Samspill - Bergen Næringsråd

Samspill - Bergen Næringsråd Samspill - Bergen Næringsråd

from bergen.chamber.no More from this publisher

30.11.2012 Views

BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 2 // 2012 Fornybar boom uten Norge? // TEma Grønn vekst - Fremtid på vind oG vann - enerGisupermarked - politisk narrespill www.bergen-chamber.no

BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 2 // 2012

Fornybar boom

uten Norge? // TEma

Grønn vekst - Fremtid på vind oG vann - enerGisupermarked - politisk narrespill

www.bergen-chamber.no

marit WarnCke

Har ordet

The answer is blowing

in the wind…

Er Norge i ferd med å skusle bort fortrinnet som vår

offshorekompetanse gir oss innen offshore vind?

«Vi har ideene, teknologien og entreprenørene. Men trenger ressurser fra det

offentlige til å utvikle dette til kommersielt bruk», sier fysikkprofessor Egil

Lillestøl ved UiB i dette Samspill.

Dette er ett av mange sterke utsagn fra ledere i dette magasinet. Inge

Hansen, tidligere toppsjef i Statoil og nå rådgiver i Scatec, kaller norsk

satsing på offshore vind for et politisk narrespill. Ny adm. dir Anne-Grete

Ellingsen i Vestavind Offshore sier det klart: «Her må offentlige midler inn i

en helt annen skala. Det kan ikke bygges vindparker til havs på festtaler».

Michael Forland i Sway mener våre politikere rett og slett ikke forstår hva

som må til: «Vi kan ikke utelukke oss selv fra et voksende verdensmarked og

de potensielle inntektene det medfører».

«Vi er vitne til en rivende utvikling i store deler av verden, men i Norge skjer

det svært lite», sier Intpow-leder Geir Elsebutangen. Og konserndirektør Jon

G. Brandsar som styrer vindkraft og teknologi i Statkraft spår at lite vil skje

av vindsatsing på norsk sokkel de nærmeste årene. Kanskje aldri?

Bergen Næringsråd satte klimadebatten med sine utfordringer og

muligheter for ny industri- og teknologiutvikling høyt på kartet allerede

i 2005. Vi valgte tidlig å ha to ressursgrupper innen energifeltet, én for

olje og gass og én for fornybar energi, selv om flere av selskapene som

er representert, er de samme. Vurderingen var at fagfeltene ikke ville få

tilstrekkelig fokus om de skulle slåes sammen.

Dette er samme utfordringen som Norge og næringslivet står overfor i dag.

Vi er godt forsynt med ren energi gjennom vannkraft, og vi har den reneste

olje- og gassproduksjonen i verden. Samtidig trenger vi å utvikle denne

industrien videre for å kunne utnytte dagens reservoarer ytterligere, og med

en mer og mer miljøvennlig teknologi.

Norge må få en tydelig strategi på fornybar satsing. Få mener at Norge skal

stenge alle oljekraner, og det er slett ikke der løsningen ligger. Men det er

viktig at vi får en plan som klart signaliserer et sterkere trykk på framtidige

løsninger. Vi har tro på at Norge bør opprette et eget selskap som har ansvar

for fornybarsatsningen. Vi tror at et nytt selskap som «Statwind» vil gi mer

trykk på vindprosjekter enn om satsingen skal skje gjennom Statoil. Det gir

Tips oss!

Vi ønsker svært gjerne tips til

Samspill. Ta kontakt på følgende måter:

e-post: jannecke@bergen-chamber.no

Tlf: Atle Kvamme, 55 55 39 26

Jannecke Slettestøl, 55 55 39 03.

Bergen Næringsråd

Olav Kyrres gt. 11

Postboks 843, 5807 Bergen

Telefon: 55 55 39 00

Faks: 55 55 39 01

Nettside: www.bergen-chamber.no

Ansvarlig red.: Marit Warncke

Red.: Atle Kvamme

Red. avsluttet: 19.mars

Utforming og produksjon:

Alf Gundersen AS

Tlf.: 55 30 11 00

E-post: post@alfgundersen.no

Trykkeri: Molvik Grafisk

alltid bedre effekt å være dedikert

på en oppgave enn å spre seg over

hele energisektoren.

Hvordan skal så en investering i

fornybar kunne forsvares på et

forretningsmessig grunnlag innad

i oljeselskap og leverandørindustri

samtidig som vi befinner oss midt

i en ny petroleumsboom, der vekst

og utvikling nå kun ser ut til å

begrenses av mangel på ingeniører?

Den samme kompetansen som skal

ta oss inn i et fornybart samfunn?

Industrien selv sier tydelig fra. Dette

er overhodet ikke mulig uten en

helt annen støtte fra det offentlige.

Vår forrige olje- og energiminister

uttalte i 2009 til Samspill at hans

visjon var at Norge skulle forsyne

Europa med kraft fra offshore

vindparker. Vi etterlyste den gang

handling i forhold til målet. Det gjør

vi fortsatt.

Vår ressursgruppe Fornybar

har som sin fremste sak å få på

Opplag: 18.950

Ved ettertrykk skal det henvises

til kilde.

Annonsesalg: Alf Gundersen AS

Tlf.: 55 30 11 00

e-post: annonse@alfgundersen.no

Forsidefoto: Hywind/Statoil

FOtO: AUDUN rOE GrIMStAD

plass en testpark for offshore

vind. Ingen kan forvente at vi

skal forbli verdensledende i

konkurransesituasjonen uten

å ha et treningsfelt eller en

treningsbane?

Vi vet at norsk offshore- og

maritim leverandørindustri er i

verdensledende, og der industrien

fortsatt ønsker å henge med i

det internasjonale kappløpet.

Spørsmålet er om Norge skal være

med på løpet? Da må myndighetene

i så fall snart komme seg ned fra

tilskuerbenken.

Vår nåværende olje- og

energiminister gir oss ingen svar på

dette i sitt innlegg her i Samspill.

Vil vi få svar i løpet av våren på om

Vestavind Offshore får nærmere en

milliard kroner for å gå i gang med

sitt offshoreprosjekt? Eller vil svaret

komme på 7-fjellskonferansen 14.

mai?

BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 2 // 2012

Fornybar boom

uten Norge? // TEma

Grønn vekst - Fremtid på vind oG vann - enerGisupermarked - politisk narrespill

www.bergen-chamber.no

Gjesteskribent

Av Ola Borten Moe, Olje- og energiminister

Fornybart løft for Norge

For den som er opptatt av fornybar energi, markerer 2012 et taktskifte.

Den 1. januar i år gikk Norge og Sverige sammen om et unikt prosjekt for

å fremme økt produksjon av fornybar energi. Det var starten på et felles

system for handel med elsertifikater. Dette er første gang to land etablerer

et grenseoverskridende støttesystem, og elsertifikatordningen vil løfte

produksjonen av fornybar energi i begge land.

til sammen dreier det seg om en utbygging av 26,4 tWh fra 2012

til 2020. Det tilsvarer om lag en femtedel av den samlede norske

vannkraftproduksjonen i et normalår, og begge land må bygge ut betydelig

fornybar elproduksjon for å nå det felles målet. Norge og Sverige har

lenge vært nært knyttet til hverandre i kraftmarkedet og er opplagte

samarbeidspartnere i denne satsingen.

Det norsk-svenske samarbeidet er unikt i internasjonal sammenheng.

Det er et ambisiøst mål vi har satt oss, og det er bare ni år til utgangen av

2020. Men ved å samarbeide over landegrensene øker sjansene betydelig

for å lykkes med våre ambisjoner. Gjennom fornybardirektivet har Norge

det høyeste mål på fornybarandel i Europa – 67,5 prosent innen 2020. til

sammenligning har Europa et mål om en andel på 20 prosent innen 2020.

Elsertifikatordningen er et markedsbasert system som gjør at

investeringene går til de mest konkurransedyktige formene for fornybar

energi. Politikerne bestemmer målene og ambisjonene, mens markedet

bestemmer prisen, hva som skal bygges og hvordan. Kraftverk som

inngår i ordningen får sertifikater for den mengden fornybar elektrisitet

de produserer. Kraftleverandører og visse strømbrukere pålegges å kjøpe

elsertifikater for en andel av strømmen de selger eller bruker. Forbrukerne

i begge land bidrar ved at strømkundene betaler gjennom strømregningen.

Gevinsten kommer oss alle til gode i form av mer klimavennlig energi.

Kraftsektoren krever langsiktige og stabile rammebetingelser som

grunnlag for sine investeringer. Elsertifikatsamarbeidet legger til rette

for dette. Avtalen mellom Norge og Sverige varer helt frem til 2036 og

gir kraftnæringen en unik mulighet til å gjennomføre prosjekter. Mange

aktører har en sentral rolle for at markedet skal fungere godt: Investorer,

entreprenører, konsulenter, utstyrsleverandører, finansinstitusjoner,

nettselskaper og strømleverandører. Myndighetene har ansvar for å sørge

for en effektiv konsesjonsbehandling, slik at de beste prosjektene blir

bygget ut.

Enova

Enova er et annet viktig verktøy i regjeringens arbeid. Enovas innsats

bidrar til en bedre forsyningssikkerhet som følge av redusert energibruk og

mindre avhengighet av vannkraft.

Departementet avtaler resultatmål med Enova, men så er det en stor

grad av frihet for hvordan Enova skal nå målene innenfor de rammene og

pengene vi stiller til rådighet. Det betyr at Enova har mulighet til å fokusere

på det som virker og man låser ikke støtteordninger til visse teknologier

eller visse virkemidler. Slik får vi mest mulig igjen for pengene.

I fjor fylte Enova 10 år, og vil

fortsatt være et av de viktigste

verktøyene i arbeidet med

energiomlegging. Det fremtidige

potensialet er stort, men mange

av de lavthengende fruktene er nå

plukket. Derfor må vi akseptere at

det fremover kan bli dyrere å nå

tilsvarende gode resultater som

Enova har gjort i sine 10 første

år. Listen over gode prosjekter

er likevel lang. Enova har i dag

en prosjektportefølje på over

4 000 store og små prosjekter

2 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL // 0212 3

Fornybar boom

innen fornybar energi og

energieffektivisering.

Vi er nødt til å bruke mindre

energi, vi er nødt til å bruke

den mer effektivt, og mer

av den energien vi bruker

må være fornybar. Med

elsertifikatmarkedet og et

fremtidsrettet Enova er

rammeverket på plass.

Nå skal vi realisere prosjekter.

Fornybar boom Fornybar boom

EU skal være en tydelig drivkraft for et grønt samfunn, sier Connie Hedegaard.

Grønn vekst er mulig og nødvendig for EU

– Klimaendringene er en av de største utfordringer vi står overfor i det 21. århundre. Det sier danske Connie

Hedegaard, EU-Kommisjonens første «Climate Action Commissioner».

tEKSt // FINN LANGELAND, NOrSK INDUStrI – FOtO // EU

Vi sitter i et møterom i hennes kanselli, høyt oppe i Berlaymont-bygningen.

Det er tidlig februar og bitende kaldt i Brussel, men Hedegaard er krystallklar

når det gjelder hva jobben hennes egentlig går ut på.

– Det å håndtere klimautfordringene dreier seg ikke bare om å unngå

flommer, tørke og voldsomme stormer nå og i fremtiden. Det handler også

om Europas økonomiske og geostrategiske interesser, om utfordringer vi

må håndtere her og nå. Det går framover med stormskritt. Den grønne

sektor sysselsetter allerede 3,4 millioner mennesker i vår del av verden.

Det framtiden krever av oss, er at vi fordobler våre anstrengelser, slik at

målene kan nås.

Pådriverrolle for bedre klima

Hedegaard understreker at hun som klimakommissær har et særlig ansvar

for å sørge for at EU fører en ambisiøs klimapolitikk, både på hjemmebane

og utenfor Europa.

– Internasjonalt jobber vi for fremgang i FN-forhandlingene. Målet er

et globalt og juridisk bindende avtaleverk. Så jobber vi parallelt med å

omforme EU og Europa, på en slik måte at vi i 2050 har en sterk, konkurransedyktig

lavkarbon-økonomi.

Den tidligere ministeren trives i sin pådriverrolle for et bedre klima. I 1984

var hun som 23-åring den yngste noensinne til å ta sete i det danske

Folketinget. Hun forlot politikken til fordel for journalistikken i 1990. Da var

hun talsperson for Det Konservative Folkepartiet i Danmark. Som journalist

og redaktør gjorde hun seg bemerket i anerkjente redaksjoner som

Berlingske tidende, radioavisen og Politiken. Hun er gift og har to sønner.

Må følge opp

Men nå er det EU, Kommisjonen

og klimautfordringene som gjelder.

Connie Hedegaard legger ikke skjul

på at hun nå er rede til å følge

opp 2020-målene med et nytt

2030-mål, ikke minst for å berolige

investorene. Industri og investorer

trenger rett og slett forpliktende

politiske vedtak for å satse de

hundrevis av milliarder som er nødvendig

for å nå nye klimamål.

Målet for 2020 er som kjent at man

på det tidspunkt skal ha kommet

i den situasjon at mer enn 20

prosent av energien i EU kommer

fra fornybare kilder. Den europeiske

vindkraftforeningen har nylig sagt

at EU ligger godt an til å nå dette

målet. Det har vært antydet at

målet for 2030 kan bli 45 prosent

fornybar energi, men heller ikke

Hedegaard er rede til å tallfeste

dette målet ennå. I stedet sier hun:

Se intervju

på 7-fjells-

konferansen

Kommunikasjonsdirektør i

Norsk Industri, Finn Langeland,

traff Connie Hedegaard

i Brüssel i anledning 7-fjellskonferansen

Fornybar Energi

som arrangeres i Grieghallen i

Bergen 14.-15. mai. Et lengre

videoopptak av deres samtale

vil bli vist på konferansen.

– Meld deg på til 7-fjellskonferansen

fornybar energi.

www.7fjellskonferansen.no

Vil skape mange nye

arbeidsplasser

– Vårt veikart for 2050 viser

hvordan vi kan nå våre mål. Vi

ser at det å forvandle Europa til

et lavkarbonsamfunn, vil skape

nye jobber og gi ny vekst innen

industrien. I 2020 vil vi ha skapt

1,5 millioner nye jobber, hvis vi

øker våre klima-anstrengelser.

Gjennom investeringer i rene og

energieffektive teknologier kan

vi redusere det årlige energiforbruket

med 30 prosent og

derigjennom spare Europa for

svimlende 400 billioner euro når

det gjelder import av olje og gass.

Glem ikke det; når vi satser på

fornybar energi er det også fordi

vi da blir mindre avhengige av

utenforstående energileverandører.

Fornybar sikrer energiforsyningen.

Fornybar er framtiden, sier

Hedegaard.

Professor Egil Lillestøl håper thoriumkraft vil spille en rolle i fremtidens energikabal, men tror løsningen

her til lands vil hvile på vann og vind. Han ønsker en norsk vindsatsning på nivå med Danmark:

- Vi kan bygge verdens beste vindparker til havs, sier fysikeren.

tEKSt // EIVIND JErVE - ILLUStrASJON // FNS KLIMAPANEL (IPCC) / KLIMA- OG FOrUrENSNINGSDIrEKtOrAtEt (KLIF) - FOtO // tHOr BrøDrESKIFt

BP beregner at verdens samlede energietterspørsel vil øke med 40 prosent

de neste 20 årene. I et økonomisk perspektiv betyr dette at det må

produseres energi for svimlende 30 000 milliarder dollar frem mot 2030.

Parallelt vil olje- og gasseventyret i overskuelig fremtid avta og til slutt

være over.

– Dette er et regnestykke som overhodet ikke går opp. På den ene siden er

det et energibehov som skal dekkes. Samtidig er det miljøspørsmål som

skal løses. I tillegg skal vi også ha en næring å leve av når oljen tar slutt,

forklarer professor i fysikk ved UiB, Egil Lillestøl.

