Pensjonist-nytt 2-2001

NR. 2 - juni 2001 – ÅRG. 21Utgitt av pensjonister ved Frogn EldresenterBarlind Sør i Bygda

Et frivillig kjempearbeidFrivillighet med lange tradisjonerTEMA2001 er FNs Frivillighetsår. Over hele landet markeres året. Ikke minst er defrivillige organisasjoner med. Både staten og FN-sambandet har arrangert storkonferanse om frivillighet.Frivillighetsarbeidet i Norge er enormt. Uten frivillige stanser rett og slettNorge. Se bare en liten oversikt over hvor mange som er med i hovedstadenalene: Kirkens Bymisjon satser med over 700 frivillige, Oslo Røde Kors mednesten like mange, natteravnene med over 1000, eldresentrene med over 2500og musikkorpsene med vel 1000. Norges Idrettsforbund er formidabel medminst 100 000, Vi kunne ramse opp nye hundretusener frivillige over helelandet. De driver med dugnader, snømåking, vedhjelp, handicap-ridning, kurs,innkjøp, som telefonvenner, leksehjelpere, med fengselsbesøk, barnepass,sjelesorg, hjelp til selvangivelse, kantinehjelp, reparasjoner osv, osv.En ikke liten del av det frivillige hjelpearbeidet i Norge utføres av pensjonister.Og vår region er ikke noe unntak, arbeidet går på kryss og tvers avkommunegrensene. Hvem av våre pensjonister i Drøbak og Frogn har ikke værtog passet barnebarn for eksempel i Oslo, Ås, Nesodden og hvor mange ungehar ikke fått besteforeldre i hovedstaden ut hit fo r å passe unger i et knipetak.Vi kunne ramse opp frivillig hjelp i Drøbak og Frogn fra for eksempelHusmorlaget, Historielaget, Oscarsborg Festnings Venner, Røde Kors og enlang rekke organer der pensjonister er med både i kulturelt virke og manuelt.I dette nummeret skal vi se på en del av dette arbeidet som gjennom årene ergjort i Drøbak og Frogn av folk som nå er pensjonister, og arbeid som blir gjortnå av oss eldre. Vi er så sant med i FNs frivillighetsår.Frivilligheten i Drøbak og Frogn harlange tradisjoner, lenge, lenge førFN kom inn bildet. Ennå står detmonumenter i vår kommune over frivilligkjempeinnsats som vi må bakover frabåde år 2000 og 1900 for å sebegynnelsen på. Starten på denorganiserte idretten skriver seg fra sluttenav 1800-tallet, og den skapte de førstetankene om en idrettsplass som mål.Fortsettelsen ble flere år senere bådekraftig dugnadsinnsats på Bankløkka ogidrettsanlegget på Seiersten. Det erskikkelige monumenter over frivillighetmed tusener timer dugnad. Flottedugnadsmonument er også Folkvang iFrogn, badeplasser, lysløyper, skytebaner,Folkvangbanen og skibakker. Et flertall avdagens pensjonister husker bakkene på ogved Sagajordet, Trollbakken, Smebølsbakken,Holterkollen og Dalsbakken. Vihusker også Heer Landbane, DigerudGrendehus og innsats på og i kirkene ibygda.Omkring århundreskiftet 1900opplevde Drøbak og Frogn en voldsomoppblomstring av frivillighet. Det hangfor det meste sammen med dannelsen aven lang rekke foreninger bl.a. Landmandsforeningen i Frogn, Drøbakidretts forening i 1897, sang og orkesterforeninger.De første ungdoms foreningerså dagens lys i Drøbak og Frogn, bl.a. en«Ynglingeforening» som holdt sine møteri slakter Abrahamsens hus i Storgata.Frivillig innsats i musikk foreninger harvært fremherskende senere, og er det dendag i dag. Og la oss for all del ikkeglemme Frelsesarmeen som etablerte segpå slutten av 1800-tallet. Men før dethadde Drøbak allerede hatt et stort antallsekter i gang Det var en sterk religiøsvekkelse i byen ved århundreskiftet. Detførte til en god del frivillig innsats blantmennesker som satt hardt i det. Drøbakvar i mange år preget av fattigdom.Fortsettelse side 4REDAKSJONENLilly og Willy Færgestad 64 93 04 81 Sverre H. ChristophersenRolf Dimar 64 93 02 39 Karl Garder 64 93 90 35Reidun Iversen 64 93 32 78 Arne Nesje 64 93 07 13Bernhard Magnussen 64 93 04 89Folkvang vedinnvielsen1917.2 PENSJONIST-NYTT 2/2001 PENSJONIST-NYTT 2/2001 3

