Samlefil - Norsk studentorganisasjon

SAKSPAPIRER TIL LANDSSTYREMØTE 2 2012/13Saksnummer Tittel SideLS2 00.00-12/13 Konstituering 1LS2 00.05-12/13 Godkjenning av innkalling 2LS2 00.06-12/13 Godkjenning av saksliste 3LS2 00.07-12/13 Godkjenning av tidsplan 4LS2 00.08-12/13 Valg av redaksjonskomiteer 2LS2 01.00-12/13 Rapporter og orienteringer 5LS2 01.08-12/13 Arbeidsutvalgets rapport 6Kontroll- og organisasjonskomiteens21LS2 01.09.-12/13rapportLS2 01.10-12/13 Valgkomiteens rapport 22LS2 01.11-12/13 Rapporter fra tillitsvalgte 23LS2 01.12-12/13 Rapport International Students Union 33LS2 01.13-12/13 Rapport SAIH 34LS2 01.14-12/13 Protokollsaker 38LS2 01.14.01-12/13 AUs protokoller Kun på nettLS2 01.14.02-12/13 LS-protokoll Kun på nettLS2 02.03-12/13 Økonomirapport 39LS2 02.04-12/13 Midlertidig budsjett 2013 48Revidering av retningslinjer for frifond 57LS2 02.05-12/13organisasjonLS2 02.06-12/13 NSOs lokaler 65LS2 03.03-12/13 Resolusjoner 79LS2 03.04-12/13 Ettergodkjenning av høringer 81Ettergodkjenning av høring: Innspill til82LS2 03.04.01-12/13 mandat - evaluering av kvoteordningenEttergodkjenning av høring: Høring:84LS2 03.04.02-12/13Forslag om endring i forskrift om opptaktil høyere utdanning paragraf 2-1 førsteleddHøring: NOU 2011: 16 Standardisert 85LS2 03.05-12/13personskadeerstatningHøring: Høring om lærerutdanningene 88LS2 03.06-12/13for trinn 8 - 13Høring: Utvalgsinnstilling om samisk 106LS2 03.07-12/13forskning og høyere utdanning,"langs lange spor"LS2 03.08-12/13Høring: Forslag til endringer ivaktvirksomhetsforskriftensutdanningskrav EttersendesLS2 04.03-12/13 Valg og oppnevninger 110

LS2 05.06-12/13 Velferdspolitisk plattform 112LS2 05.07-12/13Utdanningspolitisk plattform -diskusjonssak EttersendesLS2 06.03-12/13 Saksliste landsmøte 2013 126LS2 06.04-12/13 Statsbudsjettprioriteringer 2014 133LS2 06.05-12/13Organisasjonsgjennomgangen -diskusjonssak Ettersendes/deles ut påmøtetLS2 06.07-12/13 Prinsipprogram - diskusjonssak 136

Landsstyret SakspapirMøtedato 23.11.12 - 25.11.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS2 00.00-12/13Gjelder Konstituering112345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940Vedlegg til saken:1. Forslag til saksliste LS2 12/132. Forslag til tidsplan LS2 12/13KONSTITUERINGFORMÅLVedta konstitueringssakene som skal sette en praktisk ramme for møtet.SAKSPRESENTASJONLS2 00.05-12/13 Godkjenning av innkallingLS2 00.06-12/13 Godkjenning av sakslisteLS2 00.07-12/13 Godkjenning av tidsplanLS2 00.08-12/13 Valg av redaksjonskomiteerVURDERINGLS2 00.05-12/13 Godkjenning av innkallingForeløpig innkalling til landsstyremøte 2 (LS2) ble sendt pr. e-post og lagt ut på www.student.no26.10.2012, innen fristen fastsatt i vedtektene. Sakspapirer og endelig innkalling skal være klarsenest to uker før møtet i henhold til vedtektene. AU foreslår at LS godkjenner innkallingen.LS2 00.06-12/13 Godkjenning av sakslisteForeløpig saksliste ble sendt ut sammen med midlertidig innkalling.LS2 00.07-12/13 Godkjenning av tidsplanTidsplanen skal gi ordstyrerne mulighet til å sikre en best mulig gjennomføring av møtet. AUforeslår at LS godkjenner den foreslåtte tidsplanen (vedlegg 2).LS2 00.08-12/13 Valg av redaksjonskomiteerAU har valgt å innstille på at man har redaksjonskomité på sak LS2 05.06-12/13 Velferdspolitiskplattform.Fra forretningsorden for landsstyret:1.6. RedaksjonskomiteerLandsstyret kan, ved behov, velge redaksjonskomiteer for å behandle saker i løpet av møtet. Enredaksjonskomité skal bestå av tre til fem personer. Kun representanter med tale- og forslagsrettkan velges som medlem av en redaksjonskomité. Det velges ingen leder for komiteen.1.6.1. Mandat for redaksjonskomiteerRedaksjonskomiteens mandat er å redigere og samordne innkomne forslag til et helhetlig forslag tilvedtak. Dette gjøres ved å innstille på de enkelte forslagene. Komiteens innstilling skal ta hensynLS2 00.00-12/13 Konstituering2 sider

3LS2 00.00-12/13 Konstituering vedlegg 1123VEDLEGG 1: FORSLAG TIL SAKSLISTE LS2 12/13LS2 00.00-12/13LS2 00.05-12/13LS2 00.06-12/13LS2 00.07-12/13LS2 00.08-12/13LS2 01.00-12/13LS2 01.08-12/13LS2 01.09.-12/13LS2 01.10-12/13LS2 01.11-12/13LS2 01.12-12/13LS2 01.13-12/13LS2 01.14-12/13LS2 01.14.01-12/13 AUs protokollerLS2 01.14.02-KonstitueringGodkjenning av innkallingGodkjenning av sakslisteGodkjenning av tidsplanValg av redaksjonskomiteerRapporter og orienteringerArbeidsutvalgets rapportKontroll- og organisasjonskomiteens rapportValgkomiteens rapportRapporter fra tillitsvalgteRapport International Students UnionRapport SAIHProtokollsaker12/13 LS-protokollLS2 02.03-12/13 ØkonomirapportLS2 02.04-12/13 Midlertidig budsjett 2013LS2 02.05-12/13 Revidering av retningslinjer for frifond organisasjonLS2 02.06-12/13 NSOs lokalerLS2 03.03-12/13 ResolusjonerLS2 03.04-12/13 Ettergodkjenning av høringerLS2 03.04.01-12/13 Ettergodkjenning av høring: Innspill til mandat - evaluering av kvoteordningenLS2 03.04.02-12/13Ettergodkjenning av høring: Høring: Forslag om endring i forskrift om opptak tilhøyere utdanning paragraf 2-1 første leddLS2 03.05-12/13 Høring: NOU 2011: 16 Standardisert personskadeerstatningLS2 03.06-12/13 Høring: Høring om lærerutdanningene for trinn 8 - 13Høring: Utvalgsinnstilling om samisk forskning og høyere utdanning,LS2 03.07-12/13 "langs lange spor"Høring: Forslag til endringer i vaktvirksomhetsforskriftensLS2 03.08-12/13 utdanningskravLS2 04.03-12/13 Valg og oppnevningerLS2 05.06-12/13 Velferdspolitisk plattformLS2 05.07-12/13 Utdanningspolitisk plattform - diskusjonssakLS2 06.03-12/13 Saksliste landsmøte 2013LS2 06.04-12/13 Statsbudsjettprioriteringer 2014LS2 06.05-12/13 Organisasjonsgjennomgangen - diskusjonssakLS2 06.07-12/13 Prinsipprogram - diskusjonssak1 sider

4LS2 00.00-12/13 Konstituering vedlegg 2VEDLEGG 2: FORSLAG TIL TIDSPLAN LS2 12/13Fredag15:00 15:15 LS2 00.00-12/13 Åpning og konstituering15:15 15:45 LS2 01.00-12/13 Rapporter og orienteringer15:45 16:00 LS2 01.14-12/13 Protokollsaker16:00 16:45 LS2 05.06-12/13 Velferdspolitisk plattform16:45 17:00 Pause17:00 19:00 LS2 05.06-12/13 Velferdspolitisk plattform fortsetter19:00 19:45 Middag på NITO- konferansensenter19:45 20:45 LS2 03.03-12/13 Resolusjoner20:45 21:00 Pause21:00 21:45 LS2 03.06-12/13 Høring: Høring om lærerutdanningene for trinn 8 - 1321:45 22:00 LS2 03.08-12/13 Høring: Forslag til endringer i vaktvirksomhetsforskriftensutdanningskrav22:00 22:15 LS2 02.03-12/13 ØkonomirapportLørdag09:00 10:15 LS2 06.04-12/13 Statsbudsjettprioriteringer 201410:15 11:15 LS2 05.07-12/13 Utdanningspolitisk plattform - diskusjonssak11:15 11:30 Pause11:30 11:45 LS2 03.04-12/13 Ettergodkjenning av høringer11:45 12:00 LS2 03.05-12/13 Høring: NOU 2011: 16 Standardisert personskadeerstatning12:00 12:15 LS2 03.07-12/13 Høring: Utvalgsinnstilling om samisk forskning og høyereutdanning, "langs lange spor"12:15 13:00 LS2 02.06-12/13 NSOs lokaler13:00 13:45 Lunsj13:45 14:30 LS2 06.03-12/13 Saksliste landsmøte 201314:30 14:45 Pause14:45 16:15 LS2 02.04-12/13 Midlertidig budsjett 201316:15 16:30 Pause16:30 17:30 LS2 06.07-12/13 Prinsipprogram - diskusjon17:30 19:30 ”Hjemom og skifte-pause”19:30 Middag på Linne hotellSøndag10:00 11:00 LS2 02.05-12/13 Revidering av retningslinjer for frifond organisasjon11:00 11:30 LS2 04.03-12/13 Valg og oppnevninger11:30 11:45 Pause11:45 12:15 LS2 05.06-12/13 Velferdspolitisk plattform - votering12:15 12:45 LS2 03.05-12/13 Høringer - voteringLS2 03.06-12/13LS2 03.07-12/13LS2 03.08-12/1312:45 13:30 Lunsj13:30 13:45 LS2 06.04-12/13 Statsbudsjettprioriteringer 2014 - votering13:45 14:00 LS2 02.04-12/13 Midlertidig budsjett 2013 - votering14:00 14:15 LS2 03.03-12/13 Resolusjoner - votering14:15 14:30 Pause14:30 16:00 LS2 06.05-12/13 Organisasjonsgjennomgangen - diskusjonssak16:00 16:30 Avslutning og avreise1 sider

887888990919293949596979899100101102103104105106107vanlig om hvordan man kan systematisere arbeidet med dette på institusjonene. Kristin Halvorsenvar til stede hele seminaret med sin politiske rådgiver og statssekretær samt de ansvarlige forforskningsmeldingen i departementet. Vi har i ettertid fått gode tilbakemeldinger fra politisk hold påvårt innlegg, og dette går inn under arbeidet vårt med forskningsmeldingen. Etter det supplerendeinnspillet til forskningsmeldingen ble vedtatt, har vi sendt det til departementet og begynt arbeidetmed lobby om temaet.Når det gjelder praksis i utdanning skriver vi om dette i høringsuttalelsen vår til lærerutdanning 8-13. I tillegg har vi lagt vekt på viktigheten av praksis for studiekvalitet i vår argumentasjon omhvorfor finansieringssystemet burde endres til en 80/20-fordeling i tillegg til debatten om frafall.Arbeidsdeling og konsentrasjon i universiteter og høyskolerAU har også brukt arbeidet med statsbudsjettet til å arbeide for et økt handlingsrom forinstitusjonene både gjennom å snakke om 80/20 og å påpeke at statsbudsjettet i år viser at høyereutdanning og forskning ikke er et prioritert område for regjeringen. Vi så i statsbudsjettet at høyereutdanning og forskning utgjør 3,21% av totalbudsjettet i år. Dette er akkurat det sammeprosenttallet som i fjor og det er dermed ingen økning for kunnskaps-Norge i dette statsbudsjettet.Dette påpekte vi også på vår statsbudsjettside på student.no. AU har også vært i møte medstortingsgruppen fra Frp og Høyre der vi snakket mye om at arbeidsdeling og konsentrasjon bør fåen viktig rolle i valgkampen fremover. På høstkonferansen hørte vi at mange partier tar tak i denneproblematikken, noe som er gledelig for å sette fokus på SAK i stortingsvalget.108109110111112113114115116117118ORGANISASJONSERKLÆRINGENStyrking av de interne kommunikasjonskanaleneFør sommeren ble det vedtatt at NSO skal finne en erstatning for dagens intranettløsning, og isammenheng med det har det blitt gjennomført vurderinger av NSOs behov forinternkommunikasjon. Vi har sett på ulike behov for ulike brukergrupper, og vurderer behovet for etnytt intranett opp mot formålene med andre kommunikasjonskanaler som nettsiden vår og sosialemedier. Formålet med prosjektet er at NSO fra neste periode skal ha en løsning forinternkommunikasjon mellom sentralt-lokalt og ulike organer og enheten som gjør det lettere åfinne informasjon, enklere å delta i debatter og som er et lettere verktøy i den internekompetansehevingen.Vedlegg 1 til sak LS2 01.00-12/13: Arbeidsutvalgets rapport side 3

9119120121122123124125126127128129130131132133134135136137138139140141142143144145146147148149150151152Økt inkludering av medlemslageneArbeidsutvalget har lagt vekt på å inkludere medlemslagene i sitt arbeid. Dette har blitt gjortgjennom en rekke medlemslagsbesøk. Medlemslagene har også blitt inkludert i arbeidet medHøstkonferansen og erfaringsutvekslingsseminaret mellom ledere og nestledere. Det har ogsåvært viktig for arbeidsutvalget å ha en god daglig kontakt med medlemslagene. Medlemslagenehar blitt tatt med inn i politiske prosesser og arbeidsutvalget har fokusert på å legge alt ut påintranettet til åpne høringsrunder såfremt dette har vært mulig. Ut fra antall søknader til NSOs fondog støtte ordninger, samt deltakere på konferanser, virker det som medlemslagene føler seg godtinkludert i organisasjonen. Det er likevel en tendens til at det er de samme medlemslagene somgår igjen, mens andre medlemslag er vanskelig å i det hele tatt få kontakt med.Inkluderende arenaerHøstkonferansen ble avholdt på Thon Hotell Lørenskog den 26-28. oktober og hadde som formål åskape motivasjon og engasjement for arbeid med valg og politikk opp mot Stortingsvalget 2013.Dette lykkes vi med igjennom å invitere politikere og foredragsholdere som kunne utfordre og bliutfordret på de aktuelle politiske sakene. Det traff godt i tiden med partienes prosess medutforming av partiprogrammene. Tilbakemeldingene var stort sett positive, og deltakelsen god medca 80 deltakere, og konferansen gikk som planlagt. Konferansen ble og streamet og arkivertigjennom bambuser.com.Dagen etter høstkonferansen ble det arrangert et erfaringsutvekslingsseminar hvor mangemedlemslag deltok. Seminaret ble brukt til å dele og diskutere tanker om valg, representasjon ogarbeidsutvalgsarbeid på tvers av institusjonstyper, størrelser, og vi fikk gode tilbakemeldinger påutbyttet av dagen. I løpet av konferansen ble det ytret ønsker om å supplere med arrangementerspesielt for ledere, med arbeidsgiveransvar og ledelse som tema, og flere ønsket at enkelte bolkerble spesielt delt etter størrelse og sammenlignbarhet. Dette søker vi å etterleve igjennom målrettetarbeid og strategisk opplegg på spesielt vinterkonferansenKompetansesatsning lokaltAU arbeider for kompetansesatsning lokalt gjennom våre egne arrangementer, dialog medmedlemslag og kurs for medlemslagene.NSO har f.o.m. 11. september hatt følgende kurs og besøk for medlemslagene, fordelt mellom AUog kursgruppen:153 · UiS: Mediekurs for styret og Tillitsvalgtrollen for Studentorganisasjonen154 · UMB: Om NSO155 · HVO: Kurs for arbeidsutvalget, og tillitsvalgtkurs for klassetillitsvlagte156 · HiBU: Studentboliger157 · HiF: Om NSO, og Studiekvalitet158 · HiF: Studentpolitikkurs for AU159 · DMMH: deltakelse på høstseminar160 · HiT: Om NSO ,tale- og debattkurs161 · NTNU: deltakelse på Studenttingsseminar162 · HSH: tale- og debattkurs, tillitsvalgtrollen, praksis i utdanning163 · HiB: Studentvelferd og tale/debattkurs164 · HiØ: StudentengasjementVedlegg 1 til sak LS2 01.00-12/13: Arbeidsutvalgets rapport side 4

10165 · MF: Om NSO, Heltidsstudenten166 · UMB: Om NSO, lobbykurs167 · HiL: ”Hvorfor driver vi med studentpolitikk?”168 · HiH: Tillitsvalgtrollen, tale- og debattkurs169 · HiÅ: møte med170 · NLA: Tale og debattkurs, om NSO og NSOs prioriterte saker, SAK og fusjon, lobbyarbeid.171 I tillegg til kurs muliggjøres kompetansebygging og prosjektgjennomføring lokalt gjennom NSOs172 fond. Fra og med 11. september har AU behandlet følgende søknader om fondsmidler.173 Frifond organisasjon174 · UiN: Engasjementshelg, innvilget kroner 30.000,-175 · NHH: ”Kvinner skyr konkurranse” (debatt), innvilget kroner 10.000,-176 · MF: demokratiuke, innviglet kroner 23.500,-177 · UMB: Profileringsutstyr, innvilget kroner 10.000,-178 · UiT: Prosjekt om psykisk helse, innvilget kroner 8000,-179 · UiO: midler til deltakelse på Zerokonferansen, innvilget kroner 3200,-180 · HSH: Konferansehelg, innvilget kroner 18.000,-181 · HiL: Motivasjonsseminar, innvilget kroner 15.000,-182 · HiH: midler til deltakelse på ”Ja takk, begge deler”, innvilget kroner 4600,-183 · UiO: midler til deltakelse på ”Ja takk, begge deler”, innvilget kroner 9340,-184 Fond for lokale samarbeid185 · UiB: Samarbeidsmøte med UiO og NTNU, innvilget kroner 10.000,-186 · HVO: midler til deltakelse på formøter til LS med medlemslag i Trondheim, innvilget kroner187 27.000,-188 · HiOA: Samarbeidsmøte med HiB og HiST, innvilget kroner 25.660,-189 Fond for internasjonale erfaringsmidler190 · UiO: Studietur til Vestbredden, innvilget kroner 16.000,-191 · UiO: reisestøtte til Radio Nova for deltakelse på studietur Vestbredden, ikke innvilget.192193194195196197198199200OrganisasjonsgjennomgangKOG har siden sist sendt ut høring på gjennomgangen og startet bearbeiding av svarene som harkommet inn. Det er samtidig levert ett dokument fra det eksterne konsulentbyrået som var innleidtil å evaluere sentralleddet. Dette er tatt med inn i bakgrunnsinformasjonen til KOG for videredebatt.Det er gjennomført en arbeidshelg i Oslo 6-7 oktober og Trondheim 2-4 november. Det første gikkmed til å utforme høringen og det andre til å bearbeide denne samt starte prosessen med å utdypemodellene og forslagene som ligger nærmest det som er ønsket.201202203204205206207208STATSBUDSJETTKRAVStatsbudsjettet 2013AU har i prosessen rundt statsbudsjettet forholdt seg til tre klare statsbudsjettkrav bestemt av LS.Statsbudsjettet var skuffende, og AU la på bakgrunn av god kontakt med KD tidlig en strategi forhvordan vi skulle reagere ved ulike scenarioer eller utfall. På selve statsbudsjettdagen var detviktig at NSO var synelige, at vi fikk oppmerksomhet omkring vår politikk, og at det var tydeligVedlegg 1 til sak LS2 01.00-12/13: Arbeidsutvalgets rapport side 5

11209210211212213214215216217218219220221222223224225226227228229230231232233234235236237238239240241242243244245246hvilke løfter regjeringen hadde brutt. I tillegg brukte vi våre statsbudsjettsiderstudent.no/statsbudsjettet til å legge ut informasjon til medlemslag, media og andre interesserteom det konkrete innholdet i statsbudsjettet, og vår dom over det.Vi deltok på to høringer om statsbudsjettet i etterkant av fremleggingen - torsdag 18. oktober iFinanskomiteen, og tirsdag 23 oktober i Kirke, utdannings og forskningskomiteen. Høringenefungerte slik at vi kort fikk lagt frem vår mening, og før det så ble åpnet for spørsmål fra komiteenetil oss og de andre organisasjonene vi hadde høring i fellesskap med. I finanskomiteen la vi vektpå de tre statsbudsjettskravene samlet, mens vi i KUF-komiteen valgte å fokusere påstudiestøtten, i tråd med prioriteringene vi la for statsbudsjettdagen.11 måneders studiestøtte på 1,5 G og 12 måneders studiefinansiering for studenter medbarnEttersom studiestøtten er regulert etter konsumprisindeksen øker studiestøtten i nestestatsbudsjett med 190 kr måneden. Sett i sammenheng med generell lønnsvekst i samfunnet forøvrig er dette en realnedgang fra i fjor. AU har vært opptatt både i forkant, under og etter framlagtbudsjett at studenten med dagens boligmarked og utgiftsøkning sakker akterut, og det går både påbekostning av læringsutbytte og lik rett til utdanning. To av våre viktigste krav for studenter medbarn var 12 måneders studiestøtte og samme permisjonsrettigheter som ordinære arbeidstakere.Regjeringen leverte ikke her, til tross for løftet i Soria Moria 2 om å forbedre studiestøtten forstudenter med barn.Bygging av minst 1500 nye boliger, og en økning av statstilskuddet til 50 prosent avkostnadsrammenI budsjettet opprettholdte regjeringen sitt løfte om å bevilge til 1000 studentboliger i året. NSOskrav på 1500 ble altså ikke hørt, til tross for at vi opplever at regjeringspartiene ogKunnskapsdepartementet er fullstendig klar over hvor stort behovet er for flere boliger. Det harheller ikke gjort noe med kostnadsramme og statstilskudd, men i statsbudsjettsproposisjonen stårdet at man ønsker å se på disse aspektene frem mot 2014. Det har vært viktig for AU å bruke tidpå statstilskuddet, siden viktigheten av dette enda ikke er godt nok kjent blant politikerne og KD.Styrking av utdanningskvaliteten gjennom å øke grunnbevilgningen tilutdanningsinstitusjonene og gjøre en større del av finansieringen til frie midlerNSO har ønsket et den resultatbaserte komponenten i utdanningsfinansieringen skal senkes fra 40til 20 prosent, og at basiskomponenten skal økes deretter. Statsbudsjettet førte ikke til noenendringer i denne modellen, og institusjonene fikk heller ikke økte grunnbevilgninger. Dette er enviktig sak for NSO, da den kan knyttes opp mot overbookingproblematikken som preger mangeinstitusjoner. Saken har kommet på agendaen til politisk ledelse, noe vi tar med oss i arbeidetvidere.247248249250251252253254VALGPRIORITERINGERUtdanningArbeidsutvalget har i arbeidet med valgprioriteringene om utdanning hatt mange møter medpolitiske fraksjoner om forskningsmeldingen som blant annet kommer til å relatere seg til punkteneom studentaktiv forskning og nye sentere for fremragende utdanning. Studentaktiv forskningoppleves som ett godt innarbeidet begrep, men med noe forskjellige tolkninger, og med fortsattuklarhet hos politikerne i hvordan gjennomføre. Her spilles det inn eget program i NFR som muligVedlegg 1 til sak LS2 01.00-12/13: Arbeidsutvalgets rapport side 6

12255256257258259260261262263264265266267268269270271272273274275276277278279280281282283284285286287288289290291292293294295katalysator i prosessen med å systematisk innarbeide dette overalt.I løpet av budsjettperioden har det og vært mye fokus på infrastruktur og gledelig nok fikk flereinstitusjoner startmidler i årets budsjett. Dessverre er det fortsatt mange på ventelisten, og det harstatsråden og statssekretærene fått direkte tilbakemeldinger om høyere forventninger til da det erett presserende behov mange steder.Kvalitet i praksis har vært ett av hovedpoengene når vi har argumentert i lobby og media for økthandlingsrom til institusjonene.InternasjonaliseringSammen med SAIH har NSO vært i møte med Utenriksdepartementet om Students at Risk. Sakenhar fått mye oppmerksomhet, og igjennom kampanjen til SAIH og flere lobbemøter omvalgprogrammer har NSO satt fokus på saken. Det har blitt positivt mottatt og flere politikere har ogallerede tatt til orde for ordningen. Trine Skei Grande har for eksempel skrevet flere innlegg forordningen og Høyre har tatt den inn i sitt nye utviklingspolitiske dokument.I prosessen har vi jobbet med å inkludere viktige tiltak for økt internasjonalisering og å senkebarrierer for mobilitet. ”Freshmanyear-støtte” er blant de tingene vi har sett flere av partiene har tattmed seg i programutkastene sine. Dette er ett godt skritt på veien.VelferdSom nevnt tidligere i dokumentet har vi brukt mye tid på studiestøtte og studentboliger. Mangelenpå innfrielsen av heltidsstudenten i budsjettet ble og hovedfokuset i media og i de samtalene vihadde med politikere de påfølgende dagene.I skrivende stund har mangler det kun et par partier før alle partier har lagt frem sine utkast tilvalgprogram. Vi har gått gjennom alle programmene, skrevet høringssvar på hva vi er fornøydmed, hva vi mener mangler og hva vi er direkte uenig i, til de partiene hvor høringsfristen har gåttut. Vi har også sørget for å gi tilbakemeldinger på partiprogrammene i lobby. Videre har vi værtinvolvert i både den kommende stortingsmeldingen om bygg og den kommendestortingsmeldingen om boligpolitikk.ForskningNSOs resolusjon “Boikott Elsevier” ble også fremmet og vedtatt på SAIHs årsmøte. Vitenskapligeansatte har også blitt engasjerte i denne saken. Det virker å være en Open Access-bølge på flerearenaer nå. Open Access ble valgt som politisk tema i SAIH under tittelen “tilgang til kunnskap”.Dette innebærer at de vil kjøre et år med en kampanje knyttet til dette temaet. Vi har alleredebegynt samarbeidet om denne kampanjen for å sikre politisk gjennomslag. Vi jobber konkret medOpen Access i UHR og på mange seminarer i regi av kunnskapsdepartementet, UHR og andrefagorganisasjoner. Dette er det god gehør for og vi har nå store håp om at det vil bli bevegelse pådette området det neste året. Enten i forskningsmeldingen eller på institusjonene i første omgang.296297ANNETVedlegg 1 til sak LS2 01.00-12/13: Arbeidsutvalgets rapport side 7

13298299300301302303304305306307308309310311312313314315316317318319320321322323324325326327328329330331332333334335336337338339ForskningsmeldingenArbeidsutvalget har prioritert arbeidet med stortingsmelding om forskning i perioden siden forrigeLS. Vi har sendt inn det nye innspillet til stortingsmeldingen til gruppen som arbeider med denne ikunnskapsdepartementet. Arbeidsutvalget har også hatt møter med stortingsfraksjonen tilArbeiderpartiet og Høyre om den kommende stortingsmeldingen og skal i møter med NFR,kunnskapsdepartementet og nærings- og handelsdepartementet om den. Vi har fått god responspå våre innspill om stortingsmeldingen.Arbeidsutvalget har også levert et innspill til evalueringen av Norges forskningsråd. Innspillet varbasert på de to innspillene som er sendt til arbeidet med stortingsmeldingen samtforskningspolitisk plattform.Arbeidsutvalget har dessuten hatt en kronikk om Open Access på trykk i Adresseavisen. Det harsenere blitt klart at Open Access er et tema som Kristin Halvorsen ønsker å satse på i denkommende stortingsmeldingen, dette kom fram på et seminar om Open Access ved UiO hvorKristin Halvorsen sa hun ønsket å satse på Open Access. Direktør i forskningsrådet Arvid Hallénsa også at det kom til å bli satt av øremerkede midler til åpen publisering i NFR:Arbeidsutvalget har også deltatt på en konferanse i regi av universitet og høgskolerådet ombrobygging mellom forskning og innovasjonDigitaliseringArbeidsutvalget deltok på et seminar i regi av handelshøyskolen BI om digitalisering. Konferansenvar en del av arbeidet med BI2020 som er et arbeid med hvordan handelshøyskolen skal utvikleseg fram mot 2020. Seminaret tok for seg hvilke muligheter som ligger i digitalisering og hvordanfremtidens undervisning på institusjoner skal foregå. Vi ble blant annet presentert for et nyttmediesenter som skal kunne brukes til å spille inn podcaster.Boklov – fastpris på bøkerRegjeringen vedtok at man skal vedta en boklov rett etter statsbudsjettsdagen. Dette er godenyheter for oss, da dette vedtaket har ventet lenge på ubestemt tid. Det vil si at det er nå arbeidetvirkelig begynner med å få fastpris på fagbøker til å være en del av denne bokloven. I denforbindelse har vi vært i møte med bokgruppe 2 der vi har lagt en strategi for arbeidet videre.Ordningen for fastpris som den er i dag er blitt videreført til 2014, men vi vil få denne ordningen inni bokloven for å kunne sikre fastpris på fagbøker.FagbrevArbeidet med å reversere forslaget til AP om at fagbrev skal gi opptak til høyere utdanning harvirkelig blitt satt på dagsorden denne perioden. Arbeiderpartiet har lagt inn dette i sittprogramutkast og Trond Giske gikk ut i Klassekampen og snakket for et fullstendig frislipp. Våresamarbeidspartnere i denne saken er i all hovedsak UHR, UNIO og EO. Det har vært spesieltviktig for oss å være enige med EO, og vi har hatt egne møter med disse for å sammenligne ogspisse argumentasjon. Det er nå oppe en resolusjon på LS2 som vi har skrevet og det er verdt åmerke seg at UHR, UNIO og EO har eller skal også vedta lignende dokumenter for å gi et klartsignal om hva vi mener om denne saken. Vi har gitt AP innspill på programutkastet deres om dettepunktet og stilte spørsmål til dem på Høstkonferansen om akkurat dette. AU har i tillegg vært imøte med statssekretær Elisabet Dahle der vi la fram vårt syn på saken for byråkratene som ermidt i skriveprosessen for den nye stortingsmeldingen om utdanningsløpet i Norge.340341Vedlegg 1 til sak LS2 01.00-12/13: Arbeidsutvalgets rapport side 8

14342343344345346347348349350351352OPPNEVNINGER:Faglig komité for juridiske fag: Knut Knapskog, Siri KnapskogFaglig komité for realfag: Madeleine SkjelbredFaglig komité for økonomi og ledelsesfag: Steinar MorlandFast representant i nasjonalt fagråd for kunstfag: Rebeka Helen BlikstadFast representant i nasjonalt profesjonsråd for design: Margrete EllstrømFast representant i nasjonalt profesjonsråd for utøvende musikkutdanning og nasjonaltfagråd for musikk: Eskild AbelsethFaste representanter til nasjonalt råd for Helse og sosialfaglig utdanning: Martin Fredheim,Eirik AldrinPrioriteringsråd for e-campus: Endre Elvestad353354355356357358359MEDIESAKERUnder følger et utvalg mediesaker fra perioden.Vedlegg 1 til sak LS2 01.00-12/13: Arbeidsutvalgets rapport side 9

15LS2 01.00-12/13 Rapporter og orienteringer vedlegg 11 sider

Vedlegg 1 til sak LS2 01.00-12/13: Arbeidsutvalgets rapport side 1116

Vedlegg 1 til sak LS2 01.00-12/13: Arbeidsutvalgets rapport side 1217

Vedlegg 1 til sak LS2 01.00-12/13: Arbeidsutvalgets rapport side 1318

Vedlegg 1 til sak LS2 01.00-12/13: Arbeidsutvalgets rapport side 1419

Vedlegg 1 til sak LS2 01.00-12/13: Arbeidsutvalgets rapport side 1520

21LS2 01.00-12/13 Rapporter og orienteringer vedlegg 21234567891011121314VEDLEGG 2: RAPPORT FRA KONTROLL- OG ORGANISASJONSKOMITEENKontroll- og organisasjonskomiteen (KOK) består per dags dato av følgjande:Mari Helén Varøy (leiar)Synnøve Mjeldheim SkaarSigurd LangsethAnders RohdeAktivitet hos KOK:Sidan førre landsstyremøte har KOK oppfylt si oppgåve som kontrollerande organ i det daglegegjennom å lese og gje tilbakemelding på sakspapir til AU-møter, samt svare konkrete henvendingar.Me har jobba med høyringssvar til KOG og har hatt eit komitemøte om dette.Oslo, 1. november 2012Mari Helén Varøy – Synnøve Mjeldheim Skaar - Sigurd Langseth – Anders Rohde1 sider

22LS2 01.00-12/13 Rapporter og orienteringer vedlegg 3123456789101112131415VEDLEGG 3: RAPPORT FRA VALGKOMITEENValgkomiteen deltok på LS1 med to medlemmer. Sammen med leder av VK, som deltok påtelefon, gjennomførte man intervju og innstilte på kandidat til KOG.Valgkomiteen deltok på NSOs Høstkonferanse.Valgkomiteen har et sterkt ønske om å snakke mye med Landsstyret og ha en kontakt med depolitiske og faglige komiteene til NSO i løpet av perioden. Valgkomiteen har også som mål å værerepresentert på alle NSO-arrangementer, og vil tilstrebe å få besøkt medlemslag så langt vårkapsitet rekker.På LS2 ønsker VK å gjennomføre en samtale med alle medlemmer av Landsstyret. Dette vil det bliinformert mer om ved møtestart.Ellers oppfordrer Valgkomiteen til at organisasjonen tar kontakt og kommer med tips til kandidatervi kan ta med i vurderingene våre når vi framover skal se på valgene som skal gjøres påLandsmøtet og senere LS.På vegne av Valgkomiteen:Amund Aarvelta, leder1 sider

23LS2 01.00-12/13 Rapporter og orienteringer vedlegg 41VEDLEGG 4: RAPPORT FRA TILLITSVALGTE2345678910111213141516171819202122232425262728293031323334RAPPORT FRA LÅNEKASSENSiden forrige periode har det ikke vært noe styremøte i Lånekassen, men det har vært et arbeidsoginformasjonsmøte angående endringene av forskriftene for tildeling 2014-2015, og fortilbakebetaling 2014.Dette er en ganske lang prosess, der NSO, ANSA og EO, samt Lånekassens administrasjon ogeventuelt Kunnskapsdepartementet, kommer med forslag til endringer til forbedring avLånekassens arbeid. Disse forslagene kostnadsberegnes og det gjøres en anbefaling ut frakostnader, hva som er praktisk gjennomførbart og hvilke mål KD har for Lånekassen.NSO-AU har gjort en vurdering på hvilke forslag som skulle sendes inn ut fra NSOsvelferdspolitikk, hvilke forslag som har blitt gjort tidligere år. Ønsket har både vært å få frem sakersom er høyt prioritert av organisasjonen, samt å få en realitetsvurdering fra Lånekassen på enkeltedeler av NSOs politikk. Tilbakemeldingen på dette er foreløpig taushetsbelagt, med det endeligeforslaget til forskriftsendringer vil komme på høring etter behandling i styret.Forslag til forskriftsendringerA. Lånekassen foreslår å fastsette den årlige reguleringen av studiestøtten mot folketrygdensgrunnbeløp (G), og på sikt satse på en økning av studiestøtten til 1,5 G.B. Lånekassen foreslår at studenter med barn under tolv år mottar studiestøtte i alle årets månederC. Lånekassen foreslår at det kun skal stilles krav om å ha hatt studentstatus i kun tre måneder førfødsel for å kunne motta foreldrestipendD. Lånekassen foreslår at ordningen med gradert sykestipend videreføres og gjøres permanentE. Lånekassen foreslår en regulering for at studenter skal kunne få sykestipend selv om de fårsykepenger fra arbeidsgiver.F. Lånekassen foreslår en finansieringsmodell der 60 prosent av studiestøtten omgjøres til stipendetter avlagt eksamenG. Lånekassen foreslår at nedbetalingen skal være inntekstavhengig for personer med lav inntektH. Lånekassen foreslår å fjerne det adminstrative rentepåslaget på 1%353637Jorid MartinsenNSOs styrerepresentant i Statens lånekasse for utdanning3810 sider

243940RAPPORT FRA NOKUTSiden sist har det vært følgende møter for NOKUT-styret:4142434445Kontaktmøte med Høgskolen i Bergen (HiB) og Universitetet i Bergen (UiB), samtstyreseminar og styremøte i Bergen 12. – 13.septemberDialogmøte mellom NOKUTs styre og styret i Universitets- og høgskolerådet (UHR)8.oktoberStyremøte i Oslo 1.november464748495051525354555657585960616263646566676869707172737475767778Kontaktmøte med Høgskolen i Bergen (HiB) og Universitetet i Bergen (UiB), samtstyreseminar og styremøte i Bergen 12. – 13.september12.september hadde styret seminar i Bergen om mulig videreutvikling av dagens tilsynsmodell.13. september hadde styret i NOKUT kontaktmøte med ledelsen på UiB og deretter på HiB. Hervar det dialog om institusjonenes arbeid med utdanningskvalitet, og også om de mulige fremtidigeendringene i nåværende tilsynsmodell som NOKUT-styret nå diskuterer. Deretter ble detstyremøte som fant sted på HiB, og følgende saker kan fremheves derfra: Halvårsrapport 2012 – økonomi og prioriterte utviklingsprosjekter:I NOKUTs organisasjonsstrategi 2010-2014 er det lagt opp til en statusrapportering til styret i løpetav 3. kvartal om økonomi, prioriterte utviklingsprosjekter og utredninger/analyser. Som vi tidligerehar rapportert så har NOKUTs økonomiske situasjon vært svært anstrengt, i tillegg til at det harvært et stort behov for å få på plass bedre IKT-løsninger. For tilsynsavdelingen har ressursmangelgjort at søknader har blitt lagt i kø, og for utenlandsavdelingen har kraftig vekst i søknadsmengdenforårsaket kapasitetsproblemer. Det ble gitt en tilleggsbevilgning fra KD til NOKUT på 4 millioner,og statusrapporten denne gangen til styret gjorde rede for disponeringen av denne, i tråd tidligerediskusjon i styret om temaet. 1 mill. kr var øremerket IKT, og utover dette ble kjernevirksomhetenstyrket med 4 nye stillinger til tilsynsavdelingen og 2 til utenlandsavdelingen. Langtidsplan for å styrke området godkjenning av utenlandsk utdanningArbeidet med en langtidsplan for området godkjenning av utenlandsk utdanning startet med etstyreseminar i september 2011. Deretter var et førsteutkast oppe i styret i april 2012. Dennegangen ble langtidsplanen vedtatt av styret. Effektivisering ved bedre IKT-løsninger står sentralt,og man skal videreutvikle informasjonstjenestene med vekt på nettløsninger. Området har ogsåtidligere vært delt opp i to avdelinger, som nå slås sammen. Det vil også være vesentlig å væretydelig utad på hva som kan forventes av service fra NOKUT. Jubileumskonferanse 2013NOKUT fyller 10 år i 2013 og det planlegges en jubileumskonferanse i Oslo 7. – og 8.november,med temaet utdanning og arbeidsliv. Her ønsker man blant annet å diskutere hva Norge trenger avkompetanse – og på hvilket nivå. Man håper å nå bredt ut med denne konferansen. IKT-strategiI årsplanen 2012 ble det besluttet å utarbeide en helhetlig strategi for hvordan IKT bør utnyttes forå understøtte virksomhetens mål og strategier, inkludert en langtidsplan for investeringer ogimplementering. Hovedlinjene i strategien er felles portalløsning for alle tre søknadsområdene,med selvbetjening og fullelektronisk samhandling. Dette forventes å gi effekter på effektivitet ogVedlegg 4 til sak LS2 01.00-12/13: rapport fra tillitsvalgte side 2

