Abstrakter - NORSK FORENING FOR ULTRALYD-DIAGNOSTIKK

JubileumssymposiumTrondheimBritannia Hotell27-29 april 2005Norsk Forening for Ultralyd-DiagnostikkNorwegian Society for Diagnostic Ultrasound in Medicine

2Kjære ultralydvenn,Velkommen til jubileumssymposium i Trondheim !Det er en stor glede å ønske deg velkommen til Trondheim i anledning det 30. årsmøte iNFUD. Styret i NFUD har laget et faglig program og en ramme rundt arrangementet som vitror kan være en verdig ramme rundt 30 års jubileet.Norsk forening for ultralyd–diagnostikk er en spesialforening innen Den norske lægeforening.NFUD er tilknyttet "The European Federation of Societies for Ultrasound in Medicine andBiology" (EFSUMB) og "The World Federation of Ultrasound in Medicine and Biology"(WFUMB). Hensikten med spesialforeningen er å fremme kjennskap til og interesse fordiagnostisk ultralyd i medisin, såvel ved praktisk klinisk bruk som ved forskning.I år vil hovedtemaet være 3D-ultralyd, hvor Norge har markert seg internasjonalt medforskning på høyt nivå. Videre blir det fosterabdomen – og sirkulasjon, ultralyd ved ulikeleversykdommer, tarm, innen rheumatologi og sonoelastografi. På tampen av symposiet vilvi presentere teknologiske ultralydvisjoner. Vi er stolte over å ha flere internasjonalestjerneforelesere blant oss. Det blir som vanlig et tverrfaglig program med vekt på basaleemner og ferdigheter, men også med stoff for den viderekomne. Generalforsamlingen blirfredag ettermiddag..Vi er glade for at jordmødrene deltar aktivt på årsmøtet og vi tror programmet vil falle ismak også for dem. Husk å sende inn abstrakt og delta i konkurransen om Abstrakt-prisenpå kr. 10.000,- se http://www.nfud.no/.Velkommen til Trondheim!Med vennlig hilsenTorbjørn Moe EggebøSekretærOdd Helge GiljaLeder

Program327.aprilObstetrikk dag for jordmødre og leger10.00 - 11.00 Registrering11.00 - 11.15 Åpning Bente SimensenSesjon 1FosterabdomenEva Tegnander, Knut Bakke11.15 - 12.00 Diagnostikk og overvåkningav foster med bukveggsdefekterog gastrointestinale atresier.12.00 - 12.30 Diafragmahernie prenatalt –diagnose, prognose og behandling12.30 - 13.30 LunsjAnne BrantbergGuttorm HaugenSesjon 2FostersirkulasjonClaudia Heien, Guttorm Haugen13.30 - 14.00 3D-UL av fosterhjertet Sturla Eik-Nes14.00 - 14.30 Arteria cerebri media Harm-Gerd Blaas14.30 - 14.45 Pause14.45 - 15.15 Doppler. Teknikkens betydningfor resultatetTorvid Kiserud15.15 - 15.45 Truncus coeliacus sirkulasjon Cathrine Ebbing15.45 - 16.15 Venøs leversirkulasjon Jørg Kessler16.15 - 16.45 PauseSesjon 3Frie foredragBente Simensen, Liv Øyen16.45 - 17.00 Refleksjoner omkring pes equino varus som blir Kari Howdiagnostisert ved prenatal ultralyd17.00 - 17.15 Falsk positive funn ved pes equino varus Kristin Nordrum17.15 - 17.30 Dilaterte nyrebekken i andre trimester, forekomst Sigrid Klyveog utvikling17.30 - 17.45 Nye metoder for å undersøke fosterhjertet Claudia Heienfargedoppler og STIC17.45 - 18.00 Prenataldiagnostikk av øsofagusatresi Tove Anita Fagerli18.00 - 18.15 Evaluering av utdanningsbistand til utviklingsland Heidi Gilstad20.00 - Get togheter party

08.00 - 09.00 Registrering09.00 - 09.10 Åpning ved lederen i NFUD09.10 - 0920 Presentasjon av web-siden28.april4Sesjon 1 – 3D-ultralydHarm-Gerd Blaas, Odd Helge Gilja09.20 - 10.00 Real-time ultrasound Olaf von Ramm10.00 - 10.20 3D-UL av magesekken Odd Helge Gilja10.20 - 10.40 3D-UL av lever og galleveier Trygve Hausken10.40 - 11.15 Pause11.15 - 12.00 Nuchal translucency and congenital heart disease Lindsey Allan12.00 - 12.30 Live demonstrasjon fosterhjertet(storskjerm) Lindsey Allan12.30 - 14.00 LunsjSesjon 2A: Gynekologi/obstetrikkLiv Øyen, Jouko Pirhonen14.00 - 14.30 3D - ultralyd i første trimester Harm-Gerd Blaas14.30 - 15.00 3D - ultralyd i gynekologien Olaf Istre15.00 - 15.30 Live demonstrasjon doppler (storskjerm) Harm-Gerd Blaas15.30 - 16.00 Praktiske demonstrasjoner Jouko Pirhonen, HåkonWergelandB: Hepatologi /RadiologiSvein Ødegård, MB14.00 - 14.30 Ultralydundersøkelse av lever –om metoder og standardsnittLucas Greiner14.30 - 14.50 Ultralyd ved parenkymatøse sykdommer i lever Geir Folvik14.50 - 15.10 Ultralyd ved tumores i lever og biopsier Arne Heilo15.10 - 15.30 Kontrastforsterket ultralydved fokale prosesser i leverKnut Brabrand15.30 - 16.00 Praktiske demonstrajonerSesjon 3 (3 parallelle sesjoner)A: Distale tarmKari Ersland, Ragnar Eriksen16.00 - 16.30 Ultralydundersøkelser av sphincter ani Stig Norderval16.30 - 17.00 Ultralydundersøkelser av colon Ragnar Eriksen17.00 - 17.30 Ultralyddiagnostikk av fistler Hartvig KørnerB: LeddundersøkelserHilde Berner Hammer, Erik Rødevand15.30 - 16.00 Ultralyd av vond skulder Per Sunde16.00 - 16.20 Ultralyd ved barnereumatologi Eva Kirkhus16.20 - 16.40 Ultralyd av inflammerte ledd Hilde Berner Hammer16.40 - 17.00 Bruk av ultralyddoppler oginjeksjonsteknikk innen reumatologienHilde Berner Hammer17.00 - 17.30 Praktisk demonstrasjon Hilde Berner HammerC: Praktisk sesjon16.00 - 17.30 Gynekologi/obstetrikk Håkon WergelandJouko Pirhonen18.00 - 19.00 Generalforsamling i NFUD20.00 - Jubileumsbankett

529. aprilFrie foredragOdd Helge Gilja, Jouko Pirhonen09.00 - 10.30 Presentasjon av innsendte abstrakter, pris til beste abstrakt10.30 - 11.00 PauseSesjon 2Stig Pedersen, Lars Birger Nesje11.00 - 11.20 Sonografisk intervensjon Lucas Greiner11.20 - 11.40 Intervensjonsendosonografi Lars Birger Nesje11.40 - 12.00 Bekkenabscessar og postoperative hematom Knut Gjelland12.00 - 12.30 Navigasjon innen laparoskopi Ronald MårvikSesjon 3 (2 parallelle sesjoner)A:Tidlig graviditetTorbjørn Eggebø, Bente Simensen14.00 - 14.30 Sonoembryologi Harm-Gerd Blaas14.30 - 14.45 Spontanabort Jostein Tjugum14.45 - 15.00 Ekstrauterin graviditet Knut Bakke15.00 - 15.15 Mola – chorioncarcinom Einar Berle15.15 - 15.20 PauseB: Varierte emnerMoritz Böhme, Svein Ødegård14.00 - 14.20 Sense and Non-Sense ofMeasuring in UltrasonographyLucas Greiner14.20 - 14.40 Elasto-sonografi i gastroenterologien – Svein Ødegaardklinisk potensiale14.40 - 14.50 Carpal tunnel syndrom Hilde Berner Hammer14.50 - 15.00 Akutt appendicitt Kari Ersland15.00 - 15.15 Cerebral ultralyd Anne Thora Grammeltvedt15.15 – 15.20 PauseSesjon 4Odd Helge Gilja15.20 - 15.50 Ultralydteknologi-visjoner Bjørn AngelsenAvslutningOdd Helge Gilja, Kari Ersland15.50 - 16.00 Avslutning og prisutdelingWeb-siden.

Ultrasound Obstet Gynecol 2002;20 :439 –4466Blackwe l l Sc ience , L tdFetal duodenal obstructions:increased risk of prenatalsudden deathA.BRANTBERG*,H-G.K.BLAAS*,K.Å.SALVESEN*,S.E.HAUGEN †,G.MØLLERLØKKEN ‡and S.H.EIK-NES *Departments of *Obstetrics and Gynecology,†Pediatric Surgery,‡Pediatrics,National Centerfor Fetal Medicine,St.Olavs Hospital,UniversityHospital of Trondheim,Trondheim,NorwayObjectives The aim of this study was to describe the outcome of fetuses with duodenalobstruction diagnosed prenatally and to compare the outcome with the results of studies ofnewborns.Methods All fetuses with a prenatal diagnosis of duodenal obstruction were registered andevaluated prospectively from January 1985 to December 2000.Results Duodenal obstruction was found in 29 fetuses at a mean gestational age of 29+2weeks.Polyhydramnios was found in 24 cases (83%).Six fetuses (21%)had trisomy 21.Associated anomalies,including trisomy 21,were found in 18 cases (62%).Four fetuses withnormal karyotype died in utero at 31 –35 gestational weeks.Two of them had associatedanomalies,but the anomalies could not explain the prenatal deaths and the deaths occurredsuddenly and unexpectedly.Three infants died postnatally;all three had associatedanomalies.Four infants with normal karyotype had neurological impairment suggesting thatthey might have had intrauterine asphyxia.Conclusions The present study indicates that duodenal obstruction is a more serious conditionthan previously believed,with an increased risk of prenatal asphyxia and death,even when thekaryotype is normal and no associated anomalies are present.We consider the possibility thatit could be caused by bradycardia/asystole following vagal overactivity due to distension ofthe upper gastrointestinal tract.

Ultrasound Obstet Gynecol 2005; 26: 527–5377Characteristics and outcome of 90 cases of fetal omphaloceleA. BRANTBERG*, H.-G. K. BLAAS*, S. E. HAUGEN§ and S. H. EIK-NES**National Center for Fetal Medicine, Department of Obstetrics and Gynecology and§Department of Pediatric Surgery, St Olav’s Hospital,Trondheim University Hospital, Trondheim, NorwayObjective The aim of this study was to describe the outcome of a case series of fetuses withomphalocele.Methods Ninety fetuses with omphalocele at the National Center for Fetal Medicine (NCFM)between January 1985 and January 2004 were followed from the time of prenatal diagnosis.Follow-up times ranged from 6 months to 17 years. Omphaloceles were subdivided intoepigastric, central and hypogastric types based on their location on the abdominal wall.Results There were 58 central and 32 epigastric omphalo-celes. Abnormal karyotype wasfound in 40/58 (69%) of the central and in 4/32 (12.5%) of the epigastric omphaloceles.Trisomy 18 was the most frequent abnor-mality associated with omphalocele. Among thefetuses with normal karyotype, 89% of the central and 71% of the epigastric cases had otheranomalies. 38 (66%) of the fetuses with central omphalocele were terminated and 12 (21%)died during pregnancy or after delivery. 11 (34%) of the fetuses with epigastric omphalocelewere terminated and eight (25%) died during pregnancy or after delivery. Of the 90 casesfollowed from the time of diagnosis there were 21 (23%) survivals. Of eight survivals withcentral omphalocele, only two were considered healthy while six had other anomalies and/orsubstantially impaired devel-opment. Of 13 survivals with epigastric omphalocele, six wereconsidered healthy and seven had other anomalies and/or substantial impairment.Conclusions Fetal central and epigastric omphaloceles may be different entities: centralomphaloceles are more strongly associated with abnormal karyotype (69%) than areepigastric omphaloceles (12.5%). The outcome of fetuses with omphalocele is poorirrespective of the type of omphalocele, with only eight of the 90 (9%) being alive andhealthy at present. The results emphasize the importance of identifying both those fetuseswith a potentially good prognosis and favorable outcome and those which are likely to have afatal outcome.

