Temaark for renseløsninger - Sandnes Kommune

www.bioforsk.noForventet renseevneRenseeffekten av slamavskilleren er begrenset forde fleste parametere.Forventet renseevne i slamavskiller:Parameter%rensingBiokjemisk oksygenforbruk (BOF 5 ) 20-30 %Fosfor (tot-P) 5-10 %Nitrogen (tot-N) 5-10 %Suspendert stoff (SS) 30-60 %Termotolerante koliforme40 -50 %bakterier (TKB)Anvendelse av slamavskillerFor å kunne benytte slamavskiller som enesterensetrinn, må utløpet ledes til god sjøresipient.I forurensningsforskriften er dette definert somkystfarvann og elvemunninger fra Lindesnes tilGrense Jakobselv som ikke er klassifisert somfølsomme. Utslippet skal lokaliseres minimum 2 munder laveste vannstand, og det forusettes atutslippet ikke forsøpler sjø og sjøbunn. Skalutslippet ledes til andre typer resipienter, somelver, bekker eller overflatevann, må slamavskillerenetterfølges av et hovedrensetrinn (eks.infiltrasjon i jordmasser, filterbedanlegg, sandfiltereller biologisk filter for gråvann).I forbindelse med slamtømming, er det viktig atvannivå i slamavskilleren, inn- og utløpsdykker ogskillevegger kontrolleres.Sikkerhetsadvarsel!Det er spesielt viktig at lokkene til slamavskillerener godt sikret, slik at ikke barn eller andrekan falle ned i kummen!Erfaringer med løsningenRiktig dimensjonert og bygget fungerer slamavskilleretilfredsstillende for tilbakeholdelse av sedimenterbartslam og flyteslam. Det forekommer ofte atutløpet fra gamle slamavskillere ikke er dykket(utløpsdykker har falt av), noe som fører til atflyteslam renner ut av slamavskilleren.For ytterligere informasjon om slamavskillere ellerandre mindre avløpsanlegg, se www.avlop.no.Fagredaktør denne utgaven:Forskningsleder Trond Mæhlum,Bioforsk Jord og miljøAnsvarlig redaktør:Forskningsdirektør Nils Vagstad, BioforskISBN 978-82-17-00212-3ISSN 0809-8654www.bioforsk.noFordeler og ulemperFordelene med løsningen er at den er enkel,krever liter areal, er rimelig å etablere og harminimalt behov for tilsyn og kontroll. Som forbehandlingsenheti infiltrasjonsanlegg, filterbedanlegg,sandfilter og biologiske filtre for gråvann,er slamavskilleren en forutsetning for å oppnåtilfredsstillende renseeffekt i hovedrensetrinnet.Ulempen med løsningen er at den har lavrenseevne for de fleste parametere og litenbeskyttelse mot smittestoff.Drift og vedlikeholdI henhold til gjeldende retningslinjer, skal slamavskillerefor helårsboliger og hytter tømmes heltfor slam etter behov, men ikke sjeldnere ennhenholdsvis hvert andre og fjerde år. I mangekommuner settes det krav til at tømming skjer ihenhold til kommunal tømmeordning. Kravet tiloppfølging og vedlikehold er begrenset, menkummene bør kontrolleres for sprekker/skaderunder nedsetting (transportskader) og ved hverslamtømming. Innlekking av fremmedvann førertil kortere oppholdstid i slamavskilleren, noe somigjen kan resultere i slamflukt.Bioforsk:Trygg matproduksjon, rent miljø og øktverdiskapning basert på langsiktigressursforvaltning• Lokalisert over hele Norge• Organisert i sju sentra• 500 medarbeidere• Omsetning 320 mill. krBioforsk, Fr. A. Dahlsvei 20, 1432 ÅSTlf. 03 246Faks. 63 00 94 10post@bioforsk.noVol.2 Nr.24 2007 3

Vol.2 Nr.25 2007www.bioforsk.noPrinsippskisse av grunt infiltrasjonsanlegg. Vannet renner fra bolig/hytte til slamavskiller og videre til pumpekum forstøtbelastning ut i infiltrasjonsgrøfter etablert i stedlige masser.Infiltrasjonsanlegg som renseløsning -mindre avløpsrenseanlegg (

www.bioforsk.noNedenfor er det gitt forslag til utdyping avdokumentasjonskravene i forskriften:1. Infiltrasjonsanlegg skal prosjekteres ogbygges etter VA/Miljø-blad nr. 59, Lukkedeinfiltrasjonsanlegg. Eventuelle avvik fraVA/Miljø-bladet skal oppgis.2. Beregning av dimensjonerende vannmengdeog beskrivelse av bebyggelsens art(hytte, bolig, bedrift mm).3. Resultater fra grunnundersøkelse (eks.beskrivelse av jordmasser og resultat avkornfordelingsanalyse eller infiltrasjonstest).Informasjon om beregnet hydrauliskkapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenesegenskaper som rensemedium ogvurdering av risiko for forurensning(brønner, badeplass, rekreasjon etc.).4. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenterog lokalisering av disse på kart. Filterdelenav anlegget bør være målsatt på karti målestokk 1:2000 eller større.5. Beskrivelse av hvordan anleggets størrelseog plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdeneog grunnforholdene på stedet,eks. infiltrasjonsdybde og infiltrasjonsareal.6. Beskrivelse av hvordan anlegget skal støtbelastes(gjelder alle anlegg med flere ennto grøfter/infiltrasjonsrør).7. Beskrivelse av utforming og plassering avpeilerør som benyttes for å kontrollere omdet står vann i fordelingslaget.8. Beskrivelse av hvordan anlegget skalfrostisoleres.9. Beskrivelse av hva som kreves av tilsyn ogkontroll for å sikre stabil og sikker drift avdet prosjekterte anlegget.10. Dokumentasjon på at firmaet som er ansvarligfor prosjekteringen er nøytral fagkyndig oghar den nødvendige kunnskap og kompetanseom infiltrasjonsanlegg.DimensjoneringI henhold til forurensningsforskriftens kap.12,§12-10, skal det dokumenteres at anerkjentdimensjonering og utforming er benyttet vedetablering av renseanlegg. Dimensjonering avinfiltrasjonsanlegg er beskrevet i VA/Miljø-bladnr. 59, Lukkede infiltrasjonsanlegg. Størrelsenpå infiltrasjonsfilteret bestemmes av dimensjonerendevannmengde, infiltrasjonskapasitet oghydraulisk kapasitet til de stedlige jordmassene.I henhold til forurensningsforskriften skal detdimensjoneres for maksimal ukebelastning iåret.Dimensjonerende vannmengde (liter/døgn)bestemmes ut fra antall personekvivalenter (pe) ogspillvannsforbruket per person per døgn. For småavløpsanlegg (

www.bioforsk.noInfiltrasjonsfiltre kan legges dypt eller grunt,oppå bakken eller bygges som ”jordhaug” derdet legges et sandlag mellom fordelingslagetog stedlige jordmasser. Fire hovedtyper avinfiltrasjonsanlegg er beskrevet nedenfor.Avløpsvannet ledes med selvfall til slamavskiller.Vannet ledes med selvfall videre tilpumpekum. Fra pumpekummen pumpes vannettil infiltrasjonsrør i et infiltrasjonsfilter.Vannet fordeles der over hele filterflaten viahull i infiltrasjonsrørene og et fordelingslagbestående av pukk eller grov Filtralite (leca).Fra fordelingslaget trenger avløpsvannet ned ide stedegne løsmassene under anlegget. Avløpsvannetrenses via mekaniske, kjemiske ogbiologiske prosesser i jordmassene. Renseprosesseneer mest aktive i umettet sone, ogavstanden fra fordelingslagets bunn til høyestegrunnvannsstand bør være minimum 0,5 meter.Infiltrasjonsanlegg bør ha peilerør for registreringav eventuell vannoppstuving i fordelingslaget.En masseseparasjonssperre og evtentueltet isolasjonslag legges over fordelingslaget førstedlige og/eller tilførte masser fylles overfilteret.Dyp infiltrasjonDyp infiltrasjon benyttes der selvdrenerendejordmasser har stor tykkelse og gode egenskapertil å holde tilbake forurensningsstoffer iavløpsvannet. Det vil oppnås god renseeffekt ijordmassene før infiltrert vann når tetteremasser eller grunnvann. Stedlige masser fyllestilbake over filteret, og et infiltrasjonsfilterbasert på dyp infiltrasjon legger normalt ikkebegrensninger på bruken av arealet overfilteret.Grunn infiltrasjonGrunn infiltrasjon benyttes der de stedegnemassene har for lav vannledningsevne i dyperelag til at infiltrasjonsanlegg kan etableres dypt.Et infiltrasjonsfilter basert på grunn infiltrasjonlegges i det øverste jordlaget (10-50 cm dyp).Avløpsvann trenger ned i jordmassene underfordelingslaget. Hovedrensingen skjer i dissejordmassene før vannet trenger ned i underliggende,tettere masser. Der de underliggendemassene består av leire, vil bare en liten del avvannet trenge videre nedover i jordprofilet.Filteret må tildekkes med stedlige og tilførtejordmasser. Terrenget vil heves noe overeksisterende terreng og bruken av arealet overfilteret begrenses noe.Prinsippskisse av grunn og dyp infiltrasjon med skisseringav infiltrasjonsfilterets plassering i jordprofiletOverflateinfiltrasjonOverflateinfiltrasjon benyttes der de stedegnemassene har for lav vannledningsevne til at infiltrasjongrøftenekan etableres under terrengnivå. Etinfiltrasjonsfilter basert på overflateinfiltrasjonlegges oppå terrengoverflaten etter at vegetasjonener fjernet. Avløpsvann trenger ned i de øvre jordlageneunder fordelingslaget. Hovedrensingen skjeri disse jordmassene før vannet trenger ned i underliggende,tettere masser. Der de underliggendemassene består av leire, vil bare en liten del avvannet trenge videre nedover i jordprofilet. Filteretmå overdekkes med tilførte jordmasser. Terrengetvil heves over eksisterende terreng og bruksmuligheteneav arealet over filteret vil være begrenset.Prinsippskisse av overflateinfiltrasjon med skissering avinfiltrasjonsfilterets plassering i jordprofiletVol.2 Nr.25 2007 3

www.bioforsk.noJordhauginfiltrasjonDenne typen infiltrasjon benyttes der de stedegnemassene har liten tykkelse og/eller for lavvanngjennomtrengelighet til at andre typerinfiltrasjonsfiltre kan etableres. Løsningenkrever tilførsel av filtersand og masser tiloverdekking. Et jordhauginfiltrasjonsfilterbygges oppå eksisterende terrengoverflate, påunderlag der vegetasjonsdekket er fjernet ogoverflaten er rillet. Sandfilterlaget leggesdirekte på terrengoverflaten, og det må stillesstrenge krav til kvaliteten på filtersanden.Etablering av jordhauginfiltrasjonsanlegg stillersærskilte krav til de som skal prosjektere ogbygge anlegget.Ved god prosjektering og gode grunnforhold, kandet oppnås tilnærmet full tilbakeholdelse av fosfor,organisk materiale og smittestoff ved infiltrasjon igrunnen.Fordeler og ulemperFordelen med infiltrasjonsanlegg er at det er endriftsekstensiv renseløsning som krever lite tilsyn.Infiltrasjonsanlegg har svært god renseevne, gir godsmittebeskyttelse når de er riktig bygget og ernormalt den beste avløpsløsningen ut i fra hygieniskeog forurensningsmessige betraktninger. I tillegger det lave investerings- og driftskostnader på etinfiltrasjonsanlegg i forhold til andre anleggstyper.Jordhauganlegg er noe dyrere å etablere, menkonkurrerer likevel med andre typer renseløsningermed hensyn til totale kostnader.Prinsippskisse av jordhauginfiltrasjon med skisseringav infiltrasjonsfilterets plassering i jordprofiletForventet renseevneRenseeffekten i infiltrasjonsanlegg er genereltsvært god. Tallene nedenfor forutsetter imidlertidat anleggene dimensjoneres og bygges riktig.Forventet renseevne og utløpskonsentrasjoner forinfiltrasjonsanlegg:ParameterBiokjemisk oksygenforbruk(BOF 5 )%rensingUtløpskonsetrasjon95 % 11,4 mg/lFosfor (tot-P) > 95 % 0,45 mg/lNitrogen (tot-N) 50 % 34 mg/lTermotolerante< 1 per 100 ml99,99%bakterier (TKB)Konsentrasjonsverdiene er basert på 85 % tilstedeværelsei bolig og spillvannsmengde på 150liter per person per døgn.Ulempen med infiltrasjonsanlegg er at det kreves etvisst tilgjengelig areal av egnede løsmasser medtilstrekkelig mektighet. Anleggene har diffustutslipp av renset avløpsvann nedstrøms infiltrasjonsområdet.Lokalisering av anleggene i forhold tildrikkevannskilder og overflatevann er derfor viktigfor å unngå forurensningskonflikter.Drift og vedlikeholdI henhold til forurensningsforskriftens kap. 12,(§12-13), skal alle renseanlegg dimensjoneres,bygges, drives og vedlikeholdes slik at de hartilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forholdsom er normale for stedet der de er lokalisert.Forskriften setter ikke konkrete krav til at det skaltegnes skriftlig serviceavtale for oppfølging avinfiltrasjonsanlegg.Tradisjonelt har det ikke vært vanlig å sette krav tildrifts- og serviceavtaler for infiltrasjonsanlegg.Bioforsk anbefaler imidlertid kommunene å settekrav til dette i fremtiden. Dette fordi erfaringerviser at anleggene må ha et minimum av oppfølgingfor at de skal fungere som forutsatt. I tillegg tilkontroll og tilsyn av slamavskiller, er det viktig åføre tilsyn og renhold av komponenter som pumper,fordelingskummer og evt. vippekar.Firma som skal stå for service skal forplikte seg til ågjennomføre service på infiltrasjonsanlegg minimumhvert 2. år for boliganlegg og minimum hvert 4. årfor hytteanlegg. Selv om enkelte komponenter børha noe oftere tilsyn og renhold, vurderes det somtilstrekkelig å samkjøre minimumskravet til servicefrekvensmed minimumskravet til slamtømming.Vol.2 Nr.25 2007 4

