Veteranarbeid gjennom 50-år - Nvio

Veteranarbeid gjennom 50-årNorges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) feirer 50 år. Deter tid for tilbakeblikk og refleksjon over forbundets utvikling og hva vi haroppnådd gjennom vårt arbeid i disse årene.Den 16. november 1960 ble Norske militære FN-observatørers landsforening stiftet på etmøte i Gardeleiren. Foreningen hadde sin første, ordinære generalforsamling 3 månedersenere, den 16. februar 1961, der lederen for interimsstyret, generalløytnant Odd Bull,ble valgt til foreningens første formann, med oberst Gudbrand Østbye som viseformann.I årene som fulgte ble medlemsgrunnlaget først utvidet til å omfatte alt norsk FN-befal i1966, og i 1988 ble foreningen åpnet for alt norsk, militært FN-personell, uansett grad.Samtidig skiftet foreningen navn fra FN-befalets landsforening til FN-VeteranenesLandsforbund (FNVLF). I 1997, etter at Norge hadde begynt å bidra til NATO-operasjonerpå Balkan, ble FNVLF åpnet for alle kategorier veteraner fra internasjonale operasjoner,men først i 2009 fikk forbundet dagens navn.Det opprinnelige medlemstallet på 27 fra stiftelsesmøtet i 1960, hadde vokst til 549 i1988, og er i skrivende stund på 6906. NVIO er i dag det største og eneste virkeliglandsomfattende forbundet for veteraner fra internasjonale operasjoner og derespårørende, med 55 større og mindre lokalforeninger fordelt på alle landets fylker ogSvalbard.Forbundets hovedhensikt er å skape møteplasser der veteraner kan komme sammen ogta vare på det helt spesielle samholdet og kameratskapet som er skapt av felleserfaringer og opplevelser i farlige omgivelser, under fremmede himmelstrøk. En viktig delav fellesskapet i felt, som blir videreført i forbundet lokalt og sentralt, er å stille opp forkamerater som sliter fysisk og psykisk.Ivaretakelse av veteranenes og medlemmenes rettigheter har alltid vært en del avforbundets formål, men det er først fra 1988 og frem til i dag at arbeidet medveteranrettigheter og støtte til veteraner som sliter med fysiske og psykiske problemeretter tjenesten, har blitt en sentral oppgave. I dag vet vi at deltagelse i internasjonalefredsoperasjoner, enten det er i tradisjonelle fredsbevarende, eller mer offensivefredsopprettende, kan medføre fare for liv og helse, og føre til psykiske senskader somfører til at veteranen blir helt eller delvis arbeidsufør.I 1988 satte FNVLF, ved Jannicke Mellin-Olsen som en av de første, FN-veteranerssituasjon på dagsorden gang. Den økende oppmerksomheten om veteranenes helse førtetil at forsvarsminister Johan Jørgen Holst iverksatte det som er blitt kjent som UNIFILundersøkelsen.Da rapporten kom i 1993 dokumenterte den at det var en overhyppighetav psykiske belastningsskader blant UNIFIL-veteraner, og at det skyldtes opplevelser itjenesten. Disse funnene var medvirkende til at Forsvaret etablerte stressmestringsteam,og det ble lagt vekt på å forberede soldatene for de påkjenningene de kunne bli utsatt forunder tjenesten. Det ble imidlertid gjort lite for å bedre situasjonen for de skadeteveteranene. Senere undersøkelser har blant annet vist at det er en klar overhyppighet avselvmord og samlivsbrudd blant veteraner fra internasjonale operasjoner.

