Ultralydsymposium - NORSK FORENING FOR ULTRALYD ...

Ultralydsymposium 2011 Trondheim30. mars - 1. aprilNorsk Forening for Ultralyd-DiagnostikkNorwegian Society for Diagnostic Ultrasound in Medicine

Torsdag 31. marsFellessesjon09.00 - 11.00 Møteledere: Svein-Erik Måsøy og Thor Andreas TangenRom: Britannia Hall09.00 - 09.30 Knottologi Jörg Geisler09.30 - 10.00 Fysikken bak knottene Bjørn Angelsen10.00 - 10.30 Ultralydmaskinenes tekniske begrensninger Rune Hansen10.30 - 11.00 Teknikker innen Doppleravbildning Lasse Løvstakken11.00 - 11.30 PauseParallelle sesjoner11.30 - 13.00 Muskel-skjelett Rom: StensrudMøteledere: Hilde Berner Hammer og Svein-Erik Måsøy11.30 - 12.10 Kapsulitt i skulder. Nye injeksjonsteknikker basert på Tore Prestgaardultralyd12.10 - 12.50 Hofteproblem etter protesekirurgi. Ultralydfunn Herlof Harstadsammenholdt med operasjonsfunn, samarbeid medortopedene12.50 - 13.00 Diskusjon av UL og kirurgi11.30 - 13.00 Obstetrikk: Etiske betraktninger rundt fosterdiagnostikk Britannia HallMøteledere: Pepe Salvesen og Anne Kaasen11.30 - 11.50 Svangerskapsavbrudd som følge av utviklingsavvik – Elise Rengård ogrutiner og erfaringerTone K. Skogmo11.50 - 12.10 Hvordan erfares uventet diagnostisk informasjon etter Eva Sommersethultralyd i uke 18?12.10 - 12.30 Informasjonsetikkens dilemmaer Berge Solberg12.30 - 13.00 Diskusjon11.30 - 13.00 Gastroenterologi/radiologi: CEUS applikasjoner Rom: IngerbertineMøteledere: Jörg Geisler og Kim Nylund11.30 - 12.15 CEUS ved benigne og maligne leverlesjoner Odd Helge Gilja12.15 - 12.45 Ultralydveiledet radiofrekvensablasjon av levertumores Knut Brabrand12.45 - 13.00 CEUS ved brystkreft, en pilotstudie Svein-Erik Måsøy13.00 - 14.00 LunchFellessesjon14.00 - 15.30 Møteledere: Odd Helge Gilja og Bjørn AngelsenRom: Britannia Hall14.00 - 14.30 Neo-angiogenesis Peter N. Burns14.30 - 15.00 Targeting of microbubbles Peter N. Burns15.00 - 15.30 Ultrasound and drug delivery - challenges Yngve Hofstad Hansen

Egen sesjon14.00 - 15.30 Muskel-skjelett Rom: StensrudMøteleder: Hilde Berner Hammer14.00 - 14.40 Achillestendinose. Sklerosering med Polidocanol Simen Haugen14.40 - 15.00 Akillespatologi sett fra revmatologisk synsvinkel Hilde Berner Hammer15.00 - 15.30 Sammenlikning av kliniske skuldertester og Jørn Bjørnaasultralyddiagnostikk - må vi revidere enkelte testerspålitelighet?15.30 - 16.00 PauseParallelle sesjoner16.00 - 17.15 Muskel-skjelett: Skulder: UL versus kliniske skuldertester Rom: StensrudPraktiske øvelser på friske.Veiledere: Tore Prestgaard, Simen Haugen, Herlof Harstad og Jørn Bjørnaas16.00 - 17.15 Obstetrikk: Doppler ultralyd Rom: Britannia HallMøteledere: Philip von Brandis og Claudia Heien16.00 - 16.40 Doppler ultralyd i føtale kar Jörg Kessler16.40 - 17.15 Praktisk demonstrasjon av Doppler ultralyd Harm-Gerd Blaas16.00 - 17.15 Gastroenterologi/radiologi/teknologi: Mage / tarm Rom: IngerbertineMøteledere: Jörg Geisler og Roald F. Havre16.00 - 16.25 Ultralydundersøkelse av magesekk og tarm Trygve Hausken16.25 - 16.50 CEUS ved Crohns sykdom Kim Nylund16.50 - 17.15 Dynamic tissue perfusion measurement in IBD Thomas ScholbachFellessesjon17.30 - 18.30 GeneralforsamlingRom: Britannia Hall19.30 Festmiddag Rom: Britannia Hall

