à rsmelding for 2005 - Sjøfartsdirektoratet

2005Årsmelding2005Foto: Pål Werner LarsenSjøfartsdirektoratet 20051

InnholdSammendrag 3Internasjonalt samarbeid 4Sjøfolks kompetanse,arbeids- og levevilkår 6Regelverksarbeid 9Tilsyn og kontroll 12Sjøulykker 16Sjøfartsadministrasjoneni 2005 18Regnskap 2005 20English summary 22Tusen takkSjøfartsdirektoratet ønsker å takkeinnsenderne for fi ne bidrag tilFotokonkurransen for sjøfolk 2005.Vi har brukt et knippe av alle defl otte bildene i denne årsmeldingen.Takk også til andre som har bidrattmed bilder.SammendragInternasjonalt samarbeidEUs rolle som premissleverandørved utforming av lov- og regelverksom styrker sjøsikkerheten blir stadigviktigere, og Sjøfartsdirektoratethar i løpet av 2005 brukt betydeligeressurser for å sikre norsk innflytelseog påvirkning i EUs skipsfartspolitikk.I løpet av året har direktoratetivaretatt sine forpliktelser i henholdtil EØS-avtalen om implementeringav internasjonale direktiver og forordningeri norsk rett.Sjøfartsdirektøren har gitt høyprioritet i vervet som styremedlemi EMSA (European Maritime SafetyAgency). Sjøfartsdirektoratet er blantannet bidragsyter i arbeidet med åbygge opp en egen enhet for ulykkesetterforskningi EMSA. Direktoratethar også deltatt aktivt i EU-organetMARSEC og MarED, som er koordineringsorganfor kontroll av skipsutstyrsdirektivet.Videre har direktoratet vært aktivi EU-kommisjonens ekspertkomitéCOSS om nasjonale krav til fiskeflåten.I forhold til fritidsfartøyerhar Sjøfartsdirektoratet deltatt i flereinter nasjonale fora som arbeider forå samordne myndighetskontrollenmed fritidsfartøyer. I forhold til deninternasjonale sjøfartsorganisasjonenIMO er det lagt opp til flere endringersom høyner sikkerhetsnivåetfor lasteskip og større passasjerskip.Andre sentrale IMO-punkter harvært studier og analyser av tidligereulykker med kjemikalieskip, globalsporing av skip, internasjonalt regimefor opphugging av skip, klimagasspolitikkog luftforurensning fraskip samt regelverk for gassdrevneskip.Sjøfolks kompetanse, arbeidsoglevevilkårSjøfartsdirektoratet videreførte arbeidetmed den menneskelige faktorog holdningsskapende adferd forsjøsikkerheten i 2005. I septembersto direktoratet som arrangør aven større sjøsikkerhetskonferansesom samlet stor deltagelse fra helenæringen.Arbeidet med ILO-konvensjon178 om tilsyn av sjøfolks arbeidsoglevevilkår fortsatte i 2005, ogpå nyåret i 2006 ble en historisksamle konvensjon vedtatt av FNsarbeidsorganisasjon ILO. Direktoratetutarbeidet i 2005 en omfattenderapport på bakgrunn av årsrapporterfra næringens verne- ogmiljøutvalg. Fortsatt avdekkes storemangler i det organiserte verne- ogmiljøarbeidet og gjennomføringav risikovurderinger sett opp motarbeids- og levevilkårene om bord.I løpet av året behandlet Sjøfartsdirektoratet16 902 sertifikat- og påtegningssaker– 4426 flere enn året før.Det ble gjennomført kontrollog revisjon av 11 norske maritimeutdanningsinstitusjoner og sikkerhetssentre.I tillegg ble det også utførtrevisjon av maritime skoler påFilippinene. I velferdstjenesten bledet distribuert 770 abonnementerpå norske lokalaviser, og direktoratetsfilmtjeneste ble distribuerttil 325 skip. Vel 20 000 bøker gikkgjennom bibliotektjenesten, og ifotokonkurransen for sjøfolk bledet sendt inn over 300 bidrag tilbedømming.RegelverksarbeidSjøfartsdirektoratet har vært sterktengasjert i utarbeidelsen av forslagtil en ny og mer tidsmessig sjødyktighetslov,som forventes vedtatt avStortinget i løpet av 2006.Videre har direktoratet gjennomdeltagelse i EU’s MarSec-komitémedvirket i arbeidet med anti terrorog sikkerhetstiltak på skip og flyttbareinnretninger. Direktoratet fastsatteogså forskrift om skipsførersog rederiets plikter i tilfelle straffbarehandlinger om bord i norskeskip og ved melding om savnedepersoner.I første halvdel av 2005 fastsattedirektoratet forskrift om framskyndetinnføring av krav til dobbeltskrogdesigneller tilsvarende design foroljetankskip med enkeltskrog. I tilleggble det utarbeidet nytt støykapittel iarbeidsmiljøforskriften. Andre forskrifterunder arbeid i 2005 har værtdykkerforskriften, forskrift om radiokommunikasjonfor lasteskip og forskriftom navigasjonshjelpe midler ogbro-, styrehus- og radioarrangementerfor skip.Det ble også utarbeidet forskriftom bygging og drift av passasjerskipdrevet med gass.Tilsyn og kontrollDet ble gjennomført 260 ISM-revisjonerom bord i passasjerskip, lasteskipog flyttbare innretninger som omfattesav krav til systemer for sikkerhetsstyringsamt 229 uanmeldte tilsyn.72 fartøy ble holdt tilbake på grunnav feil og mangler. Aktivitetsnivåetinnenfor nybygg både på lasteskip ogpassasjerskip økte sterkt i 2005, mensdet for offshore- og fiskeflåten ble behandletsaker på samme nivå som i2004.575 utenlandske skip ble kontrollertved anløp i norske havner innenfordet europeiske havnestatssamarbeidetParis MoU – 16 av disse ble holdt tilbakepå grunn av feil og mangler. 829norske skip ble kontrollert av andrehavnestater – 12 ble tilbakeholdt.SjøulykkerI 2005 ble det innrapportert 821arbeidsrelaterte personskader i innenriks-og utenriksfart. Sju personer omkom.For fiskeflåten ble det rapportert214 meldinger om personskade og femomkomne.I Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabaseble det registrert 218 ulykker i2005. Ulykker med NIS / NOR- fartøyeri andre farvann enn langs norskekystenøkte fra 43 til 58 hendelser. Kollisjoner,navigasjonsrelaterte ulykkerog grunnstøtinger utgjør de hyppigsteårsakene til ulykker på sjøen.Sjøfartsadministrasjoneni 2005En prosess med en objektiv og uavhengiggjennomgang av Sjøfartsdirektoratetsoppgaver med sikte på åfå fram anbefalinger om oppgaver somFoto: Bente Amandussenkan avvikles, eventuelt delegeres tilklasseselskaper eller godkjente kontrollforetak,ble startet opp. For øvrigble det nedlagt betydelig arbeid medforberedelsene og gjennomføringen avflyttingen til Haugesund. De fleste delprosjekterknyttet til flytteprosessenhar fulgt de oppsatte framdrifts planer.Totalt 113 medarbeidere ansatt førStortingets flyttevedtak, og som ikkekan eller vil være med til Haugesund,har valgt ulike virkemidler som studiestønad,outplacement eller overgang tilAFP.Sjøfartsdirektoratet hadde cirka350 årsverk i 2005, fordelt på 230 vedhovedkontoret og 120 årsverk vedstasjoner langs norskekysten.2Sjøfartsdirektoratet 2005Sjøfartsdirektoratet 20053

Internasjonalt samarbeidEU/EØS/EMSAEU spiller en stadig viktigere rollesom premissleverandør ved utformingav regelverk som styrker sikkerhetentil sjøs, og Sjøfartsdirektoratet arbeideraktivt for å sikre norsk innflytelseog påvirkning i EUs skipsfartspolitikk.Direktoratet har ivaretatt sineforpliktelser i henhold til EØS-avtalenom implementering av internasjonaledirektiver, et arbeid som i økende gradkrever betydelige ressurser.Arbeidet opp mot European MaritimeSafety Agency (EMSA) – ogsåkalt EUs sjøfartsdirektorat, og der dennorske sjøfartsdirektøren er styremedlemmed observatørstatus, er gitt høyprioritet. I 2005 har Sjøfartsdirektoratetdeltatt på møter og workshops derblant annet forholdene til klasseselskaper(recognized organisations), trafikkovervåkingssystemerog etterforskningav sjøulykker har stått på dagsorden.EMSA er i ferd med å bygge opp enegen enhet for ulykkesetterforskning,der Sjøfartsdirektoratet er blitt bedtom å være bidragsyter.Andre maritime EU-organer der direktoratethar deltatt aktivt, er MARSECkomitéenog MarED-gruppen, som eren koordineringsgruppe for kontroll avskipsutstyrsdirektivet.I tillegg har Sjøfartsdirektoratet gittinnspill til Nærings- og handelsdepartementet,som har representert Norge ikonsultasjonsmøter i EU- kommisjonenvedrørende Maritim SikkerhetspakkeIII (”Erika III”).Sjøfartsdirektoratet har også holdtinnlegg og presentasjon i COSS (Committeeon Safe Seas and the Preventionof Pollution from Ships) om nasjonalekrav til fiskeflåten og om den norskeulykkesstatistikken