Ultralydsymposium - NORSK FORENING FOR ULTRALYD ...

samtidig. Bildet er preget av større detaljrikdom, spesielt i områder med sterke kontraster.Bildeoppbygning (Framerate=FR) blir raskere med en cross beam teknikk enn uten.Tissue harmonic imaging:Gjennom ultralydbølgene blir vevet som passeres av bølgene deformert. Vevet sender egnebølger tilbake som har x- doblet frekvens sammenlignet med sende bølgen. Dagensapparater ”lytter” ofte etter den andre harmoniske frekvens, mens enkelte, nyere apparaterlytter etter et bredere spektrum av frekvenser. Teknikken gir flere detaljer i dypereliggendestruktur. Man mister dog noe av maksimale bildedybden og ved eldre apparater går FR noened. Fordelen er mindre i nærfeltet og ved høyfrekvente prober.Artefakt reduksjon:(SRI - GE, XRES - Philips og SieClear - Siemens) Bildene blir mindre preget av støy ogartefakter. Man får et ”glattere” bilde. Enkelte produsenter tilbyr å regulere hvor mye støyog artefakter man ønsker å fjerne. Jo mer man fjerner jo mer utvisker man forskjellermellom forskjellige strukturer og man går noe ned i FR.Doppler:Viktig å tilpasse frekvensen man bruker til det området man undersøker. Høye hastigheterog strukturer i dybden samples best med lave frekvenser. Doppler vindu må tilpasses til detområdet man er interessert i, spesielt siden et for bredt vindu gir en merkbart redusert FR.Ved de nyeste apparatene er powerdoppler og fargedoppler ofte like følsomme, ved eldreapparater er vanligvis powerdoppler, som ikke er vinkelavhengig, mer følsomt. Tospesielle knapper hjelper å tolke dopplerfunnene lettere: ”Color compare” (Philips) og”Variance”(Philips).”Color compare” deler skjermen til ultralydapparatet i to. På den eneskjermen ser man bare gråtone bildet mens det andre bildet viser både gråtone ogfargebildet. Ved hjelp av denne knappen er det letter å identifisere strukturene somgenerere doppler signalene som f eks ved undersøkelsen av nyrehilus for å differensierenyrenbekken fra hiluskar. ”Variance” knappen legger grønt inn i farge spektrum. På bildetblir alle områder med bredt fargespektrum eller aliasing fremstilt grønt i tillegg til blåtteller rødt. Dette gjør det visuelt lettere å identifisere områder med høy hastighet ved f eksstenoser.Dokumentasjon:Viktig å dokumentere både normale og patologiske funn. Ideelt burde dette skje digitalt forå ha lett tilgang til bildene til senere sammenlikning og for lettere mulighet til evt.bildemanipulasjon(øke størrelsen/endre gråtone skala/osv.). For å dokumentere relasjon avfunn til andre strukturer er det mulig å lage korte filmsnuter hvor man lagre et opptak mensman fører proben over det patologiske området og nabostrukturene. En annen mulighet eret panoramaopptak som også kan brukes til for å vise store strukturer som f eks enforstørret milt. For å kunne dokumentere dynamiske funn eller mangle på dynamikken kanman bruke enten små filmsnutter eller M-mode. M-mode fremstiller en linje 1dimensjonalt over tiden. Det vil si at man kan fremstille forandring i posisjonen av et punktpå en gitt linje(ultarlyd stråle) over tid. Dette kan brukes mye i kardiologien for å visehjerteaksjonen, i radiologien for å se etter diafragmabevegelser og ureterperistaltikk.