Stedsanalyse Skudeneshavn Utkast 17.02.11 - Karmøy kommune

Innholdsfortegnelse1.0 Innledning...............................................................31.1 Hva er en stedsanalyse?.................................................... 31.2 Myter om Skudeneshavn................................................... 41.3 Hva er Skudeneshavn?...................................................... 51.4 Byen Skudeneshavn........................................................... 62.0 Historisk utvikling....................................................72.1 Strandsted (1650-1857)............................................................ 82.2 Ladestedet (1857-1918).................................................... 102.3 Byen (1919-1964)............................................................... 122.4 En by i Karmøy Kommune (1965-2010)........................... 142.5 Folketallsutvikling............................................................... 163.0 Landskap og natur...............................................173.1 Strandlinjen........................................................................ 183.2 Større grøntstrukturer......................................................... 193.3 Grøntstrukturer i sentrum.................................................. 203.4 Topografi............................................................................ 213.5 Klima................................................................................... 224.0 Bebyggelsens organisering.................................234.1 Oversikt over områder...................................................... 244.2 Viktige fellesfunksjoner..................................................... 264.3 Bebyggelsestyper............................................................. 274.4 Boligbebyggelse............................................................... 285.0 Møtesteder............................................................295.1 Innendørs møtesteder...................................................... 305.2 Byrom.................................................................................. 315.3 Grønne møtesteder.......................................................... 325.4 Barns møtesteder.............................................................. 336.0 Transport og trafikk..............................................346.1 Samferdsel i regionen....................................................... 356.2 Trafikksystem...................................................................... 366.3 Sentrumstrafikk................................................................... 376.4 Bussdekning....................................................................... 386.5 Parkering i sentrum............................................................ 396.6 Tilgjengelighet................................................................... 406.7 Skoleveier........................................................................... 417.0 Handel og næringsliv..........................................427.1 Oversikt............................................................................... 437.2 Industri og sjøfartsnæringer............................................. 447.3 Overnatting....................................................................... 498.0 Bygninger og enkeltobjekter..............................508.1 Sentrale byelement.......................................................... 518.2 Kulturminner og kulturmiljøer............................................ 538.3 Signatur.............................................................................. 559.0 Estetikk..................................................................569.1 Former for estetikk............................................................. 579.2 Estetikk som stedsbilde..................................................... 589.3 Det nye og det gamle..................................................... 599.4 Organisk vs planlagt......................................................... 609.5 Det monumentale............................................................ 619.6 Variasjon............................................................................ 629.7 Den bråkete byen............................................................ 6310.0 Veien videre.........................................................6410.1 Ressurser............................................................................. 6510.2 Utfordringer........................................................................ 6610.3 Muligheter.......................................................................... 682

1.0 Innledning1.0INNLEDNING1.1 Hva er en stedsanalyse?Stedsanalysen er utarbeidet av:Jarle Stunes, seniorarkitekt, Karmøy KommuneGro Kyvik. arealplanlegger, Karmøy KommuneÅslaug Nyhamn, arealplanlegger, Karmøy KommuneKristian Endresen, prosjektansatt, Karmøy KommuneDesember 2010En stedsanalyse er et dokument som skal fylle tre rolleri en byutviklingsprosess. For det første skal analysenvære et datagrunnlag for prosessen. For det andre eranalysen også et planleggingsverktøy. For det tredje skaldokumentet legge til rette for en deltakende diskusjonom både dagens og fremtidens byutvikling. For atstedsanalysen skal kunne fylle disse tre rollene må denfavne bredt. Analysen er delt opp i åtte tema i tillegg til enintroduksjon og avslutning.Historisk utvikling er den historiske bakgrunnen for stedetog er viktig for å forstå hvordan det vokste frem. Samtidliger det også viktig å se hvordan stedet er del av en historiskprosess der avgjørelser og hendelser får konsekvenser forettertiden. Stedsutvikling er med andre ord en historiskbetinget prosess.Natur og landskap er diskusjon av hvordan byen harrelatert seg til sine omgivelser og hvordan de sammeomgivelsene har påvirket byen. I seg selv er også byendel av omgivelsene i egenskap av å være et bylandskap,med sine egne karakteristikker, ressurser og form. Naturog landskap er ikke bare en passiv grønn bakgrunn, menbåde påvirker og inngår i stedet.Bebyggelsens organisering er den strukturelle ogfunksjonelle organiseringen av det bygde landskapet. Viser på fordelingen av funksjoner, arealbruk, områder ogsenterstrukturer for å forstå hvordan byen er bygget opp.Møtesteder er en viktig del av et sted og kommer i et stortmangfold av former og funksjoner. Bryggeplass, torg, benkog bensinstasjon er alle former for møtesteder som kanforekomme.Bygninger og enkeltobjekter er byens mikroelementer,de enkelte bestanddeler, slik et tre er en del av enskog. Sett i en større sammenheng er de tilsynelatendebagatellmessige, men de er grunnleggende deler avhelheten.Transport og trafikk er registrering og analyse av deforskjellige transportsystemene i byen. En vil også berørevisse nøkkeltema som parkering, tilgjengelighet og forholdmellom myke og harde trafikanter.Handel og næring beskriver og forklarer næringslivet i byen.Hvordan er bransjesammensetningen? Hva finnes hvor?Estetikk er et vanskelig tema. Hva er god estetikk? Det somer “fint” for noen, er “smakløst” for andre, noe som tyder påat estetikk har en subjektiv side. Vi vil prøve å etablere etgrunnlag for å kunne diskutere dette kompliserte begrepet.Veien videre vil, på grunnlag av arbeidet i analysen,forsøke å identifisere noen hovedutfordringer for den viderebyutviklingsprosessen.3

1.3 Hva er Skudeneshavn?Hva er egentlig Skudeneshavn? Det er flere måter å definere hvor grensene går.I et større perspektiv er Skudeneshavn det urbane senteret for grunnkretsenei Sone 1, som er vist i illustrasjonen til høyre. Stedsanalysen vil fortinnsvis ikkekonsentrere seg om dette nivået, men vil trekke det inn der det er nødvendig foren helhetlig forståelse.På et lavere nivå kan vi definere Skudeneshavn som den mer eller mindresammenhengende bebyggelsen rundt bykjernen.SnørtelandVikraHovdastadSandveVikHilleslandSyreBreidablikkFalnesStor - SkudeneshavnSentrumskjernen med boligfelt, landbruk og næringsområder rundt.13.08.2009Målestokk 1:10000HålandshøgdaVågen-VardenVikevågenSkudneshavnSone 1 - Sør-KarmøySkudeneshavn er det urbane senteret til sone 1, eller Sør - Karmøy.5

1.4 Byen SkudeneshavnStedsanalysen vil hovedsakelig konsentrereseg om sentrumskjernen i Skudeneshavn.I den sammenheng er det nødvendigmed en avgrensing av hva som faktisk ersentrum. Stedsanalysen vil operere medsentrumsdefinisjonen på kartet til høyre.Til grunnlag for definisjonen er følgende momentvurdert:-fellesfunksjonerNylund-sammenhengende bebyggelse-offentlige parkareal-detaljhandel-tett, bymessig bebyggelseSelvågTorgetStedsanalysen vil konsentrere seg om sentrum,men det ville være urealistisk å ikke inkluderede omkringliggende områdene der det ernødvendig. Sentrumsdefinisjonen må derfor seessom et fokusområde istedet som et avgrensing avstedsanalysens arbeidsområde.LahammarKanalenKorneliusholmenHolmenSøragadåHavnafjelletSteiningsholmenFerjekaien6

2.0 Historisk utvikling2.0 HISTORISK UTVIKLING7

2.1 Strandsted (1650-1857)”Viktige Fiskevær er her i amtet i sær at merke Schudesnes paa Øen Carmen..” og ”PaaSchudesnes har endeel Borgere fra Stavanger Huusse og Salteboder staaende,...”Amtmann Bendix Christian de Fines, 1745Vikingnaustet på Lahammar og arkeologiske funn vitner om fast bosettingi området allerede i jernalderen. Skriftlige kilder forteller om sildefiskeher på 1500-tallet og er dermed det første sporet til en næring som villespille en helt avgjørende rolle for Skudeneshavn. På 1600-tallet etablerteStavangerborgere seg her i tlknytning til fiske og eksport av hummer. Denførste kjente bebyggelsen dukker opp i denne perioden, men ingentingav denne er bevart i dag. På 1700-tallet kom vårsilden tilbake. Stedethadde enda få innbyggere, men 1783 kunne man telle opptil 6000besøkende under fisket. Nye sjøhus ble bygget og man saltet i en størregrad silden på stedet før den ble sendt videre. Silden forsvant i 1784 ogførte til trange år for de rundt 100 innbyggerene.I 1808 så man starten på et usedvanlig godt sildefiske, som skulle viseseg å holde stabilt helt frem til omkring 1870. Det gode fisket var enenormt rik ressurs som trakk til seg fiskere og handelsmenn i fra heleregionen. Utviklingen av stedet kom skikkelig i gang rundt år 1815,da noen lokale aktører begynte å salte silden selv. Dette betydde atutbyttet fra fisket havnet i lokale hender, selv om man måtte vente tilat næringslovgivningen ble liberalisert i 1840 for at monopolet til byeneble svekket og at steder som Skudeneshavn kunne bli uavhengigeøkonomiske enheter.Det var gårdene Neset, Kuvik og Selvåg som dannet grunnlaget forSkudeneshavn. Tidlig var bebyggelsen her beskjeden, med 14 bolighusog 47 innbyggere i 1758. Dette økte allikevel relativt raskt og i 1837 kan vise at stedet hadde hele 200 innbyggere og byen hadde omtrent 50 husspredt på strekket fra Gauden til Nordnes. Det var bygget, eller avsatttomter til, sjøhus i Kuvik, Neset, Vigholmen, Bagholmen, Steiningsholmenog Korneliusholmen. Man ser på kartet fra 1837 at det var en variasjon ihusstørrelse, der de minste bolighusene ligger øst for Holmen.Gamle Skudeneshavn 1837VåningshusSjøhus/uthusLokaliseringen av byen skyldtes den gode naturlige havnen. Strukturen påbebyggelsen reflekterer godt viktigheten som havnen hadde. Sjøhuseneog saltebodene ligger i en kamstruktur ned mot sjøen, side ved side.Bolighusene er derimot ofte anlagt med hovedretning sørøst-nordvest,som kan skyldes behov for lys inn vinduene på husets langside og atdette minsket påvirkningen av vind fra de dominerende vindretningenesørøst og nordvest. Man kan også se hvordan det vekselvise mønsteretmed bolighus og sjøhus skapte flere små tun, såkalte sjøtun, som fungertesom rom for diverse typer arbeid. Det er også verdt å merke seg atbolighusene alltid er utformet strengt rektangulære, som den samtidligeklassisismen dikterte, mens sjøhusene er bygget i mange forskjellige formeretter terreng og behov.8

