Populær blogging Røde låver forvinner Da The Duke var i ... - Byline

haldenmagasinet • januar 2010 3Prøvesyngingfor «Carmen»Innsatte trenger samtalepartnerRøde Kors er på jakt etter «visitors» til det nye Halden Fengsel.Rundt 200 innsatte skal flytte inn i landets nest største fengsel, nye HaldenFengsel, når dette åpner til våren. Nå jakter Røde Kors på samtalepartnere til deinnsatte, eller såkalte visitors. Samtalepartnerens viktigste oppgave er å treffeden innsatte og lytte til denne. Røde Kors er den eneste organisasjonen som fårlov til å besøke fanger som har brev- og besøksforbud.I februar blir det et informasjonsmøte om ordningen, med påfølgende kurs fordem som har lyst og er egnet til å bli samtalepartner for innsatte.En scene fra «Trubaduren» på Fredriksten festning i 2007. Foto: opera Østfold.Opera Østfold setter i juni 2011 opp «Carmen»av Bizet i spektakulære omgivelser utendørspå Fredriksten festning. I den forbindelse lyserarrangøren nå ut prøvesynging til rollene somCarmen, Don José, Escamillo og Micaëla.Carmen har premiere 9. juni 2011og spilles også 10. og 11. juni. Publikumskapasitetener 3000 perforestilling.Opera Østfold inviterer til prøvesyngingtirsdag 23. februar. Dennefinner sted i Den Norske Opera &Balletts (DNO&B) lokaler i Oslo.Store deler av det kunstnerisketeamet for produksjonen er påplass. Terje Boye Hansen blir dirigent,mens regissør er Ronald Rørvik.Begge to har solid erfaring frablant annet DNO&B og som frilans dirigent/regissør. Begge har jobbetmed Opera Østfold på flere avutendørsoppsetningene, sist med«Turandot» i 2009.Resten av det kunstnerisketeamet ser slik ut: Toni Herlofson(regiass./koreograf), Mona IrenGrimstad (kostyme), Hans-Åke Sjöquist(lysdesign), Dag Stephan Solberg(lyddesign) og Vigdis Djupang(kormester).BlåseensembletOrkesteret til «Carmen» er et samarbeidmellom Blåseensemblet iHalden og Värmlandsoperaens orkester.Koret består av 70 sangerefra Østfold, Oslo og Bohuslän. I tilleggvil det være med 100 statisterog et barnekor på 40.Prøvene til Carmen starter 2.mai 2011. Kandidater som ønsker åprøvesynge må forberede følgenderepertoar: arie fra «Carmen» og etselvvalgt stykke.Produsent Christer A. Elnes iOpera Østfold kan gi ytterligereinformasjon om både prøvesang ogoppsetningen generelt.SØKNADER OM GAVE – HUSK FRISTENEtter Sparebankloven og Marker Sparebanks vedtekter kan en delav bankens overskudd brukes til allmennyttige formål i bankensdistrikt. Dette innbefatter bl.a. gaver til lag og foreninger,og søknad om dette kan sendes på mail via vår hjemmesidewww.marker-sparebank.no ved elektronisk utfylling eller påfastsatt skjema som fås ved henvendelse til et av bankens kontorer.Haldenser i direktørstolenPer Odd Bakke fra Halden er en avfem nyansatte avdelingsdirektørerved Nasjonalmuseet.Bakke, opprinnelig fra Berg,har i en årrekke vært en anerkjentbilledkunstner. Mange husker hamkanskje også fra tiden som frilansjournalisti Halden Arbeiderblad.Gjennom årene har Bakke hattSPISESTEDET I SENTRUMFirmalunsj og restaurantEget lokale med utstyr til møter og samværen rekke utstillinger. Blant annet påFredriksten festning, i Fredrikstad, iGalleri F-15 i Moss og ikke minst påHøstutstillingen i Oslo.Men nå skal altså den utflyttedehaldenser overta ansvaret for detsom heter Najonalmuseets landsdekkendeprogram.GOD OG VARIERT MENY for middagsgjesterlei brenneriet til din FØDSELSDAG eller andre markeringer.ELLER: Hva med en paiaften?Velkommen til en god og annerledes opplevelse!Søknadsfrist mandag 25. januar 2010 (merk dato!)Søknader som kommer for sent, kan dessverre ikkekomme i betraktning.Årlig gavetildeling fra Marker Sparebank skal i hovedsak gjeldelag og foreninger i bankens kontor-kommuner. Ved siden avkrav om kundeforhold til banken, vil det ved tildelingen bli lagtvekt på kriterier som medlemstall og aktivitet. Ungdomsarbeidsøkes prioritert, men alle foreninger kan i utgangspunktetsøke. Aktivitet tilknyttet politiske partier, eller virksomhet somhar politisk karakter, tilgodesees ikke.AREMARKMARKER – RAKKESTADRØMSKOG – MOSSRESTAURANT: MANDAG–LØRDAG 11–23, SØNDAG 13–20KAFFEBRENNERI: MANDAG–LØRDAG 10–17STORGATA 22 B, HALDEN • TELEFON 69 18 82 90bakgarden@halden.net • bakgarden-halden.no

4tekst og Foto: siri m. dalnokiHvordan blogge om interiør?• For å se på andres interiørblogger, start på norske interiørbloggere(NIB) eller svenske interiørbloggere (SIB):www.norskeinteriorblogger.blogspot.comhttp://svenskainredningsbloggar.blogspot.com• Du trenger en pc, kamera og kamerastativ (for å kunneta gode bilder om kvelden). Og stor interesse for hus oghjem.• Lag en egen profil, for eksempel på blogger.com. Det ergratis.• Du velger selv om du vil være anonym.• Blogg om noe andre kan ha nytte av.• Bruk folkeskikk når du skriver.Tallerkener er byttet ut med kokebøker.Camilla tipser gjerne om hvordan man kangjemme ledninger i taket, slik hun har gjorther på kjøkkenet.Smålys og detaljer er en viktig ingrediens iCamillas hjem.Camilla Gribsrød er ingeniør hos Elektrikertjenesten i Halden og småbarnsmor.Interiøret i hennes herskapelige hjem i Dyrendalsveien vitner om at hun er litt overgjennomsnittet interessert i hus og hjem. I årevis har hun hentet inspirasjon fradiverse interiørmagasiner. Så oppdaget hun «blogglandia», som hun kaller det, oglagde en blogg om emnet. I denne artikkelen forteller hun engasjert om blant annethvordan interiørblogging fungerer og hva som er hensikten med det.Blogger om hJeg begynte med interiørbloggingi sommer, så jeg erganske fersk ennå. Begyntefordi jeg ble tipset gjennominteriørbladene jeg leser. Disse refererer gjernetil forskjellige blogger. En blogg er egentligsom en helt vanlig nettside, men bloggen bliroppdatert mye oftere. Som en «live» dagbokegentlig. Interiørblogging er mye større ennblader. Alle kan blogge, om alle temaer i heleverden. Man må ikke ha et flott hus for å drivemed interiørblogging.Det er et stort aldersspenn på dem som blogger.Jeg synes bloggene til 40-, 50-, og 60-åringerer best. De har masse erfaring og gode tips.Da jeg nettopp hadde begynt med blogging,var det veldig spennende å følge med påhvem som var inne og la igjen kommentarertil innleggene mine. En dag fikk jeg en hilsenfra «Bestemor Drillo», som viste seg å være fraBjørkebekk i Aremark. Det morsomme varat jeg har bodd i Bjørkebekk med mann ogbarn i 10 år før vi besluttet å flytte til Haldeni fjor. Gjennom bloggingen ble jeg altså kjentmed «Bestemor Drillo», som viste seg å havært naboen min i 10 år uten at vi har kjent tilhverandre. Hun er over 70 år og en kløpper påblogging. Hun blogger mye om håndarbeid ognatur.Ekstremt populærtÅ lage en blogg er veldig enkelt. Det er mangefirmaer som tilbyr gratis bloggområde. Selvbruker jeg www.blogger.com. Der får en tilbudom å lage egen profil, og du velger selv om duvil være anonym eller ikke. Felles for interiørbloggereer at alle har en genuin interesse forhus og hjem. Hvis du har lyst til å blogge, og duvil at noen skal ha lyst til å lese bloggen din, børdu tenke på at du må kunne tilføre andre noede kan ha nytte av eller bli inspirert av. Sidenjeg er elektroingeniør og jobber med varmeog lys, skriver jeg mye om belysning og oppussing.Før var jeg mest opptatt av hvordan tingså ut. Det er fortsatt viktig, men det skal ogsåfungere.Mange av interiørbloggerne er medlem avNIB – norske interiørbloggere. Det er gratis åbli medlem, men de stiller noen krav. For detførste skal en ha laget minst ti innlegg på bloggensin før en kan søke medlemskap. Minimum80 prosent av innleggene må handle ominteriør. NIB er et fint sted å begynne. Det blirnesten som en portal inn til de beste bloggene.

6 Eksempler på bloggeri Halden og Aremark:http://bestemordrillo.blogspot.comwww.anetteshus.comhttp://maritspustibakken.blogspot.comhttp://alletidersbutikk.blogspot.comhttp://lavilledemille.blogspot.comCamillas blogg:www.brabo.no– Jeg har kanskje verdens minste toalett, sier Camilla.Malingsrester og sparkelInteriørinteresserte har en tendens til åville fornye ting hele tida. Det kan bli dyrt. Derforer det fint med masse tips om restaurering.Det har gått sport i å få til tingDe siste fire–fem månedenehar jeghatt 22.000treff på bloggen,som joogså er littskremmende.med minst mulig penger.Huset vi bor i nå, kjøpte vifor ni år siden. Da vokste dettrær inn i huset på tre steder.Etter omfattende restaureringflyttet vi inn for ett år siden. Deter nesten ikke en ting i husethvor jeg ikke har hentet tips oginspirasjon fra andre blogger.Kunsten på veggene har jeglagd selv. Av gamle malingsresterog sparkel. Har en TV-hyllesom jeg skrudde bena av oghengte på veggen, slik at jeg fårmoppen under. Kjempesmart.En kan bruke en tallerkenhylletil kokebøker. Mange av tipsene handler om ålage egne ting. Det koster ingenting. Jeg harnesten ingen nye møbler i huset, bare brukte.Baderomsinnredning pleier å være veldigdyrt. Etter et tips på en blogg fikk jeg tak i engammel, fin serie fra Ikea.Blogg i hodetDet jeg tipser mye om er belysning. Folk glemmerbelysning. Uten riktig lys får du ikke stemningi interiøret. Skriver også en del om detjeg jobber med: elektriske anlegg,Smart løsning til barnerommet. Korktavle medtapet, som blir en fin ramme til familiebildene.Tips fra Camilla: Ramme inn noe av kunsten sombarna har med seg hjem.lysstyring og varmepumper. Blantannet om hvordan en kan gjørevarmepumper mer diskrete, slik atde glir inn i interiøret.Når man har drevet med bloggingen stund, blir en helt blogg i hodet.Jeg passer hele tiden på å ta bilderfør og etter at jeg gjør noe med interiøret.Kameraet er med hele tiden –også på hytta. Tror jeg selv at jeg harjeg en lur løsning, blogger jeg omdet. Bruker i hvert fall en time omdagen på å blogge. Det blir i gjennomsnittmellom tre og fem innleggi uka. De siste fire-fem månedenehar jeg hatt 22.000 treff på bloggen,som jo også er litt skremmende.Lesere får forventninger, og det gir bloggereet ansvar. En må finne balansen og alltid kunnestå for det en skriver. Det er en hobby, men detskal ikke bli stress. Den største forskjellen mellomblogger og interiørmagasiner er at magasinenebare viser glansbilder. I en blogg er dethelt vanlige hjem.Interiørbloggere som har mange lesere,får ofte tilbud om penger fra annonsører. Dethar ikke falt i god jordi interiørbloggverden.Jeg ville aldri tatt imotpenger for å blogge omnoe. Bloggen skal væreuavhengig.