Follo Museums VennerEt museum har alltid hatt venner.Defleste museer har blitt skaptgjennom enkeltpersoner eller gruppersinnsats. Uten en frivillig innsats er detneppe trolig at Norge hadde hatt et sliktmangslungent og variert nett av museerog samlinger som forsøker å ta vare på ogdokumentere hver sin del av vår fellesfortid, samtid og fremtid.Follo Museum har hatt vennerallerede før det ble besluttet å lage etfelles museum for Follo (i 1947).Vennene av bevaring av vår felles fortidklarte det kunststykket å få 9 kommunertil å samarbeide og konsentrere seg om enfellesoppgave. (Son, Drøbak og Kråkstadvar egne kommuner). Dette foretaket oginnsatsen må ha vært en diplomatiskbragd av høy klasse. Regionen skylderWilhelm Grøstad og Erling Strand (fraNesodden) en stor takk for arbeidetUtifra deres initiativ ble FolloHistorie- og Museumslag startet, et avlagets hovedformål var å gi ut årbokaFollominne og etablere et felles museumfor Follo.Follominnehar fra starten vært et nesten årligfenomen, ved juletider dukker Follominneopp med artikler av forskjelligstørrelse og innhold – som sammenberetter om liv og levned i Follo gjennomtidene.Follo Museum ble åpnetfor publikum i 1968Da var eiendom kjøpt på Seiersten, et tunvar etablert med bygninger fra flere avkommunene og gjenstander innsamlet ogstilt ut. Senere er museet blitt tilført flerebygninger, utvidede oppgaver og gradvisen lønnet arbeidskraft for å ivareta en delforskjellige oppgaver.Men all innsats frem til 1979 varbasert på dugnad, og spleiselag avforskjellige slag og formål.Slik er det delvis fortsatt, riktignok erde som er ansatt på Follo Museum satt istand til å ta seg av de fleste av deforefallende oppgavene, men fortsatt erfrivillig innsats noe som er med på åutvikle Follo Museum.Follo Museums Vennerble etablert som en egen forening i 1989.Museets venner skulle bidra i forskjelligesammenhenger til utvikling, til innsatsunder arrangementer – det var en helrekke oppgaver som skulle løses. Sidenden første starten av en «autorisert»venneforening er det av foreningensmedlemmer utført mange oppgaver. Datenker jeg ikke bare på «rutineoppgaver»som løvraking og slike ting som stadigmå gjentas og som ingen egentlig ser,men også arbeid av mer varige art.Blant Follo Museums Venners varigeinnsats er reising av skigard på museet, oginnredning av stabburet som nå ser utsom et stabbur skal se ut. I tillegg ervenner av museet støttespillere under defleste arrangementer og tillstelninger somhar vært her. Det er gjort en kjempeinnsats,men den setter ikke spor etter segpå samme måten – annet enn ibesøkendes positive opplevelse av FolloKlesvask og søling med vann!! Er det sølet ogvannet…eller vasken som engasjerer?Aktivitet på Barnas Dag 2000. Bodil Solliholder kustus på vaskehjelperne.Museum.Ny giv i Follo Museums VennerSom all frivillig og dugnadspreget virksomhetgår aktiviteten og interessen ibølger; i det siste har venneforeningensvirksomhet vært nede i en liten bølgedal.Og med en utvikling i dagens samfunnmot andre satsingsområder ennstyrking av vår felles identitet og bevaringav restene etter våre forfedres spor, blebekymringen for denne utviklingen såstor at flere har arbeidet aktivt for åreaktivisere Follo Museums Venner.Gjenopplivingen er gjort. FolloMuseums Venner er nå i gang igjen.Venneforeningen har, sammen medmuseets administrasjon, eslet seg til åarbeide med mange forskjelligearbeidsoppgaver i årene fremover.Arbeidsoppgavene strekker seg overalt fra korridorpolitikk og sponsorarbeidtil vedhogst og hagepleie. Det er arbeidsoppgaverfor folk med alle typerinteresser og bakgrunner, og det er plasstil alle.Ikke minst er det nedsatt en egengruppe som skal arbeide med venneforeningensindre liv. Gruppa skal forsøkeå arbeide for at venneforeningen også skalet sted å treffes, ta en kopp kaffe ogdiskutere «saker og ting».Follo Museum VennerEt museum kan ikke eksistere utenvenner. Hva vennenes arbeidsoppgaver er,kan bare fantasien begrense.Uten venner er det problematisk ådrive museer. Vennenes aktiviteter,virksomhetsnivå og tilknytning er med påå legitimere museenes eksistens; de bidrartil å understreke for bevilgendemyndigheter, på alle nivåer, at vår fortidog vårt museum er noe vi eier sammen ogvil utvikle sammen, og som fellesskapetønsker å verne om.Venneforeningen ved Follo Museumer i gang på nytt! Dersom du erinteressert i å høre mer om planlagtvirksomhet og vyene både for FolloMuseum og for Follo Museums Vennerkan du gjerne ta kontakt – fortrinnsvis påtirsdager og torsdager – tlf. 64 93 99 90.Aasmund Berg10 PENSJONIST-NYTT 2/2001PENSJONIST-NYTT 2/2001 11

