Nr. 4:2011 - Norsk kulturskoleråd

:styrefokusUmoja - et eventyr!Klikk deg gjerne fram til hjemmesidenwww.umojacfc.com, og les visjonen forUmoja, som dette Styrefokus handlerom: «Umoja er et program som arbeiderfor fred og samfunnsutvikling gjennominternasjonalt kultursamarbeid».Dette året har jeg fulgt to Umoja-prosjektpå nært hold. I Zimbabwe og i Mosambik.Jeg er stolt av å være med i Norsk kulturskoleråd,som eier dette prosjektet.I Zimbabwe møttes ungdommer i alderen15-25 år fra Sør-Afrika, Mosambik,Zimbabwe og Norge. Gjennom dagligeverkstedkurs arbeidet de seg fram tilen avslutningsforestilling. Kulturhusetmed sine tusen sitteplasser var utsolgt.TV Zimbabwe sendte reportasjer daglig.Deltakerne og den forestillingen de lagdeholdt meget høy kunstnerlig kvalitet.Men det viktigste er likevel «…arbeiderfor fred og samfunnsutvikling gjennominternasjonalt kultursamarbeid».stede og oppleve det ungdommeligeengasjementet, den energi de legger iarbeidet og den positive livsanskuelsensom fremvises. Umoja gir mange nytthåp og framtidstro.I oktober var jeg i Mosambik. Dette varpå mange vis et annet Umoja-prosjekt.Håndplukkete deltakere fra sju afrikanskeland samt noen få deltakere fraNederland og Norge møttes for å lage entv-produksjon, finansiert av den norskeambassaden og UD. I tillegg deltok ogsåsvært kjente artister fra en håndfullandre afrikanske land. De har opp dagetUmoja og dets visjon. Nå vil de være«patrons» og støtte prosjektet.Og for en tv-produksjon det ble. Et fyrverkeriav en forestilling. En kjempestorscene hadde Umoja-teamet bygget opp.Begge opptaksdagene kom mer enn40.000 publikummere. Dette ble en folkefest.med å få presseomtale av sine prosjekt.Denne forestillingen ga «drømmerespons»hos media - og over 280 millionerpotensielle tv-seere.Norsk kulturskoleråd eier Umoja-prosjektet.Hva vil organisasjonen vår medprosjektet? Umojas ledelse ved WilhelmDahl og Per Skoglund gjør en imponerendejobb med en altfor liten stab. Viskal snart starte år to av det siste fireårigeprosjektet innen Umoja-programmet.Det er på tide at organisasjonentar en grundig debatt, og ser på fremtidiginvolvering fra organisasjonen. Detstår aktører i kø, klare til å overta detteprestisjeprosjektet. Jeg ønsker at Norskkulturskoleråd skal tviholde på sitt eierskap.Umoja er så godt utviklet hvagjelder kvalitet, omfang og økonomisk, atUmoja kan klare seg uten Norskkulturskoleråd. Mitt poeng er atNorsk kulturskoleråd trengerUmoja.På lang sikt er denne visjonen detviktigste. Men en må nesten være tilNorge gir store beløp i utviklingshjelptil Mosambik. Men ambassaden sliterkommentator: lars jegleimstyremedlem, Norsk kulturskoleråd:kunstglimtVi strikker oss inn i byenlærerens kommentar: «Vi strikker oss inn i byen» er et kunstfagsprosjektunder Kulturdagene i Vadsø der elever på visuellekunstfag ved Vadsø kulturskole, inspirert av kulturskoleutviklingsprogrammetKom i Fokus Finnmark, og sammen medforeninger og Vadsø museum, har introdusert håndverkskunsti bybildet.foto: tove kristiansenUnder åpningen av Kulturdagene fulgte et fakkeltog ledetav ordføreren gjennom elevenes «kunstløype» der de haddekledd opp tre av statuene i byen; Vadsøjenta, Reinen ogVadsøgutten.På bildet ser dere to av elevene som sorterer strikkelappenetil bruk i veggtepper som skulle doneres til syke- og omsorgsavdelingenpå Helsesenteret i Vadsø.kunstner: Elever ved visuelt kunstfagskole: Vadsø kulturskoleprosjektleder: Liss Inger Vassdahl:faktaStyrkingen av Kulturdagene i Vadsø har vært ett av Vadsøkulturskoles konkrete prosjekt i Kom i Fokus Finnmark. Påsikt ønsker Vadsø kulturskole å være en faglig ressurs og ettydelig bidrag til å gjøre Vadsø til et kraftsenter for kultur.:3

Fem talent & mentor Arvetrondheim: Vennlig og med mye lun humor utøver Arve Tellefsen pedagogikk på et vis som ungefiolintalent kan ta til seg og som hjelper dem til å utvikle seg enda mer som musikere.Vi er på mesterklasse med Norgesmest kjente fiolinist og fem fiolineleverved Trondheim kommunale kulturskole(TKK). Elevene er 11-12 år, og sammenmed Arve Tellefsen er de med i «Talentmøter mentor», et delprosjekt i kulturskoleutviklingsprosjektetsom Nordea ogNorsk kulturskoleråd samarbeider om.Nordea og Norsk kulturskolerådNordea bidrar med 3,2 millioner kronerover en fireårsperiode til prosjektet somskal styrke kulturskolenes offentligeproduksjoner og formidlingsegenskaper.Og i dette prosjektet fins altså et aldri sålite talentutviklingsprogram:Konseptet «Talent møter mentor»innebærer at en enkeltutøver eller etensemble ved hver av de fem involvertekulturskolene får ekstra oppfølging frabåde nasjonale og internasjonale profiler.I Trondheim falt valget på et knippe fiolinisterrett før tenåringsalder. Og for ungetrønderske fiolintalenter fins vel neppeen mer naturlig mentor enn erketrønderArve Tellefsen. Og Arve sa ja. Det har blitttre møter i høst, og mentoren, som fyller75 år nå i desember, har sagt ja også til åfortsette i vårhalvåret 2012.Tilpasset supplementFor talentene innebærer oppleggeten rekke møter med sin mentor. ITrondheim får de møte ham til individuellunder visning, mesterklassespillog samspillundervisning. AvdelingslederBrynjar Sonstad ved TKK sier de har lagtvekt på at dette tilbudet skal bli et godtsupple ment til det talentprogrammetkulturskolene allerede gir disse elevene,gjennom Lørdagsskoletilbudet. Det varveldig naturlig å la flere musikere få tadel i dette prosjektet. – I Trondheim har vialltid flagga gruppeundervisning høyt, vitror ikke man blir god musiker av å lærei vakuum, sier Sonstad.«Talent møter mentor» blir evaluertunderveis i fireårsperioden. Utgangspunkteter imidlertid at det velges nyetalent og mentorer årlig.Fem skolerI samarbeid med Nordea har Norskkultur skoleråd valgt kulturskolene iOslo, Stavanger, Bergen, Trondheim ogHarstad som deltakere i dette spenstigekulturskoleutviklingsprosjektet. I tilleggtil å styrke og heve kultur skoleneskompe tanse på produksjon og formidling,skal prosjektet blant annet synliggjørekulturskolenes og Norsk kulturskolerådsrolle i samfunnet.Nordea er en aktiv partner i prosjektet.Bankkonsernet har et eget kulturambassadørnettverksom en håper skaldra nytte av prosjektet. Videre håperman å bedre konsernets kompetansei bestilling, tilrettelegging og bruk avkultur samt styrke konsernets kulturelleprofil. En annen målsetting erstyrket samarbeid om kulturformidlingmellom Norsk kulturskoleråd og Nordea,gjennom leveranser fra kulturskolenemed fokus på kvalitet og måltilpassetekulturinnslag.tekst og foto: egil hofslitalent møter mentor: Jens Nguien (f.h.), Kristian Ye, Rakel Grønberg,Joakim Røbergshagen, Ivar Espenes, Arve Tellefsen.viser vei:Arve Tellefsen lærer Rakel Grønberg om viktigheten av å hahele kroppen med i bevegelsen.:4

