Lange spor CO2 - NGI

LederLangtidsanalyse av CLIMIT-programmet:Gir energi- og industrisektoren nye klimaløsningerCLIMIT er Forskningsrådets og Gassnovas strategiske programfor forskning, utvikling og deminstrasjon innenfor CO ²-fangstog -lagring (CCS). Programmet gir oss viktig kunnskap omteknologi og løsninger som kan bidra til å løse klimautfordringeneog bygge opp under norsk næringslivs muligheter forverdiskapning.I dette heftet presenterer Forskningsrådet en analyse som viserutviklingen av forskningen innen dette feltet, fra 1980-tallet ogfrem til i dag.Analysen, vi kaller den «Lange spor», følger utvalgte prosjekterog porteføljer av prosjekter for å spore effekten Forskningsrådetsfinansiering har hatt.Og hva er de viktigste funnene? Erfaringene fra CLIMIT og fraforløperne til programmet, viser at økte midler til forskningpå dette feltet har utløst nyskapende forskningsresultater oginnovasjon.CLIMIT-programmet har bidratt til å bygge opp sterke forskningsogfagmiljøer over tid. Ut fra disse miljøene har det nå sprungetut to Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), det sisteskuddet på stammen av Forskningsrådets virkemidler innendette området. Forskningsrådet har satt høye ambisjoner forFME-ordningen og vi ser allerede at FMEene innen CCS hartiltrukket seg stor internasjonal interesse.Analyser av forskningsinnsats over tid er viktige fordi deviser effekten av å investere offentlige midler i forskning.Forskningsrådet bruker disse analysene som en del av vårtkunnskapsgrunnlag for prioriteringer fremover og i vår dialogmed forskningsfinansierende departementer. Næringslivetkan ha nytte av langtidsanalyser som viser at forskningen girny kunskap som igjen kan danne grunnlag for å nye bedriftsetableringer.slags effekter det vil gi. Ofte kan det ta lang tid før forskningengir resultater og avkastning, og da kanskje på andre områder ennopprinnelig tenkt. Denne analysen viser flere gode eksemplerpå dette. Det er mange flere av Forskningsrådets CLIMIT-prosjekterenn de denne analysen omfatter som har gitt viktige resultater.I sum bekrefter analysen og vår noe bredere porteføljeanalyseat CLIMIT-programmet har gitt vesentlige bidrag til utviklingenav løsninger for fremtidens energisystem. Dette tar vi med ossi planleggingen av videre forskningsinnsatsGod lesning!Fridtjof UnanderDirektørDivisjon for energi, ressurser og miljøFoto: Sverre Chr. Jarild«Lange spor» understreker betydningen av å tenke langsiktig:Når et forskningsprosjekt starter opp, er det ikke åpenbart hva3

innledningMilepæler for CO ²-håndtering i NorgeNorskCO ²-avgiftHydrokraftlanseresBondevik-regjering:Ingen nye gasskraftverkuten CO ²-håndteringSt.meld 46om stabiliseringavCO ²-utslippKværner aminer/membranerstarter oppLindebergog Holt medførste idé omCO ²-lagringEtablering avKlimatekprogrammetTjeldbergoddenrapportSleipnervedtakNaturkraftdannet ifbmgasskraftverkpå KårstøCO ²-injeksjonstarter påSleipnerNorge slutterseg til KyotoavtalenStatoil starterSACS-prosjektetK-lab etableresav KværnerHydrokraftskrinleggesSFTs utslippstillatelsetilNaturkraft:90 % reduksjonav CO ²-utslippUniversiteteti Bergenpå banenSnøhvitvedtak1987-89 1991/92 1994 1996 1997 1998 1999 2001Viktig brikke i klimakampenCO ²-håndtering i kraftverk og industri er tvingende nødvendigfor å begrense den globale temperaturøkningen til to grader.Foto: Sverre Chr. JarildDe menneskeskapte CO ²-utslippenemå reduseres med 50 til 80 prosentfrem mot 2050 hvis vi skal begrensetemperaturstigningen til to grader Celsius,fremgår det av FNs klimapanels rapporter.Basert på dette har det internasjonaleenergibyrået, IEA, etablert «The Blue Mapscenario». Scenarioet viser at alle reneenergiformer, inkludert fornybar energi,CO ²-håndtering og energieffektivisering,må videreutvikles for å nå målet.Men noen tiltak gir større effekt ennandre. CO ²-håndtering kan bidra medså mye som 19 prosent av nødvendigeutslippskutt. Uten bred innføring avCO ²-håndtering over hele verden blir dethele 70 prosent dyrere å nå togradersmålet,viser IEAs analyser.Forbruket økerKraftforbruket i verden vil fortsette åøke med 87 prosent frem mot 2050 hvisikke betydelige tiltak iverksettes, ifølgeIEA. En kraftig utbygging av fornybarenergi, kombinert med storstilt satsingpå energieffektivisering, vil på langtnær strekke til for å dekke behovet.Kraft fra kull og gass gir store utslipp,men kan gi mye ny og billig kraft i løpetav kort tid, og det fins mengder av råvarertilgjengelig. Derfor vil vi se mangfoldigenye kull- og gasskraftverk.Mange industrianlegg er også storekilder til punktutslipp. Ingen av disse harfullskala CO ²-fangst i dag. Innføring av CO ²-håndtering i eksisterende og nye industriogkraftanlegg kan derfor gi svært storereduksjoner i de totale utslippene.Ledende posisjonI Norge har vi knapt noe kull- og gasskraft.Likevel har vi valgt å ta en sentralrolle i utvikling av CO ²-håndtering.4

Lange spor om fangstAktivitet verden over >>Det er kun åtte anlegg for CO ²-håndtering i verden som er idrift. Ytterliggere fire er underbygging. Men ved utgangen av2010 var det hele 234 aktive ellerplanlagte anlegg, ifølge GlobalCCS Institute. Over 80 prosenter i en vurderingsfase. 77 avprosjektene er fullskalaanleggsom omfatter både fangst,transport og lagring av CO ².6