www.bioforsk.noFølgende punkter bør være regulert i enserviceavtale for infiltrasjonsanlegg:• I forbindelse med slamtømming; kontrollereinnløps- og utløpsdykker, samt skilleveggerog vannivå i kummen før tømming.• Kontrollere om det er synlig vannutslag/oppstuving av urenset avløpsvann i ellernedstrøms infiltrasjonsområdet.• Kontrollere via peilerør om det står vann ifordelingslaget i infiltrasjonsfilteret.• Kontroll av pumpe i pumpekum dersompumpe benyttes.• Kontroll av vippekar eller fordelingskumdersom dette benyttes.• Kontroll av elektriske installasjoner ipumpekum.• Visuell kontroll eller prøvetaking av vann iprøvetakingsrør, dersom kommunen har sattslike krav i utslippstillatelsen.• Føring av driftsjournal.• Eventuell leveranse av deler.• Eventuelle andre forhold som er avforurensingsmessig betydning for detaktuelle anlegget.• Rapportering til kommunen og anleggseiersamme år som service blir utført. Rapportenskal dokumentere tidspunkt for utførtereparasjoner, slamtømming, vedlikehold oghva som er kontrollert ved servicebesøk. Itillegg skal det gis en totalvurdering avanleggets tilstandFor ytterligere informasjon om infiltrasjonsanleggeller andre mindre avløpsanlegg, se infosidenwww.avlop.no.Fagredaktør denne utgaven:Forskningsleder Trond Mæhlum,Bioforsk Jord og miljøAnsvarlig redaktør:Forskningsdirektør Nils Vagstad, BioforskISBN 978-82-17-00213-0ISSN 0809-8654www.bioforsk.noBioforsk:Trygg matproduksjon, rent miljø og øktverdiskapning basert på langsiktigressursforvaltning• Lokalisert over hele Norge• Organisert i sju sentra• 500 medarbeidere• Omsetning 320 mill. krBioforsk, Fr. A. Dahlsvei 20, 1432 ÅSTlf. 03 246Faks. 63 00 94 10post@bioforsk.noSalg av infiltrometerBioforsk Jord og miljø selger infiltrometer for måling avinfiltrasjonsevne i alle jordarter. Det brukes for åfastslå om det er mulig å bygge infiltrasjonsanlegg ogtil dimensjonering av anleggets filterflate.Kontakt: oistein.johansen@bioforsk.noVol.2 Nr.25 2007 5

Vol.2 Nr.26 2007www.bioforsk.noPrinsippskisse av minirenseanlegg. Vannet renner fra bolig til minirenseanlegget som i de fleste tilfeller bestårav en tank. Renseprosessene skjer via flere rensetrinn gjennom tanken og renset vann ledes i lukket rør tiloverflateresipient, drenssystem eller løsmasser.Minirensesanlegg som renseløsning -mindre avløpsrenseanlegg (

www.bioforsk.notilsetting av fellingskjemikalie, mens flokkuleringtar minutter og sedimenteringen tar timer. En delpartikler og organisk materiale (50-70 %) vil ogsåfjernes i denne prosessen.Primæroppgaven for et kjemisk anlegg er å fjernefosfor og partikulært materiale. Dersom detslippes ut til område definert som følsomt ellernormalt, men det verken er fare for eutrofieringeller foreligger brukerinteresser, vil rene kjemiskeminirenseanlegg være en aktuell renseløsning(rensegrad jf. §12-8, punkt c, i forskriften),Prinsipiell oppbygging av kjemiske anlegg.Biologisk/kjemisk minirenseanlegg:Ved biologisk/kjemisk rensing av avløpsvanntilsettes et fellingskjemikalie i tillegg til biologiskrensing. Alternativt foregår rensingen i et filter/kammer hvor begge prosesser foregår. For minirenseanleggmed tilsetting av fellingskjemikalierer det to hovedprosessutforminger:1. Simultanfelling – tilsetting av kjemikalierdirekte i det biologiske rensetrinnet2. Etterfelling – biologisk rensing etterfulgt avkjemisk rensetrinnPrimæroppgavene for et biologisk/kjemisk anlegger å fjerne fosfor, organisk stoff og partikler. Påmarkedet finnes flere leverandører som har dokumentertrenseffekt på 90% for både fosfor ogorganisk stoff. Forventet renseevne for termostabilekoliforme bakterier (TKB) for slike anlegger 99%.Biologisk/kjemiske renseanlegg benyttes vedutslipp til områder definert som følsomme ognormale i forurensningsforskriften (rensegrad jf.§12-8 i forskriften).Prinsipiell oppbygging av biologisk/kjemisk anlegg medetterfelling.Forventet renseevneRenseeffekten i minirenseanlegg avhenger av utformingenav anleggene. Tallene nedenfor forutsetterat anleggene dimensjoneres og driftes riktig.Forventet renseevne og utslippskonsentrasjon forbiologiske anlegg:Parameter %rensing KonsentrasjonFosfor (tot-P) 15-60 % 3,6-7,7 mg/lOrganisk stoff (BOF 5 )80 % 45 mg O/lNitrogen (tot-N) 20 % 54 mg/lTarmbakterier (TKB) 90 %100 000-2 millper 100 mlForventet renseevne og utslippskonsentrasjon forkjemiske anlegg:Parameter %rensing KonsentrasjonFosfor (tot-P) 90 % 0,9 mg/lOrganisk stoff (BOF 5 )60 % 91 mg O/lNitrogen (tot-N) 20 % 54 mg/lTarmbakterier (TKB) 99 %10 000-200 000per 100 mlForventet renseevne og utslippskonsentrasjon forbiologisk/kjemiske anlegg:Parameter %rensing KonsentrasjonFosfor (tot-P) 90 % 0,9 mg/lOrganisk stoff (BOF 5 )90 % 23 mg O/lNitrogen (tot-N) 20 % 54 mg/lTarmbakterier (TKB) 99 %10 000-200 000per 100 mlKonsentrasjonsverdiene er basert på 85% tilstedeværelsei bolig og spillvannsmengde på 150 liter perperson per døgn.Prinsipiell oppbygging av biologisk/kjemisk anlegg medsimultanfelling.Etterpolering (Etterrensetrinn)Ved utslipp av renset vann til infiltrasjon i stedligejordmasser eller til sårbare resipienter, vil detvære behov for et etterpoleringstrinn etter minirenseanlegget.Etterpoleringstrinnet utformes ulikt,avhengig av om det skal fokuseres på sykdomsfremkallendeorganismer eller tilbakeholdelse avpartikler, alternativt begge deler:Vol.2 Nr.26 2007 3

www.bioforsk.no1. Slamavskiller; hovedsakelig for å holdetilbake partikler.2. Slamavskiller og hygieniseringstrinn; redusereantallet sykdomsfremkallende organismer.Behov for slamavskilling i forkant for å sikreat hygieniseringen skjer som forutsatt.3. Partikkelfilter; hovedsakelig for å håndtereslamflukt. Avhengig av fordelingssystemet forspredning av vann på filterflaten, kansystemet også redusere antall sykdomsfremkallendeorganismer i vannet.4. Gamle renseenheter etter gjennomførtoppgradering; etterpolere renset vann i gamleseptikkummer, sand- eller infiltrasjonsgrøfter.Vil håndtere slamflukt og, avhengig avutforming, kunne redusere antall sykdomsfremkallendeorganismer5. Infiltrasjon i løsmasser; etterpoleringsløsningfor å redusere antall sykdomsfremkallendeorganismer dersom det finnes egnede jordmasserå infiltrere i. Avhengig av slamavskillingeller filtrering først for å unngåproblemer med gjentetting ved eventuellslamflukt fra minirenseanleggetFordeler og ulemperFordelen med minirenseanlegg er at det ofte erdet rimeligste alternativet der det stilles høyerensekrav og det ikke finnes muligheter tilinfiltrasjon i stedlige jordmasser. Anleggenekrever lite areal og kan normalt plasseres i enkjeller, garasje eller nedgravd.Ulempen med minirenseanlegg er at driftskostnadeneer høye. Mange minirenseanlegg kan iperioder ha redusert renseeffekt og høyt innholdav suspendert stoff ut av anlegget (slamflukt). Ien del tilfeller hvor det settes krav til bakterieog/ellernitrogenrensing, vil det være nødvendigmed et etterpoleringstrinn. Anleggene harmiddels god smittebeskyttelse.Drift og vedlikeholdI henhold til forurensningsforskriftens kap. 12,(§12-13), skal alle renseanlegg dimensjoneres,bygges, drives og vedlikeholdes slik at de hartilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forholdsom er normale for stedet der de er lokalisert.Forskriften setter videre konkret krav til at minirenseanleggskal drives og vedlikeholdes i henholdtil skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale, jf.vedlegg 2, punkt 2.3 til kapittel 11. Følgendepunkter skal være regulert i avtalen:2. Beredskapsordning som sikrer assistanse dersomdet oppstår funksjonssvikt på anlegget.3. Årlig rapportering av service og slamtømmingtil kommunen.4. Leveranse av deler dersom behov.5. Andre forhold som også er av forurensingsmessigbetydning for det aktuelle anlegget.6. Prøvetaking av utslippsvann, dersom kommunensetter krav til dette.Bioforsk bemerker følgende:• Service på anleggene bør minimum gjennomføres2 ganger per år på boliganlegg.• Ved servicebesøk bør det også settes krav tilkontroll av doseringsutstyr og kjemikaliebeholder,samt kontroll og nødvendig vedlikeholdav eventuell etterpoleringsløsning.• Det bør settes krav til føring av driftsjournal.• Ved årlig rapportering til kommunen, børrapporten dokumentere tidspunkt for utførtereparasjoner, slamtømming, vedlikehold og hvasom er kontrollert ved servicebesøk, samt atdet bør settes krav til en totalvurdering avanleggets tilstand.For ytterligere informasjon om minirenseanlegg ellerandre mindre avløpsanlegg, se www.avlop.noFagredaktør denne utgaven:Forskningsleder Trond Mæhlum, Bioforsk Jord og miljøAnsvarlig redaktør:Forskningsdirektør Nils Vagstad, BioforskISBN 978-82-17-00214-7ISSN 0809-8654www.bioforsk.noBioforsk:Trygg matproduksjon, rent miljø og øktverdiskapning basert på langsiktigressursforvaltning• Lokalisert over hele Norge• Organisert i sju sentra• 500 medarbeidere• Omsetning 320 mill. krBioforsk, Fr. A. Dahlsvei 20, 1432 ÅSTlf. 03 246Faks. 63 00 94 10post@bioforsk.no1. Servicebesøk (antall besøk per år og oppgaversom skal utføres ved service, eks. kontroll avslammengde, tømming av slam, kontroll avvannkvalitet, kontroll av alarm m.v.)Vol.2 Nr.26 2007 4