Haldenmagasinet • Januar 2010 7NORGES SPREKESTE 80-RINGJubileumspriserp Peugeot!207 Active80 EditionKun kr 189.900,-Klimaanlegg • Radio/CD • Tkelys foran • ESP • 6 kollisjonsputer• Fjernbetjent sentralls El.vinduer foran • 1.4 liter HDi motor med 68 hk.308 SW Premium80 EditionKun kr 279.900,- Kun kr 239.900,-Alu.felger • 2-sone klima • ESP • 6 kollisjonsputerBluetooth og USB • Ekstra fargede sidebakruter • Ryggesensor1.6 liter HDi DPF motor med 109 hk.308 Premium80 EditionAlu.felger • 2-sone klima • ESP • 6 kollisjonsputerBluetooth og USB • Ryggesensor1.6 liter HDi DPF motor med 90 hk.Veil. priser pr. 01.01.2010 levert Halden, inkl. leveringsomkostn. og frakt. 3 rs/100.000 km garanti (etter forbrukerkjøpsloven er det en lengstefrist for reklamasjon p 5 r). Forbehold om trykkfeil. Bildene er illustrasjonsfoto og utstyrkan avvike. Forbruk blandet kjøring: 0,44-0,49 l/mil. CO2 utslipp: 117-130 g/km. Importør: Bertel O. Steen AS.N FEIRER PEUGEOT 80 R I NORGE.Det synes vi fortjener en feiring! Derfor gir vi deg n helt spesielle tilbud p utvalgte modeller, med myeverdifullt ekstrautstyr inkludert i prisen. Sjekk tilbudene, ta en prøvetur – og oppdag selv hvorfor s mangenordmenn har ”forelsket” seg i Peugeot opp igjennom rene. Bde kjøreegenskaper, setekomfort, sikkerhet,teknologiske løsninger og ikke minst miljøegenskaper gjør Peugeot til et av Norges absolutt beste bilkjøp.Velkommen til se nærmere p vre jubileumstilbud p peugeotkampanje.no/80editionSørlifeltet, 1789 BergTlf.: 69 17 29 70 • www.haldenauto.no

8 Han er ganske beskjeden og vil selvfølgelig ikke si detselv. Men når historien skal skrives en gang i fremtiden, vilJon Tore Grimsrud og arkitektkompanjong Per Stensethbli nevnt i rosende ordelag. Hvem vet, kanskje i sammeåndedrag som de legendariske arkitektene Suhrke, Groschog Garben. For SG Arkitekter har satt sitt preg på Halden ilangt større grad enn de fleste aner.Jon Tore Grimsrud må innrømme at han er litt stolt av at han og hans firma i mange år har fått være med på å utvikle bybildet i Halden. Det meste av det han ser fravinduet i kontoret i Nordre Sjøbod er hans og kollegenes verk.Arkitekt og odelsTekst: Øyvind Ottersen. Foto: Siri M. DalnokiDet er gjerne slik at man må være både dødog begravet før legendestatusen inntreffer. Vi skalikke her og nå forsøke å endre på det. Jon ToreGrimsrud føler seg langt fra som noen legende.Til det har han et alt for jordnært og profesjoneltsyn på det han driver med. Men i Halden erdet lange tradisjoner for å dyrke lokalhistorien.Vi snakker om empirebyen Halden. Vi er stolteav Immanuel kirke, Søylegården, teateret, festningenog mange andre staselige byggverk. Og viminnes dem som i sin tid tegnet flotte hus og gårder.Det er med både respekt og beundring haldensernejevnlig trekker frem navn som Garben,Grosch og Suhrke. De tre, og noen få til, haddeneppe legendestatus i sin samtid, men de fikk detetter hvert. Det er ingen grunn til å tro at fremtidigehaldensere vil være mindre stolte av sin historie.Og det som skjer i dag og det som skjeddei går, det er fremtidens lokalhistorie. Og den harJon Tore Grimsrud vært med på å skrive.SydsidenVi skal ikke ramse opp alt Grimsrud & Co harhatt en finger – eller en arkitektblyant – borti.Men vi kan ikke unngå å nevne hele den nyebydelen på Sydsiden. Langbrygga med det nyeThon-hotellet. Eller Banken-området, som fornoen tiår siden var en stor samling rønner, mensom i dag er en vakker bydel. Sørhalden ville hellerikke vært den perlen den er i dag uten påvirkningfra SG Arkitekter. Bare for å nevne noe.– Jo da, jeg kan godt innrømme at jeg er littstolt av det vi har fått til, sier Grimsrud. Han kikkerut av vinduet i de flotte, spesielle og historiskelokalene hans arkitektfirma har i NordreSjøbod. Derfra har han orkesterplass til sitt egetverk. Han ser rett over et islagt indre havnebasseng.Ser på Thon Hotell og den etter hvertsvært så tallrike bebyggelsen på Langbrygga.Der moderne boligkompleks troner i vannkanten,bygget i en stil som slett ikke gjør skam påhistorien. På området som i tidligere tider husetkaiplass for stolte seilskuter og var preget av sjøboderog skur i alle varianter. Der Syversen holdttil med sin virksomhet, og som alle gårsdagensrånere hadde et forhold til. For det var der utepå Langbrygga unge haldensere hadde sitt uoffisielletoalett. Det har vært ulik virksomhet påLangbrygga i hundrevis av år. Nå er det et attraktivtboligområde. Et område som bidrar tilet levende sentrum.Flere har ærenGrimsrud ser også området der bussholdeplassenla beslag på store arealer så lenge nålevende

Haldenmagasinet • Januar 2010 9«Vi misforstår litt her i landet.Vi tror at likhet og rettferdighet er tosider av samme sak. Det er det ikke.»gutthaldensere kan huske. Og der den gamle hovedbygningentil Rutebilsentralen lå i sin fordumsfunkisprakt. En falleferdig og fæl bygning somselveste Riksantikvaren mente var verneverdig,komplett uforståelig for nittinikommani prosentav haldenserne. Men for en gangs skyld måtteRiksantikvaren vike, og Jon Tore Grimsrud, OlavThon, Per Puck jr. og andre nøkkelpersoner fikkanledning til å bygge det som i dag fremstår somHaldens moderne og pulserende sentrum påSydsiden.– I manges øyne er Halden er særdeles vakkerby. Hvem har æren?– Mange har æren for det. Jeg pleier å si at deter fire; Vidar Parmer, Per Stenseth, Gro HarlemBrundtland og en vedvarende dårlig kommuneøkonomi,sier Grimsrud.– Parmer reddet Fredrikshads Teater og gjordemye annet bra. Min kollega Stenseth fikk opp haldensernesøyne slik at gamle, flotte hus ble reddet.Gro reddet sjøbodene og fikk bevissthet inni haldenserne, hun også. Og den dårlige økonomiensørget for at Halden ikke hadde råd til å riveBanken, Damhaugen, Sørhalden, teateret, Konservativenog alt det andre vi i dag er så stolte av.Odelsgutt fra vestkantenJon Tore Grimsrud fyller seksti år i år. Gråsprengtskjegg og selvironi over sin «høye alder» er deteneste som minner om at gutten fra Oslos bestevestkant er voksen og vel så det. I sinn er hanfortsatt en guttunge. Han sier det ikke selv, mengode venner beskriver ham som både leken ogkreativ. Han har flysertifikat og er ofte å se påNäsinge. Han er bilentusiast og har et ukjentantall gamle sportsbiler. Han er rett og slett etmenneske som liker å bruke både evner og fritidpå litt kontrollert galskap.– Det var mange venner og bekjente som hevetøyenbrynene og lurte på om kona mi og jegvar gale som flyttet til et så provinsielt og avsidesliggendested som Halden, sier Grimsrud med etdårlig skjult smil.Jon Tore og Ragnhild kom begge fra Bekkestuai Bærum, var ungdomskjærester og bestemtei felleskap at de ville bygge seg en fremtid i Halden.Det var i 1982.– Nå skal det sies at jeg slett ikke var fremmedi Halden. Bærengen gård, ikke så langt fraOdde bru, har vært i familiens eie i 110 år. Minfarfar vokste opp der, og jeg tilbrakte ferienepå Bærengen fra jeg var liten. Derfor kjente jegHalden godt og visste hva vi kom til. Som ungtenåring var jeg bevisst på at jeg var odelsgutt ogla planer deretter, sier han.Bonde og arkitektEgentlig drømte jeg om å bli jageflyger, men etterførstegangstjenesten hadde jeg fått nok avmilitæret. Jeg valgte i stedet agronomutdannelse.Gikk Vinterlandbruksskolen i Oslo, en skolemed et helt spesielt miljø. Her var godt voksnemennesker, mange av dem NRK-kjendiser, somhadde en drøm om å komme tilbake til naturen.Dette var i 1970, og 68’erne var i full blomst.Støyen etter Woodstock hadde ikke lagt seg. Detvar et flott år på skolen, og jeg ville ikke vært detforuten, sier Grimsud og blir aldri så lite drømmendei blikket.– Egentlig skulle jeg ikke vært i Norge i dethele tatt, sier han plutselig.– Det er nok Bærengen som fikk med vekk fraet liv i utlendighet. Jeg hadde bak meg et fantastiskår som utvekslingsstudent i Fresno, California.Da fikk jeg smaken på utlandet. At det gåran å gjøre ting annerledes. I Norge skal alle væreså forferdelig like. Vi misforstår litt her i landet.Vi tror at likhet og rettferdighet er to sider avsamme sak. Det er det ikke.Jon Tore Grimsrud var skoleflink. Skryter ikkeav det, men innrømmer at det alltid der bak i hodetlå planer om å studere. Han kunne gått inni farens firma, men valgte arkitektur. Fordi hanalltid har vært av det kreative slaget.– Studerte i fem år ved Birmingham Schoolof Architecture. Senere jobbet jeg også en korttid i England.Tilbake i Norge bosatte vi oss i Røyken, menda vi valgte å adoptere to barn fra Colombia,måtte vi finne et permanent sted å bo. Et stedsom passet vår nye tilværelse. Det var da, i 1982,vi bestemte oss for å ta over Bærengen.Trives som bondeJon Tore Grimsrud trives på traktoren. De førsteårene drev han regulær gårdsdrift, men det vartebare få år før økonomien i landbruket endretkarakter, og det ble alt for mange timer og altfor lite inntekt fra gården. Det kostet mer enndet smakte.– Jobbet på kontoret til klokka 21. Så var detjobb på gården til over midnatt. Og opp igjenklokka 06. Slikt går når man er ung, men detgår ikke lenge. Nå har jeg leid bort jorda til PerØivind Mo, men jeg må innrømme at jeg ikkehar det godt når han kjører traktor forbi vinduetmitt. Da snur jeg meg bort og blir både nostalgiskog litt trist. Jeg stortrives på traktoren. Skullegjerne sittet der selv.Personlig tragedieFor fem år siden døde kona Ragnhild etter å haslitt med kreftsykdommen i flere år– Det var som om veggen falt ut av huset, sierJon Tore Grimsrud. Han blir trist i blikket. Tenkerpå barna som mistet sin mor, holdepunkteti tilværelsen.De to er voksne nå, men de tok det hardt.Forståelig nok. Det var Ragnhild som var limet ifamilien. Jeg jobbet mye, og hun holdt i trådene.Selvfølgelig var dette et forferdelig slag og frykteligtrist. Det bidro også til at jeg trappet nedsom bonde. Det gikk liksom ikke å jobbe til senekvelden for deretter å komme inn til tomt hus.– Jeg er blitt en voksen mann og vet at livet mågå videre. Heldigvis har jeg fortsatt mye ugjortsom arkitekt, og det har vært viktig i den vanskeligetiden. Jeg har vært heldig som har fått ta deli så mye spennende i Halden. Og mer blir detforhåpentligvis. Vi står foran store utfordringerpå Mølen, Tyska og Hollenderen. Jeg har stor tropå en flott utbygging der. Jeg tror at fremtidensbyutvikling blir bygninger hvor både bolig og arbeidsplasskan kombineres. Jeg ser det som viktigat vi utvikler Halden sentrum. Det var en lykkefor byen at vi fikk de to kjøpesentrene plassertsentralt og ikke langt på utsiden. Det har styrketsentrum. Mange byer og tettsteder begår den feilenat de bygger ut kun langs en stor ferdselsåre.I Halden har vi muligheter til å gjøre noe annet,og det er også hva vi gjør. Det vil Halden kommestyrket ut av, sier Grimsrud.Tøffe tiderSG Ariktekter ble etablert tilbake i 1984. Stensethog Grimsrud fant hverandre og dannetsitt eget firma. Veksten har vært formidabel, ogkontorene i Halden og Fredrikstad hadde så sentsom i fjor 19 ansatte.– Men finanskrisen slo hardt. I dag er vi tolv.Det var ikke morsomt å være daglig leder i fjor.Jeg måtte si opp gode venner og flinke kolleger.Hadde ikke noe valg. Det er fortsatt tøffe tider,men jeg ser mange lyspunkter, og vi jobber ufortrødentvidere. Spennende utfordringer liggerder og venter på oss. Forhåpentligvis vil vi få lovtil å være med videre på utviklingen av Halden.Det ser jeg frem til. Kreative utfordringer er formeg en viktig drivkraft.