Skudeneshavn 1857Basert på “Kart over Ladestedet Skudesnæshavn” fra 18679

2.2 Ladestedet (1857-1918)Urbanisering gjennom sildefisket1840-årene står som et høydepunkt i sildefisket; da kunne det blifisket opptil 100 000 tønner sild på en enkelt sesong. Det var rundtregnet dobbelt så mye som dagens regionsenter Haugesund.Når ladestedsrettighetene ble innvilget 11. juni 1857 markerte detSkudeneshavns endring fra uthavn underlagt andre aktører til å væreen selvstendig og bærekraftig økonomisk enhet med både regional ognasjonal betydning.Fisket ble dessverre dårligere utover i 1850-60 årene, menSkudeneshavn overlevde fordi avstanden til de nye fiskeområdeneenda var overkommelig. Befolkningsveksten er illustrerende nok på dethøyeste (1357) i perioden 1855-65, noe som har sin forklaring i at stedetbeholdt sin funksjon som tilvirkningssenter og dermed hadde grunnlagnok for å kunne opprettholde innbyggertallet sitt. I 1870 forsvant sildenog utviklingen stoppet opp, med påfølgende stagnasjon.Etter 1870 følgte 20 svake år, med ingen byggeaktivitet, fremt til 1890,da man igjen så tegn til forbedring. Skipsfarten opplevde gode årog vårsildfisket tok seg opp igjen. I tillegg bidrog mekanisk industri,industriell fiskeforedling og islandsfiske til at folketallet stabiliserte segpå 1300 innbyggere. Fisket gav også god avkastning under førsteverdenskrig.I fra 1840-årene ble det bygget mange hus i Skudeneshavn.Bebyggelsen i sentrumskjernen be sterkt fortettet, Korneliusholmenog nordsiden av Steiningsholmen var tett bebygd, og beyggelsedukket også opp nordvest for byen ved dagens torg, ved Kanalveienog sør for Lahammer. Veksten var faktisk så sterk at man la neden reguleringsplan som skulle tvinge utviklingen inn i en strengkvartalsstruktur. Pga landskap og dårligere tider fikk aldri planen like storvirkning som den gjorde i samtidlige Haugesund.Gamle Skudeneshavn 1865Våningshus 1-5 beboereVåningshus 6-10 beboereVåningshus 11 eller flere beboereSjøhus/uthusButikk, smie, bakeriKartet i fra 1918 til høyre gir oss et inntrykk av hvordan byen så ut idenne perioden. Man ser at reguleringsplanen i fra 1857 har blitttatt til følge i bebyggelsen ved Torget, der det har vokst frem enkvartalsstruktur. Videre har bebyggelsen blitt sammenhengende påvestsiden av vågen, i fra gamlebyen, over Selvåg og forbi Lahammer.Vi kan også se at kanalen ved Selvåg, vest for torget, enda ikke haddeblitt fylt igjen. Nede på Neset var det bygget en sammenhengendeklynge av forskjellige sjøhus og andre driftsbygg, separert fra restenav byen av Havnafjellet og Kuvik, og bare forbundet via sjøveien ogen smal vei som gikk omtrent der dagens Nesavegen og Kaigata går.På denne tiden lå ennå dampskipskaien i enden av Søragadå, mensKuvik, der dagens ferjekai ligger var bare lett bebygd. Hovedåreneut av byen, Postvegen og Kirkevegen, var på denne tiden etablerti noenlunde samme spor som i dag. Generelt sett kan vi si at densammenhengende bebyggelsen enda låg innen for en grense på 100meter i fra kystlinjen, flere steder stort sett under 50 meter.10

Skudeneshavn 1918Rekonstruert etter reguleringskart av 191811

Skudeneshavn 195713

2.4 En by i Karmøy Kommune (1965-2010)Etter andre verdenskrig opplevde Skudeneshavn storeforandringer. Bare i løpet av noen år,frem til 50-tallet, blebyen ekspandert med hele 100 nye boliger. Fiskeindustrienble også modernisert med nytt fryseri, samtidlig som dengamle dampskipskaien ble flyttet i fra sentrum og ut til Kuvikpga den økende biltrafikken som sprengte kapasiteten tilSøragadå. Det betydde også at man måtte anlegge nyadkomstvei på nordre siden av Havnafjellet.I 1965 ble Skudeneshavn slått sammen med Torvastad,Avaldsnes, Stangeland, Kopervik, Åkra og Skudenes tilstorkommunen Karmøy. Sammenslåingen fikk konsekvenserfor Skudeneshavn i den forståelse av at byen nå var delav en kommune med flere tettsteder. Kopervik ble valgtsom kommunesenter og mange av de administrativefunksjonene følgte etter. I følge fylkeskommunens tellingav fellesfunksjoner i tettstedene i kommunen i 1979 ble detregistrert at Skudeneshavn hadde mistet flere tilbud sidensist telling, deriblant lensmannskontor, fotograf, kino, trykkeri,revisor, administative kontor og vaskeri.kom Karmøy Kommune for alvor med i vernearbeidet.Vernearbeidet ble videre støttet opp med 5 millioner kroneri statlige tilskudd i løpet av 1986-91 til kulturvern og turismei Skudeneshavn. Denne historiske oppvekkelsen har senerevist seg å være gull verdt i den gryende turistnæringen ibyen. I 2004 ble byen kåret til Norges Sommerby, noe somkan sees på som en kulminasjon av kommunens satsing påbyen som turistsenter. Hver sommer arrangeres det flerefestivaler her i tillegg til den vanlige sommerturismen, somda til sammen trekker over 80 000 turister hvert år. Allerede i1996 ble det omsatt for 1 ,3 millioner i Gamle Skudeneshavni turistvirksomhet.Etter en flere trusler mot den eldre bebyggelsen rundtSøragadå, ble Gamle Skudeneshavn vernet i 1976. I 198214

Skudeneshavn 201015

2.5 FolketallsutviklingFor Rogaland fylke er utviklingen i absolutte tall (8553) den tredje størst i Norge i 2010,bare slått av Oslo og Akershus. Veksten for Karmøy var i 2010 på 501 personer, ogbikket dermed 40.000 innbyggere. Folketallsutviklingen for hele Karmøy Kommunesiden 1951 er preget av vekst, som særlig skjøt fart på 1960-tallet. Denne veksten varstødig frem til 90-tallet, da veksten avtok noe. Fremskrivninger viser at med en lavnasjonal vekst vil folketallsutviklingen sakte flate ut, men allikevel øke frem mot 2030. Enmiddels nasjonal vekst vil føre til en vekst som relativt sett vil være like sterk vekstratenpå 1960-tallet. En høy nasjonal vekst vil føre til en folketallsutvikling som tar Karmøysbefolkning over 50 000-merket allerede i 2025. Balansen mellom tilflytting og utflyttingvar negativ i perioden 2000-2003, men har siden da vært positiv. I aldersgruppen 0-50år er de mellom 20-34 relativt dårlig representert.Folketallet har vært stabilt på Sør-Karmøy de siste 20 årene. Sammenligner vi tallenemed andre tettbygde områder på Karmøy, er det tydelig at Skudenes ikke har tatt deli folkeveksten i Karmøy kommune i tidsperioden. Andelen karmøybuer som bor i dennedelen av kommunen er altså synkende, selv om antallet mennesker som bor i områdetfortsatt er noenlunde det samme som i 1988.Deler vi opp tallene og ser på de ulike grunnkretsene, har veksten vært størsti de sentrumsnære områdene. Dette har sammenheng med utbyggingen påHålandshøgda og i Vigevågen, samt fortettingsprosjekter i sentrum og på Fladaberg.På Syre ser vi derimot en svak nedgang i folketallet.41504100405040003950390038501988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2009Folketallsutviklingen på Sør-Karmøy i perioden 1988 – 2009.25002000Skudeneshavn – Vikevågen – Vik15001000Breidablikk – Hålandshøgda – Vågen – Varden500SyreVikra – SandveFalnes – Hillesland – Hovdastad – Snørteland01988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2009Befolkningsvekst i Karmøy Kommune perioden 1951-2008Folketallsutvikling i grunnkretsene på Sør-Karmøy i perioden 1988 – 200916

3.0 Landskap og natur3.0 NATUR OG LANDSKAP17

3.1 Strandlinjen3Strandlinjen er en begrenset og verdifull ressurs, sombør i lik tråd med andre ressurser forvaltes på engod og bærekraftig måte. Det er i alles interesse åutvikle et bylandskap der tilgang til sjø og svabergivaretas.Store deler av strandlinjen i Skudeneshavn lagtav til næringsvirksomhet og er derfor i praksisutilgjengelig for allmenn ferdsel. Tilgang til sjøi sentrum er mest tydelig på spredte stedersom Torget, Korneliusholmen, langs GamleSkudeneshavn og ferjekaien. Utenfor selve sentrumnår eiendomsbruken blir mindre intens, ser ein atdet er lettare tilgang til sjø.1/21/21114113Målet er ikkje at alle skal ha tilgang til sjø overalt,men å oppnå ein fin balanse der ein heller ikkestenger for allmenn bruk av strandlinjen og deikvaliteter som ein slik tilgang fører med seg.14143341. Private boliger, brygger og sjøhus422. Småbåt- og gjestehavn43. Rekreasjon og badeplasserTilgjengelig Semi-tilgjengelig Utilgjengelig4. Næringsrelatert strandsone5. Desinteressert strandlinje18

