VELKOMMEN TIL FEIRINGKLINIKKEN - LHL
VELKOMMEN TIL FEIRINGKLINIKKEN - LHL
VELKOMMEN TIL FEIRINGKLINIKKEN - LHL
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>VELKOMMEN</strong> <strong>TIL</strong> <strong>FEIRINGKLINIKKEN</strong><br />
Visittid:<br />
Du kan ta imot besøk når det passer deg. Det vil si at det er opp til deg når<br />
og hvor lenge du ønsker besøk.<br />
Vi er her for din skyld:<br />
På pasientrommene finnes det ringesnor ved sengen og på badet. Når du<br />
vil ha tak i sykepleier kan du dra i ringesnora.<br />
Vaktrommet på kirurgisk avdeling nås på internnummer: 4200 eller 4275<br />
Vaktrommet på kardiologisk avdeling nås på internummer: 4100 eller 4175<br />
Måltider på sengeposten: Måltider på hotellet:<br />
Frokost kl. 08.00-09.30 Frokost kl. 07.00-09.30<br />
Lunsj kl. 12.00-13.30 Lunsj kl. 12.00-13.30<br />
Middag kl. 17.00-18.30 Middag kl. 17.00 -18.30<br />
Hvis du bor på hotellet er måltidene inkludert i prisen du betaler. Er du på<br />
dagsbesøk betales måltidene i resepsjonen.<br />
Telefon:<br />
Dersom du ønsker å ringe ut fra klinikken, må du bruke tallet 0 for å få<br />
summetone. Samtalen registreres ved sentralbordet, hvor regningen betales<br />
ved avreise. Telefonen på rommet kan brukes internt mellom alle rom på<br />
hotell og sengepost. Bruk tallet 4 før romnummeret du vil ringe til. Interne<br />
telefoner er gratis.<br />
Mobiltelefon:<br />
Kan brukes stort sett over hele klinikken. Unntakene er på intensiv,<br />
overvåkningssalen og venterommet på hjertelaboratoriet. Pasienter som er<br />
tilkoblet medsinsk teknisk utstyr kan ikke bruke mobiltelefon, da telefonen<br />
kan forstyrre det tekniske utstyret.<br />
Internett:<br />
Hvis du ønsker tilgang til internett, kontakt resepsjonen for informasjon.<br />
Håndhygiene:<br />
En vanlig smittekilde på sykehus er dårlig håndhygiene. God<br />
håndhygiene er derfor viktig for oss alle. Det er dispensere med sprit<br />
for håndvask på alle pasientrom. Bruk disse!<br />
Vi ønsker deg/dere et godt opphold hos oss!<br />
Hilsen alle ansatte ved Feiringklinikken
MAREVANBEHANDLING<br />
Etter du har fått operert inn mekanisk hjerteklaff, er det nødvendig å bruke<br />
MAREVAN. Dette er livslang behandling for å forhindre blodpropp.<br />
Virkningen av MAREVAN:<br />
Marevan inneholder virkestoffet Warfarin. Kroppen må tilføres K-vitamin<br />
for at blodet skal levre seg. Dette får vi tilført hovedsaklig gjennom grønne<br />
grønnsaker. Noe lages også av tarmbakteriene våre. Marevan opphever<br />
virkningen av K-vitamin og nedsetter derfor blodets evne til å levre seg.<br />
Medisinering:<br />
Marevaneffekten varierer fra individ til individ. Hvor mye Marevan man<br />
må ta hver dag, må derfor tilpasses hver enkelt. Dette er grunnen til at du<br />
må ta blodprøver regelmessig hos legen din for å se om du skal forandre på<br />
dosen Marevan.<br />
Hele dagsdosen av Marevan skal tas på en gang og til samme tid hver dag,<br />
vanligvis på kvelden.<br />
INR- målenhet for blodlevringsevnen (INR er en internasjonal målenhet).<br />
INR-verdien hos deg skal ligge i område 2,5-3,5.<br />
INR-verdier over 5,0 betyr økt fare for blødning.<br />
Ettersom Marevan reduserer blodets evne til å levre seg, kan blødninger<br />
oppstå. Faren for blødninger blir større jo høyere INR-verdier man har.<br />
Merker du unormalt stor blødningstendens i forbindelse med småskader,<br />
barbering, tannpuss, blødning fra nesen, under huden (store blå flekker<br />
uten at du har skadet deg), bør du kontakte lege for å få gjort en ny<br />
INR-verdi bestemmelse. Slike blødninger kan være et varsel om at effekten<br />
av Marevanbehandlingen er for sterk, og det kan være fare for indre<br />
blødning. Dette er sjeldent, men kan være farlig. Ofte vil en indre blødning<br />
vise seg som blod i urin eller som svart avføring.