kristian schauoffentlig godkjent optikerbriller – kontaktlinserDrøbak OptiskeSentrumsbygget, Postboks 178, 1441 DrøbakTelefon 64 93 15 89A.s Drøbak Mek.VerkstedautorisertrørleggerbedriftTelefon 64 93 04 43Vimpelfabrikken asStorgaten 12 – 1440 DrøbakTelefon 64 93 10 60Galleri HavstadNorsk KunsthåndverkPersonlige gaveri de fleste prisklasser.Velkommen tilen liten glad kunstopplevelse!Storgt. 15, Drøbak, Tlf 64 93 46 55Niels Carlsensgt. 4, 1440 DrøbakTelefon: 64 93 55 58Vi tar imot reparasjoner av smykkerog bytter gullaamodt fysikalskeinstituttWienerbrødskjæringa 61440 DrøbakTelefon 64 93 20 11er regionmuseum for Follo, og eies avkommunene Frogn, Nesodden, Oppe gård,Ski, Vestby og Ås i fellesskap sammen medFollo Historielag og Akershus fylkeskommune.Museet ligger på Seiersten iFrogn (ca. 2 km øst for Drøbak.Museet er et frilufts museum med gjenstanderog bygninger fra hele regionen.Utover miljøutstil lingene i de antikvariskebygningene, benyttes administra sjonsbygningensutstillings lokaler til skiftendetemaut stillinger. Den inneholder ogsåbiblio tek og kontorer, kafé og en lokalhistoriskbokhandel. Follo Museum harogså musealt ansvar for å dokumenterekystkulturen i Akershus.Friluftsmuseet er åpent for publikum fraultimo mai til medio september:Tirsdag til fredag kl 11.00-16.00Lørdag og søndag kl 12.00-17.00Kontortid hele året kl 10.00-15.30Adresse: Belsjøveien, 1440 DrøbakTelefon 64 93 99 90, Faks 64 93 33 19E-post follmuse@online.noBjerka ved BekkenstenBjerka ved Bekkensten, som nå skal felles, eret prektig tre. Stammens omkrets, ca 1,5 mover bakken, er 3,1 m. Bjerka ble plantet i1938 av en gutt på 12 år. Treet må ha hattførsteklasses vekstvilkår siden det har greid åvokse til en slik størrelse på så kort tid.Gunnar Antonsendin bank i nærmiljøetAvd. FrognTorggt. – 1440 DrøbakTlf.: 64 93 79 50 • Fax.: 64 93 79 60aktieselskapetO. B. HansenLindtruppbakken – 1440 Drøbak – Telefon 64 93 00 2712 PENSJONIST-NYTT 2/2001PENSJONIST-NYTT 2/2001 13

hvitt slør om oss. Vi øvet titt og ofte pådette, men jeg torde ikke si noe om dettehjemme (det var «fysj om»).Dagen for revyen opprant og alt varvellykket. I neste dags avis var det stortoppslag og rosende ord – særlig om «detre gratier» og naturligvis fullt navn pådem som deltok. Det hadde jeg ikkeregnet med, så jeg grudde meg for hvamor og far ville si til dette. Men det gikkforbausende nok over med et smil – ogkanskje var det «litt» stolthet over deres(s)yndige datter.Min eldste bror og søster og jeg varmedlem av «Drøbak Rythm Club» somble ledet av Hansteen. Vi haddedanseaftener på kinosalen på Britanniahotell. Fryktelig mye moro uten alkoholeller rus. Danseaftener i parken medrevyinnslag med kjente skuespillere fraOslo – det var topp. Oppmøte på 1/210-båten fra Oslo – det var møtestedet ivarme sommerkvelder.Deilige turer med vår onkelsmotorbåt til holmer og skjær mednistekurv og badetøy.Alle disse minnene dukker opp når«Pensjonist-nytt» kommer i minpostkasse – da er jeg i Drøbak resten avdagen. Takk til den som startet bladet –med det arbeide som følger med! Spesielttakk til Bernhard som sendte meg bladetførste gang for 5 år siden.Med hilsen og takkRuth Kaaten (født Svartberg)SkedsmokorsetPS Kan noen svare meg på hva navnetTorkildsbyen kommer av?Så hyggelig kunne vi ha det på Britannia Hotel. Det er ennå i dag noen som vil kjenne seg igjen.s s sKjære Pensjonist-nyttJeg takker for «Pensjonist-nytt». Deter virkelig et lyspunkt i tilværelsen,og fantastiske minner fra barne- ogungdoms årene. Jeg er samme årgang som«Målsa» Thorbjørnsen, den gang Løvik.Vi gikk på skolen sammen i 10 år. Jegbodde i Frogn (Torkildsbyen), men gikkpå skole i Drøbak fordi far haddeskofabrikk og forretning der., «Svartbergog Pedersen».Jeg husker da jeg kom over på«Drøbak høiere almenskole» – eller«Middelskolen» som alle kalte den –betalte far kr. 35,- pr måned.Med mine religiøse foreldre var detingen selvsagt ting å gå på kino eller deltai andre «utskeielser», men med noen«hvite løgner» lykkes det av og til – som åsi at det var en fin «dyrefilm» på kino. Ivirkeligheten var det en film som het«Mata Hari», en meget omdiskutert filmpå den tiden, og som egentlig ikke var