«Snill» atomkraft

Lillestøl forklarer at en kraftig økning i fornybarenergi kun er mulig dersom

vi har en solid kilde til basisenergi. Basisenergi er energi med kort responstid

som kan settes inn ved variasjoner i den fornybare produksjonen. Sett

bort i fra fossile energikilder, er det bare vannkraft som har tilstrekkelig

kort responstid.

– Av fornybar energi er det bare er sol, vind og vann som monner. Man må

ha energi i bakhånd for perioder når solen ikke skinner eller vinden blåser,

og det er få forunt å ha det vannkraftpotensialet vi har i Norge, forteller

Lillestøl.

Ved å fremme atomkraft som et alternativ har Lillestøl påtatt seg rollen

som en av «ulvene» i energidebatten. Han er nemlig overbevist om at thorium

og det han beskriver som «snill kjernekraft» er den beste løsningen

på utfordringene knyttet til basisenergi.

– thoriumforekomstene er fire til seks ganger større enn uran, som er

grunnstoffet man assosierer med kjernekraft i dag. Samtidig produserer

det 200 ganger mer energi i en reaktor. Det er mulig å lage veldig små

kraftverk som produserer energi tilsvarende 30 vindmøller. Disse kan

plasseres der det trengs og har i så måte god fleksibilitet, sier han.

Han argumenterer videre med at thorium i motsetning til uran knapt

produserer plutonium, og derfor er ubrukelig til kjernefysiske våpen.

– thorium har også egenskaper som i forhold til uran reduserer mengden

radioaktivt avfall vesentlig. I det hele tatt en veldig sikker løsning, mener

Lillestøl.

– Sats på vind

Han mener thoriumkraftverkene

kan realiseres innen 10-20 år

hvis det satses på teknologien.

Han innser imidlertid at det kan

bli vanskelig å få gjennomslag

i dagens miljødebatt – spesielt

med Fukushima friskt i minne.

I Norge er han derfor klar på at

det må det satses på vind om det

skal satses fornybart.

– Vannkraft har vi allerede godt

bygget ut og solenergi er av åpenbare

naturlige årsaker ikke liv laga

her til lands. Da er det bare vind

igjen, påpeker han.

Han trekker frem det øygardenbaserte

selskapet Sway og

StatiolHydros Hywind-prosjekt

for å konkretisere potensialet for

fornybare løsninger i Norge.

– Dette er eksempler på glimrende

prosjekter der de utvikler

vindturbiner som skal gjøre

offshore vindkraftproduksjon

kostnadseffektivt, sier han.

Norge produserer i dag 120 terrawattimer

elektrisk energi per år

fra vannkraft. Lillestøl mener at

vi burde kunne legge til cirka 30

prosent av dette med vindenergi.

– Men da må det selvfølgelig

satses i stor skala. Vi må opp på

dansk nivå. Om dette eksempel-

vis skulle fordeles på Sway sine

vindturbiner, ville man trenge

minst 1000 slike turbiner fordelt

på tre store vindparker rundt om i

landet, forklarer han.

– Månelandingsprosjekt

I Norge hvor vi har vannkraft som

basisenergi, mener Lillestøl at

vindkraft er ideelt.

– Vi kjenner vann- og vindmønstrene.

Dette vil derfor være lett

å samkjøre, og sette i system.

Ettersom vi da i tillegg kunne ha

lagret energi til å hjelpe

Europa når det trengs der, gir

dette også fantastiske muligheter

for eksport, argumenterer han.

Han er imidlertid klar på at det er

hos myndighetene ballen ligger

om en slik løsning skal realiseres.

– Vi har ideene, vi har teknologien

og vi har entreprenørene. Men

slike prosjekter er avhengig av

ressurser fra det offentlige for

å utvikles til kommersielt bruk.

Verdens beste vindparker til havs

burde vært vårt månelandingsprosjekt,

konkluderer fysikeren.

4 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL // 0212 5

Kjernekraft 2.0%

Gass

22.1%

Olje

34.6%

Kull

28.4%

Fornybar

energi

12.9%

Biomasse

10.2%

Solenergi 0.1%

Havenergi 0.002%

Vindenergi 0.2%

Vannkraft 2.3%

Geotermisk energi 0.1%

En oversikt over

verdens totale primære

energiforsyning fordelt

på kilder, fra 2008.

Egil Lillestøl

En fremtid bygget på vind, vann og «vennlig» kjernekraft

6 SAMSPILL // 0212

Fornybar boom Fornybar boom

Deadline for

offshore vind

10. mai presenteres revidert nasjonalbudsjett for 2012. Hvor mye penger Enova får til rådighet – og hvilke prioriteringer

som følger med pengene, kan bety et ja eller nei til offshore vind.

tEKSt // KIrStEN Å. øyStESE, BKK - FOtO // VEStAVIND OFFSHOrE

På Norges mest joviale dialekt kommer Sigbjørn Johnsen til å gå gjennom

hovedtrekkene i revidert nasjonalbudsjett i midten av mai. Han kommer

sannsynligvis til å snakke varmt om «pæeng på bok». Men administrerende

direktør i Vestavind Offshore, Anne-Grete Ellingsen, håper han også

vil si noe om muligheter innen fornybar energi, innen grønne arbeidsplasser,

og Norges unike sjanse til å bli en offshore vindnasjon.

– Hvor mye penger Enova får og hva Enova blir bedt om å prioritere, kan

bety et være eller ikke være for offshore vind i Norge. Det er viktig at Enova

får tilstrekkelig med midler og føringer om at fullskala uttesting av havenergi

må prioriteres, sier, Ellingsen.

Hun leder selskapet som innehar den eneste konsesjonen for å bygge en

offshore vindpark i Norge. Konsesjonen fikk selskapet i 2009, sammen

med lovnader om at det også skulle følge støtteordninger med konsesjonen.

Ennå er det uavklart hva slags støtteordninger som kommer.

– Festtalene har vi hørt, men det er ingen som kan bygge vindparker til

havs på festtaler. Alle andre land som har satset på offshore vind, har vært

avhengig av støtte utover kraftprisen. Det er vi også i Norge. Vestavind

offshore kan bli et viktig kvalifiseringsprosjekt og en viktig referanse for

norske leveranser til et stort havenergimarked i Europa, sier Ellingsen.

Elsertifikater er ikke nok

Enovas investeringsstøtte til vindkraft forsvant da elsertifikatmarkedet

trådte i kraft 1. januar. For enkelte vindparker på land er elsertifikatene

nok. Men offshore vindparker kan ikke realiseres med elsertifikater alene.

– Skal Norge konkurrere med Storbritannia, tyskland, Kina og andre vindkraftnasjoner,

må vi ha et apparat av virkemidler som fungerer gjennom

Norge har et stort potensial for å øke produksjonen av ny fornybar energi.

Men skal ny produksjon gi en klimagevinst, må den erstatte fossil energibruk.

hele innovasjonskjeden. Vi har

hatt flere forskningsprosjekter på

offshore vind, og nå er tiden kommet

for å teste dette ut i fullskala

anlegg, sier Ellingsen.

Mellom 50-60 prosent av investeringen

i en offshore vindpark ligger

på andre elementer enn selve turbinen.

Norges muligheter til å ta

en betydelig del av verdiskapingen

i et globalt offshore vindmarked,

ligger i vår kompetanse innen olje

og gass, våre sterke leverandørmiljøer

innen energi og shipping og

norskekysten som er godt egnet

til dypvannskaier for montering og

mellomlagring.

Kutter kostnader

– Kostnadene er den store utfordringen

for offshore vind. Vestavind

Offshore har derfor de siste to

årene satset på konseptutvikling

som skal øke lønnsomheten.

Ved å ferdigstille fundament og

mølle ved land, og taue alt ut i én

operasjon, kan vi kutte kostnadene

med 30-40 prosent, sier Ellingsen.

Hun håper at både revidert na-

sjonalbudsjett, klimameldingen og

regjeringens havenergistrategi vil

inneholde langsiktige mål for hvordan

Norge skal utnytte offshoreressursene.

– Offshore vindkraft ekspanderer

i et slikt tempo at jeg tror også

den rød-grønne regjeringen ser

mulighetene i å bygge opp nye

spennende industriarbeidsplasser

i Norge som kan serve et globalt

marked, sier Ellingsen.

Anne-Grete Ellingsen, adm.dir. i

Vestavind Offshore.

Fornybar boom Fornybar boom

Tidligere konserndirektør i Statoil Inge K. Hansen er kritisk til manglende politisk satsing på fornybar energi.

- Norge har ingen klimapolitikk, og mangler fullstendig en strategi for ny fornybar energi. Siden samme tid i fjor

har det ikke skjedd noen fremgang, tordner Inge K. Hansen, tidligere konserndirektør i Statoil og konsernsjef i

Aker Kværner.

tEKSt // MArIANNE BErGVALL – FOtO // MArtIN HALVOrSEN

Hansen er nå rådgiver i fornybarselskapet Scatec AS (Scandinavian Center

for Advanced technology), som investerer i og utvikler selskaper innenfor

sol, vind og avanserte materialer. Den tidligere konserndirektøren dundret

inn den samme irettesettelsen på 7-fjellskonferansen i fjor. Når landet

etter Hansens mening ikke har beveget seg fremover siden sist, innebærer

det i realiteten en tilbakegang. Årsaken er ifølge Hansen åpenbar:

– Vi er så selvforsynt med ren, fornybar energi fra vannkraft at vi ikke

trenger å gjøre noe. De nye funnene i oljesektoren gir enda mindre behov

for en ekstra innsats. Og med den bonanzaen vi opplever nå på oljesiden,

mangler innsatsviljen til å investere i fornybar energi. Derfor trenger vi en

storstilt offentlig strategi. En rekke europeiske land satser nå sterkt på

utbygging av vindparker i Nordsjøen. Der glimrer de norske visjonene med

sitt fravær, sier Hansen.

Politisk narrespill

For å bruke England som eksempel, har den britiske staten (the Crown

Estate) delt opp den engelske sokkelen i områder, etter modell av tildelingen

av konsesjoner til oljeboring da oljeeventyret begynte. Private utbyggere

leverer inn anbud og kjemper om tildeling. Statoil og Statkraft har i

fellesskap fått konsesjon på feltet Sherington Shoal, hvor det skal bygges

ut 88 vindmøller (turbiner) offshore. Sammen med et tysk og et engelsk

selskap har de også konsesjon på gigantprosjektet Doggerbank, som er

planlagt for 2000 turbiner.

– Hvordan klarer England, tyskland, Belgia og en rekke andre land som eier

en flekk av Nordsjøen å bygge opp en offshore vindindustri, mens olje-nasjonen

Norge står med ‘lua i hånden’ og knapt nok får være med?

– England er nødt til å redusere forbruket av energi fra fossile kraftkilder, og

å øke egen produksjon av energi fra fornybare kilder for å nå EUs klimamål.

De har også behov for å erstatte sin egen gassproduksjon som faller kraftig

i årene fremover. Andre land, som tyskland, har stor arbeidsledighet og ser

at dette kan gi tusener av nye arbeidsplasser innenfor leverandørindustrien.

I Norge sitter vi på den grønne gren, med ren vannkraft og nesten

ingen arbeidsledighet. Politikerne har ikke noe press mot seg, og vinner ikke

velgere på ny fornybar energi. De driver et narrespill og snakker om hvor

flinke vi er, mens de gjør ingenting, sier Hansen.

Ny fornybar energi i Norge:

Et politisk narrespill

Statoil brenner ikke

– I det bildet er det vel prisverdig at

Statoil og Statkraft er til stede på

engelsk sokkel?

– Statkraft er en åpenbar aktør

her, og burde hatt en ledende rolle

innenfor dette feltet. De er genuint

interessert i fornybar energi. Men

etter min oppfatning burde ikke

Statoil drive med offshore vind. De

konkurrerer med seg selv, både om

ressurser og ingeniører. Det vil aldri

kunne bli et seriøst satsingsområde

for selskapet, da lønnsomheten i

offshore vind ikke kan konkurrere

med olje- og gassprosjekter. Det

som trengs for å lykkes innenfor ny

fornybar energi er først og fremst at

en brenner for det, sier Hansen.

Han mener at mer naturlige samarbeidspartnere

for Statkraft er andre

norske kraftprodusenter.

– Men en satsing på offshore vind

på norsk sokkel må bli et spleiselag

mellom det offentlige og det private.

Store, norske kraftselskaper er

naturlige aktører, men i den fasen vi

er nå, må staten være lokomotivet

som drar med seg hele verdikjeden.

Vi er ikke engang i oppstartfasen, så

det er en altfor bratt oppoverbakke

og altfor høy risiko for private investorer

til at Norge kan bli en stor

aktør i offshore vind, sier han.

Solen skinner over Norge

Mens offshore vind ligger uten

ryggrad overhodet, skjer det

større ting på solsiden. Inge K.

Hansen bruker sin glød for fornybar

energi i Scatec, et selskap som

virkelig brenner for solen. Heller

ikke her er det et spleiselag, men

norsk industri øker jevnt og sikkert,

med utbygginger i utlandet.

– Etter vår vurdering er solen

kommet for å bli. Den betyr alt for

oss, sier Inge K. Hansen.

Den tredje fornybarkilden som

har stort potensiale utenom vind

og sol i Norge er det gode, gamle

vannet, som kan brukes om og

om igjen.

– Her har Norge mulighet til å øke

årlig produksjon med en tredjedel

av dagens. Vannet kan magasineres,

mens det kan hverken sol-

eller vindkraft. Norge kunne vært

et magasin for Europa, og levert

fornybar kraft de tidene av døgnet

når solen ikke skinner og vinden

ikke blåser. Her har Norge et

betydelig forretningspotensiale.

Men for å kunne realisere det, må

overføringskapasiteten mellom

Norge og resten av Europa økes.

Og for det trengs det også visjoner

og politikk, sier Hansen.

Nordens største

supermarked

Vi er i ferd med å bygge et gigantisk energisupermarked

i Norden. Men hvem skal egentlig handle der?

tEKSt // KIrStEN Å. øyStESE, BKK – FOtO // BKK

Etter mye prat og to forhandlinger uten resultat, ble Norge og Sverige til

slutt enige om et felles marked for grønne sertifikater. Sertifikatene skal

bidra til at det bygges ut 26,4 tWh ny fornybar energi i Norge og Sverige til

sammen de neste ti årene.

I tillegg bygger finnene kjernekraft og danskene bygger vindmøller. til

sammen bygger vi mer energi enn vi selv har bruk for. Nøyaktig hvor stort

overskuddet blir, avhenger av utviklingen innenfor forbruk, befolkning,

industri og utviklingen innen energieffektivisering. Analytikerne er derfor

forsiktige med å tallfeste overskuddet, men at vi kommer til å ha kraft til

overs, er de fleste enige om.

Hele ideen bak å øke produksjonen av fornybar energi i Norge og Sverige,

er et resultat av globale klimautfordringer og et historisk kraftbehov. Men

skal økt produksjon av fornybar energi ha en klimagevinst, holder det ikke

å øke produksjonen av fornybar energi. Den nye produksjonen må presse

ut bruken av fossil energi.

Vindkraft

tyskland og Storbritannia vil bruke hundretalls milliarder på vindkraft de

neste ti årene, og mange av vindmøllene vil bygges i og rundt Nordsjøbassenget.

Dette er deres svar på klimautfordringen. Men det vil ikke blåse

konstant, og vindkraft kan ikke lagres. Derfor er det nødvendig å ha tilgang

på annen energi som reserve på vindstille dager.