Kontroll av INR:<br />
Etter de første ukene med hyppige kontroller for å finne riktig<br />
Marevandose, er det nødvendig å undersøke INR-verdien i blodet ca. hver<br />
4. uke, evt. med kortere mellomrom hvis INR-verdiene varierer mye.<br />
Du må ta hensyn til hva du spiser og drikker når du bruker Marevan:<br />
En variert kost med daglig inntak av grønnsaker er best for å få en stabil<br />
behandlingseffekt. En del matvarer, først og fremst grønne grønnsaker<br />
er rike på vitamin K. Store mengder K-vitamin kan motvirke effekten av<br />
Marevan. Det beste er derfor å ha et jevnt inntak av grønnsaker og unngå<br />
å spise unormalt store mengder K-vitaminrike grønnsaker dagen før<br />
INR-måling, slik at målingen blir for lav.<br />
Et glass vin eller to noen ganger i uken er OK, men store mengder alkohol<br />
kan øke INR-verdien og gi blødningsfare.<br />
Forhåndsregler ved tanntrekking og mindre kirurgiske inngrep:<br />
Informer lege/tannlege om at du bruker Marevan. Samarbeid om hvordan<br />
Marevan skal doseres i forhold til den planlagte behandlingen.<br />
Medikamenter som kan påvirke Marevanbehandlingen:<br />
Bruk ikke andre legemidler uten å først ha diskutert det med legen din.<br />
Noen medikamenter kan svekke eller forsterke virkningen av Marevan.<br />
Noen eksempler på medisiner som kan påvirke effekten av<br />
Marevan er:<br />
•Midler som inneholder acetylsalisylsyre ( Albyl- E, Dispril, Globoid)<br />
•Midler brukt mot smerter, gikt og revmatisme ( Alpoxen, Confortid,<br />
Brexidol, Ibumetin, Indocid, Naproxen, Pirox, Ibux m. flere)<br />
Smertestillende midler som inneholder paracetamol, som for eksempel<br />
Pamol, Panodil, Paracet og Pinex kan brukes, men du skal ikke ta mer<br />
enn 14 tabletter per uke. Dersom du tar mer enn dette, kan det gi økt<br />
blødningsfare.
