Samfunn for alle nr. 1/2011 - NFU

4 Forbundsleder informererStyringsvegringResultatet fra det nasjonale tilsynetpå opplæringsfeltet viser at en prosentav skolene oppfylte lovens kravtil systemer og prosedyrer for å sikreelevenes psykososiale miljø og denlovpålagte brukermedvirkningen.Opplæringslovens bestemmelser omelevenes psykososiale miljø er endel av det som kan kalles «Elevenesarbeidsmiljølov». I 2002 lansertestatsminister Kjell Magne Bondevik«Manifest mot mobbing» som skalvære «et forpliktende samarbeid foret godt og inkluderende oppvekstoglæringsmiljø». Inkluderingen iskolen har avtatt etter disse manifesteneble lansert. Men partene somhar undertegnet manifestet, regjeringen,KS, Utdanningsforbundetog Foreldreutvalget for grunnskolen,kan umulig ha følt manifestet spesieltforpliktende.Vi trenger ikke noe manifest for åfastslå rettigheter og plikter som ergitt i lovverket. Det som trengs, eropplæring, veiledning, tilsyn og effektivesanksjonsmidler. Arbeidsmiljølovener langt mer omfattende ennopplæringslovens bestemmelser omelevenes miljø. Arbeidstilsynet førertilsyn og sanksjonerer arbeidsgiveresom ikke vil følge regelverket.Forskjellen er at staten er villig til åstyre arbeidsgiverne. Det kommunaleselvstyret er tidens mantra og«Manifest mot mobbing» er først ogfremst et forsøk på å lede fokus vekkfra lovverket.Nylig kom «Eldregarantien». Skullenoen eldre gå til sak på grunn av manglendehjelp og bistand, vil de rasktinnse at garantiansvaret slett ikke er åfinne i «Eldregarantien», men i sosialtjenestelovenog kommune-helsetjenesteloven.Den statlige styringsvegringengir seg utslag i mange andreoverflødige og tilslørende begreper.Gjentatte ganger har vi hørt at føringenefra ansvarsreformen fortsatter gjeldende politikk.Slike utsagn er innholdsløse så lengebegrepet «føring» verken gir seg utslagi økonomiske virkemidler somstimulerer ønsket utvikling eller loversom hindrer uønsket utvikling.Styringsdialogen er også et nymotenspåfunn. Her er tildelingsbrevetsentralt.Fra Husbankens tildelingsbrev for2010 kan en lese at kommunale utleieboligerskal ligge i ordinære bomiljøog at tallet på samlokaliserteboliger ikke skal være større enn atdet gjør integrering og normaliseringmulig. Til tross for tildelingsbrevet,hevder Husbanken at de ikkekan nekte støtte til kommunale omsorgsfabrikker.Manifester, garantier, føringer ogdialoger er alle effektive eksemplerpå en tilsløringsretorikk. Den mesteffektive tilsløringen er likevel denabsolutte tausheten. Tausheten harvi opplevd når det gjelder bruken avpsykofarmaka.Undersøkelser tyder på at kanskjeopp mot 40 prosent av voksne medutviklingshemning gis psykofarmaka,ofte av de kraftigste variantene.Få har psykiatriske diagnoser ogfærre får medisineringen evaluert.Mye tyder på at Norge driver en utstraktmedisinering av mistrivsel oguheldige livsforhold. Det er mer ennpåfallende at det aldri har vært tilsynpå feltet. Taushet synes å bli et vanligeremiddel i den statlige styringsvegringen.Med kommunelovens kapittel 10A,ble tilsynsorganet vingeklippet.Stortingsmelding nr. 7 (2009-2010)malte et rosenrødt bilde av den kommunalelovlydigheten og bidro tilen ytterligere svekkelse av statligetilsyn med kommunene. I høringsnotatettil ny helse- og omsorgslov,er klageorganet foreslått vingeklippetsamtidig med at det kommunaleselvstyret skal styrkes. I vår er detvarslet en stortingsmelding om forholdetmellom staten og kommunene.Stortingsmeldingen bygger på enrapport fra Difi som departementetbestilte. Konklusjonen i rapportenvar bestemt av problemstilling ogdatagrunnlag.I en pressemelding sier kommunal-og regionalminister Liv SigneNavarsete at «Fleire rettigheitsreglarhar kome den siste ti-årsperioden.Rettigheiter er meint å prioritere vissegrupper og sikre likskap for dessepå tvers av kommunegrenser. Mendet er eit tankekors at når mangegrupper får konkrete rettskrav motkommunen, vil dette binde lokal ressursutnytting,gje auka byråkrati oggje lite lokalt handlingsrom».I dette bildet gir manifester, garantier,føringer, dialoger og vingekliptetilsynsorgan stor mening. På dennemåten kan rikspolitikerne fortsette ålove velferd samtidig som kommuneneikke trenger å iverksette noenav løftene. Men konsekvensene erstore både for elevene som blir mobbet,eldre som ikke får sin lovgitterett og for dem som blir medisinertmot mistrivsel. Politikerforakten ernært knyttet til tomme løfter. Manglendeevne til velferdsproduksjoner en større trussel mot kommuneneenn statlige tilsyn og individuellerettigheter.Den inkluderende skolen kom medintegreringsloven i 1975. Ansvarsreformenble iverksatt i 1991. Det erpå høy tid at reformene gjennomføres.Jens Petter Gitlesen

SmåstoffSmåstoffBodø på ville veier9oliggetto i Bodøhvorvidt to avlastningsenheter skulle slåssammen. Vi foreldre ble riktignok involvert,men utredningen endte opp med åbli et rent bestillingsprodukt. Det var kunfordelene ved en sammenslåing som blefremhevet. Vi tok dissens og laget en motrapport– som endte med at politikernevalgte å skrinlegge sammenslåingen.Vi trodde helse- og sosialavdelingenlærte sin lekse den gangen. Fortsatt glimrerden reelle brukermedvirkningen medsitt fravær. I stedet blir vi anklaget for åmisforstå, at vi er vanskelige å ha med ågjøre osv. Det er kort sagt ikke grenser forhva vi får høre. Dette gjelder vel og merkeledelsen – ikke de ansatte. De gjør så godtde kan, presiserer Ståle Sundt. Som påpekerat det foreldrene krever som et minimumer at Bodø kommune må gi deresfamiliemedlemmer et tilbud som ivaretarderes daglige behov. - I stedet blir vibeskyldt for å være kravstore. Dette komfor eksempel også fram i redegjørelsen tilkommunaldirektøren for helse- og sosialpå et møte nylig der hun uttalte at våre”forventninger må avstemmes”.PasientombudetSundt berømmer til gjengjeld Pasient- ogbrukerombudet i Nordland som han menerhar tatt saken til beboerne i Kongensgate 14 på strak arm. - Ombudet harformidlet sitt syn direkte og usminket.Det var den uttalelsen som virkelig fikkBodø kommune til å reagere.- Tror du forholdene vil bli bedre i Kongensgate for datteren din og de andre sombor der etter dette?- Jeg er av natur optimist. Kommunaldirektørenhar nå beklaget situasjonen, ogsagt at det må komme en endring og atdet må skje fort. Denne gangen må imidlertidkommunen gå skikkelig i seg selv oginnrømme fundamentale feil. Er man ikkevillig til det, er vi like langt. I så fall vil detmuligens skje noen kortsiktige forbedringer– og så vil vi være tilbake til detgamle etter kort tid, spår Ståle Sundt.

10 Bodø på ville veierVi søker samhandlingI et svar til Ståle Sundt i Avisa Nordlandsier leder for tildelingskontoret iBodø kommune, Lillian Fritzon, blantannet:- Helse- og sosialavdelingen søkeralltid samhandling med bruker ellerpårørende/hjelpeverge for i fellesskapå finne gode løsninger innenforde rammene vi har. Vi ser noen gangerat forventningene kan være av en slikart at man ikke kan innfri dem. Menvi ønsker at de som er misfornøyd medtilbudet, tar kontakt så får vi gått igjennomden aktuelle situasjonen.Og hun fortsetter: - Det er veldigbeklagelig dersom avdelingen får etnegativt omdømme for vi jobber for ågi et godt tilbud. Vi har mange dyktigemedarbeidere som står på for brukerne.(Kilde: Avisa Nordland).Vi står påI et TV-innslag på NRK Nordlandavviser hovedvernombud AnneCarine Hagen at beboerne ved detomstridte bokollektivet ikke får dekketsine grunnleggende behov. - Vi står pådøgnet rundt, sier hun.Et liv i getto?Tenk deg at bystyret i Bodøbestemte at alle med rødthår måtte flytte til Fagerenga.Tenk deg at bystyreti Bodø bestemte at alle iBreivika Brygge måtte spillebingo hver tirsdag kl. 12.00.Tenk deg å få hjelp av over100 ulike personer i denperioden du har behov forhjelp.I Bodø kommune er det behov for 61nye boliger for unge voksne med bistandsbehovfram mot 2020. I saksfremleggfor politisk behandling i bystyreti desember 2010 foreslås det atminimum 40 av disse boligene skalsamlokaliseres på Vollsletta.Det foreslås arealer for aktivitet i tilknytningtil boligtilbudet. Det er ogsåforeslått nytt sykehjem/heldøgns omsorgstilbudmed 60 plasser på sammeområde på Vollsletta. Fleksible bygningsmessigeløsninger og lokaliseringnær personalbase vil legge til rette forblant annet en rasjonell tjenesteyting.Ansvarsreformen fra 1991 haddeinkludering og normalisering som bærendeprinsipp i det offentliges ansvarfor personer med utviklingshemming.Reformen tok blant annet sikte på åskille boligtilbud og tjenester.Når vi i Fellesorganisasjonen (FO)leser saksfremlegget fra kommunenstiller vi oss følgende spørsmål:1 Ønsker alle 61 enkeltindividene åbo på Vollsletta? Er det ingen avdem som ønsker å bo i sentrum,Nordsia, Alstad, Mørkved, Tver-Boformen er problemet- Boformen og manglende individuelt tilrettelagte tjenester er årsaken tilde mye omtalte problemene i Kongens gate. Organiseringen av tjenesterinnvirker også på holdninger og innsikt i forhold til den enkelte. Vi har lærtfra institusjonstiden at når en gruppe mennesker som har noen kjennetegnfelles blir samlet, er det svært vanskelig å se den enkelte som individer.Det skriver tidligere nestleder i NFU, Gunn Strand Hutchinson blant megetannet i Avisa Nordland. Dette svært lesverdige innlegget bør studeres avbåde kommunepolitikere og ledere i Bodø kommune. Innlegget er lagt ut isin helhet på www.nfunorge.orgUverdige forhold, sier Pasientombudet- Jeg vil karakterisere dette som uakseptabelt og helt klart uverdige forhold. Deter oppfatningen jeg har etter å ha blitt orientert om denne saken. Det er behovetfor rene klær, behov for å bli gjort ren om man har vært uheldig, behov for mat ogat man får nok mat i seg. Behov for at man har nok klær på seg når man skal ut iminus 10 grader. Dette dreier seg om helt grunnleggende funksjoner som går påomsorg for den enkelte beboer som ikke er i stand til å ivareta disse tingene selv.Det sa pasient- og brukerombud i Nordland, Inger Marie Sommerseth omboforholdene i Kongens gate 14, til NRK Nordland nylig.

Framskolen SKAL langt frem ibladet på høyre sideBodø på ville veier11landet eller på Skjerstad?2 Ønsker alle 61 enkeltindividene å delta på aktivitet itilknytning til boligtilbudet? Er det ingen av dem somønsker å benytte seg av aktivitetene i det nye kulturhuset,kinoen, det nye City Nord, Bestemorenga eller flymuseet?3 Ønsker alle 61 enkeltindividene å motta tjenestene dehar behov for av over 100 ansatte? Er det ingen somønsker små personalgrupper eller borgerstyrt personligassistanse?Mennesker med utviklingshemming har samme verdi,de samme grunnleggende behov og rettigheter som ethvertannet menneske. For at Bodø kommune skal kunne gi sineunge innbyggere et verdig tilbud gjennom hele livet, må detbygges ulike boliger/boformer i ulike deler av byen. Denenkelte må også kunne velge om han/hun vil motta tjenesterav større eller mindre personalgrupper eller borgerstyrtpersonlig assistanse. Sist men ikke minst, må hver enkelt fåbestemme over sin egen fritid.Anita Syvertsen, Hildegunn Jensen,Yrkesfaglig utvalgFellesorganisasjonen (FO) NordlandEt toårig lærested for unge voksne utviklingshemmedemellom videregående skole og et aktivt yrkeslivFRAMskolen setter seg som mål, gjennom to års læring, å kunnegi elev, pårørende og eventuelt den kommunale omsorgstjeneste,innsikt i hvilke muligheter den enkelte elev har i forhold tilframtidig boform, videreutdannelse og yrkesvalg.Framskolens tre grunnmotiver:FORSTÅ VERDEN (undervisning)• Utforsk verden, nasjonalt og internasjonalt• De andre og meg selv• Parforhold og seksualitet• Teater, drama, sang, musikk, maling og diktskriving• Utvikle evnen til å uttrykke seg• Lær å sende e-post og å finne frem på internettLEVE I VERDEN (bo- og hverdagsferdigheter)• Pleie av bolig og klær • Planlegging • Gjøre innkjøp• Lage mat og stelle i stand måltid til hverdag og fest• Bruk og forståelse av penger og regnskap• Tid og tidsbegreperARBEIDE I VERDEN (i verkstedene)• Arbeid i bakeri • Veve i veveriet • Samle urter• Arbeide med i husholdningen• Arbeide med i jordbruk og gartneriFritid og friluftsliv• Friluftsaktiviteter på sjøen og i fjellet.Opplæring i ridning, båtliv og fjellvandring, går ogsåinn som en del av undervisningen.• Deltagelse i aktiviteter i nærmiljøet.• Uforpliktende samvær, dans og lek.Det første året bor elevene på internat.Det andre året bor elevene mer selvstendig.For nærmere informasjon (helst mellom 12.00 og 14.30):Dag Balavoine eller Hanna SchmedingTelefon 72 52 70 80/99 60 88 10Du kan også skrive til framskolen@camphill.no ellerFRAMskolen på Vallersund Gård, 7167 VallersundFRAMskolen – fra livet i familie og skole, til et liv som voksenEt av husene på det omstridte institusjonsområdet Vollsletta.

