Skogshøns og Skogbruk - Skogbrukets kursinstitutt

SKI-veileder 3SKOGSHØNS OG SKOGBRUKAktuelle hensyn og tiltak

Skogshøns og skogbrukHvorfor hensyn?Skogshønsene er hensynskrevende fordide er tilpasset å leve i skog hvor de finneralle sesongbiotoper. For at de skal kunneleve i skogen, må det til en hver tid finnestilstrekkelig med egna biotoper.Livskraftige populasjoner av skogshønser en ressurs som jaktbart vilt. Viltlovensformålsparagraf legger til grunn at «leveområderskal forvaltes slik at naturens produktivitetog artsrikdom bevares».Etter skogbruksloven er det skogeiersansvar å ta hensyn til skogshøns og andrearter. Levende Skog-standarden konkretiserermange av hensynene. Følger man kravpunktenei Levende Skog-standarden ogveiledning til disse ved planlegging og gjennomføringav skogbrukstiltak, vil skogshønsenefinne biotoper i skogen både på kortog lang sikt.Orrhanespill. Foto: Asgeir Helgestad, Samfoto3

StorfuglStorfugl (tiur og røy) lever i barskogenhelt opp til skoggrensa i store deler av landet.Størst bestandstetthet er det i høyereliggendebarskog.Bestandsstørrelsen varierer fra år til år ogmellom perioder. Det er antatt at vårbestandener på ca. 200 000 fugler og at høstbestandenpå ca. 300 000 fugler. Ut i fra størrelsenpå vårbestanden er det antatt at detfinnes nærmere 10 000 tiurleiker i landet.Storfuglen er den mest arealkrevendeav skogshønsene. Den har sesongbiotoperforskjellige steder i skogen. I tillegg til tiurleikeneveksler fuglene mellom ulike arealer forå finne næring og unngå predasjon. Voksnefugler av begge kjønn bruker normalt fra 30til 90 km 2 i løpet av året.Beitende tiur i gammel furu.Foto: Dag Røttereng, Samfoto30 000Unge røyer flytter normalt bort fra fødestedet.Avstanden varierer fra noen få kilometertil flere mil, i gjennomsnitt ca. 15 km. Ungetiurer er mer stedegne og flytter sjelden merenn noen få kilometer.Jaktstatistikk25 00020 00015 00010 0005 00001971 1976 1981 1986 1991 1996 2001 20064Det felles årlig om lag 10 000 storfugl. Kilde SSB

I ukene etter klekking vandrer røya medkyllingene på leting etter mat. Ofte går deflere hundre meter i døgnet for å finne sommerfugllarverog andre insekter. Etter denførste måneden går kyllingene over til merplanteføde som knopper, skudd, frø og bær.Med dyp snø forsvinner det meste avbeitet på bakken, og storfuglen livnærer segmest på furubar.Storfuglen er svært utsatt for predasjon.Forskning viser at i gjennomsnitt blir ca.70 % av eggene tatt og av de klekte kyllingeneblir ca. 70 % tatt i perioden fram tilneste vår.Om lag en tredel av de voksne fugler dørårlig. Ca. 70 % av røyene blir tatt av hønsehauk,mens rev og mår tar brorparten avde resterende ca. 30 %. De drepte tiureneblir vesentlig tatt av rev og mår, mens hønsehaukenkan ta opp til 30 %. Andre rovdyrog rovfugler vil også forsyne seg av egg, kyllingerog voksne fugler.Beitende røy i yngre furu.Foto: Tom Schandy, Samfoto5

Krav til kyllingbiotoper• Kantsoner mot myrer, fuktdrag og bekkermå ha eldre skog og funksjonellbredde• Det bør være korridorer med eldre skogmellom viktige kyllingbiotoper• Små hogstflater, ca. 2 dekar, kan brukesi fuktig skog• Det bør finnes buskvegetasjon gjennomhele omløpet• Grøfter og dype hjulspor er uheldigeKrav til vinterbeite for tiur• Store furuer med sterke grener, gjerne igrupper eller nær annen skog• Noen skjørtegraner med dype kroner forskjul• Lite forstyrrelseKrav til vinterbeite for røy• Bestand av yngre furuskoger og blandingsskoger• Tilstrekkelig busksjikt for skjul mot predasjon• Lite forstyrrelseSpillende tiur med røyer.Foto: Ole J. Vorraa, Samfoto6