for fiskeflåten. Fradirektoratets side ble det lagt vekt påviktigheten av å få etablert et fellesregelverk innen EU for fartøyer under24 meter, men fra komiteen er tilbakemeldingenat temaet neppe kommer pådagsorden før i 2007.I forhold til fritidsfartøyer har Sjøfartsdirektoratetdeltatt i flere internasjonalefora – blant annet StandingCommittee og AdCo – som arbeiderfor å harmonisere, effektivisere ogsamordne myndighetskontrollen medfritidsfartøy. Fra EU-kommisjonensside er det påpekt behov for å forbedremarkedskontrollens juridiske status,og det er blitt arbeidet med å tenke utet system tilsvarende det som finnesfor ”Port State Control”. Direktorateter også aktivt med i utarbeidelse ogrevisjon av fritidsbåtstandarder derman ser på mulighetene for felles europeiskregelverk når det gjelder dekksutrustningog rigging, konstruksjonog dimensjonering, samt stabilitet ogflyte egenskaper.I april arrangerte Sjøfartsdirektoratetet heldags EU/EØS-seminar medhovedvekt på aktuelle maritime ogskipsfartspolitiske problemstillinger.Vel 40 deltagere fra næringen og myndigheterdeltok.BØR KONTROLLERES. Det er behov for internasjonaltsamordnet myndighetskontroll med fritidsfartøy.Foto: Kay Honnemyr, Fotokonkurransen for sjøfolk 2005Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen(IMO)Revisjon av IMOs medlemsstaterArbeidet med å utvikle et opplegg forrevisjon av IMOs medlemsstater harpågått i flere år, og har i utgangspunktetvært en kontroversiell sak. Dette er nåløst ved at begrepet ”frivillig” tas inni tittelen på konseptet (The voluntaryIMO Member State Audit Scheme), ogmange mener at opplegget på sikt vilvidereutvikles til å bli et krav, slik manfinner det innenfor luftfarten.SkadestabilitetI IMOs Maritime Safety Committee(MSC 80) ble revidert SOLAS- kapittelmed nye krav til vanninntrengning ogfartøysstabilitet etter skade vedtattetter 14 års arbeid. Sjøfartsdirektoratethar hele tiden vært i førersetet fordette arbeidet, som nå blant annet førertil flere endringer som eliminerer desvakheter som er avdekket i eksisterenderegler for lasteskip, og som høynerdet gjennomsnittlige sikkerhetsnivåetpå større passasjerskip. I det viderearbeidet vil Sjøfartsdirektoratet bidraaktivt i utarbeidelsen av forklaringerog utdypinger (”explanatory notes”) tildet nye kapitlet.Ulykker med kjemikalieskipDe senere årene har det vært enrekke alvorlige ulykker med eksplosjon/branni kjemikalieskip. En egenarbeids gruppe fra en rekke næringsorganisasjonerhar gått sammen for åanalysere fellestrekk ved slike ulykkerfor å komme med forslag og løsningeri alle relevante komiteer og underkomiteeri IMO.Global sporing av skipArbeidet med å utvikle et opplegg forglobal sporing av skip (”Long RangeInformation and Tracking”) fortsatteogså i 2005. Prosjektet er langt merkomplisert og tidkrevende enn opprinneligantatt. Det er bred enighet om atflaggstater og havnestater skal ha retttil å spore skip. Det er også prinsipiellenighet om at kyststater skal ha rett tilå spore skip som seiler utenfor landetskyst, men det har hittil ikke vært muligå oppnå enighet om hvor omfattendeslike rettigheter skal være.SKIPSOPPHUGGING. Det var et gjennombrudd for Norges initiativda det på MEPC 53 ble enighet om å utvikle et internasjonaltbindende regelverk for å sikre forsvarlig opphugging av skip.Foto: (C) GreenpeaceOpphugging av skipSjøfartsdirektoratet har i 2005 arbeidetfor at IMO skulle vedta et internasjonaltbindende regime om skipsopphugging,og bidro sterkt til utforming aven resolusjon som sier at slike krav skalutarbeides. I desember 2005 sendtedirektoratet inn et dokument til IMOsom inneholder et utkast til ny konvensjonom skipsopphugging.Luftforurensning fra skipArbeidet med IMOs klimagass politikkhar vært svært vanskelig, men etterpåtrykk fra norsk side ble det i 2005vedtatt retningslinjer for klimagassindekseringav skip. Norge har værten hovedaktør i dette arbeidet, og Sjøfartsdirektoratethar sendt inn dokumenterom videre oppfølging av IMOsklimagasspolicy.Gassdrift av skipNorge ledet en internasjonal korrespondansegruppesom utarbeidet utkast tilfrivillig regelverk for skip som ønskerå bruke gass som drivstoff. Gruppenferdigstilte sitt arbeid i desem ber 2005,og har lagt fram forslag til to konsepter,ett som bygger på at alle komponenteri maskinrom arrangeres slik at de ikkeskal kunne være kilde til eksplosjon,og ett som sørger for automatisk stoppi gasstilførselen for å unngå risiko forantennelse/eksplosjon. En slik internasjonalfrivillig kode for gassdrift avskip beregnes ferdigstilt i 2007.FiskefartøyUtarbeidelse av sikkerhetsstandarderfor mindre fiskefartøy ble påbegynt iaugust 2005. Norge deltar i en korrespondansegruppe,og har fått ansvarfor flere fagområder. Arbeidet er antattå pågå fram til 2008.RedningsmidlerDet ble i 2005 gjort endringer i testprosedyrerfor redningsvester somblant annet innfører bruk av referansevestsom minimaliserer risikoen forulike resultater ved testing. Problemetmed dagens testprosedyrer har værtsterke variasjoner i testresultatene,slik at redningsmidler som har værtgodkjent av ett teknisk kontrollorgan,i flere tilfeller har blitt underkjent avandre.4Sjøfartsdirektoratet 2005Sjøfartsdirektoratet 20055

Sjøfolks kompetanse,arbeids- og levevilkårSjøfolk og arbeidsmiljøpå norske skipArbeidet med den menneskelige faktoren(”human element”) og holdningsskapendeadferd for sjøsikkerheten ervidereført i 2005. Det er utarbeidet informasjonsmateriellpå området og enegen DVD-film om risikovurdering. Iseptember 2005 sto Sjøfartsdirektoratetsom arrangør av ”Sjøsikkerhetskonferansen– det menneskelige element”om bord i Color Fantasy. Konferansensamlet stor deltagelse, og tilbakemeldingenevar positive.Arbeidet med å legge til rette for tilsynmed sjøfolks arbeids- og levevilkåri henhold til ILO-konvensjon nr. 178ble videreført i 2005, og i februar 2006ble en nærmest enstemmig samlekonvensjonvedtatt av FNs arbeidsorganisasjonILO (International LabourOrganization). Vedtaket er blitt betegnetsom historisk, og markerer sluttenpå fem års banebrytende arbeid dernorske myndigheter, sjømannsorganisasjonerog rederinæringen har spilt ensentral og aktiv rolle.Konvensjonen, som nå skal leggesfram for ratifisering hos myndighetenei de enkelte land, setter minstekrav forarbeid om bord i skip. Her omhandlesblant annet ansettelsesforhold, boforhold,mat og fritidstilbud, helse,velferd, trygderettigheter, forebyggingav arbeidsulykker og rett til medisinskbehandling, samt sertifisering oginspeksjon av arbeids- og levevilkår.Sjøfartsdirektoratet utarbeidet i2005 en omfattende rapport på bakgrunnav årsrapporter fra næringensverne- og miljøutvalg. Her avdekkesfortsatt store mangler når det gjelderdet organiserte verne- og miljøarbeidetog gjennomføring av risikovurderingersett opp mot arbeids- og levevilkåreneom bord. Direktoratet har lagt spesiellvekt på tilbakemelding og informasjontil næringen om disse forholdene.En mulig konsekvens av at ordningenmed sjøfartsinspektører skal overførestil Statens Havarikommisjon fortransport fra 2007, er at etterforskningog undersøkelser av personulykker tilsjøs i mindre grad enn nå vil bli fulgtopp av en slik felles ulykkeskommisjon.Sjøfartsdirektoratet har derfor begynt åse på hvordan denne typen personulykkerkan følges opp og analyseres basertpå den forskriftsmessige rapporteringspliktenom arbeidsmiljø, sikkerhet oghelse for arbeidstakere på skip.I samarbeid med Sintef ble det i2005 ferdigstilt en database over ulykkesstatistikksom er tilgjengelig for næringeni det forebyggende verne- og miljøarbeidet.Direktoratet har også startetarbeidet med å slå sammen de to ulykkessystemene– DAMA for skips ulykkerog PUS for personulykker – til ett fellesregistrerings- og statistikk verktøy.I samarbeid med stiftelsen NorskMaritim Kompetanse har Sjøfartsdirektoratetgjennomført ulike informasjons-og opplæringstiltak motnæringen for å øke