10 Tekst: Jens Bakke. Foto: Siri M. DalnokiStore, røde låver har satt preg pålandsbygda i hundre år. Nå er de i ferdmed å forsvinne.De rødelåveneFremdeles står det mange låver pågårdene. Men de står på nåde,for de fleste er gått ut av bruk.Hesten ble byttet ut med traktorfor flere generasjoner siden, ogkuene ble borte på 1970-tallet.Noen få bønder produserer fortsattmelk, men de kjører ikke lenger høy inn pålåven. Nå pakkes gresset i rundballer som liggersom hvite «traktoregg» langs jordene.Tilbake står låvene som monumenter over ensvunnen tid. Hus som ikke brukes, vil før ellersiden bli revet. Utfordringen er derfor å finnenye bruksområder for de veldige bygningene.Landbrukets katedralerDe gamle låvene er monumentale byggverk.Byggingen av dem var kraftanstrengelser bådei arbeid og penger. Låven kostet ofte mer ennhovedbygningen på gården, og man la ned tidog omtanke for at den skulle ta seg godt ut.Byggeskikken har endret seg mye sidenlåvenes storhetstid. Den gang brukte man heltandre dimensjoner på reisverket, og forbausendelite spiker ble brukt for å holde sammen destore konstruksjonene. Langsgående dragereble skjøtet med «franske låser», og bjelkerog stolper ble felt i hverandre med tapper ogtreplugger.Går man opp låvebrua, lukker opp døratil kjørebanen og ser inn, kan man få assosiasjonertil middelalderens katedraler. Her stårstolpene som søylerekker og løfter opp denluftige takkonstruksjonen. Alt man ser er gjortav tre – både gulv og bjelker, ja, selv undertaketer gjort av trespon.Fra rekkehus til høyhusPå 1800-tallet var låvene bygd av laftet tømmer.Midt på langveggen gikk det opp ei lav låvebru.Gjennom en buet åpning førte denne inn tiltreskelåven, som lå en meter eller to over bakkenivå.På begge sider av treskelåven var detlaer, store rom for lagring av høy.Som tilbygg til låven lå på den ene sidenfjøset, som regel bygd med et lavere tak, ogpå den andre siden lå stallen. Tømmerfjøsethadde problemer med at det lett råtnet. Kueneskapte mye fukt og kondens, og siden det ikkevar møkkakjeller under, ble gjødsla skuffet utgjennom ei luke i veggen. Møkkadyngene bleliggende i hauger rett utenfor fjøsveggen.På slutten av 1800-tallet kom en ny låve somvar med på å revolusjonere landbruket. I tilleggtil å bygge i lengden, bygde man nå i høyden,og alt ble reist under ett tak. Nederst murteman en solid gjødselkjeller – her skulle ikkevannet fra takdryppet vaske ut den verdifullehusdyrgjødsla. Over kjelleren bygde man fjøset,helst i mursten om bonden hadde råd. Fjøsetble gjerne lagt mot sør, så sola kunne gi lys ogvarme. Stall til hestene ble bygd i andre endenav låven, og mellom fjøs og stall var det vognskjulog melkerom.Over dette fant man laet – høylageret – derhøyet skulle ligge luftig så det ikke ble ødelagt

Haldenmagasinet • Januar 2010 11Det brenner et blått lys for den tradisjonsrike røde låven. Denne flotte låven befinner seg i Klepperkroken på Idd.av fukt og mugg. I veggene satte man inn de karakteristiskeluftegluggene, ofte med hvitmaltespalteåpninger. Aller øverst, under taksperrene,la man kjørebanen, og dit kom man vedå kjøre opp låvebrua. Her ble høyetkjørt inn med hest og vogn for å blitippet ned i laet under.For sin tid var den store låven endrøm av funksjonalitet. Mens gårdstunettidligere hadde hatt mangesmå hus, fikk det meste nå plass iden nye enhetslåven. Unntaket var grisene oghønene, som ikke skulle ha høy, og derfor fikkholde seg utenfor i egne hus.Hvorfor låvene er rødeByggeskikk og fargevalg bestemmes ofte av tradisjonerog av moter. Rødfargen på de norskelåvene kan føres tilbake til danske og hollandskebyhus på 1600-tallet. Der bygde man hus avmursten, med hjørner og døromramminger avNorske gårdervar grå på1800-tallet.lys sandsten. Handelsmenn og sjøfolk tok inntrykkav det de så og malte sine norske trehusrøde med hvite hjørnekasser.Etter hvert kom det nye farger. Hvite husble et tegn på status og rikdom,mens den billige rødfargen blefortrengt og havnet på uthusene.Norske gårder var grå på1800-tallet. Kanskje var hovedbygningenmalt, men uthusenesto umalte og værslitte. Denrøde låven ble derfor et symbol på velstand ogframskritt da den kom i årene omkring år 1900.Utover 1900-tallet var det noen som gjorde forsøkpå å male låvene okergule eller brune, mende fikk ikke gjennomslag. Den norske låven var– og er – rød!En framtid for låvene?Hva skal man bruke de store, tomme bygningenetil? Fylkesmannen har startet et prosjektfor å finne alternativ bruk for de gamle låvene.I Halden kan man finne gode eksempler pånye aktiviteter i gamle bygg. Låver er bygdom til festlokaler, barnehage, treningshall ogkontorer.Mange låver huser fortsatt korntørker oggårdsredskap. Man får kanskje ikke plass tilmoderne traktorer, men låven kan gi vinterlagerfor båter og campingvogner. Dessuten erhesten kommet tilbake på landsbygda, nå somfritidsdyr. Ofte har den flyttet inn i det gamlefjøset. Og hestene skal fortsatt ha høy og plasstil seletøy – og gamle sleder og stasvogner kommertil heder og verdighet igjen.Den viktigste antikvaren er imidlertid bondenselv. Det finnes neppe noen mer kulturbevisstyrkesgruppe i Norge, og mange bønderhar lagt ned store summer for å holde dengamle låven i hevd. Og holdes taket tett, er detutrolig hvor lenge en gammel låve kan stå.