12Valget 2011Henning Furulund er nominert både på Asker Venstres kommune- og fylkestingsliste:Oppfordrer flere til åengasjere seg politisk- Det er viktigere enn noensinne at personer med utviklingshemningbåde bruker stemmeretten og ikke minst engasjerer segpolitisk. Det er vi som best vet hvor skoen trykker. I år er det 20 årsiden HVPU-reformen ble gjennomført. Likevel er levekårene forvår gruppe i ferd med å gå helt i revers.Av: Bitten Munthe-KaasLETTLESTPersoner med utviklingshemning måbruke stemmeretten og bli politiskaktive, sier Henning Furulund.Lederen av Asker Venstre, Ingvild TautraVevatne, ble kjent med Henning pågågata i Asker i 1995.Da sto han på stand og solgte lodd forRøde Kors.Ingvild vant en fruktkurv og så kom de isnakk og ble venner. Senere meldteHenning seg inn i Asker Venstre.Han fikk partiet til å være med påkampen for at de som trenger det, skalfå redusert egenandel på trygghetsalarm.Henning er spesielt opptatt av hvordaneldre og personer med utviklingshemmedehar det.Lokalpolitikerne sa nei tilstøtte til ferieledsager forpersoner med funksjonshemningsom trenger det.Da ble Henning skuffet.Han vil fortsette å arbeide med dennesaken.I dag står han på 18. plass på Venstresliste til Fylkestinget.Han står på 14. plass for kommunestyreti Asker.Han er varerepresentant til kommunestyretog har blitt innkalt flere ganger.Henning er også tillitsvalgt i NFU. Hanrepresenterer Akershus i forbundetsprosjekt ”Aktiv i egen organisasjon”.

13Henning Furulund på gruppemøte i Venstre. Her foreviget sammen med fra venstre Ane Drouge Vassbotten, ErlingBergsaker og Christian Østgaarden. (Foto: Jan E. Wilhelmsen)Henning Furulund har i årevis jobbetaktivt som tillitsvalgt for NFU ogrepresenterer Akershus i forbundetsprosjekt ”Aktiv i egen organisasjon”.I dag står han på 18. plass på Venstresliste til Fylkestinget og på 14. plass forkommunestyret i Asker. Han er vararepresentanttil kommunestyret – oger blitt innkalt flere ganger. Siste gangsatt han på den faste plassen til lederenav Asker Venstre, Ingvild TautraVevatne i kommunestyresalen. - Det varstort, minnes han.Selv er 53-åringen mest opptatt avog har markert seg tydeligst i helse- ogsosialpolitikk – og spesielt i forhold tillevekårene for eldre og personer medutviklingshemning. Han legger derforikke skjul på at han er dypt skuffet overat lokalpolitikerne har brutt sitt løfteom at funksjonshemmede med dårligøkonomi som trenger ledsager på ferie,skal slippe å betale tusenvis av kronerfor vedkommendes reise og oppholdav egen lomme i tillegg. - Men – sisteord er nok ikke sagt i den saken, mener53-åringen.Denne askerbøringen er nemligkjent for ikke å ta et nei for et nei. I løpetav de mange årene som aktiv politiker,har han kjempet igjennom diversesaker som berører funksjonshemmedei hjemkommunen. Flere er siden blittfulgt opp av rikspolitikere som har reistspørsmål i Stortingets spørretime.Forholdet til mediaEn av de sakene han har markert segmest på, var initiativet han tok i 2005til en underskriftskampanje mot oppsigelseav 14 arbeidstakere med funksjonshemningved Bærum kommunalearbeidssentre. Det resulterte i mangemediaoppslag. ”Jeg ble forbanna da jegleste i lokalavisa at de ikke var effektivenok, og tenkte at dette må vi gjøre noemed”, sa han den gangen i et intervjumed bladet ”Utvikling” som gis ut avNasjonalt kompetansesenter om Utviklingshemning(NAKU).Den godeste Henning har skjøntbetydningen av å ha et godt forhold tilmedia. Han vet hvordan han skal brukeden fjerde statsmakt – aktivt. Det gjelderførst og fremst lokalavisen Budstikka– men han deltar også jevnlig selveller står bak tips som fører til oppslagi NRK Østlandssendingen. Han har iårevis hatt sine faste personlige journalistkontakter– også i riksdekkendemedia – noe han understreker er enforutsetning for både å få spalteplass ogsendetid. Erfaring som reporter har hani tillegg. Ved forrige stortingsvalg blehan sendt ut med mikrofon på vegneav radiokanalen P3 for å intervjue bådesentrale og lokale politikere.TrygghetsalarmerPå spørsmål om hva som gjorde at hani sin tid meldte seg inn i Venstre, svarerHenning: - Det skjedde da jeg fikkpartiet med på kampen for at de somtrenger det, skulle få redusert egenandelpå trygghetsalarm.Henning har for lengst glemt hvormange henvendelser han har rettet tilpolitikere og media både sentralt og lokalti denne sammenheng. Da han fylte50, fikk den lokale kjendisen gratis turmed Hurtigruta. Når båten la til kai,gikk jubilanten i land for å informerelokalpolitikere i flere av kommunenesom ble passert langs norskekysten omsin hjertesak. Både under og etter denneturen fikk han positive tilbakemeldingerfor dette utspillet fra kommunene hanbesøkte. Flere kommunestyrevedtakom gratis trygghets-alarmer ble fattet ikjølvannet av denne jubileumsturen.

14Valget 2011Skuffet over AskerDen ellers så sindige mannen klarerderfor ikke å legge skjul på sin skuffelsenår han forteller om hjemkommunenspassive holdning i dennesaken. - Vår nabokommune Bærum,derimot – har nylig vedtatt å bevilge3 millioner kroner til sporing av demenspasienter.På den måten vil manalltid kunne finne dem igjen når dehar gått seg bort. Dette er selvsagt etflott initiativ – selv om det er grunn tilå minne om at det også er andre gruppersom trenger det.Jeg har selv epilepsi – og har riktignokhatt en mobil alarm de to sisteårene. Men hva hjelper det når detikke er noen som registrerer alarmennår den går? Jeg har jobbet i 15 år medå forklare politikerne og helseadministrasjoneni Asker at modellen Bærumnå skal innføre, er nødvendig ogsåhos oss. Likevel velger de som bestemmerå bli sittende på gjerdet – forstådet – den som kan!Andre kampsakerVi møtte Henning hos ”Den gladebaker” som drives av Asker produkteri hjertet av gågata i kommunenssentrum. 53-åringen er åpenbart godtkjent her. Han hilser på den ene gjestenetter den andre når han kommerruslende noen minutter før avtalt tid.Etter en stund peker han plutseligpå en mann som kommer gående pågaten utenfor. - Han har utviklingshemningog meldte seg nylig inn i SV.Jeg vet om flere andre som også harmeldt seg inn i et politisk parti. Deter bra. Problemet er at jeg hittil er deneneste som jobber aktivt som politikerfor de sakene som gjelder vår gruppeslivssituasjon. Det er på tide at flere engasjererseg!Trives med partifellenePå spørsmål om hvordan han i sin tidble mottatt av sine partifeller i Venstre,svarer Henning: - Jeg ble ønsketvelkommen fra dag en, og trives veldiggodt med dem. De tar meg på alvor. Vihar gruppemøte en gang i måneden.Jeg synes det er vanskelig å få medmeg innholdet i sakspapirene som leggesut på internett. Da jeg ba om å fådem tilsendt i papirversjon i stedet, bledet møtt med stor forståelse. Selv omjeg bruker en del tid på å lese sakene,må jeg innrømme at det ikke gjelderalle. Jeg setter meg stort sett bare inn ide jeg er spesielt interessert i. Det blirheldigvis også respektert.- Tror du det blir mange som kommertil å stemme på deg ved høstens kommune-og fylkestingsvalg?- Jeg både håper og tror det – fordet er ikke til å nekte for at jeg etterhvert er blitt en ganske kjent personi denne kommunen, humrer HenningFurulund.En viktig bidragsyter- Henning spiller en viktigrolle i vårt partis behandlingav sosialsaker. Han har medsin bakgrunn som spesialskoleelev,sin epilepsi og utviklingshemningdermed unikinnsikt på viktige politiskeområder som vi andre lærermye av.Lederen av Asker Venstre, IngvildTautra Vevatne, verdsetter også sinpartifelles lange fartstid og erfaringinnen arbeidet for NFU. Hun ble kjentmed Henning i gågata i Asker i 1995Leder avAsker Venstre,Ingvild TautraVevatne. (Foto:Jan Harsem)da han stod på stand og solgte loddfor Røde Kors. Han var allerede da etkjent ansikt i bybildet. Hun vant enfruktkurv – og de kom i snakk – somsiden både har utviklet seg til gjensidigdyp respekt og et nært vennskap.Vevatne fortsetter: En dag komHenning og sa at han ville engasjereseg politisk. Det viste seg ikke overraskendeat han allerede kjente mangeVenstre-medlemmer – som alle varglad for å få ham med i partiet. Detat han i så mange år har bodd for segselv i egen leilighet, hatt en jobb ogikke minst fulgte gjennomføringen avHVPU-reformen på nært hold, gjørat han besitter kunnskap som i sintur har påvirket partiets holdningerog politikk for mennesker med funksjonsnedsettelser.Gjennom sitt nærværog store engasjement i sakene hanbrenner for, er han med på å bryte nednegative fordommer.Hennings innsats i det rent praktiskearbeidet som politisk partiarbeidogså innebærer, betyr i tillegg mye foross. Han stiller alltid opp for å handleinn det vi trenger til møtene våre, formidlerbeskjeder, tar kopier osv. Hvishan opplever noe som urettferdig, erhan ikke sen om å ta initiativ til underskriftskampanjerog står selv i timevispå gater og torg for å argumenterefor det. For meg har det vært oger fortsatt en stor glede å få lov til åsamarbeide med ham, presiserer IngvildTautra Vevatne.Siden det er kommune- ogfylkestingvalg i år, vil SFA formidleen del valgstoff i numreneframover. Vi vil dessuten bringeintervjuer med personer medutviklingshemning som engasjererseg aktivt. Det var naturligå starte med Henning som hardrevet med politikk i mange år.

LeserinnleggLobbyvirksomhet gir resultaterMå stå på tekstside alene,I årsmeldingen til NFU Kongsberglokallag fra 2009 står det:”ULOBA – saken er ferdig behandlet.Saken var oppe til politiskbehandling i Helse- og sosialutvalget16.06.2009. Utvalget fattet enstemmigfølgende vedtak: ”Personer somhar fått vedtak om brukerstyrt personligassistent (BPA) kan benyttefølgene alternativer som arbeidsgiver:Kongsberg kommune, tredjepart(f. eks. ULOBA), stå som arbeidsgiverselv. Ved en eventuell anbudsrun-Etter å ha lest siste nyhetsbrevfra NFU vil Kongsbergde skal brukernes opplevde kvalitetav tilbud kartlegges.Det vil si at saken endelig kunneDøv? lokallag gratulere Sola kommunemed et flott vedtak års iherdig arbeid.”avsluttes med positivt utfall etter toTunghørt?Her hadde vi administrasjonenCI-operert? angående bruk av BPA. Imot oss, men flere møter med politikernei Helse- og sosialutvalgetTegnspråkbruker?denne saken har administrasjoneni Sola gjort et gjorde at politikerne enstemmig gikkBesøk godt vårimot administrasjonens anbefalingforarbeid nettbutikk og lagd og våre en ressurssider!og gjorde ovennevnte vedtak.Her fin finner saksutredning. du en rekke læremidler og ressursertilpasset barn, unge og voksne,og mye av det er gratis.Ressurssider: www.erher.noNettbutikken: www.mamut.net/mollerNFU Kongsberg lokallag startetdenne prosessen våren 2007, og etterhvert i samarbeid med Funksjonshemmedesråd endte saken positivtfor alle brukere av BPA som ønsker åvelge arbeidsgivermodell.Vi håper at dette kan være til inspirasjonfor andre som møter motbøri denne typen saker.Magnhild TonstadRandi Kvamme SandvikTidligere og nåværende leder i NFUKongsberg lokallagMatFerdig laget,pakketog varmet- Mennesker med utviklingshemningutsettes for sammekommunal likegyldighet someldre når det gjelder måltider.I mange kommuner tilbys devakuumpakket mat som varmesopp. Dette til tross for at måltidenefor de fleste er hverdagensviktigste begivenheter,og tilberedningen for mange enarena for deltakelse, mestringog forventning.Det skrev Kari Gåsvatn i en tankevekkendekommentar iNationen nylig. Du kan lese deni sin helhet påwww.nfunorge.org15Alvorlige ulovligheterHelsetilsynet har avdekket manglende vedtak om tjenester og stor svikti bruken av tvang og makt i Østre Toten kommune. Les tilsynsrapporten påwww.nfunorge.org.Må stå på tekstside alene,ADVOKATFIRMAETHESTENES OG DRAMER Son ASwww.hestenesdramer.noVi har bred erfaring i saker som gjelder utviklingshemmede:• sosialtjenester (praktisk bistand, BPA, støttekontakt, omsorgslønn, avlastning, ”tvangsflytte-saker”)• trygdeytelser (grunnstønad, hjelpestønad, stønad til bil mv),• undervisning (spesialpedagogisk hjelp i barnehage og skole mv)• arv og testament, verge / hjelpeverge, erstatning, arbeidsrett mv.Ta gjerne kontakt! Ingen kostnader før vi har avtalt oppdrag.Storgt 54 – 1555 Son Tlf: 64 95 04 14 Fax: 64 95 04 13Advokat Kristin KramåsAdvokat Petter Kramåskristin.kramaas@hestenesdramer.nopetter.kramaas@hestenesdramer.notlf: 918 85 984 tlf: 901 37 450