konferanseklar: Anne Bamford (t.v.), Kjell Dahl og Hans Ole Rian skal alle holde innlegg på Kulturskolenes lederkonferanse 2012.foto (bamford): privat / foto (dahl): marina tennefossKulturskolenes lederkonferanse 2012Setter tonen sammenoslo: Professor Anne Bamford. Organisasjonskonsulent og ledelsesekspert Kjell Dahl.Kulturskoleutvalgsleder Hans Ole Rian. Sterk trio klar for Kulturskolenes lederkonferanse 2012.Arbeidet med neste års Kultur skoleneslederkonferanse godt i gang - selv omden som alltid først arrangeres ukaetter påske. Datoene i 2012 er 12.-13.april, stedet er Norges musikkhøgskolei Oslo. Mange brikker gjenstår å legge,men prosjektleder Merete Wilhelmsenkan allerede nå røpe litt av innholdet i etprogram hun håper skal fenge kulturskolelederesom hungrer etter fagligpåfyll og inspirasjon til sin ledergjerning.Neste års lederkonferanse er den tredjei rekka, og arrangeres igjen av Norskkultur skoleråd og Norges musikkhøgskole.Disse to har en omfattende samarbeidsavtale,og begge ser det som endel av sitt samfunnsmandat å bidra til åhøyne kompetansenivået både på dagenskulturskoleledere. Derfor også tittelenfor konferansen; «Sammen setter vitonen».Denne gang har en dessuten ønsket ågjøre første del av konferansen endamer utbytterik også for NMH-ansatte,uten at dette går på bekostning avhovedmålgruppa; kulturskolelederne.Denne bolkens innhold er ikke ferdigstilt,men den vil trolig bestå av bådeplenumsforedrag/-innlegg og flereparal lelle debattforum.Å lede menneskerEtter lunsj første konferansedag skalorganisasjonskonsulent Kjell Dahl holdeplenumsforedrag med arbeidstittelen«Ledelse - å lede mennesker». Hva gjørdu som leder når svaret ikke finnes, menmå skapes av deg og dine medarbeidere iorganisasjonen? Det var et sentralt temasom ble belyst i fagboka «Dynamiskekrefter i organisasjoner» (Kommuneforlaget,2011) som Dahl var medforfatter av.Kjell Dahl er daglig leder av egetkonsulent firma, og arbeider prosessorientertmed fag-, ledelses- og organisasjonsutviklingsprosesser.Dahl hartid ligere arbeidet som leder i offentligsektor, i Kirkens Bymisjon og somførsteamanuensis i sosialt arbeid vedDiakon hjemmets høgskolesenter. Hanhar videreutdannelse og arbeidserfaringi barne- og ungdomspsykiatri og familieterapiog har skrevet en rekke fagbøkerom ledelse og endringsarbeid.Etter Dahls foredrag blir det parallelleseminarer. Innholdet i disse er ennå ikkei boks.Bamford kommerAndre konferansedag innledes med etplenumsforedrag med professor AnneBamford. Den anerkjente australskeprofessoren i kreativitet har vært i Norgeog undersøkt hvordan det står til medden kunstfaglige opplæringen her. Kartleggingener ferdig, og ferdig rapportskal presenteres i begynnelsen av 2012.Bamford er mest kjent for sin rapport«The Wow-factor», som hun gjorde påoppdrag for UNESCO i 2006. I den rapportenkonkluderte hun blant annet medat kunstfagene bedrer elevenes forholdtil skolen og dermed styrker deresmuligheter for læring i andre fag.Også Hans Ole Rian skal holde etplenums foredrag før konferansen avsluttesmed en faglig-politisk paneldebatt.Rian som var Kulturskoleutvalgets leder,skal se på hva som har skjedd etter atutvalgets rapport ble overlevert Kunnskapsdepartementethøsten 2010.Den avsluttende paneldebatten skalfokusere Regjeringas kulturskoleløfte ilys av Anne Bamfords rapport. Arrangørenhåper å få med blant andre fleresentrale politikere i panelet.Følg med på Norsk kulturskolerådshjemmeside www.kulturskoleradet.no,der det kommer mer informasjon omkonferansen, og hvor påmelding kangjøres fra primo februar.tekst og foto: egil hofsli:5

UNGDOMMENS MUSIKKMESTERSKAP 2011Sjelden ensembletriumfoslo: Trio Patetico ble første ensemble siden 2002 som stakk av med tittelen Årets musiker iUngdommens Musikkmesterskap.Stryketrioen fra Oslo og Trondheimvar best blant mange enere da Norgesfremste, unge utøvere av klassiskmusikk 25. - 27. november var samlet iOslo til den nasjonale delen av UngdommensMusikkmesterskap 2011.For den flotte prestasjonen ble trioenPeder Barratt-Due, Theodor Lyngstadog Eivind Holtsmark Ringstad belønnetmed konsertoppdrag i både Helsingfors,Trondheim og Drøbak samt 50.000kroner. Pengene kommer fra Elisabethog Knut Fures Stiftelse, som totalt bidromed 110.000 kroner i premiepotten forinspirasjonspris: Hornisten Nora Hannisdal fikken av seks inspirasjonspriser.årets UMM. Ellers drysset det flottekonsert oppdrag i både inn- og utlandsamt penge premier fra også andresponsorer over de meget dyktige deltakerne.Overrasket og veldig glad–– Dette kom helt overraskende, mendet er helt topp! sier Theodor Lyngstad,trioens cellist fra Trondheim. De to andrei trioen er Peder Barratt-Due og EivindHoltsmark Ringstad, begge fra Oslo.– Vi har øvd sammen i ett års tid, og troligblir det mer samarbeid etter dennesuksessen, sier bratsjisten Eivind HoltsmarkRingstad.– Det var flere gode strykeensemblermed her, så bare det å bli best i vår klassevar veldig gledelig, sier fiolinisten PederBarratt-Due. Alle tre er 17 år og eleverved Barratt Due musikkinstitutt. Lyngstadfår i tillegg undervisning hjemme iTrondheim.I alt 21 utøvere fikk førstepris i åretsUMM, det er imponerende mange.Mye ros til arrangørenUMM ble i år arrangert for tiende gangav Norsk kulturskoleråd og NorskeMusikklæreres Landsforbund. Det vanketmye ros fra deltakere, foreldre og læreretil arrangøren. I år var det ekstra myemusikk ved NMH denne helga, fordiNorges Musikkorps Forbund sammehelg og på samme sted arrangerte NMfor solister og ensembler. Mer om NM påwww.musikkorps.no.UMM er mesterskapet med de mangevinnerne. Her kåres ikke enere, toere osv.Her deles det ut førstepriser, andrepriserosv. Om flere utøvere oppnår sammepoengsum kan det godt bli utdelt flereførstepriser i samme klasse. I år var detsangere, gitarister, strykere, duoer ogensembler som konkurrerte. Alle under23 år kan delta.I Oslo var det finalespill ved Norgesmusikkhøgskole både fredag, lørdag ogsøndag denne gangen. Lørdag kveld vardet Europeisk konsert. Deretter pizzafestfor deltakere med familie og lærere. Søndagble det hele avsluttet med prisvinnerkonserthvor Årets musiker ble kåret.Se www.umm.no for mer om UMM 2011,inklusive resultatlister og flere bildekavalkader.tekst og foto: egil hofsliprisvinnerkonsertkameratene: Sigvald Ulstein Fersum (f.v.), MartinLiahagen, Håvard Salvesen Njølstad og Mikkel Brekke Krossli.trioablegøyer: Ullevål klarinettrio shower gjerne litt rett før de skal på scenen.:6