Lange spor om fangstKlimatekFrem til 1996 kom offentlig finansieringhovedsakelig direkte fra departementerog direktorater. I 1997 tiltrådte NorgeKyoto-avtalen og Klimatek-programmet,administrert av Forskningsrådet,kom på plass. Programmet skullebidra til reduksjon av klimagassutslipp.En stor andel av midlene gikk tilCO ²-håndtering.SOLVitI forskningsprogrammet SOLVitutvikles kjemikalier og prosesser forCO ²-fangst fra røykgassen i gass- ogkullkraftverk som er betydelig bedreenn de som brukes i dag. I førsteomgang jobbes det for å forbedredagens aminløsninger slik at de blirmer effektive som solventer. Målet erå utvikle en aminsolvent som senkerenergiforbruket med 50 prosent.Foreløpig har forskerne oppnådd enreduksjon på cirka 35 prosent.Programmet går i tre trinn fra 2008 til2014, og ledes av Aker Clean Carbon.SINTEF og NTNU er med sompartnere. Prosjektet er delt i to med etutviklingsprogram og et utdanningsprogram.Budsjettet for utviklingsdelenav prosjektet er på 91,3 millionerkroner, og CLIMIT finansierer35 prosent gjennom Gassnova.Utdanningsprogrammet har etbudsjett på 37,2 millioner kronerhvorav 26,4 millioner kroner støttesav CLIMIT gjennom Forskningsrådet.og kullkraftverk. Kapasiteten er 100 000tonn CO ²per år, en tidel av mengdenfra et storskala gasskraftverk på 400megawatt.Fullskala kommerVerdens første fullskala fangstanleggfra kull- eller gasskraftverk kommerhøyst sannsynlig allerede i 2014 i Canada.Mongstad fullskala lå lenge an til å bliførst, men utsettelser gjør at flere andreland nå ligger foran Norge.Ifølge Globale CCS Institute er detglobalt over 200 aktive eller planlagteCO ²-håndteringsanlegg. Kun åtteanlegg er i drift, og ytterligere fire erunder bygging. Anleggene henter CO ²fra naturgass, gassifiseringsanlegg ellerproduksjon av kunstgjødsel. Norgehar anlegg i drift for fangst og lagringav CO ²fra naturgass på Sleipner ogSnøhvit.Resultatene fra forskningen tilsier atteknologiene fra Aker Clean Carbon(ACC) og enkelte andre leverandører kanbrukes i storskala fangstanlegg i dag.Utfordringen er at kostnadene må nedog CO ²-prisen opp før det blir lønnsomt.Det jobbes derfor hardt med kostnads-og effektivitetsforbedringer.CO ²renses fra et kullkraftverkog injiseresfor permanent lagring ien passende geologiskformasjon.Usikkerhetene som følger med når teknologiskaleres opp for første ganger også en utfordring.Norsk teknologi i frontNorske selskap ligger langt fremme.ACC har kommet langt i kommersialiseringenav sitt aminbaserteJust Catch-konsept, og er inne i flereplanlagte prosjekter internasjonaltfor fullskala CO ²-fangst. I tillegg til ådelta med et demonstrasjonsanlegg påTechnology Centre Mongstad, operererACC en komplett mobil testenhet(MTU) som lenge var i drift i Skottlandog nå er under testing ved det nasjonalekarbonfangstsenteret i USA. I 2010ble et pilotanlegg i full skala satt i driftpå Tiller ved Trondheim. Der jobbes detmed å finne optimale løsningsvæsker.Sargas, som ble etablert i 2003, harutviklet en patentert teknologi hvorkaliumkarbonat brukes som absorpsjonsmiddel.Røykgassen settes undertrykk, noe som gjør at fangstanleggetkan gjøres mindre. I dag tilbyr selskapetnøkkelferdige fullskalaanlegg forkullkraftverk i EU og USA sammen medinternasjonalt anerkjentekonsern. I 2010 fikkIllustrasjon: Bellona og Prosjektlab8

Foto: Sverre Chr. Jarild«Mongstad blir verdens største testanleggfor CO ²-fangst, og det første som kan testeunder forhold som tilsvarer både gass- ogkullkraftverk».selskapet et intensjonsbrev i forbindelsemed at CO ²fra et kullkraftverk i USA skalbrukes til økt oljeutvinning.Alternative teknologier på veiNorske forskere har også kommet etgodt stykke på vei med å utvikle nyeteknologier som kan fjerne CO ²bedreog billigere både for fangst fra røykgassog utskilling av CO ²før forbrenning.Et lovende aminbasert konsept fraStatoil, utviklet i samarbeid med miljøertilknyttet Høgskolen i Telemark, harfått navnet 3C (Compact CO ²Capture).Konseptet medfører at fangstanleggenekan lages mer kompakte og dermedmer kostnadseffektive. Resultatenefra tester tyder på at teknologien harstort potensial. Tre patentsøknader bleoffentliggjort i januar 2011, og snart tasdet stilling til om et større pilotprosjektskal gjennomføres.SINTEF er involvert i utvikling av membranersom kan brukes til CO ²-fangst,og med utvikling av teknologien ChemicalLooping Combustion (CLC), en nyteknologi hvor tradisjonell forbrenningerstattes med kjemiske reaksjoner somavgir varme. Begge anses å ha stortpotensial.Det norske Veritas har meldt seg påtjenestesiden ved å opprette en kommersiellenhet for CO ²-håndtering. En viktigBIGCO ²>>Forskningsprogrammet BIGCO ²ved SINTEF Energiforskning serpå alle former for CO ²-fangst, ogomfatter også lagring ogverdikjede. Programmet blestartet i 2007 og avsluttes i 2011.Partnere er NTNU, Conoco/Phillips, DLR, Aker Solutions,Alstom, General Electric, Shell,Statkraft, Statoil og Total.Budsjettet er på 103 millionerkroner. Forskningsrådet girøkonomisk støtte med 80prosent av budsjettet.9

Lange spor om fangstFoto: Sverre Chr. Jarildleveranse fra DNV er standarder forkvalifisering av CO ²-fangstteknologi.Christian Michelsen Research, Prototechog Institutt for energiteknikk startetZero Emission Gas (ZEG) i 2001. SelskapetZEG Power ble etablert for å videreutvikleog kommersialisere en teknologisom integrerer brenselsceller og reformeringav naturgass med CO ²-fangst,noe som kan gi høy virkningsgrad.«Norge var først i verdenmed å vedta mål for fremtidigeCO ² -utslipp. Måletvar å stabilisere utslippenei 2000 på 1989-nivå».25 års innsatsAllerede i 1986 kom norske forskeremed ideer om å fjerne CO ²fra gassturbinenesrøykgass på oljeplattformerog bruke den til økt oljeutvinning,senere også om fjerning av CO ²fragasskraftverk på land.I 1987 kom rapporten «Vår felles fremtid»fra Verdenskommisjonen for miljø ogutvikling. Rapporten satte søkelys påsammenhengen mellom økonomiskvekst og negative endringer i miljøet,og ble fulgt opp med stortingsmelding46 i 1988/1989, som satte reduksjon avCO ²-utslipp på den politiske dagsordenen.Norge ble først i verden med å vedtamål for fremtidige CO ²-utslipp. Måletvar å stabilisere utslippene i 2000 på1989-nivå. Dette ble senere endret.Stortingsmeldingen var den førstesporen til at det ble etablert et norskforsknings- og utviklingsmiljø innen10

