New Title - trenerforeningen.net

Offisielt organ for16. årgangNr 2 - April 2002

FOTBALLTRENEREN 3/2002 2

Avslutningscuper i Danmark høsten 2002Våre avslutningscuper har aldri vært så populære som høsten 2001. Dette følger viselvsagt opp for 2002 med et enda større utvalg både i aldersklasser og perioder.Vi benytter våre mest populære steder i Danmark som alle ligger kort vei frafergehavnene. Her følger detaljer om cupene:Klasse Sted Utreise Retur Pris fraLØKKEN LILLEGUTTCUPLillegutter Gutter født 1/1-90 (7 - manns) Løkken 4/10 6/10 730,-NØRRESUNDBY SMÅGUTTECUPGutter født etter 1/1-88 Nørresundby 3/10 6/10 1050,-SÆBY SMÅGUTTECUPGutter født etter 1/1-88 Sæby 11/10 13/10 730,-SÆBY CUP FOR GUTTELAGGutter født etter 1/1-86 Sæby 4/10 6/10 730,-LØKKEN GUTTECUPGutter født etter 1/1-86 Løkken 10/10 13/10 1050,-NØRRESUNDBY CUP FOR GUTTELAGGutter født etter 1/1-86 Nørresundby 3/10 6/10 1050,-LØKKEN CUP FOR JUNIORLAGGutter født etter 1/1-83 Løkken 17/10 20/10 1050,-SÆBY JENTECUPJenter født etter 1/1-86 og født etter 1/1-88 Sæby 18/10 20/10 730,-AVSLUTNINGSCUP SENIORLAGMenn senior åpen klasse Tversted 17/10 20/10 1195,-For nærmereinformasjon kontakt:1850 MYSENTelefon 69 89 24 44Telefax 69 89 28 07E-mail: ior@ior.nowww.ior.noFOTBALLTRENEREN 2/2002 3

Trenerutdanning i NorgeAv Cato Holm, leder NFTNorsk fotball trenger en debatt rundt trenerutdanningen. Er den er god nok? Er tilbudene tilstrekkelig mange?Er den tilpasset ulike målgrupper? Hvilke distribusjonskanaler finnes for utdanning i dag?I kjølvannet av diskusjonen om utviklingen av morgendagens spiller,kan vi ikke unngå å også ta debatten om utdanningen av våre trenere.Treneren er den viktigste premissleverandøri arbeidet med å utvikle de nødvendige rammenefor gode læringsmiljøer som skapergode fotballspillere. Derfor må vi kontinuerligvurdere nivået på landets trenerstand.Hvordan er dagens tilstand? Er det en selvsagtting at de med utdanning gjennomført i NFFregi(gjerne noen år tilbake i tid) er gode nok?Er det da kun snakk om å få erfaring i tillegg– som trener? Trolig er svaret også her enkelt:Nei, det er fortsatt mye spennende å utvikleogså på trenersiden. Jeg registrerer at NFFmener det må bli noe mer fleksibelt med tankepå krav til trenererfaring når oppgaver tildeles.FremtidstrenerenDet er mye snakk om fremtidspilleren. Nylig inviterte NFFtil seminar på Gardermoen der norsk fotball fremtid, medfokus på det sportslige, ble belyst over 2 dager. Der ble detlagt frem en del synspunkter på hva som skal til for å bringeoss opp på neste nivå sett med norske øyne. Symptomatiskble det lagt liten eller ingen vekt på å foreta en analyse avpremissleverandør nr. 1 - fotballtreneren.Kanskje ikke så unaturlig at spilleren står i sentrum, mendet blir feil om vi ikke ser kritisk på konstruktørsiden også..Derfor valgte jeg å stille Åge Hareide et spørsmål om trenerrollenog trenerutvikling - etter at han hadde lagt frem sinetanker om mangler og mulige utviklingstrekk i skandinaviskfotball, slik han så det fra ”dansk jord”.Før jeg avslører svaret han ga, la oss se litt på hvilke signalersom kom frem under innlegget hans.Oppsummert var Åge innom følgende momenter:● Holde på kultur/humankapitalen● Utvikle en kultur på å spille ball● Krav til utførelse● Foreta valg – krav til selvstendig tenking● Individuelle ferdigheter – se etter spisskompetanse/ulikheter både offensivt og defensivt● Spillertyper som tør å holde på ballog som er gode 1F spillere (les: gode til å bli 1A).Mitt spørsmål til Åge lød omtrent slik: ”Ut fra det du nå harsagt Åge, sier du ikke da samtidig at vi har en jobb å gjøremed trenerne også?”.Svaret var kontant,og med et smil somjeg oppfattet som: ”Jo., det har du rett i. Godt poeng.”Hva er det i så fall vi bør se nærmere på - om vier enige i at mangler hos spilleren indirekte harnoe å gjøre med trenerrollen? Hva skal kjennetegnefremtidstrenere - på ulike nivåer opp tiltippeligatreneren – i Norge?Ansvar på alle nivåerHvem skal ta ansvaret for at vi ser nærmerepå disse utfordringene? Personlig tror jeg detfinnes flere miljøer og flere kanaler som kanutvikle den norske fremtidstreneren. Ikkeminst vi i Norsk Fotballtrenerforening bør tainitiativet til å få til en debatt rundt den norskefotballtrenerutdanningen. Andre miljøer sombør bidra i denne sammenhengen er selvfølgelig NFF(sentralt og på kretsnivå), NIH, Olympiatoppen og toppklubbenepå kvinne- og herrresiden.La oss ta et eksempel på problemstillingen: Er den pedagogiskeutdanningen trenere får via NFFs trener 1–4 kursenei Norge god nok? Hvilke andre tilbud får trenere ut overdisse kurstilbudene? Hvem har ansvaret for at det kan foreliggeet bredere utdanningstilbud som tar for seg ulikespisskompetanseområder?Går vi dypere inn i det pedagogiske fagområdet, vil detvære grunn til å spørre seg om trenere på alle nivåer utfordrerseg selv på forbedringer i formidling og lagbygging.Og hvilke tilbud for å kunne forbedre seg finnes i dag?Hva er det eventuelt som hindrer tilbudene i å kommefrem? Er det oss selv, er det klubbnivået, er det kretsnivået,NFF eller andre forhold?Eget kompetanseutvalgNFT besluttet i forrige styremøte å nedsette et eget”Kompetanseutvalg”som skal se nærmere på ”hvordan NFTkan bidra til å øke/sikre trenerkompetansen i norsk fotball”.Vi håper med dette utvalget å finne svar på noen av despørsmålene som jeg har presentert her. Dessuten ønskerNFT også å legge noen føringer for hvordan vi ser en fremtidigtrenerutdannings-modell i norsk fotball.«Fotballtreneren» vil også i tiden framover gi plass til stoffrundt trenerutvikling og utdanning, og en av målsettingenemed NFTs studiereise til England i uke 49 er å gjøre segkjent med det engelske utdanningssystemet. Så vi praterikke bare, men handler også…hilsen CatoVåre samarbeidspartnere:4 FOTBALLTRENEREN 2/2002

Fotball-TRENERENOrgan for Norsk Fotballtrenerforening16. ÅrgangForsidefoto:Rune Lange og Trond Sollied på trening i Brugge.Foto: Virginie Lefour, Epa/Scanpix.Leder: Cato Holm, Gamle Kløfta 3, 2040 KløftaTlf. privat: 63 98 13 88.Arbeid: 22 80 50 61. Mobil: 913 50 483E-mail: vvsfu@vvsfu.no Fax: 22 80 50 65Nestleder: Lisbeth Bakken, Oslogata 16, Leil. 108 0192 OsloTlf. privat: 23 30 07 01. Arbeid: 21 30 31 03.E-mail: lisbeth.bakken@rwedea.telemax.noTiltaksleder: Rolf Teigen, Bergensveien 64, 0963 OsloTlf. privat: 22 16 49 68.Arbeid: 23 26 23 41.Mobil: 936 34 700. Fax: 23 26 24 14.E-mail: makrellenr@hotmail.com + rolft@student.idrettshs.noStyrem.: Karl Johan Haavaag, Halvardstunet 49, 5515 HaugesundTlf. privat: 52 73 61 48.Arbeid: 52 70 04 80. Mobil 906 12 942E-mail: jhaavaag@online.no Fax: 52 70 04 81.Styrem.: Egil Olsen, Storkenebbv. 15, 0860 OsloTlf. privat: 22 23 52 42.Arbeid: 23 26 20 00. Mobil: 995 29 841.E-mail: egilol@start.no1. varam.: Dag Opjordsmoen, Elgveien 36, 2830 RaufossTlf. arbeid: 61 19 24 15. Mobil: 913 92 202.E-mail: adm@ril-fotball.noAdministrasjon - Norsk Fotballtrenerforening (NFT):NFT, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 KristiansandTlf. 38 08 78 58. Fax: 38 08 78 58. Mobil: 918 85 123Organisasjonsnummer: NO 971 267 895 mvaE-mail: tedmoen@online.no Internett: http://www.nft.idrett.noNFT kjøper adm. tjenester av Teddy Moen Sportsservice:Teddy Moen Sportsservice, Bosmyrv. 7, 4621 Kristiansand.«Fotballtreneren» - Redaksjon:Redaktør: Kjetil Elvebakken, Skogveien 32A, 1440 DrøbakTlf. privat: 64 93 39 62. Arbeid: 64 97 57 65. Mobil 957 85 245E-mail: k-elveb@online.noRedaksjonskomite:Øyvind Larsen, Dugnadveien 21, 0590 OsloTlf. privat: 22 65 86 28.Arbeid: 23 26 23 51. Mobil: 952 41 127.E-mail: ovindl@nih.noAlf Gustavsen,Vinjesv. 9B, 1605 FredrikstadTlf. privat: 69 33 48 99.Arbeid: 69 13 81 00. Mobil: 959 38 785.Teddy Moen (se administrasjon)Annonsekonsulent:Kurt Hegre, Eskemyrveien 12, 4310 HommersåkTlf.: 51 84 45 13. Fax: 51 52 64 42. Mobil: 905 63 822E-mail: kurt.hegre@norskkulturreklame.noJuridisk konsulent:Aasmund Sandland.Privat: Langviksv. 17, 0286 Oslo.Arbeid: Bygdøynesv. 35, 0286 Oslo.Tlf. arbeid: 24 11 78 50. Fax 24 11 78 51.Tlf. privat: 22 43 80 66.Mobil: 916 23 670. E-mail: aasmundsandland@oslo.online.noVåre samarbeidspartnere:Indre Østfold Reisebyrå as, ved Kai Heier, daglig lederPostboks 134, 1851 Mysen.Tlf. 69 89 24 44. Fax 69 89 28 07E-mail: ior@ior.noInternett: http://www.ior.noMaster Coach International AS, ved Cathrine Hagen, adm. dir.Rosenholmv. 25, 1410 Kolbotn.Tlf. 22 70 00 50. Fax 22 70 00 70E-mail: info@mastercoach.no Internett: www.mastercoach.noadidas Norge AS, ved Morten Johansen, klubbkoordinatorAlfarv. 20, boks 103, 2801 Gjøvik.Tlf. 61 13 65 00. Fax 61 13 65 85E-mail: morten.johansen@adidas.no Internett: www.adidas.noTrykk: Color Print Sandnes AS. Sjøvegen 34, 4315 SandnesTlf. 51 63 71 71. Fax: 51 63 71 81. ISDN: 51 63 71 82@et128E-mail: poppy@colorprint.no - Lay-out: Bjørn Egeland. Opplag: 1.500Neste nummer kommer ca 15. juni. Stoffrist: 10. mai.Innhold 2.2002Trenerprofil:Trond Sollied i Club Brugge 6Årets viktigste historiebok 8Opjordsmoen:Hvordan bli bedre i Norge? 18Kritikk av denautoritære mekanikk 20Duellferdighet - noen ideer 24Debatt: Dreier og Morisbakslår tilbake mot Børrestad 26Bokanmeldelse: Rinus Michels 28Faste spalter:Leder: Trenerutdanning i Norge 4Fagforening:NISO, Brann-besøk, Englandstur 10Innspill fra NFF:- Andreas: Mest mulig fotball 12- Stig-Ove: Utfordrende overgang 13Gjestetribunen: Jan Åge Fjørtoft 14Midtsideøvelser:Anders Giske, pasninger og forsvar 16I bakrommet med redaktøren- Talentutvikling 30Neste nr av «FT» kommer i juni,og der kan du blant annet lese:- Vi besøker Rosenborg!- Anmeldelse bok norsk fotballhistorie- Mer fagforeningsstoff- Midtsideøvelser- Mer om duellspill . . .Sjekk også vår interaktive internettsidehttp://www.nft.idrett.nofor informasjon om NFT, stoff fra tidligereblader, nyttige lenker og annet!FOTBALLTRENEREN 2/2002 5

TRENERPROFIL:Tar Club Brugge tilChampions League?Trond Sollied (43) er ikke typisk norsk som trener i utlandet med suksess i en storklubb.Etter tre og et halvt år i Belgia kaller mange ham landets beste trener. Andre klubber og trenere kopiererdet han har gjort i Gent og Club Brugge. Både når det gjelder lederstil og spillestil.Det ble nesten seriemesterskap i fjor, og i skrivende stund topper de tabellen. Pr. 2. april er tallene29 kamper: 20 seire, 2 uavgjort, 7 tap. Altså 62 poeng med en målforskjell på 66-34. Hvis laget gjør jobbenpå hjemmebane (siste kamp er hjemme 4. mai) ut sesongen, tror Trond det blir seriegull og Champions Leaguetil høsten. Og det vil ikke overraske ham om de gjør det bra der. Typisk norsk beskjedenhet?Samtidig kan man med full rett også hevde at Trond Sollieder nettopp typisk norsk. Han har lært spillet i Mo,VIF, RBKog på landslaget . Han har alle trenerkurs fra NFF, han haridrettsfaglig og pedagogisk utdannelse fra NIH, og han hartatt med seg godfot-teori og praksis fra Lerkendal som basisfor klubbarbeidet.Han har altså ikke brutt med ”det norske”for å lykkes i utlandet.Full åpenhet og få kompromisserPå telefon fra Belgia syns han heller ikke han har kompromissetmye med den lokale kulturen for å få gjennomslag(jamfør debatten rundt Drillo i Wimbledon):- Det har vært overraskende lett å få respekt, både i Gent ogBrugge. Har man kunnskaper og kan kommunisere disse,følger respekten etter! Dessuten taler resultatene for deg.Jeg bringer en åpen stil med meg – tør å ta en debatt. Dettevar tidligere uvanlig her i landet, men nå tar de andre etter.Akkurat som de tar etter 4-3-3.I forbindelse med et hjemmetap mot Lokeren i januar referereflere medier spillere på laget som kritiserte Sollied for ålegge opp til å ta for store sjanser på hjemmebane.Man haddetapt 2-4 etter å ha ledet 2-0. I pakt med sin åpne linjesvarte en smilende og avslappet trener at spillerne var skuffetog måtte få lov til å blåse ut. Nå – måneder senere – bekrefterTrond at en slik åpenhet er bevisst.Samtidig som hanogså bekrefter at han vil tørre å risikere for å vinne:- Selvsagt skal mitt lag være dominant på hjemmebane! Menvi skal ikke ta for stor risiko defensivt.Vi er ikke overmodigeheller, slik jeg ser det.Vi har kanskje sluppet inn 10-15 baklengsmålfor mye, men det er min overbevisning at detteskyldes personlige feil og individuell ustabilitet. Det harvært store utskiftninger i bakre ledd pga. skader og suspensjoner.Her ligger forklaringen – ikke i spillestilen.Storklubben Brugge tilbakeClub Brugge K.V. er en toppklubb med både tradisjoner oghastverk. 5 av de 15 siste seriemesterskapene har havnether. De vant sist i 97/98. I Europacupene er det en stund sidengullalderen på 70-tallet, med UEFA-cup finaletap i 76 ogserievinner finaletap i 78 som høydepunkter. Begge for øvrigmot Liverpool.Men Trond forteller at overgangen fra mindre Gent til størreBrugge ikke innebar flere kokker og mer søl i forhold tilkontroll med det sportslige. Selv om klubben tilhører adeleni belgisk fotball – sammen med Anderlecht og StandardLiege - får han jobbe i fred. Han forholder seg til styremedlemmetmed det sportslige ansvaret. Her er det dialog ogkort vei til beslutningene.- Hvorfor jeg ble hentet til Brugge vet jeg ikke så mye om,men jeg tror det hadde med ønsket om å vinne å gjøre. Jegtror ikke ansettelsen speiler noe overlegg når det gjelderønske om endret stil i ledelse og spillestil.I fjor tapte Brugge bare 2 kamper i serien. I år har man barespilt 2 uavgjort, men tapt 7 kamper hittil (3 b, 4 h):- Laget fikk en mental downperiode etter europacuptapetmot Lyon tidlig i desember. Utrolig bittert å ryke ut på overtidetter 4-4 totalt (4-1 h, 0-3 b).Vi dominerte sjansemessigog burde vunnet 9-3 sammenlagt! Andreomgangen borte erogså god, likevel får vi marginene i mot. Mentalt gir det segutslag i tap senere i desember også, selv om vi ikke får enspillemessig down bortsett fra mot Moeskroen.Vårt eneste”fortjente”tap i år.(Red.komm. – dette er klubben Brugge møter i sesongenssiste kamp. Men da går matchen hjemme på ,Jan Breydelstadion…)Trond Solliedhar innførtavslappetåpenhet iClub Bruggefoto: Tom Egil Jensen, VG/Scanpix6 FOTBALLTRENEREN 2/2002

