Blad nr. 1 2005 For sjerm 270 kb (PDF) - DIS-Norge

DIS - HordalandDatabehandling i slektsgranskingÅrgang 9 Nr. 1 April 2005 Opplag: Nettutgåve ISSN:1501-4428“En Hordalanding”Jens Holst setter søkelyset på flere historiske HordalendingerIvar Bergesen Sælen1855 - 1923Side: 4Olav Monsen Mjelde1865 - 1942Side: 7To gode nye nettsteder for slektsgranskereGravminner i NorgeSlektsforumhttp://www.dis-norge.no/gravminner/http://www.dis-norge.no/slektsforum/

Redaktøren sin spalte 2I N N H O L DLederspalten 3Faddere i DIS-Hordaland 3DIS-Hordaland-Kvinnherad 3En HordalnedingIvar B. Sælen 4Til minneSølvi Arntzen 5Styre og TillitsvervDIS-Hordlanad 5Ref ÅrsmøteDIS-Hordaland 6En HordalnedingOlav M. Mjelde 7Utklipp fra boken:Vi som dro til sjøs 8Vi gifter oss 9Gravstensregistrering 10Kilderegistrering 11ProgramDIS-Hordlanad 12RedaktørspaltenSå er vi klar med nok en utgaveav medlemsbladet.Sliter fortsatt med tilgang pågode artikkler som passer inni bladet. Men heldig vis så harvi to gode bidragsytere, somstiller trofast opp. Utenbidragene fra Jens Holst ogRenathe-Johanne Wågenes,ville vi ikke fått noe medlemsblad. En stor takkoverbringes herved til dem. Vil igjen oppfordre fleretil å komme med artikkler, uten bidrag fra medlemmenefår vi ikke noe medlemsblad.Med Sølvi Arntzen sin bortgang, har vi også misteten god bidragsyter og korrekturleser til medlemsbladetvårt. Det siste året var hun også medlem avredaksjonen.RedaktørHans Ordin ØstebøKvinnheradJeg er engasjert gjennom kulturkontoret i Kvinnheradi et prosjekt for å registrere, digitalisere ogtilgjengeligjøre bildesamlingen til Kvinnherad kommune.Det er av Hordaland fylkesarkiv igangsatt etinterkommunalt prosjekt, som går på registreringav gammle bilder. I Kvinnherad har kommunenvalgt å bruke bibsys galleri som database. Det finemed dette systemet er at bildene/teksten blir søkbarpå internett etter hvert som det blir lagt inn idatabasen.I løpet av våren skal vi få lage til en mal for hvordanvi ønsker at registreringen skal utføres. Tilhøsten håper vi å få til en dugnadsgruppe som skalscenne og registrere bildene. Vi ser for oss et oppleggala det som DIS gjengen i Ålesund har gjennomført.I kvinnherad er bildesamlingen anslått tilca 8000 bilder, i tillegg er det også en del privatebildesamlinger, som ønskes registrert.Vil også nytte anledningen til å gratulere DIS-Haugaland med ny lokla gruppe i Stord regionen.Gruppa heiter DIS-Haugaland-Sunnhordland.Tekst: Hans Ordin ØstebøNettips !I de fleste skattelistene er fødselsdatoen ikke med.Det er som regel bare fødselsåret som blir pressentert.Adresseavisen i Tronheim har fortsatt en skattelistesom pressenterer fødselsdato.Du finner skattelisten på denne linken:http://skatt.adressa.no/2

LederspaltenHei alle sammen.Man tror man har så mye tid,tid til å rekke over ting manønsker å gjøre, ting man ønskerå si. Den siste tiden hardette blitt mer tydelig formeg. I vinter fikk vi i styretvite at Sølvi Arntzen var syk.Hun var med på styremøte i januar og hun så fremmovertil en rolig sommer med båten og familien. 3uker senere får jeg vite at hun har fått tilbakeslagpå sygdomen og det bar i en retning. Ett par dageretter årsmøte får jeg den triste meldingen at huner gått bort bare 65 år gammel. Sølvi vil alltid stårfor meg som en hjelpsom person som alltid stilteopp når det var noe. I forbindelse med hennesbortgang, har DIS-Hordaland mottatt hele hennesdatabase og hennes samling av bøker som er relaterttil slektsforskning. Disse vil om kort tid væretilgjengelig på kontoret.Til de av dere som ikke har vært inne på gravstedsregisteretanbefaler jeg dette på det varmeste, deter litt av et arbeid som er lagt ned i dette. Selv harjeg fått stor glede av databasen. Endelig fant jegen av steinene til mine forfedre som jeg viste lå påMøllendal, men ikke hvor.Programmet for resten av våren er ferdig og liggerpå hjemmesiden vår. Høst programmet er snartferdig men vi venter på et par tilbakemeldinger.Turen i juni er en båttur rundt Osterøyen medfjordbussen Midhordland. Det blir stopp ved Hamrekirke og plassen Vedo. Opplysninger om turen finnerdu på hjemmesiden vår. Det er lov å ta medikke medlemmer på turen da det er bra med plass.I vår ble det også startet en skannergruppe heri Bergen. Det er kjøpt inn en skanner og programvarefor bildet behandling. Det vill om noen månedervære personer som kan hjelpe til med å skannebilder og legge disse inn på CD for videre behandling.Jeg lurer på om det er noen som kan