16På besøk hos Ivar Herman Johansen i TrondheimHerre i eget hus- Jeg har bodd alene i egen leilighet siden 1990, og hadde ikke orket å måtte ha noen rundt meg ieget hjem som skulle fortelle meg hva jeg må gjøre, når og på hvilken måte.Av: Bitten Munthe-KaasLETTLESTIvar Herman Johansen har stått på egneben siden han flyttet fra barndomshjemmet.Han er glad han kan gjøre som han vil ieget hjem. Ingen andre forteller hva hanskal gjøre.I dag er han gjeldfri med en husleie påca. 1900 kroner i måneden.Han klarer seg bra med uførepensjon ogbonusen som han får på Prima.Ivar Herman gjør alt selv, betalerregninger, gjør innkjøp, gjør rent,vasker tøy og lager mat.I hjembyen hans, Trondheim, er detstadig flere personer med utviklingshemningsom bor i fellesskap.Ivar Herman forstår ikke hvorfor detnærmest er blitt vanlig at de samles undersamme tak med andre somde ofte ikke kjenner.Flere av dem har en hjemmedagen dag i uka for å gjøre rent, har IvarHerman hørt. Han forstår ikke hvorforfriske mennesker som kanarbeide skal være hjemme av den grunn!Bowling, svømming, diskotek, øvinger iTrondheimskoret med band er noen avfritidsaktivitetene hans.I mange år har han vært medlem av ogtillitsvalgt i NFU.Han har vært med på å hindre at bofellesskapettil 3 av kameratene hansble lagt ned.Heldigvis ble huset deres pusset opp istedet.Det var ikke uten grunn at SFAs utsendtedro til Trondheim for å treffe IvarHerman Johansen. Han er et godt eksempelpå at en person med utviklingshemningkan bo for seg selv – og leve et vanligliv i egen bolig. I hans hjemby derimot erdet nå stadig flere personer med utviklingshemningsom bor i bofellesskap forå få de tjenestene de trenger. Redaksjonenmente derfor det var på sin plass å minnelokalpolitikerne om at det å ha utviklingshemningikke nødvendigvis betyr at manmå bo i omsorgsbolig.Ivar Herman forstår heller ikke hvorfordet også nærmest er blitt en selvfølge atpersoner med utviklingshemning i hjembyenblir samlet under samme tak medandre som de ofte ikke kjenner. - Jeg trorikke lenger jeg vet om noen som bor forseg selv – bortsett fra en som har epilepsiog av den grunn trenger ekstra tilsyn innimellom,sier han.Vår mann kjøpte sin toroms leilighetsentralt i Trondheim for drøye 200 000kroner for vel 20 år siden. I dag er hangjeldfri med en husleie på ca. 1900 kronermåneden. - Bostøtte trenger jeg ikke,fastslår 45-åringen – som synes han greierseg bra økonomisk på uførepensjon og bonusenhan får via jobben på Prima. Somer en bedrift for yrkeshemmede – der hanstortrives både med kollegene og mangeog varierte arbeidsoppgaver.Hjemmedag og husarbeidIvar Herman har stått på egne bein sidenhan flyttet fra barndomshjemmet. Hangjør alt selv – fra å betale regninger, tilinnkjøp, rengjøring og klesvask. - Flereav de jeg kjenner som bor i bofellesskap,har det de kaller hjemmedag en dag i uka.Ikke vet jeg hva de driver med da, men jeg

På besøk hos Ivar Herman Johansen i Trondheim17Herre i eget hus.har hørt at det blant annet dreier seg omrengjøring. Jeg skjønner ikke hvorfor ellersfriske mennesker som både liker og eri stand til å arbeide, må være hjemme frajobben av den grunn!Selv gjør jeg husarbeid når jeg ser atdet er nødvendig, fortsetter 45-åringen.Som også lager all mat selv. Hverdagsmiddagenebestår stort sett av frosneferdigretter. - Til frokost, kveldsmat og imatpakken på jobben lager han brødskiver– enkelt og greit.På spørsmål om han gjør litt ekstraut av helgene på mat-siden, svarer IvarHerman at han som regel bevilger seglitt brus, sjokolade og potetgull de gudskjelovkveldenehan ikke er på besøk hosnoen. Da inntar han godstolen, slapperav og ser på TV. Han holder seg likevelstort sett til NRK1 og TV2, ser litt påDagsrevyen og liker spesielt godt ”Tore påsporet” lørdagskvelden.bygård. Kjøkkenet er romslig med spiseplass.Her har han også hjemmekontor.På den store skrivepulten står en bærbarPC – som er i stadig bruk. Flere A4-permerpå rekke og rad vitner om at eierenhar orden i papirene sine også.Med unntak av kunstige blomster ivinduene ut mot gaten, er det få pyntegjenstanderi ungkarshulen. Her er detgodstolen, vinkelsofaen og TVen som dominerer– i tillegg til CD-samlingen. Deter i det hele tatt et gjennomført maskulintpreg på leiligheten som ikke levner noentvil om at det er en enslig mann som borher.- Pleier du alltid å ha det så rent og ryddigrundt deg?- Jeg tok en runde med støvsugeren førdu kom. Men det er ikke noe spesielt meddet. Jeg prøver alltid å ha det litt ekstrapent når jeg får besøk.På spørsmål om det er sider ved det åbo alene, som han ikke trives med, svarerIvar Herman: Det eneste minuset er atjeg innimellom savner noen å se på TVsammen med i helgene. Heldigvis har jegfamilie og flere venner jeg kan besøke –hvis jeg vil.Uke-kveldeneFor en del år siden tok Ivar Herman sertifikatog kjøpte seg bil. Synet hans bleimidlertid gradvis for dårlig til at det lengervar forsvarlig. Han har likevel ikke sattseg til og slitt ut godstolen av den grunn.Ukedagene er spekket med aktiviteter oglite hjemmetid etter jobb. Han bowler,svømmer, går på diskotek og på øvinger iTrondheimskoret med band der han spillertrommer. Og sist, men langt fra minst,han er jevnlig sammen med kjæresten –som betyr så mye for ham. - Vi jobbersammen, har kjent hverandre lenge, mendet var først for ca. et år siden av vi foralvor ”så hverandre”, sier han – med etstort smil.NFUOg som om ikke ovennevnte var nok: IvarHerman har i tillegg vært medlem og tillitsvalgti NFU i flere tiår – og er det fortsatt– nå som styremedlem i NFU Trondheimlokallag. - En av mange viktigesaker vi har jobbet mye med, var å hindreat bofellesskapet med tre av kameratenemine skulle nedlegges. Alle har bodd dersiden ansvarsreformen. Kommunen villeflytte dem til et annet sted – sammen medflere andre. Den saken løste seg heldigvis.Huset de bor i, ble pusset opp i stedet ogvennene mine slipper å være redde for atde ikke får fortsette å bo der lenger.NFU Trondheim lokallag har dessutenaksjonert mot flere andre av politikernesvedtak som gjelder vår gruppe. IvarHerman synes derfor det var flott at forbundslederJens Petter Gitlesen tok turenfra Oslo for å kjempe med dem. Jeg kommeraldri til å forstå hvorfor vi som harutviklingshemning, hele tiden må slåss forå få det andre har. Det er så urettferdig!LeilighetenDet er ryddig og rent hos Ivar Herman.Leiligheten hans er på ca. 50 kvadratmeter,og ligger i første etasje i en gammel- Jeg har bare tid til å handle en gang i uken, sier Ivar Herman. Her forevigetpå Rema en lørdag formiddag.

18«Vi§§te du at...»For en del år siden hadde vi en spalte her i bladet som het”Vi§§te du at….” – med omtale av aktuelle spørsmål knyttet til juss,rettigheter og rettssikkerhet. Flere av disse artiklene ligger fortsatt på NFUsnettside www.nfunorge.org. Med dette gjenoppstår spalten. Første temaer ny lov om vergemål.Ny vergemålslovStortinget vedtok ny lov om vergemål11. mars 2010. Kommunale overformynderierog hjelpeverger forsvinner– nå blir det fylkesmannen som skaloppnevne verger. Og du må lære degto nye ord: Fremtidsfullmakt og legalfullmakt.Loven vil tidligst kunne trei kraft fra 2012. Mange er usikre ognoen er bekymret – men er det grunntil det?Av advokat Petter Kramås,Advokatfirmaet HESTENES OG DRAMERI denne artikkelen finner du en kort omtale av lovgivningsprosessenog en presentasjon av noen hovedpunkteri den nye loven om vergemål. Nærmereomtale av enkeltheter i den nye loven vil komme isenere artikler.Langdryg lovgivningsprosessLovreglene om umyndiggjøring og hjelpevergeordningener gamle. De er å finne i lov om umyndiggjørelsefra 1898 og lov om vergemål fra 1927.Justiskomiteen på Stortinget uttalte i 1989: ”Dettrengs en snarlig gjennomgang av umyndiggjøringslovenog vergemålsloven.” I 1991 ble det gjorten del mindre oppdateringer i regelverket – blantannet på grunn av ansvarsreformen for utviklingshemmede.Men først i april 2001 ble det oppnevnt et utvalgsom skulle lage utkast til nye lovregler, ”Lødruputvalget”.Utvalget kom med sitt forslag i NOU2004:16. Høringsrunden medførte en del endringeri forhold til utvalgets forslag – og ny lov omvergemål ble så vedtatt i Stortinget 11. mars 2010.Det tok med andre ord 20 år fra Stortinget påladepartementet å gå gjennom regelverket til en nylov endelig ble vedtatt.Kommunale overformynderier ut –fylkesmennene innI dag er det de kommunale overformynderienesom oppnevner hjelpeverger og fatter en rekkeandre sentrale beslutninger i saker som gjeldervergemål. Oppnevning av hjelpeverger er viktigeog inngripende beslutninger, og det har det værtfokus på en rekke rettsikkerhetsspørsmål knyttettil overformynderienes virksomhet. Kort sagt harstore variasjoner i kompetanse og praksis gjortendring nødvendig.I den nye vergemålsloven forsvinner de kommunaleoverformynderiene, og deres oppgaverflyttes til fylkesmennene. I tillegg skal det etableresen ny sentral vergemålsmyndighet, som skal haansvar for tilsyn med ordningen og samtidig væreklageorgan.Hjelpeverger ut – verger innBetegnelsen hjelpeverge forsvinner, og alle somoppneves, blir verger. Utgangspunktet er at fremtidensverge tilsvarer dagens hjelpeverge – der densom får oppnevnt verge beholder sin egen rettsligehandleevne fullt ut. Det er ingen vesentlig endringeri vergens oppgaver – som kan omfatte økonomiskeforhold og / eller personlige forhold (foreksempel representasjon overfor det offentlige tjenesteapparatet).Mandatet skal fortsatt ikke gjøresmer omfattende enn det konkrete behovet tilsier.Umyndiggjøring ut – skreddersyddreduksjon i rettslig handleevne innDagens ordning med umyndiggjøring forsvinner.

19Umyndiggjøring etter dagens regler innebærer enfull umyndiggjøring med tap av selvstendig rettslighandleevne, og har derfor vært et særdeles inngripendevirkemiddel uten mulighet for individuelltilpasning.I stedet innføres nå en adgang til å frata rettslighandleevne på helt konkrete områder der det erbehov for å beskytte den det gjelder. Det innebærermulighet for helt konkret tilpassede ordninger utfra behovet i den enkelte sak.Frivillig ordning og samtykkeDagens ordning med oppnevning av hjelpevergeer en frivillig ordning, og det kreves samtykke fraden berørte. Det gjelder et unntak for de som ikkehar samtykkekompetanse. Da må det foreligge legeerklæringpå manglende samtykkekompetanseforut for oppnevning. Likevel ser en ofte vedtakom oppnevning der det ikke er tydelig om vedtaketer basert på samtykke eller ikke.Kravet til samtykke er presisert og tydeliggjortytterligere i den nye loven. Det kreves skriftligsamtykke både til selve oppnevningen, hvem somskal oppnevnes og til omfanget av vergens mandat.Det er en sentral målsetting å sikre at meningen tilden vergetrengende selv skal bli vektlagt. Når samtykkeligger til grunn for oppnevningen, innebærerdette også at et samtykke kan trekkes tilbake. Detgjelder fortsatt unntak for de som ikke har samtykkekompetanse.Fylkesmannens saksbehandling vedoppnevning av vergerDet er gitt nærmere regler om fylkesmannenssaksbehandling. Vedtak kan påklages til en sentralvergemålsenhet som skal opprettes.deg dersom du ikke lenger kan ivareta dine anliggender.Det er et krav at du har evne til å forståfullmaktens betydning, og det er noen nærmereformkrav – blant annet skriftlighet og to vitner.LegalfullmakterNærstående vil direkte etter loven ha rett til å representereet familiemedlem som ikke selv kanivareta sine anliggende. Representasjonsretten eravgrenset til økonomiske forhold knyttet til boligog daglig underhold. Slik representasjon forutsetterat andre nærstående har frasagt seg eventuelltilsvarende rett og at det ikke er oppnevnt vergeeller foreligger fremtidsfullmakt.Grunn til bekymring?Et sentralt formål med nye regler er å ivareta rettssikkerhetentil de som berøres av vedtak om vergemål.Det er viktige presiseringer i den nye lovenom krav til saksbehandling, samtykke, individuellehensyn og individuell tilpasning. Viktigst er kanskjeå sikre god kompetanse i saksbehandlingenved at fylkesmennene overtar kommunale overformynderiersoppgaver. Men dette vil også kunneskape større avstand til de som berøres av vedtakene.Det gjenstår å se om den praksis som etablererseg i praktiseringen av den nye loven, faktiskvil oppleves som forbedringer for de som berøres– men alt burde i alle fall ligge til rette for en merensartet praksis med stort fokus på individuelleforhold og rettssikkerhet.Hvis du har spørsmål knyttet til den nye vergemålslovensom du ønsker omtalt nærmerei senere artikler, kan du gjerne sende disse tilpetter.kramaas@hestenesdramer.noMeldepliktI dag gjelder en meldeplikt for institusjoner nårdet innlegges personer som antas å ha behov forhjelpeverge. I den nye loven er det i tillegg innførten meldeplikt for kommunenes helse- og sosialtjenesteutenfor institusjon. Det er krav om at slikmelding skal begrunnes.FremtidsfullmakterFremtidsfullmakter er en ny konstruksjon i den nyeloven, og er et slags privat alternativ til vergemål.Den som ønsker det, kan sette opp en fremtidsfullmaktsom bestemmer hvem som skal representereAdvokat Petter Kramås

