Konge bak murene Havn og byutvikling Allsangdronningene - Byline

Haldenmagasinet • mai 2010 3Sydsiden i gamle Halden sett fra lufta.Sydsiden i gamle dagerDette gamle flyfotografiet fra Sydsiden i Haldenvekker mange minner. Det er nok av detaljer ogholdepunkter til at byens eldre garde vil kunnetidfeste eksakt når bildet er tatt.Tekst: Øyvind OttersenVi legger merke til at det er den gamlebybrua som forbinder Nordsiden ogSydsiden. Ikke gangbrua som ble åpnetved tusenårsskiftet, men brua som blerevet da dagens kjørebru over Tistakom midt på 1960-tallet.Holder vi oss på Nordsiden, ser viat det har skjedd mye mellom Kongegårdenog Fiskebrygga. Og trærne stårtett og småbåtene ligger i hopetallbortover Stranda.SydsidenPå Sydsiden forsvant mye gammelbebyggelse da den nye bybrua med tilhørendevei ned til havna ble bygget. Vilegger også merke til idrettsanleggenepå Grønland, der Glomsrød, Halden Dyreklinikkog Coop Extra holder til i dag.Området rundt torget er ogsåforandret. Halden Arbeiderblads gårder ennå ikke bygget. Det er selvfølgeligheller ikke Nordea-bygningen ogpolitistasjonen. Og helt oppe ved bruaser vi Semgården som ble ødelagt i enstorbrann og senere revet.Det er bare å studere detaljene,enten man husker byen slik den herfremstår, eller bare er nysgjerrig påhvordan det en gang var.Halden.no – et nytt samlingspunkt for byenFør sommeren vil Haldens nye nettsidese dagens lys. Halden.no skal væreen felles samlingsside for haldensereog andre som er interessert i byen,det være seg tilflyttere, turister ellerstudenter.Halden.no skal være Haldens ansiktutad og vise frem alt det fine byen harå by på. Nettsiden skal være i kontinuerligutvikling og i første omgang tafor seg hva byen har av tilbud for bådetilreisende og haldenserne selv.Et felles løftEn slik omfattende nettside er heltavhengig av hjelp fra publikum. Lag,foreninger eller kulturinstitusjonermå alle bidra med opplysninger. For atsidene skal være mest mulig komplette,vil det være gratis å være med påHalden.no. Et kriterium er at tilbudeneskal være åpne, slik at når et tilbud liggerder, skal man også ha mulighet til åta kontakt og benytte det.Konserter, visninger, utstillinger ogandre tiltak som har offentlig interesse,skal man også kunne legge ut påHalden.no, slik at byen får en arrangementskalenderder aktivitetene bliroppdatert jevnlig.Halden.no skal være en positiv portalsom viser allsidigheten i hva byenhar å by på hele året. Halden.no ønskerogså å samarbeide med alleredeetablerte nettsider, slik at alle drar isamme retning.I neste omgang vil nettsiden bliutvidet til også å omfatte næringslivog studenter.Det er allerede nå åpnet for at lag,foreninger og andre kan legge inninformasjon om egen virksomhet ellerkommende arrangementer. Gå inn påHalden.no, registrer deg og legg innopplysninger, slik at siden er best muligved lanseringen i slutten av juni.Vi sees på nett!

Haldenmagasinet • mai 2010 5skoleDisse fem elevene synes at nye Risum ungdomsskole er både flott og moderne.– Og det er så deilig å være samlet igjen, sier de. Fra venstre Knut Stian Fagerhøi,Ruth Elisabeth Karlsen, Marte Christine Omberg, Marie Larsen og HenrykMathisen.– Deilig å være samlet!– Det er klart at vi er glade for å ha fått ny skole.Det er deilig å være samlet igjen. Med flotteuteområder, fin kantine og mye moderne utstyrhar vi fått det veldig bra. Selv om det er litttrangt noen steder, sier en blid kvintett vi trefferi kantina.Ruth Elisabeth Karlsen, Marie Larsenog Marte Christine Omberg gåri klasse 9D. Knut Stian Fagerhøi ogHenryk Mathisen går i 10D.– Etter mye farting mellom festningenog flere steder i byen er detdeilig å være på ett sted. Men vi skalikke klage heller, for vi lærte myeav det som skjedde. Vi hadde ikkeringeklokke, så vi måtte passe tidenselv. Vi ble nok mer ansvarsbevisste.Vi måtte tilpasse oss, og det er engod erfaring, sier Marte.– En annen forskjell er nok atlærerne er blitt litt strengere nå.Kanskje ikke så rart, for lærernehar heller ikke hatt det så lett. Nåer det ordnede forhold, og da må vita igjen noe av det tapte.Egen kantineLitt trangt– I det store og hele er vi sværtgodt fornøyd med skolen. Den ermoderne. Har bra med utstyr og etflott uteområde. Men vi har barevært her i et snaut halvår, så alt harvi ikke fått testet ut, sier Ruth Elisabeth.– Noe å sette fingeren på?– Det må være de moderne sitteplassenei åttende- og tiendeklasseavdelingene.De er coole, menvonde å sitte i. Ellers er det litttrangt i området ved elevskapene.Men dette er tross alt bare småting.Vi har fått en veldig fin skole, sierde fem ungdomsskoleelevene somkoser seg i sine nye, flotte omgivelserpå Risum.Smartboards og vinduerDe av oss som er vokst opp medden gamle, tradisjonelle skolen,vil raskt se forskjellen. Borte ertradisjonelle tavler, kritt og svamp.Nå er det smartboards i alle undervisningsrom.Det vil si tavlersom styres via datamaskiner. Forelevene betyr det nye muligheterpå et område de er fortroligemed. Undervisningsrommene ogkontorene i administrasjonsfløyenhar gjennomgående veggerav vinduer. Det gir mye lys og storromfølelse, men også både innsynog utsyn.– Det blir ikke vel mye «offentlighet»for elever og ansatte?– Nei, vi føler det ikke slik, sierrektor Odberg.– Elevene konsentrerer segom det de skal. At det er åpent,er mer en fordel enn en ulempe.For egen del synes jeg det er fintmed vinduer. Da lukker vi oss ikkeinne, men i stedet gjør oss tilgjengelige.Dessuten kan jo alle se omman er opptatt. Nei, jeg har barepositive erfaringer med dette, sierOdberg, som var rektor på Låbyskole før han tok over på Risum.Tidligere har han vært lærer påRødsberg.Rektor Edvard Odberg er sværtgodt fornøyd med den nye Risumungdomsskole.Elever og ansatte på Risum ungdomsskolehar fått sin egen kantine.Det er blitt et sosialt samlingspunktog et sted der sunn mat og drikkeserveres.– Det er fint å jobbe her. En avvekslingfra det vanlige skolearbeidet,sier Anders Robert Johansen(klasse 10 B) og Caroline AronsenPettersen (klasse 8 C), to elever som«tjenestegjør» i kantina. De smørerbaguetter og gjør klart til store fri.Elevene CarolineAronsenPettersen ogAnders RobertJohansen smørerbaguetter menslærling MarianneHomstvedtfølger med.– Jeg går på «barne- og ungdomsarbeider»på videregående og harvært lærling på Risum siden januar.Akkurat nå er jeg i kantina tre dageri uka. Det er interessant, sierMarianne Homstvedt.– Og her er det kun sunn kost?– Ja, vi prøver. Vi har ikke brus oggodterier. Bruker grovt brød og forsøkerå servere sunn mat, sier hun.Kantineansvarlig på skolen erBritt Aspenes Wold.

Haldenmagasinet • mai 2010 7Tekst: Øyvind ottersenIkke noe skaper mer lokal debatt og temperatur enn planer og ideer om byutvikling. Slik erdet også med saken om offentlig havn og byutvikling på Mølen, Tyska og Hollenderen.Det handler om Haldens fremtidFelles for alle i Halden, uansett politiskståsted, er ønsket om å få til noesom er til beste for byen og de sombor og arbeider her. Det gjelder forså vel politikerne som for kommunensadministrasjon og innbyggernefor øvrig. Alle vil vi at Halden skal værepen og attraktiv og ha et forsvarlig offentligpengeforbruk. Men det er aldri bare ett svar påhva som er best. Det er mange synspunkter påhva som bør gjøres, og det er mange meningerom hvordan fellesskapets midler skal forvaltes.Ingen har fasiten, og ingen vet nøyaktig hvordanfremtiden vil se ut.Halden kommune er i stadig utvikling. Måleter å skape en pen, god og trygg by. Et samfunnder folk bor godt og der næringslivet har godeog forutsigbare rammevilkår.Planene om ny offentlig havn og boligbyggingpå Mølen, Tyska og Hollenderen er store,omfattende og et ledd i arbeidet med å gjøreHalden i stand til å møte fremtiden og dermedogså legge til rette for kommende generasjoner.Planene har skapt debatt, og det er sunt.Planene vil påføre kommunen utgifter. Det ernormalt, så lenge det er lagt fornuftige beregningertil grunn.Historien er viktigFå byer i Norge har et sterkere forhold til sinlokale historie enn Halden. Vår by har en merdramatisk og blodig historie enn de fleste, heltfra før byen fikk status som kjøpstad i 1665.Haldens økonomiske utvikling var tuftet på tohovedelementer; vassdraget og fjorden. Tømmerble foredlet ved de mange sagbrukenelangs Tista. Ferdig trelast og andre varer ble skipetut fra havna. På 1800-tallet var Halden, ellerFredrikshald, en av landets største og viktigstesjøfartsbyer.Sagbrukene ble til Saugbrugsforeningen, idag Norske Skog Saugbrugs. En bedrift somhar hatt enorm betydning for Halden. Men iiveren etter å gjøre hjørnesteinsbedriften tillags, så man gjennom fingrene med forurensningav vann og luft. Først de siste tiårene harbedriften og myndighetene fått bukt medforurensningen. Men i bakken ligger gamlesynder mer eller mindre begravet. Mange lokalsamfunnhar startet oppryddingen. Halden harogså gjort det, men mye gjenstår. Her er vi vednoe av kjernen i dagens debatt.Flere oppgaverHalden kommune har mange oppgaver. En avdem er å legge forholdene til rette for næringslivet.Den inngåtte avtalen med Norske Skogbidrar til å gi bedriften gode rammevilkår, påsamme måte som kommunen ønsker å legge tilrette for alle bedrifter som er her eller vil hit.Men kommunen ønsker også å ta ansvar formiljøet. Et godt og trygt bomiljø innebæreren giftfri grunn. Her ligger store utfordringer,for på Hollenderen var det i sin tid et impregneringsanlegg,og mye gift gikk rett i grunnenog ligger der fortsatt. Også andre områder påbegge sider av Tista skjuler gamle synder. NorskeSkog har tidligere gjort det klart at de ikkehar midler til å rydde opp. Den eneste realistiskemåten å få orden på forurensningsproblematikkenpå er at kommunen tar ansvaret.BytteavtaleDette er grovt fortalt bakgrunnen for den myeomtalte avtalen med Norske Skog. Kommunensikrer seg store arealer langs fjorden. Helt fraegen eiendom på Mølen og nesten ut til Refne.I tillegg også arealer i Vedenskogen i Tistedal.Kommunen eier deler av Sauøya der NorskeSkog eier andre arealer og sin egen havn. Bytteavtaleninnebærer fordeler for begge parter,men også store utfordringer. Det er disse manjobber med i disse dager. De største utfordringenehandler om økonomi. Alle vil ha en bedreby, men er det fornuft i de økonomiske beregningene?Halden kommunes politiske og administrativeledelse mener ja og jobber intenst forå dokumentere det.Det har vært hevdet at avtalen er for god forNorske Skog. Det er ikke nødvendigvis negativtfor Halden om viktige bedrifter får gode vilkår,så lenge det er til byens og fellesskapets beste.Ut fra en rekke forutsetninger har rådmannengjort omfattende analyser og regnet på hvaplanene vil koste. Konklusjonen er at de foreliggendeplanene totalt sett vil være positivefor Halden. De vil gi byen en bedre havn, somkan møte fremtidens miljøkrav gjennom sinjernbanetilknytning. Planene vil gi så mangesom tusen nye boliger med en særdeles attraktivbeliggenhet. Planene vil føre til en oppryddingi forurensningssituasjonen, og planenevil gi byen et mer fornuftig veinett og mindretungtransport gjennom sentrum. Når alt erferdig utbygd, kan Halden fremstå som en sammenhengendeperle.Har vi råd?Spørsmålet er imidlertid, og det er ikke uvesentlig:Har Halden råd, og er det realistisk åforvente en miljøgevinst som planene leggeropp til?Rådmannen og det politiske flertallet menerat Halden vil klare dette og at gevinsten blirså stor at det er verd satsingen og risikoen. Desom styrer kommunen i dag, mener at det vilvære dyrere å la være, selv om vi snakker ominvesteringer i flere hundre millioner kronersklassen.Det handler om å satse, om å ta enkalkulert risiko. Men jo grundigere analyser, jomindre risiko.Og fasiten? Den sitter Haldens fremtidigegenerasjoner med.HollenderenSauøyaMølenTyska