HJERTEVENNLIGE LEVEREGLER<br />
Med behandlingen har du fått reparert skaden sykdommen har ført til,<br />
men behandlingen har ikke gjort noe med årsaken til at du ble hjertesyk.<br />
Arv kan du ikke gjøre noe med, men ved å endre dine livsvaner tar du<br />
selv ansvar for å gjøre noe med de andre risikofaktorene. For mange er<br />
det vanskelig å komme i gang. Vi har derfor noen tips og råd for deg som<br />
ønsker å komme i gang.<br />
Slutt å røyke<br />
– Røyking er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom.<br />
– Røykere har 2-3 ganger så høy risiko for hjerte - og karsykdom som de<br />
som ikke røyker.<br />
– Røyking gir en ugunstig fettsammensetning i blodet og reduserer<br />
konsentrasjonen av det “gode” kolesterolet og øker konsentrasjonen av det<br />
“dårlige” kolesterolet.<br />
– En ugunstig fettsammensetning i blodet fører til økt fettavleiring i<br />
blodårene og påskynder åreforkalkningsprosessen.<br />
– I tobakken finnes det også stoffer som kan skade blodåreveggene og<br />
forsterke åreforkalkningsprosessen.<br />
– Tobakksrøyken gjør blodplatene mer klebrige og øker tendensen til at<br />
platene klumper seg, noe som gir økt risiko for blodpropp.<br />
– Slutter du å røyke vil det “gode” kolesterolet øke i løpet av kort tid, og<br />
risikoen for hjerte - og karsykdom blir halvert etter ett år.<br />
– Etter 5 år er risikoen for å dø av hjerteinfarkt den samme som for en<br />
ikke-røyker.<br />
Tips for å slutte å røyke:<br />
– Bruk god tid på å motivere deg.<br />
– Planlegg å slutte på en bestemt dag.<br />
– Slutt sammen med noen.<br />
–Sett opp en liste over fordeler og ulemper ved å slutte.<br />
– Trapp ned på antallet sigaretter frem mot sluttdatoen.<br />
– Bryt røykevanene dine, røyk til andre tider og andre steder.<br />
– Ha en plan for hva du skal gjøre når røykesuget kommer.<br />
– Skaff deg støtte fra familie, venner og kollegaer.<br />
–Ta en dag av gangen. Husk å belønne deg selv!<br />
– Både på apotek og dagligvareforetninger får du kjøpt såkalte Nikotinerstatnings-preparater.<br />
De finnes som tyggegummi, plaster, tabletter og<br />
inhalatorer.<br />
– For de fleste vil fastlegen være den viktigste støttespilleren. Han eller<br />
hun har hjelpemidler og medisiner som kan dempe røykesuget og gjøre det<br />
lettere å slutte.<br />
– Meld deg på røykestopp/avvenningskurs. Det finnes også nettbaserte<br />
oppfølgingstilbud.<br />
– Ring Røyketelefonen på 800 400 85. Der vil du få gode råd fra eksperter<br />
på røykeslutt.
Et sunt og hjertevennlig kosthold:<br />
<strong>LHL</strong>s seks kostholdsråd:<br />
– Regelmessige og små måltider<br />
– Energibalanse<br />
– Spis bevisst<br />
– Spis fargerikt<br />
– Drikk nok vann<br />
– Bruk mindre salt<br />
Regelmessige og små måltider<br />
Vi anbefaler fem til seks måltider i løpet av dagen, fordelt på fire<br />
hovedmåltider og ett til to mellommåltider. Unngå å småspise mellom<br />
måltidene.<br />
Et slikt måltidsmønster virker regulerende på appetitten, forbrenningen<br />
og fører til at du ikke spiser for mye. I tillegg gir små, hyppige og sunne<br />
måltider deg et mer variert kosthold noe som igjen fører til et bedre opptak<br />
av næringsstoffer og bedre fordøyelse.<br />
Regelmessige og små måltider gir:<br />
– Jevn tilførsel av energi<br />
– Stabilt blodsukker<br />
– Redusert sultfølelse<br />
– Bedre forbrenning<br />
– Forebygger småspising<br />
Hvordan få det til:<br />
Det er best å spise til faste tidspunkter hver dag.<br />
Et eksempel på måltidsmønster er:<br />
Frokost<br />
Mellommåltid<br />
Lunsj<br />
Mellommåltid<br />
Middag<br />
Kveldmat
Tips til planlegging:<br />
– Lag en ukeplan for måltidene og bruk dem som innkjøpsliste<br />
– Ha råvarene klare når du kommer hjem<br />
– Ikke gjør innkjøp når du er sulten<br />
– Drikk vann og spis et mellommåltid rett før du går hjem fra jobb<br />
Bruk rutiner som passer for deg. En viktig huskeregel er at det ikke bør<br />
gå mer enn tre til fire timer mellom hvert måltid. Mellom kveldsmat og<br />
frokost bør det ikke være mer enn 12 timer.<br />
Energibalanse<br />