20Ny BPA-rapportTilfredsheten med BPA e- Noe av det viktigste denne rapporten viser, er nok den stabilt høye tilfredshetenmed BPA. Den er ikke blitt redusert. Det ser tvert i mot ut som om tilfredsheteni perioden 2002 – 2010 er blitt enda høyere.Tekst og foto: Bitten Munthe-KaasProsjektleder Ole Petter Askheim vedHøgskolen i Lillehammer viser innledningsvistil at gruppen som får BPA erblitt mer heterogen. - Brukere med utviklingshemninghar økt fra 4 til 12 prosenti den samme perioden. Økningen bekreftesav hvem som ivaretar arbeidsledelsen.- Mer enn hver 10. bruker oppgir nå at deter pårørende eller hjelpeverge.Antallet som får BPA blant de somhar bevegelseshemning, er i samme periodeblitt redusert fra 91 til 80 prosent.Personer med utviklingshemning og medpåførte hjerneskader har naturlig nok øktmerkbart etter at de kom med i målgruppenfor ordningen fra 2006. I dag har merenn hver tiende BPA-bruker utviklingshemning/lærevanskersom funksjonsnedsettelse.Noe av det vi også ser er at mangehar flere former for funksjonshemninger.Ny BPA-rapportPå spørsmål om hvorvidt brukere medutviklingshemning og påført hjerneskadei gjennomsnitt får flere BPA-timer enngjennomsnittet, svarer Askheim bekreftende.- De fikk i gjennomsnitt henholdsvis47 timer og 43 timer pr. uke i fjor. -Brukergruppen som fikk færre timer i2010 enn i 2002, er imidlertid blitt større.Mens de i gjennomsnitt fikk 36 BPAtimerpr. uke i 2002, var tallet redusert til33 timer i samme tidsrom i 2010. Dettehandler blant annet om at noen mottarsvært mange timer, ikke overraskende drargjennomsnittet opp. Personer med utviklingshemningser ut til å ha et større behovfor assistanse.AssistenteneAskheim kommer deretter inn på at det i2010 var rundt 7000 personer her i landetsom arbeider som BPA-assistenter. - IHøgskolen i Lillehammer har i samarbeid med Østlandsforskning nylig publisertrapporten: ”Stabilitet og endring – Utviklingen av brukerstyrt personligassistanse”. Den handler om mennesker med funksjonsnedsettelser sombenytter brukerstyrt personlig assistanse og deres erfaringer med ordningen.Rapporten er skrevet av Jan Andersen, Ole Petter Askheim (prosjektleder),Ingrid Guldvik, og Vegard Johansen.Rapporten er lagt ut på NFUs nettside www.nfunorge.org Den kan ogsåbestilles i papirversjon ved henvendelse til Høgskolen i Lillehammer, Postboks952, 2604 Lillehammer. T: 61 28 80 00. Den koster 125 kroner.gjennomsnitt hadde hver mottaker i fjor3,1 assistenter. De fleste brukerne velgersine assistenter selv. Kun blant 5 prosentav de som får ordningen har verken brukerne,pårørende eller hjelpevergen værtinvolvert i valget av assistent.- Det kommer fram i rapporten atrekrutteringen av assistenter er et stortproblem. Hva skyldes det?- Selv om dette problemet var i ferdmed å bli mindre i 2010 enn det var i2002, har rekrutteringen av mange nokog gode assistenter vært et problem heletiden. Det handler nok om at dette er enensom jobb, et deltidsyrke med små stillingsandeler,uregelmessig arbeidstid ogdårlig lønn. Selv om assistentene er ansatti kommunen, opplever mange at de ikkeregnes med i organisasjonen. Det er medandre ord noen sider ved denne jobbensom det er viktig å diskutere.Askheim viser samtidig til at ULOBAhar styrket sin posisjon som arbeidsgiveri denne perioden. - I dag organiserer andelslageten tredjedel av brukerne. Rundten av ti av brukerne er arbeidsgiver selv.Nye aktører som kommersielle selskaperog andre andelslag har kommet på banen,men er kun representert som arbeidsgiverefor to prosent av brukerne.Også i denne undersøkelsen scorerULOBA høyere på områder som innflytelseog trivsel, fortsetter Askheim. - Andelslagetsbrukere oppgir at de har størreinnflytelse både med tanke på sammensetningav tjenestetilbudet og assistentensarbeidsoppgaver. De er også mer tilfreds

Ny BPA-rapport21r blitt enda høyereTo undersøkelserDen nye BPA-Rapporten er basertpå to undersøkelser – den førstefra 2002, den siste fra 2010. I undersøkelsenfra 2002 fikk nestenalle de 587 som benyttet BPA dengangen, tilsendt spørreskjema. I2010 ble skjema sendt til 1171av landets 2268 brukere. I beggeundersøkelsene var svarprosentenca. 65 prosent.- Det skal godt gjøres å finne tiltak som scorer så høyt på tilfredshet blant brukerne somBPA, sier Ole Petter Askheim.med BPA enn brukere som har kommunensom arbeidsgiver. Det er samtidiggrunn til å påpeke at kommunene er blittmer profesjonelle i sin arbeidsgiverfunksjon– som de tidligere fikk mye kritikkfor.- Hvordan tolker du det som kommerfram i rapporten om at hele 46 prosent avbrukerne er usikre på om de får beholdehjelpetimer, mens så mange som 33 prosenter usikre på hvorvidt de får beholde selveordningen?- Hva dette skyldes, vet vi ikke. Men viser at utryggheten gjør seg sterkest gjeldendeblant nye brukergrupper. Det kanhende at brukerne generelt opplever merrestriktive holdninger i kommunene, og atdette i sin tur skaper usikkerhet om hvaFlere får BPAi 2002 var det 587 brukere av BPAher i landet. De fordelte seg over210 kommuner. I 2010 haddeantallet økt til 2 268 i 337 kommuner.de kan forvente å få av BPA. Det at nybegynnerneer mest usikre, kan muligensogså forstås ut fra at de rett og slett er nybegynnereog dermed usikre på hvordanordningen vil fungere, men også hvordankommunene vil vurdere BPA som et relevanttilbud for dem framover. I den graddet er ønskelig med sikrere kunnskap omårsakene til denne usikkerheten, må viforeta mer kvalitative undersøkelser, presisererOle Petter Askheim.- Hvilken kommentar har du til kommunersom hevder BPA er en altfor dyrordning?- Tjenestetilbudet til mange av de somfår BPA, er blitt dyrere enn det tidligerekostet å gi den enkelte tjenester i regi avkommunen. Mange får flere timer nå –sannsynligvis fordi de trenger det. De hartrolig fått et for dårlig tilbud tidligere.Både kartleggingen og tenkningenomkring BPA ser også ut til å være annerledes.Dette er likevel en ordning som girden enkelte bedre livskvalitet. Ordningengir dem større muligheter for å delta påflere arenaer i samfunnet enn det er muligmed en hjemmehjelp eller støttekontaktnoen timer pr. uke. Brukerne kan dermedta seg selv i bruk og bidra på en helt annenmåte enn før. Det faktum at over nittiprosent av de spurte gir uttrykk for at deer meget tilfreds med BPA tilsier det.Det skal bli interessant å følge utviklingenfremover. Hittil har det vært relativtfå som har fått BPA. Når dette bliren større ordning, får vi trolig mer diskusjonrundt den. Da vil kommunene troligi større grad både sette fokus på timer oggrad av forskjellsbehandling med tanke påde som ikke får nyte godt av denne ordningen.Oppsiktsvekkende tall- Hvilke konsekvenser tror du en slik diskusjonfår?- Det tør jeg ikke si. Jeg mener at detuansett er svært viktig å ta hensyn til at deter så mange som 99 prosent som svarer atde er ”svært godt” og ”godt” tilfreds medordningen, mens det kun var en prosentsom gir uttrykk for det motsatte. Dette eroppsiktsvekkende tall. Det skal godt gjøreså finne andre tiltak som scorer så høyt!

22 Ulovlig husleieFlere kommuner tar ulovlig24 beboere i omsorgsboligeri Ørland i Sør-Trøndelag fikknylig tilbakebetalt til sammen330 000 kroner av kommunen.Dette er penger som kommunenhar krevd inn i ulovlig høyhusleie fra beboerne.Selv om saksbehandlerne i kommunentidlig fikk vite at de hadde brutt husleieloven,fortsatte de å kreve inn penger frabeboerne i nesten to år etter.Det hele startet med at kommunen idesember 2008 varslet om en prisøkningpå drøye 20 prosent på omsorgsboligenefra februar 2009. Mor til en av beboerne,Målfrid Aarsund Strand, reagerte. I et intervjumed Adresseavisen gir hun uttrykkfor at hun syntes det virket mye. - Aleneorket jeg likevel ikke tanken på å gå inn isaken, sier hun.Krøp til korsetAarsund kontaktet i stedet ekteparet Gretheog Ole Julius Ringstad i NFU Årlandlokallag. Sistnevnte viser til at selv om detvirket som om kommunen raskt skjønte atdet var handlet feil, endret de ikke på leien.- Mens saken verserte, betalte alle beboernefor mye. Først like før jul krøp Ørlandkommune til korset og betalte tilbake alt– inkludert renter.Beklager- Vi har ikke hatt god nok kunnskap omhusleieloven. Men det som er særlig beklageliger den sendrektigheten vi har utvist,sier Arnfinn Brasø, leder for Plan og drifti Ørland kommune til avisen.Stadig flere husleiesaker- NFU sentralt har til en hver tidminst en sak gående for våre medlemmersom mener at kommunenkrever urettmessig høy leie.Forbundsleder Jens Petter Gitlesenhevder at antallet slike saker er blittflere etter at regjeringen økte denstatlige bostøtten i fjor. - Kommunenebegrunner i noen tilfeller husleieøkningmed den økte statligebostøtten. Ofte dekker den imidlertidikke hele leien. Det er med andreord kommunene som håver inn destatlige kronene – ikke beboernesom pengene er ment å hjelpe.Gitlesen mener kommunale boligerofte virker som fattigdomsfeller.- Får beboerne bedre økonomi,setter kommunene gjerne leienopp. Det er også et problem atkommunene krever husleie i sammestørrelsesorden som på leiemarkedet.- Omsorgsboliger er imidlertidet sosialt tiltak – ikke primært enforretning for kommunene. Stadigflere kommuner ser likevel ut til åbruke dem som en inntektskilde,sier NFUs forbundsleder tilAdresseavisen.

Ulovlig husleie23husleieHusleie til besvær- Det er spesielt en problemstillingsom går igjen i dissehusleiesakene. De handlerom kommuner som bare bestemmerat folk skal flytte.Enten fordi de har byggetnytt eller ønsker å flytterundt på folk i forhold tilhvem som passer inn i ulikeboliger med ulik bemanning.Juridisk rådgiver og NFUs saksbehandlerpå dette feltet, Hedvig Ekberg,viser til at dette skjer uten atkommunen sier opp den nåværendeleiekontrakten. - Dermed bryterde husleieloven som alle leietakereer beskyttet av. Det er grunn til åminne om at det kun er de som borpå sykehjem som ikke er omfattet avhusleieloven.Kommuner vi får henvendelserom, informerer ikke om husleieloven.Jeg tror ikke alltid dette skjermed vilje. Det er like gjerne en konsekvensav manglende kompetanse.Kommunen bør, både som profesjonellutleier og tjenesteyter, informereden enkelte om deres rettigheter.NFU får inn stadig flere husleiesakersom viser at kommunen handleruten å la beboerne delta i prosessene.Ekberg viser til at flere av dissesakene i den senere tid har dreid segom endring av leien til gjengs nivå. -I forbindelse med en sak i Oslo bleleien endret fra rundt 3 000 til 8 000kroner. I denne saken var imidlertidreglene om varsling overholdt. Selvom økningen var ekstrem, var denlikevel ikke helt feil i forhold til detgenerelle husleienivået i hovedstaden.Ekberg viser også til en sak fraRøyken kommune i Buskerud. - Derer leien for en leilighet satt opp tilgjengs leie på 9 300 kroner. - Deter vanskelig å forstå at en leilighetder skal koste så mye. Jeg oppfordretpårørende til å klage og kreve takstmann.Kommunen hadde heller ikkeforholdt seg til husleieloven i forholdtil varsling osv. Slike saker får vi somtidligere nevnt flere av.Ekbergs inntrykk er at mangekommuner tidligere har hatt lavereleie på denne type utleieboliger forå holde en sosial profil. - Det kanvirke som om den tiden er over nå,sier hun..- Hva tror du er årsaken til det?- Jeg er usikker. En vanlig problemstillinger kanskje at det fortsattikke er alle kommuner som brukerhusleiekontrakt på denne type utleieboliger.Et eksempel på dette erGloppen kommune i Sogn og Fjordane.Der var tilbakemeldingen påvår henvendelse som følgende: ”Nei,den loven bruker vi ikke”, sier HedvigEkberg.Juridisk rådgiver i NFU,Hedvig Ekberg.

24BokomtaleViktig bok om små søskenI boka ”Små søsken – om åvære liten og ha en søstereller bror med sykdom ellerfunksjonsnedsettelse”, er detbarn som forteller – det erderes stemmer vi hører.Barna er mellom to og seks år og harsøsken med blant annet autisme, epilepsi,bevegelseshemning eller utviklingshemning.Også foreldre bidrar med egneavsnitt. De tok oppfordringen ”Vil duskrive om søsken og familiesituasjonen?”.Men boka formidler som tidligere nevntfremfor alt barnas stemmer.Den svenske forfatteren, psykologenog psykoterapeuten, Christina Renlund,har mange års erfaring i arbeid med barnog unge med kronisk sykdom eller funksjonshemningog familiene deres. Hun harmøtt tusenvis av foreldre og profesjonellei samtaler om hvordan vi kan snakke medbarn. I boka vises det til forskning på eldresøsken som viser at samtaler i familien ogat det å kunne snakke om sykdommen/funksjonshemningen, gir den enkelte sterkbeskyttelse. Det som deles og bearbeides,kan bli til gode erfaringer som barna vokserpå. Renlund understreker at kunnskapog tidlige samtaler hjelperChristina RenlundSmå søskenOm å være liten og ha ensøster eller bror med sykdom elleralvorlig funksjonsnedsettelseSkauge forlag, 2010ISBN978-82-92518-14-4Dette er en bok om et viktig tema somutvilsomt vil inspirere til samtaler og gjøreleserne bedre rustet til å prate med barn.Anbefales!Leo om EllaLeo er seks år og har en lillesøster – Ella – som har Downssyndrom. I boka forteller Leo om den store familien sin:”I vår familie er vi ni personer. Det er en fargeglad familie,alle er snille. Det er fint å ha en stor familie for da er manaldri ensom. Det er fint at mine storesøsken passer på desmå når mamma og pappa er på møter, for ellers måttevi være alene”.Om lillesøsterens funksjonshemning forteller storebrorensom har tegnet henne:”Man ser på ansiktet at Ella har Downs syndrom. Hun serlitt annerledes ut i øynene, nesen òg. Man ser det på selvehodet, men ikke på magen eller føttene. Hun snakker rart.Jeg synes det er helt greit at hun har Downs syndrom. Jeger redd for at Ella skal løpe ut i veien og bli påkjørt av enbil. Vi kan ikke slippe henne i parken heller, for da løperhun sin vei. Det beste med Ella er at hun lærer seg ting,hun er snill og flink som andre fireåringer. Noen ganger erhun flinkere enn en vanlig fireåring”.

