Havørna i Rogaland - Museum Stavanger

XXX 73Kjell-Ove HaugeHavørna i RogalandHistorisk tilbakeblikk og status for hekkebestandenfram til og med 2003Stavanger Museums Årbok, Årg. 113 (2003), s. 73-83, 2004

InnledningHavørna Haliaeetus albicilla er Norges største rovfugl, og ble – i likhet med andre rovfugler ogrovdyr – utsatt for hard etterstrebelse gjennom store deler av 1800-tallet og 1900-tallet. Denneartikkelen forsøker å belyse situasjonen for havørna i Rogaland ut fra historiske kilder samtidigsom data for dagens hekkebestand presenteres. Mesteparten av materialet fra de senereårene er samlet inn gjennom «Prosjekt Havørn» som blir drevet av Norsk OrnitologiskForening.Forhistoriske opplysningerHavørna har hatt tilhold i Rogaland helt siden steinalderen. Funn av havørnknokler på steinalderboplasseri Hå (Ogna) og Randaberg (Viste) viser dette. Dette baserer seg på funn frautgravninger på begynnelsen av 1900-tallet (Willgohs 1961).1700-talletDe første historiske opplysninger om hekkende havørn fra navngitt sted i Rogaland som «ProsjektHavørn» har oppsporet, stammer fra amtmann Bendix Christian de Fine (1696–1746).I sin innberetning «Stavanger Amptes udførlige Beskrivelse» som ble avlevert til kongen iKøbenhavn i 1747 står følgende om Utsira (Thorson 1952):«Paa Udziire opholder sig adskillige slags Søe Fugle, men det er merkeligt at der aarl. Tilholderog værper et Par Ørne, hvilke ej allene jager alle andre kommende Ørne bort, men end og deresegne Unger, naar de bliver store, da maa de og flyve derfra, saasom de alldeledes ej vil lide dem påØen hos sig, og dette Par Ørne dræber fra Bønderne aldrig noget Lam eller Faar.»Hekkende ørn på Utsira kan ikke være annet enn havørn, og det er tydelig at det dreier segom et hekkende par som både holder andre ørner borte fra sitt territorium og også jager vekksine egne unger etter hvert. Interessant er det også å merke seg at lokalbefolkningen på Utsirakonstaterte at havørna ikke utgjorde noen trussel mot husdyrene. Lokale stedsnavn somAraseto (ørnesetet) ved fyret og spesielt Ørnereirsdalen et par hundre meter lenger sør understøtterbeskrivelsen til amtmann de Fine (Tveit et al. 2004).1800-talletEn av Norges mest kjente zoologer på siste del av 1800-tallet, professor Robert Collett(1842–1913), skriver følgende om havørna: «Ruger her og der langs vestkysten op til Østfinmarken,men sjelden og tilfældig i indlandet sydpå. Havørnen er hos os langt talrigere end landørnen, menruger hovedsagelig ved kysten, hvor den tidligere var mer eller mindre talrig overalt fra HvaløerneTittelside:Voksen havørn, Hjelmeland 2000. Foto: Kjell Tysdal.Adult White-tailed Eagle, Hjelmeland 2000.