Ultrasound Obstet Gynecol 2004; 23:4–13Surveillance and outcome of fetuses with gastroschisisA. BRANTBERG*, H.-G. K. BLAAS*, K. ° A. SALVESEN*, S. E. HAUGEN† and S. H. EIK-NES**National Center for Fetal Medicine, Department of Obstetrics and Gynecology and†Department of Pediatric Surgery, St Olavs HospitalHF, Trondheim University Hospital, Trondheim, NorwayObjectives Infants with gastroschisis have a high survival rate. However, the rate (10–15%)of intrauterine fetal death (IUFD) is considerable, and the association with fetal distress iswell known. The aim of this study was to describe the outcome of fetuses with a prenataldiagnosis of gastroschisis. The impact of correct prenatal diagnosis, surveillance and signs ofcomplicating risk factors were evaluated.Methods All fetuses with prenatally diagnosed gastroschi-sis at the National Center for FetalMedicine from January 1988 to August 2002 were registered and prospectively evaluatedwith regular ultrasound examinations. From 34–36 completed gestational weeks the fetuseswere mon-itored daily to every second day with cardiotocography(CTG).Results Gastroschisis was diagnosed in 64 fetuses at a mean gestational age of 19 +2 weeks.All had normal karyotype. Associated anomalies were found in four cases (6.3%). Threepregnancies (4.7%) were terminated, all for reasons other than gastroschisis. One fetus (1.6%)died in utero. Thirteen fetuses (22%) had abnormal CTG leading to subsequent Cesareansections. Mean gestational age at delivery was 36 +1 weeks. Mean birth weight was 2586 g.Thirteen infants (22%) were small for gestational age (SGA). In 15 cases (25%) meconiumstainedamniotic fluid was found; 14 of these had abnormal CTG and/or were SGA. Smallbowel atresia was found in four infants (6.7%). Four infants died postnatally at the age of 0–9months.Conclusions CTG surveillance of fetuses with gastroschi-sis may improve the outcomethrough detection of fetal distress thereby reducing the risk of IUFD. Other clinical situationsof importance that are associated with gas-troschisis are described and discussed.8

Refleksjoner omkring pes equino varus (PEV)som blir diagnostisert vedprenatal ultralyd.Kari How, Nasjonalt senter for fostermedisin, St.Olavs Hospital, Trondheim10INNLEDNINGHensikten med denne oppgaven var å finne forskning vedrørende PEV og sammenligne ulikeresultater og funn. Slik vil den prenatale oppdagelsen av pes equino varus gjør det mulig foross å optimalisere oppfølgingen til foster / mor i svangerskapet, og gjøre det lettere å avdekkeeventuelle andre avvik.Spørsmål som blir belyst:1) Hva forteller PEV oss hvis det blir oppdaget ved ultralyd prenatalt?2) Oppdager vi flere PEV nå enn tidligere?3) Er PEV assosiert med andre malformasjoner eller opptrer det isolert?4) Anbefales karyotyping ved PEV?MATERIALE OG METODEMetoden som er brukt er et litteraturstudie. Fordypning av ulike retrospektive studier har såblitt brukt for å belyse de spørsmål jeg har ønsket å fokusere på.DISKUSJON / KONKLUSJONPEV skal mistenkes dersom vi ved ultralyd ser en fiksert og bøyd posisjon av fotbladet ogankelen i forhold til tibia og fibula. Hele fotbladet blir synlig i samme snitt som tibia ogfibula. Litteraturen tilsier at forekomsten av PEV varierer fra 0,5 – 5 per 1000 levende fødte.Vi oppdager flere PEV nå enn tidligere. En skal være forsiktig med å diagnostisere PEV i1.og 3.trimester for å minimalisere ”falsk positive” diagnoser. Defekten kan være isolert,involvere en fot eller begge, eller den kan være et ledd i andre anomalier og / eller syndromer.Av de med komplekse anomalier er muskelskjelett, neuralrørsdefekt og kardiovaskulæreanomalier mest vanlig. Av de med kromosomavvik er trisomi 18 hyppigst representert, tettetterfulgt av trisomi 21. Om PEV er unilaterale eller bilateral gjør ingen forskjell i de medabnormal karyotyping, men det er oppdagelsen av andre avvik som er avgjørende. IsolertPEV er ikke representert med kromosomavvik. Det vil være viktig med tett oppfølging utoveri svangerskapet av de med antatt isolert PEV, da de kan utvikle seg til å bli komplekse.

11Falske positive funn ved pes equinovarusHvilke konsekvenser får dette for jordmors ultralydundersøkelseav den normale foten i svangerskapets andre trimester?Kristin NordrumFødeavdelingen, Sykehuset Asker og Bærum Hf, Pb 83,1309 RUD.Innledning: Med bakgrunn i en opplevelse hvor en prenatal ultralyddiagnose av pesequinovarus (PEV) ble trukket i tvil av helsepersonell som skulle gi foreldrene prenatalveiledning, kom behovet for å undersøke problemstilling rundt falske positivefunn av PEV nærmere.Både kartlegging av den reelle risikoens størrelsesorden for falske positive funn vedPEV, men og mulighetene for eventuelt å redusere risikoen for slikesituasjoner til et minimum, var fokus for oppgaven.Kasus-beskrivelse: Oppgaven tar utgangspunkt i en beskrivelse av en kasuistikkhvor det blir gjort avvikende funn av begge fosterets føtter ved ultralydundersøkelse isvangerskapets andre trimester. Tilstanden fikk den prenatale diagnosen bilateralideopatisk PEV, mens postnatal diagnose ble på grunn av tilleggsfunn av bilateralhofte-leddsdysplasi, endret til bilateral kompleks PEV.Diskusjon/konklusjon: Ved gjennomgang av faglitteratur og artikler finner man enviss risiko for falske positive funn ved PEV (3,7%-40%). Risikoen er sterkest knyttettil unilaterale isolerte funn gjort i tredje trimester, og kan synes minst i andretrimester av svangerskapet.Rutinemessig vurdering av fotvinkelen ved alle undersøkelser kan gi jordmor enbedre bakgrunn for å vurdere avvik når dette er tilstede. Ved mistanke om avvikendefotstilling har tiden man benytter på å observere foten og tilstedeværelse avfostervann rundt denne, avgjørende betydning for vurdering av om funn er falskepositive. En detaljert gjennomgang av fosteranatomien er uvurderlig ved vurdering avkompleksitet.Falske positive diagnoser er umulig å unngå helt.

Dilaterte nyrebekken i andre trimester, forekomst og utvikling.Sigrid Klyve, Claudia Heien. Ultralydlaboratoriet, Stavanger Universitetssykehus12Innledning: dilaterte nyrebekken er et vanlig funn ved rutineultralydundersøkelsen i andretrimester. Målet med denne studien var å finne forekomsten av dilaterte nyrebekken hos fostreved rutineundersøkelsen og følge utviklingen gjennom andre og tredje trimester.Material og metode: dette var en prospektiv undersøkelse som foregikk over en ni-månedersperiode ved Stavanger Universitets Sykehus. (SUS) i 2004/2005.1658 kvinner var tilrutineultralyd i denne perioden. Alle som ved dette tidspunktet fikk påvist dilatertenyrebekken hos fosteret ≥5mm, men ≤10mm, fikk tilbud om to ekstra undersøkelser, en i uke28 og en i uke 36. Nyrene ble undersøkt i tverrsnitt gjennom fosterabdomen og nyrebekkenetmålt i anterior-posterior diameter (APD) med orientering etter nyrenes akse. Nyrene ble ogsåundersøkt i lengdesnitt og i frontalsnitt, men målinger i disse snittene ble ikke brukt iundersøkelsen. Kvinner som fikk påvist dilaterte nyrebekken >10mm eller andre anomalierble ekskludert fra undersøkelsen.Resultat: av 1658 gravide ble det funnet 45 fostre med lett og moderat dilaterte nyrebekken.En forekomst på 2,7%. Bilateral dilatasjon hos 26 fostre og unilateralt hos 19 fostre.Kjønnsfordeling: 24 gutter og 15 jenter, 6 med ukjent kjønn. Av de 45 kvinnene var det nisom av ulike grunner ikke fikk fullført undersøkelsen. I uke 28 fant vi 38 fostre medbestående dilaterte nyrebekken, og av disse var det nå fire som hadde dilatasjon ≥10mm.I uke 36 fant vi 29 fostre med bestående dilatasjon. Til sammen hadde nå 13 fostre dilatasjon≥10mm. Disse ble henvist til barnelege for oppfølging post natalt.Konklusjon: etter våre resultater anbefaler vi en ultralyd undersøkelse i tredje trimester deren ved rutineultralyd har funnet isolert en lett og moderat dilatasjon av nyrebekken. Da vil enfange opp de fostre som utvikler alvorlig dilatasjon av nyrebekken i siste del avsvangerskapet. En måling av APD er en enkel og lite tidkrevende metode. Dette var enundersøkelse som bare gikk frem mot fødsel, skal vi få vite hvordan det har gått med dehenviste barna, må det gjøres en ny undersøkelse. Da kan vi se hvor stor andel som reelthadde anomalier som trengte bahandling etter fødsel. Vi har som mål å finne ut dette.

13Nye metoder for å undersøke fosterhjertet - fargedoppler og STICClaudia Heien, Margrethe Tangerud, Sigrid Klyve, Kari Utne, Karin Stangeland,Torbjørn Moe Eggebø. Stavanger Universitetssykehus (SUS).Alle gravide i Norge får tilbud om en rutinemessig ultralyd undersøkelse i 2. trimester, ogdette gir oss en unik mulighet til også å undersøke fosterhjertet systematisk.Fosterhjertet er et vanskelig organ å undersøke, og undersøkelser viser at mange hjertefeil bliroversett ved vanlig 2-D ultralydundersøkelse. Vi ønsker med dette innlegget å presentere nyemetoder for å undersøke fosterhjertet. Ved bruk av fargedoppler får vi framstilt blodstrømmeni fosterhjertet og med STIC (spatio-temporal image correlation) får vi framstilt fosterhjertetsom et 3-D volum.Vi planlegger en studie for å evaluere nytten av fargdoppler ved rutineundersøkelsen.Hensikten med studien:Å undersøke om bruk av fargedoppler ved rutineundersøkelsen er til nytte for å oppdagehjertefeil.Å se hvor ofte undersøkelsen med fargedoppler er teknisk vellykket.Materiale og metode: Vi ønsker å inkludere alle gravide som kommer til rutineundersøkelsenved SUS i en tidsperiode på to år (ca 4000). Først vil vi gjøre en undersøkelse med 2-Dultralyd på følgende måte:-tverrsnitt gjennom fosterabdomen-firekammersnittet-femkammersnittet-3-vessel-view-tverrsnitt gjennom aorta- og pulmonalbuenUndersøkeren vil etter denne undersøklesen trekke første konklusjon.Ved neste del av undersøkelsen brukes fargedoppler på følgende snitt:-firekammersnitt-aorta avgangen-aorta og pulmonalbueneUndersøker skal nå trekke en endelig konklusjon og sammenholde resultatene.Vi ønsker også å sammenligne oppdagelsen av hjertefeil i studieperioden med resultatne i entilsvarende periode før vi begynte å bruke fargedoppler.STIC er en 3-dimensjonell metode til å undersøke fosterhjertet.Ultralydapparatet summererdata i en tidsperiode over 7-15 sekunder og viser disse data som en cineloop av en enkelthjertesyklus. STIC kan brukes både med B-mode i sort/hvitt og med fargedoppler. Metodenlagrer data som et volum, og undersøker kan i ettertid analysere fosterhjertet i alle tre plan.Vi vil i presentasjonen demonstrere bruk av STIC, men har ikke planer om å inkludere dennemetoden i studien.

