"Strukturert tankekart" (pdf) - Nysgjerrigper

Hvorfor Lesekrok i Nysgjerrigper?BOKMÅL nr. 1-13av tuva bjørkvold, forfatter, ressurslærerfor nysgjerrigper og høgskolelektor inorsk ved høgskolen i oslo og akershusLesing er en av fem grunnleggende ferdighetersom er innført med Kunnskapsløftet. Lesinger ikke lenger noe som bare er norsklærerensansvar. Nå er alle lærere leselærere. Men hvabetyr det egentlig i praksis? Hvordan kan manjobbe med lesing i alle fag?Det viktigste elevene kan lære, er at de ikkealltid skal lese på samme måte. Å lete etter faktai en tekst krever en annen form for lesing enndet å lese for underholdningens skyld. Derfor måelevene få et verktøy for å lese hensiktsmessig,og å få med seg det de leser.Nysgjerrigper vil med Lesekroken gi tips tilhvordan tekstene i Nysgjerrigperbladet kanbrukes til å øke elevenes lesekompetanse. Tilhvert blad får du en ny utgave av Lesekrokenmed utgangspunkt i en av artiklene fra bladet.Lesekroken består av tre typer oppgaver. Denene går på en lesestrategi, den andre går på ålese mellom linjene (detektivlesing). I tilleggvil det være en oppgave som tar i bruk andreinnfallsvinkler. Hver gang vil det være en kortteoretisk tilnærming til hvorfor oppgavene erlaget som de er.Undervisningsopplegg til artikkelen «Skravlekoppene» i Nysgjerrigper nr. 1–13Strukturert tankekartTankekart er et verktøy som kan hjelpe oss i å få orden på tankene, enten i enidéfase eller for å systematisere kunnskap. For å trene bruken av tankekart, ogfå en oversikt over fagstoffet i en artikkel, kan læreren på forhånd ha forberedtet tankekart etter strukturen i en bestemt artikkel. Elevenes oppgave blir åtrekke kunnskapen ut fra teksten og fylle ut tankekartet, de trenger ikke lagestrukturen også.Til teksten «Skravlekoppene» er det laget et strukturert tankekart. Skriv detteut i A3-format til elevene. Temaet bakterier er ført opp i midten. Det er firedelemner i artikkelen, alle markert med en avrundet firkant, f.eks. «Hva erbakterier?». Læreren bør modellere hvordan man kan systematisere artikkelenmed tankekartet. Begynn med «Hva er bakterier?» Finn alltid en ordforklaringeller en presisering av begrepet først. Elevene skriver inn forklaringen i detgule rektangelet. Neste steg er å finne eksempler, som skrives inn i sirklene.Gå tilbake til emnet. Er det flere fakta som bør med, skrives disse inn i ovaler.Innen eksempler og fakta finnes det ofte en inndeling eller kategorisering. Dissekan markeres med tall. Om eleven mener at tankekartet ikke er utfyllende, erdet alltid mulig å legge til flere eksempler eller faktainformasjon.La elevene jobbe videre med emnene, følg samme retning som klokka rundttemaet i midten. Første tema er rett opp, det siste ut til venstre. Fyll ut allinformasjon om et emne før man går videre. Senere kan man bruke symbolenemed ulike farger for å strukturere tankekart selv.FOTO: SHUTTERSTOCKOm NysgjerrigperNysgjerrigper er Forskningsrådets tiltak forelever og lærere i barneskolen. Hovedmålet erå oppmuntre barn og unge til å ta vare på ogdyrke sin nysgjerrighet, forskertrang og fantasi.Nysgjerrigper vil øke interessen for forskningog vitenskap – og håper flere unge menneskervelger forskning som karrierevei.I tillegg til et eget vitenskapsmagasin inkluderertiltaket nettsted og ulike lærertilbud – blant annetveiledning til hvordan barn kan arbeidemed et forskningsprosjekt.Les mer om tiltakets tilbud og aktiviteter pånysgjerrigper.no