formin alder.Det var revy i idrettslaget, og jeg blespurt om å delta i et innslag som het «Detre gratier», et dansenummer. Det var endansescene hvor vi var tre jenter somhadde minimal påkledning, men masseRuth Kaaten spør i sitt leserbrev tilPensjonist-nytt hva navnet Torkildsbyenkommer av. Her kommer svaret:Rett opp for Sprostranda, rett syd forDrøbak, bodde tømmermann SamuelTorkildsen. Han hadde syv sønner, ogetterhvert som de kom i gifteferdig alder,bygde han et hus til hver av dem, og allehusene lå i samme område. Det er ikkenoe rart at det lille samfunnet opp forSprostranda ble døpt «Torkildsbyen».Torkildsbyen er også blitt kjent somkunstnernes ønskested. Her bodde bl.a.maleren Edvard Diriks sammen med sinhustru, Anna Maria Westerberg. Hun varikke bare malerinne, men også en dyktigtreskjærer. På Eldresenteret henger det etflott skilt som hun har skåret og malt forEva Abrahamsens Modeforretning iStorgaten.Den gamle Torkildstua, hvor Samuelbodde, ble senere samlingssted forkunstnervenner: Lalla og KarstenCarlsen, Per Kvist, Gunnar Reiss-Andersen og deres venner igjen. Envelsett gjest var den berømt tegneren OlafGulbrannson. I huset like ved boddeskuespillerinnen Johanne Dybwad oghennes mann, advokaten og forfatterenVilhelm Dybwad og deres berømteskiløperbarn. Og ikke å forglemmekunstmaler Ludvig Skramstad, sombygde stort hus og atelier like ned tilfjorden, og som i dag er et feriested forWilh. Wilhelmsens rederi. BM14 PENSJONIST-NYTT 2/2001PENSJONIST-NYTT 2/2001 15

ReisegladepensjonisterI slutten av mai dro 40pensjonister til nordvestlandetfor å opplevenoen av Norges størsteturistattraksjoner – bl.a.Geirangerfjorden, Mørebyeneog Atlanterhavsveien.Etter en rask flytur tilVigra møtte vi kystbyenÅlesund som er internasjonaltkjent for sin arkitekturi Jugend stil. Etterbrannen i 1904 ble byengjenreist i den særpregedebygge stilen med utalligespir, tårn og ornamenter.Atlanterhavs parken – et avNord-Europas størsteakvarier – er vakkertplassert i kystlandskapet.Aksla/Fjellstua utsikts-En av desprekepensjonister –GunvorVaaheim (79år) – som gikkde 418trappetrinneneopp til Aksla iÅlesund.Med vikingeskip til Håholmen.punkt gir en fantastiskutsikt over byen og heleregionen.En heldagstur medhurtigruteskipet«Nordnorge» innGeirangerfjorden kunne visammen med ca. 500turister beundre brattesnøkledde fjelltopper ogbrusende fossefall. Norgesvakreste fjord hevdermange, med de berømtefossene «Brudesløret», «Desyv søstre» og «Friaren».Hundretalls cruiseskipfølger denne hovedferdselsåreninn fjordenhvert år.Sent en vårkveld gled«NORDNORGE» inn tilMolde – rosenes by ogfylkeshovedstad i Møre ogRomsdal. Her møtte vi enmoderne by, dels på grunnav at tyske bombefly ødela2/3 av Molde i 1940.Kulturbyen kalles den ogsåmed sin Bjørnson-festivalog ikke minst for sin årligejazz-festival.Vi reiste videre langsOm det ble lange ogAtlanterhavsveien medslitsomme dager forbesøk i fiskeværet Bud, Klippfisk-kjerringa i pensjonistene fikk en oftekystfortet Ergan og kristiansund.svaret: «En flott tur, mangeHåholmen med sinefine opplevelser. Sove kan vivikingeskip. Og mellom grønne lier og gjøre når vi kommer hjem».blått fjell ligger opera-byen KristiansundR.D– kultursenter og industriby på Møre«Det gjelder å få andre til åbetale for seg»Ville det ikke være fint hvis vi betaler faste regninger for deg til rett tid,samtidig som du har kontroll over utbetalingene?Med AvtaleGiro er det nettopp det som skjer. I god tid før forfall sender vi degforhåndsmelding om hvem du skal betale til, når du skal betale og hva det gjelder.Du kan bruke Kontofonen hvis du vil utsette betalingen av en bestemt regning.Oversikt over alle betalte regninger står på kontoutskriften din hver måned.Den gjelder som kvittering.Stikk innom og spør oss om AvtaleGiro. Vi hjelper deg i gang, så du kan glemmede faste regningene dine.AvtaleGiromed skips- ogoffshorebygging som destore arbeids plassene.Vi hadde fire oppplevelsesrikedager med minner fraen aktiv landsdel preget avfiskeindustri og et riktkulturliv. Og folket vimøtte var som naturen –lun, frodig og full avoverraskelser.16 PENSJONIST-NYTT 2/2001PENSJONIST-NYTT 2/2001 17