Prenatal ultralyddiagnostikk av øsofagusatresiTove Anita Fagerli, Nasjonalt senter for fostermedisin, Kvinne-barn-sentret, St.OlavsHospital, Universitetssykehuset i Trondheim14Innledning:Øsofagusatresi er en medfødt misdannelse der det ikke er forbindelse mellom øsofagus og magesekken.Hvert år fødes det 12-15 barn i Norge med øsofagusatresi.Hvilke tegn gir oss mistanke om at noe er galt? Øsofagusatresi har oftest blitt mistenkt ved funn avpolyhydramnion og liten eller manglende magesekk. Hensikten med oppgaven var å se om det varmulig å diagnostisere øsofagusatresi prenatalt og identifisere eventuelle sonografiske funn.Metode:Jeg har ut ifra 3 publiserte artikler sett på muligheten til å diagnostisere øsofagusatresi prenataltmed ultralyd.1. Prognostic significance of the pouch sign in the fetuses with prenatally diagnosed esophageal atresia.Am J Obstet Gynecol 2000; 978-981.2. Prenatal identification of esophageal atresia: the role of ultrasonography for evaluation of functionalanatomy. Prenat Diagn 2002; 669-674.3. Prenatal diagnosis of esophageal atresia with the pouch sign.Ultrasound Obstet Gynecol 2003; 21: 494-497.Resultat/Konklusjon:Ut i fra disse artiklene synes det som den sikreste måten å diagnostisere øsofagusatresi prenatalt på,er å visualisere ”pouch”. ”Pouch” eller ”pouch sign” beskrives som en blind ending av øsofagus,og kan sees som en cystisk utvidelse når fosteret svelger. ”Pouch” kan deles inn i nakke- og medistinalpouch og type pouch kan si noe om sjansen for at andre anomalier er til stede og om prognosen.Det tidligste tidspunktet i svangerskap ”pouch” ble identifisert var ved 23 ukers gestasjonsalder.Konklusivt kan øsofagusatresi diagnostiseres ved identifikasjon av ”pouch” og ved svangerskapslengdeover 23 uker.

15Evaluering av utdanningsbistand til utviklingsland.Heidi Gilstad, cand.philol. prosjektleder IKT,Nasjonalt senter for fostermedisin (NSFM),St.Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim.InnledningNasjonalt senter for fostermedisin (NSFM) har i samarbeid med Nelson Mandela School ofMedicine (NMSM) i Durban, Sør Afrika, etablert et undervisningsprogram hvor jordmødre iKwaZulu-Natal-provinsen lærer å bruke ultralydteknologi i svangerskapsomsorgen.Undervisningen foregår på campus i Durban, samt over Internett. Undervisningsprogrammetevalueres i et Ph.D. prosjekt, og foreløpige resultater presenteres i dette innlegget.Krysskulturelle utdanningsprogram har ikke alltid hatt som konsekvens at studenteneskompetanse har bidratt til en forbedret service for pasientene. Det kan være mange årsaker tildet. En av årsakene kan være at utviklerne ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til studentenes ogpasientenes behov og preferanser underveis i utviklingsprosessen avundervisningsprogrammet. En annen årsak kan være at kontekstuelle forhold som harkonsekvenser for relevansen av undervisningsopplegget ikke har blitt kartlagt på forhånd.MålEt viktig mål med Ph.D. prosjektet er å evaluere krysskulturelle, kommunikative ogdidaktiske utfordringer knyttet til utdanningen av jordmødrene, både når det gjeldercampusundervisningen og når det gjelder internettløsningen.Et annet viktig mål er å evaluere hvordan jordmødrene opplever relevansen avundervisningsopplegget i forhold til sitt daglige arbeid ved sitt lokale sykehus.Metode, materiale og analyseKvalitative og kvantitative metoder er benyttet for innsamling av materialet. Materialetanalyseres i lys av teorier om språk og kommunikasjon, med hovedvekt på kritiskdiskursanalyse.Resultat og konsekvenserEvalueringen viser at det er relativt komplekse forhold som påvirker både utdanningen avjordmødrene og deres daglige arbeid. Lignende undervisningsopplegg bør derfor utvikles isamarbeid med de potensielle brukerne, slik at undervisningen oppleves som relevant, og slikat kompetansen til studentene kan brukes til det beste for fostre og mødre isvangerskapsomsorgen.

163D Ultrasonography of the StomachOdd Helge GiljaNational Centre for Ultrasound in GastroenterologyHaukeland University Hospital, BergenUltrasonography is widely used in the diagnosis and follow-up of patients withgastrointestinal diseases, and is incorporated into the daily routine in many clinics worldwide.The digital revolution has made three-dimensional (3D) ultrasonography a natural extensionof 2D ultrasound scanning. This lecture reflects on some of the methods and applications in3D ultrasonography of the stomach. At present, the process of making 3D images based onultrasonography is commonly divided into 5 steps: Data acquisition, data digitization, datastorage, data processing, and data display. Principally, data acquisition by 3Dultrasonography can be performed in 3 different ways; either by using a 2D probe attached toa motor which moves the probe in a computer-defined way or by a spatial localizing systemconnected to a 2D probe or by genuine, electronic 3D probes with the possibility of directvolume acquisition in real time. True volumetric 2D array transducers generate a pyramidalvolume of ultrasound data, enabling dynamic 3D ultrasonography.Regarding processing of data, segmentation, which is the procedure where the objectof interest is separated from the surrounding structures, is a crucial step. Three fundamentalapproaches to segmentation have been utilised in 3D ultrasonography: Extraction by visualinspection and manual outlining of contours; semi-automatic separation using visualisationalgorithms aided by operator interaction, and fully automatic computer segmentation. Thelatter method is capable of detecting edges with high contrast, but is subject to inaccuraciesand artefact production. Therefore, automatic segmentation must be used with great care ifapplied to patient data. Manual segmentation of structures in the 3D data set makes accuratevolume estimation and reconstruction of organs or pathology achievable.The final step in formation of 3D ultrasound images is to display the data so that theinherent voxel information is communicated accurately. Commonly, simple rotation of theobject on the computer monitor provides some 3D effects. To further enhance the 3Doutcome of the images, stereoglasses can be applied. Data processing and display requiresspecialized computer software to handle the ultrasound images. We have, in collaborationwith Christian Michelsen Research (Bergen, Norway) and GE Vingmed Sound (Horten,Norway) developed a software package; EchoPac3D ® . EchoPac3D enables import of imagedata that are acquired both with mechanical devices and magnetic position sensors, as well asendosonographic acquisitions. Ultrasound data contains a significant amount of noise andspeckle and may exhibit boundary regions several pixels wide. It is important to keep in mindthat the quality of the final 3D data display strongly depends on the resolution of the raw data.Transducer frequency and lateral resolution, frame rate of the scanner, accuracy of 3D probe,speed of scanning, methods of filtering and segmentation, are all factors that influences thefinal image and subsequently volume measurements.3D ultrasonography may benefit from the increased level of standardization ofacquisition, shortened scanning time, and possibility for detailed volume analysis witharbitrary slicing after the scanning procedure. 3D ultrasonography seems to be a promisingdiagnostic tool and to be superior to 2D ultrasonography in accuracy and precision in volumeestimation. For gastric imaging the methods have mostly been used to estimate gastricemptying of liquid meals and assess accommodation and intragastric distribution.

17Ultrasonografi ved parenkymatøse leversykdommerGeir Folvik, HUSUltrasonografi ved diffuse leversykdommer kan vise økt eller redusert ekko-amplitude,forstyrrelser i ekko-mønsteret i tillegg til at en også kan se forandringer i størrelse og form avleveren. Det er i dag enighet om at ultrasonografi er en sensitiv undersøkelsesmetode for ådifferensiere mellom en normal og en unormal lever. Det er imidlertid mer usikkerhetvedrørende metodens evne til spesifikt å skille mellom de enkelte sykdommene i leveren.Leverbiopsi med påfølgende histologisk undersøkelse vil derfor fremdeles være gullstandard ide fleste tilfellene ved diagnostikk av diffuse leversykdommer. Det er imidlertid ingen tvil omat ultralyd kan gi oss verdifull informasjon om leversykdommens natur og utbredelse.Ultrasonografi er en rimelig, ufarlig og lett tilgjengelig undersøkelse hvilket gjør den spesieltegnet til regelmessig oppfølging av pasienter med kroniske leversykdommer. I tillegg er dengodt egnet til å påvise komplikasjoner ved kronisk leversykdom. Enn videre er metodenspesielt egnet til å ”guide” leverbiopsi.Enkelte diffuse leversykdommer gir relativt karakteristiske funn ved ultrasonografi, menfunnene er i de fleste tilfellene ikke spesifikke. Diffus fettinfiltrasjon i leveren, som oftest seesved adipositas, alkoholisk leversykdom og non-alkoholisk leversykdom, gir ofte et typiskbilde med økt ekko-amplitude (”bright liver”) pga. økt refleksjon fra multiple ”fat droplets”. Imotsetning til andre tilstander med et liknende ultrasonografisk bilde, vil fettinfiltrasjonmedføre økt attenuasjon av ultralydstrålen. Ofte vil leveren være forstørret. Leverfibrose kanogså fremtre som ”bright liver”. Her vil imidlertid attenuasjon være mindre uttalt.Fettinfiltrasjon kan være fokal, og således mistolkes som en tumor. En kan også se diffusfettinfiltrasjon med områder med normalt levervev (”focal sparing”).En annen tilstand som ofte gir typiske funn ved ultrasonografi er levercirrhose. Levercirrhoseer imidlertid en histologisk diagnose, og en kan ha begynnede levercirrhose uten at en harultrasonografiske funn. Ultralyd er godt egnet til å påvise komplikasjoner til levercirrhose.Typiske sonografiske funn ved avansert levercirrhose kan være ujevn kapsel, økt ekkoamplitudepga. fibrose, grovt/ uregelmessig ekko-mønster, atrofi av hø. leverlapp oghypertrofi av lobus caudatus, avflatet leverveneflow, fortykket/ lagdelt galleblærevegg ogeventuelt ascites. Portal hypertensjon kan vise seg som nedsatt/ reversert flow i v. porta medøkt portvenediameter, splenomegali og eventuelt kollateraler. Ultrasonografi er spesielt viktigi oppfølgingen av disse pasienten da levercirrhose er viktig risikofaktor for utvikling av HCC.Ved mistanke om akutt hepatitt er tidlig ultrasonografi viktig for å utelukke obstruksjon avgalleganger. Ofte vil leveren være forstørret og mørk (”dark liver sign”). En kan se fortykket/lagdelt galleblærevegg som kan mistolkes som akutt cholecystitt. Eventuelt periportallymfadenopati.Cholestatiske leversykdommer som PBC og PSC kan gi periportal fibrose og periportallymfadenopati. Det er økt forekomst av gallestenssykdom. Ved avansert sykdom vil en kunnese tegn som ved levercirrhose. Ved PSC kan en av og til se uregelmessige galleganger medsegmentale forsnevringer og dilatasjon.Ved levervenetrombose (Budd-Chiari) vil grad av trombosering være av stor betydning forhva en kan se ved ultrasonografi og Doppler undersøkelse. En kan se endringer iportveneflow, eventuelt reversering. En vil også kunne se selve tromben. Ved omfattendetrombosering vil en initialt se betydelig hepatomegali og ascites.Konklusjon: Ultrasonografi er en rimelig, ufarlig og lett tilgjengelig undersøkelse som kan gioss verdifull informasjon om leversykdommens natur og utbredelse, og er spesielt egnet tilregelmessig oppfølging.