TEMA BAKTERIER OG VIRUSBOKMÅL nr. 1-13TEMA BAKTERIER OG VIRUSBakterier overlever det meste.De tåler helt ville ting. Forskere har funnetut at noen bakterier som har blitt med oppi verdensrommet, går i dvale. Bakterienekan være et halvt år uten luft og vann,og når de blir med ned til jorda igjen, såvåkner de og fortsetter der de slapp.Forskere har også funnet bakterier somvokser inni steiner i Antarktis, og andresom trives i kokende svovel som kan væreover 300 grader varmt.Forskere tror det fins bakterier mangesteder i universet, og at livet på jordakanskje startet slik: En meteoritt landet påjorda med sovende bakterier som våknet ogstartet det hele.Vi har møtt forskere som forsøkerå snakke med bakterier.Bare for å få bakteriene til åstoppe skravlingen!TEKST: VERA MICAELSENFOTO/ILL.: SHUTTERSTOCKBakterier er som oftest veldig mange,og når de er mange nok, kan de byggeen hel slimby. På fagspråket kallesdet for biofilm. En biofilm er som etlite samfunn. Der bygger og formererbakteriene seg, finner på nye ting,samarbeider med nabobakterier, og avog til går de til krig mot hverandre. Dekan også passe på hverandre. En typebakterier kan for eksempel være medBAKTERIER OG VIRUS TEMApå å gjemme andre bakterier sånn atde ikke blir drept av vaskemidler.Bakterier er mikroskopiskeorganismer som fins overalt. DeAv Tuva BjørkvoldOppgaver til «Skravlekoppene»1. FørlesingJobb sammen to og to.Tenk dere at dere er to bakteriersom skal angripe et menneske.a) Hva gjør dere for å kommeinn i kroppen?MiljøvennligvaskehjelpFOTO/ILLUSTRASJONER: SHUTTERSTOCKTEKST: TRINE-LISE GJESDALOlje som lekker ut i havet,gjør fisken syk og skaderfugler og andre dyr som lever istrandkanten. Det kan ta opptilflere år å rydde opp i slikt søl.Men denne jobben kan naturengjøre selv – veldig raskt.Karius og BaktusEn av de mest kjente formene forbiofilm finnes i munnen. Karius ogBaktus, for eksempel, bor i biofilm.Hvis du ikke har pusset tennene påen stund, kan du kjenne biofilmen påtennene som et mykt belegg. Bakteriersom bor i biofilm, er mye tryggere ennde som bor alene. Biofilmen blir somen hule for bakteriene hvor de kanpasse på hverandre. Bakterier som ikkebor i biofilm, er mye lettere å få has på.Sender beskjederBakterier snakker sammen. Allebakterier har sitt eget språk, ogakkurat som hos oss finnes det noenspråk som alle bakterier forstår, littsånn som engelsk, og så har de et egetspråk som nesten ingen andre forstår,som for eksempel norsk. Bakteriermå snakke sammen for å samarbeide.Hvis de for eksempel vil angripe noeneller vil gi beskjed om at det er mat– eller be noen om å komme hjem,så sender de beskjed til hverandre.Bakteriene snakker sammen ved åsende signaler og beskjeder gjennombiofilmen, litt som å sende beskjederpå Internett. De kan også bruke«fasttelefonen». Da sender de beskjedtil hverandre gjennom tråder av DNA(arvestoff) som spennes mellombakteriene. De kan for eksempel gihverandre beskjed om hvilke generde må slå på for å overleve en typevaskemiddel eller andre ting som erfarlige for dem.Vil stoppe pratenOg gjett hvem som er de storeryddeheltene? Utrolig nok er detsmå bakterier.– Mange bakterier synes nemlig atolje er skikkelig snadder, fortellerChrister Fjeld. Han er forsker vedUniversitetet for miljø- og biovitenskap.Men det er ikke så enkelt somen kan tro, for olje er kraftig kost forsmå bakterier. Derfor må de tilberedeoljemåltidet sitt ved å dele det oppDette bildet er tatt gjennom etspesielt mikroskop. Bakterienehar rød farge, og «tomrommet»er en bitte liten oljedråpe.Bakteriene setter seg på dråpeneog lager såpestoffer for å gjøredet lettere å rive biter av oljen somde kan spise.FOTO: CHRISTER FJELD/UMBOg det er nettopp skravlingen tilbakteriene forskere ved Senter forbiofilmforskning vil vite mer om.Forskerne leter etter en måte å stoppepraten til bakteriene på. Hvis de fårdet til, kan de