ta på seg ålede en gruppe for de som bruker BK6 jeg skal meren gjerne hjelpe med det som jeg kan. Lokaliteterhar vi. Jeg er også på jakt etter tema som ønskes åtas opp på møter.Ha en forsatt fin slektsgranskerdag.MVH.Jarle HannisdalLeder DIS-HordalandGravminner i NorgeVi er nå i full gang med innleggelse av data iden nye nettportalen “Gravminner i Norge”.Det er Renathe-Johanne Wågenes som koordinererregistreringen, Einar Balle har ansvaretfor presentasjonen på nett og underteinedeer konsulent vedrørende bilder.Du finner sidene på denne linken:http://www.dis-norge.no/gravminner/Det er pr. 05. april 88 søkbare databaser, dogikke alle med bilder.Tekst: Hans Ordin ØstebøFADDERE i DIS-HordalandDenne ordningen er ment å skulle være en hjelp til de av våre medlemmer som av en eller annen grunn trenger litthjelp til å komme videre i sitt arbeid.Er du medlem av DIS-Hordaland og trenger hjelp innen et av områdene under, så nøl ikke med å ta kontakt med noenav personene nedenfor!Har du problemer som knytter seg til ting som ikke er med på listen eller ønsker å bli fadder iDIS-Hordaland, kan du ta kontakt med Jarle Hannisdal på tlf. 55 12 19 85 ellerE-post: leder@ho.disnorge.noBrother’s Keeper T Truls Magnus 55 12 07 17 trumag@c2i.netBrother’s Keeper Anne-Sofie H. Eknes 55 13 13 26 erikek@netcom.noEmbla Jarle Hannisdal 55 12 19 85 jarlehannisdal@c2i.netTMG Turid H. Bergsagel 55 16 52 22 turid.holleland@hi.uib.noTMG Hans Ordin Østebø 53 47 61 66 hoestebo@online.noGEDCOM Arild Tangerås 55 13 24 06 atangera@online.noDIS-Treff Alf Egil Skjeldestad 55 34 77 61/56 31 60 93 distreff@ho.disnorge.no3

En HordalendingUT AV GLEMMEBOKEN !Ivar Bergesen Sælen1855 - 1923Ivar B. Sælen ble født i Lindås 19.11.1855, og dødei Christiania 24.11.1923. Foreldrene hans var BergeIvarson Aasgaard og Brita Nilsdatter Helldal. Ivargiftet seg i 28.03.1883 i Birkeland sogn i Fana, medAnne Ingebrigtsdtr. Løvaas, datter av IngebrigtRasmussen Løvaas og Kristi Larsdatter Helldal, ogde fikk 2 sønner og 5 døtre: Berta 1883, Berge,Kristi, Sygni, Inga, Dorthe, Astri og Ingebright1899. Far til Ivar kjøpte i 1885 en del av Sælengård i Fyllingsdalen, den gang i Fana, den andrehalvdelen kjøpte Gudmund N.Gjettum, hans svoger,og byggmester som Berge også var. Begge flyttettil Sælen, og på sin part satte Berge i gang og byggetny hovedbygning ( det gule huset ), ferdig i1860. De fleste bergensere vil vel ha passert stedeten eller annen gang, de store bøketrærne ble plantetca. 1690 av en tidligere eier (Gerh. Macody), ogflere sto inntil vår tid. 1866 - 69 ble sønnen IvarBergesen medlem av formannskapet i Fana, og i1868 - 69 var han også varaordfører. Vinteren 1874- 75 gikk Ivar på Sogndal Folkehøiskole, under denkjente politiker Jakob Sverdrup. Ivar overtok gårdenetter sin far i 1877, han moderniserte driften ogstartet omfattende nydyrkning , og Ivar Sælen varen av de første bønder i Fana som tok opp dyrkingog salg av bær og grønnsaker for Bergensmarkedet.Sælen er en gård som har historie bakover tilfolkevandringene i 400-årene e.Kr. Opp gjennomtidene har gården hatt flere eiere. Fana bygdeboklister opp en hel rekke, fra Nonneseter kloster viaVincents Lunge, slekten Galle, Presteberg, Gjertsen,Nagell og Svanenhielm, Geelmuyden. En engelskmann,John Stirling, var siste eier, han døde iutlandet rundt 1850, og hans dødsbo solgte eiendommen,som ble delt i to. Fra å være betegnetsom “maadelig god”, forbedret Ivar Sælen gårdensin, og den nådde etterhvert opp til karakteristikken“mønsterbruk”, og den hadde ikke helt liteskog. Ivar Bergesen Sælen var en grei og likandeskar, og ble egtl. kjent etterhvert som lokalpolitiker,og senere også som stortingspolitiker. Han var medi flere styrer: Skolestyret i Fana, ligningskommisjonen,Lysverkene, Fana Sparebank, Norges Banksavdeling i Bergen, o.s.v. Ordfører var han også iflere perioder, bl.a. årene 1908 - 1916 og 1910 -1912. Ivar Sælen var høyremann, og var med iHøyres sentralstyre fra 1916 til sin død i 1923. Fra1900 til 1906 var han stortingsmann, og satt i flerekomiteer, bl.a. landbrukskom. og justiskomiteen.Han var engasjert både når det gjaldt distriktets og4landbrukets interesser, og følgelig også med i tolldebatten,hvor det gjaldt å beskytte Norges landbruk.Også i de mange vanskelige spørsmål somreiste seg rundt 1905, tok han ivrig del, og han varavgjort for en fredelig løsning. På mange måter bleIvar etter hvert mere politiker enn bonde. I 1923ble han statsråd og sjef for