Nei - de fikk ikke jobb. - Politiforum

Nei - de fikk ikke jobb. 

Årsaken til at nær 120 nyutdannede politibetjenter 

nå står uten jobb skyldes kraftig 

nedbemanning i politidistriktene. 

s 2, 8-9-10-11 

nr 09 • 09.09.2010 • løssalg kr 55,-

2 

LEDER 

Utgiver 

Politiets Fellesforbund 

Møllergt. 39, 0179 Oslo 

Tel: 23 16 31 00 

Fax: 23 16 31 40 

Ansvarlig redaktør 

Ole Martin Mortvedt 

Mobil: 920 52 127 

redaktor@pf.no 

Journalist 

Solrun Dregelid 

Tel: 23 16 31 64 

Mobil: 97 00 40 60 

solrun@pf.no 

Markedskonsulent 

Ida Follerås 

Tel: 23 16 31 66 

Mobil: 920 77 112 

ida@pf.no 

Internettside 

www.politiforum.no 

Frister 

Innlevering av stoff til nr. 10 | 2010 

sendes på mail til redaksjonen 

innen 11.10.10 

Adresseforandringer 

adresse@pf.no 

Produksjon 

JArle Frivold 

Trykk 

Aktietrykkeriet 

Redaksjon avsluttet 09.09.10 

Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse 

100. årgang 

Forsidefoto: Ole Martin Mortvedt 

ISSN: 1500-6921 

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. 

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene 

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen 

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn 

og nettpublikasjoner). 

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo 

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 

Epost: pfu@presse.no 

Politiet nedbemanner 

– Vi har flere i arbeid i politiet enn i fjor, sier justisminister Knut Storberget. Men han 

unnlater å si at det er færre politifolk til å håndtere kriminaliteten. Tall fra PF’s tillitsvalgte 

viser at politiet nå har langt færre politifolk på lønningslista. I tillegg er rundt 120 

av årets avgangskull uten jobb i politiet. Om åtte måneder skal 432 nye politibetjenter 

uteksamineres fra Politihøgskolen. Da åres avgangskull startet sin tre-årige politiutdanning 

ble de møtt av justisministeren som lovet de jobb i politiet når de var ferdige på 

Politihøgskolen. Det løftet er ikke holdt. I år er det tatt opp 720 nye politistudenter. Hva 

skjer når de skal ut fra Politihøgskolen? Hvem skal de stole på? Bemanningsrapporten 

2020 som slår fast at politiet trenger 2700 nye politibetjenter, eller varslene fra finansminister 

Sigbjørn Johnsen som melder at alle departement må regne med kutt i årene som 

kommer. Signalene om politibemanningen er tvetydige. Men det er ikke kriminalitetsutviklingen. 

Den er entydig. Aftenposten har i en artikkelserie prisverdig satt søkelyset 

på internasjonal kriminalitetsutvikling. Vi har lest hvordan kriminelle organisasjoner nå 

er på full etablering utover landegrensene. Enkelte særkjennes ved en intens råskap vi 

ikke har sett nærheten av i Europa. Ennå. Utallige drap og en situasjon hvor mexicanske 

bander truet med å drepe et gissel hver 48. time det gikk uten at en brysom politisjef 

gikk av. Det viser hvilken styrke og posisjon den organiserte kriminaliteten har fått. Nå 

kikker de mot rike land med et svakt politivesen. Prisen Norge betaler ved svekke politiet 

kan bli svært høy. 

Nå må politimestere og politidirektør slutte å kaste blår i øynene på landets innbyggere. 

Når de på akademisk vis forsiktig kan strekke seg til å erkjenne at politiproduksjonen 

blir lavere, er det et bevist valg av ord for å ikke uroe. Å senke politiproduksjonen betyr 

i klartekst at politiet ikke kan levere varene. Direkte oversatt betyr det at politiet ikke 

kommer så raskt som før i nødssituasjoner. Det betyr at de ikke har samme kapasitet 

til å følge oppbygging av kriminelle miljøer, og det betyr at mange saker ikke vil bli etterforsket. 

KENYANSK POLITI UTEN FAGFORENING 

I 18 år har politilønningene stått stille for Kenyansk politi. Som du i denne utgaven av 

Politiforum kan lese, var det i august en større delegasjon fra landets politi og rettsvesen 

på besøk hos Unio, PF og politidirektøren for å lære hvordan politiarbeidsgiveren kan 

leve med en fagforening. I dag er det ikke tillatt å danne fagforening i Kenya, men en 

nylig endring i grunnloven åpner for dette. Vi ønske kenyanske politiansatte lykke til. 

En dommer i arbeidsretten vil i løpet av høsten komme med en endelig beslutning om 

en politifagforening skal tillates. Vi tror en solid lønnsøkning vil være et godt grunnlag 

for å få slutt på den altomfattende korrupsjonen som gjennomsyrer landets polititjeneste, 

og som er så ødeleggende for tilliten til lov og orden – selve grunnpillaren i ethvert 

sivilisert samfunn.

De eldre skyves ut 

Polititjenestemenn går av med pensjon svært tidlig i forhold til andre i staten 

med særaldersgrense. 

Gutter holder munn 

Samfunnets mannsideal gjør at gutter utsatt for seksuelle 

overgrep ofte venter til de er voksne med å si ifra. 

14 

26 

30 

Barn på Politihøgskolen 

Sigrun Therese Sundt er beviset på at det går an å kombinere 

barn med gode karakterer på Politihøgskolen. 

20 

INNHOLD 

4 | Studentenes storinnrykk 

INDEX 

5 | Studentene fagorganiserer seg 

12 | Kvinner slipper ikke til 

21 | Avslører løgnerne 

28 | Å se ufarlig ut 

30 | Endret skjenketid reduserer volden 

36 | «The Dead Heart of Africa» 

FASTE SIDER 

40 | Innlegg og debatt 

44 | Arne meinar 

46 | Politijuss 

47 | Folkestad 

50 | Politiets verden 

Avslører løgnerne 

Taktisk etterforsker, Tina Berg, venter ofte til litt ut i avhøret 

før hun avslører løgnene personen overfor henne ofte kommer 

med. 

Uredd kommunikator 

Å gå rett bort til fremmede for å prate er hverdagen for 

Orhan Emeci og kollegenes hans i Buskerud politidistrikt. 

Hvorfor de gjør det kan du lese på s. 30-31. 

23 

30

4 

PHS 

Storinnrykket 

Tekst og foto | Stig Kolstad 

Første skoledag for det største antallet PHS-studenter gjennom tidene. De er «Storbergets 

barn» – spente, forventningsfulle og nysgjerrige til å starte B1. 

INNRYKK. 16. august møtte 264 

studenter i Oslo. I år startet rekordkullet 

på 720 studenter ved PHS i 

Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern. 

Glem GU – nå er det B for Bachelor som 

gjelder. Antallet B1-studenter i år er på rekordhøye 

720. 

16. august vandret 264 forventningsfulle 

studenter inn porten i Slemdalsveien 

5, dagen etter møtte 144 i Bodø, og den 

påfølgende dagen 144 i Kongsvinger mens 

første skoledag var 19. august for de 168 

som debuterer i Stavern. 

265 MØTTE 

Sant skal sies; det dukket faktisk opp 265 

personer ved PHS Oslo – men den siste 

hadde heller ikke i år fått plass, og kjenner 

vi opptakssystemet godt, så kommer han 

aldri inn heller. Han ble høflig, men bestemt 

geleidet ut etter sine mishagsytringer. 

Avtroppende rektor Hans Sverre Sjøvold 

minnet de fremmøtte om at studenter 

ofte ønsker å starte skytetrening etter 

en uke, at det deretter ønskes utprøvd 

pepper spray og at man etter seks måneder 

går i demonstrasjonstog for høyere lønn. 

– Men de fleste som strøk på skyteeksamen 

i sommer, hadde bakgrunn fra 

Forsvaret, sa han, og manet til forståelse 

for at PHS har en langt mer variert 

utdannings retning enn overnevnte. 

ALLE I JOBB 

Politidirektør Ingelin Killengreen rettet 

en pekefinger mot «fagforeningen», altså 

PF, som hun mener «svartmaler for mye» 

situasjonen i politiet. Ironisk nok var avtroppende 

leder av PF-Studentene, Anniken 

Mjaaland, satt på gangen for å verve nye 

studentmedlemmer til den svartmalende 

fagforeningen. 

Og studentene skal få jobb, uansett hva 

PF måtte mene, bare de er villige til å flytte 

på seg. 

– Vi trenger 2700 nye polititjenestemenn 

og 1000 nye politisivile fram mot 

2020, sa Killengreen. Antallet 720 studenter 

var hun svært glad for å starte utdanningen 

av, og hun gratulerte alle med 

skoleplassen. 

– Hver dag gjøres en fabelaktig god 

jobb i politiet, sa Killengreen, som advarte 

studentene mot å tro på alt det negative 

om politiet i mediene. Ifølge mediene rykkes 

det ikke ut på nødanrop, telefoner besvares 

ikke og straffesaker etterforskes for 

dårlig. 

Politidirektøren kunne ikke love studentene 

en bedre «mediefremtid»: 

– Dere vil bli kritisert, men får en god 

utdannelse til å takle slik ting, sa hun.

4 I SKOLEGÅRDEN 

Hvilke forventninger har du? 

Trygve Barelaup (26), Aure 

– Jeg har jo gjort litt for å komme inn, noen måtte 

gå opp i vekt, mens jeg måtte gå ned og trene hardt. 

Jeg regner med å møte studenter som er motivert på 

grunn av de spesielle opptakskravene. Jeg gleder meg 

til å lære mye her på PHS. I framtida ser jeg for meg 

en jobb ute i distriktet, og har snakket med Nordmøre 

om det allerede. Det vil være behov for yngre søkere til 

stillinger der i framtida, så jeg er optimist. 

Kristine Dammen (23), Oslo 

– Jeg gleder meg og er spent! Jeg har gode forventninger 

til skolen, og tror jeg vil møte folk som virkelig 

vil dette. Her er det stilt krav til deg som du må bestå, 

og det er en fordel. Håper det blir jobb til alle, og et 

stort innrykk betyr vel at det er behov for oss? 

Mohammad Mustaffai (22), Fredrikstad 

– Jeg håper dette blir både lærerikt og konstruktivt 

for meg, og at jeg får den utdanningen jeg trenger for 

å møte utfordringene i arbeidslivet. Jeg har jo forventninger 

til meg selv også – det blir jo mye opp til meg 

selv å følge opp det jeg lærer her. Når det gjelder jobb 

i framtida, er jeg villig til å flytte på meg. 

Jon Peder Vaagenes (23), Byglandsfjord 

– Jeg regner med dette blir utfordrende, spennende 

og lærerikt for meg. Men det blir sikkert mye teori, 

og jeg er vel en med begrenset interesse for teori. Men 

det er noe som må til. Regner med god veiledning fra 

instruktører på det som er praktisk. Framtida? Kan 

godt tenke meg Nord-Norge. Absolutt. Jeg flytter hvor 

som helst. Toten og. Jeg tar det jeg får, jeg. 

Økt krav til skolen 

– Med et så stort studentkull på PHS, 

øker også våre forventninger til den, 

sier nestleder i PF-Studentene, Morten 

Drægni, til Politiforum. 

Det er ansatt ytterligere 17 på 

PHS for å håndtere den økte student - 

massen, hvorav 13 er lærere. 

Drægni påpeker at den største 

utfordringen for PHS blir å gjøre all 

utdanning lik på fire utdanningssteder, 

og å få på plass tilstrekkelig med utstyr 

til et stort antall B2-studenter. 

Strømmer til PF 

Et flertall av de nye studentene 

har allerede valgt å fagorganisere 

seg. Bekymring for om de har 

jobb om tre år er trolig en viktig 

årsak. 

Tekst | Solrun Dregelid 

– På sikt må det til en ny skole i Oslo, 

slik at det igjen kun blir igjen Bodø som 

avdeling, sier Drægni, som håper det er 

tilstrekkelig med pc-ressurser og lesesaler 

til å takle både bachelorutdanning 

og etter- og videreutdanning. 

PHS 5 

Det mener fagforeningsleder Arne Johannessen. 

I disse dager reiser han, sammen med andre representanter 

for PF, rundt til alle landets studiesteder 

for å verve og samtale med studentene. 

– Da jeg var på Stavern i går var jobbsituasjonen 

det store samtaleemnet. Jeg tror det er en 

viktig årsak til at så mange har valgt å fagorganisere 

seg allerede nå, sier Arne Johannessen, 

leder av PF. 

Per 6. september var hele 444 av de 720 nye 

studentene (eller 61 prosent) medlem av PF. Dette 

tallet er uvanlig høyt så tidlig på året, men det 

er ikke høyt i forhold til andelen vervede i 2009 

og 2008-kullene hvor henholdsvis 97,6 og 98,8 

prosent av studentene er medlemmer. Johannesen 

vil ikke være overasket om 2010 kullet også 

kommer opp mot 100-prosent. 

– Å være medlem i PF gir en rekke fordeler 

for studentene. I tillegg til at vi kjemper hardt for 

deres rettigheter, gir medlemskap en rekke andre 

fordeler, som for eksempel god og billig forsikring, 

sier Johannesen. 

Så langt har vervekampanjen foregått i Stavern 

og Kongsvinger mens Oslo står for tur 27. 

september og Bodø 12. oktober.

6 

VOLD KORTNYTT 

Det nye nødnettet er åpnet 

Tirsdag 17. august ble det nye digitale nødnettet offisielt åpnet. 

TESTING I Østfold demonstrerte de hvordan det nye nødnettet fungerer. Foto | Politiet 

Markeringen ble foretatt i Østfold som er det første fylket hvor både 

politi, brann og helse har tatt nødnettet i bruk. 

– Dette er et viktig skritt på veien mot bedre og sikrere kommunikasjon 

når liv, helse og sikkerhet står på spill, sa justisminister Knut 

Storberget, som sammen med nærings- og handelsminister Trond 

Giske (settestatsråd) og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm- 

Erichsen sto for den offisielle åpningen. 

Politidirektør Ingelin Killengreen var til stede under åpningen. 

- Det nye verktøyet har gitt oss bedre dekning og lyd og en effektiv 

måte å kommunisere på. I dag kan 5000 bruke nødnettet, og erfaringene 

er gode, sa hun. 

Når nødetatene nå er på samme radiosamband gir det mulighet for 

å bedre samhandlingen, blant annet ved at de kan kommunisere med 

hverandre på vei til et skadested. En annen stor fordel er at nødnettet 

ikke kan avlyttes. 

PF satser på kompetanseheving 

I løpet av 2009 gjennomførte Politiets Fellesforbund 77 sentrale og lokale opplæringstiltak. 

Til sammen har det vært 2 596 deltagere på forskjellige typer 

tillitsmannsopplæring. De forskjellige typer opplæringene hadde en 

varighet på mellom en og fem dager. Samlet arrangerte PF 6 301 kursdager. Den 

største posten ble viet ATB kursene hvor det ble brukt 1 021 kursdager. En kursdag 

koster i snitt kr 1 929. Er det fremdeles noen som lurer på hvorfor PF-tillitsvalgte 

er en etterspurt vare når lederstillinger skal besettes? Det å beherske arbeidslivets 

spilleregler er en vesentlig del av lederjobben. 

ØSTFOLD FØRST UTE 

Under markeringen ble det nye sambandet demonstrert med en simulert 

trafikkulykke, hvor publikum kunne følge trafikken på sambandet. 

De første operative brukerne i Østfold og Follo politidistrikter gikk over 

til nødnettet i desember 2009, og utover våren fulgte Oslo, Asker og 

Bærum, Romerike og Søndre Buskerud politidistrikter samt særorganer 

og PST. 

Brann- og redningsetatene i Østfold, Follo og Oslo har brukt sambandet 

siden slutten av juni, mens ambulansetjenesten i Østfold kom 

på i sommer. 

SKRITT FOR SKRITT 

Nødnettet er planlagt bygget ut i to trinn. Det første trinnet, som nå er 

ferdig, omfatter seks politidistrikter rundt Oslofjorden. Regjeringens 

ambisjon er at nødnettet skal bli landsdekkende. Nødnettet skal evalueres 

før Stortinget eventuelt vedtar utbygging i resten av landet.

Ny politimester 

i Østfold 

Beate Gangås (47) er 

konstituert som politimester 

i Østfold for ett år. 

Hun er dermed i et vikariat for politimester 

Otto Sterk som skal ha ett års engasjement 

i Politi direktoratet. 

Gangås har gjennom omfattende tjenesteerfaring 

i politiet opparbeidet seg en allsidig 

erfaring både innen det politifaglige området 

og innen ledelse. I Oslo politidistrikt var hun i 

perioden 1998 – 2001 seksjonssjef i både Økonomiseksjonen 

og Retts- og påtaleseksjonen. 

I 2001 gikk hun over til Politidirektoratet hvor 

hun ble tilsatt som politimester på åremål. 

Gangås ble i 2006 utnevnt i en åremålsstilling 

på 4 år i en nyopprettet stilling som likestillings- 

og diskrimineringsombud. Hun kommer 

nå fra et engasjement i Politidirektoratet 

som seniorrådgiver i Stab tilsyn. 

For familiens yngste medlemmer var det 

et populært med besøk av brannvesenets 

stigebil. De fikk også se inne i en ordentlig 

politibil som kunne transportere tyver. 

Politibetjent Marianne Warø og narkotikahunden 

Gizmo imponerte når de viste 

frem hvordan de jobbet. I tillegg var det natursti 

med spørsmål som utfordret hele 

familien. En vellykket dag ble toppet med 

inntak av pølser, brus og is fra en spesialisbil. 

sso_Annonse(B210x74H)_Politiet(ny):Esso_MC_annonse_1-4s 11.06.10 16.30 Side 1 

Sjøvold ny ekspedisjonssjef 

VOLD I NÆRE RELASJONER 

KORTNYTT 

PF Hedmark med familiedag 

150 medlemmer med familie fikk spandert 

inngang til museumsanlegget ved Glommas bredd 

av PF Hedemark. 

Alt spandert av PF Hedmark. 

– Etter lengre tid med en del negativitet 

i media knyttet til politikonflikten, ønsket vi å 

lage et sosialt arrangement både for store og 

små. Tilbakemeldingene på arrangementet 

var kun positive. Både store og små var kjempefornøyd 

med arrangementet og ga klare 

signaler om at dette måtte vi gjenta, sier lokallagsleder 

Jørn Arild Flatha. 

Hans Sverre Sjøvold (52) har blitt utnevnt til ekspedisjonssjef i Justis- og politidepartementets 

politiavdeling. 

Hans Sverre Sjøvold etterfølger dermed Karen Alette Melander. 

Sjøvold er opprinnelig politiutdannet, er jurist, og har en Master of Management. Han har vært 

polititjenestemann og politijurist ved daværende Tønsberg politikammer og høgskoleinspektør 

ved Politihøgskolen. I 1997 ble han utnevnt til avdelingsdirektør i Justis- og politidepartementet, 

med tjeneste i Politiavdelingen. I 2000 ble Sjøvold assisterende politidirektør i Politidirektoratet, 

og i 2002 politimester i Vestfold politidistrikt. 

Sjøvold kommer fra stillingen som rektor ved Politihøgskolen, en stilling han har hatt siden 2005. 

Med Esso MasterCard får medlemmer: 

8 

8 

8 

8 

45 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris 

20% rabatt på bilvask 

Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp 

Valgfri PIN-kode 

Send en SMS med POLITIET og 

din E-POSTADRESSE til 2290 

(eks: POLITIET min@epost.no), 

så sender vi deg et søknadsskjema. 

Sjekk ut mer info under medlemsfordeler på www.pf.no 

Eff. rente 10.000-25,8%/20.000-24,3%/30.000-23,8%. 

7

8 

ØKONOMI 

– FÆRRE. Det har blitt langt færre slike å 

se ute på gatene. Foto | Svein Erik Haugan 

Politiet nedbemanner 

Landets politidistrikt vil kutte minst 200 politistillinger 

innen utgangen av 2010. Tekst | Ole Mortvedt 

Det viser tall Politiforum har innhentet 

fra halvparten av landets politidistrikt ved 

hjelp av PF’s lokallagsledere. Trolig er det 

samlede tallet for samtlige politidistrikt 

vesentlig høyere. 

I Bergen sitter politistasjonssjef Rune 

Solbakken med nakne fakta. 

I 2005 hadde politistasjonen 267,5 ansatte 

på lønningslista. De hadde 22 prosent 

av budsjettet til frie driftsmidler. I 

2010 har de 260,8 stillinger. Hvor de frie 

driftsmidler har sunket ned til 10 prosent 

av budsjettet, samtidig som alle kostnader 

har økt kraftig disse årene. 

– Dette går ikke i hop lenger, og jeg 

kommer til å levere et regnskap med overforbruk 

for 2010, konkluderer Solbakken. 

På Grønland politistasjon i Oslo har en 

av fire divisjoner på ordensavdelingen redusert 

politistyrken fra 37 stillinger i 2005 

ned til 16 politibetjenter fra nyttår. De 16 

skal gjøre samme jobb som de 37 for fem 

år siden. Hvis tallene er like for de tre øvrige 

divisjonene, har Grønland politistasjon 

alene kuttet bemanningen med nærmere 

80 politibetjenter på fem år. 

Årets avgangskull med politibetjenter 

som ennå ikke har fått jobb, må trolig belage 

seg på en karrierestart utenfor politiet. 

Spørsmålet som burde bekymre både 

justisminister og politidirektør er om disse 

vil komme tilbake til politiet. Politiforums 

undersøkelse viser at det er ansettelsesstopp 

i resten av året i så godt som alle 

politidistriktene. Politisjefene iverksetter 

nå til dels drastiske tiltak for å spare penger. 

STRAFFER GODT POLITIARBEID 

Straffen for å overforbruke i forhold til tildelt 

budsjett er velkjent. Neste års budsjett 

reduseres tilsvarende årets overforbruk. 

– Vi blir i praksis straffet for å oppklare 

tyngre kostnadskrevene saker, sier en administrasjonssjef 

oppgitt. 

Samtidig viser justisminister Knut Storberget 

til at politiet fikk et rekordstort budsjett 

for 2010. Det er en faktisk sannhet. Men 

inkludert i den samme sannheten er at 

Politidirektoratet har holdt tilbake 180 

millioner til en sårt tiltrengt IKT-satsing 

regjeringen selv ikke har funnet penger 

til. Samtidig eksploderer utgiftene knyttet 

til utenlandske kriminelle. Ekstreme 

tolkeutgifter, høye transportutgifter mellom 

fengslene og tidkrevende kommunikasjon 

med andre lands politimyndigheter 

utarmer etterforskningskapasiteten. 

UNDERSKUDD. – Dette går ikke i hop lenger, sier politistasjonssjef 

Rune Solbakken i Bergen. 

Foto | Gry Benedicte Hallseth 

PF ALENE OM BUDSJETTKAMPEN 

Når Politiforum ber om intervjuer for å 

kommentere budsjettsituasjonen, er det 

i varierende grad interesse for å gi offentligheten 

innblikk i økonomisituasjonen. 

På en mystisk måte blir lysten til å fortelle 

innbyggere og politikere en usminket versjon 

av økonomisituasjonen borte. Som en 

PF - lokallagsleder sukket: «Politimesteren 

ønsket oss i PF lykke til med å skaffe bedre 

økonomiske rammer for distriktet. Han så 

tydeligvis ikke noe ansvar for det selv, og 

takket høflig nei til å komme med sin kommentar». 