3.2 Større grøntstrukturerGrønne områder i tettbygde strøk er understadig press. Mange ønsker å nyttiggjøreslike områder ved å bygge dem ut. Andreønsker seg utsikt, eller hogger ned trærne forå gjøre det lyst og trivelig i sin egen hage.Men slike grønne lunger er viktige, bådesom lekeplass, trivselselement, som luftrenserog ly for vinden, som leveområde for fuglerog dyr og som identitets skapende elementi bybildet.Grønnstrukturen i Skudenes kankarakteriseres på ulike måter. I det følgendebeskrives sammenhengende grøntområdereller områder hvor grønnstrukturen har etfelles preg.Almannamyr - Marka”Marka” for befolkningen i Skudenesligger nord for byen, og kan inntas fraidrettsanlegget eller via boligområdene somgrenser til. Området nærmest bebyggelsenpreges av skogsvegetasjon og noensmå vann. Dette er den sørlige delen avKarmøyheiene som strekker seg helt tilKopervik. Lengre nord åpner landskapet segopp med lavere vegetasjon og flere bareknauser. Røyningsbu og New Zealand hyttaer populære mål for turer i dette området.SentrumI sentrum er grønnstrukturen mer oppstykketog delt. Hager, gatetrær og mer ellermindre beplantede lekeplasser dominerer.Parken stiller i en egen kategori. Noenskråninger og høydedrag som ikke lar segbebygge ligger også igjen som tilvokstepustehull.Nærområdene rundt sentrumSom i sentrum, preges grønnstrukturen i disseområdene av hager, lekeplasser og utsparteeller ubebyggelige topper og skråningersom har vokst til. Dimensjonene kan værenoe større, men sammenhengen mellomgrøntområdene mangler eller er lite tydeligeogså her.PlanteskogenPlanteskogen ble plantet på initiativ avDr. Jensen for over 100 år siden, somet folkehelsetiltak for befolkningen iSkudeneshavn og som forsøk på å prøve utarter som egnet seg i og rundt Skudenes.Parken har derfor en variert vegetasjonmed over 50 ulike tresorter, både løvtrærog bartrær. Planteskogen ligger like vedbarneskolen og gangvegene innenforområdet fungerer både som turveg,skoleveg og utvidet skolegård. I dagframstår området som et modent, litearboret.Landbruk i Hålandsdalen, Vik-Dale-Hillesland og Syre-RisdalI Hålandsdalen finner vi et hestesenter.Dette er det området nærmest sentrum hvordet i dag drives landbruksdrift. I dalbunnendominerer de åpne beitene til hestesenteretog i skråningene mot sør vokser det trær ogbuskvegetasjon. Området er ikke tilgjengeligi den forstand at allmennheten fritt kan tadet i bruk til rekreasjon, men det er likevelmed på å gi Skudenes et grønt preg.Skudeneshavn er omsluttet avlandbruksområder både i øst og vest. Disseområdene utgjør et kulturlandskap pregetav å ha vært bearbeidet i generasjoner.Gårdsdriften er noen steder modernisert,andre gårder har en mer tradisjonell drift.Stiplede linjer viser grensen for framtidig utbygging ihht, kommuneplanen.19

3.4 TopografiTopografien, eller terrenget, har spilt en stor rollefor Skudeneshavn. Området er preget av enrekke knauser og småberg, med flater som krysserinnover i gjennom disse. Kystlinjen er snirklete ogdanner flere viker, som sammen med de tallrikeholmene danner rolige naturlige havner.Det meste av 1800-tallsbebyggelsen ligger underti meter over havet, der særlig Havnafjellet harvært et styrende element. Dette er tydelig ihvordan den gode naturlige havnen ved GamleSkudeneshavn har fostret tett bosetting, pressetenda tettere i sammen av Havnafjellet i nord.Man kan se at etter 1800-tallet har bebyggelsenspredd seg nordvestover mot dagens torg i enslags vifteform, som etterhvert ble temmet innunder en kvadraturorganisering. Hele bebyggelsensent 1800-tall og tidlig 1900-taller er enda stort settbegrenset til sjølinje og terreng lavere enn 10-15m.o.h.Etter andre verdenskrig har mange boligfelt vokstfrem på den større flaten som går i fra bykjernenog nordvestover langs Postveien. Den størsteandelen av boligfelt har allikevel dukket opp påog rundt fjellknauser i området. Grunnet et merkupert terreng i øst har boligbebyggelsen her blittmer spredd og fragmenter, mens boligbeyggelseni vest har kunnet benytte seg av et langt slakereog lavereliggende terreng, noe som har ført til enmer sammenhengende bebyggelse. På mangemåter kan man se en tendens til at boliger har blittbygget ganske høyt i terrenget, gjerne i skråninger,men også på visse høydeplatå.Hver farge representerer 5 meters høydeforskjell13.08.2009Målestokk 1:500021

3.5 KlimaVindDominerende vind fra sørøst om vinteren og fra nordvestom sommeren.180160140Gjennomsnittlig nedbør gjennom året, 1961-1990 (mm)12010080Series1VårSommer6040200Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Au Sep Okt Nov Des16HøstVinterGjennomsnittlig temperatur gjennom året, 1961-1990 (•C)1412Sommer108Series16Vinter420Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des22

4.0 Bebyggelsens organisering4.0 BEBYGGELSENS ORGANISERING23

4.1 Oversikt over områderSENTRUMSOMRÅDER1. SentrumSentrum i Skudeneshavn, også kalt Havn, erkonsentrert rundt gatene Selvåg, Kaigataog torget. Området er sammensatt av eldreog nyere bebyggelse. Kvartalsstruktureni Kaigata er bygd opp som kvadratur,mens bebyggelsen ellers er organisertmer organisk. Handel, kulturhus og andreforsamlingslokaler, bibliotek og bolig erfunksjoner vi finner innenfor området.BOLIGOMRÅDER2. SøragadåSøragadå er gata som går gjennomgamlebyen mellom ferjekaien til torget,men navnet brukes om hele området.Bebyggelsen består av små trehus, stuetsammen på den smale flaten mellom sjøenog Havnafjellet. Området er bevart vedplan- og bygningsloven. Innenfor områdetfinnes boliger, fritidsboliger og noen mindrekafeer. Museet ligger også i denne delen avbyen.3. KorneliusholmenPå Korneliusholmen står nye og gamlehus - boliger og sjøhus, vegg mot vegg,med sjøen som felles front. Holmen blefornyet etter godkjent plan i løpet av 1980og 90-tallet, og den nye bebyggelsen eretablert etter tanken om at nye bygg skaletterligne de gamle i form og arkitektoniskuttrykk.4. Varden og LahammerBebyggelsen i dette området er et godteksempel på den generelle utviklingen avsjønær bebyggelse, sett i en lokal kontekst.Husene ble fra gammelt av bygd ved sjøen,gjerne som kombinerte bolig- og sjøhus.Tomtene var små og husene ble plasserttett. På Lahammer ser vi gode eksempler.Senere krøp man oppover berget for åfinne den beste utsikten, slik som på Varden.Idealet var frittstående hus med hage rundt.Nå har trenden snudd, og nye boliger vedsjøen bygges helst med ”tærne i taren”.5. HøynesSentrumsnært boligområde medtrehusbebyggelse av ulik alder. Bebyggelsen24

er i nedre del av området et viktigstrukturerende element for gaterommet,mens husene er friere plassert i øvre del.6. ØygardshaugenNyere byggefelt med eneboliger ogflermannsboliger, en barnehage er sentraltplassert i området. De første bygningene bletatt i bruk på 1980-talet, men området erfortsatt under utbygging.7. IdlamyrFørst utbygd på 1970-tallet, med storeeiendommer, eneboliger og rekkehus. Desiste årene har byggeaktiviteten tatt segopp, og nye boliger er bygd i forlengelsenav det opprinnelige feltet.8. SyreBolig- og landbruksområde medlange tradisjoner. Fra gammelt av varbebyggelsen på Syre etablert medtilknytning til sjøen og Syrevågen.Bebyggelse etablert etter 1970 erhovedsaklig bygd innenfor boligfeltet påTrodlaskar.9. Kirkevegen / NylundSentrumsnært boligområde med en deleldre, klassiske trevillaer og forseggjortehager. Området ble videre utbygdmed lavmælt bebyggelse på storeeneboligtomter i løpet av 70-tallet.10. AllmannamyrRegulert boligfelt fra 70-tallet. Tettsmåhusbebyggelse med omkringliggendefriområder.11. FladabergSentrumsnært boligområde. Bebyggelsenlangs Kaigata og på Alterfjellet ble tatt ibruk til eneboliger like etter krigen. Senerehar det skjedd en sporadisk utbygging.Konsentrert og frittliggende bebyggelsefinnes i området i dag.12. ErshaugenRegulert boligfelt fra 80-tallet. Relativt tettsmåhusbebyggelse med store friområder.Sjøutsikt fra flere steder på feltet.13. StoraborgBoligfelt bestående av eneboliger med lavtetthet. Feltet er dels bygd på utsiktstomterpå Nonsvarden, dels i lune dalsider i etsmåkuppert terreng.14. VikØstvendt boligområde som henvenderseg mot dalen og sjøen i Vikevågen.Frittliggende eneboliger i landligeomgivelser. Falnes kirke og ei eldrenaustrekke er også en del av bebyggelsen iområdet.15. Ryggen og NesetBolig- og næringsområde med maritimtpreg. Bebyggelsen består av frittliggendeeneboliger, sjøhus og Solstad shipping ASsine kontor- og konferanselokaler.OFFENTLIGE OMRÅDER16. BarneskolerSkudeneshavn skole betjener sentrum og desentrumsnære områdene. Sørhåland skoleligger vest for selve Skudeneshavn i retningSyre.17. KlungermyrUngdomsskolen, idrettsanlegget ogsykehjemmet ligger samlet i et områdelangs Postvegen, med kort avstand tilsentrum, marka og til hovedvegen inn tilSkudeneshavn.NÆRING/INDUSTRI18. StoramyrNærings- og industriområdet på Storamyr,ved en hovedadkomst til Skudeneshavn,huser en del plasskrevende industri- oghandelsbedrifter.19. SteiningsholmenSkudenes har fra gammelt av hatt enbetydelig sjørelatert industri. Den tyngstedelen av dagens virksomhet er i hovedsaksamlet på Steiningsholmen.20. Fryseriet/ferjekaienVed ferjekaien ligger anlegg for fiskemottakog -foredling.FRITIDSBEBYGGELSE21. Områder for fritidsbebyggelseDet finnes flere områder med sjørettetfritidsbebyggelse i Skudenes.25