Havørna i Rogaland 75til grensen mod Russland. Overalt i de sydlige kystegne er den imidlertid sterkt aftaget i antal i desenere aar, saa at den nu er forsvundet paa mange steder, hvor den tidligere har ruget i mandsminde,eller kun sees som tilfældig besøger.» (Collett 1921).Collett beskriver videre blant annet situasjonen i Oslofjord-området og de siste kjente hekkingenei Østfold (Onsøy) på 1880-tallet (se også Thome (1882, 1883) og Hagen (1952)).Collett har ingen konkrete henvisninger til hekkefunn fra Rogaland.Når det gjelder informasjon fra Rogaland, baserer Collett seg blant annet på opplysninger fraHenrik E.S. Bahr (1821–1901). Han var utdannet teolog og arbeidet som adjunkt ved StavangerKatedralskole. Bahr var en aktiv amatørornitolog og var dessuten en sentral person ved etableringenav Stavanger Museum i 1877.Bahr beskriver nedgangen i forekomsten av havørn i Stavanger-området på midten av 1800-tallet på følgende måte: «Ørnene, saavel Landørnen som Søørnen, ere i de senere Aar i betydeligGrad aftagne i Omegnen af Stavanger. Medens i min Barndom disse ædle Rovfugle viste sig lige iNærheden af Byen, sees nu sjelden eller aldrig nogen dræbt Ørn bringes til Byen, ligesom det hørertil Sjeldenhederne at faa se dem i Omegnen.» (Bahr 1870). Han diskuterer også årsaken tiltilbakegangen og trekker fram økt etterstrebelse oppmuntret av den statlige skuddpremieordningensom den viktigste faktoren.På slutten av 1800-tallet er bildet enda mer dystert og Bahr (1896) skriver: «Det ser nu ud til,at denne Art snart skal forsvinne fra vor Egn, hvor den tidligere ikke var sjelden; thi i de sidste 25Aar er blot 3 af disse Ørne bragte til Stavanger , hvoraf de 2 er tilsendte vort Museum, den ene fraHvidingsø for et halvt Snes Aar siden, den andre fra Hylen i Ryfylke.» Det er tydelig at den norskerovdyrpolitikken på 1800-tallet, der det gjennom skuddpremie-ordningen ble direkte oppmuntrettil avliving av rovfugl, har hatt sin virkning. Allerede på slutten av 1800-tallet varhavørna blitt en meget sjelden fugl i Rogaland. Om den fortsatt kan ha hekket på enkelte, skjermeteog avsidesliggende lokaliteter, vet vi ikke noe om. Bahr nevner ingen hekkefunn frafylket.Bahr (op. cit) beskriver også ørnefangst uten bruk av skytevåpen fra gården Varland iStrand der fangstmannen la seg i skjul og drepte ørn som kom på et utlagt åte. Her ble det noktatt både kongeørn og havørn.1900–1970Mesteparten av materialet fra denne perioden stammer fra arbeidet til dr. Johan Fr. Willgohs(1915–1991) som var førstekonservator ved Zoologisk Museum i Bergen (Willgohs 1961). Forutenet omfattende feltarbeid på havørn på 1950-tallet (fra Sogn & Fjordane til Finnmark),gjennomførte han også landsomfattende spørreundersøkelser rettet mot blant annet lensmenn,lærere og andre «nøkkelpersoner» i bygdene. Han rykket også inn annonser i aviser ogblader og gikk gjennom museumsmateriale og skuddpremiestatistikk for å samle inn mestmulig faktamateriale om havørna i Norge. Willgohs fant ingen pålitelig informasjon om hekkingeller hekkeplasser fra Rogaland, men sporet opp 14 observasjoner av havørn i perioden1914–1957. Med unntak av 1 individ ved Egersund i mai 1933 er alle disse observasjonene gjortom høsten og vinteren.Gjennom rapportering til Norsk Ornitologisk Forening kom det inn 3 observasjoner på 1960-tallet (Hauge 1987). Dette bringer totalt antall havørn-observasjoner i denne 70-års periodenopp på 17 individer, eller sagt på en annen måte: Det gikk i gjennomsnitt drøyt fire år mellomhver gang det ble sett havørn i fylket!