LagsutviklingMen ranværingen peker på at Brugge tross alt fikk en visseuropeisk selvtillit etter cupspillet: - Vi var bedre enn Lyon,til tross for utslaget – og det er interessant å se at Lyonhar vært gode mot lag som Bayer Leverkusen og Barcelonai Champions League. Det betyr at vi er gode. Men skal vilykkes i Europa må vi få beholde årets lag, samt skaffeoss en 2-3 forsterkninger. Dessverre handler dette omøkonomi. Pengesterke utenlandske storklubber støvsugerde beste belgiske spillerne hvert år. I den tranedansen erBrugge liten.Det viser seg altså at RBK-oppskriften med 4-3-3, hurtigeoverganger, spill i lengderetningen og soneforsvar er enoppskrift Sollied ser holder.- Å se Brugge spille er ikke som å se RBK, men det skyldesjo mer forskjellige enkeltspillere i rollene enn spillestilen.Den har jeg klart å innprente.”Stjernehåndtering” – har han noen vanskeligheter? Jegregistrerer til tross for mangel på øyekontakt at Solliedikke helt begriper spørsmålets relevans:- Jeg tenker ikke på det. Men selvsagt må enhver trener –særlig som ny – ta hensyn til det bestående hierarki.Formelle kontra uformelle sjefer. Det er viktig at det etterhvert blir slik at sjefen er sjef mer enn i navnet…Sesongen på sitt mest intenseVi ber Trond si litt om en trening og kamper nå i sesongen –hvilke hovedprinsipper gjelder:- Jo mer vi spiller, jo mer trener vi! Men selvsagt passer vi påå variere syklus.Vi trener hver dag. Mandag er det restitusjonstrening for desom spilte a-lagskamp osv. Jeg har 29 mann i stallen, så deter viktig med et godt tilbud til reservene ved siden av. Detinnebærer også reservelagskamper i tillegg til privatkamper.Trond understreker at han mener det er viktig med godt organisertetreninger – uten dødpunkter.Til å hjelpe seg harhan 2 assistenttrenere, i tillegg til en målvaktstrener (”leversitt eget liv”og en egen reservelagstrener.Men hva når kampdagen står for døra?:- Siste trening før a-kamp gjennomgår vi motstanderen litt,men stort sett konsentrerer vi oss om å rendyrke egen kraft.Dødballer for og i mot er også tema.Selve kampdagen samles vi 4 timer før til mat. Etterpåer det et spillemøte på maks 15 minutter. Da tar vi tempenpå oss sjøl – gjentar egne prinsipper – og hvor motstanderer svakest. Her er det snakk om å understreke med kortestikkord.Norsk stagnasjon?Dette er et følsomt felt for en mann mange har lansert somvår neste landslagstrener, men FT prøver seg likevel:- Hvorfor sliter landslaget og klubbene internasjonalt nå?Burde vi rendyrke ”den norske stilen”slik Drillo hevder?- Suksess på dette nivået går i bølger. Jeg er ikke sikker på atdet er lurt å rendyrke en stil,i alle fall ikke på klubbnivå.Slikjeg ser det er spillermateriellet avgjørende. Har man god tilgangpå offensive spillere, bør man satse på en offensiv stil!Men det er fint om vi har forskjellige syn og at disse kommerfram. Mangfold er bra. Og vi er gjerne for hårsåre hvisnoen ”slenger med leppa”.- Hvordan skal vi bli bedre individuelt?- Vi må trene! Og vi må trene fotball! Det handler om automatisering.Da må vi også begynne tidlig. Både på løkka ogmed gode trenere. Jeg ser ikke det store skillet mellom teknikk-og taktikktrening. Ferdigheten henger sammen.Blir det feiring i mai også, Trond? Her ser vi Brugge-jubeletter en Gert Verheyen-scoring mot Gent i februar- Hva skjer på denne fronten i Brugge?- Her er det en stor ungdomsavdeling som har frambrakten haug med gode spillere mellom 18 og 20 år.To av dissespilte a-lagskamp nå sist, og to til er nære laget.Jeg tror det dreier seg om en blanding av lokale og innhentedespillere. Man velger ut talenter i ca. 10 års alder etterat de har hatt et treningstilbud fra 6-7 års alder. Jeg er littusikker på Brugge, men vet at Gent hadde en sportsskole.- Hva syns du om norsk trenerutdannelse – du fullførte joden norske utgaven av UEFAs PRO-lisens i fjor (se FT 2/00og 1/01)?- Det var et godt kurs! På dette kurset bestemte deltakernemye av innholdet sjøl. Deltakerne var åpne og vi lærte myeav hverandreJeg mener at Norge er i forkant når det gjelder trenerutdanning.Det er en dyktig gjeng i NFF på utvikling.Hovedkonseptet vårt er godt.- Hvor i utlandet bør vi dra for å lære?- Tja, Frankrike peker seg ut. Men egentlig bør du dra overalt, og så mye du kan for å se og lære.Ett år igjenTrond Sollied har ett år igjen av sin kontrakt med ClubBrugge. Han gir uttrykk for at han har det svært bra. Mensportslige utfordringer vil avgjøre. Han ler litt når jeg spørom han holder på å slå rot i Belgia…foto: STR, EPA/ScanpixFOTBALLTRENEREN 2/2002 7

NORSK FOTBALLS HISTORIE:Årets viktigste historiebokAv Kjetil ElvebakkenI forbindelse med NFFs 100 års jubileum har Matti Goksøyr og Finn Olstad skrevet forbundets historie.Uansett hvordan man stiller seg til materien og fenomenet fotball, kan en opplyst allmennhet ikke forholde seglikegyldig til en bok som omhandler en aktivitet så mange nordmenn er berørt av. En idrett så mange elskerog har elsket. - Vi tok turen opp på NIH for en kort samtale med to spente opphavsmenn.De skisserte et innhold velegnet til å pirre alle som søker kunnskap og refleksjon om den norske variantenav spillet. NFTs medlemmer burde sånn sett tilhøre kjernepublikummet.Forfatterne er som mange er kjent med, ikke akkurat noviserinnen faget. De er begge professorer i historie. Matti harholdt seg til idrettshistorien hele veien.Han har bidratt medpublikasjoner nasjonalt og internasjonalt siden 80-tallet omlokal idrettshistorie, offentlig idrettspolitikk, idrett og nasjonalidentitet m.m.. Finns siste større publikasjon er EinarGerhardsens politiske biografi (1999). Han var med på åskrive Norsk idretts historie (1987), ved siden av at han harskrevet om arbeiderbevegelsen og diverse lokalhistorie.De to siste årene har de viet seg til arbeidet med denneboka. Mandatet fikk de av Odd Flattum i NFFs jubileumsbokkomite.Men som forskere er de ansatt av NIH (Inst. forsamfunnsfag) som har tatt på seg arbeidet som et oppdragsprosjekt.Forfatterne synes prosjektet har hatt gode ressursrammer– blant annet har de hatt midler til en assistent.Kildene- Hvilke kilder har vært sentrale i arbeidet?- Vi har utnyttet kilder helt tilbake fra 1880-tallet. Dessverreer NFFs eget arkiv dårlig. Men vi har selvsagt lest det somfinnes av styreprotokoller og årbøker.Aviser og tidsskrifterer viktige,ikke minst ”Sportsmanden”fram til 1965 (siste årgang).I tillegg er det en del bøker (eks. biografier) og oppslagsverkersom vi har støttet oss på. Dessuten har vi snakketmed levende kilder! 20-30 stykker er dybdeintervjuet.Intensjoner og disposisjoner- Hva var målsettingen når dere gikk i gang med arbeidet?- Det var jo selvsagt ikke enkelt å disponere stoffet. Sentralekriterier er representativitet og balanse i forhold til viktigeproblemområder (se overskrifter innholdfortegnelsen). Sliksett har vi styrt utvalget av kilder og stoff. Når det gjelderhva som er kommet med om regioner og lokale temaer,er utvalget mer tilfeldig, kall det gjerne kildeavhengig.- Hva har vært styrende i framstillingen av stoffet – tematisering(problematisering) eller den kronologiske presentasjonen?- Vi har tilstrebet en tematisk disposisjon foran kronologi,men innen hvert tema (kapitel) forsøker vi å holde en kronologisktråd. Men første kapitel er en innledning til restenav boka.Forfatterne går med på at man gjerne kan si at de har forsøktå legge lista høyt når det gjelder forholdet mellom analyse/vurderingog refererende tekst. Noe som skulle innebæremye spennende lesning for de som tilstreber tolkningog forståelse. En tekst som stiller store krav både til forfattereog lesere, altså!AppetittvekkereSelvsagt kommer FT tilbake med en anmeldelse i neste nr.Da er boka presentert (7. mars).Vi har ikke lest boka, baresett innholdsfortegnelsen. Her er noen smakebiter fra den– kapiteloverskrifter som gir en pekepinn om retningen:Matti Goksøyr og Finn Olstad” ● Fotballens rikssamling● Patriarker, patrioter og påvirkningsagenter● Det sportslige alvor● Estetikk og effektivitet● Idrett og investeringsobjekt ”Stoff om organisasjon, ideologi, praktisk politikk, media,sportslig utvikling, sportslig identitet, spillestil, penger ogunderholdningsindustri.At dette ikke er tannløst behandletvitner underoverskrifter som ”Fra gutteklubb til storkonsern”,”Nasjonal identitet i et internasjonalt spill”, ”En primitivfotballkultur?” og ”Kommersialisering med slittebremser”om, for å nevne noen.Skal vi lese?Tittel: Fotball!Utgiver: Norges Fotballforbund(kan bestilles via NFFs nettsider!)Forfattere:Matti Goksøyr og Finn OlstadBilledredaktør: Fredrik EriksenAnt. sider: 432Førsteopplag: 3000Prosjektledelse, design, forlagsredaksjonog produksjon:BoksenteretErik Pettersen & Co ASTrykk og innbinding:Eurolito, ItaliaISBN 82-7055-007-88 FOTBALLTRENEREN 2/2002

FOTBALLTRENEREN 2/2002 9

NFT må få ut fingeren:NISO samarbeider gjerne mer!En travel Morgan Andersen er endelig på telefonen.FT har lenge forsøkt å få NISO til åskrive i bladet vårt,men reiser,prisgallaer ogakutte konfliktsaker har kommet i veien.Men nå er Morgan der med klare meningerom forholdet mellom NISO og NFT:- I forbindelse med at NISO og NFT sitter ien interesseorganisasjonskomite i NFF – forøvrig sammen med serieforeningene (kvinnerog menn) og dommerforeningen – harCato og jeg drøftet et samarbeid om nettsatsingmed mer. For eksempel en egen fotballskolepå nett. Vi har invitert både Cato ogTeddy til møter om dette, men det har koktbort i kålen. Du kan godt si vi er misfornøydemed oppfølgingen fra NFT.Skriv under – eller benken venterMen NISO er ikke langsinte. Morgan Andersen lister opp enrekke naturlige samarbeids-områder for organisasjonene.Helt innlysende står det faktum at spillere og trenere delerarbeidsgiver. Juridisk (kontrakter/arbeidsforhold) betyr detat mange av de samme problemene er felles. NISO har daogså sendt sine medlemmer videre til NFT når de tar skrittetfra spillerkarriere til trenervirksomhet. Imidlertid pekerMorgan på at enkelte trenere blander roller når de involvererkontraktsforhold mellom klubb og spiller i personal-behandlingog laguttak:- Det største problemet i mange kontraktstvister er at treneretruer spillere med benken om de ikke skriver under på etkontraktsforslag. Da lar trenere lar seg bruke av klubben ien uheldig rolleblanding.Det er jo svært betent siden trenerog spiller har samme arbeidsgiver! La klubb (styre, dagligleder) ta ansvar for ansettelsesforhold sjøl, så får trenere ogspillere stå sammen om sin jobb – det sportslige prodiuktet!Av Kjetil ElvebakkenEn offensiv Morgan Andersen mener at NISO og NFT har mye å samarbeide om. I mange saker har man sammenfallendeinteresser både idrettsfaglig, økonomisk og juridisk. Motparten er arbeidsgivere i klubber og forbund.Men NISO er skuffet over responsen fra NFT i forhold til forespeilet samarbeid om nettsatsing og andreaktiviteter. Det har vist seg vanskelig å beramme møter.Morgan AndersenSlik NISO ser det bør man holde klarelinjer.Trenere bør ikke ha noe med kontrakterog økonomiske avtaler å gjøre.Helst børde ikke vite hva den enkelte har i lønn!Skjønner treneresom mister talenterNISO har ikke problemer med å skjønnetrenere som er bitre når talenter de har lagtned mye arbeid i å utvikle forsvinner til feitelønner og mektigere klubber. Gjerne rådgittav agenter eller NISO:- Her må vi sette oss ned og diskutere løsningersom kan sikre de som er skapendebedre.NFT og NISO bør ha hyppig og sakligkontakt. Men da må også trenerne sette seginn i de overgangsreglene som gjelder og som kommer.Senest på La Manga traff jeg en opphisset Eggen som gikkknallhardt ut mot NISOs holdninger til disse, for så å gi ossuforbeholden støtte etter en oppklarende samtale.Morgan mener forresten at viktige informasjoner om overgangsreglenemanglet når Fotballtinget behandlet saken imars. Slikt bør ikke skje! (Red. komm.: For de som vil følgemed – se nettsidene niso.no og fotball.no)NFT inn i gallaen?NISO er heller ikke uvillig til å dele på mediefokusertearrangementer som ”Årets idrettsutøver» (tidl. ”Årets spiller”):- Her bør jo trenerne inn med sin kåring, stemt frem avNFTs medlemmer!Sier en forekommende Morgan Andersen - før han leggerpå for oss og ringer tilbake til alle dem som ble satt påvent mens vi hadde audiens.Smått og stort!Tre utvalg nedsattStyret i Norsk Fotball-Trenerforening har nedsatt tre utvalgsom skal se nærmere på NFT`s fremtidige virksomhet:1. Lovutvalg - Statutter (vedtekter)- Vurdering/oppdatering av statuttene i forhold til NFT`s målog fremtidige ønsker- Vurdering av statuttene i forhold til kompetansenivået- Leder; Cato Holm (sekretær; administrativ leder)2. Kompetanseutvalg- Hvordan kan NFT bidra til virkelig å ivareta det som står istatuttenes § 1, og hvordan kan NFT bidra til å øke/sikre trenerkompetanseni norsk fotball- Leder; Rolf Teigen (sekretær; administrativ leder)3. Markedsføringsutvalg- Hvordan kan NFT markedsføre sine produkter og tjenesterpå ”bakken” og innen digitale medier- Utarbeide en ny markedsstrategi/plan- Lede forhandlingene med nåværende og nye samarbeidspartnere- Leder; Lisbeth Bakken (sekretær; administrativ leder)Utvalgene definerer selv sitt mandat (konkretisering) ogleder har i oppgave å sette sammen utvalget med 1-2 kompetentepersoner (trenger ikke være NFT-medlemmer).Utvalgene legger fram mandat og sammensetning på nestestyremøte (15. mai), samt rammer for sin virksomhet.10 FOTBALLTRENEREN 2/2002