Annerledeslandet Norge

Norge er i en særstilling når det gjelder tilgang på energi som kan lagres. Vi

har femti prosent av Europas samlede magasinkapasitet. Et godt samspill

mellom Norge og resten av Europa kan bidra til at vindkraftlandene kan

bruke norsk vannkraft som reserve når det ikke blåser, samtidig som

Norge får mulighet til å eksportere det økende kraftoverskuddet.

Det perfekte samspill

For å få til en slik fleksibel bruk av ressursene, trengs gode nettforbindelser

mellom landene og politisk vilje til å få på plass et system for produksjon

og utveksling av energi.

En tilrettelegging for friere flyt av kraft i Europa kan føre til at vi blir mindre

avhengig av fossil energi. Storbritannia og tyskland vil få tilgang på strøm

når vindmøllene står, og Norden får et marked for overskuddskraften.

Vi er allerede godt i gang med å planlegge energisupermarkedet. Det er på

tide å enes om hvem som skal ha glede av varene.

Kommunikasjonsrådgiver Kirsten Å. Øystese, BKK

advokatfirmaet

SteenStrup Stordrange

WWW.STeenSTrUP.nO

- din rådgiver

En god advokat er en god

rådgiver, og våre 25 advokater

lokalisert i hjertet av Bergen tar

sikte på å bli den viktigste

rådgiveren for deg og din bedrift.

Fordi gode råd er verdt det.

Ta kontakt: 55 30 10 00

OSLO TØnSBerg Bergen åLeSUnd TrOndHeiM TrOMSØ

Bergen_Naeringsrad_91x126_april2012.indd 1 28.03.2012 13:24:23

8 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL // 0212 9

Fornybar boom Fornybar boom

Sukker på tanken

– penger i banken

To milliarder kroner har Jens Ulltveit Moe investert i Brasil. Av sukkerrør blir det etanol,

som er fremtidens drivstoff. Etter noen tøffe år er inntektene nå i hundremillionersklassen.

– Investorer bør komme seg inn mens det ennå er billig, sier fornybargründeren.

tEKSt // MArIANNE BErGVALL – FOtO // MArtIN HALVOrSEN Investerte milliarder

– En kan dyrke raps for å lage

Jens Ulltveit Moe startet selskapet Umoe i 1984, og har i årene siden

bygget opp et gigantselskap som i dag står støtt på flere pillarer. For fem

år siden gjorde selskapet en betydelig investering innenfor fornybar energi.

En storsatsing tok form i Brasil, i regi av Umoe Bioenergi. Ulltveit Moe

forklarer hvorfor han gjorde dette spranget ut i det nye og ukjente:

– Det ene var at dette med klima er veldig viktig, for mine barns liv. Den

nyeste rapporten fra OECD sier at temperaturstigningen på kloden de

neste hundre år vil være på 4-6 grader. Da snakker vi om en helt annen

verden. Men OECD-tallene er resultater av kompromisser og politikk, så

det de kommer ut med er det laveste mulige. Vi må gå ut fra at de reelle

tallene er høyere, og at endringene vil skje på kortere tid. Derfor ønsket

jeg å gå inn i dette. Men ingen kan leve av idealisme alene, så spørsmålet

var hvor det gikk an å tjene penger på fornybar energi, på et område som

konkurrerer på egen kjøl, uten subsidier. Svaret var sukkerrør, og stedet ble

Brasil, forteller Ulltveit Moe.

Etanol på tanken

En viktig del av det som vil løse klodens klimautfordringer er en omlegging

i bilparken, til drivstoff fra fornybare kilder. I Brasil er nesten 90% av alle

nye biler tilpasset etanol.

– Det er ganske små endringer som skal til i motoren. Over 50% av den totale

bilparken i Brasil i dag er flex-fuel biler, sier Ulltveit Moe og fortsetter:

– På pumpen kan du velge ren etanol som drivstoff, eller bensin som er

blandet med etanol. Etanolbiler beholder alle kjøreegenskapene, de til og

med akselererer fortere. Men de bruker en tredjedel mer på milen enn

bensindrevne. Om det blir dyrere, er en politisk beslutning, utifra hvilken

pris de setter på fossilt drivstoff. Men i et fremtidsperspektiv er det ingen

tvil om at andelen biler som bruker etanol bare vil øke.

biodiesel, og mais for etanol. Men

miljøbe-sparelsen er minimal,

på grunn av store utslipp under

produksjonen. Så jeg måtte

finne et produkt som oppfylte de

idealistiske målene om å bidra til

en klimaforbedring, samtidig som

det måtte være i et politisk trygt

område. Dermed ble det etanol

fra sukkerrør, i Brasil. Der har jeg

nå en gård på 400.000 mål, som

produserer 2.6 millioner tonn sukkerrør

i året.

– Det høres ganske mye ut?

– Det er omtrent fire tusen ganger

større enn en gjennomsnittlig

norsk gård, som er på hundre mål,

forklarer storbonden hjelpsomt.

– Det må ha kostet en del dette?

– Ja, jeg har satt inn sånn ca. to

milliarder kroner i prosjektet.

– Som du bare hadde liggende?

– Nei, jeg solgte hele tankflåten

min for å investere i dette.

På Umoes hjemmesider blir det

forklart at selskapet blant annet

lever av å investere i nye prosjek-

ter, og at risikovilligheten er høy.

to milliarder til sukkerrør høres

likevel ganske friskt ut.

– Du beregnet vel at dette var en

ganske sikker investering, da?

– Det er alltid en risiko, men jeg

tenkte den gangen at verden

trenger fornybar energi, og trodde

at resten av verden ville komme

til det samme. Men der tok jeg

feil, ler Ulltveit Moe og fortsetter:

- Da finanskrisen kom i 2009

holdt Umoe Bioenergi nesten på

å gå konkurs. Men vi red stormen

av, og i år går vi med ca. hundre

millioner i overskudd. Neste år

kommer strømproduksjonen fra

tørrstoffet i gang, og da øker dette

til tre hundre millioner. Så på sikt

blir det jeg tenkte riktig.

På rett kjøl på egen kjøl

Ulltveit Moe forklarer at kostnader

og fortjeneste på etanol fra

sukkerrør ligger godt an i forhold

til andre fornybare kilder.

– Vind koster ca. 70-80 øre

pr. kilowatt-time å produsere,

mens sol er oppe i en krone. Kull

koster 40 øre, men den slipper

ut masse CO 2 . Naturgass koster mindre enn kull, men den slipper også ut

masse CO 2 . Jeg kan selge etanolen i ren konkurranse med gass, jeg tjener

penger og trenger ingen subsidier. Og samtidig er det miljøvennlig. Når

vi brenner tørrstoffet etter sukkerrørene, avgir det noe CO 2 , men dette er

CO 2 som plantene har bundet til seg et år tidligere mens de vokste. Så

"CO 2 -regnskapet" går i null – de avgir den samme mengden CO 2 som de har

tatt til seg. Kull, på den annen side, gir fra seg CO 2 som det bandt til seg for

flere millioner år siden. Det samme gjelder naturgassen vi henter opp fra

Nordsjøen, sier Ulltveit Moe.

Gratis forurensning

– Olje selges nå for 110 dollar fatet. Produksjonskostnadene i Midtøsten

kan være nede i 5-6 dollar fatet, mens det for nye prosjekter på norsk sokkel

kan være opp i 90-100 dollar. Disse slipper jo også ut enormt med CO 2 ,

sier Ulltveit Moe, og fortsetter:

– Problemet er at oljeprodusentene slipper å betale for forurensningen

og de skadevirkningene den forårsaker. Da må resten av verden dekke

den regningen. Den havner på sluttbrukeren – den vanlige forbrukeren av

strøm og drivstoff.

Nordmenn – som grytefrosk

– Så vi trenger mer visjonære politikere?

– Nei, vi trenger mer visjonære velgere. Vi trenger at det brede lag av

folket begynner å skjønne hva som er i ferd med å skje. Nordmenn er som

frosker flest. En frosk som havner i en gryte med varmt vann, vil prøve å

hoppe ut igjen. Men blir den lagt i en gryte med kaldt vann som langsomt

kokes opp, da skjønner frosken ingenting, og ser ikke faren. Klima-

endringene skjer så sakte at folk ikke får det med seg, men håpet er jo at

de våkner før det er for sent. Endringene må først skje blant vanlige folk

– ingen politikere blir valgt på å ta upopulære beslutninger, så de må ha

Drivstoff fra fornybare kilder er en viktig del av det som vil løse klodens

klimautfordringer, sier Jens Ulltveit Moe, som nå utvinner 220 millioner liter

etanol i året av sukkerrør i Brasil.

press på seg for å gjøre noe.

– I år tjener du hundre millioner,

og til neste år tre hundre, på et

ønske om å bidra til en bedre

verden for dine barn. Vi må kunne

stille det spørsmålet de på

sporten stiller etter målpassering:

"hva føler du nå"?

– Det har vært og er veldig

meningsfylt, og det føles veldig

10 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL // 0212 11

FAKTA //

godt. Og det har vært en riktig

investering – fornybar kraft vil bli

veldig profitabelt i årene fremover.

Verden kommer til å få øynene

opp for fornybar energi, før eller

senere, så her er det muligheter

for å tjene gode penger. Så min

oppfordring til investorer er å

komme seg inn i fornybar energi

mens det ennå er billig!

ETaNol:

Fremstilles av sukkerrør

Brukes som drivstoff i biler

Vanlige bensinmotorer kan gå på opptil 20% etanol.

Over 20% må motorene tilpasses, med mindre endringer

UmoEs sUkkErrør-farm:

400.000 mål, produserer 2.6 milloner tonn sukkerrør.

Dette gir 220 millioner liter etanol, som igjen avgir

2 millioner tonn tørrstoff.

Når dette blir brent, produserer det en mengde

strøm som tilsvarer forbruket til en by som Kragerø.

Fornybar boom Fornybar boom

Norge må posisjonere seg

– før det tar skikkelig av

- Norge må ikke skusle bort fortrinnet som tiår med

oppbygging av offshorekompetanse gir innen fornybar

energi. Men da må politikerne forstå hva industrien

vil og trenger, sier leder av ressursgruppe Fornybar

energi, Rune Birkeland.

tEKSt // MArtIN LArSEN HIrtH - FOtO // MArIt HOMMEDAL

– Det har vært en utfordring å få norske politikere til å forstå at når

fornybarindustrien snakker om behov for bedre rammebetingelser, så

er ikke det med tanke på at Norge har behov for energien selv. Det er på

de store internasjonale markedene for fornybar energi at industrien i vår

region har store fortrinn. For at vi skal kunne konkurrere ute må vi ha et

testsenter hjemme og et fungerende virkemiddelapparat. Vi har så mye

kunnskap om offshore operasjoner fra oljeindustrien at det blir for dumt

om vi ikke griper muligheten til

å bruke den kunnskapen på et

tilstøtende felt, slår Birkeland

fast.

Spisset ressursgruppe

rune Birkeland, som er

administrerende direktør

i Grieg Logistics, har vært

leder av Bergen Næringsråds

ressursgruppe Fornybar energi

siden oppstarten i 2008. Han

er også styreleder i Norwind,

som har spesialisert seg på

installasjon innen havvind, hvor

Grieg Gruppen er medeier. Siden

starten har ressursgruppen

fått inn flere industriaktører

og fokuserer på områdene

produksjon, transport og effektiv

bruk av energi.

– Havvind og et tilstrekkelig

overføringsnett er våre toppsaker.

Det siste er et premiss for de

andre aktivitetene, slår Birkeland

fast.

EU fullt trøkk på fornybar

Flere har hevdet at den siste

tids store oljefunn har vridd

oppmerksomheten bort fra

fornybar energi. Birkeland er ikke

enig i det.

– Det har kanskje snudd

perspektivet til Statoil, men

ellers opplever jeg ikke noen stor

endring. De store spillerne som Storbritannia, tyskland; og ikke minst EU

som helhet, har fullt trøkk fremover mot sine 2020-mål, sier han.

– I overskuelig fremtid vil fornybar energi utgjøre en liten andel av verdens

totale energileveranse. Men med økende energibehov trenger vi begge

deler, og flere land har i større grad enn Norge behov for å produsere

fornybar energi til eget forbruk. For Storbritannia er det ikke aktuelt å

bygge nye kullkraftverk. Da står de igjen med atomkraftverk med sine

tydelige sikkerhetsproblemer, gass og vind.

Norge må posisjonere seg

– Vi ser nå en teknologiutvikling innenfor vindkraft som gjør at kostprisen

for energien stadig reduseres. Den vil snart være nede på nivå med de

mest forurensende energikildene som f.eks kullkraft. Min teori er at vi

innen kort tid får så strenge klimareguleringer at veksten og ikke behovet

for fornybar energi vil øke eksponensielt. Derfor må Norge posisjonere

seg før det tar skikkelig av. Det viktigste vi i ressursgruppen kan gjøre er å

bidra til å spre budskapet om dette markedet og henge på myndighetene

til de forstår hva vi egentlig ønsker, avslutter Birkeland.

- Politikerne må forstå at vi trenger testparker for offshore vindkraft og et godt

overføringsnett, sier ressursgruppeleder for Fornybar energi, Rune Birkeland.

FAKTA // rG ForNybAr ENErGI

bergen Næringsråd har en bredt sammensatt

ressursgruppe som rådgir administrasjonen på

fagfeltet.

rune Birkeland, administrerende direktør Grieg Logistics (leder)

Geir anton Johansen, professor og instituttleder Institutt for

fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen

øystein Haaland, administrerende direktør BKK Varme

Hans-roar sørheim, viseadministrerende direktør Christian

Michelsen research

anne-Grete Ellingsen, administrerende direktør

Vestavind Offshore

asle lygre, daglig leder Arena NOW

Tore Engevik, direktør Vind, Aibel

Gudmund Per olsen, research&Development, New Energy &

HSE, Offshore Wind, Statoil

Jostein mælan, VP renewables, StormGeo Group

Inge Husefest, administrerende direktør BKK Energitjenester

rolf middelthon-moe, seniorrådgiver Innovasjon Norge

kjersti frekhaug, kundeansvarlig fornybar energi, DNB

Nelson rojas, rådgiver, HOG Energi

Hogne Haugsdal, samfunnsutvikler og næringssjef, Austrheim

og Lindås kommune

anders Bjartnes, daglig leder Norsk Klimastiftelse

ToPPSAKEr // rG ForNybAr ENErGI

Toppsaker for ressursgruppe Fornybar Energi

- testpark for offshore vindkraft

- Synliggjøre behovet for nettutbygging

- Støtte tiltak for effektiv bruk av energi

- Synliggjøre Bergen som landets fornybarhovedstad

VårE SAMArbEIDSPArTNErE //

12 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL // 0212 13

Fornybar boom Fornybar boom

Nyskaping i vest

tEKSt OG FOtO // MArtIN LArSEN HIrtH

Sway:

Teknologi i medvind

– Flytende fundament åpner nye områder for havvind

og bedrer lønnsomheten, mener administrerende

direktør i Sway Michal Forland

Fullskala tåler høststormen

For Sway fikk vinterstormen Berit større innvirkning enn for mange andre

bedrifter. Prototypen på deres flytende vindmølle bukket under for bølgene,

men administrerende direktør Michal Forland mener de kom ut av

det med nyttige erfaringer.

– Det var 1/6 modell mot en fullskala storm. En fullskala prototype hadde

uten problemer tålt bølgehøyden. Årsaken til at den sank var at det kom

vann inn i en åpning ca 2 meter over vannflaten som fylte fundamentet

med vann. I en fullskalamodell er tilsvarende åpning 30 meter over vannflaten,

slår Forland fast.

Nyttige erfaringer

til tross for uhellet fikk Sway bekreftet at ankeret for vindmøllen ikke røk,

slik at den sank til bunns ved monteringspunktet. Nå er planen å sette den

ut igjen på Kollsnes i april.