Ultralydundersøkelser av colonRagnar Eriksen, overlege med.avd., ÅlesundTil tross for begrensende faktorer som adipositas og luft, kan ultrasonografi gi nyttiginformasjon om både normale og sykelige tilstander i colon. Det er vanligvis ikke nødvendigat tykktarmen er tømt før undersøkelsen, men det vil være en fordel om pasienten er fastende.Ultralyd kan bidra til å vurdere veggtykkelse, motilitet, perfusjon, tarmveggens ekkogenisitet,innholdet i lumen samt evt. patologiske forandringer utenfor tarmveggen. Metoden kan ofteangi lokalisasjonen av det patologiske området, samt angi øvre begrensning avsykdomsprosessen.Innlegget vil gi eksempler på funn ved transabdominal ultrasonografi av colon, medhovedvekt på følgende tilstander:Normal colonInflammatoriske sykdommerTumoresØdemDiverseUltrasonografiske funn av colon må tolkes i lys av anamnese, laboratoriefunn og klinikk.Ultrasonografi kan være et viktig supplement til annen diagnostikk, som for eksempelendoskopiske funn og / eller funn ved radiologiske metoder som CT kolografi, CT abdomen,MR abdomen eller rtg. colon. Metoden gir sann-tids informasjon både i primærdiagnostikk ogved oppfølging av pasientene, og kan objektivt påvise både effekt av igangsatt behandlingeller residiv av sykdommen i tarmen.18Tverrsnitt av colonFunn ved ultralydperfusjonmotilitetekkogenisitetveggtykkelseinnhold i lumenlokalisasjon

3d endoanal ultralyd – diagnostikk og behandling ved fistler og abscesserHartwig KørnerOverlege dr. med., førsteamanuensis IIGastrokirurgisk seksjon, Stavanger Universitetssjukehus4068 StavangerEndoanal ultralyd (EAUL) er en veletablert undersøkelsesmetode ved ulike sykdommer ianalkanal og bekkenbunn. De hyppigste anvendelser er sfinkterskader, tumorsykdommer,abscesser og fistler. God kjennskap til både normal og patologisk anatomi er forutsetning forkorrekt bruk. 3-dimensjonell endoanal ultralyd (3D EAUL) ble nylig introdusert som enforbedret anvendelse, som tillater å identifisere anatomiske strukturer i en 3-dimensjonellsammenheng. I dette foredraget presenteres prinsippene for 3D EAUL i diagnostikk ogbehandling av perianale fistler og abscesser.3D EAUL baserer på å skanne det aktuelle området ved hjelp av en motorisert UL-probe.Denne tar mange UL bilder med 0.25 mm avstand over et definert trajekt. På denne måten fårman en kube av skannet vev, som dannes ved hjelp av software til en vevsblokk. Ved å flyttebildeplanet i transversal, koronar og sagittal retning, både perpendikulært og på skrå gjennomvevsblokken kan man fremstille virtuelt alle mulige plan i det aktuelle området, og på dennemåten visualisere ulike strukturer og prosesser. Bruk av kontrast (vannstoffperoksyd, H 2 O 2 )kan være til hjelp for å fremstille hulrom og fistelganger.Perianale fistler og abscesser er hyppige sykdommer med betydelig påvirkning av pasientenslivskvalitet, og i noen tilfeller føre til omfattende infeksjoner og sepsis. Forandringene kanvære vanskelige å diagnostisere med hensyn til affeksjon av relevante anatomiske strukturer(sfinkter ani, levator ani). Dette er av spesiell betydning ved kirurgisk behandling og muligfare for iatrogen sfinkterskade.3D EAUL er et godt diagnostisk verktøy for skånsom og akkurat kartlegging av perianalefistler og abscesser. Kirurgisk behandling innebærer ulike prosedyrer som drenasje avabscesser, excisjon av fistler eller seton-behandling. Ved å definere de ulike patologiskeprosessene i forhold til anatomien, kan denne undersøkelsesmetoden bidra til å velge adekvatbehandling hos den individuelle pasienten.19

Ultralyd skulderPer Sunde, Skulderklinikken Bislett Legesenter20Diagnostisk og terapeutisk er usikkerhetene og utfordringene vedskulderlidelser mange. Ultralyd skulder er vel etablert i mange land,og nå også godt på vei inn i Norge.Hos de fleste skulderpasienter behøver man ikke bruke en "Ferrari=MR"når man isteden kan bruke en "smidig topptrimmetterrengsykkel=Ultralyd" for å få tilstrekkelige informasjoner forvidere rådgivninger. Sistnevnte har ved en rekke tilfeller dessutenendel fordeler fremfor førstnevnte, og da har vi ennå ikke diskutertlogistikk- og cost-benefitfordelene,- her og nå situasjonen mvid.Foredraget vil fremheve fordelene ved en dynamisk bilateral one-stepklinisk og sonografisk skulderundersøkelse, ultralydguidede prosedyrer,og muligheten for rådgivninger,- i samme seanse.Det vil bli vist vanlige snitt, og noen hyppig forekommendepatologier/strukturelle avvik,- ved stillbilder og videoclips. De allerviktigste problemområdene berører rotatorcuffen ogimpingementproblematikken,- og den lange bicepssenen/rotatorintervalletog området rundt disse. Cuffrupturer er i de fleste tilfeller lettdiagnostiserbare.Det vil bli diskutert muligheter og begrensninger/pitfalls,- samt stiltspørsmål om radiologene- og flere klinikere, eks. ortopedene- tarutfordringen ved systematisk å ta ultralydmetoden i bruk vedskulderlidelser..LITTERATURwww.musoc.comDiverse EularMusculoskeletal ultrasound, 2. ed., Marnix T. van Holsbeeck/Joseph H.Introcaso, Mosby 2001Practical musculoskeletal ultrasound, Eugene G McNally, Elsevier 2005Peripheral muskuloskeletal ultrasound Atlas Dondelinger Thieme 1996

21Ultralyd ved barnereumatologiEva Kirkhus, Radiologisk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HFBarneleddgikt eller juvenil idiopatisk artritt (JIA) defineres som vedvarende artritt ialdersgruppen 0-16 år i ett eller flere ledd i minst 6 uker. Diagnosen stilles klinisk og andreårsaker som tumor, bakteriell artritt, CLP, epifysiolyse m.m. må utelukkes. Prevalensen avJIA er 1 per 1000. Insidensen er 6-19 per 100000. Dvs. 1/10 av insidensen av akutt artritttotalt med undergruppene septisk artritt, reaktiv artritt og JIA.Klassifisering av JIA:1. Systemisk artritt -Stills disease2. Oligoartritt –affiserer ofte store ledd (hofte, kne, ankel)3. Polyartritt –affiserer hyppigere små ledd (hender, kjeveledd, nakke) og er oftesymmetrisk og bilateral4. Enthesitt relatert artritt5. Psoriasis artritt6. Andre artritterGenerelt mye bløtdeler hos små barn gjør palpasjonsfunnene usikre og det er behov forsupplerende undersøkelser. Røntgen viser godt vekstforstyrrelser og feilstillinger og er fortsatten viktig undersøkelse, men ultralyd er en mer hensiktsmessig undersøkelse som både kanbidra til diagnose, bedømme aktivitet og behandlingseffekt ved kjent sykdom og veilede vedtapping og injeksjon av steroider i leddet. Det siste er mest aktuelt i dypere beliggende ogvanskelig palpable ledd, som hofteledd. Pasientgruppen spares dessuten for ioniserendestråling.Ved ultralyd av barneledd brukes en lavfrekvent lineær probe 7-15 (20) MHZ tilpasset barnetsog leddets størrelse. Standard snittplan avfotograferes.Det kan være nyttig å bevege leddet eller komprimere bløtdelene omkring leddet for åvisualisere frittflytende væske i leddet versus synovitt. De to sidene må sammenlignes.I tillegg til synovitt og hydrops påvises hyppig forstørrete, reaktive lymfeknuter.Bløtdelsødem, tenosynovitter, bursitter, Baker cyster og inflammasjon av ligamenter ogmenisker kan sees. Usurer og deformerte epifyser sees først ved langkommen artritt.Brusktykkelse og eventuell akselerert modning av benkjernene som er et relativt tidlig funn,bør også vurderes.I store ledd som knær kan man i tillegg til hydrops se tydelig fortykket ujevn synovia medhyperekkogen villøs synovitt som buker inn mot sentrum av suprapatellare bursa.Avsnøringer av disse sees som frie legemer og kalles ”rice bodies”.Synovitt uten hydrops i små ledd kan være vanskelig å visualisere, men kan sees som enuskarphet over bruskoverflaten.Ved intensitetsdoppler kan men påvise økt vaskularisering ved aktiv synovitt i motsetning tilfibrøs pannus. Det forventes da også ulike RI/PI verdier ved spektraldoppler.Affeksjon av benmarg, menisker og intraartikulære ligamenter er lettere å vurdere vedmagnetisk resonans (MR).Barn under 5 års alder har ofte behov for sedasjon/narkose ved MR undersøkelser. Det sammekan gjelde ved tapping av ledd. Hvis både MR og intervensjon er indisert, bør disse toundersøkelsene planlegges utført under samme narkose.

Ultralyd av inflammerte ledd og Bruk av ultralyd/Doppler oginjeksjonsteknikk.Hilde Berner Hammer, Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus22I løpet av de siste 10 årene har en i økende grad tatt i bruk ultralyd (UL) innen revmatologien.I dette fagfeltet er UL en teknologi som gir mulighet til å vurdere relevante sykdomstilstanderi ledd, leddområder, sener/seneskjeder, bursaer, muskulatur og nervevev. Klinisk er det somregel ikke mulig å vurdere graden av inflammasjon i ledd eller seneskjeder, og letteforstørrede bursaer er ofte ikke klinisk palpable. Derfor har en innen revmatologien sett at ULhar et stort potensiale for forbedret diagnostikk og evaluering av sykdomsaktivitet.UL er nyttig ved en rekke patologiske tilstander slik som: Artritt (vurderetilstedeværelse og graden av synovitt, påvise erosjoner og feilstillinger), artrose (se etterosteofytt-dannelse samt vurdere bruskhøyde), seneskjedebetennelse (eksakt lokalisering oggrad av inflammasjon), senepatologi (degenerative forandringer, inflammasjon inne i senen,rupturer), muskulatur (myositter, skadet muskulatur), nerver (spesielt vurdering av carpaltunnel syndrom), bursaer (vurdere størrelse, grad av væske/synovitt) og lokalisering av væskei ledd eller seneskjeder for målrettet tapping (diagnostisk og terapeutisk) og steroid-injeksjon.Bruk av Doppler vil kunne gi betydelig tilleggsinformasjon ved at graden av inflammatoriskaktivitet kan visualiseres. Dette er nyttig både i diagnostikk, vurdering av sykdomsaktivitet ogi oppfølging av medikamentell behandling.Det drives stor forskningsaktivitet innen UL i revmatologien, og det fremkommerderfor stadig mer kunnskap som kan brukes i vår kliniske hverdag.Foredragene vil gi en rekke praktiske eksempler på bruk av UL ved revmatiskelidelser med tanke på diagnostikk og behandling, samt målrettet injeksjonsteknikk.