Tilbakemeldingene viser også at 

det nå er tilnærmet stopp i viktig kompetanseheving. 

Opplæringstiltak er skåret 

ned til et minimum. Resultatet er at politiet 

vil sakke akterut i forhold til å følge med på 

utviklingen av kriminelle metoder. 

REDUSERT POLITIPRODUKSJON 

Politimester Tormod Bakke i Hedmark 

viser til disponeringsskrivet fra april når vi 

spør. Der advarer han mot at de samlede 

innsparingstiltak vil kunne føre til en 

redusert totalkapasitet. Men han er usikker 

på om produksjonen blir lavere enn i 2009 

fordi den nå avsluttede politikonflikten bidro 

til å dra «ressurser og tankekraft» bort 

fra primæroppgavene. På grunn av tilførsel 

av sivile stillinger i 2010, har han likevel 

flere på lønningslista enn i fjor, selv om 

antall polititjenestemenn har sunket – se 

faktadel side 9.

Fattigland 

NORDMØRE: Kutter 12 stillinger i år for å 

spare 5-6 millioner. Har videre planer om 

å redusere antall lensmannskontor med 

hovedbegrunnelse å spare penger. Ikke underskudd.. 

Har ledige stillinger som nyutdannede 

kan søke på. 

FOLLO: Kuttet 30 stillinger i år. Ansettelsesstopp. 

ca. 5 millioner i underskudd. 

Hadde 103 søkere til fire politibetjentstillinger. 

Ikke sannsynlig at søkere fra årets 

kull blir ansatt. 

ROMERIKE: Har ansatt 42 nyutdannede i 

år, men har ikke flere kjente utlyste stillinger. 

Har budsjettbalanse. Har redusert 

bruk av overtid og redusert straffesaksutgifter. 

SALTEN: Ansettelsesstopp, men i forhold 

til tidligere har de et høyere antall stillinger 

enn tidligere. Beregnet underskudd på 

ca. 3 millioner kroner. Alle større innkjøp 

er utsatt til 2011. 

HELGELAND: Mangler søkere på ledige 

stillinger. 4,5 millioner i overskudd. 

HEDMARK: Lokallagsleder melder om kutt 

på 16,5 stilling mens politimester melder 

flere ansatte enn på samme tid i fjor. Har 

innført ansettelesstopp. 9,5 millioner i underskudd. 

HORDALAND: Har ca 60 færre stillinger 

enn i fjor på samme tidspunkt, har tilsettingsstopp 

og viderefører ikke vikariater. 

Har innført kjøpesstopp på alt over 10 

000 kroner. 18 millioner kroner i underskudd. 

KRIPOS: Ingen spesielle innstrammingstiltak, 

har ingen vakanser. Økonomi i balanse. 

Ingen aktuelle stillinger til nyutdannede 

VESTOPPLAND: Ingen vakanser. Redusert 

bemanning. I helgene ønsker man å supplere 

med en 3-års student som i utgangspunktet 

ikke skal være arbeidskraft. Det 

reduserer behovet for å ansette nyutdannede. 

Har ingen stillinger aktuelle for nyutdannede 

politifolk. 

ØKONOMI 

STOPP. Nyutdannede politifolk står nå i kø for å få jobb 

i politiet. Men det er i all hovedsak anset telsesstopp i 

politiet ut 2010. Illustrasjon | OmegnDesign 

Tilbakemeldingene fra halvparten av PF’s lokallagsledere viser et politi på sparebluss. 

GUDBRANDSDAL: Ansettelsesstopp. Har 

2,3 millioner i underskudd. Planlagte innkjøp 

til 250.000 utsettes. Kutt i utdanning 

og reisevirksomhet med 145.000. Kutt i 

overtidsbruk fører til høyere terskel for 

utrykning. 

SØNDRE BUSKERUD: Har omtrent 14 

vakante stillinger for å få budsjettet i balanse. 

3 millioner i underskudd. 

ROGALAND: Ukjent om det er ledige stillinger. 

Budsjett i pluss. Ingen innstramminger.. 

SUNNMØRE: Stillinger blir holdt vakante. 

En million i underskudd. Høyere terskel 

for overtidsbruk. Mindre kompetanseheving. 

Ingen stillinger for nyutdannede å 

søke på. Foreslår å redusere antall lensmannskontor 

for å spare husleie. 

ASKER OG BæRUM: Kutter 50 stillinger i 

forhold til 2009. Underskudd på 20 millioner 

pr første halvår. 

Kutter planlagte innkjøp av utslitte biler. 

Har solgt politibåten. Kutt i kompetanseheving. 

9

10 

ØKONOMI 

148 nyutdannede uten jobb 

De nyutdannede politibetjentene, Renée Røskeland og 

Kathrin Tilley Tajet, har søkt flere titals stillinger fra 

Lofoten til Kristiansand uten napp. Tekst og foto | Solrun Dregelid 

I juni jublet Kathrin Tilley Tajet. Blant flere 

titals søkere hadde hun vunnet frem og 

blitt innstilt som nummer en på et ettårs 

vikariat i Hordaland politidistrikt. 

I halvannen måned var hun innstilt på 

at sin nye hjemby var Bergen og at hennes 

nye arbeidsplass var Hordaland politidistrikt. 

En uke før Tillet Tajet skulle 

begynne kom imidlertid kontrabeskjeden. 

Av økonomiske grunner hadde Hordaland 

politidistrikt innført ansettelsesstopp og 

Tilley Tajets stilling ble trukket tilbake. 

HARD KONKURRANSE OM STILLINGENE 

Dermed ser fremtiden like uviss ut for 

Tilley Tajet som for Renée Røskeland og 

146 andre nyutdannede politibetjenter. 

Etter en spørreundersøkelse gjennomført 

av PF meldte nemlig så mange av 419 studenter 

som gikk ut av politihøgskolen i år, 

at de pr 9.september fremdeles ikke hadde 

fått jobb i politiet. Bare 132 av dem har 

fått fast jobb i politiet. 

– Da jeg søkte Politihøgskolen for tre år 

siden følte jeg det var en sikkert valg jobbmessig. 

Jeg husker jeg sa til pappa, ja ja, 

om ikke noe annet så har jeg nå i alle fall 

en jobb, sier Renée Røskeland som minnes 

dagen hun ble tatt opp på Politihøgskolen 

med stolthet og stor glede. 

Den nyutdannede politibetjenten sier 

hun fremdeles holder motet oppe, men 

innrømmer samtidig at det er frustrerende 

at hun ikke har fått napp på noen av de 37 

stillingene hun har søkt på fra Lofoten til 

Kristiansand. Tilley Tajet har søkt på 25 

stillinger i den samme omkretsen. De opplever 

begge at på alle stillingene de søker 

på er det flere titals søkere, ofte opp i 100. 

MISTER POLITIUTDANNEDE TIL 

ANDRE BRANSJER 

Tilley Tajet er nå så heldig at hun har fått 

forlenget sommervikariatet sitt i Hedmark 

politidistrikt frem til 10.oktober. Etter det 

vet hun ingenting, men det ser ikke bra ut 

for i Hedmark er det ansettelsesstopp (se s 

9). Røskeland er helt uten jobb og bruker 

stort sett dagene til å se etter jobb på NAV, 

politijobb.no og politi.no 

– Får jeg ikke en politijobb innen et par 

måneder må jeg vurdere å søke på andre 

stillinger. Det er imidlertid veldig trist for 

det er jo politi jeg ønsker å bli!, sier Røskeland 

som fra før er utdannet siviløkonom. 

– IKKE NAPP. Nyutdannede politibetjenter, Renée Røs- 

keland og Kathrin Tilley Tajet, mener det er på tide at 

politikerne ser realiteten i øynene og inngår en dialog 

med studentene om hva som kan gjøres for å få arbeidsledige 

nyutdannede ut i jobb. 

Politiet har allerede mistet mange av 

de nyutdannede til andre bransjer. Ifølge 

PF-undersøkelsen har 61 av de nyutdannede 

nå skaffet seg andre jobber i mangel 

på ledige stillinger i politiet. Jobbene de 

har spenner fra butikkbetjent på Cubus til 

fengselsbetjent. 

Hva mener dere bør gjøres med 

situasjonen? 

– Jeg mener representanter fra studentene 

og ledelsen i Politidirektoratet eller 

representanter fra Justisdepartementet bør 

sette seg ned å snakke sammen. Frem til nå 

har det vært mye krangling om tall, men 

faktum er at vi er mange studenter uten 

jobb og det må noen, enten i POD eller 

Justisdepartementet, innse og finne en løsning 

på, sier de to studentene. 

Jeg har fått fast jobb i politiet: 

Jeg har fått vikariat/ 

132 

forlenget sommerjobb i politiet: 137 

Jeg har fått jobb utenfor politiet: 61 

Jeg skal ikke ta jobb i politiet: 2 

Annet (arbeidsledig) 87

Mange stillinger vil 

bli ledige til våren 

95 prosent av det uteksaminerte kullet har 

de siste årene fått jobb i politiet innen 10 

måneder ifølge Politidirektoratets (POD) 

statistikk. Tekst | Solrun Dregelid 

– Dette har skjedd uten at det har vært iverksatt særskilte tiltak for 

de uteksaminerte, sier Catharina Svensson, seksjonssjef for personalutdanningen, 

som presenterer statistikken for Politi forum. 

Svensson opplyser også om at de fleste ledige stillingene vil 

dukke opp i perioden fra mars/april og frem til juni. Studentene 

må dermed smøre seg med tålmodighet. 

– Vanligvis er det et underskudd på kvalifiserte søkere til ledige 

stillinger i denne perioden. Dette skyldes naturlig avgang fra etaten, 

samt at en del også søker seg bort fra etaten, sier Svensson. 

Hun opplyser imidlertid at det allerede per 1.september i år var 

179 ledige stillinger i politiet. Disse tallene inneholder imidlertid 

også stillinger som bare er planlagt, men som ennå ikke er lyst ut. 

Men, det er jo langt ifra alle disse stillingene de nyutdannede 

er kvalifiserte til å søke på. 

– Ved ansettelse i høyere stillinger, hvor de nyutdannede ikke 

når opp, vil det i de aller fleste tilfeller bli behov for å fylle opp 

med stillinger på lavere nivå. En vil derfor i en overgangsperiode 

måtte belage seg på at det ikke er stilling til alle de uteksaminerte. 

Dette er på samme måte som ellers i arbeidslivet, sier Svensson. 

I rapporten «Politiet mot 2020» er målet en dekningsgrad av 

politi på 2 mot 1000 innbyggere. Justisdepartementet mener dette 

fremdeles er et realistisk mål å nå, men noen garantier om jobb 

for årets 720 nye studenter kan de ikke gi. 

– Departementet mener at dekningsgraden er realistisk å oppnå 

innen 2020. Det er imidlertid ikke mulig å gi lovnader og garantier 

i 2010 om at alle de 720 politistudentene som uteksamineres 

i juni 2013 skal være sikret jobb i politi- og lensmannsetaten. 

Justisdepartementet har imidlertid som tidligere en klar målsetting 

om at alle studentene skal få jobb etter endt utdanning, sier 

Moland Pedersen. 

Mange politidistrikt har så dårlig økonomi at de istedenfor å 

ansette heller kutter stillinger. Hva skyldes disse økonomiproblemene 

i distriktene, og hva kan gjøres for å bøte på situasjonen? 

– Det er den enkelte politimester som har ansvaret for polititjenesten 

i politidistriktene. Departementet bør og skal være svært 

tilbakeholden med hvilke signaler vi måtte gi om styringen i de 

enkelte distriktene. Jeg legger til grunn at den enkelte politimester 

best vet hvilke prioriteringer som er riktige i hans eller hennes distrikt. 

Budsjett- og årsverksøkningen i politi- og lensmannsetaten 

fra 2006 viser at det har skjedd en markert styrking av etaten de 

senere årene, så jeg er trygg på at distriktene klarer å prioritere 

godt innenfor disse rammene, sier Moland Pedersen. 

TINEX AS er representant og eneleverandør for Carl 

Zeiss Optronics GmbH i Norge til Politiet & Forsvaret. 

Vi leverer: 

Observasjon dag/natt kikkerter 

Avstandsmålere 

Kikkertsikter 

Kikkertsikter til skarpskyttergevær (Hensoldt) 

Lysforsterkere 

IR kameraer 

For informasjon om produktene besøk oss på: 

www.tinex.no/zeiss 

TINEX AS – Tlf: 481 96 666 

mail@tinex.no - www.tinex.no 

TINEX leverer også materiell for avlyttning og 

posisjonering av alle typer radio sendere, passiv GSM 

avlytting inkludert.

12 

LIKESTILLING 

Politiet 

fremdeles 

en mannsbastion 

KVINNELIGE LEDERE med politiutdanning er fremdeles sterkt underrepresentert i politiet. Foto | Lena Follinglo 

Politiet ligger langt bak sin egen målsetning om 20 prosent 

kvinnelige ledere med politiutdanning. Tekst | Solrun Dregelid 

– Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg tror 

de vil nå denne målsetningen, men ser jeg 

på utviklingen frem til nå, er det lite realistisk. 

Samtidig vil jeg si at jeg synes det er 

positivt at politiet har hatt en fremgang på 

dette området de siste årene, sier Merete 

Kvaal Martinsen, leder for likestillingsutvalget 

i Politiets Fellesforbund. 

BESKJEDENT MÅL 

Hun uttaler seg i forhold til fersk statistikk 

fra Politidirektoratet (POD) som viser at 

andelen politiutdannede kvinnelige ledere 

nå er på 15 prosent. Fem prosent under et 

mål som Politidirektoratet ifølge sin forrige 

strategiplan skulle nådd innen 2007. Da 

målet ikke ble innfridd satte de likegodt 

det samme målet inn i den nye strategiplanen 

som nå går frem til 2013. 

– At Politidirektoratet ikke har klart 

målet på 20 prosent er kritikkverdig for 

målet er faktisk svært beskjedent. I staten 

for øvrig er det et mål om 40 prosent kvinnelige 

ledere, sier Kvaal Martinsen. 

Hva mener du bør gjøres for å få flere kvinnelige 

ledere i etaten? 

– Rekrutteringen må tilpasses kvinnene. 

I dag er det menn som rekrutterer, og 

rekrutteringsprosessen blir naturligvis preget 

av det. Kvinner trenger, kanskje i større 

grad enn menn, å motiveres til å søke. De 

trenger kanskje å bli pushet litt, sier Kvaal 

Martinsen. 

Politidirektoratet (POD) er enig med 

Kvaal Martinsen i at andelen kvinnelige 

ledere i etaten er for lavt. 

– Vi er ikke er fornøyde før vi når 

målene. Derfor har vi laget en ny mangfoldsplan 

mot 2013 hvor arbeid med 

kjønnslikestilling er én del av vårt mangfoldsarbeid. 

Vi har blant annet gjennomført 

møter med politidistriktenes ledergrupper 

om mangfold, noe som vi mener 

har vært et viktig tiltak. Tilsyn følger opp 

likestilling/mangfold i tilsynsmøtene, skriver 

Trine Hinna i en e-post. Hun er rådgiver 

i Personalavdelingen til POD. 

Hun viser til en rekke igangsatte tiltak, 

både sentrale og lokale, som skal være 

med å få opp andelen kvinnelige ledere. (se 

faktaboks) 

TilTak for å få opp andelen 

kvinnelige ledere: 

Iverksatte tiltak sentralt 

• Lik kjønnsfordeling på lederopplæringskurs/programmer 

som arrangeres i regi av 

Politidirektoratet. 

• Møter om kjønnslikestilling mellom Politidirektoratet 

og politidistriktenes ledergrupper. 

• Opprettet en mangfoldsgruppe i personalavdelingen. 

• Nettverk for kvinnelige ledere er videreført. 

Planlagte tiltak sentralt 

• Videreføre LOU1-kull med ekstra opptak av 

kvinner (PHS). 

• Møter om kjønnslikestilling/mangfold med 

utvalgte politidistrikter. 

• Seminar for kvinnelige ledere, (nettverkssamling). 

• Deltakelse og erfaringsutveksling i internasjonale 

kvinnenettverk (European Network 

of Police women, Nordisk-Baltisk nettverk 

for politikvinner) og «Nordisk møte om 

mangfold». 

• Følge opp kjønnslikestilling i styringsdialogen. 

Planlagte tiltak lokalt 

• Lokale tiltak handler i stor grad om å 

videreføre allerede igangsatte tiltak. Noen 

rapporterer at de skal utarbeide ny plan for 

mangfoldsarbeidet. Det er etter hvert flere 

politidistrikter som rapporterer at de ønsker 

å starte opp mentorprogram og hospiteringsstillinger 

for kvinner (og menn). 

Iverksatte tiltak lokalt 

• Mentorprogram for kvinner. 

• Oppmuntring av kvinner til å søke lederstillinger. 

• Fokus på kvinner som medlemmer og ledere 

av arbeidsgrupper/prosjektledere. 

• Bevisste valg til lederkurs/program/coaching. 

• Øremerkede midler til kompetanseutvikling 

for kvinner. 

• Kvinner som hospiterer i lederstillinger. 

• Praktiserer moderat kjønnskvotering etter 

gjeldende regler. 

• Bruke medarbeidersamtalen til å kartlegge 

og oppmuntre aktuelle kandidater til lederstillinger. 

Kilde | Politidirektoratet 

LEDER FOR LIKESTILLINGSUTVALGET, Merete Kvaal 

Martinsen, synes et mål om 20 prosent kvinnelige politiutdannede 

ledere er altfor lavt. Foto | Privat

Fikk puffet som behøvdes 

Som mange kvinner var 

Lena Reif usikker på om hun 

passet som leder. Gjennom 

et mentorprogram fikk hun 

troen på seg selv, og i dag 

står lederutfordringene i kø 

for politioverbetjenten. 

Tekst og foto | Solrun Dregelid 

På møterommet på seksjon for operativ 

kriminalanalyse på Kripos er det avslappet 

stemning. Analytikerne har sitt første møte 

etter ferien og vitsing og latter henger løst 

over bordet. 

Ved enden av bordet sitter politioverbetjent 

Lena Reif og ler sammen med kollegene 

før hun med ett blir alvorlig. 

– Kanskje vi skal begynne? Jeg sendte 

ut en liten agenda på mail som jeg tenker å 

gå gjennom på møtet her, sier Reif. 

For Reif er dette møtet spesielt, ikke 

bare fordi det er det første etter ferien, men 

fordi det også er første gang hun befinner 

seg overfor kollegene i rollen som gruppeleder. 

MENTORPROGRAM 

Årsaken til at Reif ble en av de få politiutdannede 

kvinnelige lederne som eksisterer 

i politiet, er ikke Politidirektoratets 

fortjeneste. Hun kan heller takke leder ved 

Taktisk etterforskningsavdeling, Atle Roll- 

Matthiesen, for et initiativ han tok for to 

år siden til et mentorprogram. 

– Jeg satt i en ledergruppe som ikke 

fungerte særlig bra og hvor samtlige 10 

var menn. Jeg har tro på at et godt sammensatt 

lag er det viktigste for at det skal 

fungere optimalt. Man vil aldri få et godt 

fotballag med 11 gode spisser, sier Roll- 

Matthiesen. 

LEDERE I POLITIET 

GRUDDE SEG. Før Politioverbetjent, Lena Reif, ble leder fryktet hun at ikke ville bli hørt i forsamlinger, men her på 

seksjon for operativ kriminalanalyse lytter kollegene oppvakt når hun tar ordet. 

VIL HJELPE GODE KVINNER TIL Å 

STILLE PÅ STARTSTREKEN 

Etter gode innspill og spennende diskusjoner 

på avdelingen satte han i gang et 

mentorprogram for seks aktuelle kvinnelige 

kandidater som i løpet av ett år skulle 

få både kunnskap, kompetanse og erfaring 

om hvordan man leder. Den økonomiske 

støtten til å gjennomføre programmet fikk 

han fra Direktoratet for forvaltning og 

IKT (Difi). 

– Vi ser at en viktig årsak til at det er få 

kvinnelige ledere, er at de ikke søker på lederstillingene. 

Gjennom mentorprogrammet 

ville vi hjelpe potensielt gode damer 

til å stille på startstreken, sier Roll-Matthiesen 

som presiserer: 

–Vi lovet aldri noen fast stilling som leder, 

snarere tvert imot. Vi var bevisste på 

at den beste skulle få jobben. 

Reif var en av disse potensielt gode damene. 

I løpet av et heseblesende år med 

full jobb og skole, tok hun faget «Ledelse 

og organisasjonsutvikling» på Politihøgskolen 

og diverse lederutviklingsprogram 

på BI. Hun fikk også utdelt en mentor og 

måtte løse reelle lederutfordringer. 

Stilling Totalt Menn kvinner % kvinner 

Polititjenestemannsstillinger 3 262,2 2 782,8 479,5 15 % 

Juriststillinger 289,4 218,4 71,0 25 % 

Sivile stillinger 335,7 151,8 183,9 55 % 

Sum alle 3 887,3 3 153,0 734,4 19 % 

Kilde | Politidirektoratet 

LEDERROLLEN IKKE SÅ SKUMMEL LIKEVEL 

Reif sier hun trolig ikke hadde sittet som 

leder i dag hvis det ikke hadde vært for 

mentorprogrammet. 

– Mentorprogrammet ga meg den 

tryggheten jeg trengte for å få troen på 

meg selv som en fremtidig leder. Før så 

jeg på det å bli leder som skremmende, og 

at jeg kanskje ikke var tøff nok til en slik 

rolle. Jeg tenkte at jeg ikke ville bli hørt 

fordi jeg har hatt en oppfatning av meg 

selv som forsiktig, og redd for å ta ordet 

i forsamlinger. Gjennom mentorprogrammet 

fikk jeg god støtte og oppmuntring 

fra min mentor som er en kvinnelig leder 

i Kripos. Jeg fikk faglig utvikling gjennom 

tilpassede lederutfordringer og studier, og 

jeg fikk et godt nettverk med de andre deltagerne 

i programmet. Jeg ser nå at lederrollen 

er langt mindre skummelt enn det 

jeg tenkte på forhånd og jeg har fått trygghet 

på meg selv og motivasjon til å søke 

lederutfordringer, sier Reif. 

Hun innrømmer imidlertid at, jovisst, 

det har blitt mer jobbing, men å bli hørt og 

å ta ordet i forsamlinger har hun ikke problemer 

med nå etter mye trening på dette 

de siste årene. 

Hva er bra med å være leder? 

– Jeg tenker at hovedmotivasjonen min ligger 

i at jeg synes det er gøy å kunne påvirke 

viktige beslutninger. I tillegg gir det energi 

å jobbe med motiverte og engasjerte mennesker 

som brenner for faget sitt, sier Reif. 

13

14 

SEKSUELLE OVERGREP 

TAUS. Odd Sverre Pedersen var 31 år før han fortalte noen om overgrep han hadde blitt utsatt for gjennom hele barne- og ungdomstiden.

– Han begynte forsiktig allerede når jeg 

var i syv-åtte års alderen. Jeg visste ikke at 

det som skjedde var galt, men etterpå fikk 

jeg høre at jeg endret personlighet. 

Overgrepsutsatte Odd Sverre Pedersen, 

i dag en voksen mann på 35 år, står og forteller 

sin historie foran et hundretals politi- 

og barnevernsansatte på den årlige Landskonferansen 

for politi og barnevernvakter. 

