Pensjonist-nytt 2-2001

hvitt slør om oss. Vi øvet titt og ofte pådette, men jeg torde ikke si noe om dettehjemme (det var «fysj om»).Dagen for revyen opprant og alt varvellykket. I neste dags avis var det stortoppslag og rosende ord – særlig om «detre gratier» og naturligvis fullt navn pådem som deltok. Det hadde jeg ikkeregnet med, så jeg grudde meg for hvamor og far ville si til dette. Men det gikkforbausende nok over med et smil – ogkanskje var det «litt» stolthet over deres(s)yndige datter.Min eldste bror og søster og jeg varmedlem av «Drøbak Rythm Club» somble ledet av Hansteen. Vi haddedanseaftener på kinosalen på Britanniahotell. Fryktelig mye moro uten alkoholeller rus. Danseaftener i parken medrevyinnslag med kjente skuespillere fraOslo – det var topp. Oppmøte på 1/210-båten fra Oslo – det var møtestedet ivarme sommerkvelder.Deilige turer med vår onkelsmotorbåt til holmer og skjær mednistekurv og badetøy.Alle disse minnene dukker opp når«Pensjonist-nytt» kommer i minpostkasse – da er jeg i Drøbak resten avdagen. Takk til den som startet bladet –med det arbeide som følger med! Spesielttakk til Bernhard som sendte meg bladetførste gang for 5 år siden.Med hilsen og takkRuth Kaaten (født Svartberg)SkedsmokorsetPS Kan noen svare meg på hva navnetTorkildsbyen kommer av?Så hyggelig kunne vi ha det på Britannia Hotel. Det er ennå i dag noen som vil kjenne seg igjen.s s sKjære Pensjonist-nyttJeg takker for «Pensjonist-nytt». Deter virkelig et lyspunkt i tilværelsen,og fantastiske minner fra barne- ogungdoms årene. Jeg er samme årgang som«Målsa» Thorbjørnsen, den gang Løvik.Vi gikk på skolen sammen i 10 år. Jegbodde i Frogn (Torkildsbyen), men gikkpå skole i Drøbak fordi far haddeskofabrikk og forretning der., «Svartbergog Pedersen».Jeg husker da jeg kom over på«Drøbak høiere almenskole» – eller«Middelskolen» som alle kalte den –betalte far kr. 35,- pr måned.Med mine religiøse foreldre var detingen selvsagt ting å gå på kino eller deltai andre «utskeielser», men med noen«hvite løgner» lykkes det av og til – som åsi at det var en fin «dyrefilm» på kino. Ivirkeligheten var det en film som het«Mata Hari», en meget omdiskutert filmpå den tiden, og som egentlig ikke var formin alder.Det var revy i idrettslaget, og jeg blespurt om å delta i et innslag som het «Detre gratier», et dansenummer. Det var endansescene hvor vi var tre jenter somhadde minimal påkledning, men masseRuth Kaaten spør i sitt leserbrev tilPensjonist-nytt hva navnet Torkildsbyenkommer av. Her kommer svaret:Rett opp for Sprostranda, rett syd forDrøbak, bodde tømmermann SamuelTorkildsen. Han hadde syv sønner, ogetterhvert som de kom i gifteferdig alder,bygde han et hus til hver av dem, og allehusene lå i samme område. Det er ikkenoe rart at det lille samfunnet opp forSprostranda ble døpt «Torkildsbyen».Torkildsbyen er også blitt kjent somkunstnernes ønskested. Her bodde bl.a.maleren Edvard Diriks sammen med sinhustru, Anna Maria Westerberg. Hun varikke bare malerinne, men også en dyktigtreskjærer. På Eldresenteret henger det etflott skilt som hun har skåret og malt forEva Abrahamsens Modeforretning iStorgaten.Den gamle Torkildstua, hvor Samuelbodde, ble senere samlingssted forkunstnervenner: Lalla og KarstenCarlsen, Per Kvist, Gunnar Reiss-Andersen og deres venner igjen. Envelsett gjest var den berømt tegneren OlafGulbrannson. I huset like ved boddeskuespillerinnen Johanne Dybwad oghennes mann, advokaten og forfatterenVilhelm Dybwad og deres berømteskiløperbarn. Og ikke å forglemmekunstmaler Ludvig Skramstad, sombygde stort hus og atelier like ned tilfjorden, og som i dag er et feriested forWilh. Wilhelmsens rederi. BM14 PENSJONIST-NYTT 2/2001PENSJONIST-NYTT 2/2001 15