12.07.2015 Views

Klage på karakter - Norsk studentorganisasjon

Klage på karakter - Norsk studentorganisasjon

Klage på karakter - Norsk studentorganisasjon

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

4748495051525354555657585960616263646566676869707172737475767778798081828384858687888990919293949596979899100«blindsensur» går 36,4 % av de endrede <strong>karakter</strong>ene fra ikke bestått til bestått, mens 26,6 % gårfra bestått til ikke bestått. Presentasjon av hele undersøkelsen kan leses på:http://www.uhr.no/documents/Unders_kelse_klagesensurordning_2010_11.pdfEtter denne presentasjonen ble det avholdt en diskusjon, hvor representanten fra KD fortalte at KDvar villig til å foreta en ny tolkning av loven om en større gruppe fra sektoren ønsket dette.VURDERINGDet er problematisk at man har to forskjellige ordninger for klagesensur når man ser at deforskjellige ordningene gir store statistiske utslag. Studentenes rett til å klage bør være lik på alleinstitusjoner og institusjonene bør her forholde seg til det samme lovverket. Utfallet av klagen børikke være avhengig av hvilken institusjon man kommer fra. Det bør derfor foretas en ny tolkning avlovverket og sørge for en lik ordning for alle institusjoner i Norge.Når det kommer til hvilken løsning som er best kan dette diskuteres. Her må man tenke større ennhva statistikken viser er gunstig eller ugunstig for studentene. Det at man risikerer å få satt ned<strong>karakter</strong>en på klagesensuren kan være en effekt av anonymiteten ved «Blindsensur». At flere fårendret <strong>karakter</strong>en til fordel eller ulempe for studenten kan tyde på at det foretas en helt ferskvurdering. Mens ved klagesensur gjennom forvaltningsloven kan tyde på at tidligere sensur blir lagttil grunn.Forvaltningsloven inneholder viktige prinsipper for klagebehandling innenfor offentlig forvaltning.Det kan diskuteres om klagesensur er et særtilfelle som ikke bør sidestilles med øvrig offentligforvaltning. Det er også spesielt når man har en spesiallovgivning (UH-loven) at annet lovverk blirlagt til grunn.I annen offentlig forvaltning vil all informasjon i saken være avgjørende for å gi den fornærmede enrettferdig behandling, mens når man klager på en sensur vil det være avgjørende med anonymitetfor å sikre studenten en rettferdig behandling. Hvis tidligere sensors begrunnelse og <strong>karakter</strong> blirlagt ved kan dette ha konsekvenser. Hvis man ser på klagesensur som en forvaltningsrettsligrettighet vil klagebehandlingen dreie seg om å behandle det opprinnelige vedtaket. Det vil si atklagebehandlingsprosessen vil dreie seg om å undersøke hvorvidt den opprinnelige saksgangenhar gått riktig for seg. Det vil da være naturlig å legge opprinnelig <strong>karakter</strong> til grunn, og opp til nysensor å vurdere hvorvidt man har gitt en riktig sensur og om sensurprosessen har gått riktig forseg.Hvis man behandler klagen med «Blindsensur» vil man i prinsippet på en helt ny behandling avoppgaven. Dette innebærer en ny faglig vurdering, slik intensjonen med klagetilgangen oppfattes.Det er en ny faglig vurdering, ikke en klage på den forrige behandlingen som er kjernen i klagen.Ved «Blindsensur» skal det i prinsippet ikke legges ved noe bortsett fra selve oppgaven. Mankjører likevel forskjellig praksis på hva som sensorene har tilgang til. Hvis sensorene skal kunne gien ny sensur bør sensorveiledning legges ved. Man kan også diskutere om sammenliknbareoppgaver bør ligge ved.Når det kommer til spørsmålet hvilken påvirkningskraft det vil ha at sensoren har tilgang til dentidligere vurderingen vises det til forskningsartikkelen «En eller to sensoren. En studie i sosialinteraksjon» i «Tidsskrift for samfunnsforskning». (http://bit.ly/AqaQoO) Forskningsprosjektet gikkut på at man prøvde ut klagesensur med en gruppe sensorer som ikke hadde noe annet ennoppgaven som lå til grunn og kjøre den samme sensuren med en gruppe sensorer som fikk oppgitten falsk <strong>karakter</strong>. Opprinnelig var oppgaven vurdert til en D. Gruppen som fikk oppgitt falsk<strong>karakter</strong> fikk oppgitt <strong>karakter</strong>en B. Forskjellen på gjennomsnittet i de to gruppene var på en hel<strong>karakter</strong>. 11 «En eller to sensorer- Et eksperiment i sosial interaksjon», Tidsskrift for samfunnsforskning, Nr.3,2009LS3 06.13-11/12 <strong>Klage</strong> på <strong>karakter</strong> side 2


101102103104105106107108109110111112113INNSTILLING<strong>Norsk</strong> <strong>studentorganisasjon</strong> mener at: Det er problematisk at høyere utdanningsinstitusjoner i dag brukerforskjellige ordninger for klagesensur, som gir forskjellige utslag, ogNSO ønsker derfor at det skal foretas en avklaring som innebærer at allehøyere utdanningsinstitusjoner følger den samme ordningen. Anonymitet rundt sensur er avgjørende for å gi studenter en reell nyfaglig vurdering og rettferdig behandling. NSO anbefaler derfor at mangår for «Blindsensurløsningen» som står beskrevet i Universitet- oghøyskoleloven.LS3 06.13-11/12 <strong>Klage</strong> på <strong>karakter</strong> side 3

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!