– Prototypen har gitt oss data som beviser at flytende fundament er et billig

og godt produkt. Simuleringer viser at fullskalaversjonen egner seg for

havdyp på mellom 55-350 meter. Selv om vi i stor grad kunne regnet oss

frem til dette på egenhånd, har en fysisk modell vært viktig overfor kunder

og mulige investorer, forklarer Forland.

Utover landegrensene

Kunnskapen om Sways flytende fundament har for lengst nådd utover

landegrensene.

– I midten av møtte Sway det amerikanske energidepartementet om deres

strategi for havvind. Også markedet i Kina, Japan og Midtøsten har vist

interesse, sier Forland.

Sway har også utviklet et eget fundament for grunnere farvann. En bredere

kropp gir mulighet for å ankre vindmøllen på dybder ned mot 55 meter.

– Det gjør at vi kan operere på USAs østkyst og Irskesjøen, og da grenser vi

opp mot de områdene som i dag bruker bunnfestede fundament.

Flytende fremtid

At flytende fundament både er fremtidsrettede og kanskje også mer

lønnsomme, er noe som spesielt opptar Forland.

– Om vi drar parallellen til oljeindustrien, så sluttet de med bunnfaste element

for lenge siden. Når vi nå kan bruke flytende fundament på dyp som

normalt er reservert for bunnfaste element, blir det lettere å sammenligne

ulike teknologier, sier en engasjert Forland. Vårt fundament kan i tillegg

bygges på land eller i havnebasseng og vippes på plass ute på feltet. En

vesentlig mindre krevende operasjon enn bunnfaste som ofte krever

kostbare installasjonsskip.

Administredende direktør Michal Forland under åpningen av Sways skalamodell i fjor. Illustrasjon: Sway.

Ønsker sterkere

offentlig involvering

til tross for at Sway har fått solid

støtte fra det offentlige virkemiddelapparatet,

er ikke Forland

fornøyd med hvordan myndighetene

satser på teknologiutvikling

innen fornybar energi.

– De forstår ikke hva som må

til. Isolert sett trenger vi ikke

energien i seg selv, men norsk

industri bør ikke utelukke oss selv

fra et voksende verdensmarked

og de potensielle inntektene det

medfører. Hvorfor kan ikke Norge

ha et dedikert statlig selskap som

kjøper prototyper og i retur mottar

eierandeler i de selskapene

som lykkes?

Prototype innen to år

– gitt partnere

Steget fra en skalamodell til en

fullskalaversjon vil ta to år for

Sway. Gitt at de overkommer

utfordringen med å skaffe kapital

og kunder/partnere.

– Vi estimerer kostnadene for

den første fullskalamodellen til å

være 250 millioner kroner. Når vi

kommer i kommersiell drift, som

vi kan være innen fire år, vil prisen

per enhet være litt over 100 millioner

kroner. En ting er prisen per

enhet, en annen er «rate of return

of capital». Flytende vindmøller

kan plasseres lenger ute i havet

hvor vinden er sterkere. økt effekt

påvirker bunnlinjen positivt.

Sway har lisens på selve teknologien

og leverer ingeniørløsningene,

men er avhengig av å knytte

til seg samarbeidspartnere langs

hele verdikjeden for å realisere

kommersialisering.

– Vi har flere konkrete kontakter

som vi jobber langs, forteller

Forland.

I seksårsperioden mellom 2014 og

2020 budsjetterer Sway med at

det vil produsere 3-400 flytende

fundament.

– Kun på lisensen og ingeniørtimer

forventer vi en omsetning

på mellom 20 til 50 millioner Euro,

og da er markedet kun i ferd med

å ta av, avslutter en optimistisk

Forland.

En engasjert Tom Willy Grongan forklarer heveprinsippet for Optimum Engineerings teknologi. Illustrasjon: Optimum Engineering

Optimum Engineering:

Søker innpass på verdensmarked

– Vi har klokkertro på teknologien, sier Tom Willy

Grongan i Optimum Engineering om prinsippet som

gir lettere tilkomst til offshore vindmøller.

rask oppstart

Sammen med kompanjongen Alistair Charles Crombie forlot Grongan

Bergen Group i 2010 for å satse på sitt eget tankegods.

– Vi kom i kontakt med de riktige personene og var plutselig på plass i

Nyskapingsparken kort tid etter oppstart, forteller Grongan. Han skryter

også av støtten de har fått fra Innovasjon Norge som han beskriver som

svært lite byråkratisk.

– Forutsetningene for vår støttesøknad endret seg underveis i prosessen,

men de viste en god tilpasningsdyktighet.

Løfter seg opp på vindmøllen

teknologien Optimum jobber med høres nesten for godt ut til å være sant,

men Grongan forsikrer om at Det Norske Veritas har gått god for at det

faktisk lar seg gjøre.

– Vår teknologi gjør det både enklere og sikrere å gjennomføre vedlikehold

på vindmøller til havs. En stor utfordring er bølgedønninger rundt vindmøllene.

Vår mekanisme gjør at fartøy kobles til og rett og slett heises opp på

vindmøllen.

Mangler industripartner

– Vi har møtt mange skeptikere, men når vi setter oss ned med dem, klarer

vi som regel å overbevise dem om vårt konsept, sier Grongan og smiler. til

tross for det vurderer Optimum

Engineering å flytte det videre

arbeidet til Storbritannia.

– For å komme videre må vi få et

partnerskap med en bedrift som

lager tilkomstbåter i dag. Det har

vi ikke lykkes med i Norge, og vi

ser nå over Nordsjøen for flere

muligheter. Storbritannia har en

bedre utviklet vindkraftindustri

og er mer kjent med problemstillinger

knyttet til adkomst fra

egen drift.

Ikke bare vindkraft

Ideelt sett bør heisemekanismen

og tilkomstfartøyet produseres

for hverandre, men i prinsippet

skal det kunne festes på alle

tilkomstfartøy som tåler belastningen.

– Det gjenstår litt detaljert

ingeniørarbeid før alt er klart.

totalt ser vi for oss at vi trenger

25 millioner for å ferdigstille

utviklingsprosessen og være

klar for produksjon. teknologien

kan i prinsippet benyttes for alle

tilkomstsituasjoner til vanns,

f.eks oljeindustri og losleider,

avslutter Grongan.

14 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL // 0212 15

16 SAMSPILL // 0212

Fornybar boom Fornybar boom

Slik blir Fjellstrands nye miljøferge. Illustrasjon: Fjellstrand Verft

Fjellstrand:

Miljøferge klar til bruk

Vet hjelp av avansert batteri- og skrogteknologi håper

skipsverftet Fjellstrand at du snart kan bli fraktet lydløst

og utslippsfritt mellom Lavik og Opedal.

– Vi stilte oss selv spørsmålet; er det mulig å lage et fartøy som går helt uten

utslipp? Svaret på dette er ja, sier en fornøyd Nils Aadland, administrerende

direktør i Fjellstrand.

I nettverksklyngen Maritim Clean tech West, gikk Fjellstrand sammen med

bedriftene Wärtsilä Norway, SKL Nett, Apply Oil & Gas, Mecmar, Servogear og

tide Sjø, for å fremme miljøteknologi.

Målet: å revolusjonere drift av fartøy på kortere strekninger. Løsningen: et

energieffektivt skrog i kombinasjon med et batteridrevet fremdriftssystem.

Må tenke nytt

For å demonstrere en miljøteknologisk prototype ble Maritim Clean tech

West tildelt 18 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge.

– Sammen med gode samarbeidspartnere har vi gjennom nytenkning og ved

hjelp av avansert teknologi utviklet et fikst ferdig konsept klart til produksjon,

forteller Aadland.

Den maritime sektor er blant miljøverstingene når det kommer til utslipp.

Innenfor sektoren står ferger alene for ni prosent av de totale utslippene.

Dette la Fjellstrand til grunn da de gikk i spissen for å utvikle nullutslippsfergen.

– I en bransje med beinhard konkurranse har markedet endret seg med

miljøkrisen. Med ekstreme internasjonale krav til utslippskutt, og økende

avgifter og drivstoffpriser, er vi tvunget til å tilpasse og fornye oss, forklarer

Fjellstranddirektøren.

batteridrevet

Aadland forteller at løsningen er basert på teknologien bak ubåter og el-biler.

Selve fergen og skroget har Fjellstrand designet, mens samarbeidspartnerne

i nettverksklyngen har utviklet fremdrifts- og ladesystemet.

– Skroget er laget av lettmetall. Dette gir en konstruksjon med lav vekt og

redusert motstand som minsker

kilowattbehovet, forklarer Aadland.

Batteriene har på sin side en

kapasitet på 1000-2000 kilowattimer.

De hurtiglades hver gang

fergen klapper til kai gjennom et

system som tilfører batteriene

store mengder strøm på kort tid.

Om natten når fergen ikke er i drift,

blir det gjennomført fullt vedlikehold

av batteriene. Konseptet er

utviklet for ferger med kapasitet

på inntil 120 biler, og med en cirka

halvtimes overfartstid.

Fjellstrand beregner at en

miljøferge som tar cirka 75 biler

over et relativt kort fergesamband

vil ha et årlig strømforbruk

på cirka 2300 megawattimer. En

tilsvarende dieseldrevet ferge vil ha

et årlig forbruk på cirka 450 tonn

diesel.

– Definitivt miljøvennlig, men hvor

lønnsomt er det?

– Batteriene har lang levetid og blir

stadig billigere. På sikt kan dette bli

like kostnadseffektivt som dieseldrevne

fartøy. Det er også teknisk

fullt mulig å lage større ferger for

lengre strekninger. Men per i dag

er ikke det lønnsomt nok, svarer

Aadland.

På anbud

Han håper å kunne få testet fergen

kommersielt innen kort tid. Fjellstrand

har kommet med et tilbud

på fergesambandet Lavik-Opedal

som nå er ute på anbud.

– Vi håper at vi gjennom dette

anbudet kan få vist fortreffeligheten

ved denne teknologien,

sier Aadland.

Han presiserer at teknologien er

lett anvendelig. Derfor håper han

anbudet kan være begynnelsen på

noe stort.

– Fergestrekninger er det ideelle

stedet å begynne for å utvikle

teknologi innenfor maritim sektor.

Vi vet hvor den skal, og vi vet at

den kommer tilbake. teknologien

kan på sikt tilpasses andre

ting. For eksempel kan den gjøre

deler av driften til et større fartøy

utslippsfritt, forsetter han.

Utfordringen er i følge Aadland

at fergesambandene er offentlig

eiendom, og at staten derfor er

Fjellstrands eneste kunde.

– Staten er ikke en særlig krevende

kunde, og har en økonomisk

tilnærming til anbud som ikke tar

særlig langsiktige miljøhensyn

med i betraktningen til produktene

de kjøper, slår han fast.

Han mener eventuell suksess for

miljøfergen er helt avhengig av å

få det offentlige med på laget.

– Det er stor interesse for konseptet

vårt internasjonalt. Men hvis vi

ikke har et hjemmemarked der vi

kan teste og utvikle ny teknologi,

er det umulig å skape et eksportmarked,

avslutter fergepioneren.

festspill

for barn og unge

på dnb scene,

festplassen!

teater |

konserter |

opplesning |

aktiviteter

www.fib.no/barn

1–16 år

makspris kr 150,-

grieghallen: 55 21 61 50

www.billettservice.no

billettservice: 815 33 133

www.Knudsen.no – FoTo: dITTe VALenTe

rabatt i grieghallen

kjøp familie-

pakken og spar

opptil kr 860!

to voksne og to barn kan gå sammen i

grieghallen for kun kr 740.

i tillegg får du det morsomme brett-

spillet «den store billlettjakten».

FAmILIepAKKen KAn Kjøpes I

GrIeGhALLens bILLeTTKonTor, TLF. 55 21 61 50

eKsTrA bArnebILLeTT Kr. 150,-

bILLeTTene er I KATeGorI 2 I GrIeGsALen

Gjelder ikke XerXes 23. mai.

med forbehold om lediGe billetter.

Fornybar boom Fornybar boom

Sterkt fokus på forskning

og klyngesamarbeid

Hordaland er et ledende fornybar- og miljøfylke. Gjennom statlige tilskuddsordninger

er det investert betydelige summer i forsknings- og klyngeutvikling.

tEKSt // MArtIN LArSEN HIrtH

F.v. Hege Økland, Arena MCTW, Reidar Notland, Apply TB, Petter Martens, Servogear,

Svein Hausberg, Mecmar, Ingve Sørfonn, Wärtsila og Peter Hansen, Norled.

Foto: Oktan Stord

Arena Maritime CleanTech West:

Satser på batteriferge

18.5 friske millioner kroner fra Innovasjon Norge

sikrer en gruppe medlemmer i Maritime CleanTech

West muligheter for uttesting av batteridrift og lading

i fullskala.

Utvikler maritim miljøteknologi

Maritime Cleantech West (MCtW) fikk sommeren 2011 status som

Arenaprosjekt og skal jobbe for å skape fremtidsrettede, innovative og

konkurransedyktige løsninger som reduserer miljøskadelige utslipp til luft

og sjø i den maritime næringen. Like før jul fikk seks av medlemsbedriftene

og daglig leder Hege økland enda en gladnyhet. Hele 18.5 millioner ble gitt

i støtte gjennom Innovasjon Norge sin miljøteknologiordning.

Fullskala testing

– Et av de viktigste prosjektene for klyngen har vært å få testet ut bruk av

elektrisitet som energibærer til drift av fartøy i nærskipsfart med batteri og

lading fra land. Med støtten fra Innovasjon Norge kan vi nå teste ut batteridrift

i fullskala, forteller økland. Det er Norled sin dieselelektriske ferge

på strekningen Jektevik-Nordhuglo-Hodnanes som skal bli batteridrevet.

– En viktig utfordring blir å se på infrastruktur for batterilading og sjø-

landforbindelse. totalt er seks av

våre medlemsbedrifter involvert i

prosjektet, sier økland.

Unge vil ha miljøprofil

– Vi har også brukt mye tid på

profilering av klyngen og våre

medlemsbedrifter. Vi ønsker å

få fram kompetanse og hvilke

muligheter som finnes i disse

bedriftene. Vi samarbeider med

flere interesseorganisasjoner

og var medarrangør til arrange-

Arena NOW:

Testsenter viktigst

- Et testsenter for fullskala

teknologi er et

nødvendig steg for norsk

offshore vindkraft, sier

daglig leder i Arena NOW,

Asle Lygre.

Arena NOW er i utgangspunktet

finansiert av Innovasjon Norge og

Siva, med matchende støtte fra industrien.

Nå ønsker Lygre å utvide

Arena-perioden med to år.

– En treårsperiode er for kort tid

for den type prosesser vi ønsker

å oppnå. På sikt er det også et

naturlig mål å få status som et

nasjonalt ekspertsenter (NCE), sier

Lygre.

mentet «Et HAV av muligheter»,

der det var rettet fokus på realfag

og jobbmuligheter innen maritim

næring. Her inviterte vi 100 jenter

fra 10. klassetrinn på Stord og

Bømlo og reiste til Bergen for å bli

inspirert av kvinner som allerede

er i næringen. Vi ser en tydelig

tendens til at unge i dag er opptatt

av miljø- og klimaspørsmål,

og medlemsbedriftene i MCtW

har med sin tydelige miljøprofil et

ekstra fortrinn, sier økland.

Illustrasjon: Statoil

Mulig samlokalisering

med Havsul

– Vi jobber fremdeles for å få

på plass et testsenter hvor

leverandørene kan teste ut teknologi

og vise overfor det internasjonale

markedet at teknologien fungerer.

Det mest aktuelle nå er en samlokalisering med Havsul, hvor vindparken og

et testsenter kan dele infrastruktur og personell. Dessverre er det et tungt

løp, og det er avhengig av statlig finansiering for å bli realisert, medgir Lygre.

