Kraftproduksjon - Nordkraft

Nordkraft 

Samfunnsnytte og lokal betydning 

Av 

Gisle Solvoll 

Frode Kjærland 

Handelshøgskolen i Bodø 

Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS) 

gso@uin.no 

fkj@uin.no 

Tlf. +47 75 51 72 00 

Fax. +47 75 51 72 68 

SIB-rapport 3/2011 

Utgivelsesår: 2011 

ISSN 1890-3584

FORORD 

Nordkraft – samfunnsnytte og lokal betydning 

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Nordkraft. Arbeidet er utført i perioden oktober 2010 til 

august 2011. Forfattere er forskningsleder Gisle Solvoll og førsteamanuensis Frode Kjærland. Solvoll 

har vært prosjektleder. Kjærland har hatt hovedansvaret for kapittel 3.2 og 3.3 mens Solvoll har hatt 

hovedansvaret for de resterende kapitlene. 

Vi vil takke rådmennene i Narvik og Tysfjord, daglig leder i Narvik og omegn turistforening og 

Narvikregionens næringsforening samt rektor ved Høgskolen i Narvik for nyttige bidrag i forhold til å 

belyse Nordkraft sin betydning og rolle i regionen. Videre vil vi takke alle i Nordkraft som har brukt 

tid på å fremskaffe mye av det datamaterialet som har vært nødvendig for å kunne skrive rapporten. 

Vår kontaktperson i konsernet har vært informasjonsleder Sverre Mogstad. 

Bodø, 15. august 2011. 

Gisle Solvoll 

Forskningsleder 

I

INNHOLD 


SAMMENDRAG ............................................................................................................................................... III 

1. INNLEDNING ............................................................................................................................................ 1 

1.1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER .................................................................................................................. 1 

1.2 ANALYSEMODELL ........................................................................................................................................ 1 

1.2.1 Direkte virkninger .............................................................................................................................. 2 

1.2.2 Indirekte virkninger ........................................................................................................................... 2 

1.2.3 Induserte virkninger .......................................................................................................................... 3 

1.2.4 Katalytiske virkninger ........................................................................................................................ 3 

1.3 EKSEMPLER PÅ SAMFUNNSREGNSKAP ............................................................................................................. 4 

1.4 DATAMATERIALET ....................................................................................................................................... 5 

1.5 KOMMENTARER TIL ANALYSEN ....................................................................................................................... 6 

1.6 RAPPORTENS OPPBYGGING ........................................................................................................................... 6 

2. NORDKRAFT ............................................................................................................................................. 8 

2.1 KONSERNET NORDKRAFT.............................................................................................................................. 8 

2.2 VANNKRAFTVERKENE ................................................................................................................................. 10 

2.2.1 Tradisjonelle vannkraftverk ............................................................................................................. 10 

2.2.2 Vindkraftverk ................................................................................................................................... 11 

2.2.3 Småkraftverk ................................................................................................................................... 11 

2.3 OVERSIKT OVER KRAFTPRODUKSJONEN .......................................................................................................... 11 

2.4 OPPSUMMERING ...................................................................................................................................... 13 

3. DIREKTE VIRKNINGER ............................................................................................................................ 14 

3.1 PRODUKSJONSOMFANG ............................................................................................................................. 14 

3.2 KRAFTRESSURSENES VERDI .......................................................................................................................... 16 

3.3 KONSESJONSKRAFTENS VERDI ...................................................................................................................... 17 

3.4 SYSSELSETTING OG ARBEIDSKRAFTKOSTNADER ................................................................................................ 18 

3.5 SKATTER OG AVGIFTER ............................................................................................................................... 21 

3.5.1 Nordkraft - betaling av skatter og avgifter i 2010........................................................................... 21 

3.5.2 Kraftnæringens samlede skatte- og avgiftsbidrag .......................................................................... 24 

3.5.3 Inntektssystemet og kraftinntekter ................................................................................................. 25 

3.5.4 Vannkraft versus vindkraft .............................................................................................................. 26 

3.6 KONSESJONSVEDERLAG .............................................................................................................................. 27 

3.7 SAMFUNNSENGASJEMENT OG SPONSORVIRKSOMHET ....................................................................................... 27 

3.7.1 Ordinær sponsorvirksomhet ............................................................................................................ 27 

3.7.2 Andre bidrag og engasjement ......................................................................................................... 29 

3.8 OPPSUMMERING ...................................................................................................................................... 30 

4. INDIREKTE VIRKNINGER ......................................................................................................................... 32 

4.1 KJØP AV VARER OG TJENESTER TIL DRIFTEN ..................................................................................................... 32 

4.2 INVESTERINGER ........................................................................................................................................ 34 

4.2.1 Gjennomførte investeringer ............................................................................................................ 34 

4.2.2 Investeringsplaner ........................................................................................................................... 36 

4.3 OPPSUMMERING ...................................................................................................................................... 37 

5. INDUSERTE VIRKNINGER ........................................................................................................................ 38 

5.1 SYSSELSETTINGSVIRKNINGER ....................................................................................................................... 38 

5.1.1 Privat sektor .................................................................................................................................... 38 

5.1.2 Offentlig sektor ................................................................................................................................ 39 

5.1.3 Samlede sysselsettingsvirkninger .................................................................................................... 40 

5.2 OPPSUMMERING ...................................................................................................................................... 42 

6. KATALYTISKE VIRKNINGER ..................................................................................................................... 43 

7. AVSLUTNING .......................................................................................................................................... 46 

II

SAMMENDRAG 


Denne rapporten dokumenterer ulike virkninger av konsernet Nordkraft sine aktiviteter med spesiell 

vekt på Ofotenregionen. Dokumentasjonen er utformet som et samfunnsregnskap for aktiviteten, 

der konsernets direkte, indirekte, induserte og katalytiske virkninger synliggjøres. 

• Direkte virkninger er driftsavhengige virkninger som i sin helhet, eller i det alt vesentligste, 

kan knyttes til Nordkraft sin virksomhet i regionen. 

• Indirekte virkninger (virkninger for underleverandører) av Nordkraft sin virksomhet genereres 

av den etterspørsel som de direkte virkningene avstedkommer. 

• Induserte virkninger oppstår ved at Nordkraft sin virksomhet bidrar til økt produksjon og 

sysselsetting i regionen, noe som gir økte inntekter som igjen bidrar til økt privat og offentlig 

konsum. 

• Katalytiske virkninger er lokaliseringsvirkninger for andre bedrifter og næringer grunnet 

Nordkraft sin virksomhet i regionen. 

Virksomhet 

Nordkraft eies av Narvik kommune (50,01 %), Troms Kraftforsyning og Energi AS (33,33 %) og 

Hålogaland Kraft AS (16,66 %). Konsernet er engasjert i aktiviteter knyttet til tradisjonell vannkraft, 

småkraftverk, vindkraft til lands og til vanns samt annen energirelatert virksomhet. Konsernet eier 5 

tradisjonelle vannkraftverk. Satsingen på småkraftverk skjer gjennom det heleide datterselskapet 

Fjellkraft AS, mens satsingen på vindkraft skjer gjennom 4 selskaper; Nordkraft Vind AS, 

Vesterålskraft Vind AS, Lofotkraft Vind AS og Nordnorsk Havkraft AS, som Nordkraft har eierinteresser 

i. Konsernet er også engasjert i nettdrift gjennom eierskap i Narvik Energinett AS, kraftomsetning 

gjennom eierskap i Kraftinor AS og energirådgivning gjennom det heleide selskapet 

Enerconsult AS. Konsernet er også direkte engasjert i næringsutvikling gjennom blant annet Futurum 

AS, Forskningsparken i Narvik AS, Narvik Kapital AS og Narvikregionens næringsforening. 

Direkte virkninger 

I 2010 sysselsatte Nordkraft 144 ansatte (141 årsverk). 92 % av disse har sitt bosted i Ofoten, de aller 

fleste i Narvik kommune. Nordkraft sin vannkraftproduksjon er vel 750 GWh, mens vindkraftproduksjonen 

utgjør 25 GWh. Når det gjelder Nordkraft sin kraftproduksjon, og de direkte virkninger 

av denne, kan følgende framheves: 

• Produksjonsverdi. Nordkraft sine kraftressurser i 2010 har en verdi på nærmere 7 mrd. kr. 

• Utbytte. Gjennom sin eierandel i Nordkraft AS mottok Narvik kommune et utbytte på 35 mill. kr i 

2010. 

• Konsesjonskraftens verdi. Konsesjonskraften (ca. 56 GWh) som kommunene Narvik og Tysfjord 

mottar fra Nordkraft har en estimert samlet årlig verdi på ca. 15 mill. kr. Nåverdien er ca. 330 

mill. kr. 1 

• Betalte skatter og avgifter. I 2010 betalte Nordkraft 27,8 mill. kr i eiendomsskatt, naturressursskatt 

og konsesjonsavgift til 5 kommuner og Nordland fylkeskommune. Narvik kommune, 

1 

Når det gjelder Narvik kommune sin estimerte verdi på 9 mill. kr, så ligger denne indirekte inne i det årlige 

utbyttet kommunen mottar fra konsernet. 

III


Tysfjord kommune og Sørfold kommune mottok henholdsvis 13,5 mill. kr, 9,1 mill. kr og 3,1 mill. 

kr. I tillegg kommer ulike vederlag knyttet opp mot konsesjonstildelingene. 

• Betydning for kraftkommunene. Kraftinntektene fra Nordkraft (ekskl. verdien av konsesjonskraften 

og eierutbytte) utgjorde i 2010 henholdsvis 5 % og 1,2 % av driftsinntektene til Tysfjord 

kommune og Narvik kommune. 

• Sponsorvirksomhet. Sponsorvirksomheten til Nordkraft AS med datterselskaper, berører flere 

kommuner i Ofoten samt delvis Lofoten og Vesterålen. Tilgodesette formål er friluftsliv, idrett, 

kultur, skole/høgskole, velorganisasjoner og aktiviteter som bidrar til attraktive lokalsamfunn. I 

2010 var sponsormidlene 1,6 mill. kr. Disse øker betydelig fra 2011 med en ytterligere kraftig 

økning fra 2012. 

Indirekte virkninger 

Når det gjelder Nordkraft sine kjøp av varer og tjenester og virkningene av disse innkjøpene for 

næringslivet i Nord-Norge, vil vi fremheve følgende: 

• Omfang av vareog tjenestekjøp. Nordkraft AS (inkl. datterselskaper) kjøpte varer og tjenester 

for til sammen 307,5 mill. kr i tre års perioden 2008 – 2010, der Nordkraft Produksjon AS stod for 

vel 50 % av innkjøpene. 

• Geografisk fordeling. Om lag halvparten av innkjøpene i perioden 2008-2010 foretas fra 

leverandører med adresse i Sør-Norge, mens leverandører med adresse i Nordland står for 44 % 

av leveransene. De resterende 6 % av innkjøpene skjer fra leverandører med adresse i Troms og 

utlandet (Sverige). Knapt 36 % av innkjøpene ble foretatt i Ofoten, der leverandører i Narvik 

hadde 82 % av leveransene fra regionen (målt i kroner). 

• Gjennomførte investeringer. Mellom 2004 og 2010, gjennomførte Nordkraft AS (med datterselskaper) 

investeringer for 543 mill. kr. 70 % av leverandørene er i Sør-Norge, mens 30 % befinner 

seg i Nord-Norge. Lokale leveranser til investeringer i den aktuelle perioden hadde en 

verdi på 139 mill. kr. Ca. ¼ av investeringene foretatt i perioden ble således utført av regionale 

leverandører. Dette er en noe høyere lokal andel enn i flere andre studerte prosjekter. 

• Planlagte investeringer. Nordkraft har betydelige vekst- og investeringsplaner. I perioden 2011– 

2019 forventes investeringer på mellom 2,5 mrd. kr og 3 mrd. kr (vindkraftprosjekter holdt 

utenfor). En del av leveransene til investeringene vil nok komme fra bedrifter i Ofoten. 

Induserte og katalytiske virkninger 

Hva angår sysselsettings- og lokaliseringsvirkninger av økt privat og offentlig konsum pga. økte 

inntekter i Nord-Norge som Nordkraft AS sin virksomhet fører med seg, kan følgende fremheves: 

• Sysselsettingsvirkninger i privat sektor. Årlige innkjøp av varer og tjenester til driften i Nordkraft 

gir grunnlag for mellom 225 og 275 arbeidsplasser i privat sektor (underleverandører). Mellom 94 

og 115 av arbeidsplassene er i Ofoten. 

• Sysselsetting knyttet til investeringer. Investeringer vil ha betydelige sysselsettingsvirkninger i 

privat sektor i regionen, selv om dette kun gjelder i anleggsperioden. Dersom Nordkraft i 

perioden 2011 til 2019 gjennomfører investeringer for nærmere 3 mrd. kr er det rimelig å anta at 

del av leveransene til investeringene vil komme fra bedrifter i Ofoten. 

• Sysselsettingsvirkninger i kommunal sektor. Skatter og avgifter som Nordkraft betalte i 2010 i 

form av eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift samt inntektsskatten fra de ansatte i 

IV


konsernet og verdien av konsesjonskraft og utbytte, gir grunnlag for 88 til 108 arbeidsplasser i 

kommunal sektor, i primært Narvik og Tysfjord. 

• Sysselsetting i statlig sektor. Skatter og avgifter som Nordkraft betalte i 2010 i form av ENOVAavgift, 

elavgift, merverdiavgift og skatt på overskudd, gir grunnlag for 106 til 130 arbeidsplasser, 

primært i statlig sektor. 

• Samlede sysselsettingsvirkninger. Aktiviteten til Nordkraft genererer direkte og indirekte mellom 

586 og 716 årsverk i privat og offentlig sektor, investeringer holdt utenfor. Om lag 60 % av 

sysselsettingsvirkningene kommer i Ofoten. 

V

1. INNLEDNING 


Nedenfor redegjøres det for bakgrunn for, formålet med og de problemstillinger som tas opp i 

rapporten. Den metodiske tilnærmingen gjennomgås, og begrepet ringvirkninger knyttet til kraftproduksjon 

diskuteres. Det gis videre en kortfattet gjennomgang av beregninger av samfunnsnytte i 

andre næringer, før det gis en beskrivelse av det datamaterialet vi har benyttet. 

Nordkraft er i dag et offentlig eid konsern som er engasjert i flere kraftrelaterte aktiviteter. 

Konsernet har 5 heleide datterselskap og betydelige eierinteresser i 7 andre selskap. Med utgangspunkt 

i den betydelige aktiviteten i konsernet ønsker ledelsen å fremskaffe dokumentasjon over den 

betydningen selskapet har lokalt, men også totalt. Dette arbeidet er et forsøk på å dokumentere 

konsernets betydning både direkte og mer indirekte, med spesiell vekt på Ofotenregionen. 

1.1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 

Formålet med denne rapporten er å dokumentere de virkninger som Nordkraft sin virksomhet i 

Ofoten gir. I prosjektet legges det opp til å besvare følgende tre problemstillinger: 

1. Hva er de direkte og indirekte virkninger gir Nordkraft sin virksomhet i Ofoten? 

2. Hvilke induserte virkninger gir Nordkraft sin virksomhet i Ofoten? 

3. Hvilke katalytiske virkninger gir Nordkraft sin virksomhet i Ofoten? 

Besvarelsen av problemstillingene ovenfor vil gi en solid dokumentasjon av Nordkraft sin samfunnsnytte. 

Studieområdet er Nordland, med særskilt vekt på regionen Ofoten avgrenset til kommunene 

Narvik, Tysfjord, Ballangen, Tjeldsund og Evenes. Prosjektet vil dokumentere det vi kan omtale som 

de regionale virkningene eller ringvirkningene av Nordkraft sin virksomhet i Ofoten. 

1.2 ANALYSEMODELL 

Den metodiske tilnærmingen som er benyttet følger tradisjonell prosedyre for gjennomføring av 

samfunnsmessige analyser av næringer eller enkeltbedrifter der regionale virkninger vektlegges 

særskilt. Figur 1-1 viser virkningene av kraftproduksjon i fire kategorier (uthevet) og sammenhengene 

mellom dem 2 

. Det skilles mellom direkte-, indirekte, induserte, og katalytiske virkninger. Det vi kan 

omtale som regionale virkninger eller ringvirkninger omfatter de tre kategoriene indirekte, induserte 

og katalytiske virkninger. 

Med utgangspunkt i figur 1-1 kan vi skille mellom virkninger som genereres av etterspørselen etter 

varer og tjenester fra Nordkraft, dvs. virkninger som er nødvendige for, og en direkte konsekvens av, 

konsernets tilstedeværelse i Ofoten, og de mer dynamiske tilbudssideeffektene. Tilbudssideeffektene 

(katalytiske virkninger) skapes av den betydning Nordkraft sin virksomhet har som lokaliseringsfaktor 

for næringslivet (og befolkningen). I de følgende avsnittene vil vi gjøre nærmere rede for de ulike 

virkningene. 

2 Kategoriseringen er generell men oppsettet i figuren er hentet fra en analyse av ringvirkninger i luftfarten av 

Hanssen m.fl. (2008), som bygger på en rapport av Cooper & Smith (2005). 

1

Lønn 

ansatte 

Figur 1-1: Ringvirkninger av kraftproduksjon. 


Omsetning for kraftprodusenter Katalytiske virkninger 

Direkte 

virkninger 

Skatt av 

overskudd 

Ansattes forbruk på 

andre varer og tjenester 

Kraftproduksjon 

Kjøp av varer 

og tjenester 

Indirekte 

virkninger 

Induserte virkninger 

1.2.1 Direkte virkninger 

Direkte virkninger er driftsavhengige virkninger som i sin helhet, eller i det alt vesentligste, kan 

knyttes til Nordkraft sin virksomhet. De direkte virkningene (eksempelvis antall ansatte, lønn, omsetning 

fordelt på virksomhetsområder etc. samt betalte skatter og avgifter) finnes det rimelig sikre 

tall for. I tillegg vil Nordkraft sitt produksjonsomfang (målt i volum og verdi av kraftproduksjonen) 

beregnes. Vi vil også sammenholde omfanget av kraftproduksjonen med andre kraftprodusenters 

produksjon i regionen. 

De direkte virkningene er de virkninger som er sikrest å anslå. Beregningene vil skje gjennom bruk av 

sekundærdata og korrespondanse med aktuelle personer i Nordkraft AS som har oversikt over 

regnskapene og annen relevant informasjon om Nordkraft sin virksomhet. 

1.2.2 Indirekte virkninger 

Indirekte virkninger (virkninger for underleverandører) av Nordkraft sin virksomhet, genereres av den 

etterspørsel som de direkte virkningene avstedkommer. Underleverandørene vil være lokalisert flere 

steder. I en analyse av Nordkraft sine regionale effekter er det derfor nødvendig å gi et best mulig 

anslag på hvor stor andel av underleveransene som kommer fra Ofoten, og hvor stor andel som 

kommer fra andre steder i Norge eller utlandet. 

Indirekte virkninger kan måles både langs en næringsmessig dimensjon (hvilke type innkjøp foretas?), 

og en geografisk dimensjon (hvor foretas innkjøpene?). Vi vil konsentrere oss om den geografiske 

dimensjonen ved at innkjøpene fordeles geografisk ut fra leverandørenes fakturaadresse. Dette vil 

være noe usikre tall, siden innkjøpene ikke nødvendigvis trenger å være levert fra det stedet der 

leverandøren har sin fakturaadresse. 

2 

Kundenes 

nytte 

Positive: 

Eks. investeringer 

inn i regionen 

Økonomiske 

Virkninger 

Miljø og 

sosiale 

virkninger 

Negative: 

Eks. investeringer 

ut av regionen


1.2.3 Induserte virkninger 

Induserte virkningene oppstår ved at Nordkraft sin virksomhet bidrar til økt produksjon og 

sysselsetting i regionen, og dermed til økte inntekter, både på grunn av de direkte og indirekte 

virkningene. Større inntekter øker privat og offentlig konsum, som vil fordele seg på forskjellige vareog 

tjenestekategorier. Det økte konsumet vil gi en positiv sysselsettingseffekt. Indirekte og induserte 

virkninger kan anslås samtidig, dersom man for eksempel bruker modellverktøy som PANDA 3 eller 

Econ Pöyrys ringvirkningsmodell, Econ Pöyry (2009). For eksempel beregner Lian m.fl. (2005) 

ringvirkninger av luftfarten målt i antall årsverk. Antall årsverk som er direkte knyttet til luftfart blir 

oppjustert med en multiplikator for å angi den samlede sysselsettingseffekten. Multiplikatoren er 1,3 

– 2,0 for indirekte og induserte virkninger og omtrent 3,4 dersom man også inkluderer katalytiske 

virkninger 4 

. 

I motsetning til i luftfarten er det i kraftbransjen en mindre klar sammenheng mellom antall ansatte 

og de induserte sysselsettingsvirkningene. Når kraftanlegget først er bygget, generer det store 

inntekter samtidig som driften av anlegget krever relativt få ansatte. Når vi beregner induserte 

sysselsettingseffekter benytter vi derfor tall for direkte og indirekte virkninger målt i kroner gjennom 

betalte skatter og avgifter samt gjennom kjøp av varer og tjenester. Dette muliggjør en mer ”direkte” 

beregning av de induserte sysselsettingsvirkningene der vi anvender multiplikatorer beregnet i andre 

undersøkelser fra kraftbransjen. 

Vi vil benytte multiplikatorer som er utledet for Agder Energi (2006), og benytte disse til Nordkraft 

sin virksomhet i Ofoten. Dette er også gjort i Kjærland, Mathisen og Solvoll (2009a), (2009b) og 

(2010). 

1.2.4 Katalytiske virkninger 

De mest usikre effektene er de katalytiske virkningene (eller tilbudssidevirkningene) av en nærings 

eller bedrifts virksomhet. Dette er virkninger som oppstår ved at en næringens eller bedrifts 

virksomhet påvirker andre bedrifters lokaliseringsvalg eller personers bostedsvalg. I figur 1-1 er de 

katalytiske virkningene delt i tre grupper; brukernytte, økonomiske ringvirkninger og miljø- og sosiale 

virkninger. Av disse tre er det spesielt de to sistnevnte virkningene vi fokuserer på. 