9 7 8 8 2 9 2 5 1 8 1 5 19 7 8 8 2 9 2 5 1 8 1 4 4Å begynne på skolen er en storovergang for alle. Når barnet harDowns syndrom er det ekstraspennende. Noen foreldre gruerseg til den første skoledagen i årevisog opplever en planlegging oggjennom føring preget av usikkerhet,prøving og feiling. En samletveiledning med metoder, forskning, er faringer og gode "oppskrifter"har vært etterlyst lenge. Derfor er det en glede at den nå er her.Skolestart med muligheter er et svært nyttig verktøy for alle som skalplanlegge skolestart for barn med Downs syndrom. Boken startermed Jon – fra foreldrenes tidlige sonder ing og frem til avsluttet førsteklasse. Videre belyses ulike pedagogiske utfordringer, med bakgrunn ibåde norsk og internasjonal forsk ning og metode. Det gis mange praktiskeråd underveis. Foreldrekunnskapensbetydning under strekes, og vi får lære omSvendstuen skole i Oslo – der de virkeligvåget å tenke nytt. Til slutt gis en oversiktover lover, regler, rammeverk og rettigheter.Dermed skulle mulighetene være de bestefor nye skole startere med Downs syndrom.Lykke til!Anita EngenCaroline Tidemand-AndersenMor til Jon (7 år) med Downs syndrom. Leder Cand.paed.spec. med over tjue års erfaringav Ups & Downs i Tromsø og medlem i styret som lærer og spesialpedagog i Oslo. Råd giveri Norsk Nettverk for Down syndrom. ved PPT i Bærum. Medforfatter av bokenGratulerer – du har et barn med Downs syndromAnne Grethe EinangCand.ed. Utdannet førskolelærer. Arbeideri klassen. Mor til Jenny (17 år) med Downssom rådgiver i barnehabiliterings tjenesten i syndrom.Hed mark. Medlem av fagrådet i Norsk Nettverkfor Down syndrom og sentral ved stift-Cand.polit. og utdannet sosionom. ArbeiderMargit Astrid Aalandslid (red.)elsen av organisasjonen.som seniorrådgiver ved Sørlandet kompetansesenter.Medlem av fagrådet i NorskAnne Stine Dolva (red.)Doktorgradstipendiat og lektor ved Høgskoleni Lillehammer. Utdannet ergoterapeut. og -forfatter av boken Med Downs gjennomNettverk for Down syndrom. MedredaktørHar tidligere arbeidet i barnehabiliteringstjenesteni Oppland.livet.ISBN 82-92518-02-9Denne boken er utgitt i samarbeid mellom NNDS(Norsk Nettverk for Down syndrom) og Skauge forlag.Anne-Stine Dolva ogMargit Aalandslid (red.)Skauge forlag plasseres langt foran i bladet25Viktig konferanseI dagene 31. mars til 1. april arrangererstiftelsen SOR, Barne- og likestillings- oginkluderingsdepartementet, Landsforbundetfor utviklingshemmede og pårørende (LUPE),Fellesorganisasjonen (FO), Fagforbundet ogNFU en av årets viktigste konferanser.Arrangementet går av stabelen på Kongressentereti Oslo. Her skal det tas et lite tilbakeblikki forbindelse med at det i 2011 er 20 årsiden ansvarsreformen ble gjennomført. Detskal også ses litt på dagens situasjon. Blikketskal likevel først og fremst rettes fremover –på hvilke mål vi setter oss og hvordan vi kannå dem.Statsråd Audun Lysbakken skal åpne konferansen.En ekspertgruppe på seks personermed utviklingshemning skal svare på hva demener er viktig fremover. En rekke andre politikere,fagpersoner og foreldrerepresentantervil dessuten formidle sine tanker om sammetema. Det skal Ole Paus også – på sin måte.Faglige spørsmål om konferansen kan rettestil fagsjef i SOR, Jarle Eknes. Hans e-postadresseer je@sorpost.no og telefon 90 7586 85. Lurer du på noe som har med detrent tekniske å gjøre, kan du ta kontakt medAstrid Pedersen, Via Travel Farsund:astrid.pedersen@viatravel.no. Hun kan ogsånås på telefon 38 39 59 99Frist for å melde seg på ble opprinnelig satttil 1. februar 2011. Like før SFA gikk i trykkenvar det 420 som hadde gjort det. Da var detimidlertid fortsatt plass til flere. Meld degderfor på kjapt via www.samordningsradet.no Denne konferansen kan bli fulltegnet. Etteranmeldtefår plass i den grad det er mulig.Hotellrom kan derimot ikke garanteres etterpåmeldingsfristen.Vi kommer selvsagt tilbake med bred dekningav konferansen i neste utgave av Samfunnfor alle.DOKOREN KUNNE IKKE REPARERE MEG handler om småbarn – barn som har sykdommer, skader eller funksjonsnedsettelser.Barn som har store spørsmål, hemmelige tanker og sterke følelser. Hvabetyr det for et lite barn å ikke kunne gå eller løpe, å ikke kunne se, å hakronglete og vanskelige tanker og å være annerledes? Hva betyr det å måtte tasprøyter, bli behandlet, gjennomgå operasjoner og noen ganger også ha vondt?Dette er vanskelig spørsmål å møte, både for barn og voksne. Spørsmål vi kanskjevegrer oss for, spørsmål vi ofte savner kunnskap om. Men å uttrykke seg kan skapehåp og innsikt. Å fortelle kan minske frykt og uro. Christina Renlund viser hvordan vikan hjelpe barn. Hun gir oss konkrete råd og mange eksempler på rbeidsmåter. I denneboken får du også møte barn som er i terapi. Du får bli kjent med Isabelle, Elin, Felix,Johannes og andre barn, og lytte til deres fortellinger. De kan lære oss noe om hva barnmed funksjonsnedsettelser møter i sine liv.Boken er skrevet til deg som lever tett på barn. Til deg som er forelder, mormor, farfareller tante. Og til deg som er lærer, assistent eller behandler. Den retter seg mot allesom vil vite mer om barns tanker og erfaringer når barn lever med sykdom eller skade.Christina RenlundPsykolog og psykoterapeutChristina Renlund har mange års erfaring i arbeidmed barn og unge med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettingog familiene deres. Hun er en etterspurtforeleser som har møtt tusenvis av foreldre ogprofesjonelle i samtaler om hvordan vi kan snakkemed barn. Renlund har også skrevet bøkene Jag haren sjukdom men jag er inte sjuk (Redda Barnen, 2004)og Doktoren kunne ikke lage meg (Skauge forlag 2010).ISBN 978-82-92518-15-1SMÅ SØSKEN er en bok som inneholder barns fortellingerom hvordan det er å ha et søsken med kronisk sykdom ellerfunksjonsnedsettelse. Det er barna selv som forteller, det erderes stemmer vi hører. Barna er mellom to og seks år og har søsken med autisme, kreft,cystisk fibrose, epilepsi, hjertefeil, ansiktsmisdannelser, muskelsykdom, bevegelseshemning,synsproblemer eller utviklingshemning.I boken viser Christina Renlund mange måter som barn kan uttrykke seg på,mange konkrete verktøy som kan brukes for å hjelpe barn med å fortelle. For barntrenger å fortelle – i første hånd til familien sin, men det er også behov for konkretearbeidsmåter for hvordan man snakker med barn om sykdom eller funksjonsned settelsei barnehagen og i hjemmet.Boken er også foreldrenes fortellinger om søsken- og familiesituasjonen. MøtAndreas og broren Leo, Hugo som har en bror med hjertefeil, Stella som bor i et bråketehus og mange andre barn.Boken ønsker å inspirere til samtale. For det er når barn får uttrykke seg og hadialog at vi kan styrke deres identitet og selvfølelse.Christina RenlundPsykolog og psykoterapeutChristina Renlund har mange års erfaring i arbeidmed barn og unge med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettingog familiene deres. Hun er en etterspurtforeleser som har møtt tusenvis av foreldre ogprofesjonelle i samtaler om hvordan vi kan snakkemed barn. Renlund har også skrevet bøkene Jag haren sjukdom men jag er inte sjuk (Redda Barnen, 2004)og Doktoren kunne ikke lage meg (Skauge forlag 2010).ISBN 978-82-92518-14-4Christina RenlundDOKTOREN KUNNE IKKE reparere MEGChristina Renlundsmå SØSKENAnne-Stine Dolva og Margit Aalandslid (red.)Skolestar t med muligheterChristina RenlundDoktoren kunneikke reparere megEn bok om sykdom og funksjonsnedsettelseog om hvordan vi kan hjelpeChristina Renlundsmå SØSKENOm å være liten og ha en søster eller brormed sykdom eller alvorlig funksjonsnedsettelseDowns syndrom,voksenliv og aldringMedisinske spørsmål og gode råd om helse og trivselNina Skauge (red.)Skolestartmed muligheterOm overgangen fra barnehage til skole for barn med Downs syndromUng og voksenmed utviklingshemningCaroline Tidemand Andersen har i tiår hatt regelmessig samvær med engruppe unge med Downs syndrom.Det har blitt til en unik bok om deresressurser og behov å forstå. Boka eren uvurderlig hjelp til alle som omgåsunge, voksne med utviklingshemning.Å uttrykke seg girbarn håp og innsiktHva betyr det for et lite barn å væreannerledes? Hva tenker barnet?Psykoterapeut Christina Renlundhar viet sitt yrkesliv til barna medsykdom og funksjonsnedsettelseog familiene deres. Hun viser osshvordan vi kan hjelpe barn til åsette ord på det de ikke forstår.Å være søsken til barnmed funksjonsnedsettelseBoka Små søsken (Christina Renlund)inneholder fortellingene til mangesøsken. Den ønsker å inspirere tilsamtale – for det er når barn fåruttrykke seg og ha dialog at vi kanstyrke deres identitet og selvfølelse,sier forfatteren.Downs syndromog helseMedisinske spørsmål, gode råd og sjekklisterNina Skauge (red.)Ny medisinsk kunnskapTo bøker om Downs syndromog helse. Inneholderstoff om vanlige helseplage,psykisk helse, råd om kostholdog viktige medisinskesjekklister.Vellykket skolestart,inkludering og læringTo bøker om utviklingshemningog skole. Den enegir konkret hjelp til en vellykketskolestart. Den andrehar mange praktiske rådom videre skolegang.Rørende, trist og hylende morsomSynnøve M Sydnes sin bok fikk strålendekritikker da den kom ut. Nå i nytt opplag!Learning English with Teddy!Med en koffert full av spill,musikk og spennende temahefterblir det gøy, ogsåfor barn med langsomprogresjon, å lære språk.Forfatter: Julie Monsen.Mer informasjon på: www.skaugeforlag.nopost@skaugeforlag.no • 55 33 21 52

26Det er fremdeles vinter og mørketid, men snart er sommerenher igjen. Har du planene klare forsommeren? NFU arrangerer organisasjons- ogferieleir på Hove også i år.Hove leir er på Tromøya utenfor Arendal. Datoene er fralørdag 23. juli til lørdag 30. juli.Der kan du treffe gamle og nye venner og være med påspennende aktiviteter og kurs. Du må være medlem avNFU for å delta på leiren. Dersom du ikkeallerede er medlem, kan du betale kontingentsamtidig med påmelding.Husene på Tromøya har rom med 3 eller 4 senger, og badsom er tilrettelagt for rullestol. Leiren kosterkr. 4.700. Ledsager betaler samme pris. Dette dekker alleoppholdsutgifter, kurs og sosiale aktiviteter.Send påmelding i posten eller meld deg på vårhjemmeside www.nfunorge.org. Du kan også sende fakstil oss. Informasjon om postadresse og faksnummerfinner du på kupongen.Spørsmål om leiren?Ring NFU på telefon 22 39 60 50 eller skriv en e-post tilpost@nfunorge.orgDen som først melder seg på, får plass.Så meld deg på nå!

27Ja, Jeg ønsker å delta på NFUs organisasjons- og ferieleir på Hove leir- ogfriluftssenter på Tromøya fra lørdag 23. til lørdag 30. juli 2011Navn:Adresse:Poststed:Norsk Forbundfor UtviklingshemmedeSvarsending 12250090 OsloEr medlemVil melde meg innKommer alene JA NEI Har med ledsager JA NEIBruker rullestol JA NEI Bruker medisin JA NEITrenger mye hjelp JA NEINavn på kontaktperson hjemme:Ditt telefonnmmer:TelefonSkjemaet klippes ut og sendes til NFU, postboks 8954 Youngstorget, 0028 Oslo eller på faks 22 39 60 60 ellerpost@nfunorge.no

28 SmåstoffinformererFN-konvensjonenEU ratifiserte FN-konvensjonen omrettigheter for personer med nedsattfunksjonsevne like før jul – eller nærmerebestemt 23. desember. Norge varraskt ute med å undertegne konvensjonenda den kon, men har enda ikkeratifisert den.Begrunnelsen var lenge at vergemålslovenmåtte justeres før Norge ratifisertekonvensjonen. Nå er vergemålslovenendret og i samsvar med kravene i konvensjonen,men ennå har ikke Norgeratifisert konvensjonen.Dette er flaut, ikke minst fordi Norge iinternasjonale sammenhenger framheverseg selv som et land som er opptattav menneskerettigheter. Det er på høytid at Norge ratifiserer konvensjonen ogikke lenger sitter på sidelinja i en viktiginternasjonal konvensjon som skal sikrealle de samme rettigheter og menneskeverd.I FN-konvensjonen om rettigheter forpersoner med nedsatt funksjonsevneslås det fast at også mennesker mednedsatt funksjonsevne skal være beskyttetav de alminnelige menneskerettighetene.De landene som ratifisererkonvensjonen, forplikter seg til å endresine lovverk og gjennomføre andre nødvendigetiltak for å sørge for at konvensjonenblir fulgt. Slik styrker konvensjonenrettsvernet og likestillingsarbeidet ide enkelte landene.Til nå har 147 stater signert konvensjonen.97 av disse landene har ogsåratifisert. Norge er blant dem som ennåikke har ratifisert. Det er på høy tid atogså Norge ratifiserer konvensjonen.De rettighetene som omtales i konvensjonener allerede lovfestet i Norge, såalt ligger til rette for at vi skal gjøre det,sier han.Norge undertegnet konvensjonen imars 2007. Dermed har vi forpliktet osstil ikke å handle i strid med konvensjonensformål. Fire år etter signeringener imidlertid spørsmålet om ratifiseringfremdeles under vurdering. Det til trossfor at konvensjonen etter planen skullevært ratifisert i løpet av 2010.Når Norge utsetter ratifiseringen, girdet et svært negativt inntrykk av vårtland i den internasjonale handikappolitikken.Vi er forundret over sendrektigheteni regjeringen og forventer atdette kommer på plass uten ytterligereforsinkelser.Arne Leinleder av safo