UNGDOMMENS MUSIKKMESTERSKAP 2011Disse seks fikkinspirasjonspriseroslo: Følgende seks ble tildeltinspirasjonspriser under UngdommensMusikkmesterskap 2011:• Sigvald Ulstein Fersum, slagverker,fra Bergen• Harald Ramm Haugland, pianist, fraBærum• Eirik Haug Stømner, pianist, fra Oslo• Håkon & Martin (Håkon TollefsenSkjæret og Martin Liahagen), duo, fraHokksund• Rondokvartetten, ensemble, fra Osloog Nedre Eiker• Nora Hannisdal, hornist, fra Osloårets musiker: Trio Patetico var lettere gla’sjokkert over å bli kåret til Årets musiker under UMM 2011.Peder Barratt-Due (f.v.), Theodor Lyngstad og Eivind Holtsmark Ringstad.Hver av disse fikk 10 000 kroner fraElisabeth og Knut Fures Stiftelse.prisvinnerkonsertvenninnene: Olga Jørgensen (f.v.), Vivian Louise Tsu, Julia Xia og Xixi Marlene TaoKarlstrøm.blant de yngste: Victoria Suzanne WillumsenLewis deltok i yngste pianoklasse.Turné i Spania, konsert i Ukraina, konsert på Svalbard…oslo: Mange fine premier - de fleste i form av spilleoppdrag - ventet de tolv utøverne som deltok på prisvinnerkonserten:• Trio Patetico: 50.000 kroner som Årets musiker. Konsertunder Kammer musikkfestivalen i Trondheim, konsert iHelsingfors (Finland), Ad astra- konsert (Drøbak)• Erik Haug Stømner: solistoppdrag med The NationalSymphony Orchestra of Ukraine, konsert under Nordlysfestivalen(Tromsø), konsert ved Høgskolen i Oslo• Håvard Salvesen Njølstad: Konsert under Solfesten(Svalbard), konsert på Café de Concert (Oslo), EMCY-prisen(inkludert grafisk bilde)• Trond Sagbakken: Konsert i Nederland, konsert underNordlysfestivalen (Tromsø), konsert i Støren kulturhus(Sør-Trøndelag)• Duo Celliano: Konsert under Den europeiskeungdomsmusikk festivalen 2012 i Italia, konsert under Ungklassisk-festivalen (Arendal), konsert på Universitetet i Oslo• Kristin Hammerseth: Konsert med Oslo Symfoniorkester,turné i Spania• Sofa trio: Konsert på kammermusikkfestival i Valletta(Malta), opptreden under UKM-festivalen (Trondheim)• Håkon & Martin: Konsert med Kongelig Norske MarinesMusikkorps i Horten, deltakelse på UKM-festivalen(Trondheim)• Olga Jørgensen: Turné i Spania, konsert med UniversitetetsSymfoniorkester (Oslo), Ad astra-konsert (Drøbak)• Mikkel Brekke Krossli: 5.000 kr og spilleoppdrag fra OsloMusikklærerforening, konsert under Ung klassisk-festivalen(Arendal), Ad astra-konsert (Drøbak)• Xixi Marlene Karlstrøm: Opptreden ved Valdres Sommersymfoni,opptreden ved Stavanger Youth Chamber MusicFestival, opptreden ved Nordlands Musikkfestuke (Bodø)• Sigvald Ulstein Fersum: Konsert med Forsvarets musikkorpsNord-Norge, opptreden under UKM-festivalen (Trondheim):7

Nyttig kartleggingtrondheim: I Norsk kulturskoleråd tar en de såkalte nye kulturskolefagenes utfordringer påalvor. I november ble Nasjonalt fagforum for fagene dans, teater og visuell kunst arrangert.Og i forkant ble det gjort en omfattende kartlegging av tilbudet innen disse fagene.276 kulturskoler ga sine svar i undersøkelsen,hvilket er 72 prosent av landetskulturskoler. Et rimelig godt statistiskgrunnlag for å vurdere tilstanden innendisse nye fagene, hva gjelder organisering,lokalisering og faglig innhold. Myeav det som kom fram stemmer med hvaNorsk kulturskoleråds fagseksjon lengehar trodd, men nå har en altså fått etfaktagrunnlag som støtter opp under detsom til nå har vært antakelser.Ensomme pedagogerNorsk kulturskoleråds fagkoordinator forvisuelle kunstfag; Fabiola Charry, finneringenting oppsiktsvekkende ved kartleggingen,men anser den som viktigdokumentasjon.– Vi får bekreftet at pedagogene innendisse fagene jevnt over har god og relevantutdannelse. Likeså at de dessverreofte arbeider alene; de fleste skolenesom har svart har bare én lærer innendisse fagene. Jeg tror den visuelle kunstfag-pedagogener den mest ensomme,fordi danse- og teaterpedagogen ofterefår samarbeide med andre pedagogerom forestillinger, sier Fabiola Charry.Hun finner det også nedslående at så fåkulturskoler har egne, spesialrom forundervising innen disse fagene. – Innenvisuell kunst må sågar 22 prosent avpedagogene undervise «hjemme» i egneatelier, sier Charry. Hun lover at kartleggingenvil bli brukt grundig når ennå skal trappe opp arbeid med regionaltnettverksarbeid innen de nye fagene.Mangel på lærere og lokalerProsjektmedarbeider Siri Singsaas harvært den hos Norsk kulturskolerådsom har gått dypest i kartleggingen avdanse faget. Hun ser at det innen dans ermange av de samme utfordringene sominnen teater og visuell kunst.– Å skaffe kvalifiserte lærerkrefter ogegnete lokaler er utfordringer som gårigjen innen dans. Spesielt ved de mindrekulturskolene er det vanskelig å finnepedagoger. Kartleggingaviser ellers atdet mange steder erprivate dansestudioersom ivaretar danseopplæringa.Jazzdans,hip hop, klassisk ballett,moderne dans ogbarnedans er hva detundervises mest i. Også merker vi oss atmange skoler faktiskhar egne guttedanstilbud,sier Singsaas.Teater øker ikkeTeater er det av dissetre nye fagene somfærrest skoler har tilbudi. 54 prosent avde som har svart påundersøkelsen harteater på timeplanen.Likeså er det her det er færrest pedagogermed relevant utdannelse og færrestkulturskoler med egne spesiallokalerfor faget. Norsk kulturskoleråds fagkoordinatorpå området; Hilde Roald Bern,finner det litt nedslående at ikke flereskoler har teatertilbud.– Vi gjorde en mindre undersøkelse forsju år siden, og det ser ut som det i dager litt færre skoler med teaterfagtilbud,sier Bern. Hun ser at det er de sammeutfordringene innen teater som innendans og visuell kunst: – Lærerressursermangler, de økonomiske rammene ertrange. Det skorter på lagerplass og defleste typer utstyr.Veien videreKartleggingen ble present på Nasjonaltfagforum som ble arrangert i Bergen 10.november. Nasjonalt fagforum fokusertebåde det som er felles for disse tre fagområdenei kulturskolen samt fagenesegenart og deres utfordringer. Nasjonaltfagforum var lagt til dagen før Kunstpedagogiskkonferanse i samme by. Ogsådet en viktig konferansearena for fageneteater, dans og visuelle kunstfag.Fagforumet inneholdt fellesforedragog arbeid i faggrupper, temainnlegg,nettverksarbeid, erfaringsutveksling ogrelevant og oppdatert informasjon forde involverte fagområdene. I forkant avarrangementet var det etablert nasjonaleressursgrupper for de tre fagene. Dissegruppene skal gjennom faglige ideer oginnspill bidra til videre utvikling av deaktuelle fagene.Kartlegging og fagforum er gjennomført,hva nå? Norsk kulturskoleråd arbeideri disse dager med det som skal bli fortsettelsen.Nye fagforum, både nasjonaltog regionalt, kan bli aktuelt.tekst og foto: egil hofsliensomme: Mange lærere innen dans, teater og visuell kunst arbeider alene. Da er det viktig å få inspirasjon og påfyll gjennom faglige kurs.:8