Økt samhandling

Foruten arbeidet med testsenter står utvikling av vindklyngen høyt på agendaen

for Lygre.

– Vi prøver å styrke klyngen ved å ha jevnlige møteplasser og direkte dialog

med bedriftene. I noen tilfeller har vi også organisert felles aktiviteter i utlandet,

som EWEA Offshore i Amsterdam. Nå planlegger vi også aktiviteter i

Storbritannia sammen med INtPOW og andre bransjeorganisasjoner. Videre

har vi også et tett samarbeid med NOrCOWE og skal ha vårt årlige sam-

arbeidsarrangement til høsten for å stimulere tettere kontakt mellom industri

og forskning, informerer Lygre.

Med under 7-Fjells-konferansen

I 2011 arrangerte Arena NOW for første gang konferansen Offshore Wind

Operations. I år er konferansen lagt inn i 7-Fjellskonferansen som en egen

parallell.

– Vi har tro på konseptet, men på sikt bør den få et sterkere industrifokus og

et internasjonalt tilsnitt. til sist er vi svært fornøyd med samarbeidet med

Innovasjon Norge og kjernebedriftene i Arena NOW som er avgjørende for at

klyngeutviklingen lykkes, avslutter Lygre.

Charlotte Gannfors og Arvid Nøttvedt i FME Success.

FME SUCCESS: I rute

FME SUCCESS skal øke kunnskapen om lagring av CO 2 .

- Vi er der vi skal være etter to år, sier senterleder Arvid

Nøttvedt og senterkoordinator Charlotte Gannefors

Krafft.

Alle prosjektene i gang

Målet for SUCCESS er å tilegne seg økt kunnskap om lagring, forsegling,

injeksjon og overvåkning av Co 2 og konsekvenser for det marine miljø ved

lagring av Co 2 .

– SUCCESS startet ett år senere enn de andre FME-sentrene, og er nå to år

inn i en prosjektperiode på åtte år. Vi har knyttet til oss alle de studentene

og stipendiatene som vi skulle, og alle planlagte aktiviteter er satt i gang,

forteller Krafft.

bredt spekter av partnere

Senteret som er lokalisert hos Christian Michelsen research er sammensatt

av partnere fra en rekke nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner,

samt industripartnere.

– I fjor sikret vi full industrifinansiering og har oljeselskaper, oljeservicebedrifter

og kullselskaper som våre industripartnere. Co 2 -utslipp er et

klimaproblem, men våre partnere

ser også på det som et forretningspotensiale,

sier Nøttvedt.

Aktiv koordinering

Forskningen i SUCCESS er delt

inn i fem ulike områder. Med så

mange personer involvert innenfor

avgrensede forskningsområder

kan det være en utfordring

å sikre informasjonsflyt og felles

progresjon. Nøttvedt mener

FME NORCOWE:

Frisk bris

Forskningssenter for

havvind NORCOWE bidrar

gjennom en stadig strøm

av små forbedringer til

økt kunnskap for den

voksende havvind-

klyngen.

Kartlegger optimale

plasseringer

– Vi har ikke hatt noen store gjennombrudd

som revolusjonerer

måten vi tenker på, men vi opplever

stadig at vi kan gjøre forbedringer

som sammenlagt gjør at vi kan

utnytte havvind på en best mulig

måte, sier senterleder Kristin

Guldbrandsen Frøysa. Et område

NOrCOWE har kommet lengst på er

å lage en bedre ressurskartlegging.

– Ved hjelp av meteorologi og

oseanografi ser vi hvordan vind

og bølger påvirker hverandre.

Bedre modeller gir mer nøyaktige

ressurskart. Slik kunnskap kan

fortelle oss hvor og hvordan vi

skal plassere turbinene, forklarer

Frøysa.

Tverrfaglig samarbeid

De ulike prosjektområdene i

NOrCOWE henter kunnskap fra

en rekke naturvitenskaplige og

teknologiske fagretninger.

– Vi har regelmessige fagmøter

hvor vi har statusoppdateringer fra

prosjektene. Det sikrer at alle involverte

er oppdatert på hva som rører

seg innenfor de ulike områdene, og

det er lettere for NOrCOWE å beholde

helheten i det vi jobber mot.

likevel at selve organiseringen av

senteret motvirker dette.

– Partnerne bindes tematisk

sammen gjennom måten vi

organiserer prosjektene på, og

vi har også felles møteplasser

for SUCCESS. Foreløpig er det få

lagringsprosjekt i gang i verden,

derfor er mye oppmerksomhet

nå rettet mot arbeidet vi gjør

på feltpilotene på Snøhvit og på

Svalbard.

Viktig toveis

kommunikasjon

Frøysa påpeker det gode samspillet

NOrCOWE har med næringslivet.

– Vi får innspill fra industripartnerne

våre om hvilke problemstillinger

de har i sitt daglige arbeid.

Samtidig er de også rause og deler

sine erfaringer, noe f.eks Statoil har

gjort fra den store utbyggingen på

Sheringham Shoal.

– En klar fordel for arbeidet ved

NOrCOWE er det tette samarbeidet

med havvindklyngen ArENA NOW.

Gjennom dette samarbeidet har vi

dialog og kunnskapsutveksling med

mange bedrifter innen havvind på

Vestlandet, avslutter hun.

18 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL // 0212 19

Foto: FME

Kristin Guldbrandsen, FME Norcowe.

Fornybar boom Fornybar boom

Fra opplysning til

virkemidler og muligheter

Klimaforum oppstod som en del av Bergenscenarier

2020 og har nå vært i drift i fem år.

Ivrig diskusjon under Klimaforum.

tEKSt // MArtIN LArSEN HIrtH - FOtO // BErGEN NærINGSrÅD

Se mulighetene

Bergen Næringsråd driver Klimaforum sammen med Bergen kommune og

Bjerknessenteret. Administrerende direktør Marit Warncke sier at det er

to hovedårsaker til at Næringsrådet har klima- og bærekraft på agendaen.

– For det første er klimaendringene noe vi må ta inn over oss. Men for

næringslivet er det like viktig å se på endrings- og forretningsmuligheter

tidlig. Vi vet med stor sikkerhet at samfunnet må endre sine vaner for å

tilpasse seg en ny klimahverdag. Her er muligheter for forretningsutvikling

som vi ønsker våre medlemmer skal ta del i, sier Warncke.

Et barn av bergenscenarier 2020

Klimaforum oppsto i 2007 som et resultat av det tydelige fokuset på

klima og bærekraft under scenarieprosjektet Bergenscenarier 2020.

Det var direktør Eystein Jansen ved Bjerknessenteret som tok initiativ

til denne møteplassen for næringsliv, myndigheter, organisasjoner og

forskningsinstitusjoner.

– Siden vi i Bjerknessenteret er finansiert for å skape kunnskap om

klimaendringene, er det viktig for oss at denne kunnskapen kommer ut til

de som skal omforme samfunnet, sier Jansen.

Har en misjon

Mens det fort kan bli for mange møteplasser har Klimaforum stort sett

beholdt oppslutningen gjennom sin snart fem år lange levetid. Klimasjef i

Bergen kommune Eva Britt Isager peker på noe av det som er oppnådd:

– Det jeg kanskje er mest fornøyd med er hvordan Klimaforum ble brukt

som arena for innspill til utviklingen av kommunens energi-og klimaplan.

Bjerknessenterets direktør supplerer:

– Jeg synes det er gledelig at vi har klart å sette fokus på en bærekraftig

byutvikling, sier Jansen.

Økt aktivitet fremover

De siste møtene i Klimaforum

har hatt et kraftig oppsving i

besøkstall. Like før jul presenterte

byråd Filip rygg byrådsplattformen

for byutvikling for en fullsatt

sal, mens et samarbeid med

Enova viste at interessen for

energieffektivisering står høyt

på agendaen for medlemmene i

Bergen Næringsråd. Marit Warncke

forteller at det skal være ytterligere

to møter før sommeren.

– 10. mai retter vi søkelyset

mot naturkatastrofer og

bygningsmasse, hvor vi får

høre hvilke sikringstiltak

forsikringsbransjen anbefaler.

I juni inviterer vi til offentlig

stormøte sammen med Bergen

Summer research School om

hvordan klimaendringer påvirker

migrasjonsstrømmen i verden, sier

Warncke.

Eystein Jansen forteller at det

er et mål for alle partnerne

at Klimaforum på lengre sikt

skal styrkes som møteplass og

samhandlingsarena.

– Jeg ønsker at det kan gi spin-offs

i form av nytt grønt næringsliv,

avslutter Jansen.

FAKTA //

KLIMAForUM

Arrangerer 2-3 møter i

halvåret

Setter fokus på klima,

bærekraft og hvordan dette

kan håndteres på best mulig

måte

Samarbeid mellom Bergen

Næringsråd, Bjerknessenteret,

Bergen kommune og

Bergenscenarier 2020

Arbeidsgruppe bestående

av Eva Britt Isager, Bergen

kommune, Martin Larsen

Hirth, Bergen Næringsråd

og Gudrun Sylte,

Bjerknessenteret.

Smarte løsninger

tEKSt // MArtIN LArSEN HIrtH - FOtO // MArtIN HALVOrSEN

bergen – en smart by

– SmartCity-iniativet kom som et resultat av arbeidet Siemens og Bellona

gjennomførte med Energieffektiviseringsrapporten i 2007. rapporten

identifiserte en rekke barrierer på veien mot et energieffektivt Norge, og

SmartCity ønsker å fjerne disse, sier Astrid tvedt i Siemens.

Første skritt på veien til å bli en SmartCity er å beregne

besparingspotensiale. I januar i 2011 leverte partnerskapet bak Bergen

Smart City en rapport som viser at Bergen samlet innenfor boliger,

næringsbygg, industri, gatebelysning og oppgradering av strømnettet kan

redusere sitt årlige energiforbruk med 1339 GWh, noe som utgjør 29 prosent

av det totale energiforbruket innen de samme områdene.

Klimagevinst og økonomisk gevinst hånd i hånd

Etter lanseringen av rapporten var fjorårets hovedaktivitet en

skolekampanje for å øke bevisstheten blant barn og unge. I 2012 satser

arbeidsgruppen derimot på et mye bredere nedslagsfelt med et sterkt

næringsfokus.

– Energieffektivisering er et enkelt klimagrep, samtidig som det er penger

spart for bedriftene, sier Marit Warncke i Bergen Næringsråd. Hun får støtte

fra Erik trellevik i BKK Energitjenester.

– For BKK som energiselskap er det helt naturlig å involvere oss i Bergen

SmartCity. Vi har opprettet BKK Energitjenester som et forretningsområde

rettet direkte mot dette, og ser et klart forretningspotensial i tillegg til

samfunnsnytten, sier trellevik.

Støtte fra miljøbevegelsen

– SmartCity er et banebrytende prosjekt for miljøbevegelsen. Vi i Bellona

jobber daglig med å påvirke myndigheter, bedrifter og privatpersoner

bruke energien smartere, og vi ønsker å rose Bergen kommune og Bergen

Næringsråd for at de har omfavnet prosjektet og er med oss på denne

mobiliserende energijakten, sier Martin Nielsen i Bellona.

Vil feie for egen dør

En sentral brikke i det videre

arbeidet er prosjekteier Bergen

kommune.

– Vårt hovedbidrag er at vi kan

koordinere tiltak i forhold til andre

satsingsområder kommunen har,

sier rådgiver Elisabeth Sørheim

ved byrådsavdeling for klima, miljø

og byutvikling i Bergen kommune.

Selv har hun størst forventninger

til hva som kan gjøres med

kommunens egne bygg.

– Vi har et allerede påbegynt

samarbeid med fylkeskommunen

og Universitetet i Bergen for å

redusere energibruk i offentlige

bygg og her har vi mye å hente,

forteller hun.

Tungt næringsfokus

I tillegg til allerede å ha

gjennomført et medlemsmøte

i Bergen Næringsråd om

energieffektivisering har

prosjektgruppen brukt

mye tid på å utarbeide en

arbeidsplan for resten av

året. Blant tiltakene i 2012 er

«Energieffektiv speeddating»

i oktober hvor leverandører

av energieffektiviserende

produkter og tjenester møter

eiendomsbransjen og et økt

Bergen kan spare 29 prosent av byens

stasjonære energiforbruk. Da trengs

smarte løsninger for å komme i mål.

fokus på å innarbeide grønne

leieavtaler, hvor huseier og

leietaker i fellesskap jobber for

energieffektivisering.

– Erfaringer og statistikk viser

at norske bygg, og spesielt

yrkesbygg, bruker langt mer energi

enn nødvendig. Næringsbygg er

derfor en viktig gruppe å engasjere

for å se resultater, sier tvedt.

FAKTA //

bErGEN SMArT CITy

Samarbeid mellom Bergen

kommune, Bergen Næringsråd,

Bellona, BKK og Siemens.

Skal bidra til at Bergen blir en

smartere by innen energibruk

Ulike prosjekt rettet mot

myndigheter, næringsliv og den

øvrige befolkning

Les mer om prosjektet og de

ulike aktivitetene på

www.bergensmartcity.no

20 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL // 0212 21

Wernersholmvei 33, Hop

www.berletaburetten.no | Tlf. 55 10 95 00

StARt diN

KlASSiSKE SAMliNG

Nå kan du starte din samling av klassiske møbler med Arne Jacobsens

originale Egg-stol i stoffet FAME i mange farger.

Kampanjepris 28.500,-

Egg-stolen ble designet av Arne Jacobsen i 1958 for SAS Royal

Hotel i København, og er i dag anerkjent som et globalt designikon.

Gå til fritzhansen.com/My-Republic for å registrere din nye Egg-stol

og få 10 års utvidet garanti.

FRitzHANSEN.coM

Statoil + Statkraft = Statwind?

Langsiktig

investering

- Statkraft er med i utbygging av vindkraft offshore,

fordi vi vurderer det til å være lønnsomme investeringer,

og vi har et tyve års perspektiv på dette. Offshore

vind er interessant for langsiktige investorer.

Det sier Jon G. Brandsar, konserndirektør for vindkraft

og teknologier i Statkraft.

tEKSt // MArIANNE BErGVALL - FOtO // StAtKrAFt

Sammen med Statoil gjennomfører Statkraft den første offshore

vindkraftutbyggingen utført av norske aktører på et annet lands sokkel – i

dette tilfellet Storbritannia. Brandsar forklarer hvorfor Statkraft går i gang

med et så stort løft:

– Statkraft er det ledende selskapet i Europa innenfor fornybar energi, og

vi har ambisjoner om å vokse ytterligere på det feltet. Da er offshore vind

et helt naturlig satsingsområde. Vi begynte å bygge ut vindprosjekter på

land for over ti år siden, og det vil vi fortsette med. Men det er også et

stort potensiale for offshore vind i Nordsjøen som vi har ambisjoner om å

utnytte, sier Brandsar og fortsetter:

– Behovet for kraft vil øke, og veksten vil i stor grad måtte dekkes av

fornybar energi. Vind er en evigvarende ressurs, og teknologien blir stadig

mer utviklet. Dette gjør havvind attraktivt for investorer, og det er de store

energiselskapene som leder an i utviklingen, sier Brandsar.

britene har størst behov

For vindkraftdirektøren handler det imidlertid ikke bare om lønnsomme

investeringer - klimaperspektivet ligger der som et grunnleggende

premiss.

– Europa har et stort behov for å bytte ut forurensende kraft med rene

energikilder i årene fremover, for å nå klimamålene som vil begrense

temperaturøkningen til 2 grader. Det er jo dette det handler om. Og da må

det mye fornybar kraft inn i systemet, sier Brandsar.