forståelsen og implementerebruk av risikovurderingernår det gjelder arbeidsmiljø, sikkerhetog helse til sjøs. Det erdirektoratets vurdering at slikrisikovurdering er et av deviktigste virkemidler forå legge til rette for godearbeids- og levevilkårpå norske skip.Foto: Arne J.Verpeide,Fotokonkurransenfor sjøfolk 2005Sertifisering og utdanningDet ble behandlet totalt 16 902 sertifikat-,påtegnings- og dispensasjonssøknaderi 2005 – en økning på 4426fra året før.Det ble gitt 103 dispensasjoner – etforholdsvis lavt tall som også reflektererat næringen følger Sjøfartsdirektoratetsstrenge holdning til slike spørsmål.Antall avslag holder seg høyt:3311 søknader, hvorav 2862 gjaldt norskesertifikater, ble avslått.Det ble i 2005 utstedt 1197 norskeskipsførersertifikater, mens det ble gitt530 påtegninger på utenlandske skipsførerdokumenter.Det ble utstedt 550norske maskinsjefsertifikater og utført445 påtegninger av utenlandske maskinsjefer.Mens det for navigatører erFoto: Bente Amandussentilnærmet likt mellom norske og utenlandskesertifikatsaker (1587/1580), erdet for maskinoffiserer utstedt dobbeltså mange utenlandske påtegninger somnorske sertifikater (1017/502).Det ble gjennomført kontroll ogrevisjon av 11 norske maritime utdanningsinstitusjonerog sikkerhetssentra.Det ble kun registrert et fåtall mindrealvorlige avvik og observasjoner.Det ble i 2005 også gjennomførtbesøk til Filippinene med møter medrelevante myndigheter og detaljertgjennomgang av de maritime skolenei Iloilo og Cebu som leverer kadettertil norske skip. Sjøfarts direktoratetsitter tilbake med et svært godt inntrykkav kvaliteten og standardenpå det som ble presentert, men finneren noe uklar situasjon i forholdtil ansvarlige maritime myndigheter.Direktoratet er imidlertid gjortkjent med at Filippinene har søktom norsk bistand til å modernisereog revidere relevant lovgivning, noesom forhåpentligvis vil resultere iforenklinger og nødvendige avklaringer.Det ble i 2005 også inngått avtalemed US Coast Guard om gjensidiggodkjenning av sertifikater ogutveksling av informasjon i henholdtil STCW-konvensjonens regel I/10.En tilsvarende prosess ble kjørt medUkraina gjennom deres ambassadør iNorge, og en gjensidig avtale ble inngåtttidlig i 2006.Nytt råd for maritime sertifikaterble oppnevnt, og første møte avholdt inovember 2005. I tilknytning til rådetsvirksomhet ble det initiert en forenklingav regelverket og oppnevnt to faggrupperfor henholdsvis nautiske ogmaskintekniske fag.Arbeidet med å bedre kvaliteten ifritidsbåtskipperopplæringen i henholdtil kvalifikasjonsforskriftens kapittel4 ble gjennomført som planlagt. Detble utført 39 kontrollbesøk til skoler,hvorav ti undervisningstilbydere fantå avslutte sin virksomhet. Direktoratetbehandlet 160 saker i fjor knyttet tildenne virksomheten. Totalt ble det utstedt966 fritidsbåtskippersertifikater i2005.Kontroll av maritim tjenesteKontroll av maritim tjeneste ivaretas iNorge av 16 bemyndigede Aetat-kontorerog av norske utenriksstasjoner.Sjøfartsdirektoratet gjennomførerjevnlige møter med Aetat for å sikreden offentlige kontrollen med at rederieneog sjøfolk oppfyller kravene somer satt til kompetanse, helse og ansettelsesforhold.Arbeidet med å innføre et nyttog mer sikkert ID-kort for sjøfolkog adgangskontroll i forhold tilISPS-koden har fortsatt også i 2005.Sjøfartsdirektoratet fikk i revidertnasjonalbudsjett midler til å starte implementeringenav den nye konvensjonen.Sjøfarts direktoratet samarbeidergodt med andre land i Europa på dettefeltet, og sto i januar 2006 som arrangørav en internasjonal konferanse iHaugesund der temaet var implementeringav sjøfolks ID.I forbindelse med utstedelse avsjøfartsbøker og nye krav til sikkerhetble det i 2005 gjort revisjon av Aetatskontorer i Bergen, Haugesund, Kristiansand,Oslo, Sandefjord, Stavangerog Trondheim.6Sjøfartsdirektoratet 2005Sjøfartsdirektoratet 20057

Sjøfolks helseSjøfartsdirektoratetfortsattei 2005 implementeringenav ILO-konvensjon164som skalsørge fortiltak sominnebærerat sjøfolkskal hat i l b u dom helsetjenesterog helseve r nsom er mest muliglike verdige med de som tilbys arbeidstakerei land. I den forbindelse ble detutgitt ny legebok for sjømenn somdekker førstehjelp og grunnleggendemedisinsk behandling.Direktoratet startet i 2005 et samarbeidmed Sosial- og helsedirektoratetfor å utarbeide forslag til ny forskriftmed krav til helseerklæring som skalgjelde for alle arbeidstakere til sjøs.Det ble også startet et samarbeid medMattilsynet om tilsyn med hygiene pånorske skip.Velferdstilbud for sjøfolkSjøfartsdirektoratet deltar aktivt i deninternasjonale velferdsorganisasjonenICSW, og innehar for tiden formannsverveti organisasjonen.Fordelingen av midler til sjøfolksvelferd gjøres i samråd med arbeidstaker-og arbeidsgiverorganisasjonene.Flere av tilbudene og tjenestene gjennomføresi samarbeid med Sjømannskirkenei utlandet, og i noen tilfeller isamarbeid med de øvrige nordiske velferdstjenester.I Norge gis det velferdsservice tilskip som anløper Narvik, Mongstad,Odda og Oslo, mens en utenriks harlokale medarbeidere i Aberdeen, PortSaid og Rotterdam. Det er også avtalermed samarbeidsparter i Cape Town/Durban, Dunkerque, Houston, Singaporeog Yokohama. En betydelig delav aktivitetene og formidling av tilbudorganiseres direkte fra Sjøfartsdirektoratetshovedkontor.I samarbeid med norske kommunerer det distribuert cirka 770 abonnementerpå norske lokalaviser tilstasjoner og kontakter rundt i verden.Direktoratet registrerte gjennom åreten viss reduksjon i kommunenes bidragtil abonnementer. Også filippinskeog engelskspråklige aviser og magasinerdistribueres til aktuelle mottagere,samt NTBs faksavis med daglige elektroniskeutgaver. Det arbeides med å fåtil en utvidelse av tilbudene om elektroniskeavisutgaver.Antall skip tilmeldt filmtjenesten– som fra og med 2005 kun tilbys iDVD-format – omfatter for tiden 325skip. Sikkerhetsfilmer legges fortsattinn som forfilmer i de månedlige utsendelsene.Bibliotektjenesten omfattesfortsatt med stor interesse, og antallregistrerte bokbytter lå i 2005 på cirka20 000 bøker.Fotokonkurransen for sjøfolk for2005 mottok hele 300 bidrag til bedømmelse,og det er videre sendt utkursmateriell til 28 båtførerkurs ombord. Cirka 250 linjedåpssertifikater ersendt interesserte skip, og det er mottattrapporter om en rekke arrangementer.Fra et utvalg på over 100 språkkurs erdet formidlet en rekke kurs, med klartstørst interesse for spansk og engelsk,men også en god del norskkurs for utlendinger.Rådgivning til Noradog utviklingslandSjøfartsdirektoratet har i 2005 gittfaglig bistand til Norad i henhold tilsamarbeidsavtalen mellom de to etatene.Hoveddelen av arbeidet har værtutarbeidelse av prosjektvurderinger,og gjennom året er dette gjort for bistandsprosjekteri Vietnam, Indonesia,Sri Lanka og Sør-Afrika. DirektoratetsNorad-koordinator har også besøktVietnam og Indonesia for gjennomgangav prosjektene ”Shipping, Transportand Logistics Course.”Sakkyndig råd for sjøfolks ogfiskeres arbeids- og levevilkårRådet for arbeidstilsyn på skip(RAS) ble nedlagt i 2004, og nyttråd – ”Sakkyndig råd for sjøfolks ogfiskeres arbeids- og levevilkår” – bleopprettet i 2005 etter instruks vedtattav Nærings- og handelsdepartementet.RegelverksarbeidSkipssikkerhetslovenUtvalget som ble nedsatt av Næringsoghandelsdepartementet for å foretaen fullstendig revisjon av sjødyktighetslovenavga sin innstilling i juni 2005. INOU 2005: 14 gjør utvalget rede forsine vurderinger og legger fram utkasttil ny og tidsmessig skipssikkerhetslov.Sikkerhetsstyring er gitt en sentralplass i lovutkastet, og det er lagt opptil fleksibilitet slik at den nye loven kanivareta endringer som følge av endringerinnenfor skipsfarten. I motsetningtil dagens lov legger utkastet opp tilat rederiet – og ikke skips fører – ersentralt pliktsubjekt. Sjøfartsdirektoratethar vært sterkt engasjert i utvalgetsarbeid og er