Miljø og sosiale virkninger kan for eksempel være relatert til inngrep i naturen eller en positiv ”drive” 

i befolkningen som utløses av optimisme relatert til kraftutbygging og kraftproduksjon. Dette vil bli 

forsøkt belyst gjennom intervjuer. 

Økonomiske katalytiske virkninger kan anslås på to måter. Den ene er å vurdere effektene av en 

bedrifts virksomhet i forhold til virksomheten til andre bedrifter/næringer som vi kjenner de 

katalytiske effektene til, og så trekke paralleller. Den andre er å intervjue aktuelle bedrifter i en 

region for å kartlegge i hvilken grad de tror at aktiviteten til en større bedrift eller næring påvirker 

deres ”lokaliseringsatferd”. Dette er for eksempel gjort i Bråthen m.fl. (2006b) i et forsøk på å anslå 

de katalytiske virkningene av Molde lufthavn og i Henriksen m.fl. (2009) for å anslå de katalytiske 

virkningene av Skarv-utbyggingen på Helgelandskysten. 

Generelt har det vist seg at lokalisering, handel og investeringer er viktige katalytiske effekter. For 

kraftbransjen vil lokaliseringseffekter være spesielt viktig siden bedrifter vil tiltrekkes kraftkommuner 

3 PANDA-modellen (forkortelse for Plan- og Analysemodell for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked) er for 

eksempel benyttet til å beregne sysselsettingsvirkninger av virksomheten til Agder Energi (2006) og et eventuelt 

OL i Tromsø i 2018, NORUT (2008). Denne modellen er også benyttet av Lian m.fl. (2005) for beregninger 

av ringvirkninger i luftfarten. 

4 Ifølge Lian m.fl. (2005) er multiplikatoren, M, definert som: M = (direkte + indirekte + induserte) / (direkte). 

3


som både er rikere (god kvalitet på kommunalt tjenestetilbud) og kan tilby stabil tilgang til kraft. Det 

er likevel langt fra sikkert om det er kraftutbyggingen som gir bedriftsetablering eller bedriftenes 

energibehov som fører til kraftutbygging, jf. ”høna og egget”. To eksempler er Sunndalsøra (Møre og 

Romsdal) og Rana (Nordland), hvor kraftutbygging var en nødvendig forutsetning for oppbyggingen 

av prosessindustrien på disse stedene. 

1.3 EKSEMPLER PÅ SAMFUNNSREGNSKAP 

Det er ofte behov for å kunne synliggjøre samfunnsnytten av en gitt aktivitet. Det finnes eksempler 

på samfunnsregnskap både innen kraftproduksjon, olje- og gassvirksomhet, samferdselsinvesteringer 

og kulturarrangementer. Alle slike vurderinger har relevans i forhold til arbeidet med denne 

rapporten. 

I forhold til kraftproduksjon dokumenterer Asplan Viak (2006) ringvirkningene av Agder Energi AS 

sine aktiviteter. 

Det er dessuten utført en evaluering i etterkant av utbyggingen av Hitra vindmøllepark hvor det gis 

en vurdering av de miljømessige aspektene og effektene for lokalt næringsliv i utbyggingsfasen 

(Statkraft, 2010). Byggingen av vindparken i 2004 med 24 møller kostet vel 480 mill. kr. De norske 

leveransene utgjorde 124 mill. kr, hvorav 70 % (87 mill. kr) gav verdiskapning i Midt-Norge. Lokalt ble 

det kjøpt varer og tjenester for 29 mill. kr (6 % av innkjøpsverdien). Første hele driftsår (2005) hadde 

lokale interesser rundt 5 mill. kr i inntekter fra parken. Den kommunale eiendomsskatten utgjorde 3 

mill. kr og førte til at kommunen kunne utvide tjenesteproduksjonen overfor. 

Førde, Holmlien, Klavenes og Riise (2010) har studert lokale og regionale ringvirkninger av vindkraftutbygging 

ved 5 vindparkanlegg (Smøla I, Smøla II, Hitra, Bessakerfjellet og Kjøllefjord). De finner at 

den norske andelen av verdiskapingen i anleggsfasen varierer fra 21 % for Bessakerfjellet til 26 % for 

Kjøllefjord. Norsk verdiskaping er hovedsakelig knyttet til terrengarbeid og fundamentering, men 

også interne kraftkabler, kraftlinjer samt planlegging og administrasjon. Siden vindturbinene utgjør ¾ 

av totalkostnadene, og disse produseres i utlandet, er det vanskelig å få opp den norske andelen av 

verdiskapingen. Den regionale andelen av den norske verdiskapingen varierte fra 33 % i Kjøllefjord til 

84 % ved Bessakerfjellet, og er direkte knyttet til regionens størrelse og industrielle tyngde. Den 

lokale andelen av den norske verdiskapingen varierte fra 10 % (Smøla II) til 58 % for Bessakerfjellet. 

Når det gjelder utbyggingen av Nygårdsfjellet vindmøllepark fase 2 viser foreløpige beregninger fra 

Nordkraft at om lag 27 % av leveransene til prosjektet kommer fra norske leverandører. Den 

lokale/regionale andelen av de norske leveransene ligger på mellom 75 % og 85 %. Lokale og 

regionale leveranser er knyttet til veianlegg, koblingsanlegg og kabling, fundamenter og servicebygg 

m.m. (ca. 70 % av de lokale/regionale leveransene) samt prosjekteringstjenester (ca. 30% av lokale/ 

regionale leveranser). 

Når det gjelder driftsfasen, finner Førde, Holmlien, Klavenes og Riise (2010) at den norske andelen av 

verdiskapingen varierer fra 50 % for Kjøllefjord til 68 % for Bessakerfjellet. Regional andel av den 

norske verdiskapingen varierer fra 60 % ved Smøla til 96 % ved Bessakerfjellet. En avgjørende faktor 

knyttet til den regionale verdiskapingen er hvorvidt eier av vindparken er et nasjonalt eller regionalt 

selskap. Lokal andel av den norske verdiskapingen i driftsfasen varierer fra 50 % ved Bessakerfjellet til 

64 % på Hitra. Drift av vindparker er således i stor grad en lokal virksomhet. I tillegg til den 

kommunale eiendomsskatten genererer vindparkene også vareog tjenesteleveranser fra varehandel, 

hotell- og restaurantvirksomhet, transport og bygg- og anleggsvirksomhet for betydelige 

beløp. I tillegg kommer de lokale konsumvirkningene fra de driftsansatte i vindparkene. 

4


Vedrørende olje- og gassproduksjon finnes flere rapporter om samfunnsnytte og vi vil trekke frem 

noen eksempler. Econ Pöyry (2009) fastslår at olje- og gassaktiviteten i Nord-Norge vil gi et betydelig 

løft for næringsvirksomheten i landsdelen. I et tenkt scenario hvor det etableres en oljeterminal med 

utbyggingskostnad på 5 mrd. kr beregnes virkningene i anleggsfasen (målt i sysselsetting) å være om 

lag 1 500 årsverk og de varige årlige virkningene i driftsfasen å være om lag 220 årsverk. 

I en analyse av ringvirkningene relatert til Snøhvit sier NHO (2006) at anlegget på Melkøya i 

driftsfasen vil etterspørre varer og tjenester fra underleverandører for ca. 550 mill. kr årlig, hvorav 

ca. 80 mill. kr (15 %) kan knyttes til bedrifter i Finnmark. Tilsvarende beregninger er foretatt i 

konsekvensanalysen til Skarv-utbyggingen (BP, 2006). Videre anslås at sysselsettingseffektene fra 

Snøhvit vil gi en vekst på rundt 460 årsverk i Finnmark. Direkte sysselsetting på Snøhvit-anlegget 

utgjør halvparten av disse årsverkene. Årlige skatter og avgifter til det offentlige kan i 2025 trolig 

finansiere mer enn 7 800 kommuneansatte eller over 40 000 barnehageplasser. Allerede i 2010 vil 

skatter og avgifter fra Snøhvit gi betydelige offentlige inntekter som kan bidra til å trygge samfunnets 

velferd og utviklingen lokalt. 

Ringvirkninger er også sentrale i argumentasjonen for utbygging av fellesgoder som for eksempel 

samferdsel og kulturarrangementer. For vegprosjekter omtales ringvirkninger som ”ikke-prissatte” 

konsekvenser (Statens vegvesen, 2006). Her anbefales det at ulike virkninger som ikke kan prissettes 

tillegges en gradering etter viktighet og omfang. Eksempelvis kan en svært sentral virkning være 

viktig selv om omfanget er lite. Kulturaktiviteter har som regel en betydelig kostnadsside som ikke 

uten videre kan forsvares bedriftsøkonomisk. Det er da viktig å kunne synliggjøre de positive 

ringvirkningene som følger med slike aktiviteter. Et eksempel er et stort arrangement som et mulig 

OL i Tromsø, hvor ringvirkningene er beregnet til 1 086 mill. kr og der det bl.a. antas at den økte 

turismen vil gi en permanent sysselsettingsvekst på 1 250 personer (NORUT, 2008). 

1.4 DATAMATERIALET 

Til arbeidet med rapporten har vi benyttet flere datakilder. De viktigste sekundærdatakildene er: 

• Nordkraft AS: (Informasjon om kraftproduksjon, antall ansatte, personalkostnader, betalte 

skatter og avgifter, konsesjonskraft, sponsoraktivitet og informasjon vedrørende innkjøp til 

driften og investeringer m.m.). 

• Nord Pool Spot: (Data vedrørende spotpriser på kraft) og NASDAQ OMX. (Data vedrørende 

futures- og forwardpriser). 

• Norges vassdrags- og energidirektorat; NVE: (Informasjon om alle konsesjonshavere av kraftproduksjon 

i Norge). 

• Statistisk sentralbyrå; SSB: (Informasjon om kommunale regnskapstall fra KOSTRA-databasen). 

I tillegg til sekundærdataene nevnt ovenfor, har vi gjennomført telefonintervjuer med fem personer. 

Dette er: 

• Rådmann Wiggo Lauritzen i Narvik kommune. 

• Rådmann Konrad Sætra i Tysfjord kommune. 

• Daglig leder Jon Sommerseth i Narvik og omegn turistforening. 

• Rektor Arne Erik Holdø ved Høgskolen i Narvik. 

• Daglig leder Åsunn Lyngedal i Narvikregionens næringsforening. 

5


Intervjuene ble gjennomført i uke 21 og 22 og hadde en varighet på 25 - 40 minutter. Ved avtale om 

intervju fikk respondentene tilsendt en liste med temaer som dannet grunnlaget for de semistrukturerte 

intervjuene (se vedlegg). 

1.5 KOMMENTARER TIL ANALYSEN 

Det er naturlig nok en ikke ubetydelig usikkerhet beheftet med den type analyser som vi her gjennomfører. 

Dette gjelder både beregninger av sysselsettingsvirkninger, konsesjonskraftens estimerte 

verdi for de berørte kommuner samt representativiteten til vårt utvalg av interessenter (intervjuobjekter). 

Beregning av sysselsettingsvirkninger. Som redegjort for i avsnitt 1.2.3, beregnes sysselsettingsvirkningene 

(induserte virkninger) ved hjelp av multiplikatorer som i sin natur er usikre. Vi har forsøkt 

å møte denne usikkerheten ved å operere med intervaller på sysselsettingsvirkningene (høy, middels 

og lav) samt at vi i tillegg har gjennomført intervjuer med ulike interessenter i Ofoten-regionen – 

både for å få kvalitetssikret noe av vårt tallmateriale samt få mer kvalitativ informasjon knyttet til 

betydningen av Nordkraft sin virksomhet i regionen. 

Beregning av konsesjonskraftens verdi. Konsesjonskraftens verdi for en kommune avhenger av flere 

forhold og er således forbundet med usikkerhet. Våre beregninger er forsiktige estimater på verdien 

av denne. Videre vil anvendelsen av konsesjonskraften kunne ha stor betydning for hvilke verdier 

denne kraften tilfører kommunene. Anvendelse kan eksempelvis være videresalg, inngåelse av 

langsiktige salgskontrakter, egen bruk av kraften eller satsing på markedsinstrumenter med relativt 

høy risiko. Vi har i våre beregninger sett bort fra anvendelsen og lagt til grunn de potensielle 

pengemessige verdiene som kunne ha vært relatert til kraften dersom den hadde vært realisert til 

markedspris. 

Utvalg av interessenter. Vurderingen av Nordkraft sin regionale betydning (både positivt og negativt) 

vil naturlig nok også variere alt etter hvem man spør. Ulike interessenter vil kunne ha forskjellig 

oppfatning om hvilke forhold som bør inngå i beregninger av samfunnsnytte, samt hvor mye vekt 

som skal tillegges de ulike forholdene. Det er for eksempel lite trolig at miljøvernere vil godta 

utbygging av et vassdrag uansett størrelse på positive ringvirkninger. Vårt utvalg av respondenter for 

de kvalitative intervjuene er gjort i samråd med Nordkraft AS. 

1.6 RAPPORTENS OPPBYGGING 

Rapporten er strukturert som følger: 

I kapittel 2 gis en kort presentasjon av Nordkraft sine aktiviteter med spesiell vekt på de ulike 

anleggene for kraftproduksjon i Ofoten. 

I kapittel 3 dokumenteres de direkte virkningene av Nordkraft sine aktiviteter i Nordland. Dette 

gjelder antall ansatte samt betalt lønn og arbeidsgiveravgift, produksjonsomfang og produksjonsverdi, 

verdien av vertskommunenes konsesjonskraft, betalte skatter og avgifter samt omfanget av 

sponsorvirksomhet. 

I kapittel 4 fokuseres det på de indirekte virkningene av Nordkraft sine aktiviteter. Dette vedrører 

omfanget av innkjøp til drift og investeringer. 

6


I kapittel 5 anslås sysselsettingsvirkningene av de direkte og indirekte aktivitetene til Nordkraft. Dette 

omtales som induserte virkninger. 

I kapittel 6 gis det en vurdering av den betydning Nordkraft har for befolkning og næringsliv i 

Ofotenregionen, samt de miljøvirkninger aktivitetene medfører. Dette omtales som katalytiske 

virkninger. 

I kapittel 7 oppsummeres resultatene fra arbeidet, og det gis noen avsluttende kommentarer. 

7

2. NORDKRAFT 


Nedenfor redegjøres det for konsernet Nordkraft og de ulike aktivitetene konsernets forskjellige 

selskaper en engasjert i. 

2.1 KONSERNET NORDKRAFT 

Konsernet Nordkraft eies av Narvik kommune (50,01 %), Troms Kraftforsyning og Energi AS (33,33 %) 

og Hålogaland Kraft AS (16,66 %). Som 

figur 2-1 viser, har konsernet eierinteresser i flere virksomheter. 

Figur 2-1: Utdrag av organisasjonsstrukturen for Nordkraft i 2010. 

Nordkraft er engasjert i aktiviteter knyttet til tradisjonell vannkraft, småkraftverk, vindkraft til lands 

og til vanns samt annen energirelatert virksomhet. 

Tradisjonell vannkraft 

Produksjon av miljøvennlig elektrisk kraft av rene fornybare energikilder er Nordkraft sitt viktigste 

forretningsområde. Konsernet eier 4 tradisjonelle vannkraftverk (magasinkraftverk). Disse er 

nærmere beskrevet i kapittel 2.2. 

Småkraft 

Nordkrafts satsing på småkraftverk skjer gjennom Fjellkraft AS, som er et heleid datterselskap. 

Fjellkraft AS ble etablert i 2003 og er Norges nest største utvikler av småkraftverk og den største i 

Nord-Norge. Nordkraftkonsernet ble eier i 2009. Selskapet har sitt hovedkontor i Oslo. Ansatte i 

Nordkraft Produksjon AS i Narvik jobber med prosjektering, konsesjonssøknader, utbygging og drift. I 

tillegg bistår avdelingskontoret i Mo i Rana med realisering av prosjekter. Nordkraft eier 9 

småkraftverk, ett i Nordkraft Produksjon og 8 i Fjellkraft. I Ofoten er det ett som eies av Nordkraft 

Produksjon og 5 som eies av Fjellkraft. 

Vindkraft 

Nordkraft sin satsing på vindkraft skjer gjennom 4 selskaper som Nordkraft har eierinteresser i. Dette 

er Nordkraft Vind AS, Vesterålskraft Vind AS, Lofotkraft Vind AS og Nordnorsk Havkraft AS. Nordkraft 

Vind AS har siden 2006 hatt 3 vindmøller i drift på Nygårdsfjellet. Etter at selskapet i juli 2009 fikk 

investeringsstøtte fra ENOVA, ble det tatt en beslutning om å bygge ut trinn 2 med 11 nye møller. 

8


Nordkraft Vind AS har som formål å utvikle områder for kommersiell produksjon av vindkraft, 

fortrinnsvis i Nord-Norge og Nord-Sverige. Det skal skje gjennom å bringe frem gode prosjekter i 

forhold til målsettinger om bla. økonomi, driftsikkerhet og mål om fornybar energi og vindressurser. 

Det jobbes med ulike prosjekter, blant annet en utvidelse av Nygårdsfjellet vindpark i Narvik og 

utvikling av Sørfjord vindpark i Tysfjord. 

Vesterålskraft Vind AS. Selskapets formål er å kartlegge mulighetene for lønnsom vindkraftproduksjon 

og småskala vannkraftproduksjon i Vesterålen. Selskapet har ingen ansatte og kjøper 

administrative tjenester og prosjekttjenester fra eierselskapene. Selskapet sendte våren 2011 inn 

konsesjonssøknad på Ånstadblåheia vindkraftverk til NVE. Denne er til behandling i NVE og ble våren 

2011 sendt på høring. Ånstadblåheia er på inntil 50 MW i installert effekt med et anslag på 88 GWh i 

årsproduksjon. 

Lofotkraft Vind AS. Lofotkraft Vind AS eies av Nordkraft AS og Lofotkraft Holding AS med 50 % av 

aksjene hver. Selskapets formål er å kartlegge mulighetene for lønnsom vindkraftproduksjon i 

Lofoten, samt å utvikle mulige vinkraftområder frem til konsesjonsbehandling og realisering. 

Selskapet har ingen ansatte og leier alle sine tjenester hos sine eiere. 

Nordnorsk Havkraft AS. Selskapet ble stiftet i 2008 og er eid med like deler av Troms Kraft AS, SKS 

Eiendom AS, Lofotkraft Holding AS og Nordkraft AS. Hovedkontoret er i Narvik. Nordnorsk Havkraft 

AS har som formål å kartlegge mulighetene for lønnsom havbasert vindkraftproduksjon i økonomisk 

sone primært utenfor Nord-Norge, samt foreta nødvendige forberedelser for å utvikle og realisere 

vindmølleparker til havs. 

Annen energirelatert virksomhet 

Gjennom selskapet Narvik Energinett AS er Nordkraft AS engasjert i tradisjonell nettdrift. Selskapet 

eies sammen med Hålogaland Kraft AS der Nordkraft AS har 51 % av aksjene. Gjennom Kraftinor AS, 

som Nordkraft AS eier sammen med Lofotkraft Holding AS, drives omsetning av elektrisk kraft og 

annen virksomhet som hører naturlig sammen med det. Selskapet leverer kraft til forbrukere, og skal 

være åpent for samarbeid med, og deltagelse i, andre selskaper som har lignende virksomhet. 

Nordkraft AS er også engasjert i energirådgivning relatert til energiøkonomisering gjennom det 

heleide selskapet Enerconsult AS. Selskapet er en rådgivningsbedrift som tilbyr prosjekteringstjenester 

innenfor fornybar energi og løsninger som bidrar til en mer effektiv og miljøvennlig energibruk. 

Enerconsult driver ENOVAs nasjonale svartjeneste for energisparing og i tillegg ordningen med 

energimerking av bygg. 

Andre engasjementer 

I Narvik deltar Nordkraft i direkte næringsutviking gjennom sitt engasjement i Futurum AS (eierandel 

20,3 %) der selskapet gikk inn med 600 000 kr i kapital i 2003. Videre er selskapet involvert i 

Forskningsparken i Narvik AS (eierandel 13 %). 5 

9 

Her gikk Nordkraft inn med 1 mill. kr i 2008. 

Nordkraft er også inne i Narvik Kapital AS (eierandel 30,5 %). Her gikk selskapet inn med vel 6 mill. kr 

i 2004. Nordkraft er også medlem i Narvikregionens næringsforening. Her bidrar de årlig med 25 000 

kr. Gjennom sitt engasjement i Funn IT AS (eierandel 50 %) og Hurtigruten ASA (eierandel 3 %) driver 

også Nordkraft et mer direkte næringsengasjement blant annet knyttet til å sikre arbeidsplasser 

lokalt. Det kan her nevnes at Nordkraft (da Narvik Energi) i 2007 gikk inn med vel 30 mill. kr og 

deretter i 2009 deltok med vel 9 mill. kr i aksjeemisjonen i Hurtigruten ASA for å kunne opprettholde 

sin eierandel, (Fremover 23. desember 2008). 

5 Forskningsparken i Narvik AS og Futurum arbeider med nyskapings- og næringsutvikling i kommunen. I 

forskningsparken fokuserer en på den teknologiske nyskapingen og vekstbedriftene mens Futurum arbeider 

med å tiltrekke nye bedrifter samt nyskaping innenfor transport, distribusjon og reiseliv-handel-kultur.


Nordkraft gikk også i 2009 inn med 1 mill. kr i egenkapital til et næringsutviklingsselskap i Tysfjord 

kommune som er planlagt opprettet. Samtidig tilbød selskapet Tysfjord kommune vederlagsfri leie av 

konsernets næringsbygg og to personalboliger på Storjord i en periode på 3 år. 