257980kvalitet, samtidig som den ivaretar statlig føringer og ambisjoner for digital samhandling i staten.IKT-satsningen forutsetter finansiering gjennom statsbudsjettet for 2013.81828384858687888990919293949596979899100101102103104105106107Annet: NLA høgskolen fikk ikke godkjent sitt system for kvalitetssikring, og fikk en frist påseks måneder til å videreutvikle systemet, samt å sende NOKUT dokumentasjon omendringene. Deretter vil NOKUT iverksette ny evaluering. Høgskolen i Molde fikk godkjent sitt system for kvalitetssikring. Høgskolen i Vestfold fikk akkreditert ph.d.-studium i pedagogiske ressurser oglæreprosesser i barnehage og skole. Høgskolen i Oslo og Akershus fikk akkreditert ph.d.-studium i bibliotek- oginformasjonsvitenskap. Bachelorgradsstudium i ernæring og bachelorgradsstudium i medisin, medunderliggende studier, ved Atlantis Medisinske Høgskole, studiested Oslo ogFuengirola (Spania), samt nettstudium, oppfylte ikke alle kriterier for studier i førstesyklus og ble gitt frist til 13.september 2013 til å dokumentere at disse er rettet opp. Studiet kost og ernæring (30sp) ved Norsk høgskole for helhetsterapi oppfylte ikkealle kriterier for studier i første syklus og ble gitt frist til 31.desember 2012 til ådokumentere at disse er rettet opp. Toårig studium (120sp) i gestaltterapi ved Norsk gestaltinstitutt oppfylte ikke allekriterier for studier i første syklus og ble gitt frist til 13.september 2012 til ådokumentere at disse er rettet opp. Fagskoleutdanningen aktivitetsbasert reiseliv ved Sommer som Vinter StudiesenterAS ble revidert og tilfredsstiller fortsatt NOKUTs krav for godkjenning avfagskoleutdanning. Skipsoffiserutdanning i fagskolen nautisk linje ved Nordkapp maritime fagskole ogvideregående ble revidert og tilfredsstilte ikke NOKUTs krav for godkjenning avfagskoleutdanning, og gis frist til 15.desember 2012 til å dokumentere at mangleneer rettet opp.108109110111112113Dialogmøte mellom NOKUTs styre og styret i Universitets- og høgskolerådet (UHR)8.oktoberDet var et dialogmøte mellom styrene i NOKUT og UHR i UHRs lokaler i Oslo, som i hovedsakomhandlet mulige endringer i fremtidig tilsynsmodell.Styremøte i Oslo 1.novemberNOKUT-styret hadde styremøte 1.november i Oslo, og følgende saker kan fremheves:114115Utdanningskvalitet 2020: Forslag til hovedelementer i justert tilsynsmodell for høyereutdanning116117118119120Undertegnende velger å gi denne saken mye plass i orienteringen. På bakgrunn av diskusjonene istyret i juni og september ble det nå skissert hovedelementer i en justert tilsynsmodell for høyereutdanning. Frem til dette skal vedtas i styret i desember prioriteres det fra NOKUT sin side å hakontakt med NSO. Frem til desember vil også den nye modellen bli vurdert i forhold til hva den vilinnebære av krav til endringer i universitets- og høgskoleloven og i KDs forskrift, samt økonomiskeVedlegg 4 til sak LS2 01.00-12/13: rapport fra tillitsvalgte side 3

26121122og andre ressursmessige konsekvenser. Hovedelementene er i tråd med internasjonalestandarder (European Standards and Guidelines), og oppsummeres i punktene under:123124125126Sykliske evalueringer hvert 6. – 8. år evaluerer NOKUT hvordan institusjonene ivaretaransvaret for kvaliteten i studentenes læringsutbytte. De sykliske evalueringenegjennomføres etter ulike prosesser for institusjoner med og uten rett til selv å akkrediterestudier. Tilsyn kan gjennomføres utenom syklus.127128129130131132133134For institusjoner med selvakkrediteringsrett evaluerer NOKUT institusjonens internekvalitetsarbeid, med hovedfokus på studentenes læringsutbytte og nasjonaleakkrediteringskriterier. Mulig sanksjon her er at institusjonen kan miste retten til selv å akkrediterenye studier. For institusjoner uten selvakkrediteringsrett vurderes kvaliteten på enkeltstudier, ettermodell av dagens tilsyn med eksisterende studier. Mulig sanksjon her er at institusjonen kan misteretten til å tilby spesifikke studier. Tilsyn utenom syklus kan åpnes hvis det foreligger kvalifisertmistanke om sviktende utdanningskvalitet. Tilsyn utenom syklus kan også igangsettes ved behovfor tilsyn med spesielle tema eller områder innen høyere utdanning.135136Institusjonenes selvakkrediteringsrett oppnås gjennom studieakkreditering, og nåværendeform for institusjonsakkreditering avskaffes137138139140141142Dette er kanskje den endringen som vil få mest oppmerksomhet. Dette innebærer at betegnelse påinstitusjonene (høgskole, vitenskapelig høgskole og universitet) frikobles fra spørsmålet om gradav selvakkrediteringsrett. Institusjonene oppnår selvakkrediteringsrett etter at de har fått akkreditertet visst antall studier fra NOKUT (for eksempel rett til selvakkreditering på mastergrader etter 4NOKUT-akkrediterte mastergrader), og kan dokumentere resultater mht. produksjon og kvalitet.Institusjoner som i dag har selvakkrediteringsrett beholder rettigheter til selvakkreditering oppnådd.143NOKUT akkrediterer nye studier på forenklet måte.144145146147148149150151152153154155NOKUT akkrediterer i dag studier ved institusjoner uten fullmakter. Her har det vært mange småstudier på få antall studiepoeng som tar mye ressurser for NOKUT. Man ønsker å endre kriteriene,slik at høgskolekandidat blir minste enhet som kan akkrediteres. Frigjorte ressurser her skalbrukes til oppfølging av studier som er i gang. Statsbudsjettet 2013NOKUT fikk økt sin ramme med om lag 13%, det vil si netto 7,85 mill. kr. KD har gitt signaler om atIKT-satsningen skal prioriteres. Det er selvsagt svært positivt at NOKUT får økt sitt budsjett, mendet vil fortsatt bli stramt siden behovene overstiger den summen man har til rådighet. Det leggesopp til oppstart av IKT-satsningen i 2013. Videre har styrking av kjernevirksomheten prioritet, samtå vurdere om man kan finne andre og mer hensiktsmessige kontorlokaler. DersomStudentundersøkelsen som KD har snakket om å sette i gang skal gjennomføres i 2013 vil detmåtte komme ekstramidler ifm gjennomføring av dette.156Endring av tilsynsforskrift157158159160161Tilsynsforskriften revideres i hovedsak med bakgrunn i at Forskriftsenheten i JustisdepartementetsLovavdeling gjorde en teknisk gjennomgang av forskriften og kritiserte noen punkter. Dermed blirdet noen strukturelle endringer i forskriften. Det er også gjort noen innholdsmessige endringer iforskriften på bakgrunn av NOKUTs erfaringer fra snart to år med forskriften. Dette vil bli sendt påhøring. Det legges opp til fire innholdsmessige endringer : At institusjoner som inngår i NOKUTsVedlegg 4 til sak LS2 01.00-12/13: rapport fra tillitsvalgte side 4

27162163164165166167168database over NOKUT-akkrediterte studier og institusjoner må melde fra om endringer av forholdsom fremgår av databasen, en presisering av at hvert studium skal beskrives med ett overordnetlæringsutbytte, en presisering av at kriteriene f or institusjonsakkreditering er uttømmende, ogtidsfristen på tre år for tilsyn med studier som har fått akkreditering av NOKUT er tatt bort. Det kanogså komme en endring når det gjelder kriterier for integrerte mastergrader, men man venter medå endre forskriften fordi KD har nedsatt en rammeplangruppe som jobber med ny rammeplan forintegrert lektorutdanning og man vil se hva denne gruppen kommer frem til.169Annet:170171172173174175Politihøgskolen fikk godkjent sitt system for kvalitetssikring av utdanningen.Høgskolen i Narvik fikk akkreditert ph.d. i anvendt matematikk ogberegningsorienterte ingeniøranvendelserFagskoleutdanningen lokomotivførerutdanning ved Norsk jernbaneskole ble revidertog tilfredsstilte kravene til godkjenning av fagskoleutdanning.176177For de studentvalgte styrerepresentantene i NOKUTIngrid Foss BalloVedlegg 4 til sak LS2 01.00-12/13: rapport fra tillitsvalgte side 5

28178179180181182183184185186187188189190191192193194195196197198199200201202203204205206207208209210211212213214215216217218219220221222223224225226227RAPPORT FRA SAMORDNA OPPTAKSamordna opptak (SO) er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet (KD), som faglig styresav et eget styre oppnevnt av KD, og som administrativt er lagt til UiO som en enhet i henhold til UHlovens§ 1-4.Status opptakI forkant av årets åpning av nettsøknaden, ble nytt produksjonsmiljø med tre lastbalanserte servere satti produksjon. Etter vellykket teknisk testing og funksjonstesting, ble det nye produksjonsmiljøet tatt ibruk av søkerne 12. juli. Fra og med 12. juli, inklusive ved åpningen av Restetorget 20. juli kl. 09.00,fungerte det nye produksjonsmiljøet godt og uten tekniske driftsproblemer.RestetorgDet ble gjort enkelte endringer knyttet til Restetorget for å redusere trafikken ved åpning 20. juli.Lærestedene fikk en frist til 18. juli kl. 18.00, for å melde inn studier som skulle tilbys på Restetorget.På den måten kunne oversikt over disse studiene vises allerede 19. juli, og da kunne man ogsåregistrere seg med alle personopplysninger. Dermed unngikk SO mye trafikk 20. juli fra søkere sombare ville inn for å se hva som lå der, men som ikke fant attraktive studier. Samtidig ville søkere somfant attraktive studier 19.juli, kunne være mer målrettet på websidene våre 20. juli. I de 24 timene fra vila ut studielister 19. juli til vi åpnet for søking 20. juli, var brukere fra over 20.000 unike ip.nr. inne ogorienterte seg i omkring 30.000 sesjoner. Dette bør ha bidratt vesentlig til å redusere trafikken 20. juli.Mediesaker etter hovedopptaketEtter at hovedopptaket var kjørt, og resultatene publisert, ble en del enkeltsaker kommentert i media.Bergens Tidende skrev blant annet om to søkere som ikke hadde fått elektronisk vitnemål, og som ikkehadde sendt inn papirvitnemål. Den ene søkeren fikk ingen varsler, siden hun allerede hadde etelektronisk vitnemål for yrkesfag registrert. Den andre gikk ut av videregående skole i fjor, uten atvitnemålet ble registrert elektronisk. Hun fikk e-post om at hun ikke hadde sendt inn følgeskjema meddokumentasjon. Saken endte med at statsråden sendte brev til universiteter og høgskoler medanmodning om at det ble vurdert hvorvidt søkere som hadde fått vitnemålet sitt avvist i år, og som ikkehadde mottatt noe varsel om at et vitnemål utstedt i år manglet, skulle bli vurdert for opptak. Det dreideseg om til sammen 15 søkere, hvorav 3 var kvalifisert og fikk tilbud.Fakta om systemet til Samordna opptakAlle søkere er selv ansvarlige for å søke innen en gitt frist. De er også ansvarlige for at det lærestedetsom skal saksbehandle søknaden har tilgang til all relevant dokumentasjon. Slik har det alltid vært, ogslik virker også de fleste andre offentlige systemer. Når hovedopptaket kjøres ca. 20. juli, fordelesstudieplassene basert på det saksbehandler har hatt tilgjengelig på det tidspunktet.Den nasjonale vitnemålsdatabasen er en database over vitnemål fra norsk videregående skole. De harblitt samlet inn siden 2000, og basen inneholder nå ca. 450 000 vitnemål.Ved søknad om opptak til høyere utdanning får en søker se vitnemål som er registrert i den nasjonalevitnemålsbasen. De får beskjed at dersom dette er det eneste dokumentet som skal ligge til grunn foropptak, trenger de ikke sende det inn på papir. Søkere som ikke har et vitnemål i NVB får beskjed omat må sende inn dokumentasjon på papir.De som avslutter videregående skole første gang den våren de søker, har mulighet for å angi dette isøknaden. Mange av disse får inn et elektronisk vitnemål i løpet av juni. De som har et slikt kryss, oghvor det fremdeles ikke er kommet noe vitnemål pr. slutten av juni, får en e-post om dette.Søkere som ikke har et elektronisk vitnemål, og som ikke har krysset av for at de avsluttervideregående skole denne våren, forventes å sende inn papirer. Søkere som etter at fristen for å sendeVedlegg 4 til sak LS2 01.00-12/13: rapport fra tillitsvalgte side 6

29228229230231232233234235236237238239240241242243244245246247248249250251252253254inn følgeskjema med dokumentasjon fortsatt ikke har gjort det, får en påminnelse av oss, med en nyfrist for innsending.Søkere hvor SO har noe dokumentasjon, men hvor søker hadde en intensjon om åkonkurrere med ytterligere dokumentasjon, fanges imidlertid ikke opp av de spesifikkevarslingsrutinene, men de får en generell SMS-varsling om at 1. juli er fristen for ettersending avdokumentasjon og omprioritering. (I søknaden er det mulig å reservere seg fra å motta SMS fra oss, ogde som har reservert seg får følgelig heller ikke slike påminnelser.)Register om utestengte studenter (RUST)Universitets- og høyskoleloven (UHL) har bestemmelser hvor det fremgår at institusjonene kan ellerskal informere hverandre om studenter som er utestengt på grunn av fusk, falskt vitnemål ellerklanderverdig opptreden. I disse bestemmelsene står det også at departementet kan gi utfyllendebestemmelser om informasjonsutvekslingen. Dette har departementet ikke gjort, og slike retningslinjerhar vært etterlyst av institusjonene. For å støtte dette behovet for informasjonsutveksling harKunnskapsdepartementet bestilt utvikling av et register over utestengte studenter (RUST)Prosjektet skal gi mulighet for oppslag i et register som inneholder studenter som er tatt i fusk, falsktvitnemål eller klanderverdig opptreden. Overføringen av denne informasjonen skal skje på en sikkermåte, og det skal være begrenset hvor mange brukere som skal ha tilgang på hver institusjon.Informasjon til LSSiden sist har både studentrepresentant (Grete Forsmo) og vara (Jørgen Traasdahl) fått jobber somkolliderer med styrevervet. Grete er ansatt i en prosjektstilling i Samordna opptak, mens Jørgen eransatt i sekretariatet til NSO. Dette har ført til at begge har trekt seg fra vervene sine.Kunnskapsdepartementet er ansvarlig for å oppnevne nye studenter, og de har fått beskjed om dette.På vegne av Samordna opptak – Grete Forsmo.Vedlegg 4 til sak LS2 01.00-12/13: rapport fra tillitsvalgte side 7

30255256257258259260261262263264265266267268269270271272273274275276277278279280281282RAPPORT FRA INTERNASJONAL KOMITÉOversikt over interne møter komiteen har hatt:Siden forrige LS har komiteen gjennomført ett møte på Skype 8. oktober og vil avholde et møte iOslo 16-18. oktober.Oversikt over eksterne møter eller konferanser komiteen har deltatt på:Medlemmer fra komiteen har representert NSO på møte i Nordatlantisk utdanningsforum; UNICAStudent Conference i Oslo; ESUs European Student Convention 24 i Limassol; SAIHs Årsmøte iOslo; Nordisk Ordförande Møte i Helsingfors; og deltatt på møter i styret og Erasmus-utvalget iSIU.Arbeid med mandatet:IK oppfatter at Landsstyret valgte å utvide mandatet og arbeidsområdene til komiteen vedfastsettelse av mandat på LS1 og har justert komiteens arbeidsplan i forhold til dette.En viktig del av arbeidet til IK har vært bidraget til NSOs deltakelse i International CooperationWorking Group og gjennomføringen av Global Student Leadership Summit 18-21 september.Konferansen som samlet studentledere fra regionale og nasjonale studentorganisasjoner fra heleverden i London var en stor suksess. Konferansen endte med konkrete planer for oppbygging avet omfattende globalt samarbeid framover. Arbeidet videre blir basert på ”Memorandum on GlobalCooperation” og ”Statement of the Global Student Summit” og innebærer at det opprettes englobal arbeidsgruppe.IK har arbeidet videre med en utredning på skolepenger. Utredningen og anbefalingene kanventes å leveres til LS3.Forhandlingene på EUs langtidsbudsjett og herunder Erasmus-programmet for 2014-2020 er enviktig prosess i EU i høst. Utformingen av programmet, og ikke minst budsjettrammen er gjenstandfor massiv diskusjon i EUs institusjoner. Samtidig er IK bekymret for at norsk deltakelse iprogrammet ikke er garantert og at det mangler tydelige signaler på Kunnskapsdepartementetsintensjon om å delta fullt ut i ”Erasmus For All” i neste periode. Hvis Norge trekker seg helt ellerdelvis ut av Erasmus-programmet vil det være et massivt skritt tilbake i form av mobilitet oginternasjonalisering.Vedlegg 4 til sak LS2 01.00-12/13: rapport fra tillitsvalgte side 8

31283284285286287288289290291292293294295296297298299300301302303304305306307308309310311312313314315316317318319RAPPORT FRA FAG- OG FORSKNINGSPOLITISK KOMITÉOversikt over interne møter komiteen har hatt: FFPK hadde som tidlegare nemnt arbeidshelg 21.-23. september som kommentert meirutfyllande i førre rapport, og har planlagt totalt tre arbeidshelger før jul; 16. – 18.nov. og 14.– 16.des. FFPK deltek gjennom leiar på LS2, 23. – 25.nov.Oversikt over eksterne møter eller konferanser komiteen har deltatt på: FFPK har deltatt på seminar om Den disiplinbaserte bachelorgraden, på UiT 9. – 10.okt. FFPK har deltatt på UNICA-konferansen på UiO, 10.-13.oktober. FFPK deltar på Forskningspolitisk seminar, Forskning for fremtiden, i regi av Forskerforbundet6.nov. FFPK deltar på Dannelseskonferansen, Education for innovation – the Bildung Conference påUiB, 8.nov.Arbeid med mandatet:FFPK har sendt ut første høyring på Utdanningspolitisk plattform, der vi ber om kommentarar påstruktur, tema og kapitteloversikt, samt kva det er viktig for dei tillitsvalde i organisasjonen atplattformen omhandlar. Vi ønskjer høyringssvar frå flest mogleg, og ber om at LS følgjer oppmedlemslaga sine her. Etter at komiteen har jobba seg gjennom denne høyringsrunda på nestearbeidshelg, vil vi sende ut ei siste høyring med vårt forslag til plattform mot slutten av november.Høyringssvar sendast ffpk@student.no innan 14.november.Vi har tidlegare fått oversendt ei samanfatting av stikkorda som deltakarane på Avspark noterte om«hovedutfordringar i utdanningspolitikken», og har fått inn ein del notat frå dei faglege komiteane omundervisnings-, lærings- og vurderingsformer i dei aktuelle fagretningane. Vi håpar resten av notata vilkome inn i ganske raskt, og i god tid før arbeidshelga vår. På neste arbeidshelg 16.-18.november skalFFPK saman med dei fagpolitiske ansvarlege i AU samanfatte innspela frå første høyring påutdanningspolitisk plattform. Det vil også vere ein diskusjonssak om Utdanningspolitisk plattform pådette LS, og komiteen vil i dialog med AU utarbeide saksframlegg med diskusjonsgrunnlag.Andre aktuelle saker og problemstillinger:FFPK har sendt høyringssvar på forslag til prinsipprogram til Prinsipprogramkomiteen.(PPK)FFPK har utarbeida ei oppsummering etter seminaret om den fagdisiplinære bachelorgraden.Seminaret gjekk ut på å diskutere utfordringane til den fagdisiplinære bachelorgraden og sjå pånokre konkrete tiltak. Arrangørane av møtet vil sende eit dok. til KD som påpeiker utfordringar ogtiltak. Skulle nokon vere interesserte i komiteens oppsummering er det berre å spørje!Komitémedlemmane har elles vore til hjelp der AU har brukt oss.Anders Kvernmo Langset,Leiar FFPKVedlegg 4 til sak LS2 01.00-12/13: rapport fra tillitsvalgte side 9

32320321RAPPORT FRA VELFERD- OG LIKESTILLINGPOLITISK KOMITÉRapport mangler.Vedlegg 4 til sak LS2 01.00-12/13: rapport fra tillitsvalgte side 10

33LS2 01.00-12/13 Rapporter og orienteringer vedlegg 512VEDLEGG 5: RAPPORT FRA INTERNATIONAL STUDENT UNIONRapport mangler.1 sider

34LS2 01.00-12/13 Rapporter og orienteringer vedlegg 61VEDLEGG 6: RAPPORT FRA SAIH234567891011121314151617181920212223242526272829303132333435363738394041424344ORGANISASJONSAIHs Årsmøte 2012SAIHs Årsmøte gikk av stabelen 27.-28. Oktober. Noen høydepunkter følger: Colombia ble valgt inn som nytt partnerland i SAIH. Vi valgte Politisk tema for 2013, og «Tilgang til kunnskap» blir kampanjens overordnedefokus neste år! SAIH ser frem til gode muligheter for tett samarbeid med NSO ogstudentdemokratiene om temaet, så får vi se om Open Access, boikott av Elsevier e.l. vil fåforrang i kampanjen. SAIH vedtok to resolusjoner, begge er tilpassede versjoner av resolusjoner Landsstyret iNSO har vedtatt. Den ene er «Boikott Elsevier» og den andre «Støtte til studenter i Vest-Sahara». Årsmøtet valgte nytt styre for 2013, de valgte er: Anja Bakken Riise (leder), MagnhildBøgseth (1. nestleder), Mats Haug (2. nestleder), Nicklas Poulsen (fri plass), Jørn WichnePedersen (fri plass), Jo Tore Berg (fri plass), Bodil Kildal Rosseland (fri plass), Erin Nordal(NSO) med personlig vara, Steffen Handal (Utdanningsforbundet) med personlig vara,ansattrepresentant (oppnevnes av de ansatte) og Nora Paus (vara)LNU-nettverk på LHBTSAIH har gjennom møter med LNU og Skeiv Ungdom diskutert muligheten for å starte et nettverk somkan samle medlemsorganisasjoner i LNU og andre i en arbeidsgruppe som skal jobbe med LHBT(lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) internasjonalt, med særlig fokus Øst-Europa. I førsteomgang har gruppa jobbet med å skrive en felles kronikk, og mest sannsynlig vil dette om litt utvikleseg til å bli et mer formelt nettverk.Scholars at RiskDirektør for det internasjonale nettverket Scholars at Risk (som SAIH har promotert siden 2008),Robert Quinn, skal tildeles UiOs menneskerettighetspris. Han kommer til Oslo for å motta prisen den19.-20 november, og selve utdelingen er åpen for alle og vil finne sted mandag 19. nov kl 18-19, iGamle Festsal, Domus Academica, Sentrum. Tirsdag 20. november kl 10.15-11.45 skal Robert Quinnholder Torkel Opsahls minneforelsning 2012, Senter for menneskerettigheter, Cort.Adelers gt 30. Ogsådenne er åpen for alle.Nytt fra SAIHs partner Zimbabwe National Student Union (Zinasu):Forrige måned ble studentleder Tryvine Musokeri fra Zinasu fengslet etter å ha møtt i retten så godtsom annen hver uke i nesten et halvt år. Han er anklaget for ikke ha søkt tillatelse for en politisksamling. For litt over en måned siden skulle Tryvine møte i retten enda en gang, men da han ikkehadde penger til bussturen, ble han fengslet av politiet for ikke å møte opp. Tryvine satt i WhawhaRemand Prison frem til den 31. oktober, altså var han fegslet i litt over en måned. Han ble løslatt i går.Tryvine sliter nå med pustesmerter og sykdommer i huden etter 33 dager i fengsel som har ufatteligdårlig standard.Norad-søknadSAIH har sendt inn Norad-søknad om ny samarbeidsavtale for de neste fem årene. I søknaden fårakademisk frihet forsterket fokus, og vi rendyrker SAIHs fokus på studentsolidaritet. Dette ertematiske områder som NSO har vært med å gi innspill på gjennom Landsrådet og styret til SAIH.Nytt av denne søknaden er at Colombia tas opp som nytt partnerland, og et globalt program somfokuserer på å utvikle metoder og kapasitetsbygging innenfor utdanning for frigjøring.4 sider

3545464748495051525354555657585960616263POLITISK PÅVIRKNINGFordelingsmeldingaUtviklingsminister Heikki Holmås jobber med en stortingsmelding om rettferdig fordeling,økonomisk vekst og demokrati i utviklingspolitikken. Behandlingen vil etter alt å dømme skjerelativt fort. SAIH har gitt våre foreløpige innspill og vil behandle dette grundigere straks meldingakommer på høring.Norads støtte til sivilsamfunnsorganisasjonerNorad har signalisert at de vil gjøre større endringer i støtten til sivilt samfunn. Det er likevel noeuklart hvilke endringer de faktisk ser for seg. SAIH har levert sine innspill som samsvarer bra medinnspillene fra de fleste tilsvarende organisasjoner.SAIHs kampanje – «Ordning for utviste studenter»Siden LS-01 har SAIH gjennomført kampanjeuke, det vil si en uke som symboliserer avsparket forkampanjen som varer fra oktober 2012 til oktober 2013. Her holdt lokallagene en rekkearrangementer og organisasjonen fikk mye mediedekning rundt omkring i landet. For de av deresom enda ikke har sett kampanjen eller skrevet under på oppropet, vennligst se her.Her er noen medieklipp og arrangementer som fant sted i kampanjeuka: Før kampanjestart lagde Dagbladet en nettsak på Carl Ivars. Avisa tok kontakt med Carl I.Hagen som blant annet sa at «studentorganisasjonen har vært kreative og gjort en god jobbmed dansebandplakaten». (les hele saken her).6465666768697071727374757677787980818283Samme uke «utviste» lokallaget i Trondheim en aktiv student fra NTNU. Stuntet ble filmet ogkan sees her, og på twitter sa overraskede studenter som fulgte stuntet at det kom«kjempereaksjoner fra sykepleierstudentene», og «et kjempebra stunt av SAIH Trondheim». I1. oktober inviterte lokallaget i Trondheim til konsert med to band, appeller m.m. Konserten bleen suksess, lokalet var fullt og det ene bandet som opptrådte, New Brian, hadde på segmatchende dressjakker i ordentlig Carl Ivars-stil.2. oktober arrangerte vi U-landsseminaret på Universitetet i Oslo. Panelistene var leder av dennorske UNESCO-kommisjonen Vigdis Lian, Scholars at Riks-tilknyttede Sunila Abeysekera ogdekan Fanny Duckert. Sistnevnte ga svært positive signaler om at UiO står bak en ordning forutviste studenter, til tross for at de ikke formelt har behandlet saken.Universitas lagde sak om kampanjen, les artikkelen her.Onsdag 3. oktober fikk lokallaget i Tromsø Nobels fredspris-vinner Leymah Gbowee til åsignere oppropet.Torsdag 4. oktober holdt lokallagene på Bislett og Blindern et lunsjseminar med Cho LucasYabah, en tidligere studentleder fra Sør-Kamerun. Les SAIH Bislett sin blogg om lunsjseminarether “Education is about more than having a job, it’s about freedom”.Fredag 5. Oktober nådde Carl Ivars ut til rundt 70 000 hjem via SAIH-Trondheims innlegg «I etomreisende danseband» i Adresseavisa.I ettertid har SAIH også skrevet en kronikk i Dagsavisen, «Utdanning som politisk pressmiddel«sammen med leder av den norske UNESCO-kommisjonen, Vigdis Lian.848586I etterkant av kampanjeuka har SAIH og NSO hatt et møte med statssekretær Gry Larsen omordninga, og nå arbeides det fra UD sin side om å samle Justisdepartementet og KD til et fellesmøte for å se nærmere på dette.Vedlegg 6 til sak LS2 01.00-12/13: rapport fra saih side 2

3687888990919293949596979899100101102103104105106107108109110111Trine Skei Grande har meldt sin støtte til ordningen via Nye meninger i Dagsavisen, hvor hunskriver «Gi utviste studenter opphold», og Høyre har inkludert kravet om opprettelsen av enordning for utviste studenter i sitt nye utviklingspolitiske dokument. SAIH har også kommet medinnspill til mandatet for evalueringen av kvoteordningen som skal finne sted I 2013, og bedt omat mandatet også inkluderer å se på muligheten for at studenter som har blitt utvist på grunn avsitt politiske engasjement får muligheten til å studere i Norge via en ny eller utvidetkvoteordning.Tilsluttet oppropet så langt: Universitetsstyret i Agder har stilt seg bak oppropet til SAIH. Rektoren ved Høgskolen i Lillehammer (se her). Studentparlamentet i Agder Studentparlamentet på Diakonhjemmet Høgskole Studenttinget på NTNU Studentparlamentet i Sogndal Studentparlamentet på UiO Studentparlamentet på UiT Studenttinget ved UMB Den norske UNESCO-kommisjonen, Norske PEN, Samfunnsviterne, Pedagogstudentene, Unio,Kristelig Folkeparti Ungdom, Sosialistisk Ungdom, Unge Venstre, Unge Høyre I skrivende stund har det kommet inn 1417 underskrifter til SAIH og NSO sitt opprop, (detinkluderer skannede håndskrevne signaturer som er innsendt fra lokallaget på Blindern).Oppropet avsluttes den andre uka i desember.Dersom noen av deltagerne på LS-02 vet at deres studentdemokrati har behandlet oppopet menikke står på listen, eller ønsker å ta opp oppropet men ønsker hjelp til å ta det videre, vennligstsend en epost til anja@saih.no.112113114115116117118119120121122123124125126127128129130131INFORMASJONSARBEIDAfrica for Norway: RadiAidSAIH sin musikkvideo «Africa for Norway: RadiAid», er nå ferdig, og vil lanseres på nett den 16.november, på www.africafornorway.no. Her vil vi legge ut videoen, dele mer informasjon omkampanjen, og vise til lignende kampanjer, på godt og vondt! (For mer informasjon om RadiAid, seorienteringen fra SAIH til LS 01-12.) Vi oppfordrer NSOs medlemmer til å følge med på twitter(#africafornorway) og facebook (Africa for Norway), og å spre videoen til kjente og ukjente. SAIHsitt mål er å skape debatt om hvordan medier, politikere og bistandsbransjen formidler informasjonom «Sør» i den norske offentligheten, og forhåpentligvis røske opp i fordommer og tenkemåter.Den 4. desember arrangerer SAIH, Operasjon Dagsverk og Dagsavisen debatt på Parkteatret iOslo, med tittelen «Afrika for Norge – Hjelpen har kommet!», med påfølgende konsert ogfestligheter. Her er alle hjertelig velkommen!Global Student Leadership SummitNestleder Nicklas Søsted Poulsen og medlem av informasjonskomiteen Bodil Kildahl Rossland varsammen med NSO på Global Student Leadership Summmit den 19.-20. september. Nicklas og Bodilholdt en workshop om “Gobal Studentsolidaritet”, med særlig fokus på en ordning for politisk utvistestudenter.Studentenes FredsprisStudentenes Fredspris for 2013 går til den fengslede iranske studentaktivisten Majid Tavakoli. Detteble annonsert på en seremoni/pressekonferanse i Trondheim fredag 21. september. Tradisjon tro varVedlegg 6 til sak LS2 01.00-12/13: rapport fra saih side 3

37132133134135136137138139140141142143144145146147148149150styreleder i SAIH også leder for fredspriskomiteen som også besto av fire representanter fra NSO.Studentenes Fredspris har planer om et seminar for nåværende og tidligere fredsprisvinnere til nesteår.UNESCOs lansering av Education for All Global Monitoring ReportSAIH var invitert av den norske UNESCO-kommisjonen til å delta på UNESCOs lansering av «Educationfor All Global Monitoring Report 2012». SAIH satt i panelet som responderte på rapporten, med særligfokus på kapittelet «Youth and Skills». SAIH oppfordret UNESCO til blant annet å se nærmere påviktigheten av ungdoms deltagelse i utviklingen av pensum, og bedre metoder for å øke ungdomsdeltagelse i beslutningsprosesser.«BonAqua® og Røde Kors sikrer rent vann til Afrika»SAIH har de siste månedene kritisert Coca-Cola og Røde Kors for unyanserte framstillinger ogkjøpsbaserte veldedighetsdonasjoner. Dette resulterte bl.a. i et møte med Coca-Cola Norge hvor vimøtte en overraskende lydhør kommunikasjonssjef. Forhåpentligvis blir neste oppfordring om å kjøpeflaskevann for å redde verden noe mer nyansert.Vennlig hilsenErik Schreiner Evans Anja Bakken Riise Nicklas Søsted Poulsenleiar@saih.no nestleder1@saih.no nestleder2@saih.no21063474 21063476 21063475Vedlegg 6 til sak LS2 01.00-12/13: rapport fra saih side 4

Landsstyret SakspapirMøtedato 23.11.12 - 25.11.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS2 01.14-12/13Gjelder Protokollsaker38123456789101112131415161718192021222324252627Vedlegg til saken:1. Protokoller fra AU-møter (AU09-AU14-12/13) (kun elektronisk – se www.student.no)2. Protokoll fra landsstyremøte 1 (LS1-12/13) (kun elektronisk – se www.student.no)PROTOKOLLSAKERFORMÅLTa AUs protokoller til orientering og godkjenne LS5-protokollen.SAKSPRESENTASJONAU har også denne perioden valgt å ikke sende protokollene med de sakspapirene som sendes iposten, men kun gjøre dem tilgjengelig elektronisk. Protokollene utgjør et veldig stort antall sider,og det ville vært en stor ekstrakostnad på porto for å sende ut, samtidig som man sparer mye papirpå dette viset. AU håper likevel at alle leser gjennom protokollene elektronisk, og eventuelt printerdem ut på medlemslagskontorene. Dersom noen likevel ønsker å få dem tilsendt i posten, så senden e-post med kontaktinfo til nso@student.no.VURDERINGAU har ingen merknader til AU-protokollene, og innstiller på at protokollene tas til orientering.AU har ingen merknader til LS1-protokollen, og innstiller på at protokollen godkjennes.INNSTILLING Protokoll fra arbeidsutvalgsmøtene AU09 – AU14 12/13 tas til orientering. Protokoll fra landsstyremøte nr 1 (LS1) 12/13 godkjennes.LS2 01.14-12/13 Protokollsaker1 sider

Landsstyret SakspapirMøtedato 23.11.12 - 25.11.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS2 02.03-12/13Gjelder Økonomirapport39123456789101112131415161718192021222324252627Vedlegg til saken:1. Økonomirapport for 3. kvartal 2012.ØKONOMIRAPPORTFORMÅLOrientere landsstyret om organisasjonens økonomiske tilstand og utvikling.SAKSPRESENTASJONVedlagt ligger økonomirapport for 3. kvartal 2012, med kommentarer til postene.VURDERINGØkonomirapporten viser et underskudd i 3. kvartal på ca. kr 2 mill. I følge budsjett for sammeperiode viser det ca. kr 200.000 mer i underskudd, så resultatet er noenlunde som forventet.Inntektene er normalt lavere i 3. kvartal ettersom fristen for innbetaling av driftsstøtte forhøstsemesteret ikke er før 15. oktober, og de fleste overføringer skjer rundt denne dato. Vi regnerda med et overskudd igjen i 4. kvartal, slik at regnskapet for 2012 til slutt vil gå i overskudd.Flere kommentarer til postene følger etter økonomirapporten i vedlegg 1.Vi vil samtidig oppfordre om å sende inn spørsmål angående økonomi på forhånd slik at vi kan gidere best mulig svar.INNSTILLINGØkonomirapporten for 3. kvartal 2013 tas til etterretning.LS2 02.03-12/13 Økonomirapport1 sider

40LS2 02.03-12/13 Økonomirapport vedlegg 112VEDLEGG 1: ØKONOMIRAPPORT 3. KVARTAL 2012Økonomirapport 2012Regnskap3. kvartalRegnskaptotaltBudsjett3. kvartalRevidertbudsjett 2012Regnskap jan.-sept. 2011Inntekter1 Driftsstøtte -266 245 -6 867 408 - -13 650 000 -7 089 5952 Statstilskudd -875 000 -2 625 000 -875 000 -3 500 000 -2 625 0003 UHR - - - -250 000 -4 Andre inntekter - - - - -36 8405 Arrangementsstøtte - - - - -73 6606 Frifond -566 850 -566 850 -566 850 -566 850 -530 644Sum inntekter -1 708 095 -10 059 258 -1 441 850 -17 966 850 -10 355 739Utgifter7 Informasjonskostnader 122 782 302 329 187 355 670 377 312 8037.1 Trykksaker - - - - -7.2 Effekter 6 392 38 542 10 000 90 000 6 7107.3 Webside/intranett 62 813 84 113 78 300 150 000 99 4267.4 Analyser - 67 875 25 000 200 000 -7.5 Øvrig informasjonsmateriell 7 023 16 423 27 500 85 000 49 5927.6 Kampanjer 46 555 95 377 46 555 145 377 157 0748 Personalkostnader 2 043 011 5 420 125 2 000 750 7 395 000 4 859 4108.1 Lønnskostnader 1 622 987 4 292 249 1 585 000 5 835 000 3 964 3718.2 Pensjonsordning 69 067 204 288 69 000 275 000 186 0008.3 Avtalefestede personalkostnader 18 095 124 761 32 500 210 000 17 9248.4 Personalforsikringer 47 319 47 319 50 000 50 000 46 0158.5 Arbeidsgiveravgift 241 650 643 367 229 000 885 000 592 5908.6 Andre personalkostnader 43 893 108 142 35 250 140 000 52 5109 Kontordrift 340 962 1 237 611 368 125 1 761 857 1 492 3569.1 Kontor- og datautstyr 69 291 374 485 75 625 600 000 408 3969.2 Kontorrekvisita og diverse kontor 7 262 36 847 8 000 45 000 34 0059.3 Kopi-og papirkostnader 27 304 95 236 25 000 120 000 228 6389.4 Litteratur og tidsskrifter 74 227 98 571 81 000 120 000 94 3799.5 Telefoni og porto etc 37 105 157 360 50 500 220 000 155 2219.6 Husleie 108 834 326 501 110 000 440 000 322 6299.7 Kontorforsikring 8 941 8 941 10 000 10 000 8 6749.8 Kontingenter/tilskudd 8 000 136 857 8 000 136 857 203 41639.9 Revisjon - 2 813 - 70 000 24 6259.10 Juridisk bistand - - - - 12 3758 sider

41Økonomirapport 2012Regnskap3. kvartalRegnskaptotaltBudsjett3. kvartalRevidertbudsjett 2012Regnskap jan.-sept. 201110 Organisasjonskostnader 781 273 3 483 213 726 000 4 891 666 2 623 38710.1 Reiser innland 61 480 220 988 60 000 300 000 239 05610.2 Reiser utland 20 120 105 562 30 000 225 000 114 50010.3 Interne seminar 47 020 114 941 35 000 225 000 63210.4 Landsstyremøter 229 893 580 620 210 000 790 000 374 50910.5 Landsmøte - 1 311 666 - 1 311 666 1 157 47310.6 Politiske komiteer 30 308 115 484 30 000 230 000 142 77910.7 Faglige komiteer 71 367 270 142 50 000 400 000 139 10010.8 KOK, VK, VTK, PPK og KOG 22 732 48 806 31 000 230 000 10 44310.9 UHR 59 101 167 742 30 000 320 000 226 26910.10 Frifond 109 816 298 712 125 000 540 000 166 11910.11 Organisasjonskurs 73 973 178 190 45 000 170 000 52 50710.12 Alumni - - - 50 000 -10.13 ICWG 55 463 70 360 80 000 100 000 -11 Konferanser 389 241 1 315 687 350 000 2 020 885 646 31511.1 Avspark 343 558 343 558 350 000 350 000 251 09611.2 Høstkonferansen -1 418 104 - 340 000 293 05811.3 Opplæring/nettverk - 267 545 - 267 545 102 16211.4 Temamøter/seminarer - 266 056 - 403 340 -11.5 Regionmøter 47 100 438 424 - 660 000 -12 Diverse kostnader 6 721 16 196 15 000 50 000 33 73013 Ekstraordinære driftskostnader 82 857 218 414 82 500 299 843 946 68513.1 Leiekontrakt Thon 82 857 248 571 82 500 330 000 667 75613.2 Strøm Storgata - - - - 23 13113.3 Internettleie Storgata 19 - - - - 31 38813.4 Annet - -30 157 - -30 157 224 411Sum utgifter kr 3 766 846 11 993 574 kr 3 729 730 17 089 628 10 914 687Driftsresultat kr 2 058 751 1 934 316 kr 2 287 880 -877 222 558 94714 Finansinntekter og finanskostnader -63 805 -235 796 -76 250 -325 000 -218 56314.1 Renteinntekter bank -67 101 -246 046 -80 000 -340 000 -229 25514.2 Annen finanskostnad 3 296 10 250 3 750 15 000 10 692Resultat før fond kr 1 994 945 1 698 520 kr 2 211 630 -1 202 222 340 38415 Fond -1 555 127 831 137 88515.1 Fond for utredninger - - -15.2 Fond for kampanjer og aksjoner -21 555 25 000 -15.3 Fond for seminarer og konferanser - - -15.4 Fond for internasjonale erfaringsmidler 20 000 49 167 26 49115.5 Fond for bevilgn. til regionalt samarbeid - 53 665 111 3944Resultat 1 993 390 1 826 352 478 269Vedlegg 1 til sak LS2 02.03-12/13: Økonomirapport 3. kvartal 2012 side 2

42EIENDELER Note 30.09.2012 30.06.2012OMLØPSMIDLERBalanseNorsk studentorganiasjonFordringerKundefordringer 42 355 148 373Andre fordringer 397 412 2 068 769Sum fordringer 439 767 2 217 142Bankinnskudd, kontanter og lignende 12 494 073 13 290 675Sum omløpsmidler 12 933 840 15 507 817Sum eiendeler 12 933 840 15 507 817EGENKAPITAL OG GJELDEGENKAPITALOpptjent egenkapitalAnnen egenkapital 10 591 680 10 295 255Resultat -1 994 945 296 425Sum opptjent egenkapital 8 596 735 10 591 680Bundet egenkapitalFond 1 842 633 1 972 020Disponert 1 555 -129 386Sum bundet egenkapital 1 844 189 1 842 633Sum egenkapital 10 440 923 12 434 313GJELDKortsiktig gjeldLeverandørgjeld 638 096 286 174Skyldige offentlige avgifter 282 836 487 637Annen kortsiktig gjeld 1 571 985 2 299 693Sum kortsiktig gjeld 2 492 917 3 073 503Sum gjeld 2 492 917 3 073 503567Sum gjeld og egenkapital 12 933 840 15 507 817Vedlegg 1 til sak LS2 02.03-12/13: Økonomirapport 3. kvartal 2012 side 3