4.2 Viktige fellesfunksjonerSkudeneshavn er et sentrum for viktige fellesfunksjoner. Demest sentrumsnære av disse kan grupperes inn i to klyngerut i fra deres lokalisering.A SENTRUMSKLYNGEDen første er sentrumsklyngen, bestående av kulturtilbudsom museum, kulturhus, bibliotek og turistinformasjon. Disseligger som en ring rundt bykjernens senterpunkt.B OFFENTLIG KLYNGEEn klynge nordvest for byen hvor mange viktigefunksjoner er plassert, som ungdomsskole, idrettshall,barnehage, utendørs idrettsanlegg, forsamlingshus. bu- ogbehandlingshjem, helse- og sosialsenter og alderssenter.Kultur og idrettB123IdrettsparkTuristinformasjonBibliotek141171914456Bank / PostMelandsgården museumSkudeneshavn Kulturhus10 11116144243881378Utdanning og omsorgSkudenes u. skoleSkudeneshavn skole9Bu- og behandlingshjem5A99Helse-og sosialsenterAlderspensjonat10Sørhåland skole11Barnehager8Tro og livsyn13Falnes kirke14Bedehus / forsamlingshus26

4.3 BebyggelsestyperBebyggelsen i Skudeneshavn er grovt sett delt oppi tre ulike bebyggelsestyper, eller typologier.Skudeneshavn sentrum har en utstrakt urbanbebyggelse. Med det mener vi at finnes myebybebyggelse der fasader ligger inntil gateløpetog skaper godt definerte byrom. Mye av dennebybebyggelsen består av eldre bygninger,som f. eks. i Gamle Skudeneshavn. Forskjelleninnad i denne bebyggelsestypen er mellom enkvadraturorganisering blant de delene byggetetter 1870, og en mer “organisk” selvgroddorganiseringsform i bebyggelsen før dette.De aller fleste boligene er bygget etter andreverdenskrig i boligfeltstrukturer basert påeneboliger og adkomst med bil, noe har resulterti relativt store og langstrakte boligfelt med lavtetthet. I vest, hvor terrenget har tillatt det, erbebyggelsen mer sammenhengende enn i øst,hvor bebyggelsen er mer oppbrudt i mindreboligfelt.Senterbebyggelsen består av to typer. Den førsteer nyere bebyggelse i nordvest, langs veien, hvorman har bygget for moderne offentlige tilbud ogarealkrevende næringsvirksomhet. Den andretypen er en blanding av nye og eldre bygg oganlegg på eldre maritime næringsområder, sompå Steiningsholmen og Neset.SENTERBEBYGGELSESenterbebyggelse kjennetegnes av storskala bygg med storeåpne flater i mellom seg. Eksempler er slik som industriområder,kjøpesentre og skole- og idrettsparker.,BOLIGFELTSTRUKTURSkiller seg i fra urban bebyggelse ved å ha mer distanse mellomprivat og offentlig, ofte i form av en hage foran huset somfungerer som en halvprivat mellomsone.URBAN STRUKTURBebyggelse som forholder seg mer eller mindre direkte til enoffentlige gate, park, plass og lignende. Finnes få buffersonermellom det private og det offentlige, selv om bakgårder, og iSkudeneshavns tilfelle, bakhager er relativt vanlig.27

4.4 BoligbebyggelseKarmøy har i etterkrigstiden opplevd en rivendeurbanisering, hvor nå 87 % bor i tettbygde strøk.Statistikken sier at kommunen har 179,5 personerpr km 2 i forhold til 15,7 nasjonalt. Skudeneshavner den mest konsentrerte byen på Karmøy og harfra gammelt av hatt en svært tett bebyggelse.De gamle husene i Søragadå består for detmeste av eneboliger som ligger vegg i vegg,med smale smau og gater mellom. I områdeneutenfor gamlebyen er situasjonen likevel slik at deter en overvekt av plasskrevende villabebyggelse.Men det har de siste årene skjedd en fortettingav bebyggelsen også her, og det vises godt ibylandskapet.Eksempler på mildere fortetting kan sees iHøynesvegen og på Øygardshaugen, hvor deter bygd rekkehus og flermannsboliger i etapper iløpet av flere tiår, men farten i utbyggingen hareskalert de siste årene.Under 5 husholdninger pr 150x150 mI sentrum finner vi flere leilighetsbygg, noen errene boligprosjekter mens andre kombinerer boligmed forretning. Leilighetene i Rekkevegen ogKIWI-bygget på Selvåg representerer denne typenprosjekter i Skudeneshavn. Ifølge den nasjonalepolitikken for byer og tettsteder er det ønskeligmed et mer plasseffektivt utbyggingsmønster.Utfordringene i den forbindelse er å sikre at denye bygningene faller godt inn i det eksisterendebygningsmiljøet og at tettheten ikke går påbekostning av bokvalitet.5 - 1415 - 2425 - 3435 eller flereMild fortetting13.08.2009Målestokk 1:10000Oppsummert ser vi altså at boligbyggingenkonsentrerte seg på en horisontal utviklling ietterkrigsårene, noe som resulterte i et rellativtlangstrakt og lite konsentrert boligmønster.Bebyggelsen har, på den andre siden, klart åholde seg noenlunde sammenhengende, medstørre tetthet rundt og i Skudeneshavn sentrumog ved Syrevågen. I senere år har man også setttilløp til en fortettingsprosess med transformasjonav gammel bebyggelse i sentrum og utbyggingpå ubebygde “flekker” utenfor sentrum.Sterk fortetting28

5.0 Møtesteder5.0 MØTESTEDER29

5.1 Innendørs møtestederSpise og drikke er kategorien forserveringssteder og lignende. I Skudeneshavner de fleste lokalisert i nærheten av torget og igamle Skudeneshavn. Buå på kaien er et myebrukt møtested hvor mannfolkene møtes foren drøs.Tro og livssyn er ment å fange inn detbrede utvalget av samlingslokaler for ulikeorganisasjoner basert på tro og livssyn.Skudeneshavn har et mangfold av kristneforsamlinger, noe som viser godt igjen i flerebedehus og forsamlinger. Kirka, som er detmest markante bygget, ligger på Falnes etstykke utenfor sentrum.Idrett er et viktig sosialt møtested for mange.Skudehallen er et viktig samlingssted med etvariert aktivitetstilbud.Offentlige lokaler er en samlebetegnelse for deulike innerom som finnes regi av det offentlige.Skolene, biblioteket og kulturhuset faller innunder denne betegnelsen.Lag og foreningslokaler er møtesteder dedikerttil og eid av spesifikke organisasjoner.30

5.3 Grønne møtestederFamiliedagen på en badestranden, joggeturen imarka og søndagsturen er alle gode muligheterfor møter. Her er en kort oversikt over slike grønnemøtesteder i Skudeneshavn.Varnavikane nesten helt i sentrum, Sandholmen ogVikesjøen i relativt kort avstand. Langs vestsiden,på vei mot Åkrehamn, ligger de fleste avsandstrendene til Karmøy.I Allmannamyr finnes det et nett av turstier somknytter Skudeneshavn opp til Karmøyheiane, mensom også er et viktig nærområde for turgåing ograsting.Halvoffentlige stederLøkker, lekeplasser, osvAllmenne idrettstederStørre lekeplasser, skoleanlegg, o.l.Allmenne rekreasjonsstederBadeplasser, parken, osv32

GrunnkretsgrenserLekeplasser, løkker, skolegårder m.m.Trampoline (flyfoto fra 2005)5.4 Barns møtestederTrampolinetestenHva skjer om ein man markerer alle trampoliner manfinner på et kart over Skudeneshavn? Kanskje ser man etmønster som forteller oss hvor det finnes flere eller færrebarn i byen? Resultatene vi kom frem til, den såkaltetrampolinefaktoren, er forhåpentligvis i det minste enpekepinn på hvor det er få eller mange barn i de ulikebydelene. I følge analysen ser vi at det er få barn isentrum, Vik og Breidablikk, noen flere på Falnes og Syre,og flest i Vikevågen, Vågen/Varden og Hålandshøgda.Trampolinelinefaktor:(Antall trampoliner/antall innbyggere)x100Hålandshøgda 3,8Vågen/Varden 3,8Vigevågen 3,2Falnes 3,0Syre 2,9Breidablikk 2,3Skudeneshavn 1,8Vik 1,7LekeplasserVi ser også at det finnes relativt få lekeplasser isentrum, om man ser bort i fra Byparken. Ellers ser viat boligområdene rundt har en god dekning medlekeplasser, supplert av anleggene ved skolene.33

6.0 Transport og trafikk6.0 TRAFIKK OG TRANSPORT34

E134Hurtigbåt Bergen-StavangerHaugesundKyststamveienSjøtransportHaugesund Lufthavn6.1 Samferdsel i regionenMye av skudeneshavns historie er sterkt preget av den sentraleplasseringen langs landets hovedskipslei. Under sildefiskets gullalder ogsjøfartstiden var nettopp denne plasseringen vital, men da utbyggingenav veiforbindelsene i regionen skjøt fart i slutten av 1800-tallet og dermedgjorde det fordelaktig med mye omland, sakket Skudeneshavn litt bak tilfordel for steder som Kopervik og Haugesund, som hadde mer omland ogen bedre mulighet for å dra nytte av de nye veiforbindelsene.Skudeneshavn ble allikevel sentral for transporten langs kysten daferjesambandet Skudeneshavn-Mekjarvik ble åpnet i 1970, noe som gjordeSkudeneshavn til et stoppested for biltrafikken langs Vestlandskysten.Dette endret seg da E39 Rennfast åpnet i 1992, med ferjesambandetArsvågen-Mortavika som tok over trafikken mellom vestlandsbyene.Etter en rekke omorganiseringer siden da, heter ferjesambandet i dagMekjarvik-Kvitsøy-Skudeneshavn. Den årlige trafikken over Kvitsøy-,Skudenes- og Boknafjorden blei i 2001 målt til 870 000 biler, der 6% gikk medSkudenesferja og 89% gikk over Boknafjordsambandet. Samme året ble detfraktet 318 000 tonn gods over samme strekk, der Skudenesferja stod for 6%.R47FerjesambandetMekjarvik-Kvitsøy-SkudeneshavnSkudeneshavnE39Stavanger35