Han forteller om bonden, og den nære 

vennen av familien, som forgrep seg på 

ham helt til han var 23 år. Han forteller 

om mannen som fikk et psykisk overtak på 

ham, og som han fikk et avhengighetsforhold 

til. Han forteller om mannen som frarøvet 

ham nattesøvnen, som fikk ham til å 

bli innesluttet og et mobbeoffer på skolen. 

MENN SOM OFFER IKKE AKSEPTERT 

Frem til for fire år siden hadde han ikke 

fortalt historien til noen, ikke engang sin 

egen kone, men så en dag etter han hadde 

fått barn sprakk ballongen. I dag gjør 

han alt han kan for at andre gutter ikke 

skal oppleve det samme som han, og ikke 

minst, vente like lenge med å fortelle om 

de vonde overgrepene de har vært utsatt for. 

– Jeg håper og tror åpenhet rundt overgrep 

mot gutter vil gjøre en forskjell. Vi må 

fortelle disse guttene at de ikke er alene og 

at det ikke er deres skyld, sier Pedersen. 

For det å føle medskyldighet er en av 

flere årsaker til at gutter utsatt for overgrep 

aldri sier ifra, eller venter til de til de 

er voksne. Det mener førsteamanuensis, 

Torbjørn Herlof Andersen, førsteamanuensis 

på Høgskolen i Gjøvik. Tidligere i år 

disputerte han med en doktoravhandling 

om menn som har vært utsatt for seksuelle 

overgrep i oppveksten. 

– Vi har ingen statistiske bevis for at 

gutter venter lenge med å fortelle om overgrepene, 

mens jenter sier ifra, men både 

mine og andre studier tyder på at det er 

slik. Årsaken til at gutter holder kjeft mener 

jeg er tredelt: De ser på seg selv som 

initiativtakere, som oftest heteroseksuelle 

og ikke som offer, sier Andersen. 

–Tør å spørre! 

Mange gutter som blir utsatt for overgrep sier aldri ifra, 

eller venter til de er voksne. Dermed går overgriperne fri. 


SAMFUNNETS SYN PÅ MANNSROLLEN 

MÅ ENDRES 

Andersen forklarer at dersom en gutt blir 

utsatt for seksuelle overgrep vil han oppleve 

følelser av maktesløshet, hjelpeløshet 

og underkastelse. Dette bryter med det 

normative idealet om en mann. Ifølge dette 

idealet skal mannen være initiativtaker og 

sterk. Å være offer passe ikke med dagens 

mannsrolle. 

– Fremdeles har samfunnet et syn på 

kvinnen som offeret og mannen som overgriper. 

Skal det bli aksept for at også menn 

kan være offer, må samfunnets syn på hva 

det vil si å være mann, endres. Det er en 

lang vei å gå, sier Andersen som forsetter. 

– Selv om homofiles rettigheter har 

kommet langt i Norge, er det mye homofobi 

rundt omkring. Det rådende syn er 

at mann ikke har homosex mot sin vilje. 

Dette igjen gjør at mange er redd for å stå 

frem fordi de er redd for å bli tatt for å 

være homofile, sier Andersen. 

Forskeren sier at det varierer fra gutt til 

gutt når han tar opp i seg det normative 

mannsidealet, men ifølge Andersen skjer 

det tidlig for de aller fleste gutter. 

– Fra de har tatt opp i seg det tradisjonelle 

mannsidealet skal det svært mye 

til for at de kommer ut med sin historie 

frivillig, sier Andersen. 

BARNEVERN OG POLITI MÅ TA INITIATIV 

Odd Sverre Pedersen sier det derfor blir 

ekstra viktig både for politi og barnevernsansatte 

å være proaktive. 

– Da jeg endret personlighet, ikke fikk 

sove på natten og ble mobbet på skolen, 

var det ingen som prøvde å finne ut hvorfor 

det var slik. Det jeg savnet gjennom 

hele oppveksten var det direkte spørsmålet: 

Har du vært utsatt for overgrep?. Man 

må tørre å spørre, sier Pedersen. 

I likhet med ham tror han nemlig at 

svært få gutter, ungdommer og menn kommer 

ut med sin historie på eget initiativ. 

SEKSUELLE OVERGREP 

GJERNINGSMENN GÅR FRI 

Det fører ikke bare til mye smerte for de 

som har blitt utsatt for overgrep, men det 

fører også til at de som har forårsaket 

smerten, aldri blir dømt. Fordi mange gutter 

venter så lenge med å fortelle sin historie, 

og med å anmelde gjerningsmannen, 

slår foreldelsesfristen inn. 

Det skjedde også med Pedersens overgriper. 

– Det er selvfølgelig bittert at han ikke 

blir straffet når jeg har så klare bevis. Stortinget 

burde helt klart gjennomgå foreldelsesfristene 

i overgrepssaker fordi i dag går 

altfor mange overgripere fri, sier Pedersen 

som får støtte av Amina Benattou, informasjonsansvarlig 

ved Støttesenter mot 

Incest Oslo. Hun sier til Vårt Land at foreldelse 

er et stort problem. 

Foreldelsesfristene varierer etter hvor 

grovt forholdet er. I de fleste tilfellene er 

fristen ti år. For barn som blir utsatt for 

seksuelle overgrep før de er 14 og 16 år, 

begynner fristen å løpe først når de er 18 

år. 

IKKE OFFER. At samfunnet i liten grad aksepterer menn 

som offer, er en viktig årsak til at gutter holder kjeft om 

overgrep de har opplevd i barne- og ungdomsårene, mener 

førsteamanuensis Torbjørn Herlof Andersen. 

15

16 

FOREBYGGING 

KRÅD: 

Spesialorgan for forebygging 

av kriminalitet 

ROLLEMODELL: Politiansatte er viktige rolle- 

modeller for ungdom. Foto | Politiet 

– Summen av at kompetente mennesker bryr seg, utgjør en 

forskjell i å hjelpe unge ut av kriminaliteten, sier tidligere 

justisminister Odd Einar Dørum. Nå leder av Kråd. 

Tekst | Ole Mortvedt 

Brennende engasjert slår han et slag for 

forebyggende innsats på tvers av faggrenser. 

– Det viktigste Kråd (Kriminalitetsforebyggende 

råd) skal gjøre er å holde fast på 

alle erfaringer som både politiet og Kråd 

har gjort for å hindre ungdom å gå inn i 

en kriminell karriere, sier Dørum. Han 

erkjenner at de erfaringene som er gjort 

ikke brukes like bredt i hele landet, men 

at det gjøres mye bra mange steder. Samarbeidsformen 

SLT (Samarbeid om lokale 

kriminalitetsforebyggende tiltak) hvor politiet 

samarbeider med kommune, skole og 

lokale aktører er etablert i 180 kommuner 

og 20 bydeler i Oslo og Bergen. Fremdeles 

er det upløyd mark å gripe fatt i. 

– Der det ikke er etablert SLT, har det 

lokale politiet eller andre aktører en gylden 

mulighet til å ta initiativ for å få flere 

samarbeidspartnere i kampen for å forhindre 

kriminalitet fra kommunens ungdommer, 

sier Dørum. Han viser til at det er 

pengestøtte å hente til å både opprette SLT 

samarbeid og vedlikeholde arbeid som er 

startet opp. 

GENERALIST MED SPESIALISERING 

For Dørum er arbeidet som politiet på 

Manglerud har gjort for barn og unge et 

godt eksempel. De har over lang arbeidet 

med dette, og det har medvirket til at 

Oslo-politiet har forebygging blant barn 

og unge som en av fire markerte satsingsområder. 

– Politistasjonssjef Gro Smedsrud sa til 

meg: «Forebygging krever personer som 

er gode politigeneralister og som har spesialkompetanse 

på å arbeide med barn og 

unge». Det er en forutsetning å kunne mye 

om tema for å få gjort noe planmessig, sier 

Dørum som er enig i Smedsruds uttalelse. 

Han tar frem hva som kan oppnås gjennom 

bekymringssamtalen politiet kan gjennomføre 

med foreldre og skole. Samtidig som 

han slår et slag for konfliktrådene som kan 

tilby opplegg for å sette opp oppfølgingsteam 

tilpasset den enkelte unge lovbryter. 

– Jeg vet vi gjennom dette arbeidet 

klarer vi å stanse minst 50 prosent av 

de unge fra å komme tilbake etter første 

positive påtaleavgjørelse, sier Dørum. 

Han forteller at de i løpet av året nå skal 

se på hva som kan gjøres med organisert 

kriminalitet, og hva som kan gjøres

kråd: 

Det kriminalitetsforebyggende råd. Fyller 30 år i år. KRÅDs 

oppgave er å bidra aktivt til en samordning av de ulike 

forebyggende tiltakene i kriminalpolitikken, og rådet har et 

særlig fokus rettet mot barn og unge. KRÅD har innført en 

egen modell etter inspirasjon fra Danmark for samordning 

av lokale, kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT-modellen), 

som i dag brukes av nærmere 200 norske kommuner og 

bydeler i Oslo og Bergen. 

med den kriminaliteten som finnes blant asylsøkere. 

– Der har vi alt fått gode innspill fra «Aksjon Grenseløs» 

og Stavangerpolitiet, sier Dørum. 

OM RESULTATREFORMEN 

Dørum vil som leder av Kråd ikke debattere den kommende 

resultatreformen. Men strekker seg likevel til 

siteres på: 

– Man må ha en rollefigur som kjenner lokalmiljøet, 

og som publikum kjenner. Jeg vet fra mange 

lokal miljøer at nettopp politiansatte er viktige rollemodeller. 

Det er viktig å holde fast i det som har virket. 

Uavhengig av hvordan politiet organiseres i fremtiden, 

så er det viktig å erkjenne at politiet sitter med 

en erfaring det er viktig å holde fast på samtidig som 

at det utvikles bedre målemetoder, sier Dørum. Han 

mener en måte å sikre at politiet er tilpasset publikums 

behov er å få målemetoder som måler det politiet 

etterspørres på. 

Dørum fremhever at politiet ofte sitter i en unik 

posisjon fordi kjenner lokalsamfunn, de er lokale 

samtidig som de er en del av et nasjonalt apparat. 

– Poenget er at innsatsen med å stanse barn og unges 

kriminelle løpebane er oppnådd resultat over tid. 

Det er stayerevnen hos politiet og andre gode hjelpere 

som har gitt resultatet. Hvis man har fått en skjev ballast, 

eller en skjev relasjon, rettes dette ikke opp via et 

skjema. Men at voksne mennesker følger opp. Vi har 

lært at systematisk innsats over tid gir resultat. Skal 

man få til endring, må man yte voksen omsorg over 

tid. Varme hjerter i kombinasjon med grensesetting 

betyr mye, og det er her rollemodellene er så viktige, 

sier Dørum. 

NESTE GENERASJON 

Poenget er at kriminalitetsforebyggende arbeid betaler 

seg over tid. 

– En innsats for å redde barn og unge er viktig, de er 

vår neste generasjon. Det er faktisk noen som etterspør 

denne innsatsen som politiet og andre gjør, sier Dørum. 

Vel vitende om at slikt politiarbeid i dag ikke måles 

tilstrekkelig. Samtidig med at systemet belønner det 

som måles. Det som ikke måles, har på mange måter 

ingen betydning når kortsiktige resultatmål skal prioriteres. 

Dermed blir det lett slik at det som ikke måles, 

heller ikke opp når politiet må foreta stadig strengere 

prioriteringer på hvor ressursene skal settes inn. 

Distributør i Norge: 

FOREBYGGING 

FREMTIDEN. – Det er faktisk noen som etterspør politiets innsats for å forebygge kriminalitet 

blant barn og unge. Ta vare på det som fungerer, sier Odd Einar Dørum, leder i Kråd. 

viSSTe dU aT: 

• – På hjemmesiden www.krad.no er vilkårene for å søke om økonomisk støtte til 

å få etablert og drevet vedlikehold av SLT listet opp. 

• – Kommuner med etablert SLT har ansatt en egen kriminalitetsforebyggende 

koordinator (SLT-koordinator) 

• – Kommunen eller politiet kan søke økonomisk støtte fra KRÅD til sine tiltak. 

• – Administrativt er Kråd knyttet til Justisdepartementet, men er faglig uavhengig. 

Fottøy for 

profesjonelle 

38 01 90 80 • INFO@TELLEFSEN.NO • WWW.TELLEFSEN.NO 

17

18 

SENIORPOLITIKK 

– Problemet er at ingen 

Politiet er dårligst i staten til å holde eldre arbeidstakere i jobb. Det skyldes et totalt 

fravær av god seniorpolitikk i politiet, mener pensjonert politimann. Tekst og foto | Solrun Dregelid 

Klokken er 10 fredag morgen. I en 

enebolig på Son sitter tidligere politimann 

Gunnar Aasgaard, og blar i avisen mens 

han innimellom tar seg en slurk kaffe og 

kikker utover havet. 

Friheten til å ta disse lange morgenstundene 

har den spreke 58-åringen hatt siden 

han ble pensjonist like før sommerferien. 

FRUSTRERT. Pensjonert politimann, Gunnar Aasgaard 

(58), skulle gjerne stått lenger i jobb om han hadde blitt 

oppfordret til det og hvis arbeidsforholdene hadde blitt 

tilrettelagt. Det skjedde ikke. 

– Så langt har jeg virkelig nytt den nye 

tilværelsen med all friheten den gir. Samtidig 

skal jeg innrømme at jeg nok hadde 

stått noen år lenger hvis det hadde blitt 

tilrettelagt for det. Hadde noen tatt en ordentlig 

samtale med meg for å høre hva 

jeg kunne tenke meg å drive med framover, 

og hvis noen av disse ønskene hadde blitt 

innfridd, hadde jeg seriøst vurdert å bli. En 

slik samtale hadde jeg imidlertid aldri, sier 

Aasgaard. 

Han understreker at han ikke er bitter 

på verken ledelse eller andre i politiet for 

at han nå, to år før han må, har gått av 

med pensjon. Tvert om er han svært fornøyd 

med de 37 årene han har tilbrakt i 

etaten. Årsaken til at han stiller opp i Politiforum 

er imidlertid at Aasgaard mener

yr seg 

at det er på tide å sette fokus på det han 

mener er et totalt fravær av god seniorpolitikk 

i politiet. 

DÅRLIGST I STATEN 

For tallenes tale fra statens pensjonskasse 

er klare. Politiet er dårligst i staten til å 

holde på sine folk. Politifolk, som har særaldersgrense 

på 60 år, men som kan gå av 

tre år før, har gjennomsnittlig avgangsalder 

på 57,9 år. Til sammenligning klarer 

forsvaret å holde på folkene sine til de er 

59,9 år og i staten for øvrig ligger tallet 

på 59,1. Forsvarsdepartementets presseavdeling 

forklarer de gode tallene med at 

offiserene trives godt, og at kompetansen 

til seniorene blir verdsatt. Det siste ser ikke 

ut til å være tilfelle i politiet. 

– Jeg tror mange går av så snart de kan 

fordi de føler det er ingen som bryr seg. De 

blir ikke kalt inn til en samtale hvor de blir 

spurt hva som skal til for at de blir lenger. 

Før jeg sluttet hadde jeg en uhøytydelig 

rundspørring blant 10 av kollegene mine 

om hva som skulle til for at de skulle bli 

stående lenger. Åtte av ti sa de ville stått 

lenger om lederen hadde oppfordret dem 

til det, og kanskje tilbudt dem noe annet å 

gjøre, sier Aasgard. 

MÅTTE KJEMPE FOR Å STÅ LENGER 

Selv sto han ett år lenger, til 58, ikke fordi 

han ble oppfordret til det, men fordi han 

kjempet for det. Sammen med en kollega 

tok han initiativ til den såkalte seniorpatruljen 

som skulle patruljere de mest belastede 

områdene i Oslo sentrum. Etter å 

ha kjempet og argumentert for gruppen i 

rundt et halvt år, vedgikk Oslo politidistrikt 

at initiativet var en god ide og bevilget 

midler. 

– Men, etter året blant de vanskeligstilte 

så begynte motivasjonen min for å 

gjøre denne type ensidig arbeid å bli noe 

svekket. Jeg ville gjerne gjøre noe annet – 

for eksempel å kjøre grensepatrulje. Men, 

ingen kom og spurte meg hva jeg kunne 

tenke meg da året gikk mot slutten, så da 

valgte jeg heller å slutte enn å fortsette i 

en jobb jeg ikke var motivert for, sier Aasgard. 

Leder for Politiets Fellesforbund, Arne 

Johannessen, vet at det er mange seniorer 

der ute som deler Aasgards frustrasjon. 

– Flertallet av pensjonistene jeg møter 

sier de har savnet en oppfordring fra leder 

om å fortsette. Jeg har møtt altfor mange 

bitre pensjonister i min tid som forbundsleder, 

sier Arne Johannesen, leder for Politiets 

Fellesforbund (PF) 

ØKONOMI SPILLER INN 

Han mener årsaken til politifolkenes tidlige 

avgang er sammensatt. 

– Vi kan dele inn seniorene i to grupper: 

Vi har de som ønsker å gå av etter mange 

år i et yrke som blir stadig tøffere psykisk 

og fysisk, og så har vi dem som fremdeles 

har mye å gi og ønsker å bli. Årsaken til 

STATISTIKKJUKS 

at de siste likevel ofte velger å gå av tidlig, 

har flere årsaker. Den første og viktigste 

tror jeg er den følelsen mange får av ikke 

å bli verdsatt, og at det ikke er noe ønske 

fra ledelsens side om at de forsetter. Dette 

kan skyldes at det lenge har eksistert en 

kultur hvor det nærmest forventes at man 

går av når man er 57. Samtidig tror jeg 

også økonomi spiller en viktig rolle. Det 

er «dyrere» å holde på en senior enn å ansette 

en nyutdannet, sier Johannesen. 

Hva kan gjøres for å holde folk lenger i 

jobb? 

– For det første må ledelsen bli flinkere 

til å vise at de verdsetter de eldre arbeidstakerne 

og at det er viktig å ta vare på den 

store erfaringen og kompetansen denne 

gruppa representerer. 

– Det kan gjøres ved hjelp av dialog 

hvor lederen viser at han setter pris på den 

ansatte og spør hva han eller hun ønsker 

å gjøre videre. Lønnstillegg kan også være 

et virkemiddel i tillegg tilrettelegging, for 

eksempel ved å gi eldre arbeidstakere en 

snillere turnus, sier Johannesen. 

Egil Svartbekk, seksjonssjef for HMSseksjonen 

i Politidirektoratet, sier direktoratet 

nå jobber for at seniorpolitikken skal 

bli bedre rundt omkring i politidistriktene. 

–Vi ønsker at gjennomsnittstallet på 

avgåtte pensjonister skal ligge høyere enn 

i dag. Folk i slutten av 50 årene er fortsatt 

unge, samtidig som de har en erfaring og 

spesialkompetanse som er svært verdifull 

for etaten, sier Svartbekk. 

NY VEILEDER 

Derfor har direktoratet i samarbeid med 

PF og vernetjenesten akkurat utarbeidet 

en ny veileder om seniorpolitikk som skal 

sendes til alle politidistriktene i løpet av 

høsten. 

– I veilederen anbefales det at alle distrikter 

bør få til et sluttintervju hvor de 

som slutter intervjues om hvorfor de slutter. 

Dermed kan distriktet, og vi, få en pekepinn 

på hva årsakene er til at folk slutter 

tidlig. I veiledere oppfordrer vi også til 

at man i medarbeidersamtalen, som skal 

holdes hvert år, vinkler dette opp mot seniorenes 

behov når tid for avgang nærmer 

seg, sier Svartbekk. 

– Når veilederen er sendt ut begynner 

så arbeidet med å få politidistriktene til å 

bruke den, avslutter Svartbekk. 

19

HK Reklamebyrå. Foto: Kim Ramberghaug 

Norsk sportsernæring på nett 

RELEASE 

Neste generasjons proteintilskudd 

Tech Nutrition presenterer ProZyme – et av verdens mest komplette proteintilskudd. 

Med 90% protein kun fra isolater og en optimal sammensetning, får 

du et protein som både er oppbyggende, hindrer muskelnedbrytning og gir 

raskere restitusjon. Forskning viser 25% bedre treningseffekt med inntak av 

protein etter trening. Spesielt god smak og konsistens. Ekstrem muskelvekst i 

én proteinshake. 

ProZyme serien består av proteintilskudd og proteinbarer. Produktene 

fås hos www.tn.no, XXL sport & villmark, Sunkost, Life, 3T og Flex Gym. 

KJØP DET PÅ

Arbeidsplassen 

Avslører løgnerne. Mange av dem Tina Berg avhører lyver. 

Taktisk sett venter hun ofte litt med å konfrontere dem med sannheten. 

YRKE

22 | 

YRKE 

Navn: Tina Berg 

Arbeidsplass: 

Drammen politistasjon 

Ansatt siden: 2001 

Tittel: Politibetjent 

(Taktisk etterforsker) 

– Det er veldig viktig å aldri fokusere på en tilståelse. 

Man skal være like skeptisk til en tilståelse som til en benektelse. 

Pusler brikkene 

på plass 

Foto | Solrun Dregelid 

Det er mange som lyver. I forrige uke for eksempel, 

hadde jeg et avhør av en mobil vinningskriminell, som 

vi var usikker på identiteten til. Etter hvert som han 

forklarte, begynte han å rote med adressen sin og hvor 

gammel kjæresten var. Til slutt oppga han feil land i 

forhold til det han hadde forklart først. Jeg blir ikke 

sint når jeg tar folk i løgn for da har jeg tapt, men jeg 

kan innrømme at jeg kan bli litt oppgitt noen ganger 

hvis det er helt åpenlyst for meg at de lyver. 

Den beste måten å avsløre løgnerne på er å møte 

det de sier med bevis. Det er imidlertid viktig å legge 

frem bevisene på riktig tidspunkt, taktisk sett. Det 

beste er å la de vi avhører komme med sin egen forklaring 

først, deretter kan vi begynne å lukke dører. 

Selv om det selvsagt er fint når siktede i noen tilfeller 

tilstår, er det i jobben min veldig viktig å være 

objektiv, og aldri fokusere på en tilståelse. Man skal 

være like skeptisk til en tilståelse som til en benektelse. 

Min jobb blir å innhente mest mulig informasjon for 

å belyse saken best mulig og for at påtalemyndigheten 

skal ta den rette beslutningen. Under avhørene må jeg 

prøve å få svar på flere spørsmål, for eksempel: Hva 

har skjedd? Hvordan skjedde det? Når skjedde det? 

Hvem har foretatt handlingen? 

Jeg liker å se på etterforskning som et slags puslespill 

hvor brikkene må passe i hverandre for å på 

best mulig måte finne ut hva som har skjedd. I fjor 

hadde vi en slik sak hvor alle brikkene plutselig falt 

på plass. I Drammensområdet hadde vi en uoppklart 

Fortalt til | 

Solrun Dregelid 

voldtektssak. En natt skjedde det en ny voldtekt. En 

kvinne sa hun hadde blitt slått ned i det hun låste seg 

inn hovedinngangen til leilighetskomplekset der hun 

bodde. Hun kom seg likevel inn i bygningen, men ble 

slått ned på nytt da hun skulle låse seg inn i leiligheten, 

hvor hun ble voldtatt. På vei hjem fra byen den natten 

hadde kvinnen blitt fanget opp av et overvåkningskamera. 