ROMA OG FORU12tekst og Foto: stein andersenstår du på kapitolhøyden, og det bør du gjøre når duførst er i roma, og kaster blikket mot sørøst, ser du motForum romanum. det er målet vårt, etter at vi har blittbedre kjent med kapitol, en av romas syv høyder, ogPalatinhøyden noe lenger sørvest.Elever fra Risum på Kapitolhøyden.Triumfbuen Arco di settimo Severo.På Kapitol dominerer Monumentoa Vittorio Emanuele palasset, ellerViktor Emanuel palasset. En todont av et byggverk som tar stormasplasspå denne høyden, bygd såpasssent som i 1885-1911, som et minneom samlingen av Italia og landetsførste konge. Blant romere blirpalasset kalt for bryllupskaken pågrunn av de enorme marmortrappeneog terrassene.Der finner du også Piazza delCampidoglio, en stor åpen plasssom Michelangelo har designet,hvis man kan benytte et moderneuttrykk i denne forbindelsen. Blantandre bygg og skulpturer ruver ogsåbyens rådhus og Capitolini-museene,ett på hver side av plassen. Retterman blikket videre rundt plassen,finnes også den kjente SantaMaria in Aracoeli, kirken som bleregnet som eldgammel første gangden ble registrert i 574 e.Kr.RetterstedFør vi vandrer videre fra Kapitolhøyden,fortsatt en av de syv høyder, måjeg nevne at skrenten ned mot Forumi romertid var et rettersted. Fiender,banditter og andre med mereller mindre rent mel i posen blekastet utfor klippen. Denne høystufrivillige lufteturen kan de takkeTarpeia for, som tidligere haddeforrådt byen ved å åpne porten tilforsvarsverket på Kapitol. Derforkunne den ytre fiende, i dette tilfellesabrinerne, storme høyden ogerobre den. Selv sabrinerne syntesat dette var en ussel handling, oghun ble straffet med å bli kastet utforklippen. Derav begrepet DenTarpeiske klippe (en forræderskhandling).Palatinhøyden (Palatino), en avde andre høyder, ligger noe lengersør for Kapitol. Her ligger ruineretter store palasser som de rike ogmektige i byen fikk oppført. Ordetpalass stammer fra Palatino, forresten.Keisere, senatsmenn og andremed betydning, regjerte dette stedeti flere generasjoner.Romulus og RemusLegenden om Romulus og Remusskal være kjent for de fleste. Tvillingenesom ble oppfostret hos enulvinne. Det ble, etter en del år ogmasse begivenheter, hvori Romulusskal ha drept sin bror på grunn aven smule uenighet om hvor byenskulle ligge. Romulus mente at denskulle bygges på Palatinhøyden, ogslik ble det. Dette ble den spedestarten på storbyen, og i året 748f.Kr. ble byen kalt Rom etter grunnleggeren.Forum Romanum, hjerte oghjerne i romerriket og byens viktigstesenter i forhold til handelog vandel. Der fantes også romer-

haldenmagasinet • januar 2010 13Forum Romanum med Saturn-tempelets søyler i forgrunnen. Bak søylene kan man skimte Curia, eller senatet.M ROMANUMnes senat, templer og Rostra, enplattform hvor keisere, senatorerog militære kunne holde tale til byensinnbyggere. Det var også derpå denne plattformen som MarcusAntonius holdt den berømte talen;«venner, romere, landsmenn»…,etter at Julius Caesar hadde blittmyrdet.Langt tilbake i tid var dette områdeten sumpaktig vik i elven Tiber,og det var også her myten om Romulusog Remus oppsto.SenatetVi entret Forum etter en langvarigog varm tålmodighetsprøve i køeninn til ruinbyen. Mer eller mindreordnet kaos av steinblokker og søylermøtte oss. Noen bygninger var tildels hele, også fordi de hadde blittrestaurert i senere tid. Curia, ellersenatet, er et av disse. I dette husetvar Romas 300 senatorer samlet forå styre og bestemme lover som skullegjelde i republikken. Den liggertett opp mot den store triumfbuenArco di settimo Severo, oppført i203 e.Kr. Denne var en hyllest til tiårs styre under keiser Septimus Severus.Samtidig en hyllest til hans tosønner, Geta og Caracalla, for sineseire på slagmarken.Vi spaserte videre bortover hovedgatenVia Sacra, den helligegate, og treffer på restene etter Saturn-tempeletsom skal være et avde eldste byggverk i Forum Romanum.Det skal ha blitt oppført omkring497 f.Kr. Saturn var en av romernesmest tilbedte guder. Castorog Pollux, Romas skytsguder, fikkogså sitt tempel oppført, i 495 f.Kr.I dette tempelet ble imperiets standarderfor vekt og mål oppbevart.Bygget ble derfor voktet av riddere.Det står i dag bare tre søyler tilbake,men i republikktiden var det møtestedfor senatets fremste menn. Etsted hvor de meste retoriske talereutfoldet seg.Santa Maria Antiqua er den viktigstekristne bygningen på Forum.Ombygd fra et hedensk tempel på500-tallet.TempelNår vi går bortover Via Sacra, kanen nesten tenke seg folkelivet somutfoldet seg. Det var akkurat pådenne gata at keisere og generalerparaderte med sine krigsbytter etterstore seire. Her ble de hyllet. Vestalinnenestempel ligger rett borti gataher. Vestalinnene voktet Romashellige flamme, sørget for at denikke slukket. Håndplukket av yppersteprestenfra byens rike borgerskapble vestalinnene gjenstand forstrenge leveregler. Alle skulle værejomfrulige og urørte. De måtte regnemed et opphold i tempelet i nærmere30 år før de kunne tenke på etborgerlig liv utenfor. De fleste ble likevelugifte etter tempeloppholdet.Hvis de skulle falle for fristelser, blede hardt straffet, gjerne dødsstraff.Det var kun ypperstepresten somhadde adgang til tempelet.Etter en slakk oppoverbakkenærmer vi oss Forumets andre triumfbue,Arco di Tito, byens eldstetriumfbue. Oppført 81 e.Kr. av keiserDomitian til ære for Titus, brorog tidligere keiser. Relieffene påbuen viser en rekke av keiserensseiersrike hjemkomster med krigsbytter.Fra toppen av bakken kan vi nåse rett ned på Colosseum. Det storeovale bygget du vet, hvor gladiatorkamperog annen underholdningble holdt. Dette store monumentalebygget som Vespasian påbegyntei 70 e.Kr. får bli en annen historie.

14tekst: tom skjeklesÆtherYrke:MusikerBosted:Haldenhadde halden vært en småby i midt-vesteni usa, ville det ha stått et stort skilt vedriksveien, ute på sørlifeltet, med byens navnøverst og en undertekst der det hadde stått:Befolkning 28.389.Per Borten har valgt å bosette segi musikkbyen Halden. Foto: alette schei rørvik.Om denne praksisen haddevært vanlig i Norge, haddeordføreren i disse dagerkunnet tatt seg en tur ut påSørlifeltet, med malerspann og oppgradert byensinnbyggertall. Denne artikkelen skal handleom tre personer som i løpet av 2009 har bidratttil befolkningsøkningen i Halden. Tre musikeresom av forskjellige grunner har forlatt sineadresser i Bergen og Oslo og gjort Festningsbyentil sitt nye hjem.Det dreier seg om Per Borten (32), AnetteJohansen (32) og Hamlet Pedersen (39). De tosiste er samboere og flyttet til Halden fra hovedstadeni september i fjor.– Jeg har spilt med Terje Støldahl (innflyttetbassist som blant annet spiller med Henning Kvitnes)i Fredrikstad i flere år, forteller Hamlet.– Da jeg fortalte ham at Anette og jeg var klarefor å flytte ut av Oslo, tilbød han seg å vise ossHalden. Det her skjedde i juni, og Terje tok ossmed på en guidet tur som virkelig overbevisteoss. Ikke minst ble vi slått av hvor pen byen er. Jeger opprinnelig fra Nøtterøy og Anette fra Porsgrunn.Jeg har bodd i Oslo i 21 år, og det er joikke akkurat Skandinavias peneste by.Skuespiller– Deretter bestemte vi oss ganske raskt og varpå plass i fin leilighet i sentrum to-tre månedersenere. Vi liker oss allerede veldig godt, fortsetterAnette, som likevel reiser til Oslo for å jobbe,både som musiker og skuespiller.– Jeg er utdannet som skuespiller og har tre årbak meg på skuespillerlinja på Nordisk Instituttfor Scene og Studio i Oslo. De siste årene harjeg vært fast tilknyttet Oslo Barneteater, så før julvar jeg på turné med oppsetningen «Jul i Skomakergata».I tillegg synger jeg i band, hver søndagspiller jeg med bandet Frank Znort Quartet påBlå i Oslo.Frank Znort Quartet teller tolv musikere ogbetegner seg selv som verdens største kvartett(!). I Oslo er de en institusjon som har holdtukentlige konserter mer eller mindre sammenhengendei tolv år.– Jeg har «bare» vært med halvparten av dentiden, men det har blitt noen konserter. Ved sidener jeg også en del av en trio som gjør en miksav jazz og latin.– Jeg har jobbet som freelance trommeslagersiden 98. Har spilt mye med Vidar Busk, JørnHoel og Gli Scapoli, har vært en del av musikermiljøetrundt Oslo-klubber som Gamle Smuget iKirkegata og Vertshuset Josefine i Josefines gatepå Majorstua. Startet vel egentlig karrieren mini Slagens Storband, under ledelse av Lars MartinMyhre, forteller Hamlet.– Har vært med på mye forskjellig og spiltmed mange musikere jeg har lært mye av. Enperiode, da bassisten Audun Erlien og jeg spiltemed Vidar Busk, ble vi hyret av folk som et team,vi hadde et eget bass-tromme-sound.– Musikalsk er jeg kanskje mest influert av engammel mester som Jim Keltner (legendarisktrommeslager som blant annet har spilt med RyCooder, Nick Lowe og John Hiatt i bandet LittleVillage og i den mangemillionselgende gruppaTraveling Wilburys). Ellers er favorittmusikkenamerikansk r’n’b fra overgangen 60-70-tall,jazzrockgruppa Weather Report og Little Feat.Turné med Jørn HoelDet siste fikk Hamlet spesielt god nytte av da hanturnerte med Jørn Hoel, Norges mest prominenteLittle Feat-fan.– Jeg hadde en spesiell opplevelse vedrørendeLittle Feat en gang jeg satt i turnébussen medJørn.