også aktivt medi forbindelse med utarbeidelse av lovproposisjonen.Foto: Knut Revne, Fotokonkurransen for sjøfolk 2005Antiterror og sikkerhetstiltakGjennom deltagelse i EUs MarSeckomitéhar Sjøfartsdirektoratet i 2005medvirket til fastsettelse av kommisjonsforordningom kontroll i medlemsstateneav hvordan forordningen omantiterror- og sikkerhetstiltak på skipog flyttbare innretninger er implementert.Formålet er å beskytte skipsfartenmot terrorisme og forhindre terrorlignendehandlinger som kan utgjøreen trussel mot sikkerheten for passasjerer,mannskap og skip.Den samme kommisjonsforordningener så langt ikke implementert inorsk rett, og Sjøfartsdirektoratet harforstått at ESA, som skal gjennomføredisse inspeksjonene i EFTA-landene,foreløpig ikke har etablert og trenet oppegne inspektører til dette arbeidet.Direktoratet har imidlertid oppnevntnorske inspektører som kommisjonenkan anvende under sine inspeksjoneri EU-landene.SjøfolkSjøfartsdirektoratet fastsatte 3. mars2005 en ny forskrift om skipsførerensog rederiets plikter i tilfelle straffbarehandlinger om bord i norske skip ogved melding om savnede personer.Målet med forskriften er å oppnå raskerevarsling og mer hensiktsmessigetter forskning av straffbare handlingerom bord på norske skip. Tilfellerhvor personer meldes savnet fra skipet,kan være en indikasjon på at noen erblitt utsatt for straffbar handling.Det er også stilt krav om at allefartøy over 5600 bruttotonn, som harfartssertifikat for utenriks fart skalha sporsikringssett om bord. Dette erutstyr som hjelper skipsfører i å sikrebiologiske spor og annet bevismaterialeslik at påtalemyndigheten kanAVISTJENESTEN. Erna Christiepå Sjøfartsdirektoratets velferdsstasjoni Aberdeen har med segaviser til kaptein og mannskapom bord på ”North Traveller”.Foto: Bente Amandussen8Sjøfartsdirektoratet 2005Sjøfartsdirektoratet 20059

framlegge dette under en eventuellrettssak. Iverksettelsen av denne delenav forskriften er foreslått utsatt sidendet foreløpig ikke er utarbeidet nødvendigveiledningsmateriell i bruk avsporsikringssettet.Forskrift om kontroll av maritimtjeneste er endret for å ivareta nye kravsom ISPS-koden stiller til adgangskontroll,samt at alle norske sjøfolk harrett til sjøfartsbok enten de skal tiltretjeneste på norsk eller utenlandsk skip.I tillegg er forskriften endret for å harmoniseremed kvalifikasjonsforskriftenom at kontroll av maritim tjenestetrer inn ved 250 bruttotonn. Endringenetrådte i kraft 2. juni.LasteskipMiljøverndepartementet ba i sitt tildelingsbrevfor 2005 Sjøfartsdirektoratetom å foreta en evaluering av forurensningsforskriftenskapittel 20 om leveringog mottak av avfall og lasteresterfra skip. Direktoratet gjennomførte isiste halvdel av 2005 en undersøkelseom bestemmelsene fungerer tilfredsstillende,eller om det er behov for endringer.Ferdig evaluering vil foreligge iførste halvdel av 2006.EØS-komiteen vedtok 29. april2005 at forordningen om innfasing avdobbeltskrogs tankskip skulle gjørestil en del av EØS-avtalen. På dennebakgrunn fastsatte Sjøfartsdirektoratetforskrift om fremskyndet innføring avkrav om dobbeltskrogdesign eller tilsvarendedesign for oljetankskip medenkeltskrog.Det ble i 2005 også utarbeidet etforslag til støykapittel i arbeidsmiljøforskriftensom trådte i kraft 15.februar 2006.I løpet av 2006 vil også deler avny lasteskipsforskrift som omhandlerfrakt av last generelt og frakt av farliglast tre i kraft etter å ha vært utepå ekstern høring. Andre forskrifterFoto: Pål Werner Larsenunder arbeid i 2005 og som ventes ferdigstilti 2006, har vært dykkeforskriften,forskrift om radiokommunikasjonfor lasteskip, samt forskrift om navigasjonshjelpemidlerog bro-, styrehusogradioarrangementer for skip.I forbindelse med norsk ratifikasjonav det internasjonale MARPOL-regelverketom hindring av luftforurensningfra skip sendte Sjøfartsdirektoratet utkasttil forskrift på nasjonal høring imai 2005. De nye bestemmelsene, somble fastsatt av Miljøverndepartementeti januar 2006, gjelder for alle norskeskip og for utenlandske skip i norskterritorialfarvann. Forskriften gjelderogså for Svalbard, og setter forbudmot at svovelinnholdet i brennoljenom bord overstiger 4,5 vektprosent.Videre medfører bestemmelsene forbudmot utslipp av ozonreduserendestoffer, samt krav om at brennoljekvalitetenskal kunne kontrolleresved at leveringsseddelen for oljen oppbevaresom bord i en bestemt periodeetter levering.PassasjerskipSom et ledd i arbeidet med forenklingav forskriftsverket fastsatte Sjøfartsdirektoratet24. juni 2005 endringeri forskrift om redningsredskaper påpassasjerskip og lasteskip. Utkast tilforskrift om transport av farlig pakketgods for passasjerskip har vært på høring,og forventes fastsatt medio 2006.Som følge av Samferdselsdepartementetsgodkjennelse av bygging avgassdrevne ferger har Sjøfartsdirektoratetutarbeidet forskrift om byggingog drift av passasjerskip drevetmed gass. Forskriften trådte i kraft15. september 2005, og representereret vesentlig nybrottsarbeid i forhold tilregelverksutvikling.Arbeidet med ny radioforskriftog ny navigasjonsforskrift for passasjerskiper blitt forsinket, men utkasttil radioforskrift forventes utsendt påhøring i løpet av første kvartal 2006.Det har også vært arbeidet medbølgeberegningsprosjekt langs norskekystensom skal danne grunnlag forfastsettelse av klasse i de ulike fartsområdene.presentert tidlig i 2006, og avdekker tildels store feil og mangler ved dennefartøygruppen. Sjøfartsdirektoratet harvarslet en økning av uanmeldte tilsyn,og vurderer samtidig andre tiltak for åbedre sikkerhetsnivået i sjarkflåten.FritidsfartøyNy forskrift om konstruksjonskrav,eksos- og støyutslipp til fritidsbåterog vannscootere trådte i kraft fra 1.januar 2005.Sjøfartsdirektoratet sluttførte i2005 arbeidet med en håndbok for fritidsbåtbrukere.Boken inneholder tidligerepubliserte temahefter i regi av ”Vissjøvett”, og oversikt over gjeldende loverog forskrifter som er relevante forfritidsbåtbrukere. Boken har et bredtnedslagsfelt: båtbruker, utdanningsinstitusjoner,forsikringsselskaper ogandre fagmyndigheter.Flyttbare innretningerDet er ikke fastsatt endringer i forskrifterfor flyttbare innretninger i2005. Ny forskrift om dekkskraner påflyttbare konstruksjoner er under utarbeidelse.Denne vil erstatte dagens forskriftog være harmonisert med internasjonaleog nasjonale krav til dennetype kraner.Videre er det avdekket forbedringspotensiali redningsforskriften, somnå er under revisjon. Forbedringer iforskriften vil i hovedsak dekke frittfall-livbåter,i tillegg til presiseringerav andre krav.FiskefartøyKrav til GMDSS – radioutstyr (GlobalMaritime Distress and Safety System)ble innført i 2000 for nye fartøy over15 meter og eksisterende fartøy over45 meter, og i 2004 for eksisterendefartøy mellom 24 og 45 meter. Tilsvarendekrav til utstyr trådte i kraft1. januar 2005 for eksisterende fartøymellom 15 og 24 meter. GMDSS er etnød- og sikkerhetssystem basert på automatiskalarmering, blant annet medidentifikasjon og posisjon av fartøyet.For øvrig ble det fra 30. juni 2005åpnet for at fartøy med tillatelse til åoperere i Bankfiske II (innenfor 200mil av grunnlinjen) kan anløpe Bjørnøyafor ly og hvile i sommerhalvåret.Det har også vært arbeidet medoppfølging og analyser av sikkerhetskartleggingav sjarkfiskeflåten som blegjennomført i 2004. Konklusjonene bleFoto: Thomas Fjordbak,Fotokonkurransen for sjøfolk 200510Sjøfartsdirektoratet 2005Sjøfartsdirektoratet 200511

