STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

Stavanger kommuneKommunalavdeling byutviklingSTEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM

Stavanger kommuneKommunalavdeling byutvikling, byplanOpplag: 1000ISBN 82 - 91544-09-3Stedsanalysen er finansiert med bidrag fraMiljøverndepartementet i 1996.S T E D S A N A L Y S ES T A V A N G E R S E N T R U M- vedlegg til : K O M M U N E D E L P L A NS T A V A N G E R S E N T R U M 1 9 9 4 - 2 0 0 5Stedsanalyse Stavanger sentrum 19941

Foto: Fin Serck-Hanssen"Generelt kan vi si at dagens målsetting går ut på å tolke byens opprinnelige funksjon som møtested. Det man møter i byen erimidlertid ikke bare de andre, men stedet selv og historiens tolkning av dets egenart. Disse tolkningene synliggjøres som arkitektur,og dermed blir møtet med de andre et fellesskap i en meningsfylt omverden. En slik målsetning betyr ikke å snu utviklingen,men å erkjenne at byens bestanddeler fremdeles er områder, gater og plasser og at disse rommene må ha arkitektonisk definisjon.""En ny by", Christian Norberg-Schulz, Arkitektguiden 1996.Stedsanalyse Stavanger sentrum 19943

Norsk Fly- og flyfoto as4Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

F o r o r dStedsanalysen er et vedleggsdokument til «Kommunedelplan Stavanger Sentrum 1994 - 2005».Analysen har dannet grunnlag for utarbeidelse av kommunedelplanens arealkart, temakart, bestemmelserog retningslinjer. (Planen ble vedtatt i Stavanger bystyre 02.09. 1996.)Stedsanalysen er ellers et selvstendig dokument for fagfolk, politikere, utbyggere og skoleelever - somønsker å vite mer om Stavanger bys fysiske utvikling gjennom nesten 1000 år.En «stedsanalyse» er et hjelpemiddel i planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.Analysen kan brukes administrativt og politisk, som et kunnskapstilfang for å forstå stedet som fysisk form,og gir derved et felles grunnlag for prosjektvurdering og stedsforståelse samt diskusjoner om vern ogvidere byutvikling. Analysen kan brukes i konsekvensvurderinger sett i sammenheng med andre miljømessigeog samfunnsøkonomiske tiltak.Når omgivelser som fysisk form skal analyseres er det fire hovedelementer som må være med; - historiskutvikling, - natur og landskap, - bebyggelsens organisering, - bygninger og andre enkeltelementer.Når det gjelder bygninger (under del IV) må foreliggende stedsanalyse ses i sammenheng med«Kulturminneplan for Stavanger 1994 - 2005».Deltakere i «følgegruppe» og konsulenter er navngitt på neste side. Her er også navngitt andre bidragsytere.Vi takker alle for godt arbeide.Prosjektmedarbeider har vært avd. arkitekt Grete Kvinnesland.Turid HaalandprosjektlederStavanger 01.02.95, korrigert 20.12.96Stein F. AndresenkommunaldirektørPaal BorsheimbyplansjefSteinkorset sto opprinnelig langs en gammel ferdselsveisom gikk like ved Breibakken/Bergelandsgata, og harruneinskripsjon som tyder på at det ble reist til minneom Erling Skjalgsson, etter at han ble drept i strid medKong Olav Haraldson nord for Tungenes i desember1028. Korset ble senere flyttet og står nå utstilt iStavanger Museums vestibyle.Stavanger, historien om østre bydel, Arne Bang-Andersen, Dreyer Bok.Stedsanalyse Stavanger sentrum 19945

F o r o r d«Følgegruppe» for stedsanalysen under data- oganalysearbeidet i 1993 har vært:Unnleiv Bergsgard, tidl. byantikvarEgil Henriksen, fung. byarkivarBjørn Utne, historikerGrete Kvinnesland, avd. arkitekt Byplan KBUTurid Haaland, sjefarkitekt Byplan KBUKonsulenter for deler av arbeidet:Arkeologisk Museum i StavangerStavanger Arkitektforening v/redaksjonskomiteenStavanger Arkitektforening v/Unnleiv BergsgardHilde Haga og Rune Grov, sivilarkitekter MNALFor øvrig er følgende arbeid utført ved:Layout/produksjon:Grete Kvinnesland, avd. arkitekt Byplan KBUDiverse tegnearbeid:Inger K. Ramsfjell, tekniker Byplan KBUSveinung Skjold, landskapsarkitekt MNLA(tegning: "det opprinnelige landskap")Foto omslag:Fin Serck-Hanssen, fotografFoto for øvrig:Per Christian Omvik, sivilarkitekt MNALTurid Haaland, sjefarkitekt Byplan KBUGrete Kvinnesland, avd. arkitekt Byplan KBUNorsk Fly og flyfoto A/S+ Diverse fotomateriale fra Byarkivet(KBU=Kommunalavdeling byutvikling)Stavangers gamle byvåpen og dagens byvåpen.6Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