Vol.2 Nr.27 2007www.bioforsk.noPrinsippskisse av filterbedanlegg med slamavskiller, pumpekum, biofilter, filterbasseng og utløpskum.Filterbedanlegg som renseløsning -mindre avløpsrenseanlegg (

www.bioforsk.no5. Beskrivelse av hvordan anlegget skalfrostisoleres.6. Beskrivelse av hva som kreves av tilsyn ogkontroll for å sikre stabil og sikker drift av detprosjekterte anlegget.7. Dokumentasjon på at firma som er ansvarligfor prosjekteringen er nøytral fagkyndig oghar den nødvendige kunnskap og kompetanseom filterbedanlegg.DimensjoneringI henhold til forurensningsforskriftens kap.12, §12-10, skal det dokumenteres at anerkjent dimensjoneringog utforming er benyttet ved etablering avrenseanlegg. Dimensjonering av filterbedanlegg erbeskrevet i VA/Miljø-Blad nr. 49, Våtmarksfiltre.Størrelsen på biofilteret og filterbassengetbestemmes av dimensjonerende vannmengde(liter/døgn) og hydraulisk belastning (l/m 2 /døgn),samt filtermediets hydrauliske ledningsevne(m/døgn) og fosforbindingskapasitet (kg fosfor perm 3 filtermasse). I henhold til forurensningsforskriftenskal det dimensjoneres for maksimalukebelastning i året.Dimensjonerende vannmengde (liter/døgn)bestemmes ut fra antall personekvivalenter (pe)og spillvannsmengden per person per døgn. Forsmå avløpsanlegg (

www.bioforsk.no• Filterbasseng med filtermateriale med høyforsforbindingskapasitet (Filtralite-P,skjellsand eller jernholdig sand)• Utløpskum for innstilling av vannivå ifilterbass-enget og muligheter for uttak avutløpsprøve• Utløpsledning til overflateresipient, drenssystemeller utslippsfilter i stedligejordmasserAvløpsvannet ledes med selvfall til slamavskiller.Vannet ledes videre med selvfall tilpumpekum. Fra pumpekummen pumpes vannet tilbiofilteret der det finfordeles over filterflatenmed sprededyse(r). Pumpa styres av nivåvakter ogtidsur der det er ønskelig at avløpsvannet ledes tilbiofilteret fordelt over hele døgnet. Alternativtbenyttes vippestyrt pumpe i mindre anlegg.Vannet trenger ned gjennom filtermassen i biofilteretder organisk materiale fjernes.Fra biofilteret strømmer vannet med selvfall ut ifilterbassenget som etableres med tett bunn ogsidekanter. I filterbassenget strømmer vannet motutløpskummen samtidig som fosfor fjernes fraavløpsvannet ved binding til filtermaterialet.Aktuelle filtermaterialer er Filtralite-P (leca),skjellsand og jernholdig sand. Fosforfilteret kandekkes med jord eller plantes til med våtmarksplanter.Fra utløpskummen ledes vannet viautslippsledning til overflateresipient, alternativttil drenssystem eller etterpolering i utslippsfilter istedlige masser.Forventet renseevneRenseeffekten i filterbedanlegg er generelt sværtgod. Tallene nedenfor forutsetter imidlertid atanleggene dimensjoneres og bygges riktig og atfiltermediet har optimal fosforbindingskapasitet.Forventet renseevne og utløpskonsentrasjoner forfilterbedanlegg:ParameterBiokjemisk oksygenforbruk(BOF 5 )%rensingUtløpskonsetrasjon95 % 11,4 mg/lFosfor (tot-P) 95 % 0,45 mg/lNitrogen (tot-N) 50 % 34 mg/lTermotolerantebakterier (TKB)99,9% < 100 per 100mlKonsentrasjonsverdiene er basert på 85% tilstedeværelsei bolig og spillvannsmengde på 150 literper person per døgn.Ved god prosjektering og utførelse, kan tilnærmetfull tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoffog smittestoff oppnås de første driftsårene. Etterhvert som filtermaterialet blir mettet med fosfor,vil renseeffekten på fosfor avta. Forventet levetidfør filtermaterialet må byttes ut er 15-20 år veddimensjonering i henhold til VA/Miljø-Blad nr. 49.Fordeler og ulemperFordelen med filterbedanlegg er at det er enrelativt driftsekstensiv renseløsning som krevermindre service og vedlikeholdsarbeid enn minirenseanlegg.Filterbedanlegg har svært godrenseevne, gir god smittebeskyttelse når de erriktig bygget og er normalt en svært god avløpsløsningut i fra hygieniske og forurensingsmessigebetraktninger. Anleggene har kontrollerbartutslipp ved at renset avløpsvann renner viautløpskum før utslipp. I tillegg er filterbedanleggrobuste anlegg som kan tåle korte perioder medhøy belastning.Ulempen med filterbedanlegg er at det kreves etvisst tilgjengelig areal for etablering av filterbassenget.I tillegg er det relativt mange kummersom skal settes ned. Filterbedanlegg for enkelthuseller få hus konkurrerer normalt ikke prismessigmed infiltrasjonsanlegg eller minirenseanlegg.Dette skyldes høye kostnader til filtermateriale,bunntetting, mange kummer isystemet og relativt omfattende grunnarbeid.Drift og vedlikeholdI henhold til forurensningsforskriftens kap. 12,(§12-13), skal alle renseanlegg dimensjoneres,bygges, drives og vedlikeholdes slik at de hartilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forholdsom er normale for stedet der de er lokalisert.Forskriften setter ikke konkrete krav til at detskal tegnes skriftlig serviceavtale for oppfølgingav filterbedanlegg. Kommunene setter imidlertidnormalt krav til at det inngås skriftlig drifts- ogserviceavtale med godkjent firma.Erfaringer med filterbedanlegg viser at det erbehov for jevnlig driftsoppfølging av anleggenefor at de skal fungere som forutsatt. På bakgrunnav dette, anbefaler Bioforsk at det i utslippstillatelsensettes krav til at det inngås serviceavtalemed godkjent firma for oppfølging avanlegget. Punktene på neste side bør væreregulert i en serviceavtale for filterbedanlegg.Firma som skal gjennomføre service, bør forplikteseg til å gjennomføre service på boliganlegg minimum2 ganger per år og service på hytteanleggminimum 1 gang per år.Vol.2 Nr.27 2007 3

www.bioforsk.noFølgende punkter bør reguleres i en serviceavtalefor filterbedanlegg:• I forbindelse med slamtømming; kontrollereinnløps- og utløpsdykker, samt skillevegger ogvannivå i kummen før tømming.• Kontroll og rengjøring av pumpe i pumpekum,samt kontroll av alarm for høyt vannivå.• Kontroll av støtvolum.• Kontroll av elektriske installasjoner ipumpekum.• Kontroll av biofilter, herunder kontroll avspredebilde og rengjøring av sprededyser,samt raking av filterflate ved behov.• Kontroll av utløpskum (nivåkum) og vannivå ifilterbassenget.• Visuell kontroll av kvaliteten på utløpsvanneti utløpskummen. Registrering av eventuellkalkmengde. Uttak av stikkprøve til analysedersom kommunen setter krav til dette.• Eventuell leveranse av deler.• Eventuelle andre forhold som er av forurensingsmessigbetydning for det aktuelleanlegget.• Føring av driftsjournal.• Årlig rapportering til kommunen og anleggseier.Rapporten skal dokumentere tidspunktfor utførte reparasjoner, slamtømming,vedlikehold og hva som er kontrollert vedservicebesøk. I tillegg skal det gis en totalvurderingav anleggets tilstand.For ytterligere informasjon om filterbedanleggeller andre mindre avløpsanlegg, se infosidenwww.avlop.noFagredaktør denne utgaven:Forskningsleder Trond Mæhlum,Bioforsk Jord og miljøAnsvarlig redaktør:Forskningsdirektør Nils Vagstad, BioforskISBN 978-82-17-00215-4ISSN 0809-8654www.bioforsk.noBioforsk:Trygg matproduksjon, rent miljø og øktverdiskapning basert på langsiktigressursforvaltning• Lokalisert over hele Norge• Organisert i sju sentra• 500 medarbeidere• Omsetning 320 mill. krBioforsk, Fr. A. Dahlsvei 20, 1432 ÅSTlf. 03 246Faks. 63 00 94 10post@bioforsk.noVol.2 Nr.27 2007 4

Vol.2 Nr.28 2007www.bioforsk.noPrinsippskisse av sandfiltergrøft med drenslag, filterlag av lettklinker eller sand og fordelingslag med infiltrasjonsrørSandfilteranlegg for rensing av avløpsvannfra bolig eller hytteGuro Randem Hensel, Jens Chr. Køhler og Anders W. YriBioforsk Jord og miljø (www.bioforsk.no/jordmiljo)Kontaktperson: guro.hensel@bioforsk.noJanuar 2008I et sandfilteranlegg renses vannet hovedsakelig biologisk ved vertikal strømning i et filter med tilkjørtfiltermasse. Etter rensing samles vannet i et drenslag og ledes til resipient via inspeksjonskum medmuligheter for prøvetaking av utløpsvannet. Slamavskilling benyttes som forbehandling før sandfilteret.Tradisjonelle sandfilteranlegg med tilkjørt filtersand har lav renseevne for fosfor. Slike anlegg er kun enaktuell renseløsning i områder som er definert som mindre følsomme i forurensningsforskriften. Ved åbenytte et filtermedium med høy fosforbindingsevne (eks. lettklinker) kan sandfilteranlegg også væreaktuell renseløsning i områder som er definert som normale og følsomme i forurensningsforskriften. Forå oppnå lang levetid mht. fosforbinding, må imidlertid filtermassen skiftes ut regelmessig.DokumentasjonskravNytt avløpsregelverk i forurensningsforskriftentrådde i kraft 1. januar 2007. I henhold til forskriftenskap.12 (§12-10) skal det ved søknadom utslippstillatelse for sandfilteranlegg dokumenteresat anerkjent dimensjonering ogutforming er benyttet. Dokumentasjonen skalutføres av nøytrale fagkyndige.Nedenfor er det gitt forslag til utdyping avdokumentasjonskravene i forskriften:1. Anlegg skal prosjekteres og bygges i samsvarmed retningslinjer for dimensjonering ogbygging av sandfilteranlegg i kapittel 7 i”Forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg”,fastsatt av MD i 1992.2. Prosjektering og etablering av fordelingslag,infiltrasjonsrør og støtbelastning skal itillegg være i samsvar med VA/Miljø-bladnr. 59, Lukkede infiltrasjonsanlegg.3. Beskrivelse av filtermediet som skal benyttes,enten det benyttes filtersand eller filtermediummed høy forsforbindingskapasitet.4. Beregning av dimensjonerende vannmengdeog beskrivelse av bebyggelsens art (hytte,bolig, bedrift mm).5. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenterog lokalisering av disse på kart. Filterdelen avanlegget bør være målsatt på kart i målestokk1:2000 eller større.6. Beskrivelse av hvordan anleggets størrelse ogplassering er tilpasset de aktuelle vannmengdeneog grunnforholdene på stedet.7. Beskrivelse av hvordan anlegget skalstøtbelastes.8. Beskrivelse av utforming og plassering avpeilerør som benyttes for å kontrollere omdet står vann i fordelingslaget.1

www.bioforsk.no9. Beskrivelse av hvordan anlegget skalfrostisoleres10. Beskrivelse av hva som kreves av tilsyn ogkontroll for å sikre stabil og sikker drift avdet prosjekterte anlegget.11. Dokumentasjon på at firmaet som eransvarlig for prosjekteringen er nøytralfagkyndig og har den nødvendige kunnskapog kompetanse om sandfilteranlegg.DimensjoneringI henhold til forurensningsforskriftens kap. 12,§12-13 skal det dokumenteres at anerkjentdimensjonering og utforming er benyttet. Sandfilteranleggskal prosjekteres og bygges i samsvarmed retningslinjer for dimensjonering ogbygging i kapittel 7 i ”Forskrift om utslipp fraseparate avløpsanlegg”, fastsatt av MD i 1992. Itillegg skal øvre del av filtergrøften med fordelingslag,infiltrasjonsrør, støtbelastning og overdekning,prosjekteres i henhold til VA/Miljøbladnr. 59, Lukkede infiltrasjonsanlegg.Størrelsen på sandfiltergrøfta bestemmes avdimensjonerende vannmengde, infiltrasjonskapasitetog den hydrauliske kapasiteten til dettilførte filtermediet. Det skal dimensjoneres formaksimal ukebelastning i året. Etablering avsandfilteranlegg stiller særskilte krav til de somskal prosjektere og bygge anlegget.ta unna tilførte vannmengder og vann stuves opp ifilteret. Ved prosjektering av sandfilteranlegg, erdet derfor viktig at sandfiltergrøften dimensjoneresslik at den hydrauliske kapasiteten til filtermassenikke overskrides. Filtermassens kvalitet erav avgjørende betydning for om anlegget fungererhydraulisk eller ikke. Spesielt er innholdet avfinstoff en begrensende faktor.Basert på kornfordeling og sortering, er det utarbeidetet diagram som viser hvor stor belastning etsandfilteranlegg kan dimensjoneres for med ulikesandkvaliteter, se figur nedenfor. På bakgrunn avdiagrammet er det angitt to dimensjoneringsklassersom tilsvarer feltene A og B i sandfilterdiagrammet.Avhengig av hvor filtersanden havner i sandfilterdiagrammet,dimensjoneres sandfiltergrøften for enbelastning på 20 liter slamavskilt avløpsvann per m 2og døgn (klasse A) eller 40 liter slamavskilt avløpsvannper m 2 og døgn (klasse B). For å minimaliserefaren for gjentetting av filtermassen ved bruk avfiltersand i klasse A, bør det fortrinnsvis benyttessand med middelkornstørrelse større enn 0,5 mm.Dimensjonerende vannmengde (liter/døgn)bestemmes ut fra antall personekvivalenter (pe)og spillvannsmengden per person per døgn. Forsmå avløpsanlegg (