CO ²-håndtering. Statoil finansierte enstudie hos SINTEF på temaet, og rapportenble presentert på den første internasjonalekonferansen om CO ²-fjerning iAmsterdam i 1992.I perioden 1989-1992 så Statoil på uliketeknologier for CO ²-fangst, inklusiveseparasjon av CO ²fra røykgass basertpå aminprosesser og forbrenning avnaturgass i en oksygenatmosfære. Manvar også innom tanken på å bygge etgasskraftverk på Tjeldbergodden derCO ²skulle vaskes ut med sjøvann. Detteble vurdert gjennom flere studier, mendet viste seg å være for vanskelig ogkostbart til å gjennomføres i praksis.CO ²-avgift og SleipnerAvgiften på CO ²-utslipp i 1991 gastøtet til å utvikle Norges pionerrolleinnen CO ²-fangst. Naturgassensom hentes opp fra Sleipner-felteti Nordsjøen inneholder for mye CO ²til at kundene vil ha den, og CO ²måderfor renses ut av gassen før den kanselges. Da den norske staten la avgiftpå utslipp av CO ²fra installasjonene iNordsjøen, hadde Statoil som operatørpå Sleipner-feltet valget mellom åbetale avgiften for å slippe ut CO ²tilatmosfæren, eller å lagre klimagassen.Selskapet valgte det siste.Sleipner-prosjektet var verdens førstestore CO ²-håndteringsprosjekt der CO ²ble sendt ned i undergrunnen. Deter antakelig ikke mulig å overvurderebetydningen prosjektet har hatt forutvikling av Norges internasjonale ryog posisjon innen CO ²-håndtering.Statoils beslutning om å fjerne CO ²franaturgassen ute på Sleipner-feltet oglagre den i Utsira-formasjonen, sattefart på de norske forskningsaktivitetene.Kværner inn på banenForskningen rundt fangst av CO ²var frastarten av dominert av bruk av aminerFME BIGCCS >>Ordningen med Forskningssenterfor miljøvennlig energi (FME) bleetablert i 2008. Et av sentrene,BIGCCS - International CCSResearch Centre, tar for segfangst, transport og lagring avCO ². Senteret forsker bl.a. på nyefangstprosesser, forbrenning irent oksygen, og forbrenning avhydrogen. BIGCCS skal bidra medgrunnleggende og langsiktigforskning for å virkeliggjørefullskala CO ²-håndtering frakraftproduksjon og industrielleprosesser. Stor vekt legges påinnovasjon og verdiskaping.Prosjektet går over åtte år, har21 partnere, og et budsjett på400 millioner kroner. Av dettekommer 160 millioner kronerfra Forskningsrådet.SINTEFs anlegg forCO ²-fangst på TillerFoto: SINTEF / Svein Tønseth11

Lange spor om fangstFoto: Sverre Chr. Jarildtil å absorbere CO ²fra røykgass. Kværnerutredet i 1991/1992 muligheten for åfjerne CO ²fra gassturbiner til havs påoppdrag fra SFT (Statens forurensningstilsyn,nå KLiF). Deretter startet de etprosjekt for å utvikle membraner somkan skille CO ²fra røykgass med hjelp avaminer med støtte fra energiselskaper ognorske myndigheter gjennom Klimatekprogrammet.Et laboratorium ble bygdpå SINTEF/NTNU i 1996 for utprøving iliten skala, og et større pilotanlegg bleinstallert på Kårstø i 1998 der det kunnetestes med røykgass fra gassturbiner.Uro om gasskraftverkI 1994 ble selskapet Naturkraft dannetav Norsk Hydro, Statkraft og Statoil.Naturkraft skulle bygge gasskraftverki Norge og eksportere kraften til andrenordiske land. Kraftverk uten CO ²-håndtering på Kårstø og Kolsnes bleplanlagt, og konsesjon ble gitt i 1996.I 1999 begrenset SFT utslippstillatelsentil ti prosent av det estimerte. Dermedble det klart at kraftverkene måtte haCO ²-fangst.SFT-kravet førte til stor politisk turbulensrundt gasskraft og CO ²-håndtering.Arbeiderpartiet og Høyre, som satt iopposisjon til Bondeviks koalisjonsregjering,krevde at forurensningslovenskulle endres for å kunne bygge utgasskraftverk med hjelp av eksisterendeteknologi. Bondevik-regjeringen valgteå stille kabinettspørsmål, og fikk flertallmot seg i Stortinget. Den 10. mars2000 søkte Regjeringen avskjed. Men daBondevik kom til makten igjen i 2001 bledet besluttet at gasskraftverk uten CO ²-håndtering var utelukket. Konsekvensenav dette ble økt støtte til forskning ogutvikling.Arbeidet intensiveresI 1997-2007 økte interessen for CO ²-håndtering. Kværner fortsatte aminprosjektet,og undersøkte i tilleggmulighetene for å produsere hydrogenog tilnærmet rent karbon («CarbonBlack»). Aker satte blant annet i gang etprosjekt der CO ²skulle fanges inn vedat naturgass ble forbrent i oksygenatmosfære.Etter Aker Kværner-fusjonen i2001 fortsatte satsingen på CO ²-fangst.NTNU og SINTEF var hele tiden sterktinvolvert.I mellomtiden startet andre prosjekter.Hydrokraft var et konsept som baserteseg på separasjon av hydrogen franaturgass. I 1998 bekjentgjorde Hydroplaner om et gasskraftverk på Karmøy.Naturgass skulle spaltes i CO ²og hydrogen,som skulle forbrennes. Samarbeidble innledet med General Electric om12