Kirkedepartementet, tilmanges overraskelse, man ventet snarere at hanfikk landbruksdepartementet. Men her måtte Sælenovertales, av forskjellige grunner var han ikkelysten på posten, og han var plaget av et hjerteonde.Det ble adskillig s trid i denne tiden IvarSælen satt som kirkeminister fra mars 1923, detgjaldt ganske særlig en bispeutnevnelse. Her bevisteSælen at han var en frisynt og selvstendigtenkende mann, ikke redd for å ta avgjørelser.Statsråd Sælen hadde noen dager ikke følt seg heltfrisk, og hans kollega på Tinget, dr. Wefring, tilrådetro og hvile, men det lå ikke just for IvarSælen. Natt til 24. nov. 1923, ble han så plutseligrevet bort av hjerteslag. Ved en påfølgende høytideligheti kirken i Christiania, var de kongelige tilstede,sammen med Stortingets medlemmer ogmange andre fra foreninger og fra det politiske liv.Statsråd Sælens båre ble sendt med jernbanen,vognen ble koblet fra på Fjøsanger stasjon, hvoretterfamilien bragte båren med til avdødes hjempå Sælen. På begravelsesdagen sto der 30 hesterutenfor hjemmet, kanhende 70/80 mennesker, ogde var budne til frokost. Deretter ble det holdt enkort andakt. Veien fra hjemmet frem til hovedveienvar strødd med finhakket brake. Begravelsen fantså sted ved Birkeland kirke på Nesttun, med stortfremmøte. Mange kranser, bl.a. fra Fana herred, ogpå kisten ble dessuten nedlagt tre sølvkranser.Kilder:Nekrolog B.T., Aftenpost, Morgenblad.Fana b.bok, div. åpne kilder,folketellinger, mappe fra bibl. i Oasen.Tekst: Jens HolstI 1802 kjøpte Peder Jenson Ålhus frå Jølster Hellevikgård i Fjaler. Han var fødd i 1758 og gift medGjertrud Nilsdatter Ålhus født i 1742. Har sett iJølstersogene til Joleik og Helgheim, men har ikkjefunne noko. Peder Jensen pakta prestegarden iÅlhus fram til 1802.Torgeir SalbuNedre Fossheim 17 A6800 Førdetorge-s@online.noEtterlysning

En siste hilsen - Sølvi ArntzenSølvi Arntzen1939-2005Styret sendte en bårekransi grønt og hvitt.Renathe-Johanne Wågenesleste minneord i begravelsen.Det var møttfrem ca 10 DIS-medlemmer.De fremmøtte medlemmenevar fremmesamtidig og la ned hversin rose på kisten.Minneord:Det var med dyp sorg at vi i DIS-Hordaland mottokbudskapet om Sølvi’s bortgang. Det er så kort tidsiden hun var frisk og aktiv sammen med ossandre, og det føles rart og trist at hun ikke lengreer blant oss.Sølvi var en engasjert, hjelpsom og positiv personsom ikke var redd for å påta seg oppgaver.Hun bakte kaker, sydde gardiner og stilte opp påalle typer arrangementer vi hadde.Alltid ville til å gi en hjelpende hånd. Hun var flinktil å få nye medlemmer til å føle seg velkommen.Hun var alltid en naturlig samlingspunkt med sinekunnskaper og samlet mange rundt seg og sindatamaskin på medlemsmøter og andrearrangementer der slekt og historie ble diskutert.Mange medlemmer vil huske henne best som denblide og positive Sølvi som sitter der meddatamaskinen sin.Sølvi har i flere perioder vært med i styret til DIS-Hordaland og gjort et utmerket arbeid. Hennesengasjement og kunnskap vil bli savnet.Hun var også i flere år aktiv i hovedstyret til DIS-Norge og de har bedt meg om å overbringe deresdypeste medfølelse til familien.Hun vil hos oss i DIS-Hordaland etterlate seg ettomrom og vil bli dypt savnet av oss alle.Tusen takk SølviTider skal kommetider skal henrulleslekt skal følge slekters gangaldri forstummetonen fra himleni sjelens glade pilgrimssang.Styre og tillitsverv i DIS-HordalandVerv Navn Telefon E-postLeder Jarle 55 12 19 85 jarlehannisdal@c2i.netHannisdalNestleder Kenneth 55 18 86 32 kennethbratland@hotmail.comBratlandKasserer Johan Ludvig 55 19 09 89 lukvamme@online.noKvammeStyremedlem ArneJarlind 56 14 82 87 arne.jarlind@c2i.netStyremedlem Kariann HellandJohannessen 55 13 99 93 kariann.hj@c2i.netKvinnheradLeder Hans Ordin 53 47 61 66 hoestebo@online.noØstebøNestleder Lars Jostein 53 47 17 62 ljr@c2i.netRøyrvikKursleder Geir 53 48 82 69 g.moen@frisurf.noMoenFaste E-post adresser i DIS-HordalandLederleder@ho.disnorge.noNestledernestleder@ho.disnorge.noKassererkasserer@ho.disnorge.noKursansvarligkurs@ho.disnorge.noNettansvarligwebmaster@ho.disnorge.noDistreff-fadderdistreff@ho.disnorge.noRedaktørred@ho.disnorge.noKilderegistreringskoordinator kildereg@ho.disnorge.no5