www.bioforsk.noBioforsk anbefaler at sandfiltergrøfter etablertmed Filtralite-P som filtermedium dimensjoneresfor en belastning på 15 liter slamavskiltavløpsvann per m 2 og døgn. For en eneboligmed dimensjonerende vannmengde på 1000liter per døgn og et filterlag på 75 cm, vil dettetilsvare 50 m 3 filtermasse og et grøfteareal på67 m 2 . Det anbefales maksimal grøftebredde på1,0 meter når Filtralite-P benyttes som filtermasse.Maksimal grøftelengde er 25 meter. Detmå dermed etableres tre grøfter av 22,5 meterfor å rense spillvann (både grå- og sortvann) fraen enebolig i et sandfilteranlegg med Filtralite-P som filtermasse.Utforming av anleggEt sandfilteranlegg vil bestå av følgendekomponenter:• Slamavskiller for tilbakeholdelse av fastepartikler og flyteslam• Pumpekum med pumpe for støtbelastningav sandfiltergrøfta, samt alarm for høytvannivå i kummen• Sandfiltergrøft med tilkjørt filtersand ellerfiltermedium med høy fosforbindingsevne• Inspeksjonskum med muligheter til å ta utprøve av renset avløpsvannAvløpsvann vil renne med selvfall til slamavskillerog videre til pumpekum. Fra pumpekummenpumpes vannet støtvis inn på filteret og fordelesover filterflaten via infiltrasjonsrør. Vannetfordeles ut i fordelingslaget og strømmer viderevertikalt gjennom filtermediet, hvor kjemiske,biologiske og mekaniske renseprosesser skjer.Renset vann samles opp i drensrøret i drenslaget ibunnen og ledes til inspeksjonskummen og viderei lukket rør til overflateresipient eller drens-system, alternativt til etterpolering i stedligejordmasser.I visse tilfeller kan arealhensyn eller grunnforholdpå stedet tilsi at sandfilteranlegg medFiltralite-P for rensing av fosfor er å anbefale.Normalt vil imidlertid Bioforsk anbefale filterbedanleggmed forbehandling i biofilter førrensing i filterbasseng med Filtralite-P fremforsandfilteranlegg med Filtralite-P. Dette er engodt uttestet og dokumentert renseløsning somgir gode renseresultater.Dersom sandfilteranlegg skal benyttes til rensingav totalavløp (grå- og svartvann), må filtersandenerstattes av filtermedium med høy fosforbindingskapasitet(eks. Filtralite) slik at renseevnen mht.fosfor blir tilfredsstillende. Dersom denne løsningenvelges, kan sandfilter være aktuell løsningfor rensing av blandet spillvann i områder som erdefinert som normale og følsomme i forurensningsforskriften.Anlegget vil ha begrenset levetidfor fosforrensing. For å opprettholde høy renseeffektpå fosfor må hele eller deler av filtermedietbyttes når det er mettet med fosfor.Antatt levetid er 5-15 år.Som vist på figuren nedenfor, bygges sandfiltergrøfteropp med et drenslag med drensrør ibunnen, deretter en masseseparasjonssperre førfiltersand/filtermedium med P-bindingskapasitettilføres. Oppå filtermediet etableres en tradisjonellinfiltrasjonsgrøft med fordelingslag av pukk,infiltrasjonsrør med hull, masseseparasjonssperreog tilbakefylling av stedlige masser. Se prinsippskissenedenfor. Renset vann samles opp i drensrøreti bunnen og ledes til inspeksjonskum hvordet kan tas prøve av utløpsvannet.Prinsippskisse av tverrsnitt gjennom en sandfiltergrøftVol.2 Nr.28 2007 3

www.bioforsk.noFor å utnytte filtermediets renseevne er detavgjørende at det benyttes støtbelastning forfordeling av slamavskilt avløpsvann i hele sandfiltergrøftaslengde. I tillegg til slamavskiller, vildet derfor være en pumpekum med pumpe iforkant av sandfiltergrøfta.EtterpoleringRenset vann fra sandfilteranlegg kan med fordelledes til etterpolering i infiltrasjonsfilter etablerti stedlige jordmasser fremfor i lukket rør til overflateresipienteller drenssystem. Etterpolering istedlige jordmasser vil effektiv redusere utløpskonsentrasjonenefør infiltrert vann når grunnvanneller overflatevann.Avhengig av de stedlige massers sammensetningog mektighet, utformes etterpoleringsfilteretgrunt eller på overflaten. Filteret etableres somen grøft og tilført vannmengde og sammensetning(gråvann eller totalavløp) vil være avgjørende forlengden og bredden av grøften. Som etterpoleringetter sandfilter som kun renser gråvann, vilinfiltrasjonsgrøftens størrelse være som ved etterpoleringfra biologisk filter for gråvann, dvs. 10meter lang og 0,5 meter bred. Som etterpoleringetter sandfilter som renser totalavløp (grå- ogsvartvann), må infiltrasjonsgrøft være noe større.Forventet renseevneRiktig dimensjonert og bygget har sandfilteranlegggod renseeffekt for organisk stoff og sykdomsfremkallendeorganismer. Høy fosforfjerning i etsandfilter er imidlertid avhengig av at det benyttesfiltermedium med høy fosforbindingskapasitet(eks. Filtralite P). Dersom filtermedium med godfosforbindingsevne benyttes, vil det være mulig årense 80% eller mer mht. fosfor. For å opprettholdehøy renseevne på fosfor, må hele ellerdeler av filtermediet byttes ut når det er mettetmed fosfor. Dette kan ta fra 5 til 15 år. Renseevnemht. fosfor kan følges opp ved å ta prøver avutløpsvannet i inspeksjonskummen i enden avsandfiltergrøfta.Hele eller deler av filtermassen må byttes ut nårfiltermassen er mettet med fosfor. Dersom fosformettetfiltermasse spres på åkermark vil detoppnås god resirkulering av fosfor. Grunnet eventuellesmittestoffer i filtermassen, kan imidlertiddette være problematisk. En hvileperiode kanregenerere noe av fosforbindingskapasiteten ifiltermassen. Dette vil imidlertid kreve vekslingmellom to filtre. Innblanding av jern- og aluminiumsforbindelseri sand kan øke fosforbindingen.Forventet renseevne og utslippskonsentrasjoner forsandfilteranlegg. Renseevne mht. fosfor avhenger avtype filtermedium og alder på anlegget:ParameterBiokjemisk oksygenforbruk(BOF 5 )%rensingUtløpskonsetrasjon90 % 23 mg/lFosfor (tot-P) 10-80 % 1,8 – 8,1 mg/lNitrogen (tot-N) 20-50 % 34 - 54 mg/lTermotolerantebakterier (TKB)Fordeler og ulemper99,99% 100 - 2000TKB/100mlFordelen med sandfilteranlegg er at de kan etableressom grøfter i stedlige masser. Løsningen erdriftsekstensiv og krever begrenset med tilsyn.Riktig dimensjonert og bygget, samt bruk avfiltermasse med høy fosforbindingskapasitet, kanløsningen være et alternativ til minirenseanleggder grunnforholdene ikke muliggjør bygging avtradisjonelle infiltrasjonsanlegg. Anleggene harkontrollerbart utslipp ved at det kan tas prøve avutslippsvannet i inspeksjonskum.Ulempen med sandfilteranlegg er at tradisjonellutforming med filtersand har lav renseevne forfosfor. Sandfilteranlegg har generelt vært imiskreditt i Norge grunnet feil dimensjoneringog/eller bygging av anlegg etablert på 70- og 80-tallet. Filtersand av riktig kvalitet eller filtermassemed høy P-bindingsevne må kjøres til.Dette fordyrer anlegget. Sandfilteranlegg etablertfor fosforrensing har begrenset levetid medhensyn til binding av fosfor. Hele eller deler avfiltermassen må byttes ut når den er mettet medfosfor. Dette kan ta fra 5-15 år, avhengig avdimensjonering og belastning. I tillegg er sandfilteranleggrelativt arealkrevende.Drift og vedlikeholdI henhold til forurensningsforskriftens kap. 12,(§12-13), skal alle renseanlegg dimensjoneres,bygges, drives og vedlikeholdes slik at de hartilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forholdsom er normale for stedet der de er lokalisert.Forskriften setter ikke konkrete krav til at detskal tegnes skriftlig serviceavtale, men Bioforskanbefaler jevnlig oppfølging av sandfilteranleggav godkjent foretak/firma.Vol.2 Nr.28 2007 4

www.bioforsk.noTradisjonelt har det ikke vært satt krav til driftsogserviceavtaler for sandfilteranlegg. Bioforskanbefaler imidlertid kommunene å sette krav tildette i fremtiden. Dette fordi erfaringer viser atanleggene må ha et minimum av oppfølging for atde skal fungere som forutsatt. I tillegg til kontrollog tilsyn av slamavskiller, er det viktig å føretilsyn og renhold av komponenter som pumpe,pumpekum og alarm.Firma som skal stå for service bør forplikte seg tilå gjennomføre service på sandfilteranlegg minimumhvert 2. år for boliganlegg og minimum hvert4. år for hytteanlegg. Selv om enkelte komponenterbør ha noe oftere tilsyn og renhold,vurderes det som tilstrekkelig å samkjøre minimumskravettil servicefrekvens med minimumskravettil slamtømming.Følgende punkter bør være regulert i enserviceavtale for sandfilteranlegg:• I forbindelse med slamtømming; kontrollereinnløps- og utløpsdykker, samt skillevegger ogvannivå i kummen før tømming• Kontrollere om det er synlig vannutslag/oppstuving av urenset avløpsvann i ellernedstrøms infiltrasjonsområdet• Kontrollere via peilerør om det står vann ifordelingslaget i sandfilteranlegget• Kontroll av pumpe i pumpekum• Kontroll av elektriske installasjoner ipumpekum• Visuell kontroll av vann i inspeksjonskum,alternativt uttak av utløpsprøve dersomkommunen har satt slike krav i utslippstillatelsen• Føring av driftsjournal• Eventuell leveranse av deler• Eventuelle andre forhold som er av forurensingsmessigbetydning for det aktuelleanlegget• Rapportering til kommune og anleggseiersamme år som det er utført service.Rapporten skal dokumentere tidspunkt forutførte reparasjoner, slamtømming,vedlikehold og hva som er kontrollert vedservicebesøk. I tillegg skal det gis en totalvurderingav anleggets tilstand.Fagredaktør denne utgaven:Forskningsleder Trond Mæhlum,Bioforsk Jord og miljøAnsvarlig redaktør:Forskningsdirektør Nils Vagstad, BioforskISBN 978-82-17-00216-1ISSN 0809-8654www.bioforsk.noBioforsk:Trygg matproduksjon, rent miljø og øktverdiskapning basert på langsiktigressursforvaltning• Lokalisert over hele Norge• Organisert i sju sentra• 500 medarbeidere• Omsetning 320 mill. krBioforsk, Fr. A. Dahlsvei 20, 1432 ÅSTlf. 03 246Faks. 63 00 94 10post@bioforsk.noFor ytterligere informasjon om sandfilteranleggeller andre mindre avløpsanlegg, se infosidenwww.avlop.no.Vol.2 Nr.28 2007 5

Vol.2 Nr.29 2007www.bioforsk.noPrinsippskisse av gråvannsrenseanlegg med slamavskiller, pumpekum og biofilter. Renset vann ledes til etterpolering istedlige masser eller i lukket rør til overflateresipient.Biologisk filter for rensing av gråvann frabolig eller hytteGuro Randem Hensel, Jens Chr. Køhler og Anders W. YriBioforsk Jord og miljø (www.bioforsk.no/jordmiljo)Kontaktperson: guro.hensel@bioforsk.noJanuar 2008Gråvannsrenseanlegg med biofilter består av en vanlig slamavskiller, alternativt et slamfilter for hytter,en pumpekum eller integrert pumpesump og et biofilter som hovedrensetrinn. Vanlig slamavskilleranbefales dersom det er bilvei frem til anlegget. Et eget renseanlegg for gråvann forutsetter separattoalettløsning. Gråvannsrenseanlegg med biofilter er mest aktuelt for rensing av gråvann fra hytter dergrunnforholdene ikke muliggjør tradisjonelle infiltrasjonsanlegg, men kan også være aktuell for boligeri kombinasjon med WC til tett tank. Løsningen kan gi tilfredsstillende rensing i områder med sårbareresipientforhold.DokumentasjonskravNytt avløpsregelverk i forurensningsforskriftentrådde i kraft 1. januar 2007. I henhold til forskriftenskap.12 (§12-10) skal det ved søknadom utslippstillatelse for gråvannsrenseanleggmed biofilter dokumenteres at anerkjent dimensjoneringog utforming er benyttet. Dokumentasjonenskal utføres av nøytrale fagkyndige.Nedenfor er det gitt forslag til utdyping avdokumentasjonskravene i forskriften:1. Anlegg skal prosjekteres og bygges etterVA/Miljø-blad nr. 60, Biologiske filtre forgråvann, eller annen tilfredsstillendedokumentasjon. Eventuelle avvik fraVA/Miljø-blad skal oppgis.2. Beregning av dimensjonerende vannmengdeog beskrivelse av bebyggelsens art (hytte,bolig, bedrift mm).3. Prosjekteringsgrunnlag for anlegget som viserat slamavskiller/slamfilter og biofilter erriktig dimensjonert, samt beskrivelse avstøtbelastning av biofilteret.4. Resultater fra grunnundersøkelse med beskrivelseav løsmasser som skal ta imot renset avløpsvann:informasjon om beregnet hydrauliskkapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenesegenskaper som rensemedium og vurdering avrisiko for forurensning.5. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenter,herunder slamavskiller/slamfilter, pumpekumog biofilter, samt lokalisering av disse på kart.6. Beskrivelse av etterpoleringsgrøft/utslippsfilterog lokalisering av dette, alternativtbeskrivelse av utslippspunkt. Filterdelen avanlegget bør være målsatt på kart i målestokk1:2000 eller større.7. Beskrivelse av hvordan anlegget skalfrostisoleres8. Beskrivelse av hva som kreves av tilsyn ogkontroll for å sikre stabil og sikker drift av detprosjekterte anlegget.9. Dokumentasjon på at firmaet som er ansvarligfor prosjekteringen er nøytral fagkyndig og harden nødvendige kunnskap og kompetanse ombiologiske filtre for gråvann.