8 Tekst og Foto: Øyvind ottersenKystverket: – Vi har fellesMedia har den siste tiden kastet seg over Haldens planer om utbyggingav havn og nye boligområder. Lokalpressen har skrevet spaltemeter, ogselveste Aftenposten har brukt betydelige ressurser på saken. En som harfått merke medias pågang og metoder, er sjefingeniør Roar Johansen iKystverket. Han er ikke imponert over pressen.Norske Skog Saugbrugs skiper årlig ut store mengder magasinpapir fra havneanlegget på Sauøya.– Ja, sånn er det å leve med pressen,sier Johansen. Han sikter til journalistermed åpenbare motiver om åsverte både Halden kommune ogdem som ønsker utbygging.– Jeg ble intervjuet av Aftenpostenog fikk lov til å sjekke mine egnesitater. Men jeg synes artikkelen blebeinkritisk formulert. Jeg kjente faktiskigjen bare noe av det jeg haddesagt. Når andre medier og privatpersonerderetter tar mine såkaltesynspunkter til inntekt for eget syn,blir det skjevheter i fremstillingen.Jeg synes ærlig talt at Halden kommunefår ufortjent kritikk. Å konkluderemed at Kystverket er kritisktil havn og brukergrunnlaget, er åsnu ting på hodet. Kystverket er i engod dialog med Halden kommune,og jeg ser det som sannsynlig at vikommer frem til en løsning som vilvære god for alle parter. Per i dagventer vi på dokumentasjon frakommunen. Vi har fått signaler omhva denne vil inneholde, og jeg harfull tillit til at Halden gjør fornuftigevalg.Blander saker– Kystverket er involvert på to plan.For det første har vi en tilsynssakgående. Vi skal påse at kommunenikke bruker havnekassens midlerpå en slik måte at det er økonomiskuforsvarlig. Her har vi en god dialogmed rådmannen. Om kommunenbygger havn for egne penger, er detnoe vi ikke blander oss borti. Vi hardessuten en klar oppgave i å påseTyska, Hollenderen og MølenDe tre områdeneTyska, Hollenderen ogMølen står sentralti den pågåendedebatten om utviklingav byen og havna.Men hva er hva?Vi har bedt SveinNorheim i Haldenhistoriske Samlingerom en kortfattetbeskrivelse av detre områdene, sett ihistorisk perspektiv.LilleelvaHøvlerietTyskatistaBilde fra Høvleriet 1935. Her ser vi øya som Forstrøm omtaler – «omslynget av dens to grener» – altså Tistas to grener.Disse to grenene er Tista og Lilleelva. Lilleelva er senere fylt igjen.

Haldenmagasinet • mai 2010 9interesserSjefingeniør Roar Johansen er den iKystverket som kjenner havneplanenebest. Han liker dårlig å bli tatttil inntekt for et syn som sår tvil omkommunens redelighet i havnesaken.Foto: Kystverket.at en ny havn oppfyller maritimekrav. Krav til sikkerhet og andre forholdrundt virksomheten. Så lengetersklene i Ringdalsfjorden er der,forholder vi oss til dagens situasjon.Planene på Sauøya oppfyller vårekrav, og vi har ingen innvendingersom vil kunne stoppe planene, sierJohansen.– Men ønsker Kystverket å stoppebyggingen av ny havn?– Nei, for det er ikke vår oppgave.Tekst: Øyvind Ottersen– Det er ikke så lett å finne helt klarehistoriske beskrivelser av disse områdene,men noe dokumentasjonhar vi, sier Svein Norheim.TyskaDet er alltid godt å kunne ty til byhistorikerForstrøm. Han beskriverTyska som følger:«Ret utfor høvleriet ligger dernu en lastetomt midt i elvemundingen,omslynget av dennes to grener,«Tyska», som den kaldes. Den skalfra først av være bygd op paa bundenav et gammelt skib. Begyndelsengjordes vel i de første aartier av1800-tallet».– Det er vel naturlig å anta at skipetsom omtales er et tysk skip/seilskute.Det var ikke uvanlig at mannyttet slike senkede skip til å byggevidere på, sier Norheim.Nå er vi inne på Nasjonal transportplan.Er det fornuftig å bygge havn?Er det overkapasitet, og vil Haldenhavn kunne konkurrere med andrehavner? Det er spørsmål Kystverketikke skal ta stilling til. Dettehar med konkurransesituasjonen ågjøre. Rett nok er det overkapasitet,men de havnene med det bestetilbudet vil vinne konkurransen.Haldens nye havn planlegges medjernbane helt frem. Det vil gi klarekonkurransefortrinn. Dessuten vetvi ikke hva fremtidens miljøkrav vilbli. Kanskje vil Halden havn i fremtidenvinne konkurransen med dehavnene som i dag er større. Detvet vi ikke, og det er Halden kommunesom skal forsøke å finne svarenegjennom godt forarbeid og enviss kalkulert risiko. Vi samarbeidermed Halden kommune og er i engod og konstruktiv dialog. Jeg likerdårlig å bli tatt til inntekt for noeannet.Ligg unna havnekassen– Så alt er bare såre vel?– Nei, det er fortsatt skjær i sjøen,og vi venter som sagt på dokumentasjon.For havnekassen får ikkekommunen tømme. Det er vår pliktå påse det. Men vi har felles mål ogjobber godt sammen. Jeg er trygg påat Halden kommune har fornuftigeog realistiske planer for utviklingenav både havn og boligområder, sierRoar Johansen, sjefingeniør og enhetslederfor sjøtransport og havn iKystverket.Hollenderen– Jeg har ikke funnet noen beskrivelseav Hollenderen. Vi snakkerimidlertid om at Hollenderen erdet utfylte området fra Tyska ogdet gamle impregneringsverketut mot Rødsbukta. Om det liggeren «hollender» der nede i dypeter ukjent for meg. Mest sannsynligvar det her trelast til Holland blelastet opp.Mølen– Mølen er området på sydsiden avelva fra den gamle elvemunningensom lå ved brohodene (Kongegården),og ut til dagens elvemunningnoen hundre meter lenger øst. Altdette er kunstig oppbygget land.Først som avsetninger fra elva, sandog grov sagflis fra de 33 sagene iTista, deretter med tømmerkasserfylt med stein og jord og overfyltmed jord og sagmøle. Derav navnetMølen. Navnet er, antar jeg, førstog fremst knyttet til den kunstigelandtungen som lå langs elva ogble brukt til lastetomter, sier SveinNorheim.Et uavklart spørsmålHvem skal ha inntektene avvirksomheten på en eventuell nyoffentlig havn i Halden? Det er etstridsspørsmål som fortsatt er uløst.– Men vi er i en konstruktiv dialogmed Norske Skog, sier rådmann PerEgil Pedersen.En ny offentlig havn på Sauøya vilerstatte dagens havn på Mølen. Detligger i avtalen at Norske Skog vilkomme til å benytte den nye havnatil sin virksomhet. Det omfatterutskipning av last fra både Saugbrugsog Follum Fabrikker. Men ogsåannen last, fra andre aktører, vilhåndteres over den offentlige havna.Spørsmålet er hvem som skal hainntektene av denne virksomheten.Stort engasjementi 150 årFolk i Halden har lange tradisjoner når detgjelder å engasjere seg i ting som skal skje ibyen.Tekst: Øyvind OttersenDet er ikke første gang i Haldenshistorie at saker har skapt debatt.Gamle avisartikler viser at man hellerikke tidligere sparte på kruttet.Mang en haldenser har fått sitt passpåskrevet – og vel så det.KonservativenKonservativen rommer landetseldste teatersal. Den finnes fortsatt,og mange venter på restaurering.Men hadde sterke krefter i Haldeni annen halvdel av forrige århundrefått viljen sin, ville Konservativenfor lengst vært revet. Også i dennedebatten vanket det krasse innspill;«riv hele møkka!».Fredrikshalds Teater150 år tidligere raste en annen debatt.Sognepresten var sterkt imotbygging av nytt teater i Fredrikshaldog fikk stoppet planene. Men teatertilhengernega seg ikke, og et nyttteater ble bygget ute på landet, påBochramløkka. Fredrikshalds Teaterligger her fortsatt, om enn ikke akkurat«ute på landet».Førstekonservator Vidar Parmerfikk også «så ørene flagret». Hankjempet på 1970-tallet en hardkamp mot sterke krefter som villerive det forfalne teateret og byggeparkeringsplass. Men Parmer nådde– Skal kommunen investere 200millioner kroner og bygge ny havn,vil det fra vår side være naturlig atvi også får inntekter av virksomhetsom ikke er knyttet opp til NorskeSkogs transportbehov. Norske Skoghar i utgangspunktet tilkjennegittet noe annet syn. Foreløpig er vi ien tett dialog om dette spørsmålet.Slik saken står i dag, har vi ikke nådden endelig problemløsning, menden uenighet som er registrert, serikke ut til å være større enn at bådekonsernledelsen i Norske Skog ogledelsen i Halden kommune har godtro på mulighetene for å nå framgjennom forhandlinger, sier rådmannPedersen.frem. I dag er Fredrikshalds Teaternoe haldenserne er svært stolte av.Industriområde på BankenI tiden før og like etter annenverdenskrig raste det en debattom hvorvidt Halden burde utvikleet nytt industriområde. Mangeville «rive all den gamle dritten» påBakbanken, fra Wiels plass til Rødsberget.Der burde byens fremtidigeindustri etablere seg. En langvarigog opprivende debatt i byens aviseravdekket at kommunen haddeså dårlig råd at man ikke så seg istand til å rive. Derfor ble det ingenindustrisatsing på Banken. Mangetiår senere ble Sørlifeltet utvikletsom Haldens industriområde, mensBakbanken i dag er et attraktivtboligområde.SjøbodeneDe gamle sjøbodene, en rød og engul, preger indre havn i dag. Mendet er ikke så mange årene siden detvar et sterkt ønske om å rive. Endenpå visa ble at miljøvernminister GroHarlem Brundtland kom på befaringog sørget for at bodene fikk leve.LangbryggaDer vi i dag har attraktive boligerpå Langbrygga, nytt hotell og enmoderne kultursal, var det for få årsiden forfalne skur, Magnussensavfallsforretning, en sliten bussholdeplassog ellers mye annet somikke akkurat var en pryd for øyet. Enviss temperatur var det også i debattenom denne utbyggingen. Nå stårdet meste ferdig, og hver og en kangjøre seg opp en mening om dennenye bydelen.