Krav til tiurleik i eldre skog• Leiksentrum er normalt fra 30 til 50dekar med avstand ca. 2 til 3 km• Relativt åpen skog med inn til ca. 15 m 3 /dekar• Sikten langs bakken bør ikke overstige70 meter• Store gran- eller furutrær spredt overhele leiken• Mellom små hogstflater må det væreminimum 30 meter med eldre skog• Ingen forstyrrende hogst i perioden framars til og med maiKrav til nye tiurleiker• Nye leiker kan oppstå i tilknytning tilvinterbeiteområder for røy eller i tynnetfuruskog eller barblandingsskog• Skogen må ikke være for tett og habusksjikt med skjulmuligheter• Der det er nødvendig med tynning børden gjennomføres i flere omgangerKrav til gode dagområder• Dagområdene strekker seg inntil ca. 1km ut fra sentrum på leiken• Det bør være minst 50 % eldre skog ellertynnet skog i dagområdene• Innenfor nærmeste 300 meter fra leikenbør hogstflater være små og maksimum10 dekar• Inn mot sentrum på leiken bør det værefunksjonelle korridorer av eldre skog• Busksjiktet må ikke være tettere ennat sikten langs bakken er fra 50 til 100meterTorvmyrull.Foto: Erlend Haarberg, SamfotoStorfuglkylling.Foto: Tore Wuttudal, Samfoto7

OrrfuglI det skogkledde Norge finner vi orrfuglstor sett over det hele nord til Finnmark.Det er vanskelig å estimere størrelsenpå bestanden da svingningene er store. Detantas at vårbestanden er på ca. en kvartmillion fugler og at høstbestanden er på detdobbelte.Begge kjønn på leik.Foto: Stein Johnsen, SamfotoOrrfuglen er tilpasset et åpent landskapog tidlige suksesjonsstadier i skog. Dentrives godt både i barskog og lauvskog oggjerne i kantsoner til hogstflater, myr, lyngheieller dyrket mark.Predasjonen av rev, mår og kråkefugl påegg og små kyllinger er opp til 60 – 80 %. Avvoksen fugl dør årlig om lag en tredel. Rovfuglerog mår er de viktigste predatorene.Jaktstatistikk70 00060 00050 00040 00030 00020 00010 00001971 1976 1981 1986 1991 1996 2001 2006Årlig felles om lag 30 000 orrfugl. Kilde SSB8

Vinterføden er i stor grad rakler og knopperav bjørk, men også av andre lauvtreslagog einer. Orrhøna beiter i mindre lauvtrær ogpå tynnere grener enn orrhanen. Før og undereggleggen er høna avhengig av tilgangpå næringsrikt beite, slik som myrull.Sommerføden er variert, men blåbærlyngener basisføde. Orrfuglen beiter blomster,bær, frø og skudd på mange plantearter. Ellersspiser den insekter og larver.Kyllingene er de første ukene helt avhengigav animalsk føde i form av insekter somfinnes i fuktige blåbærrike områder nær myrkanterog vannsig.Orrfuglen velger åpne områder som myrer,islagte tjern, setervoller og hogstflater tilspillplasser. Der har fuglene oversikt overhverandre og rovviltet. Leikene kan bestå avalt fra 1 til 50 haner, men 5 til 10 er vanlig.Beitende orrhane i bjørk.Foto: Erlend Haarberg, Samfoto9

JerpeVi finner den over det meste av Norge derdet er gran, men bare stedvis nord for Saltfjellet.Den finnes ikke på Vestlandet.Det finnes ikke god bestandsoversikt,men det antas at vårbestanden i gode år erpå 50 000 – 80 000 fugler og at høstbestander på 80 000 – 120 000 fugler.Jerpa er relativt stedegen. Normalt leverden parvis i revir som varierer i størrelse fra200 til 400 dekar. Den har ikke spillplasser,men hannfuglen synger tidvis for å markererevir og for å tilkalle partner.Hunner og hanner er omtrent like både istørrelse og utseende.Normalt er svinnet av egg og små unger50 – 70 %, mest tatt av halvstore rovfuglerog rovdyr. Voksne fugler er også ettertraktetog mer enn en tredel kan bli tatt av rovvilt iløpet av et år.Sommernæringen er allsidig med insekterog vegetarkost som skudd, frø og bærfra mange plantearter. Om vinteren er jerpaavhengig av å finne maten som knopper ograkler på or, men den beiter også på bjørk.Jerpa er en biotopspesialist. Den er knyttettil litt yngre blandingsskog på fuktig mark.Den vil gjerne ha grandominert skog med 10– 40 % andel or og innslag av andre lauvtrær.Det er viktig at grantrærne gir skjulmuligheter.Oreskog. Foto: John Y. Larsson10

25 000Jaktstatistikk20 00015 00010 0005 00001971 1976 1981 1986 1991 1996 2001 2006Årlig felles om lag 4 000 jerper. Kilde SSBJerpe på bakken.Foto: Asgeir Helgestad, Samfoto11