www.bioforsk.noUniversitetet for miljø og biovitenskap (UMB) ogBioforsk Jord og miljø har utarbeidet en norm foruttesting av prefabrikkerte gråvannsrenseanleggfor fritidshus. Bioforsk anbefaler at kommuneneetter hvert setter krav til at gråvannsrenseanleggskal være testet etter denne normen. Informasjonom norm for uttesting av gråvannsrenseanleggfinnes på www.avlop.no.DimensjoneringI henhold til forurensningsforskriftens kap.12,§12-10, skal det dokumenteres at anerkjentdimensjonering og utforming er benyttet vedetablering av renseanlegg. VA/Miljø-blad nr. 60,Biologiske filtre for gråvann, viser hvordangråvannsrenseanlegg med biofilter kan utformesog dimensjoneres.Størrelsen på gråvannsfilteranleggene bestemmesav dimensjonerende vannmengde (liter perdøgn) og hydraulisk belastning (liter per m 2 perdøgn) på biofilterflata. I henhold til forurensningsforskriftenskal det dimensjoneres formaksimal ukebelastning i året. For boliger oghytter med høy sanitær standard, settes iutgangspunktet maksimal ukebelastning avgråvannsproduksjon til 100 l/person og døgn.Følgende dimensjonerende vannmengde (literpr døgn) bør benyttes for gråvannsrenseanlegg:• En hytte, inntil 6 sengeplasser:Normalbelastning 400 l/dMaksimal ukebelastning 600 l/d• En hytte, inntil 9 sengeplasser:Normalbelastning 600 l/dMaksimal ukebelastning 900 l/d• To hytter, 6 sengeplasser per hytte, alt.stor hytte med inntil 12 sengeplasser:Normalbelastning 800 l/dMaksimal ukebelastning 1200 l/d• Enebolig:Normalbelastning 600 l/dMaksimal ukebelastning 900 l/dUtforming av anleggKompakte filteranlegg for gråvann består avslamavskiller/slamfilter, pumpekum, biofilterkumog eventuelt et hygieniseringstrinn fordesinfisering av utslippet. Pumpekum/-sumpkan være innebygd i slamavskiller/slamfilter.Avløpsvannet ledes med selvfall til slamavskillereller slamfilter, der faste partikler filtreres fra.Det slamavskillte vannet pumpes videre til biofilterkummed et filtermedium. Vannet spres påfilterflaten med dyse eller dryppslange. Vannettrenger ned gjennom filtermediet der organiskstoff, fosfor og smittestoff holdes tilbake. Etterrensing i filtermediet kan vannet eventueltdesinfiseres før det ledes til utslipp i overflatevanneller til grunnen.Utslipp til grunnen gjøres via etterpoleringsgrøft/utslippsfilter som er tilpasset vanskelige grunnforhold.Ved utledning i grunnen trengs normaltikke hygieniseringstrinn. Lokalisering av utslippsfilteri stedlige jordmasser må imidlertid tilpasseseventuelle drikkevannskilder eller brukerinteresserslik at forurensningskonflikter unngås.EtterpoleringKontroll og oppfølging av gråvannsrenseanleggmed biofilter viser at anleggene gjennomsnittlighar god renseeffekt både for organisk materiale,fosfor og smittestoff. Basert på gjennomsnittligeutslippskonsentrasjoner, er anleggenes renseevnei samsvar med de oppgitte renseeffektene iVA/Miljø-blad nr. 60, Biologisk filtre for gråvann.Analyseresultater viser imidlertid til dels storevariasjoner og det er registrert høye enkeltverdierpå både organisk stoff, fosfor og bakterier. Detteer spesielt observert for anlegg rett etter lengreperioder (6-10 dager) med normal til høybelastning.Ved utslipp til sårbare resipienter, anbefaler Bioforskat renset vann fra gråvannsrenseanleggprimært ledes til etterpolering i stedlige masser,alternativt til utslippsgrøft med tilførte sandmasser.Dette anbefales fordi restutslipp fragråvannsrenseanlegg kan være høyere i periodermed høy belastning, nedsatt biologisk aktivitet,redusert bindingskapasitet eller andre forhold sompåvirker rensekapasiteten i anleggene. I alletilfeller må utslippet etableres slik at det ikkekommer i konflikt med drikkevannsinteresser.Avhengig av de stedlige massers sammensetningog mektighet, utformes etterpoleringsgrøften/utslippsfilteret grunt, på overflaten eller oppbygd,det vil si med tilførte sandmasser. Grøftenbør minimum være 10 meter lang og ha en breddepå 0,5 meter. Oppbygging av grunn etterpoleringsgrøft(30 cm), er vist på prinsippskisse påneste side.Vol.2 Nr.29 2007 2

www.bioforsk.noGrunn infiltrasjon - utslippsarrangement for vann fra gråvannsrenseanlegg0,25 m10 m0,30 m0,20 mOverdekning, minimum 0,50 mMassesperre, evt. i kombinasjonmed isolasjonOverdekning over infiltrasjonsrør,samme masser som i fordelingslagetInfiltrasjonsrør, lengde 9,8 meterdiameter 75 mm, hullavstand 0,5mFordelingslag, pukk alt. FiltraliteHorisontal grøftebunn (filterflate)Eksisterende terrengnivåSelvfallsrør (75 mm) fra gråvannsrenseanleggPrinsippskisse av grunn etterpoleringsgrøft for infiltrasjon av renset vann fra gråvannsfilteranleggForventet renseevneGråvannsrenseanlegg med slamavskiller ogbiofilter med filtermedium som har høyfosforbindingsevne, kan oppnå gjennomsnittligerenseeffekter (%) og utslippskonsentrasjonersom vist i tabellen nedenfor.Forventet renseevne for gråvannsrenseanlegg medbiofilter og filtermedium med høy P-bindingsevne,gjengitt etter VA/Miljø-blad nr. 60:ParameterBiokjemisk oksygenforbruk(BOF 5 )%rensingUtløpskonsetrasjon> 90% < 20 mg/lFosfor (tot-P) > 75% < 0,5 mg/lNitrogen (tot-N) > 25% < 10 mg/lTermotolerantebakterier (TKB)> 99%< 1000TKB/100mlGråvannsrenseanlegg med biofilter etableres ikombinasjon med separat toalettløsning(f.eks. biologisk toalett, forbrenningstoaletteller vannklosett til tett tank). For å kunnesammenligne denne kombinasjonen medandre løsninger, må det i tillegg til renseeffekteni biofilteret også tas hensyn til at detikke er noe utslipp fra toalettet. (I husholdningsavløpbidrar toalettet med ca 80 % avfosforet, ca 90 % av nitrogenet og ca 40 %av det organiske materialet). Forventet renseevnetotalt for gråvannsrenseanlegg i kombinasjon medseparat toalettløsning, er vist i tabellen nedenfor.Forventet renseevne totalt for løsninger med gråvannsrenseanleggog separat toalettløsning:ParameterBiokjemisk oksygenforbruk(BOF 5 )%rensing95%Fosfor (tot-P) 95%Nitrogen (tot-N) 95%Termotolerantebakterier (TKB)99,9%Ved etterpolering av renset vann i stedlige jordmasser,vil konsentrasjonene være enda lavere nårinfiltrert vann når overflatevann eller grunnvannnedstrøms etterpoleringsfilteret.Fordeler og ulemperFordelen med gråvannsrenseanlegg med biofilter erat løsningen muliggjør lokal rensing i områder derdet er vanskelige grunnforhold og/eller sårbareresipientforhold. Anleggene har god til meget godsmittebeskyttelse, avhengig av utforming avanleggene. Ved å benytte filtermateriale med høyfosforbindingsevne, har biofilteranleggene goderenseresultater, ikke bare for organisk materiale,men også for fosfor.Vol.2 Nr.29 2007 3

www.bioforsk.noUlempen med gråvannsrenseanlegg medbiofilter er at løsningen krever to separaterøropplegg fra bolig eller hytte med vannklosett.Løsning med slamfilter krever egeninnsatstil bytting av poser dersom dette ikkeer regulert i en serviceavtale. Dersom detsettes konkrete krav til fosforverdier ut avanlegget, vil det være behov for å skiftefiltermaterialet, som har begrenset fosforbindingsevne,etter et visst antall år.Drift og vedlikeholdI henhold til forurensningsforskriftens kap.12, §12-13, skal renseanlegg dimensjoneres,bygges, drives og vedlikeholdes slik at de hartilstrekkelig yteevne under alle klimatiskeforhold som er normale for stedet der de erlokalisert. Forskriften setter ikke konkretekrav til at det skal tegnes skriftlig serviceavtalefor oppfølging av gråvannsrenseanleggmed biofilter. Kommunene setter imidlertidnormalt krav til at det inngås skriftlig driftsogserviceavtale med godkjent firma.Erfaringer med gråvannsrenseanlegg med biofilterviser at det er behov for jevnlig driftsoppfølgingav anleggene for at de skal fungeresom forutsatt. På bakgrunn av dette,anbefaler Bioforsk at det i utslippstillatelsensettes krav til at det inngås serviceavtale medgodkjent firma for oppfølging av anlegget.Følgende punkter bør være regulert i enserviceavtale for biologiske filtre for gråvann:• Firma skal forplikte seg til å gjennomføreservice på anlegg minimum 1 gang pr. årpå hytteanlegg og minimum 2 ganger pr.år på boliganlegg• Anlegg med slamavskiller: Kontrollerevannivå og slammengde, samt vurdere omdet er nødvendig med tømming utoverminimumskravet til tømming hvert 4. årfor hytter og hvert 2. år for boliger.Fjerning av flyteslam ved behov. Kontrollav innløps- og utløpsdykker• Anlegg med slamfilter (filterposekum):Kontroll av slammengde og skifte av filterposeretter behov og minst en gang pr. år.• Kontroll av vannivå i pumpekum/-sump,samt kontroll og eventuelt rengjøring avpumpe.• Funksjonstest/kontroll av nivåalarm ipumopekummen/-sumpen.• Kontroll av spredebilde og rengjøring avsprededyse eller dryppslange.• Kontroll av filterflate og raking ved behov.• Kontroll av hygieniseringstrinn dersom dette eretablert. Sjekk av eventuell pumpe, lampe ellerkjemikalier avhengig av typen hygienisering.• Visuell kontroll av kvaliteten på utløpsvannet,eventuelt uttak av stikkprøver dersom det ersatt krav til dette i utslippstillatelsen.• Eventuell leveranse av deler.• Eventuelle andre forhold som er av forurensingsmessigbetydning for det aktuelle anlegget.• Årlig rapportering sendes til kommunen oganleggseier. Rapporten skal dokumentere tidspunktfor utførte reparasjoner, slamtømming,vedlikehold og hva som er kontrollert vedservicebesøk. I tillegg skal det gis en totalvurderingav anleggets tilstand.For ytterligere informasjon om gråvannsrenseanleggeller andre mindre avløpsanlegg, se www.avlop.no.Fagredaktør denne utgaven:Forskningsleder Trond Mæhlum,Bioforsk Jord og miljøAnsvarlig redaktør:Forskningsdirektør Nils Vagstad, BioforskISBN 978-82-17-00217-8ISSN 0809-8654www.bioforsk.noBioforsk:Trygg matproduksjon, rent miljø og øktverdiskapning basert på langsiktigressursforvaltning• Lokalisert over hele Norge• Organisert i sju sentra• 500 medarbeidere• Omsetning 320 mill. krBioforsk, Fr. A. Dahlsvei 20, 1432 ÅSTlf. 03 246Faks. 63 00 94 10post@bioforsk.noVol.2 Nr.29 2007 4