haldenmagasinet • januar 2010 15Musikerne ogsamboerparet Anette Johansenog Hamlet Pedersen har flyttet tilHalden. De stortrives i nye omgivelser.Foto: siri m. dalnoki.Jørn er av den konservative oppfatning at LittleFeat uten sangeren/gitaristen Lowell George(som døde i 1979) bare er tull. Jeg hadde kjøpten kassett med en ny Little Feat-utgivelse og satteden på i bussen. Etter en kort stund kom Jørnfrem, trykket på eject-knappen og kastet kassettenut gjennom vinduet. Et lite hakeslepp der,kan du si …For et par uker siden var Hamlet trommeslageri bandet Graceland, sammen med Omar Østliog Arne Ertnes under 75-årsfeiringen av Elvispå Erlandsen. De hundre heldige som kom seginnenfor veggene på konditoriet i sprengkulda,fikk oppleve en trommeslager med sin høystegenartede stil og teknikk.Det hersker enighet om at Hamlets trommespiller en kjærkommen påplusning i Haldensallerede imponerende musikalske arsenal.– Jeg håper det blir mer spilling utover medfolk som Freddy Holm, Omar og selvfølgeligTerje, avslutter Hamlet, – dessuten kan jeg tenkemeg å gi trommetimer, om noen skulle være interesserti det.Per Borten heter ikke Per Borten ved en tilfeldighet.Bestefaren hans var den Per Borten.Senterpartipolitikeren som var statsminister iNorge mellom 1965 og 1971. Men Per Borten,den nålevende, er vesentlig bedre til å spille gitarenn bestefaren var til å bære (politiske) staur.Han har vokst opp på Ler, en halvtimes kjøringutenfor Trondheim, men har bodd de siste toårene i Bergen.Flyttet til Halden– Grunnen til at jeg er her, at jeg har bosatt megi Halden, er Athletic Sound og Kai Andersen. Jegskal være læregutt hos Kai, ambisjonen er å blien produsent som også behersker det tekniskeved et studio. Å produsere plater er noe av detartigste jeg vet om, og det har jeg gjort seks gangeri Athletic Sound, enten ved innspilling ellerved miksing. Kai og jeg har det også veldig artigi lag, så jeg og han har gjort en avtale om at jegskal hjelpe ham med visse oppussingsbehov, motat han innvier meg i studioets hemmeligheter.Prosjektene som Per har brukt tid på i Kais studioså langt, er først og fremst de to bandene Cadillacog Moving Oos. Sistnevnte var da også endel av 25-års-feiringen av Athletic Sound i BryggaKultursal i slutten av april i fjor. Det ni musikerstore rockbandet slo knockout på publikum, noesom kommer til å bekreftes på den kommendeDVDen fra konsert-begivenheten.– Moving Oos har vært gjennom en aldri såliten justering siden den konserten. På den sisteplata vi har laget i Athletic er den faste besetningenredusert til syv. Vi beveger oss mer og mer ien moderne progg-rockretning, ikke helt uliktsvenskebandet Dungen. På den nye plata får vifor øvrig utmerket hjelp fra musikere i Blåseensemblet.Per forteller at Moving Oos startet som etbackingband for andre sangere på klubbenBlæst i Trondheim. Konsertene ble en Trondheims-tradisjonog bandet har senere backetstørrelser som Sivert Høyem, Ane Brun, ÅgeAleksandersen og sist, i Tyskland, svenske StefanSundström. Parallelt gjør de altså egne plater ogkonserter.– Men det er ytterligere en grunn til at jeghar flyttet til Halden. Jeg regner med at det erbedre forhold her for å dyrke min andre lidenskap,motorsykler. Trondheim og Bergen harfor dårlig vær for motorsykkelkjøring. Jeg har tostykker, en Triumph Scrambler og en gammelNorton Commando.

16 Duke Ellingtons orkester• Ledet av pianisten Edward Kennedy «Duke» Ellington (1899–1974)• Etablert i Washington D.C., USA, 1917.• Fikk sitt gjennombrudd på The Cotton Club, New York city, NY, i 1927.• Orkesteret ble verdensberømt i 1930-årene og turnerte i hele verden.• Svært mange av jazzmusikkens største navn var innom orkesteret.• Duke Ellingtons orkester var i sving frem til noen år etter Ellingtons død.E18 har i uminnelige tider, på samme måtesom vassdraget, vært en viktig kommunikasjonsnervetvers gjennom Marker. Menslokalbefolkningen har hatt perspektivetMysen–Töcksfors, har ytterlighetene Osloog Stockholm vært glemt. Men mellomhovedstedene har det fartet både størreberømtheter og større kjeltringer enn noenkunne ane.Noen har stoppet opp i Grenseland.Og noen kuriøse historier har oppstått imøtet mellom lokalbefolkningen og defremmede. Her skal vi gjenfortelle en slik,som vi føler fortjener et større publikum.Verdensberømte Duke Ellingtonsorkester spilte aldri i Ørje. Mendet var ikke deres skyld at det bleslik. «The Duke» trivdes nemligder. Og konserten som aldrible noe av, skulle trolig vært ettakk for mottagelsen han fikk iSlusebyen.Da Thetekst: Tore Robert KlerudFor uinnvidde høres dette ut som feberfantasier.Men historien er sannog utspilte seg midt i Ørje sentrumfor snart 70 år siden.Duke Ellingtons orkester haddei 1939 rukket å bli verdensberømt.Avstandene i verden var adskilliglengre da enn nå, men musikernela likevel ut på flere turneer langtutenfor sine hjemtrakter på USAsøstkyst. På våren i 1939 var det Europasom sto for tur, og mye av aprilmåned ble tilbragt med et hektiskspilleprogram i Sverige.Avstikker til NorgeOrkesteret kom til Sverge fra Danmarkden 11. april og forlot Sverigemed kurs for London og New Yorkden 1. mai. Den svenske turneener godt dokumentert på diverseinternett-kilder, men «avstickarentill Norge» som nevnes der, er detvanskelig å finne informasjon om.Bortsett fra i Ørje.Den svenske turnéplanen viser etkort opphold mellom en konsert iKarlstad 18. april og neste i Örebroden 21. april. Disse datoene var tirsdagog fredag. Ergo er det rimeligå anta at den antydede konserten iOslo må ha funnet sted onsdag 19.eller torsdag 20. april 1939. Og midtpå dagen en av disse to dagene kunnedet ha blitt en liten improvisertkonsert i Ørje også.Erik Magnæs er i dag advokat iOslo. I 1939 var han ikke engangpåtenkt, men hans foreldre Margitog Arne Magnæs drev café i denvestre delen av Murgården i Ørjesentrum, der hvor inngangen til tidligereØrje Matsenter er i dag. Detvar her de plutselig troppet opp,de verdensberømte musikerne, datollklareringen var unnagjort i nabobygningenog sulten skulle stillesfør videre ferd mot Oslo.En stor opplevelse– Jeg har hørt historien gjenfortaltmange, mange ganger. Dette varnok den største begivenheten mineforeldre opplevde mens de drevdenne cafeen mellom 1933 og 1940,sier Magnæs.Hans gjenfortelling starter med atfølget på 7–8 tropper opp i cafeen.Mediene var fattige på bilder dengang, og det er lett å anta at mangen berømthet kunne passere ubemerketpå grunn av språkproblemerog manglende gjenkjennelse.Språkbarrieren var nok der i dettetilfellet også, tror Magnæs. Menlegger til at han har forstått det slikat det var med folk fra det norske ellersvenske managementet i følget,og at de med såvel brask som bramintroduserte berømthetene for enlettere sjokkert Margit Magnæs veddisken.Tok over kjøkkenetDeretter gikk det slag i slag i denlille cafeen:– Jeg fikk inntrykk av at de haddedet travelt, som om de allerede varsent ute, og at konserten i Oslo skullevære allerede samme kveld. Og atde nærmest på eget initiativ tok overhele kjøkkenet for å få maten slik deville, forteller han.De røslige amerikanerne visstehva de ville ha. Om det var mengdenmat, eller det faktum at de ønsketseg noe utenfor det den beskjednemenyen kunne friste med, vites ikke,men faktum er at noen i følget begaseg til Louis og Ragnvald Herrødsnybygde kolonial på nabotomtenog handlet kjøttvarer. Ifølge kildersom Marker Historielag referererskal det ha vært Ellington selv.– Imens var de andre travelt opptattmed å vispe egg til eggerøre. Deskal ha tømt kjøkkenet for egg, ogmin mor fortalte med særlig stor beundringom hvor energisk musikernevispet. Språkproblemene var nokbetydelige, men ikke desto mindreskal det ha vært meget munter stemningi kjøkkenet mens dette pågikk,forteller Magnæs.Det hektiske besøket kan ikkeha vart så lenge. Følget samlet seg icafeen og spiste raskt, før de takketseg ut døren og bega seg videre mothovedstaden. Men der hvor Mag-

haldenmagasinet • januar 2010 17BLOMSTERGUTT: ArneAndersen var syv årgammel i 1939, og haddeplukket blåveis tidligerepå dagen. Bukettenble trolig overrakt tilorkesteret akkurat dafortauskonserten tok til– og ble avbrutt.ELLINGTON-BORDET: Erik Magnæs ble født først seks år senere, men er oppvokstmed historien om da Ellington besøkte foreldrenes café i Ørje. Bordet som DukeEllington spiste ved er tatt vare på og befinner seg i dag i kjellerstuen i Magnæshus i Oslo. Foto: marianne magnæsBEGIVENHETENES SENTRUM: Duke Ellingtons orkester var ikke lenge i Ørje, menbesøket en aprildag i 1939 satte sentrum på hodet. Orkesteret spiste i cafeen iMurgården midt i bildet, etter å ha stemplet sine reisepapirer i tollstasjonen ihuset lengst til høyre. Og Duke Ellington selv skal ha oppsøkt Herrøds kolonial,til venstre i bildet, for å spe på med mer kjøttvarer til måltidet.Duke dukket oppnæs historie slutter, kan tidligereredaktør Arne Andersen bidra medhistorien fra et annet perspektiv:Han var ca. syv år gammel pådenne tiden og minnes at guttegjengentilbragte mye tid midt isentrum. Trafikken var liten, og nårdet av og til stanset reisende av eksotiskherkomst ved tollstasjoneni eiendommen Østgård, der hvortrafikkskolen holder til i dag, så bledet behørig registrert av den oppvoksendeslekt.– Det passer at dette var en mildog fin aprildag. Jeg hadde vært iLihammeren og plukket blåveissammen med kameraten min, LeifSøgård, og mødrene våre, DagnySøgård og Hulda Andersen. Da vikom ned i sentrum, så vi følget påvei inn i tollstasjonen, og vi fant påen eller annen måte raskt ut at detvar Duke Ellingtons orkester, som viallerede som barn visste var verdensberømte,forteller han.Instrumentene på taketAndersen mener at følget kjørte ibuss med instrumentene surret fastpå taket, og selv om hele besøketnok var over i løpet av en time ellerto rakk ryktet å spre seg. Bare det åse et slikt følge bestående av røsligemannfolk med mørk hudfarge varstort i seg selv for en syvåring i Ørjeden gang, og at det var verdensberømteartister gjorde ikke sakendårligere.– Vi må ha løpt rundt og fortaltom dette mens musikerne var innepå cafeen og spiste. For da de komut igjen og skulle reise videre, vardet temmelig mye folk som flokketseg rundt bussen i gata. Mest barn,selvsagt, men mange andre også,minnes Andersen.Til forskjell fra Magnæs fikk ikkehan inntrykk av at det hastet særligfor ensemblet å komme videre.Tvert imot lot de til å være mette ogfornøyde etter måltidet, og de villetakke for seg med å spille litt for demange fremmøtte.– Jeg minnes at en av musikerneklatret opp på panseret på bussenog tok ned en saxofon fra taket somhan så vidt begynte å spille noentoner på. Jeg hadde med bukettenmed blåveis som jeg hadde plukkettidligere på dagen, og jeg tror jegfikk overrakt den til noen i orkesteret,men det er mulig jeg aldri rakkdet, sier han.Brå sluttDet gemyttlige lille opptrinnet fikknemlig en brå avslutning, som måha fortonet seg som en noe spesiellopplevelse for de verdensvante musikerne.– Lensmann Lislegaard haddefått nyss om folkeansamlingen iStorgata og så seg nødt til å gripeinn av hensyn til den offentlige roog orden. Om han kom dit personlighusker jeg ikke, jeg tror ikke jegså ham, men i hvertfall fikk han gittstreng beskjed – muligens via tollstasjonen– om at det ikke skulle spillesmusikk på fortauet. Dermed ble deteneste vi hørte fra det berømte orkesteretde få tonene som saxofonistenblåste mens han satt på bussensframskjerm. Saxofonen ble øyeblikkeligsurret fast på buss-taket igjen,og musikerne vinket farvel mensbussen kjørte avgårde mot Oslo,forteller Andersen.Minne for livetOm Duke Ellingtons orkesters møtemed Ørje og lokalbefolkningenkan altså svært litesies med sikkerhet. Liteannet enn at de ble mette,og at de tydeligvis satte pris påvelkomsten de fikk. Noen konsertpå fortauet ble det definitivtikke, men de laget etminne for livet for mangeav de som fikk oppleveseansen.Og kanskje var opplevelsenav å bli jagetfor ikke å forstyrrero og orden i segselv så spesiell atdeverdensberømtemusikerneogså husketbesøket en tidetterpå …