10 – Meg inne på et kontor? Nei, glem det. Jeg hadde ikke holdt ut én dag. Jeg måbruke kroppen, ha plass og mye frisk luft. Har så vidt prøvd meg innendørs, mendet gikk bare ikke. Kaldt og surt om vinteren? Selvfølgelig. Men jeg er en slik somkler på meg når det er kaldt og kler av meg når det er varmt.– Kunne aldriha jobbet inneTekst: Øyvind Ottersen.Foto: Siri M. DalnokiTrond Lauridsen er blitt 56 år, uten at detnødvendigvis har noe med saken å gjøre. Mendet er mange, spesielt alle med et forhold tilHalden stadion, som på den måten selv blirminnet på at tiden går fort. For Trond Lauridsenhar «alltid» vært der. Han har vært ansatti Halden kommune siden 1971. Hvem huskerikke byens bruneste mann som gikk der ute påStadion, dag ut og dag inn, og satte sin ære i atgressmatta skulle være landets beste?– Er du forfengelig? Bar overkropprett i glaninga på «gud oghvermann».– Nei, ikke forfengelig. Jo,forresten, er vi ikke litt forfengeligealle sammen? Men somjeg sa, jeg kler meg etter forholdene.Kunne du gått aleneute på stadion en hel glovarmsommerdag, fullt påkledd ogmed tidvis tungt kroppsarbeid?Hvorfor skulle jeg gjøre det? Dette har ikkemed forfengelighet å gjøre. Det har med fornuftå gjøre.Irritert lærerMen Trond Lauridsen har spesielt én historiehan husker godt. For noen titalls år siden bledet avisskriverier om alle jentene som solte segtoppløse på festningsområdet. Det fikk Forsvarettil å reagere, for de vernepliktige på festningenklarte ikke å konsentrere seg om å rake løv.– Mens denne debatten pågikk, var jeg påRemmen for å klippe gresset. Det var varmt, ogjeg kjørte monotont frem og tilbake. I bar over-kropp, selvfølgelig. En lærer skrev et leserinnleggi HA der han ba denne kommunens mannom å slutte med slik usømmelig oppførsel. Detforstyret konsentrasjonen til hans kvinneligeelever og ødela undervisningen. Jeg husker atjeg sendte inn et svar hvor jeg beklaget, men atdet selvfølgelig ikke var tilsiktet fra min side åforstyrret jentene i skolearbeidet.SamfunnsengasjertDet hadde neppe noen sammenheng, mensvaret til den indignerte læreren på Remmenble slett ikke Trond Lauridsens siste leserinnlegg.Han har sendt sine bidrag til både VG ogHalden Arbeiderblad. Noen har ført til sterkereaksjoner. Andre har gitt klapp på skulderen.– Jeg er ingen sur grinebiter som lirer av megedder og galle i spaltene. Men jeg er engasjert,og noen ganger må jeg få det ut. Dessuten erdet så mye å glede seg over i denne byen atjeg føler behov for å si at enkelte bør besinneseg. Det er lov til å klage. Og vi skal klage omdet er påkrevet. Men det er da lov til å skryteogså! Flere av mine innlegg går på at folk børgi honnør til dem som har gjort noe bra. Oggi uttrykk for alt det flotte vi har i Halden. Vihar noen gjengangere i HAs spalter, folk somkommer med det ene sure oppstøtet etter detandre. Noen ganger klarer jeg ikke å sitte stille.Slikt blir det leserinnlegg av,Det var selvfølgeligikke tilsiktetfra min side åforstyrre jentenei skolearbeidet.sier Trond Lauridsen og lergodt.– Eksempler?– Jeg er født i festningen.Er en usedvanlig ivrighobbyfotograf og tilbringerutallige timer der oppe medmitt fotoapparat. Det er etyrende dyreliv i festningen;hakkespetter, drøssevisav andre fugler, innsekter og mye mer. Ikkeminst blomster og planter. Så leser jeg det eneinnlegget etter det andre om den forferdeligekommunen og den ubrukelige Magne Rannestadog alle de andre som har rasert festningenog sørget for at dyrelivet forsvinner. Sånt gjørmeg sint. Festningen er flott. Det er fint at detryddes i vegetasjonen. Det er slett ikke slik atdyr og planter er ødelagt. Og Magne Rannestader en fantastisk fyr med store kunnskaper og etpågangsmot vi andre bør bøye oss i støvet for.Jeg blir så irritert over folk som lirer av seg dritti spaltene. Da kaster jeg meg over maskinen ogproduserer leserinnlegg.En norsk danskeTrond Lauridsen er ikke typen til å gå rundt ogangre på ting han har gjort.– Nei, i likhet med de fleste har jeg gjortting jeg ikke burde gjort. Men det kan jeg levemed. Yrkesmessig har jeg aldri hatt ambisjonerom å bli noe stort. Jeg har jobbet utendørs forHalden kommune siden 1971, og i det store oghele har det vært bra. Har satt min ære i å gjøreen god jobb, og samvittigheten er temmeliggod i så henseende. Kommunen har vært engod arbeidsgiver, selv om jeg ikke har vært likebegeistret for alle sjefene mine gjennom årene.Men han jeg har nå, Jan Erik Hansen, er enflott fyr. Det har jeg sagt til ham. Det er utroligviktig for arbeidsfolk å ha sjefer som kan setteseg inn i den enkeltes arbeidssituasjon. Gi klarebeskjeder og tilbakemeldinger. Kritikk nårdet er påkrevet og ros når det er fortjent, sierLauridsen.– Hvilke ting burde du ikke ha gjort?– Jeg er egentlig dansk, sier Trond Lauridsen.– En dansk haldenser. Men for et år sidensviktet jeg mitt opphav og ble norsk av ren bekvemmelighet.Det plager meg i dag. Tror jegmå gjøre noe med det ganske fort. Tror jeg måsøke om å få dobbelt statsborgerskap.– Hvor dansk er du egentlig?– Ganske dansk, men jeg holder med Norgenår det er fotballkamp mellom Norge og Danmark.Jeg har familie i Danmark og tilbraktealle ferier der. Elsker krolivet og mentaliteten iDanmark. Drar fortsatt på årlige gutteturer tilJylland. Det var først da jeg ble norsk statsborgerat jeg innså hvor mye Danmark egentligbetyr for meg.FestningsguttTronds far var dansk. Kom fra Herning på Jylland.– Mange dansker etablerte seg i Halden etterkrigen. Faren min jobbet på meieriet, på etpar skofabrikker, hos keramiker Otto Muldersog på Saugbrugs. Vi bodde oppe i Festningsbakken,og der ble jeg født på en sofa. Boddei festningen til jeg var seks år. Så flyttet vi pålandet, til Funnemarkgården på Os. Der haddejeg en fantastisk oppvekst med hester og godekamerater. Vi lekte mye cowboy og indianer.Jeg var som oftest hest fordi jeg løp fortere ennde andre, sier Trond som blir enda mer gutteaktigi blikket.– Nå er jeg helt 14 år i hue, sier han plutse-

Haldenmagasinet • mai 2010 11Halden stadion var Trond Lauridsens annet hjem i 36 år. Han brukte de fleste av døgnets timer til å gjøre gressmatta til landets beste. – Jeg fikk ofte skryt, men jegfikk sannelig mye kjeft også, sier han.lig. – Men det er jeg vel egentlig hele tiden,legger han til.Funnemarkgården er borte, og nå er områdetnederst i Schultzedalen slett ikke lenger pålandet. Trond bodde noen år på Næridsrød. Desiste par tiårene har han bodd på Stangeløkka.– Født og oppvokst i Halden. Norsk mor.Hvorfor i all verden ble du dansk statsborger?– Jeg måtte velge da militæret kallet. Jegvalgte Danmark og slapp unna militærtjeneste.I fjor skulle jeg unne meg en tur til Syden.Trengte nytt pass, og det gikk raskere å få norskpass. Da meldte jeg overgang til Norge av renbekvemmelighet. Det er dette jeg nå angrer littpå. Føler at jeg har sviktet min avdøde far ogdet jeg har igjen av familie på Jylland. Derforhåper jeg å få tilbake det danske statsborgerskapet.Jeg er både norsk og dansk og er stoltav det.– Og ekstra stolt av Halden?– Selvfølgelig. Vi har mye å glede oss over.Håper bare vi også får tilbake et fotballag oget ishockeylag hele byen kan være stolte av.Det trenger vi. Har sett mange fotballkamperopp gjennom årene. Dagens Kvik-lag spillerfaktisk bedre fotball enn de fleste årganger jegkan huske. Og det med masse lokale gutter pålaget. Likevel kommer det få publikummere.Håper stadion blir et sosialt treffsted, slik ishallenhar vært de siste årene. Det er så mye å værestolt av i Halden. Det bør folk ta til seg. Folkbør glede seg mer og klage mindre, oppfordrerLauridsen.Park og idrettTrond Lauridsen er i park og idrett, underteknisk etat, men jobber ikke lenger på Haldenstadion.– Var på stadion fra 1971 til 2007. Haddetatt med meg jobben hjem i årevis. Tenkte pågressmatta, drømte om den og var ofte nedepå banen på natta før kamp. I mange år var daogså banen helt strøken, og jeg fikk mye ros fraulike hold. Det var hyggelig. Men jeg fikk ogsåmye kjeft. Og urettferdig kjeft gjør meg sint oglei. Følte at kritikken var ufortjent, for fotballspillerehar ikke peiling på hva som må til forå få en god gressmatte. Jeg fikk også skyldenfor dårlig matte etter isleggingen om vinteren.Det sto til og med i HA at jeg var byens mestforhatte mann. Det var tøft. I en periode gikkjeg ikke på fotballkamper. Orket ikke spydigekommentarer.Nå for tiden driver Lauridsen med renhold.– Snømåking og sandstrøing om vinteren.Åpner igjenfrosne rør og driver med genereltvedlikehold på våren. Og generell oppryddingom sommeren. Plukker glass og annen dritt påtorget og i byens gater. Det er masse som skalgjøres, og vi rekker dessverre ikke alt. Skullegjerne sett at staben var mye større. Men vi gjørså godt vi kan. Vi mener i hvert fall det selv.– Hvis haldenserne hadde søplet mindreville kanskje staben vært stor nok?– Ja, det kan du si. Gjennom årene har jegtenkt mye på hva som rører seg i hodet på folksom kaster fra seg søppel helt ukritisk. For ikkeå snakke om alle dem som av en eller annenuforståelig grunn må knuse ølflaskene når deer tomme. De må ha IQ lavere enn skonummeret.La heller flaskene stå, så kan noen pantedem.– Uten helhjertet innsats fra staben i park ogidrett natta til 17. mai ville det ikke blitt barnetogi Halden. Det er helt utrolig hvor ille detser ut i byen i timene før toget starter. Det er enkomplett gåte for meg at folk tar så lite ansvarfor å holde byen ren og attraktiv.– Er en vakker by viktigst for turistene ellerfor egne innbyggere?– Begge, selvfølgelig. Men vi bør være littkommersielle i tankegangen. En ren og pen by,blomster og andre trivelige tiltak er veldig viktig.Tror du turistene reiser hjem for å fortellevennene sine om de flotte kloakkrørene de hari Halden?FriluftsmenneskeTrond Lauridsen har tilbrakt sitt yrkesaktive livutendørs. Fritiden tilbringes også under åpenhimmel. Nesten eneste unntak er når han, somsvoren fotballtilhenger, følger sitt favorittlagChelsea på TV.– Har alltid vært glad i å fiske. Benyttetenhver anledning til å dra til fjells for å fiskeørret. Nå er det blitt mindre fiske, men destomer fotografering. Har fortsatt mye å lære,men tror jeg har en god evne til å finne spennendemotiver. Fotografering gir meg flotteopplevelser, og jeg får brukt naturen rundtHalden. Selv om jeg er bygutt, er jeg nok merute i skogen enn de aller fleste. Og det skal jegfortsette med.– Ja, for snart er guttungen Lauridsen gammelnok til å bli tidligpensjonist. Frister det?– Ja, for jeg merker at jeg begynner å blisliten. Det har vært mye fysisk hardt arbeid imange år. Men jeg elsker jobben min og hargjort det stort sett i alle år. Har jeg råd, går jegnok av når jeg blir 62. For jeg har så uendeligmye ugjort på fritiden. Det skal ikke bli noengammel kæll i sofaen på Stangeløkka. Jeg kommertil å oppholde meg utendørs så lenge jeglever.