438910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940414243444546474849505152Forklaring til balanserapporten per 30. september 2012.EiendelerOmløpsmidlerKundefordringer er krav på penger som er inntektsført på regnskapet, men som ikke er innbetaltfra kunden ennå.Andre kortsiktige kundefordringer:Utbetalt depositum, forskudd reiser og lønn (kr 136.580).Forskuddsbetalt serviceavtaler/leie/reiser etc. (kr 14.786).Renteinntekter som er beregnet, men ikke bokført i banken (kr 246.046).Bankinnskudd, kontanter og lignende per 30. september 2012:Foliokonto/ brukskonto (kr 453.049), skattekonto (kr 159.318), bankgarantikonto Diners (kr 305.251),depositumskonto Storgata 19 (kr 363.264) og kapitalkonto der deler av egenkapitalen er plassert(kr 11.213.191).Egenkapital og gjeldEgenkapitalAnnen egenkapital er opptjent egenkapital etter tidligere opptjente resultater.Bundet egenkapital er en del av NSOs egenkapital som er avsatt til ulike fond (vedtak fralandsmøtet er lagt inn). I perioden er det disponert kr 1.555 fra fond.Kortsiktig gjeldLeverandørgjeld er kostnader som er regnskapsført, men som ikke har forfalt til betaling ennå(altså ikke betalt).Skattetrekk og andre trekk:Forskuddstrekk i september, men som ikke betales før i november (kr 159.318).Skyldig arbeidsgiveravgift for september, men som ikke betales før i november (kr 71.583).Påløpt arbeidsgiveravgift av feriepenger som er opptjent i 2012, men som normalt ikke utbetalesfør året etter opptjening (kr 51.935).Annen kortsiktig gjeld:Skyldige feriepenger, opptjente feriepenger i 2012 som normalt utbetales i juni 2013(kr 372.708).Forskuddsbetalt statstilskudd for 2. kvartal 2012 (kr 875.000).Avsetning til påløpne kostnader som bl.a. reiseoppgjør/utlegg for AU/ansatte, pensjonsavtale KLP,frifondmidler, revisjon samt tilbakeføring av overskudd fra 2011 til Studentsamskipnadene (kr324.277).Vedlegg 1 til sak LS2 02.03-12/13: Økonomirapport 3. kvartal 2012 side 4

445354555657585960616263646566676869707172737475767778798081828384858687888990919293KOMMENTARER TIL ØKONOMIRAPPORT FOR 3. KVARTAL 2012.Inntekter:1. DriftsstøtteDette er overført driftsstøtte for høstsemesteret fra Studentsamskipnaden Stord/Haugesund.2. StatstilskuddVi er blitt tildelt 3.500.000 kroner i statstilskudd. Per måned utgjør dette kr 291.667.3. UHRFaktura sendes normalt en gang i året til UHR. Fristen for dette er 1. november. Posten må ses isammenheng med post 10.8 UHR.6. FrifondVi er tildelt kr 566.850 i midler fra Frifond. Disse midlene skal fordeles videre til medlemslagene, ogføres på tilsvarende utgiftspost 10.10.Utgifter:7. Informasjonskostnader7.2 Effekter er deksler til mobiltelefon og PC-vesker m/ NSO-logo.7.3 Webside/intranett er for forlengelse av avtalen med Meltwater frem til juli 2013 (kr 47.750). Itillegg er for support-/serviceavtale 3. kvartal og arbeid/endringer på student.no hos GRID.7.5 Øvrig informasjonsmateriell er for oppføring i telefonkatalogen og 1 års abonnement på TV2Sumo.7.6. Dette er kostnadene for kampanjen til FKSV og FKHF for gjennomføring av kampanjen omarbeidslivsrelevans på humsam-fagene. Det ble vedtatt på LS1 å flytte disse kostnadene fra fondetfor aksjoner og kampanjer (post 15.2) for å frigi midler på fondet.8. Personalkostnader8.1 Lønnskostnader er inkl. overtid og påløpne feriepenger. Foruten faste lønnskostnader er detutbetalt kr 94.000 for overtidsarbeid i juni-august. Dette er i hovedsak for LS5 (første helg i juni),overlapping med nytt AU (juni/juli), planseminar og avspark (august).8.3 Avtalefestede personalkostnader er for tiltak i sekretariatet iht. særavtale, samtmånedskort/treningsutgifter for AU-medlemmene.8.6 Andre personalkostnaderMat kveldsarbeid 5 978Gaver etc. 639Sosiale aktiviteter - velferd 12 276Media- og temakurs 25 000 Sosiale aktiviteter – velferd er bl.a for arbeidsplassvurdering for nytt AU (kr 1.900), og tur tilTusenfryd i juli (kr 6.600). Media- og temakurs er mediatreningskurs for nytt AU som ble gjennomført i juli.Vedlegg 1 til sak LS2 02.03-12/13: Økonomirapport 3. kvartal 2012 side 5

459495969798991001011021031041051061071081091101111121131141151161171181191201211221231241251261271281291301311321339. Kontordrift9.1. Kontor- og datautstyrAdministrative støttesystem 14 786Frankeringsmaskin 3 063Innkjøp kontor- og datautstyr 37 245Reparasjoner og vedlikehold etc. 14 197 Adm. støttesystem er vedlikeholdskostnader ACOS websak. Innkjøp kontor- og datautstyr er innkjøp av ny makuleringsmaskin, roller mouse, 4 stk.lesebrett og en bærbar PC. Reparasjoner og vedlikehold er Kringkastingsavgift 2. halvår (kr 2.600), RiksTV 3 mnd. (kr1.100) og historisk backup for 6 ganger per år (kr 10.500).9.3 Kopi- og papirkostnaderDette er service- og leieavtale på kopimaskinen.9.4. Litteratur og tidsskrifterDette er kostnader for medieovervåking for 1 år (kr 63.330). I tillegg er det for abonnement pådiverse aviser/tidskrifter.9.5 Telefoni og porto etc.Telefon 10 209Mobiltelefon 16 950Internett 9 713Porto 23410. Organisasjonskostnader10.1 Reiser innlandDette er for reisevirksomhet til div. møter, konferanser og medlemsbesøk som AU, sekretariat ogandre har gjort på vegne av NSO.10.2 Reiser utlandDette er kostnader for deltakeravgift/ reise for 1 pers. til NUAS-konferanse i Stockholm i august,samt reise for to personer til OECD-konferanse (IMHE) i Paris i september.10.3. Interne seminarPlanseminarer 39 520Overlapping 7 500 Planseminar i tre dager for hele kontoret, som ble avholdt ved Tyristrand i august. Overlapping er førstehjelpskurs samt honorar for arbeidsgiver/kollegakurs.Vedlegg 1 til sak LS2 02.03-12/13: Økonomirapport 3. kvartal 2012 side 6

4613413513613713813914014114214314414514614714814915015115215315415515615715815910.4 LandsstyremøterKostnader i forbindelse med LS1 i september.Møte, kurs, honorar etc. 2 000Reiseutgifter 64 098Overnatting 159 414Diettkostnad 2 846Diverse kostnader 1 53510.6 Politiske komiteerFFPK - Fag- og forskningspolitisk komite 18 242VLPK - Velferds- og likestillingspolitisk komite 11 821IK - Internasjonal komite 24510.7 Faglige komiteerFKHS - Helse- og sosialfaglige utd. 12 674FKHF - Historisk-filosofiske fag 12 604FKJ - Juridiske fag -1 165FKK - Kunstfag 2 712FKLU - Lærerutdanning og utdanningsvitenskap 9 277FKM - Medisin og odontologi -FKR - Realfag -FKSV - Samfunnsvitenskapelige fag 7 654FKT - Teknologiutdanning 14 034FKØL - Økonomi- og ledelsesfag 13 57610.8 KOK, VK, VTK, PPK og KOGKOK -VK -VTK -PPK 10 051KOG 12 68110.9 UHRDette er utgifter i forbindelse med verv i Universitets- og høgskolerådet, som skal faktureres videretil UHR. Inntekten for dette vil bli ført på post 3.10.10 FrifondGjelder støtte til:LDH støtte seminarweekend 7.-9. sept. 38 548UiO støtte til handlingsseminar aug. 21 268HiÅ støtte til Kick-offseminar 50 00010.11 OrganisasjonskursForuten kostnader i forbindelse med kurs som er avholdt hos noen av våremedlemslagsinstitusjoner er det også blitt arrangert en kursgruppesamling for kursgruppa en helg iseptember. Den ble hovedsakelig brukt til å arbeide med ferdigheter i presentasjon og muntligformidling. Totalt kostet samlingen ca. kr 50.000.Vedlegg 1 til sak LS2 02.03-12/13: Økonomirapport 3. kvartal 2012 side 7

47160161162163164165166167168169170171172173174175176177178179180181182183184185Vi har allerede gått over budsjettet for 2013 og vi har også blitt etterspurt flere kurs i tidenfremover, så her kan vi nok kanskje regne med totale kostnader på ca. kr 200.000 når dissekursene er gjennomført.10.13 ICWGOverført støtte til Global Studentleaders Summit (kr 38.400) samt reise for fire personer til møtet iLondon i september (kr 17.000).11. Konferanser11.1 AvsparkMøte, kurs, honorar etc. 21 132Reiseutgifter 114 744Overnatting 200 645Diettkostnad 4 281Diverse kostnader 2 75611.5 RegionmøterDette er for mat og teknisk/ bemanning på regionmøte i Tromsø i april.12. Diverse kostnaderDette er bl.a. forlengelse av stillingsannonse for vikariat i 30% (kr 5.625).15.2 Fond for kampanjer og aksjonerKostnadene for kampanjen til FKSV og FKHF er flyttet herfra til post 7.6 kampanjer (kr 46.555).Vedtatt av LS på forrige landsstyremøte.Av støtte denne perioden er det utbetalt kr 25.000 til UiO for semesterstartskampanje.15.4 Fond for internasjonale erfaringsmidlerUiT- støtte til tur til Tyskland.Vedlegg 1 til sak LS2 02.03-12/13: Økonomirapport 3. kvartal 2012 side 8

Landsstyret SakspapirMøtedato 23.11.12 - 25.11.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS2 02.04-12/13Gjelder Midlertidig budsjett 201348123456789101112131415161718192021222324252627282930313233343536373839404142Vedlegg til saken:1. Forslag midlertidig budsjett for 2013MIDLERTIDIG BUDSJETT 2013FORMÅLÅ vedta et midlertidig budsjett for Norsk studentorganisasjon for kommende regnskapsår.SAKSPRESENTASJONDet står i NSOs vedtekter § 15.2 at landsstyret skal vedta midlertidig budsjett for NSO forkommende regnskapsår på kalenderårets siste møte. Dette budsjettet er gjeldende frem tillandsmøtet har vedtatt det endelige budsjettet. LS skal innstille på endelig budsjett på LS3.VURDERINGBudsjettforslaget viser et resultat før fond med underskudd på kr 7.800.På inntektssiden er det kuttet kr 850.000 i driftsstøtte som følge av at driftstilskuddet reduseres frakr 35 til kr 32 fra 1. januar 2013.Driftsutgiftene er totalt økt med kr 363.000 sammenlignet med revidert budsjett for 2012.Personalkostnader er økte med ca. kr 200.000 og organisasjonskostnader er økt med ca.kr 500.000 (hovedsakelig pga. landsmøte som skal være en dag lenger).Det er bl.a. kuttet på post 7.6 kampanjer, post 9.1 Kontor- og datautstyr og post 13 ekstraordinæredriftskostnader.Vi har flyttet politisk seminar (trippelkonferansen) fra post 11.5 Temamøter/seminarer og gitt det enegen post (11.4), ettersom denne står som et fast arrangement i organisasjonserklæringen på liklinje med avspark, høstkonferansen og vinterkonferansen.I dette budsjettforslaget er det ikke beregnet noe på eventuell flytting i 2013. Vi må først få avklartom vi skal gå for kjøp av nye lokaler eller om vi skal fortsette å leie. Uansett må vi regne medekstra kostnader ved ev. flytting ettersom det bl.a. må kjøpes inn en del nye møbler. Det vil værebehov for nye kontorpulter, hyller, møteromsmøbler (bord og stoler). Blir det å leie i nye lokaler måvi også regne med høyere husleie enn det vi betaler i Lakkegata i dag. Det vil derfor ikke kommenoe forslag til budsjett her før til LS3, hvor LS skal innstille på endelig budsjett for 2013. Vi viser forøvrig til sak LS2 02.06-12/13 NSOs lokaler.Øvrige kommentarer til budsjettpostene følger etter budsjettet i vedlegg 1.INNSTILLINGMidlertidig budsjett for NSO 2013 vedtas.LS2 02.04-12/13 Midlertidig budsjett 20131 sider

49LS2 02.04-12/13 Midlertidig budsjett 2013 vedlegg 11VEDLEGG 1: FORSLAG MIDLERTIDIG BUDSJETT 2013Forslag midlertidig budsjett 2013Forslagmidlertidigbudsjett 2013Revidertbudsjett 2012,vedtatt på LS1Budsjett2012, vedtattav LMRegnskapper 31.08.12Regnskap2011Inntekter1 Driftsstøtte -12 800 000 -13 650 000 -13 650 000 -6 701 683 -13 477 4352 Statstilskudd -3 500 000 -3 500 000 -3 300 000 -2 333 333 -3 500 0003 UHR -250 000 -250 000 -250 000 - -250 0004 Andre inntekter - - - - -36 8405 Frifond -570 000 -566 850 -500 000 -566 850 -534 2686 Arrangementsstøtte -73 666Sum inntekter -17 120 000 -17 966 850 -17 700 000 -9 601 866 -17 872 209Utgifter7 Informasjonskostnader 565 000 670 377 765 000 250 599 700 8687.1 Trykksaker - - 30 000 - 42 4177.2 Profilering (effekter) 90 000 90 000 50 000 38 542 89 1487.3 Webside/intranett 140 000 150 000 150 000 78 938 116 1147.4 Analyser/utredninger 200 000 200 000 200 000 67 875 141 2507.5 Øvrig informasjonsmateriell 85 000 85 000 85 000 16 423 85 3997.6 Kampanjer 50 000 145 377 250 000 48 822 226 5418 Personalkostnader 7 600 000 7 395 000 7 295 000 4 749 218 6 791 1228.1 Lønnskostnader 6 055 000 5 835 000 5 754 000 3 757 311 5 435 0728.2 Pensjonsordning 280 000 275 000 270 000 181 546 262 9618.3 Avtalefestede personalkostnader 220 000 210 000 210 000 117 831 124 9828.4 Personalforsikringer 50 000 50 000 50 000 47 319 46 0158.5 Arbeidsgiveravgift 900 000 885 000 871 000 563 717 821 3948.6 Andre personalkostnader 95 000 140 000 140 000 81 494 100 6979 Kontordrift 1 641 500 1 761 857 1 660 000 1 097 924 1 822 4269.1 Kontor- og datautstyr 494 500 600 000 493 000 327 390 508 5409.2 Kontorrekvisita og diverse kontor 45 000 45 000 45 000 35 072 42 6729.3 Kopi- og papirkostnader 120 000 120 000 120 000 75 200 248 4329.4 Litteratur og tidsskrifter 120 000 120 000 120 000 97 398 102 7619.5 Telefoni og porto etc 200 000 220 000 220 000 132 031 195 1989.6 Husleie (NB! ev. flytting) 440 000 440 000 440 000 290 223 430 1729.7 Kontorforsikring 10 000 10 000 10 000 8 941 8 6749.8 Kontingenter/tilskudd 142 000 136 857 142 000 128 857 203 41629.9 Revisjon 70 000 70 000 70 000 2 813 70 1889.10 Juridisk bistand - - - - 12 3758 sider

50Forslag midlertidig budsjett 2013Forslagmidlertidigbudsjett 2013Revidertbudsjett 2012,vedtatt på LS1Budsjett2012, vedtattav LMRegnskapper 31.08.12Regnskap201110 Organisasjonskostnader 5 406 300 4 891 666 4 750 000 2 874 758 3 915 36810.1 Reiser innland 300 000 300 000 300 000 198 883 314 08310.2 Reiser utland 225 000 225 000 225 000 98 028 206 04310.3 Interne seminar 300 000 225 000 220 000 114 812 71 48410.4 Landsstyremøter 850 000 790 000 750 000 353 125 750 02710.5 Landsmøte 1 846 300 1 311 666 1 320 000 1 311 666 1 157 47310.6 Politiske komiteer 210 000 230 000 210 000 89 337 234 31510.7 Faglige komiteer 400 000 400 000 400 000 199 420 229 72010.8 KOK, VK, VTK, PPK og KOG 95 000 230 000 230 000 37 603 25 38910.9 UHR 320 000 320 000 320 000 123 887 317 27610.10 Frifond 540 000 540 000 475 000 188 897 507 62410.11 Organisasjonskurs 220 000 170 000 150 000 105 810 101 93410.12 Alumni - 50 000 50 000 - -10.13 ICWG 100 000 100 000 100 000 53 290 -11 Konferanser 2 105 000 2 020 885 2 053 340 1 317 104 939 12411.1 Avspark 350 000 350 000 350 000 343 558 251 45911.2 Høstkonferanse 340 000 340 000 340 000 1 522 559 01211.3 Vinterkonferansen (Nettverkskonf. 2012) 300 000 267 545 300 000 267 545 102 16211.4 Politisk seminar (Trippelkonferansen) 200 000 - - - -11.5 Temamøter/seminarer 170 000 403 340 403 340 266 056 26 49111.6 Regionmøter 745 000 660 000 660 000 438 424 -12 Diverse kostnader 50 000 50 000 50 000 16 196 46 08113 Ekstraordinære driftskostnader 85 000 299 843 330 000 190 795 997 23713.1 Leiekontrakt Thon 85 000 330 000 330 000 220 952 749 29913.2 Annet - - - - -7 85713.3 - - - - 31 38813.4 - -30 157 - -30 157 224 408Sum utgifter 17 452 800 17 089 628 16 903 340 10 496 594 15 212 227Driftsresultat 332 800 -877 222 -796 660 894 728 -2 659 98314 Finansinntekter og finanskostnader -325 000 -325 000 -325 000 -218 785 -334 42814.1 Renteinntekter bank -340 000 -340 000 -340 000 -227 024 -349 00814.2 Annen finanskostnad 15 000 15 000 15 000 8 239 14 579Resultat før fond 7 800 -1 202 222 -1 121 660 675 943 -2 994 411Fond - - - 129 386 227 98015.1 Fond for utredninger -15.2 Fond for kampanjer og aksjoner 46 55515.3 Fond for seminarer og konferanser -15.4 Fond for internasjonale erfaringsmidler 29 167 53 69015.5 Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid 53 665 174 29015.6 Fond for alumni og historieprosjekt15.7 Fond for arrangering av BM i ESU3Årsresultat 7 800 -1 202 222 -1 121 660 805 329 -2 766 430Vedlegg 1 til sak LS2 02.04-12/13: Forslag midlertidig budsjett 2013 side 2

51456789101112131415161718192021222324252627282930313233343536373839404142KOMMENTARER TIL POSTENE PÅ MIDLERTIDIG BUDSJETT 2013Inntekter:1. DriftsstøtteVi mangler fortsatt innbetaling av driftsstøtte for høstsemesteret fra enkelte institusjoner, så vi vetfortsatt ikke hvor mange studenter vi i gjennomsnitt vil få støtte for i 2012. Vi foreslår å budsjetteremed et gjennomsnittlig studenttall på 200000 for 2013. Driftstilskuddet settes ned fra kr 35 til kr 32fra våren 2013 (i henhold til landsmøtevedtak i 2012) og forslag til budsjett blir da kr 12.800.000.2. StatstilskuddVi fikk i 2012 kr 3.500.000 i statstilskudd, og regner med det samme i 2013.3. UHRNSO får i dag dekket inntil kr 250.000 i året av sine utgifter knyttet til representasjon i UHR. Postenmå sees i sammenheng med utgiftspost 10.9 UHR.4. Andre inntekterBudsjetterer ikke med andre inntekter.5. FrifondDet budsjetteres med kr 570.000 i midler fra Frifond. Dette er en ordning hvor vi får midler fra LNU,og skal fordele disse videre til medlemslagene. Denne posten må sees i sammenheng medtilsvarende utgiftspost (10.10).Utgifter7. Informasjonskostnader7.1 TrykksakerIngen planlagte prosjekter her.7.2 Profilering (effekter)På NSOs kurs og andre arrangement er det ofte gjester/innledere som får en gave i form av effektersom vi har til dette formål, eks. vannflasker, termokopper, mapper etc. med NSOs logo. Foreslår ogsåå sette av midler til landsmøte (eks. nøkkelbånd, handlenett e.l.)I tillegg er det div. utstyr som AU bruker i sitt arbeid som også blir brukt til å profilere NSO ved å havår logo på dette. Dette er bl.a. mobildeksel, PC-vesker, reisekofferter, jakker/gensere etc.7.3 Webside/intranettDet jobbes for tiden med å finne et annet alternativ til det intranettet vi har i dag. Vi har i dag enavtale med Meltwater Drive som gjelder frem til 1. juli 2013. Vi må regne med noe høyere utgiftertil nytt intranett og foreslår å budsjettere med kr 72.000 til dette i 2. halvår på midlertidig budsjett.Endelig avgjørelse på hvilket intranett vi skal ha vil først være klart til LS3, hvor innstilling påbudsjett for 2013 skal vedtas. Selv om vi regner med høyere utgifter på nytt intranett er likevelbudsjettforslaget noe lavere i 2013 enn 2012. Dette skyldes at vi allerede har betalt MeltwaterDrive ut avtaleperioden og vil dermed ikke få noen kostnader på dette i 1. halvår i 2013. Høyerekostnader her vil dermed først få utslag på budsjettet i 2014.I tillegg må det settes av penger til support og utvikling av sidene på student.no samt avgifter pådiv. domener NSO har.Vedlegg 1 til sak LS2 02.04-12/13: Forslag midlertidig budsjett 2013 side 3

524344454647484950515253545556575859606162636465666768697071727374757677787980818283Foreslår å budsjettere med totalt kr 140.000 på webside/intranett.7.4 Analyser/utredningerDette er en pott som AU kan bruke til jevnlige analyser og utredninger som trengs for åunderbygge fakta i politikk og mediasaker, og som et hjelpemiddel for AU i deres politiske arbeid.Budsjetteres til kr 200.000.7.5 Øvrig informasjonsmateriellDette er en samlepost for ulike saker som ikke konkret er budsjettert på andre poster iinformasjonsbudsjettet. Eks. fotokostnader, medlemskap i Norsk kommunikasjonsforening, visittkort,roll-up/ bannere og oversettelse av styringsdokumenter til engelsk etc.7.6 KampanjerDet foreslås at kampanjer, etter landsmøte, skal tas fra NSOs fond. Dette fordi kampanjer er noesom ofte blir bestemt på kort tid. Det er derfor vanskelig å foreslå noe på budsjettet når detforeløpig ikke er planlagt noen kampanjer. Dette forutsetter at landsmøtet setter av et større beløptil fond for kampanjer og aksjoner i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet ogfondsdisponeringer. Det foreslås likevel å budsjettere med kr 50.000 slik at man har ev. midler tilkampanjer før landsmøtet. Dersom landsmøtet ikke ønsker at dette skal tas fra fond må detvurderes å øke denne posten under budsjettbehandlingen på landsmøtet.8. Personalkostnader8.1 Her er det lagt inn lønn og sosiale kostnader til 6 AU-medlemmer i 12,5 måneder. Forsekretariatet er det beregnet lønnskostnader for 8,3 stillinger. Lønnskostnadene er økt noesammenlignet med 2012. Bl.a. gjelder AUs lønnsøkning fra 1. juli 2012 nå for hele året. Det erogså lagt inn kr 490.000 i overtid (bl.a. for 10 arrangementshelger hvor 1-4 fra sekretariatet deltar, itillegg til landsmøtet hvor hele sekretariatet deltar).8.3 Avtalefestede personalkostnader er midler til avtalefestede tiltak i sekretariatet (bl.a.kompetanseheving og studietur), samt månedskort/treningsutgifter for AU.8.6 Andre personalkostnader er midler til: Overtidsmat for AU. Sosiale tiltak og andre arbeidsmiljøtiltak på kontoret.Grunnen til at vi foreslår et lavere budsjett enn tidligere, skyldes at vi har flyttetmediatreningskurset for nytt AU til post 10.3 interne seminarer. Kurset er en del av overlappingenog andre kostnader på dette ligger under interne seminarer.9. Kontordrift:9.1 Kontor- og datautstyr Administrative støttesystem som lisens- og vedlikeholdskostnader på elektroniskarkiv og saksbehandlingssystemet (kr 70.000). I tillegg er det Enalyzer, som er etprogram vi bruker til påmelding, valg, spørreskjema osv. (kr 50.000). Også satt av kr10.000 til ev. endringer/oppgradering av valgsystemet før LM. Frankeringsmaskin som koster ca. kr 12.500 per år i leiekostnader. Innkjøp kontor- og datautstyr: I følge investeringsplanen skal det investeres i nyttutstyr for ca. kr 175.000. Bl.a. skal det investeres i en ny arkivserver. PåVedlegg 1 til sak LS2 02.04-12/13: Forslag midlertidig budsjett 2013 side 4

538485868788899091929394959697investeringsplanen er det beregnet samme pris (kr 10.000) som den vi har i dagkostet, men skal vi ha en god server bør det settes av mer penger til denne. Foreslårå øke med kr 20.000. Det er også budsjettert med kr 35.000 til innkjøp av 5 stk.nettbrett med 3G. Dette skal også dekke tilbehør som etui, eksternt tastatur,skjermkabel og programvare. Det ble kjøpt inn 4 stk. forskjellige lesebrett høsten2012 som er under testing på møter etc. Det foreslås å kjøpe inn 5 nye avlesebrettet som det blir valgt å få for, slik at alle i AU får en. De tre lesebrettene somikke blir valgt kan brukes av sekretariatet for møtereferering på lobbemøter etc. Detbudsjetteres også med innkjøp av tre nye kontorpulter som kan heves/ senkes, samttre ”stå-stoler”. Dette er ergonomiske virkemidler som det til sammen er satt av kr19.500 til.Resterende kostnader går til reparasjoner og vedlikehold av utstyr, bl.a. forvedlikehold/support på regnskaps- og lønnssystem, driftsavtale på data/servere, TVdistributør/kringkastingsavgiftetc.98991001011021031041051061071081091101111121131141151161171181191201211229.2 Kontorrekvisita og diverse kontorHer føres kontorrekvisita og diverse som kaffe, te, oppvaskmiddel etc.9.3 Kopi- og papirkostnaderDette er leiekostnader på kopimaskin, samt kostnader på serviceavtale og kopipapir, stifter etc.9.4 Litteratur og tidsskrifterHer ligger abonnement på diverse aviser/tidsskrifter, samt medieovervåking. Medieovervåkingenvil være ca. kr 65.000 og abonnementer o.l. vil være rundt kr 50.000.9.5 Telefoni og porto etc.Her ligger telefon, mobiltelefon, bredbånd og porto. Totalt settes posten til kr 200.000.9.6 HusleieForeløpig budsjettert med samme som i 2012, ca. kr 440.000. Flytting i løpet av 2013 vil kreveendringer på denne posten. Dette kommer vi tilbake til på LS3. Se også NSO-lokaler-saken.9.7 KontorforsikringDette er kun forsikring på kontorlokaler og kontorutstyr. Personalforsikringer blir ført på post 8.4under personalkostnader.9.8 Kontingenter/tilskudd NSOs medlemskontingent til ESU er på 15.500 euro per år. Budsjetteres til 120.000 inorske kroner. Medlemskontingent til LNU er kr 8.000 per år. NSO er medlem av Virke (tidligere Handels- og servicenæringenshovedorganisasjon), og per i dag koster det ca. kr 13.000 per år imedlemskontingent. Annet budsjetteres til kr 1.000.9.9 RevisjonForeslår å budsjettere med det samme som i 2012, kr 70.000.Vedlegg 1 til sak LS2 02.04-12/13: Forslag midlertidig budsjett 2013 side 5

5412312412512612712812913013113213313413513613713813914014114214314414514614710. Organisasjonskostnader:10.1 og 10.2 Reiser innland/utlandHer føres reise- og oppholdskostnader til diverse møter, konferanser etc. for AU, sekretariatet ellerandre som reiser på vegne av NSO. Det er tatt høyde for at flere fra NSOs komiteer ogmedlemslag skal kunne representere NSO på seminarer og andre representasjonsoppgaver.10.3 Interne seminarHer føres interne seminarer på kontoret for planlegging og koordinering (planseminarer),overlapping for nytt AU i juni/juli samt studietur for AU.Posten er økt sammenlignet med 2012. Bl.a. er mediatreningskurset for nytt AU flyttet hit fra post8.6 andre personalkostnader. I tillegg er det lagt inn midler til samlinger for intern kursing/møterinnenfor spesielle tema, eks. info./politikk, administrasjon etc.Totalt budsjettforslag kr 300.000.10.4 LandsstyremøterSettes til kr 850.000 i 2013. Dette innebærer fire landsstyremøter à 3 dager, samt etlandsstyremøte som avholdes dagen før landsmøtet.10.5 LandsmøteLandsstyret vedtok budsjett for landsmøtet 2013 på LS5 11/12. Det er denne summen som er lagtinn i budsjettet. Dette møtet starter en dag tidligere pga. behandlingen av prinsipprogrammet somgjøres hvert tredje år.10.6 Politiske komiteerNSO har tre politiske komiteer, og det settes av kr 210.000 til disse.10.7 Faglige komiteerNSO har ti faglige komiteer, og det er settes av kr 400.000 til disse.10.8 KOK, VK, VTK, PPK og KOGKOK 20 000VK 20 000VTK 5 000PPK 20 000KOG 30 000148149150151152153154155156157158KOK har møteplikt på LS og LM og kostnadene for dette går under disse arrangementene,men dersom KOK ønsker å delta på andre møter eller ha egne møter tas midlene fra denneposten.VK møtes oftest i forbindelse med andre arrangement i organisasjonen, men kan ha behovfor å møtes et par ganger utenom dette. Satt av kr 20.000 til dette.VTK har et møte i forkant av landsmøtet, vi setter av kr 5.000 til dette.PPK ble valgt på LM2012. Vi regner med at komiteen gjør mesteparten av arbeidet førnyttår slik at det er klart til innstillingsmøtet. Budsjetterer med kr 20.000 til deres arbeid forvåren 2013 (frem til landsmøtet).KOG ble valgt på LM2012 og regner med at mesteparten av deres arbeid blir gjort førnyttår. Budsjetterer med kr 30.000 for våren 2013.Vedlegg 1 til sak LS2 02.04-12/13: Forslag midlertidig budsjett 2013 side 6

5515916016116216316416516616716816917017117217317417517617717817918018118218318418518618718818919019119219319419519619710.9 UHRNSO får dekket utgifter i forbindelse med verv i Universitets- og høgskolerådet på inntil kr 250.000per år fra UHR (post 3). Det varierer fra år til år på hvor store kostnader vi får her. I 2011 måtte viut med ca. kr 70.000 mer enn det vi får refundert fra UHR. Foreslår å budsjettere med kr 320.000.10.10 FrifondHer har vi trukket fra 5 % i administrasjonskostnader fra inntektsposten Frifond (post 6). Dette erden kompensasjonen sentralleddet kan få for å fordele midlene videre.10.11 OrganisasjonskursDette er kostnader i forbindelse med kurs som avholdes for NSOs medlemslag, samtkursgruppesamlinger.10.12 AlumniEventuelle kostnader her skal tas fra fond. Det ble opprettet et fond for alumni og historieprosjektpå landsmøte i 2012.10.13 ICWGDenne ble opprettet i 2012. AU foreslår å videreføre denne også i 2013. Midlene skal gå til arbeidfor å fremme globalt studentsamarbeid. Dette skal dekke reiser fra Norge til ICWG-arbeid, reiserfor regionale partnere som ikke har økonomi til det selv, oversettelser, møterom etc.11. Konferanser:Det er lagt opp til følgende konferanser:11.1 AvsparkAvsparkkonferansen vil bli avholdt høsten 2013. De politiske og faglige komiteene,medlemslagsledere, nestledere, samt landsstyrerepresentantene skal få delta på konferansen,hvorav de faglige og politiske komiteene skal starte en dag tidligere enn de øvrige deltakerne.Dette for å kunne gi en grundig praktisk og faglig opplæring av komiteene, samt at de får bedre tidtil å starte sitt program og bli kjent med AU. Budsjett kr 350.000.11.2 HøstkonferansenHøstkonferansen avholdes høsten 2013. Budsjett kr 340.000.11.3 VinterkonferansenVinterkonferansen (tidligere Nettverkskonferansen) avholdes i januar 2013. Budsjett kr 300.000.11.4 Politisk seminar (Trippelkonferansen)Dette er en konferanse for de som jobber lokalt med et fagpolitisk område, som fag/forskning,velferd/likestilling og internasjonalt. Konferansen er ment for å skolere og diskutere de politiskesakene som det jobbes med lokalt i NSOs medlemslag. Budsjett kr 200.000.11.5 Temamøter/seminarerAU ser at det er behov for å ha møteplasser for medlemslagene hvor man kan dele og lære omulike medlemslagsutfordringer. Vi mener derfor det bør avholdes flere dagsseminarer ellerlignende i løpet av året. Dette kan for eksempel arrangeres i forbindelse med landsstyremøter.Foreslår å budsjettere med kr 150.000 til tre hele dagsseminarer, ev. til deles opp i flerehalvdagsseminarer e.l..Vedlegg 1 til sak LS2 02.04-12/13: Forslag midlertidig budsjett 2013 side 7

5619819920020120220320420520620720820921021121221321421521621721821922022122222322411.6. RegionmøterRegionmøtene gjennomføres helgen 15.-17. mars fordelt på fire regioner. AU ønsker ågjennomføre regionmøtene ved å ha hotellstandard på hele arrangementene. Det vil si at allemåltider samt møtene foregår på hotell. I 2012 ble regionmøtene gjennomført ved at det praktiskearbeidet ble delt mellom AU og medlemslag. Dette innebar at AU brukte unødvendig mye tid påpraktiske ting som kunne vært brukt på politikk. Det planlegges derfor å gjennomføreregionmøtene for 2013 på en slik måte at det kan spares mest mulig tid, og de ser vi at fullhotellstandard er det eneste alternativet. Det er også beregnet i lønnsbudsjettet at fire frasekretariatet skal delta på regionmøtene, en for hver region. Budsjettet er beregnet for 2/3oppmøte blant delegater, landsstyrerepresentanter, AU, samt representanter fra PPK, KOG, VK ogKOK.Reiseutgifter 195 000Overnatting inkl. diett og møtelokaler 530 000Diverse kostnader 20 00012. Diverse kostnaderBudsjettert med kr 50.000.13. Ekstraordinære kostnaderLeiekontrakten som NSU hadde i Storgata 19 utløper 31. mars 2013, og vi budsjetterer medhusleie kun for 1. kvartal.14. Finansinntekter og finanskostnader14.1. Renteinntekter bankOrganisasjonens finansinntekter utgjør renteinntekter ved våre bankinnskudd. Mesteparten avNSOs egenkapital står på en kapitalkonto, som er den kontoen i vår bank som gir best avkastning.Budsjettert med kr 340.000 i renteinntekter.14.2. Annen finanskostnadDette omfatter bankomkostninger og provisjonskostnader på bankgaranti for reisekontoen hos ViaEgencia (tidligere Via Travel). Budsjetteres til kr 15.000.ResultatVi får da et resultat før fondsdisponeringene som viser et underskudd på kr 7.800.Vedlegg 1 til sak LS2 02.04-12/13: Forslag midlertidig budsjett 2013 side 8

Landsstyret Sakspapir57Møtedato 23.11.12 - 25.11.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS2 02.05-12/13Gjelder Revidering av retningslinjer for frifond organisasjon12345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940Vedlegg til saken:1. Forslag til retningslinjer for tildeling av frifondsmidler.2. Gjeldende retningslinjer for tildeling av frifondsmidler.3. LNUs retningslinjer for frifond organisasjon (kun elektronisk).REVIDERING AV RETNINGSLINJER FOR FRIFOND ORGANISASJONFORMÅLLandsstyret reviderer NSOs retningslinjer for tildeling av frifondsmidler.SAKSPRESENTASJONNSO søker hvert år om frifondsmidler fra LNU. Dette er prosjektmidler som fordeles tilmedlemslagene og underliggende organer etter søknad. For 2012 mottok NSO kroner 566.850,- ifrifondsmidler fra LNU.LNUs frifondsmidler er regulert av LNUs retningslinjer som pålegger NSO å ha egne retningslinjerfor bruk og fordeling av midlene. Ved siste revidering av LNUs retningslinjer ble det gjort endringersom krever at NSO oppdaterer våre egne retningslinjer for å kunne være søknadsberettigede for2013. Dette gjelder spesielt fastsetting av administrasjonsandel. I denne sammenhengen ønskerAU samtidig å se på andre punkter som vi ønsker å gjøre endringer ved.Punktene som foreslås endret er 2.2. Underliggende organer, 3.1 Støtteberettigede tiltak, 6.1Rapport. Nye punkter er 3.4 Alkohol og 8.3 Administrasjon av midleneVURDERING2.2 Underliggende organerAU ønsker å stryke punktet da vi mener at midlene utelukkende bør benyttes til prosjekter i regi avmedlemslagene, altså det øverste studentorganet, slik at det er direkte forankret i medlemslagenespolitikk.3.1 Støtteberettigede tiltakSom en konsekvens av fjerning av punkt 2.2 ønsker AU å fastsette i dette punktet at prosjektenemå være forankret i medlemslaget. Med dette menes at prosjektet må ha tilknytting til arbeidet tildet øverste studentorganet i medlemslaget. Det øverste studentorganet kan med det ikke søke ommidler på vegne av andre.3.4 AlkoholAU ønsker å forhindre at midler benyttes til alkohol, verken til deltakere eller som gaver.6.1 RapportAU ønsker å legge til at rapporteringen skal inneholde bilde fra gjennomføringen av prosjektet. INSOs rapportering til LNU må NSO legge ved bilder fra eksempler på prosjekter som har mottattstøtte. Da er det også nødvendig for NSO å få inn bilder fra prosjektene gjennom rapporteringen.LS2 02.05-12/13 Revidering av retningslinjer for frifond organisasjon2 sider

41424344454647484950588.3 Administrasjon av midleneLNUs retningslinjer pålegger NSO å fastsette nøyaktig hvor mange prosent (oppad begrenset til 5%) som benyttes til administrering. Det foreslår derfor å endre dette punktet fra opp til 5 % tilnøyaktig 5 %.INNSTILLING NSOs retningslinjer for frifond organisasjon vedtas. Endringene trer i kraft fra 1.1.2013.LS2 02.05-12/13 Revidering av retningslinjer for frifond organisasjon side 2

59Revidering av retningslinjer for frifond Revidering av retningslinjer for frifond vedlegg 112VEDLEGG 1: FORSLAG TIL NYE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AVFRIFONDSMIDLER34567891011121314151617181920212223242526272829303132333435363738394041424344454647484950RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV FRIFONDSMIDLERGyldig fra 01.01.2013.1. FormålMidlene skal gå til lokale, organiserte aktiviteter relatert til studentpolitisk arbeid. Aktivitetene måvære knyttet til det øverste studentdemokrati ved utdanningsinstitusjonen. Målsetningen for brukav midlene er å øke interessen for- og engasjementet innen studentpolitikk.2. Kriterier for tilskudd2.1 Øverste studentorganØverste studentorgan (heretter omtalt som medlemslag) ved alle utdanningsinstitusjoner knyttet tilNorsk studentorganisasjon kan søke om tildeling av Frifondsmidler.3. Støtteberettigete tiltak3.1 Tiltak det kan søkes om støtte til: Tiltak forankret i det øverste studentorganet ved institusjonen. Tiltak rettet mot studentene ved utdanningsinstitusjonen, med den hensikt å økeengasjementet for og å informere om studentpolitisk virksomhet. Organisatoriske tiltak som indirekte fremmer fondets formål. Tiltak som belyser spesielle områder det søkende organ vil ha fokus på. Tiltak som har som hensikt å informere om Norsk studentorganisasjons virke. Tiltak som involverer samarbeid med andre organisasjoner.3.2 Spesielle fokusområderStudentdemokratiene kan søke støtte til tiltak i forbindelse med NSOs politiske hovedprioriteringerog deltakelse på nasjonale kampanjer i regi av NSO. Disse tiltakene skal særskilt prioriteres isøknadsbehandlingene.3.3 Kursing av tillitsvalgteKursing av tillitsvalgte er støtteberettiget dersom det ikke strider mot bestemmelsene i kapittel 4.Ved støtte etter § 3.3 plikter NSO å gjøre oppmerksom via tildelingsbrevet at det primært erutdanningsinstitusjonenes ansvar å sikre ressurser til kursing av tillitsvalgte.3.4 AlkoholFrifondsmidlene kan ikke benyttes til å dekke utgifter til alkohol.4. Tiltak som ikke støttes4.1 Ordinær driftDet kan ikke søkes om midler til medlemslagets ordinære drift. Med ordinær drift menes utgifter tilkontorer og rekvisita, lønn og andre tiltak som går på et normalbudsjett, eller tiltakutdanningsinstitusjonen etter lov skal dekke. Dette utelukker ikke honorar til eksterne innledere.4.2 Tiltak utover studentpolitisk arbeidDet kan ikke søkes om midler til saker som i hovedsak angår andre formål enn studentsaker.3 sider