Tilsyn og kontrollVed utgangen av 2005 var det 3635norskregistrerte og kontrollpliktigeskip med gyldig hovedsertifikat – mot3806 ett år tidligere. Av disse var 1378lasteskip (1436 i 2004), hvorav 619(675 i 2004) var registrert i Norskinternasjonalt skipsregister (NIS).Videre var det 767 passasjerskip (773),1484 fiskefartøy (1589) og seks flyttbareinnretninger (åtte i 2004). Samletutførte Sjøfartsdirektoratet 2100sertifikatutstedelser for den norskregistrerteflåten – mot 3591 året før.Laste- og passasjerfartøy som er registrerti NIS og delegert til klasseselskapene,er da holdt utenom.Uanmeldte tilsyn og tilbakeholdelser 2000 - 2005ISM-revisjonerDet ble i 2005 gjennomført 260 revisjonerom bord i de passasjerskip,lasteskip og flyttbare innretningersom omfattes av krav til systemer forsikkerhetsstyring, og ved landorganisasjonenei de tilhørende rederiene.Tilsvarende antall i 2004 var 254 revisjoner.Uanmeldte tilsynDe uanmeldte inspeksjonene omfatterfiskefartøy og passasjerskip, samtdelegerte og ikke-delegerte lasteskipi NOR og NIS. Antallet uanmeldtetilsyn i 2005 var 229, som utgjør 6,3prosent av de kontrollpliktige skipene.Tilsvarende tall i 2004 var 470 inspeksjoner– eller 12,4 prosent av kontrollpliktigflåte. Nedgangen er i hovedsaken konsekvens av redusert kapasitet pågrunn av sykefravær og stillingsstoppgjennom deler av året.TilbakeholdelserAv fartøyene som Sjøfartsdirektoratetutførte uanmeldte tilsyn på langsnorskekysten i 2005, ble 72 holdt tilbakefordi de hadde feil og manglerAndel av kontrollpliktige fartøy med gyldig hovedsertifikat som har hatt uanmeldte tilsyn 2002-2005.Lastefartøy, NIS og NOR Passasjerfartøy Fiskefartøy TotaltAntall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andelfartøy uanm. tilsyn fartøy uanm. tilsyn fartøy uanm. tilsyn fartøy uanm. tilsyn2005 98 7,1 % 25 3,3 % 106 7,1 % 229 6,3 %2004 156 10,9 % 87 11,3 % 227 14,3 % 470 12,4 %2003 166 10,8 % 58 7,2 % 338 20,7 % 562 14,1 %2002 141 9,3 % 60 6,8 % 273 16 % 474 11,6 %Antall uanmeldte tilsyn og tilbakeholdelser for lasteskip, passasjerskip og fiskefartøy 2000-2005.Lastefartøy NOR Lastefartøy NIS Passasjerfartøy Fiskefartøy TotaltUanm. Tilbake- Uanm. Tilbake- Uanm. Tilbake- Uanm. Tilbake- Uanm. Tilbaketilsynholdt tilsyn holdt tilsyn holdt tilsyn holdt tilsyn holdt2005 58 23 40 26 25 3 106 20 229 722004 105 18 51 6 87 12 227 110 470 1462003 123 27 43 7 58 8 338 111 562 1532002 98 28 43 2 60 15 273 80 474 1252001 111 20 54 0 38 4 185 64 388 882000 113 17 66 1 119 1 218 33 516 49som gjorde at de måtte anses for ikkeå være sjødyktige. Dette utgjør 31,4prosent av de inspiserte fartøyene,og ligger på samme nivå som i 2004.Disse tallene gir ikke nødvendigviset representativt gjennomsnitt av dennorske flåten, da en viss andel av degjennomførte tilsynene ikke ble gjortved tilfeldig utvalg.Andelen tilbakeholdte fartøy har desiste fire årene ligget på mellom en fjerdedelog en tredjedel av de uanmeldtetilsynene. Resultatene benyttes somgrunnlag for korrigeringer i Sjøfartsdirektoratetskontrollopplegg overforde forskjellige fartøysgruppene.Andre typer tilsynI 2005 ble det gjennomført 22 vertsstatskontrollerpå passasjerskip somgår i fast rute til og fra Norge – sammeantall som året før. Disse kontrolleneutføres i samarbeid med sjøfartsmyndighetenei de aktuelle havnestatene iNordsjø-området hvor skipene anløperog i flaggstatene hvor de er registrert.Sjøfartsdirektoratet har i 2005 utførtsaksbehandling, inspeksjoner ogrevisjoner på 86 ombygninger og 68nybygg, mot henholdsvis 167 og 39 i2004.Videre er det utstedt 384 fartstillatelser,slepetillatelser og flytteattester(356 i 2004) og inspisert 121 fartøyetter havari og skade (112). Det bleutstedt 194 målebrev (158 i 2004), 745identitetsbevis (536) og 188 sertifikaterom forsikring for skadeansvar vedoljesøl (155 i 2004).LasteskipAktivitetsnivået innenfor nybygg pålasteskip har økt sterkt i 2005. Ved utløpetav året hadde Sjøfartsdirektoratet50 nybygg til behandling, mot 28 tilsamme tid i 2004. Mange av nybyggeneer svært avanserte og spesielle, noesom stiller store krav til kompetanseog vurderingsevne hos de involvertemedarbeiderne i direktoratet.PassasjerskipI løpet av 2005 har Sjøfartsdirektoratetavsluttet saksbehandlingen av og sertifisert16 nybygg – dobbelt så mangesom året før. I tillegg ble det mottattbyggeanmeldelse og startet saksbehandlingpå 20 nye passasjerskip– mot seks nybygganmeldelser i 2004.OffshoreVed utgangen av 2005 var det registrertseks norske flyttbare innretninger– mot åtte på samme tid i 2004. I tilleggvar det registrert 13 innretningerog fartøy med ”Letter of Compliance”.En reder flagget i første halvår ut toflyttbare innretninger. Et norskregistrertfartøy er under behandling i forbindelsemed omsertifisering fra tankskiptil flyttbar innretning, og et norskbrønnstimuleringsfartøy er i prosessmed å få sertifikater som flyttbar innretningi tillegg til sine lasteskipssertifikater.Det ble gjennomført tre femårskontrollerog tre årlige inspeksjoner pånorske flyttbare innretninger samt tofemårskontroller og ni årlige inspeksjonerpå innretninger med Letter ofCompliance.Prinsippet med ”grandfather’sclause” er fjernet for flyttbare innretninger,slik at innretninger som fornyersine maritime sertifikater (ellerLetter of Compliance) skal måles oppmot det nyeste regelverket. Femårigesertifikatfornyelser har derfor blitt mertids- og ressurskrevende både for rederog for myndigheter, men med en klartpositiv side ved at standarden på innretningenbedres og fornyes.FiskefartøySjøfartsdirektoratet behandlet i 2005i overkant av 5100 saker vedrørendefiskefartøy, omtrent likt som året før.Usikkerhet knyttet til rammebetingelserfor fiskeflåten preger til en viss gradnæringen, og dermed direktoratetsvirksomhet på området. Det investereslite i nybygg – kun tre registrert vedutgangen av året – men en viss økningi ombygginger av eksisterende fartøy.FritidsbåterSjøfartsdirektoratet kontrollerte i 2005teknisk dokumentasjon ved ettersertifiseringav mer enn 100 importertebrukte fritidsfartøy fra såkalt tredjeland.Det ble utstedt HIN-kode til290 båter, og behandlet mer enn 200henvendelser fra tollmyndighetene omCE-merking. I tillegg mottok direktoratetet stort antall henvendelser fraimportører og privatpersoner som vurdererimport av brukte fritidsbåter.I tillegg utførte direktoratet tilsynav utstillingsbåter på diverse båtmessersamt i lokalene til ulike båtimportører.Krav om ID-bevis og målebrevøker i antall. Det samme gjelder forfritidsbåtskippersertifikat. Totalt bledet utstedt 966 slike i 2005 mot 596året før. Det har vært en stor økning iutstedelser av båtførerbevis, fra gjennomsnittlig5500 per år de siste femårene til rundt 7500 i 2005.SjøvettDet ble arrangert 59 sjøvettdager rundtom i Norge i regi av lokale sjøvettutvalg.Mer enn 8000 barn i aldersgruppen8 – 10 år deltok. På bakgrunnav evalueringer etter arrangementene,er det utarbeidet nyere innhold i sjøvettdagenefor 2006, med enda størrevekt på sjøvett og sikkerhet enn tidligere.I tillegg er det revidert og trykketopp nye opplag av ulike temaheftersom blant annet er blitt distribuert tilpublikum i samarbeid med Kystvakten,Statens naturoppsyn/Skjærgårdstjenestenog lokale politi- og brannstasjoner.Foto: Lorna Mannes Dyrkolbotn12Sjøfartsdirektoratet 2005Sjøfartsdirektoratet 200513