Karl Randin med kjære venner.Teddybjørn-produksjon i DrøbakSom mange vet, startet IngeborgLane Den Norske Dukkefabrikk iDrøbak i 1948. Men at fabrikkenogså produserte bamser er mindre kjent.Karl Randin, Ingeborg Lanes høyrehånd i fabrikken, ble sendt til Ribbonutenfor London hvor han gikk i «bamselære»i 14 dager.I et eget hus nede ved havnen iDrøbak startet de i 1952 opp medbamse produksjon. De laget bamser i firestørrelser. Den største var en meter høyog ble produsert i ca. 100 eksemplarer.Den vanligste var på 40 cm og det bleogså produsert to mindre størrelser.Mange husmødre i Drøbak syddebamsene, og gikk i fraktfart frem og tilbaketil fabrikken, med henholdsvis løse delerog ferdigsydde hoder, kropper, armerog ben. Så ble bamsene satt sammen,stappet og ferdiggjort på fabrikken.Bamsene fikk et meget karakteristiskutseende. De hadde en fin mohairpels(flammebestandig) i en frisk gulfarge.Poteputene var i en skai-type som blekjøpt hos Larsen & Lütken. Leddene vari huntonit med splinter og stoppskiver,ogtreull ble brukt som fyllmateriale. De varogså utstyrt med en brummemekanisme iryggen.En av de store bamsene ble gitt tilprinsesse Astrid til en fødselsdag. Mangeav de store ble brukt tilutstillingsbamser, bl.a.hos Steen & Strøm ogpå ChristianiaGlasmagasin.Bamsene ble solgtover hele landet fra etsalgskontor i Fredensborgveieni Oslo. Bl.a.ble de svært populærehos tidens mange omreisendetivoli.Randin forteller aten søndag morgen fikkhan en bestilling på 50bamser som skulle tilHamar innen kl. 14.Han syntes det var littkort varsel og litt langvei, men klarte det likevel.Da han kom frem,fikk han utlevert betalingeni to bøtter fulleav småpenger. Det skullestemme akkurat, sativolimannen, og detgjorde det! Det var greitå drive butikk den gangen!Drøbak-bamsene ersamle-objekter i dag, oger fine eksempler på leketøyfra 1950-årene.Så, hvis du har enDrøbak bamse liggendepå loftet eller i kjelleren,ta den frem og la denkomme til heder og verdighetigjen, det er denvel verdt!Anne-Line GjerdrumHuset hvor bamsene ble laget, ligger i Båthavna, med den flottegallionsfiguren på veggen.18 PENSJONIST-NYTT 2/2001PENSJONIST-NYTT 2/2001 19

Gode tilbud og hurtig handeli butikkene du kjennerDrage-stupetManufaktur – KonfeksjonHEER – TELEFON 64 90 53 00Telefon 64 93 01 071440 DrøbakSKOMAKERO. Pedersen Eftf.SKOMAKERVERKSTED/SKOBUTIKKSogsti PlantesenterSogstiveien – 1440 DrøbakStøtt våreannonsører– de støtter oss!Lindtruppbk. 111440 Drøbaktlf. 64 93 14 46Stor utstillingAlt på ett sted– kan leveres ferdig montertKontakt Fagsenteret for peiser og ovnerTorggt. 6, 1440 DrøbakTlf 64 93 47 50, Fax 64 93 50 70RADIO, TV, VIDEO, PARABOLANTENNERSEIERSTEN SENTRUM 2, 1440 DRØBAK. TLF. 64 93 08 68ÅPENT 09.00 - 17.00 TORSDAG 09.00 - 19.00 LØRDAG 10.00 -14.00Det går mot sol og sommer. Snarter badelivet i Parken og påParrstranda i full gang. Vibringer her et foto av en av våre mesttrofaste «badegjester». En sprek 70-åringsvever ut fra 6-metern i badeparken. hanlegger Ringeplan under seg. Der haddehan og familien sitt kjære hjem. «lappensom vi så vidt skimter bak lindealléen.* * *Ingebret Drag var politimester i Drøbak i28 år – fra 1948 til han gikk av inovember 1976 ved fylte 70 år. Drag varen meget godt likt «mester» i Drøbak.Han var streng, men rettferdig. Han nøtrespekt og midt i alvoret fant han oftefrem til salomoniske løsninger ivanskelige straffesaker. Da trakk juristenfrem sitt store smil.Med Ingebret Drags perfekte stup ogstore smil, ønsker vil alle våre lesereGod sommer!20 PENSJONIST-NYTT 2/2001 PENSJONIST-NYTT 2/2001 21

Det nyeste nytt i timmens tjeneste:StaverDu kjenner uttrykket: «Å falle istaver». Det trenger du ikke lenger, fornå er det blitt «in» å gå med staver påtur. Det er rett og slett blitt barskt å tamed staver når du er ute og går ellerløper på veiene, i skogen og i fjellet.Dette er det ikke gammelredaktørensom sier, men vår spreke Kari-AnneWold – supertrimmeren – som holdereldre jenter og gutter i fin form. Herkommer hennes anbefaling:Finn fram gamle staver og gå tur hele året– på veier, stier og i terreng! Hvorfor?Fordi det har så mange positive effekter!Det er 30-50% mer effektivt å gå turmed staver enn uten – du yter mer, fårhøyere puls og øker forbrenningen.Kondisjonen