utvikling av gassturbiner som kunneforbrenne hydrogen.Planene om Hydrokraft og gasskraftverkble skrinlagt i 1999. Hydro startet så etprosjekt med membraner for separasjonfor CO ²-fangst ved Norcems sementfabrikki Brevik.Spor mot fremtidenSporene fra de første prosjektene kanfølges opp gjennom årene til der vi stårEMBaI 2001 ble Klimatek avsluttet ogCO ²-forskning lagt inn under Renergi iEnergi, Miljø, Bygg og anlegg (EMBa).Prosjekter innen CO ²-håndteringmottok den største delen av EMBabudsjetteti perioden 2002-2004.«Allerede i 1986 kom norske forskere med ideer omå fjerne CO ²fra gassturbinenes røykgass på oljeplattformerog bruke den til økt oljeutvinning, senere også omfjerning av CO ²fra gasskraftverk på land».De viktigste aktørene innenCO ²-fangst:av oksygen fra luft, og med separasjonav hydrogen fra naturgass. Begge teknologienevar løfterike og resultertei patenter, men ble ikke ført videre.ModningstidEn stor milepæl for CO ²-fangst kom i2006. Da inngikk Staten og Statoil enavtale om å gjennomføre CO ²-fangstved kraftvarmeverket på Mongstad vedførst å bygge et testanlegg, og deretteret fullskalaanlegg. Byggingen av testanleggetstartet i 2008.Omfanget av forskning og utvikling økteytterligere fra 2007. Aker Clean Carbonble etablert for å akselerere og kommersialisereCO ²-fangst. Et stort forskningsprosjektkalt KMB CO ²ved SINTEF ble i2007 fulgt av BIGCO ². Samme år startetogså BIGH2. Klimaforliket i 2008 førte tilat det ble satt av mer midler til å styrkeforskning på miljøvennlig energi og CO ²-håndtering.I 2010 ble støtteordningen i CLIMITutvidet til å omfatte punktutslipp fraindustri. Den første industribevilgningengikk til et forprosjekt om et pilotanleggi dag, med internasjonalt anerkjente selskapog forskere og teknologi i verdensklasse.I månedene og årene som kommervil vi se testsenteret på Mongstad settesi drift, og de første erfaringenevil høstes inn.Flere forbedringer vil bli gjort som redusererkostnader og øker effektiviteten.De første fullskalaanleggene vil bli bygd,og et kommersielt marked vil voksefrem. Nye og bedre teknologiervil bevege seg mot modningsfasen.Teknologileverandører i verdensklasse,som ACC, har et potensielt markedpå 8000 utslippskilder. Disse står forhalvparten av de menneskeskapteCO ²-utslippene. Dette kan også dannegrunnlag for betydelig salg av norskeforsknings- og konsulenttjenester pået internasjonalt marked.Konturene er klare: Norsk forskningvil fortsette å være toneangivende, ognorsk ekspertise vil ligge helt i teti overskuelig fremtid. Den norske FoUinnsatseninnen CO ²-håndtering er ensvært viktig brikke i det internasjonaleløpet for å klare 2-gradersmålet.ForskningsinstitusjonerSINTEFNTNUTel-TekHøyskolen i Telemark (HiT)SelskaperAker Clean Carbon (ACC)StatoilSargasDet Norske Veritas (DNV)AlstomZEG PowerNEBB13

Lange spor om transport14

CO ²-transport fårmer oppmerksomhetNorsk forskning på transport av CO ²er intensivert de siste årene.De første årene dreide den norskeforskningen innen CO ²-håndteringseg mest om fangst og lagring, og ikke såmye om transport av CO ². De siste årenehar dette endret seg.I CLIMITs programplan for 2010-2012er CO ²-transport et av hovedområdene.I 2011 blir det i forskningsporteføljentil Forskningsrådet gitt over 18 millionerkroner til CO ²-transportprosjekter.Norske erfaringerNår CO ²er fanget inn, må gassentransporteres til et egnet lagringssted.Etter hvert som fangst- og lagringsprosjektenehar nærmet seg realisering ellerblitt realisert, er det blitt mer aktueltå forske på transportdelen. Bakgrunnener blant annet at det kan oppstå flereforskjellige problemer som man ikkehar med naturgass og andre typergasser når CO ²komprimeres ogtransporteres i rør.Norge har mange års erfaring medtransport av naturgass. I 2001, inspirertav suksessen på Sleipner, lanserteStatoil muligheten for å ta i bruk CO ²-håndtering for Snøhvit i Barentshavet.Siden prosesseringen skulle skje påland, måtte CO ²transporteres i en 153kilometer lang rørledning tilbake tilfeltet. Der skulle CO ²-en injiseres 2600meter under havbunnen. Denne langerørledningen byr på langt større utfordringerenn hva man har på Sleipner.Prosjektet ble gjennomført, og injeksjonenstartet i 2008. Dermed fikk Snøhvitverdens første CO ²-rørledning til havs.Foto: Sverre Chr. JarildFlere problemstillingerOfte vil det være nødvendig medtransport av CO ²over flere hundrekilometer, enten i rør eller med skip.Transport av CO ²i store mengder ergjort i rørledninger over lange avstanderav oljeindustrien i USA siden tidlig på15

Lange spor om transportBegge illustrasjoner: Bellona og ProsjektlabFoto: Sverre Chr. Jarild1970-tallet uten større uhell. En del CO ²fraktes også på små skip.Man vet derfor at transport av CO ²larseg teknisk gjøre i fremtiden uten videreforskning. Forskningen konsentrerer segom å øke sikkerheten ved å skaffe øktforståelse av konsekvenser ved uhell ogunormale driftsforhold samt reduserekostnadene.CO ²-gassen som transporteres i USA forå injiseres i oljefelt på land, er i hovedsakren og tørr. CO ²-en fra kraftproduksjonog industri inneholder urenheter i formav oksygen, SOx og NOx og andre stoffer.Disse kan forårsake utfelling av fastestoffer og korrosjon, og har betydningfor fasetilstanden til den sammensattegassen som skal transporteres.Forskningen i Norge tar for seg disseproblemstillingene, og hvilke konsekvenserCO ²-utslipp fra rørledningerkan ha på havbunnen og på land. Detjobbes også med å utvikle beregningsverktøy.På bakgrunn av forskningsresultateneså langt har DNV utarbeideten anbefalt praksis for utforming ogdrift av rørledninger.Tidlige forskningsprogramBåde SINTEF og Statoil har også tidligerestartet store prosjekter rettet mot CO ²-transport. SINTEF og rådgivningsselskapetReinertsen deltok blant annet fra 2000 idet internasjonale industriprosjektet CO ²Capture Project (CCP), hvor transport avCO ²var en del av programmet.I perioden 2002-2004 undersøkteStatoil mulighetene for å bruke CO ²til økt oljeutvinning på Gullfaksfeltet.Dette skulle være på plass i 2008. Flerealternative infrastrukturer for å transportereCO ²fra kilder i Nordsjøen ogrundt til feltet ble da utredet. Prosjektetble skrinlagt fordi Statoil mente det ikkeville bli lønnsomt.Transport med skipEt resultat kom likevel ut av Gullfaksstudiene.I samarbeid med Navion (nåTeekay) laget Statoil utkast til skip som16