Parallelle sesjoner13.30 - 15.00 Muskel-skjelett: Praktiske øvelser på friske Rom: StensrudKartlegging av trokanter, enteser i over- og underekstremitetersamt n. medianus og n. ulnarisVeiledere: Tore Prestgaard, Herlof Harstad, Jørn Bjørnaas,Aleksander Notto Sandnes og Hilde Berner Hammer13.30 - 15.00 Obstetrikk: 1. trimester ultralyd Rom: Britannia HallMøteledere: Harm-Gerd Blaas og Claudia Heien13.30 - 13.50 Genetisk veiledning Inger Aase R. Warland13.50 - 14.10 FMF – risikovurdering for hypertensive Ragnhild Skråstadsvangerskapskomplikasjoner14.10 - 14.30 Lov og ulov Sturla H. Eik-Nes14.30 - 14.40 Nytt fra Bioreferansegruppa Torbjørn Moe Eggebø14.40 - 15.00 Diskusjon13.30 - 15.00 Gastroenterologi/radiologi/teknologi: Fremtidsvisjoner Rom: IngerbertineMøteledere: Bjørn Angelsen og Jörg Geisler13.30 - 14.00 Future perspectives in radiology Peter Burns14.00 - 14.30 Fremtidsperspektiv i gastroenterologisk ultralyd Odd Helge Gilja14.20 - 15.00 SURF imaging – muligheter Svein-Erik MåsøyFellessesjon15.00 - 15.30 AvslutningOverrekkelse av pris for beste frie foredragRom: Britannia HallHilde Berner Hammer

AbstraktDynamic tissue perfusion measurementTHOMAS M. SCHOLBACH 1 , JAKOB SCHOLBACH 21 Pediatrics, Chemnitz Clinics, Chemnitz, Germany (t.scholbach@skc.de)2 Mathematics, University of Münster, GermanyObjectives: An adequate blood supply is the conditio sine qua non for a normaldevelopment and function of any organ. Today, perfusion evaluation in sonographicpractice is performed as already four decades ago, by means of single vessel velocityindices – RI (Resistance Index) and PI (Pulsatility Index). High indices are often regardedto be a sign of bad perfusion and vice versa. This promise does not hold true in manysituations. This is not a surprise since the theoretical basis of such conclusions is weak andfallible. A method of tissue perfusion measurement which takes into account the perfusionvelocity of all vessels, their area with respect to the area of tissue under investigation andwhich reflects all changes during the heart action is urgently wanted. We developedtherefore the method of Dynamic Tissue Perfusion Measurement (DTPM).Methods: Standardized color Doppler videos are recorded and evaluated with thePixelFlux-software (www.chameleon-software.de). The principle of DTPM is that all colorpixels are assigned an individual momentary flow velocity (v) and area (A). Their productduring a full heart cycle, termed perfusion intensity (Q) inside a specified region of interest(ROI) is divided by the area of the ROI (A ROI ): Q=v*A/A ROI [cm/s= cm/s*cm²/cm²].Results: Tissue perfusion can be characterized very precisely with respect to true perfusionintensity and perfusion distribution. The results correlate significantly with histologicalmarkers of inflammation, rejection, function, oxygenation and describe disease activity aswell as treatment effects in many areas of clinical medicine as inflammatory processes,renal transplant follow up, renal function evaluation, fetal perfusion measurement, venouscongestion and tumor treatment.ConclusionDTPM is a helpful tool which can help to individualize diagnosis and treatment of patientsfrom many areas of clinical medicine.