At det er Storbritannia som nå leder an i offshore vindsatsingen skyldes

at britene har svært høye klimamål for årene som kommer; utslippene

skal reduseres med 80% innen 2050, og andelen fornybar energi skal økes

betydelig. For å stimulere til investeringer i fornybar energi har britiske

myndigheter opprettet et grønt sertifikatsystem, som innebærer at

kraftprodusenter får mer betalt for kraft fra fornybare kilder. Systemet er

dessuten teknologiavhengig, som betyr at produsentene får dobbelt så

mange sertifikater for vindkraft offshore som fra vindkraft på land.

– Dette er et robust system som

gjør det kommersielt interessant å

investere i vindparker i Nordsjøen,

sier Brandsar.

Vann og vind billigere

– Men hvor langt unna er vi fra

å få til det samme i Norge – kan

Statkraft bli det nye Statwind?

– Det kommer neppe til å skje

noen større satsing på vindkraft

på norsk sokkel de nærmeste

årene, og i alle fall ikke før 2020

med dagens rammebetingelser,

sier Brandsar, og peker på den nye

sertifikatavtalen Norge har inngått

med Sverige. Den vil bidra til å øke

produksjonen av fornybar energi

med 26,4 tWh innen 2020.

– Det norsk/svenske

sertifikatmarkedet vil imidlertid

ikke stimulere til utbygging av

havvind, fordi både småskala

vannkraft og vindkraft på land er

billigere alternativer. I tillegg er

sokkelen utenfor Norge dypere og

vanskeligere å bygge ut enn den

britiske, og det er derfor naturlig å

vinne erfaringer herfra før man går

i gang med prosjekter under mer

krevende forhold. Men det betyr

Fornybar boom

- Statkraft er det ledende selskapet i Europa innenfor fornybar energi, og vi har ambisjoner om å bli enda større, sier konserndirektør Jon G. Brandsar.

ikke at ikke norsk industri kan bli

en stor aktør innenfor offshore

vind, sier Brandsar.

Kjempepotensial

– Offshore vind vil bli en

stor næring, og det skal

leveres utstyr til alle deler av

utbyggingen – fundament, tårn,

elektroteknisk utstyr og fartøyer.

Sjøfartsnasjonen Norge burde

utnytte mulighetene. Vi har

mye å bidra med innenfor de

maritime næringene. Gjennom

oljevirksomheten er norsk industri

også gode på store utbygginger

til havs og ikke minst drift og

vedlikehold. Her er et stort marked

framover. Leverandørindustrien

burde ha gode muligheter til å

konkurrere om leveranser og

oppdrag innen havvind i tillegg

til dagens aktivitet innen olje-

og gassektoren, oppfordrer

konserndirektøren for vindkraft og

teknologier i Statkraft.

SAMSPILL // 0212

Fornybar boom Fornybar boom

Statoil + Statkraft = Statwind?

– Det vil være en felle å tro at fornybar alene vil løse

alle utfordringer. Et samspill mellom naturgass og

fornybar mener vi er en god løsning, sier Statoils

direktør for fornybar energi, Ståle Tungesvik.

tEKSt // MArIANNE BErGVALL - FOtO // øyVIND HAGEN, StAtOIL

Statoil er sammen med Statkraft den første norske operatøren av større

offshore vindparker på et annet lands kontinentalsokkel. Men selv om

offshore vind er i startgropen, slik olje var før Statoil ble skapt, tar de ikke

mål av seg til å bli det store statsvindselskapet.

– Selv om kostnadsnivået og risiko var høye i pionertiden for oljeindustrien,

var det et globalt marked som var villig å betale det oljen kostet. Og Norge

er velsignet med billigere kilder for elektrisitetsproduksjon enn havvind.

Det er også forholdsvis kostbart å transportere elektrisiteten til europeiske

markeder. Disse markedene har støtteordninger som gir insentiver til

utvikling av egen industri, sier tungesvik.

– Statoil og Statkraft er operatør på de engelske feltene Sheringham Shoal

og Doggerbank. Er det mulig å si noe om fortjenestemulighetene for disse?

– Sheringham Shoal har opplevd forsinkelser og mulige økte kostnader,

hovedsakelig på grunn av ugunstige værforhold under offshore

Kombinasjon av gammelt

og nytt er løsningen

Statoil tester nå ut den første flytende vindmøllen, Hywind, som kan gjøre norsk vindkraft enda mer lønnsomt. – I neste fase forventer vi betydelige kostnadsreduksjoner, sier

Statoil-direktør Ståle Tungesvik.

installasjonfasen. Likevel oppfyller

det fortsatt våre lønnsomhetskrav.

Doggerbank er på et tidlig stadium,

og der er det ikke tatt beslutning

om investering ennå, sier

tungesvik.

Planlegger testparker

Statoil utvikler ny teknologi

gjennom demoprosjektet Hywind

utenfor Karmøy – Norges første

flytende vindmølle. Med 400

millioner kroner i investeringer,

kan Hywind åpne for lønnsomme

prosjekter.

– Hywind har gjort en reise

som strekker seg over ti år med

konseptutvikling. Neste fase er

testparker for å kommersialisere

Hywindkonseptet, og da forventer

vi betydelige kostnadsreduksjoner,

sier tungesvik.

Høye kostnader blir ofte nevnt

som selve kroken på døren for

offshore vind på norsk sokkel.

Det er kanskje med bakgrunn

i kunnskapen fra Hywind at

fornybardirektøren åpner en liten

gløtt:

- Vi har ikke planer om offshore

vindprosjekter i Norge per i dag.

Men vi vil naturligvis ikke stenge

døren for det i fremtiden om

rammevilkårene er riktige, og vi

ser prosjekter som kan være gode

muligheter for oss som selskap.

– Hva må i så fall til, om

lønnsomheten skal økes på

offshore vind?

– Forskning er avgjort viktig for

å bringe teknologien fremover,

men hele verdikjeden må bidra

her, siden ingen aktører har

lang erfaring med offshore vind.

Leverandørindustrien må modnes

betydelig for å takle store og

komplekse prosjekter, og vi må se

at de evner å ta ned kostnadene

vesentlig i forhold til i dag. Som

parkutvikler trenger også vi å lære mer basert på erfaringene vi gjør oss

i dag. Sheringham Shoal har gitt oss mye erfaring her. Hywind Demo har

også levert verdifull kunnskap om hvordan vi kan forbedre teknologi og

driftskunnskap med tanke på å gjøre dette lønnsomt, sier tungesvik.

Fremtidens energimiks

tungesvik forteller at Statoils fremtidige fornybarstrategi fordeler seg på

flere områder.

– Den satsingsprofilen vi har nå, mener vi speiler oss riktig – i

energiprosjekter hvor offshorekompetanse styrker både prosjektet og

mulighetene for verdiskapning. I tillegg til havvind, deltar vi i prosjekter

om lagring av CO 2 . Statoil bruker også en del forskningsmidler til å følge

med på teknologier som på lengre sikt kan gi interessante kommersielle

muligheter – for eksempel bruk av tang og tare til produksjon av

biodrivstoff.

– Hvordan ser fornybar-Norge ut om ti-tyve år?

– Det vil være en felle å tro at fornybar alene kan løse alle utfordringer

i verden. I grove trekk er målet todelt, å sikre tilgang på nok energi og å

finne løsninger som reduserer CO 2 -utslippene med minst 80 prosent innen

2050 sammenlignet med 1990-nivå. Politiske beslutninger som gjøres nå

vil kunne legge føringer for energibransjen i flere tiår fremover. Vi mener

det ikke er tvil om at fornybar energi vil øke sin andel betraktelig de neste

tiårene. Men det må skje i kombinasjon med det som i dag er de store

energibærerne, og som vi mener fortsatt vil være dominerende i mange

tiår framover, sier Statoil-direktøren.

Hywind utenfor Karmøy er verdens første flytende fullskala vindturbin, som Statoil

har utviklet gjennom ti år.

Last ned vår

iPhone aPP

se itunes app store,

eller bergentaxi.no

24 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL // 0212 25

Fornybar boom Fornybar boom

Norge trenger

reelle vindprosjekter offshore

- Norske vindparkprosjekter offshore bør få midler

nok til å bli reelle prosjekter, ikke bare pilotanlegg

som nesten kommer i gang. Norsk industri trenger

ekte referanser for å kunne bli likeverdige tilbydere i

den vindutbyggingen som nå er under prosjektering

offshore i land etter land.

tEKSt // MArIANNE BErGVALL - FOtO // INtPOW

Det sier Geir Elsebutangen, leder for INtPOW, som er en nettverksbygger

mellom fornybarindustrien og myndighetene. INtPOW er opprettet av

Olje- og energidepartementet, og skal også arbeide for å promotere norsk

kompetanse internasjonalt, både leverandører og innovatører.

– I Norge er vi spesielt dyktige på å produsere kraft under ekstreme

værforhold. Vannkraftverkene ligger under snø og is deler av året. Det har

gjort at vi er blitt veldig gode på planlegging, og det er en veldig langsiktig

tankegang som ligger i bunn. Det at vi ikke har den ideelle naturen har

tvunget oss til å bli dyktige på teknologi. Og denne kompetansen tar vi

med oss over i andre bransjer, sier Elsebutangen.

Fornybar er lønnsomt

Pilene går i taket når det gjelder fornybar energi.

– Alle indikatorene vokser, og responsen fra det internasjonale markedet

er entydig – behovet for fornybar energi er enormt, sier Elsebutangen.

INtPOW har utgitt en rapport om fornybar- og cleantech-industrien i

Norge, og tall fra året 2010 viser at 1784 selskaper hadde inntekter på 195

milliarder kroner. Og likevel er vi bare i startgropen.

– Det er viktig å komme i gang med å få bygget offshore vindparker, sier

Elsebutangen.

– Det er noen som argumenterer for at vi ikke trenger den kraften i Norge.

Men med vindparker på norsk sokkel, ville vi fått demoparker som norsk

industri trenger for å komme inn på det internasjonale markedet. Det er

norske produsenter som allerede har fått kontrakter på engelsk og tysk

sokkel, men det er så klart mye lettere for bedriftene å komme inn når de

har referanser. Og vi har så mange produsenter innenfor så mange felt

at vi kunne bygget møller i sin helhet her i Norge. Og det er kjempestore

markeder vi snakker om her. Det burde i det aller minste være slik at

Enova fikk midler nok til å løfte prosjektene høyt nok opp til at det blir

reelle prosjekter. I dag er flere prosjekter tildelt så begrenset med midler at

de ikke kommer i gang, sier Elsebutangen.

Han trekker frem Vestavind-prosjektet Havsul I som unntaket fra regelen,

Norges første fullskala offshore vindkraftanlegg.

– Vi ønsker Havsul I velkommen, og ser det som et viktig prosjekt for å

fremme norsk industri og forskning internasjonalt, sier Elsebutangen.

Geir Elsebutangen i INTPOW tar til orde for økt støtte til vindparkprosjekter.

Tomt på miljøbarrikadene

Elsebutangen ville gjerne sett

flere av samme sorten, og peker

på at det skjer en rivende utvikling

innenfor offshore vind i land som

Japan, Kina, India, England, tyskland

med flere. Fra norsk offentlig

side skjer det lite.

– Det er underlig, for selv om det

går godt for Norge akkurat nå, så

har vi jo en industri som skal leve

etter oljen også. Men det er ikke

noe fokus på dette fra noen andre

kanter enn fornybarindustrien

selv, og pådrivere som INtPOW. I

avisene får klimasaken sånn ca en

tiendedel av de oppslag den fikk

for fem år siden. Politikerne har

ikke fokus på det, og selv miljøfolkene

som sto på barrikadene for

inntil et par år siden er borte. Vet

ikke hva de driver med – kanskje

de har fått seg fete jobber i oljen,

ler Elsebutangen.

Ny Nettmelding lagt frem:

- Dette er positive signaler

I Nettmeldingen som Olje- og energidepartementet la frem i mars, legges det vekt på behovet for raskere konsesjonsbehandling.

I mars la Olje- og energidepartementet (OED) frem Nettmeldingen som omhandler utbygging av strømnettet de

neste 10 til 15 år. Meldingen legger vekt på behovet for en raskere konsesjonsprosess for nettutbygging.

– Dette er positivt både for oss og småkraftprodusentene, sier nettdirektør i BKK, Thor André Berg.

tEKSt // ANNE MEttE tUVIN, BKK - FOtO // HELGE HANSEN

De siste årene har behandlingstiden for konsesjonssøknader i større

nettutbyggingssaker tatt mye lengre tid enn det utbygger forutså da

prosjektplanleggingen startet. Den lange behandlingstiden har ført til at

forsyningssikkerheten er redusert, og lokal verdiskaping er satt på vent.

Småkraftprodusenter på Vestlandet har ventet lenge på at nettet skal

rustes opp slik at de kan bygge ut småkraft.

I årene som kommer skal det gjøres store investeringer i strømnettet.

For å korte ned på konsesjonsbehandlingstiden, er det i Nettmeldingen

foreslått at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ikke lenger skal

fatte konsesjonsvedtak, men i stedet levere en innstilling til OED. Endelig

vedtak tas av Kongen i statsråd. Behovet for fremtidig nettutbygging skal

også avklares i forkant av konsesjonsprosessen.

– Dette er fornuftige grep. En mer smidig og rask konsesjonsprosess er

viktig for å øke forsyningssikkerheten, sikre vekst og verdiskaping, og

bidra til at fossil energibruk kan erstattes av fornybar energi. Vi er fortsatt

opptatt av at store og viktige nettutbygginger får en god forankring i

lokalmiljøet, og at berørte parter

deltar og blir hørt også i fremtidige

nettprosjekter, sier nettdirektør

Berg.

Skånsom utbygging

I Nettmeldingen går det frem at

selv om luftledninger medfører

naturinngrep vil det i de fleste tilfeller

likevel være samfunnsmessig

mest rasjonelt med luftledning

i sentralnettet, mens kabel oftest

er det mest rasjonelle i distribusjonsnettet.

Meldingen peker

også på at det er positivt om

nettselskapene finner løsninger

som gir økt overføringskapasitet

uten vesentlig nye inngrep, slik

som spenningsoppgradering av

eksisterende linjer.

Nettforbindelser

med andre land

EUs mål er et integrert kraftmarked,

og for å få til en fleksibel

bruk av energiressursene trengs

gode nettforbindelser mellom

landene. En tilrettelegging for

friere flyt av kraft i Europa kan

føre til at vi blir mindre avhengig

av fossil energi. Nettmeldingen er

tydelig på at utlandsforbindelser

bør eies av Statnett og inngå i

sentralnettet. Utlandsforbindelser

skal etableres dersom de er

samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Når slike forbindelser vurderes vil

bidraget til å styrke forsyningssikkerheten

være et viktig hensyn.

26 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL // 0212 27

28 SAMSPILL // 0212

| | | Fornybar boom SPV.NO 05555

EIENDOMS- OG NÆRINGSMEGLING SKADE- OG LIVSFORSIKRING LEASING OG FINANSIERING Fornybar INVESTERING boom OG PLASSERING

tEKSt // MArIANNE BErGVALL - FOtO // StAtNEtt

Fra flere kanter er det reist spørsmål om nett-tilgangen fra norsk sokkel er

en flaskehals for norsk utbygging av havvind. Konserndirektør for strategi

og samfunnskontakt, Gunnar G. Løvås, forklarer at det ikke er nett-

tilgangen som er hovedutfordringen.

– Det er vesentlig mye dyrere å bygge vindparker offshore enn på land.

Hvis man skal bygge offshore, er det billigst på små havdyp. Lengre sør i

Nordsjøen kan en nesten gå tørrskodd fra det ene landet til det andre. Når

det er så langgrunt, kan det etableres vindparker rett utenfor kysten, på

20-60 meters dybde. Vi har ikke de samme mulighetene i den norske delen

av Nordsjøen, forklarer Løvås.