Planlegging av hensyn• Kravet til kyllingbiotoper er for en stor dellikt for de tre skogshønsartene• Kravet til de andre sesongbiotopene er istor grad forskjellig og lite arealoverlappendeVed å planlegge hensynene kan man sikreat de blir tatt. Det er for sent å tenke segom etter at hogsten er utført. Planlegging avhensyn til skogshønsene skal sikre at allesesongbiotopene er til stede i skogen bådepå kort og lang sikt.Bruk skogbruksplanen og ortofoto til åtegne inn viktige sesongbiotoper for alle artene.Ta kontakt med naboer for i fellesskapå planlegge hensyn der f.eks. tiurleiken ellerkyllingbiotopene krysser eiendomsgrenser.Ta kontakt med kommunen for å få innsyni viltkartet. Viltkartet har oversikt overkjente biotoper.Gjennomfør planlegging på barmark.Kontakt alltid rådgiver om det skal hoggesi nærheten av tiurleik. Da kan man også fåen vurdering av om det kan hogges i selveleikområdet uten at det reduserer kvalitetenpå leiken.12

Levende Skog har i kravpunktet Landskapsplanføringer om at det skal leggesvekt på helhetlig planlegging og hensyn tilviltbiotoper og spesielt tiurleiker.Hensyn som skal tas etter flere andrekravpunkt i standarden, kan riktig utført bidratil gode sesongbiotoper for skogshønsene.Prioriter bruk av lukket hogstform i nærhetenav tiurleiker og i kyllingbiotoper.Bind sammen kyllingbiotoper med kantsoner.Lag kantsonene bredere enn minimumskravetfor å sikre stabilitet. Utnytt mulighetenetil å plassere livsløpstrærne inntilkantsonene. Det vil sikre ekstra bredde ogstabilitet og vil gi kort avstand til skjul der detf.eks. er satt igjen gråor som kan brukes avjerpe.Sumpskogene er vanligvis viktige kyllingbiotoper.Mange av dem henger sammenmed kantsoner til myrer og vassdrag. Brukmulighetene til å lage sammenhengendekyllingbiotoper.Ortofoto med skravering derdet er fuktig blåbærskog som erviktige kyllingbiotoper.1313

Blåbærlyng med sommerfugl.Foto: Jon E. VollenSkogstruktur og blåbærlynger viktigStorfugl trives best i åpen skogstruktur.Det vil si eldre skog med et godt utviklet feltsjiktav lyng og karplanter.Blåbærlyngen er en nøkkelart. Det vil sien art som er viktig for mange andre arterog spesielt for skogshønsene. Mengden blåbærlyngreduseres i takt med at skogene blirtettere og får større kubikkmasse. Landsskogtakseringenovervåker tilstanden forblåbærlyng i skogen.Det er stor sammenheng mellom skogmed en åpen skogstruktur og tilgang på blåbærlyng.Blåbærlyng som vokser i halvskyggepå fuktige steder har blader som er sværtviktige som næring for mange insekter i larvestadiet.Disse insektene er igjen basisfødefor nyklekte skogshønskyllinger. Glissen eldreskog med blåbærlyng er derfor de bestekyllingbiotopene for skogshønsene. Glisseneldre skog er ofte sjiktet og har busksjikt avunderskog som gir skjul. Det er viktig at slikskog finnes på sammenhengende arealer tilen hver tid.Bærlyng.Foto: Harald E. Meisingset14

20Dekning av blåbærlyng (%)161284005 15 25 35 45 55 65Volum m 3 per dekarFiguren viser at det er størst tetthet av blåbærlyng i skog med ca 10 kubikkmeterper dekar og at mengden blåbærlyng deretter minker med økende volumper dekar. Fra Resultatkontroll skogbruk miljø rapport 2007.Dekning av blåbærlyng (%)2520151050LavskogBlokkebærskogBærlyngskogBlåbærskogSmåbregneskogStorbregneskogVegetasjonstypeKalklågurtskogLågurtskogHøgstaudeskogFiguren viser dekning av blåbærlyng på de ulike vegetasjonstypene i skog uavhengigav hogstklasse. Fra Resultatkontroll skogbruk miljø rapport 2007.Blåbær. Foto: Svein Grønvold15

Ungskogpleie og tynningGjennom ungskogpleie og tynning er detmulig å lage framtidig gode forhold for skogshønsene.Ungskogpleie og tynning har sommål å regulere mellom treslag og reguleretettheten av trærne. I tillegg kan man til envis grad regulere slik at man fremmer variasjoni høyde på trærne.Gjennom ungskogpleie og tynning børman legge forholdene til rette for framtidigegode kyllingbiotoper. På fuktig mark og ikantsoner som tidligere er avvirket bør arbeidetutføres slik at det gir gode forhold forblåbærlyng der det er naturlig.Der det er mulig å etablere sammenhengendekorridorer med kyllingbiotoper bør mangjennom ungskogpleie og tynning regulereskogen slik at det ved framtidig hogst kanbrukes lukket hogstform og naturlig foryngelse.Riktig utført ungskogpleie og tynning erbestemmende for framtidig lauvtreinnslag.Det er et mål i Levende Skog-standarden atdet skal være minst 10 % lauvtrær i skogen.Jerpa er avhengig av at arbeidet utføres riktig,slik at det til en hver tid finnes biotopermed godt beite og skjulmuligheter.1616Tynnet, yngre furuskog. Foto: SKI