76 Kjell-Ove Hauge1970–19901968 er et merkeår i havørnas moderne historie i Norge. Da ble den (sammen med kongeørn)totalfredet i hele landet. På dette tidspunkt ble det anslått at den norske hekkebestanden lå påca 400 par med sørgrensen i Sogn. Både i fylkene Sogn & Fjordane og Møre & Romsdal varbestanden svært uttynnet (Haftorn 1971). Det har senere vist seg at det også hekket noen få,spredte par i Hordaland da bestanden var på det laveste (A.O.Folkestad pers. medd.). Nyerestudier viser at hekkebestanden ved fredningstidspunktet må ha vært betydelig underestimert,og at et mer riktig tall er 700-800 territorielle par (Folkestad 2003).I 1975 ble det etablert et nasjonalt «Prosjekt Havørn» der Verdens Villmarksfond (VVF) var densentrale formelle og økonomiske aktøren. Prosjektet ble i praksis et samarbeid mellom fagmiljøer,myndigheter og interesseorganisasjoner (blant annet Norsk Ornitologisk Forening – NOF). Fra1991 gikk prosjektet over til å bli et rent NOF-prosjekt. Det viktigste formålet for prosjektet harhele tiden vært å kartlegge hekkelokaliteter og registrere hekkeresultater (Folkestad i manus).På 1970-tallet rapporteres det inn 6 observasjoner fra Rogaland (Hauge 1987). Selv om detteer en fordobling av funnmengden sammenlignet med 1960-tallet, kan dette like gjerne være etresultat av økt ornitologisk aktivitet som en reell økning i forekomsten.På 1980-tallet ser vi imidlertid forløperen til en reetablering av havørna som hekkefugl i Rogaland.I årene 1980-1986 blir det rapportert inn 27 individer. Som tidligere er materialet fortsattkarakterisert av streifende enkeltindivider, konsentrert til høst/vinter og en overvekt av ungfugler/subadultefugler (Hauge 1987). På slutten av 1980-tallet endrer observasjonsmaterialetgradvis karakter. I tillegg til at antall funn øker merkbart, blir det stadig sett flere voksne, utfargetefugler, også innenfor hekketida. 1988 blir det første året i «nyere tid» da voksne fuglerobserveres i det samme området gjennom hele hekkesesongen. Forekomst av slike stasjonærefugler gjør også at det blir vanskelig å holde et pålitelig regnskap over antall funn.1990–2003På første halvdel av 1990-tallet gjøres de første hekkefunnene av havørn i Rogaland etter atarten ble totalfredet. I Norsk Hekkefuglatlas (Folkestad 1994) er havørna plottet inn som hekkendei Ryfylke. Dette baserer seg på informasjon fra en fisker som hadde sett havørn fly til ogfra et reir. Dette skal ha skjedd i 1992 eller 1993, men reiret ble aldri sjekket av ornitologer ogdet foreligger ikke konkrete opplysninger om hekkeresultatet (A.O.Folkestad pers. medd.).I 1994 ble det observert 2 voksne fugler sammen med en årsunge på en lokalitet i Nord-Rogaland medio september (D.Brynjelsen pers. medd.). Dette er fugler som åpenbart har hekketi nærheten, men selve reirplassen ble ikke lokalisert.Tilsvarende observasjon ble gjort på en lokalitet i Ryfylke i 1997 da en voksen fugl og to årsungerble sett primo august (Hauge 1998).Høsten 1997 ble «Prosjekt Havørn i Rogaland» etablert i regi av Norsk Ornitologisk Foreningavd. Rogaland. Prosjektet har helt siden starten vært en del av det nasjonale «Prosjekt Havørn».Gjennom prosjektarbeidet har det blitt foretatt systematisk kartlegging av territorier og reirlokaliteter.Disse er fulgt opp med kontroll av hekkesuksess og ringmerking av reirunger.I 1998 ble det funnet to reir i Rogaland, begge i Ryfylke. Senere er det hvert år fram til ogmed 2003 funnet nye reir i fylket. Fra et bestandsestimat i 1998 på 8–12 hekkende par opererer«Prosjekt Havørn i Rogaland» for 2003 med et anslag på ca 30 hekkende par (Hauge 2003).Den norske havørnbestanden ble i 2000 anslått til 1900–2200 par og bestanden er i stadig vekst(Folkestad 2003).

Havørna i Rogaland 77Voksen havørn som holder utkikk over reirområdet, Hjelmeland 2002. Foto: Kjell Tysdal.Adult White-tailed Eagle viewing its nesting site, Hjelmeland 2002.