FOTBALLTRENERENpå Brann-besøkAv Teddy MoenFredag 15.mars var undertegnede på Bergen-tur og benyttet anledningen til å besøke byens stolthet,Sportsklubben Brann. Det ble et hjertelig møte med administrasjon og trenerstab en måned før alvoret sparkesi gang i Tippeligaen. I en klubb hvor hjertet er stort og engasjementet er sterkt, ble det en begivenhetsrik dag påstadion hvor fotballdebatten satt løst og ulike oppfatninger om norsk fotball ble brynet i inngående diskusjoner.Forskjellen før 2002-sesongen kontra fjoråret er påfallende.I fjor på denne tiden ble Brann regnet som en seriøs utfordrertil Rosenborg om seriegullet, man skulle ut i ChampionsLeague-kvalifisering og laget hadde profiler i alle ledd.Situasjonen er på mange måter snudd på hodet nå. Laget erklart svekket for ”stjernespillere” (Karadas er akkurat solgt,Helstad og Kvisvik skjebne er uklar), resultatene i vinter harvært begredelige og man signaliserer utad at man ikke harforutsetninger til å ta opp kampen mot RBK.Ærlighet, oppriktighet og realiteter er kanskje ikke begrepersom har vært knyttet til Brann i alle sammenhenger. Dethar blåst friskt rundt klubben i en årrekke og laget har slittmed å leve opp til både bergensernes og andres forventning.Undertegnede møter ingen høy sigarføring og arrogansenår jeg entrer klubbenes kontorer i den nye tribuneseksjonenpå Stadion. Men blide mennesker som alle ser uttil å glede seg til den nye sesongen og som sammen erinnstilt på å jobbe hardt for å få til stabilitet rundt Brannskuten.Brann-ledelsen prøver ikke å skyve de harde realitetene underteppet.Man forstår at supporterne er frustrerte når manselger en av ”Gullkalvene” (les; Karadas) til Rosenborg, deter tøft å tape 6-1 for svenske Elfsborg på La Manga, savnetetter Arne Møller som sportslig inspirator og teamarbeiderer merkbart, underskriftene til Helstad og Kvisvik sitterlangt inne og fortsatt holder den store gjeldsbyrden klubbenmed ”jerngrep”. Disse realitetene ville nok være nok tilå knekke mange andre klubber, men ikke Brann!På denne solrike dagen i Bergen møter vi optimistiske ogærgjerrige Brann-arbeidere.Som fotballmann gir det meg engod følelse å vandre rundt på ærverdige Brann Stadion ogmøte så mange andre fotballmennesker som lever og ånderfor klubben.Her finnes det kjærlighet og respekt til klubbeni alle kroker og hjørner.Blant våre medlemmer finner jeg lett optimisme før sesongstart.Teitur og Tor har akkurat kommet tilbake fra ei treningsøkti Vestlandshallen og er ikke vanskelig å få i tale nårdebatten kommer inn på trenerutvikling og spillestil.Robert Hauge forteller entusiastisk om arbeidet rundtBrann-gymnaset, Dan Riisnes kommer med innspill på keeperrollenog Per- Ove Ludviksen legger ikke skjul på at hansavner spillerrollen (men får lov til å være med når Teiturtrenger en ekstra mann på trening…).Man er alle enige om at det på mange måter blir en viktig sesongfor klubben (er det ikke alltid det?) fordi man holderpå å bygge opp et nytt lag. Mange unggutter vil få sin ilddåpi år, og det kan bli et brutalt møte for mange av disse i enlang sesong i en tøff og fysisk Tippeliga. Men får de bare engod start på sesongen…Brann-gymnassjef Robert Hauge er elskverdigheten selv nårhan tilbyr undertegnede lift til Flesland på ettermiddagen.Han har stor tro på klubben i sitt hjerte;- Vi har mye spennende på gang.Får vi ro og tillatelse til å arbeidelangsiktig med spillerutviklingog spillestil, så vil vi få denødvendige resultater. Vi har etveldig bra trenerteam som drarlasset sammen nå. Slik har detikke alltid vært her i klubben…På bildet: Robert Haugefoto: Hans Lokøy. brann.noPer-Mathias Høgmo påmeldt til studiereisen 2002!Førstemann til å melde seg på NFTstudiereise 2002 til Englandi uke 49, ble faktisk U-21 landslagssjef og ”Årets trener i NFT2000”, Per-Mathias Høgmo:- NFT`s initiativ i forhold til å bli bedre kjent med talent- ogtrenerutviklingsmodellen i England er prisverdig, og jeg ønskerå signalisere som medlem i NFT og som trener i NFF atnorsk fotball har behov for å hente inn impulser fra andre fotballnasjoner.Derfor gleder jeg meg allerede til årets tiltak i desember,ogjeg oppfordrer alle andre NFT-medlemmer til å meldeseg på studiereisen.I samarbeid med Indre Østfold Reisebyrå AS vil NFT i uke 49(4.-9.desember 2002) arrangere en studiereise til fotballenshjemland, England.Det faglige programmet er ennå ikke lagt på plass, men undertegnedearbeider tett sammen med et annet NFT-medlem,Tony Knapp (tidligere spiller i Leicester og Southampton), ominnholdet. Tony er kanskje den fotballtreneren i Norge somhar det beste nettverket i England, og han har gitt uttrykk forat han vil bruke alle sine kontakter for å skape et spennendeog lærerikt opphold for deltakerne:- Det er et privilegium å bli forespurt om et slikt oppdrag fraforeningen. Jeg vil gjøre mitt ytterste for at norske fotballtrenerevil oppdage at engelsk fotball faktisk har utviklet segenormt de senere år.Arbeidet med ”Charter for Quality” initiertav F.A. har virkelig løftet spiller- og trenerutviklingen i engelskfotball på et høyt internasjonalt nivå. Jeg er av den klareoppfatning at norsk trenere kan lære mye fra engelsk fotball.President i NFF, Per Ravn Omdal, ga klart uttrykk på NFF/NTFsTopp-fotballseminar (2.februar 2002) at forbundet vil måtte utå studere andre nasjoner i arbeidet med å videreutvikle dennorske spiller- og talentutviklingsmodellen.Vi i NFT er av denoppfatning at England bør være et av de første landene somblir besøkt, og har derfor sendt en oppfordring til Ravn Omdalom å støtte opp om NFTs studiereise 2002. Kanskje blir presidentenselv med på turen?NFT arbeider i disse dager med å få på plass rammene for turenog hva turen vil koste for det enkelte NFT-medlem. Former informasjon, ring undertegnede på NFT’s telefonnummereller bruk e-mail.Teddy Moen, NFTs administrasjonFOTBALLTRENEREN 2/2002 11

Spill mer - mest mulig fotball!Av Andreas MorisbakI alt engasjement rundt å få gode fotballspillere også iNorge, er det mange synspunkter og oppfatningersom kommer fram. Spesielt rundt følgende spørsmål:● Har vi en optimal talentutviklingsmodell?● Har vi en optimal matching for talentene våre?● Har vi en lang nok konkurransesesong og utnytter viden godt nok?● Har vi økonomiske ressurser nok i forhold til de flesteav de vi konkurrerer mot?Alle viktige spørsmål, som det kan sies et ganskeklart NEI til.Men samtidig er en selvfølgelig så opptatt av disse spørsmåleneat NFF har et kontinuerlig fokus på - og en prosessfor - stadig å finne løsninger og varianter som kan utnyttevåre forutsetninger og muligheter maksimalt.Mengden fotballaktiviteti unge år - avgjørendeMen i denne sammenheng går jeg ikke inn på noen av ovennevnteproblemstillinger spesifikt.Fordi jeg først vil at så mange som mulig, og helst alle,skal rette oppmerksomheten mot selve hovedfundamentetfor å bli en god fotballspiller: Det må praktiseres ganskeenorme mengder fotballaktivitet fra ganske tidlig barnealderog opp gjennom ungdomsalderen for å bli en godfotballspiller. Intet talentutviklingssystem,eller en utmerkettrening med en utmerket trener 2-3 ganger i uka, kan kompenserefor dette!FerdighetsgrunnlagetDet nødvendige ferdighetsgrunnlaget kan bare tilegnesgjennom nevnte mengde spesifikk fotballaktivitet.Vi vet at alle gode og meget gode fotballspillere nasjonaltog internasjonalt har akkurat det til felles.Vi vet også dette kom ganske naturlig for mange for to-tretiår tilbake og før, men i vårt moderne samfunn er det kommetså mange konkurrerende oppmerksomhetsfaktorersom appellerer mer til stillesitting enn fysisk aktivitet generelt,og fotball spesielt.Fundamentale problemstillingerSom grunnlag for vår talentutvikling litt framover i tid, måvi derfor være sterkt opptatt av å få gjort noe konkret ogaktivt med følgende problemstillinger:● Hvordan få til mer (helst mye mer) fotballaktivitet tilpassetulike utøvermålgrupper?● Hvordan påvirke dette bredt og tungt?● Hva slags aktivitet i forhold til målgrupper og hensikt?● Hvordan få mer aktivitet i forhold til ikke benyttede tidsperioderog anleggsmuligheter ?● Hvordan legge til rette denne meraktiviteten i forhold tilanlegg, organisering, differensiering, fleksibilitet etc. ?Uorganisert fotballaktivitet meget viktig!Og så et par tilleggspresiseringer:Vel så viktig som det som skjer i klubbregi og lagsammenhengen,er det som skjer mer eller mindre uorganisert, somfrivillig og egendirigert aktivitet basert på indre motivasjonog at dette er moro !Det er bare dette som kan gi tilstrekkelig mengde aktivitet.Det dreier seg om spesifikk fotballaktivitet med mye ferdighetsfremmendesmå lagspill supplert med skudd-på-målspillog mot-ett-mål-spill i ulike varianter, samt ulike teknikkspillog teknikk-konkurranser, egenaktivitet mot veggetc.Spillere som er blitt gode har brukt timer dag ut og dag innmed slik aktivitet for å oppnå det nødvendige ferdighetsgrunnlaget.Og det er altså nødvendig – og danner grunnmurensom alt det andre må bygges og pusses på.Å drive skolering og opplæring uten dette grunnlaget,er som å bygge på et hus uten grunnmur. Det er derfordet er gode ferdighetsspillere i land med mye folk og utenvinter. I Brasil, i Argentina, i Frankrike, i Spania, i Portugal– og etter hvert, f.eks. i Afrika.AnleggskompenseringI Norge må vi utmanøvrere klimaproblemet med tilpassedeanleggsvåpen: Kunstgressbaner, flere og bedre kunstgressbaner.Men vi bør også oppjustere statusen på grusflatersom et vel egnet grunnlag for fotball.Haller – gjerne noen flere storhaller, men aller helst entreningshall i hver eneste kommune! Bingen – en virkeligkjempesak som den ”moderne fotballøkka” som vi sertrekker til seg barn og unge som en magnet! Og i en slikbinge får man kanskje den beste fotballaktivitet man kan få!Derfor er det så gledelig at NFFs jubileumsgaveinitiativ tillandets kommuner har fått slik positiv respons.I følge en nylig foretatt beregning i forhold til bygging avslike haller – og planer som foreligger - vil vi de nærmeste2-3 årene komme opp i et antall av ca. 700 slike binger!Glimrende! Gymnastikksaler på skolene bør også benyttes imye større grad enn tilfellet er i dag.GrunnlagsspilletTil slutt vil jeg slå et slag for det vi kan kalle fotballensgrunnlagsspill: 4 mot 4 + keepere i mål. Bruker med viljeikke five-a-side-uttrykket her, fordi det er viktig med, ordinære(eller 5-meters mål) med keepere.Som tidligere nevnt er alle varianter smålagsspill noe av detviktigste en bør drive mye med for å bli god, ferdighetsgod!Men NFF vil etter hvert markedsføre ovennevnte spillformsom kanskje det ypperste og mest læringsfremmende avsmålagsspillene.Fordi det har alt i seg av dimensjoner som det ferdige spillethar, men alt foregår så mye mer intenst enn i 11-mot-11-spillet: Alle er involvert i spillet hele tiden. Det blir stadigavslutninger mot mål som alle er delaktige i. Du har ikkefør avsluttet, før du må jobbe som nøkken for å komme påriktig side for å forsvare. Det er spillere nok til å få til dybdeog bredde i spillet, og spillerne blir utfordret på et ganskevidt spekter av ferdigheter hele tiden.Og så er det så innmari moro! Det synes både store og små,unge og gamle.Jo, det spillet anbefales på det varmeste – og dette er barebegynnelsen på en fokusering som vil bli gjentatt i mangesammenhenger og varianter i tiden framover!HovedbudskapetBidra du også til at det spilles mer, mye mer, fotball for såmange som mulig!12 FOTBALLTRENEREN 2/2002