HavnestatskontrollI 2005 ble 575 utenlandske skip kontrollertved anløp av norske havner.Det tilsvarer 27,3 prosent av gjennomsnittliganløpstall for de siste tre årene.Kravet fra EU og Paris MoU er kontrollav minst 25 prosent av anløpeneav fremmede fartøy, med grunnlag ianløpsgjennomsnittet siste treårsperiode.Etter første halvår så det ut tilat Sjøfartsdirektoratet skulle få problemermed å nå måltallet på 25 prosentfor 2005. Imidlertid gikk antallet anløpav skip med utenlandsk flagg nedfra 1121 i andre halvår 2004 til 784 forsamme periode i 2005.Av skipene som ble kontrollertsiste år, ble 16 holdt tilbake på grunnav alvorlige mangler. Dette utgjør2,8 prosent av de kontrollerte fartøyene,noe som indikerer at ”problemskipene”fortsatt utgjør en liten andelav an løpene i norske havner.Foto: Helge Larsen,Fotokonkurransen for sjøfolk 2005Norske skip kontrollert iutenlandske havner892 norske skip ble kontrollert avandre havnestater innenfor det europeiskehavnestatssamarbeidet ParisMoU i 2005. Av disse ble 12 skip (1,4prosent) holdt tilbake. I tillegg ble 13skip holdt tilbake i havnestater utenforParis MoU. Av de norske skipene somble holdt tilbake i utenlandske havner,var to NOR-registrert og 23 skip registrerti NIS.Åtte av skipene ble tilbakeholdtfor forhold som berører tiltak motoljeforurensning, fem skip grunnetmangler ved brannsikkerhet og fireskip med mangler relatert til ISMkoden.De øvrige tilbakeholdelsenegjaldt mangler ved maskineri, ISPSkodenog feil radioutstyr.MASKINSJEKK. Inspektør Torbjørn Ibenfeldt fant ingenting åutsette i maskinen om bord på danske ”Esvagt Corona”.Foto: Bente AmandussenUtenlandske fartøy kontrollert i norske havner og tilbakeholdelser1998–2005År Kontrollerte Tilbakeholdte % tilbake- % totalfartøy fartøy holdt inspeksjoner2005 575 16 2,8 27,32004 653 15 2,3 28,82003 518 19 3,7 28,82002 461 26 5,6 25,62001 453 29 6,4 25,22000 405 33 8,1 22,51999 358 25 7,0 19,91998 396 40 10,1 22,0Overordnet kontrollSjøfartsdirektoratet varslet i førstehalvdel av 2005 at det ikke var avsattegne ressurser til å arbeide systematisketter det overordnede kontrollprinsippet,og at dette arbeidet derfor ville bliskjøvet noe ut i tid. Det er imidlertidsatt i gang et arbeid for å identifiseretiltak som anses som nødvendige forå få etablert et slikt arbeidsprinsipp. Idenne sammenheng vil det også værenødvendig å ta hensyn til føringer somblir lagt i forbindelse med innføring avny skipssikkerhetslov.Det ble mot slutten av året satt igang et prosjekt med gjennomgangav Sjøfartsdirektoratets arbeidsområder,blant annet med en konsekvensanalyseav eventuell tjenesteutsettingav oppgaver til eksterne aktører.Prosjektets sluttrapport skal leggesfram i løpet av første kvartal 2006, ogvil være premissgivende for hvordandirektoratet etablerer systematikk oggjennom føring av overordnet kontroll.14Sjøfartsdirektoratet 2005Sjøfartsdirektoratet 200515

SjøulykkerRederi og skipsfører plikter å rapporterealle skipsulykker som har medførtskader på mennesker, miljø og materielleverdier. Sjøulykker med elleruten personskade registreres i Sjøfartsdirektoratetsdatabase DAMA. I tilleggregistreres personskader i en egen database,kalt PUS, mens omkomne i fritidsbåtulykkerregistreres på bakgrunnav rapporter fra politidistriktene. Fra2006 innfører Sjøfartsdirektoratet etnytt, mer helhetlig og oversiktlig rapporteringssystemfor ulykker til sjøs.PersonulykkerTall per 19. januar 2006 viser en rapporteringpå 821 arbeidsrelaterte personskaderi innenriks- og utenriksfarti 2005. Sju personer omkom. Det er59 flere personulykker enn året før, ogsamme antall omkomne.For fiskeflåten er det for 2005 mottatt214 meldinger om personskade ogfem omkomne.Tilsvarende tallfor 2004 var 189og fire. Erfaringsmessigerdet både underrapporteringogetterslep i meldingerom sliketyper ulykker, ogendelige tall for2006 kan derforbli endret.SjøulykkerHendelser registrert i Sjøfartsdirektoratetsdatabase DAMA viser 218 ulykkeri 2005. Av disse ble 190 behandletav sjøfartsinspektørene, 23 falt utenfordirektoratets beredskap, mens femhendelser omfattet NIS/NOR-fartøy ifjernere farvann som ikke var rapportertinnen årets slutt.Foto: Stian Marius Sørensen,Fotokonkurransen for sjøfolk 2005Cirka tre fjerdedeler av sjøulykkenesom inngår i direktoratets ulykkessystem,inntreffer langs norskekysten. Tiprosent skjer fra svenskegrensen tilJærens rev, inkludert Oslofjorden, omlag 50 prosent på vestlandet og 40 prosentav ulykkene skjer fra Trondheimog nordover.Ulykker på NIS og NOR-fartøyeri andre farvann enn langs norskekystenøkte fra 43 til 58 hendelser, 35prosent flere enn i 2004 og 15 prosentover gjennomsnittet for siste femårsperiode.Kollisjoner, navigasjonsrelaterteulyk ker og grunnstøtinger utgjør dehyppigste årsakene til ulykker på sjøen.Ulykker påpassasjerskip og fergerDet ble i 2005 registrert 51 hendelsermed passasjerskip og ferger over 500bt. langs norskekysten. Det er 14 flereenn året før og 13 prosent over gjennomsnittetfor femårsperioden 2001– 2005. Navigasjonsfeil, maskin- ogfremdriftsproblemer samt sammenstøtmed kai har vært de hyppigsteFoto: Bjarne Skogvik, Fotokonkurransen for sjøfolk 2005årsakene til hendelsene. Ingen menneskeromkom i disse ulykkene, men23 personer er rappor tert skadet.Lasteskip i NORUlykker med lasteskip over 50 bt. iNOR-registeret viser fortsatt nedgang.De fleste av disse fartøyene seiler langsnorskekysten, og stadig flere av fartøyeneutrustes nå med ECDIS (ElectronicChart Display and Information System)som i betydelig grad vil bidra til å redusererisikoen for grunnstøtinger.Lasteskip i NISUlykker med lasteskip i NIS-registerethar økt i 2005. Det er rapportert økningi forhold til året før både når det gjelderskipskollisjoner, maskinhavari oggrunnstøtinger. 11 personer ble skadetog fire personer omkom som følge avdisse ulykkene.FiskefartøyDet ble i 2005 registrert 46 hendelsermed norskregistrerte fiskefartøyer ogto med utenlandske fartøyer. Grunnstøtingerrepresenterer de hyppigsteulykkeshendelsene for denne fartøystypen,men det er håp om at økningeni installering av elektroniskekartmaskiner etter hvert vil føre tilbedre sikkerhet. Brann om bord ifiskefartøyer viser foruroligende økning.Det er registrert 49 branner,10 av disse på fartøy over 24 meter,hvorav ett førte til havari. 39 brannhendelserom bord på mindre fartøyførte til 21 forlis.2000 - 2005 - SJØULYKKER & FAGOMRÅDER: Ferger og passasjerskip (NIS/NOR)*ÅR Navigasjon: Maskineri Person- Brannsikring Miljø: Skrog: AN SumKollisjoner & fremdrift ulykke Brann & Forurensing Integritet annet& grunnstøt i driften eksplosjon & utstyr Stabilitet2001 29 4 4 0 0 0 2 392002 26 10 3 4 0 0 4 472003 22 17 8 3 0 1 1 522004 20 12 2 2 0 0 2 382005 21 14 7 4 1 0 4 51endr. fra 2004 5 % 17 % 34 %endr. 5 års gj.sn. -11 % 23 % 46 % 54 % 12 %Andel 41 % 27 % 14 % 8 % 2 % 0 % 8 % 100 %ULYKKER på norskekystenendring fraog i andre farvann 2001 2002 2003 2004 2005 2004 AndelNORSKEKYSTEN ALLE FLAGG 163 161 172 140 160 14 % 73 %NORSKEKYSTEN NOR 142 140 149 123 119 -3 % 55 %ANDRE FARVANN NIS & NOR 54 57 41 43 58 35 % 27 %TOTALT 217 218 213 183 218 19 % 100 %16Sjøfartsdirektoratet 2005Sjøfartsdirektoratet 200517

Sjøfartsadministrasjoneni 2005Kjønnsfordeling på ansatte i virksomhetenPer 31.12.2004 Per 31.12.2005Menn Kvinner Menn KvinnerAnsatte SUM Antall % Antall % SUM Antall % Antall %Sjøfartsdirektoratet er administrativtunderlagt Nærings- og handelsdepartementet.I saker som gjeldermiljø forhold knyttet til det enkelteskip og vern av det marine miljø, erdirektoratet underlagt Miljøverndepartementet.Sjøfartsdirektoratet bistårPetroleumstilsynet i håndhevelsen avpetroleumsloven på norsk sokkel.Sjøfartsdirektoratet har også detadministrative ansvaret for sjøfartsinspektørenesom etterforsker sjøulykker,alvorlige personulykker ogeventuelle straffbare forhold i forbindelsemed skipsdrift, navigering ogsjødyktighet. Fra 2008 er det planlagtå overføre sjøfartsinspektørene tilPolitidirektoratet.Sjøfartsdirektoratets ledelseSjøfartsdirektoratet har cirka 350årsverk, fordelt på 230 ved hovedkontoretog 120 årsverk fordelt på 19stasjoner langs norskekysten.Omstilling og moderniseringFor å sikre sterkere fokus på overordnetkontroll i sjøsikkerhetsarbeidet,startet direktoratet mot sluttenav 2005 en prosess med en objektivog uavhengig gjennomgang av sineoppgaver med sikte på å få fram anbefalingerom hvilke oppgaver somkan/bør avvikles, eventuelt delegerestil klasseselskaper, godkjente kontrollforetakeller eksterne tjenesteleverandører.Konsulentselskapet Detnorske Veritas Maritime Solutionsbistår direktoratet i dette arbeidet,og har også i oppdrag å se hvordanforslaget til ny skipssikkerhetslov(NOU:14 ”På rett kjøl”) vil medføreorganisasjons- eller arbeidsrelaterteendringer sammenlignet med dagensdirektorat.Flytting av SjøfartsdirektoratetDet er nedlagt et betydelig arbeidknyttet til forberedelsene og gjennomføringenav flyttingen til