78 Kjell-Ove HaugeGeografisk fordeling og habitatvalgSå langt ligger tyngdepunktet for hekkebestanden i Nord-Rogaland og Ryfylke, naturlig noksiden en her ligger nærmest de allerede etablerte hekkeområdene i Hordaland. Havørnaer imidlertid i stadig ekspansjon sørover, og det er nå dokumentert hekking i alle defire administrative regionene i Rogaland i til sammen 8 kommuner. Første hekkefunn iDalane-regionen kom i 2003, og arten hekker nå også meget sparsomt i Vest-Agder (Folkestad2003). I Hordaland gjør man nå regning med at hekkebestanden er tett oppunder 100 par(M. Sleire pers. medd.). Det er i Hordaland og Rogaland den største veksten i den norskehavørnbestanden nå foregår, da den naturlige bæreevnen i fylkene lenger nordover snart ernådd.Naturlig furuskog eller blandingsskog dominert av furu, gjerne eldre skog, er den klart mestprefererte habitattypen for havørnas reirvalg i Rogaland. Av 17 kjente reir ligger 14 (82 %) i slikskog. Det er også påfallende at havørnene klart foretrekker avgjemte, rolige lokaliteter medliten menneskelig aktivitet. De siste par årene har vi dessuten sett at havørna også begynner åhekke i bartreplantninger. Av 17 reir er 14 plassert i furu i naturlig furuskog, 1 i furu i plantetfuruskog, 1 i edelgran og 1 i sitkagran. Plassering av reir på bakken, som er vanlig lenger nordover,er ennå ikke konstatert i Rogaland. De fleste reirene i fylket ligger svært nær strandsonen(mindre enn 150 meter), mens de to reirene som ligger lengst vekke fra sjøen har avstanderpå hhv. 3,2 og 2,4 km. Korteste avstand som er registrert mellom to naboreir i Rogaland er3 km. Andre steder i landet med veletablerte bestander ligger reirene langt tettere. Norgesrekordener på 262 meter fra Smøla og gjelder bakkehekkende havørn (A.O. Folkestad pers.medd.).Hekkesuksess«Prosjekt Havørn i Rogaland» har samlet inn data over hekkesuksess for de kjente havørnreirenei fylket i perioden 1998-2003 (jfr. tabell 1).I de 6 årene de hekkende havørnene i Rogaland har vært fulgt, er det produsert til sammen44 flygedyktige unger. Antall unger/hekkende par (40) er 1,1. Dersom vi i stedet måler hekkesuksessensom antall unger/påviselig okkupert territorium (44), blir tallet redusert til 1,0.Dette er markert høyere enn tilsvarende tall (0,62 unger) for resten av landet i perioden1974–1997 (Folkestad i manus). Det vil være naturlig at hekkesuksessen er større i en relativtglissen bestand i etableringsfasen. Her vil territoriene være større enn i en mettet bestand derkonkurransen om både mat og gode reirplasser er hardere.Avbrutt hekking er relativt vanlig hos havørn, og en gjør regning med at så mange som 50%av hekkingene på landsbasis blir avbrutt (A.O.Folkestad pers medd.). Mesteparten av avbruddeneskyldes naturlige forhold som for eksempel næringssvikt, mens svært få skyldes direktemenneskelig forstyrrelse. Av de 9 avbrutte hekkingene vi kjenner til i Rogaland, vet vi medsikkerhet at kun 1 er forårsaket av forstyrrelse tidlig i hekkingen (rugeperioden).Havørna legger 1-3 egg (som oftest 2 og unntaksvis 4) og har en rugeperiode på 38 døgn.Ungene blir i reiret i 11-12 uker, men blir matet av foreldrene lenge etter dette. Tidspunktet foregglegging i Norge varierer fra slutten av februar til begynnelsen av mai (Haftorn 1971,Folkestad i manus). Data fra Rogaland tyder på at hovedtyngden av parene legger egg i sluttenav mars og at de fleste ungene forlater reiret i midten av juli. Tidligste registrerte utflyginger 5. juli.