• Gjennomfør ungskogpleie og tynning førskogen blir for tett og oppkvistet• Planlegg hvor det skal tas hensyn, slik attiltakene gjøres på riktig sted• Prioritér å spare furu i furufattige områder.Det er kanskje de framtidige beitefuruenefor storfuglen• Prioritér å spare or der det kan bli godejerpebiotoper. Gode jerpebiotoper harbegrenset varighet. Det er viktig at detetableres nye.• I kantsoner mot myrer og bekker og isumpskog som har ungskog bør ungskogpleieog tynning gjennomføres slikat det blir gode forhold for blåbærlyngen.Det er til fordel for alle skogshønsene• Ved tynning er det viktig å ta vare påbusksjikt der det finnes. Særlig er detviktig der man gjennom tynning legger tilrette for etablering av nye tiurleikerFoto: Utført ungskogpleie1717

Hensyn ved hogstHogst i tiurleikområdeTre muligheter:• Leiken ligger i glissen furu eller barblandingsskogpå låg bonitet. Hogst vil normaltforringe leiken og bør ikke utføres• Leiken ligger i skog som etter hver harfått større tetthet av gamle trær somskygger ut buskvegetasjon som gir skjul.Her kan det med fordel gjennomhoggesom trærne har stabilitet til å tåle det. Forat hogsten skal bli riktig utført, bør planleggingutføres av person med erfaring.• Leiken ligger i gammel granskog somikke kan gjennomhogges uten fare forsammenbrudd. Slik skog bør overholdesfram til sammenbrudd. I mellomtiden børdet gjennom tynning legges til rette nyeleiker i nærheten.Flere av kravpunktene i Levende Skogstandardenforutsetter at det skal brukeslukket hogstform der det er biologisk og økonomiskmulig. Minst en tredel av skogen børbestå av eldre skog eller tynnet skog somhar inntakt feltsjikt og busksjikt som gir skjulfor skogshønsene. Det vil si at det er grøntpå bakken og det finnes blåbærlyng og undervegetasjonav f eks. smågran. I fjellskogskal det være minst 50 % eldre skog.Prioritér hensyn til kyllingbiotoper og påtiurleiker.Det må ikke hogges på eller inn til tiurleikeri perioden fra mars til og med mai.18 18Lukket hogst i blåbærgranskog.Foto: Jon E. Vollen

Spar store bjørker til orrfuglenOrrfuglen trenger store bjørker i skogenfor å finne næring om vinteren. Livsløpstrærav bjørk som skal settes igjen ved hogst skalbl.a. ivareta dette hensynet. Det er en storfordel om trærne settes igjen i grupper ellerholt.Spar oreskog til jerpaI gammel oreskog uten eller med få skjulmuligheterkan man med fordel hogge forsiktigslik at f.eks. undertrykt gran kan fåutvikle seg til skjul.Ta vare på eller etablér nye kyllingbiotoperAlle skogshønsartene er avhengige avgode kyllingbiotoper. Utnytt kantsonene tilmyrer og vassdrag til å lage sammenhengendeområder med stort innslag av blåbærlyng.Riktig utformede kantsoner sammenmed eldre skog på fuktige vegetasjonstyperer den beste garantien for at skogshønseneskal trives i skogen.Livsløpstrær av bjørk i klynge på hogstflate.Foto: Jon E. Vollen19

SKI-veileder er en faglig oppsummering ogoversikt over et avgrenset tema. I veilederenskal man på en lettfattelig og grei måte fåkortfattet informasjon som grunnlag for vurderingerog beslutninger om skogbrukstiltak.Tidligere utkommet:SKI-veileder nr 1: Livsløpstrær i praksis- funksjon og utvelgelseSKI-veileder nr 2: Lukket hogst i granskogSKI-Veileder nr. 3: Skogshøns og skogbruk. 2009.Forfattere: Svein M. Søgnen og Gunnar O. HårstadRedaktør: Gunnar O. HårstadGrafikk og layout: Eva StensbyFoto forside: Tore Wuttudal, SamfotoOrotofoto tilrettelagt av Jan Kåre RoangISBN 978-82-7333-168-7SKOGBRUKETSKURSINSTITUTTHonne, 2836 Biri - Telefon: 61 14 82 00 - Telefaks: 61 14 81 99e-mail: ski@skogkurs.no - www.skogkurs.no