12 Hockeyentusiastene i Halden har fått en litensmakebit av den nye ishallen. I disse dager blir isen tatt.I august blir det nye muligheter i byens storstue.Jan Wiig tok på seg styreledervervet for Halden Ishall Eiendom AS sist høst.målet hans er å rydde opp og skape et positivt bidrag til den lokale idretten.Hele anlegget er på 6.300 kvadratmeter. Dermed blir det blitt plass til flerepublikummere i hallen.Halden ishall:Endelig klar til brukKun noen lister og maling gjenstår i ishallen, som fikk sin offisielle gjen åpning i sluttenav mars. Byen har fått en flott ishockeyhall og kanskje landets fineste curlinganlegg.Tekst og foto: Siri M. DalnokiDet har mildt sagt stormet kraftigi ishallsaken i høst og i vinter. Myefrustrasjon har preget ishockey- ogcurlingmiljøet i Halden.– Det har kostet mye. Men det vihar fått nå, er en flott ishockeyhallog en av landets fineste curlinghaller,sier Jan Wiig, styreleder i HaldenIshall Eiendom AS.Han håper og tror bråket vil væreglemt om noen år, og at hockeymiljøetigjen vil blomstre.For allmennheten– Resultatet etter utbyggingen erat Halden Ishall er blant de bedreishallene i Norge. Den gamle hallenble bygd for cirka tjue år siden.Hockeyhallen var liten. Den hargradvis blitt utvidet. Gymsalen tilGimle skole ligger i tilknytning tilanlegget. Overskuddsvarme fra isproduksjoneni ishallen brukes tilå varme opp gymsalen. En allbrukshall,hvor også overskuddsvarmenfra ishallen skal brukes, er på diskusjonsstadiet,opplyser Wiig.Foruten den nye ishockeyklubbenComet Hockey disponerersærlig byens barneskoler ishallenpå dagtid.– Når kommunen har lagt nedsåpass mye ressurser i hallen, er detsvært viktig at den er tilgjengelig forallmennheten. Frigåing på søndager,slik det var før, er absolutt noevi må få til også i fremtiden, menerWiig.ÅpningenTo fast ansatte vil kontinuerlig jobbemed vedlikehold i ishallen. Deter to vaktmestere – en fra ISS og enfra kommunen.En ishall er som en stor og veldigkomplisert idrettshall. Et avansertteknisk anlegg skal holde temperaturennede på et stabilt nivå. Barestrømutgiftene vil i løpet av et år beløpeseg til én million kroner.Brannsikkerheten er i høysetet iden nye hallen, noe et omfattendesprinkleranlegg og brannskiller vitnerom. Universell utforming – detvil si tilrettelegging for funksjonshemmede– er også tatt hensyn til.Ikke minst i curlinghallen.Dette og mer fikk besøkendeoppleve da den offisielle åpningenav Halden Ishall fant sted 27.mars. Arne Suther, daglig leder i ishallen,viste folk rundt i den 6.300kvadratmeter store bygningen. Detok blant annet en titt på garderobene,VIP-rommet med serveringsmuligheterog den nye isbilen (dengamle streiket i fjor høst). Isbilen erutstyrt med et avansert lasersystemsom sørger for å få isen rett.For fremtidenFinn Pettersen i Halden CurlingClub snakket lystig om den nye curlinghallenog alt som hører med.Klubben har allerede merket øktinteresse blant barn og unge påden korte stunden de har fått bruktdet nye anlegget. Det lover godt forfremtiden.– Hallen har kostet noen kronerfordi vi har kvalitetssikret anlegget.Det er bra lys, og klimaanlegget sørgerfor at det ikke blir dogg. Anleggeter bygget for fremtiden. Vi kanskryte med god samvittighet, sierPettersen.

Haldenmagasinet • mai 2010 13Stadig flere barn og unge prøver seg på en av de flotte curlingbanene i Halden.Comet-supporternehar ikkegitt opp helt.Her under kampenhvor Comets10-årslag slårKråkene fraMoss.– Klubben har investertgodt over 300.000kroner bare i steiner,forteller Finn Petterseni Halden Curling Club.Han legger ikke skjul på at dethar gått med noen timer til dugnadsarbeid.– Klubben har levert en fantastiskdugnadsinnsats for å få ned utgiftene.Dette tilsvarer så mye som1,4 millioner kroner som klubbenhar tilført anlegget, forteller han.Curlinghallen har fått en varmestuepå hundre kvadratmeter, medplass til 50–60 mennesker, kiosk, nyrullestolheis og mange handikaptoaletter.Særlig rullestolbrukerefår stor glede av anlegget i fremtiden.Være stolt av– Rullestollandslaget legger faktiskalle treningene sine hit, forsetterFinn Pettersen og opplyser om banene,stein, «pøbling» og om hvordanspillet fungerer.– Det er faktisk ikke så lett somdet ser ut til på TV. Men når jeg kanha det gøy med curling med denkroppen her, så kan alle i Halden hadet gøy med curling, smiler han.Varaordfører John Østensvigholdt den offisielle åpningstalen foren nærmest tom ishall under åpningen.Overraskende få hadde nemligfunnet veien til ishallen dennelørdagen for å få med seg begivenheten.Men desto flere fikk med segComet All Stars’ showkamp senerepå dagen.I disse dager forsvinner isen etteren turbulent sesong. I august er detpå’n igjen, med nye muligheter i etkjempeflott anlegg som byen kanvære stolt av og som kan være medpå å trekke folk til byen.Curlinganlegget er kanskje Norges aller fineste. Det er stort nok til å arrangere etVM. Banene er 45 meter lange og fem meter brede.

14 Ny medarbeiderpå jus og innkjøpTrenger flere frivilligeRådgiver RannveigKjørvik er kommunensnye medarbeider påjus/innkjøp. Hun harheretter hovedansvaretfor kommunens forsikringsordninger, bådetingsforsikringer, detvil si eiendom, ansvar,auto, båter, maskiner,reise, samt foreløpigogså personforsikringene, gruppeliv, yrkesskade, fritidsulykke,ulykkesforsikring for skolebarn, barnehage ogfosterbarn.Nytilsatte iHalden kommuneHalden kommune har fåttmange nye medarbeidere sidenårsskiftet. Her følger en oversiktover nytilsatte i perioden fra1. januar til 31. mars.Organisasjon og utvikling:Caroline Tveit, regnskapskontrollør kemnerenAnne Wahlstrøm, regnskapskonsulent økonomiskforvaltningEva Iris Jensen, assistent sentralkjøkkenetHelse og omsorg:May-Kristin Stenberg, pleiemedarbeider SøsterveienVera Nyberg, pleiemedarbeider Hagegata/VaterlandomsorgsboligerBjørg Fossbekk, sykepleier Halden sykehjemAgneta Nihlwing, sykepleier Halden sykehjemLisbeth Persson, sykepleier Halden sykehjemVeronica Ludvigsson, sykepleier Halden sykehjemMarita Gustavsson, hjelpepleier Halden sykehjemNargis Rafigh, sykepleier Halden sykehjemLaila Aronsen, hjemmehjelp Halden sykehjemElisabeth Olaussen, sykepleier Solheim senterÅsa Hauglund, sykepleier Solheim senterMay-Britt Malmberg, hjelpepleier KonglelundveienboligerMaria Elisabeth James, pleiemedarbeider enhethjemme baserte tjenesterJune Greger, pleiemedarbeider Hagegata/VaterlandomsorgsboligerJenny Graneklev, pleiemedarbeider ved Hagegata/Vaterland omsorgsboligerNina Ghaymifard, hjelpepleier hjemmebaserte tjenesterAlexandra Jörgensson, pleiemedarbeider hjemmebasertetjenesterAud Ask, hjemmehjelp hjemmebaserte tjenesterDag Itland, sykepleier fengselshelsetjenesten i HaldenfengselAina Delbekk, spesialsykepleier fengselshelsetjenesteni Halden fengselAnne Holstad, spesialsykepleier fengselshelsetjenesteni Halden fengselCharlotte Walther, spesialsykepleier fengselshelsetjenesteni Halden fengselUndervisning og oppvekst:Britt Signebøen, sekretær PP-tjenestenAnn Kristin Vestbekken, lærer Folkvang skole– De frivillige er med på å gjøre hverdagen litt lysere for mange, sier Wenche Erichsen, leder iFrivilligsentralen.Frivilligsentralen i Halden, med leder Wenche Erichsenog mange frivillige ildsjeler i spissen, gjør en fantastiskinnsats for byen vår. Utallige arrangement arrangeres, oggrupper møtes på tvers av bakgrunn. Men flere frivilligetrengs. Hver eneste dag får Frivilligsentralen inn tre til firenye oppdrag.Tekst OG FOTO: Siri M. Dalnoki– Hver uke får vi telefonerfra ansatte ved institusjoneri Halden. De etterspør frivilligemed god tid som kanvære ledsagere for eldre ellerandre som ikke selv kankomme seg fra A til B. Detgjelder for det meste å følgefolk til lege eller kontrolltimer,enten i Haldendistrikteteller sykehuset i Fredrikstad,Sarpsborg eller Moss,forteller Frivilligsentralensleder Wenche Erichsen.Ekstra takknemligeÅ være ledsager kan væretidkrevende. Men også forFrivilligsentralen er arbeidetmed å finne riktig ledsagertidkrevende.– Vi ringer rundt til frivilligesom har sagt seg villigetil å yte denne type innsats,men det er slett ikke alltidtidspunktet passer. Dermedkan det bli mange telefonerfør en finner en som egnerseg til oppdraget. Det ermange forhold å ta hensyntil, forklarer Erichsen.Mange mennesker ibyen vår klarer ikke allehverdagsoppgavene selv, avulike grunner. Flere savneret nettverk i nærmiljøet.Noen som kan trå til nårdet trengs. De som får slikhjelp, blir ekstra takknemligefor hjelpen som gis avde frivillige.Et formidabelt arbeid– De frivillige er med på ågjøre hverdagen litt lyserefor mange. Når den frivilligemøter til et ledsageroppdrag,samarbeides det medaktuelt helsepersonell ogkjøretjeneste. Det er alltiddrosjetransport. Turene kanofte bli lange og besværligefor dem som er med. Ventetidenkan være lang. Det erikke uvanlig at en frivilliger borte både fem og sekstimer for et oppdrag, fortellerWenche Erichsen. Hunlegger til:– I gjennomsnitt brukervi over tre timer på selveformidlingen av et ledsageroppdragog eventuellsamtale etterpå, så det er etformidabelt arbeid som leggesned.Erichsen får også stadigehenvendelser om faste besøksvenner,ønske om å væremed i grupper, på aktiviteter,språkpraksis, praktisk hjelp,leksehjelp og mye mer. Dasier det seg selv at behovetfor frivillige er stort.Legge til retteSamarbeid med lag og foreningerer viktig for Frivilligsentralen.Flere klubberog foreninger bruker sentralenslokaler til sine samlinger.Blant annet SesamFilmklubb, ADHD-foreningen,Lions, Blindeforbundetog Sjakklubben. Gjennomdette har mange brukereav Frivilligsentralen funnetaktiviteter i tråd med sineinteresser.– Å ivareta de frivilligeog å legge til rette for etinkluderende miljø for allegrupper er en viktig del avjobben min, sier WencheErichsen.