Intervensjonsendosonografi i gastroenterologienLars Birger Nesje,Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Helse Bergen HF23Endoskopisk ultrasonografi (EUS) er blitt en etablert metode for avbildning av patologi i ogomkring øvre og nedre gastrointestinaltraktus. Som andre ultralydmetoder gir EUS ensanntids avbildning av strukturer, og med utvikling av ultralydendoskoper som haddescanningplan i forlengelsen av endoskopets arbeidskanal ble det mulig å monitorereplassering av punksjonsnåler og evt. annet utstyr som ble ført inn gjennom endoskopet. EUShar derfor utviklet seg fra å være en ren avbildningsmodalitet til en metode forpunksjonsveiledning og etter hvert også styring av terapeutiske prosedyrer.Lokal stadiebestemmelse (TN-stadium) av maligne svulster har vært en hovedindikasjon forEUS, men det har ikke vært gode kriterier for å skille mellom maligne og reaktivt forstørredelymfeknuter. Det er ofte også vanskelig å skille malign infiltrasjon fra inflammasjon vedultralydbilde alene. Med EUS-veiledet finnålsaspirasjon (EUS-FNA) har en kunnet øke dendiagnostiske treffsikkerhet, særlig ved spørsmål om malignitet i enkelte lymfeknuter ogekstraviscerale tumores. EUS-FNA kan også brukes til å få prøver fra små væskemengder, f.eks. ascites. Hittil har en stort sett brukt cytologiteknikker for å analysere finnålaspirater, mendet arbeides med å kunne anvende histologi, både ved finnålspunksjon og ved bruk av nytrucut-metodikk som er under utvikling.EUS er langt på vei etablert også som terapeutisk metode for endoskopisk drenering av storepseudocyster i pancreas og for blokkering av plexus coeliacus ved streke pankreatogenesmerter, fortrinnsvis ved inoperabel cancer pancreatis. Ved EUS-veiledet cystedrenasje kandren innføres i cysten over en guidewire under kontinuerlig ultralydveiledning inkludertDoppler. EUS kan også anvendes til andre terapeutiske prosedyrer som abscessdrenasje,drenasje av gallegang og evt. pancreasgang ved vanskelig papillær tilgang.Mens andre og mindre invasive metoder kan nærme seg EUS i avbildningskvalitet, vil EUSsom andre ultralydmetoder sannsynligvis i lang tid ha fortrinn som en lett tilgjengeligsanntidsundersøkelse velegnet for veiledning av intervensjoner. Metoden kan ha nytte bådegjennom detaljert bildefremstilling av anatomiske og patologiske strukturer og for direktestyring av diagnostiske og terapeutiske intervensjoner. Det forskes på utvikling av uliketerapeutiske applikasjoner, blant annet injeksjon av radioaktivt materiale og spesiellecellekloner, bruk av radiofrekvens- og kryoablasjon, injeksjonsbehandling av varicer og nyeformer for anastomoser som inkluderer gastrointestinaltraktus. Målet er at EUS skal kunnegjøre intervensjonene enklere, sikrere og mer effektive.Litteratur:Wiersema M, et al. Endosonography-guided fine-needle aspiration biopsy: diagnostic accuracy andcomplication assessment.Gastroenterology. 1997;112:1087-95.Levy MJ, Wiersema MJ. EUS-guided celiac plexus neurolysis and celiac plexus block. Gastrointest Endosc2003;57:923-30.Levy MJ et al. Prospective risk assessment of bacteremia and other infectious complications in patientsundergoing EUS-guided FNA. Gastrointest Endosc 2003 May;57(6):672-8.Giovannini M. Ultrasound-guided endoscopic surgery. Best Pract Res Clin Gastroenterol 2004;18:183-200.

SpontanabortJostein Tjugum, Førde sentralsjukehus24SPONTANABORTDIAGNOSTIKK _ UTVIKLING! HCG målingar! Assistert fertilisering! ULTRALYD – VAGINAL ULTRALYDUltralydsymposium 2006 JT 1S-hCG!1000 gestational sac >4 mm!Doubles every 2 days from5th weekObs multiple pregnancyUltralydsymposium 2006 JT 2SPONTANABORTNAMN – DEFINISJON! Namnet abort _ provosert abort?! Andre land skiljer :!missfall!miscarriage! Misf ødsel - Fostertap! nytt norsk (trengst ikkje ? dårleg klang?)Ultralydsymposium 2006 JT 3SPONTANABORTNYE NAMNEFORSLAG! Embryo – invitrostadiet! Fetus – frå vi ser foster på ultralyd (fetale hjarteslag )! Fostertap – misfødsel (istaden for abort)! Tidleg misfødsel ! 12 veker! Sein misfødsel > 12 veker! Forseina misfødsel (missed abortion)Forslag gjort for ESHERE (European Society of Human Reproduction andEmbryology )Farquharson R G et al Human Reproduction Vol 20 No 11 pp 3008 -3011,2005Ultralydsymposium 2006 JT 4

25MISFØDSELForekomst! Tidleg misfødsel! 15 – 30 %! 95 % før fetal hjarteaktivitet! Sein misfødsel! 4 %! Repeterande misfødsel! 1 - 2% av fertile kvinnerUltralydsymposium 2006 JT 5Spontaneous abortion!Miscarriage is known to occur in at least10-20% of clinical pregnancies.!The majority occur before the 13th week.!The risk of miscarriage is reduced to 3% ifa viable embryo has been seen byultrasonography???.Ultralydsymposium 2006 JT 6MISFØDSELIndikasjon for ultralyd?!Blødning i tidleg graviditet??!Smerter i tidleg graviditet?!Tidlegare misfødsel?JA TIL ULTRALYDTILBOD!Ultralydsymposium 2006 JT 7MISFØDSELULTRALYD - DIAGNOSE!Ultralyd viktig del, men alltid ilag med!anamnese!klinisk funn!HCG testar?Ultralydsymposium 2006 JT 8

26Hinnsäcksdiam - S-HCG 2 mm = 5v (4.5 -5.5) 5 mm = 5v 4d (5 -6) 10mm= 6v (5.5 -6.5) 18mm= 7v (6.5 -7.5) 1164 (629-2188) 1932 (1026 -3636) 3378 (2483 -8075) 17188(9343-31761)Ultralydsymposium 2006 JT 9Patologisk graviditet! Tunt endometrium! Stor kollaberadhinnsäck utan fostereller gulesäck! Kraftigt uttaladtrophoblast vävnad medvacuolisering! Fri vätska i fossaDouglasiUltralydsymposium 2006 JT 10Ultralydsymposium 2006 JT 11Problems when (PUL)! Whenever there is uncertainty about the viability of apregnancy, a repeat scan at an interval of 1 week isnecessary before a definite diagnosis can be made.! Small or irregular gestational sacs, discrepanciesbetween the crown -rump length and gestational age,or an abnormal embryonic heart rate pattern arepredictors of a poor pregnancy outcome.! An incomplete miscarriage is characterized by aheterogeneous appearance and the presence ofirregular tissues, with or without a gestational sacwithin the uterine cavity.Ultralydsymposium 2006 JT 12

27Pathologic pregnancyGestational sac > 20 mm without embryoEmbryo >6 mm without cardiac activityAbsence of growth after a 7 days intervalNegative signsHearth rate < 80 bpmGestational sac >8 mm without yolk sacGestational sac too large or too smalIrregular gestational sacUltralydsymposium 2006 JT 13Spontaneous abortion If the crown -rump length is at least >6 mmand there is no fetal cardiac activity, with nochange at the time of a repeat scan 7 dayslater, this is classified as a missedmiscarriage (early fetal demise). Care must be taken when making thisdiagnosis, as approximately one -third ofembryos with a crown - rump length of lessthan 5 mm have no demonstrable cardiacactivity.Ultralydsymposium 2006 JT 14Spontaneous abortion An incomplete miscarriage ischaracterized by aheterogeneous appearance andthe presence of irregular tissues,with or without a gestational sacwithin the uterine cavity. If the endometrial thickness is

28Normal graviditet Decidua – högekogenförtjockning i kaviteten Rundad uppklarningexcentriskt i deciduan Gulesäck (foster) ihinnsäcken Corpus luteumgravidarumUltralydsymposium 2006 JT 17Embryo with yolk sacUltralydsymposium 2006 JT 19Yolk sac with amniotic sac (5+5)Ultralydsymposium 2006 JT 20Ultralydsymposium 2006 JT 20

29Sonoelastografi av gastrointestinale svulsterS. Ødegaard, R. Havre, L.B. Nesje, E. Elde, K. Matre, O.H. GiljaNasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi (NSGU), Medisinsk avdeling,Haukeland Universitetssykehus og Institutt for Indremedisin, Universitetet i Bergen, BergenBakgrunn: Diagnostikk av gastrointestinale (GI) svulster baserer seg i stor grad på manuellpalpasjon , ulike bildemodaliteter, inkludert endoskopi, og histologi. Svulstene kan værebenigne eller maligne, men dette kan være vanskelig å definere. Histologisk undersøkelse avtumor er nødvendig for nøyaktig diagnostikk og derved riktig behandling. Transabdominalultrasonografi (US) er en nyttig bildemetode til undersøkelse av svulster, særlig fordi metodener egnet til klinisk bruk. Ved mistanke om små svulster, eller dersom svulstene er vanskeligtilgjengelige, kan endosonografi (ES) være nyttig. US-styrt biopsitaking er en veletablertmetode, men biopsitaking kan forårsake komplikasjoner og kan i noen tilfelle ikkegjennomføres. Biopsitaking bør utføres dersom dette er klinisk nødvendig. Ved ES er detmulig å utføre transmural biopsitaking fra små tumores (< 1 cm) både på bakre bukvegg og imediastinum. Det kan være vanskelig å få representativt materiale fra en svulst fordi dennekan være sammensatt av ulike komponenter. Det er ønskelig å få ytterligere ultrasonografiskinformasjon både ved US og ES for å kunne skille fra hverandre ulike vevskomponenter.Sono-Elastografi er en relativt ny metode som kan avbilde stivhet/hardhet i en svulst når manutøver trykk med US-transduceren.Materiale og metode: Ved NSGU har vi benyttet US og ES - sonoelastografi ( Hitachi EUB8500, Pentax 3830 UT) fra primo 2006. Vi har utført 14 undersøkelser av svulster i pankreas,lever, mage-tarm og lymfeknuter. Tumor ble først fremstilt i vanlig B-bilde og deretter i etfargekodet elastogram. Tumor komprimeres med et lett transducertrykk, og tumorshardhetsgrad blir gradert i farger fra 1-5 med økende hardhet. Fargene er ikke absolutte, menrepresenterer den relative hardhet i en tumor . Fargene sammenlignes med grad avhypoekkoiske områder i B-bildet. Score 1 tolkes ved en gjennomgående grønn farge, score 2som en mosaic av grønn og blå, score 3 med blått sentrum og grønn periferi (malignitetmulig). Score 4 er nesten helt blå og score 5 gjennomgående blå. Score 4 og 5 er foreneligmed malignitet.Resultater: Våre foreløbige data indikerer at blå farge i elastogrammet representerer hardtvev, men dette kan ikke alltid defineres som malignitet. Dersom tumor er malign ble dogdenne fremstilt med blå farge.Konklusjon: Sonoelastografi kan utføres både eksternt og intraluminalt. Våre foreløbige funntyder på at metoden kan være til hjelp i å skille benigne fra maligne tumores, men metodenangir kun relativ hardhet i vev og er derfor ikke spesifikk for malignitet. Elastografi kanidentifisere områder best egnet for biopsitaking, og metoden er kanskje egnet til oppfølgingved enkelte sykdommer hvor biopsi bør unngåsReferanser:1. Ophir J et al. Elastography: a quantitative method for imaging the elasticity of biologicaltissues. Ultrason Imaging 13:111-134, 19912. Giovannini M et al. L’Association élastographie et injection de produit de contraste pourultra-sons guidée par échoendoscopie peret-elle de caractériser les masses du pancréas?Endoscopy 2006,38:308