Vol.2 Nr.30 2007www.bioforsk.noEksempel på biologisk toalett WC til tett oppsamlingstank Eksempel på forbrenningstoalettSeparate toalettløsninger –i kombinasjon med gråvannsrenseanleggGuro Randem Hensel, Roald Aasen og Anders W. YriBioforsk Jord og miljø (www.bioforsk.no/jordmiljo)Kontaktperson: guro.hensel@bioforsk.noJanuar 2008I enkelte tilfeller settes det krav til at toalettavløp og gråvann skal behandles separat. Ved bruk avbiologiske filtre for gråvann eller annen type gråvannsrenseanlegg, vil det være behov for separattoalettløsning. Spesielt er denne kombinasjonen ofte benyttet på fritidsboliger, men det kan ogsåvære behov for separat toalettløsning for helårsboliger i visse områder. For helårsboliger benyttes ide fleste tilfeller WC til tett tank, alternativt biologisk toalett. For fritidsboliger vil det være et myestørre utvalg av separate toalettløsninger som kan være aktuelle. Den type kombinasjonsløsningerkan gi svært lave utslipp, men krever noe større oppfølging av brukerne enn andre separate anlegg.GenereltSeparate toalettløsninger benyttes i kombinasjonmed renseanlegg for behandling av gråvann –biologisk filter for gråvann, infiltrasjonsanlegg,filterbedanlegg eller sandfilteranlegg. Det kan væreulike årsaker til at avløpet separeres. For hytter erdet en ofte benyttet løsning da hyttefelt i mangetilfeller ligger i marginale områder og lokalt utslippav renset toalettavløp vil gi for stor forurensningsbelastningi et avgrenset område eller til en sårbarresipient. I enkelte nedbørfelt til svært sårbareresipienter eller drikkevannskilder, f.eks. Maridaleni Oslo, settes det krav til separering av avløpet ogsåfra helårsbebyggelse. Det tillates da kun at rensetgråvann slippes ut lokalt.For helårsboliger velges i hovedsak vannklossett(WC) med lavt spylevolum eller vakuumtoalett tiltett tank dersom det skal installeres separat toalettløsning.Prefabrikkert eller plassbygd biologisktoalett kan være et alternativ. Dersom det ønskesytterligere kildeseparering, vil ulike varianterurinseparerende toalettløsninger være aktuelle.For hytter finnes det en rekke varianter av separatetoalettløsninger på markedet, f.eks. biologisketoaletter, forbrenningstoaletter, vakuumtoaletter,urinseparerende toaletter og urintoaletter. Valg avtoalettløsning på hytte bestemmes ut fra kommunalekrav og retningslinjer, bruk av hytta og hytteeiersønsker.

www.bioforsk.noTyper av separate toalettløsningerDet finnes en rekke separate toalettløsninger påmarkedet. Nedenfor er de mest aktuelle løsningenebeskrevet.Biologiske toaletter:Prinsippet for biologiske toaletter er at urinen fordampesog det faste avfallet (ekskrementer ogpapir) brytes ned til kompost. Biologiske toaletterbruker ikke vann og skal heller ikke kobles til offentligkloakk. Mange biologiske toaletter krever strøm.Biologiske toaletter er som oftest prefabrikkerte,men kan også plassbygges. De fleste biologisketoaletter på markedet er konstruert for hyttebrukog det finnes et utvalg ulike leverandører ogprodukter. Utvalget av biologiske toaletter for bruki helårsboliger er imidlertid begrenset, men detfinnes noen modeller på markedet. Både for hyttebrukog helårsbruk anbefales det å velge et miljømerket(svanemerket) toalett som har værtigjennom en kvalitetstest. Ved å velge et miljømerketbiologisk toalett, får man god sikkerhet forat toalettet holder det som blir lovet. Merk likevelat toalettet må installeres og brukes riktig for åoppnå et godt resultat.For mer informasjon om biologiske toaletter,henvises det til eget Bioforsk TEMA ark (16/2006)om biologiske, avløpsfrie toaletter (biodoer). Seogså www.ecolabel.no for mer informasjon ommiljømerkede produkter.Prinsippskisse biologisk toalettEt biologisk toalett er et behandlingsanlegg foravfall. Det har derfor en bestemt kapasitet somvanligvis begrenses av evnen til å fordampe fuktighet.Det er derfor viktig å velge riktig kapasitet pådet biologiske toalettet i forhold til forventetbelastning. Brukes toalettet av flere personer enndet har kapasitet for, kan det oppstå problemer,spesielt med for mye fuktighet. For å øke kapasitetenhar en del toaletter varmeelement, vifte ogeventuelt omrører for det faste avfallet.Skal det biologiske toalettet fungere tilfredsstillende,må toalettet ha noe ettersyn og stell. Kravtil stell og vedlikehold varierer med de forskjelligetypene toaletter og hvor mye de brukes. Alle toalettermå tømmes for kompost en gang i mellom.Volumet av komposten er lite og den kan brukes påegen tomt, eks. til bruk i blomsterbed. For å få enbedre kompostkvalitet og unngå luktulemper, er deten fordel å sette til strukturmateriale som torvstrø,bark, oppmalt hageavfall eller lignende. For å unngålukt i toalettrommet, er det viktig med god utluftingover tak. Det anbefales å velge et biologisketoaletter med varmeelement dersom det er tilgangpå strøm.Tett oppsamlingstank for klosettavløp:Prinsippet for tett oppsamlingstank er å etablereeget avløpsrør fra vannklosett (WC) til tett tank ogsamle alt toalettavløp i et lukket system. Denneløsningen krever tømming av den tette tanken vedat slamsugebil henter avløpet og kjører til kommunaltmottak. Det vil si at det kreves kjørevei fremtil den tette tanken slik at denne kan tømmes.Denne løsningen er dermed ikke noe alternativ forhytter uten kjørevei. Løsningen benyttes imidlertidmye i hyttefelt med kjørevei og høy sanitærstandard på hyttene. For helårsboliger er det ogsåen ofte benyttet løsning der det velges, eller stilleskrav om, kildeseparering av avløpet.Nedgravd tett tank for klosettavløpI enkelte kommuner er det ikke tillatt å ha tettoppsamlingstank for toalettavløp. Dette skyldeshovedsakelig to faktorer: at det i noen kommunerikke er kapasitet på det kommunale mottaket til åta imot slam fra tette oppsamlingstanker og atVol.2 Nr.30 2007 2

www.bioforsk.noenkelte kommuner har dårlig erfaring med at dettidligere ofte ble slått hull i kummen for å slippetømmeutgifter. Det må sjekkes opp med denaktuelle kommunen om det er tillat med tett tankfor toalettavløp.For hytter anbefales det at det benyttes samletankermed volum på minimum 3 m 3 , mens det forhelårsboliger anbefales tanker på minimum 6 m 3 .Det skal installeres lysalarm som varsler høyt vannivåi tanken. For å hindre unøding transport avtoalettavløp, anbefales det at det benyttes vannklossettmed lavt spylevolum. Det finnes flere uliketyper av vannsparende toaletter på markedet.Avløp fra tradisjonelt vannklosett til tett tankmuliggjør ingen lokal gjenbruk av organisk materialeeller næringsstoffer. Den tette oppsamlingstankenmå tømmes regelmessig og det vil dermed være endel årlige tømmeutgifter.Toalettløsningen benyttes i hovedsak for hytter.Løsningen er kompakt og har relativt lave kostnaderfor etablering og drift. Hver forbrenning vil imidlertidforbruke strøm og toalettet fungerer ikke utenstrømtilførsel.Vakuumtoalett:Systemet består av vanntoalett med svært lavtspylevolum, vakuumator som suger, kverner ogpumper klosettavløpet og tett oppsamlingstank.Forbrenningstoaletter:Forbrenningstoaletter er basert på elektrisk oppvarmingog forbrenning av urin, ekskrementer ogpapir. Avhengig av størrelse, må toalettet tilkobles10 eller 16 A strømkurs. Asken etter forbrenningensamles i en beholder nederst i toalettet og askebeholderenmå tømmes når den er full. Avhengig avtoalettets størrelse, kan et forbrenningstoalettbetjene 4-8 personer per døgn. Ett toalettbesøkkrever mellom 0,5 og 1,0 kWh. Strømforbruket erlavt når toalettet ikke er i bruk. Utlufting måetableres over tak og forbrenningsgasser må ledesvia rør over tak eller slippes ut høyt oppe påyttervegg.Eksempel på forbrenningstoalettDet må legges en toalettpose i toalettskålen førhvert toalettbesøk og forbrenningsprosessen måstartes manuelt. Det vil være lite organisk materialeog nitrogen i asken, men asken vil inneholdefosfor og mineraler og kan brukes som gjødsel.Eksempel på vakuumtoalett systemDet kreves egne avløpsrør fra toalettet til den tettetanken. Avløpet transporteres med vakuum og luft.Det er ikke behov for fall fra toalettrom til oppsamlingstankog det er derfor ingen begrensninger iforhold til plassering av toalettet. Avløpet går til engodt ventilert oppsamlingstank som graves ned,alternativt plasseres oppå bakken eller i kjellerrom.Systemet sørger for at vakuumproduksjonenhemmes ved full tank, slik at toalettventilen ikkekan åpnes. Hele systemet; toalett, rør og tank - er iet slikt tilfelle helt lukket, og ingenting kan kommeinn eller ut av systemet. Det anbefales at detmonteres lysalarm for varsling av høyt vannivå i dentette tanken. Den tette tanken må tømmes medslamsugebil, dvs. det må være kjørevei frem tiltanken. Løsningen er derfor ikke aktuell for hytteruten kjørevei. På grunn av veldig lavt spylevolumpå vakuumtoalettet, trenger ikke den tette tankentømmes så ofte som tett tank løsning med tradisjoneltvannklossett.I enkelte kommuner er det ikke tillatt å ha tettoppsamlingstank for toalettavløp, så dette måsjekkes med den aktuelle kommunen før valg avløsning. Avløp fra vakuumtoalett til tett tankmuliggjør ingen lokal gjenbruk av organisk materialeeller næringsstoffer. Den tette oppsamlingstankenmå tømmes regelmessig og det vil dermedvære noe årlige tømmeutgifter.Vol.2 Nr.30 2007 3

www.bioforsk.noUrinseparerende toalett:Dersom det ønskes ytterligere kildeseparering, kandet benyttes urinseparerende toalettstoler. Urin ogekskrementer/papir skilles i toalettstolen ogløsninger krever samletank for urin og oppsamlingav det faste avfallet, enten til tett tank ellerkompostering. Urinseparerende toalettstoler kanbenyttes i kombinasjon med både biologisk toalettog vannklosett til tett tank.Andre separate toalettløsningerDet finnes også andre varianter av separatetoalettløsninger på markedet:• Toalettsystemer med syklon/separatorEksempel på denne typen løsning, er Aquatrontoalettsystem der syklonen skiller urin og spylevannfra det faste avfallet. Væskefasen renses, mens detfaste avfallet komposteres i komposteringskammer.• Portable toaletterFor camping-/hyttebruk finnes det ulike varianterav portable toaletter. Disse kan fungere somavlastning for annen toalettløsning, eller somtoalettløsning inne om natten. Det finnes portabletoaletter med egen ferskvannstank og hermetisklukket beholder for avfallet.• InnpakkingstoaletterToaletter der avfallet kapsles inn i en nedbrytbarfolie som siden kan komposteres. Denne løsningenkrever verken strøm eller vanntilførsel.• UrintoaletterDe fleste av dobesøkene gjennom et døgn er for åurinere. Ved å benytte urintoalett i kombinasjonmed annen toalettløsning, kan vannforbruk forvannbesparende toalett til tett tank, strømforbruktil forbrenningstoalett eller behov for fordampingav overskuddsvæske i biologisk toalett reduseres.Urinseparerende toalettstolVed bruk av urinseparerende toalettstol, ledes urintil egen samletank. Urintanker må tømmes i løpetav sommerhalvåret. Urin kan benyttes på egentomt. Dersom urin skal benyttes på andre arealer,må den være fri for smittestoff. Ved urinsepareringbør det derfor settes ned to samletanker slik aturinen kan lagres før bruk. Normalt anses urin somfri for smittestoff etter 6 måneders lagring. Mestepartenav fosforet og nitrogenet i avløpsvannet er iurinen og væsken i samletanken vil derfor ha ethøyt innhold av disse næringsstoffene.Ved bruk av urinseparerende toalettstol, vilkomposten som dannes i det biologiske toaletteteller Aquatron-systemet være tørrere enn nårurinen og det faste avfallet føres sammen. Detforventes derfor ikke at det dannes noe overskuddsvæskei kompostbeholderen ved urinseparerendesystemer. Det kan imidlertid være aktuelt å sette tilvann dersom komposten er for tørr. Dette vil væreet viktig kontrollpunkt ved tilsyn av eturinseparerende toalettsystem med kompostering.Fagredaktør denne utgaven:Forskningsleder Trond Mæhlum,Bioforsk Jord og miljøAnsvarlig redaktør:Forskningsdirektør Nils Vagstad, BioforskISBN 978-82-17-00218-5ISSN 0809-8654www.bioforsk.noBioforsk:Trygg matproduksjon, rent miljø og øktverdiskapning basert på langsiktigressursforvaltning• Lokalisert over hele Norge• Organisert i sju sentra• 500 medarbeidere• Omsetning 320 mill. krBioforsk, Fr. A. Dahlsvei 20, 1432 ÅsTlf. 03 246Faks. 63 00 94 10post@bioforsk.noVol.2 Nr.30 2007 4For ytterligere informasjon om separate toalettløsninger eller mindre avløpsanlegg, se infosiden www.avlop.no