18 KICKOFFMITSUBISHI 2010LANGÅPENT TORSDAG 21.1 TIL KLLangåpent Tirsdag 19.1 og torsdag 21.1. til kl. 21:00NYHET4WD DIESEL OGAUTOMATISK GIRNORGESPREMIERENYE MITSUBISHI OUTLANDER• Nytt design og oppgradert interiør• Stor familiebil med plass til “alt”• Nye motoralternativer: 2,2 l diesel med TC-SST automatisk gir, 2,4 l CVTClearTec (flexifuel) og 2,0 l bensin 2WD 5 seter bl.a. med CVT automatisk gir2WD fra kr.4WD fra kr.NYE MITSUBISHI LANCERNYE MITSUBISHI CO 2 LTTEST 2009• Stor bil til enda lavere pris!• Lavere forbruk/utslipp• Velg mellom Sportback og Sports Sedantil samme prisNå fra kun kr.141.800,-229.800,-• Laveste utslipp av alle bensinbiler i sin klasse• Lavt støynivå• Rommelig kupé ogfleksible seteløsninger Fra kr.Varebil 2WD fra kr. 241.800,-319.800,-399.800,-Jensen & Scheele Auto ASSørlifeltet, Halden. Telefon 69 19 05 20.E-post: firmapost@mih.noPris er inkl. frakt og andre lev. omk.Utstyrsdetaljer kan avvike fra standard.Forbruk Outlander: 6,7-9,3 l/100 km variert kjøring. CO2-utslipp: 177-213 g/km.Forbruk Lancer: 6,1-8,0 l/100 km variert kjøring. CO2-utslipp: 144-175 g/km.Forbruk Colt: 4,9-6,2 l/100 km variert kjøring. CO2 utslipp: 115-148g/kmSandnes - Stavanger

haldenmagasinet • januar 2010 19glAD i Å FOtOgrAFere? HaldenMagasinet ønsker å presentere spennende bilder tatt av «ambisiøse»amatørfotografer i distriktet. Interessert? Ta kontakt på følgende e-postadresse: post@byline.asGALLERIETFoto: kenneth asBjØrnsenhar stor sans for detaljerInteressen for fotografering har økt voldsomt siden digitale kameraer i alle fasonger,størrelser og farger tok over for tradisjonell film. Mens de fleste kun tar bilder til eget bruk,er det noen som dyrker lidenskapen litt mer. Kenneth Asbjørnsen fra Bjørkebekk er en avdem.Kvernmoentekst: Øyvind ottersenKenneth Asbjørnsen er til daglig telematikkansvarligi Halden Dataservice. Mye av fritidenbruker han til fotografering.– Denne interessen har jeg hatt i mange år,men det er først de to-tre siste årene at jeg virkelighar lagt meg i selen for å gjøre noe mer ut avfotograferingen, sier han.– Jeg har alltid kamera og stativ med meg. Førså jeg motiver som alle andre ser. Nå er jeg blittlangt mer bevisst på detaljer. Forsøker å finnevinkler og lysforhold som er litt spesielle, sierhan.– Favorittmotiver?– Jeg har egentlig ingen favorittmotiver. Menjeg er interessert i bil, og for meg kan det værevel så interessant å fotografere detaljer på engammel bilskrot som å finne de nye, flotte ogglinsende modellene. Jeg er også interessert inatur. Der finnes mange flotte motiver i naturen.Og gamle hus og skur kan by på mye interessantfor en fotograf.– Bruker du mye tid med bildene på datamaskinen?– Både ja og nei. Vinterbilder gjør jeg lite med.De er gjerne ganske gode i utgangspunktet. Noenbilder gjør jeg noen justeringer på, mens andrekan jeg bruke masse tid på. Det er morsomtå eksperimentere.– Det finnes mange gode kameraer på markedet.Selv benytter jeg et Canon EOS 350 D. Deter jeg godt fornøyd med.– Fremtidsplaner for fotograferingen?– Det er en hobby, men du skal ikke se borti fra at jeg kan ta noen fotokurs etter hvert. Jeghar absolutt ambisjoner om å bli en bedre fotograf.Det er veldig morsomt å ta bilder. Og det erså uendelig mange flotte motiver der ute.Her er et utvalg bilder fra KennethAsbjørnsens rikholdige samling.

20 VaterlandBondebakkenFågelvik

Haldenmagasinet • Januar 2010 21FågelvikFjell bru

22Tenkt på det lenge?Bli fosterforeldre!Lang historieEbenezers historie går helt tilbake til 1600-tallet,kanskje enda lengre. Erling Børke tar i sinbok «Historiske hus i Halden» for seg histotekst:Øyvind ottersenInviterer til informasjonsmøteInviterertirsdag 2.tildesemberinformasjonsmøtekl 18-21tirsdag 4. 2. november februar kl. 18 kl. 18-21Fylkeshuset, SarpsborgStabburveien 10, FredrikstadVelkommen!Velkommen!Tlf. 466 69 36 1618 900 80www.fosterhjem.no/sarpsborgToshiba varmepumperJohan Stangs Plass 1, 1767 HaldenTlf 69 18 15 75 • www.riiselektro.noriis_elektro_90x55d.indd 1 26.03.2009 20:01:55Tid forserviceellerregisterrem-skifteHer på toppen av Porsnesbakkenhar mange haldensere,aremarkinger og andre fått segen yrkesutdannelse. Og snarter det også femti år siden deførste lærerstudentene startetsin utdannelse akkurat her.Det var i 1963. Men selv om defleste forbinder denne sentralebakketoppen i Halden sentrummed skole og utdanning, vardet fattigfolk og syke som holdttil her i mange, mange år.ebenezerfattighusI 1963 sto Halden yrkesskole ferdig. Da flyttet ogsåden nystartede Halden lærerskole inn, i leidelokaler. Ti år senere flyttet lærerskolen til Remmenfor senere å bli lærerhøgskole og deretteren del av Høgskolen i Østfold. På Porsnes bleyrkesskolen til Porsnes videregående skole. Nåer også det som en gang var gymnaset innbakt idet videregående skoletilbudet på Porsnes. Nåheter det Halden videregående skole og innbefatterogså Risum og Tosterødberget.BE OMPRISTILBUDPS! Vi utfører PKK-kontroll (EU-sjekk)Sentrum BilserviceRING69 18 15 31KR. AUGUST GT. 6, HALDENE-post: sentrumbilservice@boschcarservice.noHaldens sykehusDet er neppe mange av skoleelevene på Porsnessom tenker over at Haldens sykehus lå akkurather på bakketoppen. Ebenezer var byens sykehushelt frem til 1952 da Halden sykehus, byens stolthet,ble åpnet på Stangeberget. Det gamle Ebenezerog den tilliggende bygning, «Smitten», blerevet i 1960 for å gjøre plass til skolebygget somfortsatt står der. I dag fremstår hele området somtopp moderne, med fasiliteter tilpasset dagensutdanningssøkende ungdommer.

Haldenmagasinet • Januar 2010 23Ebenezer slik det så ut den gang det var byens sykehus. Tidligere var det fattighus, og noen branner tidligere lå Ebenezer gård her på toppen av Porsnes. Gårdenshistorie strekker seg flere hundre år tilbake. I dag troner Halden videregående skoles moderne nybygg på stedet.på Porsnes –sykehus og skolerien i grove trekk. Helt fra oberstinne JohanneDorthea von Oldenburg eide Ebenezer gård iførste halvdel av 1700-tallet. Det er bekreftet athun bodde på Ebenezer i 1743. SvigersønnenErnst Friderich Genschauen tok over gården.Han fikk imidlertid økonomiske problemer, ogi 1753 ble Ebenezer gård solgt på auksjon. KjøpmannChristian Friis Eilschow fikk tilslaget. Hanvalgte imidlertid å selge fire år senere. Den 8.mai 1757 ble gården solgt til Fredrikshalds fattigkassefor 500 riksdaler.Dårlig forfatningSom fattighus ble gården dårlig vedlikeholdt. I1776 ble den besiktiget av stiftsamtmanden. Reparasjonenebeløp seg til 994 riksdaler etter atdet var gjort store utbedringer både utvendig oginnvendig. Da alt sto ferdig, brant huset ned den15. august 1786. En gammel, blind kone omkomi brannen.3000 riksdaler ville det koste å bygge husetopp igjen. Et beløp byen på langt nær hadde rådtil. Regjeringen tro støttende til, og i hele 23 årfikk man ta en avgift på alt korn som ble innførttil Fredrikshald. Denne avgiften ble brukt til åbygge nytt fattighus.I 1791 ble det nye Ebenezer fattighus ført opp,tegnet av ingeniørkaptein Engelbret von Hoff.Det ble en lang, pen bygning med kvistværelserover porten og to fløyer. Fattighuset var planlagtfor 24 kvinner og tolv menn. Men de første årenevar det bare kvinner som bodde på Ebenezer.Bybrannen i 1826I 1805 slo man fast at Ebenezer ikke hadde stornok kapasitet til å ta seg av byens fattige. Derforkjøpte byen Presthauggården på Banken og opprettetfattighus der.Under den store bybrannen i 1826 ble ogsåEbenezer flammenes rov. Men man ga seg ikkeså lett. I 1845 var Ebenezer nok en gang byggetopp. Også nå var fattighuset hovedsakelig forkvinner. Hovedgrunnen denne gang var at barehalvparten av bygningen ble ferdig. Mannsavdelingenble ikke innredet. Da det skjedde, blefattighuset på Banken solgt, og beboerne derble flyttet til Ebenezer. Det ble som å komme tilhimmelen for dem som hadde bodd i den gamlerønna på Banken.SykehusSelv om det var nytt, var det trangt på Ebenezer.Ofte måtte både to og tre familier med sinemange barn dele ett rom.Da Garnisonssykehuset ble tatt i bruk som fattighus,fikk Ebenezer avlastning. I 1860 var detdessuten midlertidig politistasjon på Ebenezer.Det var mens politistasjonen på Torvet ble bygget.I 1886 ble Ebenezer tatt i bruk som Fredrikshaldssykehus. I 1900 ble det foretatt en fullstendigombygging av det gamle boligkomplekset.Arkitekt var W. Suhrke. Det ble laget operasjonsromog andre tidsmessige lokaler.«Smitten»Ved siden av Ebenezer ble en murbygning sattopp i 1886. Først som bestyrerbolig og seneresom isolat for smittsomme syke. Huset gikk undernavnet «Smitten». I likhet med Ebenezerble «Smitten» revet i 1960 for å gjøre plass tilbyggingen av Halden yrkesskole. Som i dag heterHalden videregående skole. Dagens ungehaldensere får altså sin utdannelse på historiskgrunn. Der de fattigste av de fattige haldensernefikk et ørlite lysglimt i en ellers nitrist tilværelse.