2.2 VANNKRAFTVERKENE 

TABELL 2-1I tabell 2-1 er det gitt en oversikt over installert effekt og midlere produksjon i de 

kraftverkene som Nordkraft eier. Alle aktiviteter knyttet til produksjon ved vannkraftverk utføres av 

Nordkraft Produksjon AS, som er et datterselskap i konsernet. 

2.2.1 Tradisjonelle vannkraftverk 

Nedenfor gis en beskrivelse av Nordkraft sine 4 tradisjonelle vannkraftverk. 

Nygård kraftverk 

Nygård kraftverk er et magasinkraftverk, hvor man regulerer totalt 9 magasiner med 18 store og små 

dammer. Tapping mellom de forskjellige vannene foregår delvis i 

tunneler og åpne kanaler. Det utnytter til slutt fallet på opptil 259 

meter fra Trollvann, hvor vannet kommer gjennom en driftstunnel på 

3 636 meter, og deretter en rørgate på 590 meter ned til stasjonen. 

Kraftstasjonen er bygget i dagen, med tre aggregat på henholdsvis 2 

x 8 MW og 9 MW installert. Kraftverket produserer 112 GWh per år. 

Den siste store modernisering på stasjonen ble gjennomført i 

1997/1998. Da ble magnetisering, turbinregulator, høyspentanlegg, kjølevannsanlegg og kontrollanlegg 

byttet ut. Stasjonen fremstår derfor i dag som et moderne anlegg som er fullt rustet til å delta 

i dagens markedskjøring. 

Håkvik kraftverk 

Håkvik kraftverk er et magasinkraftverk med to magasiner; Storvann og Nedstevann. Fra Storvann går 

vannet i tunnel på 1 731 m til Nestevann. Fra Nedstevann, som er 

inntaksmagasinet, utnyttes til slutt fallet på opptil 220,6 meter. 

Vannet kommer gjennom en driftstunnel på 3 009 meter, og deretter 

gjennom en stålforet trykksjakt på 380 meter ned til stasjonen. 

Kraftstasjonen er bygget i fjell, med to aggregat hver på 6 MW 

installert. Kraftverket produserer ca. 46 GWh. Den siste store 

modernisering ble gjennomført 2001/2002. Da ble magnetisering, 

høyspentanlegg og kontrollanlegg byttet ut. I 2010 ble dammene i Storvann rehabilitert. Kraftverket 

fremstår i dag som et moderne anlegg rustet til å møte fremtiden. 

Sildvik kraftverk 

Sildvik Kraftverk er et magasinkraftverk. Det utnytter fallet på opptil 680 meter mellom Sildvikvannet 

og kraftstasjonen som er bygget 1 400 meter inne i fjellet i 

Rombaksfjorden. Sildvik kraftverk produserer hvert år ca. 245 GWh. 

Vannet samles i Sildvikvannet fra to overføringer: En fra vest med fire 

mindre bekkeinntak og fra Hundalen hvor største del av nedslagsfeltet 

ligger. Sildvikvannet ble ved utbyggingen i 1982 regulert 60 meter med 

steinfyllingsdam, lengde 550 meter og høyde 35 meter i Sildvikskaret. 

Ved høyeste regulerte stand inneholder magasinet 95 millioner m 3 

10


vann. I Rombakselva som har fått sterkest redusert vannføring er det gjort tiltak ved å samle vannet i 

ett løp for å bedre oppgangsforholdene for fisk. Kraftverket gjennomgikk en omfattende 

rehabilitering i 2009 og 2010, med blant annet installasjon av nytt turbinhjul og kontrollanlegg. 

Sørfjord kraftverk 

Sørfjord kraftverk består av to stasjoner; Sørfjord 1 på 60 MW som utnytter fallet på opptil 515 

meter mellom Brynvatn og kraftstasjonen som er bygget 400 

meter inne i fjellet. Sørfjord 2 utnytter fallet på opptil 62 meter 

mellom Kjerringvann og Brynvatn. Denne er på 4 MW. Sørfjord 2 

produserer årlig ca. 10 GWh, og i Sørfjord 1 er årsproduksjon på 

ca. 300 GWh. Ved ferdig utbygging i 1983 ble Brynvatn regulert 

80 meter ved bygging av en steinfyllingsdam med lengde 185 

meter og høyde 31 meter. Ved høyeste regulerte vannstand 

inneholder magasinet 72,5 millioner m 3 vann. I 1998 ble 

Gammelofvatn regulert med en tappetunnel til eksisterende tunnelsystem mot Brynvatn. 

Gammelofvatn er et toårsmagasin som tappes om vinteren. Bytte av turbinhjul i Sørfjord 1 i 2003 ga 

effektøkning til 67 MW. I Austerdalselva er det konsesjonspålagt minstevannsføring og det slippes 

årlig 3 lokkeflommer. Det er for å bedre muligheten for oppgang av fisk i øvre del av elva som spesielt 

er berørt av utbyggingen. Det er også bygd laksetrapp i nedre deler av vassdraget fra Brynvann. 

2.2.2 Vindkraftverk 

Nygårdsfjellet vindpark trinn 1 ble etablert i 2006, og består av 3 Siemens 2,3 MW turbiner. Til 

sammen 6,9 MW. Forventet produksjon er på 25 GWh per år. 

Vindparken er lokalisert ved Skitdalshøgda, 30 km øst for Narvik. 

Nygårdsfjellet var for øvrig i 2009, Norges beste vindpark, med en 

produksjon på 26,3 GWh, dvs. 3 800 fullasttimer. Nygårdsfjellet trinn 2 

er en utvidelse av Nygårdsfjellet vindpark. Trinn 2 medfører en økning 

på 11 vindturbiner, altså 14 totalt. Anlegget er klart til produksjon i 

slutten av 2011. 

2.2.3 Småkraftverk 

I tillegg til de fire tradisjonelle vannkraftverkene nevnt ovenfor, eier Nordkraft også 5 småkraftverk 

(Taraldsvik, Sørfjord 2, Storå, Virakelva og Lappvikelva) og ett 

minikraftverk (Sirkelvann) i Ofoten. Ifølge NVE er småkraftverk 

definert som anlegg med installert effekt mellom 1 og 10 MW, mens 

minikraftverk er de med effekt mellom 0,1 og 1 MW. Bildet er fra 

anlegget i Virakelva. Nasjonalt eier Nordkraft gjennom Fjellkraft 9 

småkraftverk som er i drift. 6 er under utbygging, og det er gitt 

konsesjoner til over 20 nye. Den samlede prosjektporteføljen er på ca. 

1,7 TWh, fordelt på vel 140 prosjekter. 

2.3 OVERSIKT OVER KRAFTPRODUKSJONEN 

Effekt og årsproduksjon ved anleggene beskrevet ovenfor er dokumentert i tabell 2-1 mens 

anleggenes beliggenhet vises på kart i figur 2-2. 

11


Tabell 2-1: Kraftverk i Ofoten som direkte og indirekte kontrolleres av Nordkraft. (Kilde: Nordkraft AS). 

Kommune Enhet 

Driftsoppstart 

Installert effekt 

(MW) 

Middelproduksjon 

(GWh) a 

Narvik Nygård kraftverk 1932 25,0 112,1 

Narvik Håkvik kraftverk 1954 11,0 45,7 

Narvik Sildvik kraftverk 1982 63,0 244,9 

Tysfjord Sørfjord kraftverk 1 1983 67,0 300,0 

Narvik Taraldsvik kraftverk 1985 1,4 10,1 

Narvik Nygårdsfjellet vindpark b 2006 6,9 25,0 

Narvik Sirkelvann 1999 0,7 3,9 

Tysfjord Sørfjord 2 1982 4,0 10,8 

Narvik Virakelva 2009 5,0 11,8 

Narvik Lappvikelva 2009 2,7 7,0 

Tysfjord Storå 2011 1,9 4,5 

Alle - 188,6 775,8 

a Middelproduksjonen er gjennomsnittsproduksjonen de siste 10 år. Tall for Storå er forventet produksjon. 

b Når byggetrinn 2 ved Nygårdsfjell vindpark er ferdig, vil 14 møller produsere til sammen ca. 106 GWh. 

Det fremkommer av tabell 2-1 at Nordkraft sin kraftproduksjon (middelproduksjon) er om lag 776 

GWh. I tillegg kommer produksjonen fra Kobbelv kraftverk, som eies av Statkraft AS (82,5 %) og 

Nordkraft AS (17,5 %). 6 

Ved en middelproduksjon på 594 GWh i Kobbelv, tilsvarer eierandelen til 

Nordkraft om lag 104 GWh. Til sammen gjør det at produksjonen til Nordkraft utgjør om lag 880 

GWh, hvorav 25 GWh (2,8 %) er vindkraft. 

12 

1. Storå 

2. Sørfjord 2 

3. Sørfjord kraftverk 1 

4. Lappvikelva 

5. Virakelva 

6. Håkvik kraftverk 

7. Taraldsvik 

8. Sildvik kraftverk 

9. Nygård kraftverk 

10. Sirkelvann 

11. Nygårdfjell 

vindmøllepark 

Figur 2-2: Lokalisering av Nordkraft sine vann- og vindkraftanlegg i Ofoten. (Kilde: Nordkraft AS). 

6 I følge Harnang (2008), har Nordkraft en evig uttaksrett på 17,5 % fra Kobbelv kraftverk. Disse 17,5 prosentene 

var opprinnelig medeiendomskraft til Nordland fylkeskommune, som via mange omveier havnet hos 

Nordkraft, som igjen ble kjøp opp av Narvik Energi AS. Imidlertid skal 13 % av denne kraften avgis til Lund 

Energi AB frem til 2054.

2.4 OPPSUMMERING 


I dette kapitlet har vi redegjort for Nordkraft sin virksomhet, og de ulike aktivitetene konsernets 

forskjellige selskaper en engasjert i. Vi vil her fremheve følgende: 

• Eierforhold og virksomhetsområder. Nordkraft AS eies av Narvik kommune (50,01 %), Troms 

Kraftforsyning og Energi AS (33,33 %) og Hålogaland Kraft AS (16,66 %), og konsernet har 

eierinteresser i flere virksomheter innenfor tradisjonell vannkraft, småkraftverk, vindkraft til 

lands og til vanns samt annen energirelatert virksomhet. 

• Tradisjonell vannkraft. Produksjon av miljøvennlig elektrisk kraft av rene fornybare energikilder 

er Nordkraft sitt viktigste forretningsområde. Konsernet eier 4 tradisjonelle vannkraftverk 

(magasinkraftverk); Nygård kraftverk, Håkvik kraftverk, Sildvik kraftverk og Sørfjord kraftverk som 

til sammen har en midlere årsproduksjon på om lag 703 GWh. 

• Småkraftverk og vindkraft. Nordkraft sin satsing på småkraftverk skjer gjennom Fjellkraft AS, som 

er et heleid datterselskap, mens konsernets engasjement i vindkraft skjer gjennom Nordkraft 

Vind AS, Vesterålskraft Vind AS, Lofotkraft Vind AS og Nordnorsk Havkraft AS som Nordkraft AS 

har eierinteresser i. Fjellkraft AS driver 5 småkraftverk (og Nordkraft Produksjon AS ett 

minikraftverk) i Ofoten, mens Nordkraft Vind AS driver 3 møller på Nygårdsfjellet, og 11 nye 

møller vil være driftsklare ved utgangen av 2011. 

• Annen energirelatert virksomhet. Gjennom Narvik Energinett AS er Nordkraft engasjert i 

tradisjonell nettdrift, og gjennom Kraftinor AS, drives kraftomsetning og annen energirelatert 

virksomhet. Gjennom selskapet Enerconsult AS er også Nordkraft engasjert i energirådgivning 

spesielt relatert til energiøkonomisering. 

• Andre engasjement. Gjennom eierskap i Funn IT AS og Hurtigruten ASA driver Nordkraft et mer 

direkte næringsengasjement. Nordkraft er i tillegg engasjert i arbeid med næringsutvikling 

gjennom engasjement i Futurum AS, Forskningsparken i Narvik AS og Narvik Kapital AS, som alle 

arbeider med nyskapings- og næringsutvikling i Narvik, samt gjennom medlemskap i Narvikregionens 

næringsforening. 

13

3. DIREKTE VIRKNINGER 


Nedenfor redegjøres det for de direkte virkninger av Nordkraft sin virksomhet i Ofoten. Direkte 

virkninger er driftsavhengige virkinger som helt, eller i all vesentlighet, kan knyttes til Nordkraft sin 

virksomhet. Innledningsvis beskrives omfanget på kraftproduksjonen i Nordkraft og denne 

sammenholdes med produksjonen til andre aktører i regionen. Det gis videre en verdivurdering av 

kraftressursene til selskapet. I tillegg beregnes årlig verdi av den konsesjonskraften som tilfaller 

kommuner og fylkeskommuner. Det redegjøres videre for antall sysselsatte og antall årsverk i 

Nordkraft, og hvor mye som er utbetalt i lønn og arbeidsgiveravgift knyttet til de ansatte de seneste 

3 år. Det redegjøres også for hvor mye Nordkraft har betalt i eiendomsskatt, naturressursskatt og 

konsesjonsavgifter i 2010 samt omfanget og verdien av sponsorvirksomheten til selskapet de seneste 

3 år. 

3.1 PRODUKSJONSOMFANG 

Nordkraft er en betydelig kraftaktør i Ofoten. Med utgangspunkt i produksjonen ved de ulike 

kraftverkene, jf. avsnitt 2.2, har vi i figur 3-1 visualisert produksjonen ved Nordkraft sine vannkraftverk 

og sin ene vindpark. Samlet middelproduksjon ved alle kraftverkene er ca. 776 GWh. 

Sørfjord kraftverk 1 

Sildvik kraftverk 

Nygård kraftverk 

Håkvik kraftverk 

Nygårdsfjellet vindpark 

Virakelva 

Sørfjord 2 

Taraldsvik 

Lappvikelva 

Storå 

Sirkelvann 

5 

4 

7 

12 

11 

10 

25 

46 

Figur 3-1: Middelproduksjon ved Nordkraft sine kraftverk i Ofoten. (Kilde: Nordkraft AS). 

112 

0 50 100 150 200 250 300 350 

Midlere årsproduksjon (GWh) 

Det fremkommer av figur 3-1 at det er Sørfjord kraftverk 1 og Sildvik kraftverk som bidrar med den 

klart største produksjonen. Av den totale produksjonen skjer vel 70 % (545 GWh) ved disse to kraftverkene. 

14 

245 

300


Dersom vi sammenholder kraftproduksjonen til Nordkraft AS med de andre kraftprodusentene i 

Ofoten, får vi en situasjon som vist i tabell 3-1. 7 

Tabell 3-1: Sammenligning av kraftproduksjonen i Ofoten mellom Nordkraft og andre betydelige 

aktører. (Kilde Nordkraft AS og NVE). 

Selskap Middelproduksjon (GWh) Andel av kraftproduksjon i Ofoten 

Statkraft AS 1 306 59,8 % 

Nordkraft AS 776 35,5 % 

Niingen Kraftlag AS 68 3,1 % 

Ballangen Energi 35 1,6 % 

Samlet produksjon Ofoten 2 185 100,0 % 

Av den samlede middelproduksjonen på 2 185 GWh i Ofoten, er Statkraft AS med sine 1 306 GWh 

den klart største kraftprodusenten. Fordelingen av ”kraftkaken” er vist i figur 3-2. 

Nordkraft AS; 776; 

35 % 

Niingen Kraftlag AS; 68; 

3 % 

Ballangen Energi; 35; 

2 % 

Figur 3-2: Ulike produsenters kraftproduksjon i Ofoten. Tall i GWh. (Kilde: Nordkraft AS og NVE). 

Ut fra figur 3-2 ser vi klart hvor dominerende Statkraft AS er i Ofoten med en middelproduksjon som 

tilsvarer 60 % av regionens produksjon av kraft. Med en middelproduksjon på 776 GWh, står 

7 Det kan her nevnes at Hålogaland Kraft AS produserer 61 GWh i 3 kommuner i Sør-Troms (som vi ikke har 

definert inn i Ofoten). Dette er Harstad (12,1 GWh), Skånland (35,3 GWh) og Ibestad (13,5 GWh). 

15 

Statkraft AS; 1306; 

60 %


Nordkraft AS for vel 35 % av kraftproduksjonen i regionen. De resterende 5 % av produksjonen (103 

GWh) kommer fra de to mindre produsentene Niingen Kraftlag AS og Ballangen Energi. 

Gjennom investeringer i småkraftverk, modernisering av magasinkraftverkene og utbygging av 

vindkraft, forventer Nordkraft å øke sin samlede produksjon til om lag 2 000 GWh i 2020. 

Investeringene i småkraftverk vil skje flere steder i landet. Anslagsvis 2/3 av investeringene vil skje i 

Nordland og Troms. Se avsnitt 4.2.2. 

3.2 KRAFTRESSURSENES VERDI 

Kraftressursene som Nordkraft eier representerer store verdier. Disse verdiene fordeles til ulike 

”stakeholders” (eiere, ansatte, lokale, regionale og sentrale myndigheter, kunder og leverandører). 

Således gir disse verdiene relevant informasjon i forhold til en ringvirkningsanalyse, selv om en alltid 

må være bevisst verdsettelsessituasjonen (verdi for hvem?) i slike beregninger. Å anslå størrelsen på 

verdiene betinger at det tas en del sentrale forutsetninger. De to viktigste komponentene i et 

verdiestimat er forventningen om framtidige prisbaner på kraft, samt vurdering av et relevant 

avkastningskrav for aktiviteten. 

Når det gjelder å beregne et relevant avkastningskrav til kapital investert i kraftproduksjon, benytter 

vi anbefalingene til Gjølberg og Johnsen (2009). Med bakgrunn i deres anbefalinger om en beta på 

0,7 for vannkraftproduksjon, en risikofri rente på 3,5 % får vi et nominelt avkastningskrav før skatt på 

7 %. Ved å ta hensyn til en forventet inflasjon på 2,5 % får en et realavkastningskrav på 4,4 %. I 

forhold til framtidig kraftpris, baserer vi oss på de lengste forwardkontraktene som omsettes på 

kraftbørsen Nord Pool. De lengste helårskontraktene har vinteren 2010/2011 ligget nokså stabile på 

om lag 45-46 € pr. MWh. Dette til tross for at kortere kontrakter har vært betydelig mer volatile. En 

forventet framtidig kraftpris på 46 € pr. MWh tilsvarer ca. 360 kr pr. MWh 8 

. 

De kraftverkene som Nordkraft kontrollerer har god reguleringsgrad. Det vil si at man har god evne til 

å tilpasse seg produksjon til de timene med høyest pris (dagtid ukedager og vinter). I følge årsrapporten 

for 2009 har derfor Nordkraft oppnådd over 30 % høyere gjennomsnittlig pris enn 

områdeprisen. Det er derfor ikke urimelig å i hvert fall heve estimert oppnådd pris med 10 % i en 

verdivurdering, noe som er gjennomført i beregningene i tabell 3-2. Dette er i tråd med Lehmann 

Brothers verdsettelse av Statkraft i 2006 (Lehmann Brothers, 2007). 

Tabell 3-2: Vurdering av verdien av kraftressursene til Nordkraft i Ofoten pr. mai 2011. Mill. 2011 kr. 

Område 

Narvik kommune (461 GWh) 

Tysfjord kommune (315 GWh) 

Ofoten (776 GWh) 

Gjennomsnittlig framtidig Markedsverdi 

kraftpris (Kr/MWh) 

(Mill. kr) 

320 3 700 

360 4 100 

400 4 600 

320 2 500 

360 2 800 

400 3 100 

320 6 200 

360 6 900 

400 7 700 

8 Prisene er hentet fra Nord Pool (http://www.nasdaqomxcommodities.com/). Vi har satt 1€ = 7,90 NOK. 

16


Ut fra tabell 3-2 ser vi at kraftressursene til Nordkraft sine kraftverk i Narvik representerer verdier på 

anslagsvis 4 mrd. kr med de forutsetninger om framtidig kraftpris og avkastningskrav som er lagt til 

grunn. Tilsvarende tall for anleggene i Tysfjord er om lag 2,8 mrd. kr. For Ofoten samlet representerer 

kraftressursene til Nordkraft sannsynligvis en verdi på nærmere 7 mrd. kr. Til sammenligning vil 

Statkraft AS sine kraftressurser i Ofoten ha en verdi på nesten 12 mrd. kr. 

3.3 KONSESJONSKRAFTENS VERDI 

Utnyttelse av norske vannkraftressurser er underlagt en omfattende lovgivning. Utbygging av vannkraftressurser 

fordrer konsesjon etter enten Vassdragsreguleringsloven og/eller vannressursloven. 

Disse lovene pålegger konsesjonærer å bidra med visse motytelser for å kunne nyttiggjøre seg slike 

naturressurser. En av disse motytelsene er såkalt konsesjonskraft. Konsesjonskraft er en lovbestemt 

rett til uttak av kraft for kraftutbyggingskommunene og fylkeskommunene. Konsesjonskraftordningen 

skal innebære en varig økonomisk fordel for berørte kommuner. 

Konsesjonskraft består av inntil 10 % av gjennomsnittlig kraftmengde til de kommuner og den fylkeskommune 

hvor kraftverket er lokalisert. Det er Olje- og energidepartementet som bestemmer hvor 

mye kraft som skal avstås og hvordan den skal fordeles. Begrunnelsen for disse motytelsene, er at 

lokale kommuner og fylkeskommuner skal få en kompensasjon for at vannkraftverk ligger i deres 

område. 

Olje- og energidepartementet bestemmer prisen kommunene skal betale for konsesjonskraften. 

Dette gjelder for konsesjoner som er gitt etter 1959, og grunnlaget for prisfastsettelsen er gjennomsnittlig 

selvkost for et representativt utvalg av vannkraftverk. For konsesjoner gitt før 10. april 1959 

fastsetter partene selv prisen, basert på en selvkostberegning ved det aktuelle kraftverket. Differansen 

mellom markedspris og prisen på konsesjonskraften representerer dermed betydelige verdier for 

kommuner og fylkeskommuner. 