Prenatal versus neonatal utvikling av hjertefeilEVA TEGNANDER Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs Hospital og Institutt forlaboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, TrondheimDe siste årene har den prenatale oppdagelsen av medfødte utviklingsavvik vært økende.Veiledning om prognose er viktig i forhold til videre beslutninger i svangerskapet. Denneveiledningen har tidligere vært basert på epidemiologiske studier av levende fødte barn,uten å inkludere data fra dødfødsler, aborter eller tidlig neonatal død.Ultralydundersøkelsen rundt uke 18 i svangerskapet har tradisjonelt vært denundersøkelsen hvor flest foster med alvorlig hjertefeil har blitt oppdaget prenatalt. Medøkende antall gravide som får utført ultralydundersøkelsen rundt uke 12 blir alvorlighjertefeil også oppdaget tidligere i svangerskapet. Nærmere 50% av foster med alvorlighjertefeil har kromosomfeil eller assosiert avvik, noe som påvirker prognosen og dermedveiledningen.Fra 1991 – 2001 ble tidspunkt for oppdagelse av hjertefeil, insidens og prognoseprospektivt registrert i en uselektert populasjon på 29 460 foster.Av 97 alvorlige hjertefeil ble 55 (57%) oppdaget prenatalt. Av disse hadde 26 (47%)kromosomfeil og 10 (18%) andre assosierte avvik. Som følge av dødelige/alvorlige avvikble 24 (44%) svangerskap terminerte og 8 (15) foster døde intrauterint. Av de 23 (42%)som var levende fødte, døde 8 (35%) postnatalt. Overlevelse etter 2 år var 15/55 (27%)med en morbiditet på 9/55 (16%) og 6/55 (11%) friske.Av de 42 (43%) alvorlige hjertefeilene som ble oppdaget postnatalt, hadde 11 (26%)kromosomfeil og 7 (17%) andre assosiert avvik. Ett svangerskap ble terminert på grunn avalvorlig arthrogryposis multiplex i tillegg til hjertefeilen. Syv (17%) barn døde postnataltsom følge av alvorlig hjertefeil og/eller kromosomfeil. Etter 2 år var overlevelsen på 34/42(81%) med en morbiditet på 17/42 (41%) og 17/42 (41%) friske.Prenatal oppdagelse har ført til ny viten om insidens, alvorlighetsgrad, utvikling ogprognose av medfødte hjertefeil. Panoramaet av hjertefeil, kromosomfeil og assosierteavvik er alvorligere enn i en neonatal populasjon. Prognosen når hjertefeil er oppdagetprenatalt vil derfor være annerledes enn prognosen når hjertefeilen oppdages ineonatalperioden.Sykdomspanoramaet i en prenatal populasjon viser seg å være langt alvorligere enn i enneonatal populasjon. Denne kunnskapen får store konsekvenser for veiledningen når etavvik oppdages hos et foster. Veiledningen bør inkludere prognose fra det tidspunktavviket oppdages i svangerskapet og ikke basere seg på barn som har overlevd denprenatale og den tidlige neonatale perioden. I en slik situasjon kan ikke dissepopulasjonene sammenlignes.