Når kroppen er i energibalanse, betyr det at energiinntaket tilsvarer<br />
kroppens energiforbruk. Energien fra maten vi spiser og drikker i løpet av<br />
en dag må altså utgjøre like mye som den energien kroppen bruker i løpet<br />
av dagen. En person som er i energibalanse har større sjanse for å oppnå<br />
en stabil vekt.<br />
Ned i vekt<br />
Ønsker du å gå ned i vekt, må energiinntaket være mindre enn<br />
energiforbruket. Dette oppnår du ved for eksempel å endre kostholdet og<br />
øke aktivitetsnivået.<br />
Det er to hovedtyper av fett: mettet og umettet<br />
Mettet fett er fett fra dyreriket, som vi bør spise mindre av. Mettet fett<br />
finner du i helmelk, fete oster, hard margarin, smør, fløte og produkter av<br />
disse, samt i oppblandede og fete kjøttprodukter.<br />
Umettet fett finner du i myke vegetabilske margariner, planteoljer<br />
(raps,oliven, solsikke) korn og grove kornprodukter, nøtter, fet fisk og<br />
produkter av disse, som sild, makrell, sardiner, ørret, laks og ål.<br />
Tips:<br />
– Spis mindre fett totalt, særlig mettet fett.<br />
– Erstatt noe mettet fett med umettet fett<br />
– For å redusere mengden mettet fett fra pålegg, spis 1 skive med ost og en<br />
skive med fiskepålegg istedenfor 2 skiver med ost.
Spis bevisst<br />
Sørg for at hodet og ikke bare følelsene velger maten. Nyt hver munnfull.<br />
Stopp å spise når du begynner å kjenne at du er mett. Det er viktig å ta seg<br />
tid til å spise.<br />
Spiser du for mye, og for fort?<br />
Metthetsfølelsen kommer først etter en stund. Risikoen for å spise for mye<br />
er stor dersom man spiser for fort. Spis langsommere. Vent noen minutter<br />
før du eventuelt forsyner deg på nytt. Kioskmat og hurtigmat spises ofte<br />
raskere enn hjemmelaget mat, og metter mindre.<br />
Hvor store porsjoner spiser du?<br />
Tallerken modellen er bra å ha som en mal.<br />
En porsjon middag bør fordeles slik på tallerkenen:<br />
¼ fra kjøtt eller fisk<br />
¼ fra poteter, ris eller pasta<br />
½ grønnsaker eller salat<br />
Tips:<br />
Ønsker du å forsyne deg en gang til, kan du ta bare grønnsaker eller salat.<br />
Mat i farta<br />
Sunn mat er nødvendigvis ikke kjedelig. Det gjelder bare å tenke taktisk når<br />
du står ved disken og skal velge<br />
– Du kan velge kylling i stedet for hamburger og pølser.<br />
– Kjøp gjerne frukt istedenfor sjokolade.<br />
– Velg sukkerfri brus eller vann som drikke.<br />
– Til kaffen kjøper du en bolle istedenfor muffins eller wienerbrød.
Kolesterol<br />
Høyt blodkolesterol er ingen sykdom, men jo høyere blodkolesterolet er,<br />
desto større er risikoen for å utvikle hjerte - og karsykdom. Meieri- og<br />
kjøttprodukter inneholder mye mettet fett og har ofte rikelig med<br />
kolesterol. Eggeplomme og innmat (inkludert rogn og kaviar) er også<br />
matvarer som er spesielt kolesterolrike. Eggforbruket bør ikke være større<br />
enn 3-4 egg per uke, inkludert egg i matlagingen. Å spise mindre mettet<br />
fett, er viktigere enn det kolesterolet den enkelte matvare bidrar med. Et<br />
fiberrikt kosthold med grove kornprodukter, belgvekster, frukt og grønt<br />
virker også positivt på kolesterolet.<br />
“Den som inntar et festmåltid hver dag, får aldri et godt måltid”<br />
– Thomas Fuller, engelsk medisiner og forfatter (1645-1734)<br />
Spis fargerikt<br />
Spis mer frukt og grønnsaker. Minst tre grønnsaker og to frukter hver dag.<br />
Aller helst mer.<br />
Frukt og grønnsaker beskytter mot blant annet hjerte - og karsykdom.<br />
Grønnsaker beskytter mer enn frukt. Frosne grønnsaker er like bra å bruke<br />
som friske.<br />
Slik får du fem om dagen<br />
– Frukt/juice til frokost f. eks to kiwier<br />
– Frukt/grønnsak til lunsj f. eks to gulrøtter<br />
– Grønnsaker til middag f. eks 2 poteter og 2 dl kokte grønnsaker<br />
– En grønnsak og en frukt som mellommåltid f. eks et glass juice<br />
Tips:<br />
Spis grønnsaker eller salat til alle måltider og frukt som mellommåltid.<br />
Salaten bør inneholde mange mørkegrønne grønnsaker som ruccola, kål,<br />
spinat og brokkoli. Disse grønnsakene er rike på antioksidanter.