Haldenmagasinet • mai 2010 15For mange var det en stor opplevelse å høre Alexander Rybak live på festningen sommeren 2009. Foto: Halden Arbeiderblad.Allsang på Grensen også i årAllsang på Grensen har blitt en hyggelig tradisjon på historiske Fredriksten festning. Hveronsdag kveld i sommer kommer kjente og kjære artister fra innland og utland for å lageTV-program med sang og musikk.Tekst: Jan BjørkelundPublikum er viktig i TV-showet.Over 100 korsangere bidrar på hverinnspilling slik at lyden på opptaketblir best mulig, og publikum oppfordrestil å synge med. Det deles utet gratis sanghefte med dagens sanger,så det er ikke påkrevet å kunnetekstene fra før. Under publikumsoppvarmingenmed programledereog husband får du beskjed om rekkefølgenog hva som skal skje påopptaket.Åtte kameraerVisste du at dette er den størsteutendørsproduksjonen til TV2?Med hele åtte kameraer i aktivitet?Kameraene er hele tiden på jakt ettergode publikumsbilder, så herkan du fort bli fanget inn og kommepå TV.I 2009 valgte TV2 å bruke Allsangpå Grensen som pilotprosjekt forproduksjon i HD-kvalitet. Det betyrat bildene blir ekstra skarpe og tydelige.Så langt er programmet settav over 10 millioner seere, og hversommer kommer anslagsvis 50.000besøkende til Halden for å væremed på opptakene.30. juni til 11. augustAllsang på Grensen blir spilt innpå Fredriksten festning onsdagene30. juni, 7., 14., 21. og 28. juli, 4.og 11. august. Innslipp på arenaener klokken 18. Billetter blir lagt utfor salg i begynnelsen av mai. Barner spesielt velkomne til Allsang påGrensen. Derfor kommer barn under6 år gratis inn. For øvrige publikummereer prisen hundre kroner(pluss avgift). Arrangementet eralkoholfritt og passer like godt foralle aldre.Lokale lag og foreninger står forkiosksalg på området, og det er enkjærkommen inntekt for klubbkassene.Lokalt er 450 personer involverti dugnadsvakter under Allsang,og lokale samarbeidspartnere stilleropp med både varer og tjenester.Frivillige vakter og samarbeidspartnereer den viktigste suksessfaktorenfor gjennomføringen av arrangementet.For mer informasjon kan du gå inn påwww.allsangpagrensen.no

16 Et stadig merprofesjoneltarrangementDe som deltar som publikum, og dermed ogsåsom statister, på en av sommerens allsangprogrammer,tenker neppe på hvor mye planleggingog forberedelser som ligger bak hver sending.Prosjektleder Gina Finsrud har en rolig periodefra oktober til desember, men deretter blirdagene både lengre og mer krevende.Tekst: Jan BjørkelundFoto: Siri M. Dalnoki– Først er det møter med potensiellesponsorfirmaer hvor vi syr sammengode totalpakker for den enkeltebedrift. Så kommer avtalerundenemed TV2 og produsentselskapetMonster, sier hun.I år skal det kjøpes inn to nye tribunermed sittekapasitet til drøyt firehundre personer. Avtale skal ogsåinngås med Nasjonale Festningsverk.I år blir det også ombyggingav lokaler til blant annet «greenroom» og artistgarderober. Detteskjer i samarbeid med Opera Østfold,som nå har fast tilholdssted påFredriksten. Etter dette kommer enrunde med crew, artister, dugnadsfolkog alle andre støttefunksjonersom må til for å avvikle programmene.Når man kommer over i de syvproduksjonsukene, er det nærmesten 24 timers arbeidsdag som venterHalden-jenta Gina Finsrud.Flere tilreisende deltar– Nå starter den fjerde sesongenmed programmet. Hvordan harprosjektet utviklet seg i løpet avdenne tiden?– Utviklingen på publikumssidenviser en trend der det stadig blir fleretilreisende, sier Gina Finsrud.– Det krever et mer omfattendeinformasjonsopplegg og detaljertehjemmesider på nettet, slik at publikumkan skaffe seg en bedre forhåndsoversiktnår det gjelder totaltilbudeti Halden.Gina Finsrud legger til at hunikke tror den lokale interessen erfor nedadgående.– I 2007 og 2008 var det en spesiellsituasjon med et helt nytt programkonsept.Mange haldenseredeltok derfor på så godt som alleforestillingene. Nå har man i stigendegrad sett at lokalbefolkningenvelger de innspillingsdagene somhar artister etter den enkeltes smak,og at man også bruker sommerukenetil andre aktiviteter enn Allsangpå Grensen. – Det er veldig viktig athaldenserne fortsatt vil komme påfestningen. De er i mange sammenhengervåre beste ambassadører ogbistår utenbysfolk med gode rådom andre tilgjengelige sommeraktiviteteri kommunen. Samtidig ervi selvfølgelig glade for den økendepublikumsinteressen fra alle delerav landet, sier Finsrud.De frivillige er ryggradenFrivillige fra en rekke lag og organisasjonerbidrar med avvikling av trafikkog parkering, sikkerhet, førstehjelp,billettkontroll, sceneriggingog mange andre oppgaver. I alt bledet i fjor nedlagt 8.100 dugnadstimerog utbetalt 960.000 kroner tilforeningene.– Denne dugnadsgjengen er stadigblitt mer profesjonell og har nåetablert en egen servicepool somjobber inn mot den tekniske delenav arrangementet. ProdusentselskapetMonster uttaler at de merenn gjerne skulle hatt med dennegjengen på andre store TV-arrangementerde er involvert i, sier GinaFinsrud.Publikumskapasiteten økesKlager på at man ikke kan reserverebestemte plasser, er registrertsom minusfaktorer fra publikumsside. I år legges det derfor opp tilat man kan kjøpe totalpakker derdet for eksempel inngår overnattingog nummererte billetter til deto nye tribunene, som hver har 219sitteplasser. Det legges også opp tilå sette inn 500 nye stoler foran scenen.Total stolkapasitet blir da omlag 2 000.Sponsorene har i utgangspunktetsine arrangementer på Lynetten.Publikummere som vil sikre segstoler, må nok fortsatt regne med åstarte køståingen ved 13-tiden. Deter imidlertid store arealer tilgjengeligebak stolradene, og her kanman komme greit inn fra klokken18. Nærbildene kan jo alle se på TVdagen etter.Merverdi– Kan Halden få noe mer ut av dettearrangementet?– Det burde vi få til, sier GinaFinsrud.– I vinter hadde vi besøk av administrerendedirektør Eli Blakstad,ansvarlig for «Peer Gynt Festivalen»på Gålå. Hun kunne fortelle atdette arrangementet, som faktiskfinner sted et godt stykke unna destørre befolkningssentra, generererhele 24 millioner kroner årligi tilleggsinntekter. Hun ga oss fleregode tips på hvordan vi kan forbedrevår egen strategi her. Som et avflere ledd i dette har vi søkt fylkeskommunenom midler til å gjennomføreet reiselivsprosjekt derdet blant annet vil bli satt søkelyspå å utvikle en helhetlig strategi formersalg i forbindelse med Allsang,sier Finsrud.Generelt bør det være en oppgavefor lokalt næringsliv og reiselivsbedriftenei Halden å utnytte demange mulighetene som Allsangarrangementetrepresenterer. Spesieltgjelder dette restauranter, spisestederog overnattingsbedrifter.Kvaliteten og servicenivået på dissetilbudene er det ikke minst viktigå ha interne gjennomganger av iforkant av et så stort arrangementsom Allsang. Halden som attraktivturistby blir målt på dette.

Haldenmagasinet • mai 2010 17Over 10 millioner TV-seere har siden starten i 2007sett programmet fra Fredriksten festning i Halden.• Samlet publikumstalli perioden 2007–2009nådde 86.302 personer.• Besøkstallet for 2009var totalt 48.000. Avdisse hadde 29.000 bostedsadresseutenforHalden. 17.000 komfra andre fylker ennØstfold og Akershus.• Det ble kjøpt inn lokalevarer og tjenester for3,6 millioner kroner.• Programmets markedsandelpå TV vardrøyt 38 prosent.• Gjennomsnittligseerantall for alle desju sendingene i 2009lå på 386.000, mensdet mest sette programmetoppnådde450.000 seere. Programmetvar det mestsette sommerinnslagetpå norsk TV i 2009.• Besøkstallet i 2007førte til at Fredrikstenfestning klatret fra 11.til 8. plass på rankingenover de mestbesøkte turistattraksjonenei Norge.Kilde: «Rapport, Allsang påGrensen 2009»– Et magiskøyeblikkKatrine Moholt er en entusiastisk Allsangprogramledersom brenner sterkt for arrangementetpå festningen. Nå står hun foran sin fjerde sesong.Denne gang med ny medprogramleder etter atTommy Steine valgte å gi seg. Detaljene i oppleggetfor årets sesong er i ferd med å komme på plass.Under et planmøte her i byen benyttet HaldenMagasinetanledningen til å slå av en prat med Katrine.Tekst: Jan BjørkelundFoto: Siri M. Dalnoki– I et intervju med Halden Arbeiderbladi 2007 uttalte du blant annet:«Jeg vil mer enn gjerne lede Allsangpå Grensen hver sommer deneste 25 årene». Nå står vi foran enny sesong. Er entusiasmen for prosjektetfortsatt like stor?– Den uttalelsen står jeg ved! Prosjekteter faktisk enda mer interessantnå enn det var fra starten av. Jegføler meg veldig privilegert som fårlov til å lede et program med en såsterk appell til så mange. Ikke minster det artig å høre at artistene somhar deltatt gjerne vil komme tilbake.At vi lykkes så godt er ikke minsttakket være det fantastiske støtteapparatetmed dugnadsarbeidere somstiller opp hvert år.Mange høydepunkter– Har du en spesielt minnerik opplevelsefra de foregående tre årenemed Allsang, noe du kan dele medvåre lesere?– Det har vært så mange høydepunkterat det nesten er vanskelig åfokusere på enkelthendelser. Likevelmå jeg jo si at duetten mellomCarola og Alexander Rybak ble enhelt spesiell opplevelse. Det sammekan også sies om Herreys, der brødrenePer, Richard og Louis ikkehadde hatt opptredener på mangeår. Tre tilårskomne karer møtteopp, men da de inntok scenen, varårene som visket bort. De ga en fantastiskog energirik forestilling somvar helt på høyden med det bestede gjorde for tjuefem år siden. AtFinn Kalvik og Lillebjørn Nilsenhadde et langt, personlig vennskapbak seg, var det få som visste før deselv fortalte om dette under en opptredenpå festningen. Alt i alt harvi hatt mange førsteklasses artistermed oss, og de har også dekket enstor repertoarbredde.– Hvordan vil du beskrive enprogramleders verste mareritt i ensending som den dere lager på festningen?– Det verste jeg kan tenke meg ernår det oppstår et plutselig illebefinnendeute blant publikum. Deter vanskelig å unngå slike situasjonermed 10.000 mennesker til stedepå hvert opptak. De episodenevi har opplevd, har heldigvis endtbra, både for de berørte og for produsentenav programmet. Om detskulle skje noe uforutsett mens artisteneopptrer, tar vi det som en utfordring.I denne bransjen må manvære beredt til også å takle ting somikke står i manus og kjøreplan. Deter alltids mulig å ta en ekstra sangom dette viser seg nødvendig, sierKatrine Moholt.Magisk– En annen faktor vi ikke har herredømmeover, er været. Jeg kan huskeen innspillingsdag da det oppstoet himla tordenvær med styrtregn.Vi bet negler i frykt for at publikumbare skulle stikke av, men detok fram regnfrakker og paraplyerog ble rolig sittende. Åge Aleksandersenentret scenen og begynteå synge «… Og sola som gjekk nedi kveld ska skin for dæ min kjære…». På dette tidspunkt revnet skylagetover festningen, som plutseliglå badet i en nærmest overjordiskglans. Dette var et magisk øyeblikkjeg vil huske veldig lenge. Takk ogsåtil publikum som ble sittende da vitrengte dem som aller mest.Jobb døgnet rundt– Seerne opplever bare en times programinnslag.Hvor mye arbeid liggerdet egentlig bak hver enkelt sendingfor deg som programleder?– Gjennom opptaksperiodenjobbes det nærmest døgnkontinuerlig,men vi har fri og er hjemme ihelgene. I uka har mange også medfamiliene sine, og vi prøver å leve sånormalt som mulig. Tekster og sangerskal pugges, men det kan vi foreksempel gjøre på stranda mens vibader og griller. Rundt selve opptaksdagener det fullt fokus på programinnholdog koordinering medartistene. Selv om dette medfører atmange av oss tar sommerferien omvinteren, ville i alle fall ikke jeg byttetmed noen. Jeg mener jeg talerpå vegne av oss alle i TV2 og Monsternår jeg sier at vi trives fantastiskbra her i Halden. Vi gleder oss tilneste sesong så snart siste opptaksdagener avsluttet.Eget Allsangtogfra OsloI år er det etablert et samarbeidmed NSB, som setter opp egne«Allsang på Grensen-tog» fraOslo til Halden. Tilbudet blirmarkedsført på alle stasjonenelangs Østfoldbanen og på NSBshjemmesider nsb.no. Dette erden syvende mest sette hjemmesidenher i landet, så markedsføringseffektenskulle bli betydelig.At folk tar toget, er likeledes braut i fra et miljøperspektiv.