blir bedre og muskulaturenblir sterkere – spesielt i armer, bryst ogskuldre. Ved stavgang har du firestøttepunkter (istedet for to) som gjør atknær og hofter avlastes – altså skånsomtog forebyggende for knær oghofteproblemer.Stavene gir naturlig nok bedre balanseog god stabilitet selv når underlaget erglatt, sleipt og ujevnt. Husk at går dumed stokk får du en skjev belastning vedhvert steg. med staver blir belastningengodt fordelt og vi får en oppreistoverkropp og puster lettere.Dette er det nye for eldre og yngresom vil ha det gøy på tur og komme iform eller bli i bedre form uten å økevarigheten av aktiviteten.Dette er en gammel trimform ialpelandene, men en ny her i Norden.Stavene skal være litt lavere enn tilskigang – riktig høyde er som forslalomstaver, dvs rett vinkel i albu nårhånden er i reima. Spesialstaver fås kjøptgjennom Norges Bedriftsidrettsforbund(NBIF) ved Barbro Killingstad, telefon61 27 94 27, mobil 92 83 45 66. prisener 399 kroner. Spesialstavene harspesialreim og gummiknott (til hardtunderlag).Men det finnes sikkert et par staver ifamilien som passer i høyde og da er detbare å komme i stavgang. God tur! Tagjerne kontakt med meg.Trimhilsen Kari-Anne WoldHansKristianMørck ogKari-AnneWolddemonstrererstavgåing.Kariannes nyeste påfunn ble tatt godt imot i trimgjengen. her fotografert ved Follo Museum.22 PENSJONIST-NYTT 2/2001PENSJONIST-NYTT 2/2001 23

Kommunalt selvstyreDen 14. januar 1837 sanksjonertekong Carl Johanformannskapslovene som trådte ikraft fra 1. mai samme år. Dermed varegentlig det kommunale selvstyretinnført. Frogn kommunes eldsteformannskapsprotokoll begynner slik:Aar 1837 den 10. september sammentraadteFormændene for Frons Annex afDrøbaks Præstegjeld for at vælge Ord førerog Viceordfører for de paafølgende 2 Aar ogbleve udvalgt til Ordfører Prost Bull med 3Stæmmer – og til Viceordfører Capt Brandtmed 2 Stæmmer efter Lodtrækning medBjørn Hallangen. Formændenebemyndigede tillige Ord føreren til at leie etLocale til disses Møder enten i Sognet ellerogsaa i Ladestedet Drøbak.Videre kan man lese på samme side atneste formannskapsmøte fant sted førstfire måneder senere, den 8. januar 1838.Der ble det innledningsvis vedtatt at detderetter skulle holdes møter hver andenMaaned den anden Mandag i MaanedenCl 2 Eftermiddag.Fra sommeren 1839 fremgår det atman ikke lenger bruker betegnelsen FronsAnnæx, men Fron (Froen) Sogn.Den 6. juni 1838 møtte for førstegang sammen med formannskapet desåkalte Repræsen tanter (i alt 12) som varvalgt i samsvar med formannskapslovene.De tolv pluss formann skapets fire medlemmerutgjorde den tids kommunestyre.To av representantene var øyen synlig ikkeskrivekyndige, men skrev underprotokollen med paah Pæn.Den første tiden fant møtene sted iDrøbak, men fra 5. juni 1840 på gårdenBjerke. Der holdt både formannskap ogrepresentantskap som regel alle sinemøter i 13 år. Fra den 5. november 1853møttes man en tid på gården Tomter,senere later det til at møtestedene harvariert.Som eksempel på saksliste og vedtakfra et kommunestyremøte i 1865 kanfølgende gjengis i utskrift fra protokollen:Aar 1865 den 23de Mai sammentraadteefter foregaaende Bekjendtgjørelse FroensSogns Formænd og Repræsentanter paasedvanligt Sted. Samtlige vare tilstedeundtagen Andreas Sønstedahl.Hvor der referedes:1. At i Cirkulære fra det kongelige norskeRegjæringsdepartement for det Indreforlanges afgivet Erklæring om HandelensFrigivelse paa Landet i Overensstemmelsemed Lov af 22 Juni 1863 for FinmarkensVedkommende. I den Anledning blev givetfølgende Erklæring:Uagtet dette Formandskapsdistrict erbeliggende mellem tvende Byer kan detsMed lemmer ikke have saadan Kjendskab tilSagen at man med fuld Sikkerhed tørudtale sig desangaaende; dog udtalteForsamlingen sig enstemmig derhen, atHandelslov givningen for Landet formentligburde gives fri i Lighed med hvad derallerede ved Lov er bestemt for Finmarken.2. Skrivelse fra Ordføreren i FattigkommissjonenHr. Proprietær Fischer af 3diedennes, hvori Komunens Opmærksomhedhenledes paa at de Komunen tilhørende 2deFattighuse paa Sogstig Grund er i den Gradforfaldne, at en Hovedreparation ellerialfald, hvad det ene angaar, maaskeOmbygning være nødvendig for at