Fiber<br />
Fiberrike matvarer som grovt brød, havregryn, kornblanding, bønner, linser,<br />
frukt, grønnsaker og poteter danner grunnlaget ved en kostomlegging.<br />
Disse matvarene er kolesterolfrie, inneholder mye kostfiber, vitaminer<br />
og mineraler, smaker godt og er mettende. Fiber er med på å regulere<br />
fordøyelsen. Fiber virker forebyggende i forhold til f. eks forstoppelse.<br />
Nøtter<br />
Nøtter er en “alt-i-ett-matvare” og inneholder mange næringsstoffer som er<br />
godt for kroppen. Nøtter inneholder antioksidanter som beskytter cellene i<br />
kroppen og som kan redusere risikoen for en rekke sykdommer. Men nøtter<br />
er kaloririke, så ikke spis ubegrenset.<br />
Tips:<br />
Bruk gjerne nøtter og tørket frukt som snacks, men vær bevisst på mengden<br />
du spiser.<br />
Drikk nok vann<br />
Kroppen vår er avhengig av vann. Vann er nødvendig for at kroppen skal<br />
suge opp næringsstoffer og transportere disse til cellene. Kroppen trenger<br />
to til tre liter væske per dag. En del dekkes av kosten, resten må vi drikke.<br />
Vi anbefaler at du drikker en til to liter vann hver dag.<br />
Vann fyller opp magen. Drikk gjerne et glass vann før du spiser.<br />
Tips:<br />
– Drikk før du blir tørst<br />
– Gjør det til en vane å ha en flaske eller mugge med vann fremme hjemme<br />
eller på jobben<br />
– Ha alltid med deg en flaske vann i vesken eller sekken. Putt gjerne<br />
appelsin, sitron eller limeskive i vannet.<br />
– Cola, kaffe, te og alkohol inneholder koffein og er vanndrivende.<br />
– Stordrikkere av disse væskene bør derfor drikke ekstra vann for å komme<br />
i væskebalanse.<br />
– Du vet at du drikker nok vann når urinen er lys og gjennomsiktig .
Bruk mindre salt<br />
Hva gjør salt med kroppen?<br />
Salt er livsnødvendig for oss mennesker. Blant annet har det stor betydning<br />
for væskebalansen, nerver og muskler i kroppen vår.<br />
For mye salt binder vann i kroppen og kan gi høyt blodtrykk. Å redusere<br />
saltmengden kan ha positiv innvirkning på blodtrykket ditt. Høyt blodtrykk<br />
er en av de største risikofaktorene for hjerte - og karsykdom.<br />
Slik kan du redusere saltinntaket:<br />
– Tilbered maten ved koking, dampkoking, ovnsbaking, foliesteking eller<br />
mikrobølgeovn.<br />
– Bruk friske og tørkede urtekrydder i matlaging i stedet for salt. Vær obs<br />
på blandingskrydder som er tilsatt salt.<br />
– Bruk mineralsalt, men ikke pøs på med dobbelt så mye.<br />
– Bak brød selv.<br />
– Bruk ost i moderate mengder.<br />
– Begrens inntak av chips, pommes frites, salte peanøtter og lignende, velg<br />
heller usaltede nøtter.<br />
– Begrens mengden buljongpulver, soyasaus, posemat og kioskmat.