DIS-Hordaland1. Åpning av møtetÅpning ble foretatt av leder Jarle Hannisdal2. Valg av møteleder og referentSom møteleder ble valgt Renathe-JohanneWågenesSom referent ble valgt Arne Jarlind3. ÅrsberetningÅrsberetningen var på forhånd lagt ut på foreningenshjemmeside. I tillegg var den utlagt påårsmøtet. Årsberetningen ble gjennomgått avmøteleder. Årsberetningen ble godkjent.4. Regnskap m/revisors beretningRegnskapet var på forhånd lagt ut på foreningenshjemmeside. I tillegg var den også utlagt på årsmøtet.Regnskap m/ revisors beretning ble gjennomgåttav møteleder. Kasserer svarte og informerteom enkelte poster. Regnskapet blegodkjent.5. Ansvarsfrihet for StyretÅrsmøtet gav styret ansvarsfrihet.6. Budsjett for 2005Budsjett for 2005 ble godkjent med en oppjusteringav posten Deltagelse/DIS-årsmøte/tillitsmannsseminartil kr. 6.000.-.7. Innkomne sakerIngen8. ValgValgkomiteens leder redegjorde for komiteensforslag til nytt styre. Forslaget enstemmig vedtatt.9. Valg av representanter 2005Til Tillitsmannsseminaret i april ble valgt formannJarle Hannisdal.Referat fra Årsmøtet 2005Tid: Lørdag 19. mars 2005 kl 1500Sted: Kronstad Hovedgård, BergenDagsorden:1. Åpning2. Valg av møteleder og referent3. Styrets årsberetning4. Regnskap m/revisors beretning5. Ansvarsfrihet for styret6. Budsjett for 20057. Innkomne saker8. Valg9. Valg av representanter 200510. Avslutning10. AvslutningFormann Jarle Hannisdal takket for fornyet tillit.Antall frammøtte: 18.Det nye styret:Leder:Jarle Hannisdal - Valgt for 1 år.Kenneth Brattland- Ikke på valg.Johan L. Kvamme- Valgt for 2 år.Kariann J. Johannessen - Valgt for 2 år.Arne Jarlind- Valgt for 2 år.Styremedlem:Erik Angell-HansenPer Aase AndresenRevisor:Tor HaugeRedaktør:Hans Ordin ØstebøValgkomite:Willy IversenAnita Særvold JohannessenInnføringskurs i data.Ved leting etter sider om datatips og opplæring, kom jeg over dennesiden: http://www.55pluss.no/På sidene kan en gjennomføre innføringskurs i f.eks. Nybegynner -Internett - Filbehandling.Selv om nettstedet er ment på de som er 55 +, vil sikker manga yngreha glede av kursene.For å kjøre kurset må en ha Macromedia Flash v5.0 instalert på PC”en.- Valgt for 1 år- Valgt for 1 år- Valgt for 1 år- Valgt for 1 år- Valgt for 1 år- Valgt for 1 år.Styret konstituerer seg selv på første styremøte.Bergen, 19. mars 2005Arne Jarlindreferent6

En HordalendingUT AV GLEMMEBOKEN !Olav Monsen Mjelde.1865 - 1942Gårdbruker, underoffiser, direktør,stortingsmann, statsråd.Olav Monsen MJELDE, ble født på Osterøy iØvste Mjedla 12.09.1865 og døpt 15.10. Hans foreldrevar av gammel bondeætt fra Mjeldedalen,Mons Olsen Øv. Mjedla ( 1848 - 1904 ), og BritaOlsdtr. Småland, (1845-1926 11/8).Hans bestefar het også Ole Monsen, (1815-1898)og var gift med Kristi Johannesdtr. Øv. Mjelde(1817 -1888). Men «vår» Olav Monsen, også kaltBarbu-Ola i hjembygden, giftet seg 1. februar 1888med søskenbarnet sitt Anne Monsdtr. Midt Mjedla,født aug. 1865, død 1940, og med tiden fikk de enstor barneflokk. Ole Monsen gikk den vanlige skolegang,men han fikk også anledning til å gå påNordhordland Amtsskole 1880-81. Deretter ble hani 1886 uteksaminert fra underoffisersskolen iBergen, og han var underoffiser helt til han i 1918tok avskjed, og da som fanejunker. Ole var eldstesønn og han overtok farsgården fra 1890.Han er beskrevet som en sterk, robust og drivandekar, og han tok mange og tunge tak på gården,med husbygging og med store dyrkingsarbeid. Medtiden ble Ole Monsen Mjelde meget beskjeftiget ioffentlige o.a. hverv, det er en helt ut imponerenderekke:Mangeårig medlem av Haus herredsstyre, skolestyreog fattigstyre. Han var ordfører i 15 år, og vari 18 år direktør i sparebanken, og direktør i NordhordlandD/S Selskab i 8 år. Medlem i Hypotekbankensadministrasjon i Bergen, medlem av Hovedstyretf. Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet, plusen lang rekke forskjellige statlige kommisjonervedr. luftfart, idrett, lønnskommisjon, valgordningetc. Han ble etter hvert en velkjent kar i hele fylket,og på Stortinget møtte Ole Monsen Mjelde somvaramann i 1908 og 09, valgt av Venstre på Voss,deretter var han stortingsmann fra 1910, med mangegjenvalg, og satt faktisk på Stortinget i hele 30år ! Og i disse årene fikk han bl.a. også hvervetsom sekretær i Stortinget 1916-18, han var odelstingspresidentårene 1919-20, o.s.v. o.s.v.Ole Monsen Mjelde var også arbeidsminister i 5 regjeringer! M.a.o. statsråd i Arbeidsdepartementet,og her førte han en stri kamp i vår konsesjonspolitikkfor Norges interesser, som ikke må glemmes.Alt dette viser en usedvanlig karriere, og en sjeldenallsidig innsikt i det offentlige og kommunale livsforskjellige områder, og Ole Mjelde gjorde en storinnsats hvor enn