I tabell 3-3 er gjennomsnittlig områdepris Tromsø (NO4), konsesjonskraftpris og differansen mellom 

disse i perioden 2006 til 2010 vist. 

Tabell 3-3: Gjennomsnittlig områdepris Tromsø, konsesjonskraftpris og differansen mellom disse i 

perioden 2006 til 2010. 

2006 2007 2008 2009 2010 

Gjennomsnittlig områdepris (Kr pr. MWh) a 394,67 235,59 410,17 310,90 459,78 

Konsesjonskraftpris (Kr pr. MWh) b 89,30 87,80 94,80 97,00 102,70 

Differanse (Kr pr. MWh) c 305,37 147,79 315,37 213,90 357,08 

a 

Kilde: Nord Pool. Norge er nå inndelt i fem soner, og pga. begrensningene i nettoverføringer kan prisen være noe forskjellig 

i de forskjellige soner. Den relevante pris i denne analysen er områdeprisen for Tromsø, det som i dag er kjent som 

NO4. 

b 

Kilde: NVE på http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Vannkraft/Konsesjonskraft/Konsesjonskraftpris/. 

c 

Tallene er ekskl. overføringskostnader. 

Konsesjonskraften håndteres ulikt av forskjellige kommuner og fylkeskommuner. Noen benytter seg 

av denne kraften til eget bruk, andre selger den til subsidiert pris til sine innbyggere, mens en god del 

selger den i markedet. Når det gjelder Tysfjord kommune, så selges konsesjonskraften fra Nordkraft 

Produksjon AS (ca. 22 GWh) til SKS kraftsalg, og konsesjonskraftinntektene går rett inn i kommunens 

17


driftsbudsjett. Når det gjelder Narvik kommune er situasjonen en noe annen. Narvik kommune leide 

fra og med 1.7.2000 konsesjonskraften for en periode på 50,5 år til Narvik Energi AS (Nordkraft AS fra 

2009) for et engangsvederlag. Dette beløpet ble så plassert i konsernet Nordkraft (slik at kommunen 

fikk en eierandel på 50,01 %) 9 

. Dette innebærer at Narvik kommune ikke direkte får løpende 

inntekter av konsesjonskraften, men kun indirekte gjennom det utbyttet kommunen får fra sin 

eierandel i Nordkraft. Utbyttet til Narvik kommune var for øvrig 35 mill. kr i 2010. Kraftinntektene 

benyttes direkte i den daglige driften av kommunen, med unntak av naturressursskatten som går inn 

i et næringsfond. Rådmannen presiserer også at en del av årsaken til at Nordkraft er det de er i dag, 

nettopp skyldes den transaksjonen som skjedde i 2000. 

Uansett hvordan konsesjonskraften anvendes, kan en estimere en verdi av denne uttaksretten ut fra 

noen forutsetninger: Hvis kraften leveres jevnt gjennom året blir verdien for kommuner og fylkeskommune 

differansen mellom relevant spotpris (for Nordkraft: gjennomsnittlig områdepris for 

Tromsø, NO4) og konsesjonskraftprisen fastsatt av Olje- og energidepartementet 10 

. 

Ifølge opplysninger fra Nordkraft utgjør konsesjonskraften for anleggene i Ofoten årlig 55,48 GWh. 

Tabell 3-4 viser verdien av denne kraften for Narvik og Tysfjord kommuner. 

Tabell 3-4: Beregning av konsesjonskraftens brutto verdi ved Nordkraft sine anlegg i Ofoten. 

Kommune GWh 

Verdi (mill. kr) 

2006 2007 2008 2009 2010 

Narvik 33,55 10,2 5,0 10,6 7,2 12,0 

18 

Kommentarer 

Kraftverkene Sildvik, Nygård, 

Håkvik og Taraldsvik 

Tysfjord 21,93 6,7 3,2 6,9 4,7 7,8 Sørfjordkraftverkene 

Sum Ofoten 55,48 16,9 8,2 17,5 11,9 19,8 

Gjennomsnittlig verdi for perioden 2006-2010 er om lag 15 mill. kr. Kraftprisene har variert sterkt, 

særlig på grunn av at noen år har vært ”våtere” enn andre. Verdien av konsesjonskraften varierer 

dermed også betydelig. Videre er det mulig å omsette kraften basert på forwardpriser, noe som 

normalt vil gjøre avtalt pris mer stabil. En kan si at estimert verdi av konsesjonskraften Nordkraft 

leverer i Ofoten, basert på en forwardpris på 36 øre/kWh og en konsesjonskraftpris på 10 øre/kWh, 

representerer en årlig brutto verdi på ca. 14,5 mill. kr, altså i tråd med konsesjonskraftens gjennomsnittlige 

verdi i perioden 2006 – 2010. 

3.4 SYSSELSETTING OG ARBEIDSKRAFTKOSTNADER 

Nordkraft sysselsatte i 2010 totalt 144 personer fordelt på 141 årsverk. Dette er en betydelig økning 

fra 2008 da det jobbet 116 personer (113 årsverk) i konsernet. 

Som det fremgår av tabell 3-5 er det Nordkraft Produksjon AS og Narvik Energinett AS som bidrar 

med den klart største andelen av sysselsettingen (81 %). Om lag 92 % av de ansatte i 2010 har bosted 

9 

Foranledningen til, og konsekvensene av, denne transaksjonen er behørig beskrevet i kapittel 9 i Harnang 

(2008). 

10 

Uttak av konsesjonskraft ved Nordkraft sine anlegg i Ofoten er avtalt i tråd med den såkalte månedsblokkmodellen. 

Dette gjør at uttakene er relativt høyere i vintermåneder enn i sommermåneder, noe som innebærer 

at verdiene blir noe høyere enn beregnet i Tabell 3-4.


i Ofoten, de aller fleste i Narvik kommune. Av de resterende 8 % bor 2,4 % (4 personer) som arbeider 

i Kraftinor AS, i Lofoten/Vesterålen, og 5,6 % (8 personer) som arbeider i Fjellkraft AS, i Sør-Norge, 

primært Oslo-området. 

Tabell 3-5: Antall ansatte og årsverk i de forskjellige selskapene i Nordkraft i 2010. (Kilde: Nordkraft 

AS). 

Selskap Ansatte Årsverk Andel årsverk 

Nordkraft Produksjon AS 79,0 77,1 55 % 

Narvik Energinett AS 37,0 37,0 26 % 

Enerconsult AS 14,0 14,0 10 % 

Fjellkraft AS 8,0 7,8 6 % 

Kraftinor AS a 5,5 5,5 4 % 

Nordkraft 143,5 141,4 100 % 

a Da Nordkraft AS eier 50 % av Kraftinor AS, er kun halvparten av antall ansatte og årsverk kreditert konsernet. 

Av de sysselsatte i konsernet som har bosted i Ofoten, er det kun 2 personer som bor i Tysfjord 

kommune. Dette er ikke rådmannen i Tysfjord spesielt fornøyd med. Før hovedkontoret ble flyttet fra 

Storjord i Tysfjord til Narvik i april 2002, arbeidet det 35 personer ved hovedkontoret på Storjord. 

Flyttingen medførte således at kommunen mistet 35 arbeidsplasser. Dersom konsernets hovedkontor 

fremdeles hadde lagt i Tysfjord, hadde betydningen av Nordkraft sine aktiviteter for Tysfjord 

naturlig nok vært betydelig større enn i dag. 

Hvis vi betrakter utviklingen i antall ansatte i Nordkraft de seneste 3 år, får vi en situasjon som 

illustrert i figur 3-3. 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

2008 2009 2010 

Figur 3-3: Antall ansatte i de forskjellige selskapene i Nordkraft. 2008- 2010. (Kilde: Nordkraft AS). 

19 

Nordkraft produksjon AS 

Narvik Energinett AS 

Enerconsult AS 

Fjellkraft AS 

Kraftinor AS


Som figur 3-3 viser, har det vært en økning i antall ansatte i alle selskapene unntatt Fjellkraft AS, som 

hadde 9 ansatte i 2008 mot 8 i 2010. Samlet sett har antall ansatte økt med 28 personer på disse 3 

årene; fra 116 i 2008 til 144 i 2010. Sysselsettingsøkningen har primært funnet sted i Nordkraft 

Produksjon AS (15 flere ansatte) og i Enerconsult AS (10 flere ansatte), og skyldes den økte satsingen 

på fornybar energi (småkraft og vindkraft) samt salg av rådgivningstjenester relatert til energiøkonomisering. 

Rektor ved Høgskolen i Narvik mener at Nordkraft er en viktig aktør i Narvikregionen i kraft av sin 

størrelse. Konsernet er offensive og er ikke redd for å satse. Dette gjør at kommunen tilføres 

kompetansearbeidsplasser som er viktige for å skape et sterkt arbeidsmarked i regionen. 

Den sysselsettingsveksten som fremgår av figur 3-3, forventes å fortsette fremover, jf. tabell 3-6. 

Tabell 3-6: Forventet økning i antall ansatte i de forskjellige selskapene i Nordkraft. 2011-2015. (Kilde: 

Nordkraft AS). 

Selskap 2011 2012 2013 2014 2015 

Nordkraft Produksjon AS 89,0 98,0 117,0 125,0 130,0 

Narvik EnergiNett AS 42,0 42,0 42,0 42,0 42,0 

Enerconsult AS 16,0 21,0 21,0 23,0 25,0 

Fjellkraft AS 13,0 13,0 13,0 13,0 13,0 

Kraftinor AS 5,5 5,5 5,5 5,5 5,5 

Sum 165,5 179,5 198,5 208,5 215,5 

Som tabell 3-6 viser, forventes sysselsettingen å øke fra 144 ansatte i 2010 til 166 ansatte i år (2011). 

Forventningene fremover er at det i 2020 arbeider 216 personer i Nordkraft. Det er 72 flere enn i 

2010, noe som tilsvarer en økning på 50 %. 

Hvis vi tar utgangspunkt i utviklingen i antall ansatte i perioden 2008-2010, jf. figur 3-3, får vi lønnskostnader 

og betalt arbeidsgiveravgift som beskrevet i tabell 3-7. 

Tabell 3-7: Arbeidskraftkostnader tilknyttet Nordkraft sin virksomhet i 2008, 2009 og 2010. (Kilde: 

Nordkraft AS). 

Lønn a Arbeidsgiveravgift Totalt 

2008 75 187 959 4 213 898 79 401 857 

2009 92 371 209 4 937 630 97 308 839 

2010 91 696 141 6 182 159 97 878 300 

2008-2010 259 255 309 15 333 687 274 588 996 

a I lønn ligger ordinær lønn, feriepenger, pensjonskostnader og eventuelt andre ytelser (for eksempel styrehonorarer). 

Tabell 3-7 viser at lønnsutbetalingene i Nordkraft økte fra 75,2 mill. kr i 2008 til 91,7 mill. kr i 2010. 

Tilsvarende har betalt arbeidsgiveravgift økt fra 4,2 mill. kr til 6,2 mill. kr i samme periode. Samlet 

sett økte arbeidskraftkostnadene (lønn og arbeidsgiveravgift) fra 79,4 mill. kr i 2008 til 97,9 mill. kr i 

2010. Det er kun 8 % av de ansatte som ikke har sitt bosted i Ofoten. Grovt sett vil 7,8 mill. kr av 

20


arbeidskraftkostnadene i 2010 ikke relateres til Ofoten. Arbeidskraftkostnadene forventes å øke i 

takt med den økte sysselsettingen i konsernet. 

3.5 SKATTER OG AVGIFTER 

Selskaper som driver med kraftproduksjon er også underlagt en del særregler vedrørende skatter og 

avgifter, i tillegg til ordinær overskuddsskatt og eiendomsskatt. 

Når det gjelder skatter og avgifter som kraftselskapene må betale til kommuner og fylkeskommuner, 

så er følgende sentrale: 

Konsesjonsavgift. Denne avgiften er hjemlet i lovene nevnt i kapittel 3.3. En konsesjonær av 

vannkraftproduksjon er pliktig å betale en årlig avgift til både berørte kommuner, fylkeskommune og 

staten. Avgiften til kommunene skal avsettes i et fond som primært skal nyttes til næringsutvikling. 

Eiendomsskatt. Eiendomsskatteloven gir kommuner en opsjon på å skrive ut eiendomsskatt på 

vannkraftanlegg. Skattenivået er 0,2 % til 0,7 % av anleggenes skattemessige verdi. For kraftverk 

gjelder særskilte beregningsregler. 

Naturressursskatt. Denne skatten er begrunnet i at det dreier seg om utnyttelsen av en naturressurs. 

Skatten utgjør 1,1 øre/kWh til kommuner og 0,2 øre/kWh til fylkeskommune i 2008. 11 Skatten 

beregnes som et gjennomsnitt av de seneste sju års produksjon 12 

. 

I tillegg til avgiftsoversikten ovenfor, forekommer det også utbetalinger av engangsbeløp i forbindelse 

med utbygninger. 

Når det gjelder skatter og avgifter som ikke går til kommunene, så kan følgende nevnes: 13 

Grunnrenteskatt. Dette er en skatt til staten. 

Overskuddsskatt. Kraftforetak betaler ordinær overskuddsskatt på 28 % til staten. 

Elavgift. Kraftprodusenter må betale en elavgift til staten. Denne kreves inn fra kundene og i 2011 er 

avgiften 11,21 øre (ekskl. mva.) per KWh. 

ENOVA-avgift. Denne avgiften tilfaller også staten og er 1,0 øre per KWh i 2011. 

3.5.1 Nordkraft - betaling av skatter og avgifter i 2010 

I tabell 3-8 presenteres tall for Nordkraft sin betaling av de ovenfor nevnte skatter og avgifter 

(konsesjonsavgift, eiendomsskatt, naturressursskatt) til kommuner i Ofoten og Nordland fylkeskommune. 

For 2010 utgjør dette ca. 27,8 mill. kr. 

Fordelingen av skatte- og avgiftsinntekter på de berørte kommuner er vist i tabell 3-9. Tallene viser 

kun de beløp som er betalt av Nordkraft. I kommuner der det også er kraftverk som ikke drives av 

11 Dette er en skattlegging frikoblet fra lønnsomhet. Men den skal i utgangspunktet ikke innebære en ekstrabelastning 

for selskapene, i og med at den kan trekkes fra mot inntektsskatten og ved at eventuell differanse 

kan fremføres med rente. 

12 Denne avgiften gjelder ikke vindkraftproduksjon. 

13 I tillegg betaler naturlig nok kraftforetak også skatt på overskudd (28 %) og merverdiavgift. 

21


Nordkraft, vil beløpet for totale kraftinntekter være større. Dette gjelder Narvik, Sørfold og 

Ballangen. 

Tabell 3-8: Skatter og avgifter betalt av Nordkraft i 2010 (1 000 kr). 

Eiendomsskatt 

a 

NaturressursKonsesjons- Sum 

skattavgift 

Tysfjord 5 016 3 100 981 9 097 

Narvik 7 561 4 231 1 735 13 527 

Sørfold 1 991 1 091 0 3 082 

Ballangen 28 0 0 28 

Hamarøy 328 180 0 508 

Nordland fylkeskommune 0 1 564 0 1 564 

Ofoten 14 925 10 163 2 716 27 804 

a Nordkraft mottok i 2010 om lag 302 000 kr fra Lund Energi Norge AS. 

Vi har i tabell 3-9 sammenstilt inntektene fra Nordkraft med sum driftsinntekter for kommunene i 

2010 basert på tallene fra KOSTRA-databasen hos SSB. Selv om verdiene av konsesjonskraften holdes 

utenfor viser tallene at kraftinntektene i Tysfjord utgjør 5 % av driftsinntektene. Vi gjentar at naturressursskatten 

jo er berørt av det kommunale inntektsutjevningssystemet og det er restriksjoner på 

bruken av konsesjonsavgift. På den annen side, konsesjonskraftinntektene er frie og betydelige, som 

vist i tabell 3-4. 

Tabell 3-9: Skatter og avgifter betalt av Nordkraft i 2010 som andel av kommunenes driftsinntekter 

(1 000 kr.). 

Kommune Skatter og avgifter Sum driftsinntekter Andel av inntekter 

Narvik 13 527 1 178 693 1,15 % 

Tysfjord 9 097 181 957 5,00 % 

Sørfold 3 082 207 955 1,48 % 

Hamarøy 508 191 553 0,27 % 

Ballangen 28 204 320 0,01 % 

Sum 26 242 1 964 478 1,34 % 

a Tall for 2010 hentet fra KOSTRA i statistikkbanken til Statistisk sentralbyrå (2010), tabell 06398: Hovedoversikt 

driftsregnskapet (K). Driftsinntekter for Hamarøy og Tysfjord er fra 2009. 

Total verdi og sammensetningen av kraftinntektene betalt av Nordkraft til Narvik kommune og 

Tysfjord kommune er illustrert i figur 3-4. Her har vi også tatt med estimatet for verdien av konsesjonskraften, 

som for begge kommunene utgjør betydelige beløp. Verdiene for konsesjonskraften 

som er presentert i figur 3-4 tar utgangspunkt i en differanse mellom konsesjonskraftsprisen på 10 

øre/kWh og antatt salgspris på 36 øre/kWh. Den årlige verdien som figuren tar utgangspunkt i er 

gjennomsnittsverdien for perioden 2006 til 2010. Dette representerer en estimert verdi på denne 

kraften, uavhengig av hvordan kommunene anvender denne uttaksretten. Som nevnt i avsnitt 3.3 

selger Tysfjord kommune sin konsesjonskraft til SKS kraftsalg. Når det gjelder konsesjonskraften til 

Narvik kommune, så inngikk denne i en transaksjon mellom Narvik kommune og Narvik Energi 

(senere Nordkraft AS) per 1.7.2000, slik at inntektene fra denne i dag indirekte kommer gjennom 

22


kommunens utbytte fra konsernet fra sin eierandel på 50,01 %. Således er den høyre delen av søylen 

for Narvik kommune utbyttet fra Nordkraft på 35 mill. kr i 2010. 

Tysfjord 

Narvik 

- 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000 40 000 45 000 50 000 

1 000 kr 

Eiendomsskatt Naturressursskatt Konsesjonsavgift Estimert verdi konsesjonskraft puss utbytte 

Figur 3-4: Narvik og Tysfjord kommune sine kraftinntekter fra Nordkraft i 2010. 

Beregningene som ligger til grunn for figur 3-4 synliggjør at kraftkommuner er privilegert gjennom at 

store beløp tilføres på grunnlag av tilstedeværelsen av kraftproduksjon. Sum skatter og avgifter og 

den estimerte verdien av konsesjonskraften (utbytte når det gjelder Narvik kommune) beløper seg til 

om lag 48,5 mill. kr. årlig for Narvik kommune, og 15 mill. kr for Tysfjord kommune. Av dette beløpet 

utgjør den estimerte verdien av konsesjonskraften 40 % av kraftinntektene i Tysfjord kommunene 

mens utbyttet (som inkluderer verdien av konsesjonskraften) utgjør 72 % av kraftinntektene i Narvik 

kommune. 

Rådmannen i Tysfjord poengterer at kraftinntektene er særdeles viktige for kommunen som sliter 

med et synkende innbyggertall. For hver innbygger kommunen mister, reduseres innbyggertilskuddet 

med ca. 50 000 kr. Uten kraftinntektene hadde tjenestetilbudet knyttet til skole, barnehage, helse og 

omsorg sett helt annerledes ut. Inntektene er derfor en betingelse for opprettholdelsen av velferdstilbudet 

i Tysfjord. Rådmannen presiserer videre at eiendomsbeskatningen for kraftanlegg burde 

vært høyere enn i dag slik at beskatningen bedre hadde gjenspeilet anleggenes reelle omsetningsverdi 

og blitt likestilt med eiendomsskatt på andre anlegg. Således er det arbeidet som Landssammenslutningen 

for vasskraftkommuner driver for at eiendomsskatten kan økes viktig for Tysfjord 

kommune. 

Rådmannen i Narvik presiserer også at Nordkraft er svært viktig for Narvik kommune. I tillegg til 

inntekter fra eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift på over 13 mill. kr i året, hadde 

Narvik kommune et utbytte fra konsernet på 35 mill. kr i 2010. Dette beløpet er nå avtalefestet. 

23


3.5.2 Kraftnæringens samlede skatte- og avgiftsbidrag 

Med utgangspunkt i kraftnæringens bidrag i forhold til skatte- og avgiftstypene nevnt innledningsvis i 

kapitlet, samt verdien av konsesjonskraften, får vi en situasjon som vist i figur 3-5. 

MVA (netto utgående - 

inngående) 

29 % 

Utbytte 

18 % 

Renter ansvarlig lån (til 

eier) 

1 % 

Konsesjonsavgift 

1 % 

Figur 3-5: Relativ fordeling av skatter og avgifter betalt av kraftnæringen i 2010. (Kilde: Energi 

Norge). 

Som det fremgår av figur 3-5 så er det utbytte til eierne, elavgift og grunnrenteskatten som er de 

dominerende ”skatte- og avgiftstypene”, når vi holder merverdiavgiften utenfor. I 2010 betalte 

næringen samlet sett nesten 45 mrd. kr til det offentlige og private i form av skatter, avgifter og 

utbytte, herav 13 mrd. kr i netto merverdiavgift, 8,2 mrd. kr i utbytte, 7 mrd. kr i elavgift og 4,8 mrd. 

kr i grunnrenteskatt. 

Hvis vi ser på hvordan skatter, avgifter og utbytte fordeler seg på offentlige og private aktører, får vi 

et bilde som illustrert i figur 3-6. 

Som figur 3-6 viser, gikk 73 % av bidragene til staten, 15 % til eierkommunene og 11 % til vertskommunene. 