24 tekst: Reidar LarsenFoto: Siri M. DalnokiGodt nytt år,eller …Ukeblader, aviser og en mengderadioprogrammer forteller deg atdu må trene, trene for å få bort detdu har lagt på deg i jula! Selv lykkeligepølseelskere står frem medbilde fra treningssenter og sier atnå, ja nå altså …Til 4 personer trenger du:4 gode stykker laksefilet1 fennikel3 ss smør1 ts salt½ ts nykvernet sort pepper1,5 ts malt kanel1 dl mandelflak (står blant bakervarenei butikken) eller kutt selv.Appelsindressing:3 dl gresk yoghurt (eller Tinematyoghurt)Revet skall av ½ appelsinKjøtt av 1 appelsin3 ts flytende honning(mathonning)Liten klype salt.Laks med kanel og mandlerForvarm stekeovnen til 225 grader.Del fennikelen i to, skjær såtynne skiver som legges i bunnenav en godt smurt ildfast form. Jegsmører med smør.På fennikelen legges laksestykkene.Fordel smøret i klatter på fiskestykkene,dryss på salt, pepperog kanel. Fordel mandelflakeneover det hele og sett inn i ovnencirka 15–20 minutter.Serveres med kokte poteter ogen god grønn salat til.Dressingen, som smaker vidunderligpå fisken, lager du slik:Bland yoghurt og appelsinskall,honning og salt i en bolle. Tilsettappelsinkjøttet skåret i små biter.Smak til med eventuelt mer honning,men ikke lag den for søt.Dressingen blir bedre hvis den fårstå en time eller to i kjøleskap førservering.Lun brie med multerDenne dressingen kan du ogsåbruke på salaten.En enkel, rask og nydelig middagen kald vinterdag.Drikkevalg: En tørr, frisk ogfyldig Chardonnay, for eksempelchilenske La Palma til kr 106,- påVinmonopolet. Selv foretrekker jegvann til denne retten, for smakeneer gode nok som de er.Side opp og side ned om alt som erfarlig å spise, og det er jo det mestedu setter pris på. Det du med fordelkan dytte i deg i store mengder erdet samme som ville ta livet av degfor ti år siden. Drikk melk mens deter sunt heter det, men også her ermeningene delte.Slapp av! Det du aller førstmå gjøre er å kvitte deg medmatangsten din. Hvis du har ethelt avslappet forhold til det duspiser, belønner nervesystemet degmed at maten blir godt fordøyet.Dagens helseguruer føler detsom sin medmenneskelige pliktå fortelle oss andre hva vi bør oghva vi ikke bør spise. Det er to feilved deres argumentasjon. For detførste skifter de stadig mening. Ettår er det usunt å spise en ting, ogneste år blir den samme matvarenplutselig utropt til å være helsebringendeog meget viktig for deg.For det andre synes de alle sammenå overse den kjensgjerning at denmenneskelige rase utviklet seg tilaltetende. Å kunne spise et variertutvalg av mat ga oss fordeler overandre rivaliserende dyr. Vi har ogsågod tilgang på det vi ønsker oss påbordet og behøver ikke kjempe fordet daglige brød.Glem alle vekttabeller, kast ukebladenestallrike slankeoppskrifterog gjør det eneste rette: Slapp avog nyt maten. Mat skal smakes,nytes, sanses og fordøyes i ro ogmak. Helst flere rundt bordet menspraten går om lystige ting.De fleste som ser meg, drar feilaktigden sluttsatsen at jeg er glad imat. I virkeligheten elsker jeg mat.Og, må jeg få si, kjærligheten ergjensidig. Ikke nok med det – jegelsker alt det som hører måltidettil; planleggingen, forberedelsene,innkjøpene, timene på kjøkkenetmed innslag av eksperimenteringog prøvesmaking – og så endelig:Til bords mine venner, det erservert; skål og velkommen. Nytmåltidet.epost: reidarl@halden.netKutt brie eller camembert i småtrekantede serveringsstykker. Settdisse på bakepapir og varm i stekeovnenpå 200 grader.Hold øye med osten. Når den be-gynner å smelte, tar du den ut.Dander på dessertskål og ringleover en ss mathonning. Hell såover en god ss multer eller multesyltetøy.Server med en gang. Kaffehører til, eller et glass søt hvitvin.Dette er en dessert som kanvarieres med enkle midler. Brukfor eksempel hakkede valnøtter oghonning istedet for multer.

Haldenmagasinet • Januar 2010 25Digget The CureLene Berg-Nilsen var i ungdomsopprør.Kledde seg i sort, skinnjakke medmasse glidelåser, maskerte ansiktet ogiførte seg hanekam. Og hørte på TheCure, postpunkband fra England.Tekst: Ken Juel Olsen. Foto: Siri M. DalnokiLene Antonie Berg-Nilsen digget The Cure i ungdomstidenpå slutten av 1980-årene.– Synes gruppa hadde fengende tekster og sær musikk.Noen praktstemme har ikke vokalisten Robert Smith. Detgjør ingenting. Det å være annerledes spilte større rolle.Og de fleste digget ikke The Cure.– Sikret meg de aller fleste utgivelsene, og har fortsattmange av dem, men de er arkivert. Har imidlertid TheGreatest Hits i bilen, sier Lene Antonie Berg-Nilsen meden rungende latter.– The Cure var ledende på 1980-tallet med sin alternativebritiske rock og postpunk.– Tilbake i bandet, som ble dannet i 1976, er kun RobertSmith fra den opprinnelige besetningen. Gruppenble dannet som Malice, deretter Easy Cure, før dagensnavn.– Jeg liker låter som «A Forest», «Friday I’m in Love»,«Kiss Me, Kiss Me, Kiss Me» og «Boys Don’t Cry». Forøvrig er jeg med årene blitt soft i musikkvalget. Hørerlike godt på Donkeyboy, sier Lene, som snart flytter fraSkjeberg til Brekkerød. For mange er hun et kjent ansikt iFagflis Halden.… hjerte nær …Sporet ulveflokkI grenseområdet Halden - Aremark, vestfor Haldenvassdraget, er det funnet sporetter fire ulver, opplyser rovdyrforskerved Høgskolen i Hedmark Peter Wabakkentil NRK Østfold.Forskeren mener at flokken består av etpar med to eller tre valper. Men han tilleggerat flokken også kan være større, sidenulvene ikke går samlet hele tiden.Det arbeides nå med å kartlegge hvormange ulveflokker som finnes i fylket vårt.Forskeren sier at man ikke vet om flokkenhar flyttet seg til dette området fra lengersør i Halden, eller om det er en ny flokksom er etablert. Dette får forskeren troligsvar på ut fra DNA-prøver de tar av hår ogekskrementer.• Spekemat• Koldtbord• Tapas• SnitterVi har masse deilig hjemmelaget matog leverer ferske varer med få tilsetningsstoffer.Har vi verdens beste pølser? Prøv da vel!Bergstrøm Kjøtt & DelikatesseStorgt. 11, Halden • Telefon 69 18 56 20HiØ får skryt i FredrikstadDen offisielle åpningen av Høgskolen i Østfolds nye lokaler påKråkerøy finner sted 20. januar. Men Høgskolen har allerede rukketå få mye skryt for den nye bygningsmassen. Hos journalister iFredriksstad Blad, Sarpsborg Arbeiderblad og Demokraten sittersuperlativene løst når de beskriver Høgskolens nye lokaler.Helt til i fjor var det kun avdelingen for helse- og sosialfag som holdt tili Fredrikstad. Dermed har det vært en stor overvekt av det kvinneligekjønn blant studentene. Men nå på nyåret flyttet 450 ingeniørstudenterfra Sarpsborg inn i nye lokaler på Værsteområdet. Dermed har ogsåkjønnsfordelingen blitt mer balansert.