– Utenfor norskekysten er det vesentlig større havdyp. Å anlegge vindmøller

på slike dyp vil bli vesentlig mye dyrere enn lengre sør i Nordsjøen.

Både tyskland og England har store utfordringer med omleggingen av

sitt energisystem, og satser tungt på å få opp produksjonen av fornybar

energi. Med dagens teknologiske løsninger kan de bygge vindkraft på egen

sokkel mye rimeligere enn Norge kunne gjort, sier Løvås.

Norge mot 2020

– Havvindparker på norsk sokkel kommer ikke til å være konkurranse-

dyktige med den teknologien vi har i dag, og andre prosjekter kommer

ventelig til å bli igangsatt tidligere. Andre europeiske land planlegger å investere

tusenvis av milliarder innenfor fornybar kraft før 2030. Betydelige

deler vil skje offshore i Nordsjøen. Norske selskaper vil kunne utnytte den

kompetansen Norge har fra offshorenæringen, som tjenesteleverandør

eller som utvikler av vindkraftprosjekter i disse landene, sier Løvås.

– teknologiutvikling kan endre dette bildet og øke mulighetene i norske

farvann, så for Norges del er det særlig viktig hva som skjer med løsninger

for flytende havvindmøller. Frem mot 2020 kommer det til å bli bygget ut

mye ny fornybar kraft i Norge, men det kommer hovedsakelig til å bli i form

Langt frem til

vindkraft fra

norsk sokkel

– Det er ikke et uttalt mål for Norge å produsere mest

mulig elektrisk energi, for å bli leverandør til Europa.

Det er de landene i Europa som trenger den rene

kraften mest som nå bygger ut vindkraft i Nordsjøen.

Det sier konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett.

av småkraftverk og vindparker på

land, sier Løvås.

Trygg strømforsyning

– Vil ikke en utbygging av vindparker

på land, og kraftlinjer,

kunne forsinkes av motstand mot

slik utbygging?

– Lokal aksept er viktig for de

som skal bygge ut for eksempel

småkraftverk eller vindmøller

rundt om i landet. Og når de har

fått aksept lokalt for utbygging,

følger det naturlig at de også må

kobles på nettet. I mange tilfeller

vil det innebære behov for nye

kraftledninger. Statnett har planer

om utbedringer og nye ledninger

nærmest fra Lindesnes til Nordkapp,

og vi opplever en solid backing

fra de aller fleste leire. Store

deler av det norske folk skjønner

at vi trenger en god infrastruktur

på strømforsyningen. De siste

årene har vi lagt stadig større

vekt på å ivareta lokale hensyn og

naturhensyn ved utformingen av

våre nye ledningssystemer. Der

er dialogen med lokalsamfunn

og lokale nettselskaper av stor

betydning.

– Hvor er de største utfordringene?

– Bergensområdet er ett av de

områdene som har dårlig forsyningssikkerhet

for dagens forbrukere.

I tillegg er dette en region

med sterk vekst i både innbyggertall

og industri. Vår oppgave er

å bedre forsyningssikkerheten, og

samtidig legge til rette for en slik

vekst. Da får vi også et kraftnett

med gode muligheter til å koble på

ny fornybar kraft i hele regionen,

sier konserndirektør Gunnar G.

Løvås.

Men også den norske sokkelen er

et område hvor Statnett regner

med økt fokus i årene fremover:

– Særlig på nye felt er petroleumsindustrien

positiv til strømdrevne

plattformer. Med strømleveranse

fra land kan de bygge mindre

og smartere plattformer. Vårt

inntrykk er at oljeindustrien

ønsker strøm, sier konserndirektøren.

Solid forbindelse

Vi vet at eiendomsbransjen og resten av samfunns- og

næringslivet på Vestlandet trenger en kraftfull pådriver, et

finanshus med tilgang til kapital og dyktige rådgivere som

kjenner bransjen.

Sparebanken Vest er en lokalt forankret storbank som er

tilgjengelig for deg der du er. Sammen med våre kunder

har vi siden 1823 vært opptatt av å bygge Vestlandet.

Med over 70 kontor og tilstedeværelse i by og bygd er vi

tett på næringslivet og de viktige beslutningene.

Hildegunn Lønningdal er bedriftsrådgiver i

Sparebanken Vest. Hun er utdannet siviløkonom med

lang erfaring som rådgiver for eiendomsbransjen

i Bergen. Hildegunn er dyktig til å finne gode og

helhetlige løsninger for sine kunder.

Kontakt meg i dag, så skaper vi verdier sammen.

Du når meg på 975 40 858 eller

hildegunn.lonningdal@spv.no

Hildegunn Lønningdal, senior bedriftsrådgiver

Vi er herfra. Det gjør en forskjell.

Foto: Knut Egil Wang

30 SAMSPILL // 0212

Fornybar boom Fornybar boom

www.pwc.no

Neste generasjons tanker!

De er våre kommende partiledere og statsråder,

men hva mener de egentlig om fornybar energi?

1. Nevn tre konkrete tiltak innen fornybar energi som ditt

parti vil prioritere

2. Hva skal til for at fornybar energi skal få høyere prioritet på

den politiske agenda?

3. Er du og ditt parti villig til å presse på for at det fremmes

lovforslag om økt offentlig subsidiering til utvikling av

fornybar energi, og i tilfelle hvordan?

4. Norge er i dag svært avhengig av olje og gass. Hvordan ser

du det framtidige forholdet mellom olje/gass og fornybare

energikilder som vind, bølger mm.

Les de fullstendige svarene på www.bergen-chamber.no

Sveinung Rotevatn, Unge Venstre:

1. For det første vil vi prioritere ambisiøs utbygging av overføringskapasitet

i inn- og utland. For det andre ei omlegging av skattesystemet frå raud til

grøn skatt, slik at det løner seg å drive miljøvenleg.

«Vi bør bremse utbyGGinGstakten

på norsk sokkel»

4. Eg meiner vi bør bremse utbyggingstakta på norsk sokkel. Det er eit

problem at vi brukar dei beste hovuda våre på å produsere stadig meir av

ei energiform vi veit ikkje er berekraftig, og som indirekte gjer det mindre

lønsamt å byggje ut fornybar energi.

Elisabeth Løland, KrFu:

2. Fornybar energi kommer alltid på dagsorden når norske vannmagasiner

er i ferd med å tømmes samtidig som det er kaldt ute. økt strømpris og

kraftmangel gir økt politisk fokus. Når vi nå er på vei inn i en situasjon

med permanent kraftoverskudd i Norge må vi dreie fokuset mot det

ansvaret Norge har som forvalter av de beste fornybare energiressursene i

Europa både for vind- og vannkraft, og hvilke muligheter dette gir oss som

potensiell energieksportør.

«norGe har et ansVar som

forValter aV de beste fornybare

enerGiressursene i europa»

Sveinung Rotevatn, Unge Venstre Henrik Asheim, Unge Høyre

Elisabeth Løland, KrFU Eskil Pedersen, AUF

3. Ja, men kanskje ikke i form av

lovforslag. Grønne sertifikater

vil bidra til kraftig økt utbygging

av fornybar energi, og er det

virkemiddelet vi trenger for

modne energiteknologier. KrF

mener det nå må opprettes

gode støtteordninger for mindre

modne teknologier som havbasert

vindkraft, bølgekraft, saltkraft med

flere. Dette kan for eksempel være

en oppgave for Enova.

Henrik Asheim,

Unge Høyre:

2. Det viktigste tiltaket er å

sørge for høye ambisjoner for

utslippskutt her hjemme. Norge

har et enormt potensial for å

utvikle fornybar energi, og det er

kun ved å ha klare incentiver for

politikere og bedrifter til å kutte

utslipp selv, at også ressursene

settes inn på å finne nye

teknologiske løsninger.

3. Unge Høyre og Høyre er

tilhengere av å øremerke 10

milliarder av oljefondet til et

fornybarfond. På den måten

kan vi sikre stabile rammevilkår

for fornybar energi med et stort

potensial, men som det tar litt tid

å få lønnsomhet i. I Norge drives

det forskning på og utvikling

av flere slike i både offentlig og

privat regi. Unge Høyre vil jobbe

for økt produksjon av denne

type energi, og mener derfor at

alle typer satsing på fornybar

energi må behandles på lik måte

når det kommer til offentlige

«Vi er tilhenGer aV å øremerke

10 mrd aV oljefondet til et

fornybarfond»

forskningsmidler. Alle typer

fornybar energi må også legges

inn under en ordning med grønne

sertifikater for å gjøre dem mer

lønnsomme.

Eskil Pedersen, AUF:

1. tre konkrete tiltak AUF mener

vil styrke satsingene på fornybar

energi er:

• Sørge for at satsingene på

forskning og utvikling av fornybar

energi økes til samme nivå som

petroleumsforskning.

• Legge til rette for mer forskning

på områder som miljøvennlig

energiforsyning, miljøvennlig

transport og rensing, transport og

lagring av CO . 2

• Doble investeringene på

fornybar energi framfor å

subsidiere fossile løsninger,

og la hensynet til klimavennlig

energiproduksjon komme foran

lokalt naturvern dersom disse

hensynene er i konflikt med

hverandre.

4. AUF ønsker en grønn revolusjon

innenfor tradisjonell energi- og

industriproduksjon. Skal Norge

være en konkurransedyktig nasjon

må vi også være en bærekraftig

nasjon. Dette gjør vi best ved å

satse på eksempelvis vind- og

bølgekraft som kan gjøre Norge til

«Vi Vil doble inVesterinGene

på fornybar enerGi framfor å

subsidiere fossile løsninGer»

Europas grønne batteri. Får vi en

real satsning på grønn industri og

energi, kan landet vårt i framtida

avløse for eksempel kull- og

gasskraftverk i Europa. Det er

viktig for meg og AUF at de sårbare

områdene i Lofoten, Vesterålen og

Senja får en varig vernestatus, slik

at vi ikke borer oss inn i framtida

men løfter blikket etter nye, smarte

og fornybare energiløsninger som

flere vindmøller og mer bølgekraft.

Vi styrker

kompetansen

I PwC Bergen er vi 75 revisorer, 75 rådgivere

og 20 advokater. Gjennom effektivisering

av prosesser samt forbedring av styring og

kontroll hos våre kunder bidrar vi til å sikre

og øke verdiskapningen.

Ottar Sætre (45)

Senior Manager PwC Consulting

Utdannet ved Politihøyskolen i Oslo, og har bl.a.

vært etterforsker ved Kripos og PST. Kommer fra

en stilling som senior utreder i Tryg Forsikring,

og skal være tilknyttet Gransking i PwC.

Håvard Martinsen (30)

Manager PwC Consulting

Har mastergrad i Maritime Management ved

Chalmers og kommer fra stilling som forretningsrådgiver

i IFS. Håvard har tidligere erfaring

fra olje- & gassindustrien, samt utdannelse fra

militæret. I PwC vil han jobbe primært med

teknologi- og virksomhetsstyring og ERP.

Frank Daltveit (26)

Senior Associate PwC Consulting

Utdannet siviløkonom fra NHH. Han kommer

fra Inventura AS hvor han de siste årene har

jobbet med planlegging og gjennomføring av

strategiske anskaffelser, forhandlinger, prosjektledelse

og effektivisering av innkjøps prosesser

– både innenfor offentlig og privat sektor. Frank

har også erfaring fra gjennomføring av flere

større change mangement prosjekter.

Hans Udland (25)

Associate PwC Assurance

Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole

i 2012 med hovedprofil innen finansiell

økonomi og støtteprofil innen økonomisk

styring.

Rune Støfring (24)

Associate PwC Assurance

Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole

i 2012 med mastergrad innen finansiell

økonomi, inkludert et semester ved University

of Calgary.

Les også mer om vårt nye tjenesteområde Accounting, på

www.pwc.no

Fornybar boom Fornybar boom

Grønn nåtid =

bærekraftig fremtid

Fornybar energi er del av en større helhet; det handler

ikke bare om energiforbruk, men også samfunnsansvar,

næringsutvikling og en bærekraftig fremtid.

tEKSt // BELINDA HELLE - FOtO // MArtIN HALVOrSEN

Må ta større samfunnsansvar

En grønn nåtid og en bærekraftig fremtid går hånd i hånd. Det er de tre

unge rundt bordet enige om; leder av Studentersamfunnet i Bergen Maria

Sandvik, gründeren av Bergen Sykkeltaxi Mia Havn og nestleder i Hordaland

AUF Snorre Skjevrak.

– Verken myndigheter eller næringsliv tar samfunnsansvaret alvorlig nok,

sier Maria. Snorre samtykker:

– Vi kan med fordel fokusere mer på bærekraftig energi. En grønn fremtid

er uunngåelig; vi vet at oljen en gang tar slutt og vi må ha energi. Da er sol,

vann og vind gode, bærekraftige alternativer. Mia supplerer:

– Vi ligger også langt etter andre land når det kommer til for eksempel

gjenvinning. Her kan vi lære mye av blant annet tyskland, sier hun.

Stjeler oljen rampelyset?

I realiteten er fornybar energi og en bærekraftig fremtid temaer som får

lite omtale. Det hersker likevel uenighet blant de tre om hvorvidt oljen,

og spesielt de nye funnene i Nordsjøen, overskygger nødvendigheten av

fornybar energi.

– Jeg mener det hindrer innovasjon. Det er urealistisk å la de nye funnene

ligge, men vi må samtidig klare å tenke nytt, sier Maria. Snorre derimot er

ikke enig med sin sidekvinne.

– Mye av den kompetansen som finnes i oljenæringen er ikke spesifikk

kun for denne sektoren, men kan også brukes til nytenkning. Det er jo ikke

slik at fornybare- og fossile energikilder

utelukker hverandre, oljen

må ikke vike selv om vi satser

mer på bærekraftige alternativer,

påpeker han.

Grønt er trendy på privaten

økt kunnskap og eksponering har

bidratt til å øke kunnskapsnivået

hos den jevne nordmann.

– Mer eksponering rundt temaet

øker forbrukerens bevissthet og

gjør at folk prioriterer den muligheten

som best gagner miljøet,

mener Mia.

– Å satse grønt er trendy, tror

Maria.

– Så lenge det er praktisk, vil

folk velge grønt. tidligere var det

gjerne bare deler av samfunnet

som prioriterte miljøvennlige

alternativer, slik er det ikke i dag,

mener hun.

til tross for at folk velger grønt på

privaten betyr ikke det nødvendigvis

at de velger grønt på arbeidsmarkedet.

Maria undrer seg over

det:

– Det er jo et paradoks at de mest

populære arbeidsplassene i Norge

er oljeselskapene, som også er

de med størst klimautfordringer,

sier hun.

En liten kube i

den store klossen

Det faktum at omlegging til et

bærekraftig samfunn også innebærer

næringsutvikling mener de

tre har forsvunnet litt i mengden

av informasjon. Med sin egen

miljøvennlige bedrift, har Mia og

hennes samarbeidspartnere vist

at man nettopp kan satse nytt,

grønt og bærekraftig. Bergen Sykkeltaxi

lanserte i høst sine første

sykkeltaxier, et grønt alternativ

til bergensere og besøkende som

vil komme seg tørrskodd rundt i

sentrum.

– Bakteppet for Bergen Sykkeltaxi

er det økende problemet med

Bergens byluft, forteller Mia.

– Selve poenget med bedriften

vår var at det skulle være et

miljøvennlig alternativ. Bergen

Sykkeltaxi er bare en liten klosse

i en stor kube, men alt hjelper,

forsetter hun.

– Jeg tror man må være tøff

nok til å satse på noe nytt, det

handler om å se mulighetene for

bærekraftig innovasjon, sier

sykkelgründeren.

Å prioritere miljøvennlige alternativer er

blitt trendy "på privaten", mener de tre

ungdommene (fra venstre) Maria Sandvik,

Mia Havn og Snorre Skjevrak.