Havørna i Rogaland 79Tabell 1.Oversikt over hekkesuksessen for de 17 kjente havørnreirene i Rogaland i perioden1998–2003.Breeding success for 17 nests in Rogaland during the period 1998-2003.Reir nr. 1998 1999 2000 2001 2002 2003 SUM1 1 AH 2 AH 2 2 72 1 2 1 IIB 2 1 73 2 2 1 2 1 84 2 1 1 1 2 75 1 1 AH IIB 26 AH 2 2 47 RB 1 2 38 IIB IIB IIB 09 AH AH AH 010 RB AH 011 2 1 312 RB 1 113* AH IIB IIB 014 RB 015 1 116 ? ?17 1 1Antall h.par 2 4 5 7 9 13Antall unger 2 6 7 3 12 14 44Unger/ h.par 1,0 1,5 1,4 0,4 1,3 1,1 1,1AH Avbrutt hekking etter eggleggingIIB Reiret ikke i brukRB Reiret under bygging (ingen egglegging)* Reir 13 ble funnet i 2001, men ble ikkekjent for prosjektet før i 2002? Reiret i bruk i 2003, men uvisst resultath.par hekkende parAH Breeding abrupted after egg-layingIIB Nest not in useRB Nest under construction (no egg-laying)* Nest nr. 13 was found in 2001, but was unknownfor the project until 2002? The nest was in use in 2003, but the breedingresult is unknownAntall h.par Number of breeding pairsAntall unger Number of fledglingsUnger/h.par Number of fledglings/breeding pair

80 Kjell-Ove HaugeVoksen havørn mater reirunge, Tysvær 2001 (reir nr. 4). Foto: Dag Brynjelsen.Adult White-tailed Eagle feeding its eaglet, Tysvær 2001.RingmerkingRingmerking av havørn er et viktig redskap for å framskaffe ny kunnskap om artens vandringsmønster,hekkebestandens ekspansjonsforhold og bestandsomsetting.I 1976 kom Norge med i det internasjonale fargemerkingsprogrammet for havørn. Detteinnebærer at alle norske havørner som ringmerkes får en blå ring på høyre fot som markerernasjonaliteten. På venstre fot settes det på en farget årskodering som kun gir opplysning ommerkeåret. For å identifisere merkested i Norge, må selve ringnummeret leses av (Folkestad imanus).Fram til og med 2003 er det merket nær innpå 4000 havørner i Norge, derav ca 3500 med fargeringer.Resultater av gjenfunnsmaterialet er behandlet av Folkestad (i manus) og Bakkenm.fl. (2003.). Hovedkonklusjonene er følgende:Havørna blir betraktet som stand-, streif- og trekkfugl, avhengig av leveområde og aldersgrupper.Territorielle voksne havørner vil stort sett holde seg i hekkeområdet året rundt dersomikke spesielle værforhold om vinteren tvinger dem vekk pga. matmangel (gjelder i førsterekke innlandshekkende par). I sine 4-5 første leveår vandrer havørna mye, og det er en oppfatningat fugler i sitt første og andre leveår vandrer sørover om vinteren og nordover om sommeren.Videre antas det at de fleste vil oppsøke distriktet hvor de selv ble klekket for å forsøkeå etablere seg der.I Rogaland ble den første havørnungen ringmerket i 2001, og fram til og med 2003 er detmerket til sammen 16 reirunger. Det er foreløpig ikke rapportert om gjenfunn for noen avdisse fuglene. Det er imidlertid observert en rekke andre fargemerkete havørner fra allealdersgrupper flere steder i Rogaland de seneste årene, men bare et fåtall av disse er individ-

Havørna i Rogaland 81Nylig utfløyet havørn-unge, Tysvær 2000. Foto: Dag Brynjelsen.Newly fledged White-tailed Eagle, Tysvær 2000.bestemt gjennom avlesing av ringnummeret. To av disse, som er skikkelige langveisfarere skalomtales spesielt:En svensk fugl merket som reirunge i Østre Torne Lappmark i Nord-Sverige i juni 1997 blefotografert på åte i Bjerkreim i februar 1999. Den samme fuglen ble observert i Eigersund ogBjerkreim ved flere anledninger høsten 1999 og har etter all sannsynlighet vært i området helesommeren.En fugl født i Nordland i 1993 og senere samme år satt ut i Skottland som en del av reintroduksjonsprogrammetfor havørn, (Folkestad i manus har mer informasjon om dette), returnertetil Norge på følgende måte:Fuglen ble sett flere ganger i Skottland, på Orknøyene og Shetland fra høsten 1993 til våren1994. Siste observasjon i Storbritannia var fra Orknøyene 29.04.1994. Et halvt år senere, nærmerebestemt 24.10.1994, ble fuglen sett i Fræna kommune i Møre & Romsdal (A.O.Folkestad pers.medd.). I 1997 dukket den opp i Suldal i Ryfylke og ble sett der på flere lokaliteter dette året. Fraog med mars 1999 til og med hekkesesongen 2003 har fuglen (som er en hann) holdt seg påsamme lokalitet i Nord-Rogaland. Både i 1999 og 2000 ble den observert sammen med en hunnog i 2001 bygde paret reir uten å legge egg. I 2002 og 2003 fikk fuglene fram hhv. 1 og 2 unger.