Forbereder mastergradsstudiumi kulturledelseoslo: Styret ved Norges musikkhøgskole har sagt ja til at det startes arbeid med å utvikle eterfaringsbasert mastergradsstudium i kulturledelse. Norsk kulturskoleråd har vært en pådriverfor å få til et slikt studium ved NMH.Musikkhøgskolens styre tar stilling tilopprettelse av et slikt studium når detforeligger et konkret og gjennomar beidetforslag, herunder en oversikt over deøkonomiske sidene av forslagene.Det har vært ført samtaler med ulikeaktører, blant annet Norsk kulturskolerådog Kunsthøgskolen i Oslo, om åopprette et mastergradsstudium i kulturledelse.Tanken er at et slikt studiumskal være:• Et ledelsesstudium for kandidater somhar en utøvende eller skapende kunstutdanningsom grunnlag, i motsetningtil andre kulturledelsesutdanningersom ikke krever spesiell kunst- ellerkulturfaglig kompetanse som grunnlag.Det vil altså være et studietilbudfor kandidater fra NMH, Kunsthøgskoleni Oslo og liknende utdanningsinstitusjoneri Norge eller i utlandet.• Et såkalt erfaringsbasert mastergradsstudiumpå 90 studiepoeng(tilsvarende halvannet års studietid),som innebærer at et opptakskrav erminimum to års relevant yrkespraksis(fra kulturledelse). Det er aktueltå organisere studiet som et deltidsstudiumover tre år, slik at studiet kangjennomføres mens studentene er ijobb.I utviklingsprosessen vil det blant annetmåtte avklares om et slikt tilbud er aktueltsom et rent NMH-tilbud eller et tilbudsom kan gis i samarbeid med andreutdanningsinstitusjoner. Det forutsettesat styret på et senere tidspunkt tarendelig stilling til opprettelse av et sliktstudie tilbud.Som del av arbeidet med å utviklemaster gradstudiet vil rådgiverne ÅseKarin Hjelen og Christian Vinje ved NMHsstudieseksjon - sammen med Norskkulturskoleråd - utarbeide et 30 poengsstudieemne i Gehørbasert ledelse, somer Norsk kulturskoleråds eget lederprogramfor kulturskoleledere. Dette kan blinytt studium: Et erfaringsbasert mastergradsstudiumi kulturledelse er under planlegging vedNorges musikkhøgskole.et studietilbud ved NMH høsten 2012, ogmasteren kan være «på banen» høsten2013.tekst og foto: egil hofsliNy bok: Om øving som fagoslo: Å lære å spille eller synge krever øving. Ei ny lærebok forfattet avHarald Jørgensen presenterer øving som et fag som må inngå i all sangoginstrumentalundervisning.«Undervisning i øving» heter bokaJørgensen utgir på Norsk Musikforlag.I følge forlaget er boka rettet mot allesom underviser elever fra begynnere ogoppover. Den fokuserer hvordan fagetøving kan undervises, og hva det inneholderav tema som er viktige og fellesfor alle øvere.De tre prosesseneplanlegging, gjennomføringog evalueringav øving er sentrale,med beskrivelser avøvestrategier for tema.Framstillingen erbasert på utøveres erfaring og på forskningom øving.Harald Jørgensen (bildet) er professoremeritus ved Norges musikkhøgskole.Han har undervist i musikkpedagogikkog musikkpsykologi, og blant annetutgitt bøker om musikalitet og musikkopplevelse.Han har også bidratt i deninternasjonale forskningen om øving, ogpublisert på flere språk.tekst og foto: egil Hofsli:12

Kalender’n for 2012 er klartrondheim: For ellevte ganghar norske kulturskoleeleverog Norsk kulturskolerådprodusert en anvendelig«kunstutstilling» somfår plass i mange hjemog kontor. Kulturskolekalenderen2012 er å få kjøpt.Den nasjonale Kulturskolekalenderen2012 er ferdig juryert og produsert, og påmarkedet tidsnok til å bli en fin julegavetil så vel kulturskolevenner som til kjentesom kanskje ennå ikke kjenner skoleslagetså godt.Juryen har igjen hatt en krevende, menogså spennende og givende jobb ågjøre, med å plukke ut arbeidene som tilsammen utgjør den «kunstutstillingen»kalenderen som helhet utgjør. Eleverved over 60 kulturskoler hadde sendt innarbeider til vurdering.Fagkoordinator for visuelle kunstfag iNorsk kulturskoleråd, Fabiola Charry, erigjen imponert over kvaliteten på de innsendtebidragene. Hun har stått for juryeringensammen med Siri Singsaas, somogså arbeider i Norsk kulturskoleråd,som prosjektmedarbeider innen blantannet visuelle kunstfag.Takker både elever og lærere– Jeg ønsker å takke alle som bidro medflotte arbeider av høy kvalitet for innsatsen.Takk også til de mange som levertegode forslag, men som det dessverreikke ble plass til denne gangen. Håperkalenderkunst: Omslaget til Kulturskolekalenderen 2012.dere forsøker til neste år, sier FabiolaCharry, som også vil rette en stor takk tilelevenes pedagoger:– En ekstra takk til de mange pedagogenesom har gjort en flott jobb med åsende oss dokumentasjon av arbeidene,og dermed spart oss for veldig myearbeid med fotografering og tilbakesendelseav disse, sier Charry.Fin profileringHun mener kalenderen er et særdelesgodt uttrykk for det engasjement en finneri mange kulturskoler i arbeidet medde visuelle kunstfagene, og at kalenderenspeiler både bredden og kvaliteten iarbeidet.– Dette er en flott julegave til alle dukjenner, både venner og slekt, og andrebekjentskaper som kan ha glede og nytteav å ha en kalender som påminner demom alt det flotte som skjer ved kulturskolenogså på deres eget sted i landet,sier Charry.Slik skaffer du deg kalenderenAlle som har fått sitt bidrag med ikalenderen får et gratis eksemplar.For oss andre koster den nye kulturskolekalenderen150 kroner. Bestiller du 15eller flere blir prisen 130 kroner per stykk.To bestillingsmetoder fins:• E-post: post@kulturskoleradet.no• Telefon: 73 56 20 00tekst: egil hofsliPå kurs i musikkproduksjontrondheim: I høst har Norsk kulturskoleråd tilbudt dagskursi musikkproduksjon i fem byer: Tromsø, Trondheim,Oslo, Bergen og Stavanger. Kursholder har vært HåkonKvidal (t.v. på bildet). Kurset ga deltakerne en gjennomgangav produksjonsprosessens ulike faser med praktiskeeksempler. Bildet er fra kurset i Trondheim.foto: egil hofsli:13

Samarbeid mellom togode naboerdans over grenser: Fra avslutningsforestilling for Polardans med norske og russiske dansere.tromsø: I 1993 ble det første gang undertegnet en samarbeidsavtale mellomArkhangelsk School of Arts no. 1 og Tromsø Musikkskole. I august var det på tidemed en fornyelse mellom to gode «naboer» i nord.Gjennom 18 år har de to skolene hatt etnært og givende samarbeid. Men beggeskolene har skiftet navn og avtalen trengteen ny gjennomgang. Derfor ble det 12.august i år undertegnet en ny avtale. Nåmellom Tromsø kulturskole og ArkhangelskMusic School No.1 of Barentsregion. Dette skjedde i Tromsø underTromsø kulturskoles to sommerskoler«Polardans» og «Kirsten Sand-kurs».Intensjonen med avtalene er å fortsetteog å videreutvikle det arbeidet som alleredehar eksistert i mange år. Gjennomutveksling av elever og lærere utviklesbåde kunnskapen om hverandres metoderi undervisning og det sosiale nettverketmellom de to land.Utveksling og utviklingAvtalen innebærer at de to skoleneønsker å samarbeide om følgende:inngikk avtale: Direktør Veronika Yanichek vedArkhangelsk Music School No.1 of Barents regionog rektor Pål Johnsen ved Tromsø kulturskole.• Utveksling av musikk og metodiskmateriale• Utveksling av informasjon om egenkulturelle aktivitet i henholdsvisArkhangelsk og Tromsø• Utveksling av elever og lærere forbedre forståelse av hverandres metodikkog undervisningsmåter• Igangsetting av en prosess for å utviklefelles arrangement som konkurranser,festivaler, seminarer og forestillingerSelv om norsk og russisk er svært ulikespråk klarer elevene, ved hjelp av littengelsk og ikke minst en enkel form fortegnspråk, å bli kjent med hverandre. Detfins sågar elever fra Tromsø, som etterå ha deltatt på utveksling i Arkhangelsk,har valgt russisk som B-språk på ungdomsskolen.Dette som en direkte følgeav den kontakten de har opparbeidet seg.Kulturskolens sommerskolerI august var det altså en ny utgave avTromsø kulturskoles sommerskoler;«Polardans» og «Kirsten Sand- kurs».Til sammen deltok cirka 200 stryker- ogdanseelever samt lærere. Sommerskoleneavvikles hvert år i lokalene til Tromsøkulturskole der elevene spiller og danser,spiser og overnatter. Full rulle fra morgentil kveld i seks dager, og mange ømmeføtter og fingre i slutten av uka.I år kom deltakerne fra Arkhangelsk ogOslo samt hele Nord-Norge.tekst: ulla hansenfoto: sally parkinson og øyvind nilsen:14