«Resultatene fra depågående prosjektene vilde nærmeste årene kunnegi ny kunnskap om hvordanCO ²kan transporteres mestmulig sikkert, problemfrittog økonomisk».CO ²transporteres på land gjennomrørledninger. Til havs kan både rørog skip benyttes.Illustrasjon: Bellona og Prosjektlabkunne foreta slik transport. IndustriselskapetYara har transportert flytendeCO ²med skip i mange år, men kapasitetenepå disse skipene er alt for liten. Detkreves spesialbygde skip som kan ta10 000-30 000 kubikkmeter gass.Norske rederier har sammen medStatoil engasjert seg i å utvikle slikeskip. Rederiet IM Skaugen opererer idag skip som kan frakte store mengderCO ². O.A.S. Knutsen og Teekay har ogsåvist interesse.Forskningen skyter fartFra 2007 økte innsatsen innen transportbåde hos norske institusjoner somhadde jobbet med CO ²-håndtering,og de som hadde jobbet med transportav naturgass. Problemstillinger rundtlekkasje gjennom havbunnen og rørledningerble blant annet belyst.Gassco utførte i 2007 og 2008 enkonseptstudie for rørtransport av CO ²fra Naturkrafts gasskraftverk på Kårstøog energiverket på Mongstad til geologiskelagringssted på kontinentalsokkelen.Ved SINTEF startet i 2009 et stortprosjekt for transport og injeksjon avuren CO ². Dette pågår til 2013.Testrigger satt i driftStatoil har bygd to laboratorierigger påsitt forskningssenter i Trondheim forå forske på CO ²-transport i forbindelsemed Snøhvitutbyggingen.Den ene testriggen brukes til å studerehva som skjer når trykket plutselig faller,for eksempel ved en lekkasje. I den andreriggen testes det på varmeoverføringmellom vann som omgir røret og CO ²i røret under forhold som ligner påSnøhvit-forholdene. Hensikten erå kunne designe og drifte rørledningenslik at det ikke legger seg is på utsiden.Det er også etablert testrigger vedInstitutt for energiteknikk (IFE) ogved SINTEF.Universitetet i Bergen kjører i 2010-2013 et prosjekt som ser på sikkerhets-og miljømessige konsekvenserav CO ²-utslipp fra rørledninger påhavbunnen. Statoil, SINTEF og SPTGroup Norway jobber på sin side medå modifisere simuleringsverktøyetOLGA til å håndtere CO ². Verktøyet erfra før verdensledende innen rørtransportav naturgass.Ny innsikt og nye verktøyResultatene fra de pågående prosjektenevil de nærmeste årene kunnegi ny kunnskap om hvordan CO ²kantransporteres mest mulig sikkert,problemfritt og økonomisk. Gjennomprosjektene kan vi også få nye beregnings-og simuleringsverktøy som vilkunne være til stor hjelp både underdesign og drift av transportsystemer.Det vil også gi grunnlag for oppdateringerog forbedringer av standarder ogretningslinjer. DNV har utarbeidet detde kaller «recommended practice» forrørtransport av CO ²og er i gang medfase 2 av prosjektet CO ²Pipetrans.De viktigste aktøreneinnenfor CO ²-transport >>ForskningsinstitusjonerSINTEFSelskaperGasscoStatoilDNVTeekayIM Skaugen17

Lange spor om lagringCO ²-lagringsprosjektetpå Svalbard.Foto: Alvar Braathen/UNIS18

Lange spor om lagringNorske selskaper og forskerehar vist verden hvordan CO ²kanlagres i reservoarer under havbunnen.Statoils løsning med å pumpe CO ²ned iUtsira-reservoaret har vakt stor oppsiktinternasjonalt. Etter å ha injisert en milliontonn CO ²årlig i over ti år, viser allemålinger at CO ²-en holder seg på plass,som forutsatt.I sitt «Blue Map scenario» har det internasjonaleenergibyrået IEA beregnetat 19 prosent av reduksjonene i CO ²-20utslipp skal komme fra CO ²-håndtering.Et slikt omfang vil kreve enormelagringsvolumer under bakken, både tilhavs og på land. Det er en stor teknologiskutfordring, men også en åpning for etkjempemarked. Etter mer enn 20 årsforskning og praktisk erfaring har Norgeverdensledende kompetansemiljøer pålagring i geologiske formasjoner underhavbunnen. Industrien, spesielt Statoil,og forskningsmiljøene har samarbeidettett og oppnådd internasjonalt anerkjenteresultater.Men fortsatt er det mange ubesvartespørsmål om hvor og hvordan CO ²bestskal lagres for å holde seg på plass itusener av år. Derfor støtter CLIMITprogrammeten rekke forskningsprosjekterog to feltlaboratorier innenforCO ²-lagring, på Svalbard og ved Svelvik.Unike SvalbardSvalbard er en ettertraktet plass for ålære mer om hvordan CO ²oppfører segi bergarter. Bergrunnen som består avsedimentære bergarter, har et opp-

Kraftverkene ligger ofteflere hundre kilometerunna gode lagringsformasjoner.CO ²kan datransporteres i rør tillagringsstedet.MatMoRA >>En gruppe forskere ledet fra Universitetet i Bergen utvikler matematiskemodeller for hvordan CO ²beveger seg etter injeksjon. Dette er en sværtkomplisert prosess som avhenger av porøsitet og permeabilitet i bergarten,samt kjemiske og mekaniske egenskaper i lagringsområdet. Prosjektet «GeologicalStorage of CO ²: Mathematical Modelling and Risk Assessment» (MatMoRA)har gitt mange gode resultater om hvordan vi kan bruke matematikk til åforutsi hvordan CO ²kan lagres med minimal risiko for lekkasje. Resultatenehar økt vår forståelse for hva som skjer når CO ²lagres dypt nedi bakken.Dette er helt essensielt for å kunne lagre CO ²i stor skala verden over.sprukket sandsteinreservoar fra 670til nær 1000 meters dyp med tetteskiferlag over og egner seg derfor godttil CO ²- lagring.Visjonen på Svalbard er å ta CO ²frakullkraftverket, ca. 85 000 tonn per år,og injisere den i et reservoar ca. 1000m under bakken. Det er boret brønnerog tatt kjerneprøver av reservoar ogtakbergart. Laboratoriet gir en ypperliganledning til å følge CO ²fra kilde tilIllustrasjon: Bellona og Prosjektlablagringsplass og øke forståelsen avhva som skjer.Skal lekke på SvelvikMens forskerne på Svalbard skal finnetette lagringsplasser for CO ², ønskerforskerne ved Svelvik at CO ²-en skal siveopp fra lageret i bakken. Målet erå finne hvilke målemetoder som ermest egnet til å oppdage lekkasjer i etlagringsreservoar på et tidlig tidspunkt.I CO ²Field Lab injiseres CO ²forholdsvisgrunt, ca. 200 m under bakken på Svelvik.Også her er hensikten å følge CO ²-ensbevegelser, primært med hensyn til å økeforståelsen av begrensninger og muligheteri overvåkingsutstyr.EU krever i sitt lagringsdirektiv målingav CO ²-reservorer og at operatørene kanhåndtere lekkasjer. Problemet er å finnerimelige og effektive overvåkingsmetoder,særlig til havs, og at avbøtende tiltakved eventuelle lekkasjer har vært vietbegrenset oppmerksomhet. Det skalCO ²Field Lab bidra til å klarlegge.Betydningen av SleipnerSleipner-prosjektet var verdens førstestore CO ²-håndteringsprosjekt der CO ²ble sendt ned i undergrunnen kun forå unngå CO ²-utslipp. Statoils beslutningom å fange CO ²-en i naturgassen ogpumpe den ned i Utsira-formasjonen,fikk enorm betydning for Norges internasjonalery og sterke posisjon innenCO ²-håndtering. (Se mer om Sleipnerfeltetsbetydning i kapittelet «CO ²-fangst fra spire til forretning».)Forutsetningen for å lykkes med CO ²-håndtering er å ha geologiske formasjonermed tilstrekkelig kapasitet oggeologi til å kunne holde på CO ²i fleretusen år. I Europa ble det derfor tattinitiativ på 90-tallet til å få kartlagt lagringspotensialet.Dette medførte behovfor overvåking, prøvetaking og modellering.Kartleggingsprosjektet Joule IIanbefalte i 1996 at partnerne henvendteseg til Sleipner-lisensen med21

