MÃ¥l og arbeidsoppgaver i den ... - Riksadvokaten

Flere embeter gir i høringsr unden utrykk for at målformuleringene i dag er for mange,og for statiske i utformingen. Ett embete uttaler at ”det sterkt bør vurderes å redusereantall mål, samt fastsettes mer spissede må l. Det tenkes da særlig på mål der svarenenødvendigvis må bli av helt generell karakter, og mer får preg av avskrift fra år til år(uimotsigeligheter)”.Ett annet embete fremholder: ” etter vår oppfatning fanges de sentrale mål for denhøyere påtalemyndighets virksomhet inn ved Riksadvokatens årlige rundskriv forstraffesaksbehandlingen ved statsadvokatem betene. Problemet har de fleste år ikkevært mangel på mål og målsetninger, men mangel på muligheter til å nå de vi har”2.4.4 Felles styringsdokument i påtalemyndighetenRiksadvokaten utgir i dag særskilte mål- og prioriteringsrundskriv for virksomhetenved statsadvokatembetene og for stra ffesaksbehandlingen i politiet.Straffesaksvirksomheten på de to nivåer er undergitt de samme hovedmålsetninger, ogoppgavene henger nøye sammen. Arbeidsgruppen mener derfor at rundskrivene børslås sammen til ett felles styringsdokument for virksomheten innenforpåtalemyndighetens ansvarsområde. Arbeidsg ruppen ser ingen avgj ørende grunn til atmålsetninger for straffesaksvirksomheten som sådan omtales i to separate rundskriv.At det utgis et særskilt styr ingsdokument for politiets stra ffesaksvirksomhet kan ettervår oppfatning også gi et uheldig inntrykk av at Riksadvokaten styrer politietsvirksomhet forbi regionsnivået. Prop. 1 S (2009-2010) angi r som nevnt atstatsadvokatregionene har ansvaret fo r de respektive po litidistriktersstraffesaksvirksomhet, og det er best i samsvar med denne formuleringen atsentralstyringen i størst mulig grad sk jer via styringsdialogen med embetene.Arbeidsgruppen ser det for øvrig som vesent lig at dokumentet komm er så tidlig at detblir rom for en planleggingsfase i forkant av virksomhetsåret, og at det innholder etteller få landsdekkende målsettinger som kan danne utgangspunkt for en planprosesssammen med politiets påtalemyndi ghet i statsadvokatregionen.Styringsdokumentet kan i tillegg angi øvr ige oppmerksomhetsområder, men det børklart fremgå hva som skal ha prioritet ve d implementering i statsadvokatregionene, ogmålsetningen bør anses å være så viktig at den kan bære en særlig ressursinnsats for åoppnå resultater. Eksempelvis kan dette skilles ut under et eget punkt om”satsningsområder komme nde år” eller lignende.Spesiell omtale av virksomheten ved de alminnelige statsadvokatembeter kan – somfor Økokrim og Det nasjonale embetet i dage ns rundskriv – omtales i et eget punkt.Et felles styringsdokument for påtalemyndi ghetens samlede virksomhet gir etterarbeidsgruppensyn en heldig (samlende ) signaleffekt, og har pedagogiske fortrinn,blant annet ved at alle forholder seg til e tt dokument der aktuell styringsinformasjonfor de ulike ledd i påtalemyndighetens virksomhet fremgår og kan sammenholdes.21