82 Kjell-Ove HaugeDiskusjonDen veksten som vi nå ser i den norske havørnbestanden, både gjennom fortetting innenfordet gamle utbredelsesområdet og etablering i tidligere forlatte områder, er uten tvil en av destørste suksesser innen moderne, klassisk naturvern i Norge. Den negative bestandsutviklingenfør totalfredingen i 1968 er snudd til en kraftig vekst og har ført til at Norge i dag har verdensmest livskraftige havørnbestand (Folkestad i manus). Veksten forklares utelukkendemed at den direkte etterstrebelsen stort sett har opphørt.Reetableringen i Rogaland, som fortløpende forsøkes dokumentert gjennom «ProsjektHavørn», viser at havørna er et naturlig element i vår fauna bare den får være i fred for menneskeligforstyrrelse og direkte etterstrebing. Havørnas nisje i kystnaturen i Rogaland harsåledes stått ledig helt siden arten ble utryddet som hekkefugl. Den mest kritiske faktoren forvidere vekst i Rogaland er trolig en begrenset tilgang på gode, uforstyrrede reirplasser. Dettehar sammenheng med den kraftige økningen i folketall i fylket og en mer omfattende og intensarealbruk i kystområdene, særlig de siste 40-50 årene. Selv om havørna i utgangspunktet er ensky og forsiktig fugl, ser vi at den er tilpasningsdyktig og kan tolerere mye menneskelig aktiviteti hekkeområdene bare selve reirområdet får være i fred. Det er fortsatt plass til langt flerehekkende havørner i fylket, men hva som er en naturlig, mettet bestand i Rogaland vil bareframtiden kunne vise.LitteraturBahr, H.E.S. 1870. Supplement til «Stavanger Omegns Fugle» i Indbydelsesskrift til den offentlige Examen i Stavangerlærde og Realskole 1870.Bahr, H.E.S. 1896. Aves regionis Stavangriensis. Stavanger Omegns Fugle. Stavanger Museums Aarsberetning for1895:29-152.Bakken, V., Runde, O. & Tjørve, E. 2003. Norsk ringmerkingsatlas. Vol. 1. Stavanger Museum, Stavanger.Collett, R. 1921. Norges Fugle. Ved Ørjan Olsen. H.Aschehoug & Co, Kristiania.Folkestad, A.O. 1994. Havørn Haliaeetus albicilla s. 110 i Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. og Byrkjeland, S.(red.). Norsk Fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Bergen.Folkestad, A.O. 2003. Status of the White-tailed Sea Eagle in Norway s. 51-55 i Helander, B., Marquiss, M. & Bowerman,W. (eds.) SEA EAGLE 2000.Proceedings from an international conference at Bjørkø, Sweden, 13-17 September2000. Swedish Society for Nature Conservation/SNF & Åtta.45 Tryckeri AB. Stockholm.Folkestad, A.O. i manus. Prosjekt havørn. Organisering, bestandsforhold, populasjonsdynamikk, forvaltningsproblematikk.Prosjektrapport for perioden 1975-2000. Supplert med data frå 1974 og 2001-2002.Haftorn, S. 1971. Norges Fugler. Universitetsforlaget, Oslo.Hagen, Y. 1952. Rovfuglene og viltpleien. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo.Hauge, K.O. 1987. Forekomsten av havørn i Rogaland i perioden 1966-1986. Falco 16:111-115.Hauge, K.O. 1998. Prosjekt havørn i Rogaland. Falco 27:217-218.Hauge, K.O. 2003. Nytt fra havørn-prosjektet 2003. Falco 32:151-152.Thome, J.A. 1882. Iaktagelser fra Dyreverdenen ved Fredrikstad i 1881. Norsk Jæg.- og Fisk Foren.Tidsskr. 11:103-115.Thome, J.A. 1883. Iaktagelser fra Dyreverdenen ved Fredrikstad i 1882, samt vinteren 1883. Norsk Jæg.- og Fisk Foren.Tidsskr. 12:102-127.Thorson, P. 1952. Stavanger Amptes udførlige Beskrivelse av amtmann Bendix Christian de Fine, avlevert 1747. Utgitt avPer Thorson – Rogaland Historie- og Ættesogelag, Stavanger.Tveit, B., Mobakken, G. og Bryne, O. 2004. Fugler og fuglafolk på Utsira. Utsira Fuglestasjon.Willgohs, J.F. 1961. The White-tailed Eagle Haliaeetus albicilla (L.) in Norway. Årb. Univ. Bergen 1961. Mat. Naturv.Ser. 12:1-212.