Foredrag: Carpal Tunnel SyndromHilde Berner HammerSeksjonsoverlege, Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus30Carpal Tunnel Syndrome (CTS) er ganske vanlig i befolkningen (idiopatisk type), ogøkt forekomst finnes dersom det er patologi som gir volumøkning i området under fleksorretinakkelet,for eksempel tenosynovitt. Indikasjon for operativ behandling er avhengig avgraden av symptomer og funn. I klinikken benytter en seg av følgende symptomer/tegn: a) Entypisk anamnese på CTS (parestesier/bortdovning og/eller smerter i spesielt de tre radialefingrene, nattlig oppvåkning pga slike symptomer, og symptomer mest uttalt om morgeneneller etter belastninger), b) Positiv Tinel’s og/eller Phalen’s tegn og c) Positiv nevrografi av n.medianus og evt. også patologi i EMG. Patologisk nevrofysiologisk undersøkelse ergullstandarden.Ved operasjon ser kirurgene som regel en ”timeglassfasong” av n. medianus. Årsakentil dette er at nerven er fortykket forut for inngangen til tunnelen, blir avsmalnet/pressetsammen i tunnelen, og er fortykket umiddelbart etter tunnelen. En kjenner ikke til årsaken tilat nerven blir fortykket når den får det trangt, men ødem er en mulig forklaring. Det er ogsåmulig at tranghet kan medføre permanent fortykkelse av nerven før og etter tunnelen.I de senere årene er det kommet en rekke studier der en har benyttet ultralyd (UL) idiagnostikk av CTS, siden n. medianus er lett å identifisere volart i håndleddsregionen. En harstudert flere områder som kan egne seg for UL-messig måling av nerven; både vedinngangen, inne i og rett etter utløpet fra tunnelen, samt i hvilken grad fleksor-ligamentet buerseg (som uttrykk for økt volum inne i tunnelen). Studiene viser at arealet av n. medianus rettved inngangen til tunnelen er det mest sensitive og spesifikke mål for CTS (en har i dissestudiene benyttet nevrografi som gullstandard).Praktisk utføres undersøkelsen ved at en setter proben over den distale bøyefuren ihånden, og en kan derved få et tverrsnittsmål av nerven rett før inngangen til tunnelen. Defleste maskiner har en software som gjør at en etter frysing av bildet kan merke av nervensomkrets (rett under den hyperekkoiske nerveskjeden) og få oppgitt det utregnede arealet. Enrekke studier er utført på idiopatisk CTS, og en har funnet at normalområdet for arealet av n.medianus rett før inngangen til carpal tunnelen er ≤ 9-11 mm 2 . En lett grad av CTS finnes vedarealer 11-13 mm 2 , moderat grad av CTS ved 13-15 mm 2 og arealer > 15 mm 2 tilsier alvorligCTS. En studie av pasienter med artritt med/uten CTS viser at en kan benytte sammenormalområde for n. medianus hos denne pasientgruppen.Det er vanligvis lang ventetid for å få utført nevrografi. Siden mange studier nå harvist at UL er av stor nytte for å kunne diagnostisere CTS, har vi valgt å henvise pasienterdirekte til operativ behandling dersom de har typiske symptomer og areal av n. medianus > 13mm 2 . Ved lavere areal anser vi det foreløpig sikrest å kontrollere med nevrografi.

Ultralyd av appendicitt:Kari Ersland, Radiologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus31Akutt blindtarmbetennelse er en svært vanlig kirurgisk diagnose. Sykdommen kan rasktutvikle seg til perforasjon og peritonitt og man har et ønske om rask kirurgisk behandling hvisklinisk mistanke om betennelse. Diagnosen er imidlertid ikke alltid lett å stille og opptil 25-30% av blindtarmene som fjernes er helt normale. Mange diagnostiske metoder prøves for åkomme nærmere en diagnose. Ultralyd er en billig, ufarlig, lett tilgjenngelig, ikke-invasivmetode med gode resultater.Ulempene er at metoden er svært avhengig av sonograførens erfaring og teknikk, pasientensekkogenisitet og utstyret som brukes. Flere studier har vist at erfarne sonografører har enspesifisitet og sensitivitet på over 90%.Appendix er en blindt endende tubulær struktur med base oftest på bakre mediale del avcoecum, ca 2,5cm nedenfor ileocoecalovergangen. Blindtarmen svinger seg som en liten ormog kan ha en varierende lengde fra 5-30cm. Lokalisasjonen av distale ende varierer mye ogvanskeliggjør den kliniske diagnosen. Den er funnet retrocoecalt hos 65%, ved grensen motdet lille bekken hos 30% og retroperitonealt hos ca 5%.Appendix består av to muskellag, et indre sirkulært lag og et ytre longitudinelt som erfortsettelsen av teniae coli. Ved ultralyd lokaliseres en normal appendix som en liten blindtendende tubulær struktur , komprimerbar men uten peristaltikk. Normal diameter opp til 6mmog en vegg tykkelse mindre enn 3mm. Indre mucosa lokaliseres som en tynn hyperekkoisksone.En betent blindtarm er ødematøs/væskefylt med en diameter over 7mm og veggtykkelse over3mm. Ofte ”target” lignende og ikke komprimerbar. Ofte kan betennelsen være lokalisert kundistalt i appendix og det er viktig å prøve å få framstilt hele organet. Periappendiculær væskeog abcessdannelse samt økt mengde hyperekkoisk innflammasjon i omliggende fettvev tyderpå komplisert sykdom. I disse tilfellene ønsker man ofte en mer koservativ behandling ogman må prøve å skille ut disse.Flere ulike teknikker er beskrevet i litteraturen. Man bør først undersøke hele abdomen med etsektor lydhode både for å få en større oversikt over anatomien og for å se etter muligedifferensialdiagnoser. Man må så gå over til gradert kompressjon i høyre fossa med ethøyfrekvent lineært lydhode. Undersøkelsen må gjøres i tett sammarbeid med pasienten for åfinne smerte pkt.max. Man må være nysgjerrig, systematisk og tålmodig men samtidig huskepå at pasienten ofte har sterke smerter. Mange strukturer kan ligne en appendicitt men hvispasienten ikke har smerter nettoopp der er det sjelden en betent blindtarm som er funnet.Ved å følge colon ascendens mot coecom, lokalisere distale del av denne og så under etgradert press vinkle lydhodet opp og medialt vil man kunne være heldig å ”løfte” appendix ogvisualisere denne mot musculus psoas. Har man først lokalisert appendix med rimelig grad avsikkerhet så er man sjelden usikker på om den er betent eller ikke. Flere gode teknikker kanbl.a. leses i artikkelen ”Operator-dependent techniques for graded compression sonography todetect the appendix and diagnose acute appendicitis”(AJR Am J R 2005; 184: 91-97)

Cerebral ultralydAnne Thora Grammeltvedt,Bildediagnostikk,St. Olav,UltralydUltralydIkke ioniserende stråler.Energi, ultralydbølger der interferens øker energi.Doppler øker energi bruk betydelig.Barnets hjerne ikke ferdig utviklet så være forsiktig med energi tilførsel.Ikke anestesAlle tåler en rask ultralydKompetent undersøkerNår bruker vi ultralydDersom ultralyd bidrar med nok informasjon i den aktuelle situasjonenHva kan vi se med ultralyd? Hva kan vi måle?Normal hjerne–Alderjusterte funn–Symetrisk–Økt væske inni hjernen; hydrocephalus–Økt væske utenpå hjernenHva kan vi se med ultralyd?Blødninger–Intracerebrale; premature–Ekstracerebrale (bare i spesielle lokalisasjoner)–IshemiforandringerCyster–Pga skade av hjernevev–Vann ansamlingerekspansjonerforkalkninger–Infeksjoner–malformasjonerHva kan vi se med doppler ultralyd? Hva kan vi måle?Bevegelse i CSF, ved blødningÅpne arterier/ venerMåle RI; utrykk for cerebral blodflowIndikasjoner cerebral ultralydScreening hos premature og syke nyfødte–Blødninger; hvis dette gir hydrocephalus kan noe gjøres–Leucomalasi–Ventrikkelsystemets størrelse; kan behandle økt trykkUtredning–Missdannelser–Kramper–Andre nevrologiske problemerEtter terminMed nevrologi; rett på MR–Unntak påvise akutt hydrocephalusUten nevrologi, bare stort hode–Ultralyd utelukke hydrocephalus–Påvise økt væskeRutiner for cerebral ul v St. OlavUnder 1000g 1-3 dag–Uke 2,4, så ved 36u og før utreise32

33–Under 1500g el 32uker eller sga–Uke 2 , så ved 36u og før utreise–Meget syke barn + påvist patologi; individuell vurderingNevrologisk skadehos prematureBlødningIshemisk skadePrematures blødninger/GerminalmatriksblødningerGrad1; Lokalisert hematom i germinalmatriks( subependymalt)Grad 2; Fritt blod/ hematom intraventrikulærtGrad 3; Blod i ventriklene og hydrocephalusGrad 4; Blødning/hematom periventrikulærtPerventrikulær Levcomalasi (PVL)Før fødsel–Tilstede ved første ulRundt fødsel–Flaer først–2-4 uker før cysterSeinere–Normal ultralyd så cyster seinere tidspunktUtvikling av PVL0-1uke; økt ekko periventrikkulært2-3uke; normalisering3-6 uke; cysterEtter 6 uker; cystene går gradvis tilbake og sideventriklene blir større og uregelmessig i trådmed substanstapetPeriventrikkulær leukomalasi; 30-32uSubcortikal leukomalasi; 33-38uTermin barnHIE( hypoksisk iskemisk encefalopati)FødselstraumerTerminbarn med HIE (etter asfyksi)ØdemThalamusforandringerSeinere forandringer med cyster og forstørret ventrikkelsystemUltralyd ved HIEDiffust økt ekkoFokalt økt ekkoSmå ventriklerUtvisket overflate

34Ultrasound imaging – improvements still possibleBjørn A. J. Angelsen, Tonni. F. Johansen, Svcin-Erik Måsøy, Peter Näsholm, Øyvind Standal,Rune Hansen*, Department of Circulation and Medical Imaging, NTNU, and *SINTEF Div.of Health, TrondheimCurrent concepts of 2D ultrasound imaging (2D tissue, 2D blood velocity, and Dopplervelocity) were established in 80-ies. Since then one have mainly seen an instrumentdevelopment based on the same concepts, introducing digital RF with more compact,computer controlled circuitry. 3D ultrasound imaging was proposed already in the 50’ies,where the concept of 3D scanning of an ultrasound beam was quite logical. Visualization ofthe 3D data was then an usnurmountable challenge, where the increase in performance andreduction in cost of computer visualization in the 90’ies opened for efficient 3D ultrasoundimaging, where today one even see real time 3D imaging.However, the basic methods of signal processing to form the images has not improved muchthe last 20 years (except for harmonic imaging), and whereas ultrasound images in someyoung individuals have very good quality, there are still a large group of patients where theimage quality is poor. Many have expected that 3D ultrasound, by providing a larger view ofthe object, should give better information in these difficult individuals, but the experiencehave proved otherwise: 3D imaging requires better basic 2D images to make intelligentprojections.The reason for the reduced image quality in many patients is that current ultrasound systemsuse several approximations in signal processing for the image reconstructions, such as: 1) Theultrasound wave velocity is assumed constant (1.54 mm/µsec) for calculating focusing delays,2) Multiple reflections of the ultrasound pulse is neglected, 3) Nonlinear scattering is notutilized (except to detect ultrasound contrast agent), 4) Limited use is made of nonlinearpropagation (except in harmonic imaging).In practical imaging multiple scattering introduces acoustic noise which produces largereductions in image quality in many patients. Spatial variations in the wave velocity (fat 1.44mm/µsec and connective tissue and muscles up to 1.6 mm/µsec) produce forward propagationaberrations of the acoustic wave front, destroying the focusing of the beam mainlobe andincreasing the beam sidelobes. The focus destruction reduces the spatial resolution in theimage, while the increased sidelobes introduces acoustic noise.To compensate for these deficiencies, one must use more detailed models of the acousticproperties of tissues in the reconstruction of the images. This involves compensation formultiple scattering noise, corrections for aberrations of the wave front by spatial variations inthe wave velocity, make full use of the effect of nonlinear elasticity on wave propagation andscattering, and also take into account shear elasticity of the tissue (elastography).The presentation will show some of the work carried out at our Department and otherinstitutions, and the potential improvements in ultrasound image quality for the difficultpatients that one might expect.