Haugesund.Hovedmålsettingen følger Stortingetsvedtak av 6. juni 2003 om at flyttingenskal realiseres innen 2007, og deter nedfelt en rekke suksessfaktorer ogrisikovurderinger for å komme i målsom planlagt.Totalt ansatte 375 242 64,5 % 133 35,5 % 363 239 65,8 % 124 34,2 %Topp ledelsen 11 9 81,8 % 2 18,2 % 11 9 81,8 % 2 18,2 %Mellomledernivå 22 18 81,8 % 4 18,2 % 21 18 85,7 % 3 14,3 %Byggeprosjektet for nytt administrasjonsbyggi Haugesund har fulgt defastsatte framdriftsplaner, og prøvedriftog overtagelsestidspunkt er satttil høsten 2006.En rekke virkemidler for å hindreutstøting fra arbeidslivet for medarbeidereansatt før Stortingets flyttevedtak,og som enten ikke kan eller vilvære med til Haugesund, er iverksatt.Totalt 113 personer har valgt virkemidlersom studiestønad, outplacementordning,overgang til AFP eller ventelønnsgaranti.I løpet av høsten 2005fikk en rekke av disse nye jobbtilbud,og antall personer på virkemidler varved årsskiftet 85.Sjøfartsdirektoratet etablerte i 2004en egen opplæringsenhet i Haugesundsom et viktig tiltak for å opprettholdeet forsvarlig nivå på sjøsikkerhetsarbeidet,samt for å få en strukturertmåte å drive effektiv kompetanseoverføringpå. Ordningen har vært vellykket,og ved årets slutt i 2005 hadde i alt40 personer gjennomgått opplæringsordningen.Halvparten av disse var daoverført til direktoratets fagavdelingerfor ordinær saksbehandling.For å sikre ressurser og kompetansei en kritisk fase av flytteprosjekteter det inngått avtaler med 45 såkaltenøkkelpersoner som blir med til Haugesundfor en periode.er det understreket at stillingskunngjøringerskal utformes slik at man nården ønskede søkerkrets.Det er også fastsatt retningslinjerfor å rekruttere flere kvinner tillederstillinger i direktoratet, blant annetstimuleringstiltak for egne ansattefor å utjevne kjønnsfor delingen i toppledelsenog på mellomledernivå.Ressurs- ogkompetansesituasjonenTotalt sluttet 57 medarbeidere i Sjøfartsdirektorateti 2005 – de fleste somen konsekvens av den forestående flyttingentil Haugesund. Det har vært jobbetkontinuerlig med tiltak for å kompenserefor avgått personell. Stillingeri fagavdelingene dekkes primært oppav nytilført personell fra opplæringsenheteni Haugesund. Øvrig rekrutteringav fagpersonell i Haugesund –spesielt med ingeniørfaglig og nautiskbakgrunn – er blitt merkbart vanskeligere.Ressurs- og kompetansesituasjonenutover 2006 forventes å bli stadig merkrevende, bl.a. fordi et betydelig antallmedarbeidere slutter, samtidig som desamme stillinger skal rebesettes, samtat tilgangen på høyt kvalifisert arbeidskrafti regionen er begrenset.Sykefraværet i Sjøfartsdirektoratetlå i 2005 på 6,42 prosent – noe overgjennomsnittet for staten. Til tross forrelativt høyt sykefravær, og med denbetydelige usikkerheten som endringenei flytte- og omorganiseringsprosessenfører med seg, må det bemerkesat direktoratets ansatte har utvist høyarbeidsmoral og gjennomføringsevnei 2005.Bak fra venstre: Bjørn Lødøen, avdelingsdirektør i Sjømannsavdelingen, Knut Kristiansen, avdelingsdirektør iInspeksjonsavdelingen, John Malvin Økland, avdelingsdirektør i Administrasjonsavdelingen, Knut Egil Hansen,kommunikasjonsdirektør, Ove Tautra, avdelingsdirektør i Offshoreavdelingen, Per Magne Indreeide,avdelingsdirektør i Lasteskipsavdelingen, Lasse Karlsen, avdelingsdirektør i Fiskefartøyavdelingen.Foran fra venstre: Sigurd Gude, assisterende sjøfartsdirektør, Rune Teisrud, sjøfartsdirektør, Turid B. Stemre,avdelingsdirektør i Passasjerskipsavdelingen. Stabsdirektør Kristin Åsgard Kleven var ikke tilstede.Foto: Bjørn Sigurdsøn/ScanpixLikestillingSjøfartsdirektoratet har som målsettingå rekruttere kvinner dersom dereskvalifikasjoner er minst like bra somfor mannlige søkere. Utfordringen erlikevel at de stillingene som direktoratetnormalt etterspør, kommer framannsdominerte yrker og utdanningsvalg.I direktoratets personalreglementNYBYGG. Det nye Sjøfartshuset i Haugesund er i ferd med å ta form.Foto: Trond K. Hauso18Sjøfartsdirektoratet 2005Sjøfartsdirektoratet 200519

Regnskap 2005Sjøfartsdirektoratets årsregnskap eravlagt i samsvar med prinsipper forstatlig regnskapsføring, herunder blantannet kontantprinsippet som innebærerat inntektene inntektsføres vedinnbetaling og utgiftene utgiftsføresved utbetaling.Disponibel bevilgning for 2005består av budsjett i henhold til budsjettvedtaki Stortinget, jf St.prp. nr.1 (2004-2005), overført ubrukte midlerfra 2004 samt budsjettjusteringergjennom året (St.prp. nr. 25 og 65).Sjøfartsdirektoratet har for 2005fullmakt til å overskride utgiftsbevilgningenpå kap. 0907, post 01 Driftsutgiftermed inntil 7,5 mill kronermot tilsvarende merinntekter på kap.3907, post 03 Diverse inntekter. Itillegg kan Sjøfartsdirektoratet overskrideutgiftsbevilgningen på post 01med mottatte refusjoner for fødselsogadopsjonspenger, lærlinger ogsykepenger.Sjøfartsdirektoratet har fullmakttil å overskride utgiftsbevilgningenpå kap. 0907, post 21 Spesielle driftsutgifter,som omhandler velferd forsjøfolk, med inntil 3 mill kroner mottilsvarende merinntekter på kap. 3907,post 05 Inntekter av velferdstiltak.På kap. 0907 post 22 har Sjøfartsdirektoratetmottatt to deler av entreårlig bevilgning til flytting avdirektoratet til Haugesund. De sistebevilgningen mottas i 2006. Bevilgningener overførbar.På post 72 har Sjøfartsdirektoratet i2004 mottatt en bevilgning på 10 millkroner for tilskudd til reduksjon avnitrogenoksidutslipp fra innenriksfart.Bevilgningen er overførbar.Bevilgningene på kap. 0909 Tilskuddtil sysselsetting av sjøfolk post70, 71 og 72 er alle gitt som overslagsbevilgninger.Som en del av den ordinære årsoppgjørsrevisjonenhar Riksrevisjoneni 2005 hatt fokus på flere områder, menikke kommet med spesielle bemerkninger.Tall i hele tusen 2005 2004Noter Budsjett/ Regnskap RegnskapDisponibeltKap 0907 Sjøfartsdirektoratet01 Driftsutgifter 1 233 341 235 352 230 97621 Spesielle driftsutgifter 2 8 510 8 968 9 93722 Flytteutgifter 3 67 871 20 620 17 36272 Tilskudd til NOx-tiltak 4 9 391 4 165 609Totalt kap 0907 319 113 269 105 258 884Kap 0909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk70 Tilskudd 5 105 000 99 165 124 60671 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR 5 335 000 330 652 245 44872 Tilskudd til offshorefartøyer i NOR 5 670 000 666 968 584 609Totalt kap 0909 1 110 000 1 096 785 954 663Kap 390701 Gebyrer NOR 6 100 500 104 278 97 88602 Maritime personellsertifikater 7 8 000 7 283 5 35504 Gebyrer NIS 8 35 500 35 521 41 21803/05/15-18 Andre inntekter/refusjoner 9 3 400 13 330 15 562Totalt kap 3907 147 400 160 412 160 021Noter til regnskapet1. Merutgiftene på kap. 0907, post 01 Driftsutgifter skyldes flere forhold ogmå ses i sammenheng med merinntektene på kap. 3907, post 03 Diverseinntekter samt refusjonene for fødsels- og adopsjonspenger og sykepenger,jf. kap. 3907, postene 16 - 18. Når det tas hensyn til merinntektene hardirektoratet i 2005 gått med et overskudd på 7, 2 mill kroner på post 01.Refusjoner vedrørende eksterne oppdrag fra Petroleumstilsynet, Kystverketsberedskapsavdeling og NORAD beløper seg til omlag 1, 3 millkroner, jf. kap. 3907, post 03.2. Post 21 består av velferdsutgifter til norske sjøfolk og har en merutgiftpå 0,48 mill kroner mot tilsvarende merinntekt på 0,6 mill kroner jf. kap.3907, post 05. Merutgiftene knytter seg i hovedsak til videofilmtjenesten.3. Flytteutgiftene har for regnskapsåret en mindreutgift på 47 mill kroner.Dette skyldes at hovedtyngden av flytteutgiftene først kommer i 2006 og2007. Det forventes et netto udekket underskudd på flytteregnskapet fraog med 2007.4. Det er i 2005 gitt tilskudd til reduksjon av nitrogenoksid (NOx)-utslipp.De siste tilskuddene i prosjektet utbetales i løpet av 2006.5. Hovedmålsettingen for refusjonsordningene er å beholde og rekrutterenorske sjøfolk til norske skip (Post 70) samt bidra til at norske rederier fårkonkurransedyktige rammebetingelser i forhold til betingelsene i andreland (post 71 og 72).6. Regnskapsførte inntekter ble 3,8 mill kroner mer enn budsjettert. Merinntektenskyldes i hovedsak større førstegangsgebyrinntekter ved at flereforsyningsskip ble registrert i NOR enn forventet.7. For maritime personellsertifikater ble det en mindreinntekt på 0,7 millkroner i forhold til budsjett. Det var forventet at et større antall offiserer ifiskeflåten skulle fornye sine gamle sertifikater. Utstedelser av sertifikaterhar imidlertid vært høy i siste halvår.8. Vedtatt budsjett jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble redusert med 4,5 mill kronerved St.prp. nr. 25 (2005-2006) på bakgrunn av en forventet reduksjoni årsgebyrinntektene som følge av utflagging av skip i NIS 1. halvår 2005.Budsjettposten gikk etter dette i balanse.9. Regnskapsførte andre inntekter er høyere enn budsjettert, noe som skyldesat refusjoner for fødsels- og adopsjonspenger og sykepenger samt forholdknyttet til merinntektsfullmaktene nettobudsjetteres.20Sjøfartsdirektoratet 2005Sjøfartsdirektoratet 200521