SmåstoffMultifunksjonshemningRisDet later ikke til at Kommunal- og regionaldepartementetønsker å sikre at stortingsvedtakene som liggertil grunn for ansvarsreformen, skal følges.Husbanken har mottatt årets tildelingsbrev fraKommunal- og regionaldepartementet. I tildelingsbreveter det ingen nye føringer Ros for å stimulere til enboligbygging som er i samsvar med stortingsvedtakenesom lå til grunn for ansvarsreformen. Tildelingsbrevetinneholder heller ikke tiltak for å sikre at bostøtteordningenblir en hjelp til beboerne.I brev til departementet nylig formidlet NFU forslagtil hvordan tildelingsbrevet kunne utformes for åsikre at Husbankens bruk av virkemidler var i samsvarmed Stortingets intensjoner. NFU beklager at ingen avrådene er blitt tatt til følge.Tildelingsbrevet er lagt ut på www.nfunorge.orgRisRosBarne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD)har avgitt en oppsiktsvekkende klar høringsuttalelse til nyhelse- og omsorgslov.BLD har blant annet det overordnede ansvaret for politikkenfor personer med nedsatt funksjonsevne, og for likestillingog ikke-diskriminering. Dette overordnede ansvaretomfatter dermed også svært mange som mottar sosiale tjenester.Skal slikt ansvar være mer enn honnørord, bør BLD væreen sterk pådriver i en ny lov om sosiale tjenester. I sin høringsuttalelsetil ny helse- og omsorgslov krever departementetat lovverket må knyttes opp mot FN-konvensjonenom rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.BLD går i tillegg langt i å ville rettighetsfeste brukerstyrtpersonlig assistanse, presisere folks rett til selv å velge bosted,styrke klageretten og sikre en hel rekke andre forhold som ersentrale for NFU.Les departementets høringsuttalese på NFUs nettside.29AdvarselProfessor dr. jur. Fridthjof Bernt advarer mot regelverketfor klagebehandling som ligger i forslagettil nye helse- og omsorgslov.NFUs forbundsleder Jens Petter Gitlesen menerat når Bernt uttaler seg på dette feltet, børuttalelsene hans vekke gjenlyd. - Foruten å væreblant de ledende akademikerne på feltet, var detogså professor Bernt som ledet utvalget som foresloen felles lov for kommunale helse- og sosialtjenester,skriver Gitlesen i en kommentar på NFUsnettside. Der har han lagt ut Bernts høringsuttalelseogså.InkluderingSørlandet kompetansesenter er i gang med et nyttinteraktivt filmprosjekt. Ideen denne gangen er å rettesøkelyset på god inkluderende praksis.- Ideen er å fokusere på de som får til inkludering,hva de gjør og hva de har felles. Dette ønsker vi å belysegjennom seks ulike cases i en interaktiv DVD, sierprosjektleder og produsent Sveinung Wiig Andersen iet intervju på www.statped.noEldrebølgenEn ny eldrebølge av personer med utviklingshemninger på vei. Få kommuner i Norge er forberedt.Det sier Frode Kibsgaard Larsen ved NasjonaltKompetansesenter for aldring og helse i et intervjumed Bergens Tidende. Han viser til en beregningsom kompetansesenteret står bak, viser at antalletmennesker med Downs syndrom over 40 år vildoble seg de neste årene. Grunnen til dette er demedisinske gjennombruddene som skjedde på 70- og80-tallet da barn med Downs syndrom og medfødthjertefeil fikk bedre hjelp og levde opp.Les mer på http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Den-nye-eldreboelgen-1236569.htmlIKTProsjekt ”IKT på veien videre” er nå avsluttet. I nyhetsbrev3/2010 oppsummeres resultatene. Sluttrapporten er lagt utpå prosjektets web-side: www.karde.no/VEIEN_VIDERE_norsk.htmlHovedformålet med prosjektet var å bidra til utvikling ogbedre inkludering av mennesker med utviklingshemning iarbeidslivet. Det ble finansiert av NAV gjennom programmetFARVE – som er forkortelse for forsøksmidler arbeidog velferd. Prosjektet ble utført av Karde AS i samarbeidmed Fossheim Verksteder AS.De som vil ha mer informasjon om prosjektet kan kontakteprosjektleder Gro Marit Dødevand (Karde) som hartelefon 913 50096 eller e-post gro.marit.rodevand@karde.no

30BistandsnyttSterkere sammenLETTLEST3 personer fra NFU har nettopp værtpå seminar i Nepals hovedstadKathmandu.NFU har i flere år hatt et samarbeidmed et nettverk som heter NepalParents’ Network.Foreldre til barn med utviklingshemninger tilknyttet nettverket.Nettverket består av 29 foreldre-grupper spredd utover heleNepal.NFU har arbeidet for at alleforeldregruppene ute idistriktene skal samles til enfelles nasjonal organisasjon.På seminaret ble det bestemt atnettverket i løpet av 2011 skal bli ennasjonal og demokratisk organisasjon.2011 ser ut til å bli et spennende år for NepalParents’ Network. Endelig får alle foreldremed barn med utviklingshemning i Nepal sinegen organisasjon.NFU har siden 2004 hatt et samarbeid med Nepal Parents’Network. Nettverket består først om fremst av foreldre medbarn med utviklingshemning. Det har vokst veldig sidenoppstarten. I dag er det 29 foreldregrupper – spredt utoverhele Nepal.Et av hovedmålene for NFUs samarbeid vært å samleforeldreorganisasjonene ute i distriktene til en felles nasjonalorganisasjon slik at de skal stå sterkere sammen mot myndighetene.NFU får penger fra Norad til dette prosjektet. Norad anbefaleralle sine mottakere å ha en midtveisevaluering for åsjekke at prosjektet er på riktig vei. En slik evaluering haddevi i fjor høst. Målet var å se hva prosjektet har fått til så langtog om vi hadde nådd de delmålene som var satt. Dyktigekonsulenter ble leid inn, og rapporten ble lagt frem på et seminari Nepals hovedstad, Kathmandu.Foreldrerepresentanter fra hele Nepal og representanterfra NFU (Vibeke Seim-Haugen, Helene Holand og artikkelforfatteren)deltok på det to dager lange seminaret. Foreldrenevedtok i plenum at nettverket skal bruke 2011 på åomdanne seg til en nasjonal og demokratisk organisasjon.Første generalforsamling skal arrangeres innen november2011, og der skal det stemmes frem vedtekter og styre.Det er en viktig prosess som NFUs partner går gjennomnå, og vi følger spent med fra sidelinjen.Av: Helene T. Strøm RasmussenFra seminaret i Kathmandu. (Foto: Pramilla Dewan)

31- Søkelyset er i ferd med å bli rettet mot personer med utviklingshemning i Zambia, sa stedlig prosjektleder,Alick Nyirenda.Organisasjonene styrkes i ZambiaInteresseorganisasjonene for menneskermed funksjonsnedsetteleser i Zambia er nåblitt styrket og i bedre stand til å jobbe profesjonelt.Det kom fram på et møte i NFU nylig derbortimot 20 representanter for organisasjonenei Atlas-alliansen var til stede.På møtet kom det blant annet fram at det jobbes annerledesher enn i mange andre land. Mens NFU tradisjonelt harsatset på å finne en partner for så å sette i gang et samarbeid,har man i Zambia i stedet valgt å bruke mye tid på planlegging.Det har nå blitt gjennomført en intern evaluering avdet toårige pilotprosjektet ”Opportunity Zambia.” Resultateneså langt er svært positive.- Dette kan kanskje vise seg å bli en ny metode både forNFU og andre medlemsorganisasjonene i Atlas-alliansen itiden fremover, sier koordinator i NFU mot Zambia, AslaugGotehus Rønningen i en kommentar til Samfunn for alle.Hun påpeker at dette prosjektet i større grad har bidratt til åutvikle informasjonskanaler om funksjonshemmede i Zambiaenn man vanligvis oppnår ved kun å forholde seg til ensamarbeidspartnerMer kunnskapMålet med prosjektet er å styrke funksjonshemmedes levekåri Zambia og bidra til et bedre samarbeid mellom og påtvers av de ulike gruppenes forskjellige interesseorganisasjoneri tillegg til andre som jobber for samme målgruppe.Gjennom dette arbeidet har det også vært fokusert på utviklingav organisasjonenes kapasitet med tanke på de drivesbåde organisatorisk og administrativt med innføring iregnskapsrutiner, budsjettarbeid osv.Stedlig prosjektleder i Zambia, Alick Nyirenda, deltokogså på møtet i Oslo. Han understreket at dette arbeidet harført til større interesse i Zambia om funksjonshemmedeslevekår. Nyirenda fikk ros av flere av de tilstedeværende sommente at det ikke hadde vært mulig å gjennomføre dette arbeidetuten hans usedvanlige arbeidskapasitet og inngåendekjennskap til landet.Nyirenda la imidlertid ikke skjul på at situasjonen til personermed fysiske funksjonshemninger vies større oppmerksomhetenn personer med utviklingshemning. Han understreketsamtidig at søkelyset også i større grad er i ferd medå bli rettet mot situasjonen til utviklingshemmede.Nytt prosjektPilotprosjektet er nå forlenget med et halvt år og avsluttesved utgangen av 2011. I forlengelsen av dette vil det fra2012 bli startet opp et langsiktig lokalbasert prosjekt somskal lokaliseres til det sørlige Zambia.

32SmåstoffFikk ekstra brannvaktDet er ikke bare, bare å være mangesamlet under samme tak. Det fikk20 beboere i en kommunal bolig iStjørdal – blant dem flere med utviklingshemningnylig erfare. Demåtte ha ekstra brannvakter i flerenetter etter at et pulverapparatet bletømt nattestid i inngangen til boligkomplekset.Det var en ung besøkende som slo segvrang som tømte apparatet. Dette resultertei at både brannvesen og politi rykket ut.Forholdet er anmeldt. Enhetsleder i omsorgstjenesteni sentrum, Åse Slind, sier tilStjørdalens blad at det også tidligere harskjedd at uvedkommende har vært sluppetinn i boligkomplekset.NHF fyller 80 år!80Vi gratulerer!Norges Handikapforbund kan i år se tilbake påhele 80 års innsats for funksjonshemmede. Organisasjonenhar spilt en viktig rolle i historien omfunksjonshemmedes plass i samfunnet.Segregering- NFU ønsker ikke segregerte tilbud innen barnehageog skole. Slike løsninger avspeiler og opprettholdergruppetenkning og mangel på individuelle løsninger.Det skrev sekretæren i NFU Telemark fylkeslag,Reidun Martinsen, i et leserinnlegg i avisen Vardennylig. Interesserte kan lese det velformulerte innleggethennes i sin helhet på https://web.retriever-info.com/go/PsykiatriI Kvam kommune i Hordaland får personer medutviklingshemning helsetjenester for sine psykiskelidelser på lik linje med andre. Erfaringenefra psykiatrisk hjemmesykepleie, bofellesskap ogdistriktspsykiatrisk senter er at denne pasientgruppenikke krever særskilt behandling. Men etgodt samarbeid med kommunen er viktig.Det kan du lese mer om på www.naku.noMatlagingNFU Hadeland lokallag fikk nylig 250 000 kronerav Ekstrastiftelsen Helse og Rehabiliteringtil sitt prosjekt ”Matkurs for utviklingshemmede”.Kurset gjennomføres i samarbeid medLibra helse og skal gjennomføres i hver av detre kommunene Gran, Lunner og Jevnaker påHadeland.Dette prosjektet går over et år. Deltakernemed utviklingshemning og deres tjenesteyteredeltar på matlagingskurs med både teori ogpraksis. Takket være disse midlene er det gratisbåde for deltakerne og kommunene.TrygghetsalarmerOrganisasjonen ”For trygghetsalarmer” er i startgropaog har allerede fått sin egen facebookside påwww.com/pages/For-trygghetsalarmer/Initiativtakerne,med trygghetsalarmaktivist Henning Furulund,har kjempet for denne saken i en årrekke.De tar samtidig initiativ til en konferanse som gårav stabelen i Asker 18. juni år. Her håper arrangøreneå samle brukere, pårørende, kommunale beslutningstakere,tilbydere av trygghetsalarmer, alarmsentralerog relevante interesseorganisasjoner. Invitasjon tilkonferansen er allerede lagt ut på:www.facebook.com/eventSett av dagen allerede nå!Ny faglitteraturSpesialpedagog Jørn Kroken i Sosial- og helseavdelingen hos fylkesmannen i Hedmark har nylig kommet ut med boka«Bruk av tvang og makt – sosialtjenesteloven kapitttel 4A i praksis». Se www. nfunorge.org

33Bor med rotterEn kvinne med utviklingshemningbor under uverdige forholdi leiligheten hun leier avHaugesund kommune. Hun borsammen med rotter. Det er itillegg påvist dårlig isoleringog utilfredsstillende isolasjon ihuset.Begge hennes foreldre er leger. I et intervjumed Haugesunds avis gir de uttrykkfor at boligen er helsefarlig både for datterenog de to andre hun deler den med.Elen-Marta Hovig og Jan Fyllingen roserimidlertid de ansatte som har skrevetminst ti avviksrapporter om problemene.En ansatt som Haugesunds avis harhatt kontakt med påpeker imidlertid atdet ikke nytter for dem å klage. - Når vitar saken opp, får vi høre at vi ikke har noemed det, sier tjenesteyteren – som ønskerå være anonymEtter at saken kom i media, har rådmannOdd Henry Dahle i Haugesundlovet at kommunen skal rydde opp i disseboforholdene. - Vi kan ikke være bekjenteav dette, understreket han i en kommentartil avisen.Ordfører Petter Steen reagerte ogsåumiddelbart og krevde opprydning.Ikke nok med rottegiftI kronikken ”De som ikke gir beskjed” somstod i Haugesunds avis etter rotteoppslagene,minner NFUs forbundsleder, JensPetter Gitlesen, om at uverdige livsforholdikke er et ukjent fenomen for personermed utviklingshemning. - Rotteinvasjoneni Haugesund var imidlertid en problematikksom var forståelig for folk flest.De fleste kritikkverdige forholdene utviklingshemmedeopplever, er dessverre ikkelike salgbare. NFU bistår hvert år i ca. 500slike saker.De aller fleste er svært alvorlige for demdet gjelder. Det er likevel sjelden at slikesaker blir kjent ut over noen få byråkrater iden kommunale forvaltningen.Rotteproblemet i Haugesund blir heltsikkert løst. Skal en forebygge fremtidiguverdighet, er det derimot ikke nok medrottegift. Utviklingen av lukkede sosialesystemer må forhindres. Institusjoneneshistorie er fulle av langt verre historier ennrotteplager, presiserer Jens Petter Gitlesen.Hele kronikken hans er lagt ut påNFUs nettside.Må stå på tekstside alene,Døv?Tunghørt?CI-operert?Tegnspråkbruker?Besøk vår nettbutikk og våre ressurssider!Her finner du en rekke læremidler og ressursertilpasset barn, unge og voksne,og mye av det er gratis.Ressurssider: www.erher.noNettbutikken: www.mamut.net/moller