Program for frie foredrag 29. april3509.00 - 09.10Venstre Ventrikkel Hypoplasi Syndrom (VVHS) framstilt ved 3-D ultralyd (STIC).Torbjørn Eggebø, Claudia Heien. Stavanger Universitetssykehus.09.10 - 09.20Nye referanseverdier for seriemåling av blodstrømhastighet i arteria cerebri mediaCathrine Ebbing, Svein Rasmussen og Torvid KiserudInstitutt for klinisk medisin, Seksjon for gynekologi og obstetrikk, UiB ogKvinneklinikken, 5021 Haukeland Universitetssykehus09.20 - 09.30Svangerskapsavbrudd etter ultralyddiagnostikk: et 15 års materialeKristin Offerdal, Harm Gerd Karl Blaas, Sturla H Eik-NesNasjonalt Senter for Fostermedisin, Kvinneklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim.09.30 - 09.40Behandling av mamma-abscess. Erfaringer med ultralydveiledet nåleaspirasjon.G. Jahr, P. Skaane, O. Westerheim*;Brystdiagnostisk Senter, Ullevål Universitetssykehus,Radiologisk Divisjon, BDS, og Kirurgisk Avdeling*.09.40 - 09.50In vitro strain measurement in the porcine antrum using ultrasound doppler strain rateimagingAymen Bushra Ahmed 1 , Odd Helge Gilja 1,2 , Hans Gregersen 1,3 , Svein Ødegaard 1,2 andKnut Matre 11 Institute of Medicine, University of Bergen and 2 National Centre for Ultrasound inGastroenterology, Department of Medicine, Haukeland University Hospital, Bergen,Norway.3 Center for Visceral Biomechanics and Pain, Aalborg Hospital and Centre forSensory-Motor Interaction, Aalborg University, Aalborg, Denmark.09.50 - 10.00Blood Flow Imaging (BFI) – En ny metode for visualisering av 2D blodstrømsforholdmed ultralydLasse Løvstakken og Hans TorpInstitutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim10.00 - 10.10Surf – a better method to detect ultrasound contrast agent and microcalcifications.Rune Hansen* , Tonni. F. Johansen, Svcin-Erik Måsøy, Peter Näsholm, Øyvind Standal,Bjørn A. J. Angelsen, Department of Circulation and Medical Imaging, NTNU, and *SINTEFDiv. of Health, Trondheim10.10 - 10.20Acoustic noise in medical ultrasound imaging – challenges and solutionsSvein-Erik Måsøy, Peter Näsholm, Øyvind Standal, Tonni. F. Johansen, Trond Varslot, RuneHansen*, Bjørn A. J. Angelsen, Department of Circulation and Medical Imaging, NTNU, and*SINTEF Div. of Health, Trondheim10.20 - 10.30Very high frequency ultrasound – new posibilities andtechnological challenges.Tonni F. Johansen, Rune Hansen*, Svein-Erik Måsøy, Peter Näsholm, Øyvind Standal,Bjørn A. J. Angelsen, Department of Circulation and Medical Imaging, NTNU, and*SINTEF Div. of Health, Trondheim

Venstre Ventrikkel Hypoplasi Syndrom (VVHS) framstilt ved 3-D ultralyd (STIC).Torbjørn Eggebø, Claudia Heien.Stavanger Universitetssykehus36Spatio-temporal image correlation (STIC) er en 3-dimensjonell metode til å framstillefosterhjertet. Ultralydapparatet summerer hjertesykluser i en tidsperiode over 7-15 sekunderog viser disse data som en cineloop av en enkelt hjertesyklus. STIC kan brukes både ved B-mode i sort/hvitt og med fargedoppler. Apparatet tar opp• 15-25 hjertesykluser• Hver hjertesyklus består av ca 40 volum• Bruk av fargedoppler reduserer antall volum til ca 15Metoden lagrer data i et volum, og undersøker kan i ettertid analysere fosterhjertet i alle treplan. Vi vil i presentasjonen demonstrere to tilfeller av VVHS framstilt med STICKasuistikk 1:3.gangs fødende kom til rutineundersøkelsen (svangerskapsuke 18) i andre trimester.4-kammer snittet så nesten normalt ut. V.ventrikkel hadde normal størrelse, men sværtredusert bevegelse. Mistanke om VVHS. Hun ønsket å fortsette svangerskapet uansett.Ved ny undersøkelse i uke 24 benyttet man fargedoppler med STIC teknikk. Det varmanglende blodstrøm over mitralklaffen og retrograd blodstrøm i aortabuden.D: venstre ventikkel hypoplasi syndromKaryotyping viste 45X – mosaikkKasuistikk 2:1. gangs gravid, 43 år gammel. Fosterdiagnostisk ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 13på aldersindikajson.Nuchael translucency var 2,2.Undersøkelse av fosterhjertet med STIC teknikk viste bare blodstrøm over AV klaffen påhøyre side og bare ett stort avgangskar.D: venstre ventikkel hypoplasi syndromHun ønsket ikke karyotyping.Alvorlige hjertefeil forekommer hos ca 4‰ i normalbefolkningen.VVHS utgjør 7-9% av alvorlige hjertefeil og forekommer i ulike varianter.• Kombinert med mitral- og aortaatresi– Svært liten venstre ventrikkel• Aortaatresi– Liten og rund venstre ventrikkel• Kritisk aortastenose– Venstre ventrikkel er her større og tidlig i svangerskapet kan 4-kammersnittetnesten se normalt utAssosierte avvik:VSD, holoprosencephalon, leppe-ganespalte, hesteskonyre, nyreagenesi, 45X – Turnersyndrom, DeGeorgi syndrom (del 22q11)Det er viktig å stille diagnosen tidlig i svangerskapet slik at foreldrene blir informert omtilstanden, får ta stilling til evt. svangerskapsavbrudd og at evt. fødsel kan planlegges vedRikshospitalet. Overlevelsen er på ca 50% etter operativ behandling. Langtidsprognosen erusikker.

Nye referanseverdier for seriemåling av blodstrømhastighet i arteriacerebri mediaCathrine Ebbing, Svein Rasmussen og Torvid KiserudInstitutt for klinisk medisin, Seksjon for gynekologi og obstetrikk, UiB ogKvinneklinikken, 5021 Haukeland Universitetssykehus37Bakgrunn: Doppler-ultralyd undersøkelse av arteria cerebri media (MCA) har blitt en viktigdel av fosterdiagnostikken. Ved vekstretardasjon og mistanke om placentasvikt er måling avpulsatil indeks ( PI) i MCA godt etablert som overvåkning. Lav PI i MCA er gjerne et tegn påomfordeling av sirkulasjonen med mer blodstrøm til hjernen, ”brain sparing”. Nylig harstudier vist at også absolutte hastigheter (peak systolic velocity, PSV, eller time averagedmaximum velocity ,TAmax) kan identifisere SGA (small for gestational age) fostre med øktperinatal morbiditet.PSV er også blitt standard metode for å overvåke fostre som har risiko for å utvikle anemi.Metoden har vist seg å være sensitiv og spesifikk. Påvisning av blodstrøms hastighet utenforreferanse verdiene kan identifisere fostre som har moderat eller alvorlig anemi. Dette har gjortat invasiv diagnostikk utføres 70% sjeldnere enn før man tok hensyn til resultatene av enDoppler undersøkelse.Overvåkning av fostre med risiko for disse tilstandene innebærer seriemåling av blodstrøm iMCA. Dagens referanseverdier er imidlertid etablert på bakgrunn av tverrsnittsstudier ogderfor ikke egnet til slike seriemålinger. Formålet med vår studie var å konstruere nyereferanseverdier basert på longitudinelle observasjoner som dermed er egnet til seriemåling avblodstrøm i MCA.Materiale og metode: 164 kvinner med lavrisiko svangerskap ble rekruttert til en prospektivlongitudinell observasjonsstudie etter skriftlig samtykke i henhold til en protokoll forelagtRegional komite for medisinsk forskningsetikk. Kvinnene ble undersøkt med pulset Doppler3-5 ganger i løpet av svangerskapets siste 20 uker. Undersøkelsene ble utført med et 4-8, 2-7eller 2-5 Mz abdominalt lydhode (GE Voluson 730 Expert). MCA ble visualisert med farge-Doppler der den går av fra Willis sirkel. Blodstrømshastigheter (PSV og TaVmax) og PI blemålt. Referanse verdier ble kalkulert ved hjelp av regresjonsanalyse og multi-level statistikkog angitt i 10, 50 og 90 percentiler.Resultater: Vi oppnådde måleresultat ved 605 observasjoner. Doppler målingene ble gjortuten vinkelkorreksjon i 540 observasjoner, og vinkelkorreksjon 1-10 grader forekom ved 26observasjoner. 39 observasjoner med vinkelkorreksjon >10 grader ble ikke tatt med iberegningene som dermed baserte seg på 566 observasjoner. PSV i MCA øker medgestasjonsalder fra mean 26 cm/s ved 22 uker til mean 55 cm/s ved 38 uker. Frasvangerskapsuke 30 øker spredningen av observasjonene, og ved 38 uker er avstanden fra 10til 90 persentilen ca 30 cm/s. Referanse-percentiler for Doppler målinger av PSV i MCA isvangerskapets siste 20 uker basert på denne prospektive longitudinelle studien avviker noefra referansekurver bygget på tverrsnittsstudier. Kurven for PI i MCA har en omvendt u form,med vendepunkt rundt 30 uker. Mean verdi for PI i MCA ligger i siste halvdel avsvangerskapet mellom 1,5 og 2,5.Konklusjon: Våre nye longitudinelle referanseverdier for blodstrøm i MCA er litt forskjelligfra tidligere tversnittsstudier. Det er metodologisk riktigere å benytte de nye referanseverdienedersom fosteret skal overvåkes med gjentatte målinger.

Svangerskapsavbrudd etter ultralyddiagnostikk: et 15 års materialeKristin Offerdal, Harm Gerd Karl Blaas, Sturla H Eik-NesNasjonalt Senter for Fostermedisin, Kvinneklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim.38Bakgrunn: Den offentlige debatten har fokusert på sammenhengen mellom prenatalultralyddiagnostikk og svangerskapsavbrudd. Vi ønsket å kartlegge om det over tid har værtforandring i antall svangerskapsavbrudd utført etter ultralydfunn, og hvilken type avvik detdreide seg om.Metode: I en historisk prospektiv studie over 15 år fra 1987 til og med 2001, undersøkte vialle svangerskapsavbrudd på grunnlag av prenatale ultralydavvik i en uselektert populasjonbestående av 9 kommuner som sogner til St. Olavs Hospital i Trondheim. Tidsperioden bledelt inn i tre 5 års perioder (1987-1991, 1992-1996, 1997-2001.Avvikene ble kategorisert etter prognose med score fra 1-10, hvor 1 til 5 var dødeligetilstander fra intrauterin død til død i småbarnalder, og 6 til 10 var gradering fra svært alvorligfunksjonshemming til liten eller ingen funksjonshemming etter behandling.Det ble brukt følgende statistiske tester: chi kvadrat og Fischers exact test i SPSS 11 for Mac.Signifikansnivået ble satt til 5%.Resultater: I 15 års perioden ble det totalt påvist 548 fostre med strukturelle ultralydavvik, ogdet ble påvist økning i deteksjonsraten over tid (“soft markers” ble ikke inkludert). Det var163 svangerskapsavbrudd i samme perioden (48, 64 og 51 i hver av 5 års periodene). Andelsvangerskapsavbrudd av totalt detekterte avvik for de tre 5 års periodene viste en signifikantnedgang (p= 0.039). og var: 31%, 35%, 24%.Inndeling etter prognosekategori viste ingen signifikant forandring over tid vedrørendealvorlighetsgrad av avvik med middels score i hver av de tre tidsperiodene på 2 i 1. periode og3 i 2. og 3. periode.Blant kvinner som valgte svangerskapsavbrudd var andelen avvik som ble funnet førtidspunktet for rutineultralyd økende (12%, 25%, 24%).Svangerskapsavbrudd ble utført ved median 19+1 ukers gestasjonslengde, uten forandring i de3 periodene.Konklusjon: Resultatene viser forbedret deteksjon av anomalier funnet ved ultralyd over tid.Til tross for dette har det vært en lett nedgang i svangerskapsavbrudd etter ultralydfunn.Tilsynelatende har den teknologiske utviklingen innen prenatal ultralyddiagnostikk ikkeendret kvinnenes syn i retning av svangerskapsavbrudd ved “lettere avvik”.