I n n h o l dForordInnholdsfortegnelseOm stedsanalyser, metode og brukDel I Landskap og byform1. BYLANDSKAPET ............................................................................................................ 17-212. STEDSKVALITETER ....................................................................................................... 22-40Del II Historisk utvikling3. ARKEOLOGISKE FUNN, ca. 10.000 f.Kr. - 1536 e.Kr. ................................................... 43-524. SENTRUMS UTVIKLING, ca. 1125 - 1994 ...................................................................... 53-94Del III OmrådeanalyseMetode og bergrepsapparat ................................................................................................. 97-995. HOMOGENE OMRÅDER ................................................................................................ 100-1036. SAMMENSATTE OMRÅDER .......................................................................................... 104-105Bjergsted .............................................................................................................................. 106-108Sverdrupsgate ...................................................................................................................... 109-111Løkkeveien ........................................................................................................................... 112-117Madlaveien ........................................................................................................................... 118-121Bergelandsgate .................................................................................................................... 122-126Badedammen ....................................................................................................................... 127-1297. EN NÆRMERE HISTORISK GJENNOMGANG.....To aktuelle utviklingsområder: Bjergsted/Sandvigå og Badedammen/Strømsteinen ........... 132-138Tre endringsområder i sentrum:Torget/Skagen, Sølvbergjet/Østervåg og Nedre Blåsenborg/Verket .................................... 140-145Tre eldre boligområder og bebyggelsesstrukturer:Straen, Rosenkildehagen og Thorsamarkå .......................................................................... 146-151Del IV Bygninger8. «STILHISTORISK KAVALKADE» - et utvalg av bygninger i Stavanger sentrum ............ 155-163Litteraturliste......................................................................................................................... 164-165Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994NBAlle gatenavn og områdenavn er oppdatertpr. 01.12.957

Steder i sentrum8Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

H v a e r e n s t e d s a n a l y s e ?«Stedsanalysen gir grunnlag for å forstå stedetsforutsetninger og muligheter, for å diskutere tiltakog fremtidsbilder og for å fatte beslutninger».«Stedsanalyse innhold og gjennomføring», Miljøverndepartementet1993.En stedsanalyse er først og fremst et hjelpemiddel iplanleggingen.Denne stedsanalysen er et vedleggsdokument tilKommunedelplan Stavanger Sentrum 1994 - 2005,en overordnet plan som bl.a. søker å ivareta arkitektoniskestrukturer og sammenhenger og som girrammer for videre planlegging og prosjektering isentrumssonen.I tillegg kan analysen brukes generelt for å formidlekunnskap og forståelse om byen, til bruk if.eks skolen som et ledd i satsningen «Arkitekturog planlegging i skolen» (Kulturdept.).Når omgivelser som fysisk form skalanalyseres, er det fire hovedtema som børvære med:1. Historisk utvikling2. Natur og landskap3. Bebyggelsens organisering4. Bygninger og andre enkeltelementer** Enkeltelementer vil ikke bli analysert i denneanalysen, men bygninger fram til 1945 vil væregrundig behandlet i Kulturminneplan 1994-2005.FRA MODELL TIL PROSESSByplanlegging har endret seg kraftig det sistetiåret. Fra en situasjon der man forsøkte å styreutviklingen gjennom planer som ga modeller forfremtiden, er det offentliges rolle i dag i større gradå ta stilling til aktuelle prosjekter.Byplanlegging dreier seg i tillegg ofte mer omomforming av etablerte områder enn tradisjonellutbygging. Dette gjelder også for Stavangersentrumsområde."Å legge tilrette for lokal tilhørighetgjennom stedsforming".Det er en utfordring å gi byen, tettstedet oglokalsamfunnet en god fysisk utforming ogstruktur som samtidig skal ivareta byens ogstedets historiske identitet og estetiskekvaliteter. Stedsanalyser kan gi kunnskap omnaturgrunnlaget og den kulturelle bakgrunnsom forklarer hvordan stedet er blitt slik. Enslik analyse gir bedre diskusjonsgrunnlag forfremtidige valg og utviklingsstrategier fortettstedet og byen, og den kan gi viktigepremisser for utforming av planer oggjennomføring av utbygging og vernetiltak."Tenke globalt - handle lokalt",Miljøverndepartementets rundskriv T - 937,s. 9.Derfor er det behov for nye arbeidsmetoder ogredskaper i fysisk planlegging. Med prosjektet somdrivkraft i stedsutviklingen må planmaterialet ogsåvære et referansegrunnlag til bruk i forhandlingsstrategi.Man må derfor søke å ha god kjennskap til deneksisterende (ofte komplekse) situasjon og forståelsefor de fysiske omgivelser i relasjon til devariabler som har påvirket og stadig påvirker disse.Stedsanalyse Stavanger sentrum 19949