18 Aktivitetssenter 5475 m 2Boavdeling 3373 m 2, 84 celler (10 og 12 celler pr. avd.)Kulturhus 920 m 2 Kulvert 3011 m 2Varetektsavdeling 2929 m 2 , 56 cellerBoavdeling 3397 m 2 , 84 celler (10 og 12 celler pr. avd.)Administrasjon 6408 m 2Besøkshus 78 m 2Ringmur 1360 mTomt innenfor mur ca. 150 mål Sluse 91 m 2Tomt ca. 300 målAvfall 282 m 2 Lager 957 m 2Åpen soning 696 m 2 , 24 sengeplasserTegningen viser bygninger og utforming avHalden fengsel. I fremtiden vil 350 ansatte værei sving på området. Illustrasjon: StatsbyggGjennom århundrene har kriminelle med variable rulleblader fristet tilværelsen bakmurene her i Halden. Først som «slaver» på festningen, senere i byfengselet på Torvet.Fra slaveri til rehabiTekst: Jan BjørkelundFoto: Siri M. DalnokiTilværelsen på festningen må forflertallet ha fortonet seg trøstesløsog uten noe håp for framtiden. Imørke fangehull var det liten overgangmellom dag og natt. Kostende fikk var nokså ensidig og lite nærende.Tanken bak et «botsfengsel»var at de innsatte skulle tvinges til åbøte for det de hadde gjort gjennomå vise anger og evne til sjelelutring.Tilbakefallsprosenten til videre kriminellvirksomhet etter løslatelsemå antas å ha vært svært høy.Disse «idealene» for fangebehandlingstår fjernt fra dagenskriminalomsorg, og det nyåpnedeHalden fengsel har helt andre målsettingernår det gjelder å bringesoningsdømte tilbake til en ordinærtilværelse i samfunnet.Kongen deltok under åpningenHalden fengsel ble offisielt åpnet8. april i år. H.M. Kong Harald vartil stede, noe som i seg selv er enbegivenhet. Det er første gang imoderne tid at en norsk konge harvist interesse for et slikt prosjekt.Kongens tilstedeværelse ga tydeligesignaler om at han også anser segsom konge for dem som har møttveggen på ulike måter og ikke takletalt her i livet like bra. Det var ogsåen stor oppmuntring for alle somjobber i Justisdepartementet og Kriminalomsorgenog for personalet iHalden fengsel.Tidsramme og budsjett bleoverholdtDet er ti år siden Statsbygg startetplanarbeidet med det nye fengseleti Halden.Selve byggestarten skjedde 18. juni2007, med ferdigstillelse 1. oktober2009. Prislappen på prosjektetble til slutt omlag 1,3 milliarder kroner.Både byggetiden og kostnadeneer innenfor de rammer som blesatt for prosjektet. Siden i fjor høsthar man vært gjennom en tekniskinnkjøringsperiode, oppbemanningog tyvstart med 56 varetektsfangersom ble overført til fengseletallerede 1. mars i år. Tomta erpå omlag 300 mål, hvorav 230 målomfatter ulike bygninger og plasser.Resten er beholdt som ren naturtomt.Rundt fengselet løper deten 1,4 kilometer lang og seks meterhøy betongmur. Inntil 250 innsattekan sone i Halden fengsel, mensdet er planlagt at staben skal beståav 170 kvalifiserte fengselsbetjenterog et antall ufaglærte, samt personeri ulike støttefunksjoner. Totalter det snakk om 350 arbeidsplasser,noe som er et betydelig antall i lokalsammenheng.Et luksusfengsel?Fra flere hold er det reist kritikkmot at standarden i Halden fengseler altfor høy. Enerom med flislagtbad, flatskjerm på rommet og seksmillioner kroner til kunstnerisk utsmykkinger nevnt som eksemplerpå dette.– Det er ikke bygningenes standardsom er kriteriet for et fengselsopphold,sier statssekretær TerjeMoland Pedersen i en kommentar.Han påpeker at fangene holdesinnelåst på cellen fra klokken20 om kvelden til klokken 08 hvermorgen. – Man fratas på denne måtenfriheten, og dette er den egentligestraffen.Moland Pedersen legger til atfengselet er bygd for å vare i mangetiår framover. Man vil ha behov forminimale oppgraderinger i de kommendeårene. Omlag 60 prosent avde innsatte har variable rusproblemer,og mange mangler grunnleggendeutdannelse.– Tanken er, fortsetter statssekretæren,– at dette fengselskonseptetskal bidra til at flest mulig blir motivertfor, og i stand til, å leve normaleliv etter endt soning.HaldenMagasinet tillater seg derforå konkludere med at i den modernekriminalomsorgen har manfor alltid forlatt tanken om botsfeng-

Haldenmagasinet • mai 2010 19Fengselskoret leverte glimrende underholdning under åpningsarrangementet.H.M. Kong Harald var tilstede under den offisielle åpningen av fengselet 8. april.Her sammen med justisminister Knut Storberget.Slik ser en av cellene i Halden fengsel ut.Fengselet har et såkalt besøkshus, hvor den innsattekan ha samvær med familien. Dette bildetviser besøkshusets barnerom.literingsel. Det er rehabilitering som nå gjelder.Vi ser med spenning fram til åstudere statistikkene over tilbakefalltil ny kriminalitet etter endt soning iHalden fengsel sammenlignet medandre fengsler her i landet. Den børså avgjort bli lavere.Vekker oppmerksomhetBlant de frammøtte pressefolkeneunder åpningen påtraff vi WilliamAdams, London-basert korrespondentfor TIME Magazine i NewYork. Han er i Norge for å se nærmerepå norsk kriminalpolitikk ogkriminalomsorg. Dagen før besøktehan «Åpen soning» i Oslo, så Haldenfengsel før han avsluttet meden tur til Bastøy fengsel dagen etter.– Jeg vil skrive en artikkel om dissesoningsstedene og sammenligneden norske fengselspolitikken medtilsvarende forhold i USA, sier han.Adams legger til at han aldri harsett maken til fengsel og at konsepteter helt annerledes enn defangeinstitusjonene som finnes iUSA.– Dette vil vekke oppmerksomhetblant våre lesere, mener han.– Hvor er vakttårnene, og hvorforhar ikke vokterne våpen? Spørkorrespondenten for TIME Magazine.Adams blir ytterligere forundretnår vi opplyser at våpen er forbudti fengsler her i landet. At bare politietunder spesielle omstendigheterkan bevæpnes og at fengselsrømningerikke akkurat er hverdagsligei Norge.– Men var det ikke lokal motstandmot byggingen av dette fengselet? IUSA vil folk flest helst ha slike institusjonerså langt ute av syne sommulig, legger han til.Da vi svarer at den lokale motstandikke har vært nevneverdighørbar, men at tvert i mot bådekommunen og folk flest har settsvært så positivt på prosjektet, blirdet enda et poeng å skrive om ifengselsreportasjen fra Norge.KommunendrifterbiblioteketStaten har gitt øremerkedemidler til å utvikle og driveet fengselsbibliotek. Haldenbibliotek står for faglige tilrettelegging,og Randi Tellesbøsamt Ketil Anderssen har detdaglige ansvaret for driften.– For tiden har vi i underkantav to tusen titler tigjengelig,sier Randi, – men utvalgetblir stadig bredere. Totalt vil vifå nærmere fem tusen bøkeri hyllene. I tillegg kan vi skaffebøker og faglitteratur fra alleoffentlige biblioteker her i landet.Også fra universitetene oghøyskolene.Biblioteket skal ha åpentalle hverdager fra klokken 09til 16.Ikke gitt atHalden skullevelgesDe som kjenner fengselets forhistorie,vet at det ikke bare var Halden somønsket dette lokalisert til kommunen.At Halden vant fram, skyldes i stor gradpolitisk og administrativ vilje til raskt åtilrettelegge nødvendige prosjekter somtomt, vei, vann, avløp og alt som skal tilfor å realisere et så omfattende prosjekt.Statens byggekostnader er faktiskidentiske med nybyggingen av Holmenkollen,men fengselet vil gi langt flerefaste arbeidsplasser. Det vil også tiltrekkeseg interesse og oppmerksomhet frafaglig hold langt utenfor landegrensene.Under åpningen 8. april ble det fra flererettet takk til kommunen for den måtenman har bidradd på under hele prosessen.Dette ble understreket av bådejustisminister Knut Storberget, direktørHilde Nordskogen i Statsbygg og regiondirektørEllinor Houm i Kriminalomsorgen,region Øst.

20 Her skapes filmopplevelser av høy kvalitet. Entusiastiske fjortenåringer får råd fra fagfolk om hvordan man best kan gå fram for å dramatisere manuskriptertil filmlerretet. (Foto: Espen Holtan)Mye spennendei «skolesekken»Halden kommune får hvert år statlige midler til gjennomføring av «Den lokale kulturelle skolesekken».Tilskuddet er på om lag 300.000 kroner. Kreativt kraftsenter barn og unge forvalter dissepengene. Hensikten er blant annet å gi en kulturopplevelse med høy kvalitet og med deltakelse fraprofesjonelle aktører. Det er likeledes svært viktig å skape et elevengasjement og på denne måtenogså bidra til en kreativ utvikling i det lokale kulturlivet.Tekst og foto: Jan BjørkelundProsjektet i år er utviklet i samarbeidmed Mikrofilm AS i Oslo, somhar fått flere utmerkelser for sineanimerte produksjoner, deriblanten Oscar for kortfilmen «Den DanskeDikteren», regissert av TorillKove.Lager tegnefilmLederen for Haldens prosjekt varprodusent for denne filmen. Åretsfemteklassinger, som teller omlag350 barn, har fått tilbud om å prøveseg som animatører.– Elevene lærer at animasjon –og vanlig film – består av mangeenkeltbilder som vises i rask rekkefølge,sier Espen Holtan i Kreativtkraftsenter.– De unge forstår dette best ved åprøve animasjon i praksis. Sammenmed en profesjonell fagperson lagerde små animerte historier. Dissebaserer seg på fortellinger barnaselv har utformet. I hver klasse lagesto–tre korte filmer. Slik får alleerfaringer både med å planlegge enfilm og gjennomføre en enkel produksjon,forteller Holtan.Kreativt kraftsenter har også ansvarfor driften av Halden kulturskole.– Vi utfordret hver klasse til påforhånd å lage to korte historiersom skulle animeres og bli til envirkelig tegnefilm. Det var opp tilskolen selv å bestemme hvordanman kommer frem til de utvalgtehistoriene, sier Holtan.Hver klasse fikk utdelt et tema ogprosjektene ble gjennomført i tidenfra 6. til 23. april i år.Eksempler på aktuelle temaer:• Halden før i tida• Halden om 100 år (eller om 1000år)• Hva er dumt med Halden• Hva er bra med Halden• Mitt drømme-Halden• Berømte mennesker fra Halden(velg én!)• En fantastisk dag i HaldenEspen Holtan er leder for Kreativtkraftsenter barn og unge i Halden.