han var engasjert. Alt skyldtesutelukkende mannen selv, en helt markant personlighet,med store resurser av vilje, arbeidsskraft,selvstendighet, og evnen til å sette seg grundig inni de forskjellige spørsmål som reiste seg. Han visteseg å væren en flink og effektiv debattant, OleMjelde. Han hadde et godt humør, men kunne ogsåvise klør når det røinet på iblandt.Alle betegner ham som en rakrygget politiker, somikke gikk på akkord med sine meninger, og ifl.Norsk Biografisk Leksikon så var han like avholdtsom han var respektert av sine kolleger på tinget,uansett partifarger. Rimeligvis gjorde dette megettil at Ole Mjelde i løpet av året ikke kunne tilbringeall verdens tid hjemme på gården, og det er ikke tilå komme forbi at meget av det daglige gårdsarbeidetfalt på særlig de to eldste guttene, - de bletidlig krøket ! Om somrene, i Stortingsferien, varfaren selvsagt hjemme på gården, og ganske aktiv,ingen tvil om det. Sønnene slektet på faren, - mendet kan vel tenkes at det tidevis ble i meste laget.Odelsgutten Mons gikk bort alt i 1923, - han blebare 35 år. Statsråd Ole Mjelde døde 7. mars 1942og han ble gravlagt 14. mars fra sitt hjem i Mjeldedalen.Kilder: Torstein Selvik/ Gardssoga forMjedlagardaneN. Biogr. LeksikonAndre oppslagsverkJ.H. 2004.Data tips !Tekst: Jens HolstNår en ønsker å sende en link fra f. eks. digitalarkivet,blir denne som regel svært lang. I mange tilfellerblir den kuttet slik at mottakeren ikke kan klikkedirekte på linken for å få opp siden.Ved å kopiere linken og gå til denne siden:http://snipurl.com/ og limer linken inn her, får enved å klikke på snipp URL en kort liten link somviser til siden du ønsker å linke til.Ole Mjelde sto også i spissen for den sterke utviklingenav våre kommunikasjoner i 1920-årene, i entid da brytningen mellom de forskjellige samferdelsmidlervar på det hardeste.7

Vi ser på boken:«Vi som dro til sjøs!»I 2002 ga Edvard’en forlag ut boken “Vi som dro tilsjøs” Den forteller i ord og bilder om livet til norskesjøfolk fra 1940-tallet til 1970-tallet. Vi kan leserom hvordan det var på “førstereisen”, historier fralivet om bord, alle de spennende stedene debesøkte, om ulykker og død og ikke minst “vi går iland”. Etter å ha lest boken så er jeg klar til å blisjømann. Men livet som sjømann er ikke det sammenå som det var den gang. Norske sjømann ernesten blitt en legende. Men heldig er de, som varmed den gangen og som har fått opplevd historienevi finner i boken.Visst du f.eks at MT Oktavian hadde eget buekorps?«MT Oktavians Bataljon». Dette ble stiftet iforbindelse med 17. mai 1957 av ivrige bergensererom bord, men fikk en kortvarig historie.Boken fortjener helt klar en plass i bokhyllen.Følgende historier er hentet fra boken:Sverre Søgnen:Var messegutt om bord i båten Clio, «Spøkelsesskipet».Her foregikk det mye drikking og slagsmål.Folket mistrivdes og mange hadde hørtog sett ting som ikke skulle være der. Båten haddeunder 2. verdenskrig gått med fanger og soldaterfor Tyskland. Kanskje noe av denne elendighetenhang igjen i veggene?Edvard Pettersen, Nordnes:21. september 1959, på dagen 15 år gammel stiltelysluggen fra Nornes opp på hyrekontoret i Bergen.I hånden hadde jeg det viktigste dokumentet jegnoen sinne hadde holdt i. En håndskrevet lapp frafar og mor som fortalte at jeg kunne ta hyre. Jeghadde aldri vært lengre hjemmefra en Voss, så detvar en stor overgang da jeg neste dag dro til LeHavre i Frankrike.Henrik Hagen:Han mønstret på MS Tobon som byggegutt i 1961.Det var alt annen enn et praktskip. Da jeg kom ombord, krøp det kakelakker i skuffer og skap, i syltetøykrukkerog i panner. De var til og med innbakt ibrødet!Victor Wichmann, Nordnes:Drømte om at han en dag skulle bli stuert og “fåkaffe på sengen”. Det var nemlig slik at de som varhøyest på rangstigen i byssen fikk litt ekstra serviceav sine undersåtter. Han startet som byssegutt,men innen han nådde toppen var nedbemaningenstartet “så det ble aldri kaffe på køyen for meg”M/S Minerva. Et av mange skip i utenriksfarten.H. M. Wrangell & Co., A/S, HaugesundBilde: Uskedal Undomslag BiletarkivTorbjørn Jonassen, Naustdal i Sunnfjord:Meldingen kom brått: Via en av bygdens tre telefonerfikk han beskjed om at han skulle dra med“Jupiter” som gikk fra Bergen tirsdag etter påske.