Lange spor om lagringtanke på et vitenskapelig samarbeid.Det ble starten på flere store internasjonaleprosjekter under ledelse av Statoil.Prosjektene hadde bred internasjonaldeltakelse fra både forskningsinstitusjonerog industri og støtte fra EU, industri ognasjonale myndigheter.EU-prosjektene Saline Aquifer CO ²Storage(SACS) og oppfølgeren CO ²STORE harøkt forståelsen av hvordan CO ²oppførerseg i reservoaret. Prosjektene omfattetovervåking med seismikk, gravimetriog mer tradisjonelle metoder. Det bletatt en kjerneprøve av takbergarten forUtsira-formasjonen og utviklet numeriskverktøy av høy klasse, i tillegg til atdet ble gjennomført spesifikke studierfor mulige lagringssteder i Danmark,Norge, Storbritannia og Tyskland.Det viktigste produktet er antakelig«CO ²STORE Best Practice Manual», etdokument som oppsummerer erfaringog lærdom etter 8-9 år med injeksjon ogovervåking av CO ².Sleipner, SACS og CO ²STORE har også bidrattmed data til et utall andre prosjektersom har befattet seg med lagring av CO ².Ikke minst har Sleipner-erfaringen gjortnorske forskere og norsk industri tiltrekkendesom medarbeidere for utenlandskeprosjekter, enten det er EU-prosjekter ellerindustriprosjekter. Selv om flere av dissehar fokusert på fangst, har de gjerne hattmed lagringsdelen også.På det BP-opererte feltet In Salah iAlgerie der Statoil er partner, blir ogsånaturgassen renset for CO ²som pumpesLærdommen fra SnøhvitSuksessen og erfaringen fra Sleipner inspirerteStatoil til å velge CO ²-håndteringogså for Snøhvit i Barentshavet. Naturgassender har for høyt CO ²-innholdog må renses før konvertering til LNGog salg. Til forskjell fra Sleipner, foregårprosesseringen av gassen på land ogCO ²må derfor transporteres tilbake tilfeltet for injeksjon. Dette foregår i endrøyt 140 km lang rørledning. Lagerformasjonenligger vesentlig dypereenn på Sleipner, ca. 2600 m underhavbunnen og under det produserendegassreservoaret.Det er store forskjeller i formasjoneneder CO ²-en lagres på Sleipner og Snøhvit.Injeksjonen på Sleipner har stort settFME SUCCESS >>Et av forskningssentrene formiljøvennlig energi ser spesieltpå lagring av CO ². FME SUbsurfaceCO ²storage – CriticalElements and Superior Strategy(SUCCESS) skal bidra til å finnegode og pålitelige måter å lagreCO ²på. Forskerne ser på ulikelagringsmetoder for CO ²oghvordan CO ²oppfører seg vedlagring i undergrunnen. Senteretskal også finne de beste metodenefor å injisere CO ²og forovervåking av at CO ²holder seg iundergrunnen når den er lagret.Senteret har et årlig budsjett pårundt 20 millioner kroner, hvoravhalvparten er finansiert avNorges forskningsråd.«Svalbard er en ettertraktet plass for å lære mer om hvordanCO ²oppfører seg i bergarter. Bergrunnen som består avsedimentære bergarter, har et oppsprukket sandsteinreservoarfra 670 til nær 1000 meters dyp med tetteskiferlag over og egner seg derfor godt til CO ²-lagring».ned i undergrunnen. Beslutningen omå injisere CO ²på In Salah fra 2004 bidrotrolig til at algeriske myndigheter innførtebegrensninger på CO ²-utslipp frainstallasjoner i Algerie.Sleipner-suksessen har også bidratttil at Chevron skal igangsette CO ²-håndtering på Gorgon-feltet i Australia,der ca. 4 millioner tonn CO ²tatt ut franaturgass skal injiseres hvert år.gått smertefritt siden 1996 der denvannførende formasjonen Utsira syneså være et ideelt lager. Snøhvit somstartet injisering i 2008, fikk problemervåren 2011. CO ²-reservoaret har troligmindre kapasitet enn man trodde iutgangspunktet, og injeksjonsprosessener ikke utformet på beste måte.Problemene viser at det er viktig medmeget grundige forundersøkelser forå beskrive og forstå reservoaret og at22

Illustrasjon: Bellona og ProsjektlabMekanismer for CO ²-lagringCO ²(røde molekyler) i en porøs bergart kan ikkebevege seg oppover på grunn av den harde ogugjennomtrengelige bergarten over.CO ²vil over tid løses seg opp i vannet i denporøse bergartenEtter tusener av år vil CO ²danne fast steinog CO ²er dermed permanent lagret«Det største hinderet for å lagre CO ²under bakken på land, er mangel på forståelsei befolkningen av rollen CO ²-håndtering kan spille som klimatiltak».23