Bruk kroppen din - mosjoner regelmessig<br />
Hvorfor er mosjon bra?<br />
– Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risikoen for hjerte - og karsykdom.<br />
– Det “gode” kolesterolet i blodet ditt øker.<br />
– Minsker risikoen for blodpropp<br />
– Øker forbrenningen i kroppen<br />
– Redusere til en viss grad høyt blodtrykk<br />
– Minsker stress<br />
– Gir økt arbeidskapasitet og bedre kondisjon<br />
Hvordan komme i gang:<br />
– Begynn med korte turer i rolig tempo og øk etter hvert tempo og<br />
varighet<br />
– Velg aktiviteter du liker. Det er motiverende og du har større sjanse for å<br />
lykkes med treningen.<br />
– Det er lettere å komme i gang hvis du mosjonerer sammen med andre<br />
eller melder deg på en organisert aktivitet.<br />
– Ikke sett for høye mål, start heller i det små og øk på etter hvert.<br />
Hvor mye bør jeg mosjonere:<br />
– Husk at treningen må ha en slik intensitet at du blir god og varm/svett<br />
– Ideelt sett bør du mosjonere minst 30 minutter daglig, men 45 minutter 3<br />
ganger i uka er tilfredsstillende<br />
– Forsøk i tillegg å være aktiv i hverdagen (hagearbeid, bruk trappa<br />
istedenfor heisen, reduser bilbruk og TV-titting)<br />
– Regelmessig mosjon gjennom hele året gir langt bedre effekt enn korte<br />
perioder med mye aktivitet.
Mosjonstips<br />
Aktiviteter som bedrer kondisjonen er gunstig (turgåing, jogging, sykling,<br />
skigåing, svømming etc.)<br />
Intervalltrening bedrer kondisjonen og er spesielt gunstig for hjerte. ( For<br />
eksempel: ”4-4 trening” Etter oppvarming øker du intensiteten til 80-90%<br />
av maks i 4 minutter og gjentar dette minst 4 ganger)<br />
Styrketrening er også bra. Få hjelp til å sette opp et program som passer for<br />
deg<br />
Gode joggesko er viktig for å unngå belastningsskader. Få hjelp til å finne<br />
sko som passer beina dine og de aktivitetene du ønsker å drive med<br />
Kroppen trenger oppvarming 10-15 minutter. Start rolig og øk intensiteten<br />
etter hvert som du blir varm. De siste fem minuttene bør du roe ned.<br />
Det er aldri for seint å starte med regelmessig fysisk aktivitet!
Stress<br />
Hva er stress:<br />
Stress er kroppens naturlige reaksjon på de belastninger den utsettes for,<br />
utfra hvordan vi selv følelsesmessig eller tankemessig tolker situasjonen.<br />
Hvordan og i hvilken grad kroppen reagerer avhenger av denne tolkningen,<br />
og således også kroppens svar i form av fysiologiske reaksjoner. Når vi er<br />
i stand til å sette i verk tiltak, og slik regulere vårt eget stressnivå, er ikke<br />
stress skadelig. Om vi derimot til stadighet og over lang tid ikke klarer å<br />
regulere stressnivået i kroppen, er effektene skadelige fordi;<br />
– Blodtrykket blir høyere<br />
– Hjertet slår raskere<br />
– Blodsukkeret går opp<br />
– Mengden fettstoffer i blodet øker<br />
– Blodet blir ”tykkere”<br />
– Fordøyelsen blir dårligere<br />
– Muskulaturen blir anspent<br />
Slik kan vi også forklare sammenhengen mellom stress og hjerte- og<br />
karsykdom.<br />
Folk flest forbinder stress med noe som bare oppstår i en jobbsituasjon,<br />
men dette er ikke tilfelle. Stress kan i like stor grad være noe vi utsettes for<br />
på fritida, f.eks i form av samlivsproblemer, økonomiske problemer og ikke<br />
minst helseproblemer. Det å ha, eller å ha vært igjennom hjertesykdom, kan<br />
være en slik faktor.<br />
Tips for å redusere stress:<br />
– Ha fokus på et sunt og næringsrikt kosthold<br />
– Ta tid til hvile og avspenning nettopp i stressende situasjoner, men også<br />
til vanlig.<br />
– Sørg for å være i regelmessig fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet motvirker de<br />
skadelige effektene av stress.<br />
– Søvn er viktig, om du etter en viss tid ikke klarer å få nok eller<br />
sammenhengende søvn, søk råd hos noen som kan hjelpe deg, f.eks<br />
fastlegen din.<br />
– Sørg for å ha god balanse mellom familie, arbeid og fritid.<br />
– Sett realistiske mål for deg selv. Lær å kjenne dine egne begrensninger og<br />
legg listen deretter.<br />
Sorter, prioriter og deleger. Øv deg på å si nei.<br />
Innestengte følelser blir fort en stressfaktor; Lett på trykket. Si hva du<br />
mener og føler. Har du ikke noen i ditt sosiale nettverk du føler du kan<br />
prate med, kontakt fastlege, frvillighetssentral, <strong>LHL</strong>-grupper eller lignende<br />
der du kan møte profesjonelle eller likesinnete å prate med.