“Du skal til Newcastle, og skipet ditt ligger i Hull”.Han var 17 år da han i 1952 mønstret på for førstegang, i strekkbukser, beksømstøvler, alpinlue og enunderbukse som ikke helt holdt seg oppe av segselv. Han hadde ikke store valget, det var ikke lettå få jobb i land. Riktignok var det gryende optimismei Gerhardsens ånd, men mange ungdommervar rastløse. Familien bodde trang, en vanlig 2-roms leilighet huset ofte familier på 5 til 7 personer.For mange en mor var det en blanding av vemodog lettelse at guttungen dro av gårde. Han var jotross alt mer enn 15 år, og «voksen». Kanskje komdet noen kroner fra fremmede strøk? I alle fall bledet en ledig sengeplass på divanen i stuen.Waldemar Hansen og Ekvator dåpNår man passerte ekvator for første gang måtteman til pers og døpes. Hvordan dette utartet segvar forskjellig fra båt til båt. Waldemar måtte drikkeen blanding av worchestersaus, salt, pepper ogketchup + en liten dram fra kapteinen. Deretter vardet ned på en benk og man fikk små støt i beina.Det hele ble avsluttet av at han ble lempet opp i enstamp med vann. Han som foretok dåpen var utkleddsom kong Neptun og etter seremonien bleman tildelt dåpsbevis.Ellinor Gading, Bergen:Var mammas lille solstråle helt til hun røpet sineville planer. “dra til sjøs”. Moren var av den gamleog konservative skolen og skjønte ikke hvorfor datterenvar så opptatt på å komme seg til sjøs. Ellinorsin motivasjon var at hun skulle til Italia, dit somnaboene alltid reiste hver sommerferie. I 1948mønstret hun på båten MS William som telegrafistog drømmen ble virkelighet.8

Våre medlemmer fortellerGustav Onarheim forteller:Hos Gustav Onarheim på Husnes har de vært sjømenni flere generasjoner. Han har sendt oss bildeav faren 2. maskinist Michael Onarheim og bestefarenkaptein Gustav Onarheim.Vi gifter ossKapteinGustav Onarheim.2. maskinistMichael OnarheimFaren Michael var sjømannunder 2dreverdenskrig, og julen1942 sendte KongHaakon VII ut en hilsentil alle de som ikke kunnevære hjemme ogfeire denne høytiden.Brudeparet på bilde er:Jens Tomassen Ingeborg ogHansine ChristoffersenEt sikkert vårtegn er alle brudene. Opp og nedkirkegolv og masse feststemte folk. Men hvordanhar egentlig feiringen opp gjennom årene foregått.Mye er selvsagt likt, men noen tradisjoner dør ut ogandre kommer til.På romersk tid ga mannen sin kommende brud enmynt eller en gullring for å vise at han virkelig ønskteå gifte seg med henne. I året 1215 erklærtePave Innocent III at det skulle være en offisiell ventetidfør et par giftet seg. Dette var begynnelsen påden forlovelsesskikken vi har i dag. I middelalderenble en mynt delt i to og båret av det forlovedeparet som et tegn på deres forbindelse.Thorbjørn Thorsen forteller:Thorbjørn Thorsen hadde en far som var til sjøs.Moren var medlem i «Sjømannskonenes forening»her i Bergen. Der arrangerte de juletrefester oglignende for barna. Slike foreninger var vanlig rundti landet og noen kalte seg også for «Havfruene» ☺Tekst: Renathe-Johanne WågenesTradisjonen med bryllupskake oppsto i Romerriket,der brudgommens mor brøt brød over brudenshode for å bringe henne fruktbarhet. De gamle grekereog romere kastet hvete på det nygifte paretsom et symbol på fruktbarhet. I middelalderen bledet brukt ris.En annen tradisjon som mange holder i hevd, er atbruden skal bære noe gammelt, noe nytt, noe låntog noe blått. Tradisjonen med at bruden bærerblomster er også en gammel skikk.Jeg har intervjuet fire brudepar om hvordan dehadde gjort det. Les om dette på neste side.9

1934Sigurd og Lilly Ingvaldsen.De møttes i bygden der de begge var i fra. Påholdeplassen og på kaien var det dans og et perfektsted for å møte kjærligheten. En kveld hanfulgte henne hjem fridde han. Så var det å reise tilbyen for å kjøpe gullringer. Denne ringen er densamme hun bærer i dag.Uken før vielsen var brudepar og forlovere inne hospresten for en samtale. Vitnene måtte bekreftet atintet var til hinder for ekteskapet. Fredagen, dagenfør vielsen, var det bryllupsaften hvor alle gjestenevar samlet for smørbrød. Lørdagen var det bryllupog et forferdelig dårlig vær med regn og vind.Turen til kirken gikk i båter, to kuttere som defikk låne. Festen var hjemme hos brudens foreldre,hvor en innleid kokk hadde laget til maten. Til forrettvar det fiskeboller i hvit sos, til middag svinestekmed surkål, og til dessert aprikoskrem. Detvar ingen musikk eller dans. De fikk mest pengegaversom gikk til å betale for bryllupet. En delgjester kom langveisfra og måtte overnatt.og kaker. Senere på kvelden var det nattmat hosbrudgommens foreldre og dit dro hele følget idrosjer. Gavene var mange og bestod av tørketrommel,fryseboks, middag og