32 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL // 0212 33

34 SAMSPILL // 0212

Fornybar boom Fornybar boom

Vendt mot Europa

Norges naboland i Europa har gjort noen valg.

Klimapolitikk og grønn energiomstilling er veien

videre.

tEKSt // ANDErS BJArtNES, NOrSK KLIMAStIFtELSE

FOtO // MArIt HOMMEDAL

Storbritannia, tyskland og Danmark er trolig de landene i verden som

tydeligst har uttrykt at overgangen til lavkarbonsamfunnet er de neste

tiårenes store prosjekt. Det pågår selvsagt en løpende debatt både om

hastighet og virkemidler. Uenighet eksponeres, interesser brynes. Slik er

det i velfungerende demokratier. Men retningen er klar, kursen er staket

ut.

• Storbritannia har sin klimalov som slår fast at klimautslippene skal

reduseres med 80 prosent frem til 2050 og karbonbudsjetter som gir retningslinjer

for hvor mye som må kuttes i hver femårs-periode underveis.

• Tyskland har med sin beslutning om å avvikle kjernekraften og gjennomføre

sin «Energiewende» lagt noen langsiktige føringer som peker i samme

retning. Det har vidtrekkende følger både for tysk politikk- og ikke minst

gjennom den tyske industriens respons.

• Danmark har et langsiktig avkarboniseringsmål på linje med britene og

den rødgrønne regjeringen under Helle thorning-Schmidts ledelse fyller

ambisiøse mål med praktisk innhold, både når det gjelder vindkraft og

øvrig omstilling av energisystemet.

Den nasjonale politikken kombineres med EUs ambisjoner på det europeiske

nivået – det er ingen tvil om retningen. Det skjer en «mental avkarbonisering»

både i politikk og næringsliv. Fremtidig velferd og velstand

skal bygges i en økonomi som er mindre avhengig av fossile brennstoffer

og mer ressurseffektiv enn den vi kjenner nå. Det er i overgangen mot en

avkarbonisert og bærekraftig økonomi at veksten skal komme, enten det

handler om offshore vind, smart styring av energiforbruk i ny forbrukerteknologi,

mer ressurseffektiv industriproduksjon, eller i gigantiske solparker

på Middelhavets sørside.

Samtidig pågår det selvsagt drakamper mellom det gamle og det nye. Den

fossile energien er fortsatt en nødvendighet i mange år ennå, og sterke

interesser i kull og gass gjør at det ikke er noen politisk, teknologisk eller

finansiell søndagsskole å få til endringer. Det kives og knives kontinuerlig.

Men retningen er klar. Det er gitt, og gis kontinuerlig, noen styringssignaler

fra politisk toppnivå som ikke levner tvil om hvor kursen går. Klimautslippene

skal ned, og den fossile energien skal erstattes.

Begrunnelsen er flerdelt. Det overordnede er klimatrusselen. Men også

hensynet til forsyningssikkerhet, redusert importavhengighet, og utvikling

av nye, fremtidsrettede næringer er viktige faktorer. redusert avhengighet

av importert olje og gass til priser ingen kan forutse, men som de

fleste venter vil stige, er et sterkt argument for å legge om. At importen

i tillegg kommer fra Midt-østen eller russland er ytterligere argumenter

for et skifte. Når man i tillegg kan peke på klimariktige og ressurseffektive

teknologier som fremtidige vekstsektorer, er saken ganske klar. Det er

bare å gyve løs på omstillingen. Den koster, men alternativet er heller ikke

gratis.

Den høye oljeprisen innebærer en stor byrde for de europeiske øko-

- Fremtidens vekst og velstand vil komme fra en avkarbonisert og bærekraftig

øknonomi, sier daglig leder i Norsk Klimastiftelse, Anders Bjartnes.

nomiene. Målt i euro er oljeprisen

doblet de siste par årene. Importregningen

øker.

I dette bildet er Norge et annerledesland

med diametralt motsatte

interesser av våre naboland i

Europa, våre viktigste handelspartnere

og politiske allierte. Som

stor petroleumsprodusent er ikke

importavhengighet noen trussel for

Norge. Høye oljepriser er en fordel

snarere enn en ulempe, og et raskt

skifte i retning av en grønn økonomi

vil kunne true petroleumsinteressene,

snarere enn å være en fordel.

Så blir altså den overordnede

problemstillingen for Norge den

følgende: Skal vi lukke både øyne og

ører og håpe at både klimatrusselen

og alt snakket om overgang til en

grønn økonomi glir over mens vi gir

«silent support» til politiske krefter

i våre naboland som vil dempe

omstillingstakten, eller skal vi finne

en balanse der det fornybare og

fossile lever hånd i hånd i visshet

om at det er i det nye og grønne at

fremtiden ligger?

Dette er et stort spørsmål både for

Norge som nasjon og for en lang

rekke virksomheter som i daglige

valg står overfor en utfordring. Hvor

er mulighetene? Hvor er verdiskapingen?

Hvor er arbeidsplassene?

Norge og norsk næringsliv kan

uansett ikke ignorere de tunge

strømningene som gjør seg

gjeldende. Det er rundt Nordsjøbassenget,

med handel og politisk

og økonomisk samkvem som

stikkord, at norsk, og ikke minst

vestnorsk, næringsliv har utviklet

seg gjennom hundreårene. Å

lukke øynene for dette vil være et

alvorlig feilgrep.

Norge kan velge å gjøre som Kodak

– eller som Schibsted. Mens

Kodak, det 20. århundres mest

kjente merkevare innen foto,

holdt fast ved filmrullene helt til

konkursen var et faktum, har det

norske mediekonsernet Schibsted

valgt en kurs som betyr at man

kombinerer det gamle og det nye

i et samliv der det digitale gradvis

overtar for det analoge. Papiret

er fortsatt viktig, og vil være det i

mange år, men strategiske posisjoner

i det digitale landskapet er

kanskje viktigere og bør derfor ha

forkjørsrett.

Hva betyr dette oversatt til

energisektoren? At det fossile

høstes så lenge det går, mens det

fornybare hjelpes frem. Det er

ingen tvil hvor fremtiden ligger.

- en viktig markedsføringskanal eller

en ressurstyv i de ansattes hverdag?

Mange bedrifter har etablert egne strategier for sosiale medier.

Andre sitter på gjerdet, usikre på om de skal satse eller ikke.

Hva er riktig for din bedrift og hvordan kan du få best mulig

effekt av facebook?

Kontakt heisann@alfgundersen.no for en uforpliktende prat.

www.facebook.com/alfgundersenreklame

“Jeg er en av gutta

på gølvet, men kjører mer

standsmessig enn sjefen”

Reis luksuriøst på korte turer

mellom Bergen og Sandnes

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du har kjørt. Det er kun tre seter i bredden,

setene er i skinn og det er god seteavstand. Alle plasser har arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til

trådløst internett. Billetter koster fra 199,- og kjøpes på mobil eller bus4you.no

Se mer info om korte turer

på bus4you.no

Haugesund

Tøsdalskiftet (Os)

Føyno

22 min

Dusavik

40 min

Aksdal

Bergen

Skjoldskiftet

Leirvik

Stavanger

Sandnes

fra

199,-

Dersom det hadde blitt bygget en meter god vei og to meter jernbane

og tre meter sykkelvei for hver gang Næringsrådet og andre sterke

samferdselsaktører på Vestlandet leverte en høringsuttalelse, gir en

kommentar, lager konferanser og møter og sender forslag om samferdsel

på Vestlandet, ville vi hatt intercitytog til Stavanger, godt og tjenlig veinett

fra Kristiansand til Ålesund, bybane fra Åsane til Flesland med spor til

Sotra via Fyllingsdalen og Loddefjord.

Det ville altså bli mulig å komme seg fram på Vill Vest-landet uten å bli

møtt av bompenger, køavgift og andre samferdselshindrende tiltak som

manglende tunneler, broer og veier og trege ferjer. Når man leser utkastet

til Norsk samferdselsplan, får man lyst å gripe til pistolen. Den kompakte

motviljen mot å bruke penger på samferdsel vest for Sinsenkrysset, er så

tydelig at den kunne være skrevet på steintavler.

Denne spaltist har bodd 40 år i Bergen og regner seg som

førstegenerasjonsinnvandrer i byen med syv fjell. I alle disse årene har

Staten veltet transportutgifter over på bergenserne i form av bompenger,

elendig jernbanetilbud (toget Bergen-Oslo går seinere i dag enn for tretti år

siden!). Hvor ble det av løftet om kortere jernbanestrekning Oslo-Bergen

i kompromisset om Gardermoen-utbygging? Løftebruddene er lange som

bilkøer til Åsane for tyve år siden, skal noe bli gjort – må vi gjøre det selv.

En feil på en sporveksel i Oslo-regionen, er en katastrofe. I Bergen får vi

gamle jernbanevogner fra det kriserammede østlandet som takk for at vi

ikke er så storforlangende at vi ber om å få et effektivt jernbanenett vest

for Langfjellene – også kalt Skuggelandet.

Det er aldri spørsmål om vilje. Alle VIL bygge bedre veinett, jernbane,

bybane og sykkelstier. Men de må stemme i med statsråden som trodde

at politisk vilje var nok til å gjennomføre en sak:

”Eg vil, Stortinget vil, regjeringa vil, men DEPArtEMENtEt vil ikkje!” sukka

han.

Professor Frank Aarebrot mener at Vestlandet nå har mer politisk makt

enn noensinne, han begrunner det med at fire partiledere kommer fra

vår region: Erna Solberg (Bergen) Liv Signe Navarsete (Lærdal), Knut

Fornybar boom

Du Ville Vest(land)

Arild Hareide (Bømlo ) og Audun

Lysbakken ( Bergen). Analysen

er noe haltende: ingen av disse

partiledere har noe de skulle ha

sagt i Bygdøy Ap-lag eller Oslo Ap

som styrer Norge med vekslende

hell og flertall.

tidligere oljeminister Kåre

Kristiansen hadde i sin tid et møte

med en lokal ildsjel på Stord som

brukte all sin tid til å kjempe for

flyplass på Stord. Kåre K. tok fram

kartet og påpekte at det var kort

vei til Karmøy lufthavn, Stavanger

og Bergen var også innen

rekkevidde for stordabuen:

”Hva skal dere bruke en flyplass

på Stord til?” var hans betimelige

spørsmål.

”Me ska’ bruka han te å landa på..”

var sunnhordlendingens presise

svar.

Det ble flyplass på Stord.

Selv har vi klekket ut en

lovende løsning for manglende

finansiering av samferdsel på

Vestlandet:

Hvis vi kan få femti prosent av det

årlige tapet på oljefondet pluss

bonusen til statlige toppledere

i fem år fremover, vil vi ha i

overkant av 225 milliarder til

samferdsel her i vest. Det er i alle

fall en begynnelse…

Med stor interesse har vi fulgt

diskusjonen om medieklynge eller

medieby i Bergen. Her finner man

en innstilling til konkurranse og

samarbeid som er mønstergyldig.

– Norge trenger en styrke utenom

Oslo, vi trenger styrke sammen i

Bergen, og vi trenger å utfordre

hverandre for å bli bedre, sa

distriktsredaktør Unni Arnøy i NrK

Hordaland.

– Kulturen vår i Bt kan ha godt av

å jobbe sammen med andre, sa

nyhetsredaktør i Bt, Gard Steiro.

rune Indrøy, informasjonsdirektør

i tV 2, sa at han hadde stor tro

på og god erfaring med å samle

kreative sjeler i en felles klynge.

Mer tvilsomt var bildet som Unni

Arnøy brukte:

– Jeg driver med håndball, og

liker å konkurrere. Det er mer

spennende å møtes på samme

bane enn å konkurrere i hver

vår hall, sa hun. Som gammel

håndballspiller vil undertegnede

påpeke at det neppe ville blitt

noen KAMP heller hvis lagene ikke

møter i samme hall!

Skråtass

SAMSPILL // 0212

MØTEPLASSEN

Kommende arrangementer

17. april - Aldersmix – en suksessfaktor

Hvordan vi mixer yngre og voksne arbeidstakere kan ha stor betydning

for den enkeltes utvikling. Hvordan benytter vi aldersmangfoldet som en

ressurs for arbeidsplassen?

18. april - Medlemsmøte og generalforsamling

Vi inviterer til en ettermiddag der vi viser hele bredden i Bergen

Næringsråds virksomhet. 14 ressursgrupper presenterer sine toppsaker

og planer, og våre husstyrer og understyrer forteller om sine planer. Vi

avslutter med ordinær generalforsamling i Bergen Næringsråd.

Meld deg på 7-fjellskonferansen

på www.7fjellskonferansen.no

First minister of

Scotland, Alex Salmond

Konsernsjef i DNB,

Rune Bjerke

EU kommisær,

Connie Hedegaard

Partileder Høyre,

Erna Solberg

26. april - Lysere økonomiske utsikter

Handelsbankens sjeføkonom Knut Anton Mork gir oss økonomiske

analyser og betraktninger.

26. april - Arbeidere i alle land – kom hit!

Er økt arbeidsinnvandring nødvendig for å sikre veksten i Norge, eller vil

den undergrave arbeiderrettighetene?

14.-15. mai - 7-fjellskonferansen

7-fjellskonferansen 2012 vil bli den beste møteplassen for

beslutningstakere og premissleverandører til en næring som er i en stadig

vekst – fornybar energi.

7-fjellskonferansen

Fornybar Energi

14. og 15. mai 2012

Grieghallen, Bergen

Utnytter du forsikringleverandørens

potensial?

Aon Norway kan bistå med

▪ Total risikorådgivning

▪ Prosjekt-/ byggerisiko

▪ Driftsavbrudd

▪ Ansvarsforsikringer

Ta kontakt på telefon

55 57 68 28 for mer

informasjon, eller e-post

svein.erik.sommer@aon.no

Bergen Næringsråds hovedsamarbeidspartnere 2012:

38 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL // 0212 39

Fornybar boom

Vellykket utvikling

av gassverdikjeden

ga oss en helt

spesiell vane.

Å gjøre det umulige.

«Det er umulig». Men i våre ører høres det ut som en

utfordring. Gjennom arbeidet med å utvikle pålitelige

naturgasskilder, har vi krysset mange grenser. I 1985

begynte vi å overføre gass fra Statfjord-feltet, via

Norskerenna, for prosessering på Kårstø – en tilsynelatende

umulig oppgave. Vi stod bak Langeled –

verdens lengste gassrørledning under vann, som frakter

Ormen Lange-gass 1.200 km til den nordøstlige

delen av Storbritannia. Og sist, men ikke minst: Vi

bygde ut Snøhvitfeltet – første offshoreutbygging i

Barentshavet uten installasjoner på overflaten.

Er noe umulig, gjør vi det mulig.

Gå mer i dybden på www.statoil.com

Photo: Helge Hansen

Returadresse:

Bergen Næringsråd

Olav Kyrresgate 11

5014 Bergen

256 FRIVILLIGE FOR 5071

5071 Kulturforsyning var arrangøren bak festivalsuksessen 5071 - Alle til Loddefjord. Nå står nye lokale prosjekter

for tur, med blant annet midler fra energi- og infrastrukturselskapet BKK.

Vi har opprettet støtteordningen BKK Lokal som deles ut fire ganger i året til organisasjoner, lag eller foreninger.

Neste frist for å søke støtte er 1. juni. Gå inn på bkk.no/lokal for mer informasjon og søknadsskjema.

NEOLAB FOTO: TORMOD SANDSTØ

Samspill - Bergen Næringsråd

Samspill - Bergen Næringsråd ... View more Samspill - Bergen Næringsråd

Delete template?

Save as template ?

Samspill - Bergen Næringsråd Samspill - Bergen Næringsråd