Abdominal vascular compression syndromesTHOMAS M. SCHOLBACH Pediatrics, Chemnitz Clinics, Chemnitz, Germany(t.scholbach@skc.de)Objectives: Abdominal vascular compression syndromes are a less well known source of avariety of complaints in children and adults. Their diagnosis is easily made with colorDoppler ultrasound. Two important syndromes, the celiac artery and ganglion compressionsyndrome (CGCS) and the nutcracker phenomenon (NCP) are presented.Methods: A single center’s experience in diagnosis, treatment and follow up of CGCS andNCS is reviewed in illustrative case reports, peculiar clinical symptomatology andtreatment recommendations.Results: In about 3 % of patients of a specialised ultrasound department the diagnosis ofCGCS can be made according to the following criteria: 1. mobile, respiration dependentcompression of the celiac artery from above at its origin 2. Flow acceleration above 2 m/s3. vegetative sensations as dizziness, nausea, loss of appetite, diarrhea, fainting, blockeddeep inspiration 4. epigastric and/or precordial pain. The successful treatment is alaparoscopic decompression and preparation of the celiac ganglion. In even more patientsthe diagnosis of nutcracker phenomenon can be made and further differentiated by meansof color Doppler ultrasound. Clinical symptoms consists of pain in the “midline organs”(midline congestion), in the organs of the collateral pathways of the left renal vein and infunctional disturbances of the affected organs. Treatment consists of a graded Aspirintreatment according to a symptom questionnaire. Nearly all patients become symptom-freewithin 3 months of treatment.ConclusionVascular abdominal compression syndromes are not rare but often missed despite theireasily accessible diagnosis. Patients with long lasting and often disabling symptoms can becured once the diagnosis is made by color Doppler ultrasound. Knowledge of typicalimages and key complaints is crucial for diagnostic and therapeutic success.

CEUS: Tips and TricksHP WESKOTT Central Ultrasound Department, Klinikum Siloah, KRH, Hannover,GermanyThis lecture will deal with how to perform a contrast study, what the indications are, therisks and how to deal with the very rare anaphylactoid complication. The ideal contrastdose depends on the US device and probe used, the organ and the clinical problem that hasto be solved. A tiny amount of US CA may be used for imaging the esophageal-gastricjunction and fistulas, like in Crohn`s disease. The different contrast modes will bediscussed as well as the advantages of bolus injection and the infusion technique.Examples will be given on how to characterize the quality of contrast performance ingeneral (like sensitivity, temporal and spatial resolution) and for the different scanningconditions as well. The UCA kinetics of different organs such as the liver, kidney,pancreas and spleen will be explained. Scanning technique for all three contrast phases andhow to document CEUS examinations will be subject of the lecture. Calculation of transittimes of the liver will be demonstrated and its clinical impact explained. When performingand interpreting CEUS exams, the most important artifacts will be demonstrated. Examplesof how to perform 3-D contrast imaging of hypervascular tumors liver tumors will also begiven.

Three dimensional fetal volume perfusion measurement with thePixelFlux-methodTHOMAS M. SCHOLBACH 1 , JÖRG STOLLE 2 , NIKOS FERSIS 2 , JAKOB SCHOLBACH 31 Pediatrics, Chemnitz Clinics, Chemnitz, Germany (t.scholbach@skc.de)2 Obsterics and Gynecology, Chemnitz Clinics, Chemnitz, Germany3 Mathematics, University of Münster, Münster, GermanyObjectives: Two-dimensional color Doppler images do not allow spatial angle calculationand are therefore not useful in flow volume measurements. Velocity index calculationssuch as Resistance Index (RI) of the umbilical artery and other vessels are still themainstay of fetal perfusion estimations. Nevertheless, such indices do not reflect theamount of blood passing through the fetus. Therefore we developed a novel threedimensionalapproach to overcome the limitations of 2D image derived flow calculations.Methods: In 123 singleton pregnancies between the 23 and 41 gestational weeks a threedimensionalcolor Doppler sonographic dataset of the umbilical cord was recorded andevaluated with the PixelFlux-software (www.chameleon-software.de). The spatial angle ofthe umbilical vein is calculated from the frontal and sagittal angle of the vessel. Eachpixel’s area and spatially angle corrected true flow velocity is then calculated from ahorizontal transsection of the vein. The true global fetal perfusion is then calculated as theproduct of all pixels’ area and velocity.Results: We found a significant correlation of fetal volume flow to gestational age andweight and a significant influence of the spatial angle (r = -0,856; p = 0,003) onto thiscorrelation. Fetuses with intrauterine growth restriction (IUGR) had a significantly lowerperfusion (median 0,153 ml/g*min) than normal fetuses (median 0,196 ml/g*min; p=0,039). This corresponds to direct flow measurements in mammal studies and lies in theupper range of reported 2D-flow measurements of the umbilical vein.Conclusions: Spatial angle corrected global fetal perfusion measurement is feasible and isrecommended as a research tool. It refers the first time fetal perfusion to spatially correctedvessel angles from three-dimensional datasets and evaluates each pixel inside the umbilicalvein to calculate true flow volumes. It can demonstrate a significantly reduced blood flowper body weight compared to normal fetuses.