Kun 1 % tilfalt private aktører. I og med at kraftbransjen i all hovedsak har offentlige 

eiere, tilfaller naturlig nok også betalte avgifter, skatter og utbytte det offentlige. 

24 

ENOVAavgift 

1 % 

Naturressursskatt 

4 % 

Eiendomsskatt 

(produksjonsanlegg 

og nettanlegg) 

5 % 

Konsesjonskraft (målt som 

markedsverdi) 

6 % 

Elavgift 

16 % 

Inntektsskatt/overskuddsskatt 

(etter fradrag naturres.) 

8 % 

Grunnrenteskatt 

11 %

Vertskommunene 

15 % 


Eierkommunene 

11 % 

Private 

1 % 

Figur 3-6: Fordeling av skatter og avgifter betalt av kraftnæringen i 2010 på staten, kommunene og 

private. (Kilde: Energi Norge). 

3.5.3 Inntektssystemet og kraftinntekter 

Inntektssystemet for kommuner er utformet slik at det foregår en utjevning mellom kommuner som 

har rikelig med inntekter og kommuner som av ulike årsaker har lavere nivå på inntektene. Formålet 

med fordelingen av rammetilskuddet til kommunene, er å ta forsøke å utjevne de strukturelle 

forskjellene i kommunens kostnader og inntekter (Kommunal- og regionaldepartementet, 2006). 

Dette innebærer at en tar hensyn til faktorer som innbyggertall, region, skjønnsmessige forhold og 

demografisk sammensetning av innbyggerne. 

I 2005 gikk en over til en ordning med symmetrisk inntektsutjevning. Kommuner med skatteinntekter 

under landsgjennomsnittet blir kompensert for 55 % av differansen mellom egen skatteinngang og 

landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet trekkes 55 % av 

differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter på 

under 90 % av landsgjennomsnittet, blir i tillegg kompensert for 35 % av differansen mellom egne 

skatteinntekter og 90 % av landsgjennomsnittet. 

Kommuner med kraftanlegg har, som redegjort for ovenfor, inntekter av dette. Det dreier seg om 

eiendomsskatt, konsesjonskraftsinntekter, konsesjonsavgiftsinntekter og naturressursskatt. Av disse 

inntektstypene er det kun naturressursskatten som omfattes av inntektsutjevningen i inntektssystemet 

(NOU 18, 2005). Kommuner med betydelige inntekter fra kraftanlegg har derfor et vesentlig 

høyere nivå på de frie inntektene enn andre kommuner. Bakgrunnen for at konsesjonskraftinntekter 

og konsesjonsavgiftsinntekter ikke har blitt omfattet av inntektsutjevningen er at inntektene har blitt 

25 

Staten 

73 %


betraktet som en kompensasjon for at utbyggingskommunene stiller naturressurser til disposisjon for 

storsamfunnet. Dersom disse inntektene hadde blitt omfattet av inntektsutjevningen ville verdien av 

denne kompensasjonen blitt redusert. For kommunene som trekkes gjennom inntektsutjevningen, er 

det dermed inntektene utenom naturressursskatten som er viktig. Spesielt fremhever vi eiendomsskatten 

som sentral siden den, målt i kroner, som regel utgjør like mye som naturressurskatt og 

konsesjonsavgift til sammen. 

3.5.4 Vannkraft versus vindkraft 

Det er en kjent sak at vertskommunene får betydelig mindre igjen for vindkraftutbygging og -drift 

enn det vannkraftkommunene gjør. Vertskommunen for et vindkraftprosjekt kan kreve eiendomsskatt 

fra vindkraftselskapet, og dersom selskapet har adresse i kommunen vil også selskapsskatt 

tilfalle kommunen og personskatt fra de ansatte i selskapet som bor i kommunen. Ellers er det lite å 

hente når vi ser bort fra ringvirkningene av den aktiviteten som blir i anleggsperioden. I følge Todal 

(2011), kan den begrensede kompensasjonen til vindkraftkommunene innebære at kommunepolitikerne 

vegrer seg for å si ja til utbyggingsprosjekter. Landssammenslutninga for vindkraftkommuner 

i Norge (LNVK) har foreslått konkrete endringer, blant annet innføring av naturressursskatt, 

og interesseorganisasjonen mener at vindkraft må behandles mer likt vannkraft. 

I følge Todal (2011) er det flere grunner til at vannkraftkommunene frem til nå har kommet så mye 

bedre ut enn vindkraftkommunene. En viktig årsak er økonomien i prosjektene, der lønnsomheten 

knyttet til utbygging av vannkraft er så vidt mye høyere enn lønnsomheten i vindkraftprosjekter, som 

kun er lønnsom ved subsidiering. Videre har vannkraften historien med seg, der noe av den sterke 

posisjonen til vannkraftkommunene stammer helt tilbake fra debatten om konsesjonslovene tidlig på 

1900-tallet. Her ble det slått fast at naturressursene er noe som tilhører samfunnet, slik at grunnrenten 

skal tilfalle fellesskapet, og de lokalsamfunnene som ”huset” ressursene skulle ha krav på 

kompensasjon for naturinngrepene. En annen faktor er den juridiske og politiske kompetansen til 

kraftkommunene. De har et dyktig sekretariat i hovedstaden med erfarne ”kraftadvokater”. Vindkraftkommunene 

er ikke like godt rustet. I tillegg kommer den økonomiske makten ved at vindkraftanleggene 

ikke er så lønnsomme slik at forhandlingsgrunnlaget blir dårligere. Ved innføringen av 

”grønne sertifikat”, som vil gjøre ny miljøvennlig kraft mer lønnsom, kan vindkraftkommunenes 

posisjon bli styrket. Disse sertifikatene vil øke etterspørselen etter egnede lokasjoner for vindkraftanlegg, 

og tiden fremover kan bli viktig i forhold til utformingen av fremtidens forvaltnings- og skatteregime 

for vindkraftanleggene. 

Som en direkte følge av de beskjedne inntektene verskommunen har av vindkraftprosjekter lanserte 

Nordkraft Vind AS en frivillig ”samfunnspakke” til en verdi på om lag 15 mill. kr over anleggets 

levetid, knyttet til konsesjon og utbygging av Nygårdsfjell vindpark, trinn 2 i Narvik kommune, jf. 

avsnitt 3.7.2. 

Når det gjelder Nordkraft sine planer om planene om vindkraftutbygging på Sørfjordfjellet i Tysfjord, 

jf. avsnitt 4.2.2, poengterer rådmannen i Tysfjord kommune at kommunen i utgangspunktet er 

positive til en slik utbygging. Den konsekvensutredningen av prosjektet som snart kommer vil bli behandlet 

på ordinær måte i kommunestyret. I og med at det ikke er naturressursskatt og konsesjonsavgift 

knyttet til vindkraftanlegg, er det inntekter fra eiendomsskatten som er viktige for kommunen, 

i tillegg til den aktiviteten som genereres i utbyggingsperioden. 

26

3.6 KONSESJONSVEDERLAG 


Sildvikmidlene. Da Nordkraft i 1979 fikk tildelt konsesjon for utbygging av Sildvikvassdraget, ble 

selskapet forpliktet til å betale 1 mill. kr til Narvik kommune, St.prp. nr. 33 (1978-79). Midlene ble 

avsatt til næringsfond for kommunen. Fondet anvendes først og fremst til formål som kan fremme 

næringsutviklingen og trygge bosettingen i Narvik kommune. Fondet kan også benyttes til å 

finansiere kommunale utbyggingstiltak som oppkjøp og tilrettelegging av arealer for nærings- og 

boligutbygging samt oppføring av industriutleiebygg m.v. Midlene kan også benyttes til kommunale 

tiltak innenfor skole, sosiale tiltak, samfunnshus, idrettsanlegg og lignende. 

Nordkraft måtte også forplikte seg til årlig å innbetale 200 000 kr til Narvik kommune som skulle 

benyttes til tiltak knyttet til fiske-, fritids- og rekreasjonsmuligheter i kommunen. Det årlige beløpet 

er blitt oppjustert etter regler fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning, slik at beløpet i 2010 var 

på 685 549 kr. Det er bystyret i Narvik som fordeler midlene på ulike organisasjoner og foreninger i 

regionen etter søknader. I 2009 kom det inn 50 søknader for i alt 4,7 mill. kr hvorav 26 ble 

tilgodesett (Fremover, 1. juli 2008). I 2010 kom inn 41 søknader hvorav 24 ble tilgodesett (Fremover, 

6. juli 2009). Tildelt beløp varierer fra 5 000 kr til 150 000 kr. Nordkraft ble også forpliktet til årlig å 

betale 5 000 kr til lappefogden (Reindriftsfondet) i Nordland til fremme av reindriften i det reinbeitedistriktet 

som ble berørt av utbyggingen. Innbetalingen startet i 1981, og beløpet har opp gjennom 

årene vært indeksregulert slik at det i 2010 ble innbetalt 13 071 kr. I tillegg er det utbetalt et mindre 

beløp til en privatperson. 

Sørfjordvassdraget. I forbindelse med at Nordkraft i 1996 fikk tillatelse til å overføre avløpet fra 

Gammelofvatn til Sørfjord kraftverk i Tysfjord, ble selskapet forpliktet til å innbetale et årlig beløp på 

50 000 kr til Tysfjord kommune til opphjelp av fisk/vilt/friluftsliv. Beløpet har vært justert hvert femte 

år fra 1996. I 2010 ble det således betalt inn et beløp på 61 987 kr. 

Da Nordkraft i 1982 fikk tillatelse til overføring av vann fra øvre del av Austerdalsvassdraget til 

Sørfjord kraftverk i Tysfjord, St.prp. nr 11 (1982-83), ble selskapet forpliktet til årlig å overføre 10 000 

kr til Tysfjord kommune. Beløpet har vært justert hvert femte år fra 1982. Beløpet skal benyttes til 

opphjelp av fisk/vilt i kommunen. I 2010 ble det innbetalt 23 169 kr. I tillegg er det utbetalt et mindre 

beløp til to privatpersoner. 

3.7 SAMFUNNSENGASJEMENT OG SPONSORVIRKSOMHET 

Nedenfor redegjøres det for Nordkraft sitt samfunnsengasjement og direkte sponsorvirksomhet. 

Innledningsvis bør det i denne forbindelse nevnes at Nordkraft og datterselskapet Nordkraft Vind AS 

har vært bevisst på at utbyggingen av Nygårdsfjell til en vindmøllepark på 13-14 møller med en 

forventet samlet produksjon på 106 GWh årlig, har negative konsekvenser. Utbyggerne ønsker 

således å gi kompensasjon langt ut over lovens ”minstekrav”. Kompensasjonen gis i form av en 

”samfunnspakke” som inneholder flere elementer. Nordkraft har beregnet at hele ”samfunnspakken” 

utgjør ca. 15 mill. kr regnet over hele levetiden til vindmølleparken. Det kan også nevnes at 

hytteeierne i området har fått tilbud om å selge hyttene til takst, og noen få har takket ja til dette. 

Alle har fått frist til ut 2012 får å vurdere om de kan leve med vindparken slik den kommer til å 

fremstå. 

3.7.1 Ordinær sponsorvirksomhet 

Nordkraft, med heleide datterselskaper, driver en aktiv sponsorvirksomhet i Ofoten og delvis også 

Lofoten/Vesterålen. Morselskapet Nordkraft AS er mest til stede i Ofoten (primært Narvik og 

27


Tysfjord). Sponsingen til konsernet har utviklet seg mye siden 2008, og kan i følge Nordkraft sies å 

hvile på følgende seks pilarer: 

• Ordinært budsjett i morselskapet. 

• Noe sponsing fra døtre/tilknyttede selskap. Her forventes det at Fjellkraft AS kommer sterkere på 

banen i takt med utbygging og drift av flere småkraftverk. 

• Energibanken i Tysfjord: Felles sponsing fra Sparebanken Narvik og Nordkraft med felles 

søknadsskjema og pott med midler. 

• Nordkraft Arena i Narvik og flerbrukshall i Tysfjord. 

• Samfunnspakken Nygårdsfjell vindmøllepark, se senere. 

• Diverse enkeltprosjekter som kommer ad hoc. 

Det meste av sponsormidlene går til formål innenfor friluftsliv, idrett, kultur, skole/høgskole, 

velorganisasjoner og aktiviteter som bidrar til attraktive lokalsamfunn. I tabell 3-10 er det gitt en 

oversikt over omfanget av sponsorvirksomhet (målt i kroner) i 2008, 2009 og 2010. 14 

Tabell 3-10: Sponsoraktivitet i Nordkraft i 2008, 2009 og 2010. Kroner. (Kilde: Nordkraft). 

Selskap 2008 2009 2010 Sum 

Enerconsult AS 0 0 1 935 1 935 

Fjellkraft AS 11 800 58 800 69 000 139 600 

Narvik Energinett AS 0 9 870 5 615 15 485 

Nordkraft AS 851 150 1 549 393 1 349 766 3 750 309 

Nordkraft Produksjon AS 0 0 147 500 147 500 

Nordkraft Vind AS a 10 000 4 000 0 14 000 

Sum 872 950 1 622 063 1 573 816 4 068 829 

Som det fremgår av tabell 3-10 foregår mesteparten av sponsingen i regi av morselskapet. I 2008 ble 

det samlet brukt nesten 0,9 mill. kr på ulike organisasjoner/foreninger/ prosjekter. Tilsvarende årlige 

beløp i 2009 og 2010 var ca. 1,6 mill. kr. Det bør også nevnes at Kraftinor AS, som Nordkraft AS eier 

50 %, i den aktuelle perioden brukte 1,15 mill. kr på sponising i regionen, også i Lofoten og 

Vesterålen. 

Nordkraft presiserer at det også er sponsorbidrag som går over andre budsjetter enn sponsorkontoene. 

Særlig bidrar Nordkraft Produksjon AS. Som eksempler nevner konsernet: Tilskudd 

Grenseleden Tysfjord-Gällivarre i Sverige (400 000 kr i 2007 og 2008). Prosjekt ”Bedre fiske i 

regulerte vassdrag” (til sammen 685 000 kr over 5 år inkl. budsjett for 2009). Fiskepleie og erstatning 

til Narvik og Omegn Jeger og Fiske Forening og grunneiere (60 000 kr årlig i 3 års perioden 2008- 

2010). Opprydding m.m. i Elvedalen turområde etter flom (65 000 kr). Planting av Alaskapopler i 

Strandveien (Beløp ukjent). Innkjøp av kommunepram i Tysfjord (150 000 kr fra Nordkraft i spleiselag 

med Tysfjord kommune og Nord Salten Kraft). Innkjøp av kamera til brannvesenet i Narvik for røykdykkere 

etter brann i tunnel til Sildvik kraftverk, der Statkraft også gav ett kamera. (ca. 100 000 kr). 

Bygging av kai i Sildvik for å få arrangert årlig Svarta Bjørn-marsj til Rombaksbotn (Ikke realisert, men 

forventes å bli det). Sirkelbrakka, diverse midler til Cirkelen hytteforening (20 000 kr – 30 000 kr). 

14 Sponsingen fra selskapet Funn IT AS, der Nordkraft har en eierandel på 50 %, er ikke tatt med i tabellen. 

28


I følge Nordkraft vil sponsorbudsjettet økte betydelig fra 2011. Økningen skyldes at det skal gis et 

årlig tilskudd på 1 mill. kr i perioden 2011-2020 (10 mill. mill. kr totalt) til driften av Nordkraft Arena. I 

tillegg vil det bli bevilger 750 000 kr til åpningsfest og arrangementer m.m. Det skal også gis et årlig 

tilskudd fra 2011 til 2015 på 200 000 kr til Tysfjord kommune som skal benyttes til bygging og drift av 

ny flerbrukshall i Kjøpsvik. I forbindelse med Nygårdsfjell vindmøllepark, trinn 2, vil Narvik kommune 

motta 1 mill. kr som en engangsutbetaling for 2012. Fra andre driftsår etableres en fast ordning der 

det årlig overføres 400 000 kr over parkens levetid. Beløpet skal indeksreguleres. Midlene skal gå til 

kultur- og idrettsformål i Narvik kommune og fordelingen skal skje av bystyret. Midlene er ment å 

komme i tillegg til kommunens ordinære overføringer til samme formål. 

Den sponsoraktiviteten som Nordkraft driver er rådmannen i Tysfjord positiv til, og de midlene som 

brukes er viktige for dem som blir tilgodesett. Dette gjelder blant annet Tysfjord kommune. Rådmannen 

nevner spesielt tilskudd til bygging og drift av ny flerbrukshall i Kjøpsvik. Rådmannen poengterer 

imidlertid at både Nordkraft og andre selskaper kan ta et enda større samfunnsansvar, spesielt i 

forhold til små kommuner som sliter med å holde folketallet oppe. 

Også rådmannen i Narvik er av den oppfatning at Nordkraft sitt lokale engasjement er viktig, og 

nevner spesielt Nordkraft Arena i Narvik som et eksempel på et byggeprosjekt som sannsynligvis ikke 

ville blitt realisert dersom private interessenter, inkludert Nordkraft, hadde bidratt til finansieringen. 

Ellers er rådmannen noe skeptisk til at bystyret i Narvik ikke har innflytelse over hvilke sponsorobjekter 

som tilgodeses, noe som kanskje hadde vært naturlig med en eierandel i selskapet på 50 %. 

Jo mer som går ut av selskapet til sponsing, desto mindre blir i prinsippet overskuddet og dermed 

utbyttet, selv om dette nå er avtalefestet. Fra Nordkraft presiseres det at bruken av Sildvikmidlene, 

jf. avsnitt 3.6, behandles av bystyret i Narvik, samt at midlene fra utbyggingen av Nygårdsfjell 

vindmøllepark (1 mill. kr i 2012) vil kunne disponeres etter kriterier utformet av bystyret. 

Daglig leder i Narvikregionens næringsforening legger vekt på at sponsoraktiviteten til Nordkraft er 

viktig for Narviksamfunnet. I forhold til størrelsen på konsernet, er de pengemessige bidragene 

relativt betydelige sammenholdt med det andre aktører bidrar med. Det påpekes imidlertid at 

ledergruppen i Nordkraft godt kan bli med synlig på ulike arrangementer i kommunen. Nordkraft sin 

kompetanse og konsernets nettverk er en viktig ressurs for kommunen som de kan by på ved å delta 

på fellesarenaer. Samtidig tror næringsforeningen det vil bety mye for konsernets omdømme siden 

de vil treffe leverandører og kunder, og kanskje også i forhold til andre bedrifter og offentlige aktører 

i regionen. 

Daglig leder poengterer at i forhold til den andre store kraftaktøren i regionen, Statkraft AS, som har 

sitt hovedkontor for Nord-Norge i Narvik, er Nordkraft mer ”aktive” på det lokale sponsormarkedet. 

At Statkraft AS er noe mer tilbakeholdne, skyldes nok at de er til stede i hele Nord-Norge, slik at de i 

større grad enn Nordkraft må være bevisst på å fordele sponsormidler ut over hele landsdelen ut fra 

et geografisk rettferdighetsprinsipp. 

3.7.2 Andre bidrag og engasjement 

Hålogalandsbrua. Høsten 2009 gav Nordkraft 300 000 kr til ordfører Karen M. Kuvaas i Narvik og 

lederen i bruselskapet Bjørn Bardal som et bidrag til påvirkningsarbeidet med å få Hålogalandsbrua 

realisert, (Fremover 31. oktober, 2009). 

FOU, utdanning og jobb. Nordkraft har siden 1996 hatt en samarbeidsavtale med Høgskolen i Narvik 

(HIN). Avtalen har blant annet bidratt til å finansiere en stipendiatstilling innenfor fagområdet ising 

på vindmøller. Selskapet har også bidratt til finansieringen av en is-tunnel i HIN sitt laboratorium 

(støtte på inntil 250 000 kr fordelt over 3 år), og sammen med HIN samarbeides det om rekruttering, 

29


med mulighet for 20 % -stillinger i hverandres selskap/institusjoner. Det legges også til rette for 

skriving av hovedoppgaver, prosjektoppgaver, sommerjobb, praksisperiode m.m. Samarbeidet med 

HiN videreføres gjennom Nygårdsfjell vindpark, trinn 2, gjennom finansiering av et professorat 

(850 000 kr årlig over 3 år) og deltakelse i FoU-prosjektet Coldtech (Teknologi i kaldt klima). 

Nordkraft deltar også på den årlige næringslivsdagen for studentene, innovasjonsleir m.m. I 2008 

initierte Nordkraft, sammen med Statkraft og flere andre, Grønn Dag på HIN. Her inviteres 400-500 

16-åringer fra videregående skoler (1. trinn) til en dag med energiløype, foredrag, praktiske øvelser, 

elbiltest osv., for å bevisstgjøre elevene på klimautfordringen og relevante utdannings- og yrkesvalg. 

Videre har Nordkraft Vind AS og Nordkraft Produksjon AS bevilget 245 000 kr til et nasjonalt minnesmerke 

over den tyske fangeleiren ved Øvre Jernvann, avduket av miljøvernminister Erik Solheim 22. 

juni 2011. 


I dette kapitlet har vi redegjort for de direkte virkningene av Nordkraft sin aktivitet i Ofoten, inkludert 

omfanget på kraftproduksjonen. I forhold til de direkte virkningene vil vi spesielt fremheve følgende: 

• Produksjon. Med en samlet middelproduksjon på om lag 776 GWh i Ofoten, står Nordkraft for ca. 

35 % av den samlede kraftproduksjonen i regionen på knapt 2,2 TWh. Statkraft AS har ca. 60 % av 

produksjonen og to mindre aktører står for de resterende 5 % av produksjonen. 

• Kraftressursenes verdi. Kraftressursene til Nordkraft i 2010 representerer verdier på nærmere 7 

mrd. kr basert på en forventet framtidig reell kraftpris på ca. 360 kr per MWh og et nominelt avkastningskrav 

før skatt på 7 %. 

• Konsesjonskraftens verdi. I perioden 2006-2010 er den årlige verdien av konsesjonskraften (på ca. 