Vol.1 Nr.16 2006www.bioforsk.noBildene viser eksempler på biologiske, avløpsfrie toaletter som er Svanemerket. Fra venstre to kompakte gulvmodeller sommonteres direkte på gulvet. De tre neste toalettene monteres med dostol i toalettrommet og resten av beholderne undergulvet i et eget rom. Se: http://www.ecolabel.no for mer informasjon om godkjente biologiske toaletter.Biologiske, avløpsfrie toaletter (biodoer)Roald Aasen og Ove MollandBioforsk Jord og miljøKontaktperson: roald.aasen@bioforsk.noDenne publikasjonen beskriver biologiske avløpsfrie toaletter; funksjon, fordeler og ulemper,miljømerking, valg av store eller små biodoer samt veiledning for installasjon og tips om stellvedlikehold av biodoer. Informasjonen om biodoer er generell og ikke direkte knyttet til demodellene som finnes på markedet. Prinsippet for avløpsfrie biologiske toaletter er enkelt:Urinen fordampes og det faste avfallet (avføring og papir) brytes ned til kompost. Biodoerbruker ikke vann og skal heller ikke kobles til offentlig kloakk. Mange biologiske klosetterkrever strøm. Biologiske toaletter kan derfor miljømessig sett være et svært godt alternativ tilvannklosetter forutsatt rett valg av toalett, dimensjonering og vedlikehold.Slik fungerer biologiske klosetterKapasitetEt biologisk klosett er et behandlingsanleggfor avfall. Det har derfor en bestemtkapasitet som vanligvis begrenses av evnen tilå fordampe fuktighet. Brukes klosettet avflere personer enn det har kapasitet for, kandet oppstå problemer, spesielt med for myefuktighet. For å øke kapasiteten har en delklosetter varmeelement og vifte og eventueltomrører for det faste avfallet.Avfallet forsvinner ut ventilasjonsrøretAlle biologiske klosetter ventileres gjennomet ventilasjonsrør. Ventilasjonen er viktig forå transportere ut:• vanndamp fra fordamping av urin ogfra nedbryting av avfallet• karbondioksid (CO 2 , kullsyre) somdannes gjennom nedbrytningen av detfaste avfallet• luktDet skal alltid være et svakt undertrykk iselve toalettet. Undertrykket dannes vednaturlig trekk i ventilasjonsrøret eller fraviften som suger luft ut av klosettet. Dettefører til at det trekkes luft ned gjennomklosettet. Riktig trekk kan kontrolleres meden tent fyrstikke eller en tynn papirstrimmel.Et toalettrom med korrekt installert biodo erpå grunn av trekken ned i do luktfri i forholdtil et vanlig vannklosett. Feil i ventilasjonener en av de vanligste grunnene til problemermed en biodo.Stell av biologiske klosetterSkal biodoen fungere tilfredsstillende, måtoalettet ha noe ettersyn og stell. Krav tilstell og vedlikehold varierer med de forskjelligetypene klosetter og hvor mye debrukes. Alle klosetter må tømmes for komposten gang i mellom. Volumet av komposten erlite og den kan brukes på egen tomt. For å fåen bedre kompostkvalitet og unngå luktulemperer det en fordel å sette til struktur-

www.bioforsk.nomateriale slik som torvstrø, bark, oppmalthageavfall eller lignende.Hvorfor biodo og hvilken type?Det er mange grunner for å velge etavløpsfritt biologisk toalett:• Biodoen kan plasseres inne i hytta/husetslik at en slipper å gå ut i regn og kulde• Biodoen er avløpsfritt og bruker ikke vann• Biodoen forårsaker ikke forurensing tilvann og jord• Mange kommuner krever bruk avavløpsfrie toaletter ved bygging av hytteri spredt bebyggelseFra vannklosetter (WC) kommer årlige utslippper person:Ulempen ligger først og fremst i at de harmindre kapasitet. Overbelastes et lite klosettslik at ikke nok fuktighet fordamper, oversvømmesklosettet. Toalettet må da ikkebrukes før overskuddsvæsken er fordampet,ellers kan en svart og illeluktende væskerenne ut på gulvet om toalettet åpnes.Store klosetter krever vanligvis mye plassunder hytta eller i kjeller. De krever også meromfattende bygningstekniske endringer. Dettegjelder særlig de som stikker ut gjennomyttervegg. Fordelen med de store klosetteneer at de vanligvis har større kapasitet og ermindre ømfintlige for variasjoner i belastningen.Blir de overbelastet med væske,renner denne ut på bakken (eller i eget"nødoverløp" til en steinsatt grop ellerlignende) hvor den skaper få problemer.• 80 000 liter vann pr. familie og år• 90 % av nitrogenutslippet• 60 % av fosforutslippet• 75 % av utslippet av organisk stoffEt biologisk klosett er en enkel måte å hindreforurensing av vann og vassdrag.Bruksområde: Hytte og helårshusDet er to bruksområder for biologiskeklosetter. I hytter brukes klosettet periodisk(mindre enn 60 døgn pr. år). I helårshus erbruken sammenhengende. De aller flestebiologiske klosetter er konstruert forhyttebruk.Med og uten strømFor å øke fordampingen har en del klosetterelektrisk varmeelement og ventilasjonsvifte.Klosetter med elektrisk tilkobling anbefales,fordi kapasiteten blir betydelig høyere. Enelektrisk vifte (evt. drevet av solcelle) sikrergod ventilasjon i klosettet slik at lukt inneunngås. Klosetter for helårshus kreverelektrisk tilkopling.Små og store toaletterKlosettene deles i to grupper etter størrelse.Små klosetter står i sin helhet i toalettrommet.Store klosetter har toalettstolen itoalettrommet, mens nedbrytningsbeholderenenten står under gulv (evt. i kjeller) eller utgjennom vegg.Fordelen med små klosetter er at de erlettere å frakte og installeringen er enklere.Belastes klosettet med mer en 2-3 personerbør en normalt velge et stort klosett.Små klosetterAlle Svanemerkede små klosetter brukerstrøm. For å få en hurtigere nedbryting ogfordamping har de blandeverk for avfallet.Blandeverket drives enten manuelt eller meden elektromotor. Små klosetter må tømmesrelativt ofte ca. en gang pr. måned når de er ibruk.Store klosetterNoen store klosetter for hytter behøver ikkestrøm. Kapasiteten (fordampingen avfuktighet) er da sterkt klimaavhengig og oftelav. Klosettene er utstyrt med et nødoverløphvor eventuell overskuddsfuktighet kan renneut. Overskuddsfuktigheten må enten samlesopp og helles over komposten eller ledes til etlite jordfilter eller lignende hvor den dreneresned i jordsmonnet. Store klosetter med strømhar høy kapasitet slik at all fuktighetenvanligvis fordampes. Har en strøm på hyttaanbefales klosett med elektrisk tilkopling.Store klosetter tømmes med en hyppighet frahver fjerde måned eller en gang pr. år ellersjeldnere, avhengig av bruk og belastning.Miljømerking av biodoerDet er sterkt varierende erfaringermed biologiske klosetter. Noen fungerermeget bra, mens andre fungerer dårligereeller de fungerer knapt nok i det hele tatt.Informasjonen produsentene gir om kapasitetVol.1 Nr. 16 2006 2

www.bioforsk.noviser seg i noen tilfeller slett ikke å holdemål. For å få en objektiv vurdering avbiologiske klosetter ble det rundt 1980 starteten ordning med kvalitetsmerking av biologiskeklosetter. Til å begynne med skjedde testen iregi av Statens forurensingstilsyn, medBioforsk (tidligere Jordforsk) som utøvendetestlaboratorium. Fra 1995 overtok NordiskMiljømerking ansvaret for testordningen, somfikk nordisk gyldighet. Bioforsk er fortsattutøvende testlaboratorium.Figur 1 viser skisser av tre avløpsfrie biologiske toaletterfor innebygging. Toalettet øverst til venstre er utstyrtmed roterende kamre som fylles etter tur og tømmes nårkomposteringen er ferdig. Avfallet i toalettet til høyrefylles i stående kurver som tømmes når innholdet erferdig kompostert. Toalettet nederst er av skråbunntypenhvor avfallet luftes og omdannes på vei ned mottømmeluken nederst.I testen undersøkes og settes det krav til bl.a.materialbruk, konstruksjon og holdbarhet,kapasitet, kompost, bruksegenskaper ogmonterings-, installasjons- og bruksanvisning.Bare klosetter som har kapasitet til å behandleavfallet fra minst fire personer kan blikvalitetsmerket.Ved å velge et miljømerket biologisk klosettfår du en god sikkerhet for at du kjøper etklosett som holder det som blir lovet. Merklikevel at det må installeres og brukes riktigfor at du skal få et godt resultat• Helårs eller hytte?Velges et biologisk klosett for helårshusmå eier være motivert og innstilt på å haet behandlingsanlegg i huset som krevernoe ettersyn og stell.• Kapasitet?Pass på at det er tilstrekkelig kapasitet påklosettet. Kapasiteten oppgis som antallpersoner som kan bruke klosettet vedvanlig hyttebruk. På toaletter som ikke ertestet og godkjent er den angittekapasiteten ofte for høy.Små klosetter har begrenset kapasitet oger følsomme for overbelastninger av urinved ekstra besøk. Brukes klosettet av merenn et par til tre personer bør en velge etstort klosett.• Plasshensyn?Er det plass til et stort klosett? Storeklosetter monteres enten under gulv ellergjennom vegg, eller begge deler. Det måogså være plass for å komme til klosettetfor tømming og vedlikehold. Sjekk hvordangjennomføringen gjennom vegg skalvære. Det kan ofte være plundrete.• Med eller uten strøm?Har du strøm bør du velge et klosett medstrøm. Klosetter med strøm harvarmeelement som øker fordampingen ogen elektrisk vifte som hjelper på ventilasjonen.Har du ikke strøm, men solcellepaneleller annen lavvolt strøm, bør duvelge klosett med en lavvolt vifte for åhjelpe på ventilasjonen.• Kvalitet?Velg et miljømerket klosett - det har værtgjennom en kvalitetstest.Hva sier kommunen?Dersom det legges inn vann i huset eller hyttavil kommunen sett krav til rensing avutslippet iht. Forskrifter om utslipp framindre avløpsanlegg av 2007. Ved å brukebiologisk klosett, som i utgangspunktetfjerner en stor andel av forurensningene, blirrensingen av det resterende vannet(gråvannet) enklere og billigere. Vanligvis vilkommunen stille seg positivt til dette.Hvordan velge biodo?Følgende punkter bør vurderes før en velgeravløpsfritt biodo:Skal du bygge om eller bygge nytt uten ålegge inn vann, setter kommunen vanligvisikke krav til klosettløsning, men vil neppesette seg i mot at det installeres biologiskklosett. Skal du legge inn biologisk klosett, vilnoen kommuner anbefale at et SvanemerketVol.1 Nr. 16 2006 3

