MÃ¥l og arbeidsoppgaver i den ... - Riksadvokaten

Høringsrunden ved embetene viser at disse i ulik grad tar be grensede anker forlagmannsretten. Mange av embetene overlater de fleste av disse sakene til politiet,mens to av embetene oppgir en høy andel for statsadvokatene. Det er særlig fra ettembete fremhevet at få begrensede anker i lagmannsretten antakelig innvirker påankefrekvensen til Høyesterett, og at det bør være et mål å øke statsadvokatenes andel.Dette er generelt sett fornuftig, men heller i kke her bør andelen saker i seg selv væremålsettingen. Det viktige er at embetenesaksutvalg – enten de tte gjelder ankesakereller aktorater i tingretten – i større grad bør inngå som en del av et planmessig arbeidfor rettsutvikling på bestemte områder. Oppmerksomheten mot vold i nære relasjonerog endringen i straffeloven § 219 i 2006, burde som eksempel medført at embetenehadde flere slike aktorater både i tingretten og lagmanns retten. Statsadvokatene villegjennom flere aktorater vunnet den nødvendige erfaring for en systematisk utviklingav saksfeltet, og det ville sannsynligvis væ rt anket flere saker til Høyesterett.Generelle kriterier som definerer de ”rik tige sakene” vurdert etter sakenes alvor,kompleksitet og prinsipielle betydning, er i seg selv neppe tilst rekkelige til å dreievirksomheten mot et mer profilert utvalg av aktorater. Både vanetenkning og fagligepreferanser hos den enkelte gj ør seg gjeldende, og kriter iene er skjønnsmessige og iblant vanskelig å anvende i den praktiske hverdag. Aktorressursen styres best hvissaksutvalget knyttes til bestemte faglige mål. Dette betyr ikke at statsadvokatene ikkeskal engasjere seg i prinsipielle saker som oppdages utenfor ”målområdet”, men atfokus mot bestemte sakskriterier er en mer effektiv innfallsvinkel.3.4.4 Fordelingen av aktoraterHvis statsadvokatene i større grad skal målrette saksut valget, vil dette nødvendiggjøreat politiet tar flere tradis jonelle statsadvokataktorater . Dette må imidlertid skje somledd i en planprosess i regionen hvor også politiet involveres, se over.Slik arbeidsgruppen ser det er det få bete nkeligheter knyttet til dette. Politijuristerutfører i dag enkelte aktorater med betydeli ge faglige utfordringer, og i de flestedistrikter vil det være polit ijurister som har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å utførenoen av de tradisjonelle statsadvokatene.Et aspekt arbeidsgruppen vek tlegger er at politiet gjennom aktorater i en del alvorligesaker tilføres særlig kompetanse på de aktue lle saksfelt. Som eksempel vil utførelse avaktoratet i en voldtektssak, eller sak om overgrep mot barn, åpenbart styrkepolitijuristens forutsetninger for en god og målrettet etterforskningsledelse i slikesaker.De fleste statsadvokater vil være enige om at den rettslige håndteringen avbevismaterialet og politiets etterforskning, er en god kilde til læring. Ved å gå i rettenmed en del av disse sakene får politijuristene anvendelig kunnskap mer direkte enngjennom videreformidling av statsadvokatenes erfaringer. En drei ning av saksutvalgetvil dermed bedre både statsadvokatenes og politijur istenes oppga veløsning.For å sikre at alvorlige saker iretteføre s med tilstrekkelig kvalitet, bør statsadvokatenepå uvante saksområder følge opp politijurist ene nærmere både under saksforberedelsenog hovedforhandlingen.43