60515253545556575859606162636465666768697071727374757677787980818283848586878889909192939495969798991001011021035. Søknad og søknadsbeløp5.1 SøknadsfristSøknader behandles innen tre uker etter søknadsfrist den 1. hver måned, med unntak avdesember. Søknader som ikke er NSO i hende innen denne fristen risikerer å først bli behandletetter den første. i etterfølgende måned. Gjenstående midler etter behandling i november fordeles itråd med § 8.2. Arbeidsutvalget kan ikke tildele mer enn 40 prosent av gjenstående sum medmindre det er siste tildelingsrunde før nye midler blir fordelt fra LNU.5.2 SøknadsbeløpDet kan maksimalt søkes om kr 50 000 per prosjekt per gang. I sin fordeling skal arbeidsutvalgettilstrebe og fordele pengene slik at flest mulig medlemslag har en reell mulighet til å få innvilgetstøtte. Herunder skal arbeidsutvalget også vurdere hva som har blitt tildelt tidligere.5.3 SøknadsbehandlingSøknader behandles av arbeidsutvalget. Søknader behandles etter de frister nevnt i 5.1, og svarom eventuelt tilskudd skal foreligge søker innen tre -3- uker etter søknadsfristen. Søknad skal somhovedregel være arbeidsutvalget i hende før prosjektstart.5.4 Krav til søknadSøknader må inneholde opplysninger for prosjektets formål, en prosjektbeskrivelse, fremdriftsplanog budsjett.5.5 Svar om tilskudd eller avslagSvar om tilskudd eller avslag på søknader legges frem for landsstyret til orientering.6. Rapportering og utbetaling6.1 RapportAktivitetsrapport, regnskap og kopi av bilag, samt bilde fra gjennomføringen skal foreliggearbeidsutvalget i skriftlig form senest to -2- måneder etter at tiltaket er avsluttet.6.2 UtbetalingMidler utbetales som hovedregel ut etterskuddsvis. Medlemslagene kan spesielt søkearbeidsutvalget om forskuddsutbetaling.6.3 Overskudd og tilbakebetalingVed et eventuelt overskudd vil støttebeløpet fra NSO reduseres tilsvarende. Dersomsøknadssummen er forhåndsutbetalt, må søker tilbakebetale overskuddet til NSO. Frist fortilbakebetaling er som nevnt i 6.1.7. Klageadgang7.1 Klage til arbeidsutvalgetDersom søker er uenig arbeidsutvalgets behandling av søknad, kan søker klage på avgjørelsen.Skriftlig klage sendes til Arbeidsutvalget senest tre -3- uker etter svar er mottatt. Klagen måinneholde en begrunnelse.7.2 Klage til landsstyretDersom arbeidsutvalget avviser en klage, kan søker opprettholde sin klage. Klagen sendes davidere til landsstyret for behandling. Vedtak i landsstyret er endelig.Vedlegg 1 til sak Revidering av retningslinjer for frifond: Forslag til nye retningslinjer fortildeling av frifondsmidler side 2

611041051061071081091101111121131141158. Andre forhold8.1 InformasjonArbeidsutvalget plikter å informere om søknadsmulighetene til sine medlemslag. Retningslinjerskal tilgjengeliggjøres for NSOs medlemmer.8.2 RestmidlerFrifondsmidler som står igjen etter tildelingsåret fordeles flatt som grunnstøtte til de av NSOsmedlemslag som melder sin interesse etter forutgående varsel.8.3 Administrasjon av midlene5 % av innvilgede midler fra LNU benyttes til administrasjon av midlene.Vedlegg 1 til sak Revidering av retningslinjer for frifond: Forslag til nye retningslinjer fortildeling av frifondsmidler side 3

62LS2 02.05-12/13 Revidering av retningslinjer for frifond organisasjon vedlegg 212VEDLEGG 2: GJELDENDE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AVFRIFONDSMIDLER34567891011121314151617181920212223242526272829303132333435363738394041424344454647484950RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV FRIFONDSMIDLERGyldig fra 27.11.20111. FormålMidlene skal gå til lokale, organiserte aktiviteter relatert til studentpolitisk arbeid. Aktivitetene måvære knyttet til det øverste studentdemokrati ved utdanningsinstitusjonen. Målsetningen for brukav midlene er å øke interessen for- og engasjementet innen studentpolitikk.2. Kriterier for tilskudd2.1 Øverste studentorganØverste studentorgan (heretter omtalt som medlemslag) ved alle utdanningsinstitusjoner knyttet tilNorsk studentorganisasjon kan søke om tildeling av Frifondsmidler.2.2 Underliggende organUnderliggende studentorgan eller enkeltstudenter ved utdanningsinstitusjoner knyttet til Norskstudentorganisasjon kan søke om tildeling av Frifondsmidler, gjennom sitt øverste studentorgan.3. Støtteberettigete tiltak3.1 Tiltak det kan søkes om støtte til:Tiltak rettet mot studentene ved utdanningsinstitusjonen, med den hensikt å øke.engasjementet for og å informere om studentpolitisk virksomhetOrganisatoriske tiltak som indirekte fremmer fondets formål.Tiltak som belyser spesielle områder det søkende organ vil ha fokus på.Tiltak som har som hensikt å informere om Norsk studentorganisasjons virke.Tiltak som involverer samarbeid med andre organisasjoner.3.2 Spesielle fokusområderStudentdemokratiene kan søke støtte til tiltak i forbindelse med NSOs politiske hovedprioriteringerog deltakelse på nasjonale kampanjer i regi av NSO. Disse tiltakene skal særskilt prioriteres isøknadsbehandlingene.3.3 Kursing av tillitsvalgteKursing av tillitsvalgte er støtteberettiget dersom det ikke strider mot bestemmelsene i kap. 4. Vedstøtte etter §3.3 plikter NSO å gjøre oppmerksom via tildelingsbrevet at det primært erutdanningsinstitusjonenes ansvar å sikre ressurser til kursing av tillitsvalgte.4. Tiltak som ikke støttes4.1 Ordinær driftDet kan ikke søkes om midler til medlemslagets ordinære drift. Med ordinær drift menes utgifter tilkontorer og rekvisita, lønn og andre tiltak som går på et normalbudsjett, eller tiltakutdanningsinstitusjonen etter lov skal dekke. Dette utelukker ikke honorar til eksterne innledere.4.2 Tiltak utover studentpolitisk arbeidDet kan ikke søkes om midler til saker som i hovedsak angår andre formål enn studentsaker.3 sider

63515253545556575859606162636465666768697071727374757677787980818283848586878889909192939495969798991001011021035. Søknad og søknadsbeløp5.1 SøknadsfristSøknader behandles innen tre uker etter søknadsfrist den 1. hver måned, med unntak avdesember. Søknader som ikke er NSO i hende innen denne fristen risikerer å først bli behandletetter den 1. i etterfølgende måned. Gjenstående midler etter behandling i november fordeles i trådmed § 8.2. Arbeidsutvalget kan ikke tildele mer enn 40 prosent av gjenstående sum med mindredet er siste tildelingsrunde før nye midler blir fordelt fra LNU.5.2 SøknadsbeløpDet kan maksimalt søkes om kr 50 000 per prosjekt per gang. I sin fordeling skal arbeidsutvalgettilstrebe å fordele pengene slik at flest mulig medlemslag har en reell mulighet til å få innvilgetstøtte. Herunder skal arbeidsutvalget også vurdere hva som har blitt tildelt tidligere.5.3 SøknadsbehandlingSøknader behandles av Arbeidsutvalget. Søknader behandles etter de frister nevnt i 5.1, og svarom eventuelt tilskudd skal foreligge søker innen 3 uker etter søknadsfristen. Søknad skal somhovedregel være Arbeidsutvalget i hende før prosjektstart.5.4 Krav til søknadSøknader må inneholde opplysninger for prosjektets formål, en prosjektbeskrivelse, fremdriftsplanog budsjett.5.5 Svar om tilskudd eller avslagSvar om tilskudd eller avslag på søknader legges frem for landsstyret til orientering.6. Rapportering og utbetaling6.1 RapportAktivitetsrapport, regnskap og kopi av bilag skal foreligge Arbeidsutvalget i skriftlig form senest to -2- måneder etter at tiltaket er avsluttet.6.2 UtbetalingMidler utbetales som hovedregel ut etterskuddsvis. Medlemslagene kan spesielt søkeArbeidsutvalget om forskuddsutbetaling.6.3 Overskudd og tilbakebetalingVed et eventuelt overskudd vil støttebeløpet fra NSO reduseres tilsvarende. Dersomsøknadssummen er forhåndsutbetalt, må søker tilbakebetale overskuddet til NSO. Frist fortilbakebetaling er som nevnt i 6.1.7. Klageadgang7.1 Klage til ArbeidsutvalgetDersom søker er uenig Arbeidsutvalgets behandling av søknad, kan søker klage på avgjørelsen.Skriftlig klage sendes til Arbeidsutvalget senest tre -3- uker etter svar er mottatt. Klagen måinneholde en begrunnelse.7.2 Klage til LandsstyretDersom Arbeidsutvalget avviser en klage, kan søker opprettholde sin klage. Klagen sendes davidere til Landsstyret for behandling. Vedtak i Landsstyret er endelig.Vedlegg 2 til sak LS2 02.05-12/13: Gjeldende retningslinjer for tildeling av frifondsmidler side 2

641041051061071081091101111128. Andre forhold8.1 InformasjonArbeidsutvalget plikter å informere om søknadsmulighetene til sine medlemslag. Retningslinjerskal tilgjengeliggjøres for NSOs medlemmer.8.2 RestmidlerFrifondsmidler som står igjen etter tildelingsåret fordeles flatt som grunnstøtte til de av NSOsmedlemslag som melder sin interesse etter forutgående varsel.Vedlegg 2 til sak LS2 02.05-12/13: Gjeldende retningslinjer for tildeling av frifondsmidler side 3

Landsstyret SakspapirMøtedato 23.11.12 - 25.11.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS2 02.06-12/13Gjelder NSOs lokaler6512345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940414243444546Vedlegg til saken:1. Artikkel: Å leie eller eie?2. OPAKs PrisstigningsrapportNSOS LOKALERFORMÅLÅ orientere landsstyret om status i prosessen rundt vurdering av kontorsituasjonen hos NSO, ogforberede landsstyret på å ta en velbegrunnet avgjørelse på ett tidspunkt angående eventuelt kjøpved en senere anledning.SAKSPRESENTASJONVedtak fra LS5 2011/2012, ”Investeringsplan”.”Arbeidsutvalget 2012/2013 gis myndighet til å se på muligheter for kjøp ellerleie av nye lokaler frem mot LM3”Basert på dette vedtaket har arbeidsutvalget evaluert kontrakten vår med NITO i Lakkegata 3 (denåværende lokalene), samt fått på plass en prosess som gir organisasjonen mulighet til å ta ettgrundig gjennomarbeidet valg angående nye lokaler.Denne saken søker å gi LS en orientering om prosessen framover, og muligheten til å komme medinnspill til hva AU bør ta med seg i arbeidet med å finne alternativer å vurdere til LS.VURDERINGHittil har vi utarbeidet en kravspesifikasjon på kontor- og fasilitetsbehovene, og det er det hyret innen konsulent til å starte arbeidet med å finne alternativer. Dette firmaet er spesialisert på å utredekonsekvenser, vurdere og undersøke eiendomsmarkedet, og eventuelt bistå ikontraktsinngåelsesprosessen. Vi har også tatt valget på at nåværende lokaler er for små, og at vimå flytte ut i løpet av 2013.ProsessEtter konsultasjon med konsulentfirmaet er prosessen nå slik:Pågående: Diskusjon med NITO om en forlengelse ut 2013, for å gi oss mer tid til en flytting.Avklares forhåpentligvis før LS2.LS2: Orientering og bakgrunnsmateriale til landsstyret på generelle problemstillinger på det å velgemellom å kjøpe eller leie. Det kommer ikke til å bli mulighet til å ta et endelig valg på kjøp eller leie imidlertidig budsjett, da det er umulig å vurdere marked og alle konsekvenser før vi har noenkonkrete alternativer på bordet.LS3: Alternativer for kjøp og leie er innhentet og gis landsstyret til vurdering. Avgjørelse på kjøp vsleie tas. Hvis kjøp, så forberedes alternativet klart til å inngås ved godkjenning av landsmøtet, ogflytteprosess forberedes. Hvis vedtak om å fortsatt leie lokaler, så søkes markedet videre etterleiemuligheter. Hvis leie blir prosessen tatt videre i AU og uten behov for videre vedtak.LS2 02.06-12/13 NSOs lokaler2 sider

4748495051525354555657585960616263646566676869707172737475767766Landsstyret godkjenner eventuelt låneopptak.LM: Vedtak på bruk av egenkapital og kjøp av lokale.Dagen etter vedtak i landsmøtet: Kontraktunderskriving. Flytteprosess gjennomføres i løpet avmai.Begrunnelsene for denne prosessen er som følger:Ønske om å videreføre kontrakten med NITO ut 2013 (pr nå ut 31.07.2013) er ønskelig for å fåmulighet til å flytte etter sommeren, i stedet for før sommeren. Dette vil både utvide søketiden, ogsikre mulighet for å kunne ha tid til å bygge om nye kontorer før innflytting. For både kjøp og leiebør det beregnes inn tre måneder med ombygging. Det vil også gi landsmøtet en større reellinnflytelse på vedtaket. Dersom det ikke går å utvide leietiden (vi har prøvd uten hell en gang før)så blir det landsstyret som må ta valgene, og landsmøtet kun ”stemple” vedtaket.Det er vanskeligere å finne gode lokaler i denne kategorien (den størrelsen som er aktuelt forNSO) for kjøp enn for leie, slik det er vurdert av vår eksterne partner, samt atavgjørelsesprosessen i organisasjonen tar tid. Derfor er prosessen med søk etter alternativer forkjøp satt i gang først, samtidlig som man har et blikk på leiemarkedet for å sammenligne. Heleprosessen krever lengre tid enn først antatt, og derfor blir den endelige avgjørelsen for landsstyretsin del om kjøp eller videre leie av lokaler lagt til LS3. Dette gir antagelig flere og bedre alternativerå ta stilling til og ett bedre grunnlag til å ta en vurdering av konsekvensene.Noen foreløpige betenkninger fra vår konsulent i Fast EiendomsPartner AS:Fordeler ved kjøpBundet i leieperioden,- vanskelig medfremleie av rest leieperiode.Ingen økning i husleiekostnadene i etstigende marked.Tradisjonelt vært en bra investering.Næringseiendom har imidlertid ikke hattsamme stigning som bolig.Skattemessig gunstig, - lav ligningstakst.40-50% av beregnet markedsverdi.Formueskatt.Ingen økning i husleiekostnadene i etstigende marked.Ulemper ved kjøpSe også de to vedleggene som er lesetips fra vår konsulent.INNSTILLINGSaken tas til orientering.Større ansvar for drift av eiendommen.Bygningsmessig oppfølging er viktig. Oppgavene kanforvaltes bort, men er relativt dyre.Kjøpes eget bygg, må overnevnte organiseres aveier.Kjøpes en seksjon i et større bygg, - forvaltes detvanligvis gjennom et felles Sameie.Ved endrede behov og ønske om salg, - størreprosess enn ved et leieforhold.Fare for økede finanskostnader ved økt rente.Avhengig av størrelse på låneopptak.Større usikkerhet rundt driftskostnader, - kan påløpeuforutsette vedlikeholdskostnader.Ingen reduksjon i husleiekostnadene i et synkendemarked.Vesentlig mindre marked enn leiemarkedet.Færre alternativer. VIKTIG!LS2 02.06-12/13 NSOs lokaler side 2

6782JussÅ leieeller eie?Skal bedrifter eie sine egne kontor- og produksjonslokalereller lønner det seg å leie?NE0312 www.ne.no www.nenyheter.noDet er et spørsmål som stadig flerebedriftsledere tenker på for tiden. Forfå år siden var trenden klar: Bedriftersolgte unna sine hovedkontorer ogproduksjonslokaler til profesjonelleeiendomsbesittere for å kunne konsentrereseg rundt sin kjernevirksomhet.Kapital ble frigjort ved et salg og entenbetalt tilbake til eierne eller brukt på åvidereutvikle forretningsområdene.Men for enkelte bedrifter kan detvære fornuftig å eie sine egne bygg,særlig dem som driver i bransjermed høye kontantstrømmer og et lavtinvesteringsnivå. Advokat ChristofferNicolaisen i Deloitte Advokatfirmaforteller om flere tilfeller hvor han hararbeidet for bedrifter med god kapitaltilgang.Dette gjelder både bedriftersom vurderer å kjøpe næringslokalerog de som gir seg inn på nybygg.– Dette er en problem stillingsom har dukket opp mer denseneste tiden, sier Nicolaisen tilNæringsEiendom.Må avklares førstEtter å ha understreket viktighetenav at hvert case må vurderes konkret,lister Deloitte-advokaten oppflere overordnede problemstillingerfor selskaper som skal vurdere å leieeller eie næringseiendom.• Hva er målet med et eventuelteierskap? Er kjøpet en ren investering,er det strategiske merverdierå hente, er det driftsfordeler ved åvære i eget hus?• Hva trenger man på siktfremover i sin forretningssituasjon,fleksibilitet eller stabilitet?• Når det gjelder lokasjonen,hvordan er logistikken, fasilitetene,servicetilgang og den operasjonellerisikoen ved å eie i forhold til tilgjengeligeleieobjekter?• Hvilket utviklingspotensialhar man for eiendommen i leie- ellereieposisjon?• Hvilken kompetanse og ressursbrukhar man behov for i forbindelsemed oppføring eller drift av lokalene?• Ønsker man eksponering formarkedets opp- eller nedside someier?• Hva med risiko for grunnforhold,regulering og entreprisen nårman bygger nytt?• Bør man organisere en egen driftsenhetinnenfor eller utenfor selskapet?ØkonomiNicolaisen trekker også frem enrekke økonomiske elementer somspiller inn for bedrifter som skalvurdere å eie sine lokaler i forhold tilå leie, se egen boks.I tillegg til de bedrifts- og objektspesifikkevurderingene, må en bedriftsom vurderer å eie sine egne lokalerforeta en vurdering av om det er engod investering (se egen sak side 84).Juridiske fallgruverNår en bedrift har bestemt seg for åvurdere kjøp, er det mange fallgruver.– Det er viktig å gå grundig gjennomkjøpsobjektet. Undersøk nærmerepotensialet, reguleringsplanene,nabosituasjonen for å kunne ha enoppfatning av hvordan eiendommenkan utvikles videre, dersom dette eraktuelt på sikt, sier Nicolaisen.Han mener mange kjøpere aveiendom gjør et altfor dårlig juridiskhåndverk i budprosessen.– Man må ha et profesjonelt forholdtil bud og aksept. Mange leggerinn bud som riktignok fremstår medenkelte forbehold, men som ikke står

6883Eie i forholdtil leie• Leiekostnader og sikkerhet/garanti• Tilpasningskostnader ved åleie• Sale- og leaseback• Tomtekjøps- og byggekostnader• Transaksjonskostnader• Finansieringskostnader• Eierkostnader• Gevinst/tap ved salg• Likviditet og egenkapitalsituasjonAdvokat Christoffer Nicolaisen i Deloitte. Foto: Anita Arntzenseg juridisk. Dette gjør det vanskeligå påberope seg forhold som forholdsom grunnlag for prisavslag, garantieri kjøpekontrakten eller hevning,sier Deloitte-advokaten.De fleste større eiendomskjøpgjøres i dag ved kjøp av singlepurpose-selskap som eier eiendommensom skal overtas. I selskapet ereiendommen gjerne blitt avskrevetover flere år, noe som gjør at kjøperav selskapet får et lavere skattemessigavskrivningsgrunnlag.– Grunnet denne effekten kunnekjøper normalt forlange mellom 7og 11 prosents kjøpesumsfradrag.Med nytt regelverk for avskrivningerer det nå større grunn til konkreteforhandlinger rundt dette fradraget,selvfølgelig dersom budet inkludereret forbehold om et slikt fradrag, sierNicolaisen.– Et annet forhold som undervurderesi en budprosess er hvilkegarantier som er viktige for kjøper en.Uten dette inkludert vil selger normaltvære lite lydhør for slike kravunder forhandlingene. Det kan væreat man vil sikre seg en garanti motforurensningsansvar, at bygårdenskal rehabiliteres i overskueligfremtid eller andre forhold som ikkenødvendigvis avdekkes under enordinær due diligence.ForbeholdChristoffer Nicolaisen mener kjøperderfor bør ha tenkt igjennom hvilkeforbehold man faktisk gjør seg, ogderetter sørge for at dette kommerklart frem overfor selger.– Et vanlig forbehold om tilfredsstillendefinansiering er ikke presistnok, man må konkretisere det. Andreforhold som kan være nyttige å tamed er forbehold om styregodkjenningog presise beskrivelser om eksklusiviteti forhandlingene dersomman ønsker dette, sier Nicolaisen.Deloitte-advokaten mener enbudgiver også bør få med virkningerav due diligencen i budet, blant annetnår man kan gå fra bordet.– Sitter man på tre til fire alternativeeiendomskjøp, kan det å avtaleseg frem til en lavere terskel for å gåfra budet være nyttig. Har du ikkesagt noe om dette i budaksepten,Tekst Dag-Jørgen Saltnes • e-post dag@ne.novil de alminnelige reglene gjelde.Etter at budaksept foreligger må detnormalt avdekkes vesentlige forutsetningsavvik,opplysningssvikt elleravtalebrudd for å kunne si seg fri frabudet, sier Nicolaisen.Han forteller at det sammegjelder når man tar forbehold omdue dilligence og det ikke presisereshva som er såkalte dealbreakers. Erman generell, så kreves det vesentligeavvik for at handelen skal kunnekanselleres.Han anbefaler også å være selektivi valg av standardkontrakten.– Som kjøper av en eiendom, villejeg vært skeptisk til dagens rådendemeglerstandard. Til tross for flere positiveendringer de siste årene, opplevesden på enkelte områder fremdelessom selgervennlig, og har avvikerfra det vi opplever som en balansertkontrakt, sier Deloitte-advokaten.De markedsmessigevurderinger– se neste side

693788.2NR. 06-07/2012Kontormarkedet er generelt sett “kjøligere“, i følge Dagens Næringslivseiendomsindeks 12. juni 2012. Kontorprisene faller i Kristiansand, Bergen,Trondheim og deler av Oslo. Det er første gang prisene faller siden den forrigebunnen ble nådd i 2009.Side 1/10Dagens Næringsliv har på nytt utarbeidet en eiendomsindeks for kontorlokaler i Osloområdetog i Norges største byer. Med tillatelse fra Dagens Næringsliv har vi bearbeidetmaterialet ytterligere.I Oslo har endringene i leieprisene det siste halve året fra november 2011 til juni 2012,vært:prestisjelokaler sentralt: leieprisene har steget 6 % fra 3 100 til 3 300 kr/m²/århøy standard sentralt: leieprisene har steget 4 % fra 2 550 til 2 650 kr/m²/år nyere byggsentrum: leieprisene har steget 4 % fra 2 650 til 2 750 kr/m²/årgod standard sentralt: leieprisene er uendret 2 250 kr/m²/århøy standard Skøyen: leieprisene har steget 4 % fra 2 300 til 2 400 kr/m²/århøy standard randsone vest: leieprisene har sunket 5 % fra 2 000 til 1 900 kr/m²/århøy standard randsone nord/øst: leieprisene er uendret 1 650 kr/m²/åreldre, urasjonelle lokaler: leieprisene er uendret 800 kr/m²/år.I første halvår 2012 har det vært en leieprisøkning kun i de øverste segmenter. I de andresegmenter er leieprisene uendret, eller de har gått noe ned. Dagens Næringslivs ekspertpanelspår en fortsatt oppgang for de øverste segmenter det neste halvåret, og en utflating for denederste segmentene.I følge Dagens Næringslivs ekspertpanel har avkastningskravet for attraktive eiendommerpå lang kontrakt i kontorbygg med gode leiekontrakter økt fra 5,25 til 5,35 prosent pågrunn av uro i finansmarkedet.I Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø innhentes opplysninger frasentrale markedsaktører. Utviklingen i leiepriser det siste halve året har vært:Kristiansand: leieprisene har sunket 2 % fra 1 400 til 1 375 kr/m²/årStavanger sentralt: leieprisene har steget 6 % fra 1 700 til 1 800 kr/m²/årStavanger oljemiljø: leieprisene har steget 4 % fra 1 350 til 1 400 kr/m²/årBergen: leieprisene er uendret 1 475 kr/m²/årTrondheim: leieprisene har steget 3 % fra 1 650 til 1 700 kr/m²/årTromsø: leieprisene er uendret 1 450 kr/m²/år.I følge Dagens Næringslivs eiendomsindeks stiger leieprisene både i Stavanger og iTrondheim, og prognosen for resten av 2012 er at denne tendensen vil fortsette. I Bergen og iTromsø står leieprisene stille, og tendensen videre er at dette vil fortsette i Bergen, men de vilstige i Tromsø.Kristiansand er den eneste av de vurderte kystbyene som har hatt et svakt prisfall.Oslo, 14.08.2012for OPAK ASFredrik Sverdrup DahlSivilingeniør

70Side 2/10DAGENS NÆRINGSLIVS EKSPERTPANEL UTTALER OM NÆRINGSEIENDOMLeiepriser for kontorlokaler i Oslo-områdetDagens Næringsliv har på nytt utarbeidet en eiendomsindeks for kontorlokaler i Osloområdetog i Norges største byer. For utarbeidelsen av eiendomsindeksen for Oslo harDagens Næringsliv plukket ut følgende ekspertpanel: Knut Efskin i DnB NorNæringsmegling AS, Anne Bruun-Olsen i DTZ Realkapital Eiendomsmegling AS, RoarSandnes i Akershus Eiendom AS og Hans-Jacob Hansen i OPAK AS. Med tillatelse fraDagens Næringsliv har vi bearbeidet materialet ytterligere, og i vedleggene blir dettepresentert. Leieprisenes utvikling de siste månedene er vist i tabellen under:Kontorlokaler i Oslo-områdetkr/m²/årpr. juni 2012,1. halvår% endring1. halvår2012% endringsiste 12månedertendens2. halvår2012Prestisjelokaler sentralt opp til 3 300 + 6 + 6 oppHøy standard sentralt opp til 2 650 + 4 + 8 oppNyere bygg sentrum opp til 2 750 + 4 + 8 oppGod standard sentralt uendret 2 250 0 + 2 uendretHøy Standard Skøyen opp til 2 400 + 4 oppHøy standard randsone vest ned til 1 900 ÷ 5 0 uendretHøy standard randsone nord/øst uendret 1 650 0 0 uendretEldre, urasjonelle lokaler uendret 800 0 0 uendretToppsegmentet "prestisjelokaler sentralt" har hatt et stort prisfall etter finanskrisen i 2008.De fleste andre segmenter har stått tilnærmet på samme nivå de siste 2-3 årene. Det sistehalvåret har leieprisene steget noe for de beste segmentene. Segmentene med de lavesteleieprisene står mer på samme nivå som tidligere, bortsett fra "høy standard randsone vest",som det siste halve året har hatt en nedgang. For de beste segmenter spås en tendensoppover for 2. halvår 2012, ellers forventes en uendret utvikling.Leiepriser for kontorlokaler i Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim ogTromsøI disse byene innhentes opplysninger fra lokale markedsaktører. Dette er KyteNæringsmegling i Bergen, Næringsmegleren Sædberg & Hodne i Kristiansand, NorwegianProperties i Stavanger og NAI First Partners i Tromsø.Leieprisenes utvikling de siste månedene er vist i tabellen under:Kontorlokaler i andre byerkr/m²/årpr. juni 2012,1. halvår% endring1. halvår2012% endringsiste 12månedertendens2. halvår2012Kristiansand ned til 1 375 ÷ 2 ÷ 2 uendretStavanger sentralt opp til 1 800 + 6 + 9 oppStavanger oljemiljø opp til 1 400 + 4 + 8 oppBergen uendret 1 475 0 0 uendretTrondheim opp til 1 700 + 3 + 3 oppTromsø uendret 1 450 0 0 oppI første halvår 2012 har leieprisene stått omtrent stille, bortsett fra i Stavanger og iTrondheim, hvor det har vært en mindre leieprisøkning. Markedsaktørene spår en tilnærmetuendret tendens eller noe opp for 2. halvår 2012.Det er fortsatt Stavanger og Trondheim som har de høyeste leieprisene utenfor Oslo,men de ligger fremdeles på omtrent det halve i forhold til de høyeste leieprisene i Oslo.

71Side 3/10KONTORLEIER I OSLO-OMRÅDET

72Side 4/10KONTORLEIER I KRISTIANSAND, STAVANGER, BERGEN,TRONDHEIM OG TROMSØ

73Side 5/10TALLGRUNNLAG FOR KONTORLEIER I OSLO-OMRÅDET, KRISTIANSAND,STAVANGER, BERGEN, TRONDHEIM OG TROMSØ

74Side 6/10DIREKTEAVKASTNING ATTRAKTIVE, SENTRALT BELIGGENDE KONTORBYGG

75Side7/10GJENNOMSNITTSVERDI FOR KONTORBYGG I OSLO OG BERGEN

76Side 8/10SAMMENLIGNING MELLOM ENDRING I BOLIPRISER OG VERDIUTVIKLING FORKONTORBYGG I OSLO-OMRÅDETNedenfor er vist prisutviklingen for boliger i Oslo-området i perioden 1981-2011 (rød kurve).Dette er sammenlignet med eiendomsprisene i næringsmarkedet, for kontorbygg i Osloområdetmed sentral beliggenhet og høy standard (blå kurve).Kurvene er ikke justert for prisstigning.Kurvene viser at i nedgangstider påvirkes prisene både i kontorbyggemarkedet og iboligmarkedet, som for eksempel i 1988-1996 (bunn 1992-1993), 2003-2004 og 2008-2009.Utslagene kan bli like kraftige om det er konjunkturnedgang lokalt i Norge, som i 1988-1994,eller om det er internasjonal finansuro som under finanskrisen i 2008.Etter finanskrisen i 2008 falt næringsmarkedet mer enn boligmarkedet. Næringsmarkedet hartatt seg opp igjen, og forskjellene er nå omtrent som før finanskrisen.

77Side 9/10INDEKSER PR. 15.06.2012NB! Basisen er endret fra januar 2000=100 til gjennomsnitt år 2000=100.JUNI 2012 ENDR. ENDR. ENDR.SSB's INDEKSER 15.06.12 15.05.12 1 MND 15.06.11 1 ÅR 15.06.10 2 ÅRKONSUMPRIS 131,1 131,7 -0,5% 130,5 0,5% 128,8 1,8%BOLIGBLOKK:TOTAL i alt 158,7 158,7 0,0% 154,9 2,5% 149,0 6,5%MAT. i alt 165,2 164,9 0,2% 160,7 2,8% 152,6 8,3%RØR i alt 181,3 181,3 0,0% 177,7 2,0% 167,0 8,6%EL. i alt 210,5 210,5 0,0% 200,5 5,0% 187,4 12,3%ENEBOLIG:TOTAL i alt 158,0 157,9 0,1% 153,5 2,9% 148,0 6,8%

78Side 10/10INDEKSER PR. 15.07.2012NB! Basisen er endret fra januar 2000=100 til gjennomsnitt år 2000=100.JULI 2012 ENDR. ENDR. ENDR.SSB's INDEKSER 15.07.12 15.06.12 1 MND 15.07.11 1 ÅR 15.07.10 2 ÅRKONSUMPRIS 130,5 131,1 -0,5% 130,2 0,2% 128,1 1,9%BOLIGBLOKK:TOTAL i alt 158,8 158,7 0,1% 154,9 2,5% 149,0 6,6%MAT. i alt 165,8 165,2 0,4% 160,9 3,0% 153,0 8,4%RØR i alt 181,7 181,3 0,2% 177,7 2,3% 167,1 8,7%EL. i alt 212,4 210,5 0,9% 200,9 5,7% 187,4 13,3%ENEBOLIG:TOTAL i alt 158,3 158,0 0,2% 153,6 3,1% 148,1 6,9%

Landsstyret SakspapirMøtedato 23.11.12 - 25.11.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS2 03.03-12/13Gjelder Resolusjoner79123456789101112131415161718192021222324252627282930313233Vedlegg til saken:1. Vedlegg 1 – Resolusjon om grunnlag for opptak til høyere utdanningRESOLUSJONERFORMÅLVedta resolusjon om fagbrev som opptak til høyere utdanning.SAKSPRESENTASJONArbeiderpartiet har i sitt utkast til partiprogram foreslått at man skal kunne åpne for at et fagbrevskal kunne gi tilgang til høyere utdanning på lik linje med generell studiekompetanse. I tillegg liggerdet et forslag inne om det samme i en stortingsmelding som skal skrives før mars.Prinsipprogrammet til NSO sier at generell studiekompetanse skal være hovedveien inn i høyereutdanning. Tidligere har vi vært positive til alternative veier som Y-vei og realkompetanse somopptak til høyere utdanning. Ved Y-vei og realkompetansevurdering legger man vekt på at manskal ha relevant fagbakgrunn og yrkeserfaring for å kunne komme inn på et bestemt studie. Detteer spesielt utbredt i ingeniørutdanningene i dag, men det legges til rette for flere slike veier også iandre fagområder. I forslaget til AP tar man orde for et generelt frislipp av fagbrev, slik at foreksempel en kokk kan komme inn på statsvitenskap.AU har den siste tiden jobbet med denne saken sammen med elevorganisasjonen EO, UNIO,Akademikerne og UHR. Alle samarbeidspartnerne skriver lignende politiske dokument for åunderstreke hvor viktig denne saken er.VURDERINGAU vurderer denne resolusjonen som svært viktig for framtiden til høyere utdanning. Vi mener deter viktig for organisasjonen å mene noe om hvilke opptakskriterier som skal ligge til grunn for åkunne ta høyere utdanning i Norge i dag. Timingen er helt riktig for en resolusjon om dette nå, ogvi vil gjerne forankre så viktig politikk i LS.INNSTILLINGLandsstyret vedtar følgende resolusjoner: Resolusjon om fagbrev som opptak til høyere utdanningLS2 03.03-12/13 Resolusjoner1 sider

80LS2 03.03-12/13 Resolusjoner vedlegg 11234567891011121314151617181920212223242526272829303132333435VEDLEGG 1: RESOLUSJON OM GRUNNLAG FOR OPPTAK TIL HØYEREUTDANNINGSendes til: Arbeiderpartiet og Kunnskapsdepartementet.Norsk studentorganisasjon (NSO) mener generell studiekompetanse skal være hovedveien inn ihøyere utdanning. Arbeiderpartiet (AP) åpner i sitt programutkast for et frislipp av fagbrev somopptak til høyere utdanning.NSO er sterkt uenig i dette forslaget og mener det kreves en egen kompetanse for å studere.Denne kompetansen får man i dag ved å gå studieforberedende løp på videregående skole, entengjennom studiespesialisering i tre år eller i form av et påbygningsår etter toårig yrkesfag.Når AP ønsker å gi et generelt frislipp tar de verken hensyn til den kompetansen man opparbeiderseg gjennom studiespesialisering eller yrkesfag. Poenget med yrkesfagene er å gi praktiskopplæring i et framtidig yrke. Dette er en kompetanse som er nødvendig for utvikling av det norskesamfunnet videre. Det er også nødvendig for samfunnet at mange velger høyere utdanning, men visetter spørsmålstegn om et slikt frislipp vil gi politiske signaler på at dette bør være et mål for alle,noe vi mener vil være uheldig for statusen til yrkesfagene.I dag finnes det mange alternative opptaksveier til å ta høyere utdanning. En løsning som Y-veieller realkompetanse sikrer muligheten til å ta høyere utdanning innen det faget man allerede hargod innsikt i. NSO mener disse veiene er et godt alternativ til generell studiekompetanse somsikrer at kandidater med innsikt i et fagfelt og et ønske om å ta høyere utdanning kan gjøre dette.Dersom forslaget om frislipp går igjennom, frykter NSO at dette kan få konsekvenser både foryrkesfagutdanningen og høyere utdanning. En mulig konsekvens er at man må akademisereyrkesfagene for å kompensere for en nødvendig teoretisk kompetanse. En annen konsekvens er atman får studenter som ikke er forberedt på høyere utdanning.Et tilsvarende forslag var oppe til vurdering i forbindelse med St.meld. nr. 30 (2003-2004) ”Kulturfor læring”. Der sluttet Stortinget seg til følgende: ”Forslaget vil kreve et større innslag avallmennfag i de yrkesfaglige studieprogrammene. Yrkesfagene vil dermed miste sin egenart og blimer teoretiske, noe som ikke er ønskelig. (…) Dersom yrkesfaglige utdanningsprogrammer skal gistudiekompetanse uten å redusere det yrkesfaglige innholdet, vil elevenes forutsetninger forhøyere utdanning svekkes. Dette vil kunne undergrave målsetningene i Kvalitetsreformen i høyereutdanning om at flere studenter skal gjennomføre på normert tid.”Kompetanse er noe du tilegner deg, ikke noe du blir tildelt. På samme måte som at enyrkesfagelev trenger å opparbeide seg en egen kompetanse for å kunne utøve sitt yrke godt, erdet nødvendig for en elev på studiespesialisering å opparbeide seg en særskilt kompetanse for åkunne studere. Arbeiderpartiet må derfor reversere sitt forslag. Fagbrev skal ikke automatisk gigenerell studiekompetanse.1 sider

Landsstyret Sakspapir81Møtedato 23.11.12 - 25.11.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS2 03.04-12/13Gjelder Ettergodkjenning av høringer123456789101112131415161718192021222324252627282930Vedlegg til saken:1. Høring: Innspill til mandat – evaluering av kvoteordningen2. Høring: Endring av forskrift om opptak til høyere utdanningETTERGODKJENNING AV HØRINGERFORMÅLÅ ettergodkjenne innsendte høringssvar fra arbeidsutvalget på vegne av NSO.SAKSPRESENTASJONHøring: Innspill til mandat – evaluering av kvoteordningen:På bakgrunn av Stortingsmelding nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning hvor det blemeldt at departementet vil ha en evaluering av kvoteordningen, har de bedt om innspill frarelevante aktører. NSO er en av høringsinstansene, og sendte inn den vedlagte høringen innenfristen 11. oktober d.å.Høring: Endring av forskrift om opptak til høyere utdanning:Formålet med høringen er å få innspill til endringsforslag om å bringe regelverket i samsvar medpraksis. Slik bestemmelsen nå er utformet, kan den være til hinder for at personer meddokumentert nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, ikke har kunnet delta fulltut i arbeidslivet og dermed ikke har kunnet behandles etter denne bestemmelsen. Den foreslåtteendringen innebærer videre at også søkere, som på grunn av hel eller delvis nedsatt arbeidsevneikke kan dokumentere heltids- eller deltidsarbeid i minst halv stilling, skal kunne behandles etterden nye bestemmelsen.INNSTILLINGFølgende høringer ettergodkjennes: Innspill til mandat – evaluering av kvoteordningen Endring av forskrift om opptak til høyere utdanningLS2 03.04-12/13 Ettergodkjenning av høringer1 sider