Haldenmagasinet • mai 2010 21Tidligere prosjekterVanningsrestriksjonerPå sommeren øker vannforbruket, og hagevanningmed spreder kan redusere vanntrykketog føre til at vannet forsvinner i boliger ihøyereliggende strøk. For at alle skal væresikret vann til nødvendig bruk, blir det derforinnført restriksjoner for hagevanning medspreder og ubetjent slange for alle som ertilknyttet Erte vannbehandlingsanlegg.• Vannrestriksjoner gjelder som regel fraslutten av mai og til slutten av august.• Det er tillatt å vanne med en betjent slangepåmontert munnstykke og med kanne nårsom helst i døgnet. Av hensyn til kontrollmå vannslanger som ikke er i bruk, væreopprullet.I 2007 fikk alle femteklassinger i Halden være steinhoggere. Foto: Raymond Mosken.Her er noen tidligere prosjekter som er gjennomførti regi av Den lokale kulturelle skolesekken iHalden:«School of Rock» (2005)Alle niendeklassinger ved de lokale skolenehadde Haldens rockhistorie på timeplanenførste uke og jobbet dernest som crew forbandet Surferosa. 360 elever deltok medprosjekter innen film, lyd, foto, journalistikk,scene, lys, konsertgjennomføring, sminke,markedsføring og konsertorganisering.Foredragsholdere var blant annet studioeierKai Andersen og journalist Tom Skjeklesæther.Alle kulturkvartalets bygninger var i brukunder gjennomføringen av prosjektet.«JAM!- Verksted for ytringer i detoffentlige rom» (2006)Kulturprosjektet JAM! Ble tildelt «Gullsekken»i 2007 og kåret som landets beste kulturproduksjonrettet mot skolebarn. KulturministerTrond Giske delte ut prisen. Prosjektet varet samarbeid mellom Nasjonalmuseet forkunst, arkitektur og design, Halden kommuneog personer tilknyttet Adbusters Norge, etaksjonsbasert nettverk for mentalt miljøvern.Ungdom er omgitt av mange medier, etmangfold av meninger og ulike uttrykk. Iparallelle verksteder for blant annet video,lyd, teater og grafikk samarbeidet elevene omå lage ytringer i det offentlige rom. Estetiskevirkemidler og uttrykksformer tas her i brukfor på denne måten å formidle noe om tema idet lokalsamfunnet elevene brenner for. JAM!er et omreisende arrangement. Det består avfilm, forskjellige verksteder for såkalt kulturjamming,en bok og et nettsted. Til enhver tider JAM! bemannet med ti fagfolk som lederverkstedene. Blant aktivitetene nevner vi kort;gateteater og skjult teater, levende rollespill,design, trykk og utforming av logoer, symboler,T-skjortetrykk, klistremerker, plakater,krittegning og sjablonger, verktøy for opprettingav egne mediekanaler, dokumentasjonog pressearbeid gjennom tekst, bilder, video,radio og web. Deltagerne lærer dessuten åskrive egne tekster og fremføre dem foran etpublikum.Hverdagsbilder i stein (2007)Om lokal steinhoggertradisjon. Alle femteklassingerhogget sine hverdagsbilder ien stor granittblokk. Det gikk faktisk med20 tonn granitt til dette prosjektet, somble ledet av to anerkjente steinhoggere fraSverige. Hver skole har i etterkant lagt nedsitt eget elevprosjekt i skolegården, som etvarig minne om dagene som skulptører ogsteinhoggere.Filmprosjekt (2008)Aldri tidligere har en kommune invitert alle14-åringer i en hel by til å skrive hvert sittfilmmanus, for deretter å følge opp med bistandfra profesjonelle manuskonsulenter, fotografer,klippere, produsenter, rekvisitører ogkomponister. Totalt kom det inn 180 manustil Den Lokale Kulturelle Skolesekken i Halden.Av disse valgte man etter en lengre prosessut de fem filmene som skulle produseres medmedvirkning fra profesjonelle skuespillere.– Dersom du lurer på hva som foregår ihodet på 14-åringer, hvordan du selv haddegreid deg som filmskaper dersom du haddefått et helt produksjonsapparat av fagfolk tildisposisjon, eller simpelthen bare om du erute etter å se en helt unik filmopplevelse, gaprosjektet svar på det meste av dette, sier enentusiastisk Espen Holtan til HaldenMagasinet.– Og tro du meg, noe slikt hadde vi aldriventet oss. Filmene spente over sjangere somtung realisme og eksplosivt drama, via beksvarthumor til intelligent psykologisk skrekkfilm.I ledende roller hadde vi med skuespilleresom Bjørn Sundkvist, Jon Øigarden, ViktoriaWinge og Kristopher Schau, sier Holtan.• De som vanner ulovlig, kan bli ilagt ettilleggsgebyr på kr 1000,-, og utvendigetappekraner kan bli stengt og plombert avKommunalteknikk etter at advarsel er gitt.• Overtredelse kan rapporteres til Kommunalteknikkpå telefon 69 17 45 00 eller påe-post.• Dispensasjon vil bli gitt for nysådd plen/ferdigplen. Søknad om dispensasjon sendestil Halden kommune/kommunalteknikk,pb. 150, 1751 Halden eller på e-post tilpostmottak@halden.kommune.no.• Vannforsyning til hytter inkluderer ikke vanningmed slange/spreder.God sommer!Foto: Opplysningskontoret for blomster og planter

22 Det skjer i HaldenFREDAG 30. APRILValentourettes & Oslo Essspiller i Black Box fra kl. 21.ROX er arrangør.MaiLØRDAG 1. MAIArbeidernes dag.UKM, ungdommens fylkeskulturmønstringi Kulturkvartaletog Samfundet i Halden.Kurt Nilsen synger og spilleri Brygga Kultursal kl. 19.30.UTSOLGT.ONSDAG 5. MAIEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night» *TORSDAG 6. MAITFL arrangerer Ertetrimmen iErtemarka. Start ved Ertehyttakl. 18. Løyper fra 0,7 til6 kilometer.Ertehytta er åpen fra kl. 18.30til 20.30.Torsdagsåpent på Nyborg,Aspedammen fra kl. 18 til 21.FREDAG 7. MAIGreat Garlic Girls i BryggaKultursal kl. 19.30.LØRDAG 8. MAIFrigjøringsdagen i 1945 feiresmed salutt fra Fredrikstenfestning kl. 12.Åpent på Halden Frivilligsentrali forbindelse med detflerkulturelle arrangementet«Min og Din Verden». Etrikholdig program med blantannet kurdisk sang, dans ogmat. Det blir også konserter,fremvisning av film og flereforedrag, blant annet vedSafia Abdi i kontaktutvalgetmellom innvandrere og myndigheter(KIM).SØNDAG 9. MAIFriluftsdagen arrangeres avTistedalens Friluftslag og BarnasTurlag. Barn opp til 12 årinviteres til en utedag medgrilling i Ertemarka. Det blirogså padling, orientering ogdiverse leker. Fremmøte vedKruseter kl. 11.ONSDAG 12. MAIEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night» *TORSDAG 13. MAIKristi Himmelfartsdag.SØNDAG 16. MAIFotball 3. divisjon: KvikHalden – Drøbak/Frogn påHalden stadion kl. 15.MANDAG 17. MAI17. mai-komiteen kommer ibegynnelsen av mai, som tidligereår, med et fyldig programtil byens befolkning.ONSDAG 19. MAIEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night» *TORSDAG 20. MAITFL arrangerer Ertetrimmen iErtemarka. Start ved Ertehyttakl. 18. Løyper fra 0,7 til6 kilometer.Ertehytta er åpen fra kl. 18.30til 20.30.Torsdagsåpent på Nyborg,Aspedammen fra kl. 18 til 21.SØNDAG 23. MAIPinsejazz med Never too Latei Halden Frivilligsentral.MANDAG 24. MAIAndre pinsedag.ONSDAG 26. MAIEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night» *TORSDAG 27. MAIFredrikstenstafetten forbarne- og ungdomsskolenei distriktet arrangeres avHalden Idrettslag.TFL arrangerer Ertetrimmen iErtemarka. Start ved Ertehyttakl. 18. Løyper fra 0,7 til6 kilometer.Ertehytta åpen fra kl. 18.30 til20.30.Torsdagsåpent på Nyborg,Aspedammen fra kl. 18 til 21.FREDAG 28. MAIFotball 3. divisjon: KvikHalden – Trosvik på Haldenstadion kl. 19.LØRDAG 29. MAI«Kanalturen 2010» arrangeresav Halden Padleklubb. Startpå Ørje lørdag, overnattingved Strømsfoss og innkomst iTistedal søndag ettermiddag.Grensenappet – havfiskearrangementved FredrikshaldHavfiskeklubb i Sponvika,Iddefjorden, Ringdalsfjordenog Hvaler-øyene. For alle medlemmeri Norges Havfiskeforbundeller Norges Jeger- ogFiskerforbund. Klokka 07 til 17.«Piazolla» i Brygga Kultursalkl. 20. Blåseensembletarrangerer denne konsertenmed fokus på tango-nestorenAstor Piazollas melodier frabakgatene i Buenos Aires.SØNDAG 30. MAIIdd og Enningdalen historielagarrangerer fossevandring iTistedalen. Turen starter kl. 11i bunnen av Tistedalsfossen.TFL arrangerer tur til Torgalsbøen.Mer info på www.tfl.no.JuniTIRSDAG 1. JUNISommerdansen på FredrikstenKro på festningen fra kl. 19til kl. 22. Arrangør er RingenDanselag.ONSDAG 2. JUNIEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night» *TORSDAG 3. JUNITFL arrangerer Ertetrimmen iErtemarka. Start ved Ertehyttakl. 18. Løyper fra 0,7 til6 kilometer.Ertehytta er åpen fra kl. 18.30til 20.30.Torsdagsåpent på Nyborg,Aspedammen fra kl. 18 til 21.TIRSDAG 8. JUNISommerdansen på FredrikstenKro på festningen fra kl. 19til kl. 22. Arrangør er RingenDanselag.ONSDAG 9. JUNIEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night» *TORSDAG 10. JUNITFL arrangerer Ertetrimmen iErtemarka. Start ved Ertehyttakl. 18. Løyper fra 0,7 til 6kilometer.Ertehytta er åpen fra kl. 18.30til 20.30.Torsdagsåpent på Nyborg,Aspedammen fra kl. 18 til 21.FREDAG 11. JUNIFotball 3. divisjon: KvikHalden – Mysen kl. 19 påHalden stadion.LØRDAG 12. JUNIIdd og Enningdalen historielagarrangerer slektsforskerdagpå Gamle Prestebakke fra kl.10 til 15. Foredrag av slektsforskeremed mye kunnskapom grensehistorien.Haldendagen i Halden sentrum.SØNDAG 13. JUNIBarnas Turlag arrangerer kystturtil Saltö i Sverige. Mer infopå tfl.no.TIRSDAG 15. JUNISommerdansen på FredrikstenKro på festningen fra kl. 19til kl. 22. Arrangør er RingenDanselag.ONSDAG 16. JUNIEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night» *TORSDAG 17. JUNITFL arrangerer Ertetrimmen iErtemarka. Start ved Ertehyttakl. 18. Løyper fra 0,7 til6 kilometer. Siste gang førsommerferien.Ertehytta er åpen fra kl. 18.30til 20.30.Torsdagsåpent på Nyborg,Aspedammen fra kl. 18 til 21.MANDAG 21. JUNIFotball 3. divisjon: Kvik Halden– Fredrikstad 2 på Haldenstadion kl. 19.TIRSDAG 22. JUNISommerdansen på FredrikstenKro på festningen fra kl. 19til kl. 22. Arrangør er RingenDanselag.ONSDAG 23. JUNIEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night» *Idd og Enningdalen historielagarrangerer Sankthansfest påPrestebakke med trekkspillmusikkog rømmegrøt. Frakl. 18.FREDAG 25. JUNIMat- og Trebåtfestivalen starter.Fra kl. 15 til 01.00.LØRDAG 26. JUNIMat- og Trebåtfestivalen frakl. 11 til 01.00.Utendørs festforestilling medBlåseensemblet og Sølvguttenepå Skriverøya, Ystehede.Forestillingen avsluttes medfyrverkeri.SØNDAG 27. JUNIMat- og Trebåtfestivalen frakl. 11 til 17.TIRSDAG 29. JUNISommerdansen på FredrikstenKro på festningen fra kl. 19til kl. 22. Arrangør er RingenDanselag.ONSDAG 30. JUNIEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night» *«Allsang på Grensen» påFredriksten festning fra kl. 18til 21.