Havørna i Rogaland 83SummaryThe White-tailed Eagle in county of RogalandHistorical review and data on the present breeding population150-200 years ago the White-tailed Eagle was breeding along the entire Norwegian coastline. Reliable information ondocumented breeding sites from the county of Rogaland, SW Norway has been hard to obtain in the literature. In fact,only one breeding site is known, located at the island Utsira from the first part of the eighteenth century.The Norwegian government`s bonus system for killing birds and animals of prey became effective by 1845 and also ledto a heavy persecution on the White-tailed Eagle. When the species at last was protected by law in 1968, the Norwegianbreeding population was estimated to be c. 400 pairs, with the southernmost known breeding sites in county of Sogn& Fjordane. Up to that time the White-tailed Eagle had become an extremely rare bird in Rogaland with only 17 registratedobservations between 1900 and 1970.Most of the recent information (after 1960) on the White-tailed Eagle from Rogaland is collected by Norsk OrnitologiskForening (The Norwegian Ornithological Society - NOF), and after 1975 more specifically through the “ProsjektHavørn» run by the NOF.In the seventies the situation was quite stable in Rogaland, but consolidation and even expansion of the populationwere recorded in areas north of Rogaland. In the eighties the number of observations increased significantly and thefirst signs of recolonisation of former breeding grounds in Rogaland were observed. The first breeding records weredocumented in the regions of Nord-Rogaland and Ryfylke in the early nineties and by 2003 the population is estimatedto be c. 30 pairs.The pioneer breeding pairs of White-tailed Eagles in Rogaland show a strong preference for natural pine forests locatedin undisturbed areas. 14 of 17 documented nests are located in pine, while 3 are built in other conifers. Most of thenests are situated close to the coastal shoreline (less than 150 metres), but one pair is breeding 3,2 km from the sea.The majority of the pairs have their egg-laying period in late March, with the corresponding fledgling period medioJuly. The breeding success expressed as number of fledglings/number of occupied territories is 1,0 for 44 breedingsrecorded in the period 1998-2003. This is somewhat higher than elsewhere in Norway, and is typical for an unsaturated,pioneer population with relatively wide territories.In Rogaland 16 eaglets have been ringed so far, but there is no recovery yet. On the other hand several White-tailedEagles ringed elsewhere have been recorded in Rogaland. This paper describes two interesting findings; one birdfrom Swedish Lapland controlled in Bjerkreim in the winter and one bird originally from county of Nordland returningto Norway after having been a part of the re-introduction programme in Scotland. This bird is now breeding in Rogaland.Forfatterens adresse/The author`s address:Kjell-Ove HaugeSnarestien 17N-4018 StavangerNorwayE-mail: kjell.o.hauge@c2i.net