82LS2 03.04-12/13 Ettergodkjenning av høringer vedlegg 11234567891011121314151617181920212223242526272829303132333435363738394041VEDLEGG 1: EVALUERING AV KVOTEORDNINGEN – INNSPILL TILMANDATNorsk studentorganisasjon vil takke for muligheten til å gi innspill til mandatet til evaluering avkvoteordningen. NSO ser fram til en helhetlig evaluering av programmet, som vi håper vil bidra tilen vesentlig forbedring av og sterkere satsing på kvoteordningen.NSO mener at kvoteordningen er et viktig bistandspolitisk virkemiddel for å heve utdanningsnivåeti utviklingsland, samtidig som det bidrar til å styrke norske fagmiljøer og internasjonalisering avnorsk høyere utdanning. Derfor må kvoteordningen utvides og antall kvotestudenter økes. Et av demest presserende temaene som NSO mener må evalueres, er da antall studenter som skalomfattes av kvoteordningen for å oppnå målene knyttet til utvikling i de landene kvoteordningengjelder for. Det må også foretas en evaluering av hvilke land som omfattes av kvoteordningen, derdet vurderes om det er hensiktsmessig å fortsette å tildele kvoteplasser til de landene som i dag eromfattet av programmet.NSO mener også at det er viktig at kvoteordningen treffer på samarbeidsavtaler på ulikeinstitusjoner, slik at studenter fra mindre anerkjente institusjoner kan bli tatt opp somkvotestudenter. Dette vil sikre større mangfold blant studentene som tas opp, noe som vil tilføyenye perspektiver i norske fagmiljøer og bidra til en større kunnskapsflyt globalt. Dette er et temasom vi også mener må vurderes i en evaluering av kvoteordningen.Det må sikres at kvotestudenter reiser tilbake til sin region for å kunne tilføre kompetanse til sinesamfunn, da dette er et viktig premiss for kvoteordningen. Derfor mener NSO at evalueringen måundersøke hvor effektivt systemet med ettergivelse av studiegjeld avhengig av hjemreise fungerer idag, for å sikre at studentene reiser tilbake til sitt hjemland etter endt utdanning i Norge.Studenter omfattet av kvoteordningen i dag uttrykker en bekymring for å reise tilbake til hjemlandetettersom det er sterk konkurranse på arbeidsmarkedet i hjemlandene til disse studentene, samtidigsom det er en utfordring å få mulighet til å ta en mastergrad eller annen utdanning i hjemlandet.Studentene uttrykker et ønske om å få mulighet til å fortsette med sin utdanning i Norge og ta enmastergrad etter fullført bachelorgrad. Dermed blir kvoteordningen utvidet fra fire til seks årmaksimalt. Norsk studentorganisasjon mener at en gjennomgang av kvoteordningen børundersøke hvorvidt det er mulig å utvide kvoteordningen slik at studentene kan velge om de vilfortsette med utdanningen sin etter endt bachelorgrad. En slik utvidelse mener vi vil vise ensterkere satsing for å sikre at målene ved programmet, utdanning for utvikling ogkompetanseheving i utviklingsland, oppnås.Trygge økonomiske rammer og bolig må sikres for studentene som omfattes av ordningen, slik atstudentene har en stabil økonomisk situasjon og kan studere på fulltid mens de er i Norge.Utvalget som skal gjennomgå kvoteordningen bør ha en tett dialog med både institusjonene ognåværende kvotestudenter for å evaluere hvorvidt kvotestudentene får den tilretteleggingen de harbehov for.NSO mener også at utvalget som foretar evalueringen må se på hvordan prosedyrene rundtoppholdstillatelse og fornyelse av oppholdstillatelse for kvotestudenter kan forenkles.Behandlingen av søknadene er for mange studenter ofte et usikkerhetsmoment som varer altfor2 sider

834243444546474849lenge, noe som kan komme i veien for at studentene kan fokusere på studiene sine. I dag er detogså slik at det ikke er mulig for kvotestudenter å jobbe eller reise hjem mens de venter påbehandling av søknaden om fornyelse av oppholdstillatelsen, noe som ofte foregår isommermånedene når studentene har tid og mulighet til å reise hjem eller jobbe. Det kan også taopp til åtte måneder før søknaden behandles (jfr. artikkelen ”Uten rettigheter i månedsvis” 1 ).Evalueringen bør derfor se på mulighetene for å få en raskere behandling av søknader omfornyelse av studieoppholdstillatelse. NSO mener at evalueringene knyttet til oppholdstillatelse måtas i samarbeid med Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utenriksdepartementet.1 Universitas, 11.03.2009 (http://universitas.no/nyhet/53117/uten-rettigheter-i-manedsvis/hl:oppholdstillatelse)Vedlegg 1 til sak LS2 03.04-12/13: evaluering av kvoteordningen – innspill til mandat side 2

84LS2 03.04-12/13 Ettergodkjenning av høringer vedlegg 21234567VEDLEGG 2: FORSLAG OM ENDRING I FORSKRIFT OM OPPTAK TILHØYERE UTDANNINGNorsk studentorganisasjon (NSO) vil takke for muligheten for å svare på denne høringen.Vi vil likevel bemerke at det i fremtiden er en fordel hvis alle endringer i en slik forskrift kommermed i den første høringen da dette gjør saksbehandlingen av høringer mer effektiv.Vi er enige i endringen som her foreslås og er positive til at deltidsarbeid kan omregnes tilfulltidsarbeid. Det er særlig bra at det tas hensyn til nedsatt arbeidsevne.1 sider

12345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940414243444546Landsstyret SakspapirMøtedato 23.11.12 - 25.11.12AnsvarligArbeidsutvalgetSaksnummer LS2 03.05-12/13GjelderHøring: NOU 2011: 16 Standardisertpersonskadeerstatning - JustisdepartementetVedlegg til saken:1. Forslag til høringssvar på NOU 2011:16HØRING: NOU 2011: 16 STANDARDISERT PERSONSKADEERSTATNING -JUSTISDEPARTEMENTET85FORMÅLVedta et høringssvar fra NSO på Justis- og beredskapsdepartementets høring om standardisertpersonskadeerstatningSAKSPRESENTASJONNSO er høringsinstans i denne saken, og har blitt bedt om å komme med et høringssvar innen 15.desember 2012. Saksbehandler la ut informasjon om høringen på intranettet medtilbakemeldingsfrist 17. oktober, men har ikke fått noen tilbakemelding fra medlemslagene.Link til NOU-en med høringsbrev finnes her:http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2011/nou-2011-16.html?id=656208Høringen er relevant for NSO da den kommer med forslag på hva slags rettigheter studenter sompå grunn av ulykke blir arbeidsuføre under studietiden skal ha. Det legges frem ulike modeller forhvordan erstatningsbeløp kan beregnes, og utvalget bak NOU-en anbefaler følgende modell:Erstatningsnivået beregnes ut fra en bruttoinntekt på 5 G, som følger den stipulerte inntekten tilden skadelidende. 5G er gjennomsnittsinntekten i Norge, og dette blir da minimumet for årligutbetalt skadeerstatning, mens personer som har tjent mer enn 5G vil få et tilsvarende høyerebeløp. Den reelle erstatningssummen regnes ut fra alder og forventet inntekt, så det legges da itillegg på en prosentsats av 5G på erstatningssummen; 58,2 prosent om studenten er yngre enn26 år og 49,6 prosent hvis studenten er eldre enn 26 år.Den totale summen er ment å dekke inntektstapet for resten av karrieren. Forutsetningen for åhavne inn under denne standardiseringen er å ha vært i tilknytning til arbeid eller utdanning nårskaden konstateres eller kalenderåret før.Dette er en stor forbedring fra den nåværende modellen, hvor alle får erstatning ut fra inntekt. Ogall den tid da studiestøtte ikke regnes som arbeidsinntekt, havner studenter i dag ofte på etminimumsnivå.VURDERINGHøringen er skrevet i tråd med velferdspolitisk plattform, og den politikken NSO har vedtatt påstudenters pensjons- og trygderettigheter. I og med at VLPK, i arbeidet med en ny velferdspolitiskplattform, har valgt å videreføre den samme politikken som i den nåværende plattformen, ses dettesom uproblematisk. Det er også verdt å nevne at den nye plattformen ikke vil være gyldig før i2013.Den anbefalte modellen er mye mer gunstig for studenter enn dagens ordning, og bøter på detfaktum at studier ikke regnes som arbeid. Den foreslåtte modellen for personskadeerstatning er etgodt steg på veien for å sikre studenters rettigheter.LS2 03.05-12/13 Høring: NOU 2011: 16 Standardisert personskadeerstatning -Justisdepartementet2 sider

474849505152INNSTILLING86NSOs høringssvar på NOU 2011:16 Standardisert personskadeerstatningvedtas.LS2 03.05-12/13 Høring: NOU 2011: 16 Standardisert personskadeerstatning -Justisdepartementet side 2

87LS2 03.05-12/13 Høring: NOU 2011: 16 Standardisert personskadeerstatning -Justisdepartementet vedlegg 112345678910111213VEDLEGG 1: HØRING PÅ NOU 2011:16 STANDARDISERTPERSONSKADEERSTATNINGNorsk studentorganisasjon (NSO) takker Justis- og beredskapsdepartementet for muligheten til åsvare på denne høringen. NSO velger å uttale seg om kapittel 5 ”Inntektstaperstatning til voksne”,da de fleste studenter vil falle inn under denne kategorien.NSO mener i utgangspunktet at å studere skal sidestilles med arbeid, og at studenter følgelig skalha pensjonspoeng, trygde- og forsikringsordninger på lik linje med arbeidstakere. Det er gledelig åse at selv om denne høringen ikke tar for seg dette problemet, så tar den anbefalte modellenhensyn til at studenter per i dag havner utenfor arbeidstakeres rett til yrkesskadeerstatning.NSO støtter den anbefalte modellen hvor tilknytning til arbeid skaper grunnlag for å være berettigettil den samme standarderstatningen som arbeidstakere, og mener forslaget vil være en betydeligforbedring av studenters rettigheter i skadesituasjoner.1 sider

12345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940414243444546Landsstyret SakspapirMøtedato 23.11.12 - 25.11.12AnsvarligArbeidsutvalgetSaksnummer LS2 03.06-12/13Gjelder Høring: Høring om lærerutdanningene for trinn 8 -13Vedlegg til saken:1. Vedlegg 1: Forslag til høringsuttalelse2. Vedlegg 2: Innspillsdokument for arbeidet med lærerutdanningene for trinn 8-1388HØRING: HØRING OM LÆRERUTDANNINGENE FOR TRINN 8 - 13FORMÅLVedta høring om forskrift om rammeplan for lærerutdanningene for trinn 8-13.SAKSPRESENTASJONLærerutdanningene for trinn 8-13 er alle utdanningene som utdanner lærere til ungdomsskolen ogvideregående skole i Norge.Det som er spesielt med denne høringen er at det egentlig er fem høringer forkledd som en. Visvarer i denne høringen på følgende rammeplaner:- Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag- Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13- Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8-13- Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13- Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13Lektorutdanningene har ikke vært rammeplanstyrt til nå, og før var PPU og PPU for yrkesfag i densamme rammeplanen. I tillegg har ikke faglærerutdanningene vært samlet i en felles rammeplanfør dette forslaget til forskrift.Forskriftene til rammeplan er et overordnet dokument som sier det viktigste om hver utdanning.Formålet med en rammeplan er å kunne sikre en nasjonal kvalitet på lærerutdanningene, der ogsåkvalitetssikringen blir enklere ved bruk av nasjonale beskrivelser både på formålet medutdanningene, praksis, opptakskrav og ikke minst læringsutbyttebeskrivelser.Forskriftene er utformet med tanke på det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR). Det vil pået senere tidspunkt bli utarbeidet nasjonale retningslinjer for hver utdanning som går mer i dybden ide ulike fagene i utdanningen og dermed også tar for seg de største forskjellene mellomutdanningene.Arbeidet med å utarbeide politikk til lærerutdanningene for trinn 8-13 har pågått siden NSOs start.Vedlagt ligger et innspillsdokument vi sendte i 2010. Faglig komité for lærerutdanning ogutdanningsvitenskap (FKLU) har arbeidet med denne høringen over to komitéhelger, den har værtute på bred høring i organisasjonen og vi har bedt om innspill fra våre samarbeidspartnere påområdet.VURDERINGI et møte med nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) ga departementet tydelige signaler om atde ville ha så konkrete høringssvar som mulig. I dette høringssvaret har vi forsøkt å være såkonkrete som mulig. Det som er utfordrende med et slikt høringssvar er at man svarer på mye avde samme problemstillingene mellom utdanningene. Det vil si at vi noen ganger er nødt til å gjentaoss selv, selv om vi har prøvd å unngå dette så mye som mulig.LS2 03.06-12/13 Høring: Høring om lærerutdanningene for trinn 8 - 133 sider

474849505152535455565758596061626364656667686970717273747576777879808182838485868788899091929394959697989910010110289Overordnet har vi skrevet hva vi mener bør ligge til grunn for begrepet profesjonsfaget som blirbrukt om hverandre i de ulike forskriftene. I tillegg har vi kommentert viktigheten av å tidfestepraksis, at beskrivelsen bør inneholde ordet arbeidsdager slik at ikke 100 dager praksis kan tolkessom en time hver dag. I tillegg er det foreslått en definisjon på hva en kvalitativ praksis er: «Praksisskal sikre at studentene møter ulike deler av skolens virksomhet, mangfoldet av elever og ansatte,ulike profesjonsrelevante problemstillinger, og gjennom samarbeid og refleksjon utvikle egenprofesjonsidentitet og kompetanse.»I høringssvaret går vi detaljert til verks når det gjelder læringsutbyttebeskrivelser. Her er det lagtvekt på at de skal være så likt formulert som mulig mellom de ulike utdanningene. Grunnen til detteer at alle utdanningene kvalifiserer til å være lærer i 8. til 13. trinn, og vi mener de grunnleggendekunnskapene, ferdighetene og generell kompetansekravene må være like gode uansett hvilkenutdanning du går. Det er merkelig at formuleringene ikke er samkjørte fra før av, og vi har gåttnøye inn i hver beskrivelse for å kunne foreslå de formuleringene vi synes er mest dekkende for åkunne bli en god lærer i trinn 8-13.Nedenfor følger en oppsummering av vurderingene vi har gjort under hver enkelt rammeplan.Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fagDepartementet har her foreslått å gi fritak fra karakterkrav 3 i matematikk for opptak tilfaglærerutdanningen. I høringsuttalelsen har vi valgt å kommentere dette som negativt, damattematikkunnskap også er viktig i praktiske og estetiske fag.Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13Dette er den første rammeplanen som har tatt for seg lektorutdanning. Vi har valgt å legge vekt påat man bør ha profesjonsfaget over fire år i lektorutdanningen. Dette for å sikre en god integreringav profesjonsfaget gjennom studieløpet og ikke minst for å få en progresjon i faget. Det er skissertøkt grad av praksis, noe som er positivt. Vi velger likevel å kommentere at vi mener det kan værelagt opp til flere arbeidsdager praksis i en femårig lektorutdanning.Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8-13PPU skal være et tilbud som gjør at man kan arbeide som lærer i skolen selv om man ikke har enren lærerutdanning i bunn. PPU er et årsstudium der man skal igjennom 60 timers praksis. En avde største endringene som er gjort under PPU er opptakskravene til utdanningene. Før varformuleringen at du måtte ha 180 relevante studiepoeng for å kunne komme inn på utdanningen.Nå foreslår man en løsning der man skal ha en masterutdanning som sikrer at du har toskolerelevante undervisningsfag, for eksempel en master i nordisk med en 60 studiepoengsgruppei historie. I tillegg er det satt et krav om karakter C gjennomsnittlig gjennom masterstudiet i de tofagene. I dag kan vi sannsynligvis si at det er under 10% av de som søker PPU som oppfyllerdisse kravene. Departementet har lagt opp til en tilpasningstid på fem år, det vil si at reglene blirendret fra høsten 2018. Dette for å gi studentene som vil gå PPU muligheten til å oppfylle kravene.Tilpasningstiden gjør også at departementet kan snu hvis det viser seg at kravene ikke erforenelige med de masterutdanningene som tilbys i ulike fag. Vi mener at det er viktig at viutdanner gode lærere og stiller krav til disse, men forslaget om å kreve mastergrad for å få opptaktil PPU vil svekke rekrutteringsgrunnlaget til læreryrket betydelig. Det vil føre til at flere potensieltgode lærere velger et annet yrke eller annen utdanning, spesielt når lønnsnivået for lærere ersåpass lavt sammenlignet med andre yrke som krever tilsvarende utdanning. Det er viktig å sikreat lærere har nok kompetanse og kunnskap om sitt fagfelt, men løsningen på dette er heller å tilbymer etter- og videreutdanning enn å risikere ytterligere lærermangel.DISSENS 1 og 2: Trine Oftedal og Jorid MartinsenMindretallet er positive til at opptakskravet til utdanningene blir høyere og mener fremtidenslærere bør ha en master. Dette sikrer at man kan legge læringsutbyttebeskrivelsene på det nivåetde er lagt på i lektorutdanningen. Vår dissens problematiserer rekrutteringsgrunnlaget og giruttrykk for hvilke krav vi mener bør fjernes først hvis rekrutteringsgrunnlaget blir for dårlig.LS2 03.06-12/13 Høring: Høring om lærerutdanningene for trinn 8 - 13 side 2

10310410510610710810911011111211311490Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13Den største endringen som er gjort her har også med opptak å gjøre. Det kreves nå at du skal haen relevant bachelorutdanning for å komme inn på PPU-Y. Også her er det snakk om entilpasningstid, noe vi er positive til.Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13Endringen i opptak til PPU-Y gjør at de med fagbrev må nå søke denne utdanningen for å kunnejobbe som yrkesfaglærer i VGS.INNSTILLINGNSOs høringsuttalelse om lærerutdanningene 8-13 vedtas.LS2 03.06-12/13 Høring: Høring om lærerutdanningene for trinn 8 - 13 side 3

91LS2 03.06-12/13 Høring: Høring om lærerutdanningene for trinn 8 - 13 vedlegg 112VEDLEGG 1: HØRINGSUTTALELSE: HØRING OM LÆRERUTDANNINGENEFOR TRINN 8 – 1334567891011121314151617181920212223242526272829303132333435363738394041424344454647484950HØRINGSUTTALELSE: HØRING OM LÆRERUTDANNING FOR 8 – 13Norsk studentorganisasjon takkar for høvet til å koma med høyringsfråsegn til departementet omlærarutdanningane for trinn 8-13.Norsk Studentorganisasjon (NSO) støttar i stor grad dei ulike rammeplanutvala sine vurderingar ogval i utforminga av dei fem forskriftene om rammeplanar for lærarutdanningane for trinn 8 til 13. Viser likevel nokre manglar knytt til heilskapen i rammeplanane. Målet for gjennomgangen er atutdanningane skal vere integrerte, profesjonsretta, forskingsbaserte og av høg kvalitet. I dettehøryringsfråsegnet vil vi først skissere det vi meiner bør vere overordna prinsipp knytt tilprofesjonsfag, praksis og integrasjon. Vidare vil vi ta føre oss kvar av dei fem forskriftene etter tur.Overordna prinsippProfesjonsfagNSO er positive til at det er foreslått eit profesjonsfag i dei nye lærarutdanningane for trinn 8. - 13.Vi meiner at profesjonsfaget skal vere eit integrerande element i dei enkelte utdanningane somsikrar samanheng mellom pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring, samt dei elementa somer spesifikke for kvar enkelt utdanning. For at profesjonsfaget skal ha denne funksjonen er det einføresetnad at faget følgjer studentane gjennom heile studieløpet. Vi opplever at dette ikkje er tatttilstrekkeleg høgde for i enkelte av utdanningane, noko vi vil kome tilbake til i delkapitela for deiutdanningane det gjeld. Profesjonsfaget har òg eit særleg ansvar for å sikre tydeleg progresjon iutdanningane og for at studentane får tid til å utvikle grunnleggande lærarkunnskap, ferdigheitar ogkompetanse gjennom studiet. Dette er òg eit viktig argument for at profesjonsfaget må bli spreiddgjennom heile studiet.NSO ser at profesjonsfaget òg kan fungere som eit samlande element på tvers av dei ulikelærarutdanningane. Vi opplever at bruken av omgrepet «profesjonsfag» er ulike i dei fem forslagatil forskrifter, samt høringsbrevet. I høringsbrevet står det til dømes «I arbeidet er det lagt vekt på åstyrke samspelet mellom fag, fagdidaktikk, profesjonsfag og praksisopplæring.», medan det iforskrift for lektorutdanninga står «Profesjonsfaget skal bestå av minst 30 studiepoeng pedagogikkog minst 30 studiepoeng fagdidaktikk.». I forskrift for PPU snakkar ein om «helhet ogsammenheng mellom profesjonsfag, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring». NSO meinerat profesjonsfaget i alle utdanningane bør innehalde fagdidaktikk, pedagogikk og praksis. Det ernaudsynt at alle som tilbyr lærarutdanning og dei studentane som går der har ei felles forståing avkva profesjonsfaget og profesjonsbasen er. Dette er òg svært viktig å sjå i samanheng med delæringsbyteskildringane som skal seie noko om utbytte av profesjonsfagleg karakter.LæringsutbyttebeskrivingarNSO etterlyser større samsvar mellom læringsutbytteskildringane i dei fem forskriftene. Dette påbakgrunn av nokre ting vi ser på som viktig når det gjeld å sikre kunnskapen, ferdigheitene og dengenerelle kompetansen til studentar på dei respektive utdanningane.For det første kan eit større samsvar mellom læringsutbyttebeskrivingar og formuleringa av dessevere med å seie noko om ein felles profesjonsidentiteten og verke inn på studentar si forståing aveigen profesjon som lærar. Studentar som skal jobbe i den norske skulen vil ha nytte av å kunnesjå ein samanheng mellom sine eigne studiar og andre lærarutdanningsprogram, spesielt for å haeit godt utgangspunkt for å diskutere og utvikle eigen profesjon. I og med atlæringsutbytteskildringane seier mykje om dei felles profesjonsfaglege utbytta ei lærarutdanning8 sider

9251525354555657585960616263646566676869707172737475767778798081828384858687888990919293949596979899100101102103104skal gje, er det derfor viktig at ordlyd og meiningsinnhald i formuleringane som omhandlar dettesamsvarer i dei fem forskriftene. Eit døme kan vere:3-årig faglærerutdanning § 2 Kunnskap strekpunkt 2- har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og rettigheterog plikter for elevene og skolenLektorutdanning for trinn 8-13 §2 Kunnskap strekpunkt 3- har bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpetI desse punkta er mykje av innhaldet det same, men det er brukt ulike omgrep og ulike nivå avkonkretisering. Om ein ser forskriftene under eitt er det fleire eksempel på slike skilnader. Konkretgjeld det mange av dei punkta som skal sikre det felles profesjonsfaglege utbyttet for allelærarstudentar. Vi ser her difor bort frå dei læringsutbytteskildringane som omhandlar den enkelteutdanninga sin eigenart. Vi trur og at det vil vere lettare for praksisfeltet å møte nye lærarar på eingod måte om ein veit at alle lærarar har eit felles utbytte frå utdanninga med tanke påprofesjonsfaget og læraridentitet.PraksisNSO ser at det er foreslått fleire positive endringar i praksisopplæringa i utdanningane. Genereltser vi ei auking i omfanget av praksis, noko vi meiner er positivt. Vidare er det lagt inn større kravtil progresjon i praksisopplæringa, til fordeling av praksis gjennom utdanningsløpa og til lengre,samanhengande praksisperiodar. Dette er viktige steg på vegen for å gjere praksis til ein større ogbetre integrert del av lærarutdanningane. Samstundes ser vi at vi framleis har ein veg å gå, særlegnår det kjem til å knyte FoU-arbeid og praksis tettare saman og å gje praksisfeltet eit større ansvari utforminga av lærarutdanningane. Vi meiner òg at ein på sikt bør ha som mål å aukepraksismengda i utdanningane yttarlegere, særleg i den femårig lektorutdanninga.Vi ser behov for noko presisering av kva praksis er både kvantitativt og kvalitativt. For det førsteser vi det som naudsynt at det vert spesifisert kva ein dag praksis svarer til for alle utdanningane.Vi ønskjer at ein skal omtale «dager» praksis som «arbeidsdager i skolen» (med unntak forarbeidslivspraksis i YFL og PPU-Y) for å understreke at det er snakk om arbeid i skulen ein heilarbeidsdag. (T.d. for lektorutdanninga: «Omfanget av praksis skal være minst 100 arbeidsdager iskolen […].») På denne måten vil ein få betre fram at til dømes for- og etterarbeid påuniversitet/høgskule ikkje er å rekne som praksis, slik det òg er presisert i retningslinjene forgrunnskulelærarutdanningane. For det andre bør ein seie noko generelt om kva funksjon praksiser meint å ha i lærarutdanningane. Vi ønskjer difor at følgjande setning vert lagt til i alle dei femforskriftene: «Praksis skal sikre at studentene møter ulike deler av skolens virksomhet, mangfoldetav elever og ansatte, ulike profesjonsrelevante problemstillinger, og gjennom samarbeid ogrefleksjon utvikle egen profesjonsidentitet og kompetanse.»IntegreringNSO ønskjer meir integrerte lærarutdanningar, særleg gjennom at fagdidaktikken og praksis vertknytt sterkare til faga. Vi opplever at dette langt på veg er tilfelle for mange av utdanningane, mener usikre på om krava er tydlege nok i forslag til rammeplan for lektorutdanninga. Dette vil vi komenærare inn på seinare.MobilitetNSO meiner det er viktig å leggje til rette for mobilitet både nasjonalt og internasjonalt gjennomstudieløpet. Til dømes bør det vere ein spesifisering av når praksis skal foregå. Alle studentar skalha moglegheit til å reise på utveksling og dette bør kome tydeligare fram i alle dei nyerammeplanane.Vedlegg 1 til sak LS2 03.06-12/13: Høringsuttalelse: høring om lærerutdanningene for trinn 8 –13 side 2

93105106107108109110111112113114115116117118119120121122123124125126127128129130131Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærarutdanningar i praktiske og estetiske fagKommentarar til § 1 Virkeområde og formålSom vi tidlegare har nemnt meiner vi at dei ulike definisjonane av profesjonsfaget er utydlege og ifor lita grad samsvarer. Bruken av profesjonsfag i avsnitt 2 kan bli forstått som at profesjonsfageter det same som pedagogikk. Dette samsvarer ikkje med bruken av omgrepet profesjonsfag i deiandre forskriftene og vi viser derfor til innleiande merknad om dette på side 1 i høringssvaret.I avsnittet som omhandlar mangfald og samisk kultur er det viktig at det òg står noko om danningog demokratiforståing, slik som for yrkesfaglærarutdanninga.Kommentarar til § 2 LæringsutbytteDet bør vere eit mål at formuleringane i forskrifta er så generelle at dei kan femne alle dei trefaglærarutdanningane. Når det vert sagt noko om kva utdanninga skal kvalifisere for er det diforviktig at formuleringa om arbeid i skulen vert ståande. Slik tar ein høgde for kva trinn studentanefaktisk kjem til å undervise på. Ei eventuell trinnspesifisering for den enkelte faglærarutdanning vilverke avgrensande for studentane og kva kompetanse dei får knytt til trinn. Når det først erformulert at utdanninga skal sikre læringsutbytte for arbeid i heile skulen, her forstått som 1-13, erdet også viktig at òg læringsutbyttebeskrivingane speglar dette. Dei utbyttebeskrivingane som noligg føre har etter vårt syn stort fokus på trinn 8-13.Vi vil her kort liste opp det vi meiner studentar bør ha av læringsutbytte etter 3-årigefaglærarutdanningar for praktiske og estetiske fag, men som ikkje ligg inne i forslaget eller er nokoutydeleg slik vi les det:Til læringsutbyttebeskrivingane for kunnskap:132kunnskap om kulturelle perspektiv133134Til læringsutbyttebeskrivingane for ferdigheiter:135136137138139140141142143I punkt ein bør det òg nemnast at ein kan leie undervisning, i tillegg til å planleggegjennomføre og reflektere, som allereie er nemnt i forslaget.Strekpunkt fire og fem omhandlar er overlappande. Det kan vere muleg å beskrive dettesom ei skildring.I strekpunkt seks blir det i våre auge for spesifikt å bare nemne belysning av problemstilling.Bruk av forskingsarbeid, utviklingsarbeid av fagstoff handlar om meir enn dette, og vimeiner difor at den siste delen av setninga om belysning av problemstilling er ei unødigkonkretisering.144Til læringsutbyttebeskrivingane for generell kompetanse:145146147148Strekpunkt fire bør endrast for å sikre betre samanheng mellomlæringsutbyttebeskrivingane i dei ulike forskriftene. Her meiner vi at ein kan sjå tilstrekpunkt fem under generell kompetanse i lektorutdanninga som vi ser som ei betre ogmeir generell formulering.149150151152Kommentarar til § 3 Struktur og innhold for faglærerutdanningI avsnitt tre står det at profesjonsfaget skal ta vare på samanhengen mellom praktiske og estetiskefagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. NSO meiner at alle område iutdanninga skal vere ansvarlege for ein slik integrasjon og foreslår at formuleringa “profesjonsfagetVedlegg 1 til sak LS2 03.06-12/13: Høringsuttalelse: høring om lærerutdanningene for trinn 8 –13 side 3

94153154155156157158159160161162163164165166167168169170171172173174175176177178179skal ivareta” vert bytta ut med “profesjonsfaget har eit særleg ansvar for”.OpptakskravNSO stiller seg generelt skeptiske til å ikkje innføre karakter 3 i matematikk som inntakskrav tilfaglærarutdanningane. Rekning er ein grunnleggande ferdigheit i skulen og det bør difor vere eitminstekrav til matematikkompetansen hos studentar som skal arbeid i skulen. Ein viss kompetansei matematikk er naudsynt for at studentane kan sikre at rekning får ein plass i musikk-,kroppsøving- og kunst- og handverkfaga. Ettersom det i dag ikkje er noko i utdanningane somkvalitetssikrar matematikkompetansen til studentane, meiner NSO at det òg forfaglærarutdanningane bør vere eit karakterkrav på 3 ved inntak til desse utdanningane.Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13Vi er nøgde med at ein no får ein eigen rammeplan for dei femårige lektorutdanningane. Slik vi serdet har den viktigaste utfordringa vore å få desse utdanningane til å vere reelt integrerteutdanningar. NSO meiner at det i forslaget til forskrift framleis ikkje er tilstrekkelege krav som sikrarintegrering. Vi meiner at profesjonsfaget må vere spreidd over fire år, og slik sikre at ein har nokosom ligg langs med og integrerer praksiserfaringane i resten av studiet.Kommentarar til §2: LæringsutbytteTil læringsutbyttebeskrivingane for kunnskap:I fjerde strekpunkt står det “og gjeldende lov- og planverk”. Dette bør ein flytte opp til strekpunkt treom skulen sitt mandat for å gjere det meir tydleg og spesifikt.Her kjem ei liste med utbytter som ikkje er tatt med i forslaget til forskrift, men som vi meiner erviktige òg for lektorutdanninga og som er tatt med i nokre av dei andre forskriftene:Vi meiner at studentar etter gjennomført lektorprogram skal:180181182183ha kunnskap om opplæringa i eit historisk og kulturelt perspektivha kunnskap om skulen som organisasjonha avansert kunnskap om ungdomskultur i ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring iulike sosiale og kulturelle kontekstar184185186187188189190191192193194195196197198199200201202203204Til læringsutbyttebeskrivingane for ferdigheiter:I strekpunkt fem har formuleringa same meining som strekpunkt tre under ferdigheiter i forskrifta tilpraktisk-pedagogisk utdanning, men er mykje lengre formulert.Kommentarar til §3: Struktur og innhold:Dersom ein opnar for at institusjonar som integrerer fagdidaktikk i fag I eller II kan ta studiepoengfrå profesjonsfaget, kan det føre til at ein sit att med eit profesjonsfag på 30 studiepoengpedagogikk som ikkje lenger er tilstrekkeleg integrert med resten av studiet. Vi ser ikkje at det erbehov for å definere om fagdidaktikken for å integrere den i faga, og meiner at det er viktig atfagdidaktikken står tydleg fram i institusjonane sine programplanar for å sikre at ein ikkje får eiutvatning av faget over tid. Vi ønskjer difor at følgjande setning vert fjerna: «For institusjoner somintegrerer fagdidaktikk i fag I eller fag II må antallet studiepoeng i fagene økes tilsvarende.» Dennesetninga kan òg lesast som at det ikkje er ein føresetnad at faga vert integrert med fagdidaktikken,noko som strir med kravet om at utdanninga skal organiserast på ein måte som sikrar samanhengmellom elementa som inngår (side 2 i forskrifta).NSO ønskjer at det vert lagt til i forskrifta at profesjonsfaget skal fordelast over minst fire år. Det erkrav til at praksis skal gå over minst fire år, og vi ser det difor som avgjerande at studentane harnoko langs med praksis som sikrar integrering til resten av studiet. Slik vil ein òg kunne sikre eitematisk koordinering mellom profesjonsfaget og praksiserfaringar.Vedlegg 1 til sak LS2 03.06-12/13: Høringsuttalelse: høring om lærerutdanningene for trinn 8 –13 side 4

95205206207208209210211212213214215216217218219220221222223224225226227228229230231232233234235236237238239240241242243244245246247248249250251252253254255256257258Det bør òg vere tydelegare kva ei profesjonsrelevant masteroppgåve er. Utan ei klargjering vil detkunne resultere i for ulike ordningar for korleis masterdelen av utdanninga vert gjennomført vedinstitusjonane. Ettersom mange av læringsutbyttebeskrivingane ligg på masternivå, meiner NSO atdet føresett at arbeid med masteroppgåva vert nytta til å nå desse læringsutbytta. Masteroppgåvamå difor må vere profesjonsrelevant i den forstand at den famnar om både faglege ogprofesjonsfaglege perspektiv. Forslag til utviding av eksisterande setning: «En profesjonsrelevantmasteroppgave som favner om både faglige og profesjonsfaglige perspektiv av minimum 30studiepoengs omfang, skal inngå i fag 1.»Praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8 - 13Kommentar til tittelDet burde i tittelen komme tydlegare fram at dette er praktisk-pedagogisk utdanning for allmennefag slik at ein kan skilje denne frå praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag. Det kan òg vereviktig for å få ei tydlegare jamstilling dei to praktisk-pedagogiske utdanningane.Kommentarar til §1 virkeområde og formålHer er profesjonsfaget nemnt i føremålet for utdanninga, men deretter ikkje nemnt i resten avforskrifta. Det vert dermed noko uklart kva «profesjonsfaget» i denne utdanning er meint å vere. Viviser til innleiande merknad om dette på side 1.I tre av dei andre forslaga til forskrift ligg det inne eit avsnitt om at lærarutdanninga skal kvalifiseretil å arbeide med danning i demokratiske og fleirkulturelle samfunn, og å motivere for læring m.m.Vi kan ikkje sjå nokon grunn til at ikkje dette òg bør vere viktige element i PPU for trinn 8 - 13, ogdermed òg ligge inne under føremålet med utdanninga. Vi meiner at formuleringane i forslaga tilforskrift for yrkesfaglærarutdanninga for trinn 8 – 13, dekker dette området på ein god måte, og attilsvarande tekst bør leggjast inn i forskrifta for PPU for trinn 8 - 13.Kommentarar til § 2 læringsutbytteGenerelt registrerer vi at det er ein del skilnader mellom dei ulike utdanningane for trinn 8 - 13 påområder der vi meiner det er rimeleg å vente at kandidatane frå dei ulike utdanningane bør ha medseg mykje av den same kompetansen. Det er viktig for å framheve den fellesprofesjonskompetansen som lærarar på alle trinn bør ha. Vi ønskjer difor at ein går gjennomplanverka og går inn for likskap på fleire område. Særleg ser vi at det er ein del vesentlegeskilnader mellom lektorutdanninga for trinn 8 - 13 og PPU for trinn 8 - 13. Vi stiller eit genereltspørsmål ved kvifor desse to forskriftene ikkje er meir samkøyrde, ettersom dei begge skal halæringsutbytte på nivå 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. På nokre områdeer dette naturleg, men i ei praktisk-pedagogisk utdanning på masternivå må vi ha som ventalæringsutbytte at den kompetansen studentane gjennom masterstudium har fått innan FoU-arbeid,forskingsmetodikk osv., kan overførast til profesjonsfaget og gjennom det nyttast til å løyseprofesjonsrelevante problemstillingar. Vi vil gå nærare inn på korleis dette kan gjerast underkommentarar til kunnskapar, ferdigheitar og generell kompetanse.Til læringsutbytteskildringane for kunnskap:Her har vi eit generelt spørsmål knytt til adjektiva som er nytta for å skildre nivåa for dei ulikekunnskapsmåla. Vi har eit generelt ønskje om at det vert nytta omgrep som samsvarar med deisom er nytta i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Omgrep som «solid» forståingog kunnskap finn vi ikkje att her, og foreslår difor at ein vurderer å erstatte det med «inngående»eller «avansert» kunnskap.Vi registrerer som nemnt at det er ein del vesentlege skilnader mellom læringsutbyta for PPU fortrinn 8 - 13 og dei andre utdanningane for trinn 8 - 13. Vi vil her kort liste opp det vi meinerstudentar bør ha av læringsutbytte etter PPU for trinn 8 - 13, men som ikkje ligg inne i forslaget.Vi meiner at studentane etter PPU for trinn 8 - 13 bør:Vedlegg 1 til sak LS2 03.06-12/13: Høringsuttalelse: høring om lærerutdanningene for trinn 8 –13 side 5

96259260261262263264kunne sjå opplæringa i eit historisk og kulturelt perspektivha kunnskap om skulen som organisasjonha kunnskap om relevant forskingslitteratur og kunne nytte denne på område som errelevant for profesjonsutøvingaha inngåande kunnskap om vitskaplege problemstillingar, forskingsteoriar og -metodar ifaglege, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål265266267268269270271272273274275276277278279280281282283284285286287288289290291292293294295296297298299300301302303304305306Til læringsutbytteskildringane for ferdigheitar:Strekpunkt ein og to kan samlast til det som for lektorutdanninga er strekpunkt fire, da vi ikkje kansjå at det er gode grunnar til at utbyttet frå desse områda bør vere vesentleg ulike mellomutdanningane.I forslaget til forskrift for lektorutdanninga heiter det at studentane skal kunne«orientere seg i faglitteratur, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder ogeksisterende teorier innenfor fagområdene». Vi ser ingen gode grunnar til at ikkje dette óg skalgjelde for PPU for trinn 8 - 13, og foreslår difor at dette vert lagt inn under ferdigheitar.Til læringsutbytteskildringane for generelle kompetansar:DISSENS 1:Etter enda lektorutdanning er det venta at kandidatane «kan bidra til innovasjonsprosesser ognytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid». Vi meiner at ein skal kunnevente tilsvarande av ein student som har ein mastergrad og PPU, og ønskjer difor at eilæringsutbytteskildring vert lagt inn under generelle kompetansar for PPU.Strekpunkt ein, to og tre har mange av dei same innhaldsmomenta, men manglar nokre momentsamanlikna med og er språkleg ulike, høvesvis strekpunkt to, tre og fire i lektorutdanninga. Viønskjer også her høgare grad av samkøyring av desse læringsutbyttebeskrivingane.Kommentarar til §3 strukturVi ønskjer at ein nyttar same omgrep når ein set krav til omfang av praksis i utdanningane. Viforeslår difor at ein som for faglærarutdanningane nytter «arbeidsdager» framfor «dager», da detbør vere tydeleg at ein ventar at studentane i praksis skal møte ei arbeidsmengd og eit innhaldsom i størst muleg grad svarer til vanlege arbeidsdagar i skulen. Vi foreslår også tilleggetarbeidsdagar «i skulen». Vi ønskjer vidare at det vert lagt til at det skal vere progresjon ipraksisopplæringa.Kommentarar til §6 opptakNSO meiner at krav til mastergrad vil føre til ytterligare lærarmangel i lang tid framover. Mangepotensielt gode lærarar vil anten ikkje kome inn på PPU, eller velje eit anna yrke eller ei annautdanning. Vi fryktar at ein til dømes har bachelorgrad med gode karakterar i realfag vil vegre segfor å måtte ta to år til med master og eitt år med PPU, særleg medan lønnsnivået er lavtsammenlikna med mange andre yrke som krev ei så omfattande utdanning.Vi er samde i at det bør vere eit mål at alle lærarar på vidaregåande nivå skal ha mastergrad, menat dette heller kan realiserast gjennom etter- og vidareutdanning.DISSENS 2:NSO er positive til at det vert stilt høge krav for opptak til utdanninga, slik at kvaliteten er det einkan forvente av læringsutbytte på nivå 7 i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslanglæring. Vi ser likevel at strengare krav vil påverke rekrutteringsgrunnlaget, og at det er naudsyntmed tilpassingstid slik departementet foreslår. Vi ser at det kan vere grunnar til å gjere nokreVedlegg 1 til sak LS2 03.06-12/13: Høringsuttalelse: høring om lærerutdanningene for trinn 8 –13 side 6