:kronikkDen «norske» kulturskulenEg er vorte pensjonist, og ei interessantarbeidstid er over. Ettertanken kjem joalltid, men sjå deg aldri tilbake, for det erframtida som gjeld no. Likevel er det joslik at erfaringane gjev oss lærdom og eitperspektiv på korleis framtida bør vera.Kulturskulen er eit ungt skuleslag medmange kampar bak seg for å overleva.Mykje av ressursane til dyktige leiararhar gått med til politiske overtydingar omkor viktig kulturskulen er. Det å overtydaresten av samfunnet om å yta pengar forat 1-3 av 10 skal få sjanse til å utviklainteressa og talentet sitt for dei estetiskekreftene i seg, har jo vore særs mykje isentrum.Kanskje det sentralt skaltilførast midlar til fornorskingai kulturskulen?(Roald Berg-Nilsen)Det å få lovfesta at dette skuleslaget skaleksistera er Noreg kjent for. Eg var nylegi Irland og merka at dei har ein veg ågå for å få til det same som her i landetorganisatorisk. Innhaldsmessig var detderimot imponerande kor viktig den irskemusikken synes å verta teke vare på.Det verkar på meg som kulturskulanehar funne eit godt fotfeste i dei flestekommunane. Men kampen om økonomienser aldri ut til å ta slutt. Vi får nokfinna oss i at overtydinga av kor viktigkulturskulen er ligg der pengane vertløyvde; i kommunen. Gode stimulansemidlarsom kjem er sjølvsagt og særsviktig for å kunne gjennomføra prosjektog fornying av innhaldet i kulturskulen.To prosjekt ligg meg på hjartet:• Mykje meir energi i samarbeid medgrunnskulen• Sterkare profil av det norske i kulturskulenFor å starta med grunnskulen: Opplæringslovaseier at dei føresette haransvaret for barnet si opplæring. Dersomdei tillet at barnet kan gå ut av vanleggrunnskuletid for å spela, så er det deiraansvar. Grunnskulen må då innordne segog visa at den kan hjelpa eleven med sintilpassa opplæring i kulturskulen Osterøykulturskule har hatt denne ordninga imange år. Berre så synd at dette er vorteså dyrt her i kommunen.Dette krev eit særs godt samarbeid medgrunnskulen, og det fører til at elevarsom går i kulturskulen vert flittig brukttil opptreden i grunnskulen.No kjem då utfordringane til kulturskulanei heile landet: Er dei viljuge til åta denne innfallsvinkelen til samarbeidmed grunnskulen, få inn nye haldningartil faget i grunnskolen samd få grunnskulerektorarog lærarar til å forståat dei er ein servicebedrift ovafor sineelevar og ikkje ein formyndar ? Det kreventusiasme og overtyding, og det er viktigat dei føresette er med på laget. Detviktigaste er at det ikkje kjem til konfrontasjonar,der t.d. ungdomsskulen seierat dei ikkje kan setja karakter på ein elevfordi vedkomande er ute av klassen for åspela i kulturskulen.Den neste utfordringa den «norske»kulturskulen står ovafor er om den kanverta ein skule med ein norsk profil. Erdet mogeleg å satsa meir bevisst pådet norske, slik at kulturskulen vert eisolid bærebjelke i å ivareta den norske«arven»?Sats på transkripsjonar av gode trekkspellåter,hardingfelerepertoar, stev,klassiske perler, poplåtar med norsktekst, «husker du»-melodiar, Alf Prøysenog andre sine viser. Kort sagt: Rett fokusetmot dei nære ting, og ikkje gløym deinorske songbøkene.Arranger norske viser om til jazzlåter,oversett utanlandske tekster til norskgrunnskulesatsing: Det trengst mykje meirenergi i samarbeidet med grunnskulen, meinerkronikør Roald Berg-Nilsen. I Molde har ein ogtenkt i de banar. foto: camilla engås(nynorsk). Dette er ikkje, som mangekanskje trur ein nostalgisk line, det erfaktisk ei fornying av det norske. Vi kanvere stolte av det norske utan å vertasjåvinistisk. Tv bør satsa på «Idol» medberre norske innslag, så får vi sjå om detkan koma ei ny giv. Tross alt er kulturskulennorsk og ikkje eit underbruk avEngland eller USA.Skal det då ikkje vera engelsk, seierdu? Ja, det kunne jo vere ein morsomdebatt, men demp det engelske nedsom ein vanleg opplæringsform. Lat detkoma som krydder, ikkje som den dominerandehovudretten. Kanskje det sentraltskal tilførast midlar til fornorskingai kulturskulen?kronikør: roald berg-nilsentidligare rektor ved Osterøy kulturskule:17

:5 spørsmålJohanSvendsen:Klar med humorbok nummer firetrondheim: Etter at han mista synet i 2005 begaNorsk kulturskoleråds eks-informasjonsleder JohanSvendsen (62) seg inn i humorens litterære verdenfor fullt. Han skapte furore som redaktør for blindehumorbok«Hvem faen slo av lyset?» i 2008. Nå kommersnart artigbok nummer fire; den har Svendsen fyltmed muntre historier fra hele kloden.12345Hvorfor ble det ei internasjonal humorbok denne gangen? – Ideen kom en morgen jeg lå og hørte på radio. Ensø rafrikaner og en iraner ble intervjuet om veldig alvorlige ting. Jeg begynte å tenke på alt det spennende vi i Norgeetter hvert har fått fra såkalte eksotiske strøk; klær, matretter, musikk… Men hva med humor? Har de humor?Dermed hadde jeg et nytt bokprosjekt på gang.Hvordan har du gått fram for å finne de drøyt 200 historiene som er med? – Jeg har innhenta historie både frapersoner og fra internett. Jeg har hatt flere sykehus- og rehabiliteringsopphold det siste året, og møtt mange medutenlandsk bakgrunn der, noe som har gitt mange bidrag. Jeg har fått historier fra både kjendiser og bekjente.Har du lært noe om humorforskjeller gjennom dette arbeidet? – Ja. Blant annet at humor kan uttrykkes ganskeforskjellig. Mange steder i Afrika fins lite av den vitsetradisjonen vi i Norge har, der er humorhistoriene gjerne langefabler, som minner om noveller. Ellers fins det diskriminerende humor under mange himmelstrøk, og noe jeg harkommet over er riktig ille. Men det sparer jeg leserne for.Som blind redaktør behøves kanskje gode medarbeidere? – Helt klart. Sture Lian Olsen har bidratt med bådetegne- og skrivehjelp. Arne Nordtømme har fotografert. Men ellers har jeg denne gangen ikke belasta familien minså mye med arbeid, jeg har gjort mer av jobben sjøl.Og en smakebit har du kanskje å by på… – Vi kan jo ta en jeg har fått fra en tyrker: «Hva er likheten mellom MullahKrekar og en mann som har satt fast snurrebassen sin i ei elektrisk kaffekvern? Begge er jævlig vanskelige å få ut…»SISTE: Svendsens fjerde humorbok utkommer først til påska 2012.Utgis av Schrøderforlaget.tekst: egil hofslifoto: arne nordtømme:18

Robotene kommeralta: De begynte som elever ved Alta kulturskole. I dag vikarierer 18-åringene somtrommelærere ved skolen hvor de selv lærte å spille trommer. Og på nyåret cd-debutererde som Power to the Robots.Det er drøyt to år siden Esben ThomassenAndersen og Bjarte Klevberg alias Eppetiog Bjaar nærmest ved en tilfeldighet dannetPower to the Robots. Guttene skullepå øving med Kultbandet. Da ingen avde andre bandmedlemmene dukka opp,begynte de å leke seg med instrumentenesom fantes i øvingslokalet.– Jeg satte meg ved trommene, og Bjarte,som spilte perkusjon i Kultbandet, satteseg ved synthesizeren, et instrumenthan ikke kunne fordra. Før vi visste ordetav det hadde vi laget en låt, sier EsbenThomassen Andersen. Den «psykedeliske»jammingen ble begynnelsen påPower to the Robots.AmbisiøseAt bandet hadde noe å fare med skjøntede for alvor da de mottok Aronnesrockensmusikkstipend i 2010. – Power tothe Robots begynte som et tulleprosjektmed alias og masker. Stipendet ble etvendepunkt. Tidligere ble stipendet deltpå minst to band. At vi stakk av med helebeløpet på 30.000 kroner, som førsteband noensinne, var stort. Det bidro til atvi hevet ambisjonsnivået betraktelig, sierEsben.Alias og masker er beholdt. Det er endel av bandets image. Men Power to theRobots er ikke noe tulleprosjekt lenger.Bjarte har forlengst blitt venn med synthesizeren,og robotguttene har fått seg etpublikum med sin elektro baserte rock.De har vunnet priser, mottatt stipendog utgitt ep. Etter at bandet mottoket stipend på 70.000 kroner fra FONOFinnmark i januar, var det bare å bookestudiotid igjen. De ferdigstiller nå sinførste cd. Den slippes på nyåret.Fra elever til lærereKulturskolen har vært viktig for duoen.– Kulturskolen har betydd kjempemye.Jeg hadde sannsynligvis ikke spilt trommerdersom det ikke hadde vært for kulturskolen.Mye av grunnen til at jeg erpå det nivået jeg er i dag skyldes i storpower to the robots: Eppeti og Bjaar alias Esben Thomassen Andersen (t.v.) og Bjarte Klevberg.foto: lisa pedersen / selma mikkelsengrad undervisningen jeg har fått ved Altakultur skole, sier Esben.– Det er kult at vi nå vikarierer ved densamme skolen der vi selv lærte å spille.Som kulturskoleelev var jeg så heldigå få undervisning fra mange fantastiskelærere med ulik musikksmak. Dethar bidratt til at jeg behersker mangesjangere, noe som kommer godt mednår jeg underviser, sier Esben.ForsterkningerDe to 18-åringene lager all musikk sjøl,men er ikke lenger en duo når de spillerlive. Da bandet spilte på Norsk kulturskolerådsfemte nettverkssamling iKom i Fokus Finnmark i oktober, haddede hentet inn forsterkninger i ThomasJohansen (bass/vokal) og Helge Moen(synth/vokal).tekst: hege arstadcd kommer: Bjarte og Esben sammen med produsent Kjell Rune Myrland. foto: knut andersen:19