afgivenogenlunde tilfredsstillende Bolig for fattigeIndivider. I Anledning denne Sag blevForsamlingen enig om at udnevne enKomite af 3 Medlemmer, der vil have atgjøre sig bekjendt med disse Huses Mangler,og derefter indkomme til Formandskabetmed detalieret Overslag over dets Kostende,og hvad der forøvrigt dermed maatte staa iForbindelse. Paa samme Tid bemyndigesKomiteen at søge en Overenskomst medEjeren af Sogstig Hr. Tellefsen om disseHuses Grundes Omfang samt om Komiteenpaa samme Tid vilde tage det saakaldteSveizerhus under Øjesyn og Bedømmelseom, hvorvidt der ved dette Hus ogsaa børforetages nogen Reparation. Til denneKomite valgtes enstemmig: Anders Sogstig,Thomas Horgen paa Haver, og KasperØjerud.I sakslisten videre er omhandlet:3. Et krav fra Kristiania Fattigkommis sjonom refusjon for hus og pleie av en sykartillerist fra Oscarsborg. Kravet bleavvist, da fire års sammenhengendetjeneste ved festningen ikke kunnegodkjennes som fast opphold i Frogn!4. Tvende Skrivelser fra Lensmand Nordbyom blant annet vedlikehold av bruer.5. Valg av Westye Egeberg på Ottarsrudtil ny rodeforstander for rode nr 8.6. Skriv fra konstituert byfogd Klem medforslag om å oppnevne et utvalg. Detteskulle så, sammen med et tilsvarendevalgt av Drøbaks Komunebestyrelse, fåtrukket klarere grenselinjer mellomkommunene. Valgt ble ProprietærFischer, Svend Horgen, Vebjørn Bjerke,Hans Krogsrud og Even Skorkeberg.7. Klage fra Jomfru Samuelsen paa Ullerudover for høy ilagt Fattigskat. For ommulig å få mer utfyllende opp lysninger,ble saken utsatt.8. Bevilgning av 4 Spd. for leie av lokaletil kommunemøter.9. Valg av J. Birch til revisor for Fattig-,Skole-, Komune-, Kirke- og Magasinregnskaberetter skolelærer E. Thirud somvar blitt kommunekasserer. (Han varaktiv alt i neste sak):10. Kassereren opfordrede Komunebestyrelsentil at fatte bestemmelse om, paahvilken Maade Restandserne af Fattig- ogKomuneskatten bør inddrives, i hvilkenAnledning Komunebestyrelsen besluttede sigfor, at Inddrivelsen bør foregna som forrigeAar ved Indhallelser til Forligelseskommissjon,efterat Kassereren en passendeTid i Forvejen har varslet vedkommendeSkatteydere.Det var kanskje enklere å værekommune politikere før i tiden. Det variallfall neppe noen eksempler på at de bledirekte beskyldt for korrupsjon i lokalpressen,slik det skjer nå av navngitteinnsendere uten skamvett.Otto IbenfeltDrøbak24 PENSJONIST-NYTT 2/2001PENSJONIST-NYTT 2/2001 25

Gutta på tur…Fjellgjengen fra Drøbak tokseg en «velfortjent» vinterferiepå Tempelseter i mars. Væretvar strålende – sol fra morgentil kveld. 10 minusgrader omnatta og sol og varme omdagen – ikke et vindpust. Medså mye snø i fjellet, 1,5 m, harvi ikke sett fjellet vakrere. Vikunne gå overalt!Lange skiturer innoverviddene – rasting i en ellerannen hyttevegg – og hjem tilhytta med en øl i solveggen.Kveldene gikk med til bridgeog kryssord – og diskusjon omvåre og kommunensfremtidutsikter.Kokker som han Bernhard,Arne N., Arne V. og Oddvar(?) fikset matlagingen, mens«gerten» tok oppvasken.Hør her hva menyen sier:Herregårdsskinke,koteletter, aure, fiskekaker (fraGripstad), bergens fiskesuppe,sviskekompott. Viner dertil –røde og hvite. Overdådig medkaker til kaffen.Ikke rart at Bernhard blirmer enn vanlig lyrisk ogsmeller til med følgende dikt ihytteboka.GVSprekingen Gert går helt tiltopps.26 PENSJONIST-NYTT 2/2001Arne N., Oddvar, Bernhard og Arne V. i hytteveggen etter dagens skitur.Vidde med snøaftenen rød.Sol hele dagenaldri sett magen!Henimot toppenmed styrke i kroppen.Sakser opp bakkenmed stilen så vakker!Med trim og litt lekdu føler deg sprek.Et liv for de gamlesom minner kan samle!Humøret på toppfra gutta står opp.Velsmurte skii løypa skal gli!Med solkrem i fjesetvi redder vår nese.Til hytta tilbaketil sul og til kake!Gode venner døgnet rundtlever godt og spiser sundt.Spiller kort til langt på nattluksusferie har vi hatt!Ha takk da Gert’endu strålende verten.Som vil oss så velfra morgen til kveld!PENSJONIST-NYTT 2/2001 27