Strålebreddens betydning for ultralydmålinger i lateralplanINGER ØKLAND Kvinneklinikken, Stavanger Universitetssjukehus ogNasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs HospitalFosterbiometri er en viktig del av den obstetriske ultralydundersøkelsen. Ultralydbasertemålinger blir utført i forskjellige plan; både aksialt (vertikalt på skjermen), lateralt, og idiverse diagonalretninger. Med 3D-ultralyd undersøkes det også i elevasjonsplan.Oppløsningen i lateralplan bestemmes av strålebredden fra krystallene i ultralydsystemetslydhode, mens aksial oppløsning er dominert av ultralydfrekvens og båndbredde. Den aksialeoppløsningen er alltid bedre enn den laterale. Nyere maskiner har smalere strålebredde enneldre, med forbedret bildekvalitet og oppløsning som resultat.BPD måles helst i aksialplan og HC, FL og CRL i varierende grader av lateral- og/ellerdiagonalplan. Smalere strålebredde affiserer lengdemål i lateralplanet slik at de tilsynelatendeblir kortere og nærmer seg sann lengde. Vi har sammenliknet målinger av strålebredde i nyeog gamle ultralydmaskiner og analysert om femurlengde (FL)-målet kan ha blitt påvirket overtid. Vi undersøkte også mulige endringer av målinger gjort i aksial retning.Ved hjelp av blindede målinger på et målefantom (CIRS model 40), der vi målte med 5 MHzprobepå dybder fra 3 til 8 cm, ble strålebredden på 3 gamle maskiner fra tidlig 1990-tall og 3nyere fra 2007 målt og sammenliknet. Fantommålingene ble analysert med lineær mixedeffectsregresjon.Den kliniske databasen ved NSFM inneholder målinger fra rutineundersøkelser etter 1988, ogvi evaluerte 39989 FL-mål og 38266 BPD-mål fra 36982 svangerskap fra årene 1988–2004,med måletidspunkt som kovariat.Vår konklusjon er at teknologiske framskritt som reduserer strålebredde fra moderneultralydhoder affiserer visse ultralydmål. Målinger i aksialplan viser ikke samme variasjonover tid som målinger i lateralplan. Dette kan ha kliniske konsekvenser både ved datering ogvekstmålinger i svangerskap. Ved terminbestemmelse kan svangerskapslengdenunderestimeres med 3-4 dager ved bruk av gamle kurver og nye maskiner. Det er viktig atprediksjonskurver for alder og vekst oppdateres i takt med ultralydmaskinene.Inger Økland, Tore G. Bjåstad, Tonni F. Johansen, Håkon K. Gjessing, Per Grøttum and Sturla H. Eik-Nes. Thenarrowed beam width in newer ultrasound machines shortens measurements in the lateral plane: fetalmeasurement charts may be obsolete. Ultrasound Obstet Gynecol 2011.http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/uog.8954