Kulturbærerengàivuotna/kåfjord: Liv Rundberg (66) er Kåfjord kulturskole in persona. Men athennes brennende engasjement for kultur nå blir hedret av kongen, det synes huner litt ufortjent.Det er tidlig fredag morgen den sistedagen i september. Kulturskolerektorenskal på jobb. Telefonen ringer. Det erfylkesmannen. Han spør etter Astrid LivKristine Mæsel Rundberg. Hun tenker:Hva er det her for noe? Ingen bruker helenavnet mitt. Fylkesmannen går rett påsak. Hennes engasjement for kulturliveti Kåfjord skal hedres med Kongens fortjenstmedaljei sølv.– Jeg visste ingenting og ble forskrekket.Deretter litt beskjemmet, og jeg tenkte atdette fortjener jeg ikke. Det er så mangesom har gjort en stor innsats for kulturliveti Kåfjord. Men jeg er veldig smigret,sier Liv. 66-åringen ler masse. Hun erkjent for å smile med hele ansiktet, oglatteren sitter ekstremt løst.Dragning mot nordSom prestedatter flyttet Liv Rundbergmye som barn. Hun er født i Porsgrunn,men tre år gammel flyttet hun med familientil Herefoss i Aust-Agder. Der ble dei sju år før de vendte tilbake til Telemark,denne gang til Skotfoss. – Det var myemusikk hjemme, og jeg var rundt fem årda jeg lærte mine første orgelakkorder.En tid fikk jeg pianoundervisning hos enprivatlærer i Kristiansand, men jeg lærteogså mye av mine musikalske søsken.Året er 1965, og Liv har bestemt seg. Hunhar alltid hatt en dragning mot nord. Tilnaturen der. Folket. Kulturen. – På dentiden kunne en få lærerjobb bare enhadde artium. Jeg fikk jobb ved en barneskolei Trollvik. Der møtte jeg Øyvind somvar nyutdannet lærer, og som ble minkjære.Ett år senere gikk turen sørover igjen.Hun tar skolemusikklærereksamenved Musikkonservatoriet i Oslo samteksamen ved Statens gymnastikkskole. –Idrett har alltid vært viktig i livet mitt. Jegspilte håndball og drev med fridrett hvorjeg også var innom landslaget. Idrettenhar gitt meg mye som jeg har hatt brukfor både som kulturarbeider og i jobbensom kulturskolerektor. Det er noe meddet å mobilisere når det virkelig gjelder,ha fullt fokus og gi alt.Hekta på korEtter mer utdanning dro Liv til lærerjobbi Ørnes, hvor hun får anledning til ålede sitt første kor. – Jeg ble tvert bitt avkorbasillen. Følelsen jeg fikk av å lede etkor, var helt fantastisk.Familien Rundberg teller fire nårtragedien inntreffer. De mister sitt andrebarn i krybbedød, og drar til Kåfjord forå gravlegge barnet. – Etter begravelsenkommer presten og sier at han har etjobbtilbud som vil passet meg perfekt.Musikkarbeid med barn og unge samtorganist i Kåfjord kirke. Vi tenkte at detkunne være fint med nye omgivelser og viflyttet til Kåfjord igjen, sier Liv. For førstegang under intervjuet er det et strøk avsorg over Livs stemme. Det er snart firetiår siden, men tapet gjør fortsatt vondt.BerikelseLiv Rundberg er fortsatt organist iKåfjord kirke. Men hun har rukket myemer. Hun var med og startet Tonetreff, enårlig regional kulturhappening. Hun dirigerteSol Ten Sing og gjorde sanggladekåfjord ungdommer til tv-stjerner. 35 årsvirke i kulturskolen, hvorav de siste 20som kulturskolerektor. Mye arbeid forurfolkfestivalen Riddu Riddu. GenerasjonskoretBuolvvat. Listen er lang. Opplevelsenemange.– Jeg elsker å jobbe med mennesker,og er så heldig at jeg bor på et sted medmange skapende krefter. Musikken leveri heimen, og det flerkulturelle samfunnetgir et spenn som utløser kreativitet.Deler av befolkningen i Kåfjord er avsamisk og kvensk avstamning. I 1992 blekommunen innlemmet i forvaltningsområdetfor samiske språk, noe som sattesterke følelser i sving. – Folk reagerteveldig forskjellig. Noen ønsket innlemmingenvelkommen. Andre følte at de blefratatt sin norske identitet. Mannen minhar samiske aner, og barna våre identifisererseg som sjøsamer. Å bidra til åheve statusen til den samiske og kvenskebefolkningen, er noe jeg bevisst prøvergjennom både kulturskolen og kirken.Ingen hindringerKåfjordingene holder Liv kjær, hunkalles så mangt: Liv, Mamma KulturKåfjord, Mor Tonetreff og Kulturskolen inpersona. – Årene i kulturskolen har værtfantastiske. I 1997 ble vi kåret til landetsbeste kulturskole. Det var stort. Vi fårmye ut av små ressurser og har klart åholde prisene nede, slik at kulturskolenlever opp til målsettingen om å være ettilbud for alle. – Den største utfordringeni dag er nedgangen i barnetallet. Det gjørdet vanskeligere å få til store barnekor ogkorps.I Liv Rundbergs univers finnes ingenhindringer. Utfordringer? Ja. Men de tarhun på strak arm. Mangler hun unge tilbarnekor, danner hun generasjonskor.Mangler hun midler til nytt flygel til kulturskolen,holder hun og elever over 90konserter for tyske bussturister.– Da jeg fikk vite at bussturistene skullestoppe i Olderdalen gjennom hele sommeren,så jeg en kjempemulighet til åsamle inn penger. Gode venner koktekaffe og solgte lefser og kaker, og flereungdommer var med og holdt konserter.I tillegg hadde mine egne barn en konserti Tromsø, hvor de løftet frem Kåfjordog samlet inn 56.000 kroner.:20

:portrettetApropos egne barn; Liv Rundberg haroppfostret fem, og alle er utøvendemusik ere. Sønnene Håkon, Hogne, Halvardog Herman turnerer for tiden medbandet Violet Road, mens datteren Herborgbærer den samiske og kvenskearven videre i forestillingen «Kaffekoppog Salmebok».Takker avI august neste år fyller Liv Rundberg 67.Hun er klar for å slippe yngre krefter til.– Vi har svært dyktige lærere, og tidligereelever sier til stadighet at de skal flyttehjem for «å overta» kulturskolen. Kåfjordble nylig kåret til landets beste oppvekstkommunefor barn- og ungdom, og jeger umåtelig stolt av å ha jobbet 40 år i enkommune som tar barn og unge på alvor.Før hun går av med pensjon skal hunimidlertid på audiens hos Kongen. – Detblir spennende. Jeg vet ikke når det blir,men håper at det ikke kolliderer med etkulturarrangement, sier Liv Rundberg,kulturbærer av ypperste rang.tekst: hege arstadfoto: ørjan bertelsennavn: Astrid Liv Kristine Mæsel Rundbergalder: 66utdanning: AFS-er 1963-64, Artium,Skolemusikklærereksamen, Statensgymnastikkskole, husmorskole,grunnkurs kirkemusikk, pianoeksamennivå fire ved Musikkonservatorieti Tromsø, samisk grunnfag del 1,kordireksjon.yrke: Kulturskolerektor og organistaktuell fordi: Er tildelt Kongensf ortjenstmedalje i sølv:faktamye utav lite: – Årene i kulturskolen har vært fantastiske. Vi får mye ut av små ressurser og har klart å holdeprisene nede, slik at kulturskolen lever opp til målsettingen om å være et tilbud for alle, sier Liv Rundberg.:21