www.bioforsk.noklosett installeres. Kontakt teknisk etat ikommunen for mer informasjon.Tips ved installeringMed alle biologiske klosetter skal det følge enutfyllende monterings- og installasjonsanvisning.Følg den nøye.Her er noen generelle tips:.• VentilasjonVentilasjonen fra klosettet er sværtviktig. Luft skal trekke ned toalettsetetog komme ut over tak gjennom ventilasjonsrøret.Er det lekkasjer i skjøter ogoverganger, kan luftstrømmen redusereseller kortsluttes helt. Det kjenner du fortinne! Noen biologiske klosetter trekkerluft inn også andre steder enn gjennomsetet. Pass på at lufttilførselen ikkehindres.• Konkurrerende trekkUnngå konkurrerende trekk. Dersom duikke har vifte i ventilasjonsrøret erventilasjonen ekstra utsatt. Er det en peisi naborommet risikerer du at trekken frapeisen utkonkurrerer trekken fra biodoenog luft trekkes opp gjennom toalettsetet(sjekkes med røyk). Også det vil du merkepå toalettrommet! Sørg for å ha tettedører mellom stue med peis og toalettrommetog at det er tilstrekkelig frisklufttilførseltil toalettrommet. På toalettrommetkan du gjerne ha en ventil, menden må stå nede ved gulvet, ikke oppe påveggen (som er vanlig). Står den oppe påveggen og rommet er oppvarmet risikererdu at varmluften går ut gjennom ventilen,skaper undertrykk i rommet og lufttrekkes opp gjennom toalettsetet.• Isolasjon av VentilasjonsrøretVentilasjonsrøret skal isoleres i kalde rom(for eksempel loft) og over tak. Dersomdet ikke isoleres vil vannet i den fuktigeluften fra klosettet kondensere og rennetilbake. I verste fall, dersom det er veldigkaldt ute, vil ventilasjonsrøret kunnefryse helt igjen. Også dette vil du lukteinne!• Unngå bend på ventilasjonsrøretEventuelle bend må ikke overstige 45°.Bruk heller to bend á 45° enn ett på 90°om bendet ikke kan unngås.Figur 2 viser luktnedslag når ventilasjonsrøret IKKE er førtover mønet (toppen) på taket slik som det nederste røretviser. Det er turbulensen laget av bygningen som girnedadgående luftstrøm. Om ventilasjonen går over minst50 cm over mønet unngås turbulensen og luftnedslag ogtoalettlukten spres bedre.• Ventilasjonsrøret skal over mønetFør opp ventilasjonsøret ved mønet og ladet gå minimum en halv meter overmønet. Går ventilasjonsrøret oppgjennom taket ved yttervegg, skal røretvære så høyt at det er minst 3 meter ihorisontal retning fra enden av ventilasjonsrørettil taket. Tilsvarende røykenfra en peis eller ovn, kan lukten fra enbiodo slå ned. Legg merke til at alle piperender godt over mønet for å unngårøyknedslag. Gjør det samme medventilasjonsrøret fra biodoen.• Montering og vedlikeholdMonter klosettet slik at du lett kommer tilnår toalettet skal tømmes eller når vedlikeholder påkrevet slik som skifte avvifte. Pass på at du får trukket ut tømmeskuffenpå et lite klosett og at det er tilstrekkeligåpning i grunnmuren for å kommetil tømmeluken på et stort klosett.• Fundamenteringen for store klosetterNedbrytningsbeholderen kan bli megettung når den blir fylt opp. Dersom fundamenteringener for svak kan nedbrytningsbeholderensige. Da vil ventilasjonsrøretog eventuelt også nedføringsrøret glippeut av muffene og gi feil ventilasjon.• IsoleringDersom hele eller deler av et stortbiologisk klosett med elektrisk oppvarmingstår i et kaldt rom eller i friluft, mådet isoleres. Det bør bygges en isolertkasse rundt nedbrytningsbeholdere somstikker ut gjennom vegg. Det må ogsåisoleres under nedbrytningsbeholderen.Vol.1 Nr. 16 2006 4

www.bioforsk.noFigur 3 viser isolering av komposteringsbeholdere forinnebygde avløpsfrie biologiske toaletter. Husk å isolerebåde nedenifra med minst 5 cm isopor og rundt alletilløpsrør.Tips for stell og vedlikeholdOppstart av klosettetNår klosettet er nytt, eller etter tømming, måklosettet klargjøres. I små klosetter fylles detpå strukturmateriale iht. bruksanvisningen. Påstore klosetter dekkes bunnen av kammeretmed strukturmateriale eller matjord. Dettesikrer lufttilgang til de nedre delene av avfalletog hindrer at det fester seg til bunnenav klosettet.Dette kan du ha i klosettetDu kan med fordel å ha litt kjøkkenavfalli doen. Det gir en bedre struktur på komposten.Det er særlig aktuelt å ha matavfall istore klosetter som har stor kapasitet for fastavfall. Ha gjerne i nedbrytbart organiskmateriale som:ABCFigur 4 (A-C) viser ulike installasjoner av store avløpsfriebiologiske toaletter. A viser montering av skråbunnsmodellfra toalettrommet gjennom til yttervegg. B visermontering gjennom gulv og C viser modell med flat bunnhvor tømmeluken er plassert utendørs.• Potetskrell• Rester av grønnsaker og frukt• Middagsrester (ikke store bein)• Kaffefiltre• Grøntavfall fra hagen: blomster,gress, blomsterjord (torv)Dette skal du ikke ha i klosettet• Vann fra skurebøtta• Plast• Metaller• Kjemikalier• Annet giftig eller ikke-nedbrytbartmaterialeStrukturmateriale - blanding av avfalletFor å få en bedre kompost er det en fordel åsette til strukturmateriale som torvstrø, bark,sagflis etc. Strukturmaterialer brukes for ågjøre avfallet luftig slik at nedbrytningen gårraskere, mindre lukt og den ferdige kompostenfår en bedre struktur. I små klosetter medmekanisk omrører, er det helt nødvendig åsette til strukturmateriale. Her er kravene tilstrukturmateriale høye. Det bør være bark aven spesiell partikkelstørrelse for å få en passeporøs masse som omrøreren kan håndtere. Påstore klosetter er typen strukturmaterialeikke så viktig. Bruk det en har for hånden.Har man en hytte med et stort bioklosett sombrukes sesongmessig (f.eks. om sommeren) erdet en fordel å dekke til det faste avfalletmed fuktig strukturmateriale eller jord nårVol.1 Nr. 16 2006 5

www.bioforsk.nobrukssesongen er ferdig. Det gjør at papir,som ofte blir liggende på overflaten, blirdekket og fuktet og derved brytes ned.På alle små, og noen store, klosetter er deten mekanisk omrører som blander avfallet.Komposten blir da meget homogen og av høykvalitet. På store klosetter, særlig de avskråbunnstypen, er det en fordel å blandeavfallet med et greip, f.eks. om våren førbrukssesongen.Forberedelse for vinterenOm vinteren fryser ofte avfallet i storeklosetter. Det er derfor viktig før vintersesongenå rake ned toppen av avfallet påskråbunnsmodeller og snurre til et nyttkammer på Snurredassen/TODO, slik at det erplass til mer fast avfall.I små toaletter må ikke omrøreren settes pådersom avfallet er frosset. Omrøren kan da bliskadet. Om toalettet ikke tåler frost, måavfallet tømmes før vinteren.InsekterDersom du får problemer med innsekter kandu bruke vanlig insektspray i toalettet. Dethar ingen betydning for nedbrytningsprosessen.Du kan også bruke "insektstrips",små "plastbiter" som er impregnert medinnsektsmiddel, som henges i luftinntaket.Det beste rådet mot insekter er å dekke tilavfallet med mer strø. Mer strø gir også ettørrere avfall som omsettes raskere slik atinsektene ikke tiltrekkes til toalettet.RengjøringRengjør toalettskålen med vann, såpe ogbørste. Vanlige rengjøringsmidler skader ikkekomposten eller nedbrytningsprosessen.Tømming og bruk av kompostToalettet må tømmes for kompost en gang imellom, fra hver 2. uke for små klosetter sombrukes mye, til en gang pr. år eller sjeldnerepå store klosetter. Komposten børetterkomposteres i minst noen måneder førbruk sammen med f.eks. hagekompost.Komposten kan brukes som gjødsel ellerjordforbedringsmiddel på egen tomt.Merk at ferdig kompost ofte kan være kraftigog at den minst bør halvblandes med jordeller hagekompost for å unngå sviskader påplantene. Komposten bør ikke brukes tildyrking av grønnsaker beregnet til humantkonsum.FeilrettingProblem Symptom / årsak LøsningLukt inne. Sjekkmed røykenfra en fyrstikke at Kompostbeholderen har seget ogdet trekker luft ned nedføringsrør og/ellertoalettsetet ventilasjonsrør har glidd ut avmuffen de satt i.Ventilasjonsrøret er tett pga. is. Isoler ventilasjonsrøret i kalde soner og overtak.Konkurrerende trekk frapeis/ovn, lufteluke montertoppe på veggen el.l.(spesielt på biologiske klosetteruten elektrisk vifte)Lukt av varm urin fra småklosetterViften har stoppet eller er tettetigjen med insekter etc.Dytt ventilasjonsrør og nedføringsrør inn isine muffer og sjekk at det er tett.Prøv å tette dører mellom toalettet ogpeisen/ovnen.Steng ventilasjonsluke oppe på veggen.Monter ventilasjonsluke nede ved gulvet itoalettrommet.Monter elektrisk vifte.Sett til strukturmateriale.Begrens urinmengden til klosettet.Sjekk at viften går. Rens eventuelt opp iventilasjonsrøret.Vol.1 Nr. 16 2006 6

www.bioforsk.noProblem Symptom / årsak LøsningLukt uteInsekterLukt slår ned fordiventilasjonsrøret ikke gårtilstrekkelig høyt over mønetLukt slår ned fordi det dannesluftvirvler bak store trær,fjellknauser el.Mange fluer tiltrekkes av avfallfor å legge sine eggForleng ventilasjonsrøret.Prøv å forlenge eller flytte ventilasjonsrøret.Sag ned eventuelle høye trær som forårsakerat vinden slår ned.Bruk innsektsspray eller Vapona strip iluftinntaket på doen.Bland inn og dekk til avfallet medstrukturmateriale.Væskeoverskudd Overbelastning - små klosetter På toaletter med strøm økes viftehastighetentil væsken tørker opp. Alternativt kanklosettet tømmes for overskuddsvæske.Begrens urinmengden til klosettet.Sett til strukturmateriale (gjerne tørr torv)for å absorbere fuktighet.Overbelastning - store klosetter Nedbrytningsbeholderen må eventueltisoleres. Sett til strukturmateriale (gjernetørr torv) for å absorbere fuktighet.Samle opp overskuddsvæsken og hell dentilbake over komposten. Alternativt ledoverskuddsvæsken til grunnen i sikker avstandfra brønner.KompostVarmeelement eller vifte erdefektSaltbelegg i bunn av beholder(Snurredassen, TODO, m. fl.)Uhomogen - mye papirKomposten er svart, våt ogilleluktende.Tørr, ikke nedbrutt kompost.Sjekk om viften går og at det er varme påvarmeelementet. Skift deler om nødvendig.Skyll ut saltbelegget i bunnen avnedbrytningsbeholderen.Dekk til avfallet med fuktig strukturmaterialeeller jord ved brukssesongens slutt eller nårkammer er fullt.Bruk godt med strukturmateriale, blandavfallet.Etterkomposter sammen med hageavfall.Vend avfallet og bland inn strukturmateriale.Ha i mer strukturmateriale når toalettetbrukes.Dekk til med godt fuktet strukturmateriale.Bland. Vann komposten. Tørr kompost trekkerdårlig vann så det bør vannes flere gangermed små mengder vann.Dekk til avfallet med fuktig strukturmaterialeeller jord ved brukssesongens slutt eller nårkammer er fullt.Vol.1 Nr. 16 2006 7

www.bioforsk.noAndre avløpsfrie klosetterUtedoI mange tilfeller kan den gamle utedoen gjøregod nytte. Dersom en passer på å byggeutedoen slik at det ikke blir tilsig til vannkilder,vil en utedo neppe medføre miljøulemper.Det bør være et jordlag på minst enhalv meter ned til grunnvann eller til fjell. Erjorda veldig sandholdig, bør avstanden værestørre. Ved å montere et ventilasjonsrør,eventuelt med vifte, kan en redusere luktulempenefra doen.Innpakkings- og frysetoaletterInnpakkings- og frysetoaletter er beregnet forå "lagre" avfallet uten luktulemper forbrukeren. Slike løsninger kan bare brukesdersom kommunen har mottaksapparat foravfallet eller lokal kompostering godtas.Fagredaktør denne utgaven:Forskningssjef Trond Mæhlum, Bioforsk Jord og miljøAnsvarlig redaktør:Forskningsdirektør Nils Vagstad, BioforskISSN 0809-8654 (trykt versjon)ISSN 0809-8530 (elektronisk versjon)ISBN 82-17-00047-6ISBN 978-82-17-00047-1www.bioforsk.noBioforsk:Trygg matproduksjon, rent miljø og øktverdiskapning basert på langsiktigressursforvaltning• Lokalisert over hele Norge• Organisert i sju sentra• 500 medarbeidere• Omsetning 320 mill. krForbrenningstoaletterI forbrenningstoalettet forbrennes avfalletved hjelp av strøm. Før en benytter toalettetlegges det i en skål av papp el. for å unngå atavfallet fester seg til toalettskålen. Når en erferdig startes forbrenningssyklusen, ogfuktigheten fordampes og det faste avfalletforbrennes til aske. Asken kan spres på egentomt. Det kan oppstå lukt ute underforbrenningsprosessen.Lenker og referanserInformasjon om andre avløpsanlegg:www.avlop.noNæss, G.M. og Thorstensen, D. (2004). Do påhytta, ideer til løsninger. Forlaget Bonytt2004. ISBN 82-7039-066-6Bioforsk Jord og miljøFrederik A. Dahls vei 20, 1432 ÅSTlf. 03 246Faks. 63 00 94 10jord@bioforsk.no/jordmiljoVol.1 Nr. 16 2006 8