Kameraet hadde også fanget opp en mann, som 

fulgte etter henne. Denne mannen fant vi, og da han 

ble pågrepet, hadde han faktisk samme sko som på 

overvåkningskameraet. Da gjerningsmannens DNA 

ble registrert i det sentrale DNA-registeret, oppklarte 

vi to saker til. Den ene var en kvinne som hadde blitt 

voldtatt tidligere samme året, og den andre hadde blitt 

voldtatt flere år tilbake uten at gjerningsmannen hadde 

blitt funnet. Selv om det trolig var en lettelse for ofrene 

at gjerningsmannen ble tatt, var det imidlertid ikke bare 

lett å formidle beskjeden til kvinnen som hadde brukt de 

siste årene på å prøve å legge hendelsen bak seg. 

Som taktisk etterforsker avhører vi selvsagt ikke 

bare mistenkt/siktede, men også vitner og de som er 

fornærmede. Noen har en voldsom respekt for oss, og 

er nesten litt redde. Det er derfor viktig å løse litt opp 

før avhøret starter. Kontaktetablering – det å prate 

om andre ting enn saken, er noe vi nesten alltid gjør 

før det formelle avhøret starter. Det er deretter viktig 

å gi god informasjon om hva som skal skje, og hvilken 

informasjon vi er ute etter. Når selve avhøret starter 

stiller jeg åpne spørsmål, og prøver å få vedkommende 

til å forklare seg fritt, helst uten avbrytelser. Av og til 

må jeg hjelpe vedkommende litt på vei for å få den informasjon 

jeg trenger, og da kan det hjelpe med noen 

stikkord. De beste forklaringene oppnår man imidlertid 

oftest når man nesten ikke må stille spørsmål, 

men at vedkommende kommer med informasjon på 

eget initiativ. 

Et veldig sterkt avhør jeg foretok, som var av en 

slik art, foregikk på sykehuset i Drammen. En kollega 

og jeg skulle prate med en mor som hadde mistet et 

nyfødt barn, og hvor en hel fødeavdeling var stengt 

fordi dødsfallet kanskje skyltes rutinesvikt. Vi var 

forberedt på at det ville bli et tøft avhør. Vi forklarte 

kvinnen at hennes informasjon var viktig for at slike 

ting ikke skulle skje igjen. Kvinnen forklarte uavbrutt, 

sin historie og hun kom med verdifull informasjon 

uten at vi måtte stille mange spørsmål.

Politiforum beklager. 

I forrige utgave trykket vi en annonse for PST med 

stavefeil, som ikke var rettet opp av Politiforum. 

Dette beklager vi på det sterkeste. 

Sørg for at du alltid har backup. 

Les mer og søk om kortet på 

www.unique.cresco.no 

iPad-vinneren!! 

Blant dem som hadde eller kjøpte PF 

Reiseforsikring innen utgangen av juli, 

har vi trukket den heldige vinneren av 

en iPad: 

?23 

Annonser 

Din 

annonse 

her 

kontakt: ida@pf.no 

Katrine Sandstrøm 

PF Forsikring gratulerer så mye!

24 

POLITIHØGSKOLEN 

Gravid og student på 

Politihøgskolen 

– En solskinnshistorie fra virkeligheten 

BENJAMIN (4 MND) fikk politiutdannelsen bokstavelig talt rett inn med morsmelka. Her på mors fang sammen med 

storebror Sebastian. Foto | PRIVAT 

Sigrun Therese Sundt oppdaget 

at hun var blitt gravid 

omtrent samtidig som hun 

begynte sitt første studieår 

på Politihøgskolen. Nå skryter 

hun av Politihøgskolen 

som la forholdene til rette. 


26 åringen fra Mo i Rana var ingen nybegynner 

når det gjaldt å føde barn. Fra før 

hadde hun 4 år gamle Sebastian. 

– Nå føler jeg meg som den heldigste i 

verden. Jeg har fått to velskapte barn, og 

jeg holder på med å ta drømmeutdannelsen. 

Jeg simpelthen elsker det jeg gjør. De 

to små hjemme har vært min største inspirasjon, 

sier Sigrun. 

Som samtidig skryter uhemmet av hvor 

velvillig Politihøgskolen i Bodø var i forhold 

til å legge forholdene til rette for at 

hun kunne gjennomføre forelesninger og 

praktiske prøver. 

– Fra første dag ble jeg møtt med velvillighet 

av avdelingsleder Torje Stokland og 

de andre ansatte ved skolen, og de sa jeg 

måtte si i fra hvis det dukket opp spesielle 

behov. 

Hun bestilte med en gang uniform tilpasset 

en voksende mage. Men da den ikke 

kom, fikk hun uniformsfritak. Den røffeste 

delen av treningen på arrestasjonsteknikk 

fikk hun utsatt til etter fødselen. I tillegg så 

fikk hun forlenget timene til eksamensoppgavene 

med innlagte ammepauser. Utover 

det hadde hun ikke spesielle behov. 

BLEIESKIFT I FRIMINUTTENE 

Det eneste fraværet Sigrun hadde i første 

studieår var den dagen fødselen skjedde. 

Det skjedde på en fredag i april. Påfølgen-

de mandag og tirsdag var det skolefri. På 

fjerde dag etter fødselen møtte hun til forelesning 

som vanlig. Men da med nyfødte 

lille Benjamin på armen. 

– Han fikk en hel klasse med onkler og 

tanter som hadde spleiset på en flott vippestol 

til han, mens jeg fikk et sjenerøst 

gavekort til spabehandling. De store politiguttene 

ville veldig gjerne holde den nyfødte 

gutten. Litt keitete, men kjempesøte, 

sier Sigrun. Som så flere av sine venninner 

i klassen drømme seg litt bort når de fikk 

holde klassens maskot. 

Klassekameratene støttet de meg masse 

under svangerskapet, og de har hele tiden 

oppmuntret meg til å stå på, sier Sigrun 

strålende fornøyd. Som opplevde at en 

hel skole ville gratulere. Resultatet er nå 

en fire måneder gammel gutt som har blitt 

skikkelig sosial, veldig vant til å bli håndtert 

av hele klassen. 

– Det var akkurat som om han forstod 

at han ikke skulle gråte under forelesningene, 

og ammingen foregikk nesten 

lydløst fra bakerst i klasserommet, forteller 

Sigrun. Bleieskiftet gjorde de i friminuttene. 

Det ser ikke ut til at det spesielle studieopplegget 

har forstyrret lesningen. På de 

fem avsluttende eksamenene etter fødsel 

ble det fest i karakterboka med tre A’er og 

to B’er. 

– Det er jo perfekt å være student og 

småbarnsmor, og mye mer fleksibelt enn 

å være i jobb. I tillegg er det gode økonomiske 

støtteordninger når man er student 

med barn, forteller Sigrun. 

PUMPING I 170 

I august begynte hun sitt andre studieår, 

stasjonert ved politistasjonen i Tromsø. 

Men studieåret gav noen praktiske utfordringer 

siden deler av opplæringen foregikk 

i Stavern med utrykningskjøring og 

operativ trening. Omgivelser og aktiviteter 

som er lite egnet for en fire måneder gammel 

gutt. Derfor var guttene hjemme hos 

besteforeldre mens Sigrun fikk sin operative 

trening. 

– Uten deres uvurderlige hjelp, hadde 

jeg ikke kunnet gjennomføre utdannelsen 

min på denne måten, sier Sigrun takknemmelig. 

Mindre imponerende blir ikke 

prestasjonen når hun forteller hun er alenemor. 

Sigrun legger ikke skjul på at det var 

tøft å reise i fra småtassene når avreisen 

fant sted på søndagskveldene. 

– Det er det verste jeg noen gang har 

gjort, det var fryktelig, og det ble verre for 

hver eneste gang jeg reiste bort de fire gangene 

det pågikk. Hjemreise hver helg og en 

kveldstelefon de to små hver kveld hjalp 

litt. Samtidig gikk ukene i leir veldig fort. 

Dagene var fylt med spennende aktiviteter, 

og jeg fikk mange gode venner, sier Sigrun. 

Melkesprengen fikset hun med pumping 

under fraværet. Den dagen det stod 

utrykningskjøring på timeplanen, og det 

var tid for pumping tok hun plass i baksetet. 

Mens studentkollegaen trente utryking 

i hastigheter rundt 170 kilometer i timen, 

satt Sigrun rolig i baksetet med sine praktiske 

gjøremål. 

Rapporter fra Tromsø fortalte at eldstemann 

villig vekk fortalte alle i barnehagen 

mamma var i Stavern og kjørte politibil. I 

lekekassen har han politibiler i alle former. 

IKKE DAGLIGKOST 

– Jeg opplever at veldig mange på skolen 

er både fascinert og imponert over at skole 

og barn kan kombineres slik. Dette er nok 

mer vanlig på andre skoler enn Politihøgskolen, 

sier Sundt. Som gjerne vil fortelle 

at første skoleår ikke er noen hinder for en 

familieforøkelse. 

– Jeg har stusset litt over at det er så 

utrolig få jenter med barn ved Politihøgskolen. 

Mitt inntrykk er at jenter velger å 

POLITIHØGSKOLEN 

vente med barn fordi mange oppfatter at 

det kan være vanskelig å kombinere en slik 

utdanning med foreldrerollen. I forhold til 

andre studieretninger er dette påfallende, 

mener Sigrun. 

Hun legger ikke skjul på at svangerskapet 

ga enkelte ufordringer. Særlig knyttet 

til uniformsbruk, skarpe øvelser og fysisk 

trening, samtidig med at noen situasjoner 

ble veldig kontrastfylt. Å sitte og amme i 

full politiuniform rigget for skarp operativt 

polititrening var litt underlig. 

Men selv om det har vært et krevende 

år, ville Sigrun gjort det samme en gang til. 

– Jeg har hatt et kjempefint år på skolen 

med gode venner og et spennende miljø. 

Det tyngste var faktisk å sitte mange timer 

på auditoriet når kroppen ble tung. 

Samtidig gikk alt mye bedre enn jeg hadde 

trodd. Heldigvis var jeg i ekstremt god 

form hele svangerskapet, og jeg fikk trent 

nesten som vanlig. Det var aldri noe alternativ 

å utsette studiestarten fordi jeg var så 

tent på å komme ut i praksisåret. Med en 

familie som støtter opp slik mine foreldre 

har gjort, er dette mulig, og jeg føler ikke 

at dette har gått på bekostning av samværet 

med barna. Man kan få til alt man vil, 

så lenge man har trua på seg selv, avslutter 

Sigrun. Hun håper på jobb i Tromsø, 

superklar for operative utfordringer når 

utdannelsen er over. 

SVANGERSKAP OG FØDSEL under førsteårsutdanningen ved Politihøgskolen var ingen hindring. Sigrun Therese 

Sundt roser både ansatte og klassekamerater for måten de støttet henne på. Foto | OLE MORTVEDT 

25

26 

INTERNASJONALT 

– FACT FINDING MISSION. En topptung delegasjon fra Kenyansk politi på PF besøk for å finne ut om de kunne tillate politiet å organisere seg. På bildet er: Bakerst fra venstre: 

Mohammed Mwamadzingo, senior økonom, ILO Geneve, Stewart Madzayo, dommer i Industrial Court, William Langat, registreringskontoret for fagforeninger, Solomon Luyai, 

Industrial court, Nicholas Njuguna, generalsekretær i interimsstyret for Kenya Police, George Munchai, generalsekretær i COTU (tilsvarer LO i Kenya) 

Foran fra venstre: David Kipkorir Arap Siele, Industrial court , Linus Kariuki, organisasjonen for Kenya Employee, Bakari Omar Jambene, sjef for Kenya Police College 

Foto | Liselotte Kristoffersen 

Kenyansk politi 

forsøker å starte 

fagforening

En lovendring har ført til at det 

nå kan bli lovlig å starte politifagforening 

i Kenya. En studietur til 

LO/Unio og Politiets Fellesforbund 

kan hjelpe dem på vei. 


I åtte år har generalsekretær Nicholas Njuguna Muchai 

i interimstyret i den Kenyanske politifagforeningen 

forsøkt å starte opp en reell fagforening for politiet. 

Men på grunn av en lovbestemmelse har arbeidet 

strandet. En nylig lovendring har gjort at det nå kan 

bli en åpning. Helt sentralt blir å skape et lønnsmessig 

grunnlag for å stanse en omfattende korrupsjon for 

å få en bedre tillit til politiet i Kenya etter 18 år med 

lønnsfrys. 

I regi av International Labour Organization (ILO) 

ble derfor en topptung delegasjon fra både arbeidsgiver 

og arbeidstaker siden invitert til Norge for å se 

på hvordan en politifagforening fungerer. I tillegg var 

dommer Mr. Stewart Madzayo som rettslig skal avgjøre 

saken med i delegasjonen. 

IKKE SKREMT 

Under oppsummeringsmøtet takket generalsekretær 

Mr. George Muchai fra den overordnede fagforeningsbevegelsen 

i Kenya (Cotu) for sjenerøst vertskap. 

Han vektla at Norge kanskje har den lengste erfaring 

en politifagforening med en historikk helt tilbake til 

1897 da politiet i Oslo startet sin fagforening. 

– Ikke noe annet land har kunnet gitt oss en slik 

sum av erfaringer, sa Muchai. Han fremhevet spesielt 

møtet med politidirektør Killengreen som hadde gjort 

inntrykk. Ifølge Muchai hadde Killengreen sagt at det 

var mye bedre å forholde seg til en fagforening, enn 

til 12000 enkeltansatte når saker skulle diskuteres. I 

tillegg hadde det vært en opplevelse å høre at Killengreen 

ikke kunne gi ordre til politifolk som opptrådte 

som tillitsvalgte, selv om det var uenige i samtaler. 

– Vi har fått helt vesentlig argumentasjon i vårt 

arbeid for å få på plass en fagforening for Kenyansk 

politi. Nå kan vi i Kenya ta en beslutning basert å 

kunnskap, sa Muchai i sin avslutning. 

FRA UTVIKLINGSLAND TIL UTVIKLET LAND 

Madzayo ville ikke under Norges-besøket gi noen 

konklusjon på om han ville tillate interimsstyret å 

etablere en politifagforening. Men politidirektør Killengreen 

hadde også imponert dommeren med sin 

“human face” tilnærming samtidig som hun beholdt 

“the strong man attitude”. 

– Vi har kommet til et punkt i utviklingen av vårt 

land fra å være et utviklingsland til å være et utviklet 

land. Da trenger vi å lage rammer, og er nå nærmere å 

kunne ta en beslutning basert på kunnskap i stedet for 

å ta en beslutning på manglende kunnskap, sa dommer 

Stewart Madzayo. I løpet av høsten er det ventet 

at han vil komme med sin endelige avgjørelse. 

PelicASe 

Den ulTimATe 

beSkyTTelSe 

Pelicase - uknuselige, 

vanntette transPortkasser 

l PeliCase gir overlegen utstyrsbeskyttelse! 

l Vanntette, uknuselige, støtsikre 

l Kassene får ikke bulker/sprekker ved tøff transportbehandling 

l Enkle å håndtere med hjul og håndtak 

l Miljøvennlig! Gjenbrukbare - eliminerer kostnadene ved engangsemballasje 

l Kassene er fylt med perforert skuminnlegg for egen 

utskjæring og tilpasning til innholdet 

l Kan låses og sikres 

l Livstidsgaranti 

nyhet! Pelicase 1740 & 1770 

l Innv. mål: 1740: 104 x 32,8 x 30,8 cm 

1770: 138,6 x 39,6 x 21,9 cm 

l 2 stk automatiske trykkutlikningsventiler 

l Hjul og to ekstra brede håndtak 

l Stabelbare 

l Perfekte for transport av våpen! 

Se komplett utvalg på www.lykter.no 

Rask levering, full service og forhandlernett i Norge. 

TM 

PELI 

PeliCaseTM 

LIVSTIDSGARANTI 

Uknuselig-Vanntett-Støtdempende-Støvtett 

100% beskyttelse 

Peli Products er også en av verdens fremste produsenter 

av kvalitetslykter for profesjonelt bruk - alt fra minilykter 

til kraftige, portable lyskastere. I likhet 

med PeliCase utstyrskofferter har alle 

lyktene livstidsgaranti! 

You break it, we replace it… forever. 

Dacon AS - Tlf: 21 06 35 01 - Faks: 67 53 30 29 

peli@dacon.no - www.dacon.no

28 

Dawson City and the Klondike River 1889 | © Musée McCord Museum 

KRONIKK 

« Å se ufarlig ut » 

– en betydningsfull dimensjon i politiarbeidet 

Av | Linda Hoel, 

Høgskolelektor, Politihøgskolen, 

avd Bodø 

Doktorgradsstudent ved Senter 

for praktisk kunnskap 

Høgskolen i Bodø 

«Å se trent ut», sier forsker Pål Lagestad, gir en annen 

dimensjon, og har derfor betydning for operativt politiarbeid. 

Lagestad er sitert i artikkelen «Fysisk forfall 

= tillatt» i Politiforum nr. 8, 2010. Artikkelen tar opp 

fysisk aktivitets betydning for politiarbeid. Lagestad 

mener det er viktig for politibetjenten å oppleve og å 

se sterk ut fordi han da «utstråler selvtillit». 

I min studie av Beredskapstroppens (BT) seleksjonsprosess 

1 fremkommer det, som også Lagestad 

sier, at det er viktig med gode fysiske ferdigheter fordi 

det kan være livsnødvendig. For medlemmene av BT 

handlet fysiske ferdigheter om å være i stand til å gå 

inn i oppgaven, og å fullbyrde det de er satt til å gjøre. 

Her handler ikke fysisk trening om «å se trent ut», eller 

«å utstråle selvtillit». Min pågående doktorgradsstudie 

av politiarbeid viser at betjenter erfarer nødvendigheten 

av å være uselviske. Å være uselvisk er en 

væremåte som bringer frem en helt annen dimensjon 

og betydning enn hva å se sterk ut vil gjøre. Dette 

er ikke en selvtillit som gror ut av betjentens fysiske 

styrke. Det handler om en moralsk styrke som gror ut 

av svakheten for borgeren. Styrken finner betjenten i 

seg selv. Den er ikke påtatt, kunstig, hjulpet frem av 

proteinpulver og kokte egg. Han har bare forstått at 

det hele beror på hva og hvem han retter sin oppmerksomhet 

mot. Erfaringen med å være i en god relasjon 

gir en eksistensiell nødvendig dimensjon i betjentens 

arbeid. I et slikt perspektiv blir det meningsfullt «å se 

ufarlig ut». 

Å VæRE I KAMP 

Det ligger i kampens natur at mennesket må oppleve 

seg selv som sterkere og lurere enn motparten. Ønsket 

om å gå ut av kampen som seierherre er et allment

UFARLIG. – Betjenten bryr seg. Han vil være til hjelp, skriver 

artikkelforfatteren som en kommentar til en artikkel om fysisk 

form i forrige utgave av Politiforum. 

Illustrasjonsfoto | Ole Mortvedt 

fenomen. Når betjenten er i kamp, slår 

instinktet inn om å vinne, «koste hva det 

koste vil», som en betjent sa. I kamp er 

det livsnødvendig å tro på seg selv som en 

vinner. Da blir det viktig å styrke sitt selvbilde 

for å være mentalt beredt til å møte 

motstanden. I slike sammenhenger kan 

opplevelsen av egne fysiske ferdigheter 

som «over norm» være viktig. Sett innenfor 

denne rammen blir uttalelsene til Lagestad 

meningsfulle. Men det er like fullt 

noe problematisk med påstandene, slik de 

presenteres i nevnte artikkel. 

TRENING OG ETIKK 

I Platons Gorgias kan vi lese om Sokrates 

dialog med Kallikles. Kallikles hevder 

at høyeste lykke i livet er et maksimum av 

lyst. Sokrates undrer seg om ikke en økning 

av lyst også gir større lykke. Det er 

klart, svarer Kallikles; når lystfølelsen blir 

større, øker også lykken. Men hvis det klør, 

sier Sokrates, er det jo lystbetont å klø seg. 

Ja, det kan Kallikles være enig i. Sokrates 

forfølger sitt spor videre: Øker kløen, vil 

vi klø oss mer, og dermed vil lystfølelsen 

øke, noe som må bety, hvis Kallikles har 

rett, at også lykken blir større. Får vi da 

problemer med huden, slik at vi må klø 

oss i ett sett, vil vi jo oppnå et maksimum 

av lyst, og følgelig bli ganske lykkelig. 

Hva Sokrates her forsøker å få Kallikles 

til å innse er at dersom et maksimum av 

lyst hele tiden etterstrebes som den høyeste 

lykke, må mennesket nødvendigvis 

komme i krise 2 . Det er med opplevelsen 

av å «utstråle selvtillit» som det er med 

Kallikles høyeste lykke. Hva om selvbildet 

til betjenten aldri fylles ut? Dersom politibetjenten 

skal etterstrebe en maksimum 

fysisk styrke for å «utstråle selvtillit», må 

han trene mer og mer. Han vil ende opp i 

en vond krise som vil merkes på kroppen. 

Nå vil jeg presisere at det er fint å trene. 

Problemet blir om man trener i den hensikt 

å utstråle (stor) selvtillit. Dersom den 

andre personen bøyer av fordi han opplever 

politibetjentens styrke som psykisk 

truende, er dette et etisk anliggende som 

man ikke kan hoppe bukk over. 

LIVSNØDVENDIGE HOLDNINGER TIL 

POLITIARBEID 

Jeg har oppfordret betjenter til å fortelle 

meg om hendelser hvor de erfarte hva som 

er viktig i politiarbeid. Fortellingene handler 

ikke om betjenter som fremhever seg 

selv; fysisk styrke, kjønn eller høyde som 

viktig. Jeg har da heller ikke spurt om disse 

kategorienes betydning for politiarbeid. 

Faktisk sier en politibetjent bent frem at 

«jeg vil møte folk med åpen snipp, skjorta 

knept opp. Jeg ville helst sett at jeg kan gå 

uten lettvesten. Den gir meg en stiv og unaturlig 

kroppsholdning som jeg føler meg 

ukomfortabel med». Han vil rett og slett 

«se ufarlig ut», sier han. Denne innstillingen 

illustrerer generelt holdningen til de 

erfarne betjenter i min studie: De er uselviske. 

Det vil si at i møte med den andre 

personen glemmer betjenten seg selv, og 

har fokuset mot den andre. Uselviske blir 

dem i situasjoner hvor det ville være akseptabelt 

å være opptatt av seg selv, altså i 

tilspissede og anspente situasjoner. 

Når politibetjenter går inn i en forstyrret 

orden er de bevisste på at om dem blir 

fanget i sitt eget sinn, blir selvopptatte og 

kategoriserende, kan situasjonen lett es- 

kalere. En betjent forteller at «jeg ønsker 

ikke å lage blåflekker på kropp eller sjel». 

Sitatet uttrykker en praktisk kunnskap om 

å håndheve lov og orden. Før håndhevelsen 

tar til, møter betjenten utfordringen 

med å forholde seg til den andre personen. 

Den relasjonelle utfordringen handler 

om å åpne opp for det andre menneskets 

livstema, som ofte handler om sårbarhet, 

smerte og lidelse. Betjenten bryr seg, spør 

hvordan det går, forstår at folk kan bli sinte 

og slenge med leppa når dem er presset 

eller har mistet alt dem eier, han vil være til 

hjelp, og erfarer da at det er viktig å lytte 

til hva folk sier. Betjenten forstår den andre 

med referanse til blant annet egne livserfaringer. 

I lys av dette vil betjenten se hva 

som står på spill før han går videre med 

tanke på den eventuelle juridiske saken. 

Overfor den andre personen «utstråler» 

betjenten noe eksistensielt menneskelig. 