I FNVLF vokste det fra midten av 1990-tallet frem et stadig mer organisertkameratstøttearbeid, der veteraner med problemer fikk hjelp og støtte fra andreveteraner. I dag er dette en bærebjelke i NVIOs virksomhet, og i de aller flestelokalforeningene er det et organisert kameratstøttearbeid, der alle som er med hargjennomgått kurs i forbundets regi for å forberede dem på de utfordringene de kanmøte. På frivillig basis bemanner kameratstøttegruppene Kameratstøttetelefonen, som eråpen 24 timer i døgnet hele året. I samarbeid med Mental helse/Hjelpetelefonen harNVIO utviklet nettjenesten Kameratstøtte.no, som i disse dager går over fra å være etutviklingsprosjekt til ordinær drift, med støtte fra Forsvarsdepartementet. Utviklingen avdenne tjenesten hadde ikke vært mulig uten støtte fra Stiftelsen helse og rehabiliteringog Forsvarsdepartementet. I 2001 påbegynte FNVLF sitt pårørendearbeid, og arrangertedet første pårørendeseminaret på Bæreia. Etter mange, turbulente år, er vi nå i ferd medå få dette viktige arbeidet i gang, med hovedfokus på lokalforeningene.Yrkesskadeforsikringsloven som ble innført i 1990 gjaldt den bare skader vedarbeidsulykker - senskader var fortsatt ikke dekket, og de skadete veteranene varhenvist til en tung kamp mot myndigheter og i rettssalen for å få den erstatningen defortjente. Da endringen i forsvarspersonelloven som gir Forsvaret objektivterstatningsansvar for alle skader og sykdommer som følge av deltagelse i internasjonaleoperasjoner ble innført i fjor, ble det samtidig innført en kompensasjonsordning somdekker de fleste tilfeller av arbeidsuførhet som følge av psykiske belastningsskader.Dette var et resultat av mange års hardt arbeid fra FNVLF, og senere også andreveteran- og tjenestemannsorganisasjoner, men det er ikke slutten på arbeidet. Fortsatter det noen som faller utenfor, og vi verken kan eller vil gi oss før alle som har ofret livog helse i tjeneste for Norge i utlandet er sikret forsvarlig helsemessig, sosial ogøkonomisk oppfølging for seg selv og sine nærmeste.På grunn av sitt veteranarbeid, særlig kameratstøttearbeidet, fikk FNVLF fra 1997 fastetilskudd over forsvarsbudsjettet. I flere år ble det arbeidet med konkrete planer om atFNVLF skulle overta Krigsinvalidehjemmet Bæreia, som skulle bli et rekreasjons- ogrehabiliteringssenter for veteraner fra internasjonale operasjoner, etter hvert somkrigsveteranene falt fra. Da Forsvarsdepartementet trakk tilbake støtten i 2005, falt disseplanene bort. Saken fikk imidlertid en lykkelig slutt da Forsvaret i 2008 besluttet å kjøpeBæreia og etablere Forsvarets veteransenter som et rekreasjonssenter for alle veteraner,enten de er veteraner fra andre verdenskrig eller fra internasjonale fredsoperasjonergjennom de siste 64 år. Denne løsningen ble først beskrevet av et utvalg ledet avdaværende generalsekretær i FNVLF, Jon Aabakken, med medlemmer fra Forsvaretsveteranadministrasjon, Krigsinvalideforbundet og Landsforeningen for hjerte- oglungesyke, i en rapport som ble lagt frem høsten 2006.Når NVIO nå markerer sitt 50-års jubileum den 18. februar 2011, kan vi se tilbake på 50år med målrettet arbeid for bedring av veteranenes kår.Mye er oppnådd, spesielt i de senere årene, men fremdeles gjenstår mye, slik NVIOslangsiktige mål vedtatt på siste landsmøte i 2010 viser. I skrivende stund står vi midtoppe i arbeidet med Regjeringens handlingsplan for oppfølging av veteraner, som skallegges frem den 8. mai, og som blir et viktig diskusjonstema på ledersamlingen den 19.og 20. februar.

NVIO skal fortsette sitt målrettede arbeid for å skape møteplasser for alle veteraner, og åsikre de som har behov for det gode økonomiske, sosiale og helsemessige rettigheter, ogden anerkjennelse de fortjener, under vårt motto:Samhold – Erfaring - Styrke