Fra barn til ungdom - en utfordrende overgang!Fotballen er et speilbilde av det som skjer i samfunnet.Ta skoleverket for eksempel. Hva skjer med eleveneetter at de er ferdig med barneskolen og skalbegynne i ungdomsskolen? Plutselig er elevene blittungdommer! Nye krav og forventninger stilles, nyeklasseinndelinger kanskje, nye lærere og nye utfordringer.Hvordan legger skoleverket tilrette for trivselog læring for ungdommene i denne nye hverdagen?I denne artikkelen har jeg lyst til å trekke parallellen tilskoleverket. I barneskolen (1.-7. klasse) spiller barna barnefotball(opp til og med 12 år). I fotballen er trygghet, mestringog trivsel overordnede begreper i barnefotballen.Hva skjer egentlig i overgangen fra:● Barneskole til ungdomsskole?● Barnefotball til ungdomsfotball?Nye forventninger og krav møter spillerneHistorisk og tradisjonelt har både skoleverket og fotballenmye til felles. I stor grad har både skoleverket og fotballenlagt opp til at det skal være nye og større krav til elevene/spillerne når de går fra barneskole/barnefotball til ungdomsskole/ungdomsfotball.Ja, så tradisjonelle har vi vært innen fotballen, at vi har lagetopplegg og forventninger ut fra at vi tror at absolutt allesom vil spille fotball er ”helt like”. Og er det noe med sikkerhetvi kan fastslå, så er det at denne ”likhetstenkningen”blir helt feil.Tvert imot så kjennetegnes både ungdomsfotballen og ungdomsskolenaller mest av store ”ulikheter”. I fotballen finneren i ungdomsklassene 13-19 år spillere med store ambisjonerog ønsker om å bli god fotballspiller,- og som tar konsekvenseneav dette og trener mye og har gode holdninger.Men i de samme årsklassene finner vi i fotballen også sværtmange andre målgrupper. Noen eksempler kan være:● Spillere med store ambisjoner, men som trener 1-2 gangerpr uke og som heller ikke har gode holdninger● Spillere som kun ønsker å delta 1-2 ganger i uka, ut fra atfotballen har en egenverdi i seg selv.● Spille med små ambisjoner, men som liker å trene mye ogsom har gode holdninger.● Og sikkert mange, mange andre utgangspunkt.Overgang fra barnefotball til ungdomsfotballHvordan bør således overgangen fra barnefotballen til ungdomsfotballenvære? Eller fra barneskolen til ungdomsskolenfor å bruke skoleverket?Overgangen fra barnefotballen (12 år - og 7‘er fotball) tilungdomsfotballen (13 år og 7‘er eller 11‘er fotball) er enofte diskutert problemstilling rundt omkring i klubbene.Og noe av bakgrunnen for at mange klubber diskutererdette, er bl.a. følgende:● I barnefotballen deles lagene - 7‘er lag - oftest inn basertpå klasselag/vennelag/"bostedslag". Antall spillere pr. lagbør være få, slik at alle får spille mye fotball!● For mange lag så betyr overgangen til ungdomsfotballendet første med 11‘er fotballen.Det er viktig å understreke atNFF ser på 7‘er fotball som likeverdig med 11‘er fotballen.Men veldig mange klubber velger likevel å starte opp med11‘er lag fra og med 13/14 års alderen.Men hvordan skal vi danne nye lag ved 13 års alderen?I mange klubber finnes det 2, 3 eller kanskje enda flere 7‘erlag som er 12 år. På et 11‘er lag er det kanskje behov forAv Stig-Ove Sandnes, NFFopptil 16-20 spillere, og dermed må mange klubber brytemed lagsinndelingen fra barnefotballen.Noen kriterier som finnes og som kan legges til grunn forinndelingen av 13 års lagene? - Her følger noen eksempler:● Inndeling av lag utelukkende basert på hvilke spillere somer "de beste" (en får dermed lag rangert som 1.lag og 2.lag)● Inndeling av lag basert på alder (en får rene årslag)● Inndeling av lag basert på hvilke ungdommer som går isamme klasse (en får da rene klasselag)● Inndeling av lag basert på inndelingen fra barnefotballen(en beholder dermed lagene fra barnefotballen)● Inndeling av lag basert på å skape f.eks. 2 jevne lag (f.eks.med utg.pkt. i 3 barnelag dannes det to 11‘er lag der jevnheter overordnet). Det finnes helt sikkert enda flere kriterierfor inndeling av lag. Poenget er at dette er noe av detklubbene må være bevisst på.NFF anbefaler: - Først og fremst bør vi være opptattav at absolutt alle som har lyst til å spille fotball skal kunnefinne sitt tilbud i klubben.Deretter blir det viktig å bruke spillerne gjennom involveringog dialog, for på den måten å finne ut av spillernesambisjoner, hvor mye tid en kan tenke seg å bruke, etc.Dette handler om å gi spillerne medbestemmelse, at spillernefår være med på å bestemme hvor mye de selv skal væremed, utformingen av aktivitetene, etc.Dernest handler det om at klubben skal kunne tilby differensierteopplegg til spillerne. Det betyr at spillere medstore ambisjoner og ønsker, må få et opplegg som gjør athan/hun får utfordringer i forhold til dette. Men det betyrogså at spillere som ønsker å delta 1-2 ganger i uka, måkunne finne et tilbud i klubben.NFFs anbefalinger blir derfor at vi må forsøke å ivaretaalle spillernes interesser og utgangspunkt. En dimensjonsom er svært viktig for ungdommen, er at de vil være sammenmed sine venner og venninner:● Inndeling av lag bør basere seg på fleksible ordninger,bl.a. basert på alder● Utelukkende inndeling basert på at "de beste spillerne"skal være sammen, vil lett føre til at bl.a. vennskap mellomspillere brytes.● Det er viktig å danne nok lag i forhold til antall spillere.Benytt gjerne en kombinasjon av 11‘er lag og 7‘er lag.● Hele poenget må være at alle som spiller fotball skal kunnefå et tilbud!Hvordanhindreatungeneforsvinnerutportennår derunder12?(bildefra enfotballskoleiSkeidsregi).FOTBALLTRENEREN 2/2002 13

GJESTETRIBUNEN:Hva kanmanbruke engammelproff til?Jan Åge Fjørtoft kan fremdeles brukes!Foto: Erlend Aas, ScanpixAv Jan Åge FjørtoftDen legendariske skotske treneren, Jock Stein, sa engangat utfordringen for en god trener var å holde deseks spillerne på laget som hater deg, adskilt fra defem som ennå ikke har bestemt seg. Han om det.Jeg har nettopp levert den teoretiske besvarelsen på Trener2–kurset, og kan, etter hva jeg forstår, kalle meg trener. I tillegghar jeg blitt medlem av Norsk Fotballtrenerforening. Sånå er jeg på alle måter det man i enkelte kretser,ville ha kaltpå andre siden av bordet. Men når Yngve Hågensen kunnebli styremedlem i Kværner, vil jeg nok komme til å trives idenne forsamlingen.Det er viktig at vi med stor praktisk erfaring fra fotballen serverdien av å tileigne oss den ” teoretiske ” delen i tillegg.Personlig var det først under dette kurset jeg følte at jegfikk en pedagogisk plattform til å kunne ”øse ut”med alt jeghar sett / hørt / følt gjennom et langt fotballliv.Teoretikerneog praktikerne, dere skjønner hva jeg mener, må ha dennødvendige respekt for hverandre - slik at man kan få ut detbeste fra begge leire. Å gå i skyttergravene vil i alle fall ikkegagne utviklingen av norsk fotball.Det kommer en hel haug av gamle proffer hjem til Norgede neste årene. Jeg tror norsk fotball gjør klokt i å se på ihvilken grad man kan bruke disse i forskjellige posisisjoner.For det er nå en gang slik: Du kan lese så mange reisebrosjyrerom Paris du bare vil, men det er kult å ha vært der i tillegg.Hva slag trener blir så undertegnede? For det første er detikke sikkert jeg kommer til å utføre dette spennende yrket ipraksis. Jeg har gitt meg selv ett år, der jeg skal jeg skal tenkepå i hvilken grad og i hvilken rolle jeg ønsker å knyttemeg opp mot fotballen som jeg er så glad i.Mange næringslivsledere skryter ofte av at de har blittkastet ut av skolen, og sier at det var en av forutsetningenefor at de har kommet så langt.Vel, jeg har et par ganger hattsmå disputter med lærerne på den fotballskolen som jeghar gått, jeg har vært en tur på gangen også, men jeg haralltid kommet tilbake når det har vært tid for eksamen.Kanskje vil det bli slitsomt å trene en ung Jan Åge Fjørtoft.Men det må da være utfordrende på jobben?Hvilke spillere ønsker jeg meg i troppen min? Han som sierærlig hva han mener hvis jeg spør? Eller han som alltid erenig, men som bak ryggen til treneren er helt uenig?Jeg er vel ikke helt objektiv i min vurdering, men jeg trorledere for ofte tar minste motstands vei. Men det er ikkesånn gode lag har blitt skapt. Drillo hadde mange sterkepersonligheter på det suksessrike landslaget sitt, men aldrihar det vært mindre konflikter i og rundt landslaget.Involvert og involverende er for meg to nøkkelord. Tørreå gi av seg selv. Påstand: Jeg tror de 14 tippeligaklubbene,pluss minus 10%, trener nesten likt i forholdt til fysikk,taktikk og lignende. Derfor kommer mye an på trenerenstrygghet når det gjelder å involvere seg i laget. Være interessert.Skape en atmosfære for all slags feedback, og ikkebare ”god dag mann økseskaft”.Hvor mange møter har jeg ikke vært med på, der man harpratet om ingen verdens ting? Du skaper mer tillit somtrener dersom du setter deg ned og tar deg en prat omløst og fast med en spiller, enn når du skal sette ny rekordi faguttrykk på kortest mulig tid.Den dårlige nyheten til trenerne er:Spillerne har avslørt dere for lenge siden.(Red.komm.: Og herved stiger Jan Åge ned fra gjestetribunen og inni våre rekker. - Velkommen! - PS - det vil si - kollega Erlandsen lånerham via Aetat i en sesong. Gamle proffer går aldri ut på dato? DS)14 FOTBALLTRENEREN 2/2002

Vi fokuserer på det vesentlige –din suksess!Du er trener for et lag med klare målsettinger. Kvaliteten på ditt daglige arbeidemed lag og spillere vil gi deg svar på om du oppnår deres ønsker om suksesspå fotballbanen.MasterCoach kan gi deg det bidraget du trenger for at det daglig treningsarbeidetskal bli mer konkret og visuelt. Med et avansert PC-Analyseprogramhar du nå alle muligheter til å gjøre dine spillere og lag mer bevisstgjorte iforhold til selve treningsprosessen.Etter ferdigspilt kamp kan du ha tilgjengelig en omfattende kamp- og spilleranalysemed all viktige informasjon om kampens innhold, om du ønsker det.MasterCoach er et anvendbart verktøy for den som er opptatt av å gjøre sinespillere og lag til et bedre fotballag.Er du interessert? Ta kontakt med oss.Master Coach International AS • Postboks 4 Skøyen • 0206 OsloTelefon: 23 06 05 80 • Telefax: 23 06 05 91 • e-mail: info@mastercoach.no • Hjemmeside: www.mastercoach.no

FAVORITTØVELSER: PasninAv Anders GiskePASNINGSFERDIGHETDette er en pasningsøvelse som egner seg godtsom oppvarming1.1 Beskrivelse av øvelsen:● 4 kjegler markerer en firkantmed avstander på ca. 30 m.● Totalt 10 – 14 spillere, hvorav 2 spillere til enhver tidjobber i midten● X-spillerne ut ved kjeglene spiller vegg medO-spillerne i midten, før de spiller ballen videretil neste X-spiller.● Det spilles med 2 baller – hvor øvelsen starter medballene diagonalt.● O-spillerne betjener 2 hjørner hverog benytter 1 ballberøring.● X-spillerne – varierer mellom 1 – 2 berøringer.● Regelmessig utskifting av O-spillere.1.2 Instruksjon:● X-spillere:- Iakttagelse av O-spiller – spille på møte bevegelse(timing)!- Pasningsteknikk(presisjon og tilstrekkelig fart på ball)!- Mottak eller direktepasning etter vegg med O-spiller!- Retningsbestemt medtak etter pasning fra X-spiller!● O-spillere:- Timing og kvalitet i møtebevegelse(ikke bruk opp rommet for tidlig)!- Pasning i forhold til X-spillers bevegelse (presisjon)!- Pasningsteknikk – kort tilslag!- Omstilling til neste møtebevegelse!1.3 Variasjon:● Skift spillretning – Utfordre – Begge ben!● Langpasning: Øk avstanden mellom kjeglene.● Øk handlingshurtighet:Minske avstanden mellom kjeglene.1.4 Progresjon:● Direkte spill.● Høyt ferdighetsnivå: 18 – 20 spiller og 4 baller(O-spillere mottar 2 pasninger på rad).PASNINGSFERDIGHETorganisasjonAnders Giskefoto: Tippebladet «Tipps»16 FOTBALLTRENEREN 2/2002

gsferdighet og forsvarsspillFORSVARSSPILL2 mot 2 + keeper – med innføring i soneforsvar.2.1 Beskrivelse av øvelsen:● Banestørrelsen er 30 m lang og 15 m bred.● 2 angrepsspillere tar oppstilling på 30 m,mens forsvarsspillerne tar oppstilling ved 16 m.● Treneren har ballene og setter spillet i gang vedpasning til én av angrepsspillerne, som skal utfordreforsvarsspillerne og forsøke å score mål.● Erobrer forsvarsspillere ballen, skal de kontre ogforsøke å score ved å føre over 30 m linjen.● Øvelsen spilles med offside.2.2 Instruksjon:● Hurtig og samlet press – uten å ruse!● Ta av fart på 1.a. – finn optimal avstand!● 1.F inntar en posisjon og benstilling som gjør detvanskelig for 1.a. å komme forbi på yttersiden.● 2.F forsøker å finne en posisjon som sikrer 1.F,samtidig som han har kontroll på 2.A!● Prinsipper og retningslinjeri soneforsvarsspill blir benyttet!- Situasjonsbetinget:Hvem har ansvar for hvem ift. 2.A bevegelse?● Tidlig og god kommunikasjonmellom forsvarsspillere er viktig!● Vær tålmodigog tving angrepsspillerne til å gjøre tekniske feil!● Vær våken og utnytt feilene!● Utnytt overgangsfasen og hurtig omstillingtil angrepsspill etter ballerobring– ute å ta for store sjanser og miste ballen for lett!2.3 Variasjon:● 16 m streken er offsidelinjen.● Ingen offside(vekter opp 1:1 ferdigheter kontra soneforsvar)● Øvelsen kan spilles uten keeper,hvor angrepsspillerne scorer ved å føre over linje.● Øvelsen kan omorganiseres slik at treneren spillerballene opp på 2 feilvendte angrepsspillere.2.4 Progresjon:● Høyne vanskelighetsgradenved å sette inn en ekstra angrepsspiller.● Øke spilleareal og antall spillere på begge lag.FORSVARSSPILL2 mot 2Tegninger: Anders Giske og Borge LøvstadFOTBALLTRENEREN 2/2002 17

SPILLERUTVIKLINGSDEBATTEN:Hvordan bli bedre i Norge?Av Dag OpjordsmoenAlle trenere driver spillerutvikling. Vi trener jo fotballspillere. For at denindividuelle påvirkningen skal bli optimal, er det svært viktig at man frigjørnok påvirkningskraft i trenermodellene til nettopp dette formål.Tanken om at assistenttreneren, ved siden av fellestreninger og lagansvar,alene skal kunne ivareta spillerutviklingsbiten - kan bare unntaksvisholde stikk. Det samme kan sies om flotte modeller. De holder ikke alene.For å drive ut de siste 20% av en spillers kapasitet, som er avgjørende forå bli eliteutøver, må modeller, pedagogisk påvirkningskompetanse, individuelletilpasninger og passende trenings- og kampscener balanseresriktig i forhold til den enkeltes behov. Ingen spiller har samme påvirkningsbehovog tidsperspektiv som en annen inn mot å nå sitt toppnivå.Å bygge fleksible strukturer med nok trykk og kompetanse, er en forutsetningfor å lykkes med spillerutvikling mot ypperste nivå.StatushevingStatusen til spillerutviklere i yngres avdeling må heves.Behovet for kunnskap om ferdighetspåvirkning må synliggjøresog det må tilrettelegges for nok fotballaktivitet tilat spiller faktisk kan bli god. Ennå er det for mange vanskeligå forstå at for å bli god i fotball må du trene og spille myefotball.Sammenheng med lagetI fotball er spilleren i to utviklingsprosesser samtidig: denindividuelle og den lagmessige. Begge prosesser baserer utviklingpå læring. De er definitivt avhengig av hverandre, ogdet blir litt ”høna og egget-diskusjon” hvilken som er viktigst.Norsk fotball utviklet seg mye på 80- og 90-tallet. Systematiskforbundsoppbygde spillerutviklingsmodeller bar framgode fotballspillere i gode treningskulturer.Vi fikk resultatgjennombruddmed landslagene og Rosenborg. En norskmodell tegnet seg: godt helhetlig arbeid med individ i sterke,effektive kollektiv systematisk bygd opp av gode arbeidsledereover tid.PendelenI takt med framgangen økte medias oppmerksomhet rundttopp-produktene. Egil Olsen og Nils Arne Eggen lærte bortterminologi og tanker rundt samhandling og effektivitet.LAGET og dets SPILLESTIL fikk svært mye FOKUS. Glemtevi litt den individuelle ferdighetsutviklingen her hjemme?I perioder med gode resultat druknet kritisk, utviklende debatti en bekreftende forklaring om at VI hadde funnet ut avfotballens hemmeligheter. Men - fotballen er som mennesket,uendelig i sin natur. Det er mange veier som har ført tilRoma, og nye veier bygges stadig. Suksessfull internasjonalfotball bærer preg av kraftfullt arbeid, gode strukturer oggod spilleide utført av godt balanserte lag. Norsk fotball slitermed å få de samme resultat og debatten kommer.Pendelen svinger mot en selvfølgelig selvfølgelighet: - vi måutvikle bedre individuelle ferdigheter og utvikle spillestilermed mer pasning og ballbeherskelse som basis.Våre forutsetningerJa - individuelle ferdigheter er en forutsetning for å utvikleog effektivisere spillet.Ja - det er viktig at vi skjønner at det finnes andre tilnærmingertil spillet enn ”vår”.Men nei - glem aldri å ha fokus på hva vi har forutsetningfor å beherske best.Kan vi bli de beste teknikere i verden med 4,5 mill. innbyggereog klimatiske vanskeligheter i forhold til fotball?Kan vi ”ta igjen” franske ungdommers nivå når de konkurrerer35-40 uker i året med 13 og 14-åringer mens vi konkurrerer13 uker i samme aldersgruppe?Kan vi ”spille ut” internasjonale lag med mange pasningsforutsetningerog risikofylt ballbehandling ?Jeg vil ikke svare nei på noen spørsmål, fordi norsk fotballsmulighet ligger i å klare det vanskelige, men på den internasjonalescene må spørsmålene stilles.Men vi kan ”gå i takt”, ha samtidighet i bevegelser. Vi kanbygge effektive defensive og offensive strukturer. Vi harikke mange ”selvbærende” internasjonale spillere, menmange internasjonalt gode lagspillere. Spillere som kan bli,eller er, meget gode ved hjelp av andre.Hva skal vi satse på? Debatt er viktig og nødvendig. Ettfaktum er vesentlig: Du blir som best nummer to ved å gåi andres fotspor. Om du ikke er ekstra god på noe, blir dualdri best. Lagene i norsk toppserie spenner over en ganskevid faglig tilnærmelse til spillet. Takk for det.Å opprettholde bredden i fagmiljøet, er viktig. Å gi hverandre”motstand” mens vi er gode, er viktig. Fornying ogutvikling mens man er god, er det virkelige tegn på dyktighet.KampunderlagSå et lite hjertesukk fra en pasningsglad trener.Vi i Raufossfotball, 1.div., trener i flott hall, reiser til La Manga og flottebaner ,holder ballen langs bakken og trener mye på mestringav ballen: ”Spøkelset» er derfor dårlige matchbaner!Poengene deles ut på dårlige, grå,vårbaner - der det å holdeballen langs bakken er reine selvmordet for oss. Det er vesentligfor norsk fotballs utvikling ”langs bakken” at vi fårbedre underlag i kamp og trening. Skal vi spille fotball påfotballens premisser i lengre perioder av året i Norge, erspill på stadig forbedret kunstgress veien å gå.18 FOTBALLTRENEREN 2/2002