Mage<br />
Mann<br />
Mat<br />
Medisiner<br />
Middag<br />
Mobiltelefon<br />
Mosjonere<br />
Motivere<br />
Nei<br />
Operasjon<br />
Overvekt<br />
Pacemaker<br />
Psykisk<br />
Puls<br />
Pusse tenner<br />
Pute<br />
Pårørende<br />
Reise hjem<br />
Risikofaktorer<br />
Rullestol<br />
Rygg<br />
Rytmeforstyrrelser<br />
Røntgen<br />
Røyking<br />
Saft<br />
Sekretær<br />
Seksualitet<br />
Seng<br />
Sitte<br />
Skuldre<br />
Slim<br />
Sliten<br />
Smerter<br />
Smertestillende<br />
Sove<br />
Spisesal<br />
Stol<br />
Stress<br />
Strømpe<br />
Sykehus<br />
Sykepleier<br />
Sår<br />
Taxi<br />
Te<br />
Telefon<br />
Temperatur<br />
Tisse<br />
Tolk<br />
Trene<br />
Trøtt<br />
Ultralyd<br />
Undersøkelse<br />
Uregelmessig hjerterytme<br />
Urinkateter<br />
Vann<br />
Varm<br />
Vaske<br />
Vaske hender<br />
Vente<br />
Veneflon<br />
Ordliste<br />
Aktivitet<br />
Akutt hjerteinfarkt<br />
Alkohol<br />
Ambulanse<br />
Antikoagualsjon<br />
Arm<br />
Arterie<br />
Arv<br />
Aterosklerose<br />
Atrieflimmer<br />
Avføring<br />
Bandasjer<br />
Betennelse<br />
Ben<br />
Bevege<br />
Bivirkning<br />
Blodprøver<br />
Blodsukker<br />
Blodtrykk<br />
Blodåre<br />
Blødning<br />
Blåse<br />
Bryst<br />
Brystsmerter<br />
Buss<br />
Diabetes<br />
Dren<br />
Drikke<br />
Dusje<br />
EKG<br />
Familie<br />
Fatle<br />
Feber<br />
Fly<br />
Fløyte<br />
Forebygge<br />
Frokost<br />
Fysioterapeut<br />
Gå<br />
Hjerneslag<br />
Hjerteinfarkt<br />
Hjerteklaffer<br />
Hjertekrampe<br />
Hjerteovervåkning<br />
Hjerterytme<br />
Hjertestans<br />
Hjertesvikt<br />
Hjertet<br />
Hode<br />
Hoste<br />
Hotell<br />
Hvile<br />
Informasjon<br />
Insulin<br />
Intensiv<br />
Ja<br />
Kaffe<br />
Kald<br />
Kiosk<br />
Klokke<br />
Kolesterol<br />
Komplikasjoner<br />
Kone<br />
Kosthold<br />
Koronar angiografi<br />
Kvalme<br />
Kvinne<br />
Lege<br />
Ligge<br />
Lunsj