English summaryFoto:International cooperationThe European Union’s agenda-settingrole in shaping rules and regulationsfor the enhancement of maritime safetyis becoming increasingly important,and the Norwegian Maritime Directorate(NMD) mobilized considerableresources in 2005 to ensure Norway’sinfluence and say in EU shippingpolicy. In the course of the year, theNMD fulfilled its obligations underthe EEA Agreement to implementdirectives and regulations in Norwegianlaw.The Norwegian maritime directorcontinues to give top priority to his EuropeanMaritime Safety Agency Boardmembership. Amongst other things,the NMD has contributed to the effortsto establish a casualty investigationunit in the EMSA. The NMD has alsoparticipated actively in the EU bodiesMARSEC and MarED, the latter beingthe coordinator of marine equipmentdirective control work.Furthermore, the NMD played anactive part in the EU Commission’sexpert committee COSS in the area ofnational requirements for fishing vessels.With regard to pleasure craft, theNMD has participated in several internationalforums working to coordinategovernment control of pleasure craft.Where the International MaritimeOrganization is concerned, preparationsare made for several changesthat will raise the safety level for cargoships and large passenger ships. Otherimportant IMO issues include studiesand analyses of previous accidentsinvolving chemical tankers, globaltracking of ships, an internationalship demolition and recycling regime,greenhouse-gas policy and air pollutionfrom ships, as well as regulationsfor gas-powered ships.Seafarers’ competence, workingand living conditionsIn 2005, the Norwegian MaritimeDirectorate continued its work on thehuman element and maritime safetyawareness-raising. In September,the NMD arranged a major maritimesafety conference with attendancefrom the entire shipping industry.Work on the Labour Inspection(Seafarers) Convention No 178 continuedin 2005 and early in 2006 ahistoric consolidated convention wasadopted by the International LabourOrganization. In 2005, the NMDprepared a comprehensive report onthe basis of annual reports from theindustry’s protection and environmentcommittees. Major flaws are still beingrevealed in the organized protectionand environment work and the conductof risk assessments in the area of shipboardworking and living conditions.In 2005, the NMD processed a totalof 16,902 certificate and endorsementcases, which is 4,426 more cases thanthe previous year.Control and audits of 11 Norwegianmaritime educational institutions andsafety training centres were carriedout. Additionally, audits of maritimeschools in the Philippines were conducted.As for the cultural and leisureservices offered, 770 subscriptions toNorwegian local newspapers were distributedand 325 ships were subscribingto the NMD’s film service. Justover 20,000 books were circulating aspart of the library service, and therewere more than 300 entries for theannual Photo Contest for Seafarers.Maritime legislationThe Norwegian Maritime Directoratehas been heavily involved in preparinga bill on the proposal for up-to-dateship safety legislation, replacing theexisting Seaworthiness Act and expectedto be voted by the Norwegiannational assembly in 2006.Through its participation in theEU’s MarSec Committee, the NMDhas also contributed to the work onprotective security measures for shipsand mobile offshore units. The NMDFoto: Tomren, Fotokonkurransen for sjøfolk 2005 Foto: Jo Even Tomren, Fotokonkurransen for sjøfolk 2005Norvald Kjerstad, Fotokonkurransen for sjøfolk 2005also laid down a regulation concerningthe obligations of the shipmaster andshipping company in the event that acriminal offence of a serious nature iscommitted on board ship, and concerningnotification of missing persons.In the first half of 2005, the NMDlaid down a regulation on the acceleratedphasing-in of double-hull orequivalent design requirements forsingle-hull oil tankers. A new chapteron noise was added to the OccupationalSafety and Health Regulation of 1January 2005. Other legislation workin progress in 2005 included regulationson diving, radiocommunicationsfor cargo ships, and navigational aidsand bridge, wheelhouse and radio arrangementson ships. A regulation wasalso prepared on the construction andoperation of gas-powered passengerships.Control and supervisionIn all, 260 ISM audits were conductedon board passenger ships, cargo shipsand mobile offshore units for which asafety management system is required,and 229 unscheduled inspections wereperformed. 72 vessels were detainedon grounds of defects or deficiencies.Newbuilding activity increased steeplyin 2005 for both cargo and passengerships, while the number of processedoffshore and fishing fleet cases wasroughly the same as in 2004.Under the Paris MOU port Stateregime, 575 foreign ships were inspectedwhen calling at a Norwegianport, 16 of which were detained ongrounds of defects or deficiencies.Other port States inspected 829Norwegian- flagged ships, 12 of whichwere detained.Marine casualtiesIn 2005, 821 work-related personal injurieswere reported in the domesticand foreign trades. Seven people losttheir lives. In the fishing fleet, 214 personalinjury reports were received andfive people died.In the Norwegian MaritimeDirectorate’s marine casualty database, 218 cases were registered in2005. Casulties involving NIS or NORvessels in waters other than along theNorwegian coast increased from 43 to58 incidents. Collisions, navigation -related incidents and groundingsconstitute the most important marinecasualty categories.The NMD in 2005A process was initiated in 2005 for anobjective and independent review of theNorwegian Maritime Directorate witha view to identifying tasks that can beterminated or delegated to classificationsocieties or approved enterprises. Inaddition, considerable work was doneto prepare for and implement tasksrelated to the relocation of the NMD’shead office to Haugesund. Most relocation-relatedsubprojects went accordingto schedule in 2005. Altogether,113 head office staff, employed priorto the decision by the Norwegian nationalassembly to relocate the agencyand not willing or able to move to theHaugesund area, have chosen variousalternatives such as study grants, outplacementor early retirement.350 manyears were produced in theNMD in 2005, 230 at the head officeand 120 at the 19 local offices (stations)along the Norwegian coast.22Sjøfartsdirektoratet 2005Sjøfartsdirektoratet 200523

AdresseStensberggt. 27Postboks 8123 Dep0032 OsloTelefon 22 45 45 00Telefaks 22 45 45 01Ordrefaks 22 45 45 45Alarmtelefon 22 45 45 00E-postpostmottak@sjofartsdir.noInternettwww.sjofartsdir.noDesign og layout: Bente Amandussen Trykk: PDC Tangen asFoto: Bente Amandussen24Sjøfartsdirektoratet 2005