55,5 GWh) beregnet å ha hatt en årlig verdi for Narvik og Tysfjord kommuner på ca. 15 mill. kr. 

Basert på en forwardpris på 36 øre per kWh, representerer denne kraften en nåverdi på om lag 

330 mill. kr. 

• Sysselsetting og arbeidskraftkostnader. I 2010 var det 144 ansatte i Nordkraft fordelt på 141 

årsverk. 15 

Disse mottok dette året 91,7 mill. kr i lønn og godtgjørelser og selskapet betalte 6,2 

mill. kr i arbeidsgiveravgift. 92 % av de ansatte har bosted i Ofoten. Antall sysselsatte i konsernet 

forventes å øke til 166 i 2011 og 216 i 2020. 

• Skatter og avgifter. I 2010 betalte Nordkraft 27,8 mill. kr i eiendomsskatt, naturressursskatt og 

konsesjonsavgift til 5 kommuner og Nordland fylkeskommune. Narvik kommune, Tysfjord 

kommune og Sørfold kommune mottok henholdsvis 13,5 mill. kr, 9,1 mill. kr og 3,1 mill. kr. I 

tillegg mottok Narvik kommune 35 mill. kr i utbytte. 

• Konsesjonsvederlag. I forbindelse med konsesjonen knyttet til utbyggingen av Sildvikvassdraget 

måtte Nordkraft i 1979 sette 1 mill. kr inn på næringsfond til Narvik kommune samt betale 

kommunen et årlig beløp på 200 000 kr som skulle benyttes til fiske-, fritids- og rekreasjonstiltak. 

Indeksregulering gjør at beløpet i 2010 har vokst til nesten 686 000 kr. I tillegg mottar 

Reindriftsfondet et årlig beløp (13 000 kr i 2010). Tildelingen av konsesjon knyttet til avløpsendring 

i Sørfjordvassdraget og Austerdalsvassdraget måtte Nordkraft betale et årlig beløp til 

Tysfjord kommune som skulle benyttes til fisk/vilt og friluftsliv. I 2010 mottok kommunen 85 000 

kr. 

15 

Når det gjelder antall ansatte i selskap der Nordkraft ikke eier hele selskapet, er Nordkraft kreditert ansatte i 

henhold til eierandel. 

30


• Ordinær sponsorvirksomhet. Sponsorvirksomheten til Nordkraft med datterselskaper, berører 

flere kommuner i Ofoten samt delvis Lofoten og Vesterålen. Tilgodesette formål er friluftsliv, 

idrett, kultur, skole/høgskole, velorganisasjoner og aktiviteter som bidrar til attraktive lokalsamfunn. 

I 2008 ble det samlet brukt 0,9 mill. kr. Tilsvarende årlige beløp i 2009 og 2010 var ca. 

1,6 mill. kr. I følge Nordkraft vil sponsorbudsjettet økte betydelig fra 2011 ved at det skal gis et 

årlig tilskudd på 1 mill. kr i perioden 2011-2020 (10 mill. mill. kr totalt) til driften av Nordkraft 

Arena og ved at det bevilges 750 000 kr til åpningsfest og arrangementer m.m., gjennom et årlig 

tilskudd fra 2011 til 2015 på 200 000 kr til Tysfjord kommune som skal benyttes til bygging og 

drift av ny flerbrukshall i Kjøpsvik og gjennom ”samfunnspakken” knyttet til Nygårdsfjell vindmøllepark 

(estimert verdi på 15 mill. kr over parkens levetid). 

• Andre bidrag og engasjement. I 2009 gav Nordkraft 300 000 kr til Narvik kommune til arbeidet 

med realiseringen av Hålogalandsbrua. Konsernet har siden 1996 hatt en samarbeidsavtale med 

Høgskolen i Narvik knyttet til finansiering av faglige stillinger, samarbeid om rekruttering og ulike 

investeringer. 

31

4. INDIREKTE VIRKNINGER 


De indirekte virkningene av Nordkraft sin virksomhet er etterspørselen etter varer og tjenester fra 

underleverandører. Analysen drøftes både den etterspørsel etter varer og tjenester som er knyttet til 

drift av de aktuelle kraftverk, og den etterspørsel som har vært og vil komme i forbindelse med 

investeringer. 

4.1 KJØP AV VARER OG TJENESTER TIL DRIFTEN 

Nordkraft (inkl. datterselskaper) kjøpte varer og tjenester fra leverandører i Norge og utlandet for 

96,5 mill. kr, 95,6 mill. kr og 115,4 mill. kr i 2008, 2009 og 2010; til sammen 307,5 mill. kr i perioden 

2008 til 2010. Hvis vi tar hensyn til eierandelene i selskapene, jf. 

figur 2-1, så kan vi dedikere innkjøp til en verdi av 262,8 mill. kr til Nordkraft i den aktuelle treårs 

perioden. 16 

I figur 4-1 har vi vist hvordan innkjøpene til Nordkraft fordeler seg på de ulike selskapene 

i konsernet. 17 

Nordkraft Produksjon AS 

52 % 

Andre 

0 % 

Figur 4-1: Innkjøp til driften i Nordkraft fordelt på selskap. Gjennomsnitt 2008-2010. (Kilde: Nordkraft 

AS). 

16 Nordkraft eier 51 % av Narvik Energinett AS, som i perioden 2008 til 2010 kjøpte varer og tjenester til driften til en verdi 

av 38,5 mill. kr. Vi har da forutsatt at halvparten av dette beløpet (19,6 mill. kr) kan tilskrives Nordkraft. Tilsvarende fordeling 

er foretatt for de andre selskapene der Nordkraft kun eier deler av selskapene. 

17 ”Andre” er Naturgass Nord AS, Ågskaret Kraft AS, Vestnorsk Vannkraft AS og Skognes og Stordalen Kraftlag. Her var 

Nordkraft sin andel av innkjøpene vel 150 000 kr (0,2 %). Det er ikke registrert innkjøp til selskapene Narvik fjernvarme AS, 

Nordlandskraft AS, Vesterålskraft Vind AS, Lofotkraft Vind AS og Nordnorsk Havkraft AS i den aktuelle perioden. 

32 

Nordkraft Vind AS 

4 % 

Enerconsult AS 

5 % 

Kraftinor AS 

6 % 

Fjellkraft AS 

18 % 

Narvik Energinett AS 

7 % 

Nordkraft AS (mor) 

8 %


Som det fremgår av figur 4-1 så står Nordkraft Produksjon AS for over halvparten av innkjøpene 

mens Fjellkraft AS genererte 18 % av innkjøpsverdien. For de resterende selskapene varierer andelen 

av de totale innkjøpene fra 4 % til 8 %. 

Hvis vi foretar en geografisk fordeling av innkjøpene, og deler Norge i 4 deler; Sør-Norge, Nordland, 

Troms og Finnmark, samt inkluderer utlandet 18 

, så får vi en relativ fordeling av innkjøpene som 

visualisert i figur 4-2. 

Sør-Norge 

50 % 

Finnmark 

0 % 

Figur 4-2: Innkjøp til driften i Nordkraft fordelt på region. Gjennomsnitt 2008-2010. (Kilde: Nordkraft 

AS). 

Av figur 4-2 fremgår det at 50 % av innkjøpene foretas fra leverandører med fakturaadresse i Sør- 

Norge. Leverandører i Nordland står for 44 % av leveransene. De resterende 6 % av innkjøpene skjer 

fra leverandører i Troms og utlandet (Sverige). Leveranser fra Finnmark er stort sett fraværende. I 

den aktuelle 3 års perioden har Nordkraft kjøpt varer og tjenester for kun 71 000 kr (0,03 %) fra 

leverandører med fakturaadresse i Finnmark. 

Hvis vi beveger oss ned på et lavere geografisk nivå, og ser på hvor stor del av innkjøpene til den 

løpende driften som foretas fra leverandører i Ofoten (Narvik, Tysfjord, Ballangen, Tjeldsund og 

Evenes), får vi tall som vist i tabell 4-1. 

Ut fra tabell 4-1 ser vi at Nordkraft i perioden 2008 – 2010 kjøpte varer og tjenester fra leverandører i 

Ofoten for vel 109 mill. kr. Knapt 90 % av innkjøpsverdien – tilsvarende ca. 82 mill. kr, ble foretatt fra 

18 Innkjøp fra utlandet er i all hovedsak fra leverandører i Sverige. 

33 

Utlandet 

3 % Troms 

3 % 

Nordland 

44 %


leverandører med fakturaadresse i Narvik kommune. Vi ser videre at av de samlede innkjøpene til 

Nordkraft (med datterselskaper), ble 35,6 % av disse innkjøpene foretatt i Ofoten. 

Denne fordelingen er imidlertid beheftet med noe usikkerhet. Noen leveranser fra leverandører med 

postadresse i Oslo kan i praksis komme fra lokale avdelinger i regionen. Anslagene på beløpene som 

gjøres lokalt kan derfor være for lave, men det er vanskelig å vurdere hvor stort dette avviket er. 

Tabell 4-1: Omfang av innkjøp til driften i Nordkraft foretatt i Ofoten. Sum 2008 – 2010. (Kilde: 

Nordkraft). 

Kommune 19 

Verdi (mill. kr) a 

Andel Ofoten Andel samlede innkjøp 

Narvik 89,43 81,7 % 29,1 % 

Tysfjord 18,41 16,8 % 6,0 % 

Ballangen 1,60 1,5 % 0,5 % 

Totalt Ofoten 109,44 100,0 % 35,6 % 

a Verdien av innkjøpene er ikke korrigert for at Nordkraft ikke eier 100 % av alle selskapene som innkjøpene relateres til. 

Med utgangspunkt i registreringer av de innkjøpene Statkraft AS gjør til sine anlegg i Nord-Norge, 

fant vi at 26,5 % av innkjøpene var foretatt fra leverandører med fakturaadresse i Nord-Norge, jf. 

Kjærland, Mathisen og Solvoll (2009b). Tilsvarende tall for Nordkraft sine innkjøp er som figur 4-2 

viser ca. 47 %. Som andre tilsvarende selskaper i energibransjen er Nordkraft, ved utformingen av sin 

innkjøpspolicy, underlagt regelverket for offentlige anskaffelser. 

4.2 INVESTERINGER 

Nordkraft har investert betydelig i sine anlegg de seneste årene og selskapet har også planer for 

videre investeringer. I perioden 2004 – 2010, gjennomførte Nordkraft (med datterselskaper) 

investeringer for en verdi av 542,7 mill. kr. 

4.2.1 Gjennomførte investeringer 

Med utgangspunkt i investeringer foretatt av Nordkraft i perioden 2004 – 2010, har vi i figur 4-3 vist 

hvordan leverandørene grovt sett fordeler seg geografisk. 

Vi ser av figur 4-3 at 70 % av leverandørene har postadresse i Sør-Norge, mens 30 % har postadresse i 

Nord-Norge. Det ble i alt foretatt innkjøp for 163,5 mill. kr fra nordnorske leverandører i den aktuelle 

7 års perioden. Innkjøp fra leverandører i Sør-Norge hadde en verdi på 378,4 mill. kr. Utenlandske 

leverandører er stort sett fraværende. I den aktuelle perioden kjøpte Nordkraft varer og tjenester 

knyttet til sine investeringer for 0,74 mill. kr fra utenlandske leverandører. 

Hvis vi beveger oss ned på et regionalt nivå, og ser på hvor mye av investeringene til Nordkraft som i 

perioden 2004 – 2010 ble levert av bedrifter i Ofoten, får vi tall som vist i tabell 4-1. 

19 Narvik (postnummer 8501– 8531), Tysfjord (postnummer 8587 – 8591) og Ballangen (postnummer 8540 – 

8546). I perioden 2008 – 2010 ble det også foretatt innkjøp fra leverandører i Evenes til en verdi av 12 000 kr. I 

og med at beløpet er så lite er ikke Evenes med i tabellen. 

34

Sør-Norge; 378 435 610 ; 

70 % 


Utlandet; 742 502 ; 

0 % 

Figur 4-3: Geografisk fordeling av leverandører til investeringer foretatt i Nordkraft. Sum 2004 – 

2010. (Kilde: Nordkraft AS). 

Tabell 4-2 viser at lokale leveranser til investeringer i den aktuelle perioden hadde en verdi på 139 

mill. kr. Lokale leveranser til investeringene i Nordkraft utgjør således ca. ¼ av de totale 

investeringene foretatt i perioden. Det er bedrifter i Narvik og Ballangen som står for stort sett alt av 

lokale leveranser, der bedrifter i Narvik bidrar med ca. 65 % og bedrifter i Ballangen med ca. 35 %. 

Basert på undersøkelser av lokale/regionale leveranser til ulike utbyggingsprosjekter, både innen 

kraftproduksjon og i andre bransjer, har Nordkraft en høy andel leveranser fra lokale bedrifter, da 

lokale/regionale innkjøp i investeringsfasen for de fleste prosjektene ser ut til å ligge på 10 % - 20 %. 

Tabell 4-2: Lokale leveranser til investeringer foretatt i Nordkraft. Sum 2004 – 2010. (Kilde: Nordkraft 

AS). 

Kommune 20 

Verdi (mill. kr) a 

Andel Ofoten Andel samlede innkjøp 

Narvik 89,79 64,6 % 16,5 % 

Tysfjord 0,82 0,6 % 0,2 % 

Ballangen 48,39 34,8 % 8,9 % 

Totalt Ofoten 139,00 100,0 % 25,6 % 

a Verdien av innkjøpene er ikke korrigert for at Nordkraft ikke eier 100 % av alle selskapene som innkjøpene relateres til. 

Eksempelvis anslo Statkraft at Kjensvatn-prosjektet ville gi en lokal/regional innkjøpsandel på ca. 

13 % (NIBR, 2003). Statens vegvesens prosjektleder anslo at Korgfjelltunellen (E6) ville gi en andel av 

leveransene på 15 % -20 % til lokale/regionale aktører (NIBR, 2003), mens entreprenørselskapet AF 

20 Narvik (postnummer 8501 -8531), Tysfjord (postnummer 8587 - 8591) og Ballangen (postnummer 8540 - 

8546). I perioden 2008 – 2010 ble det også foretatt innkjøp fra leverandører i Evenes til en verdi av 12 000 kr. I 

og med at beløpet er så lite er ikke Evenes med i tabellen. 

35 

Nord-Norge; 163 523 551 ; 

30 %


gruppen anslo at lokale/regionale leveranser til byggingen av Sundøybrua (FV 220) ville bli på ca. 

50 %, (NIBR, 2003). Ved moderniseringen av Elkem aluminium sitt produksjonsanlegg i Mosjøen, lå 

anslagene på lokale/regionale leveranser på ca. 15 %. For bygg og anleggsmessige forhold dog 

vesentlig høyere, ca. 30 % (NIBR, 2003). Når det gjelder BP Skarv utbyggingen på Helgeland, anslås 

lokal andel til ca. 3 %. Den lave andelen skyldes at investeringene i stor grad er knyttet til et 

produksjonsskip som blir bygget i Sør-Korea (Henriksen m.fl., 2009). I en etterevaluering av Hitra 

vindpark trinn 1, anslås det at av de totale investeringene på 480 mill. kr utgjorde norske leveranser 

124 mill. kr (26 %), hvorav 87 mill. kr (18 % av investeringskostnaden) gav verdiskaping i Midt-Norge. 

Kjøp av varer og tjenester lokalt på Hitra er anslått til 29 mill. kr (6 % av investeringskostnaden). 

(Statkraft, 2010). Konsekvensutredningen vedrørende Ulvarudla vindpark i Rogaland, anslår at ca. 

26 % av investeringen på om lag 2,3 mrd. kr vil kunne bli regionale leveranser av varer og tjenester, 

Lyse (2007). 

4.2.2 Investeringsplaner 

I følge budsjett 2011 og strategisk plan for Nordkraft, har konsernet betydelige vekst- og 

investeringsplaner. Spesielt ønsker konsernet å satse på produksjon av ny fornybar energi med 

småkraft og landbasert vindkraft. Dette forsterkes av bedrede rammebetingelser som følge av den 

felles elsertifikatordningen for Norge og Sverige. Den skal tre i kraft fra 2012 og føre til utbygging av 

13,2 TWh i hvert av landene innen 2020. Når det gjelder investeringsplaner i perioden frem til 2019, 

kan følgende prosjekter nevnes: 

• Investeringer i 6-8 småkraftverk årlig. Antatte årlige investeringskostnader er ca. 250 mill. kr. 21 

• Investeringer i modernisering av magasinkraftverkene. Forventede investeringskostnader er 30- 

50 mill. kr hvert år. 

• Nygårdsfjell vindmøllepark, trinn 2 ferdigstilles i 2011. Total investering ca. 350 mill. kr. Om lag 

2/3 av investeringen foretas i 2011. 

• Nordkraft arbeider med tre andre vindkraftprosjekter der selskapet har søkt, eller vurderer å 

søke om konsesjon. To av disse prosjektene er i samarbeid med andre vindkraftselskap. Det ene 

av disse gjelder Sørfjordfjellet vindmøllepark i Tysfjord kommune. Det er usikkert hva som blir 

realisert. 

• Nytt administrasjonsbygg for Nordkraft skal stå ferdig i 2013. Ramme for investeringen er i 

intervallet 70-90 mill. kr. 

Planene ovenfor innebærer samlede investeringer i perioden 2011 – 2019 på mellom 2,5 mrd. kr og 3 

mrd. kr når vi holder vindkraftprosjektene utenfor. En god del av leveransene til disse investeringene 

vil nok komme fra bedrifter i Ofoten. 

I forhold til de planlagte investeringene i småkraftverk, poengterer Narvik og Omegn Turistforening 

(NOT) at det for tiden kanskje er et for høyt tempo i vannkraftutbygging knyttet til småkraftverk. 

Både utbyggere og grunneiere ser muligheten til å tjene penger i takt med økende kraftpriser. NOT 

presiserer at jo flere rør, fosser som forsvinner og anleggsveier som bygges, desto færre inngrepsfrie 

naturområder (INON) blir tilbake. Dette går ut over den naturbaserte turismen. Samtidig ser også 

NOT at anleggsveier gir muligheter til lett tilgang til områder som tidligere kun spesielt interesserte 

21 Størrelsen på kraftverkene og utviklingen i leverandørmarkedet vil ha mye å si for investeringsomfanget 

(målt i kroner). Investeringskostnadene vil isolert sett gå ned når utbygging av småkraftverk blir omfattende og 

”industrialiseres”. På den andre siden vil økt etterspørsel etter entreprenørtjenester og andre tjenester i fasen 

med ”grønne sertifikater” (gitt at de kommer, jf. Lous og Grønland (2011)), kunne skape knapphet på tilbydersiden 

og drive prisen opp. 

36


hadde atkomst til. Således får en større andel av befolkningen muligheter til å bruke flere naturområder 

enn hvis ikke disse veiene hadde vært bygget. Her nevnes blant annet Statkraft sine anlegg i 

Skjomen, der anleggsveiene som er bygget blir en god del brukt av friluftsinteresserte om sommeren. 


I dette kapitlet anslås de indirekte virkningene av Nordkraft sin virksomhet. Dette er etterspørselen 

etter varer og tjenester fra underleverandører, både knyttet til driften av konsernet og dets selskap, 

og den etterspørsel som har vært og vil komme i tilknytning til investeringer. Vi vil her trekke frem 

følgende: 

• Omfang av innkjøp til driften. Nordkraft (inkl. datterselskaper) kjøpte varer og tjenester fra 

leverandører i Norge og utlandet for til sammen 307,5 mill. kr i tre års perioden 2008 – 2010, der 

Nordkraft Produksjon AS stod for vel 50 % av innkjøpene. 

• Geografisk fordeling av innkjøp. Om lag halvparten av innkjøpene fra Nordkraft (med datterselskaper) 

foretas fra leverandører med fakturaadresse i Sør-Norge, mens leverandører i 

Nordland står for 44 % av leveransene. De resterende 6 % av innkjøpene skjer fra leverandører i 

Troms og utlandet (Sverige). Knapt 36 % av innkjøpene ble foretatt i Ofoten, der leverandører i 

Narvik hadde 82 % av leveransene fra regionen (målt i kroner). Andelen regionale innkjøp er 

høyere enn i mange andre utbyggingsprosjekter. 

• Innkjøp til investeringer. I perioden 2004 – 2010, gjennomførte Nordkraft (med datterselskaper) 

investeringer for 543 mill. kr. 70 % av leverandørene har postadresse i Sør-Norge, mens 30 % har 

postadresse i Nord-Norge. Lokale leveranser til investeringer i den aktuelle perioden hadde en 

verdi på 139 mill. kr, dvs. at om lag ¼ av investeringene foretatt i perioden ble utført av regionale 

leverandører. 

• Forventede investeringer. Nordkraft har betydelige vekst- og investeringsplaner. I perioden 2011 

til 2019 forventes investeringer på mellom 2,5 mrd. kr og 3 mrd. kr når mulige vindkraftprosjekter 

holdes utenfor. En del av leveransene til investeringene vil nok komme fra bedrifter i 

Ofoten. 

37

5. INDUSERTE VIRKNINGER 


De induserte virkningene er den effekten Nordkraft sin virksomhet i Ofoten har på sysselsetting i 

både privat og offentlig sektor. Nordkraft sin tilstedeværelse har direkte betydning for næringsaktiviteten 

i regionen gjennom konsernets kjøp av varer og tjenester. Samtidig gir selskapets betaling 

av skatter og avgifter, samt de ansattes betaling av skatt, rom for en betydelig aktivitet i offentlig 

sektor. Dette kapittelet prover å anslå sysselsettingseffektene av Nordkraft sine aktiviteter i 

regionen. 