Identitet og helhetÅ ta seg god tid til ”identitetsarbeid” som fundament forbygging av prestasjon, og som korrigeringsgrunnlag underveis,ervel anvendt tid.Om man ikke er klar på hvordan tingskal være/se ut, hvordan skal man da korrigere og hvordanskal man da bli presis nok i feedback og arbeid på treningsfeltog i styrerom?Det er fotballtreneres jobb å fortelle ”kapitalens aktører” iklubben/bedriften hvordan man skaper fotballag. Som trenerblir ditt arbeid svært sårbart og lett angripelig om duikke kan gi uttrykk for dine helhetstanker når ”det stormer”.Det kan være forskjellige årsaker til at resultatene utebliri perioder,men står du både uten resultat og ide tilbake,mister du fort både selvtillit og tillit. Har èn klare, vel funderteideer,behandler mennesker og klubb med respekt ogyter sitt beste, vil resultatene aldri bli det eneste du etterlaterdeg i klubben. Da vil du også ha skapt verdier i klubbmiljøenedu har virket i.Finn diskusjonspartnere og påfyllspunkter for egenutvikling.Dessverre fungerer faglig retorikk dårlig i offentlige rom. Imedia regjerer et av fotballens store paradokser - den tabloideforklaring på det komplekse sosiologiske fyrverkerietFOTBALL!Med disse betraktninger - og med visshet om at denne sesongs1.divisjon vil bli tidenes beste og mest spennende -ønsker jeg alle kolleger lykke til!Litt orientering fra NFTs administrasjonAdresseendringerFra tid til annen får NFTs administrasjon melding om adresseendringerblant våre medlemmer. Noen er flinke til å sende enmelding om dette, mens vi andre ganger må ha hjelp av postentil å finne fram til ny adresse når noen av våre medlemmer flytter.Dette medfører mye ekstraarbeid. Den beste forutsetningenfor at du skal få den servicen du fortjener er at du melder rettadresseforandring til NFTs administrasjon umiddelbart.Kjøp rapporten fra Cupfinaleseminaret 2001Det er utarbeidet en egen rapport fra årets Cupfinaleseminar.Av innhold finner du sammendrag av de ulike forelesningeneog work-shopene under seminaret på NIH 2.-4. november ‘01.Rapporten bestilles ved henvendelse til NFTs administrasjon.Prisen er kr 250,- (inkl. omkostninger ved utsendelse).Husk å betal ny medlemskontingent for 2002Kontingent ble sendt ut til alle medlemmer i desember, medforfall 1.1.02. Ikke alle har innbetalt ny kontingent, og dette eren påminning om å gjøre dette. Administrasjonen bruker storeressurser på kontingentinnkreving hvert år, og det vil gjørearbeidet mye lettere om dere fulgte dette pålegget.Utmeldelser av NFTI følge NFT’s statutter gjelder følgende:”Medlemmer som ikke ønsker å være medlem av NFT, er selvansvarlig for skriftlig å melde seg ut av foreningen. Dersom årsavgiftenikke er betalt innen seks måneder etter fristen, som er1.1, kan medlemmet strykes og regnes som utmeldt av NFT.Skyldig årsavgift kan inndrives etter sivilrettslige regler. Ingenkan tas opp som medlem av NFT uten at tidligere økonomiskeforpliktelser er gjort opp”.Telefon 22 80 50 60Telefax 22 80 50 65http//www.vvsfu.noDælenggt. 200503 OSLOVi tilbyr følgende tjenester:- Fjernundervisning via telefax, internettog direkte undervisning.- Utvikling av kurs uavhengig av bransje,basert på fjernundervisning innen våtrom.- Rådgivning overfor forbrukere i forbindelsemed rehabilitering/bygging av våtrom.Aktuelle kurs:- Hvordan søke sentral godkjenning og lage et egetKS-system (håndbok).- Sertifiseringskurs - Varmearbeider.- Innføring i bruk av varmepumpetil boligoppvarming.- Vannbåren varme - fleksible energikilder.- Jus i byggebransjen.- Innføring i bruk av internett for SMB-bedrifter.- Varmerørlegger.- Ledelse og styring i SMB-bedrifter.- Grunnkurs. Lederkurs og Prosjektering Våtrom.FOTBALLTRENEREN 2/2002 19

Kritikk av den autoritære mekanikkAv Kjetil ElvebakkenÅret var ennå ungt da ”Senter for oppdragsforskning og kunnskapsbaserte tjenester” ved NIH,ved sin leder Reidar Säfvenbom, tok i mot et hundretalls forskere, trenere og lærere til seminarunder overskriften ”Jakten på optimale bevegelser i idrett”.Man skulle kanskje tro at en slik tittel skjulte en biomekanisk tilnærming til emnet – men det viste seg at forelesernetvert i mot stilte seg kritiske til det de oppfattet som en trenerstyrt, uselvstendig og mekanisk tradisjon innen idretten.Et hovedinntrykk er at de fleste foreleserne ønsker at tyngdepunktet for læring og pedagogikk må flyttesfra instruksjon, naturvitenskap, intellektuell forståelse og delmomenter - over mot veiledning,selvstendiggjøring av utøveren og en helhetlig opplevelse av aktiviteten.Og la det være sagt med en gang – NIH og foreleserne skal ha ros! Jeg tror salen tente på alle pluggene.Vi fikk ei skikkelig vitaminsprøyte i de breie forsker- og trener-rumpene våre. Ble konfrontert med inngroddeforestillinger om egen og andres praksis. For min del endte det med en delvis omfavnelse av budskapet, menogså med noen kritiske refleksjoner. Såpass respons skylder vi nemlig et seminar av dette kaliberet.La meg imidlertid først referere noen hovedpoenger frade ulike foredragene:Del 1 – ReferatSelvstendighet og selvvurderingHalldor Skard angrep i karismatisk stil norske topptrenereshang til overstyring av utøverne gjennom strengt arbeidsoppgavefokusog hyppig feilretting. Hvis ikke utøverne fårmulighet til å oppdage noe sjøl – til syvende og sist bli sineegne trenere – ender vi opp med usikre roboter som ikkekan prestere under press, påpekte Halldor. Han slo samtidiget slag for at egenverd og selvaktelse ville vokse i takt medat utøveren selv ble ansvarlig. I fraværet av verbaliserte ”ordre”kan idrettsutøveren også lettere skape og hente ”tauskunnskap”– fornemmelser fra egen erfaringsbase.MesterlæringForsker Liv Duesund og snøbrettproff Espen Arvesen fulgteopp med en svært erfaringsnær økt der mesterlære-begrepetble trukket fram som et alternativ til den tradisjonelletrener/organisasjonsstyrte gruppen. Begrepet innebærerogså en problematisering av at tanke må komme foranhandling (analyse, forklaring).I korthet er tankegangen at praksisfellesskapet, der deunge og ferske får erfare og lære sammen med de øvde ellereldre, skal få være i fred for trenere og ledere. Gjennomå observere, imitere og handle vil etter hvert de ferske følgeetter de erfarne. Har de talent og moro/motivasjon nok,vil de ta dem igjen eller gå forbi.Reidar Säfvenbom t.v. og Lars Tore Ronglan t.h., ved NIH.foto: Tom Laursen, NIH.Snøbrettmiljøet er et eksempel på hvordan en slik læringskulturkan fungere. Dette miljøet har demonstrert at de friesjeler ikke bare har stilt spørsmål ved metodene, men ogsåved verdier og mål. Og kanskje kan man ikke gjøre det eneuten det andre? Selv om man nå ser at denne kulturen erunder sterkt organisasjonsmessig (IOC, FIS, OL-toppen osv.)og kommersielt (kom tidlig) press, har det vært bemerkelsesverdigå observere hvordan mange har strømmet til enarena med et omfattende praksisfellesskap, glede over egenog andres kroppsbeherskelse og høy kulhetsfaktor.Espen Arvesen imponerte forsamlingen med et velartikulertforvar for mesterlærings-metoden. Han fortalte omhvordan han hadde lært sine triks av å kjøre med positivtinnstilte bedre utøvere, og gjennom visualisering knyttettil videoer og bildereportasjer i blader. Han ”så” alltid segselv i vellykkede ”triks” før forsøkene, men han tenkte ikkebare helhet: kompliserte bevegelsesrekker ble delt inn ifaser (bildeserier!).Ved siden av at Espen sa han hadde et sterkt vinnerinstinkt,trakk han fram drivkrefter som selvrespekt, sosial status ogimage. Og – aktivitetene måtte være gøy i seg selv!Informasjon, mening og verdiGeir Jordet gikk videre på veien som stiller spørsmål vedhvordan verdiorientering bør påvirke vår praksis. Han siterteden legendariske basket-treneren Phil Jackson sommener at gleden over spillet – leken – er trenerens målnummer 1. Jordet koblet denne indre motivasjonen ogfulle tilstedeværelsen til et læringssystem der utøverensferdigheter og egenskaper utnyttes og utvikles i et samspillmed oppgaver og muligheter situasjonen byr på.Han talte varmt for at man skal få utvikle seg innenfor dettesystemet gjennom spontan selvregulering – forsterke tidligeregode prestasjoner og forestille seg at man lykkes. Dablir stress i avgjørende sluttsekunder til gøy (”This is fun!”:Michael Jordan når bom betyr tap og treff betyr seier).Logisk sett må man da forkaste tanken om ideelle bevegelsesformer,beskrivende instruksjon og isolerte ferdigheter.Da binder man seg, fjerner seg fra den gode følelsen.Men det er ingenting i veien for at utøveren selvgriper til egne (økologiske) ferdighetsanalyser, at manmanipu- lerer betingelser for å simulere situasjoner (intensitet,berøringer, banestørrelse), lager egne treningsverktøyog diskuterer løsninger.Å lære innenfra og utHarald Aabrekk, Geir Jordet og Jarle Børrestad delte på enøkt de hadde kalt ”Om å lære innenfra og ut”.Aabrekk hevdet at for ham var spillerne mer enn laget.Derfor måtte han ha ”like mange opplegg som spillere”.Han mente at det var avgjørende å gå ut fra at utøverne kan20 FOTBALLTRENEREN 2/2002

mye sjøl, og at de skulle bli bedre enn sine trenere. Ellersblir treneren en begrensende faktor.Jordet snakket om noe han kalte ”utvikling av persepsjongjennom selvregulering”. Han refererte til flere studierav toppfotballspillerer der han hadde tatt for seg sammenhengenmellom økt persepsjonsfrekvens, valg og prestasjoner.Han trodde det var mye å hente bare i å øke/styreobservasjonsmønstre og å knytte disse til mentale forestillinger(visualisering).Børrestad snakket om ”implisitt læring i fotball”. Han redegjordefor et forsøk med volleytrening i fotball (360 forsøkpr person) der det viste seg at forsøksgruppen, uten tradisjonellfeedback og feilretting, hadde større framgang ennkontrollgruppen som fikk instruksjon. Han kritiserte omfattendefokus på del-elementer. Det kunne føre til at man falti gjennom i konkurransesituasjoner der det var helhet ogfleksibilitet som avgjorde. (Red.komm.: Se også artikkel iforrige FT og debatt dette nr., side 26).Redaktøren fikk dessverre ikke vært tilstede på foredragettil Bjørn Tore Johansen og Rune Giske om ”hvordan lære ogpåvirke handlinger i komplekse idretter”. Men det sivet utetterpå at sentrale stikkord også her var et såkalt økologiskperspektiv; individ, erfaring, emosjoner, ulike muligheter imiljøet og samhandling med disse.Foto: Thorkild Amdi,Scanpix/NordfotoMekanikk, opplevelse og kulturSigmund Loland hadde opprinnelig tenkt å snakke om mekanikkog opplevelse som to ulike former for kunnskap omteknikk. Men underveis i forberedelsen hadde han kommettil at bevegelsesutførelsen også kunne ses på som en sosiokulturellkonstruksjon, ved siden av bevegelsesanalysen ogdet fenomenologiske perspektivet. Han konkluderte medat bevegelsesanalysen fremdeles representerte et nødvendigmiddel i forståelsen av teknikk, men at den helhetlig,subjektive opplevelsen måtte bli avgjørende for praksisen.I tillegg må kunnskaper om kontekst, idealer og verdier tilfor å forstå og ta stilling.Mot en utvidet treningslære?Lars Tore Ronglan avsluttet seminaret med en betimeligoppnøsting av trådene. Han mente at heller enn å kaste påbåten alt vi hittil har bygd på, kaller situasjonen på å utvidegrunnlaget for treningslæra. Han innrømmet at mer tverrfaglighetmåtte inn i vårt arbeid.Vi har vært for opptatt avnaturvitenskap og idrettsgrener som passer en slik tilnærming.Vihar vært for lite opptatt av mening, opplevelse ogerfaring. Nå trengs et mangfold av tilnærminger – integreringav samfunnsfag, mer komplekse idretter og kvalitativemetoder. Bevegelser kan altså samtidig betraktes som: biomekaniske,personlige,relasjonelleog sosio-kulturelle! Teoripluss praksis! Hva som betraktes som optimale bevegelser,er i kontinuerlig endring!Del 2 – RefleksjonHovedinntrykketer at dette var et fruktbart møte mellom vitenskap og praksis/erfaringinnen idretten. En gedigen vitamininnsprøytingrundt noen nye og noen gamle problemstillinger. For eksempel:Hvordan vi lærer, den moderne trenerrollen, idrettsutøverensselvstendighet, hva gjør det bryet verdt å holdepå, ”bevegelsesspråk” som ikke er (fullt ut) konvertibeltmed verbale begreper, ulike nivåer av erfaring, kunnskaper,ferdigheter og begreper.Jeg tror foreleserne har rett i at vi trenger et tyngdepunktskiftemot individ, prosess, erfaring, imitasjon, lek og indremotivasjon . Men jeg er alltid redd for halleluja-ropene somkan følge i kjølvannet. Vi trenger en nøktern beskrivelseav ståstedet vårt, og vi må løfte opp noen av ungene førbadevannet helles ut.Men jeg takker de involverte for viljen til å røske opp ivante forestillinger. Og jeg skylder dem respekt gjennomnoen refleksjoner i kritisk lei. Men jeg håper det jeg skriverblir oppfattet mer som et tillegg enn som surmaget kritikk;mer som svar enn som forsvar, mer som dialog ennsom monolog:Hva slags betingelser trenger en type som Erik Myklandfor å utvikle seg? Klarere beskjeder eller større frihet?Kollektivet, ansvar, delingJeg er glad for Duesund og Arvesens innspill om mesterlæring.Her kjente jeg igjen gjengen på løkka som kopiererting de har sett på tv, ”er” Michael Owen eller lærer overstegsfintaav den i flokken som lærte den først.Ellers følte jeg at mange av seminarets foredrag mangletdet kollektive aspektet. Man sa i alle fall lite om det. Herhørte vi om det suverene individet som skulle realisere segselv. En slags kunden har alltid rett. Med treneren somservitør og støtteapparat. I bokhylla står det noen amerikanskebøker om emnet fra 80-tallet og gulner. De ønsketvelkommen til det postmoderne koldtbordet med en typeselvrealisering der zen-buddhismen lett endte som enmetode på veien til ”suksess og lykke”. Dette er et menneskebildeog et samfunnssyn som passer perfekt i enmarkedsøkonomi der idrettsutøveren enten er konsumenteller produkt. Om han ikke er den coole vinneren i OL, såer han det på video og i reklameavtalene (Håkonsen).I denne verdenen tjener Kournikova mer enn Hingis, selvom førstnevnte aldri vinner.Alle vi andre kan kjøpe lykkenFOTBALLTRENEREN 2/2002 21