6.2 TrafikksystemHarde trafikkårerTransportårer uten tilrettelegging for fotgjengereog syklister. I Skudeneshavn gjelder dette Austrevei videre i fra Vik, og Fv 47 og Syreveien vest forsentrum.Veier med gang- og sykkelstiVeier med gang- og sykkelsti separerer myke ogharde trafikanter, men tar opp mye areal. Det eren veitype vi finner mest i utkanten av bykjernen.Integrerte trafikkårerDen absolutt mest utstrakte veiformen iSkudeneshavn er veier hvor bilister, syklister ogfotgjengere ferdes i sammen. I sentrum er detteofte differensiert med fortau.Myke trafikkårerer veger hvor gang- og sykkeltrafikken er prioritert.Denne typen trafikkårer framstår ofte som gågateri sentrum eller fungerer som snarveger mellomdeler av byggefelt hvor trafikkmønsteret førerbiltrafikken til hver sin kant.Grønne trafikkårerrepresenter en type transportrute som ikke baresetter myke trafikanter i en særstilling, men somogså sikter mot å tilby rekreasjonelle kvaliteter.At turstier tilbyr kvaliteter ved siden av sintransportverdi betyr ikke at de ikke gjør seg somfullverdige transportruter.36

6.3 SentrumstrafikkUlike deler av veinettet i Skudeneshavn bærer uliketyper trafikk.NabolagstrafikkNabolagstrafikk er transport til privatehusholdninger. Disse veiene tar lite eller ingengjennomkjøringstrafikk eller trafikk til og fra næringog offentlige funksjoner. Det er en relativt litendel av veinettet i Skudeneshavn som faller innunder denne kategorien, noe som kan skyldes atbebyggelsen ligger jevnt fordelt rundt sentrum ogat næring, skoler, rekreasjonsområder og andrefellesfunksjoner er spredt utover sentrumsområdet.BytrafikkBytrafikken er transportaktivitet til og frafellesfunksjoner og næring i Skudeneshavn. Somkartet viser er denne kategorien utstrakt i byen,mye pga en jevn spredning av fellesfunksjoner.Sentrumsbutikkene sørger for trafikk i bykjernen,næring på Neset og Steiningsholmen bidrar tiltrafikk øst og sør for sentrum, spredningen avskolene fører til trafikk i nord og vest.GjennomtrafikkGjennomtrafikken er transport som i hovedsak skaligjennom Skudeneshavn og videre. Ferjekaienhar de siste tiårene vært et ledd i en betrakteligtrafikk igjennom byen, via både det østre ogvestre veinettet. I dag er trafikken gjennomferjesambandet på et lavere nivå. Ellers er det ikkebetraktelig gjennomkjøringstrafikk mellom øst ogvest grunnet Skudeneshavns plassering helt sør påKarmøy.37

6.6 TilgjengelighetByen er ikke bare en samling av funksjoner. Dener også et landskap som man ferdes i. Som iandre typer landskap har også bylandskapet sinebarrierer og stier, steder man lett kommer seg til ogsteder som er mer utilgjengelige.Bygg og eiendom som barriereBebyggelse fungerer som barrierer hovedsakligmot sjøen flere steder.Bratter bakker og lignendeTopografisk sett er det bakker ved Lahammar ogKuvik som er brattest og utgjør potensielle barrierer.TrafikkbarriererFv 47 går igjennom sentrum og danner stedvisen barriere mellom sør og norddelen av byen.De fleste sentrumsfunksjoner og store deler avbykjernen ligger på sørsiden.TerrengbarriererFinnes få slike barrierer i sentrum, med unntak avParken på Havnafjellet.Juridiske barriererDet er først og fremst Steiningsholmen som eret større område stengt av fra allmenn ferdsel isentrum, pga tyngre næringsvirksomhet.TilgjengeligBratt bakke o.l.TrafikkbarriereBygde barriererTerrengbarriererJuridiske barrierer40

Veien inn til sentrum har usammenhengendesykkel- og gangsti ogingen tilrettelagt kryssing av veien80-sone uten sykkel- ogfotgjengertiltakSyreveien og Gamle Syreveien harmye trafikk, men ingen tilretteleggingfor myke trafikanter6.7 SkoleveierDet har i den senere tid blitt gjort en del tiltak ogforbedringer på skolevegene i Skudenes, særlig innenforSkudeneshavn skolekrets. Gang- og sykkelveg langs AustreKarmøyveg til Falnes kirke og fortau langs Dr. Jensens veger to tiltak som tidligere stod høyt på prioriteringslista ikommunens trafikksikkerhetsplan og som nå er gjennomført.Videre nordover fra Falnes har vegen fartsgrense på 80km/t, og ingen tilfredsstillende løsning for gående ogsyklende.For elevene ved Sørhåland skole er forholdene noeannerledes. Skolen rekrutterer en større andel av elevenefra spredt bygde områder. Her er det flere strekninger medstor trafikk og høy fart. Postvegen har flere svake punkt.Over Risdalsletta er fartsgrensa 70 km/t, uten at det finnestilbud for gående og syklende. Videre mot sentrum er detikke opparbeidet sammenhengende gang- og sykkelveg,og det er ikke tilrettelagt for kryssing av vegen før etterungdomsskolen.Syrevegen er skoleveg for en god del elever, en veg hvordet er påvist at mange biler holder for høy fart. Her erdet gitt løfte om tilskudd til opparbeidelse av gang- ogsykkelveg. Gamle Syreveg er svinget og smal og skiltet medgjennomkjøring forbudt. Likevel er trafikkmengden stor.Ifølge kommuneplanen er arealene i tilknytning til vegenaktuelle for videre utbygging, noe som kan føre til endastørre trafikkmengde.Karmøy kommune er i ferd med å foreta større endringeri skolestrukturen. Sørhåland skole er en av skolene somskal legges ned, og elevene ved skolen skal overflyttestil Skudeneshavn barneskole. Når dette blir gjennomført,vil nye veger bli tatt i bruk til skoleveg, men Postvegen,Syrevegen og Gamle Syreveg vil fortsatt være aktuelleskoleveger.41

7.0 Handel og næringsliv7.0HANDEL OG NÆRINGSLIV42

7.1 OversiktNæringsområder for arealkrevendeindustri og næringsvirksomhet langt påvei konsentrert i tre større næringsparker:en langs innfartsåren i vest, en påSteiningsholmen i sentrum og en langshavneområdet øst for ferjekaien.Havn, verksted og industriSteiningsholmen og Neset har en relativtlang historie som næingsområder medorientering mot maritim virksomhet, selvom man har fått mer og mer tilvekst avkontorarealer på Neset.Kontor og detalhandelOmrådet rundt torget og utover motLahammer er mest preget av kontorer ogdetaljhandel, mens den eldre handelsgatenSøragadå har siden 80-tallet værthovedsakelig tømt for ordinær butikkdrift oghar i stedet satset på servering, overnatting,gallerier og andre virksomheter rettet motturisme.Storamyr næringsparkStoramyr er et næringsområde langs byensvestre hovedadkomstvei. Området beståri dag for det meste av arealkrevendevirksomheter innen bygg og anlegg,motor og transport, samt detaljhandel oglagervirksomhet.43

7.2 Industri og sjøfartsnæringerMaritim virksomhetMaritime virksomheter er en viktig del av Skudeneshavns næringsgrunnlag, bådehistorisk og i dag. Virksomhetene ligger på tre forskjellige steder. Neset er for detmeste preget av Solstad Offshore ASA sine kontorer, mens Steiningsholmen har merproduksjonsrettede anlegg. I sentrum er den maritime virksomheten hovedsakeligknyttet til konsulenttjenester innen skipsbygging og offshore.Industri og produksjonNoe av den maritime virksomheten kunne også betegnes som industri og produksjon,men vi har valgt å avgrense sistnevnte kategori til å gjelde foretak som driver direkte ogtradisjonell vareproduksjon. Etter en slik streng definisjon ser vi altså at Skudeneshavn harrelativt få slike foretak, men dette er typisk for også de andre byene i Karmøy Kommune:tradisjonell fabrikkproduksjon har stort sett flyttet ut i fra de urbane områdene. Det somfinnes i denne kategorien er stort sett rettet mot foredling av naturressurser som sjømatog fjærkre.Fordelingen av maritime virksomheterFordeling av virksomheter innen industri og produksjon44

DetaljhandelDetaljhandel, virksomhet rettet mot det private forbrukermarkedet, finner manhovedsakelig i sentrum, i form av to handelsgater. Den ene går øst-vest i fra Kaigata tilKanalvegen. Den andre er strekket i fra Kirkevegen ned mot Søragadå.DagligvarerVi har tatt for oss dagligvarer som en egen kategori pga den sentrale posisjonendagligvarer har i hverdagslivet til de aller fleste. Distribueringen av dagligvarehandelbestemmer langt på vei hvor mye av den daglige handelstrafikken vil være. Vi ser at iSkudeneshavn er dagligvarehandelen fordelt mellom Storamyr og sentrum, med to avdisse plassert langs hovedtrafikkåren Postvegen.Fordeling av antall virksomheter innen detaljhandelFordeling av dagligvarebutikker45

Motor og transportFordeling av foretak innen motor og transport. Jevnt fordelt mellom sentrum og Storamyri antall bedrifter, men er nok allikevel en hovedtyngde på Storamyr fordi der finner mande større bedriftene.Bygg, anlegg og håndtverkertjenesterDisse virksomhetene består av alt i fra lagre. utsalg og kontorer, og er fordelt på sentrumog Storamyr næringsområde.Andel av dagligvarebedrifter innen hvert områdeAndel virksomheter innenfor hvert enkelt område46