Kom innom til en hyggelig prat omvårt fordelsprogramKARATVi har mulighetene, du har valget.telefon 64 93 76 00grønthusetdrøbak frukt- og grønttorgpavelsgården – storgt. 7tlf. 64 93 02 88følg med i«Aktiviteten»Forretningen i Niels Carlsensgt.hvor pensjonister og trygdedeselger sine vakrehåndarbeider.Niels Carlsensgate – 1440 DrøbakVinner kampenmot høye priser!HVERDAGER KL 09 – 20LØRDAGER KL 09 – 18G odt nytt fra E ldresenteretÅpningstider sommeren 2001Eldresenteret har stengt lørdag 9. juni og 23. juni.Eldresenterets venner har sin årlige sankthansfest den 23 juni om kvelden.Eldresenteret har ferielukking fra 2. juli til 15. juli.Fotterapeuten har ferie 2. juli til 22. juli.Frisøren har ferie fra 2. juli til 15. juli.Det er ikke middagsservering i juli måned.Vi er nå koplet til nettet og de som ønsker å bruke datamaskinene våre, haranledning til det. Dette koster kr. 25,- for hver gang.1. august 2001 kommer Britt Marit Roxrud tilbake som daglig leder etterett års permisjon. Jeg vil i den anledning få takke for meg for et godt og hyggeligsamarbeid med de frivillige som gjør en kjempeinnsats for Eldresenteretog for hyggelige møter med brukerne.En riktig god sommertil dere alle.Hilsen JaneTorggaten 3 – 1440 DrøbakTelefon 64 93 00 84Broderi og garn – kunstige blomster m.m.Vi har det meste……for de fleste!28 PENSJONIST-NYTT 2/2001PENSJONIST-NYTT 2/2001 29

RIMI Drøbak, SentrumsbyggetHverdager kl. 9 – 20Lørdager kl. 9 – 18Mer for pengeneg-sport drøbakdrøbak cityTlf. 64 93 09 84hagelandDrøbak Hagesenter ASStorgaten 22, 1440 DrøbakTelefon: 64 93 03 59Velkommen tilMidt på Torgeti DrøbakTorget 7, 1440 DrøbakTelefon 64 93 15 18dr. kjell a. dalbySpesialist i øre – nese – halstelefon 64 93 23 06Storgaten 11440 DrøbakDrøbak GullsmieTore H. EriksenWienerbrødskjæringa1440 Drøbakvelkommen tilskipperstuen drøbakstedet med miljøtelefon 64 93 07 03Alt under ett tak!Tlf. 64 93 00 34, Torggt. 4, 1440 DrøbakfotografenOsloveien 5, 1440 Drøbak. Tlf. 64 93 21 14På Kumlegaarden spiser du godtNiels Carlsensgt. 11 – 1440 DrøbakTelefon 64 93 15 04Barlind er et varmekrevende tre ogvokser derfor i kystnære strøk. Dengår for å være giftig. Likevel er detet faktum at rådyrene forsyner seg av den.Barlind har flate nåler, som ikke faller avog reletivt myke greiner. Den egner segderfor godt til kransebinding ogdekorasjoner og ble før i tiden i stor gradbrukt til dette. Kvister og greiner bleskåret av og solgt. Den tåler sterkbeskjæring. Likevel har beskatningen nærbyer, som f.eks.på Solbergstrand som jegkjenner til, vært større enn heldig forbestanden. Trærne på vedlagte bilde viserdet. De har stått i tett granskog. Etter atgrantrærne rundt ble hugget og det kommere Iys til vokste nye, friske skudd ut,men pene blir aldri disse trærne. Enbarlind som har fått stå fritt er imidlertidsvært pen, især når den bugner av små,røde bær, slik vi ser på forside-bildet.Asgjerd WærnhusP.S. På Hurum, syd for Stikkvannet, harvi Barlind-dalen. Her var det en helskog med Barlind. Men det bledrevet selvhugst på den. Å samlebarlind-kvister og lage kranser varBarlindlaurits karlsen & sønn ASOlje • parafin • servicePensjonister får rabatt!Ring 64 93 17 55og snakk med din lokalleverandørattåtnæring for mange på Hurum.På Håøya – langs stien fra Toppenned til Jaktebukta – finner vi ogsårester av Barlind-skog.30 PENSJONIST-NYTT 2/2001PENSJONIST-NYTT 2/2001 31

C 1441Returpostadresse:Frogn EldresenterPostboks 328Drøbakfrogn eldresenterNiels Carlsens gate 20, 1440 DrøbakHårpleie: Tirsdag, onsdag, torsdag og fredag kl. 09.00 – 14.00Fotpleie: Tirsdag, onsdag og torsdag kl. 08.30 – 15.00Advokathjelp: Etter avtaleRetting av tøy: Onsdag kl. 10.00 – 13.00Arbeidsstue: Mandag, tirsdag, onsdag og fredag kl. 10.00 – 14.00Kafeteria: Man., tirs., ons., fre. 09.30 – 13.30, lørd. 09.30 – 13.00Middag: Hver onsdag og fredag mellom kl. 12.00 – 13.00Bridge: Hver tirsdag, begynner kl. 10.00Transporttjeneste: Onsdag: Påmelding i EldresenteretTur en dag i måneden: Annonseres spesieltKursvirksomhet, teater og konserter: Annonseres spesieltVeiledning i bruk og stell av høreapparater. 1. mandag i månedenHobbysenteret i Kirkegaten: kl. 08.30 – 12.30Tiltakene tilbys alle pensjonister og uføretrygdede i Frogn. Ring 64 93 24 31eller kom innom Eldresenteret. Kontortid: Man-fre 09.00-14.30. Torsdag stengtG r a f i s k p r o d u k s j o n : T r i n e S u p h a m m e r a s • T ry k k : O B H a n s e n