Dersom den relasjonelle utfordringen ikke 

tas på alvor kan situasjonen lett eskalerer. 

NÅR POLITIARBEIDET KOMMER I KRISE 

Om vi nå går tilbake til fysiske ferdigheters 

betydning i politiarbeid, er jeg enig 

med Lagestad at det er viktig å være i god 

fysisk form. Men å fremheve dette som en 

annen dimensjon ved politiarbeidet, og 

dermed betydningsfullt med hensyn til hva 

politiet skal gjøre som politi, er uheldig. 

Faren er at fremtidige politibetjenter blir 

selvopptatte. Da vil han gjerne gjøre det 

som tjener han selv best. Begir betjenten 

seg inn på denne livsvei står han i fare for 

å bli fremmed for seg selv. Innestengt i sin 

selvopptatthet evner ikke betjenten å være 

oppmerksom på hva som står på spill i 

tilspissede og anspente situasjoner. Det er 

ikke plass til den andre. Når samtalen stivner 

må oppdraget løses gjennom erobring 

av den andre. I fraværet av hensynsfullhet, 

blir hensynet til å vinne kampen det viktigste 

for betjenten. Han er på en farefull vei 

hvor ikke det fysiske forfall, men moralen 

står for fall. Og med dette kommer politiarbeidet 

i krise. 

1 

2 

Studien heter Høyt henger de. Hvem skal bli tatt opp til 

Beredskapstroppen? 2007. Upublisert 

Redegjørelsen av Platons dialog mellom Sokrates og Kal- 

likles er hentet fra Anders Lindseths artikkel Når vi blir 

syke på livets vei. 2010. Upublisert. 

29

30 

Illustrasjonsfoto | ©iStockphoto // Digitalr 

KRONIKK 

Av | 

Ove Sem 

Politistasjonssjef Sentrum 

Politistasjon Trondheim 

Tom Espen Weie 

Rådgiver Strategisk analyse 

og etterretning 

Sør-Trøndelag politidistrikt 

Endret skjenketid 

reduserer volden 

UTELIVSRELATERT VOLD. 

Volden som finner sted i helger, 

om natten og i tilknytning rus, kan 

betegnes som utelivsrelatert vold. 

Den rammer mange og ofte tilfeldig, den traumatiserer 

sine ofre og påfører samfunnet hvert år store helsemessige 

og samfunnsøkonomiske kostnader. I tillegg 

til fornedring, psykiske plager og fysiske skader gir 

voldsskader fravær av arbeid og skole, og familier får 

store utfordringer. 

Politiet i Sør-Trøndelag har som mange andre politidistrikt 

satt fokus på den utelivsrelaterte volden i 

flere år. I samarbeid med kommune og skjenkenæring 

har man forsøkt å komme med tiltak og strategier for 

å redusere voldstallene. Kombinert med en innskjerping 

av skjenketiden i oktober 2008 kan denne satsingen 

betegnes foreløpig som en suksess. I Trondheim 

er den utelivsrelaterte volden i stor grad lokalisert 

til byens sentrumsgater som vanligvis betegnes som 

Midtbyen. 

¨ 

POSITIV UTVIKLING. 

I 2009 hadde man 238 registrerte voldssaker i Midtbyen 

i Trondheim. Dette er en reduksjon på 23 prosent 

fra foregående år. Sammenligner man to hele år 

med ulike skjenketidsbestemmelser (kl 03 i 2007 og 

kl 02 i 2009), gikk andelen registrerte voldssaker mellom 

disse to årsperiodene ned med nesten 34 prosent. 

Dette er en positiv utvikling. Setter man 2007-nivået 

som referanse er det i forlengelsen 51 tilfeller av vold i 

2008 og 121 tilfeller i 2009 som ikke skjedde. 

TID OG STED. 

Mye av volden i Midtbyen skjer i særskilte måneder 

og på bestemte tidspunkt og steder. Politiets analyser 

viser at mai, august og desember er toppmånedene 

for utelivsrelatert vold. Nesten tre av fire voldssaker 

skjedde enten på en fredag, lørdag eller søndag, og 83 

prosent av sakene skjedde i 2009 mellom kl 22 og 06. 

Timene mellom kl 00 og 04 har flest registrerte saker. 

Nesten halvparten av alle sakene i Midtbyen sone fant 

året etter innskjerpingen sted i tilknytning til et utested 

eller serveringssted.

EFFEKTEN AV INNSKJERPINGEN. 

Antallet voldssaker fordeler seg utover 

et døgn med relativt få på dagtid og ettermiddag, 

men med et tiltagende antall 

saker som finner sted time for time fra kl 

22 og utover kvelden og natten. Ett år før 

innskjerpingen av skjenketiden hadde man 

en markant ”voldstopp” i timen mellom kl 

03 og 04 med 87 registrerte saker, og noe 

færre i timen før (73 saker). Ett år etter 

innskjerpingen er effekten tydelig – antallet 

registrert i timen mellom kl 03 og 04 

er redusert nesten 70 prosent til 28 saker. 

Det naturlige da er å hevde at volden så 

har forskjøvet seg en time frem (som følge 

av én time mindre skjenking), men det har 

den ikke: man hadde året etter innskjerpingen 

akkurat like mange saker mellom 

kl 02 og 03 som året før – altså 73 saker. I 

hensikt å få effekt av tiltaket vil det være 

formålstjenelig med innskrenking på minimum 

1 time. Vi registrer at byer i Norge 

som har skjerpet inn skjenketid med en 

halv time ikke har oppnådd den samme 

nedgang i vold. Internasjonal forskning 

som norske SIRUS blant annet har vært en 

bidragsyter i, bekrefter også sammenhengen 

mellom regulering av pris og tilgang 

på alkohol og reduksjon av alkoholrelaterte 

skader (Alcohol and Public Policy 

Group 2010). Det er heller ingenting som 

tyder på at volden enten er forskjøvet til 

andre tidspunkt på døgnet eller til områder 

utenfor Midtbyen; Forholdet mellom 

antall voldssaker i Midtbyen – utenfor 

Midtbyen er stabilt og har vært noenlunde 

jevnt de siste fem årene. 

VOLD MELLOM UNGE MENN. 

Politiets analyser av den volden som skjer 

i Midtbyen, viser at volden skjer mellom 

unge menn innenfor samme generasjon. Ni 

av ti gjerningspersoner i alle voldssakene i 

2009 var menn. Blant ofrene for vold var 

åtte av ti menn. Både blant gjerningspersoner 

og ofre er grovt sett hver fjerde under 

19 år, halvparten mellom 20 og 29 og resten 

30 år eller eldre. Andelen mellom 15 

og 19 år som har utøvd vold er redusert 

med nesten 12 prosent siden 2007. Politiet 

i Trondheim har de siste månedene skjerpet 

sitt fokus på ”voldsgjengangere” – dvs. 

unge gjerningspersoner som gjentatte ganger 

utøver vold i Midtbyen. Dette resulterte 

nylig i en dom i Trondheim Tingrett 

hvor en voldsgjenganger i tillegg til ubetinget 

fengselsstraff, fikk et oppholdsforbud 

i Trondheim sentrum for en periode på 

seks måneder, fra fredag kl 1800 til lørdag 

0600 og lørdag 1800 til søndag 0600. 

Dette er et nytt og kraftig verktøy for politiet 

i bekjempelsen av den utelivsrelaterte 

volden. 

POLITIETS OPPGAVER. 

Politiet skal være aktivt og synlig når det 

er stor sannsynlighet for vold i Midtbyen, 

og ordensforstyrrelser skal få en rask 

straffereaksjon. Politiet skal også bidra 

til å forebygge vold gjennom generelle og 

spesifikke tiltak, det skal ta vare på ofrene 

for vold samt sørge for god kvalitet i den 

enkelte saksetterforskning. Politiet skal 

også være en aktiv samarbeidspartner og 

støttespiller for de samfunnsaktørene som 

også berøres av voldsproblematikken på 

en eller annen måte. 

ET SPØRSMÅL OM PRIORITERING. 

Politiet har begrenset med ressurser og er 

alltid i en situasjon hvor det må prioritere 

mellom forskjellige hendelser og oppdrag. 

I Trondheim er en stor andel av politiets 

ressurs bundet opp i Midtbyen om natten 

i helgene. Med store ansamlinger av beru- 

sede personer med stadige tilløp til vold og 

ordensforstyrrelser har politiet ikke mange 

andre valg enn å sette inn den tilgjengelige 

ressursen der hvor potensialet for 

samfunnsskade er størst. Dette får nødvendigvis 

konsekvenser for politiets evne 

til å løse andre oppdrag og bistå publikum 

i områder utenfor sentrum og Midtbyen. 

MER SAMARBEID. 

De utelivsrelaterte volden er sammensatt, 

kompleks og har flere problemeiere. Det 

er meget viktig at politi, kommune og 

utelivsnæring har et tett samarbeid med 

møtepunkter hvor man i fellesskap kan 

utvikle tiltak og strategier for å bekjempe 

volden. Bare gjennom en felles forståelse 

av problemet og en felles innsats kan volden 

reduseres. Et høyt antall voldssaker er 

ingen tjent med, det rammer også byens 

og utestedenes renommé, i tillegg til alle 

ofrene og skjebnene den skaper. 

ALKOHOL INGEN ORDINæR VARE. 

Utestedene og skjenkenæringen selger ingen 

ordinær vare. Alkohol er et produkt 

som i utgangspunktet er helseskadelig. 

Psykomotoriske evner, reaksjonstid og 

vurderingsevner svekkes hos forbrukeren. 

I kombinasjon med andre faktorer skaper 

dette en kundemasse i utelivsnæringen 

med særskilte forpliktelser hos selgeren av 

varen - til å ta ansvar for kundenes sikkerhet 

og til å gjøre dette profesjonelt. En 

videreutvikling av samarbeidet mellom 

utelivsnæring og politi om et ”ansvarlig 

vertskap” vil på sikt kunne gi et mer forsvarlig 

alkoholkonsum og troligvis svekke 

noe av drivkraften i den utelivsrelaterte 

volden. 

VEIEN VIDERE. 

Det som har skjedd av positiv karakter de 

siste årene må ikke bli en hvilepute. Antallet 

voldssaker vil alltid variere fra måned 

til måned og fra år til år, men Trondheim 

er inne i en periode hvor volden er redusert 

betydelig. For å opprettholde dette 

nivået må politiet og dets samarbeidspartnere 

være ambisiøse og sette seg mål for 

voldsbekjempelsen. Til sist må man ikke 

glemme at utelivsrelatert vold er noe alle 

involverte parter bør føle ansvar for. Derfor 

bør hver enkelt som deltar i utelivet 

nattestid erkjenne sitt ansvar og bidra til å 

skape et trygt og voldsfritt uteliv. 

31

32 

ANNONSE 

PFs visjon er: Politiets Fellesforbund – den beste fagforenings organisasjonen i 

politi- og lensmannsetaten, med fornøyde og engasjerte medlemmer. 

Verv som forbundssekretær 

Forbundssekretær Paal Christian Balchen ble valgt som forbundssekretær for to år siden. Valgperioden den 

gang var to år, og i tråd med tidligere praksis lyses vervet nå ut for en ny periode. 

PF har over 12 500 medlemmer, og har lokallag i alle politidistriktene 

og særinstitusjoner. Forbundsstyret er øverste organ mellom de 

årlige landsmøtene. I tillegg til forbundsstyret er det følgende 

landsmøtevalgte utvalg: Norske Politiledere, Sivilutvalget, 

Likestillingsutvalget og Kontrollnemnd. 

Ved forbundskontoret er det syv fast ansatte og ni valgte 

sekretærer i tillegg til forbundsleder. Vi har meget funksjonelle 

kontorlokaler i Møllergt. 39, Oslo. 

Politiforums redaksjon er samlokalisert med forbundskontoret 

og består av redaktør, journalist og markedskonsultent. 

Hovedverneombudet for politi- og lensmannsetaten inngår også 

kontorfellesskapet. 

Landsmøtet vedtar årlig Handlingsprogram og strategisk 

program. Du finner dette oppdatert på våre nettsider under «Om 

oss». 

Arbeids- og ansvarsoppgaver for dette vervet 

• arbeide opp mot PFs politiske satsing 

• budsjett for politi- og lensmannsetaten 

• lokallagskontakt for særorganene 

• utviklingsarbeid, saksbehandling og utredninger 

• forhandlinger og drøftinger med sentral arbeidsgiver 

• oppfølging av saker innsendt fra lokallagene i sonen 

• forelesningsvirksomhet i forbindelse med PFs kurs 

Krav til søkerne 

Det settes krav til den som skal utføre disse oppgavene, som 

for eksempel: 

• ansvarsvilje og stor grad av selvstendighet i arbeidet 

• evne til å arbeide målrettet i et hektisk miljø, og ofte med 

korte tidsfrister 

• evne og vilje til god dialog 

• god skriftlig og muntlig kommunikasjonsevne 

• gode samarbeidsevner og kreativitet 

• erfaring fra, og kunnskaper om, PF som organisasjon. 

• kunnskap om relevant lov- og avtaleverk 

En del reise- og forelesningsvirksomhet må påregnes. 

Politiets Fellesforbund verdsetter kvinners særskilte 

erfaringsgrunnlag og kompetanse, og oppfordrer kvinner til å 

søke. 

Hovedavtalens § 35 hjemler permisjon fra nåværende stilling i 

perioden som sentral tillitsvalgt. Valgperioden er to år første gang 

en velges som forbundssekretær, deretter har praksis vært at 

forbundssekretærene velges for en fireårs perioder. 

Lønns- og arbeidsvilkår 

Forbundssekretær avlønnes ltr. 60 - 81 + fast tillegg på kr. 8.817.- 

pr. mnd. Det faste tillegget dekker bl.a. alle arbeidsoppdrag utført 

utover ordinær arbeidstid. Forbundet har gunstige vilkår for 

pendlere, herunder fri bolig og hjemreiser. 

Søknadsfrist er 7. oktober 2010. 

Søknad sendes pf@pf.no. 

Aktuelle søkere kan bli innkalt til intervju. 

Forbundsstyret vil foreta valg til vervet på møte i oktober. 

Tiltredelse etter avtale. 

Ytterligere informasjon kan gis på tlf. 23 16 31 00 ved 

forbundsleder Arne Johannessen (mobil 92896461) eller 

organisasjonssjef Egil Haaland (mobil 92896477). 

Med vennlig hilsen 

Arne Johannessen Egil Haaland 

Forbundsleder Organisasjonssjef

POLITIOVERBETJENTER 

ØKOKRIM er styrket med flere nye stillinger og søker etter politietterforskere 

til Bistandsteamet, Utbytteteamet og andre etterforskingsteam. Vi har 

både faste stillinger og vikariater. 

Avlønning som politioverbetjent (SKO 0287) ltr. 53–74 som for tiden er 

kr 418 600–615 200. I tillegg kompenseres politioverbetjenter i ØKOKRIM 

midlertidig med et tillegg på kr 40 000,- i året. 

Kontaktperson er fagdirektør Terje Ingstad tlf. 23 29 10 00. 

For full kunngjøringstekst, se www.okokrim.no, www.politijobb.no 

eller www.nav.no. 

Søknadsfrist: 01.10.2010. 

Informasjonsmøte avholdes på Politihøgskolen 

TORSDAG 7. OKTOBER KL. 1200-1400 

LIVVAKTTJENESTE 

- noe for deg? 

Politihøgskolen skal i tiden 14.2 – 15.4.11 gjennomføre GRUNNUTDANNING I LIVVAKTTJENESTE. Utdanningen går over sju uker, 

første del 14.2 – 11.3.11 og andre del 28.3 – 15.4.11 For tiden er det kun ledige stillinger ved Seksjon for livvakttjeneste, PST. 

Nærmere opplysninger vedr. opptak og grunnutdanning 

fås ved henvendelse til: Pob. Arne J. 

Overland, PHS. Tlf. 23 19 98 52, mob 986 92 457, 

Pob. Kjell S. Bergland, PST. Tlf 23 30 56 16, 

mob 992 86 425 

ØKOKRIM er den sentrale enhet for etterforsking og påtale 

av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Enheten 

er både et særorgan i politiet og et statsadvokatembete 

med nasjonal myndighet. 

ØKOKRIM etterforsker store, komplekse, mer alvorlige 

og/eller prinsipielle saker. Flere av sakene har forgre- 

ninger til utlandet. ØKOKRIM gir også bistand til lokale 

politidistrikter. Etterforskingen foregår i faste, tverrfaglige 

team med jurister, politietterforskere og etterforskere 

med økonomifaglig bakgrunn. 

TJENESTEN 

Tjenesten som livvakt byr på svært variert og utfordrende tjeneste i hele landet, i tillegg til oppdrag i 

utlandet. Livvaktene gjennomgår årlig et omfattende treningsprogram. 

KRAV TIL SØKERE 

Bør ha minst fi re års tjeneste etter endt utdanning ved PHS. Fortrinnsvis ikke være eldre enn 36 

år ved uttak til utdanningen, dette kan fravikes for tjenestemenn med spesiell kompetanse eller 

ferdigheter. God fysisk og psykisk helse. Plettfri vandel og tjenesteutførelse. Må kunne sikkerhetsklareres 

for strengt hemmelig. Det er en målsetning å øke andelen kvinnelige søkere til grunnutdanning 

for livvakter 

OPPTAK 

Søkeren må gjennomføre fysiske og psykiske tester, intervju og legesjekk. Utdanningen er omfattende 

og det stilles store krav til søkerens motivasjon. For å tjenestegjøre som livvakt kreves det 

at utdanningen bestås. De som blir godkjent for livvakttjeneste forutsettes å søke ledig stilling 

ved Seksjon for livvakttjeneste, PST. Ved fast ansettelse forventes det at man binder seg til 5 års 

tjeneste, hvorav det første er et prøveår. 

SØKNADSFRIST: FREDAG 18. OKTOBER 2010. Søknad sendes Politihøgskolen. Merkes «Grunnutdanning livvakt 2011». 

ØKOKRIM 

Telefon: +47 23 29 10 00 // www.okokrim.no 

33

KLAR FOR UTFORDRENDE 

LEDERSTILLING? 

Muligheten du har ventet på er nå å finne i Hedmark politidistrikt. 

Stillingene som driftsenhetsleder/lensmann i Trysil/Engerdal og Solør er nå ledig. 

Grip sjansen til å søke innen 26.09.10. 

Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknad finner du på www.politijobb.no 

Skal du ansette nye 

i ditt Politidistrikt? 

De beste kandidatene er ikke nødvendigvis på utkikk 

etter ny jobb, men de leser Politiforum, hvert fall gjør i 

overkant av 97 % politiutdannende i Norge det! 

Kontakt markedskonsulent Ida Follerås | Tlf. 920 77 112 | Epost: ida@pf.no

Utrykningspolitiets hovedoppgave er trafi kksikkerhetsarbeid og målsettingen er å redusere antall drepte og 

hardt skadde i trafi kken. Utrykningspolitiet bidrar også i annen kriminalitetsbekjempelse, og er en bistands- og 

beredskapsressurs for politidistriktene. Utrykningspolitiet har 340 medarbeidere fordelt på 10 distrikt og et 

hovedkontor med 20 medarbeidere i Stavern. Ved hovedkontoret er det ledig stilling som; 

POLITIINSPEKTØR I UTRYKNINGSPOLITIET 

For å styrke Utrykningspolitiets juridiske kompetanse, 

styrke arbeidet med den operative satsingen 

på straksetterforskning samt oppfølging av 

Riksadvokatens trafi kkrundskriv, er det ledig en stilling 

som politiinspektør (jurist) for snarlig tiltredelse. 

Hovedoppgaver vil være å ivareta UPs veilederansvar 

gitt av Riksadvokaten samt være en ressursperson 

i straffesaksoppfølgingen i trafi kksaker og den 

operative satsingen på straksetterforskning. 

Ledelse og koordinering av staben (som består av 

fagområdene jus, informasjon og statistikk/analyse) 

inngår også i stillingens ansvarsområde. 

Vi søker en selvstendig, initiativrik og 

erfaren politiinspektør/politiadvokat med høy 

påtalekompetanse og gode samarbeidsevner. 

Foredragsvirksomhet, instruksjon og veiledning innen 

fagfeltet er typiske arbeidsoppgaver og den rette 

kandidaten må ha ferdigheter som sikrer UP suksess 

i denne utadrettede virksomheten. Deltakelse i 

prosjekter, utviklings- eller undersøkelsesarbeide vil 

også være en del av jobben. 

Utrykningspolitiet kan tilby en utfordrende og 

selvstendig stilling i en organisasjon som er preget av 

utvikling og god resultatoppnåelse. Vi har et meget 

godt arbeidsmiljø med kompetente og godt motiverte 

medarbeidere og stillingen gir gode muligheter til 

egenutvikling. 

Stillingen er normert som politiinspektør (sko 0290). 

Lønn etter avtale. Spørsmål om stillingen kan rettes 

til UP-sjef Runar Karlsen på tlf 992 89 072. 

Søknad og CV med vedlegg sendes til 

Utrykningspolitiet, Postboks 100, 3291 Stavern 

eller til post.up@politiet.no innen 11.oktober 2010. 

Søknadspapirer blir ikke returnert. 

Staten legger vekt på mangfold på arbeidsplassen og vi oppfordrer kvalifi serte kandidater til å søke - 

uavhengig av alder, kjønn, nasjonal eller etnisk bakgrunn. 

Fullstendig stillingsannonse på www.politi.no/up

36 

LESERBREV 

Rapport fra 

”The Dead Heart of Africa” 

Mauritania 

Mali 

Algerie 

Niger 

Nigeria 

Kameroon 

Libya Egypt 

Tchad 

Sentral Afrikanske 

Republikk 

Angola 

Den 

Demokratiske 

Republikken Kongo 

Sør- 

Afrika 

Sudan 

Etiopia

LESERBREV 

Med bopel i en stålcontainer og ett måltid om dagen, leder politiinspektør Iver Frigård en 

rådgivende FN styrke for å trygge forsyningene for flere hundrede tusen flyktninger. Her 

følger hans beretning. Tekst | Iver Frigård Alle foto | Forsvaret 

LEDER. Politiinspektør Iver Frigård har byttet tittel til ”Deputy Police Commissioner Operations” mens han leder en større FN-Operasjon i Tsjad. 

MINURCAT er det franske akronym for Mission des Nations 

Unies en Republique Centralafricaine et Tchad, er en forholdsvis 

liten FN misjon på østgrensen til Tsjad mot Sudan og den Sentralafrikanske 

Republikk. Tchad blir også kalt «The Dead Heart 

of Africa». I disse dager er misjonens fremtid usikker. Presidenten 

i Tchad mener MINURCAT er en mislykket misjon og vil ha oss 

ut. Et norsk styrkebidrag i form av et militært feltsykehus reiste 

hjem i vår. 

Jeg har den imponerende tittel av «Deputy Police Commissioner 

Operations» og har base i byen Abeche i østre del av Tchad. 

Byen ligger ikke langt fra grensen til Sudan. Hovedstaden i Tsjad, 

N›Djamena ligger i vest ved «Lake Chad». Der holder min sjef 

Police Commissioner Mamadou Mountaga Diallo fra Guinea 

Conakry base. En stor, monumental, trivelig og skarp herre som 

jeg ikke har mye med å gjøre siden det er en time med jetfly fra 

N›Djamena og hit. Det passer meg bra. 