Om anvendte analysemetoder«De siste årene har det foregått en betydeligutvikling av stedsanalysemetoder i Norge. Likeveler de fleste metodene fremdeles under utprøving .Det skjer stadig endringer og forbedringer påbakgrunn av erfaringer fra utførte analysemetoder».Veileder om stedsanalyse innhold og gjennomføring,Miljøverndepartementet 1993.Denne stedsanalysen for Stavanger sentrum måanses som et pionérprosjekt og som et førsteforsøk på en systematisk analyse av fysisk form iStavanger. Senere vil det være aktuelt å foretatilsvarende analyser for andre områder innenkommunen.Analysen dekker Stavanger sentrumsområde. Nårdet gjelder del I: Landskap og byform, er detnødvendig å gå utenfor selve planområdet for å sesentrumsområdet i en større sammenheng og iforhold til det omgivende landskapet.Analysens formål og sammenhengen den inngåri, har vært avgjørende for innholdet og omfangetav temaene som behandles.Stavanger sentrum er der Stavanger bys historiebegynte, og utgjør idag det tetteste byområdet.Derfor omhandler analysen særlig "den historiskeutvikling" og "bebyggelsens organisering".Analysen er et vedleggsdokument til KommunedelplanStavanger Sentrum 1994 - 2005, som bl.a.skal fastholde overordnede prinsipper forbyforming. Derfor er analyse av arkitekturensStedsanalyse Stavanger sentrum 1994ordensprinsipper, sammenhenger og områdeanalyserprioritert fremfor analyse av enkeltbygninger.Enkeltbygninger frem til 1945 vil bligodt dekket i Kulturminneplanen 1994 - 2005.Utifra den planprosessen stedsanalysen er en delav, tilgjengelige kilder og materiale og stedetsforutsetninger, har det hverken vært mulig ellerønskelig å konsekvent følge én bestemt analysemetode.Vi har valgt å ta utgangspunkt i analysemetodene:- Realistisk byanalyse- Kommuneatlas / SAVE-metoden(SAVE = «Survey of Architectural Values in theEnvironment»)Metodene overlapper delvis hverandre, men harulikt idégrunlag og bruker ulike begreper. Vi hartillempet teorien til prosessen og de ressurser vihar disponert og fristilt oss noe i forhold til deenkelte trinn i analysemetodene.REALISTISK BYANALYSEDenne analysemetoden er utviklet av professorKarl Otto Ellefsen, NTH og siv.ark. Dag Tvilde,daglig leder av byplanavd. Asplan Østlandet.Analysemtoden har som utgangspunkt å forstå ogforklare de indre og ytre forutsetninger som liggertil grunn for arkitekturen på en mest mulig målbarog etterprøvbar måte.Den tolker stedet som resultat av en historiskprosess. Både overordnet samfunnsutvikling oglokale drivkrefter fører til at stedet er i stadigendring. Analysen beskriver både faktorer iendringskreftene og de fysiske resultatene endringenefører til.Gjennom analysen forsøker en å finne fram til deordensprinsipper som har styrt og styrer utformingenav stedet.STEDSANALYSEN TJENER TOHOVEDFORMÅL:1) Bakgrunnsmateriale for utarbeidelse avKommunedelplan Stavanger Sentrum1994 - 2005.2) Et selvstendig referansegrunnlag forsenere prosjektvurdering, forvaltning ogplanlegging.11

Om anvendte analysemetoderKOMMUNEATLAS (SAVE - metoden)SAVE-metoden, som er utviklet ved Miljøstyrelseni Danmark, er brukt som idégrunnlag, men vi harfristilt oss fra trinnene i metoden.Analysen utføres på basis av visuelle iakttagelserog historiske studier. Etterhvert fremstår en rekkesteder av særlig interesse for byens identitet.Angrepsmåten er kvalitativ og visuell i motsetningtil Realistisk byanalyse som bestreber seg på ikke åvære normativ. Stedets arkitektur deles inn i tresideordnede kategorier:1. Dominerende trekkOmfatter forholdet mellom hele byens bebyggelseog de landskapelige trekk. Dominerende ogstrukturerende romlige sammenhenger i byen ellermellom byen og dens omgivelser. F.eks. byprofiler,byfronter, overordnede gate- og vegløp, dominerendebygninger, monumenter, plasser, parker.Dominerende trekk =Kategorien for forholdet mellom helebyens bebyggelse og de landskapeligetrekk.Dominerende og strukturerendesammenhenger i byen eller mellom byen ogdens omgivelser.F.eks.- byprofiler- byfronter- overordnede gate-/vegforløp- dominerende bygninger- monumenter- plasser- parker2. BebyggelsesmønsterDen romlige fremtreden av overordnede struktureri bygningsmassen og tredimensjonale mønster somgater, veier og større plasser tilsammen danner.3. Utsnitt og delerArkitektonisk særlig interessante detaljer: Plasserog gater, parker, alléer, bestemte bygningstyper ogfasadeutforminger.Disse tre kategoriene er med i analysens del I:"Landskap og byform", uten at vi har tatt i bruk deovernevnte begreper.Illustrasjoner fra Kommuneatlas SAVE, Planstyrelsen Danmark, 1992.Denne analysen omhandler Stavanger sentrum, med samme avgrensing som Kommunedelplan Stavangersentrum 1994 - 2005. Når landskap, karakteristiske trekk og historisk utvikling skal analyseres er detimidlertid nødvendig å se på sammenhenger utover plangrensen for sentrumsområdet.12Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

AnanlyseområdetStedsanalyse Stavanger sentrum 199413