KULTURSKOLEDAGENE 201134 smilefjes –1stjørdal: Vi sier ikke at énsmiley uttrykker mer enn tusenord. Men noe sier det kanskjeom Kulturskoledag ene 2011 atvi i deltakernes evaluering fant34 smilende smiley-er og bareén trist utgave av arten.[Og før vi går videre: En smiley - også kaltsmilemerke eller smilefjes - er et tegnetsymbol, som viser et stilisert ansikt medøyne og munn plassert inne i en sirkel]23Kulturskoledagene 2011 samlet 420 deltakere,og i to septemberdøgn på Hellønsket arrangøren Norsk kulturskolerådå gi disse rikelig med ny kunnskapog inspirasjon, og gjerne fornyet motivasjontil deres kulturskolegjerning. Evalueringen,som to av tre deltakere deltok i,viser at veldig mange fikk veldig mye defant både nytte og glede i.Svært godt - kan bli bedre– Vi konkluderer med at vi igjen har lyktessvært godt med arrangementet. Men viser også at noen få av våre 34 kurstilbudikke tilfredsstilte deltakerne, og det tar vipå alvor. Enda kan vi bli bedre, både påå finne rett kursholder, rett kurstemaog på å kvalitetssikre det hele, sier ÅsteSelnæs Domaas, den ene av prosjektledernefor Kulturskoledagene 2011.Ragnhild Skille var den andre.Den grundige evalueringen som deltakernehar gitt er et viktig dokumentnår veien videre skal stakes ut for1 nyttige tips: Frid Halmøy kurset i «Levendeteater for de minste».2 ny teknologi: Fra Tharan Refvems kurs «Drama,dans og ny teknologi».3 dirigentkompetanse: Cathrine Winnes Trevinodelte av sin kompetanse både i teori og praksis.:22

KULTURSKOLEDAGENE 2011ett tristfjesKulturskoledagene. Arrangementet hargjennom seks utgaver vært temmeliglikt i sin oppbygging fra gang til gang. Tilneste gang, Kulturskoledagene 2013, kandet kanskje bli aktuelt å gjøre endringerpå noen områder. Både på styrehold oginnad i administrasjonen vil arrangementetsform bli diskutert og analysertfør den tid.Hamre og RemlovI alt var det 34 enkeltkurs fordelt på niparallelle kursrekker denne gangen.Innen musikk var det sågar hele trekursrekker. Den øvrige menyen besto avkurs innen teater, visuell kunst, dans,skapende skriving og ledelse.I tillegg fikk deltakerne plenumsforedragved Ole Hamres og Tom Remlov. Matog moro fikk deltakerne også, i form avblant annet festmiddag med musikalskforspill samt en rekke andre kunstneriskeinnslag som raust strøs utover iarrangementet.Arrangementets innhold ble omtalt grundigi forrige Kulturtrøkk som du finner ielektronisk utgave på www.kulturskoleradet.no.Der finner du også enda merinformasjon og bilder fra arrangementet.tekst og foto: egil hofsli574684 entusiasme fra start: Ole Hamre gnistret i sittåpningsforedrag og satte en entusiastisk tone forKulturskoledagene 2011.5 det bygges: Spennende kunst ble skapt medremida-materialer på Anne Helga Henningsverkstedkurs.6 urbane takter: Huyen Huynh kurset i hip hopog urbane danser.7 akrobatisk: Sirkuskursholder Kristian Wanvikpå toppen av fornøyde kursdeltakere.8 superreserve: Markus Kantto steppet inni siste liten som kursholder, men hans kurs« Artist’s Book» ble godt mottatt.:23

MiniUKA 2011Maks moro på Minitrondheim: Studentene i Trondheim arrangerer sin gigantfestival annet hvert år; UKA.Men det spørs om ikke også MiniUKA vil bli et arrangement å regne med framover.For det er ikke småtteri som skapes avfestivalmoro når tusen barn og voksnesamles til festival tre dager til ende påMoholt studentby. Med SiT Barn somarrangør, og med Norsk kulturskolerådog Trondheim kommunale kulturskole iviktige roller på forhånd og underveis.KOM! BarnehageBarnehagene i SiT Barn (SiT er Studentsamskipnadeni Trondheim) har deltatt iutviklingsprogrammet KOM! Barnehage,som Norsk kulturskoleråd har drevet itrøndelagsregionen de siste tre årene.I dette prosjektet har Trondheim kommunalekulturskole vært SiT Barns såkaltepartner, og sammen har de arbeidet blantannet for å utvikle estetisk og kulturfagligkompetanse hos barnehageansattegjennom samarbeid med kulturskolen.Likså å utvikle estetisk og pedagogiskkompetanse blant kultur skolens ansattefor virksomhet i barnehagen. Og alt tilbarnas beste. MiniUKA-11 framsto helt itråd med dette ønsket.Sirkus og dansende ordførerSiT Barn hadde sammen med kulturskolenlagt opp til et bredt og ambisiøstprogram de tre festivaldagene. De trakkveksler på samarbeid med kulturaktørerinnen studentmiljøet i Trondheim. Bådekor, spellemannslag, orkester og teatergrupperbidro. Selveste UKA-sjefen; ToreLie Falkenberg, åpnet festivalen, og ikkemindre selveste trondheimsordfører RitaOttervik var på plass siste dag, bådetalende og dansende.Trondheim kulturskole bidro på selvefestivalen blant annet med sirkusinnslagog assistanse til en installasjon titulert«Regnbue» og laget av gjenbruksmateriell.Og barnehagebarn samt noen inviterteskoleelever utfoldes seg kunstnerisk ogkulturelt gjennom aktiviteter som sangog dans, sirkusforestilling, maling påstort lerret og lydverksted. Og de fikkoppleve både musikal- og danseforestillingersamt familiekonserter, som varsiste punkt hver festivaldag, og velegnetogså for «hentende» foreldre.– Strålende suksessHvis jeg skal oppsummere festivalen, såvil jeg si at det var strålende suksess itre dager til ende, sier Marit Landsem,barne hagestyrer ved SiT Moholt Barnehageog «festivalgeneral». Henneserfaring er at barna storkoste seg og atpersonalet hadde det topp.– Vi opplevde at vi klarte å skape en storkulturmønstring av høy kvalitet for ogmed barn og voksne. Vi har fått veldigpositive tilbakemeldinger fra de som vargjester og likeledes fra våre samarbeidspartnere.I SiT Barn er vi til sammen cirka300 barn og 80 ansatte. I tillegg haddevi besøk av mange andre barnehagerog skoleklasser, ansatte i SiT, foreldre,studenter, så vi anslå at godt over tusenpersoner var innom festivalen. Vi jobbetpå tvers av barnehagene, og sammenmed andre enn vi jobber sammen med idet daglige. Personalet fikk brukt seg ogsine ressurser på en annen måte. Foreldreneble involvert både i plan legging,som frivillige hjelpere, i verkstedkurssammen med personalet og barna i forkantsamt som artister/underholdere.Først og fremst var det et svært artig åkunne jobbe helt annerledes enn vi gjørtil daglig, med å samarbeide på tvers.KOM!-kunnskap til nytte– Dette var jo C-momentet for oss iKOM!-prosjektet, og vi fikk virkelig godbruk for hva vi har lært gjennom KOM!.Vi laget en meget detaljert produksjonsplan,og den fungerte veldig godt i praksis.Planen ble et nyttig arbeidsredskapog «huskeredskap» som vi kan ta igjenneste gang vi skal arrangere MiniUKA.For den har kommet for å bli, og vi satserpå å ha MiniUKA annethvert år i forkantat studentfestivalen UKA, sier Landsemog roser også samarbeidet med Trondheimkommunale kulturskole:– Kunstprosjektet Regnbuen, som kunstnerog lærer Peter Sutton ledet, ble etstort prosjekt hvor 130 barn fra samtligetre barnehager i SiT Barn deltok i prosesseni ei hel uke. Dessuten deltok barnfra sirkusgruppa ved Trondheim kommunalekulturskole, og skapte stemning ogunderholdning.tekst og foto: egil hofsli:26– velkommen til miniuka! «Festivalgeneral»Marit Landsem.selvutsmykking: Det går jo fint å male seg sjøl også.flyvende akrobat: Ung sirkusartist i lufta.