5.1 SYSSELSETTINGSVIRKNINGER 

Nordkraft sin aktivitet i Ofoten gir grunnlag for arbeidsplasser, både i privat og offentlig sektor. Til å 

beregne sysselsettingsvirkninger, blir ofte PANDA-modellen benyttet. I vår analyse vil vi ikke bruke 

modellen direkte. Vi støtter oss på NIBR (2003), vedrørende Kjensvatn kraftverk og Agder Energi 

(2006) sine analyser som har benyttet PANDA-modellen i sine beregninger. Vi har ingen grunn til å 

anta at det er noen forskjeller av betydning i forhold til det som er denne rapportens formål. Videre 

forholder vi oss også til analysene utført i forbindelse med Norne, Snøhvit og Skarv (Henriksen m.fl., 

2009; NHO, 2006). 

For å beregne sysselsettingsmultiplikatorer benytter vi de multiplikatorer som er utledet av Agder 

Energi (2006) og som også er anvendt i Kjærland m.fl. (2009b) og (2010). Det innebærer at vi 

benytter en multiplikator som gir ca. 2,5 ansatte pr. million kroner i innkjøp hos lokale/regionale 

leverandører. Dette har også rimelig konsistens med de andre rapportene som det er referert til, 

vedrørende Norne og Snøhvit, som begge opererer med multiplikatorer i overkant av 2 (Andersen og 

Aanesen, 1994; NHO, 2006). 

Innkjøpene til Nordkraft i Ofoten er redegjort for i kapittel 4.1. Her benyttet vi en årlig innkjøpsverdi 

lik gjennomsnittet av innkjøp foretatt i 2008, 2009 og 2010. Dette tallet vurderes som noe lavt i 

forhold til forventet nivå på kjøp av varer og tjenester i de kommende år. 22 

I beregningene av 

sysselsettingsvirkningene av kjøp av varer og tjenester, har vi således benyttet verdien av innkjøpene 

foretatt i 2010. 

5.1.1 Privat sektor 

Hvis vi forholder oss til verdien på innkjøp av varer og tjenester i kapittel 4.1, gir aktiviteten til 

Nordkraft sysselsettingsvirkninger i privat sektor som presentert i tabell 5-1. Siden andelen lokale/ 

regionale innkjøp er beheftet med noe usikkerhet, legger vi også inn et høyt (+10 %) og et lavt anslag 

(- 10 %) i forhold til middelanslagene. Vi har benyttet innkjøpsverdiene i 2010 til å anslå sysselsettingsvirkningene, 

mens vi ved den geografiske fordelingen av innkjøpene, og dermed sysselsettingsvirkningene, 

har benyttet oss av alle innkjøp foretatt i perioden 2008 til 2010. 23 

Ut fra innkjøpsomfang 

(i 2010) og innkjøpsprofil (i perioden 2008-2010) gir dette tre anslag på den geografiske 

fordelingen av sysselsettingsvirkninger i privat sektor som vist i tabell 5-1. 

22 Ut fra de vekstplanene som Nordkraft har fremover, jf. avsnitt 3.4, er det rimelig å anta at kjøp av varer og 

tjenester kommer til å øke fremover. Dette innebærer at de induserte virkningene også blir større. 

23 Siden Nordkraft er inne i en vekstfase anser vi at innkjøpsvolumet for 2010 er med representativt enn 

innkjøpsvolumene for tidligere år. Da det samme ikke trenger være tilfelle med den geografiske fordelingen av 

innkjøpene benytter vi derfor et gjennomsnitt over en treårs periode når vi anslår disse. 

38


Ut fra tabell 5-1 ser vi at de årlige innkjøpene av varer og tjenester til Nordkraft på ca. 100 mill. kr i 

2010, skaper grunnlag for mellom 225 og 275 arbeidsplasser i privat sektor (underleverandører). Av 

disse arbeidsplassene er mellom 94 og 115 i Ofoten. Utenom Ofoten er sysselsettingsvirkningene i 

privat sektor ellers i Nord-Norge beskjedene; anslagsvis 14 – 17 årsverk. 

Tabell 5-1: Geografisk fordeling av sysselsettingsvirkninger i privat sektor av Nordkraft sin aktivitet i 

2010. Årlige virkninger. 

Område 

Innkjøp i Nordkraft 

(mill. kr.) 

Sysselsettingseffekt (årsverk) 

Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag 

Narvik 34,0 77 85 94 

Tysfjord 7,0 16 18 19 

Ballangen 0,6 1 2 2 

Ofoten 41,6 94 104 115 

Nordland ekskl. Ofoten 2,5 6 6 7 

Troms 3,5 8 9 10 

Finnmark 0,0 0 0 0 

Sør-Norge 49,8 112 125 137 

Utlandet 2,5 6 6 7 

Sum 100,0 225 250 275 

Tallene i tabell 5-1 gjelder sysselsettingsvirkningene knyttet til driften av konsernet. Vi holder altså i 

denne sammenhengen sysselsettingsvirkninger knyttet til investeringene utenom. Som nevnt i 

avsnitt 4.2.1 investerte Nordkraft for om lag 543 mill. kr i perioden 2004 til 2010. Dette er om lag 90 

mill. kr årlig. Om lag ¼ av disse investeringene (139 mill. kr) ble utført av bedrifter i Ofoten. Det er 

således klart at investeringer vil ha betydelige sysselsettingsvirkninger i privat sektor i regionen, selv 

om det kun gjelder i anleggsperioden. Dersom Nordkraft foretar samlede investeringer i perioden 

2011 til 2019 på opp mot 3 mrd. kr, jf. avsnitt 4.2.2 er det rimelig å anta at en del av leveransene til 

disse investeringene vil komme fra bedrifter i Ofoten. 

5.1.2 Offentlig sektor 

Når det gjelder sysselsettingsvirkninger i offentlig sektor, kan en ifølge Agder Energi (2006) ta utgangspunkt 

i de skatter og avgifter som betales av selskapet og de ansatte til det offentlige. I denne 

rapporten vises det at ca. 1,12 mrd. kr i skatter og avgifter korresponderer med 1 300 ansatte i 

kommunesektoren, noe som gir et forholdstall på 923 000 kr i skatter og avgifter pr. offentlig ansatt. 

På grunn av lønnsøkninger i perioden 2006 til 2010 velger vi å oppjustere dette tallet med ca. 10 %. 

Således går vi ut fra at 1 mill. kr i betalte skatter og avgifter gir en offentlig ansatt. 

Ut fra tabell 3-7 finner vi at Nordkraft betalte om lag 6,2 mill. kr i arbeidsgiveravgift 24 i 2010, og vi kan 

anslå at skatt fra lønnsutbetalinger 25 

til de ansatte utgjorde ca. 23. mill. kr. Ifølge tabell 3-8 beløper 

skatter og avgifter betalt av Nordkraft i 2010 som tilfaller vertskommuner og Nordland fylkeskommune 

seg til ca. 27,8 mill. kr. Dette gjelder eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift. 

24 Det kan opplagt diskuteres om betalt arbeidsgiveravgift burde inkluderes når sysselsettingsvirkninger beregnes 

i og med at arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere må betale for sine ansatte som en del av 

finansieringen av folketrygden, og således er øremerket denne. 

25 Basert på en gjennomsnittlig effektiv skattesats på 25 % og lønnsutbetalinger på knapt 92 mill. kr i 2010 (se 

Tabell 3-7). 

39


Til slutt kan vi inkludere beregnede årlige inntekter fra konsesjonskraften samt utbytte til Narvik 

kommune på til sammen ca. 41 mill. kr. Totalt utgjør dette ca. 98 mill. kr. 

I tabell 5-2 har vi med utgangspunkt i forutsetningen i forrige avsnitt, anslått den sysselsettingsvirkningen 

disse skattene og avgiftene vil ha i offentlig sektor (kommunesektoren). Som det fremgår 

av tabell 5-2 vil de skatter og avgifter som Nordkraft betalte i 2010 i form av eiendomsskatt, 

naturressursskatt og konsesjonsavgift, utbytte samt betalt arbeidsgiveravgift og inntektsskatt fra de 

ansatte i konsernet, gi grunnlag for 88 til 108 arbeidsplasser i offentlig sektor (kommunene). Litt av 

denne sysselsettingseffekten kommer i Sør-Norge på grunn av at noen av konsernets ansatte har 

bosted her. 

Tabell 5-2: Årlige sysselsettingsvirkninger i kommunal sektor av skatter, avgifter, arbeidsgiveravgift 

og skatt fra ansatte i Nordkraft i 2010. 

Skatter og avgifter 2010 (mill. kr) Sysselsettingseffekt (årsverk) 

Område 

Skatter/ 

avgifter 

Arbeidsgiveravgift 

Skatt fra 

ansatte 

Sum Lav Middels Høy 

Ofoten 68,8 5,7 21,1 95,6 86,0 95,6 105,2 

Lofoten/Vesterålen 0,0 0,1 0,6 0,7 0,6 0,7 0,8 

Resten av Norge 0,0 0,3 1,3 1,6 1,5 1,6 1,8 

Sum Norge 68,8 6,2 22,9 97,9 88,1 97,9 107,7 

I tillegg til sysselsettingsvirkningene utledet i tabell 5-2, vil også grunnrenteskatten, elavgiften, 

ENOVA-avgiften og betaling av merverdiavgift gi sysselsettingsvirkninger. I 2010 (balanseførte 

betalbare skatter 31.12.2009) betalte Nordkraft 39,3 mill. kr i elavgift og 3,5 mill. kr i ENOVA-avgift. I 

tillegg ble det betalt 36 mill. kr i merverdiavgift. Elavgiften, ENOVA-avgiften og merverdiavgiften vil 

imidlertid kun indirekte gi sysselsettingseffekter i Ofoten. Det ble ikke betalt grunnrenteskatt i 2010, 

men det er avsatt 6 mill. kr til grunnrenteskatt for betaling i 2011. Det må også nevnes at Nordkraft 

betalte 9,4 mill. kr i skatt på overskudd i 2010. På grunn av utnyttelse av skattedisposisjoner som lå i 

Fjellkraft-konsernet ved overtakelse, vil skatt på overskudd øke til 33,4 mill. kr i 2011. Til sammen 

utgjør dette om lag 118 mill. kr, noe som kan forventes å generere mellom 106 og 130 arbeidsplasser 

primært i statlig sektor. 26 

5.1.3 Samlede sysselsettingsvirkninger 

Med utgangspunkt i antall ansatte Nordkraft i 2010 og aktiviteten i konsernet dette året, kan vi med 

utgangspunkt i tabell 5-1 og tabell 5-2 anslå de samlede sysselsettingsvirkningene; sysselsettingsvirkningene 

i offentlig sektor (kommunene) og sysselsettingsvirkningene blant private underleverandører 

i regionen. Resultatene er presentert i tabell 5-3. Tabellen inkluderer en sensitivitetsanalyse 

av sysselsettingsvirkningene; henholdsvis lav (-10 %), middels og høy (+10 %). 

Som det framgår av tabell 5-3, så viser våre beregninger at aktiviteten til Nordkraft genererer direkte 

og indirekte mellom 443 og 541 årsverk i privat og kommunal sektor. Av disse årsverkene er 144 

26 Anslagsvis 20 % av selskapsskatten tilfaller kommunen foretaket ligger i. Således kan vi si at deler av skatten 

gir direkte sysselsettingsvirkninger i Narvik kommune. I og med at størrelsen på kommunens skatteinntekter 

har betydning for rammeoverføringene gjennom inntektsutjevningen, er det vanskelig å si hvordan nettovirkningen 

for Narvik kommune vil være. Vi har således som en forenkling dedikert sysselsettingsvirkningene av 

overskuddsskatten til statlig sektor. 

40


egne ansatte. Vi ser videre at 299 – 365 årsverk skapes i Ofoten. Dette er omlag 67 % av sysselsettingsvirkningene. 

I tillegg til sysselsettingsvirkningene redegjort for i tabell 5-3 kommer sysselsettingseffekten 

av innbetalt elavgift, ENOVA-avgift, grunnrenteskatt, overskuddsskatt og merverdiavgift 

på 118 mill. kr. Dette beløpet er beregnet til å gi mellom 106 og 130 arbeidsplasser primært i 

statlig sektor. 

Til sammen viser våre beregninger at aktiviteten til Nordkraft i 2010 sannsynligvis la grunnlag for 

mellom 586 og 716 arbeidsplasser totalt sett. Av disse arbeidsplassene var nesten 6 av 10 i Ofoten. 

Tabell 5-3: Årlige sysselsettingsvirkninger (årsverk) for kommunal sektor og andre næringer av 

Nordkraft sin virksomhet. Beregnet med utgangspunkt i aktiviteten i 2010. 

Område 

Sysselsettingsvirkninger 

(middelverdier) 

Sum (tre anslag) 

Nordkraft Privat Offentlig Lav Middels Høy 

Ofoten 132 104 96 299 332 365 

Nord-Norge (ekskl. Ofoten) 4 15 1 18 20 22 

Sør-Norge 8 125 2 121 134 148 

Utlandet 0 6 0 6 6 7 

Sum 144 250 98 443 492 541 

NHO samfunnsregnskap. I et samfunnsregnskap utarbeidet av NHO (2008) for Nordkraft basert på 

aktiviteten i 2008, ble det anslått at aktiviteten til Nordkraft genererte 210 årsverk hos norske 

underleverandører. Med utgangspunkt i at antall ansatte har økt fra 2008 til 2010, samsvarer dette 

tallet rimelig godt til vårt høye anslag på sysselsettingsvirkninger. I samme regnskap ble det også 

anslått at totale skatter og avgifter betalt av Nordkraft (136,5 mill. kr i 2008) kunne finansiere 270 

årsverk i offentlig sektor. Dette gir en kostnad per offentlig årsverk på 506 000 kr. Grunnen til at vi 

opererer med et langt lavere forholdstall mellom skatter/avgifter og offentlig sysselsetting er todelt. 

For det første har det vært en viss lønnsøkning i perioden. For det andre, og klart viktigste, baserer vi 

oss på Agder Energi (2006) sine beregninger, der forholdstallet beregnes ut fra PANDA-modellen. Her 

legges det til grunn at ikke alle skatte- og avgiftsinntekter til kommunene går til lønn til ansatte, men 

at en del benyttes til investeringer og driftutgifter ekskl. lønn til ansatte. 

Utbygging av småkraftverk. I tabell 5-3 er de induserte sysselsettingsvirkningene av investeringene til 

konsernet ikke med. Det er kun virkningene av den løpende driften som ligger til grunn for 

beregningene. I følge avsnitt 4.2.2 planlegger Nordkraft betydelige investeringer de nærmeste årene, 

blant annet i småkraftverk. I en rapport av Aanesland og Holm (2009) diskuteres den distriktspolitiske 

nytten av småkraft med utgangspunkt i at nytten består av falleie (grunnrente) til landeierne, 

arbeidsinntekter ved drift og tilsyn med kraftverket og i byggeperioden. Falleien og arbeid ved 

kraftverkene genererer også indirekte virkninger som kan øke sysselsettingen. Det anslås at falleien 

har en inntektsmultiplikator på omkring 0,6, slik at hver krone eier mottar i falleie, øker den samlede 

inntekten i kommunen med 1,6 kroner. Falleien øker egenkapitalen og øker dermed lånemuligheten 

som gir anledning for å bygge ut annen virksomhet i bygdene. Falleien og arbeidsinntekten fra 

kraftverkene er dog en marginal inntekt som kommer i tillegg til annen inntekt som eiere av 

kraftverkene har. Rapporten antyder at jo større inntektene for eierne er, desto mindre blir andelen 

som anvendes lokalt. 

I rapporten eksemplifiseres virkningene ved to småkraftanlegg, Oftedal I og II som hadde byggestart i 

september 2005. Utbygger (Småkraft AS) budsjetterte med en total investering på 58,8 mill. kr. Omsetningen 

for lokale entreprenører i utbyggingsperioden var på 19,5 mill. kr (33 % av investerings- 

41


kostnadene), og lokalt gav utbyggingen 20 årsverk i byggeperioden. Avtaleperioden mellom Småkraft 

AS og falleierne er på 40 år, som betraktes som prosjektets økonomiske levetid. Arbeidsinntekten i 

en kortere anleggsperiode har relativt liten betydning for å styrke sysselsetting og bosetting i 

kommunene. 


Induserte virkninger er den effekten Nordkraft sin virksomhet i Ofoten har på sysselsetting i både 

privat og offentlig sektor. Vi vil fremheve følgende punkter: 

• Sysselsetting i privat sektor. Årlige innkjøp av varer og tjenester til driften i Nordkraft (ca. 100 

mill. kr i 2010) gir grunnlag for mellom 225 og 275 arbeidsplasser i privat sektor (underleverandører). 

Av disse arbeidsplassene er mellom 94 og 115 i Ofoten. 

• Sysselsetting knyttet til investeringer. Nordkraft investerte årlig for om lag 90 mill. kr i perioden 

2004 til 2010, der ca. ¼ av investeringene ble utført av bedrifter i Ofoten. Investeringer vil ha 

betydelige sysselsettingsvirkninger i privat sektor i regionen, selv om dette kun gjelder i anleggsperioden. 

Dersom Nordkraft i perioden 2011 til 2019 gjennomfører investeringer for nærmere 3 

mrd. kr, er det rimelig å anta at en del av leveransene til investeringene vil komme fra bedrifter i 

Ofoten. 

• Sysselsetting i kommunal sektor. Skatter og avgifter som Nordkraft betalte i 2010 i form av 

eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift samt inntektsskatten fra de ansatte i 

konsernet og verdien av konsesjonskraft og utbytte, gir grunnlag for 88 til 108 arbeidsplasser i 

kommunal sektor, primært i Ofoten. 

• Sysselsetting i statlig sektor. Skatter og avgifter som Nordkraft betalte i 2010 i form av ENOVAavgift, 

elavgift, merverdiavgift og skatt på overskudd, gir grunnlag for 106 til 130 arbeidsplasser, 

primært i statlig sektor. 

• Samlede sysselsettingsvirkninger. Aktiviteten til Nordkraft genererer direkte og indirekte mellom 

586 og 716 årsverk i privat og offentlig sektor, investeringer holdt utenfor. Om lag 60 % av 

sysselsettingsvirkningene kommer i Ofoten. 

42

6. KATALYTISKE VIRKNINGER 


Av alle ringvirkninger, jf. figur 1-1, er de katalytiske virkningene vanskeligst å kvantifisere. I avsnitt 1.2 

nevnte vi at aktiviteten til en bedrift kan ha tilbudssidevirkninger (såkalte katalytiske virkninger) ved 

at aktivitetene i foretaket har stor eller helt avgjørende betydning for andre bedrifters lokaliseringsvalg. 

Vi har delvis vært innom noe av dette tidligere, men vil her ytterligere trekke fram relevante 

momenter, samt formidle noen av våre respondenters uttalelser som kan kobles direkte til dette 

punktet. 

Etablering av næringsvirksomhet i en region virker generelt positivt på befolkningsutviklingen i 

regionen ved at bedriftsetableringer vil bremse befolkningsnedgangen og trolig tiltrekke seg 

personer i arbeidsdyktig alder (20-66 år). Dette vurderes for eksempel av Econ Pöyry (2009) når de 

skal drøfte konsekvensen for Nord-Norge dersom utvinningen av olje og gass blir en realitet. I hvilken 

grad Nordkraft sin tilstedeværelse i Ofoten påvirker befolkningsutviklingen i regionen er selvsagt 

svært vanskelig å vurdere, men en hver næringsaktivitet vil bidra positivt, dersom aktiviteten ikke 

skulle være av en slik art at den vurderes å være til skade for annen næringsaktivitet. Virkningen blir 

normalt sett størst i det området der hovedtyngden av aktiviteten lokaliseres. Således kan vi si at 

beslutningen i Nordkraft på begynnelsen av 2000-tallet om å flytte hovedkontoret fra Storjord i 

Tysfjord kommune til Narvik, innebar et tap for Tysfjord kommune og tilsvarende en gevinst for 

Narvik kommune. 

Miljøvirkninger 

All kraftutbygging er i utgangspunktet konfliktfylt i forhold til friluftslivinteresser. Det gjelder for 

eksempel problemstillinger knyttet til konsekvenser for turløyper, turisthytter og tilgang til disse. I 

tillegg kommer visuelle forhold knyttet til naturinngrep; damanlegg, høyspentmaster, vindturbiner 

(vindmøller), kraftledninger m.m., samt problemstillinger knyttet til fiske i forhold til regulering av 

vassføring. Narvik og Omegn Turistforening (NOT) mener at summen av dette kan gå på bekostning 

av helse, mosjon og trivsel for de som er interessert i naturen og bruker denne til rekreasjon. 

Anleggsveier kan imidlertid føre til at naturområder blir mer tilgjengelige og således benyttet av 

flere. Dette er positivt. Når det gjelder innbyggernes syn på vannkraftproduksjonen til Nordkraft i 

Tysfjord, så virker det i følge rådmannen i kommunen som om de yngre generasjoner stort sett er 

positive til denne aktiviteten. Blant de litt eldre er kanskje synet noe mer nyansert, spesielt blant de 

som har kunnskaper om flyttingen av hovedkontoret fra Storjord til Narvik i 2002. 

Vindkraft. Nordkraft er gjennom Nordkraft Vind AS engasjert i utbygging av vindmøller på 

Nygårdsfjell i Narvik kommune. I denne forbindelse diskuteres det blant annet om denne utbyggingen 

vil ha negative konsekvenser for reindriftsnæringen ved at reinen påvirkes negativt. I et 

pågående prosjekt i regi av Universitetet i Oslo, gjennomføres feltstudier av hvordan reinen påvirkes 

av vindkraftverk i parringstida, der Nygårdsfjellet (og de 3 møllene som har vært i drift fra 2006) er 

ett av områdene for studiene. Det har vært gjennomført feltarbeid i 3 høstsesonger siden 2005. Blant 

annet har det vært innkjøpt GPS-sendere for å kunne beregne om reinen blir stresset (”endrer fart”) 

på grunn av møllene. 27 

Foreløpige resultater indikerer at det ikke er noen synlig effekt knyttet til 

barriere på driv og trekk i nærområdet. Konklusjonene er imidlertid ikke endelige, slik at resultatet 

kan bli et annet når de endelige konklusjoner trekkes. 