97307308309310311312313314315316317318319320321322323324325326327328329330331332333334335336337338339340341342343344345346347348349350351352353354355356357358unntak frå krav om master, men ønskjer at departementet generelt er restriktive på dette området.Vi ser at kombinasjonen i opptakskrav; master, to undervisingsfag og minst karakteren C i snitt,kan redusere rekrutteringsgrunnlaget betrakteleg. NSO meiner at dette vil gjere at mangepotensielt gode lærarar ikkje kjem inn på PPU. Vi støtter krava, men vil problematisere dei ulikekrava med utgangspunkt i dagens situasjon.NSO ser det positive i karakterkrav, men frykter at gjennomsnittskarakter C frå dei to faga vilkunne ekskludere mange potensielle lærarar. Om studentane allereie har ein master så ser vi detsom tilstrekkeleg kvalitetssikring. Vi meiner difor at dette kravet kan fjernast først av dei tre dersomein ser at opptakskrava i kombinasjon vert for ekskluderande. Vi støttar tofagskravet av omsyn tiltilsettingsvilkår i skulen, men meiner at kravet ikkje er avgjerande for kvaliteten på lærarane. Detsikrar at studentane kan bli tilsett på heiltid i skulen slik situasjonen er i dag, men dette kravet ertruleg det kravet ein må lage flest unntak frå dersom det skal gjelde. Nokre dømer er matematikkog kanskje andre realfag, kunstutdanningane og musikk, dans og drama slik det er nemnt ihøringsbrevet. Det mest avgjerande for kvaliteten på dei utdanninga skal uteksaminere ermasterkravet, og for NSO er det difor avgjerande at dette vert ståande.Yrkesfaglærarutdanning for trinn 8-13NSO er generelt godt nøgde med utforminga og innhaldet i denne rammeplanen. I tillegg ser vi detsom positivt at det er snakk om å lage ei nasjonal ordning for realkompetansevurdering.Kommentar til § 2 LæringsutbytteNSO merkar seg det store samsvaret mellom utbytteskildringane i yrkesfaglærarutdanninga ogpraktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag. Desse beskriv godt det felles utbyttet yrkesfaglærarartreng for å arbeide i skulen. Vi har likevel nokre korte kommentarar.Generell kompetanse:Nokre av punkta er svært innhaldsmetta og omhandlar ting som bør brytast opp i fleirebeskrivingar eller bli generalisert på ein betre måte. Eit døme på dette er strekpunkt éin: «harinnsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger kan formidle sentralt fagstoff skriftlig,muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer og via faglig innsikt, engasjement ogformidlingsevne kan motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet».NSO meiner at utbyttebeskrivingane nokre stader er for ordrike og for detaljerte, da det vert nyttafleire omgrep enn naudsynt. Spesifiseringar som «manns- eller kvinnedominerte miljøer»(strekpunkt fem) høyrer etter vårt syn heime i nasjonale retningslinjer.Kommentar til §3 Struktur og innhold i yrkeslærerutdanningenVi meiner det bør vere tydlegare skildringar om praksis og profesjonsfaget.ProfesjonsfagetVi meiner at profesjonsfaget skal vere eit integrerande element i dei enkelte utdanningane somsikrar samanheng mellom pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring, samt dei elementa somer spesifikke for kvar enkelt utdanning.PraksisVi ønskjer at ein nyttar same omgrep når ein set krav til omfang av praksis i utdanningane. Viforeslår difor at ein som for faglærarutdanningane nytter «arbeidsdager» framfor «dager», da detbør vere tydeleg at ein ventar at studentane i praksis skal møte ei arbeidsmengd og eit innhaldsom i størst muleg grad svarer til vanlege arbeidsdagar i skulen. Vi foreslår også tilleggetarbeidsdagar «i skulen» der det ikkje er snakk om praksis i arbeidslivet.Vedlegg 1 til sak LS2 03.06-12/13: Høringsuttalelse: høring om lærerutdanningene for trinn 8 –13 side 7

98359360361362363364365366367368369370371372373374375376377378379380381382383384385Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13Kommentar til §1 Virkeområde og formålVi er nøgde med formuleringa av verkeområde og formål. Vi er derimot spørjande til kvifor ordet”profesjonsfag” ikkje vert nemnt andre stader i rammeplanen enn under § 1. Vi viser til innleiandekommentar om profesjonsfag på side 1.Kommentar til § 2 LæringsutbytteVi viser til kommentarar om læringsutbyttebeskrivingar i yrkesfaglærarutdanninga trinn 8-13.Kommentar til § 3 Struktur og innhold i praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfagNSO meiner det bør vere eit større samsvar mellom praksiskrava for PPU-Y og PPU. I PPU er detspesifisert at studentar som er tilsette i skulen skal ha minimum 50% av praksis utanom eigenarbeidsplass. Vi meiner det kan vere uheldig om studentar har praksis berre ved eigenarbeidsplass fordi det kan gå utover rettleiingstid og kvaliteten på studiepraksisen. NSO meinerdifor at det børe vere krav om at delar av praksis skal vere utanom om eigen arbeidsplass også ipraktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag.Vi ønskjer at ein nyttar same omgrep når ein set krav til omfang av praksis i utdanningane. Viforeslår difor at ein som for faglærarutdanningane nytter «arbeidsdager» framfor «dager», da detbør vere tydeleg at ein ventar at studentane i praksis skal møte ei arbeidsmengd og eit innhaldsom i størst muleg grad svarer til vanlege arbeidsdagar i skulen. Vi foreslår også tilleggetarbeidsdagar «i skulen» der det ikkje er snakk om praksis i arbeidslivet.Kommentar til § 5 OpptakNSO er positive til dei auka opptakskrava til PPU-Y. Vi ser likevel at høge krav kan hakonsekvensar for rekrutteringa til denne utdanninga.Vedlegg 1 til sak LS2 03.06-12/13: Høringsuttalelse: høring om lærerutdanningene for trinn 8 –13 side 8

99LS2 03.06-12/13 Høring: Høring om lærerutdanningene for trinn 8 - 13 vedlegg 212345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940VEDLEGG 2: INNSPILLSDOKUMENT FOR ARBEIDET MEDLÆRERUTDANNINGENE FOR TRINN 8-13Innspel til gjennomgangen av lærarutdanningane for trinn 8 til 13Norsk Studentorganisasjon (NSO) ønskjer med dette å kome med nokre innleiande innspel tilgjennomgangen av lærarutdanningane for trinn 8–13. Vi ønskjer å ha ein mest muleg openprosess, og kjem difor med nokre oppfordringar til vurderingar vi meiner er viktige vert gjortgjennom opne diskusjonar. Samstundes er vi opptekne av å legge til grunn nokre prinsipp som viser som viktige, og som vil vere våre utgangspunkt for vidare diskusjonar.Rammeplanar og nasjonale retningslinjerNSO ønskjer ei heilskapleg tilnærming til all lærarutdanning, og at ein difor utviklar rammeplanarsom framhevar samlande element mellom utdanningane. Samstundes er det viktig at det er romfor at dei ulike utdanningane kan bevare og utvikle ein profil og eigenart. Detaljeringsgraden irammeplanane bør vere på eit nivå som gir lokal handlingsfridom, slik at kvar utdanningsinstitusjonfår høve til å nytte dei ressursane dei har på ein mest muleg formålsteneleg måte.NSO meiner at ein bør utvikle nasjonale rammeplanar for høvesvis praktisk-pedagogisk utdanning(PPU), femårige integrert lektorutdanning, faglærarutdanningane og yrkesfaglærarutdanning. NSOønskjer i utgangspunktet å halde talet på rammeplanar nede. Vi ønskjer likevel at det vert vurdertspesielt om rammeplan for PPU for yrkesfag skal vere felles med yrkesfaglærarutdanninga, ellerom det er behov for ein eigen rammeplan.NSO meiner i utgangspunktet at det bør utviklast nasjonale retningslinjer som fungerer som tilleggtil og utdjuping av forskriftene, men at dette bør vurderast særskilt for kvar enkelt utdanning. NSOser det som viktig at eventuelle retningslinjer ikkje vert for omfattande og ønskjer difor eidetaljeringsgrad rundt innhald i fag som er noko mindre enn den vi ser forgrunnskulelærarutdanningane i dag. NSO meiner at dei nye rammeplanane bør utviklast ved ei heilskapleg tilnærming tillærarutdanning som ser dei ulike utdanningane i samanheng. NSO meiner at det bør utviklast rammeplanar som gir rom for lokal handlingsfridom. NSO meiner at det bør utviklast nasjonale rammeplanar for PPU, femårige integrertlektorutdanning, faglærarutdanningane og yrkesfaglærarutdanning. NSO meiner at det bør vurderast om det er behov for ein eigen rammeplan for PPU foryrkesfag. NSO meiner at ein bør vurdere å utvikle nasjonale retningslinjer for kvar enkelt utdanning.Utdanningane sine nivåNSO meiner at ein bør følgje det nasjonale og europeiske kvalifikasjonsrammeverket og utviklerammeplanar for eitt-, tre- eller femårige utdanningar som ligg på bachelor- eller mastergradsnivå.NSO ønskjer at fleire lærarutdanningar skal liggje på mastergradsnivå, og at ein i dennegjennomgangen difor vurderer slike endringar, slik at ein kan nå dette målet på sikt.NSO meiner at læringsutbytteskildringane for faglærarutdanningane og yrkesfaglærarutdanninga,og eventuelt for PPU for yrkesfag, kan leggjast til bachelornivå, medan dei for PPU for allmennefag og femårig integrert lektorutdanning bør leggjast til mastergradsnivå. NSO meiner at også7 sider

100414243444546474849505152535455565758596061626364656667686970717273747576777879808182838485faglærarar og yrkesfaglærarar bør ha gode høve til å ta utdanning på mastergradsnivå, og ønskjerat det vert utvikla fleire slike tilbod.NSO ønskjer fleire lærarar med både fagkompetanse og undervisingskompetanse påmastergradsnivå. Det bør difor sikrast at alle mastergradar som vert avlagt innan lærarutdanninger skulerelevante, i den forstand at dei tematiserer og er relevante for praksis og verksemd iskulen. NSO meiner vidare at alle lærarstudentar bør ha høve til å skrive ei masteroppgåve medfagdidaktisk eller pedagogisk perspektiv. NSO meiner at fleire lærarutdanningar bør liggje på mastergradsnivå. NSO meiner at faglærarutdanningane, yrkesfaglærarutdanninga og PPU for yrkesfag kanvere på bachelornivå, men at det bør utviklast fleire mastergradstilbod for faglærarar ogyrkesfaglærarar. NSO meiner at femårig integrerte lærarutdanningar og PPU for allmenne fag bør gisluttkompetanse på mastergradsnivå. NSO meiner at det må setjast i gong tiltak for at masteroppåver i lærarutdanningar skalvere skulerelevante. NSO meiner at alle lærarstudentar skal ha høve til å skrive ei masteroppgåve medfagdidaktisk eller pedagogisk perspektiv.TrinndifferensieringNSO er opptekne av at det skal vere ulike vegar inn i læraryrket. Samstundes er vi opptekne av atbehovet for høgt kvalifiserte lærarar på alle trinn og i alle fag i skulen vert dekt. Vi ser diforinndelinga 8–13 som noko problematisk. Særleg gjeld dette faglærarutdanningane, som i dagkvalifiserar lærarar for arbeid på alle trinn i grunnskulen i dei faga utdanningane omfattar, samt forarbeid i vidaregåande opplæring, folkehøgskule og anna fagleg og kulturell verksemd for barn,unge og vaksne. NSO meiner at det framleis må tilsetjast faglærarar heilt ned på barnetrinnet ogønskjer at dette vert teke i vare på ein god måte. NSO ser det likevel som ei utfordring å skulle tilbyei utdanning som kvalifiserer for eit så stort aldersspenn, mellom anna grunna den pedagogiske ogfagdidaktiske breidda utdanninga da må dekkje. NSO ønskjer difor at ein vurderer ulike løysingarfor betre å sikre at både pedagogisk, fagdidaktisk og fagleg kompetanse er særleg relevant for deialderstrinna utdanningane utdannar for. Ei muleg løysing kan vere å trinndifferansierefaglærarutdanningane slik at dei rettar seg inn mot høvesvis 1–10 og 8–13 ved å sette ulike krav tilfagleg fordjuping og innhald særleg i profesjonsfaget. Ei anna tilnærming kan vere å tilbyutdanningar der studentane må velje spesialisering mot trinn i løpet av utdanninga.Når det gjeld dei andre utdanningane, bør dei i all hovudsak utdanne lærarar for ungdomstrinnet,vidaregåande opplæring og vaksenopplæring i dei faga utdanninga omfattar. Samstundes er detviktig at desse utdanningane blir sett i samanheng med grunnskulelærarutdanningane for å sikre atdei ikkje vert konkurrerande, men komplementære. NSO meiner dei aktuelle lærarutdanningane samla sett bør kvalifisere for fleire trinn enn 8–13. NSO meiner at ein bør vurdere ulike løysingar for at faglærarutdanningane samla sett skalutdanne lærarar til heile grunnopplæringa.Utdanningane sine strukturarNSO meiner at rammeplanane må setje tydelege krav til struktur i utdanningane for å sikre at alleelement vert god tekne i vare og integrerte, at progresjon i alle delar av utdanningane ogutdanningane samla sett vert gjort tydeleg, og for å sørgje for god mobilitet mellom utdanninganeog tilrettelegging for internasjonal utveksling.Vedlegg 2 til sak LS2 03.06-12/13: Innspillsdokument for arbeidet med lærerutdanningene fortrinn 8-13 side 2

1018687888990919293949596979899100101102103104105106107108109110111112113114115116117118119120121122123124125126127128129NSO meiner at pedagogikk, fagdidaktikk, fag og praksis bør inngå på alle nivå ilærarutdanningane. NSO ønskjer at rammeplanane set krav til at alle elementa skal inngå på allenivå i utdanninga med eit fastsett minsteomfang, samt at det vert tydelege krav til progresjon påalle desse områda.NSO meiner at ein på eit strukturelt nivå må sikre kvaliteten på praksis ved at profesjonsfeltet verttildelt ansvar, at venta progresjon i praksis vert gjort tydeleg og at det vert lagt føringar for innhald iog plassering av praksisopplæring. NSO ser òg behov for at ein i større grad sikrar gode ordningarfor kvalitetssikring av praksis, mellom anna gjennom kompetansekrav til øvingslærarar.NSO meiner at rammeplanane må sette krav til at pedagogikk, fagdidaktikk, fag og praksiser gjennomgåande element i alle lærarutdanningar, og at dei vert lagt til alle nivå iutdanningane.NSO meiner at ein må leggje strukturelle føringar som sikrar progresjon i alle delar avutdanninga.NSO meiner at rammeplanane må sette tydelege kvalitetskrav til praksisopplæringa ilærarutdanningane.Forskingsbasert utdanningNSO meiner at all høgare utdanning skal vere forskingsbasert. Forskingsbasert utdanning inneberat det skal vere undervisarar og aktive forskarar knytt til studiet. Ein viktig føresetnad for godforskingsbasert undervising, er at vitskaplege tilsette har god pedagogisk formidlingskompetanse.Vidare er ei forskingsbasert lærarutdanning avgjerande for å kunne utdanne autonome ogprofesjonelle lærarar som kan ta ansvar for eiga profesjonsutvikling og bidra til utvikling av skulenog lærarprofesjonen gjennom refleksjon, kritisk tenking, innsikt i vitskapleg metode ogkunnskapsbasert praksis.NSO meiner at studentar skal verte inkluderte i FoU-arbeid allereie på bachelorgradsnivå, og atstudentar på mastergradsnivå i lærarutdanningar skal ha høve til å drive eige forskingsarbeid.Studentaktiv forsking vil gi studentane naudsynt innsikt i forskingsarbeid, og aktiv deltaking iforskings- og utviklingsarbeid vil styrke studentane si innsikt i faga og evna til kritisk tenking. For ålegge til rette for at studentane utviklar ei meir forskingsbasert tilnærming til profesjonsutøvinga,ønskjer NSO at det vert innført ei skriftleg oppgåve som skal legge vekt på vitskapleg metode, ogsom er nært knytt til praksisopplæringa eller andre sider ved skulen si verksemd. I tre- og fireårigeutdanningar kan dette gjerast gjennom ei bacheloroppgåve slik som forgrunnskulelærarutdanningane. For dei femårige utdanningane kan ein legge føringar for atmasteroppgåva skal vere skulerelevant, og innføre ei eiga bacheloroppgåve også i desseutdanningane. I PPU kan ei slik oppgåve ha form som eit større FoU-prosjekt. NSO meiner at detbør leggjast vekt på at FoU-arbeid skal sjåast i nær samanheng med praksis.NSO meiner at studentane skal inkluderast i FoU-arbeid frå og med bachelorgradsnivå.NSO meiner at FoU-arbeid må sjåast i nær samanheng med praksis.Profesjonsfag for trinn 8–13NSO ønskjer at ein utviklar eit profesjonsfag, tilsvarande pedagogikk og elevkunnskap igrunnskulelærarutdanningane, som har som formål for å sikre profesjonsretting av elementa sominngår i lærarutdanningane. Eit slikt profesjonsfag bør femne om viktige område i profesjonen, ogfungere som eit samlande element både innan utdanningane, og på tvers av utdanningane. Fagetmå difor vere gjennomgåande i all lærarutdanning samstundes som det gir rom for det som for deiulike utdanningane er særeige. Slik kan ein sikre at studentane opparbeider seg kunnskap,Vedlegg 2 til sak LS2 03.06-12/13: Innspillsdokument for arbeidet med lærerutdanningene fortrinn 8-13 side 3

102130131132133134135136137138139140141142143144145146147148149150151152153154155156157158159160161162163164165166167168169170171172173174175176ferdigheiter og generell kompetanse som gjer dei særleg eigna til å arbeide med kjernen iprofesjonen: læring, danning og utvikling. I eit profesjonsfag bør studentane møte disiplinfagetpedagogikk på utvalde og relevante område, og gjennom dette få kjennskap til fagfeltet på ein slikmåte at dei utviklar evne til sjølve å oppsøkje profesjonsrelevant kunnskap innan pedagogikken.Eit profesjonsfag kan særleg legge til rette for at studentane utviklar profesjonell autonomi ogtryggleik og identitet i lærarrolla, slik at dei kan ta ansvar for eiga profesjonsutvikling. Eitprofesjonsfag kan vidare gjere studentane i stand til å bidra i utviklinga av profesjonen somheilskap ved at dei vert godt kjende med det teoretiske grunnlaget for profesjonen, utviklar etiskhandlingskompetanse og utviklar evne til å søkje og kritisk vurdere og nytte forskingsbasertkunnskap i praksis. Dette er høge mål, og for at alle skal nå dei, treng ein tydeleg progresjon i alledelar av utdanningane. NSO meiner at det er avgjerande at studentane vert gitt god tid til å utviklegrunnleggande lærarferdigheiter og –kompetansar gjennom praksis, slik at dei opplever å handterelærarrolla før ein siktar vidare mot måla ovanfor. Dette set krav til at utdanningsinstitusjonane ogprofesjonsfeltet i samarbeid bryt ned dei endelege utbytteskildringane i delmål som sikrar godprogresjon i praksisopplæringa.For å legge til rette for yrkeslang profesjonsutvikling der teori og praksis som kunnskapsområdeutviklar kvarandre og den samla profesjonskunnskapen, bør lærarutdanningane nyttepraksiserfaringar som ei kjerne som teori og praksis vert relatert til. Det er i første omgongstudentane sin eigen praksis som skal utviklast, og studentane må oppleve teori og forsking somgode verktøy for at dei òg i yrkeslivet skal velje å ha ei forskingsbasert tilnærming til eigayrkesutøving. Difor vil FoU-arbeid som er relatert til praksis vere viktig for utviklinga til den enkeltestudent så vel som profesjonen. Saman med forskingsbasert pensum og undervising, kan dettefungere som eit viktig integrerande element mellom teoretisk og praktisk kunnskap i utdanningane.NSO meiner at eit profesjonsfag skal vere gjennomgåande i og samlande for allelærarutdanningane.NSO meiner at ein bør sikre tydelegare progresjon i utdanningane, og at eitprofesjonsfag bør ha særleg ansvar for at studentane får tid til å utvikle grunnleggandelærarferdigheiter og -kompetansar tidleg i studiet.NSO meiner at eit profesjonsfag bør ha særleg ansvar for å legge til rette for atstudentar opplever å kunne utvikle teori og praksis i eit samspel ved at praksiserfaringari større grad er utgangspunkt for refleksjon.NSO meiner at eit profesjonsfag bør ha særleg ansvar for integrering av teori og praksisved å gi studentane eit forskingsbasert kunnskapsgrunnlag og å involvere dei i FoUarbeid.NSO meiner at praksisforankra FoU-arbeid skal vere ein del av profesjonsfaget i allelærarutdanningar.Praksis i utdanninganeNSO meiner at eit av dei viktigaste tiltaka for å auke kvaliteten på praksis, er å legge føringar tilprogresjon som sikrar meir målretta praksis og forpliktar alle partar gjennom ei tydelegansvarsdeling. NSO meiner at det må kunne stillast like store krav til kvalitetssikring av praksissom til dei andre delane av utdanningane. Eit viktig ledd i kvalitetssikring er tydelege kvalitetskrav,og NSO meiner at dette må sikrast i dei nye rammeplanverka. NSO ønskjer at ein vurderer om eimuleg tilnærming til dette kan vere å legge studiepoeng til praksis eller å legge praksis til bestemtefagnivå som ved Universitetet i Tromsø. Gjennom dette vil utdanningsinstitusjonane i samarbeidmed praksisfeltet verte forplikta til å lage emneplanar som konkretiserer nivå, innhald, plassering,fordeling, progresjon, vurderingsformer og ansvarsdeling. På denne måten kan ein òg formalisererolla til profesjonsfeltet.Vedlegg 2 til sak LS2 03.06-12/13: Innspillsdokument for arbeidet med lærerutdanningene fortrinn 8-13 side 4

103177178179180181182183184185186187188189190191192193194195196197198199200201202203204205206207208209210211212213214215216217218219220221NSO meiner at ein må styrke profesjonsfeltet si rolle i lærarutdanningane. Dei må på lik linje medutdanningsinstitusjonen ta eit ansvar som lærarutdannarar. For å nå dette målet, må ein styrkeprofesjonsfeltet sin kompetanse til å ta denne rolla, særleg gjennom tilbod og krav omrettleiarutdanning for øvingslærarar. Slik vil ein i større grad kunne sikre studentane sitt utbytte avpraksis. Større krav til rettleiarutdanninga kan òg vere ein måte å skape fleire karrierevegar forlærarar i skulen, og gjennom dette auke statusen til rettleiarrolla og profesjonen som heilskap.God praksis føreset nært samarbeid, og god kommunikasjon og samhandling mellomutdanningsinstitusjon og profesjonsfelt. NSO ønskjer at det vert oppmuntra til og lagt til rette forhospiterings- og utvekslingsordningar mellom utdanningsinstitusjonane og profesjonsfeltet. NSOmeiner at ein på eit strukturelt nivå må framheve at utdanningsinstitusjonane og profesjonsfeltethar eit felles ansvar for å utdanne lærarar. Samstundes har utdanningsinstitusjonane ogprofesjonsfeltet ulike kompetansar og skal ha ulike roller i dette arbeidet, og dette bør ein få framgjennom ei tydlegare ansvarsdeling.NSO meiner det er viktig at studentane får praksiserfaringar frå breidda av trinn og arenaer somutdanninga kvalifiserer for arbeid på. Det bør difor leggjast til rette for at studentane får praksis idei skuleslaga utdanninga rettar seg inn mot. NSO er positive til praksis på andre arenaer ennskulen der dette er aktuelt, som i bedrifter, i kulturskular og idrettslag, men meiner at dette måkomme i tillegg og ikkje som eit alternativ til skulepraksis.NSO meiner at det bør vere eit forskriftsfesta minstekrav til praksismengde på minimum dagensnivå. NSO ønskjer at ein i arbeidet med nye rammeplanar vurderer om det er muleg å legge tilrette for at studentane får meir kontinuerleg praksis gjennom utdanningane, ved at det vert sattkrav til at deler av praksisen vert fordelt ut i tid framfor inndelt i bolkar. Ein meir kontinuerlegpraksis kan bidra til ei betre integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Å utvikle grunnleggandelærarferdigheiter og -kompetansar er ein tidkrevjande prosess, og vi ser det som viktig at denneprosessen kjem i gang så tidleg som muleg og er gjennomgåande i heile utdanninga. NSO meinerdifor at praksis må inngå på alle nivå av utdanningane, og at det bør vere krav om at studentanefår møte praksis allereie første studieår. NSO meiner at rammeplanane må sette tydelege krav tilat progresjonen i praksisopplæringa vert gjort tydeleg ved at læringsutbytteskildringane vert brotnened i klare vurderingskriterium som vert koordinert med eit eventuelt nytt profesjonsfag.NSO meiner at krava for å bestå praksis bør aukast og at studentane etter kvar praksisperiode børbli gitt ei vurdering med karakteren bestått/ikkje bestått, saman med ei skriftleg utdjuping som leggvekt på progresjonen til studenten. Utdanningsinstitusjonen og praksisskulen bør ha eit fellesansvar for vurderinga av praksis, sjølv om det formelle ansvaret ligg hos utdanningsinstitusjonen.NSO meiner at ein må sikre at studentar får praksis utanom eigen arbeidsplass. Det er uheldig omstudentar som til dømes tek deltidsutdanningar har praksis ved eigen arbeidsplass fordi det kan gåutover rettleiingstid og kvaliteten på studiepraksisen.Det skal vere gjennomgåande skikketheitsvurdering av studentane gjennom alle delar avutdanninga, og i denne skal vurderinga i praksis vere ein naturleg del. NSO meiner at rammeplanane må legge tydelege føringar for innhald, progresjon,plassering og fordeling av praksis i utdanningane. NSO meiner at rammeplanane skal forplikte alle partar i praksisopplæringa gjennomtydeleg ansvarsdeling, og legge til rette for og fordre at profesjonsfeltet tar eit medansvarsom lærarutdannarar på lik linje med utdanningsinstitusjonane. NSO meiner at øvingslærar ved praksisstaden skal ha formell rettleiingskompetanse og atdette skal sikrast ved forskriftsfesting.Vedlegg 2 til sak LS2 03.06-12/13: Innspillsdokument for arbeidet med lærerutdanningene fortrinn 8-13 side 5

104222223224225226227228229230231232233234NSO meiner at praksis må kvalitetssikrast på lik linje med resten av utdanninga.NSO meiner at samhandling mellom student, øvingslærar, kontaktlærar ogutdanningsinstitusjonen både før, under og etter praksis må styrkast, og at det må stillastkrav til strukturelle rammer som legg til rette for dette i rammeplanane.NSO meiner at praksis skal vurderast skriftleg og med karakteren bestått/ikkje bestått etterkvar praksisperiode.NSO meiner at det bør vere eit forskriftsfesta minstekrav til tal på praksisdagar på minimumdagens nivå.NSO meiner at praksis må inngå på alle nivå av utdanningane.NSO meiner at ein bør vurdere om det er muleg å legge til rette for meir kontinuerlegpraksis i utdanningane.NSO meiner at praksisopplæringa skal vere ein studie- og øvingssituasjon, og at det måsikrast at studenten får praksis utan om eigen arbeidsstad.235236237238239240241242243244245246247248249250251252253254255256257258259260261262263264265266267268Fag og fagdidaktikk i utdanninganeDet er eit stort spenn mellom skulefaga og faga slik ein møter dei i studium, yrke og i vitskapane.NSO meiner at studentar i lærarutdanningar skal møte faga sine som lærarutdanningsfag. Meddette meiner vi at dei emna studentane møter i utdanninga si innan eit fagområde, samla sett skalutgjere eit lærarutdanningsfag som gjer at studentane får god kjennskap til dei ulike nivå i faget,som spenner frå vitskapsfag og yrkesfag til skulefag, og utviklar fagdidaktiske perspektiv på desse.Eit lærarutdanningsfag må difor bestå av både reine disiplin- og studieemne, og emne der fag ogfagdidaktikk er integrert på alle nivå av utdanningane. Slik kan lærarutdanningsfaga gi studentaneei forståing for grunnleggande idear og spennet i eit fagområde slik at dei kan reflektere kritisk overdette og utvikle skulefag som legg til rette for at for at elevar kan tileigne seg kunnskapar og utvikleferdigheiter og generelle kompetansar på ulike nivå innan dei aktuelle fagområda.PPU for allmenne fag og yrkesfag, dei integrerte lærarutdanningane ogyrkesfaglærarutdanningane rettar seg mot dei høgare årstrinna i skulen. På desse trinna meiner viat ein viktig del av den faglege kompetansen til lærarane bør ligge i høgt fagleg nivå framforbreidde. Faga som inngår bør difor vere på minst 60 studiepoeng, og gi studentane god kjennskaptil sjølve faget og faget som skulefag, og spennet mellom desse. NSO meiner at det bør vere kravtil at utdanningsinstitusjonane tilbyr emnekombinasjonar som er sett i samanheng med det som tilei kvar tid er gjeldande læreplanar i skulen. Fagstudia bør gi studentane ei brei innføring i faga slikat dei kjenner til alle hovuddisiplinane, samstundes som det vert lagt til rette for at studentane nåreit så høgt nivå i utvalde emne at dei møter forskings- og/eller utviklingsfronten og utviklar ei kritiskhaldning til vitskapsfaget/yrkesfaget. På denne måten vil dei få kjennskap til dei mangekunnskapsområda i faga, samstundes som dei utviklar kompetanse til å sette seg inn i nyefagområde og til å følgje utviklinga i vitskapsfaget/yrkesfaget. Det bør vere eksplisitte krav til at einstor del av faginnhaldet skal vere på eit nivå over det øvste trinnet utdanninga kvalifiserar til.NSO meiner at fagdidaktikken skal vere ein integrert del i alle delar av utdanninga. Fagdidaktikkenskal gjere studentane kjent med skilnaden mellom vitskapsfag/yrkesfag og skulefag, korleis ulikemenneske møter dei ulike delane av faget, og gjennom dette vere eit verktøy for å gjerekunnskapar frå fagfeltet sitt tilgjengelege i skule- og undervisingsfag. Difor er det avgjerande atstudentane tidleg vert introduserte for fagdidaktiske perspektiv, og at dette held fram med åutfordre studenten gjennom alle delar av utdanninga. Å finne ei felles tilnærming til dette kan verevanskeleg, ettersom PPU for allmenne fag og yrkesfag skil seg frå andre lærarutdanningar ved atdei ikkje inneheld fagstudium. Vi meiner likevel at alle gruppene har fagleg grunnlag til å kunne tautgangspunkt i faga og at læringsutbyttet bør vere tilnærma likt i utdanningar på sameutdanningsnivå, sjølv om inngangen til emna er ulik.Vedlegg 2 til sak LS2 03.06-12/13: Innspillsdokument for arbeidet med lærerutdanningene fortrinn 8-13 side 6

105269270271272273274275NSO meiner at alle studentar på PPU for allmenne fag og dei integrerte lærarutdanninganeskal møte fordjupingsfaga sine som lærarutdanningsfag som gir dei god kjennskap til fagetbåde som vitskapsfag/yrkesfag og som skulefag.NSO meiner at fagdidaktikken skal integrerast i delar av fagstudia på alle nivå i utdanninga.NSO meiner at rammeplanar saman med nasjonale retningslinjer bør setje tydelege krav tilfagleg nivå på fagemna som inngår i dei ulike utdanningane.NSO meiner at det bør vere tydelege krav til integrering av fagdidaktikken i utdanningane.276277278279280281282283284285286287288289290291292293294295296297Studentmobilitet i utdanningaNSO meiner at det skal vere reelle mulegheiter for studentar å bytte eller ta delar av utdanninga sived ein annan utdanningsinstitusjon i løpet av dei fleirårige utdanningane. Ein bør vurdere å settekrav om at det i dei fleirårige utdanningane skal vere innlagt eit internasjonalt semester. Eiutfordring ved internasjonal utveksling er at praksis i utlandet ofte er studiepoengbelagt. Denneutfordringa bør ein sjå nærare på og vurdere om tilsvarande organisering av praksis kan bidra til åsikre mobilitet. NSO meiner at rammeplanane må legge til rette for at alle studentar skal ha høve tilmobilitet nasjonalt, og utveksling både nasjonalt og internasjonalt.InntakskravNSO meiner at ein bør vurdere å innføre dei karakterkrava som i dag er gjeldande for inntak tilgrunnskulelærarutdanningane også for PPU for yrkesfag og allmenne fag, dei integrertelærarutdanningane, faglærarutdanningane og yrkesfaglærarutdanningane.NSO meiner at ein bør vurdere å innføre bachelor- eller mastergrad som inntakskrav til PPU forallmenne fag slik at utbytteskildringane kan leggjast til mastergradsnivå. Dette vil vere eit viktigtiltak for å gjere utdanninga meir forskingsbasert og samstundes vil ein kunne auke statusen tilutdanningane. NSO meiner at ein bør vurdere å innføre bachelor- eller mastergrad som inntakskrav tilPPU for allmenne fag. NSO meiner at ein bør vurdere å innføre karakterkrav for inntak til alle lærarutdanningar.Vedlegg 2 til sak LS2 03.06-12/13: Innspillsdokument for arbeidet med lærerutdanningene fortrinn 8-13 side 7

12345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940Landsstyret SakspapirMøtedato 23.11.12 - 25.11.12AnsvarligArbeidsutvalgetSaksnummer LS2 03.07-12/13GjelderVedlegg til saken:1. Høringsuttalelse106Høring: Utvalgsinnstilling om samisk forskning oghøyere utdanning "Langs lange spor"HØRING: UTVALGSINNSTILLING OM SAMISK FORSKNING OG HØYEREUTDANNING "LANGS LANGE SPOR"FORMÅLÅ vedta Norsk studentorganisasjons høringssvar til utvalgsinnstilling om samisk forskning oghøyere utdanning ”Langs lange spor”.SAKSPRESENTASJONEtter konsultasjon med Sametinget oppnevnte Kunnskapsdepartementet 30. august 2012 et utvalgfor å utrede utviklingstrekk, behov og målsetninger for samisk forskning og høyere utdanning. Nårdet gjelder tiltak, fokuserer utvalget særlig på rekruttering, språkrøkt og styrking av detinstitusjonelle samarbeidet mellom samiske institusjoner på området.Utvalgsinnstillingen kan leses i sin helhet her:http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Forskning/rapporter/Langs_lange_spor-.pdfVURDERINGRapporten tar for seg samisk språkrøkt, samisk som forskningsspråk, forskning, utdanning,rollefordeling, samarbeid og koordinering mellom institusjonene som driver med forskning ogutdanning, samt videre utvikling av samisk høyskole.Utover det som står i høringsuttalelsen er følgende vurderinger gjort:Ph.d-gradUnntaket fra NOKUTs gjennomføringsparagraf grunngis i folkerettslige forpliktelser. Datilsynsforskriften ble revidert i 2011 ble kravene til gjennomstrømning av ph.d-stipendiater skjerpetog forskriften krevde nå at 15 stipendiater måtte årlig fullføre en grad. Kunnskapsdepartementetskrev likevel inn en merknad der de eksplisitt nevnte at dette kunne by på særskilte utfordringer forSamisk høgskole grunnet rekrutteringsutfordringer. I høringssvaret er det fremmet et forslag tilhvordan en vurdering av graden skal skje hvis det gjøres unntak for denne paragrafen.ForskningAU vurderer det dit hen at de foreslåtte tiltakene på forskning vil gi samisk forskning gode vilkår.Forslaget innebærer blant annet et 10-årig forskningsprogram i NFR, samt opprettelsen av etnettverk. Under kapittelet om forskning står det også om rekruttering til forskning. Og derfor stårmaster og ph.d-utdanningene nevnt eksplisitt. Det første tiltaket under disse er at institusjoneneskal legge til rette for gjennomføring på normert tid, noe som AU kan stille seg bak. Likevel er viskeptiske til et gjennomføringsstipend.LS2 03.07-12/13 Høring: Utvalgsinnstilling om samisk forskning og høyere utdanning "Langs langespor"2 sider

41424344454647484950515253545556575859107UtdanningStort sett er AU fornøyd med de tiltakene som står om utdanning i innstillingen. Tiltakene går fordet meste på rekruttering til samisk høyere utdanning. Det er blant annet positivt at man vilevaluere samekvoten da man kan spørre seg hvordan dette virkemiddelet fungerer. Det er i dagsvært få som benytter seg av denne kvoten.Videre vil man utvide ordningen med ettergivelse av studielån til også å omfatte 30 studiepoeng.AU mener det er urimelig at man skal få en ettergivelse etter bare 30 studiepoeng og vurderer detdit hen at dette kan virke mot sin hensikt. AU etterlyser også en analyse av internasjonalisering avsamisk utdanning.Rollefordeling, samarbeid og koordineringAU stiller seg bak anbefalingene som er kommet, men ønsker å se på om all samisk høyereutdanning bør organiseres innenfor en institusjon.INNSTILLINGNSOs høringssvar til ”Langs lange spor – om samisk forskning ogutdanning”, en utredning fra Utvalg for samisk forskning og høyereutdanning vedtas.LS2 03.07-12/13 Høring: Utvalgsinnstilling om samisk forskning og høyere utdanning "Langs langespor" side 2

108LS2 03.07-12/13 Høring: Utvalgsinnstilling om samisk forskning og høyere utdanning, "langslange spor" vedlegg 112VEDLEGG 1: HØRINGSUTTALELSE UTVALGSINNSTILLING OM SAMISKFORSKNING OG HØYERE UTDANNING, ”LANGS LANGE SPOR”34567891011121314151617181920212223242526272829303132333435363738HØRINGSUTTALELSE UTVALGSINNSTILLING OM SAMISK FORSKNING OGHØYERE UTDANNING, ”LANGS LANGE SPOR”Norsk studentorganisasjon (NSO) vil innledningsvis takke for muligheten til å svare på dennehøringen. Vi ønsker å ta for oss følgende punkter:Ph.d-grad.NSO mener prinsipielt at akkreditering av ph.d-grader skal skje med de målene som er satt fraNOKUT, og er derfor skeptisk til at man skal gjøre unntak fra §3.1 i forskriften. Likevel menerNorsk studentorganisasjon at det er grunn til å vurdere et unntak fra forskriften, både ut i frafolkerettslige internasjonale forpliktelser og rekrutteringsgrunnlaget for samisk høyere utdanning.Det viktigste for NSO er at en eventuell samisk ph.d-grad holder like høy kvalitet som øvrigenorske ph.d-grader. Et unntak fra NOKUT-forskriften må kun gjøres dersom det kommer fram aven vurdering at denne graden kan holde et like høyt kvalitetsmessig nivå som øvrige ph.d-grader.NSO mener derfor at denne vurderingen blir opp til NOKUT, men at NOKUT må ta medrekrutteringsgrunnlaget til en samisk ph.d og de internasjonale forpliktelsene i sin vurdering. NSOstiller seg bak forslaget om en fagfelleordning, som det står foreslått i utvalgsinnstillingen. Bådestudenter og stipendiater må være representert i arbeidet med å vurdere unntaket. Videre menerNSO at dersom det gjøres et unntak, må den aktuelle ph.d-graden ha noe hyppigere tilsyn i sineførste leveår.ForskningI utgangspunktet er det positivt når utvalget foreslår at institusjonene skal legge til rette for atmaster- og ph.d-studenter skal kunne fullføre på normert tid. Slik NSO ser det, betyr dette at manskal kunne bli tilbudt god kvalitet og tett oppfølging og veiledning. NSO er kritiske til den foreslåtteordningen med gjennomføringsstipend. Gjennomføringen bør komme av at utdanningsløpet holdergod kvalitet, og ikke på bakgrunn av et slikt stipend. Et gjennomføringsstipend kan føre til atstudentene og stipendiatene flytter fokus fra fordypningen over til gjennomføringen. Videre vil denvære urettferdig, da enkelte av forskjellige grunner ikke makter å fullføre på normert tid.NSO mener videre at Samisk vitenskapelig tidsskrift burde bli et Open Access-tidsskrift slik atforskningen ved institusjonen blir åpent tilgjengelig.Høyere utdanningNSO mener kapittelet om høyere utdanning er godt, og stiller seg bak de fleste anbefalingene. Deter likevel grunn til å stille spørsmål om hvorfor man skal utvide ettergivelsen av lån til også åomhandle studenter som har 30 studiepoeng i samisk. NSO mener at 60 studiepoeng bør væreoverkommelig, og mener dessuten at ordningen, slik den fungerer i dag, er et stort incentiv forstudenter til å ta samisk høyere utdanning. Det er grunn til å spørre seg ved hvorvidt ikkeordningen, dersom den blir redusert til å omhandle bare 30 studiepoeng, vil virke mot sin hensikt,slik at man får flere inn på innføringsemner og færre til å gjennomføre 60 eller flere studiepoeng.2 sider

109394041424344454647484950515253545556575859NSO savner også et internasjonalt fokus under kapittelet om høyere utdanning. Vi menerinternasjonalisering tilfører et viktig element i høyere utdanning og mener det er uheldig at utvalgetikke har tatt for seg internasjonalisering utover andre samiskspråklige land.Rollefordeling, samarbeid og koordinering.NSO mener det er behov for et utstrakt samarbeid mellom de institusjonene i hele Norden somdriver samisk høyere utdanning og forskning, grunnet små og fragmenterte fagmiljø i Norge,Sverige og Finland. NSO ser for seg i framtiden ett lærested i Norden som driver med samiskutdanning og forskning med forskjellige studieretninger og fagmiljøer som ivaretar de språklige ogkulturelle forskjellene i Norden. Dette vil føre til en styrkning av samisk forskning og utdanning oger i tråd med regjeringens ønske om en satsning på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon.DISSENS linje 41 – 46: Trine Oftedal, Jorid Martinsen og Nils Magne KillingbergNSO mener det er behov for et utstrakt samarbeid mellom de institusjonene som drivernordsamisk høyere utdanning og forskning, grunnet små og fragmenterte fagmiljø. NSO stiller segbak opprettelsen av de nettverk som utvalget har foreslått. Likevel stiller NSO seg spørsmål omman skal gå enda lengre. Dersom man skal gjennomføre planene om å bli en vitenskapelighøyskole, kan man spørre seg om all nordsamisk høyere utdanning burde være organisertinnenfor én utdanningsinstitusjon. Svakheten med dette kan bli at nordsamisk høyere utdanningkan bli fragmentert fra resten av Norge. Likevel mener NSO at en organisering innenfor én høyereutdanningsinstitusjon er helt i tråd med regjeringens ønske om en satsing på samarbeid,arbeidsdeling og konsentrasjon. NSO mener også at en samling av fagmiljøene innenfor éninstitusjon kan gi nordsamisk høyere utdanning og forskning et ønsket løft.60Vedlegg 1 til sak LS2 03.07-12/13: Høringsuttalelse utvalgsinnstilling om samisk forskning oghøyere utdanning, ”langs lange spor” side 2