gjennom ”de riktige” klærne og mer idrettsutstyr enn vitrenger. Nordmenn har aldri hatt mer skiutstyr enn nå,men du er alene i skauen.Jeg tror på begreper som samhold, deling og ansvar. Detteer ord som forplikter, utfordrer og binder oss. Noen gangerer det helt nødvendig for å vokse. Og skal man lykkes ien lagidrett, kommer man ikke utenom. Her er du aldrigod alene.Selv om Geir Jordet snakket en del om samspillet mellomindivider, og mellom individ og situasjon, i forbindelse medhandlingsvalg i fotball, syns jeg han kom for lite inn på aten selv og andre spilles god gjennom å ta hensyn til andresstyrker og foretrukne valg. Herunder også motstanderlaget.Ikke minst det fascinerende i at lag- og handlingsstruktursom binder også kan frigjøre: Mykland spilte fantastiskekamper innen en spillestil han påstår han hatet og medmedspillere som ikke liknet ham selv.Begrepene i underoverskriften minner oss også om atidretten henger sammen med det som ellers skjer i samfunnet.Hvem kan til syvende og sist ta knekken på delekne snøbrettkjørerne – de multinasjonale sportutstyrsfabrikanteneeller idrettsorganisasjonene? En samfunnsanalysetilsier at de samarbeider om saken…Motstand, respekt, positiv konfliktJeg lurer også litt når læring nesten ensidig beskrives gjennomen harmonimodell der utøveren er ”fri” og har det”gøy”. Noen av de menneskene i livet jeg har lært mestav, enten det gjelder taktikk eller teknikk, er personer somhar utfordret meg. De har signalisert uenighet, men ikkefiendtlighet. Kunnskap, men ikke overlegenhet. Jeg har dainntatt en respektfull holdning til naturlig autoritet.Jeg har spurt og fått svar. Jeg har lyttet til råd i stedet forå rote for meg selv i månedsvis. Det er ikke alltid negativtå bli rettledet. Det er ikke alltid dumt å måtte slite litt forå markere seg. Det er ikke alltid feil å underordne seg.Kanskje fins det noe som er større enn ditt ego?Jeg må si at jeg ikke kjenner helt igjen det trenerbildet noenav foreleserne angrep. De beskrev typer som etter min meningfor en stor del ble borte på 70- og 80-tallet. I alle fallble de supplert av individsentrerte spillerutviklere og involveringspedagogikk.Eksempelet Marit Breivik er ikke aleneom sine holdninger, og hun satt i salen og hørte på HaraldAabrekk.Men jeg innser at medietrykk og investorkrav lett kan relanseretrenertøffingen, selv om teamet rundt laget består.Mer Smått og Stort:Pellerud inn i prestisjetungt FIFA-panelI februar ble det kjent at NFT-medlem og sjef for de kanadiskelandslagskvinnene Even Pellerud har fått plass i FIFAs prestisjetungetrenerpanel. Blant andre medlemmer kan vi for eksempelnevne navn som Houllier, Vogts og Parreira. Dette paneletanalyserer prestasjonene i store FIFA-turneringer og arrangererogså diverse kurs og konferanser rundt om i verden. Even blesvært overrasket og glad over utnevnelsen. FT gratulerer selvsagt!Vi er sikre på at Pellerud ikke blir noen nikkedokke i disseomgivelsene heller. (kilde: WayMoreSports.com)Nye overgangsbestemmelserFT vil anbefale NFTs medlemmer å sette seg grundig inn i denye overgangsbestemmelsene Fotballtinget vedtok i mars. Denye bestemmelsene skal først tre i kraft fra 15. november 2002,og det er Forbundsstyret og lovkomiteen som har fått i oppdragReell medbestemmelseeller bare manipulerende spørsmål?Under Cupfinalseminaret 2000, kjørte Aabrekk en praksisøktpå NIHs kunstgress der han praktiserte en spørrendeog problematiserende tilnærming. Individene skulle selvfå styre. Referatet i FT 4/00 ble rundet av med en refleksjonrundt den balansekunsten treneren utfører i en sliksituasjon. Hvordan kan han unngå å manipulere utøvernegjennom ytre betingelser, spørsmål og egne oppfatninger(selv om han ikke ytrer dem)?Hva er best – en trener som gir klart utrykk for måleneog leder mot dem, eller en trener som holder sine oppfatningerskjult og manipulerer utøverne?Dette er selvsagt satt på spissen. Heldigvis er det jo ofteslik at treneren er usikker og trekker utøverne inn i prosessen.Da er metoden den rette. Eller det er slik at manskjønner at læringen har større verdi når utøverne selv gjøroppdagelser. Da må man være tålmodig.En metode som kan forkaste måleneJeg syns det svingte skikkelig av seminaret når det blefarlig for det en marxist ville kalt ”overbygninga”.Hvis dettetyngdepunktskiftet bare blir et middel, en metode for åfå mer av det samme, for å bli ”enda bedre”, jukser vi.Zen-buddhist er ikke noe du er bare på trening.Individfokus, selvaktelse, læring innenfra, mesterlæring oghelhetlig opplevelse må ikke bare bli redskaper. Menervi alvor vil perspektivendringen også medføre at idrettene,konkurranseformene, tidsbruken og maktforholdenei idretten endres. Da snakker vi dynamitt. Utøvere somkanskje stiller spørsmål med verdiene hos seg selv, ledere,trenere, organisasjoner, mediene og markedet.Men jeg drømmer. Det er vanskelig å forestille seg at pengene- IOC, FIFA, TV, Nike og Adidas - skal balanseres ut avidrettsbevegelse, lek, natur og kroppsglede. Kanskje er detmer realisme i at pengene ser at markedspotensialet liggeri økt bevegelse, mindre i passiv underholdning?Flere veier på en gangJeg ber om unnskyldning hvis dette ble forvirret. Seminaretsendte tankene mine i mange retninger samtidig. Ingendårlig attest, det.La meg gi meg med å slutte meg til Loland og Ronglan.Vi trenger flere perspektiver og metoder i vitenskap ogpraksis: Både de tradisjonelle og de fenomenologiske, bådede personlige og de relasjonelle.- Velkommen til den nye treningslæra.å utarbeide de nasjonale reglene mer i detalj. De viktigste punkteneer:- Kompensasjon til klubbene for utdanning og trening av spillereunder 23 år- Ved overganger skal det beregnes 5% i solidaritetsmidler tilklubber som tidligere har utdannet/trent spilleren- Innføring av nasjonale overgangsperioder- Kontrakter og varighet: Profesjonell spiller - min. 1 år, maksimum5 år. Spillere under 18 år – maksimum 3 år.(les mer på: fotball.no)2.divisjonsforening stiftesfotball.no melder at 13. april stiftes det på Skarp IFs initiativen interesseorganisasjon for de 56 klubbene i norsk 2.divisjon.Kolbjørn Pettersen i Skarp har ledet en firemannskomite i arbeidetmed organiseringsplaner og målsetting fram til stiftelsesmøtet.Han mener en slik organisasjon er viktig for videreutviklingenav norsk fotball.FT tror Pettersen har helt rett i dette. Vi har jo tidligere pekt på2.divisjon som leddet mellom bredde og topp.22 FOTBALLTRENEREN 2/2002

FOTBALLTRENEREN 2/2002 23

Duellferdighet - noen ideerDel 1 - Av Kjetil ElvebakkenEn gang i tida var man ung og satt og fulgte Argentina i VM på tv. En spiller raget over de andre på banen,men ikke i kraft av høyde og muskelmasse. Han gikk tross dette seirende ut duellene både i lufta og på bakken:Argentinas kaptein Daniel Passarella! Hvorfor vant han likevel så mange dueller?Det som særlig ble et vendepunkt når mitt fotballsyn møtteinntrykket av denne spilleren, var erkjennelsen av at hansoverlegne duellspill hang sammen med hans gode blikkog suverene teknikk – og ikke stod i motsetning til andrefotballferdigheter. Dette er et syn jeg senere mener å ha fåttbekreftet en rekke ganger i forbindelse med observasjon avandre store spillere – særlig fra nasjoner som Argentina,Italia og Tyskland. Mange av de beste fotballspillerne taktiskog teknisk er også fremragende duellspillere.De er gode 1:1både defensivt, offensivt og når det ikke er så klart hvemsom har ballen. Offensivt gir det seg gjerne uttrykk i at detør å utfordre (tar risiko), defensivt i at de ofte vinner balleneller greier å hindre ballfører i å komme rettvendt eller spilleen gjennombruddspasning.Egne erfaringer med spillerutvikling i 1 divisjon har bekreftetat man kan få mye betalt i kampprestasjoner selvmed forholdsvis små drypp i trening og bevissthetsendringnår det gjelder duellspill.En målvakt som plutselig markererseg i feltet, en spiss som tør/greier å vende opp dobbelt såofte som før.De siste sesongene med LSKs gjentatte evne til å overraskemed prestasjoner over forventningene – mye takket værehelhjertet og kompetent duellspill – har også satt fingerenpå denne delen av fotballkartet for mange i fotballfamilien.Det er betegnende at når RBK slår LSK i seriefinalen i høst,skryter Arne Erlandsen nettopp av RBKs evne til å vinne duellene(Aftenposten 14/10 - 01).Mentalitet, bevissthet, kunnskap og ferdighetI FT 3/01 skrev Erling Hokstad om duellspill etter oppfordringfra redaktøren. Erling har i mange år interessert segfor denne delen av spillet, og sammen med andre påRomerike og i Akershus fotballkrets arbeider han med ålage et hefte om temaet.I sin artikkel definerer han duellkraft som:”summen av psykologiske og fysiske kvaliteter som samtidigmå mobiliseres for å vinne en nærkamp”Han skriver om kampen 1:1; om tette markeringer, hodespill,taklinger, press på ballfører, gjennombruddsvilje, ulikeEksempel på en situasjon der duellferdigheter straks vilavgjøre! (bilde hentet fra et C-trener kurs).løpsdueller på det han kaller den fysiske siden. Som psykologiskefaktorer trekker han fram ansvar, lojalitet, tåle smertemestre kamppress, vinnerinnstilling, tåle dommer, tålemotspillere, mestre/tåle alle ytre forhold. Han påpeker atfotball er en hard kontaktidrett,og at ved siden av fasene angrepog forsvar, eksisterer det en rekke situasjoner der deter uavklart hvem som går ut med ballkontroll (Red.komm.:Vi snakker om mye mer enn 50/50 situasjonene.Tenk likegjerne 60/40 eller 80/20! Hvor ofte i en kamp er det hevetover tvil hvem som har ballkontroll?).Jeg skal ikke argumentere mot Hokstad når han skriver athan vurderer den mentale innstillingen til duellene som avgjørendei forhold til det han kaller fysiske kvaliteter. Jegtror han har rett når han legger vekt på betydningen av å villegå i dueller, like å utkjempe dem og at man utvikler bevissthetom at de er en viktig del av spillet og hva som krevesfor å vinne dem. Og når det gjelder kunnskap om hvasom kreves, er vi på full fart inn i en diskusjon om taktiskforståelse koblet til teknisk utførelse.Mer om duellferdighetMitt utgangspunkt for å gå videre er nettopp mangel påbevissthet og kunnskap. Og her syns jeg kanskje Hokstadforvirrer litt unødig i begrepsbruken.Det han kaller fysiske kvaliteter, vil jeg like gjerne kalle ferdighet(spillet 1:1 – de taktisk og tekniske ferdighetene;selvsagt koblet til fysiske ressurser som hurtighet og styrke).Men jeg tror det handler mest om en skinnuenighetmellom oss. Når det kommer til stykket er vi enige om atfeltet er viktig, og at vi trenger mer kunnskap.Siden Erling skriver så godt om den mentale biten (innstilling,oppfatte,forstå),viljeg i det følgende holde meg til dentaktisk-tekniske helheten eller til teknikk alene – og hvakonsekvensene kan være for oss trenere. Jeg kommer altsåikke til å skrive om faktorer som innstilling og motivasjon.Ren styrke, hurtighet og spenst holder jeg også utenformin behandling. Jeg skriver om å utnytte det man har (meni følge Olympiatoppen/Sæterdal vil mest mulig fotball/fotballnæraktivitet også være gunstig for å utvikle de fysiskeegenskapene spillet krever).I tillegg tillater jeg meg å være spekulativ.Jeg vet ikke merenn dere andre om dette,men jeg tror at det jeg skriver kanskjekan stimulere til videre høyttenkning. Jeg ber også omunnskyldning for at jeg kan komme til å nevne innlysendemomenter fra førsteforsvarers eller førsteangripers arbeidsoppgaver(siden dette er spekulativt, kommer momenteneikke nødvendigvis i prioritert rekkefølge). Jeg vil altsåunderstreke at artikkelen er ment som kunnskapsstoff –ikke som delmomenter som skal læres bort ett for ett.Tanker man gjør seg som utgangspunkt for tilretteleggingog forsiktig veiledning. Jeg forsøker å peke på muligheterheller enn å komme med en oppskrift.Et viktig premiss for meg er å tenke utvikling. Derfor vilnoen kanskje mene at problemstillingene passe bedre i arbeidmed unge spillere enn med etablerte topper (der dethandler mer om å plassere i roller som passer?).Jeg er åpen.Mine spekulasjoner vil altså dreie seg om:Hva bør vi tenke på når vi lager øvelser og situasjoner24 FOTBALLTRENEREN 2/2002