Lange spor om lagringFoto: SintefDet er mye porøssandstein på Svalbard,både over og underbakken.Foto: UNISNøkkelpersoneneI 1986 lanserte SINTEF-forskerne ErikLindeberg (avbildet) og Torleif Holttanken om å fange CO ²fra gasskraftverkog benytte den til å øke oljeutvinningenfra reservoarer i Nordsjøen.Finansiert av Statoil gjorde de to denførste studien av CO ²-håndtering.Den var ferdig i 1990 og la grunnlagetfor at Statoil kunne jobbe for at CO ²fra Sleipner ble fanget på plattformenog pumpet ned i undergrunnen.Økt oljeutvinningÅtte av verdens 12 CO ²-håndteringsanleggsom er i drift eller underbygging, skal bruke fanget CO ²til øktoljeutvinning. Injeksjon av CO ²i oljefeltfor å øke oljeutvinning har værtbenyttet i Nord-Amerika siden tidligpå 1970-tallet. Også i Norge har mansett på denne muligheten i flere oljefeltersiden siste halvdel av 1980-tallet,men så langt har man ikke funnetdette lønnsomt på norsk sokkel.forskning er viktig for å oppnå de kunnskapenesom er nødvendige. Prosjektenei feltlaboratoriene på Svalbard og vedSvelvik bidrar til dette. Det samme gjørmange store forskningsprosjekter somhar blitt igangsatt de siste årene.FoU-miljøene innen lagring vokser oppMye av forskningen innen CO ²-lagringvar i mange år sentrert rundt prosjekteneSACS og CO2STORE. I 2002 startetSINTEF sitt store kompetanseoppbyggingsprosjektKMB CO ², med støtte fraForskningsrådet. SINTEF har helt siden80-tallet vært tungt inne i lagringsprosjektenei samarbeid med Statoil.Etter hvert kom flere aktører på banen,særlig i Bergen. Universitetet i Bergen(UiB) fikk støtte til flere lagringsprosjekterfra Forskningsrådets Klimatekprogram,og industriell støtte fra NorskHydro og Philips Petroleum. I denneperioden fikk UiB også en betydeligkontrakt med det BP-ledede prosjektetThe CO ²Capture Project (CCP) for åutvikle koplede geokjemiske og geomekaniskemodeller, noe som var pektut som mangel i verktøykassen. Mangeaktiviteter er gjort i samarbeid med detanerkjente Princeton University i USA.Forskningsmiljøene ved Bergen harbidratt til økt generell kunnskap omhvor og hvordan man skal injisere CO ²,om lagringskapasitet, risikofaktorerog trykkoppbygginger. UiB har de sisteårene utviklet sterke miljøer innenformatematikk og fysikk anvendt i geologien,og fått støtte til en rekke prosjekter fraCLIMIT-programmet.Andre institusjoner som kom på baneni denne perioden er Universitetet i Oslo,Norges geologiske undersøkelse (NGU),Norges Geotekniske Institutt (NGI) ogInstitutt for energiteknikk (IFE).Nye metoder for overvåking av CO ²i reservoarene, for eksempel medelektromagnetiske metoder og bruk avmikroseismikk, er utviklet de siste årene.Forskningen i Norge på hva som skjernår bergarter sprekkes opp med høyttrykk for å oppnå bedre injeksjon24

«Norske selskaper ogforskere har vist verdenhvordan CO ²kan lagresi reservoarer underhavbunnen».Permanent lagringCO ²som fanges kan lagres i undergrunnen.Porøse formasjoner dypt nede i grunnenmed faste, ugjennomtrengbare lag overseg, er velegnede lagringsplasser. Det eranslått at reservoarene under Nordsjøenkan lagre mesteparten av CO ²-en somfanges i Europa. Et velegnet lagringsstedmå kunne holde på CO ²-eni mer enn tusen år.Illustrasjon: Even Edland / StatoilCLIMIT-prosjekter skalgi bedre drift og sikkerhetved CO ²-transportunder vann som her påSnøhvit-feltet.CO ²-turismeSleipner er et prakteksempel på at detgår an å lagre CO ²i stor skala. Prosjektethar vært en svært god markedsføring avnorsk kompetanse på CO ²-håndtering.Man kan nesten snakke om at prosjektetskapte en «CO ²-turisme» der «alle»skulle se og bli informert om anlegget,inklusive presidenter, statsministreog høyt rangerte FN-folk.25

Lange spor om lagring«Det synes å være langt mindre motstandmot å lagre CO ²i formasjoner underhavbunnen, i hvert fall i Norge».Foto: Sverre Chr. Jarild26

av CO ²ble meget aktuell våren 2011. Dakom meldingene fra USA om lekkasjerav forurenset vann fra produksjon avskifergass inn i drikkevannsreservoarer.Dette skyldes trolig oppsprekkingenmotstanden gjelder lagring i formasjonerpå fastlandet og særlig i tettbygdeområder. Det synes å være langt mindremotstand mot å lagre CO ²i formasjonerunder havbunnen, i hvert fall i Norge.Statoil har uttrykt ambisjoner om åutvikle en ny forretningsvirksomhetsom leverandør av tjenester innenforCO ²-lagring. En modell er at den norskedelen av Nordsjøen kan bli lager forstore deler av Europas CO ²-utslipp.«FoU-virksomheten og kompetansebyggingen som bleinitiert med CO ²-håndteringen på Sleipner, har sattnorske miljøer i stand til å utføre grundig kartleggingav lagringskapasitet på norsk sokkel».Foto: Shutterstocksom foretas for å ta ut naturgassen iskiferbergartene.«Showstoppers»Ufullstendige lovverk og reguleringerfor lagring av CO ²har lenge vært ethinder for kommersiell utnyttelse avlagring i geologiske formasjoner. Herhar det vært bevegelse de siste årene.I 2009 innførte EU et direktiv medretningslinjer for lagring av CO ². De toviktige internasjonale konvensjoneneOSPAR og London-konvensjonen hari tillegg åpnet for å lagre CO ²underhavbunnen.Det største hinderet for å lagre CO ²ibakken på land, er mangel på forståelsei befolkningen av rollen CO ²-håndteringkan spille som klimatiltak. Både iNederland og Tyskland er planlagtefullskalaprosjekter blitt kansellert pågrunn av lokal motstand. Den uttrykteKommersielle muligheterFoU-virksomheten og kompetansebyggingensom ble initiert medCO ²-håndteringen på Sleipner, harsatt norske miljøer i stand til å utføregrundig kartlegging av lagringskapasitetpå norsk sokkel. Her åpner det seg nyeforretningsmuligheter i oppdrag formyndighetene så vel som for privateselskap som med tiden ønsker å ta ibruk CO ²-lagring.Det Norske Veritas (DNV) opprettet i2006 en egen enhet for veiledning ogverifikasjon av CO ²-håndtering som hargjennomført flere prosjekter og utredninger.Et av dem munnet ut i CO2Qualstore,en veileder for utvelgelse, karakteriseringog kvalifisering av formasjonerog prosjekter for lagring av CO ². Prosjektenehar vært delfinansiert av andrebedrifter og CLIMIT-programmet.De viktigste aktøreneinnenfor CO ²-lagring >>ForskningsinstitusjonerSINTEFNTNUUniversitetet i BergenUniversitetet i OsloNorges geologiske undersøkelseNorges geotekniske instituttInstitutt for energiteknikkIRISSelskaperStatoilDet Norske Veritas27

Lange spor om climitFoto: Sverre Chr. JarildUnikt program forteknologiutviklingCLIMIT-programmet favner alle teknologiske siderav CO ²-håndtering for kraftproduksjon og industri.Programmet dekker hele kjeden fra forskningog utvikling til demonstrasjon.Målsettingen forCLIMIT-programmet er:Akselerere kommersialisering avCO ²-håndtering gjennom økonomiskstimulering av forskning, utvikling ogdemonstrasjon.CLIMIT-programmet ble opprettet i2005 for å støtte utvikling av gasskraftteknologimed karbonfangst og lagring,forkortet med CO ²-håndtering, eller«CCS» på engelsk. Støtteordningenble i 2008 generalisert til å omfattekraftproduksjon basert på alle fossilebrensler og fra 2010 også punktutslippfra industrien.Programmet ledes av Gassnova ogadministreres av Forskningsrådet ogGassnova i fellesskap. Programmeter todelt, og arbeidsdelingen er grovtsett slik at Forskningsrådet tar seg avsøknadene om forskning og utviklinggjennom CLIMIT-FoU, mens Gassnovatar seg av søknadene for pilotanlegg ogdemonstrasjon gjennom CLIMIT-Demo.Til sammen disponerer CLIMIT rundt180 millioner kroner årlig:Forsknings- og utviklingsaktivitetersom Forskningsrådet administrerer,får sine bevilgninger årlig overstatsbudsjettet. Årsbudsjettet er95 millioner kroner i 2011.Pilot- og demonstrasjonsanlegg somGassnova administrerer, blir finansiertfra avkastningen på Gassteknologifondetsom ble opprettet av Stortinget i2004. For 2011 tilsvarer dette 83millioner kroner.Finansieringen til CLIMIT kommer i sinhelhet fra Olje- og energidepartementet.28