ØRKENLANDSKAP 

Vårt fremskutte politihovedkvarter er ikke rare greiene etter vår 

målestokk. Den ligger i et ørkenlandskap hvor alt er brunt og 

tørt. Veldig tørt. Selv ikke insekter overlever her. Sand, støv og 

sterk varme preger omgivelsene. Her er lave murhus omgitt av 

murgjerder som stenger for innsyn og beskytter. Rundt oss lunter 

utmagrede geiter, sauer, esler, noen hester og mye krøtter på jakt 

etter mat. Mat er i det hele tatt den altomfattende interesse både 

for mennesker og dyr. Hva dyra lever av er meg en gåte. Men de 

tærer vel på fett som akkumuleres i regntiden da beiteforholdene 

er bedre, men ikke mye bedre. De spiser det de finner, søppelrester, 

papp, plast og ekskrementer blir resirkulert! Det setter sitt preg 

på smaken av kjøttet som er like seigt som, og smaker plast. Døde 

dyr blir liggende uttørket, bare skinn og bein igjen, men siden det 

ikke er insekter her, forsvinner de ikke. 

Jeg leder en styrke som i teorien skulle være på 300 internasjonale 

mannskaper, men som i dag er under 200. De kommer i det 

alt vesentlige fra fransktalende vest Afrika. Benin, Burkina Faso, 

Burundi, Kamerun og Egypt. Her finner vi også tre hardføre finner, 

Harri, Jarmo og Tero og selvsagt noen franskmenn fra den 

gamle og fortsatt innflytelsesrike kolonimakten, videre Guinea, 

Jordan, Libya, Madagaskar, Mali, Niger, Portugal, Rwanda, Senegal. 

Dessuten var det to solbrente svensker her som lettet dro 

hjem. Til slutt offiserer fra Togo, Tyrkia og Jemen. Blant alle disse, 

en enslig nordmann fra Hakadal. 

Kanskje henger det sammen med egne fordommer, men jeg er 

positivt overrasket over kvaliteten på mine medarbeidere. De er 

flinke, disiplinerte, arbeidsomme, pålitelige, hyggelige og positive. 

Nå er jo Police Commissioner, selv en Deputy som jeg, en stor kar 

i dette miljøet, og jeg behandles med adskillig respekt. Avmelding 

i grunnstilling om morgenen blir man etter hvert igjen vant med. 

Lenge glemt etter en fjern fortid i feltartilleriet. Det forhold at jeg 

er hvit er det ingen reaksjon på, hverken positivt eller negativt. 

Jeg glemmer det stort sett selv. Imidlertid har jeg et problem med 

å kjenne igjen folk. Det er uvant og det tar tid å legge merke til 

trekkene i ibenholtansiktene. Soldater, vakter og folk jeg treffer 

utenom MINURCAT kaller meg «Papa», noe som jeg stusset over 

hva innebar. Men som etter hva jeg er blitt fortalt, er en respektfull 

omtale av en eldre herre. Det kan jeg leve med. 

Lederstilen i MINURCAT kan være så mangt, fra den autoritære 

kolonistilen til ren kadaverdisiplin. Jeg har, rimelig nok, 

37

38 LESERBREV 

INFORMASJON. Stabssjef oberstløytnant Frank Berg, på det norske feltsykehuset i Abéché utveksler informasjon med Iver Frigård om utviklingen av beskyttelsestyrken. 

brakt med meg min nordiske modell lært i Feltartilleriet og i POT. 

Den har en flatere struktur enn hva som er vanlig i større land enn 

vårt, alle oppfordres til å bidra med sitt. Dette er nok velkomment, 

men uvant. etter en stund fører det til en avslappet holdning 

og tone, men også større engasjement, interesse og initiativ. Folk 

liker å få og å ha ansvar. Det fører også til godt humør i min lille 

stab på 14 mennesker. Det kakles, prates, vitses om morgenen når 

folk dukker opp kl. 0730. Uten trivsel ingen effektivitet. Vi har 

da heller ikke de evinnelige intetsigende avisene som ødelegger 

enhver hygge, samtale og sosialt samvær. 

HARD OG TØFF OPPGAVE 

Oppdraget vårt er å utvelge, utdanne, mentorere, monitorere og 

gi råd til DIS, et akronym for Detachement Intergre de Securite, 

en statlig politistyrke som rekrutterer folk med minst to års tjeneste 

fra Gendarmeriet og Police National. Deres hovedoppgave 

er å sørge for sikkerhet og polititjenester i flyktningleirene og i 

landsbyer med internt fordrevne flyktninger samt å eskortere humanitære 

konvoier som ikke sjelden er utsatt for væpnede overfall. 

Det er en hard og tøff oppgave, mye varme, mye støv og 

slett ikke ufarlig. I går fikk fire DIS offiserer skuddskader da de 

kjørte inn i et bakhold av banditter som hadde forsøkt å foreta et 

væpnet overfall på to biler. Det er disse politifolkene vi monitorerer. 

Bandittene, «les malfrats», skyter fort og ofte. DIS har hatt 

mange falne i denne kampen. FN sørger for alt til DIS, opplæring, 

lønn, utstyr, uniformer, biler, containere, vann, drivstoff, aggregater, 

papir, blyanter, reparasjoner, sikringsvoller, lyskastere, senger, 

madrasser. Alt. Uten internasjonal bistand vil DIS forsvinne som 

dugg for solen. 

Med dette som bakteppe holder DIS en, etter stedlige forhold, 

akseptabel standard. De er bedre betalt enn sine våpenbrødre, de 

har et interessant arbeid, bedre utstyr og ikke minst nyter de av 

prestisjen som følger med å arbeide sammen med de internasjonale 

i MINURCAT. Langt der fremme lokker vel muligheten en 

gang selv å kunne bli sendt i FN tjeneste. 

DIS er forholdsvis høyt respektert i flyktningleirene og blant de 

humanitære siden de er operasjonelle og modige, de tar ikke imot 

bestikkelser, forlanger ikke betaling for tjenester. Og de hverken 

stjeler, slår eller voldtar. Dette fordi det hele tiden er en internasjonal 

politioffiser fra MINURCAT som følger med og passer på. 

Jeg er redd for at om denne tilstedeværelsen ble borte ville også 

respekten og disiplinen følge samme vei. 

Området vi dekker er stort, og praktisk talt all forflytning 

foregår med fly eller helikopter. Veiene, de få som forsvarer det 

navnet, er av svært dårlig standard og gir kjøretøyene en kraftig 

utfordring. For så vidt også menneskene i bilene. I regntiden som 

kommer i begynnelsen av juni er det helt ufremkommelig på hjul. 

BUNNLØS FATTIGDOM 

Kriminalitetsbildet er preget av bunnløs fattigdom. Tyveri av husgeråd, 

husdyr, «vold i nære relasjoner», bedrageri, flukt fra familien, 

unndragelse av underhold, voldtekt, tvangsekteskap, salg 

av pikebarn, kjønnslemlestelse, «carjacking», væpnete overfall. 

Alt dette er det DIS som skal etterforske og rydde opp i med 

et rettssystem som mange steder ligger nede og hvor økonomisk 

kompensasjon er reaksjonsmiddelet for det meste. 

Man kan ikke unnlate å reflektere over hva slags mennesker, 

les politikere, som tillater at forholdene blir slik og som aksepterer 

at forhutlede mennesker må leve under slike uverdige forhold. 

Det er en skam. Det er mer, det er en forbrytelse. Men, «who cares 

about about Africa?» 

Leirene, i alt 12 større og mindre leire er spredt langs grensen 

mot Sudan, i tillegg kommer internt fordrevne Tsjadiske borgere. 

I alt regner man med at det er omlag en halv million mennesker 

som lever i leirene og som trenger internasjonal bistand, det 

tilsvarer omtrent befolkningen i Oslo da jeg vokste opp. Noen 

leire er veldrevne med forholdsvis gode sanitærforhold, skoler, 

helsestasjoner og litt småhandel. Andre er helt rudimentære og 

elendige. Unger er det overalt og masse av. Hvorfor? En delfor-

klaring er at ett individ tildeles matrasjon uansett alder. Det betyr 

mer mat til en familie med mange barn. 

”DO GOODERS” 

I hver leir er det knyttet en DIS politipost som i tillegg til stasjonaer 

tjeneste patruljerer leirene til fots og i bil. Alltid fulgt av 

UNPOL. Politipostene er igjen del av et Commissariat som står 

for den administrative og logistiske forvaltningen. Politielementet 

er selvsagt et supplement til en herrens hærskare av NGOs (Non 

Govenmental Organisations) «Do gooders» som i Tchad teller 

omkring 70 organisasjoner. Bistandsindustrien. Som man altså 

kan harselere over, men som bokstavlig talt er livsnødvendige for 

hundretusener av mennesker. 

På mange måter er UNPOL elementet i MINURCAT å ligne 

med NGOene siden vi er ubevæpnet og ikke har en utøvende 

myndighet. Passer det ikke DIS å følge våre råd av ymse grunner, 

noen dunkle og dulgte, har vi ingen sanksjonsmyndighet. 

På det private plan har jeg funnet meg vel tilrette og trives bra. 

Til tider veldig bra. Jeg erkjenner at jeg er eslet for denne type 

operativt aktivitet, med vide fullmakter og omfattende myndighet. 

For meg er det bedre å sitte i en container i Abeche og styre, 

eller å fly med russiske MI-8 helikoptre som ser slitne ut, som 

rister, skaker og bråker men som flyr til politipostene og prøve å 

bedre forholdene, skaffe biler og diesel, sandsekker og aggregater, 

megle mellom UNPOL og DIS og forklare byråkratiske rutiner, 

enn å sitte i lite kontor i 8. etasje i POD og passe på Youngstorget. 

Kort sagt jeg trives med å være min egen herre og bryne meg 

på utfordringer og mangfoldet i MINURCAT. Artig, underholdene 

og erfaringsgivende er det og å treffe, iaktta og samvirke 

med folk fra andre land med alle deres ymse, forskjellige, rare 

ambisjoner, motiver og idiosynkrasier. Den iakttakelsen er sikkert 

gjensidig. En god del «Mission junkies», møkkete, uflidde 

og tatoverte med gull lenker og ringer på fingre og i ører, og alskens 

veterantegn, caps og fakter. Bredbente, lett brautende, men 

tilfreds med å oppholde seg i bakre forsyningslinjer med tilgang 

til PX’en og kaldt øl. De nevnte «do gooders» med misjonssmil, 

LESERBREV 

SJEFSBESØK. Fra venstre: Tolk Fika Kella, leder for operasjonene Esther Emvouto Fouego fra Kamerun, oberst Jean-Pierre Eychenne fransk gendarm og Iver Frigård med en situasjonsorientering. 

Langt unna en regntung ettersommer i Norge. 

luftige skjørt, skaut og drømmen om en god verden i ansiktet. Jeg 

har sympati for dem alle. 

ENKLE KÅR 

Boligmessig så har jeg det ganske bra. Som patriser med VIP status 

har jeg eget rom i en «fixed wall» bygning med klimaanlegg 

og, luksus over all luksus, jeg har eget toalett og dusj. Det er ikke 

alltid vann men det gjør ikke noe, jeg slipper som plebeierne å stå 

opp og kle på meg om natten og gå på fellestoalett om skulle behovet 

melde seg. Selv om vi, som Einar Førde sa, «er alle sosialdemokrater» 

sa setter jeg pris på denne lille forskjellsbehandlingen. 

Jeg trener regelmessig, helst hver dag, og treningen består i å 

gå rundt flystripen her i firetiden på ettermiddagen når varmen 

er mindre intens. En og en halv time tar turen. Det gjør godt for 

kropp og sjel. Jeg har en selvpålagt «no can» policy, det betyr 

ingen alkohol. Derimot har russerne ingen slik policy, men de er 

jo herdet og vante, og flyr like godt. 

Jeg har ingen radio, ingen TV og som nevnt ingen aviser, men 

jeg har tatt med meg bøker som jeg har mye glede av. Er man ikke 

venner med seg selv kan en slik stasjonering bli vanskelig, på den 

annen side blir man godt kjent med seg selv og sine lyse og mørkere 

sider. Det er et ensomt liv med lite eller ingen adspredelser. 

I noen grad settes man tilbake til en tidsepoke rundt 1900 tallet. 

Vel, bortsett fra mobiltelefon og internett. Nyhetene på internett 

hjemmefra illustrerer skarpt hvor forskjellige verdener vi lever i. 

Ikke alltid til gunst for Arbeiderpartistaten og velferdssamfunnet. 

Tilbake til POD kommer jeg nok ikke, jeg har ikke de beste 

minner fra tidligere tilbakekomster. Likevel har jeg mye å takke 

politietaten for. En etat som gir den som vil muligheten for 

et variert og givende yrkesliv. Man kan bare velge. Sykkel eller 

motorsykkel, båt, hundetjeneste, rytter, trafikk, Delta, alle typer 

etterforskning, spaner, økonomi eller personalforvaltning, KRI- 

POS, POD, PST, Økokrim, forebyggende, by eller land og altså 

internasjonal tjeneste. Hvilket annet yrke gir de samme mulighetene? 

Jeg føler meg privilegert som har hatt et meget interessant, 

utfordrene, rikt og givende liv i politiet. Og det har vært moro. 

39

40 

Illustrasjonsfoto | Omegn Design 

DEBATT 

Arne Johannessen en løs kanon. 

Rolleblandingen har gått for langt. 

Jeg skal egentlig ikke bry meg, men jeg 

gjør det likevel fordi jeg vil det norske 

politiet det aller beste. Jeg lufter mitt 

synspunkt i Politiforum, som for øvrig 

er et meget godt fagforeningsblad også 

rent politifaglig. Kanskje derfor at mange 

oppfatter Politiforum som politietatens 

offisielle blad? Siden PF-leder Arne Johannessen 

ofte er skarp i kanten, tillater også 

jeg meg å være det; Til tross for at Arne 

Johannessen nokså sannsynlig er den beste 

fagforeningsleder politiet har hatt, har han 

for lengst sklidd ut av rollen som «bare» 

fagforeningsleder. Allerede for mange år 

siden påtok han seg også rollen som politietatens 

talsperson i de fleste politifaglige 

spørsmål, saker som ligger langt unna hva 

en fagforeningsleder skal uttale seg om på 

vegne av politietaten. Slik har han klart 

å etterlate, bevisst eller ikke, et inntrykk 

at han er det norske politi sin fremste leder, 

og da er rolleblandingen kommet for 

langt. Han er blitt en løs kanon i politiet. 

BENYTTET ENHVER ANLEDNING TIL 

Å PROFILERE PF 

Arne Johannessen har nok sett god PR for 

PF i å stille opp hver gang en journalist tar 

kontakt. OK i fagforeningssaker, men ikke 

i alt som vedgår politietaten. Evnen til å 

skille mellom sin rolle som fagforeningsleder 

og rollen som lederne av det norske 

politi med politidirektøren på topp er for 

lengst borte. Så kan vi være veldig enig om 

at de nevnte ledere i langt større grad burde 

vært hurtigere og oftere på banen i saker 

som angår politietaten, men samtidig 

burde Arne Johannessen vært flinkere til å 

avvise journalister i saker som ikke vedgår 

PF. En annen sak er at ved å være tydeligere 

i sin rolle som fagforeningsleder ville 

journalistene blitt tvunget til å legge større 

press på POD og politimestrene. Dette 

har politilederne imidlertid sluppet unna i 

mange år fordi en telefon fra en journalist 

til Arne Johannessen er nok til at han stiller 

på rappen og prater villig vekk. Fagforeningsrelatert 

eller ikke, det har tydeligvis 

ikke spilt noe som helst rolle. 

FRITAK FRA HARDANGERAKSJONER 

Jeg er overbevist om at flertallet av det 

norske folk tror at Arne Johannessen 

er øverste leder for politiet i Norge. Da 

hjelper det ikke at Arne Johannessen selv 

mener at han bare uttaler deg på vegne 

av PF. Han har for lengst etterlatt et inntrykk, 

og det er det som gjelder. Som den 

ellers så dyktige kommunikator han er, påstår 

jeg at han vet dette veldig godt, men 

at han likevel kjører et kynisk løp til det 

han sannsynligvis mener er til fordel for 

PF. Men sorry Sam, det har etter mitt syn 

godt for langt. Det som fikk begeret til å 

flomme over var da han ville åpne for at 

polititjenestemenn kunne søke fritak fra å 

” 

ville media blitt tvunget til 

å legge større press på Politidirektoratet, 

politimestrene 

og på justisministeren for å få 

etatens rette aktører på banen 

fjerne demonstranter fra en mulig Hardangeraksjon. 

Uttalelsen ble nok av de fleste 

også i dette tilfelle oppfattet som politietatens 

offisielle mening, og desto verre. At 

nettopp han glipper på det mest fundamentale 

i det norske politi er nesten ikke 

til å tro. I slike spørsmål kan en ikke en 

gang skylde på tidspress. Overfor media 

skal Arne Johannessen være dreven nok 

til å kjøpe seg tid når utfordrende spørsmål 

dukker opp. Det skal ikke skytes fra 

hoften uten betenkningstid. Men det var 

akkurat det han gjorde i denne viktigste 

saken. Etter min oppfatning viser dette at 

han er blitt for rutinert i medierollen fordi 

rutine kan gjøre en person sløv og uoppmerksom. 

Det blir ikke bedre når han uttalte 

at beklagelsen han kom med var på 

grunnlag av massiv kritikk. Hvis det var 

først da han innså at han hadde sagt noe 

han aldri skulle sagt, beviser det at verken 

PF eller det norske politiet lenger er tjent 

med en fagforeningsleder som ennå ikke 

har sett de negative konsekvensene av sin 

dobbeltrolle. Beklager Arne Johannessen, 

det er for sent å snyte seg når nesen er borte. 

Som løs kanon traff du deg selv denne 

gang. Gi deg i tide før du treffer andre. 

I beste mening Trygve Hillestad, 

med et utenfra blikk på politietaten

Rolleblanding? 

- et tilsvar til Trygve Hillestad 

Ein debatt om tillitsvalt rolla og fagforeiningane 

si rolle i eit moderne samfunn er 

svært interessant. Eks informasjonssjef 

i Hordaland politidistrikt, Trygve Hillestad, 

har mange innfallsvinklar som kan 

vera grunnlag for ein spennande debatt. 

Men eg må nok sei at Hillestad sitt syn på 

fagforeiningsrolla er svært gammaldags, ja 

eigentleg gått ut på dato. 

Ein moderne fagforeining som har innflytelse 

på vegne av sine medlemmar tek 

eit breitt ansvar. Fagforeininga jobbar med 

alle spørsmål som har betydning for medlemmane. 

Dersom ein ser på LO si historie, 

så er jo det ein samanhengande jobbing 

med store og viktige samfunnstema, 

der fagforeininga har meiningar og innspel 

på ein stor breidde av spørsmål. Fagforeiningar 

som har fått gjennomslag vert alltid 

sett på som talspersonar for sin sektor/ 

bransje, som Lækjarforeininga i helsefaglege 

spørsmål, Utdanningsforbundet i 

skulespørsmål, Fagforbundet i alle saker 

som gjeld kommunane og PF i kriminalpolitiske 

saker. 

Når eg vart valt som forbundsleiar i 

2000, fekk eg eit klart oppdrag og mandat. 

PF skulle verta ein synleg fagforeining. 

Mitt innlegg handler ikke om meg selv, 

men en meget dyktig kollega av meg. Forsåvidt 

handler det ikke bare om han heller, 

men jeg bruker ham som eksempel. Dessverre 

finnes det mange lignende eksempler. 

I forbindelse med at min kollega skulle 

flytte vekk fra Oslo og til sin kones hjemsted, 

så var det også aktuelt å se etter en 

arbeidsplass i politidistriktet han skulle 

flytte til. Han kontaktet distriktet og fortalte 

litt om seg selv og hva han hadde jobbet 

med. Kollegaen vi her snakker om er 

ikke en person som skryter eller på noen 

måte fremhever seg selv, men jeg regner 

med at han forklarte at han blant annet 

hadde jobbet i ca. 8 år med etterforskning 

av organisert kriminalitet ved Oslo politidistrikt 

og Kripos, og litt om hva den 

jobben innebar. Jeg kjenner ikke det nøyaktige 

innholdet i samtalen, men tilbakemeldingen 

min kollega fikk var noe slikt: 

«veldig hyggelig at du vil jobbe hos oss, 

Me skulle setta den politiske dagsorden og 

verta den naturlege aktøren som uttalte 

seg på vegne av våre medlemmar i alle saker 

som har betydning for dei. Oppdraget 

har eg teke på alvor. 

Som sjefen for Burson Marsteller, Sigurd 

Grytten, sa til våre topptillitsvalte på 

eit strategiseminar: den store styrken til PF 

er at ein har opparbeidd 

ein breiare 

” Når eg vart valt som forbundsleiar 

i 2000, fekk eg eit 

klart oppdrag og mandat 

fagleg plattform og 

vert oppfatta som 

noko mykje meir 

enn ein tradisjonell 

fagforeining. Dette 

har vore ein viktig 

strategi over mange år, og PF har lukkast. 

Kva spørsmål ein fagforeining skal meina 

noko om er det ingen fasit på. PF har 

alltid løns- og arbeidsvilkår i vid forstand 

som hovedfokus. Den generelle kriminalpolitikken, 

men ikkje minst utstyr, utdanning, 

bemanning, arbeidsmiljø, budsjett, 

etiske spørsmål og politirolla i samfunnet 

er også viktige spørsmål for PF og våre 

medlemmar. 

PF kjempa fram vedtaket om politiråd i 

alle kommunar, for samhandlinga mellom 

Fornuftig ressursforvaltning? 

men du må regne med å jobbe på politivakta 

et par-tre år før du får begynne på 

etterforskningsavdelingen, da det for tiden 

er mange som vil inn på etterforskning». 

Før jeg fortsetter, så vil jeg bare presisere 

at innlegget mitt heller ikke handler om 

hvorvidt noen politifunksjoner er viktigere 

enn andre, men derimot fornuftig forvaltning 

av ressurser. 

Hadde jeg vært avdelingssjef, stasjonssjef 

eller politimester i politidistriktet vi 

her snakker om, så hadde jeg gjort alt i 

min makt for å tilby min kollega en stilling 

innenfor etterforskning. Hadde jeg 

ikke funnet en stilling, så hadde jeg likevel 

gjort alt jeg kunne for å opprette en slik 

stilling. Dette er neppe umulig. 

Jeg regner med at politidistriktet vi her 

snakker om, som alle andre politidistrikt, 

hvert år febrilsk forsøker å få plass til noen 

av sine ansatte på de få kursene og hospiteringsordningene 

som politiet arrangerer. 

politi og lokal samfunnet er viktig i eit 

førebyggjande perspektiv. Og ikkje minst 

har me hatt fokus på samanhengen mellom 

ruspolitikken og kriminalpolitikken 

i eit førebyggjande perspektiv, men også 

ressursperspektivet. Alt dette har betydning 

for politirolla og arbeidskvardagen 

for våre medlemmar. 

Når Hillestad 

trekke fram mine ut- 

talelsar ang fritak 

for å «bera vekk demonstrantar 

på visse 

vilkår», så kunne eg 

skrive mykje om bakgrunnen 

for saka. Men 

at uttalen kom heilt feil ut og fekk ein heilt 

anna meining enn det eg sa, er berre mitt 

ansvar, så der legg eg meg heilt flat. Eg var 

også raskt ute og korrigerte meininga med 

uttalen. 