Behandling av mamma-abscess. Erfaringer med ultralydveiledet nåleaspirasjon.G. Jahr, P. Skaane, O. Westerheim*;Brystdiagnostisk Senter, Ullevål Universitetssykehus, Radiologisk Divisjon, BDS, ogKirurgisk Avdeling*.39Bakgrunn:Evaluere effekten av nåleaspirasjon av mamma-abscesser, som alternativ til percutan pigtaildrenasjeeller kirurgisk incisjon.Materiale og metode:84 pasienter ble henvist til ultralyd (ul.)-undersøkelse for mistenkt mamma-abscess. Vedpåvist abscess ble ul.-veiledet nåleaspirasjon utført med 14-18G kanyle, og pasientene bletilbudt snarlig oppfølging, med gjentagelse av prosedyren hvis tilbakefall. Pasienter medprogressiv lidelse eller manglende terapeutisk respons ble henvist til kirurgisk behandling.Ekskludert fra studien ble: Pasienter med klinisk mastitt uten tegn til abscess på ul., pasientermed postoperative mammainfeksjoner, pasienter med kronisk recidiverende ellerperforasjonstruede abscesser, samt menn (n = 27). Ytterligere 6 pasienter falt ut av studienfordi våre retningslinjer ikke ble fulgt.Resultater:51 pasienter ble behandlet i samsvar med våre retningslinjer. 45 (88,2 %) av disse blevellykket behandlet med nåleaspirasjon kombinert med antibiotika. Gjennomsnittabscessdiameter var 33 mm (range 9-105 mm). 24 abscesser hadde en diameter over 25 mm,av hvilke kun 5 måtte behandles kirurgisk, Gjennomsnitt antall aspirasjoner for hver pasientvar 1,6 (range 1-5). Gjennomsnittlig antall dager fra første konsultasjon og til behandlingenvar tilfredsstillende gjennomført var 14,2 dager (range 4-37 dager). 6 pasienter (11,8 %) måttehenvises til kirurgisk incisjon. Behandlingssuksess var ikke påvirket av abscess-størrelse, ellerav symptomvarighet før behandlingsstart.Konklusjon:Ul.-veiledet abscessaspirasjon kombinert med antibiotika som minimal-invasiv prosedyre eret alternativ til enten pigtail-drenasje eller kirurgisk incisjon, selv hos pasienter med størreabscessdannelser.

In vitro strain measurement in the porcine antrum using ultrasound doppler strainrate imagingAymen Bushra Ahmed 1 , Odd Helge Gilja 1,2 , Hans Gregersen 1,3 , Svein Ødegaard 1,2 andKnut Matre 11 Institute of Medicine, University of Bergen and 2 National Centre for Ultrasound inGastroenterology, Department of Medicine, Haukeland University Hospital, Bergen,Norway.3 Center for Visceral Biomechanics and Pain, Aalborg Hospital and Centre forSensory-Motor Interaction, Aalborg University, Aalborg, Denmark.40Introduction & aima: Strain rate Imaging (SRI) enables study of deformation in soft tissues.The aim of this study was to evaluate the accuracy of SRI in measuring strain in the porcineantral wall in vitro.Materails and Methods: An experimental set-up enabled controlled distension of a porcinestomach in a saline reservoir. Radial strain obtained by SRI was compared with radial straincalculated from B-mode ultrasonography. Circumferential strain obtained by SRI wascompared with circumferential strain calculated from sonomicrometry.Results: The agreement between radial strain values measured by SRI and B-mode, along andacross several ultrasound beams, using US frequency 6.7 MHz and strain length (SL) = 1.9mm was = -1.0 ± 12.1% and 0.5 ± 13.4%, respectively (mean difference ± 2SD%) and it wasbetter than with SL 1.2 mm. Compared with sonomicrometry, SRI-determined circumferentialstrain using 6.7 MHz and SL = 1.9 mm was less accurate, whether averaging along or acrossseveral US beams (-9.2 ± 46.7% and 13.8 ± 51.2%, respectively).Conclusion: SRI gave accurate measurement of radial strain of the antral wall, but seemed tobe less accurate for measurement of circumferential strain in vitro.(E-mail: aymen.ahmed@med.uib.no)

Blood Flow Imaging (BFI) – En ny metode for visualisering av 2Dblodstrømsforhold med ultralydLasse Løvstakken og Hans TorpInstitutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, TrondheimInnledningFarge-Doppler teknikker har vist seg klinisk nyttige ved å tilby todimensjonale kart overblodstrømshastigheter, som gjør det enklere å identifisere og undersøke abnormaliteter knyttettil hemodynamikk. Tradisjonelle metoder er begrenset til bare å kunne målehastighetskomponenten langs ultralydstrålen (vinkelavhengige), og er også begrenset av enøvre målbar hastighet (hastighets-aliasing). Disse begrensningene fremtrer i de fleste kliniskeapplikasjoner, og det er derfor av interesse å finne nye og bedre metoder for denne typenavbildning.MetodeBlood Flow Imaging (BFI) er en ny metode som kan fremstille blodstrømmens bevegelse imer detalj enn det som er mulig med dagens Dopplerteknikker. Ved fremheving avbevegelsen til ”specklemønsteret” fra blod kan man visualisere blodets strømning i envilkårlig retning i ultralydbildet, og metoden er heller ikke direkte begrenset av en øvrehastighet. BFI lar seg kombinere med tradisjonelle farge-Doppler metoder, og kan dermedogså tilby kvantitativ Doppler-informasjon som tidligere. To nye avbildningsmodaliterer harblitt utviklet basert på dagens farge-Doppler og power-Doppler teknikker, og er nåkommersielt tilgjengelig på GE Vingmed Vivid 7 ultralydsystem. Kliniske pilotforsøk er igang for å kartlegge den potensielle nytteverdien til den nye metoden.KonklusjonBFI modaliteten tilbyr all informasjon fra tradisjonell farge-Doppler, i tillegg til kvalitativinformasjon om blodstrømsbevegelsen i en vilkårlig retning i ultralydbildet som ikke erdirekte begrenset av en øvre hastighet. Vi vil gi en introduksjon til hvordan BFI metodenfungerer, og sammenlikne metodens egenskaper med tradisjonell farge-Doppler. Videre vil vivise potensiell klinisk nytteverdi gjennom eksempler fra pågående kliniske pilotprosjekter.Dette inkluderer undersøkelser av carotis-bifurkasjon, avbildning av små kar i ny behandlingav tendinoser, kvalitetskontroll innen nevrokirurgi og off-pump hjertekirurgi, samt muligeanvendelser innen kardiologi.41

42Surf – a better method to detect ultrasound contrast agent and microcalcifications.Rune Hansen* , Tonni. F. Johansen, Svcin-Erik Måsøy, Peter Näsholm, Øyvind Standal,Bjørn A. J. Angelsen, Department of Circulation and Medical Imaging, NTNU, and *SINTEFDiv. of Health, TrondheimUltrasound contrast agents are made as small gas bubbles (diam ≈ 3 µm) stabilized by a thinshell. The bubbles has a resonant scattering with resonance frequency around 3 MHz. With anincident wave with frequencies close to the resonance frequency, one get particularly strongand nonlinear scattering, and using 2 nd harmonic component of the scattered signal one havebeen able to enhance the signal from the micro bubbles above the tissue signal. Typically onetransmit pulses with frequencies in the range of 1.5 – 3 MHz, and receive at the harmonicfrequency og 3 – 6 MHz. However, nonlinear elasticity of the tissue limits the enhancementof the contrast agent signal above the tissue signal, and the harmonic imaging has poor resultsfor excitation frequencies above the resonance frequency, hence limiting the use of ultrasoundcontrast agent at say 10 MHz.SURF is a new method of ultrasound imaging, where one transmits a dual freauency pulsecomplex, where a low frequency component ( 0.5 – 1 MHz) is used to nonlinearly manipulatethe propagation and scattering properties of both contrast agent microbubbles and the tissuefor a high frequency component ( 3 – 10 MHz). For contrast agent imaging the frequency ofthe low frequency component is below the microbubble resonance frequency, where the highfrequency imaging pulse should be more than 5 times the low frequency component.With the new methods one can image ultrasound contrast agent at any frequency withimproved resolution and better suppression of the signal from the tissue. One is also able toimage nonlinear tissue scattering, particularly small micro calcifications in the tissue.

43Acoustic noise in medical ultrasound imaging – challenges and solutionsSvein-Erik Måsøy, Peter Näsholm, Øyvind Standal, Tonni. F. Johansen, Trond Varslot, RuneHansen*, Bjørn A. J. Angelsen, Department of Circulation and Medical Imaging, NTNU, and*SINTEF Div. of Health, TrondheimAcoustic noise is present in all ultrasound images in the form of pulse reverberations andaberration. The former is due to multiple reflections between the ultrasound probe and tissuelayers close to the probe, causing a cloud of noise in the images. Aberrations are the result oftissue heterogeneity, that is, the local speed of sound in the tissue changes in different tissuetypes, decreasing the focusing quality of the ultrasound beam. These effects deteriorate boththe point and contrast resolution in ultrasound images, reducing the accuracy and possibilityof clinical diagnosis. The introduction of Harmonic Imaging (HI) made large improvementson the reduction of pulse reverberations, and there has been an understanding in theultrasound community that HI also reduced the effect of aberrations.In the Ultrasound group at the Department of Circulation and Medical Imaging (ISB), NTNU,these effects have been an area of intense research for the last 10 years. New results from 3Dsimulations of ultrasound fields suggest that HI does not solve the problem of aberration inmedical ultrasound. In addition, a new ultrasound imaging method developed at ISB denotedSURF Imaging, shows promising results in reducing pulse reverberations with improvedimage quality compared to HI.The presentation will show ultrasound images to explain the problems and image artefactsrelated to acoustic noise, and present new results in order to understand the challenges andpossible solutions to these problems.

Very high frequency ultrasound – new posibilities andtechnological challenges.Tonni F. Johansen, Rune Hansen*, Svein-Erik Måsøy, Peter Näsholm, Øyvind Standal,Bjørn A. J. Angelsen, Department of Circulation and Medical Imaging, NTNU, and*SINTEF Div. of Health, TrondheimThe resolution in the ultrasound image is determined by the frequency, and the apertureof the ultrasound transducer. Increasing the frequency will enhance the resolution, but asthe penetration will be lower, the ultrasound transducer must be placed close to theimaging region. In standard medical ultrasound imaging frequencies up to 15 MHz areused. Some applications have emerged where higher frequencies are used, primarilyophthalmology and dermatology (

45Generalforsamling i NFUD 2006Hotell Britania, Trondheimfredag 28. april 2006 kl 18.00 –19.001. Valg av ordstyrer og referent2. Styrets beretning3. Foreningens regnskap.4. Budsjettforslag og fastsettelse av kontingent5 Ordinære sakerForeningens forhold til industrienForeningens forhold til legeforeningen6 Valg av revisor7 Valg av valgkomitéTorbjørn Moe EggebøOdd Helge Giljareferentleder

Symposiet er godkjent for legers videre- ogetterutdanning i følgende fag46Allmennmedisin Videreutdanning:Emnekurs: 21t i fagområde radiologiEtterutdanning: Klinisk emnekurs: 21t i fagområderadiologi.Barnesykdommer (10t).Fysikalsk medisin og rehabilitering (6t).Fødselshjelp og kvinnesykdommer (21t).Fordøyelsessykdommer (7t).Medisinsk genetikk (15t).Radiologi (12t).Øre-nese-halssykdommer (10t).