27 Det har imidlertid vist seg vanskelig å vurdere betydningen av fartsendringer siden en fartsøkning kan bety at 

reinen øker farten når de er aktive eller at økningen skyldes at reinen har lik fart, men blir mer retningsbestemt 

eller at en økning i farten kan bety at de har lik fart når aktive, men at de ligger mindre i ro. 

43


I forhold til en mulig utbygging av et vindkraftanlegg på Sørfjordfjellet i Tysfjord kommune, hvor 

Nordkraft vurderer å søke om konsesjon for et vindmølleprosjekt, har Narvik og Omegn Turistforening 

(NOT) en del innvendinger. Dersom prosjektet blir realisert vil det direkte berøre atkomstveien 

til NOT sin hytte på Røysvatn. På grunn av dette er NOT i dialog med Nordkraft for å diskutere 

den konkrete plasseringen av møllene samt antall møller. NOT er blant annet opptatt av risiko 

knyttet til isfall fra rotorblad. Når det gjelder Pauro-hytta, påpeker NOT at møllene vil bli synlige fra 

hytta, og således innebære en visuell ”forurensning” av det som nå er uberørt natur. NOT er dog ikke 

motstander av utbygging av fornybar og miljøvennlig energi, men det er viktig at ulike typer 

avbøtende tiltak kan diskuteres, slik at de negative virkningene for friluftslivet kan reduseres. 

Aktuelle tiltak er en varslingsordning når det er fare for isfall, et servicebygg på fjellet hvor NOT kan 

disponere en del av hytta til overnatting samt en båtrute fra Kjøpsvik til Sørfjord som medlemmer i 

NOT (og andre interesserte) kan benytte gratis. NOT er også positiv til den støtten denne og andre 

friluftsorganisasjoner får fra Nordkraft. Blant annet gis det økonomisk støtte til stillingen som daglig 

leder i NOT. 

Nordkraft som lokal ”motor” 

Konsernet blir betegnet som er viktig lokal næringsaktør både av daglig leder i Narvikregionens 

næringsforening og av rådmannen i Narvik. Det påpekes fra daglig leder i næringsforeningen at 

Nordkraft er en viktig arbeidsgiver, som har hatt vekst i antall tilsatte og som ikke minst har betydelige 

vekstambisjoner fremover. Konsernet bidrar med mange kompetansearbeidsplasser som er 

viktig for å styrke kommunens attraktivitet for innbyggerne generelt og næringslivet spesielt. Samarbeidet 

med Høgskolen i Narvik, og det tekniske miljøet der, er svært viktig i så henseende. 

Nordkraft omtales også som et solid selskap som har muligheter til, og også tør å satse. Mye av 

soliditeten skyldes i følge daglig leder at konsernet har dyktige medarbeidere. Konsernet har 

investert mye i regionen, og har betydelige investeringsplaner fremover. Dette verdsettes av 

næringsforeningen, da det betyr flere arbeidsplasser og ringvirkninger for annet næringsliv i 

regionen. Satsingen har gjort at Nordkraft har hatt lavere egenkapitalandel enn det som har vært 

vanlig i denne bransjen. Det påpekes også at konsernet var modige da de slapp Dong Energy inn i 

selskapet, noe som blant annet tilførte Nordkraft kompetanse knyttet til vindkraftutbygging. 

Rådmannen i Narvik, har mye av de samme synspunktene på Nordkraft sin lokale betydning som det 

daglig leder i Narvikregionens næringsforening har. Rådmannen trekker også frem Nordkraft sin 

betydning i forhold til de kompetansearbeidsplasser som konsernet direkte og indirekte skaper. Slike 

arbeidsplasser er svært viktige for at kommunen skal makte å skaffe seg flere innbyggere, og 

kompetanse har lett for å avle mer kompetanse slik at næringslivet generelt styrkes. 

Betydning for FoU-sektoren 

I forhold til Høgskolen i Narvik (HIN), er samarbeidet med Nordkraft viktig for begge parter i følge 

rektor ved HIN. Nordkraft sponser blant annet doktorgradsstudenter, som etter endt utdanning har 

blitt ansatt i konsernet. Dette må betraktes som en vinn-vinn situasjon for begge parter. Nordkraft 

har også finansiert et professorat ved HIN, der stillingen skal besettes av en person som skal forske 

på vindkraft. 

Rektor er også klar på at dersom Nordkraft ikke var etablert i Narvik, og engasjerte seg i etablering av 

vindkraftanlegg, så ville ikke forskningsaktiviteten knyttet til vindkraft og isingsproblematikk knyttet 

opp til dette vært startet opp. Dette gjelder delvis også forskning knyttet til nettproblematikk og 

fornybar energi mer generelt. Forskningen følges også av undervisningstilbud innenfor fagfeltet. I 

dette bildet har også samarbeidet med Statkraft AS vært viktig. Når det gjelder disse to betydelige 

kraftaktørene i Narvik, mener rektor at Nordkraft nok er noe mer synlige, men at samarbeidet med 

44


begge aktører er svært viktig for HIN. Dette er et samarbeid som rektor ønsker skal bli styrket, noe 

som blant annet innebærer at HIN må bli flinkere til å følge opp og utvikle de samarbeidsrelasjoner 

som er etablert. En videreføring og styrking av relasjonene vil være til glede både for HIN, Nordkraft, 

Statkraft AS og Narvikregionen. 

45

7. AVSLUTNING 


Denne rapporten har som formål å avdekke Nordkraft sin samfunnsnytte og lokale betydning i 

Ofoten med spesiell fokus på Tysfjord kommune og Narvik kommune siden Nordkraft sine anlegg 

ligger her. Tilnærmingen er gjort med utgangspunkt i tradisjonelle ringvirkningsmodeller som omfatter 

direkte, indirekte, induserte og katalytiske virkninger. 

I tillegg til sekundærdata fra Nordkraft, NVE og SSB har undersøkelsen benyttet kvalitativ informasjon 

fra rådmennene i Tysfjord og Narvik, daglig leder i Narvikregionens næringsforening og Narvik og 

omegn turistforening samt rektor ved Høgskolen i Narvik. Basert på analysene knyttet til konsernets 

ringvirkninger, har vi i tabell 7-1 gitt en kortfattet oppsummering av Nordkraft sin betydning for de to 

aktuelle kommunene i Ofoten. 

Tabell 7-1: Oppsummering av Nordkraft sin samfunnsnytte for kommunene Narvik og Tysfjord. 

Narvik Tysfjord 

Direkte virkninger 

Eiendomsskatt 7,6 mill. kr 5 mill. kr 

Naturresursskatt 4,2 mill. kr 3,1 mill. kr 

Konsesjonsavgift 1,7 mill. kr 1 mill. kr 

”Skatt og avgift” andel av driftsinntekter 1,15 % 5,0 % 

Andre lokale kraftselskap Statkraft AS Nord-Salten Kraft AS a 

Anvendelse skatt/avgift Drift Drift 

Konsesjonskraft 34 GWh 22 GWh 

Håndtering av konsesjonskraft Finansiell investering i 2002 Selges til SKS kraftsalg 

Årlig verdi av konsesjonskraft og utbytte 35 mill. kr 6 mill. kr 

Samlede kommunale inntekter 48,5 mill. kr 15 mill. kr 

Nordkraft funksjoner Administrasjon + drift Drift 

Sysselsetting Nordkraft 124 2 

Negative momenter 

Ringvirkninger 

Ingen spesielle Flytting av hovedkontor i 2002 

Kjøp 2008-2010 (indirekte drift) 89 mill. kr (29,1 %) 18,0 mill. kr (6,0 %) 

Kjøp 2004-2010 (indirekte investering) 90 mill. kr (16,5 %) 0,8 mill. kr (0,2 %) 

Sysselsettingsvirkninger privat (induserte) b 94 – 115 årsverk 

Sysselsettingsvirkninger offentlig (induserte) c 86 – 105 årsverk 

Lokaliseringsvirkninger (katalytiske) 

Vanskelig å påvise, men konsernet skaper kompetansearbeidsplasser. d 

Konsernet er viktig for FOU-aktiviteten ved Høgskolen i Narvik. 

Annet 

Anleggsveier øker tilgjengeligheten til naturen. Utbygging av vindkraft 

er noe omstridt. 

a 

Nord-Salten Kraft (NKS) har ikke produksjon i Tysfjord, men NSK sitt nett er tilknyttet sentralnettet via Ballangen med 

fjordspenn over Tysfjorden. 

b 

Tallene gjelder hele Ofoten. Virkningene gjelder spesielt Narvik, Tysfjord og Ballangen. 

c 

Tallene gjelder hele Ofoten. Virkningene gjelder spesielt for Narvik og Tysfjord. Samlede sysselsettingsvirkninger i offentlig 

sektor er anslått til mellom 194 og 238 årsverk. 

d 

Dette gjelder spesielt i Narvik kommune. 

Som vi har påpekt tidligere i rapporten gir virksomheten til Nordkraft betydelige inntekter til 

kommunene Narvik og Tysfjord i form av eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift og 

utbytte (kun Narvik kommune). Kun naturressursskatten er omfattet av inntektsutjevningen i 

inntektssystemet, slik at kraftinntektene gir et reelt bidrag til kommunenes frie inntekter. I tillegg 

kommer verdien av konsesjonskraften. 

46


Aktiviteten til Nordkraft gir også ringvirkninger i form av lokale innkjøp knyttet til driften av anleggene, 

samt i forbindelse med større investeringer i anlegg. Den kompetansen som lokale entreprenørbedrifter 

har bygget opp i tilknytning til leveranser ved byggingen av anleggene, gjør i ettertid at de 

stiller sterkere i konkurransen om andre typer oppdrag. Ellers er eksempelvis en generell positiv 

konsekvens av Nordkraft aktivitet at anleggsveiene gjør utmarken mer tilgjengelig for befolkningen, 

mens en negativ virkning er naturinngrep der eksisterende og ikke minst planene om nye vindmølleparker 

er omstridt. 

Et kjennetegn ved kraftindustrien er at det ligger relativt store investeringer til grunn for driften 

mens de løpende driftskostnadene er av begrenset størrelse. Dette innebærer at vertskommunene 

opplever stor aktivitet i anleggsperioden, mens det i driftsperioden er relativt liten lokal aktivitet. I 

anleggsfasen vil dermed lokalt næringsliv nyte godt av oppdrag spesielt knyttet til transport, graving 

og ulike håndverkstjenester (eksempelvis elektrotjenester), samtidig som det store antallet tilreisende 

arbeidere gir økt omsetning innenfor spesielt hotell- og restaurantnæringene og 

varehandel. Lokaliseringen av hovedkontoret betyr mye for den kommunen der kontoret etableres. 

For Nordkraft gjelder dette Narvik kommune. 

I forhold til å generere mer kunnskap om både direkte, indirekte og dermed induserte virkninger av 

investering i og drift av ulike typer kraftanlegg, hadde det vært interessant å studere utbygging av 

vindkraftanlegg nærmere siden det nå er mye fokus på vindkraft, at Nordkraft har ambisjoner om å 

være en sentral aktør i utviklingen av denne næringen, samt at det her etter hvert vil kunne 

fremskaffes mye relevant informasjon om virkninger. Da kan en naturlig bygge videre på de studier 

som er gjort av Førde, Holmlien, Klavenes og Riise (2010). Tabell 7-1 viser store ulikheter mellom 

Narvik og Tysfjord når det gjelder både størrelse og betydning av kraftinntektene. Hovedkonklusjonen 

er allikevel at Nordkraft sine aktiviteter i Ofoten har stor betydning for regionen. Dette 

gjelder både målt i direkte pengemessige verdier og i form av positive ringvirkninger for annet privat 

næringsliv samt for kommunens frie inntekter. 

47

REFERANSER 


Agder Energi. (2006). Agder Energi - samfunnsrapport 2006. Asplan Viak AS. 

Al-Sunaidy, A., og Green, R. (2006). Electricity deregulation in OECD (Organization for Economic 

Cooperation and Development) countries. Energy, 31 (6), s. 769-787. 

Andersen, M., og Aanesen, M. (1994). Ringvirkninger i Nord-Norge av utbygging av Norne. SF 03/94. 

BP (2006). Konsekvensutredning Skarv og Idun. 

Bråthen, S., Eriksen, K., Johansen, S., Killi, M., Lillebakk, L., Lyche, L., Sandvik, E., Strand, S., og Thune- 

Larsen, H. (2006a). Samfunnsøkonomiske analyser innen luftfart. Samfunnsøkonomi og 

ringvirkninger. Del 1: Veileder. Rapport 0606 a, Møreforsking, Molde. 

Bråthen, S., Eriksen, K. S., Hjelle, H. M., Johansen, S., Lillebakk, L. M., Lyche, L., Sandvik, E. T., og 

Strand, S. (2006b). Samfunnsmessige analyser innen luftfart. Del 2: Eksempelsamling. Rapport 0606 

b, Møreforsking, Molde. 

Cooper, A., og Smith, P. (2005). The Economic Catalytic Effects of Air Transport in Europe. 

Eurocontrol - Experimental Centre, Oxford. 

Econ Pöyry. (2009). Økt oljevirksomhet og potensial for økt næringsvirksomhet i Nord-Norge. Econ 

rapport 2009-007, Oslo. 

Ernst & Young. (2009). The Norwegian Oilfield Service Analysis 2009. 

Fremover 1. juli 2008. Kraftpenge-dryss over gods formål. 

Fremover 23. desember 2008. Vil bli større i Hurtigruten. 

Fremover 6. juli 2009. Sildvikpenger til mange formål. 

Fremover 31. oktober 2009. Blar opp for brua. 

Førde, E., Holmlien, E, Klavenes, G. og Riise, E. H. (2010). Regionale og lokale ringvirkninger av 

vindkraftutbygging. Rapport nr. 09-165-1. Ask Rådgivning, Oslo. 

Gjølberg, O., og Johnsen, T. (2009). Investeringer i produksjon av fornybar energi: Hvilket 

avkastningskrav bør legges til grunn? Praktisk økonomi & Finans, 25 (2), s. 77-95. 

Harnang, H (2008). Narvik Energi AS 1995-2008. Fra kommunal etat til regionalt kraftkonsern. Narvik 

Energi AS. 

Hanssen, T.-E. S., Mathisen, T. A., og Solvoll, G. (2008). Polarsirkelen lufthavn. Trafikale og 

økonomiske konsekvenser av ny flyplass i Rana. SIB rapport 1/2008, Handelshøgskolen i Bodø. 

Henriksen, J. T., Salamonsen, K., Solvoll, G., og Sørnes, J.-O. (2009). Ringvirkninger av Skarvutbyggingen. 

Del 1, 2006-2009. SIB rapport 4/2009, Nordområdesenteret/Senter for innovasjon og 

bedriftsøkonomi, Bodø. 

Kjærland, F., Mathisen, T. A., og Solvoll, G. (2009a). Statkraft i Finnmark. Samfunnsnytte og lokal 

betydning. SIB rapport 7/2009, Handelshøgskolen i Bodø. 

Kjærland, F., Mathisen, T. A., og Solvoll, G. (2009b). Statkraft i Nord-Norge. Samfunnsnytte og lokal 

betydning. SIB rapport 6/2009, Handelshøgskolen i Bodø. 

Kjærland, F., Mathisen, T. A., og Solvoll, G. (2010). Statkraft i Midt-Norge. Samfunnsnytte og lokal 

betydning. SIB rapport 5/2010, Handelshøgskolen i Bodø 

Kommunal- og regionaldepartementet. (2006). Inntektssystemet for 2006 for kommuner og fylkeskommuner. 

Lastet ned 25. februar 2010 fra http://www.regjeringen.no. 

48


Lehman Brothers (2006). Valuation report on Nordkraft. 

Lian, J. I., Bråthen, S., Johansen, S., og Strand, S. (2005). Luftfartens samfunnsnytte. Dokumentasjon 

av nytte og skisse til et løpende rapporteringssystem. TØI rapport 807/2005, Transportøkonomisk 

institutt, Oslo. 

Lous, S. og Grønland, K.-A. (2011). Grønne sertifikater – et tiltak for å produsere mer miljøvennlig 

kraft. Magma nr. 2, s. 70-73. 

Lyse (2007). Ulvarudla vindpark. Konsesjonssøknad, konsekvensutredning og forslag til reguleringsplan. 

NHO (2006). Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord. 

NHO (2008). Samfunnsregnskap Narvik Energi konsern 2008. 

Nordkraft. Årsrapport 2009. 

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) (2003). Utbygging av Kjensvatn kraftverk - 

samfunnsmessige konsekvenser. 

NORUT (2008). OL i Tromsø i 2018 – effekter for næringslivet. Rapport 5/2008, Tromsø. 

NOU 18 (2005). Fordeling, forenkling, forbedring. Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. 

Kommunal- og regionaldepartementet. 

Statens vegvesen (2006). Konsekvensanalyse. Håndbok 140 - Veiledning. 

Statistisk sentralbyrå. (2008). Kommune Stat Rapportering - Hovedside. Lastet ned 14. september 

2009 fra http://www.ssb.no/emner/00/00/20/kostra/. 

Statkraft. (2010). Etterundersøkelser – Hitra vindpark. Lastet ned 23. februar 2010 fra 

http://www.statkraft.no/pressesenter/nyheter/etterundersokelse-hitra.aspx. 

St. prp. nr. 33 (1978-79). Om tillatelse for A/S Nordkraft til erverv og regulering m. v. for utbygging av 

Sildvik kraftanlegg i Narvik. Olje- og energidepartementet. 

St.prp. nr 11 (1982-83). Om tillatelse for A/S Nordkraft til overføring av vann fra øvre del av 

Austerdalsvassdraget til Sørfjord Kraftverk i Tysfjord. Olje- og energidepartementet. 

Todal, AT (2011). Klasseskilnad på vind og vatn. Norske vindkraftkommunar kan berre drøyme om 

rikdomen til vasskraftkommunane. Dag og tid fredag 6. mai 2011. 

Aanesland, N og Holm, O. (2009). Verdiskapning av småkraftverk. Rapport nr. 31. Universitetet for 

miljø- og biovitenskap, Institutt for økonomi og ressursforvaltning. ÅS. 

49

Vedlegg: Intervjuguider 


Intervju av rådmenn 

Intervju om betydningen av Nordkraft sine aktiviteter i Ofoten 

Handelshøgskolen i Bodø (HHB) arbeider med et prosjekt som fokuserer på samfunnsnytten av kraftproduksjon 

og nærheten til en kraftprodusent. Fokus er på Nordkraft sin tilstedeværelse og aktivitet i 

Ofoten. I tilknytning til prosjektet ønsker vi å gjennomføre telefonintervjuer med rådmennene i 

Narvik og Tysfjord. Følgende tema legger vi opp til å prate med deg om: 

• Hvor store beløp utgjør kraftinntekter for kommunen? (konsesjonsavgift, eiendomsskatt, 

naturressursskatt, verdi av konsesjonskraft, utbytte, andre bidrag). 

• Hvordan har en kraftprodusents tilstedeværelse påvirket den økonomiske situasjonen til 

kommunen? Spesiell fokus på Nordkraft. 

• Er det prosjekter som kommunen vanskelig har kunnet gjennomføre uten kraftinntektene? 

• Har du inntrykk av at en vesentlig del av Nordkraft sine kjøp av varer og tjenester finner sted 

hos personer og næringsliv i kommunen/regionen? 

• Hva er de viktigste positive og negative virkningene av en kraftprodusents aktivitet? Spesiell 

fokus på Nordkraft. 

• Gjør Nordkraft sine aktiviteter at kommunen blir mer eller mindre attraktiv for personer og 

næringsliv? Begrunn ditt svar. 

• Er det andre effekter (positive eller negative) ved Nordkraft sin aktivitet som bør nevnes? 

Intervju av daglig leder i Narvik og Omegn Turistforening (NOT) 




Ofoten. I tilknytning til prosjektet ønsker vi å gjennomføre et telefonintervju med daglig leder i NOT. 

Følgende tema legger vi opp til å prate med deg om: 

• Hvilke utfordringer ser en fra NOT sin side i forhold til Nordkraft sine aktiviteter i Ofoten? 



• Hvordan er NOT fornøyd med dialogen med Nordkraft vedrørende saker som opptar NOT? 

• Annet (positivt eller negativt) som bør fremheves? 

50


Intervju av daglig leder i Narvikregionens næringsforening 




Ofoten. I tilknytning til prosjektet ønsker vi å gjennomføre et telefonintervju med daglig leder i 

Narvikregionens næringsforening, der også Nordkraft er medlem. Følgende tema legger vi opp til å 

prate med deg om: 

• Hva er de viktigste positive og negative virkningene av en kraftprodusents aktivitet sett fra 

næringslivets ståsted? Spesiell fokus på Nordkraft. 



• Hvordan er næringsforeningen fornøyd med Nordkraft sitt samfunnsengasjement i Narvik 

kommune og regionen? 


Intervju av rektor ved høgskolen i Narvik (HIN) 



og nærheten til en kraftprodusent. Fokus er på Nordkraft sin tilstedeværelse og aktivitet 

i Ofoten. I tilknytning til prosjektet ønsker vi å gjennomføre et telefonintervju med rektor ved HIN. 

Følgende tema legger vi opp til å prate med deg om: 

• Hva er de viktigste positive og negative virkningene av en kraftprodusents aktivitet sett fra 

HIN sitt ståsted? Spesiell fokus på Nordkraft. 

• Hvordan er HIN fornøyd med samarbeidet med Nordkraft, og hva betyr konsernets 

aktiviteter for høgskolen? 

• Gjør Nordkraft sine aktiviteter at kommunen blir mer eller mindre attraktiv for personer, 

studenter og næringsliv generelt? Begrunn ditt svar. 

• Hvordan er HIN fornøyd med Nordkraft sitt samfunnsengasjement i Narvik kommune og 

regionen ellers? 


51

Kraftproduksjon - Nordkraft

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?