Eiendom og økonomiSentrum er i hovedsak steder hvor en finner banktjenester, kontorer og lignendetjenester.IT og grafiske tjenesterVirksomheter knyttet til informasjonsteknologi og grafiske tjenester er for det mestekonsentrert i sentrum.Fordeling av virksomheter innen eiendom og økonomiIT- og grafiske tjenester er nesten utelukkende lokalisert i sentrum.47

Servering og overnattingNår det gjelder steder hvor man kan kjøpe og nyte mat og drikke, så finner man for detmeste disse i sentrum, med unntak av grillbaren nede ved ferjekaien. Bildet er allikevelkomplisert i Skudeneshavn, fordi antallet serveringssteder varierer ut i fra om det erturistsesong eller ikke. Det samme kan sies om overnattingsmulighetene. Men på engenerell basis kan man si at byen har et bredt og desentralisert overnattingstilbud, dvsat det tilbudene er delt opp i flere mindre foretak og ikke i et større, slikt som f. eks ethotell.Helse og velværeI denne kategorien faller tilbud som frisør, tannlege og legetjenester. Vi ser at de allerfleste av disse finnes innen sentrumskjernen. Mest sentrale er tjenester som apotek ogfrisører. Lenger nord og vestover langs Postvegen finner man tilbud som lege, tannlege,fysioterapi, trening og lignende. Men i alt er disse virksomhetene relativt sentralt lokaliserti Skudeneshavn.Fordeling av virksomheter innen servering og overnattingFordeling av virksomheter innen helse og velvære begrenset til sentrum48

7.3 OvernattingOvernatting 1995 Overnatting 2010I 1995 var det 369 sengeplasser, eller 500 om man regner med omegn. Femten år senerevar overnattingstilbudet redusert med over 50%, med 176 senger i Skudeneshavn og totalt250 om man regner med omegn. I 1991 var hovedmarkedet tyske fiskere. I dag har 27%av tilbudet til disse frafalt og 5% har endret tilbud.Nærmest alle overnattingstilbudene leies ut på selvstell.Bare Norneshuset har i tillegg til seng, frokost ,B&B. Fiskerhyttene har båtutleie.Ingen av utleieenhetene er så store at de har egne aktiviter, men det finnes et godtsamarbeid på dette området. Sentralt i dette samarbeidet er turistkontoret på Torget ogorganiserte guidingtilbud.Kontoret fungerer som et helårs tilbud, og er åpent i fra 1.mai til 31.august.Resten av året nås turistsjefen på telefonen og via e-post. Siden 31.august i år har f.eks.kontoret organisert bussturer med bevertning og guiding, samt flere aktivitetsturer forvoksne, skoleungdom og barn i de mulighetene byen har.49

8.08.0 Bygninger og enkeltobjekterBYGNINGER OG ENKELTOBJEKTER50

8.1 Sentrale byelementTorgetEt av de mest sentrale møtestedene i Skudeneshavn ertorget. Her finner vi torghandel, kiosk, turistinformasjon,enkeltstående butikker og en liten scene. Både ungeog gamle bruker plassen som samlingspunkt. Store delerav torget brukes til daglig som parkeringsplass, men iforbindelse med festivaler og andre større arrangement, blirplassen ryddet til fordel for handelsboder og folkeliv.I løpet av det siste året har Solberghuset blitt revet. Dettehuset lå tidligere midt på torget, og stod som en barrieremellom østre og vestre del av torget. Nå er torget dobbeltså stort som tidligere og plassen framstår som et avlangtbyrom, avgrenset av lave bygg langs langsidene, medpaviljongen i den ene enden og sjøkontakt i den andre.Endringen som er utført gir en enestående mulighet tildefinere torget på nytt.FerjekaienFerjekaien representerer kommunikasjonen medomverdenen og var tidligere åsted for hektisk aktiviteti forbindelse med ferjeturen mellom Skudeneshavn ogMekjarvik, en del av stamvegen mellom Bergen/Haugesundog Stavanger. Stamvegen er flyttet og ferjetrafikken ervesentlig redusert, men kaien ligger fortsatt like utenforsentrumskjernen som en markant del av byen.ParkenParken i Skudeneshavn er sentralt plassert i gangavstandfra sentrum, i fortsettelsen av Søragadå, like ved ferjekaien.Den ble anlagt som en landskapspark på begynnelsenav 1900-tallet, som et folkehelsetiltak for befolkningen iSkudeneshavn. Stiene i parken er gruslagte og en del av detinterne stinettet består av trapper. Utkikkspunktet, scenenog den helt spesielle månesteinen er med på å gjøreparken til en attraksjon og et identitetskapende element iSkudeneshavn.51

Søragadå og gamle SkudeneshavnSkudeneshavn er et av satsningsområdene i forbindelsemed utviklingen av kulturbasert reiseliv i Karmøy kommune.Søragadå og gamlebyen er byens stolthet og grunnlaget forsatsningen. Siden området ble vernet ved reguleringsplani 1976 har bevisstheten omkring bygningsmiljøet somkulturbærer vært høy blant innbyggerne. I dag framstårområdet som en godt bevart og velholdt perle. Men hersom andre steder i Skudeneshavn, ser vi at strandsonenprivatiseres og at tidligere kaiområder lukkes igjen forallmennheten.Kaigata og SelvågKaigata og Selvåg med nære sidegater er hovedområdetfor sentrumshandel i Skudenes. Butikkene er i hovedsaksmå og har adkomst direkte fra gata. Bebyggelsen erorganisert i en mer tydelig kvartalsstruktur enn det man serellers i byen, med wtilnærmet vinkelrett kvadratur i Kaigata.Sammen med det intime preget i Søragadå, er skalaen isentrumsområdet med på å definere Skudeneshavn somsmåby, et preg som i Skudenes som helhet er under stadigpress.Solstad, Steiningsholmen og Skude fryseriI småbyen Skudeneshavn er avstandene korte og selvom industrien er lagt til egne, avgrensede områder, erden sammen med næringslivet en vesentlig bidragsytertil sentrums- og havnebildet. Solstad offshore ASA har sinesærpregede lokaler i umiddelbar nærhet til sentrum, medgod utsikt over innseilingen til Skudeneshavn. Like innenforligger Skude fryseri med sitt mottak for fisk og annen sjømat.På Steiningsholmen holder verftsindustrien hus, dokker ogheisekraner.Det er en del åpenbare utfordringer med denne blandingenav funksjoner. Tungtransport gjennom boliggatene, støy ogluftforurensning er noen av dem. Samtidig er denne miksenmed på å gi Skudeneshavn dybde. Både fordi virksomhetenspeiler den lokale utviklingen av byen og fordi dagensnæringsaktivitet blir synlig i byen.52

558.2 Kulturminner og kulturmiljøer77Karmøy kommune er usedvanlig rik på kulturminnerog kulturmiljøer. Kulturminnene er en viktigerfarings- og kunnskapsbank, og en ikke-fornybarressurs som må vernes og bevares for fremtiden.Det finnes ulike typer kulturminner. Noen er avpersonlig karakter, som for eksempel gjenstandersom har gått i arv i en familie. Andre er offentligeog kollektive. Gamle Skudeneshavn er et godteksempel på et kollektivt kulturminne og kulturmiljøsom mange har et forhold til, både lokalt ognasjonalt. Kulturminner kan være fysiske spor ettermenneskelig handling. Men et minne, i form av enpersonlig tanke eller kollektiv bevissthet (tradisjoner,myter, sagn), kan også være spor fra fortiden. IHåvamål står det: Døyr fe; døyr frendar; døyr sjølvdet same. Men ordet om deg aldri døyr, vinn du eitgjetord gjævt.448877665566332233 44Vanligvis bruker vi begrepet kulturminne omobjekter i form av bygninger og kulturmiljøersom det knytter seg felles tradisjon til. Allekulturminner som er fra tida før reformasjonen i1536 er automatisk freda etter Kulturminneloven.Automatisk freda kulturminner blir gjerne kaltfornminner. Kulturminner fra nyere tid, det vil sietterreformatoriske, er ikke automatisk freda.Flere av disse kan likevel være freda etter vedtakfattet i medhold av kulturminneloven, eller ilagtverne- og forvaltningsrestriksjoner ved Plan- ogbygningsloven.111122AskeladdenAskeladden er en database over alleautomatisk freda og vedtaksfreda kulturminnerog kulturmiljøer, utviklet av Riksantikvaren. ISkudeneshavn sentrum og omkringliggendeområder er det registrert fornminner blant annet iform av boplasser, varder, løsfunn og tufter.AutomatiskAutomatiskfredetfredet1. Lahammar - nausttuft1. Lahammar - nausttuft2. Neset fort - forskriftsfredet2. Neset fort - forskriftsfredet3. Gravfelt med 2 hauger - aut. freda3. Gravfelt med 2 hauger - aut. freda4. Bosetning / aktivitetsområde4. Bosetning / aktivitetsområde5. Bosetning / aktivitetsområde5. Bosetning / aktivitetsområde6. Bosetning / akitivitetsområde6. Bosetning / akitivitetsområde7. Varde / røys7. Varde / røys8. Bosetning / hustuft8. Bosetning / hustuftUavklartUavklartvernestatusvernestatus1. Varde1. Varde2. Røysfelt2. Røysfelt3. Gårdsanlegg3. Gårdsanlegg4. Løsfunn4. Løsfunn5. Løsfunn5. Løsfunn6. Løsfunn6. Løsfunn7. Løsfunn bosetning7. Løsfunn bosetning13.08.2009Målestokk 1:500013.08.2009Målestokk 1:50053