Forbundsleiar 

Arne Johannessen 

Når de så kontaktes av en som har med 

seg mye kompetanse i ryggsekken i form 

av kurs og praktisk erfaring, skulle man 

tro at vedkommende er attraktiv. Det er 

ingen tvil om at de fleste etterforskningsavdelingene 

og etterforskerne rundt omkring 

i landet er veldig dyktige, men jeg tror likevel 

at den erfaringen man tar med seg 

fra enkelte spesialavdelinger i Oslo, Kripos 

og andre særorgan er unik. Jeg tenker da 

spesielt på type, omfang og mengde saker, 

internasjonalt politisamarbeid, bruken av 

særskilte etterforskningsmetoder, saksanalyse, 

presentasjon i retten, kontaktnett og 

lignende. Dette igjen handler om ressurser 

og nærhet til de samarbeidende spesialavdelingene, 

men er ikke relevant i denne 

sammenhengen. Mitt poeng er at politidistriktet 

her tilbys erfaring som de aldri vil 

opparbeide seg på egenhånd, verken gjennom 

kurs eller egne saker. Det er vel heller 

ingen tvil om at politidistriktet vil ha nytte 

41

42 42| 

| Fortsettelse fra s 41 

DEBATT 

av denne erfaringen med tanke på kriminalitetsutviklingen 

vi ser i landet vårt. 

Det er umulig å anslå en verdi på den 

erfaring og de kurs min kollega her representerer, 

men skulle jeg gjette vil jeg anta 

at vi i hvert fall snakker om et sekssifret 

beløp. Det må også nevnes at ballasten 

min kollega har med seg er ferskvare. 

Regelverket forandrer seg, våre metoder, 

tekniske hjelpemidler og ikke minst skurkenes 

fremgangsmåter er i stadig utvikling. 

Man skal ikke være borte lenge før man 

faller av. 

Jeg viser til mitt innlegg om ovennevnte 

tema i forrige Politiforum og POD v/Bredli 

samt PF v/Johansen sitt tilsvar i samme 

nummer. Jeg har i skrivende øyeblikk, kun 

tre dager etter at jeg mottok Politiforum 

i posten fått flere ti-talls henvendelser pr. 

epost og telefon fra kollegaer over hele 

landet. I disse henvendelser har det vært 

en gjennomgående frustrasjon over de tilsvar 

mitt innlegg gav, en frustrasjon som 

jeg støtter. Frustrasjonen har gått på at 

svarene har vært til dels intetsigende og 

veldig lite avklarende. 

Jeg tror alle er enig om at lønn er og alltid 

vil være differensiert, men da gjennom 

kriterier som for eksempel kompetanse 

og ansvar. Når det gjelder tillegg, så som 

i dette tilfelle vedrørende kompensasjon 

for belastende unntak fra arbeidsmiljøloven, 

så må en differensiering ved at mange 

får, og noen få ikke får, være begrunnet i 

saklighet i forhold til oppgaveutførelsen. 

Det var nettopp dette jeg prøvde å påpeke 

i mitt forrige innlegg, men hvor jeg føler at 

så vel POD v/Bredli og PF v/Johannessen 

er veldig vage i sin forklaring på hvorfor 

noen er holdt utenfor. Bredli redegjør riktignok 

for at forhandlingspartene bevisst 

valgte å holde noen utenfor, men en saklig 

begrunnelse på hvorfor eksempelvis politioverbetjenter 

i lederstilling holdes utenfor 

er ikke opplyst. Ei heller opplyses det 

Viser til innlegg i Politiforum nr 4 av 2010, 

hvor undertegnede skrev et innlegg vedrørende 

hele stillinger for politisivile. Etter 

en masse jobbing og argumentasjon for å 

oppjustere denne spesielle sivile politistillingen 

overfor ledelsen i politidistriktet, 

ble argumentasjonsrekken avsluttet med 

det avgjørende innlegget. Politimester Heir 

Hvis noen lurer på hva som skjedde 

med min kollega, så kan jeg fortelle at han 

har fått seg en flott og godt betalt jobb 

utenfor politiet. Som jeg nevnte innledningsvis 

så er ikke dette eksempelet unikt 

og vi hører om lignende tilfeller rett som 

det er. Selv om årsaken nok ikke er den 

samme i alle tilfellene, så kjenner jeg til tre 

kollegaer med tilsvarende erfaring, som 

har sluttet i politiet i løpet av den siste 

måneden. Det vil ta politiet titalls år å få 

tilbake denne kompetansen. 

noe om hvorfor «tilfeldigvis» politiførstebetjenter 

og politioverbetjenter i UP skulle 

holdes utenfor. 

Både Bredli og Johannessen snakker om 

skjevheter som eventuelt må rettes opp ved 

senere anledninger. Avtalen ble inngått for 

over ett år siden, og vi har i mellomtiden 

blant annet hatt et sentralt oppgjør pr. 1.7 

i år. Der ble det ikke ble foretatt noen justering 

i forhold til dette. Slik det hele fremstår 

for meg, så har man valgt i holde noen 

utenfor fordi det ikke var nok penger til 

alle. Det blir da underlig å kalle beløpet et 

belastningstillegg, samtidig som en rekke 

av de som har nevnte belastning, ikke får 

tillegg grunnet pengemangel. I det private 

hadde en måtte gå til skifteretten og begjære 

oppbud hvis det ikke var penger til 

lønnsutbetalinger. 

I det jeg antar at mitt forrige innlegg 

ikke var konkret nok til å kunne gi konkrete 

svar, skal jeg gjøre et nytt forsøk, og 

denne gang også med støtte fra andre som 

spør om det samme. 

1. Hva er saklig begrunnelse for at politioverbetjenter 

i lederstillinger ikke er 

utsatt for den nevnte belastning som 

omtales i Arbeidsmiljøloven? 

2. Hva er saklig begrunnelse for at politiførstebetjenter 

og politioverbetjenter 

i UP ikke skal tilkomme dette belast- 

tok kravet til etterretning og oppjusterte 

stillingen til 100 prosent. Dette viser at 

det nytter å stå på kravene, argumentere 

og benytte et medium, som dette tilfelle 

er Politforum, for å få understreke at en 

mener alvor og en ikke gir seg før målet er 

oppnådd selv om det tar tid. 

Det er viktig å utdanne nye polititjenestemenn 

-og kvinner, men kanskje er 

det like viktig å ta vare på de man allerede 

har utdannet? 

Halvard Jervell 

Taktisk etterforskningsavdeling 

Kripos 

Er kampen for belastningstillegget over ? – del II 

Det nytter med innlegg i Politiforum 

ningstillegget som pb. I – III i samme 

bilpatrulje tilkommer? 

3. Hva er saklig begrunnelse for at politiførstebetjenter 

og politioverbetjenter 

på dagtid, eksempelvis etterforskningsledere 

ikke skal ha belastningstillegget 

på samme måte som pb. I-III på dagtid? 

4. Ser POD/PF noen løsning på dette nå 

vi nå ett år etter, og en sentral justering 

senere, ikke har fått noe til? 

Avslutningsvis til POD v/Bredli. Det er 

kjent at en rekke politidistrikter, herunder 

Oslo som representerer over 20 prosent av 

«politiet» har løst dette lokalt. Vet POD i 

dag hvor mange ansatte som har fått dette 

tillegget utover den «ramme» som POD 

hadde, og hvor mange distrikter som helt 

eller delvis har løst dette. Er det slik at de 

politimestre som er «lojal», eller som har 

dårlig råd, skal kunne «bestemme» om de 

resterende får 25 000 kroner eller ei. Dette 

er forhold som ikke skaper gode arbeidsmiljø 

lokalt, og som øker presset på de enkelte 

politimestre. 

Tom Søreide/politioverbetjent 

Asker og Bærum politidistrikt 

Undertegnede og sivile medlemmer av 

PFV takker politimester Heir for å ta vårt 

krav til etterretning. 

Britt Mari Iki, Kontaktperson 

for sivile PF- Vestfinnmark

Svar til Tom Søreide 

I forrige Politiforum besvarte Politidirektoratet 

(POD) Tom Søreide’s spørsmål 

rundt belastningstillegg. Søreide har 

i dette nummer av Politiforum hevdet at 

svaret fra POD var til dels intetsigende og 

lite avklarende. Det er ikke PODs hensikt 

å tåkelegge det ansvaret som påhviler arbeidsgiversiden 

under forhandlinger eller å 

fraskrive seg ansvaret for resultatet av en 

forhandling. Det er imidlertid ikke vanlig 

for forhandlingspartene å gå inn i en diskusjon 

i ettertid om hvilke prioriteringer 

og argumenter som ble brukt for de ulike 

elementene i en slik forhandling. 

Begge parter i en forhandling har sine 

utgangspunkt som til slutt ender med 

brudd eller en avtale. ATB var intet unntak 

i så måte. Under forhandlingene diskuterte 

partene forskjellige innretninger på 

kompensasjonen, og PF ønsket på et tidlig 

tidspunkt under forhandlingene at kompensasjonen 

for belastende unntak skulle 

være høyere og mer rettet mot polititjenestemenn 

i operativ utetjeneste, dvs et 

høyere tillegg til færre tjenestemenn. POD 

på sin side ønsket en lavere kompensasjon 

til flere tjenestemenn. Selv om POD ønsket 

Nei kampen er ikkje over Tom Søreide 

Først må eg presisera at det er eit lokalt 

ansvar å gjennomføra den sentralt framforhandla 

avtalen. Dei lokale partane har 

fått oppdraget. Mange distrikt har gjort 

det på ein glimrande måte. 

Difor er det politimeistaren sitt ansvar 

å svara på mange av dine spørsmål. Innanfor 

dei rammer me avtalar sentralt, er det 

opp til politimeistaren å forhandla fram 

gode og rettferdige ordningar. 

Sidan me har fått så stor forskjellsbehandling 

mellom distrikta, men og mellom 

grupper i same distrikt, har PF i lag med 

lokallaga jobba med nye rundar for «sentral 

avklaring». 

Som alle veit kan ein ikkje gå i detalj 

når ein er i ein prosess. Det viktigaste signalet 

er difor å gjenta at PF ikkje har gjeve 

opp kampen, me jobbar vidare. Me ventar 

i spenning på staten sitt tilsvar til dei søksmåla 

som er teke ut på individuelt grunnlag, 

men sjølvsagt med støtte frå eigen fagforeining, 

både i Rogaland og PF sentralt. 

en annen innretning på belastningstillegget 

enn det som ble det endelige resultatet, 

ønsket vi som en ansvarlig forhandlingspart 

å se på alternative innretninger. Eventuelle 

skjevheter har POD vært innstilt på 

at måtte løses bl.a. gjennom kommende 

lønnsforhandlinger. 

Politidirektøren har gjentatte ganger 

uttalt at de kommende lønnsoppgjør, herunder 

årets lokale oppgjør, kan brukes til å 

utjevne skjevheter som partene under forhandlingene 

av ATB har opprettet. Dette 

forutsetter, som uttalt i forrige besvarelse 

fra POD, at både arbeidsgiver og de ansattes 

organisasjoner tar felles ansvar for dette. 

At det i det sentrale oppgjøret pr. 1.7. 

ikke ble oppnådd en løsning for Søreide’s 

gruppe er riktig da justeringsforhandlingene 

bl. a. var bundet opp i de sentrale parters 

føringer om å tilgodese stillingskoder 

med minst 60 prosent kvinner. 

Pod er kjent med politidistriktenes ulike 

håndtering, og at Oslo politidistrikt har 

valgt å bruke de lokale forhandlingene i 

2009 for å gi B- tillegg til politioverbetjent 

ledere. En slik avgjørelse ligger innenfor 

politimesterens styringsrett og forhand- 

Til dine konkrete spørsmål: 

1. Alle som har den belastninga som er 

grunnlaget for unntaka skal ha tillegget. 

PF sitt framlegg var at dei reine 

leiarstillingane skulle ha B-50 som me 

fekk forhandla fram til driftsleiarane. 

Det vart ikkje partane einige om. Fleire 

distrikt , som Oslo, Sør-Trøndelag m.fl, 

har funne gode løysingar for overbetjentane 

ved å bruka avtaleteksten, 

men også bruk av andre forhandlingsbestemmelsar. 

2. Sjølvsagt er det ingen gode grunnar 

for at politiførstebetjentar eller politioverbetjentar 

i den køyrande styrken 

ikkje skal ha tillegget. PF argumenterar 

og arbeider for at alle i den køyrande 

styrken, uansett tittel, skal ha tillegget. 

Avgrensinga kom fram i eit skriv frå 

POD til politidistrikta, og det er ikkje 

grunnlag for avgrensinga i avtalen. 

3. Svaret er det same her. Det er jo ikkje 

PF som argumenterar nokon ut av avtalen. 

Dette er ein kollektiv tariffavtale. 

Grupper som er omtalt i avtalen skal 

ha tillegget. 

lingsfullmakt, og er ikke i strid med de nye 

arbeidstidsbestemmelsene eller forhandlingsfullmakten 

til Oslo pd, selv om POD 

ikke anbefalte en slik løsning ved fjorårets 

lønnsoppgjør. 

Seksjonssjef i personalavdelingen 

Catharina Svensson Politidirektoratet 

4. PF er framleis optimistar med tanke på 

å finna ei løysing. Me har ei god sak. I 

mange politidistrikt har politimeistrane 

handtert denne saka dårleg og ikkje i 

samsvar med ordlyden i tariffavtalen. 

Ein kan aldri nytta økonomi som argument 

for ikkje å fylgja ein tariffavtale. 

Arbeidsrettsleg er avtalen bindande 

for partane på alle nivå. PF håpar på 

at saka kan finna si løysing i ein konstruktiv 

og god dialog med arbeidsgjevar 

sentralt/lokalt. Som eg skreiv i mitt 

første tilsvar, PF vil fylgja saka heilt til 

mål, sjølv om det betyr bruk av det juridiske 

sporet med ein rettsleg prøving. 

Eg håpar dette er klargjerande. På dette 

tidspunktet kan me ikkje sei meir. Det er 

ikkje vanskeleg å forstå frustrasjonen som 

ligg i denne saka. Du og alle andre som les 

dette skal vera heilt sikra på at PF lokalt 

og sentralt tek saka på alvor og jobbar til 

me er i mål. 

Arne Johannessen 

forbundsleiar 

43

44 

ARNE MEINAR 

Truverdigheit 

Hijab og politiuniform har vore tema i 

lang tid. Dei fleste trudde nok at saka var 

avslutta etter at Justisministaren sa nei, og 

fulgte opp rådet frå PF i mars i fjor. Likestillings- 

og diskrimineringsombodet ville 

ikkje avslutta debatten, og fekk støtte av 

likestillings- og diskrimineringsnemnda til 

å sei at Justisministaren sin konklusjon var 

lovstridig. Heldigvis kom konklusjonen til 

Justisministaren svært raskt. Han stod fast 

på avgjerda frå mars 2009. Denne type 

debattar er alltid krevjande, og kan ofta 

utvikla seg til å verta noko meir enn kva 

saka dreiar seg om. PF er svært glad for 

at saka no er avslutta, og det styrkar truverdigheita 

til Justisministaren at han held 

fast på den viktige prinsippielle avgjerda. 

Mange har snakka om syting i det siste, 

men kven definerar kva som er syting? 

Det er vorten ein velutvikla hersketeknikk 

å stempla alt ein ikkje likar å høyra 

frå dei tilsette og tillitsvalte som «syting». 

Er det å skildra sin eigen arbeidssituasjon 

med fakta om mangel på utstyr, for få folk 

på jobb til å fylla vaktlista, datamaskiner 

frå steinaldaren å syta? 

Til og med nyutdanna politifolk som 

har etablert seg med hus og familie i Oslo 

regionen, vert skulda for syting når dei 

seiar at dei ikkje kan søka jobb over heile 

landet. 

Når ein lensmann eller politistasjonssjef 

skildrar kvardagen sin, og at det vert 

vanskeleg å kutta nye millionar på drifta 

resten av året, vert ho/han skulda for syting. 

Ofte vert det lagt til tillitsvalt rolla å 

formidla på vegne av medlemane korleis 

kvardagen vert opplevd, men det er ikkje 

syting å formidla medlemane sin kvardag. 

Lojaliteten er framleis svært stor i politiet. 

Dei tilsette vil verkeleg gjera ein god 

jobb for samfunnet. Det gjer seg også utslag 

på sjukefråværet som framleis er svært 

lågt. Politiet har 4 prosent sjukefråvær, 

samla i arbeidslivet er det 6,4 prosent 

Mange sektorar ligg på 8-9prosent. 

Eg opplever at fleire leiarar varslar at 

ein ser stor slitasje i organisasjonen. Mange 

både politisivile, politiutdanna og ikkje 

minst leiarar jobbar nesten livet av seg for 

å dekka over manglande bemanning. 

Formidling av 

denne situasjonen 

vil truleg nokon sei 

er syting. 

Eg var for kort 

tid sidan på samling 

med mange flotte 

og engasjerte leiarar 

i politiet. Frustrasjonen 

i høve til 

mykje ledige stillingar, 

ingen tilset- 

tingar av nyutdanna og pålegg om å spare 

mykje pengar resten av året, var svært stor. 

Frustrasjonen går også på at den kvardagen 

dei opplever og skildrar på ein sakleg 

og nøktern måte, ikkje vert teke på 

alvor høgare i systemet. 

Kva truverdigheit får Justisministaren 

når alle sånne type debattar vert møtt med 

tala for budsjett- og stillingsvekst eller kva 

truverdigheit får ein politimeistar hos sine 

nærmaste medarbeidarar som bortforklarar 

situasjonen i media. 

Det er viktig å lytta til dei som står midt 

oppi utfordringane. Ein må ha respekt for 

at kvardagen og fakta kan sjå ulikt ut i 

høve til kva posisjon ein har i systemet. 

Men ein må aldri møta andre sin opplevde 

situasjon og fakta frå kvardagen med at 

«dette er berre syting». Dersom ein overordna 

ikkje har evna til å lytta til andre 

eller å sjå situasjonen gjennom andre sine 

briller, mistar ein sjølv truverdigheit i høve 

til eigen rolle. 

No har regjeringa sett ut i livet historia 

sin største utdanning av polititilsette. 720 

håpefulle er nett starta på utdanninga si, 

samstundes som ca 200 av dei 420 nyut- 

” Justisdepartementet går ut 

med at det er 222 ledige stillingar. 

Kva truverdigheit har dette 

når dei nyutdanna sjølve søker 

og finn at maks 30 stillingar 

er relevante å søka på for ein 

nyutdanna? 

danna står utan arbeid. Truverdigheita er 

sett på ein hard prøve. 

Justisdepartementet går offentleg ut 

med at det er 222 ledige stillingar. Kva 

truverdigheit har dette når dei nyutdanna 

sjølve søker og finn at maks 30 stillingar 

er relevante å søka på for ein nyutdanna? 

Kva truverdigheit 

får systemet når ein 

opplever at midt i 

ein tilsettingsprosess, 

etter intervju 

og innstilling får 

ein beskjed om at 

alle tilsettingar er 

stoppa? 

Heile truverdigheita 

til regjeringa 

sin satsing på politiet 

og meir politikraft er avhengig av 

at samtlege av dei nyutdanna innan svært 

kort tid er i arbeid i politiet. 

Kvar dag er det publikum eller media 

som ropar på meir politi, og då kan ikkje 

regjeringa leva med at ca 200 topp motiverte 

nyutdanna politi må henga uniforma 

i skåpet. 

Takk til redaktøren og hans medarbeidarar 

som stadig utviklar Politiforum og 

får svært gode resultat i lesargranskinga. 

Det er god lesing at 9 av 10 er fornøygde. 

Det er godt å sjå at kun 1 prosent meinar 

at Politiforum er for kritisk. Det styrkar 

truverdigheita til bladet.

Vi gratulerer� Oktober 

50 Jens Kristian Grimstad 25-10-60 Oslo Politiforening 

50 Bård Granøien 27-10-60 Oslo Politiforening 

50 Geir Andreassen 31-10-60 Oslo Politiforening 

50 Ole Bjarne Grotnes 17-10-60 Politihøgskolen 

50 Knut Jahr 05-10-60 KRIPOS Forening 

50 Finn Omholt-Jensen 06-10-60 KRIPOS Forening 

50 Roar Skuggedal 18-10-60 KRIPOS Forening 

50 Bente Marie Sandvold 15-10-60 Asker og Bærum 

50 Stig Olav Nilsen 27-10-60 Østfold 

50 Rigmor Nilsen 01-10-60 Romerike 

50 Trond Hallvard Grindem 02-10-60 Søndre Buskerud 

50 Jan Henning Andersen 18-10-60 Rogaland 

50 Bård Austad 10-10-60 Agder 

50 Torill Elisabet Johnsen 26-10-60 Agder 

50 Marit Ingjerd Stenhaug 07-10-60 Hordaland 

50 Irmelin Andreassen 18-10-60 Hordaland 

50 Eva Jorill Sumstad 11-10-60 Sør-Trøndelag 

50 Grete Birkeland 19-10-60 Hålogaland 

50 Mariann Heimlund 20-10-60 Hålogaland 

50 Hilde Hoel Rauken 22-10-60 Hålogaland 

50 Gaute Fagerheim 05-10-60 Helgeland 

60 Bodil Merete Myrvold 01-10-50 Oslo Politiforening 

60 Unni Hammer 20-10-50 Oslo Politiforening 

60 Pia Merete Frii Dragland 30-10-50 Romerike 

60 Inger Mikkelsen 06-10-50 Hedmark 

60 Erik J Enger 30-10-50 Hedmark 

60 Einar Aasen 29-10-50 Telemark 

60 Anne Marie Hammen 15-10-50 Agder 

60 Ola Husby 03-10-50 Hordaland 

60 Else Marie Nistad 26-10-50 Sogn og Fjordane 

60 Brit Løken 16-10-50 Nordmøre og Romsdal 

60 Edgar Frønes 02-10-50 Sør-Trøndelag 

60 Grethe Andersen 10-10-50 Sør-Trøndelag 

60 Ole Solbakk 01-10-50 Vestfinnmark 

“Leverandører 

til landets største 

leverfarlig” 

politidistrikt 



til landets største 

leverfarlig” 

politidistrikt 

til landets største politidistrikt 

lever farlig” 

Oslo politidistrikt stiller krav til sine leverandører om 

medlemskap i en returordning. 

Oslo politidistrikt stiller krav til sine leverandører om 

medlemskap Oslo i en politidistrikt returordning. 

Dette betyr at tusenvis stiller av krav leverandører til sine leverandører til Politiet, som om 

medlemskap i en returordning. 

ikke er medlem av en returordning for brukt emballasje, 

Dette kan betyr bli at tusenvis vraket når av leverandører nye avtaler til Politiet, skal inngås. som 

ikke er medlem Dette av betyr en returordning at leverandører for brukt til emballasje, politiet, som ikke er medlem 

kan bli vraket av en når returordning nye avtaler skal for inngås. brukt emballasje, kan bli vraket når 

Les nye mer avtaler på www.grontpunkt.no 

skal inngås. 

Les mer på www.grontpunkt.no 

Les mer på www.grontpunkt.no 

Grønt 

Grønt Punkt 

Punkt 

Punkt Norge 

Norge 

Norge AS er 

AS er 

AS et 

et 

er non-profit 

non-profi 

et non-profit selskap som 

t selskap 

selskap bl.a. sikrer 

som 

som finansiering 

bl.a. 

bl.a. 

sikrer 

sikrer av returordningene 

fi 

finansiering 

for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. nansiering 

av 

av 

returordningene 

returordningene 

for plast-, for plast-, metall-, metall-, og glassemballasje, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong drikkekartong og og bølgepapp. bølgepapp. 