hindre bakteriene i ålage biofilm. Hvis bakteriene ikkei mindre stykker. Det gjør dissebakteriene ved å lage såpestoffer somheter surfaktanter. Dette såpestoffetfungerer på samme måte som nårvi drypper noen dråper med Zalo ifettete vann. Da får oljedråpene størreoverflate og forsvinner raskere. Medslike bakterier går det raskere å ryddeopp etter store oljekatastrofer uten åbruke giftige kjemikaler. Så bakterieneer noen miljøvennlige vaskehjelper.6 TEMA: BAKTERIER OG VIRUS NYSGJERRIGPER – 1-2013, 20. ÅRGANGaller fleste bakteriene er snillebakterier, og vi mennesker levervennlig sammen med dem. Detrenger oss, og vi trenger dem.4 TEMA: BAKTERIER OG VIRUS NYSGJERRIGPER – 1-2013, 20. ÅRGANGHer ser du E. coli-bakterier. Disse bakterienefins i tarmfloraen hos pattedyr, ogsåhos mennesker. De har en viktig funksjoni fordøyelsen, men kan også være årsak tildiarésykdom.2.Biofilm er en stor samlingav bakterier, nesten som en hel by.Karius og Baktus, for eksempel,bor i biofilm i tennene våre.Antibakterielle midler er kjemiskemidler som er lagd for å fjernebakterier. Flere og flere bakteriertåler antibakterielle midler.klarer å lage biofilm, blir de veldigensomme og sårbare og lettere å fåhas på.Må finne nye metoderI mange år har vi brukt antibakteriellemidler for å ha kontroll på bakteriene.Men nå holder bakteriene på å bliså flinke til å overleve, at vi snart ertomme for midler som virker. Derformå vi finne nye måter å kontrolleredem på. Men ennå er det langt igjen.Forskerne må være sikre på at det degjør, ikke skader cellene våre, eller erdårlig for oss på andre måter. Det erogså en utfordring at bakteriene snakkerpå mange forskjellige språk, for detbetyr at man må finne mange måter åstoppe praten på. Hvis de kan få demtil å slutte å snakke sammen, så har defunnet en helt ny måte å kontrollerebakteriene på. Og det vil være ganskefantastisk.DetektivlesingBakterier teller seg selv for å ha oversikt overhvor mange de er. Hvis de blir for mange, stopperde formeringen en stund, deretter fortsetter denår det er plass til flere.I bakgrunnen ser du bakterier avtypen stafylokokker. Disse kanføre til matforgiftning.NYSGJERRIGPER – 1-2013, 20. ÅRGANG TEMA: BAKTERIER OG VIRUS 5a) Hvordan kan bakterier se ut?b) Finn minst tre taktikker bakterierkan ha for å overleve best mulig.c) Hvorfor må forskerne finne opp noeannet enn antibakterielle midler?b) Hvordan snakker dere sammen?c) Hva gjør dere for ikke å bli3.oppdaget og kastet ut?Jobb sammen to og to.Dramatiser en diskusjon. Strukturert tankekartFyll ut tankekartet dere har fått utdelt der bakterierer tema. Jobb med ett av delemnene om gangen idenne rekkefølgen: «Hva er bakterier?», «Biofilm»,«Bakterier snakker sammen» og «Kontrollerebakterier».a) Forklar først emnet eller ordet, skriv i den gulefirkanten.b) Finn eksempler, skriv i den oransje sirkelen.c) Finn fakta, skriv i den lilla ovalen.d) Begynn på nytt delemne og jobb på sammemåten.Lesekroken kan lastes ned fra nysgjerrigper.no / lesekroken. Oppgavene er lagd til artikkelen «Skravlekoppene». Artikkelen finner du på side 4–6 iNysgjerrigper nr. 1-13 og ved å søke på «Skravlekoppene» på nysgjerrigper.no

1.1. 2.UtfordringFramtidFram til nåProblemLesekroken kan lastes ned fra nysgjerrigper.no / lesekroken.Oppgavene er lagd til artikkelen «Skravlekoppene». Artikkelenfinner du på side 4–6 i Nysgjerrigper nr. 1-13 og ved å søke på«Skravlekoppene» på nysgjerrigper.no1.Kontrollebakterie2.SkravlekoppeneSkravlekoppene1. 2.UtfordringHva er bakterier?FramtidKontrollerebakterierBakterierBiofilmFram til nåBakterier snakker sammenHvorforProblem1.3.Hvordan?2.4.2.Hovedtema Delemne Forklaring Eksempel Fakta