SEFRAKSEFRAK er en landsomfattende registrering avfaste nyeretids kulturminner fra før 1900 somble gjennomført på 80-tallet. I hele Karmøyer det registrert nærmere 2000 bygg fra før1900. En oppføring i SEFRAK-registeret sikrer ikkenødvendigvis et vern av kulturminnet.VERN, BEVARING OG FREDNING I SENTRUMDen vanligste formen for vern og bevaring iSkudeneshavn er ved Plan- og bygningsloven.I gamle Skudeneshavn har det blitt drevetkontinuerlig vernearbeid siden 1950-tallet. I 1976ble bydelen regulert til ”spesialområde bevaring”.Innenfor verneområdet er det i dag 130 bygninger,hvorav 97 er bolighus. Havnafjellet bak dengamle bebyggelsen og byparken er innlemmet ibevaringsplanen.KULTURMINNER UTEN VERNFlere av de gamle husene i sentrumsområdeter i den senere tid revet til fordel for nyebyggeprosjekter. Det er gitt mange dispensasjonerfra gjeldende reguleringsbestemmelser, og nyebyggeprosjekter har privatisert store deler avstrandsonen. Det er flere områder som ikke er ilagtvernerestriksjoner og må beskyttes mot uheldigeinngrep. De viktigste er Kaigata, Kirkeveienfra Søragadå til krysset ved Allmannamyr,Lahammarområdet, Kanalområdet ogRekkeveien.SEFRAKVern vedplan og bygningslovenKulturminner ogmiljø uten vern54

8.3 Signatur55

9.0 Estetikk9.0 ESTETIKK56

9.1 Former for estetikkEstetikk er et veldig diffust begrep og er åpent for individuelletolkninger. Man kan allikevel si, med en viss grad av sikkerhet, atestetikk alltid har en betydning. Det er denne betydningen som er såsubjektiv og forskjellig, fordi vi tolker den individuelt. Men betydningentil ulike typer estetikk kan allikevel konseptualiseres inn i noen bestemthovedformer. Vi skal her prøve å beskrive noen hovedformer forestetisk betydning.1. Individ og samfunn i kontrastEn betydning som estetikk kan uttrykke er motsetningen mellom individog samfunn. Til høyre har vi tatt med en rekke eksempler på uttrykksom posisjonerer seg en plass på aksen mellom det private og detkollektive. Eksempel 1 og 2 viser hvordan fargebruk uttrykker en sterkindividualitet. Det første eksemplet er kanskje spesielt sterkt fordi detikke bare uttrykker en kontrast mellom individ og samfunn, men også imellom tradisjonell byggeskikk og en moderne fargepalett. Eksempel 3uttrykker også en brytning med sine omgivelser.Indivduell fargesetting, men innenfor en ramme2.3. Dancing House i PrahaEksempel 4 til 7 viser ulike måter for en kollektiv kontroll av individuelleuttrykk. Nr. 4 viser en ekstrem versjon hvor individuell utforming avboligen er styrt av en sterk tradisjon og begrenset teknologi. Når vitolker denne bebyggelsen, oppfatter vi den som et speilbilde avet samfunn med lite rom for individualitet, selv om vi faktisk ikke vetom det er tilfelle. Det viser oss at tolkningen av uttrykk skjer med dekunnskaper vi har tilgjengelig og ikke nødvendigvis med de rette fakta.Det neste eksemplet viser en rasjonelt planlagt estetikk, hvorindividuell variasjon er repetetiv og forutsigbar. I tillegg sier den noeom menneskesyn, da den tar utgangspunkt i at alle mennesker harlike behov. Eksempel 6 og 7 illustrerer andre beslektede former forestetikk. Bryggen i Bergen ble formgitt delvis som resultat av hanseatiskbyggeskikk. Formgivingen følger da et overordnet prinsipp. Dagensfargebruk vitner om en individualitet i byggene, men innenfor enbegrenset palett. Eksempel 7 er i fra Longyearbyen på Svalbard der enutarbeidet en fargeplan for boligbebyggelsen. Individualitet kommertil uttrykk ved at hver husholdning har fått velge sin egen farge,men siden denne fargen kommer fra en forutbestemt palett er denindividuelle variasjonen begrenset.De to siste eksemplene er tatt med for å vise hvordan kollektivitet kanuttrykkes og krystalliseres i større signalbygg. Bygningene vi har tattmed er Operaen i henholdsvis Oslo og Sydney, Australia. Begge to erspektakulære og bygg som er lette å kjenne igjen. De oppfattes medandre ord som som unike. Men særegenheten er ikke ment å uttrykkeindividualiteten til en person, men helller det særegne ved en gruppemennesker eller et sted. Få kan betvile at Operaen i Sydney har bidrattsterkt til bildet de fleste har av byen. Estetikk er altså en sterk form forkommunikasjon, der verdier, identitet og meninger kan formidles.4. 5.6. Bryggen i Bergen7. Longyearbyen på Svalbard8. Den Norske Opera i Bjørvika 9. Operaen i Sydney57

9.2 Estetikk som stedsbildeEstetikk kan være med på å danne et bilde avstedet, både i hvordan innbyggerene ser sinegen by og hvordan den blir sett utenfra avandre. For Skudeneshavn hersker det liten tvil omat trehusbebyggelsen i Gamle Skudeneshavnhar vært en sterk kraft i utformingen av dagensoppfatning av byen. Dette synet vokste frempå 1900-tallet, der kunstnere og fotografersrepresentasjoner forsterket bildet av den hvitmalteog harmoniske byen ved havet. Med utviklingenav turisme og en større bevissthet rundt historiskvern, livnært av den suksessfulle beskyttelsen avGamle Skudeneshavn, har det vokst frem et sterktstedsbilde av Skudeneshavn. Dette reflekteres ogforsterkes i turistpublikasjoner og media, slik dettestedsbildet er i dag godt fundamentert.Vi skal videre i kapitlet se på andre sider avestetikken i Skudeneshavn.58

9.3 Det nye og det gamleHvordan er foholdet mellom det nye og det gamlei Skudeneshavn, en by hvor det gamle har enveldig sterk posisjon? Hvilke konsekvenser får detteforholdet for estetikk og byggeskikk?Generelt låner mye av den nye bebyggelseni Skudeneshavn trekk i fra eldre byggeskikker,som saltaksprofiler, sjøhusfasader og hvitmaltetrekledningsfasader. Graden av hvor langtman låner er på den andre siden svært variert.Noen bygg nøyer seg med å kombinere noentradisjonelle trekk med moderne bygningstrekk,mens andre igjen etterstreber større historiskautensitet.Samtidlig som det finnes mye bruk av eldre uttrykk,ser man også eksempler på moderne uttrykk. Ietterkrigstiden har disse stort sett begrenset seg tilnæringsområdene og i offentlige bygg som skoler.I løpet av de siste ti årene har man i tillegg fåtten rekke prosjekter med moderne uttrykk, både isentrum og utenfor. Felles for noen av disse er etformspråk som ikke direkte bruker stiltrekk i fra deneldre bebyggelsen. Byggene bryter allikevel ikkehelt. En utstrakt bruk av tre som kledningsmaterialvirker brobyggende mellom nytt og gammelt,ved å referere til lokale tradisjoner med tre somkonstruksjonsmateriale.59

9.4 Organisk vs planlagtGamle Skudeneshavn vokste frem med i et relativturegulert mønster, selv om det til tider var forsøkpå regulering i fra statens side. Det var først etterde største byggeboomene på 1800-tallet atbyplanlegging ovenfra gjorde seg gjeldende, ogda i form av strenge klassisistiske kvadraturideal.Kontrasten mellom selvgrodd og regulert by eri dag veldig tydelig, der de snirklende gatene iGamle SKudeneshavn kan sees i motsetning tilden ordnede gatestrukturen i de nyere delene avsentrum.Disse to måtene å bygge på gir veldig forskjelligebyrom, der den organiske byen vektlegger småbyrom og avgrenset sikt pga buktende gater,produserer den klassisistiske bymodellen langeog oversiktlige gater. Motsetningen mellom deto typene er slående, og spenningen mellom deto må sees som en viktig del av bylandskapet iSkudeneshavn.60

9.5 Det monumentaleSkudeneshavn er på sett og vis en umonumentalby. Det betyr ikke at byen mangler karakteristiskebygg. Det finnes bygg som er større enn andre,men plassering og utforming gjør at disse ikkeinntar den grad av monumentalitet som de villehatt i en annen sammenheng.Årsakene til dette kan muligens spores tilbaketil utviklingen av sentrum, der man lengeunngikk en byplanlegging etter monumentaleklassisistiske byplanideal på 1800-tallet og utpå tidlig 1900-tall. Det er illustrerende å ta enkikk på reguleringsplanen i fra 1918, der envisjon med monumentale gater og bygg varplanlagt i en streng kvadraturorganisering. Tideneendret seg og visjonen måtte vike til fordel forkommunesammenslåing og nye ideal innenbyplanlegging. Resultatet var en by med fåmonumentale bygg og gater slik vi finner i andrebyer fra samme periode.På den andre siden har byen monumentale byggog anlegg innen infrastruktur og industri. Ferjekaien,i Kuvik, fryseriet og verftshallen på Steiningsholmener alle eksempler på monumentallitet i og rundtsentrum, av en mye mer moderne art.61

9.7 Den bråkete byenEn by er som oftest ikke ment å være et stille sted,både for øyet og øret. I kontrast til fred og rokommer bråk. Bråk kan også bety liv og aktivitetog er en viktig del av bylivet. Skudeneshavn kangi inntrykk av å være en stille by, med hvitmaltetrehus og en lite radikal variasjon i byggestil. Denneharmonien er på mange måter byens styrke, daden inngår som en viktig del av stedsbildet, menalt det hvite og stille trenger også kontraster.Den tydelige kilden til kontrast og bråk erforretningslivet i sentrum, som bidrar medbutikkvinduer, sterke farger, reklameplakater,vareutstillinger, samt stoler og bord i gaten. Omsommeren sørger kafeer og gallerier for at GamleSkudeneshavns gater blir ytterligere fargesatt.Handelsområdene blir ofte supplert av sitteplasser,beplantning, belysning og flagg fra kommunalthold, som bidrar til å øke intensiteten av ting som“skjer” i bybildet.63