7. Og ikke minst kan man ha en forstyrrende motstander– nok at noen står i nærheten i starten, mer aktiv etter hvert– ved mange såkalt tekniske øvelser: eksempelvis medtak– skuddøvelse for spiss, medtak-dribling/innlegg for kant,innlegg fra kant for målvakt osv. Da lærer spillerne seg til åbruke kropp, fart og finter for å skaffe seg rom i utøvelsenav ballbehandlingen. Mye av det jeg velger å kalle dueller,trenger ikke innebære kroppskontakt. Men det betingerat man er smartere, raskere og behersker teknikker somkreves for å skaffe seg rom eller være først på ball.Norge - Polen i 2001: Avgjørende dødball med mangei duell. Dette må vi trene mer på! foto: H. Sevatdalsom skal gi læring? Hva kan vi som trenere se etter nårvi skaffer oss et observasjonsgrunnlag for veiledning?Hva kan vi fokusere på når vi veileder?Øvelser og situasjoner som gir duell-læring1. Man må våge/orke å ha tilstrekkelig med gjentakelserav situasjoner der spillerne har det trangt og kjelkete ellerder man er nødt til å klare seg alene.Altså både spill på liteområde med (i forhold til plassen) mye folk,øvelser med 1:1og 2:2 og dødball (særlig hjørnespark). I disse situasjonenekan man fokusere på ballbehandling – men knytte ballkontaktentil det som kreves for å utføre den/oppnå den: å vinneduellene. Dette må man orke å holde på med over tid,og selv om mange vil ”spille vanlig”. Men det er viktigereå ha korte, konsentrerte biter med høy kvalitet, enn å holdepå å file med lav kvalitet. Da må vi ha variasjon.2. Man kan lære mye av å spille mann-mann markering påtrening av og til. Dette betinger imidlertid at spillerneskjønner forskjell på grising og tøffhet, og at man ikke tarmed seg taktiske unoter til sonespill når man ellers praktisererdet.3. Det sier seg selv at det er viktig at man har en progresjoni innlæring av situasjonene (for eksempel dueller mellomen spiss/midtstopper og målvakt), slik at man gradvis vennerseg til den fysiske intensiteten som kreves. Da unngårman også skader fordi folk er redde og lukker øya.Eksempel: målvakten skal bli tøffere i feltet på høye baller.Man starter med å kaste ballen opp mellom en målvakt ogen spiller – etter noen uker er man kanskje i en øvelse dermålvakten jobber sammen med stopperne i en innleggssituasjonder angripere i overtall gjør det trangt i feltet.4. En del av denne treningen bør begrenses til drypp, slik atkonsentrasjon og intensitet holdes oppe. Eksempel: 8 hjørnesparkkan være nok gjentakelser. Men forlang helhjertetjobbing og gode server. Det vil si - dårlige forsøk trekkes fra.5. Mange duelløvelser passer godt som del av den fysiskeeller tekniske treningen. Eksempler: Spill 1:1 og 2:2 kandesignes som hurtighetsøvelser eller arbeid med mottak/skjerming, finting/dribling/ skudd. Poenget er at det fysisktekniskegis like høy status som det taktisk-tekniske! Smålagsspillpå små områder kan benyttes som utholdenhetstrening- men man coacher på duellene. Tidsintervalleneer viktige slik at man kvaliteten i duellene ikke synker tilmelkesyrekaving (men litt melkesyre hører med…).6. Det er heller ingenting i veien for å differensiere hvaman fokuserer på fra spiller til spiller - noen trenger tilbakemeldingerpå førsteberøringene sine, andre trengerrespons på avstand til motstander, fart inn eller kroppsstillingi duellene.Poenget er mange forsøk og tydelige, gjentatte tilbakemeldinger.Fører øvelsen til få og slappe dueller, er det noe galtmed design/rammer eller spillernes innstilling. La meg gjerneogså minne om Normarks (uttalelse cupfin.sem.) ogBørrestads (se artikkel i 1/02) perspektiv – målfokusering,gjentakelser og rammer er viktigere enn ren instruksjon.Hva mer?A. Duelltips uavhengig av forsvar - angrepHva kan vi se etter og veilede på når en spiller ofte kommerut av en duell som taper - enten han går inn i den somangriper eller forsvarer? (NB! ”Vi” er her både trener ogspiller i samhandling!)Først av alt: Jeg er grundig lei av at de fleste duelldiskusjonertar utgangspunkt i at vi snakker om en ren defensivkvalitet. Men tenker man seg om, vil man fort være medpå at de beste spissene er gode duellspillere (eks. FrodeJohnsen), for ikke å snakke om kantspillere som kommerrundt en mot en (eks. Luis Figo) eller indreløpere somtakler til seg ballen og så utfordrer (eks. Erik Mykland).Så til tipsene – her har jeg trukket veksler på stikkordsom er viktige i kampsport eller andre ballidretter medtette dueller (eks. håndball):1. Lavt tyngdepunkt – slipp deg ned i knærne: da er du vanskeligereå ”velte”vekk og har også et gunstig utgangspunktfor å skyve med de store muskelgruppene i rompe og lår(sumobryter…).2. Jobbe mest mulig på tærne samtidig som du slipper degned i knea: da kan du snu deg fortere og du er alltid i balanse(se på en badmintonspiller eller en ishockeyspiller…).3. I sammenheng med det foregående – korte skritt ogbeina på bakken, i stedet for å ”peke med langfoten” oghavne på hæla.4. Gå halvvendt inn i duellen: da kommer du inn skuldermot skulder (regelverket), da kan du snu deg raskt og deter lettere å skyve fra med beinet lengst unna motstanderen.5. Hold armene litt ut fra kroppen – både på bakken ogi lufta - med lett bøyde albuer, men ikke vift for mye meddem (blåst av for dytting): da er du vanskeligere å kommeinnpå (noen som husker Harald Berg? Brukte dette bevisstuten å få frispark i mot).6. Tenk på dommerens blindside og bruk den armen: utenå bli uetisk – det er ikke til å komme fra at de ”beste” eller”verste” arbeider slik. Her må man se an dommernestolkninger av regelverket. Jeg skulle personlig ønske atarmbruk og holding ble slått mye hardere ned på, men sålenge det ikke skjer, må man tilpasse seg det andre slipperunna med. Her har vi en gråsone som dessverre vokser.Men når dommerne ikke tar ansvaret, sier jeg til spissenmin at han må ta igjen. Men det er viktig å ikke bli ”sinna” –da ender det ofte med frispark.7. Det er ofte lurt å vente med å bevege seg inn i farligerom for en angriper (skape rom) - men duellrom (derballen straks havner) er noe annet. Den som er først her, erførst på ballen og må dyttes vekk om han har kropp imellom ball og motstander. Særlig kan dette synes tydeligFOTBALLTRENEREN 2/2002 25

i hodedueller eller på høye baller for keeper. Her ser viofte at det lønner seg å gå opp bitte litte grann for tidlig.Da kommer de andre ikke opp, og dytting synes tydelig(frispark!). Hvor ofte ser vi ikke gode hodespillere somheader ballen vekk eller i mål på vei ned eller nesten nedepå bakken igjen…8. Hodedueller og sats: et tips hentet fra målvaktenes verdener å satse med svingfoten mellom seg og motstander(beskyttelse/vekt?). Dette gjelder altså situasjoner med godplass i utgangspunktet (eks. heading etter høye, lange utepå banen) der man også har tid til å ta det dype steget førsatsen på en fot.Ved trange situasjoner inne i feltet kan det lønne seg meddobbeltsats: med begge beina på bakken er man vanskeligereå dytte ut av balanse før/under satsen. Dessutenhandler det ofte om å komme litt før opp, ikke nødvendigvisom å komme så høyt (se pkt. foran).9. Det er kolossalt viktig å jobbe reint mot ballen selv omdu ikke er sikker på å nå den! Du irriterer og forstyrrermotstanderen, og du inspirerer dine egne. Selv om haner først på ballen, blir utførelsen av kontakten dårlig og duskaper vilkår for at eget lag skal vinne annenballen. Delagene som er gode på dødball er veldig gode på dette!Hva mer?Denne artikkelens del 2 fortsetter med å se nøyere påballfører/potensiell ballfører, førsteforsvarer og tredjeforsvareri neste nummer av Fotballtreneren!Debatt: Om artikkel i Fotballtreneren nr 1/2002:«Hvordan lærer vi bortfotballferdigheter»Av Sverre DreierHar med interesse lest Jarle Børrestad’s innlegg i ”Fotballtreneren”,der han hevder at NFF’s lærebøker for trening av fotballferdighet bør ”endres radikalt”.Han hefter seg særlig ved boka ”God Fotballferdighet” som ble til midt i 80-årene, og således er 15-20 år gammel.Jeg er enig i at det er behov for endringer og kanskje forbedringer når det gjelder å ”rydde opp” i momentlistene.Bidrag til dette kan være nødvendig. Når Børrestads eneste ”radikale” bidrag innskrenker seg tilen stakkars ”vannballong”, faller det ikke vanskelig å sparke hull på den.Intensjonen med bokaBoka var ment som en etterlengtet fagbok der læringsmomentenefor de ulike ferdigheter var satt i fokus, beskrevetog anskueliggjort billedlig. Her var også satt opp aktuelle situasjonerder ferdighetene ble anvendt, og gitt eksemplerpå øvinger med ulik funksjonalitetsgrad.Når det gjelder å beskrive målene for hver ferdighet og denpedagogiske tilnærmingen, ble ikke dette ivaretatt i boka,men i NFFs kurser og senere utgitt instruksjonsmateriell, erdette vektlagt mer og mer.Artikkelforfatteren lister opp alle såkalte læringsmomenterfor en enkelt ferdighet som er beskrevet i boka.Måten å lære ferdigheter påDeretter stilles spørsmål om dette er eneste måten å læreferdigheter på. Selvfølgelig ikke.Måten en lærer ferdighetene på, er selvsagt noe annet enninnholdet i det som skal påvirkes: taktiske valg og tekniskutførelse.Som alfabetet er grunnlaget for ord og setninger, og noteneer til for musikken, betegner læringsmomentene i fotball utgangspunktetfor spillerutviklingen og er ”knaggene” somspillet bygger på.En trener som ramser opp ”et drøss av momenter og forklarerdisse etter tur overfor utøveren, vil være en elendig pedagog.Det er sikkert de fleste trenere i dag klar over,i hvertfall de som har gjennomgått NFF’s kurs. Artikkelforfatterenhører tydeligvis ikke til blant dem ?Han beskriver dagens situasjon og spør om dagens spillerutviklingsprogramfor unge spillere med sine ”føringer”med det å ”forstå alt i hodet”ikke er hensiktsmessig.Øvingsbilde og læringsmomenterEr det slik da ? Jeg trodde at dette med øvingsbilde ble vektlagtmer og mer. Hvis ikke utøveren på et tidlig tidspunktlærer å danne seg et bilde av helheten i ferdigheten, når oghvordan den kan utføres ideelt sett, har han små mulighetertil å oppnå glede av fotballen.Den gode trener prøver å påvirke og stimulere spillerens indrefeedback, evnen til selvregistrering og mestringsfølelse,når det gjelder den tekniske del av ferdigheten. Selvsagt mådette være i forhold til utviklingsmålet for ferdigheten:F.eks. ”legge til rette for neste trekk i medtaket på færrestmulig berøringer”. Til hjelp her kommer læringsmomentene.Hva skal man ellers vise til?Det er også en selvfølge at det her er store individuelle forskjelleri mestringen av momentene, og den ”gode” trenergodtar at resultatet av handlingen er viktigere enn måtenden utføres på.Ballongen som sprakkI tilbakemeldingen til spilleren bør en likevel være så konkretsom mulig, og da tror jeg ikke det bare holder med å si:”Ta imot ballen som om den var en ballong fylt med vann”.Sverre Dreier mener han kan sin fotball-ABC.Her som kursleder på et C-kurs.26 FOTBALLTRENEREN 2/2002

Angst for at ballongen skal sprekke er vel ikke noe godtutgangspunkt for læring, og vannposen er vel heller ikkevidere egnet til å ta med seg på få berøringer ?Beckham og delelementerI artikkelen henvises til David Beckham spesielle skudd- ogpasningsteknikk. Det bemerkes at dette ikke tillates somøvingsbilde på Trener-I-kurs. Jo da!Beckham var sikkert bevisst på hva han ville oppnå, og atdet ligger utallige repetisjoner bak beherskelsen av teknikken,skjønner alle.Det sier seg da selv at det er nærmest håpløst å få fram etgodt bilde, for ikke å si framgang i løpet av ca. 20 minutterpå et kurs!Jeg er enig med artikkelforfatteren i at for mye fokuseringpå delelementer i opplæringen ikke er heldig.FunksjonalitetsskalaenMen hvor ofte er det ikke blitt sagt og skrevet (også i boka)hvor viktig det er å bevege seg opp og ned på funksjonalitetsskalaen.Har det virkelig gått Børrestad hus forbi ?Enkle teknikkøvinger med delelementer nederst på skalaen.Lengre opp på stigen situasjonsøvinger der teknikkenbenyttes taktisk. Øverst på stigen kamplike øvinger medhøy intensitet og flere spillere involvert, der spillernes valger vesentlig.Også her kan man ha spesifisiteten for øyet m.h.t. læringsmålog situasjonsløsninger.En hver trener som selv har spilt fotball, vet at det i spilletshurtige gang ikke nytter å tenke på tekniske ”arbeidsoppgaver”somplassering av standfot o.s.v.Da går det galt. Bevisstheten er på etterskudd. Det er da beklageligat treneren Børrestad i slike situasjoner har ropt på”arbeidsoppgaver”gjennom hele 10 år !Taktiske valg og teknisk utførelseNår det gjelder den taktiske delen av ferdigheten, gis det eteksempel hvor det trenes på tidlig gjennombrudd, der pasningsleggerenspiller ukritisk i bakrom før noen medspillertruer det.Gjøres øvelsen slik, er det jo trist. En trener med respekt forseg selv og sine spillere gjør det da ikke slik.Skal denne deløvelsen tjene noen hensikt, må flere forutsetningervære til stede samtidig. Her vil det vel gjelde inndrillingav en gitt situasjon i et mønster, og ikke omhandletaktiske valg. ”Forståelsen i hodet” må da være viktig da!Går man videre med øvelsen (høyere funksjonalitet), vilalternativene være like viktige, da spillernes taktiske valgsettes på prøve.Erik Mykland nevnes som eksempel på ”spiller fra landsbygda”eller utenfor noe som ”kalles for ressursområde”(hva nå det kan være). Ja, Myggen har sikkert spilt massevisfotball helt siden tidlige guttedager(overalt, på løkka, påskolen, i hagen, hvor som helst). Han har lært å mestreballen og spillet og oppnådd spillegleden. Det er sikkertikke noen motsetning mellom den læring han har fåttgjennom mengdeaktivitet og påvirkningen fra trenere ellerandre. Og slik er det, heldigvis.I artikkelen står det at ferdighetsbegrepet der benyttespå ”tradisjonelt vis”.Det stemmer jo slettes ikke når det i artikkelen tales om”tekniske ferdigheter”.I NFF’s tradisjonelle terminologi inneholder ferdighetsbegrepetkun ordene taktikk og teknikk.Til sist må jeg si at jeg ikke har oppfattet hva som egentligmenes når Børrestad vil endre ferdighetstreningen, og detradikalt.Hva da med konkrete og konstruktive forslag?Riktig nok er det noen ”kapasiteter” som farer rundt ogdoserer ullent prat om at en ikke må bry seg om det som”står i boka”, og som ellers ikke har noe å bidra ellerfare med! - Artikkelen bærer preg av det.H.C. Andersen var også en stor menneskekjenner. Nå serdet kanskje ut til at han kan være aktuell i fotball-Norge medtanke på hans eventyr: ”Keiserens nye klær” !Artikkelforfatteren setter spørsmålstegn ved ”sannhetsoppskriftenetrenere får presentert gjennom NFF og hellertil trenere som har utviklet metoder basert på erfaring ogintuisjon”.Mine innspill til NFF gjennom et langt fotball-liv er basertnettopp på erfaringer, som aktiv spiller og gjennom 20-30års trenerpraksis, vesentlig med unge spillere på alle nivåer.Dette, sammen med studier av fotball-litteratur - også fraandre land - har gjort meg i stand til å komme med noenbeskjedne bidrag i samarbeid med fotball-fagfolk i sammesituasjon.At dette i Børrestads øyne i dag ikke er mye verd, må jegbare bøye meg for. Nå venter jeg veldig spent på forslagtil ”radikale endringer”fra Børrestad og likesinnede.Lykke til!Morisbak på linje med DreierDet er tydelig at Børrestad har provosert nøkkelpersoner i norsk fotball-litteratur.Blant dem også Dreiers forfatterkollega Morisbak. Men siden både Sverre og Andreas har skrevet sværtomfattende tilsvar til Jarle, hadde vi ikke plass til å trykke også Andreas’ innlegg i sin helhet– men leserne finner det på vår nettside: nft.idrett.no. Her sakser vi bare noen smakebiter:”I utgangspunktet er det interessant at en ung akademikermed fotballbakgrunn prøver å koble vitenskapelige læringsteoriertil fotball.Men når jeg leser med hvilken vinkling og med hvilkenoverfladisk holdning dette er skrevet, synes jeg Jarle Børrestadsartikkel med samme overskrift i nr. 1 februar 2002 avFotballtreneren, virker mer forkludrende enn klargjørende iforhold til praktisk nytte for fotballopplæring.””Det virker som Børrestad i liten grad kjenner til NFF’s føringernår det gjelder fotballopplæring generelt og ferdighetsopplæringspesielt.””Det må være lov å spørre hvordan Børrestad ved å ta ut sitaterom instruksjonsmomenter fra boka ”GodFotballferdighet” kan konstruere opp og tillegge andre en”pedagogisk læringsmetode” der disse momentene nærmest”presses og trues”inn i hodene på noen ”stakkars”fotballspillere?””Men en ting kan jeg til dels være enig med Børrestad i; Deter for mange trenere som er for opptatt av å gi for mangemuntlige instruksjoner. Bruk i mye større grad øvingsbildersom grunnlag for øving…”Sitater slutt.FOTBALLTRENEREN 2/2002 27