Landsstyret SakspapirMøtedato 23.11.12 - 25.11.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS2 04.03-12/13Gjelder Valg og oppnevninger11012345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637VALG OG OPPNEVNINGERFORMÅLVelge medlemmer til NSOs vedtektskomité (VKT).Velge to representanter til NOKUT-styret.SAKSPRESENTASJONDet skal velges medlemmer til NSOs VTK på et landsstyremøte, og styrerepresentanter tilNOKUT-styret. Valgene er regulert av våre styringsdokumenter.VedtektskomiteenDet er, i henhold til vedtektene, landsstyret som velger vedtektskomiteen (VTK). Komiteensoppgave er å innstille på innkomne forslag til landsmøtet. Det er ikke gitt noe tall i vedtektene overhvor mange personer som skal sitte i VTK. Vedtektene sier følgende om vedtektskomiteen:§ 11.2 VedtektskomitéLandsstyret velger en vedtektskomité. Vedtektskomiteen skal motta alle forslag til endringer avvedtektene og innstille disse til Landsmøtet. Vedtektskomiteen kan om nødvendig fremmeomforente forslag.NOKUT-styretNSO søker nå en fast studentrepresentant og en vararepresentant (møtende) som kanrepresentere NSO i styret til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Styret har detoverordnede ansvaret for virksomheten og vedtakene NOKUT gjør og består av 8styremedlemmer. Som studentrepresentant i NOKUT styret blir man valgt for to år med oppstart1.1.2013. Styret møtes 8-9 ganger årlig, vanligvis i Oslo.Om NOKUT:NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, er et faglig uavhengig organ underKunnskapsdepartementet. NOKUTs formål er å sikre og fremme kvalitet i høyere utdanning ogfagskoleutdanning gjennom å: føre tilsyn med og stimulere til utvikling av kvaliteten i utdanningen ved norske universiteter,høyskoler og fagskoler godkjenne høyere utdanning tatt i utlandet og informere om andre godkjennings- ogautorisasjonsordninger for utenlandsk utdanningNOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning ogfagskoleutdanning, samt godkjent høyere utenlandsk utdanning.3839LS2 04.03-12/13 Valg og oppnevninger2 sider

40VURDERING11141424344454647484950515253545556575859606162636465666768697071727374757677787980818283VedtektskomiteenFor å velge medlemmer til VTK er det flere kriterier som det kan være relevant å se på. Personligeegenskaper er viktig, i tillegg til den øvrige sammensetningen av gruppa. Her kan kjønn, geografiog medlemslagsrepresentasjon være viktig. En siste aspekt er hvorvidt det er ønskelig medmedlemmer som har mye erfaring, eller nye folk.Arbeidsutvalget mener det er landsstyret som selv bestemmer antallet medlemmer i VTK. Samtidiganser AU det som gunstig å ha en komité bestående av tre personer. På denne måten vil man hagode muligheter til å sikre flertallsinnstillinger i tillegg til at man ikke får en for stor og byråkratiskkomité.Om arbeidet i komiteen:Arbeidet med vedtektsendringene vil skje i en begrenset periode, og komiteen vil ha som frist å haferdigstilt arbeidet til 7. februar 2013. Det er verdt å nevne at hvor omfattende arbeidet til komiteenvil være avhenger av hva slags resultater Komité for organisasjonsgjennomgang (KOG) kommerfrem til, og hvor mye av det de kommer opp med som ender med forslag til vedtektsendringer.Det er ønskelig med en komité bestående av representanter fra ulike medlemslag. Det er ogsåønskelig at både personer med lang og kort fartstid i organisasjonen stiller til komiteen.Komitémedlemmene må kunne være med på LM3, og helst også på regionmøtene i forkant avlandsmøtet.NOKUT-styretStyreverv i NOKUT krever at representantene har god oversikt over Universitets- oghøyskolesektoren i Norge, og at vedkommende har kjennskap til NSO sin politikk. Enstudentrepresentant fra NOKUT vil også ha tale- og forslagsrett på NSO sitt landsmøte samtlandstyremøtene, og der man på sistnevnte også presenterer en rapport om styrets arbeid.Videre saksbehandlingFrem mot LS2 vil det være mulig å stille sitt kandidatur. En innstilling vil bli gjort på det siste AUmøtet før LS2, 15. november. Frist for å stille er da onsdag 13. november. Innstillingen vil bli lagtfrem under møtet.Dersom du er interessert og ønsker å stille, kan du fylle ut følgende enalyzer skjema:http://student.no/om-nso/hvor-er-nso-representert/ledige-verv-1/Eventuelle spørsmål kan stilles til nestleder@student.no.INNSTILLINGLandstyret velger følgende personer xx, xx og xx velges til NSOs vedtektskomitè. Xx velges til fast representant og xx til vararepresentant til NOKUT-styreti perioden 2013-2015.LS2 04.03-12/13 Valg og oppnevninger side 2

Landsstyret SakspapirMøtedato 23.11.12 - 25.11.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS2 05.06-12/13Gjelder Velferdspolitisk plattform112123456789101112131415161718192021222324252627282930313233343536Vedlegg til saken:1. Forslag til velferdspolitisk plattformVelferdspolitisk plattformFORMÅLÅ vedta NSOs velferdspolitiske plattform for 2013-2015SAKSPRESENTASJONLS1-2012/2013 vedtok at Velferdspolitisk plattform skulle revideres på LS2-2012/2013. Det blevedtatt på samme møte at dette var en del av mandatet til VLPK.VPLK har hatt dette punktet i sitt foreløpige mandat siden LS5-2011/2012, og startetforberedelsene til revideringen i løpet av sommeren.Den nåværende plattformen ble sendt ut på høring til organisasjonen og relevantesamarbeidspartnere med høringsfrist 20. september. VLPK har mottatt sju høringssvar påplattformen. Disse høringssvarene finnes tilgjengelig på intranettet. VLPK har i samarbeid medvelferds- og likestillingspolitisk ansvarlig i AU skrevet utkastet til plattformen.I arbeidet med plattformen har VLPK tatt utgangspunkt i nåværende plattform, de innsendtehøringssvarene, oppklarende spørsmål stilt direkte til samarbeidsorgan som for eksempelLånekassen, og Samskipnadsrådet, og tilbakemeldingene fra diskusjonssaken omkringplattformen på LS2.I henhold til vedtektene innstiller AU på plattformen, mens LS er vedtaksorgan.VURDERINGNSOs plattformer er underlagt prinsipprogrammet, og kan ikke ha politikk som strider mot det somsier i prinsipprogrammet. I og med at det skal vedtas et nytt prinsipprogram på LM3, har VLPKforsøkt å lage et forslag som er i samsvar med nåværende prinsipprogram, samtidig som en hartatt innover seg signalene fra LS1 omkring det kommende prinsipprogrammet.Vi har ønsket en plattform som først og fremst dreier seg om de politiske målene, og ikke omargumentasjonen omkring disse. Plattformen er derfor bygd opp slik at hvert kapittel innledes meden kort forklaring på hvordan hvert område er viktig for å nå NSOs overordna mål med lik rett tilutdanning, og hva som er innholdet i de ulike velferdsordningene. Hvilke organer som har ansvarfor ulike deler av studentvelferden er fordelt gjennom hele plattformen, slik at det skal være lett åbruke plattformen som et verktøy i det politiske arbeidet.Det er en omfattende plattform, med mange politiske målsetninger. I vurderingen vil vi trekke fremdet vesentlige ved hver del av plattformen, forklare en del av grunnlaget for vurderinger som ikkenødvendigvis er åpenlyse. Sakspapiret inneholder også forklaring av dissenser fra AU. Dissenseneer ikke en del av AUs innstilling på plattformen, men meningsytringer som har blitt nedstemt at AUsom helhet.LS2 05.06-12/13 Velferdspolitisk plattform4 sider

3738394041424344454647484950515253545556575859606162636465666768697071727374751132. Ansvar og styringDenne delen handler om hvem som skal ha ansvar for de ulike deler av studentvelferden, og hvasom er viktig når dette arbeidet gjøres. Utdanningsinstitusjonene er lovpålagt å ta ansvar forstudentenes velferd, mens studentsamskipnadene er middelet for å tilby studentvelferd. Vi vil ogsåha med det kommunale ansvaret for å tilrettelegge for f.eks boligbygging, rabatter på kultur ogidrett, og å lytte til studentene.Politisk har det vært viktig her å få frem at studentsamskipnadene skal være studentstyrte – og atvi dermed ønsker er en reversering av de endringene som har blitt gjort i samskipnadsloven.Det er relevant at NSO mener noe om organisering av studentsamskipnader, da det foregår stadigflere sammenslåingsprosesser og samarbeid på tilbud.Forklaring på dissens 1: Jorid Martinsen og Trine OftedalMindretallet mener at å være tilknyttet en samskipnad er å forsikre seg om at studentene veden utdanningsinstitusjon har et godt velferdstilbud, og ønsker at alle NOKUT-akkrediterteutdanningsinstitusjoner skal være tilknyttet en samskipnad. Dette er i tråd med dagenssamskipnadslovForklaring på dissens 2: Jorid Martinsen og Trine OftedalMindretallet mener samskipnadene ikke skal drive konkurranse med andre samskipnader, dadet er viktig at studentsamskipnadene er lokalt forankret, med lokal styring og at et eventueltoverskudd tilkommer det lokale velferdstilbudet.Forklaring på dissens 3: Jorid Martinsen og Trine OftedalMindretallet mener semesteravgiften er vesentlig for å ivareta et best mulig velferdstilbudtilpasset studentene, også når det gjelder helse.3. StudentøkonomiMye her handler om tilbud gitt av Lånekassen, som er KDs organ for å sikre lik rett til utdanning.Under dette punktet har vi med både eksisterende ordninger som vi synes er gode, og forbedringervi ønsker oss.En studiestøtte på 1,5 ganger grunnbeløpet i Folketrygden ønsker vi fortsatt å ha som hovedkravettil studentøkonomien, men vi har valgt å også holde på kravet om elleve måneders studiestøtte.Dette både fordi det er et relevant krav, fordi mange studenter må bruke eksamenstiden påekstrajobb for å kunne overleve sommeren, samtidig som det er et krav som har festet seg hospolitikere.Vi ønsker en konverteringsmodell der 60 prosent av studiestøtten er stipend, og 40 prosent er lån,i motsetning til dagens ordning hvor prosenttallet er omvendt. Vi mener at høyere utdanning istørre grad skal ses på som samfunnsnyttig enn som kun til nytte for individet, og vil derfor at denstørste andelen av studiestøtten skal være stipend. Likevel er det nødvendig å beholde et visstinsentiv for gjennomføring og en forsikring om at studiestøtten ikke misbrukes, og vil derforbeholde en låneandel av studiestøtten.LS2 05.06-12/13 Velferdspolitisk plattform side 2

767778798081828384858687888990919293949596979899100101102103104105106107108109110111112113114115114Rentepåslaget som det henvises til handler om at Lånekassen har et rentepåslag på én prosent,for å dekke misligholdte lån og ekstra administrative kostnader. Vi mener at det ikke er riktig atkundene skal ta denne regningen, men at det heller skal dekkes inn av KD.Forklaring på dissens 4: Jorid Martinsen og Trine OftedalMindretallet mener et fastsatt utbetalingssystem for studiestøtte sikrer studentenes økonomisksituasjon under studietiden, og variasjon i studentens behov vil dekkes av mulighet for flat ogskjev utbetaling. I tillegg fryktes det at en økt fleksibilisering vil medføre administrativemerkostnader som vil gå ut over Lånekassens tilbud til studentene.Forklaring på dissens 5: Jorid Martinsen og Trine OftedalDette må ses i sammenheng med dissens 4. Mindretallet ønsker ikke at det skal være mulig åha en fleksibel utbetaling av studiestøtten, men vil at studentene skal kunne velge mellomskjev og flat utbetaling.4. StudentboligerDette kapittelet handler om rammene for bygging av studentboliger hva kommer til regelverk,tilskudd, kostnadsramme, tildeling og standard, samt lokalt ansvar, i tillegg til noe om studenter pådet private leiemarkedet. Rammene for bygging av studentboliger er satt i tråd med detSamskipnadsrådet vedtok for kort tid siden. Den forrige plattformen sa ingenting annet omkostnadsrammen at enn den burde økes, her har vi tatt med det som er disses langsiktig ønske –at Husbanken skal sette kostnadsrammen på enkeltprosjekter og slik sikre at KD fortsatt harkontroll over disse midlene. Det er også deres ønske at statstilskuddet skal være på 50 prosent, dadette vil si at studenter også bidrar, samtidig som en kan holde husleien lav.Under avsnittet om tildeling er det noe ny politikk. Der NSO tidligere har gått inn for at alle områderskal defineres som ”pressområdet”, og med dette si at pressområdedefinisjonen ikke er et godtutgangspunkt for tildeling av studentboliger. Vi ønsker at det ikke skal være et skille basert påpressområde eller ei som avgjør hvor mye midler studentsamskipnadene får til bygging avstudentboliger, men at hvilke steder som får innvilget sine søknader skal prioriteres etter hvorbehov er størst. Siden byggekostnader er de samme landet over, tomtekostnader avhenger avsamarbeid med kommune og politisk ledelse, så er leiemarkedet den beste indikatoren for hvorstort behovet er.VLPK og AU mener at det fremdeles skal være boliggaranti for internasjonale studenter, da dissehar enda større problemer enn andre studenter med å finne et bosted. Samtidig er deinternasjonale studentene institusjonens ansvar, og vi krever at institusjonene er mer delaktige i åsikre at det finnes et boligtilbud for disse.Forklaring på dissens 6: Øyvind Berdal og André A. ChristiansenMindretallet mener det er uheldig å endre dekningsgradskravet vårt til 30 prosent. Dette fordi20 prosent er innarbeidet og ett mål som fortsatt er langsiktig, og allerede noe som det ervanskelig å få politikerne til å dele som målsetning. 30 prosent vil skape en enda størreavstand til politiske realiteter. Det er vanskelig å se hva det reelle ønsket og behovet forstudentboliger er, og vil være i fremtiden, men mindretallet tror at 30 prosent dekningsgrad erå overdrive det reelle ønske om denne type enheter. Konsekvensene på markedet ved 20eller 30 prosent, og evnen til å regulere, er uvisse og helt klart situasjonsbetinget, og det vilvære naturlig å se effektene av å nå 20 prosent-målet før man justerer dekningsgraden av denårsaken.LS2 05.06-12/13 Velferdspolitisk plattform side 3

1161171181191201211221231241251261271281291301311321331341351361371381155. StudenthelsetilbudVi har ikke hatt som ønske å standardisere hvordan helsetilbudet er ved de ulike institusjoner ogsamskipnader, da dette gjøres ulikt ved ulike steder, og det er flere organiseringsmodeller somfungerer godt. Det vesentlige her er hva slags tilbud en skal ha, og hvem som skal ta ansvar.Vi har delt inn kapittelet etter hvilke helsetilbud som burde tilbys, i tillegg til at vi har med en del omstudiefinansiering ved sykdom.6. Studenter og sosiale rettigheterI dette kapittelet tar vi opp særordninger for å sikre studenter mulighet til å gjennomføre høyereutdanning, og studenters rettigheter. Dette går på studenter med barn, studenter i ensykdsomssituasjon og studenter med nedsatt funksjonsevne. Som i de andre delene er detansvarsfordelingen som er viktig, og hvilke tiltak vi mener må til.Det er relevant å vite at vi her har vært nøye med å ikke ha med politikk på områder som allerededekkes av Likestillingspolitisk plattform, eller som kommer til å falle mer naturlig inn under denkommende utdanningspolitiske plattformen. Dette gjelder i sær læringsmiljø.7. StudentfrivillighetDet vi har ønsket i denne delen er først og fremst å si noe om rammene for studentfrivillighet, menikke om innholdet. Vaktvirksomhetsloven er trukket frem spesifikt da dette er et lovendringsarbeidsom ikke enda er ferdigstilt, men som har stor påvirkning på premissene for drift avstudentutesteder og – konsertscener.INNSTILLINGVelferdspolitisk plattform 2013-2015 vedtas.LS2 05.06-12/13 Velferdspolitisk plattform side 4

116LS2 05.06-12/13 Velferdspolitisk plattform vedlegg 1123456789101112131415161718192021222324252627282930313233343536373839VEDLEGG 1: VELFERDSPOLITISK PLATTFORM 2013-20151. InnledningHøyere utdanning kommer samfunnet og individet til gode. Det er en grunnleggende rettighet atalle skal ha de samme mulighetene til å ta høyere utdanning. Utdanning skal være gratis, og detmå finnes gode økonomiske støtteordninger og velferdstilbud for studenter. For å sikre lik rett tilutdanning skal utdanning være et offentlig ansvar.1.1 PlattformenVelferdspolitisk plattform stadfester de overordnede kravene og målene for NSO hva angårstudentenes økonomi, sosiale rettigheter og øvrig studentvelferd. Andre politiske dokumenter vilsupplere og utdype politikken hjemlet i denne plattformen.2. Ansvar og styringUtdanningsinstitusjonene har det overordnede ansvaret for studentenes velferd, ogstudentsamskipnadene har det operative ansvaret. Studentsamskipnadenes tilbud skal være etsupplement og ikke en erstatning for det offentliges ansvar for velferden. Staten har detoverordnede ansvaret for finansieringen av studentsamskipnadene og studentenes velferdstilbud.2.1 UtdanningsinstitusjoneneUtdanningsinstitusjonene skal i sine strategier og planer fremme studentenes velferd. De har etansvar for å samarbeide med sin studentsamskipnad og sin vertskommune i saker som kanpåvirke studentenes velferdstilbud.Alle utdanningsinstitusjoner skal stille med fristasjon til studentsamskipnadenes velferdstilbud. Medfristasjon menes areal, kompetanse og annen økonomisk støtte til studentsamskipnadene ogstudentorganisasjonene. Fristasjonenes markedsverdi skal ikke være utslagsgivende istudentsamskipnadenes regnskap.Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for studentfrivillighet gjennom å stille til rådighetfristasjon, kontorer og lokaler til studentaktiviteter.2.2 StudentsamskipnadeneStudentsamskipnadene skal være studentstyrte, og vedtak i studentsamskipnadene skal kunnefattes med simpelt flertall. Studentsamskipnadene skal tilby velferdstilbud tilpasset studentenesbehov, og ha det operative ansvaret for tilrettelegging av studentvelferd. Alle høyereutdanningsinstitusjoner som er NOKUT-akkrediterte skal ha mulighet til å være tilknyttet ensamskipnad. Det er opp til studentene ved de høyere utdanningsinstitusjonene å avgjøre hvorvidtde ønsker å være tilknyttet en samskipnad.Dissens 1 fra Jorid Martinsen og Trine Oftedal til linje 31-34:Endre setningen til:Alle utdanningsinstitusjoner som er NOKUT-akkrediterte utdanningsinstitusjoner skalvære tilknyttet en studentsamskipnad.10 sider

117404142434445464748495051525354555657585960616263646566676869707172737475767778Kunnskapsdepartementet skal ta ansvar for opplæring av studentrepresentantene istudentsamskipnadens styre. Departementet og Samskipnadsrådet har ansvar for utarbeidelse oggjennomføringen av denne opplæringen.Studentsamskipnadene og styrerepresentantene skal ha jevnlig dialog med de høyestestudentvalgte organene på de ulike utdanningsinstitusjonene som er tilknyttetstudentsamskipnaden. Studentene som er tilknyttet studentsamskipnaden skal høres i saker somomhandler utviklingen og eventuelle endringer i deres studentsamskipnad. Studentsamskipnadeneskal organiseres og videreutvikles etter studentenes behov.Eventuelle vesentlige endringer i struktur og drift skal alltid gjøres ut fra studentenes beste. Det eropp til hver enkelt studentsamskipnad hvorvidt fusjoner skal gjøres, eller omstudentsamskipnadene skal ha delt ansvar for enkelte velferdstjenester. Eventuelle fusjoner skalalltid gjøres med kvalitet som mål, og skal ikke svekke velferdstilbudet til studentene.Studentsamskipnadene skal tilpasse velferdstilbudet til lokale forhold.Studentsamskipnadene skal sørge for et tilpasset velferdstilbud i tråd med hva studentene harbehov for. Dette skal defineres lokalt, men kun inkludere bolig, supplerende helsetilbud, kantinerpå campus, pensumlitteratur og idrett, som er tilgjengelig og rimelig.Studentsamskipnadene skal ha mulighet til å drive ekstern virksomhet rettet mot andre ennstudenter, om dette bidrar til at velferdstilbudet blir bedre for studentene. All fortjeneste fra en slikvirksomhet skal tilfalle studentvelferden.Dissens 2 fra Jorid Martinsen og Trine Oftedal til linje 58:Tillegg:Studentsamskipnader skal ikke drive direkte konkurranse mot andre studentsamskipnader.Studentsamskipnader er ikke fortjenestebaserte organisasjoner, og skal derfor være spesifiktunntatt følgende skatter og avgifter: Skatteplikt av kjernevirksomhet, merverdiavgift av salg istudentkantiner, eiendomsskatt og dokumentavgift, samt kommunale avgifter.Finansieringen av studentsamskipnadene skal bestå av overføringer fra staten, i tillegg til inntekterfra studentsamskipnadenes egen virksomhet og studentenes semesteravgift. Semesteravgiften eren studentsolidarisk avgift hvis formål er å dekke studentenes velferdsbehov, samtstudentorganisasjoner knyttet til kultur, politikk, idrett og lignende. Ideelt sett bør staten ogvertskommunen ha ansvaret for å finansiere studentenes velferdstilbud. Semesteravgiftensstørrelse skal fastsettes av studentene ved den enkelte studentsamskipnad. Departementet haransvar for å godkjenne endringer av semesteravgiften.Dissens 3 fra Jorid Martinsen og Trine Oftedal til linje 67-70:Endre teksten til:Semesteravgiften er en studentsolidarisk avgift hvis formål er å dekke utgifter som knytterseg til studentenes velferdsbehov ved den enkelte utdanningsinstitusjon.For å sikre fjern- og praksisstudenter tilgang til velferdstilbudet, skal disse studentene ha rett til åbetale semesteravgift til den studentsamskipnaden som er nærmest der de bor, i stedet for denVedlegg 1 til sak LS2 05.06-12/13: Velferdspolitisk plattform 2013-2015 side 2

118798081828384858687888990919293949596979899100101102103104105106107108109110111112113114115116117118119som er tilknyttet studiestedet. En student som er tilknyttet flere institusjoner skal kun trenge åbetale semesteravgift til én studentsamskipnad.2.3 Kommunalt og fylkeskommunalt ansvarVertskommunene har, i samarbeid med studentsamskipnadene og utdanningsinstitusjonene,ansvar for å tilrettelegge for studenter i sin kommune. Vertskommunene skal sørge for samarbeidmed studentdemokratiene tilknyttet ulike læresteder i kommunen.Fylkeskommunene har også et ansvar for studentenes velferd, først og fremst gjennom å legge tilrette for kollektivtransport tilpasset studenter. Det skal være minimum 50 prosent studentrabatt påkollektivtransport; uavhengig av alder, bo- og studiested. Det skal også være studentrabatt påkultur- og idrettsarrangement.Kommunale og fylkeskommunale planer på steder med høyere utdanningsinstitusjoner mågjenspeile at de er studentkommuner. Alle disse kommunene oppfordres til å ha et studentråd#, ogå i samråd med studentdemokratiene utarbeide en strategi for lokal studentvelferd#.Studentdemokratiene skal være høringsinstanser i kommunale planer og alle saker som angårstudenter.2.4 Utvikling av studentvelferdenStudentsamskipnadene skal, i samarbeid med utdanningsinstitusjonene og statlige og kommunalemyndigheter, bidra til å utvikle studentvelferden. Alle høyere utdanningsinstitusjoner skal isamarbeid med tilhørende studentsamskipnad holde jevnlige helse- og trivselsundersøkelser blantsine studenter. Hvert femte år skal det også gjennomføres en nasjonal levekårsundersøkelse blantstudentene i Norge. Denne undersøkelsen skal være uavhengig, men studentene ogstudentsamskipnadene skal bli inkludert i utviklingen av spørsmålene. Undersøkelsen skalfinansieres statlig.Studentene, studentsamskipnadene, utdanningsinstitusjonene og statlige og lokale myndigheterskal i fellesskap koordinere og sikre et helhetlig velferdstilbud for hele studentmassen.3. StudentøkonomiStaten har det overordnede ansvaret for at alle som ønsker det skal kunne ta høyere utdanning,uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Gratis utdanning, studiestøtte gjennom Statenslånekasse for utdanning (Lånekassen), studentboliger og studentrabatter er nødvendigevirkemidler for å sikre at det er mulig å studere på heltid.3.1 StudiefinansieringStudiefinansieringen skal sikre lik rett til utdanning, og må samsvare med de reelle bolevekostnadeneknyttet til å studere.3.1.1 LånekassenStudiestøtten skal tildeles av staten via Lånekassen, og støtteordningen skal være hjemlet i lov.Studentene skal være representert i styret i Lånekassen samt Lånekassens klagenemnd. Sakersom behandles av Lånekassen skal i størst mulig grad gi et forutsigbart utfall. Lånekassenstjenester skal være lett tilgjengelig og det skal være enkelt og gratis å få hjelp og informasjon. Hvisbehov for ekstra tilrettelegging skal dette også være gratis. Det skal ikke medføre noenekstrakostnader om studenter har behov for ekstra tilrettelegging for å kommunisere medLånekassen.Vedlegg 1 til sak LS2 05.06-12/13: Velferdspolitisk plattform 2013-2015 side 3

1191201211221231241251261271281291301311321331341351361371381391401411421431441451461471481491501511521531541551561573.1.2 Fastsetting og utbetaling av studiestøtteDet skal være mulig å leve av studiestøtte uten inntektsgivende arbeid eller annen støtte. For atstudentenes økonomi skal følge kostnadsutviklingen i samfunnet skal støttebeløpet knyttes oppmot grunnbeløpet i folketrygden (G). Den årlige studiestøtten skal være på 1,5 G. Innenfor dettebør Lånekassen innføre et fleksibelt utbetalingssystem hva gjelder antall måneder ogbeløpsstørrelse, for å best mulig kunne tilpasses individuelle behov.Dissens 4 fra Jorid Martinsen og Trine Oftedal til linje 124-126:Strykning:Innenfor dette bør Lånekassen innføre et fleksibelt utbetalingssystem hva gjelder antallmåneder og beløpsstørrelse, for å best mulig kunne tilpasses individuelle behov.For å sikre muligheten til å betale ekstraordinære utgifter skal det normalt utbetales et større beløpved semesterstart.Dissens 5 fra Jorid Martinsen og Trine Oftedal til linje 133:Tillegg:Det skal imidlertid også være mulig for studenter å velge flat utbetaling.Studenter skal ha rett på stipend og lån i åtte år, og det skal kunne søkes om forlengelse av denneperioden hvis studenten påviser forsinkelser i studieløpet på grunn av særskilte årsaker. Studentersom tar hele graden på deltid skal ha rett til studiestøtte i ti år. Studenter kan havne 70studiepoeng bak og fortsatt få utbetalt lån.3.1.3 KonverteringsordningDet skal være en todelt støtteordning der 60 prosent av studielånet omgjøres til stipend etter hvertsom studenten avlegger studiepoeng.3.1.4 Inntektsgrensen og behovsprøving av utdanningsstipendDet fastsettes en inntektsgrense for hvor mye det er mulig å tjene og samtidig motta studiestøtte.Denne grensen skal hvert år reguleres i takt med lønnsutviklingen.Utdanningsstipend og forsørgerstipend skal behovsprøves mot personinntekt og nettokapitalinntekt. Renteinntekter fra BSU (Boligsparing for ungdom) skal ikke medregnes. Ikkerealiserbarformue skal ikke gi utslag ved omgjøring av lån til stipend.3.1.5 Hjemme- og borteboende studenterHjemmeboende studenter skal få konvertert lån til stipend ved behovsprøving mot foresattesinntekt. Det skal være høyere stipendsatser for borteboende studenter enn hjemmeboende.3.1.6 Støtte til utdanning i utlandetAlle studenter skal ha mulighet til å studere i utlandet. De økonomiske rammevilkårene gjennomLånekassen må gjøre det mulig å gjennomføre hel- og delgradsstudier i utlandet utenegenfinansiering.Vedlegg 1 til sak LS2 05.06-12/13: Velferdspolitisk plattform 2013-2015 side 4

120158159160161162163164165166167168169170171172173174175176177178179180181182183184185186187188189190191192193194195Det må legges til rette for at studenter kan ta deler eller hele sin utdanning ved institusjoner somkrever skolepenger, uten at utdanningsinstitusjoner i utlandet får mulighet til å spekulere i denneordningen. Det skal være den samme stipendandelen til skolepenger på både bachelor- ogmasternivå.Lånekassen skal stå ’freshman year’ i USA og tilsvarende i ikke-vestlige land.Det skal finnes støtteordninger for inntil to språklige tilretteleggingssemestre i utlandet førgradsstudier. Det skal ikke ha betydning om du har språkopplæringen i et annet land enn selvestudiet så lenge det er det samme språket som benyttes.3.1.7. Økonomiske ordninger for studenter med barnStudenter som får barn i studietiden skal motta foreldrestipend, forsørgerstipend og ha rett påforeldrepermisjon. Disse rettighetene skal også gjelde for studenter som mottar støtte fra enarbeidsgiver. Studentmødre og -fedre skal ha like muligheter til å ta foreldrestipend og mottaforeldrepenger.Lånekassen skal gi forlenget foreldrestipend i de tilfellene det er nødvendig.Studenter med barn skal motta studiestøtte på 2 G over 12 måneder frem til barnet er 12 år.Studenter som får barn etter endt utdanning, før de har opparbeidet seg seks månedersarbeidserfaring, skal ha krav på støtte fra NAV.Det skal kun stilles krav til å vært oppmeldt som student i tre måneder for å kunne mottaforeldrestipend.3.1.8 Studenter med nedsatt funksjonsevneDet skal finnes en egen studiefinansieringsordning i Lånekassen for studenter med nedsattfunksjonsevne som skal sørge for at disse studentene har muligheten til å ta høyere utdanning pålik linje med andre studenter.Studenter med nedsatt funksjonsevne skal motta studiestøtte i 12 måneder. Støttebeløpet skalreguleres etter grunnbeløpet i Folketrygden, og settes til 2 G.3.1.9 TilbakebetalingsfasenStudentene skal selv kunne bestemme om renten skal være fast eller flytende, og renten skal ikkeløpe mens studenten er under utdanning. Det skal være minimum syv månedersbetalingsutsettelse etter endt utdanning, og Lånekassen skal kunne gi rentefritak gjennombehovsprøving.Nedbetaling av studielånet skal være inntektsavhengig for personer med lav inntekt. For personermed inntekter som faller inn under Lånekassens grense for rentefritak, skal det være mulig å fåslettet deler av lånet. Ordningen må gjøre at terminbeløpet blir lavere, og ikke bare atnedbetalingstiden blir kortere.Studielånet skal slettes etter 20 år med lavinntekt. Inntektsgrensen skal settes basert påfattigdomsgrensen og husholdsstørrelse.Det skal ikke være et rentepåslag for å dekke kostnadene av misligholdte lån og drift avLånekassen.Vedlegg 1 til sak LS2 05.06-12/13: Velferdspolitisk plattform 2013-2015 side 5

1211961971981992002012022032042052062072082092102112122132142152162172182192202212222232242252262272282292302312322332342353.2 PensjonspoengHøyere utdanning skal gi uttelling i form av pensjonspoeng etter følgende modell: 60 produsertestudiepoeng skal gi samme opptjening som en arbeidsinntekt på 1,5 G.3.3 Pensum, utstyr, materiellStudentsamskipnadene skal tilby pensummateriell til studentene. Studenter som må skaffe utstyrog materiell for å følge obligatorisk undervisning skal motta stipend som dekker disse kostnadene.Utdanningsinstitusjonen skal ha ansvar for at studenter ikke har store kopiutgifter. Pensumbøkerskal være tilgjengelig for alle studier til en rimelig pris, og en viktig forutsetning for dette er fastprispå faglitteratur. All pensumlitteratur skal være tilgjengelig for utlån til studentene på institusjonenesbiblioteker.3.4 Andre økonomiske støtteordningerDet skal gis 50 % rabatt på TV-lisens for studenter.4. StudentboligerStudentboliger er et utdanningspolitisk virkemiddel for å sikre lik rett til utdanning uavhengig avstudentenes geografiske, økonomiske og sosiale forhold.4.1 Bygging og tilgangDen nasjonale dekningsgraden for studentboliger skal være minst 30 prosent. I tillegg må det tashøyde for lokale hensyn. På steder med begrenset tilgang på boliger i det private markedet mådekningsgraden være høyere. Inntil dette målet er nådd skal det årlig bygges minst 3000 nyestudentboliger.Dissens 6 fra Øyvind Berdal og André A. Christiansen til linje 212:Endre tekst til:Den nasjonale dekningsgraden for studentboliger skal være minst 20 prosent.Det skal være boliggaranti for alle internasjonale studenter, men dette kan i spesielle tilfellervurderes opp mot studentsamskipnadens totale dekningsgrad. Boliggarantien må ses isammenheng med utdanningsinstitusjonenes satsning på internasjonalisering, og er derfor denenkelte utdanningsinstitusjon sitt ansvar å sikre.Den enkelte studentsamskipnad skal ha retningslinjer for hvilke studenter som prioriteres itildelingen av studentboliger.4.2 Tilskudd til studentboligerStudentsamskipnader skal få tilskudd fra staten til bygging av studentboliger. Rimelige lån ogtilskudd skal bidra til lavere boutgifter for studentene. Det er studentsamskipnadene som skal værehovedtilbyder av studentboliger. Studentboligstiftelser og andre ikke-kommersielle aktører kanvære et supplement til studentsamskipnadenes tilbud, og kan etter søknad motta statstilskudd forå bygge studentboliger. En videre utbygging av studentboliger forutsetter en økning avstatstilskuddet.Det statlige tilskuddet skal utgjøre 50 prosent av de totale bygge- og tomtekostnadene.Studentboligprosjekter skal kvalitetssikres av Husbanken, og kostnadsrammen skal vurderes forhvert enkelt byggeprosjekt. Kostnadsrammen og statstilskuddet til studentboligbygging skal væreVedlegg 1 til sak LS2 05.06-12/13: Velferdspolitisk plattform 2013-2015 side 6

122236237238239240241242243244245246247248249250251252253254255256257258259260261262263264265266267268269270271272273274275tilstrekkelig til å sikre studentboliger av god kvalitet samtidig som den endelige leieprisen forstudentene holdes nede.Det skal gis statlig garanti for fortsatt finansiering av godkjente og igangsatte byggeprosjekter.4.3 Utforming og standardStudentsamskipnadene skal tilrettelegge for at den totale boligmassen inneholder ulikeboligløsninger som hybler, familieboliger og parleiligheter. Studentsamskipnadene skal etterstrebeå bygge rimeligst mulig. Studentsamskipnadene må tilpasse boløsningene for å sikre dette, noesom for eksempel kan innebære en satsing på boenheter med delt bad og kjøkken.Studentsamskipnadene skal sette av midler til vedlikehold slik at en på lang sikt unngår storevedlikeholdskostnader. Det er studentsamskipnadens eget ansvar å holde tilsyn med sine bygg ogpåse godt vedlikehold. Normal levetid for boenhetene skal være 50 år.Ved søknad om bygging av boliger skal studentsamskipnadene samtidig legge frem plan foravsetning av midler til vedlikehold. Dersom studentsamskipnaden kan dokumentere tilstrekkeligtilsyn og vedlikehold kan studentsamskipnadene ved behov søke om tilskudd til totalrenovering.Det skal kunne dokumenteres at bygningsmassen har oversteget normal levetid. Midler tilrenovering skal gå av enhetskvoten.Det skal finnes egne byggestandarder for studentboliger som tar høyde for studenters situasjon.Studentboliger skal unntas reglene vedrørende livsløpstandard, da målgruppen ikke har dettebehovet. Ved bygging av nye studentboliger skal alle ha besøksstandard, og de statligetilskuddene må gjenspeile de ekstra byggekosnadene dette medfører for studentsamskipnadene.Studentboliger skal være et eget arealformål i plan- og bygningsloven og defineres som et særskilttiltak i lov og forskrift.4.4 Tildeling av studentboligerKunnskapsdepartementet har ansvar for å prioritere bygging av studentboliger hvor behovet erstørst. I fordelingen av tilskudd til studentboliger skal pris og tilgjengelighet på det privatehybelmarkedet, samt antallet internasjonale og tilflyttede studenter ved studiet, legges til grunnsom kriterier. Steder som har størst press på det private leiemarkedet og høy andel studenter skalprioriteres først.4.5 Vertskommunens ansvarVertskommunene skal gi studentsamskipnadene forkjøpsrett til tomter i nærheten avutdanningsinstitusjonen, eller i sentrumsnære områder. Ved bygging av studentboliger harvertskommunene ansvar for å stille tomter tilgjengelig gratis eller rimelig forstudentsamskipnadene.Dekking av kostnader for utbygging av infrastruktur i forbindelse med oppføring av nyestudentboliger er vertskommunenes ansvar, og skal ikke pålegges studentsamskipnadene.Vertskommunene skal, som en del av sosial boligbygging, bygge rimelige utleieenheter for ungeog studenter og legge til rette for at private aktører kan gjøre det samme.Vertskommunene har ansvar for en effektiv saksbehandling i byggesaker som gjelderstudentboliger. Dette gjelder også omregulering av allerede eksisterende tomter ogbygningsmasse.Vedlegg 1 til sak LS2 05.06-12/13: Velferdspolitisk plattform 2013-2015 side 7

1232762772782792802812822832842852862872882892902912922932942952962972982993003013023033043053063073083093103114.6 Studenter som leietakere på det private boligmarkedetStaten må stimulere til at det bygges flere billige utleieboliger, samt bidra til regulering avmarkedet.Kommunen må tilrettelegge for økt tilgjengeliggjøring av private utleieenheter i eneboliger,gjennom enklere prosesser og mindre byråkrati for omgjøring til, og åpning av, utleieenheter.Kommunene må øke antallet utleieboliger. Alle kommuner må ha et tilstrekkelig antall ikkekommersielleutleieboliger til blant annet studenter. Disse boligene skal være lavere i pris enntilsvarende boliger på det private leiemarkedet.Standardkontrakter som ivaretar studentenes trygghet og sikkerhet, og som minimum følgerhusleielovens bestemmelser, skal alltid benyttes ved kontraktsinngåelse.5. StudenthelsetilbudFor å sikre at alle har like muligheter for deltakelse i høyere utdanning er det nødvendig med etoffentlig finansiert helsetilbud som er tilpasset og lett tilgjengelig for studenter.Studentsamskipnadene skal fungere som et supplement til den offentlige helsetjenesten.5.1 PsykososialtAlle studenter skal ha et lavterskel, psykososialt helsetilbud. Utdanningsinstitusjonene skalsamkjøre sin studieveiledningstjeneste med studentsamskipnadenes psykososiale helsetilbud.Loven skal sikre offentlig finansiering av helsetjenestene i studentsamskipnadene gjennom athelsepersonell ansettes på grunnlag av stillingshjemler.Helsepersonell som jobber hos studentsamskipnadene skal få hjemmel i loven for sitt arbeid rettetmot studenter, slik at de kan motta refusjon.Inntil dette er lovpålagt må støtten for å opprette og drifte et psykososialt helsetilbud utgjøre minst50 prosent av tilbudets totalkostnad, og gis gjennom øremerkede midler over statsbudsjettet. Detskal kunne gjøres unntak i kostnadsfordelingen ved behov.Alle utdanningsinstitusjoner skal ha tilbudet ”Studier med støtte”.5.2 AllmennhelseAlle studenter skal ha tilgang til en fastlege i sin vertskommune. Studentsamskipnadene skalkunne motta fastlegehjemler hvor studenter har fortrinnsrett.Vertskommunene har ansvar for å informere studentene om tilgjengelige helsetilbud.Studentsamskipnadene skal ha en helsestasjon eller et ambulerende helsetilbud.5.3 TannhelseTannhelsebehandling for studenter skal være en del av folkehelsetjenesten. Inntil dette er realisertskal det være 75 prosent rabatt på tannhelsebehandling for alle studenter uavhengig av alder,studiested og bosted.Studentsamskipnadene kan enten subsidiere tannhelsetjenester, eller ha refusjonsordninger fortannhelseutgifter.Vedlegg 1 til sak LS2 05.06-12/13: Velferdspolitisk plattform 2013-2015 side 8