10.0 Veien videre10.0 VEIEN VIDERE64

10.1 Ressurser1. Turisme i byutviklingAt Skudeneshavn lokker til seg store mengder turister omsommeren er ingen hemmelighet. Byens atmosfære,festivaler og ry gir god grobunn for turisme. Turismen erbåde en næring og byliv, som tilfører byen liv om sommerengjennom et stort antall besøkende. Høydepunktene erfestivalene om sommeren.2. En rik kulturhistorisk bygningsarvDet er unødvendig å påpeke at Skudeneshavn har enusedvanlig rik historisk arv, som er veldig godt bevart. GamleSkudeneshavn har i flere tiår vært beskyttet av Plan- ogbygningsloven (PBL) og fremstår i dag som et helhetligkulturmiljø. Byen har også en rik bygningsarv utenfor GamleSkudeneshavn. Det er ikke tilfeldig at Gamle Skudeneshavner et meget godt bevart nasjonalt kulturminne.Hovedgrunnen er at kommunen satser mye på bevaringav viktige kulturminner, og har fra 1995 hatt egen antikvarsom har drevet motivasjonsarbeid og bistått huseierneog håndverkerne i alle byggesaker. Foreningen GamleSkudeneshavn er også svært aktiv i bevaringsarbeidet.3. En definert bykjerneSkudeneshavn har en skarpt definert bykjerne, med enforholdsmessig stor bymessig bebyggelse. Det store antalletbygater, dvs gater med fasader helt ute i gateløpet, skyldesbyens raske vekst før allmenn bilbruk og mer utflytendeboligfeltstrukturer vokste frem.4. Konsentrert bebyggelseSkudeneshavn er ikke en tett by som sådan, menbebyggelsen er rimelig konsentrert rundt bykjernen, noe somgir noen fordeler, som kort vei til sentrum fra boligfeltene,kort vei til bussholdeplasser og mindre behov for utstrakteveisystemer. Som vi ser i analysen ligger relativt myeav bebyggelsen innen en fem minutters gange fra enbussholdeplass. I kap 6.3 ser vi at få veier brukes utelukkendefor transport til private boliger.5. Sentrumsnære grøntområderDet finnes flere viktige grøntområder i nærheten av sentrum,noen for allmenn ferdsel og andre for jordbruk. For allmennferdsel er Parken, Planteskogen og Marka de viktigste.Nærheten til sentrum gjør områdene lett tilgjengelige og måsees som en ressurs for byen.65

10.2 Utfordringer1. Tilgang til sjøenTilgang til sjøen er en viktig allmenn kvalitet isentrumsområdet. I kartlegging i kapittel 3.1 ser vi atstore deler av strandlinjen i sentrum er utilgjengelig, avulike grunner som spenner i fra eldre sjøhusbebyggelsetil privatiserende og nyere anlegg. Noen steder ser vi attilgang til sjøen i prinsippet er der, slik saken er med mangeav allmenningene, men at den reelle tilgangen er redusertpga vanskelig adkomstveier og parkering. I kapittel 3.3 servi at tilgangen også er en viktig del av “grøntstrukturen” isentrum. I kapittel 5.2 er det tydelig at de allmenningenesom eksisterer er viktige forbindelser mellom handelsgatenei sentrum og de trange gatene i Gamle Skudeneshavn.Tilgangen til sjøen er av disse grunnene viktig å forvalte påen måte der man unngår en gradvis stenging gjennomukontrollert bygging, samtidlig som en jobber for å utvikle deallmenningene som i dag ikke fyller sin rolle fullt ut.2. ParkeringI motsetning til mange andre byer har ikke Skudeneshavnnoen større parkeringsplasser i selve bykjernen. Mye avparkeringen her er gateparkering eller parkering i byromsom torget. I tillegg har matvareforretningene i Selvåg størreparkeringsareal. Jevnt over gir dette tilstrekkelig parkeringfor sentrum. Unntaket er Gamle Skudeneshavn, hvor det ermangel på parkering. Det er altså en utfordring å utvikle enløsning for hvordan denne situasjonen kan løses.3. Ny og gammel estetikkSkudeneshavns bybilde er sterkt preget av den eldrebebyggelsen, som også har blitt en sterk del av byens“image”. Kravet til hva som passer inn blir da mye skarpere,fordi kontraster merkes mye lettere når de står i mot en sliksammenhengende bakgrunn. Vi så i kapittel 9 at mye avden nyere bebyggelsen i bykjernen har forsøkt å passe innved å låne eller kopiere trekk i fra den eldre bebyggelsen,på svært ulike måter. Samtidlig ser vi at de i senere år hardukket opp nybygg med mer nytolkende moderne uttrykk.Bryter disse med den eldre bebyggelsen? Har moderneuttrykk en plass i Skudeneshavn? Vi har sett at nyere byggmed moderne formspåk har vunnet aksept og på mangemåter blitt en del av bybildet, slik som f. eks. Solstads nyekontorbygg. Det viser at det finnes gode muligheter foret godt samspill mellom eksisterende og ny bebyggelsei Skudeneshavn. Det er allikevel en viktig diskusjon sommå tas opp i den videre byutviklingen. Hva ønsker vi avny bebyggelse i byen? Hvordan skal den tilpasse seg deneldre bebyggelsen, som er en slik viktig del av byen. I en slikdiskusjon er det viktig å se mulighetene for å kunne gi byenet preg av Skudeneshavns samtid, så vel som dens fortid.4. Trygge skoleveierDet er i senere år gjort tiltak for å bedre sikkerheten langsskoleveiene, men det er fremdeles noen veistrekninger somhar behov for utbedring. Særlig fremstår veiene til Sørhålandskole som svake, som vi ser i kapittel 6.7. Det vil dermed66

være en utfordring å legge opp til bedre skoleveier her,særlig med tanke på Syreveien, Gamle Syreveien, samt enmer sammenhengende sykkel- og gangsti langs Fv47 vedStoramyr.FortettingsstrategiSiden Skudeneshavn har en relativt lang historie som urbantsentrum er mye av sentrum mer eller mindre tett bebygd. Ide senere år har vi sett en tendens mot at flere bosetter segi sentrum. Det betyr at behovet for bygging av flere boligeri bykjernen eller nær den vil sannsynligvis ikke stoppe opp inær fremtid. Men hvor skal man få plass til flere nybygg i etrelativt tett sentrum? Det bør med dette i tanken utformesen fortettingsstrategi for å avklare hvor man ønsker og kantillate fortettingsprosjekter i sentrumsområdet. Samtidligbør det også diskuteres retningslinjer for utformingen avfortettingsprosjekter og hvordan de skal forholde seg til deneksisterende bebyggelsen.67

10.3 Muligheter1. OvernattingVi ser i kapittel 7.3 at antallet overnattingsplasser har blittredusert med 50% de siste 15 årene. Det påvirker hvordanturismen arter seg. Få overnattingsplasser kan sees somet tegn på at få turister blir i Skudeneshavn over natten.Besølkstallet er på den andre siden høyt, så det er godemuligheter for å utvikle overnattingsmulighetene slik atturister blir lengre i byen om gangen. Skudeneshavn kan davære et mål for mer enn dagsturer, slik at man som turist kanoppleve flere sider av byen.2. Kollektivtrafikk og boligutviklingI kapittel 6.4 ser vi at busstilbudet i Skudeneshavn dekkerrelativt godt, selv om noen deler av byen ligger mer enfem minutters gange i fra en holdeplass. Det som imidlertider viktig for byens fremtid er å diskutere hvorvidt tilgang tilkollektivtransport skal legge føring på byggingen av nyeboliger og fellesfunksjoner. Slikt sett ligger Skudeneshavngodt an, da mange av de nyere fortettingsprosjektenede senere år ligger under fem minutters gange i fra enbussholdeplass. Ved å fortette rundt gode kollektivtilbudlegger man opp til en strukturell endring som vil kunneflytte en del av trafikken over i fra privatbiler til buss, noesom er ønskelig sett i forhold til samfunnsøkonomiske ogmiljømessige hensyn.3. Byen som boligVi så i kapittel 2.5 at folketallsveksten er sterkest i desentrumsnære områdene. Det kan tolkes som enfortettingsprosess, der byen blir bolig for stadig flere.Generelt sett stiller det visse krav til en bykjerne, som bedrebyrom, offentlige grøntområder, fritidstilbud og transport.Skudeneshavn er på dette punktet relativt godt forberedt,med en større bypark og mange gode byrom. Men samtidiger det plass for å utvikle byens møtesteder og byrom endalenger. Når sentrumsområdet får flere faste beboere blirogså mulighetene for å skape bedre byrom og møtestederstørre. Det finnes da altså potensial for å skape bedreoppholdsrom i sentrum.4. Nye former for vern?I en levende by vil det alltid være en balanse mellom brukog vern som forhåpentligvis tillater både nyskapning oghistorisk kontinuitet. I Skudeneshavn er bygningsvern godtforankret i vernede områder som Gamle Skudeneshavn,men det viktig at vernearbeidet er dynamisk og alltidvurderer nye muligheter. I den sammenheng er detviktig å ta opp til diskusjon hvilke andre kulturminner somkan vurderes for bevaring. Gamle Skudeneshavn er enviktig del av byens historie, men det finnes også delerav byen som representerer andre historiske epoker ogaspekter. I kapittel 8.3 er det skissert ut en rekke områdersom Kulturminneplanen mener må vurderes for formellbevaring, ut i fra deres rolle som viktige deler av den lokalekulturhistorien og identitet. Videre er det også muligheterfor å vurdere hvordan bevaringen av Gamle Skudeneshavnkan utvikles ved andre typer vern. Vern etter Plan- og68

Bygningsloven gir en god lokal forankring, men høyereformer for vern kunne gitt nye muligheter.elementer som kan brukes til lek eller idrett i byrommene vildet potensielt sett utvide bruken av sentrum.5. Sammenhengende grønstruktur i sentrumI kapittel 3.3 ser vi at grøntområdene i sentrum erfragmenterte, i den forståelse at strukturen er kjennetegnetav mindre grønne flekker, og da gjerne i form av privatehager. I utkantene av bykjernen finnes det derimot størreområder, slik som byparken, idrettssletten på Lahammarog grøntområdene sør for Lahammar. I den viderebyutviklingen bør en diskutere muligheter for å skape enstørre kontinuitet mellom de grønne områdene. Hvor kanbeplantning hjelpe til å knytte sammen grøntområder?Hvordan kan eksisterende parkareal bli videreutviklet?6. Møtesteder for barnSlik det er i dag har byen mange gode møtesteder forbarn, men det er allikevel muligheter for å berike sentrummed flere møtesteder for barn og unge. Ved å legge inn69