MiniUKA 2011UKAfestivalenergi: Det manglaikke på festivalgleden hosverken små eller store.rødt skal det være: Festivalen hadde eget utendørsatelier.ballkunstnere: Små føtter - stor ball.annerledes regnbue: Kunstner og kulturskolelærer Peter Sutton ledet prosessen med å skape denne.:27

Jubilerte hånd i hånddrammen: 200 år som by, 40 år som kulturskole.Da passer det seg med en festforestilling i Drammen.Sånn tenkte 40-årsjubilanten Drammenkulturskole og fikk med seg DrammenSymfoniorkester som partner på trefestforestillinger i Drammen Teater i200-årsjubilanten Drammen by.Forestillingene ble arrangert i sluttenav oktober, med Drammen kulturskolesegen Rut Jorunn Rønning som prosjektleder.120 kulturskoleaktørerDrammen kulturskole har i løpet av sine40 år utviklet seg fra musikk- til kulturskole.Festforestillingen presenterte innslag frakulturskolens ulike fagområder som erteater, dans, visuell kunst og musikk. 120små og store elever hadde satt sammenet variert program. Både solister, ensemblerog grupper var med.Også noen av kulturskolens tidligereelever, som har valgt musikkens veividere, deltok på forestillingen. Blantandre cellist Mirjam Kammler og blokkfløytistCaroline Eidsten Dahl.Drammen Symfoniorkester, som er en avkulturskolens viktige samarbeidspartnere,var en sentral bidragsyter på festforestillingene.Siden 1. januar 2011 erPer Kristian Skalstad, tidligere elev vedDrammen kulturskole, engasjert somkunstnerisk leder for orkesteret. Han varpassende nok også dirigent under festforestillingen.tekst: egil hofslifoto: werner juvikjubileumsglede: 120 kulturskoleelever deltok med liv og lyst i festforestillingene i Drammen.:28

Retro Street i Kåfjordolderdalen: Retro Street låter ikke som noe gatenavn fra indre strøk av Nord Troms, og er detheller ikke. Men ved Gaivnoua kulturskuvla / Kåfjord kulturskole syntes man navnet passet brafor årets utgave av Kunstens uke, som ble arrangert i slutten av oktober. Arrangementet er etsamarbeid mellom grunnskole, barnehage og kulturskole, som kåfjordingene både i fjor og i århar fått statlig støtte til. Begge år har en bygd videre på prosjekt som har vært innslag på kulturfestivalenRiddu Riddu-festivalen i samme kommune. Denne gang var det «Indeginous Street»,ledet av Nina Erdahl, som ble videreført som «Retro Street», og som rommet blant annet myekleskunst, graffiti, Pop art og linedance.:langs & tversNull venteliste koster 2,8 mill.kleppestø: Askøy kulturskoles budsjett i år er på 5,2 millionerkroner. Men for å få brukt ned de lange ventelistene, trengerde ytterligere 2,8 millioner kroner, skriver Melder Askøyværingensnettutgave askoyv.no. – Jeg har vært rektor siden2008, og vi har hatt venteliste hele tiden, bekrefter rektorEgil Magnussen ved Askøy kulturskole. – Det har hele tidenvært et mål å fjerne ventelisten ved å trappe opp de økonomiskerammene i kommunedelplanen. For å få det til,kreves altså 2,8 millioner kroner.Bestillingsverk for elever og profferstavanger: John Erik Kaada skriver et bestillingsverktil åpningsseremonien for å feire denye skolebygningene i Bjergsted, der ogsåStavanger kulturskole skal flytte inn. Ogbestillingsverket skal framføres av kulturskoleelever,elever ved Stavanger katedralskoleog profesjonelle musikere og kunstnereinnen flere kunstarter. – I dag er skjelettettil verket på plass. Retningen er lagt forhvilken musikk det skal bli, men jeghåper jeg kan være med å hente utdet beste fra alle ressurs folkenesom er med, sier Kaada tilrogalandsavis.no.Ikke bare Prudencenamsos: Gjenforeninga av Prudence fikk de største overskrifteneda Rock City - Norsk ressurssenter for pop ogrock samt opplevelsessenter for trønderrock - nylig bleåpna i Namsos. Men det var mange andre på scenen i NTEArena i den anledningen. Kanskje også noen vi i framtidavil benevne trønderrockere. For Namsos kultur skoleselever tok publikum med på en sjarmerende reise, hvorde grundig viste fram mangfoldet skolen har å by på,skriver namdalsavisa.no. Publikum fikk opp levelsen avå være på et profesjonelt konsert arrangement, og dettegir forhåpentligvis byens opp voksende slekt inspirasjontil å fortsette sin utvikling innen kultur, skriver denlokale nettavisa.Feiret husjubileum i hundrevålebru: Kulturhuset Kaupangers hundreårsjubileum ble feira med storkulturskolekonsert i Ringebu i november. Det som en gang var Gudbrandsdalensstørste og staseligste kommunehus og banklokale er i dagRingebus kulturstolthet, med Ringebu kulturskole som største leietaker.På rekk og rad sto kulturskoleelevene fram på scenen og viste fram sineimponerende sang- og musikktalent. Mens Jon Ødegård fra historielagetpå en levende måte klarte å binde sammen konserten med historien om ogrundt Kaupangers tilblivelse for hundre år siden, melder GudbrandsdølenDagningens nettutgave gd.no.Inspirerte folloeleverås: Follo ungdomsorkester, som består av elever ved kulturskolene i Follodistriktet,gjennomført nylig ei vellykka øvings- og konserthelg med AtleSponberg, konsertmester i Kringkastingsorkesteret. Orkester består avbarn og unge, fra 12 til 20 år, supplerte med noen lærerkrefter. – Det erutrolig morsomt å jobbe med musikkskoleelevene. Jeg var sammen meddisse ungdommene i mai også, og jeg ser god progresjon, sier Sponberg tilÅs kommunes nettsted.Lang kø for gitarkurslangesund: Bamble kommunale kulturskole kan i høst tilby gitarundervisning,men erfarer umiddelbart hva veldig mange andre kulturskolergjør: Pågangen etter å lære å spille gitar er svært stor. I fire måneder harBambles kulturskole kunnet tilby gitarundervisning, og allerede er det langventeliste for å bli med på et kurs, melder Porsgrunns Dagblads nettutgavepd.no. – Vi har ansatt John Olav Hovde i 20 prosent stilling. Han klarer åholde to kurskvelder. Vi har ti elever som har fått plass, men ventelista erminst like stor, sier kulturskolerektor John Mikal Guldager.:30

Returadresse:Norsk kulturskoleråd7491 TrondheimKjøp 3 SMART Board 600i5-serien,få den 4 på kjøpet!Hva er SMART Board 600i5-serien?Den består av en SMART Board tavle, en ultra-kortkasterprojektor og etstyringspanel med på-knapp og kildevelger.Et komplett system som senker brukerterskelen!Kampanjen omfatter to ulike modeller i 600i5 serien:SB680i5 en SMART Board på 77’’ i 4:3 formatSB685i5 en SMART Board på 87’’ i 16:10format (bredformat)Kampanjen gjelder kun for skoler, ogvarer frem til 20. desember 2011.Hvor kan jeg få kjøpt tavler til kampanjepris?Tavlene fåes hos alle autoriserte SMART forhandlere, se fullstendig listepå www.smartboard.noVær varsom! Kjøp SMART gjennom autorisert forhandlerDette sikrer dine rettigheter til produsentgaranti, kurstilbud og service/support. Kjøper du produkter gjennom en uautorisertkanal er det ingen garanti for at varene er ekte/uskadede og SMART produsentgaranti er ikke gyldig.En liste over autoriserte forhandlere finner du på www.smartboard.no/forhandlereVi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.noFinn og del undervisningsopplegg: www.smartskole.noNorsk distributør av SMART Board og Norges ledende kompetansesenter innen interaktive tavler.