kaffesett, panner,pynteting, lintøy, glasstøy og bestikk.2004 Bjarte og Ingveig Bø.Nytt årtusen og nye trender kommer til. Da brudenønsket å «slippe alt styret», reiste de utenlands.Turen gikk til ambassaden i Roma. De av familiensom ønsket å være med kunne det og til slutt varde en gjeng på 9 stk. som reiste nedover. De varbort i 8 dager slik at det ble det bryllup og bryllupsreisesamtidig. Bruden var pyntet i skjørt og jakkeog brudebuketten var av gunstige blomster. Ettervielsen var det champagne i pappkrus. Kveldenspanderte brudeparet middag på de tilreiste gjestenepå en tradisjonell Italiensk restaurant. Her vardet musikk og det ble sunget en italiensk brudesangfor brudeparet. Vel hjemme igjen ble detarrangerte vennefest.Tekst: Renathe-Johanne Wågenes1952Bjarne og Sigrunn Hansen.De hadde vært sammen i 4 år før de bestemte segfor bryllup. Da de holdt på å spare til hus og brudgommengikk på skolen, ble det et lite bryllup medforeldre og forlovere. Bruden ble pyntet hjemme avsin søster i leid kjole og innkjøpt brudebukett. Detvar en veldig kald vinterdag med mye snø og kirkenvar ikke oppvarmet, så vielsen ble en kald opplevelse.Til og fra kirken brukte de taxi.Festen ble holdt hjemme hos brudens foreldre. Tilmat ble det servert svinesteik som de hadde tilberedtselv. De ble sunget sanger som de hadde fåtttilsendt fra familien og mange festtelegram bleopplest, men ingen dans. Gavene var sølvtøy, littpenger, glasstøy, kaffetrakter og klekoker (en stor«panne» som ligner på dagens syltetøykoker til åsette på kokeplatene for å koke klærne i).De giftet seg på nyttårsaften og da var fotografenstengt, slik at bryllupsbildene måtte tas en annendag i januar. Innen det var brudebuketten av krysantemumvissen. På den tiden var det ikke mulig åoppdrive blomster sånn uten videre og dermedmåtte en kriseløsning til. Fotografen hadde noenkunstige blomster som de puttet innimellom bukettenfor å friskne den litt opp.1986Einar og Kristin Haakonsen.De hadde det man kaller et tradisjonelt bryllup.Bruden pyntet seg hos frisøren, i innleid kjole ogbrudebukett laget av en venninne. De kjørte tilkirken i lånt «fin bil» og sønnen var brudesvenn. Såvar det til fotografen for brudebilder. Festen bleholdt i festpyntet leid lokale med visevert, levendemusikk og dans. Det var ca 25-30 gjester som fikkservert svinesteik, iskake med kransekake og kaffeGravsteinsregistreringDet er med stor glede at jeg kan fortelle (sommange nok har oppdaget ) at nettsidene til DIS-Norge ”Gravminner i Norge” nå er tilgjengelig påhjemmesiden til DIS-Norge.http://www.dis-norge.no/gravminner/Heldigvis har vi mottatt registreringer fra helelandet, også så fjernt som Svalbard. Dessverre erdet mange graver uten bilder enda, men kanskjevåren og sommeren kan rette på dette!? Selv harjeg brukt påsken til å få tatt ferdig bilder og fåttkorrekturlest flere gravplasser.Vi har prøvd å få markedsført oss litt her i fylketmed tanke på skape interesser fra ikkemedlemmer.Dette har vi lyktes med. Spesielt har vi fokusert påå få nok folk slik at vi kan få ferdiggjort Møllendal iBergen og få startet på Solheim. Disse er to storegravplasser som nå går igjennom stor utskiftningav steiner. I skrivende stund er 30 av 52 felterferdig eller under registrering. Vi kommer til ålegge ut feltene med bilder etter hvert som vi blirferdig, og ikke vente til hele området er tatt. Det er8 personer som deltar.Fotografering av Loddefjord er startet for de somkan tenke seg å legge dette inn i Excel. Det er baretil å ta kontakt.Det er viktig at man ikke starter med registreringeller fotografering før man har konsultert undertegnede,som har oversikt over hvem hva hvor. Pådenne måten unngår vi dobbeltarbeid.10

En annen måte å sjekke om ”din” kirkegård erunder arbeid er å søke opp denne i registeret, ognederst på siden vil det da kommer fram informasjonom kirkegården er under registrering/fotografering.Er du interessert i å hjelpe med enten fotograferingeller registrering så ta kontakt på epost:gravreg@ho.disnorge.noEn med mye erfaringJeg tok en prat med en STOR bidragsyter. Hunalene har registrert 12864 personer og tatt 7145bilder (alt dette på Møllendal). Fikk litt hjelp av dattereni begynnelsen. Arbeidet start hun med juli2003 og de siste filene kom til meg i postenved årsskiftet. Ingebjørg Minde er 54 år og nårhun ikke driver med gravsteiner er hun blomsterdekoratør.som mer reg. blir lagt ut, blir det et fint oppslagsverkfor slektsinteresserte.De som ikke har