Haldenmagasinet • mai 2010 231. mai til 15. augustJuliFREDAG 2. JULIFotball 3. divisjon: KvikHalden – Rakkestad påHalden stadion kl. 19.SØNDAG 4. JULIDronning Sonja fyller 73 år.Salutt fra Fredriksten festningkl. 12.TIRSDAG 6. JULISommerdansen på FredrikstenKro på festningen fra kl. 19til kl. 22. Arrangør er RingenDanselag.ONSDAG 7. JULIEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night» *«Allsang på Grensen» påFredriksten festning fra kl. 18til 21.TIRSDAG 13. JULISommerdansen på FredrikstenKro på festningen fra kl. 19til kl. 22. Arrangør er RingenDanselag.ONSDAG 14. JULIEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night» *«Allsang på Grensen» påFredriksten festning fra kl. 18til 21.TIRSDAG 20. JULIKronprins Haakon fyller 37 år.Salutt fra Fredriksten festningkl. 12.Sommerdansen på FredrikstenKro på festningen fra kl. 19til kl. 22. Arrangør er RingenDanselag.ONSDAG 21. JULIEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night» *«Allsang på Grensen» påFredriksten festning fra kl. 18til 21.TIRSDAG 27. JULISommerdansen på FredrikstenKro på festningen fra kl. 19til kl. 22. Arrangør er RingenDanselag.ONSDAG 28. JULIEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night» *«Allsang på Grensen» påFredriksten festning fra kl. 18til 21.AugustMANDAG 2. AUGUSTFotball 3. divisjon: KvikHalden – Østsiden på Haldenstadion kl. 19.TIRSDAG 3. AUGUSTSommerdansen på FredrikstenKro på festningen fra kl. 19til kl. 22. Arrangør er RingenDanselag.ONSDAG 4. AUGUSTEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night» *«Allsang på Grensen» påFredriksten festning fra kl. 18til 21.LØRDAG 7. AUGUSTSykkelkonkurransen «Grenserittet»arrangeres for 12.gang. Rittet går mellomStrömstad og Halden og er80 kilometer langt.TIRSDAG 10. AUGUSTSommerdansen på FredrikstenKro på festningen fra kl. 19til kl. 22. Arrangør er RingenDanselag.ONSDAG 11. AUGUSTEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night» *Spesielt i dag: Live 50-tallsrockog rockabillymusikk. Kåring avbeste 50-tallsantrekk.«Allsang på Grensen» påFredriksten festning fra kl. 18til 21.TORSDAG 12. AUGUSTTFL arrangerer Ertetrimmen iErtemarka. Start ved Ertehyttakl. 18. Løyper fra 0,7 til6 kilometer. Første trim ettersommeren.Ertehytta er åpen fra 18.30 til20.30.Street & Cruisin’ Club Haldenarrangerer Veng Norge BurnoutShow i forbindelse medBilsport Classic Grensetreffsom finner sted til helgen.FREDAG 13. AUGUSTFotball 3. divisjon: KvikHalden – Selbak på Haldenstadion kl. 19.Street & Cruisin’ Club Haldenarrangerer «Queen of Hearts»fra kl. 18 til 23.30.Feelgood i Svenskegata arrangererRock Scene kl. 21.LØRDAG 14. AUGUSTBilsport Classic Grensetreffi Halden og på Fredrikstenfestning. Med blant annetbilutstilling i Storgata fra kl. 10til 13, Nostalgia Truck Meet kl.11 og biltreff på festningen frakl. 10 til 16. Sommershow påHalden torg på kvelden.SØNDAG 15. AUGUSTBilsport Classic Grensetreff påFredriksten festning fra kl. 9 til16. Med utdeling av Levi LundringMemorial Award kl. 15.Meldinn dittarrangementDet skjer mye i Haldeni de kommende uker ogmåneder. Både kultur,idrett og andre arrangementerkrydrer hverdagenfor haldensereog tilreisende. Halden-Magasinet ønsker å gien så komplett oversiktsom mulig. Det kreverblant annet at de somarrangerer noe i Halden,tar kontakt på e-posteller telefon for å meldeinn sine små og storearrangementer. Tjenestener gratis.Sende opplysningene tilpost@byline.as eller ring99 22 17 98FredrikstenfestningFra 3. juli til 8. august erdet guiding på lørdager ogsøndager, klokka 12, 13.30og 15. Audio guide kan ogsåleies. Festningsmuseet kanbesøkes alle dager mellomklokka 10 og 17 fra 18. maitil 31. august.Galleri VoxMaths. A. Løland viser malerierog skulpturer. GjesteutstillerGlenn Kristoffersen.Åpning 24/4 kl. 18Søn 25/4 kl. 12–16Ons 28/4–fre 30/4 kl. 18–20Lør 1/5 kl. 12–16Ons 5/5–fre 7/5 kl. 18–20Lør 8/5 kl. 12–16Søn 9/5 kl. 12–16* Hver onsdag:EventyrtimeHver onsdag er det Eventyrtimefor barn fra tre tilfem år i Halden bibliotekkl. 11.15. Det leses billedbøker,synges, tegnesog males.’FønixCruise Night’Hver onsdag er det «FønixCruise Night» på Fisketorgeti Halden. Her samlesalle som er glad i 50-,60- og 70-tallsnostalgi ogamerikanske biler.OpplevHaldenkanalen!HobbygruppeHver uke er det hobbygruppei Frivilligsentraleni Halden. Gruppen bestårav alle typer mennesker –fra ungdomsskoleelevertil godt voksne. Antall deltakerevarierer fra uke tiluke, og de samles på onsdagermellom klokka 11og 14. Alle kan være med.Noen er med for å lære ogstrikke eller brodere, andrerett og slett for å treffefolk og øve på norsken.RødHerregårdSommeren er rett rundthjørnet. Dermed ogsåsesongen for omvisningerpå flotte Rød Herregård.Har du lyst til å se hvordanen herskapelig familielevde på 17-, 18- og1900-tallet er gården velverdt et besøk i sommer.Omvisninger finner stedklokka 12, 13 og 14 i perioden2. mai til 20. juni.I løpet av omvisningenfår besøkende se nærmerepå det autentiskeinteriøret, den engelskelandskapsparken og barokkhagenog den gamlestallen.Fra 22. juni til 15.august er det omvisningerklokka 12, 13, og 14 fratirsdag til og med lørdag.På søndager klokka 12, 13,14 og 15. Det er også muligå bestille omvisningerfor grupper utenom dissetidene.Galleri Rød og Herregårdskafeener også velverdt et besøk. Kafeenholder åpent i museetsåpningstider.ThonsSommershowThon Hotel Halden gjentarsuksessen fra i fjor ogskal arrangere sommershowi Brygga Kultursal25. juni–17. juli.Haldenkanalen er enperle som bør oppleves –enten du er aremarking,haldenser, eller du er påferie i regionen. Det nyrestaurertedampskipet D/S«Turisten» vil i perioden23. juni til 11. juli gå irutetrafikk på onsdager,fredager, lørdager ogsøndager. Skipet seiler tur/retur mellom Strømsfossi Aremark og Tistedal iHalden. M/S «Strømsfoss»(tidligere M/S «Turisten»)vil gå i rutetrafikk desamme ukedagene, meni perioden 23. juni til 22.august. Det er også mulighetfor charterturer medde to skipene mellom 18.mai og 31. oktober.

– Her skal det bli mye aktivitet i tiden fremover, sier John Kvalvik, leder for eiendomi Halden kommune. Han skuer ut over det flotte tomteområdet Brekkerød II.– 15. mai er feltet ferdig opparbeidet. Da er veiene asfaltert og alt klart forbygging av nye boliger. I slutten av mai vil det bli foretatt loddtrekning blantdem som har meldt sin interesse.Straks klartfor Brekkerød II– Her på Brekkerød II kan vi tilby 85 flotte eneboligtomter i naturskjønne omgivelser. Feltet er ferdig opparbeidet om kort tid, og fordelingen av tomtene skjer vedloddtrekning i annen halvdel av mai, sier John Kvalvik, leder for eiendom i Halden kommune.Tekst: Øyvind OttersenFoto: Siri M. DalnokiI løpet av de få årene som er gåttsiden det første Brekkerød-feltetble lagt ut, har det vokst frem enhel bydel langs Rokkeveien, nordfor Brødløs. Allerede den gang lådet i kortene at det ville komme etBrekkerød II. Det var voldsom riftom tomtene den gang, og mindresynes ikke interessen å være foranden spennende loddtrekningenom Brekkerød II. At kommunenhar valgt å subsidiere tomtepriseneog gjort attraktive tomter billige,har naturlig nok ikke gjort interessenmindre. Politikerne fulgte oppforslaget fra rådmannen om å subsidieredifferansen mellom takst ogselvkost. Dette for å gjøre det letterefor folk i etableringsfasen å skaffeseg egen bolig.490.000 kronerSubsidieringen gjorde tomtene igjennomsnitt seksti tusen kronerbilligere. Dermed blir snittprisenpå Brekkerød-tomtene 490.000kroner.Brekkerød II består av 85 eneboligtomterog åtte byggeklare tomterfor konsentrert småhusbebyggelse.Alt i svært naturskjønne omgivelser.Tomtene skal altså fordeles vedloddtrekning. Men kommunen harlagt inn formuleringer i prosessensom skal hindre spekulasjon. Loddtrekningenforegår i full offentlighet,og de som trekkes ut får der ogda velge blant tomtene som fortsatter ledige.Det eksisterende Brekkerød I ognå byggeklare Brekkerød II liggeri et område med god infrastruktur.Brekkerød barnehage er blant byensnyeste. Hjortsberg skole ogHjortsberghallen ligger et par langesteinkast unna. Strupe ungdomsskoleog tilliggende idrettsanleggmed kunstgressbane ligger i gangavstandfra feltene. Ellers er det bådebutikker og annen næringsvirksomheti området. Og kanskje viktigstav alt; Brekkerød ligger tett opptilHøiåsmarka, et av Haldens flottesteog mest populære turområder.Interessert?Er du interessert i å bygge på BrekkerødII, er det fortsatt tid. Men detbegynner å haste. Ta kontakt medHalden kommune og meld deg påtil loddtrekningen. Erfaringen fraforrige loddtrekning viser at det erfå tomter igjen når den spennendeog spektakulære seansen er over.Interesserte kan kontakte Haldenkommune på følgende måter:• Telefon 69 17 45 00• E-post: postmottak@halden.kommune.no• Brev til Halden kommune,postboks 150, 1751 Halden• Personlig frammøte til kommunensservicetorg i Storgata 8.