© 

©

46 

POLITIJUSS 

Påtaleavgjørelsen og 

begrunnelse 

Spesialenhetens begrunnelse for henleggelse mot polititjenestemenn 

er en stadig tilbakevendende problemstilling. 

AV | JENS-OVE HAGEN, ADVOKAT 

Føyen advokatfirma da, jens-ove.hagen@foyen.no 

I siste utgave av Politiforum skrev jeg 

om rettigheter og plikter for polititjenestemenn 

under etterforskning av Spesialenheten 

for politisaker. Denne gang vil 

jeg se nærmere på påtaleavgjørelsen, og 

fortrinnsvis i saker som ender med henleggelse. 

Som nevnt i forrige nummer, har sjefen 

for Spesialenheten samme kompetanse som 

statsadvokatene. Som hos ØKOKRIM, 

drives det etterforskning og det blir truffet 

påtaleavgjørelser under samme tak. 

De såkalt positive påtalevedtakene, 

typisk forelegg eller tiltalebeslutninger, er 

«problemløse» i den forstand at de lever 

videre i systemet. Enten blir forelegget 

vedtatt, eller så fremmes det – i de aller 

fleste tilfellene – som en tiltalebeslutning 

i en straffesak for retten. Det endelige resultatet 

av strafforfølgningen kommer når 

det foreligger en rettskraftig dom. 

Det store flertall av saker mot polititjenestemenn 

blir imidlertid henlagt. For alle 

med en viss innsikt i problemstillingen, 

er dette nokså innlysende. Mange av anmeldelsene 

hviler på et uriktig faktisk 

grunnlag, ofte fordi anmelderne har vært 

ruspåvirket eller misoppfattet situasjonen 

som begrunner anmeldelsen, eller at anmeldelsen 

er et utslag av sjikane fra personer 

som selv er under etterforskning/ 

strafforfølgning. 

Dersom henleggelsen er begrunnet i bevisets 

stilling reagerer den enkelte tjenestemann 

nesten alltid med at en slik begrunnelse/henleggelseskode 

er vanskelig for 

vedkommende å leve med, og nesten alltid 

blir det hevdet at dette vil være negativt 

for tjenestemannens videre karriereutvikling. 

Vi er innenfor et område hvor uvitenheten 

er ganske stor og forvirringen likeså. 

Gang på gang hører jeg fra den enkelte klient 

at en henleggelse etter bevisets stilling 

er inkriminerende, og at det alltid vil henge 

noe negativt igjen ved en slik avslutning av 

etterforskningen. Dette er ikke riktig. 

Riksadvokaten har i Rundskriv nr 

3/2006 gitt retningslinjer for organiseringen 

av Spesialenheten og dets virkeområde 

(Rundskriv nr 3/2006). På side i 12 uttales 

det at tre henleggelsesgrunnlag er mest 

aktuelle: 

Intet straffbart forhold kan bare benyttes 

når det pretenderte forhold ikke rammes 

av noen straffebestemmelse eller det 

er på det rene at anmeldte/ mistenkte ikke 

er gjerningspersonen (vedkommende var 

ikke på stedet på det aktuelle tidspunkt, 

det har skjedd en personforveksling e. l.) 

Skyldes påtaleavgjørelsen at faktum 

ikke kan klarlegges tilstrekkelig. eller er 

det tvil om de objektive eller subjektive 

straffbarhetsvilkårene er oppfylt, skal saken 

henlegges etter bevisets stilling. 

Henleggelsesgrunnen intet straffbart 

forhold anses bevist forutsetter at etterforskningsresultatet 

med særlig styrke taler 

mot at det er begått en straffbar handling. 

Jeg finner også grunn til å betone det 

faktum at riksadvokaten i et rundskriv fra 

1997 om organiseringen av det tidligere 

SEFO utdypet det slik at en henleggelse 

etter bevisets stilling ikke innebærer en 

gradering av mistankens styrke, men vil 

«være aktuell når det anmeldte forholdet 

kan rammes av en straffebestemmelse, og 

etterforskningen ikke har klarlagt de faktiske 

forhold fullt ut» (min understrekning). 

Riksadvokaten instruerer i samme 

rundskriv om «at det ikke skal gjennomføres 

etterforskning som utelukkende har 

til formål å avkrefte mistanken», for at 

saken eventuelt kan henlegges med en annen 

begrunnelse. 

Også i saker mot polititjenestemenn vil 

situasjonen ofte være den at påstand står 

mot påstand, og at saken åpenbart ikke 

ligger an til en kvalifisert mistanke som gir 

grunnlag for strafforfølgning. På den annen 

side er det heller ikke fullt ut klarlagt 

at anmeldelsen er åpenbart ubegrunnet, 

men ressurshensyn tilsier at ytterligere etterforskning 

ikke skal gjennomføres når 

det likevel er klart at saken må henlegges. 

Riksadvokaten gir altså direktiver om 

at det ikke skal benyttes større ressurser 

i saker mot polititjenestemenn enn 

det som benyttes i straffesaker ellers. En 

konsekvens av dette er at også saker mot 

polititjenestemenn vil bli avsluttet på etterforskningsplanet 

uten at det finner sted 

noen egentlig avklaring av saksforholdet, 

annet enn at betingelsene for strafforfølgning 

ikke foreligger. 

For meg er det viktig å få frem at en 

henleggelse etter bevisets stilling ikke skal 

få noen tjenestemessige konsekvenser for 

den enkelte tjenestemann. Det er for øvrig 

nytteløst å påklage begrunnelsen for henleggelsen 

til riksadvokaten dersom ikke 

saksdokumentene viser at saken er henlagt 

på feilaktig grunnlag. Som nevnt ovenfor, 

forutsetter henleggelse som er begrunnet i 

at intet straffbart forhold anses bevist at 

etterforskningsresultatet med særlig styrke 

taler mot at det er begått et straffbart forhold. 

La det imidlertid være klart: I flere tilfeller 

har jeg bistått med å klage til riksadvokaten 

fordi saken er henlagt etter 

bevisets stilling i saker der etterforskningsresultatet 

med tilstrekkelig styrke taler 

mot at det er begått et straffbart forhold. 

Nesten uten unntak er klagene tatt til følge 

av riksadvokaten. Det er imidlertid viktig 

å gi signal om at man bør unngå å klage, 

hvis det kun kan anføres at det skjer på 

såkalt prinsipielt grunnlag. 

Det gjentas at en sak som er henlagt etter 

bevisets stilling ikke (på noen som helst 

måte) skal få noen negative konsekvenser 

for den enkelte tjenestemann. Da jeg skrev 

om dette temaet siste gang i 2006, oppfordret 

jeg leserne til å sende meg noen ord 

dersom man hadde erfaringer for at dette 

likevel har skjedd. Jeg har ikke fått noen 

tilbakemelding i løpet av de fire årene som 

er gått.

Fysisk aktivitet 

- politiet i front? 

I forrige nummer av Politiforum avdekka 

bladet at politiet har dårlegare vilkår for 

fysisk trening og testing i arbeidstida enn 

til dømes brannfolk. Det overraska nok 

mange. Og det er grunn til å undre seg, 

særleg sidan fysiske 

krav er viktige for 

opptak til politiutdanninga. 

Alle veit at fysisk 

aktivitet er bra for 

helsa. Men i den 

norske tradisjonen 

er trim og trening 

noko som høyrer fritida 

til. Slikt er ei privatsak, kort og godt. Det 

er på tide å bryte denne tradisjonen både i 

arbeidslivet generelt og i politiet spesielt. Det 

ville passe godt med målet er eit meirinkluderande 

arbeidsliv med lågt sjukefråvær. 

Er det slik at hver gang du foreslår en ny 

JON RISDAL (f 1966) er 

ide på siviløkonom, jobben master så i drepes ideen av sjefen før 

retorikk og forlagsredaktør. 

den er Han født? liker å spille Dette dum og har vi jo prøvd før, dette 

kombinerer dette ofte med å 

finnes være det overdrevent ikke høfl kompetanse ig. til, eller dette 

har vi ikke penger til er argumentene du 

hører. Hvis så er tilfelle er du utsatt «gledesdreperens» 

hersketeknikker. Du kan 

imidlertid trøste deg med at det kunne 

vært langt verre. Du kunne for eksempel 

vært utsatt for «bøllens» hersketeknikker 

Hilde Sandvik (f 1970) er 

hvor debattredaktør den bråe, i Bergens oppfarende og voldsomme 

Tidende, tidligere redaktør 

sjefen slenger rundt seg med nedlatende 

i Syn og Segn. Hun er god 

til å avbryte og innrømmer 

og fornærmende tirader. Han prater stygt 

at hun kjenner godt til 

om dine berøringstrikset. kolleger med deg, og stygt om deg 

med sine kolleger. Slik oppnår han at alle 

går på tå hev. 

hersketeknikk Vil du med klaffar.indd vite mer 1 om hvordan du skal identifisere 

og takle hersketeknikkene beskrevet 

over, eller andre hersketeknikker som du 

kanskje blir utsatt for? Da kan du i så fall 

” 

For politifolk handlar fysisk 

trening om tryggleik for seg 

sjølv og andre. Det aukar politikrafta 

i dobbelt forstand. 

Eg blar i ein brosjyre frå «Idebanken» 

som heiter, ja nettopp - «Fysisk aktivitet i arbeidslivet». 

Her blir det argumentert for kor 

viktig fysisk aktivitet er for helse og velvere, 

og at arbeidslivet kan vere ein viktig arena 

for å fremme fysisk 

aktivitet. 

Og meir enn det: 

Arbeidsgjevaren 

har ifølgje arbeidsmiljølova 

plikt til 

å vurdere tiltak for 

å fremje fysisk aktivitet 

for dei tilsette. 

Særleg konkret er 

ikkje denne regelen.. Plikta til å sette i verk 

tiltak manglar. 

Det er unødvendig å argumentere for at 

fysisk trening er nyttig og bra. For politifolk 

handlar det dessutan om tryggleik for seg 

sjølv og andre. Det aukar politikrafta i dob- 

Alt du vil vite om hersketeknikker 

Anmeldt av | Solrun Dregelid 

FOTO: TOVE K. BREISTEIN 

FOTO: EIRIK BREKK E 

HAR DU BLITT OVERSETT på møter? Blir du sablet ned 

i debatter uten at du helt kan gjøre rede for hva som 

skjedde? Får du ros for å ha vært «fl ink jente» eller 

føler deg som en tosk etter den strålende festen der 

«alle» var til stede? 

Først etterpå kommer raseriet over å ha blitt utsatt 

for hersketeknikker. Men da er det for sent å ta til 

motmæle. Denne boka lærer deg å avsløre herske - 

te knikkene og slå tilbake! 

Forfatterne kartlegger, analyserer og setter navn på 

hersketeknikker i dagens Norge. De viser hvordan 

primitive teknikker kan brukes til å sette mennesker ut 

av spill. Boka har rikelig med eksempler og historier 

fra virkeligheten som de aller fl este vil kjenne igjen, 

enten de er fra dagligliv eller fjernsynsdebatter. 

HILDE SANDVIK OG JON RISDAL HERSKETEKNIKK 

ha nytte av å lese boken «Hersketeknikk» 

av forfatterne Hilde Sandvik og Jon Risdal. 

Gjennom 222 lettleste sider kartlegges, 

analyseres og navngis hersketeknikker som 

ifølge forfatterne brukes i stor skala både 

på møterom, i debatter og i parforhold. I 

så stor skala får du inntrykk av, at det er 

lett å bli litt paranoid når du leser boken. 

Han kom for sent til avtalen forrige uke og 

svarte meg ikke på meldingen i går, utsetter 

kjæresten min meg for hersketeknikk? 

vil du kanskje spørre deg selv. Kollegene ser 

meg ikke i øynene når jeg prater og kan finne 

på å reise seg for å hente en kopp kaffe 

midt i en historie jeg forteller i lunsjen. Er 

det tilfeldig eller hersketeknikker? Uansett 

om boken kanskje kan oppfattes som litt 

i overkant konspirerende, er den nyttig 

lesing dersom du ønsker å avsløre hersketeknikkene 

og slå tilbake! 

ISBN: 978-82-430-0374-3 

9 7 8 8 2 4 3 0 0 3 7 4 3 

www.spartacus.no 2007 

FOLKESTAD 

belt forstand. I kva grad tar arbeidsgjevar 

sin del av ansvaret? Eller er dette eit ansvar 

for den enkelte tilsette? I så fall er politiet 

i «godt» selskap. Mange neglisjerer dette. 

Men likefullt er det korttenkt. 

Rett nok er både fysisk form og helse 

blant politifolk godt over gjennomsnittet i 

arbeidslivet. 

Sjukefråveret er lågt, godt under det som 

gjeld for arbeidslivet elles.. 

Fysisk aktivitet blir stadig viktigare for 

folkehelsa og for å førebygge livsstilssjukdomar. 

Vi er i ferd med å få skilnader som er 

sosialt forankra. Vi står overfor eit nytt klasseskilje. 

Difor må fysisk fostring i større grad 

bli eit politisk og offentleg ansvarsområde, 

og eit viktigare element i arbeidslivspolitikken. 

Her kan politiet gå i front. 

HILDE SANDVIK OG JON RISDAL 

fakTa: 

Hersketeknikk 

Forfatter: Hilde Sandvik og Jon Risdal 

Forlag: Spartacus pocket 

47

48 MINORITETSTILTAK 

Hei! 

Jeg heter Orhan. 

Hva heter du? 

Ved å gå rett bort til fremmede for å slå av en prat oppnår 

Orhan Emeci, og kollegene hans i Buskerud politidistrikt, at 

folk får større tillit til dem. 


– Hei, jeg heter Orhan. Hva heter dere? 

Førstebetjent? Orhan Emeci rekker 

frem hånden til to tilfeldige forbipasserende 

inne på et kjøpesenter i Drammen 

sentrum. 

Han har aldri sett kvinnen og mannen 

han går bort til før, men ut ifra hudfargen 

å dømme, må de være fra Midtøsten 

et sted. Midt i målgruppen for prosjektet 

Emeci leder. 

Han har nemlig fått ansvar for at Søndre 

Buskerud politidistrikt, i likhet med 

politidistriktene i Oslo, Hordaland og Sør 

Trøndelag samt Politiets Utlendingsenhet, 

har lokale tiltak som sørger for økt kunnskap 

om, og bedre kontakt med, folk med 

minoritetsbakgrunn i distriktet. 

KOMMUNIKASJON ER NØKKELEN 

De fem lokale tiltakene ble satt i gang i fjor 

som en del av Politidirektoratets (POD) 

prosjekt «trygghet og tillit». To viktige 

faktum lå til grunn for prosjektets oppstart: 

1) Fram mot 2020 vil antallet personer 

med minoritetsbakgrunn fordobles. 

2) Politiets Innbyggerundersøkelse 2008 

viste at ungdom med minoritetsbakgrunn 

har mindre tillit til politiet enn sine øvrige 

jevnaldrende. 

I Søndre Buskerud Politidistrikt mener 

Emeci at god kommunikasjon med innvandrerbefolkningen 

er nøkkelen for å få 

opp tilliten og kontakten med dem. Derfor 

tar han på kjøpesenteret i bruk det som 

på fagspråket kalles «aktivt oppsøkende 

politiarbeid». 

– Generelt har politiet en altfor høy terskel 

for å drive slik oppsøkende tjeneste. 

Altfor mange på patrulje blir sittende i bilen 

i stedet for å gå ut å prate med folk, 

sier han. 

BRUKER ALLE LEDIGE STUNDER 

TIL PRAT 

I distriktet har de derfor gått inn for at alle 

som er ute på patrulje bruker alle ledige 

stunder til aktiv oppsøkende tjeneste. 

Den oppsøkende tjenesten kan være alt 

fra å prate med fremmede på et kjøpesenter 

til å slå seg ned ved et kantinebord på 

ungdomsskolen eller på den lokale kafeen. 

Til nå viser en loggføring Emeci har satt i 

gang at polititjenestemennene i distriktet 

har gjennomført den aktivt oppsøkende 

tjenesten rundt 300 ganger i måneden. 

– Fra innvandrermiljøet har tilbakemeldingene 

vært positive. De sier de opplever 

at vi er mer tilstede, sier Emeci. 

BLIR LETTERE Å MELDE FRA 

Også de to som blir kontaktet av Orhan på 

kjøpesenteret har positive tilbakemeldinger 

å gi på samtalen som dreide seg om alt fra 

Ramadan til studier. 

– Først tenkte jeg negativt. Jeg tenkte at 

«her må det ha skjedd noe», for det er jo 

det man forbinder med politiet. Så ble jeg 

positivt overasket fordi jeg fikk se litt av 

personen bak uniformen. Jeg tror mange 

ungdom i dag bare ser uniformen og ikke 

personen bak så jeg har tro på at dette vil 

hjelpe på tilliten. Kanskje det vil gjøre at 

innvandrere lettere melder fra om ting? 

spør Shahu Nouri. 

Selv om det for Emeci ikke er noe stor 

bøyg å gå bort til fremmede på gaten, kan 

det for mange andre være ganske skummelt. 

Emeci har derfor satt i gang et kurs 

for alle distriktets operative politifolk i 

«kommunikasjon og kulturforståelse». 

– Dessverre har det altfor lenge vært 

lite fokus på kommunikasjon på Politihøgskolen, 

noe som heldigvis er i ferd med å 

komme seg nå. Vi håper at dette lynkurset 

vil gjøre de ansatte bedre i stand til å ta 

direkte kontakt med folk, sier han. 

Selv om det sentrale prosjektet «trygghet 

og tillit» formelt avsluttes til høsten, 

videreføres det og utvides i Søndre Buskerud 

politidistrikt. For fra januar 2011 skal 

den aktivt oppsøkende tjenesten ikke bare 

gjelde innvandrere, men hele befolkning. 

– Gjennom den aktivt oppsøkende 

tjenesten opplever befolkningen at vi er 

mer til stede. De får en opplevelse av at 

Drammen er et trygt sted å bo og at politiet 

kommer til hjelp hvis de trenger det. 

Denne opplevelsen ønsker vi å styrke i hele 

befolkningen, sier Emeci.

ORHAN EMECI bruker alle ledige stunder utenom hendelsesstyrte oppdrag til å oppsøke og prate med folk med minoritetsbakgrunn. 

Slik oppnår han og kollegene tillit hos denne gruppen. 

Hvordan Ta konTakT: 

• Forbred deg praktisk og mentalt på samtalen 

• Ta initiativ, vis interesse og henvend deg. (vær forberedt på å bli imøtekommet eller avvist) 

• Håndhilsing. (ufarlig kroppskontakt, signaliserer respekt og er høytidelig) 

• Tilstrebe å få til likeverdig forhold. (Posisjon og makt bør tones ned den grad det er mulig og hensiktmessig) 

• Kommuniser og lytt aktivt ( det oppstår en gjensidig tilknytning). 

• At klienten eller brukeren opplever å bli sett, er godt grunnlag for å skape trygghet, tillit og en god relasjon. 

Kilde | Orhan Emeci

50 

POLITIETS VERDEN 

RUTETID 

feil tid og sted 

Under en vinterpatrulje i et av landets 

nordligste politidistrikter fikk min 

makker, la oss kalle han Gizmo, og jeg 

melding fra Operasjonssentralen om å 

kjøre til en gate der det skulle ligge en 

utenlandsk mann kraftig alkoholpåvirket 

og ute av stand til å ivareta egne interesser. 

Melder var en kamerat av denne mannen, 

av samme nasjonalitet, og med begrensede 

norskkunnskaper. 

På stedet fant vi de to. Den ene nykter 

i forhold til stakkaren som hadde latt seg 

innvie i norsk drikkekultur. 

Siden vi ikke oppnådde kontakt med 

abonnenten, kjørte vi han på helsesenteret 

for å la vakthavende lege ta en titt på han. 

Nå hadde det seg slik at vakthavende 

lege denne kvelden var ei jente, la oss 

kalle henne Magda, som var særs sosial 

av natur og som min makker kjente noe 

bedre enn meg. 

Pasienten ble kjørt inn på båre, valgte 

å tømme mageinnholdet utover det meste, 

og var umulig å kommunisere med. Hans 

kamerat, som «fungerte» som verge og 

tolk, syntes åpenbart at dette var god 

underholdning og prøvde ikke å skjule det 

på noen måte. 

Av | Ståle Jensen, 

Østfinnmark politidistrikt 

Siden pasienten hadde ligget ute en 

stund og var nedkjølt, besluttet legen å 

ta rektaltemperaturen på han. I det dette 

ble klart for hans kamerat, var det tydelig 

å lese at dette var noe han ville dele med 

andre når tiden var inne for det. 

Godt understøttet av tilstedeværende 

politi, som måtte bikke pasienten over på 

siden for å legge forholdene til rette for 

legen, fikk hun plassert termometeret der 

det skulle. 

Da det ble en aldri så liten kunstpause 

med stillhet under denne seansen, spurte 

så min gode kollega Gizmo vakthavende 

lege: «Koss går det med kjærligheten da, 

Magda?» Svaret var kort og konsist: 

«Gizmo, itj no!» 

I fare for å bli saksøkt av min gode kollega 

Gizmo, håper jeg at dette tar tid og 

at jeg derfor får lest en røverhistorie av 

politioverbetjent Rolf Bjerke som jobber 

ved Økokrim, og som herved bes om å ta 

utfordringen!

Purken 

PF og`n Knut er uenige 

om PHS-studentene har fått jobb eller ikke. 

Er det ikke bare å spørre dem 

som er arbeidsledige, a? 

Uvanlig tiltale 

Spektakulær 

rømning 

PFFU gratulerer Dagbladet 

som forklarer hvordan en 

fange klarte å rømme under 

permisjon. Ikke minst bør 

antall hovedinnganger 

begrenses til et minimum. 

(Dagbladet.no) 

La Purken 

finne dem! 

PFFU 

– utvalget som 

slår tilbake mot 

tøys, vissvass og 

vås om politiet i 

mediene. 

Finner du 

noe pussig, 

tips oss på 

redaktor@pf.no 

Dette vil være en smal sak for 

Purken å løse! Med litt griseflaks, 

svinaktig festlige kommentarer 

i patruljebilen samt kjøre rundt 

i litt grisgrendte strøk, skulle 

svina garantert ende i bingen! 

(Glåmdalen.no) 

PFFU har sagt det før: Vi blir stadig tildelt nye oppgaver og det kommer nye 

lover hele tiden. 

Juristene må henge med! (NRK.no) 

SPURS LEDER 2-0 

MOT YOUNG GUNS 

Melder overgang 

til sport 

Tøft gjort av Spurs å møte gutta 

fra Groruddalen til duell. Lite ante 

PFFU at Young Guns var blitt 

så dårlig til å skyte (på mål)… 

(Dagbladet.no) 

PFFU

Yess! 

Returadresse: Møllergata 39, 0179 Oslo 

Adresseendring sendes 

Epost: adresse@pf.no 

Tel 23 16 31 00 

Endelig månedlig 

premiebetaling! 

Nå har vi fått månedlig avtalegiro. 

Vi – og mange med oss - har ventet lenge på dette! 

• Gjelder alle PF private skadeforsikringer: bil, hus, hytte, båt, mc, verdisak osv. 

• Du kan få månedlig avtalegiro fra ditt neste hovedforfall 

• Flytter du til oss nå, kan du få månedlig avtalegiro med en gang 

Kontakt oss i dag! 

Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside 

B-BLAD

Nei - de fikk ikke jobb. - Politiforum

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?