samme interesser ser kanskje pådette som en underlig hobby. Men jeg har og fåttmange hyggelige henvendelser fra folk som harsett meg gå rundt med kamera og skriveblokk.Etter alt det du har gjort frem til nå, hva driver degvidere?Var lettet da jeg var ferdig og tenkte at nå orkerjeg ikke mer, men etter sånn ca 2-3 uker så var jegtilbake og tok flere bilder. Føler vel et slags ansvarfor at reg. arb. som er påbegynt, fortsetter. Likerikke å gå fra uferdig arbeid. I tillegg har jeg startetfotografering i nærmiljøet med kirkegården vedArna kirke. Her oppdaget jeg at kirkevergen haddebegynt å fjerne steiner (huff huff). Og da var jegsnar med å finne frem det digitale kamera.”Noen driver med ekstrem sport, andre driver medekstrem hobby”Renathe-Johanne WågenesGravreg. Koordinator DIS-HordalandKilderegistreringPå grunn av alt arbeidet jeg har med gravsteinsregistreringenhar jeg nå overlatt ansvaret forkilderegistrering til Johan Ludvig Kvamme, E-postadressen er fortsatt kildereg@ho.disnorge.noIngebjørg MindeEn av de ivrigste registratorne.Hvorfor kastet du deg over dette?Jeg meldte meg på til reg. arb. fordi jeg alltid harvært interessert i historie, spesielt lokalhistorie, ogpå kirkegårder og gravplasser finner jeg mye interessant.Hvordan går du fram?Jeg bor såpass langt fra Møllendal, ca 2 mil, så nårjeg reiser inn dit, har jeg satt av god tid og brukerofte flere timer. Først fotograferer jeg hvert enkeltgravsted / gravstein, og tar nærbilder av teksten.Dette gjør registreringsarbeidet lettere når jeg skalskrive det inn på datamaskinen. Nærbildene blirslettet etter bruk, og er det noe som fremdeles eruklart, blir dette sjekket ved neste besøk påMøllendal. Da tar jeg samtidig bilder av neste felt,og dermed fortsetter jo dette arbeidet.Hva synes du om prosjektet generelt oginternettsiden?Prosjektet er viktig. Det er mye slektshistorie somligger her, og som kan gå tapt i løpet av få år dersomdenne registreringen ikke blir gjort. Internettsidener blitt flott. Lett å finne fram i, og etter hvertNå som vi går mot vår er vel ikke kilderegistrering iform av å sitte inne og lese gamle dokumenter detman ønsker å bruke mest tid på. Men til høsten nårregn og vind setter inn så er dette et ypperlig tidsfordriv.Ta kontakt med oss pr epost og vi skal alltidfinne noe spennende som du kan skrive av.Standarden som vi alle venter på bør da være klar!!Renathe-Johanne WågenesDIS-Hordaland turen 2005Turen går:Båttur rundt Osterøy.Dato:Lørdag 11 juni 2005 9:00Påmelding til: leder@ho.disnorge.no11

Returadresse:DIS-HORDALANDPB. 1255N-5811 BERGENProgram BergenSlektsforumTid: Lørdag 2 april 2005 08:30 - 13:00Sted: Statsarkivet i BergenTema: Lørdagsåpent statsarkiv.Tid: onsdag 20 april 2005 19:00Sted: Bergen , Kronstad HovedgårdTema: Kommer tilbake tilTid: onsdag 18 mai 2005 19:00Sted: Bergen , Kronstad HovedgårdTema: BrukermøteTid: lørdag 11 juni 2005 9:00Sted: DIS-Hordaland turen 2005Tema: Det blir båttur rundt Osterøy.Program KvinnheradTid: onsdag 6. april kl. 19:30Sted: Husnes, Kvinnherad bibliotek.Tid: onsdag 4. mai kl. 19:30Sted: Husnes, Kvinnherad bibliotek.Tid: onsdag 1. juni kl. 19:30Sted: Husnes, Kvinnherad bibliotek.Har du vert og skjekket ut Slektsforum? Dette erDIS-Norge sin nye portal for bla. etterlysninger ogslektsfaglige diskusjonar.http://www.dis-norge.no/slektsforum/Vil på det varmaste anbefala denne nye slektsgranskarportalen.Her kan du gå inn via fylker og kommunerfor å se på etterlysninger som er lagt inneller legge inn egne etterlysninger.Logger du deg på med ditt eget DIS-Norge brukernavnog passord, vil du enkelt kunne se om det erregistrert noe nytt siden sist du var inne på slektsforumet.Datatips !Utskrift av bilder i windows XP.I windows XP er det svært enkelt å skrive ut bilderdirekte fra utforskeren. Du kan enkelt velge åskrive flere bilder ut på samme arket.Fremgangsmåten er som følger:Åpne utforskeren, klikk deg frem til mappen du harbilde/bildne i. Merk så bilde/bildene du ønsker åskirve ut, høyreklikK , velg skriv ut.En veiviser vil nå starte - klikk neste - se at bildenedu ønsker utskrift av er haket av - velg skriver -velg utskriftsinnstillinger - velg papirtype (fotopapirdersom du har det i skriveren) - klikk ok - klikkneste - velg utskrifts utseende i menyen til venstre- resultatet blir vist i forhåndsvisningen til høyre -når du har valgt utskrift formatet du ønsker -klikker du på neste for å starte utskriften.Lykke til med flotte utskrifter.Hans Ordin Østebø