Midler brukt på forskning i CLIMIT-FoUfordelt på prosjekttype100Midler brukt på forskning i CLIMIT-FoUfordelt på fagområde100Beløp (MNOK)80604020BIPKMBForskerprosjekterAnnenprosjektstøtteBeløp (MNOK)80604020AnnetLagringTransportFangst002005 2006 2007 2008 2009 2010 2005 2006 2007 2008 2009 2010BIP er prosjekter ledet av bedrifter, KMB er prosjekter hos forskningsinstitutt og Forskerprosjekterer primært for universiteter og høyskoler.Fordeling av midler påtype aktører i 2011Fordeling av prosjekter påteknologiområde i 2011Universiteter og 39,9 %høgskolerForskningsinstitutter 45,6 %Bedrifter 14,3 %Miljøvernorganisasjoner 0,2 %Fangst 39,8 %Transport 19,9 %Lagring 39,4 %Andre 0,9 %Antall prosjekterAntall prosjekterAntallBeløp (MNOK)4035302520151050Støtte fra CLIMIT-FoU utløserfinansiering fra andre kilder120100806040200200520052006200620072007200820082009200920102010BIPKMBForskerprosjekterAndreStøtte fra andrekilder (MNOK)Støtte fra CLIMIT-FoU (MNOK)Antall årsverk Antall4035302520151050Doktor- og postdoktorgradsutdanningmålt i antall årsverk40353025201510502005200720062008200720092008201020092010AnnetLagringTransportFangstPostdoktorgraderDoktorgrader29

Lange spor om Veien videreVeien videreNorge bruker mye penger påCO ²-håndtering, både til FoUprosjekterog ikke minst til byggingav testsenteret på Mongstad (TCM).Mange spør om dette er vel anvendtepenger. Et betimelig spørsmål der svaretenkelt: Vi er definitivt på rett vei motanvendbare løsninger for fangst, lagringog transport av CO ².Det internasjonale energibyrået, IEA,har i sitt Blue Map scenario anslått atCO ²-håndtering må bidra med nærmere20 prosent av nødvendige utslippskuttinnen 2050. Dette er en betydelig andelog betyr at milliarder av tonn med CO ²bør være fanget og lagret over heleverden de neste fire tiårene.anleggene, og i tillegg vil forskningenbidra til utvikling av neste generasjonsteknologi som vil være både mer effektivog billigere enn dagens teknologi.Langsiktig forskning på fangst og lagringav CO ²i Norge har i meget stor gradbidratt til at det verden over planleggesbygging av storskala demonstrasjonsanlegg.Forskningsmiljøene i Norge ermange og holder høyt internasjonaltnivå. CLIMIT vil fortsette å støtte bådedisse og nye miljøer, slik at norskeforskere også i fremtiden vil bidra tilbanebrytende resultater. De vil bidra tilat verden når målsettingen om at CO ²-håndtering i 2050 bidrar med tilnærmeten femdel av nødvendige utslippskutt.Ifølge IEA vil det bli 70 prosent dyrere åløse klimautfordringen dersom vi ikkesatser på CO ²-håndtering.Da skulle vel alt være såre enkelt? Vel,nesten. Resultater kommer ikke av segselv, og det er mange utfordringer åløse. Vi vet at teknologi for CO ²-fangstvirker i dag, dog med lav kostnadseffektivitet.I tillegg er det også flere kunnskapshullnår det gjelder CO ²-lagring,selv om Sleipner-prosjektet viser at lagringer fullt mulig. Med videre forskningog demonstrasjon vil vi etter hvert haden teknologien vi trenger for å fangeog trygt lagre CO ², og forskning på CO ²-håndtering i Norge vil bidra til dette.Målsettingen er ambisiøs, men fulltrealistisk. For å nå den har vi ingen tidå miste. Teknologi for fangst og lagringav CO ²må kommersialiseres så fortsom mulig, hvilket betyr innen 10-15 år.Dette vil være krevende, og kan kun løsesgjennom to løp som må gjennomføressamtidig.- Det må bygges fullskala demonstrasjonsanleggfor å vise at det vi harforsket frem ikke bare fungerer ilaboratoriet, men også i fullskala.Demonstrasjonsanleggene vil gioss høyst nødvendige erfaringer.Videre investering i forskning på fangstog lagring av CO ²er en billig investeringi en grønn og miljøvennlig fremtid.Aage StangelandProgramkoordinator CLIMIT-FoUFoto: Sverre Chr. Jarild- Parallelt må det gjennomføresomfattende forskning og utvikling påCO ²-håndtering. Den skal gi svar påspørsmålene vi får fra demonstrasjons-30

Foto: Sverre Chr. JarildOm publikasjonenCLIMIT-programmet har som målsetning å akselererekommersialisering av CO ²-håndtering gjennomøkonomisk stimulering av forskning, utvikling ogdemonstrasjon.Denne publikasjonen har fokus på å dokumentereresultatene av forskningen på CO ²-håndtering bådegjennom CLIMIT-programmet og annen forskningsom kan spores tilbake til 1980-tallet.Publikasjonen er et ledd i en helhetlig plan fordokumentering av resultater.Et temahefte fraNorges forskningsråd | oktober 2011Ansvarlig utgiver:Norges forskningsrådStensberggata 26Postboks 2700 St. HanshaugenNO-0131 OsloTelefon: +47 22 03 70 00Telefaks: +47 22 03 70 01post@forskningsradet.nowww.forskningsradet.noOpplag: 1000Innholdsproduksjon: Teknomedia ASDesign/layout: Agendum ASTrykk: 07 GruppenRedaktør: Aage StangelandFotoredaktør: Mari Susanne SolerødRedaksjon: Aage Stangeland, LarsIngolf Eide, Hugo Ryvik, Claude R. Olsen,Mari Susanne SolerødForsidefoto: Sverre Chr. JarildKontakt: mso@forskningsradet.noISBN TRYKK 978-82-12-02969-9ISBN PDF 978-82-12-02970-5ISSN 1891-8980