MÃ¥l og arbeidsoppgaver i den ... - Riksadvokaten

3.4 Statsadvokatenes aktorater3.4.1 UtviklingenGjennomsnittlig antall rettsdager for stat sadvokatene ved de alminnelige embeter harholdt seg på et for holdsvis stabilt nivå i perioden 2002-2008, men det er betydeligevariasjoner mellom embetene. De fleste embeter hadde færre rettsdager pr.statsadvokat i 2007 enn i 2002, men det er i kke store utslag, og heller ingen jevntendens i denne perioden.Totalt for etaten var antall rettsdag er for årene 2002, 2004 og 2008 henholdsvis 2950,3163 og 3107.Særlig etter endringen av straffeprose ssloven § 76 med hensyn til oppnevnelse avpolitiaktor i ”6-årssakene”, har embetene i varierende gr ad regulert sin belastning vedå overlate en del aktorater ti l politiet. Andelen pol itiaktorater ser ut til å ha økt noe desenere årene, men det er embetsvise va riasjoner. Som hovedreg el synes oppnevnelseav politiaktor å skje helt rutinemessig på ”politiets område”, og oppnevnelse i 6-årssaker skjer hovedsakelig av kapasitetsgrunn er. I sistnevnte saker ses særlig hen tilsakens alvor og kompleksitet, og den aktuele aktors kvalifikasjoner. Oppnevnelseskjer typisk i oversiktlige na rkotikasaker og saker etter st raffeloven § 132a), og i litengrad i saker om seksuelle overgrep og sv ært alvorlige voldssa ker. Oppnevnelse i 6-årssaker skjer i varierende grad, og det er embeter hvor oppnevnelse som hovedregelikke skjer.Riksadvokaten har i tilknytning til kriter iet ”særlige grunner” i straffeprosessloven§ 76 tredje ledd utalt at ”det må være noe særskilt med den aktuelle saken som gjør atdet er rasjonelt å overlate aktoratet til andre. Bestemmels en skal ikke brukes tilgenerelt å avlaste statsadvokatene med aktorater ved stor arbeidsbelastning”.Det er allikevel grunn til å tro at opp nevnelser til en viss grad skjer avkapasitetsgrunner. Gjennomgåe nde tar politiet uansett vel imot oppnevnelser også i desaker som etter strafferammen hører til statsadvokatene, fordi sakene representerer etmotiverende og lærerikt avbrekk i hverdagen.I Riksadvokatens årsrapport for 2009 vises t il en nedgang i antall aktorater fra 2006 til2009, mens antall rettsdager er tilnærmet lik. Dreiningen mot lengre aktorater erformodentlig mest følbar ved de større embetene, særlig Oslo, og skyldes gjerneenkelte sakstyper med særskilt bevisproblematikk og styringsutfordringer underhovedforhandlingen. Det er videre fremhol dt at økt bruk av tolk under hoved- ogankeforhandlinger bidrar til at sakene kan ta noe lengre tid.3.4.2 Aktoratene som oppgaveLøsning av enkeltsaker, og især utførelse av aktorater, har sterk ledelsesforankring iden høyere påtalemyndighet. Et visst volum på disse oppgavene synes uløselig knyttettil selve statsadvokatrollen, og i dag legitimeres denne i stor grad av statsadvokatenesvirksomhet i domstolene.Fosheim-utvalget uttalte i 2001: ”Slik utvalget ser det er dagens ordning i for storgrad basert på en underliggende forutsetning og forventning om at statsadvokateneskal bruke så mye som mulig av sin tid på aktorater”41