34Danseglede!17-åringene MaleneLarsen Gjerdalen og AnetteOnshuus startet som danseassistenter.Nå driver de sitteget kurs for 11 danseremed utviklingshemning iDrammen.- Det første studioet vi holdt kurs i,ble nedlagt. Vi fant ut at vi likevelmåtte fortsette. Deltakerne våre harså få fritidstilbud ellers – og vi hardet så fint sammen. Nå har vi heldigvisfunnet et nytt sted å være, sier enfornøyd Malene Larsen Gjerdalen tilSamfunn for alle.Hun viser til at det undervises noei klassisk dans på kurset – men at detmest går i moderne. - Dette er flotttrening – ikke minst med tanke påkoordinering. Vi har mange planer –og skal blant annet delta på Dansensdag og opptre under Drammen bysbursdagsfeiring og i forbindelse medbyens Elvefestival. .De unge danselærerne, som beggeer elever på videregående, har alleredeholdt på med dette kurset i to år. Dehar ingen planer om å slutte. Nå håperde tvert i mot at flere vil bli med.Malene Larsen Gjerdaleninstruerer Linda Veberg Lund.(Foto: Svein Erik Røed,Drammens Tidende)NRK-fokus på reformenExtra-støtte til 7 prosjekterI forbindelse med årets Extra-tildelingble 220 millioner kroner forelt på 108frivillige organisasjoner. NFU fikk dennegangen tildelt støtte til i alt 7 prosjekter,hvorav fire løpende og tre nye.De løpende prosjektene er: STERK-Støtte, Erfaring og Kunnskap, Et nyttliv, om å få et barn med Downs syndrom,Når skal jeg flytte hjemmefra? og IKTmestringi det daglige.Det ene nye prosjektet er ”Moro medmatlaging og mer aktivitet” – et kostholdskursfor personer med utviklingshemningog deres tjenesteytere i regi avNFU Hadeland lokallag og Libra HelseFritidshjelpemidlerStortingsrepresentantene Vigdis Giltun, Robert Erikssson og Laila Marie Reiertsenforeslår å fjerne aldersgrensen på 26 år for å få dekket hjelpemidler tiltrening og aktivisering.Dette private lovforslaget er lagt ut på www.nfunorge.orgTidligere og mangeårig tillitsvalgt iNFU, Bjug Ringstad, som i dag jobbersom distriktssekretær for Norges Handikapi Hedmark/Oppland, har lengejobbet for at NRK i denne regionen skalsette utviklingen av utviklingshemmedeslevekår etter ansvarsreformen på sendekartet.Han lyktes til slutt. Temaet ”Ansvarsreformen20 år etter” var nylig hovedtemafor flere innslag både på radioog fjernsyn. I tillegg til Ringstad uttalteogså professor Jan Tøssebro ved NTNUseg om utviklingen av utviklingshemmedeslivssituasjon etter reformen. Lyttereog seere fikk også mulighet til å ringe innsine synspunkter.Det er lagt ut stoff om programmenepå www.nfunorge.org.og kostholdsorganisasjon. Det andre er”Solgården, Una Aventura, Kultur oghelsereise for utviklingshemmede” i regiav NFU Levanger/Verdal i samarbeidmed Saupshaugen Verksted.Det tredje er et doktorgradsprosjektsom skal utføres av stipendiat/kliniskernæringsfysiolog Marianne Lindmark.Dette prosjektet skal fokusere på helse,ernæring og bomiljø for ungdom ogvoksne med Prader Willi syndrom, Williamssyndrom og Downs syndrom.Det er lagt ut mer informasjon omprosjektene på www.nfunorge.orgSommelI 2007 undertegnet Norge FNs konvensjonom rettigheter for personer mednedsatt funksjonsevne sammen med EUog 80 andre land.I Dagbladet nylig påpekte generalsekretærTrygve G. Nordby i Europabevegelsenog vår forbundsleder, JensPetter Gitlesen om at NFU har vært aktivepådrivere for at Norge skal ratifiserekonvensjonen, for å sikre personer mednedsatt funksjonsevne en likeverdig samfunnsdeltakelse.De to artikkelforfatterne mener deter en viktig milepæl at EU har ratifisertdenne avtalen. - Det er på høy tid at dennorske regjeringen sikrer nordmenn desamme rettighetene, understreker TrygveG. Nordby og Jens Petter Gitlesen.

35«Hvad Fanden nøler I efter?»- Et krav som må stilles til den spesialpedagogiskeutdanningen på alle nivå, må være at dener solid forankret både i praksis innen utdanningog opplæring i tillegg til spesialpedagogisk forskningog teori.Det skriver professor Kjell Skogen ved Institutt for spesialpedagogikk,Universitetet i Oslo, i artikkelen «Refleksjoner omkringet jubileum» i en spesialutgave av tidsskriftet Spesialpedagogikknr. 1-2011. Den er laget i forbindelse med at instituttets i årfeirer sitt 50-års jubileum.Skogen har imidlertid liten tro på at et slikt scenario skalkunne bli en realitet. - Det nytter nok ikke å vente på at de nåværendeaktører innen spesialpedagogikk og pedagogikk finnersammen om et nødvendig samarbeid. Spesialpedagogikkensforvaltere vil ikke bli enige om en felles tilnærming. De flestepedagoger drømmer om å fungere som samfunnsvitere, mensildsjelene blant våre «spesialpedagogikk-dødare» trives for godtmed sin egen tro i sin egen sekt.Tiden er overmoden for en reform. Arbeidet mot vår målsettingom en skole for alle er i ferd med å mislykkes. Vi befinneross i verdens rikeste land, og det er de sentrale politikerne sommå ta et grep, mener Kjell Skogen. Som avslutter artikkelen medfølgende kraftsalve:Hva Fanden nøler I efter?De som vil lese hele artikkelen, kan henvende seg til abonnementsavdelingenpå telefon 24 14 22 46.Tlf. 32 78 77 99 - 948 77 870Vi leverer bensin, diesel,fyringsolje og parafinNytt kortanlegg medbensin, diesel og farget dieselAlltid lave priser!Nedmarken industriområde, VikersundVatne autosenter asVi representerer Thyssen MonoliftRullestol- og seteheiser for alle typer trapper. For tilbud eller service:Ulvestad 93094397, e-post: h.vatne@online.noVi representerer KWS RehabInne- og uteløsninger for vertikalheiser. For tilbud eller service: Nedrevoll95291006, e-post: mieten@hotmail.comVi representerer Molift ASTakheiser og gulvgående løftere. For tilbud eller service:Ulvestad 93094397, e-post: h.vatne@online.noVårt autoriserte bilverksted har Rep Tek i Drammen som samarbeidspartner på tilpassing ogombygging av biler. Kontaktperson: Orheim 70213101, e-post: vatneautosenter@stat.noSentralbord 57 87 67 70 6793 INNVIKwww.skogstadsport.com E-mail: firmapost@skogstadsport.no- bygger det mesteSundveien 100, 7374 RØROSKontor Tlf: 72 41 48 88Fax: 72 41 48 81Betong Tlf: 72 41 48 99E-post: firmapost@kjellmark.noOrtopediteknikk A/SVi har alt innenortopediskehjelpemidlerRyensvingen 60680 OsloTlf. 23 03 56 00www.ortopediteknikk.no

36AnnonseSigdal Kommune3350 PrestfossTlf. 32 71 14 00www.sigdal.kommune.noPåmeldingsfrist 29. april. Telefon 51 46 81 41.Se også www.fyrfestivalen.no

Annonse 37Sameiet Ski nærinGSpark1401 Skitlf. 64 91 57 00Fax. 64 91 57 10Gjøviks entreprenørSmå og store oppdrag:• Nybygg • Rehabilitering• Serviceavdeling • Utvikling av prosjekterValdresveien 3, 2815 GJØVIKTlf. 61 14 50 80 - Fax. 61 14 50 81Nord FronkommuneNedregt. 50, 2640 VinstraTlf: 61 21 61 00E-post:postmottak@nord-fron.kommune.noInternett:www.nord-fron.kommune.noSogn ogFjordaneBerge & Co ASStryn • www.berge.no• støtter NFU lokalt •Besøk oss i dagTermo Partner AS6780 StrynTlf. 57 87 64 75Vest-AgderKomediebakken 9, 5010 BergenTlf. 55 90 45 30, Fax 55 90 45 31Støtter NFU sitt arbeide!VENNESLAVideregående SkoleBrandehelv.1, 4700 VenneslaTlf: 38 15 24 00

38AnnonseVÅRE LINJER:Kunst og HåndverkFriluftsliv og IdrettArbeidstreningFritidsledelseMediaHestFlexiEGGEDALtlf: 73 81 20 00 - mail: pmf@pedermorset.no - msn: msn@pedermorset.noBLI DEN DU ER! pedermorset.noNORGES BREDESTE RESERVEDELSPROGRAMBremsesystemBilelektrisk / motorstyringHjuloppheng / styringDrivststem / clutchMotor og kjøling...kvalitetsprodukter fraRomnes Trondheim ASTlf: 73 82 49 00Sluppenveien 9Fax: 73 82 49 407037 Trondheim www.romnes.noOtervegen 9, 2211 KongsvingerTlf: 62 80 82 00 • www.givas.noA la carte restaurantMandag - lørdagkl 17.00 - 23.00.Bordbestilling:tlf 61 28 60 26.Tromsø ASVO tilbyr varig tilrettelagt arbeid (VTA) forpersoner som er uføretrygdet.(VTA er tiltak gjennom NAV)Ta kontakt for nærmere informasjon og omvisning påtlf: 77 60 68 60 www.tromsoasvo.noVelkommen til et smakelig måltid!Turisthotellvn. 6, 2609 Lillehammerwww.lillehammerhotel.no

Annonse 39Bank.Forsikring.Og deg.God stemning & godt utvalgi senterets 40 butikkerwww.byhaven.noSkienKommuneRådhuset, 3707 SkienTlf: 35 58 10 00Fax: 35 52 91 30Made formovementEndelig!www.skien.kommune.noVI STØTTER NFU SKIEN LOKALTINNOWALKFor mer informasjon se www.eof.no®EO-Funktion ASRødmyrlia 2, 3740 SkienTlf. 35 50 51 20, Fax 35 50 51 21E-mail: info@eof.nowww.eof.noOrg.nr. NO 974 430 452 MVA

40AnnonseLandfalløya. 105 • 3023 DrammenTelefon:32 86 00 10•Fax:32 86 00 11•E-post:firmapost@prosjektcompaniet.noPostadresse: Pb 1232,Trudvang, 3105 Tønsberg.Besøksadresse: Halfd.Wilhelmsens Allé 41, Kilen,TønsbergTlf. 33 30 14 50 - Fax 33 30 14 55 - E-post: jorgen.landskaug@xpert.noAUTORISER ELEKTROINSTALLATØR • AUTORISERT TELEINSTALLATØR • OFF GODKJENT EL. TAKST.Galaxy Pizza Grill ASKontoradresse: Rosenkrantzgt. 17, 3018 DrammenPostadresse Postboks 1034, 3001 DrammenTlf. 32 83 04 15 Fax. 32 83 16 84 www.doi.noChristian IV´s vei, 3300 HokksundTlf: 32 70 03 27se hva vi tilbyr på: www.galaxyhokksund.noBruk oss - Støtt NFUHytte ved Rasensjøenmed 10 sengeplasser til leieMed rullestolrampeNord-Odal lokallag av NFUTlf: 908 78 201Tlf: 61 18 98 18Lomper Lefser MøljebrødTlf. -61232555 -97542010 -90870332Industriv. 4B , 2680 Vågå. Faksnummer 61232556www.trehuseksperten.noOffentlig godkjentleverandør av Spesialsko,proteser og ortoserTeglverksveien.67, 3057 SolbergelvaTlf: 32 23 60 60KvinnheradKommune5470 RosendalStøtter barn og unge utviklingshemmedeTlf: 53 48 31 00Støtter NFU lokaltwww.kvinnherad.kommune.no

Annonse 41Nord-TrøndelagMeråker7530 MeråkerTlf. 74 81 34 60 Fax. 74 81 34 68Tlf: 74 02 88 40 www.ir.nt.noe-post: innherred.renovasjon@ir.nt.noHusk å kildesortereOsloCityMaid• Flyttevask og faste oppdrag• JulevaskTlf. 40 00 63 30 Fax. 22 72 99 89Få tilbud på www.citymaid.noOpplandHadeland AS2750 Gran Tlf. 61 31 31 31Sagv.8, 3520 JevnakerTlf: 61 31 71 00www.thorbjornrudhotell.noGranhøi Pensjonat AS2750 GranTlf. 97 57 96 91Tine Meieriet Øst Tretten2635 TrettenHamarveien 452613 LillehammerTlf: 61 25 21 47RogalandSOLAKOMMUNESola Rådhus, 4050 SolaSentralbord. 51 65 33 00Fax. 51 65 62 404370 EgersundTlf: 51 46 90 00ADB-Økonomiservice ASWesselsgt. 25,4008 StavangerTlf: 51 52 22 00Time kommuneTlf: 51 77 60 00www.time.kommune.noStavanger UniveritetssykehusKvinne - barnedivisjonenAvd. barnehabilitering ØsterlideTlf. 51 84 67 50Sør-TrøndelagSkandiRegnskap ASSluppenvn. 11, 7037 TrondheimTlf: 73 52 57 68MelhustorgetMan-fre 9.00-18.00 lør 9.00-15.00Tlf: 72 87 82 50Idrettsveien2, 7072 HeimdalTlf:72 89 43 00 www.prima-as.noe-post: prima@prima-as.noMELHUSKOMMUNERådhuset, 7224 MelhusTlf. 72 85 80 00 Fax. 72 85 80 58AkershusKompetanse og ArbeidssenterNannestadBahusvegen, 2030 NannestadTlf: 63 93 08 95Aust-AgderHove LeirsenterTlf: 37 08 52 21www.hoveleirsenter.noBuskerudPartner AS•alt innen kontor og data+innstallasjon og serviceTlf. 32 27 35 40TømrermesterOle Bjørn SimensenDagali, 3580 Geilo Tlf. 915 97 535Hellik Teigen ASJern og metallforretning• Bilfrag • Jern • Metall • Bildeler • VrakpantTlf. 32 25 27 00 • Vern miljøet!Midt Nett BuskerudNedmarken - 3370 VikersundTlf. 32 78 32 78Vegard KirkestuenTransport3420 Lierskogen Tlf: 928 49 080Norsk FormularindustriMjøndalen-Se våre tilbud på:www.nfias.noHurum Produkterønsker NFU lykke tilwww.hupro.noVeggli HandelsforeningTlf. 32 74 61 08*Bruk den lokale butikken*Hytta VårÅl *Velkommen til:www.hyttavaar.noTempelseterVann og Avløp3359 Eggedal Tlf: 92 44 54 66Ruud Transport DA3320 VestfossenMob: 905 36 810HedmarkUtstillingsplassen Eiendom ASVangsv. 111, Postboks 4032303 Hamar - Tlf. 62 54 00 50Skarnes Elektro ASStøtter NFU arbeidetBrdr. SkolbekkenMalerforretning A/S2120 Sagstua - Tlf. 952 77 949Nord-TrøndelagSende BusstrafikkTlf. 74 04 06 00 Fax. 74 04 25 30SørgatakvartaletKonsul Moesgt. 1, 7650 VerdalYtre Namdal Vekst ASOmkjøringsv.15, 7900 RøvikTlf: 74 39 13 77OpplandØiom Karosseri3520 JevnakerTlf: 61 31 13 74Energisenteret2625 FåbergTlf. 61 27 49 40Valdres Landbruksmaskiner ASBygdinv. 151, 2901 FagernesTlf. 61 36 44 80Toten Bygg og Anlegg AS2850 LenaTlf: 61 16 86 00Bilia Personbil ASSnekkerv.1, 2619 LillehammerTlf: 61 24 79 20Stefferud Rehabiliteringssenter2846 BøverbruTlf: 61 19 91 00Gran taxisentralTlf: 61 33 30 00Hadeland Bil ASTlf. 61 32 21 00 hadelandbil.noRoalinna 14, 2740 RoaOtta Blikk og Ventilasjon ASSkansen 18 B, 2670 OttaTlf: 61 23 07 73Valdres El-prosjekteringGamlev. 3, 2900 FagernesTlf. 61 34 76 62Lakkspesialisten AS2920 Leira i ValdresTlf. 61 36 21 02RogalandRegnskapsservice Nærbø ASP.b. 118, 4367 NærbøTlf: 51 79 12 60 Fax: 51 43 33 50Sør-TrøndelagHoltålen kommune7480 ÅlenTlf. 72 41 76 00Vekst Oppdal ASIndustrivegen N 40, 7340 OppdalTlf: 72 40 06 80