1243123133143153163173183193203213223233243253263273283293303313323333343353363373383393403413423433443453463473483495.4 Studiefinansieringsordinger ved sykdomStudenter skal ha krav på sykestipend fra Lånekassen. Dette skal også gjelde veddeltidssykemelding, uavhengig av sykmeldingsgraden.Retten til sykestipend skal ikke bortfalle på bakgrunn av at studenten mottar sykepenger ellerarbeidsavklaringspenger i den aktuelle perioden. Studenter skal ha mulighet til å samtidig mottastøtte fra Lånekassen og NAV.6. Studenter og sosiale rettigheterAlle studenter skal ha rettigheter som sikrer en god studiehverdag og økonomiske støtteordningertil livsopphold.6.1 Utdanningsinstitusjonenes ansvar ved sykdomUtdanningsinstitusjonen skal legge til rette for fleksible utdanningsløp, samt lærings- ogvurderingsformer som tar høyde for kortvarige og langvarige sykdomsløp.Studenter som blir syke skal ha rett til utsatt eksamen.6.2 Studenter på arbeidsavklaringspengerUtdanningsinstitusjonene skal tilrettelegge for studenter som mottar arbeidsavklaringspenger.Kravene til studieprogresjon skal tilpasses studentens forutsetninger.6.4 Studenter med barnUtdanningsinstitusjonene skal tilby fleksible studieløp tilpasset studenter med barn. Vedobligatoriske aktiviteter og undervisning på kveldstid skal det finnes et alternativ til denne også pådagtid.6.4.1 ForeldrepermisjonStudenter med barn skal kunne betale semesteravgift og beholde studentstatusen underpermisjonen.Studenter med barn skal ha rett på samme antall uker foreldrepermisjon som ordinærearbeidstakere.6.4.2 Lærings- og vurderingsformerStudenter med barn skal ha rett til utsatt eksamen ved foreldrepermisjon og dersom de må værehjemme med sykt barn. Studenter skal ha krav på fremskyndet eksamen grunnet fødsel.Det er utdanningsinstitusjonens ansvar å sørge for at studenter med barn får tilbud om praksis nærbosted.6.5 StudentbarnehagerStudentbarnehagene skal være tilpasset studentenes behov, med fleksible åpningstider ogsærskilt kompetanse på studenthverdagen.Rammefinansieringen av studentbarnehagene skal være et statlig ansvar og skal være en egenpost i Kunnskapsdepartementets budsjett.Tilskuddet til studentbarnehager skal være det samme som til offentlige barnehager.6.6 Internasjonale studenterInternasjonale studenter skal ha de samme velferdstilbudene som norske studenter.Vedlegg 1 til sak LS2 05.06-12/13: Velferdspolitisk plattform 2013-2015 side 9

125350351352353354355356357358359360361362363364365366367368369370371Utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene har ansvar for inkluderingen av dennegruppen studenter.6.7 ForsikringStudenter skal være forsikret på lik linje med ansatte ved sin utdanningsinstitusjon.Yrkesskadeerstatning og ulykkes- og skadeforsikring for studenter skal være statens økonomiskeog administrative ansvar.7. StudentfrivillighetStaten, vertskommunene, utdanningsinstitusjonene, studentsamskipnadene og lokalestudentdemokratier har ansvar for å legge til rette for frivillig studentengasjement.7.1. Studenter med vervUtdanningsinstitusjonene skal innvilge permisjon til studenter med tunge verv. Studenter som harfått innvilget en slik permisjon skal beholde sin studentstatus. Utdanningsinstitusjonen skal isamråd med studentene avgjøre hvilke verv som faller inn under denne bestemmelsen.Studenter som påtar seg kompenserte heltidsverv skal få rentefritak på studielånet for denperioden de sitter. Det skal ikke være en tidsbegrensning på fritaksordningen for kompenserteheltidsverv.7.2 Tilrettelegging for studentfrivillighetUtdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene skal legge til rette for studentfrivillig arbeidgjennom gratis kursing, fristasjon og økonomisk støtte til drift og arrangement.Vertskommunen skal legge til rette for studentfrivillig arbeid gjennom økonomisk støtte og gratislokaler.Studentforeninger skal være unntatt vaktvirksomhetsloven.Vedlegg 1 til sak LS2 05.06-12/13: Velferdspolitisk plattform 2013-2015 side 10

Landsstyret SakspapirMøtedato 23.11.12 - 25.11.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS2 06.03-12/13Gjelder Saksliste landsmøte 201312612345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940Vedlegg til saken:1. Forslag til foreløpig saksliste for landsmøte 3 20132. Delegatfordeling for landsmøte 3 20133. Frister fram mot landsmøte 3 2013SAKSLISTE LANDSMØTE 2013FORMÅLVedta foreløpig saksliste for landsmøte 3 2013 samt vedta frister for arbeidet fram mot landsmøtet.SAKSPRESENTASJONArbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til landsmøtet samt praktisk gjennomføring. Landsstyrethar ansvar for å innstille i de saker som ikke har egne saksforberedende komiteer/grupper.Forberedelsene til, gjennomføring og innhold er i stor grad regulert av vedtektenes kapittel 4. Deter også verdt å lese §3.1 med underpunkter samt §16.3. Her omtales dokumentene somlandsmøtet skal behandle. NSOs vedtekter ligger tilgjengelig på nett her: http://student.no/wpcontent/uploads/2011/12/NSOs-vedtekter-revidert-p%C3%A5-LM-2012-70547.pdfI vedlegg 3 er en oversikt over hvilke vedtektsfestede frister som ligger til grunn fram motlandsmøtet. Da kunngjøring skal ut 14 uker før landsmøtet må landsstyret vedta foreløpig sakslistepå dette møtet. Sakslisten er også en beskjed til arbeidsutvalget i forhold til hvilke saker som skalforberedes til landsstyremøte 3, hvor LS skal innstille på sakene til landsmøtet.Det er i tillegg foreslått, i vedlegg 3, en del frister som ikke er regulert i vedtektene. Behovet fordisse fristene er først og fremst administrativt og AU ønsker å kunne informere om dette ikunngjøringen så medlemslagene vet hva de har å forholde seg til så tidlig som mulig.Dato for landsmøte 3 ble vedtatt på landsstyremøte 5 2012.VURDERINGSakslisteSakslisten er innstilt med faste saker samt prinsipprogram og organisasjonsgjennomgang. Ihenhold til vedtektene skal prinsipprogrammet revideres hvert 3. år og det ble på landsmøte 2 i2012 satt ned en prinsipprogramkomité som skal innstille på revidert program til landsmøte 3.Organisasjonsgjennomgangen ble satt i gang på forrige landsmøte, også denne med en egeninnstillende komité.Det er i lys av disse to sakene, da kanskje spesielt prinsipprogrammet, at landsstyret vedok pålandsstyremøte 5 i år at det åpnes for at landsmøtet kan vare i fire dager (torsdag til søndag). AULS2 06.03-12/13 Saksliste landsmøte 20133 sider

414243444546474849505152535455565758596061626364656667686970717273747576777879808182838485868788127har mottatt signalene om at det er ønskelig å holde møtet så kort som mulig, men dette må sees isammenheng med antall saker på sakslisten. Fristen for å foreslå nye saker på sakslisten går ikkeut før 6 uker i forkant av møtets start, men AU ber om at landsstyret tar kontakt medmedlemslagene i sin samskipnadskrets slik at flest mulig av eventuelle nye saker kan bli fremmetpå kommende møte i behandling av denne saken. Det er i kunngjøringen at tidspunkt for møtetskal gå ut til medlemslagene og det er vanskelig for AU både å planlegge den praktiskegjennomføringen og forberede saker dersom det kommer mange nye i etterkant av dette. Slik detser ut med dagens saksliste vil det ikke være mulig å gjennomføre møtet på mindre enn fire dager.Dette for å sette av god nok tid til debattene og fordi dagene ble altfor lange på forrige møte. Detkom mange tilbakemeldinger i evalueringen på lengden på dagene. Det er mulig å ha strengereordstyring, men erfaring viser at landsmøtet i liten grad er villig til å kutte i taletid og replikker. Deter vanskelig å be folk om å la være å uttale seg i debatter de ønsker å delta i og erfaring viser attidsskjema sprekker også selv med stor bruk av replikkutt og kontantstrek. AU tar også høyde forat det på grunn av organisasjonsgjennomgangen kan bli behov for mer tid til vedtekter ennordinært. Det er landsmøtet selv som har bestemt at organisasjonsgjennomgangen skalgjennomføres og da må en sette av nødvendig tid til denne.Det vurderes allikevel om det kan være mulig å avholde LS4 samme dag som landsmøtets start,men dette avhenger i stor grad av hvor mange saker, som høringer, det kommer i tillegg til LMsakenepå dette møtet.LS har allerede gjort vedtak i forhold til tidspunkt for landmøtet og AU ønsker ikke at dette skal blien debatt om lengde på møtet. Allikevel er det viktig å være bevisst på dette når en skal settesakslisten.Landsstyret skal på dette møtet diskutere NSOs lokaler jfr. sak fra LS5 om mulig kjøp av lokaler.Avhengig av hvordan denne saken utvikler seg vil det kunne bli aktuelt med en sak om dette pålandsmøtet.FristerDe vedtektsfestede fristene kan ikke landsstyret endre på, men i tillegg til disse ønsker AU at LSvedtar noen frister for forberedelsene. Dette gjelder påmelding, reisebestilling, forhåndsinnleveringog levering av resolusjonsforslag.Påmeldingsfristen foreslår AU at settes til samme dato som frist for å melde inn delegater. Det erviktig å være oppmerksom på at dette er to forskjellige ting. Innmelding av delegater ervedtektsfestet. Innmelding er medlemslagene som gir beskjed om hvem som er valgt til årepresentere dem på landsmøtet. Dette skal dokumenteres på angitt skjema. I tillegg skal alle somfaktisk skal reise på møtet melde seg på med praktisk informasjon rundt sitt opphold.Reisebestillingsfristen foreslår AU at settes til samme dato som sakspapirene går ut, dvs. fire ukerfør møtet. Det settes frist for bestilling av reise for å holde kostnadene så lave som mulig.AU ønsker å fortsette med at det skal være mulig å levere endringsforslag i forkant av møtet for åfå disse oppkopiert og tilgjengeliggjort i forkant av debattene. Dette fordi det er enklere fordelegatene å forholde seg til forslag en har tilgjengelig skriftlig, og slik vil kunne bidra til en bedredebatt. Fristen er satt til 2. april for at det skal være tid til gjøre disse tilgjengelig før møtet. Endeligfrist for levering av forslag vil være når strek settes i debatten, eller i henhold til vedtektene.Levering av resolusjonsforslag er satt til samme frist som innlevering av endringsforslag. AU leggeropp til samme behandling som på landsmøte 2 ved at LS innstiller på hvilke resolusjoner som skalLS2 06.03-12/13 Saksliste landsmøte 2013 side 2

8990919293949596979899100101102103104105106107108109110128behandles på landsmøtet på LS4. Det kom mange forslag til forrige møte og det var ikke rom for åbehandle alle i møtet. AU oppfordrer de som har saker de ønsker å ta opp og vurdere om disseskal komme som resolusjonsforslag på møtet eller om disse skal meldes som egne saker, enten tillandsmøtet eller til påfølgende landsstyremøte. AU ønsker at hensikten med å ha resolusjoner pålandsmøtet er for at landsmøtet skal kunne kommentere aktuelle saker, eller ønske å sette fokuspå saker som er viktige for studenter, uten at det er her NSO vedtar ny politikk.Frister for valg vil være i løpet av møtet og derfor ikke regulert her, men i tidsplan for landsmøtet.Landsstyret innstiller på denne på landsstyremøte 4. Valgkomiteen gjør kjent hvilke frister somgjelder for deres arbeid i forkant av møtet.DelegatfordelingDelegatfordelingen er gjort i henhold til vedtektene.INNSTILLING Forslag til foreløpig saksliste for landsmøte 3 2013 vedtas. Frister fram mot landsmøte 3 2013 vedtas:o Frist for påmelding – 28.02.2013o Frist for reisebestilling – 14.03.2013o Frist for forhåndsinnlevering av endringsforslag – 02.04.2013o Frist for levering av forslag til resolusjoner – 02.04.2013 Delegatfordeling for landsmøte 3 2013 tas til etteretning.LS2 06.03-12/13 Saksliste landsmøte 2013 side 3

129LS2 06.03-12/13 Saksliste landsmøte 2013 vedlegg 112345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940414243444546VEDLEGG 1: FORSLAG TIL SAKSLISTE LANDSMØTE 2013LM3 00KONSTITUERINGLM3 00.01-13 Godkjenning av innkallingLM3 00.02-13 Valg av møteledelseLM3 00.03-13 Godkjenning av forretningsordenLM3 00.04-13 Godkjenning av sakslisteLM3 00.05-13 Godkjenning av tidsplanLM3 00.06-13 Valg av tellekorpsLM3 00.07-13 Valg av redaksjonskomiteerLM3 00.07.01-13 Redaksjonskomité for arbeidsprogramLM3 00.07.02-13 Redaksjonskomité for organisasjonserklæringLM3 00.07.03-13 Redaksjonskomité for resolusjoner og uttalelserLM3 00.08-13 Godkjenning av delegaterLM3 01RAPPORTER OG ORIENTERINGERLM3 01.01-13 Rapport fra arbeidsutvalgetLM3 01.02-13 Rapport komiteerLM3 01.02.01-13 Rapport valgkomiteenLM3 01.02.02-13 Rapport kontroll- og organisasjonskomiteenLM3 01.02.03-13 Rapport politiske komiteerLM3 01.03-13 Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2012LM3 02ØKONOMI- OG FULLMAKTSSAKERLM3 02.01-13 Regnskap for NSO 2012LM3 02.02-13 Budsjett for NSO 2013LM3 03RESOLUSJONER OG UTTALELSERLM3 03.01-13 ResolusjonerLM3 04VALGLM3 04.01-13 Valg av arbeidsutvalgLM3 04.01.01-13 Valg av arbeidsutvalgets lederLM3 04.01.02-13 Valg av arbeidsutvalgets øvrige medlemmerLM3 04.02-13 Valg til kontroll- og organisasjonskomiteenLM3 04.03-13 Valg av valgkomitéLM3 04.03.01-13 Valg av leder for valgkomiteenLM3 04.03.02-13 Valg av valgkomiteens øvrige medlemmerLM3 04.04-13 Valg av politiske komiteerLM3 04.04.01-13 Valg av leder for fag- og forskningspolitisk komitéLM3 04.04.02-13 Valg av fag- og forskningspolitisk komités øvrige medlemmerLM3 04.04.03-13 Valg av leder for velferds- og likestillingspolitisk komitéLM3 04.04.04-13 Valg av velferds- og likestillingspolitisk komités øvrige medlemmerLM3 04.04.05-13 Valg av leder for internasjonal komitéLM3 04.04.06-13 Valg av internasjonal komités øvrige medlemmer2 sider

1304748495051525354LM3 05STYRINGSDOKUMENTERLM3 05.01-13 VedtekterLM3 05.02-13 Arbeidsprogram for NSO 2013/2014LM3 05.03-13 Organisasjonserklæring for NSO 2013/2014LM3 05.04-13 Prinsipprogram for NSOLM3 06INNKOMNE SAKERLM3 06.01-13 OrganisasjonsgjennomgangVedlegg 1 til sak LS2 06.03-12/13: Forslag til saksliste landsmøte 2013 side 2

131LS2 06.03-12/13 Saksliste landsmøte 2013 vedlegg 212VEDLEGG 2: DELEGATFORDELING LANDSMØTE 2013Forkortelse Medlemsinstitusjon Høst 2011 Vår 2012 GJ.SNITT 11/12 Delegat LM2013AHO Arkitektur- og designHøgskolen i Oslo 347 517 432 1BAS Bergen arkitektskole 128 141 135 1MF Det teologiske menighetsfakultet 1001 1174 1088 2DHS Diakonhjemmets høyskole 1291 1290 1291 2DMMH Dronning Mauds Minne Høyskole 1052 969 1011 2HDH Haraldsplass Diakonale høyskole 322 325 324 1HiB Høgskolen i Bergen 7267 7060 7164 8HiBu Høgskolen i Buskerud 3949 3470 3710 4HiF Høgskolen i Finnmark 1695 1654 1675 2HiG Høgskolen i Gjøvik 2563 2372 2468 3HiH Høgskolen i Harstad 1260 1569 1415 2HH Høgskolen i Hedmark 5949 5359 5654 6HiL Høgskolen i Lillehammer 4141 5325 4733 5HiM Høgskolen i Molde 1629 2210 1920 2HiN Høgskolen i Narvik 1208 1080 1144 2HiNe Høgskolen i Nesna 1137 1124 1131 2HiNT Høgskolen i Nord-Trøndelag 3613 4092 3853 4HiOA Høgskolen i Oslo og Akershus 16305 15856 16081 17HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag 7705 7359 7532 8HiT Høgskolen i Telemark 5775 5840 5808 6HVE Høgskolen i Vestfold 4515 4982 4749 5HiØ Høgskolen i Østfold 4853 4669 4761 5HiÅ Høgskolen i Ålesund 1988 1972 1980 2HSH Høgskolen Stord/Haugesund 3001 2872 2937 3HSF Høgskulen i Sogn og Fjordane 3032 3000 3016 4HVO Høgskulen i Volda 3366 3200 3283 4HD Høyskolen Diakonova 520 503 512 1KhiB Kunsthøgskolen i Bergen 313 311 312 1KhiO Kunsthøgskolen i Oslo 494 502 498 1LDH Lovisenberg Diakonale Høyskole 620 675 648 1NDH Norges dansehøgskole 0 0 0 1 *NHH Norges Handelshøyskole 2945 2828 2887 3NiH Norges idrettshøyskole 1517 519 1018 2NMH Norges musikkhøyskole 664 637 651 1NTNU Norges Teknisk-Naturvitenskaplige universitet 21064 20082 20573 21NVH Norges veterinærhøyskole 478 450 464 1NLA Norsk Lærerakademi 1561 1490 1526 2UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap 3793 3621 3707 4UiA Universitetet i Agder 9135 9393 9264 10UiB Universitetet i Bergen 14064 12936 13500 14UiN Universitetet i Nordland 5412 5260 5336 6UiO Universitetet i Oslo 27556 26190 26873 27UiS Universitetet i Stavanger 9144 9234 9189 10UiT Universitetet i Tromsø 8489 8406 8448 9196861 192518 194690 2183* Medlem fra høsten 20121 sider

132LS2 06.03-12/13 Saksliste landsmøte 2013 vedlegg 31VEDLEGG 3: FRISTER FRAM MOT LANDSMØTE 3 201323FØLGENDE FRISTER ER GJELDENE FRAM MOT LANDSMØTE 3 2013Følgende frister er fastsatt i NSOs vedtekter:45Frist i vedtektene Hva Dato14 uker før LM Utsending: Kunngjøring 03.01.2013 (Mål om utsending Tidspunkt for møtet før jul) Frist for fremming avsaker ogvedtektsendringer Delegatfordeling Retningslinjer forpreferansevalg9 uker før LM Levere endringsforslag til 07.02.2013vedtektene8 uker før LM Utsending: Innkalling14.02.2013 Foreløpig saksliste Innkomneendringsforslag6 uker før LM Melde ordinære saker 28.02.2013til møtet Melde inn delegater ogvaradelegater meddokumentasjon påvalget4 uker før LM Utsending:14.03.2013 Endelig saksliste (Mål om utsending én uke Sakspapirertidligere på grunn avregionmøter)Landsstyret vedtar følgende frister for arbeidet fram mot landsmøtet:6Hvem Hva DatoPRAKTISKDelegater, observatører og gjester Frist for påmelding 28.02.2013Delegater, observatører og gjester Frist for å bestille reise 14.03.2013FORSLAG/ENDRINGSFORSLAGDelegater og observatører medforslagsrettDelegater og observatører medforslagsrettFrist for forhåndsinnsendingav endringsforslag til LMsakeneFrist for å levere forslag tilresolusjoner/uttalelser02.04.201302.04.20131 sider

Landsstyret Sakspapir133Møtedato 23.11.12 - 25.11.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS2 06.04-12/13Gjelder Statsbudsjettprioriteringer 201412345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940414243444546STATSBUDSJETTPRIORITERINGER 2014FORMÅLÅ fastsette NSOs prioriteringer for statsbudsjettet 2014SAKSPRESENTASJONArbeidet med statsbudsjettprioriteringer er noe av det aller viktigste NSO gjør, og det eravgjørende for organisasjonens gjennomslag å kunne fronte realistiske og tydelige krav.Studentbevegelsen har vært tydelig og konsekvent i flere år, noe som gjør oss troverdig oggjenkjennelig over år. Fordi budsjettprosesser tar lang tid og det tar tid å forankre krav, er dette enforutsetning for å få gjennomslag. Regjeringens arbeid med statsbudsjett for 2014 er allerede igang. Linjene blir lagt på Torbjørnrud ca. første uken i mars, på regjeringens budsjettkonferanse.Innspill og ønsker fra pressgrupper som kommer inn etter det har i realiteten ingen sjanse til å bliprioritert i budsjettet som legges fram i oktober 2013.NSOs krav for 2013-budsjettet var: Utdanningskvalitet – satsing på utdanning gjennom økte grunnbevilgninger og enredusert prestasjonsbasert komponent. Bedret studiefinansiering – 11 måneder studiefinansiering, øke utbetalingen til 1,5 Gog justere støtten årlig etter G. Studiefinansieringen for studenter med barn må økestil 12 måneder. Studentboligsatsning – 1500 nye boliger i året og økt statlig andel til 50prosent av kostnadsrammen.VURDERINGDagens reguleringen etter konsumprisindeksen har vist seg å føre til at studentene misterbetalingsevne hvert eneste år. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har beregnet at man iet standardbudsjett minimum må ha kr 12610 i måneden å leve for (2011). Studiestøtten er på94.400 i året, en økning på 190 kr fra året før, det er en realnedgang på 0,6 prosent.Å øke studiestøtten er det tiltaket som vil nå ut til flest studenter, og vil gi studenten mulighet til åvære heltidsstudent. For AU handler dette om lik rett til utdanning som er en helt sentral del avarbeidsprogrammet vårt. I Levekårsundersøkelsen oppgir 40 prosent av landets studenter at manfår støtte hjemmefra, 60 prosent oppgir å arbeide deltid ved siden av studiene. Dette vanner utbegrepet om lik rett til utdanning, da det tilsier at enkelte må bruke mer tid enn andre tildeltidsarbeid, og derav mindre tid på studiene.11 måneder studiestøtte har historisk vært et krav for studentbevegelsen og NSO. AU ønsker meddette å gå bort fra argumentasjonen rundt antall måneder, men kun fokusere på beløpet og hvilkenkronemessig utvikling det skal være. NSO har de siste årene alltid kritisert regjeringen på beløpetde øker studiestøtten med, og AU mener derfor dette er en naturlig måte å finne en løsning påbudsjettkravet. Kravet til studentene dreier seg primært om kronebeløp, ikke antallet måneder detutbetales.LS2 06.04-12/13 Statsbudsjettprioriteringer 20143 sider

4748495051525354555657585960616263646566676869707172737475767778798081828384858687888990919293134Ved en slik prioritering ønsker AU å poengtere at dette handler om behovet for å prioritere mellomflere viktige og legitime krav. Samlet sett har alle kravene våre vært dyre, og realistisk sett ikkemulig å gjennomføre på alle punkter. I tillegg vil et krav om 1000 kr ekstra i måneden være sværtkonkret og lett å forholde seg til for politikerne.Tilbakemeldinger fra både opposisjons- og posisjonspartiene på Stortinget er at NSO er tydelig oggjenkjennelig over tid, og at organisasjonen oppleves som løsningsorientert og konstruktiv. Likevelhar AU opplevd at det savnes klarere prioriteringer fra politikerne og opinionen. Derfor mener AUat organisasjonen har mye igjen for å prioritere tydeligere. AU ønsker derfor å fokusere på å hevestudiestøtten. Vårt mål er å heve den til 1,5 G, tilsvarende 123.000 kr (1,5 G i 2012). AU menerdette må skje gjennom en årlig opptrapping med 1000 kr i måneden.I forslaget til statsbudsjettsprioriteringer for 2014-budsjettet ønsker AU å ha muligheten til åstudere på heltid og studiestøtten som hovedkrav.Å gå bort fra tre krav med seks underpunkter betyr ikke at NSO skal legge bort de andre politiskesakene vi jobber med. NSO har gitt innspill til partienes partiprogrammer for 2013-2017, basert påLS2 11/12 sitt vedtak. Krav for hele stortingsperioden reflekterer studentenes langsiktige behov ogmål, mens statsbudsjettet er én milepæl for å få vedtatt deler av NSOs politikk.FORSLAG TIL HOVEDKRAV:NSOs mål ved å heve studiestøtten er å realisere heltidsstudenten. 1,5 G er vårt langsiktige mål,men må oppnås gjennom en opptrappingsplan. Studiestøtten skal i statsbudsjettet for 2014 hevesmed 1000 kr i måneden.Dissens 1Det er avgjørende for studentene at Norge realiserer heltidsstudenten. Sammenlignet med tidligerekrav er forslaget i dissens 1 en sterk innskrenkning i både antall og sum for kommende periode,noe som sees på som strengt nødvendig, men tar fortsatt med de to viktigste tiltakene for årealisere heltidsstudenten. Vurdering av rekkefølgen på kravene er viktig for arbeidet med disse,og viktig for forståelsen fra opinion og beslutningstakerne. Mindretallet vil dermed ikke gå forbegge tiltakene uten rangering, men foreslå det som en helhet.Argumentasjonen for å ta med et krav på bolig i tillegg, er at NSO har bygd seg troverdighet ogstyrke igjennom å fronte studentenes situasjon i boligmarkedet og ikke bør droppe denne ballenneste år. Man kan si at man fortsatt vil jobbe for det, og kanskje oppnå dette neste år uansett, menå hoppe av toget i fart like før det når perrongen hva gjelder budsjettkravene våre, vil skadeoppfatningen av vårt arbeid og vitne om liten kontinuitet og tålmodighet.Vurderingen av viktighet innenfor studentboliger er gjort med bakgrunn i bekymringsmeldingenesom kommer om at både leiepriser øker, og at den politiske viljen i samskipnader ogstudentmassene til å bygge boliger med eskalerende leiepriser er tynnslitt. Jf, utspill fra bl.a. SiT isommer.Det er viktig å ha krav som politikere og kan søke å realisere. Mindretallet mener at begge dissekan realiseres, men det er essensielt for utviklingen i studentboligmarkedet at tilskuddsandelenøkes, og mange politikere har satt ære i å søke løsninger på dette området. Det bør vi følge opp,og dermed inkludere i statsbudsjettprioriteringene.LS2 06.04-12/13 Statsbudsjettprioriteringer 2014 side 2

949596979899100101102103104105106107108109110111112113114115116117118119120121122123124125126127128129135Dissens 2 - Alternativt Forslag til hovedkrav:Studentboligsatsingen: 50 prosent statstilskudd og økt kostnadsrammeMangelen på billige boliger er det som gjør det største innhugget i studentens økonomi, og somdermed hindrer studenten i å bruke tid på studiene i stedet for deltidsjobb.I løpet av 2012 har oppmerksomheten omkring hvor viktig studentboliger er som etutdanningspolitisk virkemiddel blitt stadig større, samtidig som leiemarkedet blir mer presset.Flere politiske partier har stilt seg bak NSOs krav om å øke antall studentboliger som bygges årlig,men forståelsen for hva som må til for å bygge enda mer har enda ikke festet seg.Studentsamskipnadene får stadig større problemer med å bevare studentboligene som et billigalternativ, da det er studentene selv som tar størsteparten av utgiftene til studentboligene gjennomhusleien. I tillegg er situasjonen i dag at det er omtrent umulig for studentsamskipnadene å byggeinnenfor den kostnadsrammen som finnes på 600-700 000.Tidspunktet er riktig for å gjøre 50 prosent tilskudd og økt kostnadsramme til NSOs fremste mål fordet kommende statsbudsjettet. Det er nødvendig for å sikre at det bygges flere studentboliger somstudenter har råd til å bo i, og det er et realistisk mål med det at det allerede er en bred politiskforståelse for hvor desperat boligsituasjonen for både studenter og andre med lav inntekt.INNSTILLINGNSOs overordnede mål er heltidsstudenten. Studenter må ha råd til å priortierestudier framfor deltidsjobb. Derfor krever NSO at: studiestøtten må heves med 1000 kr i måneden som en opptrapping til måletom 1,5 G.Dissens 1 – André Almås Christiansen vil endre til:1. studiestøtten må heves med 1000 kr i måneden som en opptrapping til måletom 1,5 G.2. statstilskuddet til studentboliger må økes til 50%.Dissens 2 – Jorid Martinsen vil endre til:NSOs overordna mål for Statsbudsjettet 2014 skal være å sikre at det fortsatt skalvære mulig å bygge studentboliger. Vi krever dermed 50 prosent statstilskudd og øktkostnadsramme til studentsamskipnadene.LS2 06.04-12/13 Statsbudsjettprioriteringer 2014 side 3

Landsstyret SakspapirMøtedato 23.11.12 - 25.11.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS2 06.07-12/13Gjelder Prinsipprogram13612345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940414243Vedlegg til saken:1. Prinsipprogramkomiteens forslag til nytt prinsipprogram for NSOPRINSIPPROGRAMPå NSOs landsmøte i 2013 skal nytt prinsipprogram vedtas. For å sikre en god forankring avprinsipprogrammet før endelig vedtak gjøres, sendes utkast til prinsipprogrammet ut på andre og sistehøring.ProsessDet første utkastet ble sendt på høring til arbeidsutvalget, alle komiteer og medlemslag. Det kom totaltinn 13 høringssvar. Når ny høring nå sendes ut, ønsker komiteen at organisasjonen i enda større gradskal gi tilbakemelding på hvordan de ønsker at prinsipprogrammet skal se ut. Vi åpner opp for at allesom er interesserte kan komme med høringssvar, og høringen vil derfor bli tilgjengelig på NSOsnettside, student.no. Det er spesielt viktig at høringssvar blir sendt inn i denne runden, da dette er densiste muligheten til å påvirke innholdet i dokumentet før LM. Fristen for å komme endringsforslag viltrolig komme i god tid før LM, så derfor vil det være ekstra viktig å benytte denne anledningen godt.Siden sist har vi blant annet:- klargjort nytte- inkludert private utdanninger- klargjort gratisprinsippet- fått klarere struktur på dokumentet.Vi ønsker:- innspill fra alle. Derfor legges den ut på student.no- innspill NÅ. Dette er siste mulighet til å påvirkeKonkret vil vi ha innspill på:- innhold: konkrete endringsforslag, strykningsforslag eller tilleggsforslag, med argumentasjon forforslagene. Det er i tillegg flere dissenser i denne høringen. Det er ønskelig at dere tar stilling til hvadere mener om disse.- språk: konkrete endringsforslag og tilleggsforslag - er det noe som må med fra det første utkastet?HøringsfristHøringssvar kan sendes til ppk@student.no med kopi til nso@student.no.Høringssvarene blir tatt med videre i arbeidet med forslag/ innspill/ utkast til prinsipprogram tillandsmøtet.For spørsmål i 37 arbeidet er komiteen tilgjengelig for spørsmål. Høringsfristen er fredag 14. desember.INNSTILLINGDet fattes ikke vedtak i diskusjonssaker.LS2 06.07-12/13 Prinsipprogram1 sider

137LS2 06.07-12/13 Prinsipprogram vedlegg 112VEDLEGG 1: PRINSIPPROGRAMKOMITEENS FORSLAG TIL NYTTPRINSIPPROGRAM34567891011121314151617181920212223242526272829303132333435363738PRINSIPPROGRAM FOR NSOHøyere utdanning er viktig både fordi den øker menneskers livskvalitet og gjør samfunnet bedre.Høyere utdanning gir individnytte fordi den gir økt kunnskap og åpner flere muligheter for de somvelger det. Den gir samfunnsnytte gjennom økt verdiskapning, en bedre og mer effektiv offentligsektor og et bedre politisk system. Siden høyere utdanning er et gode både for den enkelte og forsamfunnet som helhet, er det viktig at så mange som mulig har tilgang til høyere utdanning. Liktilgang er både nyttig og rettferdig.Nytte og likhet er grunnleggende prinsipper for høyere utdanning både nasjonalt og internasjonalt.NSOs primære virke er nasjonalt. Det internasjonale arbeidet er likevel viktig for å ivareta vårefelles interesser. Dette skal primært skje gjennom organisasjoner på overnasjonalt nivå, og ikkegjennom enkeltprosjekter.NSOs hovedprinsipper sikres best når utdanningen finansieres gjennom skatt og tilbys gratis avoffentlige utdanningsinstitusjoner. Private institusjoner kan supplere det offentlige tilbudet om dekvalitetssikres. Anser staten en privat institusjon som nødvendig for samfunnet bør dendelfinansieres av staten, forutsatt at overskuddet går tilbake til virksomheten. Delfinansierteinstitusjoner kan ikke ta skolepenger som overgår differansen mellom de statlige overføringene tiloffentlige og private institusjoner. 11 NytteTil tross for at både utdanning og forskning er et gode for hver enkelt som tar del i det, børutformingen skje etter samfunnets behov. Det er neppe slik at noen utdanninger og forskningsfeltgir mer individuell nytte enn andre, og individuell nytte er ikke et tilstrekkelig argument for enoffentlig finansiert utdanning.Rammene for utdanning og forskning bør derfor styres inn mot å tilfredsstille samfunnets behov påkort og lang sikt. Utdanning skal først og fremst bidra til verdiskapning og dekke behovet forarbeidskraft over tid. Sekundært skal den bidra til å bedre de politiske og administrativeinstitusjoner. Staten har ansvaret for at det utdannes og forskes etter forventninger om samfunnetsnåværende og fremtidige behov. 2Innenfor rammene som settes avgjøres nytten av både volumet og kvaliteten på forskningen ogutdanningen, samt etter hvor effektivt denne formidles eller kommersialiseres.1.1 KvalitetForskningens kvalitet avgjøres av forskningsfeltets standarder og generelle vitenskapsteoretiskekriterier. De felles kriterier er ærlighet og integritet i arbeidet. Forskningen må være åpen ogetterprøvbar og presentert klart og utvetydig. Ingen sannheter er endelige og teoriene må kunnemotbevises.Utdanningskvaliteten avgjøres av hvor skikket og kvalifisert kandidaten er for arbeidslivet etter endtutdanning, og forståelsen for muligheter og begrensninger innen eget fagområde. Dette krever1 Om staten delfinansierer 90 prosent per student, kan ikke skolen ta skolepenger som tilsvarer mer enn 10prosent.2 Statlig ansvar innebærer at relevante parter tas med i diskusjoner og avgjørelser.3 sider

1383940414243444546474849505152535455565758596061626364656667686970717273747576777879først og fremst at utdanningen skal være forskningsbasert. Det vil si at utdanningen baseres påoppdatert og relevant forskning av høy kvalitet. Det krever også at studenter får praktisere sitt egetfag på både bachelor- og masternivå, enten gjennom studentaktiv forskning eller praksis.Arbeidet med å øke kvalitet må først og fremst gjøres lokalt. På nasjonalt nivå skal kvalitetfremmes gjennom evaluering, konkurranse, konsentrasjon og medbestemmelse.Evaluering: For å oppnå kvalitetsforbedring må studenter, lærere, emner, studier og forskningkontinuerlig evalueres. Evalueringene må få konsekvenser, gjøres offentlig tilgjengelige og brukestil kvalitetsforbedring og for sammenlikning av utdanninger.Konkurranse: For å gi incentiver til forbedring er konkurranse om studenter, forskere ogforskningsmidler nødvendig. Konkurransen må skje internt innen hvert fagfelt mellom ulikefagmiljø, og staten må fastsette de overordnede prioriteringene og budsjettrammene for de ulikefagområdene. Ekstern finansiering kan supplere statens bevilgninger til forskning.Dissens - Endringsforslag linje 48 – 50, mindretallet:Konkurransen må skje innenfor de overordnede budsjettrammene staten setter, og skal primærtskje innenfor, og ikke mellom fagområdene.Det må samtidig sikres at potensielle studenter og forskere kan sammenligne institusjoner og tabevisste valg.For at utdanningsinstitusjonene skal konkurrere på like vilkår må alle offentlige, norske høyereutdanningsinstitusjoner likestilles juridisk og universitet må bli den gjeldende tittel. Dette vil gjøredet lettere for studenter og andre å kunne vurdere institusjonene etter relevante kriterier. Fagligefullmakter skal gis etter hvilke fagmiljø som er robuste. At et fagmiljø er robust innebærer at det haren stabil produksjon av høyt kvalifiserte kandidater, at det kontinuerlig forskes på et høyt nivå og atmiljøet tåler kortsiktige svingninger i ressurstilgang.For å kunne øke kvaliteten må ansatte i utdannings- og forskningssektoren jobbe under normalekonkurranseforhold og vurderes etter deres samfunnsmessige nytte, målt ved graden avmåloppnåelse i rollen som forskere, undervisere og forskningsledere. Dette vil øke konkurransenom de beste hodene og muliggjøre ledelse. Stillingsvernet i sektoren må derfor bli mindre rigid.Samtidig må veien mot faste stillinger innen akademia bli en tryggere karrierevei.Medbestemmelse: Studenter og ansatte skal ha medbestemmelse på alle nivå i akademia. Når desom berøres av beslutningene er med på å fatte dem blir kvaliteten høyere. Både studenter ogansatte må derfor både ha formell medbestemmelsesrett i styrer og utvalg, og ha reell innflytelse.For studentene sikres reell innflytelse best gjennom velfungerende studentdemokratier.Utdanningsinstitusjonene har plikt til å sørge for dette.Konsentrasjon: Robuste fagmiljø er best egnet til å produsere kvalitet i forskning og utdanning. Forå oppnå dette trenger vi å konsentrere ressursene gjennom samarbeid og arbeidsdeling mellomutdanningsinstitusjonene.Dette inkluderer at de besitter den nødvendige kunnskapen, ferdighetene og den generellekompetansen.1.2 FormidlingOffentlig finansiert forskning skal komme offentligheten til gode. Utdanningsinstitusjonene haransvar for, og en plikt til å gjøre forskning gratis tilgjengelig for allmennheten.8081Vedlegg 1 til sak LS2 06.07-12/13: Prinsipprogramkomiteens forslag til nytt prinsipprogram side 2

1398283848586878889909192939495969798991001011021031041051061071081091101111121131141151161171181191201211.3 VelferdHøyere utdanning øker nytten for enkeltindividet, og utdanning er en vesentlig del av mangemenneskers livsløp. Å sikre at studenter trives under utdanning må derfor være et siktemål forutdanningsinstitusjonene. Samtidig må studenter forsikres mot ulykker eller skader i sine studier pålik linje med arbeidstakere. Forsikring av studenter er en statlig oppgave. Heltidsstudenter skalogså ha adgang til å ta ferie på lik linje med fulltidsansatte.2 Likhet2.1 Formell likhetAlle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning. Dette sikres primært ved å sikre formell likhet.Formell likhet innen høyere utdanning innebærer at akademia skal være et system hvor offentlige,gjennomsiktige og formelle kvalifikasjonskrav utgjør det viktigste seleksjonskriteriet. Generellstudiekompetanse skal være hovedveien inn i høyere utdanning og karakterer skal være primærseleksjonsmekanisme. Det skal likevel eksistere alternative opptaksformer, både inn i høyereutdanning og til videre studier på høyere nivå.2.2 Reell likhetØkonomi: For å sikre reell likhet må også uformelle barrierer fjernes og tiltak gjennomføres. Statligstudiestøtte, gratis utdanning og et subsidiert velferdstilbud er viktig for at økonomi ikke skal væreet hinder for å ta høyere utdanning. Studiestøtten må sikre at heltidsstudenten ikke faller underfattigdomsgrensen, og gis over 12 måneder.Dissens - Endringsforslag linje 111 – 112: mindretallet:Årene under utdanning må likestilles med arbeid. Studiestøtten må sikre at heltidsstudenter ikkefaller under fattigdomsgrensen og gis som studielønn (over 12 måneder), ikke som lån.Den aktøren som har ansvar for opprettelsen av studieplasser har samtidig ansvaret for atstudentene har et sted å bo og et tilstrekkelig velferdstilbud. Her spiller studentsamskipnaden enviktig rolle gjennom å praktisk oppføre og følge opp subsidierte boliger, samt utarbeide og ivaretavelferdstilbud. Ekstra kostnader forbundet med praksis må dekkes av utdanningsinstitusjonen.Dissen - tillegg, mindretallet:Studenter som studerer ved delfinansierte private institusjoner i Norge og må betale skolepengerskal kompenseres for det med en høyere stipendandel.Studenter som ønsker å ta gradsstudier i utlandet skal få eventuelle skolepenger dekket avlånekassen i form av lån og stipend.Særskilte behov: Studiene og institusjonene må utformes universelt for å møte studenter medsærskilte behov, og det skal legges til rette for fleksible undervisnings- og vurderingsformer.Velferdstilbudet skal også tilrettelegges for denne gruppen. Internasjonale studenter, med barriererknyttet til møte med en ny kultur, nytt språk- og utdanningssystem, krever også særligtilrettelegging.Uformell diskriminering: Uformell diskriminering foregår i ansettelsesprosesser. Å sette inn tiltak forå bøte på dette er i noen tilfeller nødvendig. Tiltakene skal som hovedregel ikke stride medprinsippet om formell likhet. Radikal kvotering er kun akseptabelt for å fremme like muligheter vedpåvist diskriminering og skal ikke benyttes av samfunnsnyttehensyn.Vedlegg 1 til sak LS2 06.07-12/13: Prinsipprogramkomiteens forslag til nytt prinsipprogram side 3