Fotball-mål i aluminiumNyhet:Modell VM Arena 7.32x2.44 m, uten sidebøyler,med ekstra dybde på nettet.Andre modeller:5x2 m NFF - 7.32x2.44 m flyttbare NFF5x2 m Nopro - 7.32x2.44 m flyttbare Nopro«Five-a-side» mål 1.30x0.80 m og 2.75x1.35 mVi leverer også håndballmål i størrelse:3.00x2.00 m + minihåndballmål 2.40x1.60 mAlle typer leveres med 3-4mm nylonnettModell VM Arena: 7.32x2.44 mNB! Vi har ferdige monteringssett for eksisterende 7.32x2.44 m, for utvidelse til eventuell ny størrelse.Produsent og leverandør:Leverandør RogalandLeverandør Nordland-, Troms og FinnmarkBeisfjordv. 80, boks 3043, 8501 NarvikTlf. 76 94 55 00 - Fax 76 94 60 60Boks 203, 3672 NotoddenTlf. 35 02 96 00 - Fax 35 02 96 01Fabrikkv. 11, boks 253, 4033 ForusTlf. 51 81 97 50 - Fax 51 81 97 90FOTBALL-UTSTYRVår merkemaskin er konstruert for rask og effektiv merking:Store luftgummihjul, vindskjold og alltid klar til bruk, uten malingssøl ellerrengjøring. Benytt våre rimelige spraybokser på 600 ml, og du merkerbilligst og best, - også i regnvær. Maskinen er utstyrt med, 110 m snorpå trommel og 4 stk markspyd for enkel førstegangsoppmerking.Fotballmål modell Europakomplett med nett og beslag med hjul kr 16.376 + mva.Merkemaskin modell K&Tkomplett med snor og markspyd kr 2.950+mva.Merkespray, 600 ml. kr 52 + mva.Egenprodusert utstyr. Raske forsendelser.KILLINGMO & TØNSBERG ASIDRETTSMATERIELL1930 Aurskog.Tlf. 63 85 43 00 - Fax 63 86 30 13mail: kil-to@online.no / www.killingmo-tonsberg.noBestill vår katalog nå!28 FOTBALLTRENEREN 2/2002

BOKANMELDELSE:Teambuilding- the Roadto SuccessForfatter: Rinus MichelsForlag: Reedswain Publishing, ISBN No. 1-890946-73-7Utgitt/Sider: Utgitt i 2001. Boka er på 293 siderKjøpes hos: Fotball-Import, boks 4169, 3005 DrammenPris: kr 170,- (Frakt på kr. 99,- kommer i tillegg)Anmeldt av Teddy MoenRinus Michels ble av FIFA i 1999 utnevnt til ”Århundrets fotballtrener”(Coach of the Century), og blir regnet som en avverdens store trenerpersonligheter. Norsk Fotball-Trenerforening hadde den store glede av å ha besøk avRinus Michels på fjorårets ”Cupfinaleseminar”, da vi fikk enliten innsikt i hans enorme erfaring som internasjonal topptrenergjennom 35 år. Selv om han avsluttet sin trenerkarrierei 1992 (ledet Holland under EM i Tyskland dette året), harhan vært svært aktiv i fotballen som ”technical advisor” i dethollandske fotballforbundet (KNVB) og som medlem i ulikekomiteer av UEFA som har fulgt fotballens utvikling.UnntakParallelt med dette har Rinus Michels de senere år arbeidetmed å få ned på papiret noe av sin enorme erfaring og kunnskap.Detteomfattende arbeidet ble avsluttet i fjor,men førstnå foreligger den engelske utgaven av boka; ”Teambuilding.The Road to Success”. På norsk vil en slik tittel kunne oversettessom ”Lagbygging.Veien til Suksess”.Boka er et unikt bidrag til verdens fotball-litteratur. Det månesten regnes som et unntak at internasjonale topptrenereforfatter hva en vil karakterisere som en ”teknisk fagbok”omfotball (Sacci, Herrera, Schöen, Zagallo, van Gaal og EgilOlsen er noen av disse unntakene…).I dag er det mer vanligat trenere av denne kaliberen utgir biografier for å tekkesstørre målgrupper i salgssammenheng.Tettpakket”No compromises”, var uttrykket Michels brukte, da undertegnedemøtte ham under lanseringen av den engelske utgavenpå NSCAA store trenerkongress i Philadelphia i januardette år. Det var hans måte å møte deler av kritikken på atboken var krevende og kanskje ikke helt tilpasset de storemålgrupper av trenere. Nester 300 sider med tettpakket,fotballfaglige vurderinger uten illustrasjoner og knapt et bilde,stiller store krav om konsentrasjon fra leserens side. I tillegghar man de utfordringene som ligger i det å lese bokenpå engelsk/amerikansk. Men boka er veldig strukturert og etgodt oppslagsverk slik at man kan lese enkeltkapitler uavhengigav helheten.TemaerSelv om bokas tittel kanskje henspeiler på de ulike psykologiskeaspektene ved å forme et fotballag, så er ikke dettebokas viktigste bidrag. Michels behandler riktignok dette iett av sine kapitler (Kap.4), men boka handler først ogfremst om de ulike aspektene ved den fotballfaglige lagbyggingen.Strukturen i boka er delt inn etter følgende mal:Kap. 1: Generell introduksjonKap. 2: Fotballens evolusjonKap. 3: Sentrale retningslinjer for den fotballfaglige lagbyggingsprosessenKap. 4: Sentrale retningslinjer for den psykologiske lagbyggingsprosessenKap. 5: Utviklingsprosessen fra ung utøver til profesjonellfotballspillerKap. 6: Overgangen til treningsfeltetKap. 7: FremtidenPersonlig synes jeg kapittel 3 er svært interessant lesning.Måten han beskriver arbeidet med å utvikle strategier for effektivtforsvars- og angrepsspill,er inngående systematisk ogreflektert. Og det er i stor grad basert på hans erfaringergjennom fire tiår i internasjonal fotball.Michels tar også for seg hele utviklingsprosessen fra spillerener 5 år til han skal være en fullbefaren spiller i voksen alder.Her beskriver han de ulike ingrediensene som prosessenmå fylles med hvis man skal kunne utvikle fotballspillerepå høyt nivå.At han velger å omhandle dette aspektet i bokengir den en ytterligere dimensjon.Minus bilder og terminologiNoen kritiske bemerkninger til slutt: Uten noen illustrasjonerog et veldig spinkelt billedmateriale, blir boken sværtkrevende å lese.I en oversettelse fra originalspråket (nederlandsk) til engelsk/amerikanskmister man noen fotballfaglige nyanserfordi man kanskje benytter feil terminologi eller rett ogslett ikke har utfyllende nok begreper.Boka er oversatt fra nederlandsk til engelsk. Mer presist;Til amerikansk. Det er utgiveren Reedswain Publishing somhar valgt å gjøre boka tilgjengelig for det amerikansketrenermarkedet. Det betyr bl.a. begrepet ”Soccer” blir brukti stedet for ”football”.Anbefalt målgruppe: Trenere på høyt nivå (god erfaringsbakgrunnsom lagstrener og spillerutvikler) som beherskerdet å lese engelsk fagterminologi.Boka bør også kunne inkorporeres som pensum for fotballstudenterpå trenerstudiet (mellomfag NIH) og som anbefaltlitteratur på NFFs Trener-III kurs og UEFA Pro LicenseCourse.Den anbefales herved på det varmeste!FOTBALLTRENEREN 2/2002 29

i bakrommet med redaktøren:Talentutvikling- mye mer enn kampmengdeI et innlegg på NFFs Toppfotballseminar pekte presidentPer Ravn Omdal på at vi i Norge må gjøre noe for å innhentede beste nasjonenes forsprang når det gjelder individuelleferdigheter (Aftenposten 5/2-02).Red. er enig i utgangspunktet hans, vi har sågar tidligereluftet liknende ideer i bladet. Men vi syns Omdals løsningsforslagikke går bredt og dypt nok. Vi trenger mer debatt ommål, verdier og tiltak. Og den debatten bør være realistisk,ærlig og konkret.Mitt ønske med denne kommentaren er å holde varm dennedebatten gjennom å peke på noen variabler som bør drøftes.Men først en kort oppsummering:Det presidenten sa:Omdal (Aftenposten 5/2-02) mener vi avsløres på ferdighetene– mye fordi de yngre utlendingene spiller mange flere kamperog har en lenger sesong enn oss. Dessuten tenker de - ogtilrettelegger for - toppfotballsatsing i lavere alder.Presidenten vil fremdeles følge barneidrettsbestemmelsenetil 12 år. Forandringene er ment som et tilbud for ”eldre ogde som vil”. En praktisk metode for å utvide kampantallet kanvære flere turneringer, påpeker Omdal.Teddys kritikkDagen etterpå (Aftenposten 6/2-02, NFTs nettsider) kom detsvar på tiltale fra vår daglige leder. Han mente Omdal gjordesaken for enkel for seg. Moen pekte på mangel på realisme iNFFs resultatmålsettinger (se styringsdokumenter) basert påtidigere resultater, særlig tatt i betraktning den siste tids økonomiskenedskjæringer i NFF talentutviklingsprogrammer ogaldersbestemte landslag.Teddy tror også mange har en urealistisk oppfatning av norskfotball som utviklingsarena for internasjonale toppspillere nåog tidligere. Han tror det er en bedre strategi å satse på egneforutsetninger og bedre utnyttelse av de ressurser vi tross althar.Da må det til et samarbeide mellom aktører som NFF/kretser,toppklubber, NFT, NISO, NIH, Olympiatoppen og skoleverket.Og man må ta den nødvendige verdidebatten.Morisbak tar debatten nedI en artikkel på Trenernett.no (7 mars) utfordres AndreasMorisbak på temaet. Han mener at her er det ikke snakk om”hemmeligheter” – ”Man må spille mest mulig fotball i tidligalder og oppover i ungdomsårene”.Andreas vektlegger særligden uorganiserte aktiviteten,iblandet tekniske øvelser.I klubbregi”er de voksnes viktigste oppgave å legge til rette for myefotballspilling, og da smålagsspill”. Da blir det viktig å sørgefor haller, ballbinger og ballvegger. Og heller enn å instruereskal de voksne sørge for at aktiviteten oppleves som morsom.Når det gjelder debatten om utvidet konkurransesesong, girhan Omdal et poeng, men ønsker heller mer smålagsturneringer,smålagsspill og egenaktivitet utenfor ordinær sesong.VariableneFT tillater seg likevel å peke på alle andre sider som kan innvirkepå talentutvikling – ikke minst i en tid der vi ser at toppklubbenei Europa, og etter hvert i Norge, tar konsekvenseneav Bosmandom og økt markedskamp om talentressursene. Deventer ikke på flere løkker…Tidligere artikler/kommentarer i FT har pekt på flere av variablene(særlig FT 3/99, 3/00, 4/00). Her kommer de en gangtil, med noen tillegg, og i et forsøk på systematisert orden:1.Anlegg:Klimaet, offentlig pengemangel, at a-laget går foran, mangel påhaller, kunstgressbaner, gode skolegårder, løkker og ballbinger– det er lett å finne begrensinger når det gjelder anleggsforutsetningenei Norge. Men i Spania blir de gode på grus og betong– det vil si før storlagene rekrutterer de beste til sine”skoler”.2.Aktører:Mulige påvirkningsagenter er ordinært skoleverk, i klubben,egne fotballskoler (academies), elitelag (klubb, krets, region,landslag), ulike typer idretts/fotballgymnas, lærlingeordningeri proffklubber, broilerfabrikker med intensive treningsregimerog skole ved siden av. Flere av disse typene aktører fins ikke iNorge. Mest sannsynlig er det kanskje at de mest ressurssterkeklubbene kommer til å opprette en eller annen form for ”academie”?Hva skjer da med NFFs makt, lov- og regelverk?Kontinuitet og ressurser vil avgjøre. Det tar kanskje 5-10 årfør resultatene synes sportslig og økonomisk. Hvem hargode nok trenere og tålmodige nok investorer til å lykkes?3.Aldersstart:Internasjonalt ser vi at de beste (unge med gode ferdigheter)innfører en eller annen form for elitetilbud mellom 8- og 12-års alder. Dette er et ømt punkt både politisk og geografiski Norge? (se punkt 6).4. Mengde:All fysisk aktivitet/motorisk trening i barne- og ungdomsårenehar betydning (europeisk middelklasse bruker mer og mer tidforan skjermer…). Men ”alle” er nå enige i at det handler ommest mulig fotball så tidlig som mulig (Sollied, Morisbak,Skarsfjord). Men kanskje skilles våre veier når diskusjonen stårom frispill kontra styrt trening – og elitetilbud kontra bredde?Og hva skal vi gjøre med de norske sommerferie - og familietradisjonene?5. Kvalitet:Mange påvirker kvaliteten på læringen: medspillere, aktivitetsledere,foreldretrenere, lærere, profesjonelle trenere, gode voksenspillereå imitere. Se også forholdene nevnt i 1, 2 og 4.Vikommer ikke utenom å øke statusen for aldersbestemt virksomhet(betaling)!Vi har gode praksisforbilder i utlandet,men hva sier forskningen?Vet vi egentlig nok om hva som avgjør – ikke minst hvismålet her er å finne en modell som passer for oss? Vi hengerikke etter på alt i Norge!Og hva med talentidentifisering og utvelgelse? Har vi godenok kriterier for å velge ut hvem som skal få bli med på festen?6.Trygghet, tilhørighet, verdier:Forskning og erfaring tilsier at forankring er viktig for læringog mestring,men man skal være klar over at disse faktorene errelative i forhold til bakgrunn, forventninger, distanse, hyppighet,varighet osv. Det er ikke nødvendigvis en grusom prosesså trene mye.Gitt sannsynlighet for suksess – hva er vi villige til å utsettebarn og unge for av treningsregimer, og hvor mange ”tapere”aksepteres for hver ”vinner”? Norske tradisjoner mht likhetog bredde?Hva mener du? Kjør debatt! - Kjetil30FOTBALLTRENEREN 2/2002

B Returadresse:NFTPostboks 8069 Vågsbygd4675 Kristiansand