42AnnonseAkershusØvre Romerike Industriservice as2072 Dal Tlf: 63 95 94 60Møller Bil Romerike ASAudi, VW VolksvagenHvamstabben8, 2026 SkjettenTlf: 24 03 26 00Ing. H. Asmyhr ASHvamsvingen 102013 SKJETTENTlf. 64 83 45 50 Fax. 64 83 45 55Aust-AgderBil - MC - Moped - BENedre Tyholmsv.9D, 4836ArendalTlf: 37 02 25 82www.terkelsentrafikkskole.noKristiansen&LarsenMaling & InteriørRoligheden.48, 4818 FærvikTlf: 98 03 50 23Bedriftsv.9, 4857 Arendalwww.durapart.noBuskerudKongsbergVi støtter NFU lokaltkom eller ring 32 73 20 90Eiker Rørsenter ASDin Rørlegger støtter NFURing oss:32 27 04 70Børre MartinsenTømmertransport*Støtter NFU*Eiker Husbyggentreprenør, tømrer og murerJohn Richard Øen 916 38 810Erik Brekka 906 87 311Aasand Regnskap AS3359 EggedalAutorisert RegnskapsførerselskapEggedal: Tlf. 32 71 18 50Prestfoss: Tlf. 32 71 23 16EikerEiendomsutvikling AS*Besøk websiden vår i dag og les om Denye boligene*www.eiker-eiendomsutvikling.no• Norges eldste bryggeri •Krokstad Rør AS3055 KrokstadelvaTlf: 930 56 873•støtter NFU arbeidet lokalt•Hokksund Båtog CampingLaksefiske, bespisning m.mBesøk oss, Velkommen!SVIDAL MAXITAXI OGTURBILSERVICE3430 SpikkestadTlf: 93 21 77 70Elementmontasje AS3300 HokksundTlf: 32 75 08 08Tronrud Engineeringwww.tronrud.no32 16 18 20* Støtter NFU lokalt *Finn Haugen ASElektroentreprenørwww.finnhaugen.no*støtter NFU lokalt**Tlf: 31 29 59 50www.ropro.noStøtter NFU lokaltEXACTAServiceS ASDyrmyrgt. 4, 3611 KongsbergTlf: 92 63 03 00SVENDSENKran & TransportVestfossen Tlf: 924 59 352Modum, Sigdal ogKrødsherad BrannkasseTlf: 32 78 32 10Geilo Taxi* Støtter NFU lokaltwww.geilotaxi.noTlf. 32 09 10 00ReidaR MoenentRepRenøRfoRRetning aS3322 Darbu - Tlf. 908 31 939• Bruk oss - støtt NFU •FinnmarkHammerfest kommuneTlf. 78 42 25 00www.hammerfest.kommune.noHedmarkLøtenkommuneKildeveien 1, 2340 LøtenTlf: 62 59 30 00Fax: 62 59 30 01HordalandLid Jarnindustri ASSteine 35, 5600 NorheimsundTlf: 56 55 38 00 - Fax: 56 55 38 10www.dalen.noVestfoldOdd Gleditsch ASStøtter NFULes www.gleditsch.noMøre ogRomsdalWonderland ASØran vest, 6300 ÅndalsnesTlf. 71 22 78 00 Fax. 71 22 78 01Produksjon av senger/madrasserMalermestrene BMVGammelseterlia 76422 MoldeTlf: 71 20 13 50www.mbmv.noSunnmøreRegnskapssentral6100 Volda *Støtter NFU*Buss MøreFurene, 6100 VoldaTlf. 700 74 700 - 70 13 30 40www.fjord1.no/bussmoreLanglovn. 57, 6200 StrandaTlf: 70 26 93 00 Fax: 70 26 93 10Sprøytestøyping av plast. Eget formverkstedBrattvåg - SkodjeBesøk oss i dag på : www.brattvag-elektro.noBruk oss • vi støtter NFUVoll, 6386 MåndalenTlf: 71 22 73 00 - Fax: 71 22 73 09Støtter Rauma NFUAlfr. NessetrAdio og Tv-Service A/STlf. 70 13 03 00www.anesset.no• Bruk oss - støtt NFU •NordlandSaltdal kommune8250 RognanTlf: 75 68 20 00NesnakommuneTlf. 75 06 70 00Fax. 75 06 70 01

Annonse 43Ski ByggTlf: 64 85 46 00STjøRdAlKommUNEKjøpmannsgt. 97500 StjørdalTlf. 74 83 35 00Fax. 74 83 35 99www.stjordal.noPostboks 573, 1401 SkiSalg og utleie av:Søppelcontainere, lagercontainereRegnbuens gjennvinningsanlegg på LanghusMottak av: Papp, papir, glass, trevirke, og jernTlf. 64 86 31 03 - Fax. 64 86 32 95INTER-SUN A.S.Verkstedvn. 8 P.Boks 1041401 SkiTlf. 64 85 53 00Fax. 64 87 56 06Rica Park HotellDrammenGamle Kirkeplass 33019 Drammenwww.rica.noEGEN PAPIRDUNK ?GARTNERIStu a - F j e l dHagesenter i landlige områder• Sommerblomster• Busker og trær• Jord og torv• Hageredskaper• Mye mer.....• Stort utvalg av krukker og urner• Sammenplantinger og gaveideerÅpent 10.00-18.00Lørd-sønd: 10.00-16.00Tlf.: 32 15 71 343530 RøysemenyValdres StorsenterTlf: 61 35 69 10Størst utvalg i ValdresKontor- ogSekretærtjenesterMidt i blinkenfor to naboer eller flere !Ordningen er uten ekstra kostnaderfor private husholdninger.For bestilling, ta kontakt medHAF på tlf. 75 19 82 00Eiker vekst ASRyghgata 6, 3050 MjøndalenTlf. 32 23 68 80www.eikervekst.noHandle med hodetog hjertet!Alt innen bilpleieGjøvikBilpleieSommerov. 1Tlf: 61 17 94 41mur & Pipeservice•Skorsteiner- vedlikehold- rehabilitering• Peis • ovner-Salg og monteringTillit + Trygghet908 60 667www.stians-pipeservice.noTlf: 32 13 42 77Mob: 918 62 937Kontaktperson:Rolf Edgar ElvigenoRKdAl KommUNEKommunesenteretTlf. 72 48 30 00Telefaks: 72 48 30 01www.orkdal.kommune.noSElKommUNE2670 OTTATlf. 61 70 07 00Epost:postmottak@sel.kommune.noNedre EikerKommunev/ ordførerenwww. nedre-eiker.kommune.noTlf. 32 23 25 00 - Fax. 32 23 25 99Trygghet-Service-LivskvalitetKraftverkene i Orkla7393 Rennebu •Tlf. 72 42 83 00

44ProfilmateriellButtons i to varianter:Liten kr 3,- Stor kr 5,-Tallerken (porselen) kr 130,-kr 100,- kr 150,-Bøker om veien frem til egen boligBuff kr 30,-Kursmappe kr 25,-Pins kr 25,-Bordvimpel uten fot kr. 150,-NFU formidler salg av fot,ca. kr 150 i tilleggPris per stk kr 10,-10 stk kr 50,-Klistremerker6 merker per ark kr 6,- Krus (porselen) kr 130,-Refleksbånd kr 25,-Nytt hefte:“Fokus på overganger mellom ulikeskoleslag”I heftet beskrives 12 overganger i skolesystemet, frabarnehage til arbeidsliv. Felles for alle eksemplene erat elevene, foreldrene og de involverte tjenesteyternebetrakter overgangen som vellykket. Alle elevene erinkludert i ordinær klasse, og de fleste har utviklingshemningav varierende grad. Noen av elevene har storefysiske funksjonsnedsettelser i tillegg. Antall sider: 104Pris kr. 150,-

til studieheftet “Aktiv i egen organisasjon”Profilmateriell45Alle kurshefter 35,- kr per hefte (bortsett fra “Pengene mine”). Porto kommer i tillegg.Pengene minekr. 75,-Fra foreldrehjemtil eget hjemKommunevalgStortingsval(nynorsk)NFU– en organisasjonVeilederhefteEt veilederhefte utgitt av Norsk Forbund for UtviklingshemmedeTelefon: 22 39 60 50 Fax: 22 39 60 60 Epost: post@nfunorge.org www.nfunorge.orgVeilederhefte tilstudieheftet ‘‘Aktiv iegen organisasjon’’Aktiv i egenorganisasjonNFUsprinsipp-programVi og samfunnet(nynorsk)Tillitsvalgt i organisasjonenNFUKursbevis kr. 10,-LedsagerhefteVeileder tilkurslærerSeksualitetog samlivKroppen minog følelsene mineBestill i dagBestillingNavnAdressePoststedNorsk Forbundfor UtviklingshemmedeSvarsending 12250090 OsloDu kan også bestille via telefon 22 39 60 50, e-postadresse post@nfunorge.orgeller bruk nettbutikken til NFU på www.nfunorge.org

46AnnonseVollav. 15, 8663 MosjøenTlf. 75 17 48 00service@lyngengardenhotell.nowww.lyngengardenhotell.noRica Victoria Hotel Lillehammer tilbyr etmiljøvennlig opphold for deg og ditt besøk.MaskinentreprenørTrygve KnutslidLiebakkvn.113825 LundeTlf: 35 94 76 41Kontakt oss på telefon 61 27 17 00 ellerpr e-post: rica.victoria.hotel.lillehammer@rica.noMob: 991 51 858Untitled-1 1 03.12.10 10.27Støtter NFUBECKMAN LUNDEVALL REVISJON ASRevisjon • RådgivningTlf. 22 78 28 00www.blrevisjon.no

Kontakt oss 47FylkeslageneForbundslederJens Petter Gitlesen51 65 50 68 / 41 10 13 42jpg@nfunorge.orgNestlederAnita Tymi75 52 44 66 / 95 88 49 62atymi@online.noVidar Haagensen63 01 26 30 / 93 42 08 38post@vidar-haagensen.noGreter Müller52 72 67 26 / 41 51 89 97jmmuller@broadpark.noEster Skreros38 01 36 24 / 91 19 10 80ester.skreros@getmail.noAnne Jorun Økland53 41 64 84 / 41 50 02 53annejorun35@hotmail.comLillian Sundsdal37 16 41 37 / 48 05 00 55lilliansu56@gmail.comNasjonaltNorsk Forbund forUtviklingshemmedePb 8954 Youngstorget0028 OsloBesøksadresse:Youngstorget 2a, 7. etasjeTelefon: 22 39 60 50Telefaks: 22 39 60 60post@nfunorge.orgwww.nfunorge.orgBankgiro: 8200.01.93417NFU Oslo Fylkeslagc/o NFUPostboks 8954 Youngstorget0028 OSLO22 39 60 51oslofylkeslag@nfunorge.orgNFU Akershus Fylkeslagv/Tove-Britt HenriksenIgnavn. 1311912 ENEBAKK64 92 62 53/90 83 93 80tbh@bluezone.noNFU Østfold regionlagv/Jørn NilsenStenrødveien 621784 HALDEN69 18 59 23/95 23 23 30jorn.nilsen@halden.netNFU Hedmark fylkeslagv/Inger Margrethe PettersenStolvstadvegen 392360 RUDSHØGDA62 35 53 60/905 12 356ingermargrethep@hotmail.comNFU Oppland Fylkeslagv/Magne VelureA. Sandvigs gate 312609 LILLEHAMMER61 25 84 08/95 79 43 00magne.velure@broadpark.noNFU Buskerud Fylkeslagv/Roar HøidalGustava Kiellands vei 33610 KONGSBERG92 69 89 57roar.hidal@ebnett.noNFU Vestfold FylkeslagPb 143276 SVARSTAD92 02 89 38nfu.vf@online.noNFU Telemark Fylkeslagv/Anny AndersenHåkonsgt. 9 A3660 RJUKAN35 09 19 07/90 74 06 05annyande@online.noNFU Aust-Agder Fylkeslagv/Svein KarlsenMåkeveien 154950 RISØR37 15 01 75/90 59 88 69sveikarl@online.noNFU Vest-Agder Fylkeslagv/Jan G. JohannessenHannevik Terrasse 414613 KRISTIANSAND38 03 00 14 / 91 79 41 76jjohannessen@xstratanickel.noNFU Rogaland FylkeslagStøperigt. 344014 STAVANGER51 89 15 50post@nfu-rogaland.noNFU Hordaland FylkeslagPostboks 26 Nygårdstangen5838 BERGEN56 14 31 58 / 99 23 00 78post@nfuhordaland.noNFU Sogn og Fjordane Fylkeslagv/Gry Borghikld SætreAngedalsv. 1076800 FØRDE57 82 47 75/90 94 93 16eidahl@combitel.noNFU Møre og Romsdal FylkeslagPostboks 7850 Spjelkavik6022 ÅLESUND70 15 10 30 / 46 91 08 40mrfylkeslag@nfunorge.orgNFU Sør-Trøndelag Fylkeslagv/Astrid Ingdal7316 LENSVIK92 65 77 96gu-ingda@online.noNFU Nord-Trøndelag Fylkeslagv/Snorre NessPostboks 1837801 NAMSOS74 21 23 08 / 90 51 69 66snorre.ness@hint.noNFU Nordland FylkeslagPostboks 8438001 BODØ75 52 40 48 / 91 72 47 08nfu-nord@online.noNFU Troms Fylkeslagv/Rigmor HamnvikBregneveien 29050 STORSTEINNES77 72 05 24 / 97 16 73 24NFU Finnmark Fylkeslagv/Anders VanneboKautokeinoveien 829518 ALTA78 43 34 49 / 95 91 00 02nfufinnmark@gmail.com