26 Kulturliste for Halden og AremaONSDAG 20. JANUAREventyrtime i Halden Bibliotekfor barn fra tre til fem år. Fra kl.11.15 til kl. 12.ONSDAG 27. JANUAREventyrtime i Halden Bibliotekfor barn fra tre til fem år.Fra kl. 11.15 til kl. 12.ONSDAG 3. FEBRUAREventyrtime på Halden Bibliotekfor barn fra tre til fem år.Fra kl. 11.15 til kl. 12.SØNDAG 7. FEBRUARÅpent på Ertehytta, Ormtjernhyttaog Høiåshytta fra kl. 10til kl. 15.SØNDAG 14. FEBRUARÅpent på Ertehytta, Ormtjernhyttaog Høiåshytta fra kl. 10til kl. 15.TORSDAG 21. JANUARIdd og Enningdalen Historielaginviterer kl. 19 tilhistoriekveld på Kaserna påFredriksten. Sven G. Eliassenforteller om arbeidet med dennye Halden-historien som skalvære klar til jubileet i 2015.Lars Th. Larsen informererom sommerens markering avkampene i 1660.Åpent på Venåshytta fra kl. 18til kl. 20.TORSDAG 28. JANUARÅpent på Venåshytta fra kl.18 til kl. 20Åpent på Høiåshytta fra kl.17.30 til kl. 20.30.Åpent på Ertehytta fra kl.18.30 til kl. 20.30.Torsdagsåpent på Nyborg,Aspe dammen fra kl. 18 tilkl. 21.Carmen: Østfoldkonferansenpå Quality Hotel i Sarpsborg.Et lukket arrangement forfylkeskommunen. Blåseensemblet,med kor og solister,spiller utdrag fra årets operasatsningCarmen.FREDAG 29. JANUARTORSDAG 4. FEBRUARÅpent på Venåshytta fra kl. 18til kl. 20.Åpent på Høiåshytta fra kl.17.30 til kl. 20.30.Torsdagsåpent på Nyborg,Aspe dammen fra kl. 18 tilkl. 21.Åpent på Ertehytta fra kl.18.30 til kl. 20.30.«Rick Broussard’s Two Hootsand a Holler» på ErlandsensConditori kl. 20.FREDAG 5. FEBRUARÅpent på Venåshytta fra kl.10.30 til kl. 15.ONSDAG 10. FEBRUAREventyrtime i Halden Bibliotekfor barn fra tre til fem år.Fra kl. 11.15 til kl. 12.Let It Rock i Brygga Kultursalkl. 19.30.TORSDAG 11. FEBRUARÅpent på Venåshytta fra kl. 18til kl. 20 .Åpent på Høiåshytta fra kl.17.30 til kl. 20.30.Torsdagsåpent på Nyborg, Aspedammenfra kl. 18 til kl. 21.Åpent på Venåshytta fra kl.10.30 til kl. 15. Tippetrim påVenås fra kl. 10.30 til kl. 13.30.ONSDAG 17. FEBRUAREventyrtime i Halden Bibliotekfor barn fra tre til fem år.Fra kl. 11.15 til kl. 12.TORSDAG 18. FEBRUARÅpent på Venåshytta fra kl. 18til kl. 20Åpent på Høiåshytta fra kl.17.30 til kl. 20.30.Torsdagsåpent på Nyborg,Aspe dammen fra kl. 18 tilkl. 21.Åpent på Ertehytta frakl. 18.30 til kl. 20.30.FREDAG 19. FEBRUARApent på Høiåshytta fra kl.17.30 til kl. 20.30.Torsdagsåpent på Nyborg,Aspe dammen fra kl. 18 tilkl. 21.Åpent på Ertehytta fra kl.18.30 til kl. 20.30.FREDAG 22. JANUARNelly spiller i AnkergaardenPianobar.Claes Neeb fyller 60 år. Dettefeires med konsert i BryggaKultursal kl. 19.Erlandsens Conditori tilbyr«Varmende toner i vintermørket».Charley Ray spiller i AnkergaardenPianobar.Bye & Rønning Show i BryggaKultursal kl. 20.Dan Martin spiller i AnkergaardenPianobar.LØRDAG 6. FEBRUARÅpent på Ertehytta fra kl.18.30 til kl. 20.30.FREDAG 12. FEBRUARRobert Wells med band iBrygga Kultursal kl. 19.30.Brazilia i Brygga Kultursal iHalden kl. 20. Konsert hvorBlåseensemblet presenterermøtet mellom portugisisk,vest-afrikansk og brasilianskmusikk, hørt gjennom denbrasilianske musikklegendenHermeto Pascoals ører.Gil Silverbird spiller i AnkergaardenPianobar.LØRDAG 23. JANUARLØRDAG 20. FEBRUARWig Wam holder releasekonserti Brygga Kultursal for åfeire sitt nye album «Non StopRock’n Roll».Nelly spiller i AnkergaardenPianobar.SØNDAG 24. JANUARÅpent på Ertehytta, Ormtjernhyttaog Høiåshytta fra kl. 10til kl. 15.Åpent på Venåshytta fra kl.10.30 til kl. 15.Konsert med The Mighty Stef iCentrum Scenehus.LØRDAG 30. JANUARErlandsens Conditori tilbyr«Varmende toner i vintermørket».Charley Ray spiller i AnkergaardenPianobar.SØNDAG 31. JANUARÅpent på Ertehytta, Ormtjernhyttaog Høiåshytta fra kl. 10til kl. 15.Åpent på Venåshytta fra kl.10.30 til kl. 15.Erlandsens Conditori tilbyr«Varmende toner i vintermørket».Halden Storband feirer 50 årog holder storslått jubileumskonserti Brygga Kultursal kl.17. Grethe J. Kruse og SindreDybvikstrand er vokalister,mens Bjørn Ingvaldsen ermusikalsk leder.Dan Martin spiller i AnkergaardenPianobar.Ian Sainsbury spiller i AnkergaardenPianobar.LØRDAG 13. FEBRUARAbsolutt Opera i Brygga Kultursalkl. 18.Erlandsens Conditori tilbyrmusikk/kunst-konsert kl. 20.Ian Sainsbury spiller i AnkergaardenPianobar.Navigators spiller på Feelgood.Gil Silverbird spiller i AnkergaardenPianobar.

Haldenmagasinet • Januar 2010 27k: 20. januar til 21. februarSØNDAG 21. FEBRUARÅpent på Ertehytta, Ormtjernhyttaog Høiåshytta fra kl. 10til kl. 15.Åpent på Venåshytta fra kl.10.30 til kl. 15.Kong Harald fyller 73 år.Salutt fra Fredriksten festningkl. 13.Meld inndittARRAN-GE MENTTil alle arrangører av storeog små kultur- og sportsarrangementeri Halden ogAremark:Meld inn ditt arrangementtil oss. Hver måned kommerHaldenMagasinet, og enoppdatert kulturkalendervil være til glede og nyttefor både publikum og arrangører.Opplysningene sendes påe-post til:post@byline.asTjenesten erGratisScene kunstrådeti HaldenHalden teaterråd har gjenoppståttsom Scenekunstrådet.Rådet skal fremmemulighetene for teatervirksomheti Halden, både påamatørnivå og profesjoneltnivå. Scenekunstrådet erorganisert som en undergruppeav Halden Kulturråd.Et interrimstyre ble etablerti slutten av november.Mange oppgaverfor BlåseensembletBlåseensemblets saxofonkvartett skal turnere i Indre Østfold sammen medtrombonekvartett med slagverk. Foto: Blåseensemblet.Blåseensemblet har flere spennende ting pågang denne vinteren og våren. Her er det vi denærmeste ukene kan vente oss fra den kanten:Oppdag musikkenIndre Østfold 21. januar–5. februarTurné med workshops og skolekonsertermed Blåseensemblets saxofonkvartettog trombonekvartett med slagverk.I denne sammenheng samarbeiderBlåseensemblet med Østfold kulturproduksjonerog den Kulturelle skolesekken.Konsertene holdes på skolene pådagtid.«Carmen»Hotell Quality, Sarpsborg, torsdag28. januarBlåseensemblet med solister og korspiller fra «Carmen» på Østfoldkonferansen.Dirigent: Bjarte Engeset. Solister:Marianne Andersen/Ole JørgenKristiansen. Dette er et lukket arrangementfor Østfold fylkeskommune.BraziliaCosmopolite, Oslo, torsdag 18.februar og Brygga kultursal, Halden,fredag 19. februarDet glade møtet mellom portugisisk,vest-afrikansk og brasiliansk musikk,hørt gjennom den brasilianske musikklegendenHermeto Pascoal ører. SteffenSchorn har satt sammen og arrangerten helaften med Hermetos utroligfargerike musikk. Hermeto Pascoalstrommeslager Marcio Bahia Villa kommerens ærend fra Rio de Janeiro. TyskTV kommer også. Og Roger Hanschel påsaxofon.Blåseensemblet er også på Facebook ogTwitter:http://www.facebook.com/dnbe.nohttp://twitter.com/dnbe_noOperafeber på Brygga11. og 13. februar vil publikum iØstfold kunne nyte en operaaften avstorslått karakter, skriver Opera Østfoldpå sin hjemmeside. «AbsoluttOpera» går av stabelen i Blå Grottei Fredrikstad 11. februar og i BryggaKultursal i Halden 13. februar.Konsertene vil blant annet bestå avslagere, heftig orkestrering og korsang.Rikskonsertene er arrangør og samarbeideri denne sammenheng med Forsvaretsmusikk og Den Norske Opera &Ballett. Opera Østfolds kor deltar også.Solistene Rita Heigre, Marianne E.Andersen, Kjetil Støa og Yngve A. Søbergvil fremføre utdrag fra operalitteraturensmest kjente verker. Publikum fårmøte blant annet Carmen, Mimi fra «LaBoheme», Don Giovanni og Rigoletto.Dirigent er Ole Kristian Ruud, regissørHilde Andersen.Aktivt historielagpå IddIdd og Enningdalen Historielagarbeider for å samle tradisjonerog folkeminner, samt å bevarekulturminner. Laget arrangererforedrag og vandringer og utgirhefter og bøker om lokalhistorien.Idd og Enningdalen Historielaghar sitt virke i den søndre delen avHalden kommune. Dette er en delav Norge som er uvanlig rikt påhistoriske minner. Ikke minst gjørgrensehistorien området spesielt.Med Iddefjorden som grense ivest, Fredriksten festning og Haldenby i nord, Dalsland og Sverigei øst, og mot sør og vest Bohuslän,også det en del av Sverige siden1658.Idd og Enningdalen Historielageier den flotte bygningenGamle Prestebakke fra sluttenav 1700-tallet. På sørsiden avriksveien ligger den staseligehovedbygningen i klassiskempirestil. Rundt det store tunetligger stabbur, vedskjul, garasjeog redskapshus. På nordsiden avveien ligger Forpakterboligen fracirka 1760, med bakerovn.I januar 1998 overtok historielagetGamle Prestebakke,som består av hovedbygningenmed skjul og hage. I 2004 kjøptelaget Forpakterboligen, og i 2007kjøpte laget uthus og tun medgod plass til stevner og andre arrangementer.På nettsiden www.idd.nokan du lese mer om det særdelesaktive historielaget.Biblioteket påGamle PrestebakkeBiblioteket i Gamle Prestebakkeer åpent i tre timer påtorsdagskveldene. Det betjenespå dugnad av medlemmer i Iddog Enningdalen Historielag,som foruten bøker kan by påkaffe og en hyggelig prat.Biblioteket består av cirka3000 bind. Gjennom faste tilskuddav bøker fra Norsk Kulturfonder tilbudet av nyere norskskjønnlitteratur godt. Historielagethar også en stor samlinglokalhistoriske bøker, blant annetOlav Børkes samling av Haldenlitteratur.Bibliotekkomiteen består avJens Bakke, Steinar Løberg, AstridLie, Jarle Heed, Eivind Nygaard,Bjørg Hagen, Rolf Arild Engebretsenog Unni Nøding.