Role of CEUS in the work up of renal diseasesHP WESKOTT Central Ultrasound Department, Klinikum Siloah, KRH, Hannover,GermanyWhile CT contrast agents are subject to glomerular filtration, ultrasound contrast agents remainstrictly intravascular and are not extracted during the glomerular passage. The enhancement of therenal parenchyma reflects only the intravascular bubble concentration. In contrast to the liver,kidneys only have a single arterial supply. Due to the high perfusion rate a relatively low contrastdose should be administered so that an oversaturation and attenuation of the posterior part of therenal tissue (0.8-1.5mL) can be avoided. The contrast enhancement of the renal parenchymafollows two steps: Cortical enhancement starts 8-14s after i.v. bolus injection, followed bymedullar enhancement which starts at the outer part of the pyramids and proceeds slowly to thepapilla. The duration of enhancement depends on the CA dose and the patient’s age with a longerphase of enhancement in younger patients.Some contrast settings are capable of imaging renal artery stenosis, defining the size of patentlumen and the length of stenosis as long as shadowing of calcified plaque doesn`t hide the vessellumen. CEUS can be used in the evaluation of infectious diseases like pyelonephritis, tuberculosisas well as abscesses and follow up under treatment. It is highly sensitive in detecting renalinfaction. The diagnostic efficacy of contrast urosonography has been found to be comparable withthat of voiding cystourethrography in children and young adults with grade 1-4 vesico-ureteralreflux.Imaging the renal macro- and microvasculature allows the differentiation between so-calledpseudo-tumors and “real” renal neoplasms to take place.CEUS is capable of imaging the macro- and microvasculature of solid renal tumors. As in otherimaging modalities, there is a lack of criteria to reliably differentiate between oncocytoma, AMLand RCC, especially in small tumors. Except for typical AML, CT and MRI have similardifficulties in differentiating between these entities. Even small aneurysms of AML can bedetected: CEUS is helpful in evaluating renal trauma, especially in the follow up.CEUS is a most valuable tool in characterizing cystic renal tumors and appears to be superior to CECT and MRI.

Endoskopisk ultralyd elastografi av pankreasROALD FLESLAND HAVRE lege, stipendiat Institutt for Indremedisin, UiBUltralydbasert elastografi er utviklet for endoskopiske ultralydundersøkelser (EUS).Elastografi avbilder i hvilken grad vevet deformeres etter å vært utsatt for en ytrekraftpåvirkning. Denne deformasjonen betegnes også som strain. Ved EUS er det puls fraaorta og hjertets bevegelser som utnyttes som stresskilde ved strain-avbildning avpankreas.EUS av pankreas kan utføres med radielt ekkoendoskop eller med lineært ekkoendoskop.Elastografi er tilgjengelig for begge typer ultralydskop. Fordelen med lineærtekkoendoskop er at man kan gjøre UL veiledet vevsprøvetaking eller til og med utføreterapeutiske prosedyrer vha. dedikerte finnåls- eller biopsinåler, diaterminåler ogballongkatetre.Fokale lesjoner i pankreas oppdages gjerne med CT og kan være symptomatiske ellerasymptomatiske. Lesjonenes etiologi kan være vanskelige å bestemme, og oftest gjøresvurderingen om pasienten skal opereres på bakgrunn av CT funn alene. For å unngåunødvendige kirurgiske inngrep hos pasienter som ikke har ondartet tumor er forbedretpreoperativ diagnostikk viktig. EUS med elastografi kan være en teknikk som gjør oss istand til bedre å skille mellom maligne svulster og benigne lesjoner. Det er kjent atondartede svulster i pankreas ofte får økt vevshardhet, og flere studier er publisert ograpporterer sensitivitet fra 41-100% og spesifisitet fra 53-92.9% for fokalepankreaslesjoner mht. å karakterisere dem som maligne eller benigne. En Europeiskmultisenterstudie med over 258 pasientundersøkelser av fokale pankreaslesjoner benyttetgjennomsnittlig fargekode i lesjonen (skala:0-255). Ved valgt ”cut-off” på fargekode 170mellom malign og inflammatorisk lesjon, fant man sensitivitet: 96,7% og spesifisitet:63.8%, nøyaktighet: 90.7%. (PPV:92,3% og NPV: 81.1%).Vi har samlet kliniske data med denne undersøkelsesteknikken siden 2007 og har inntrykkav at en del benigne lesjoner som mikroskopiske adenomer eller fokale pankreatitter ogsåopptrer med økt vevshardhet lokalt, og at de vanskelig kan skilles fra maligne svulster. Vihar og gjort en semikvantifiserig av strainforskjeller vha. strain ratio på ca 45 fokalelesjoner i pankreas. Inntrykket er at metoden ofte gir nyttig tilleggsinformasjon, men atman ser markert økt vevshardhet også i en del godartede lesjoner. Falskt positive kasusreduserer spesifisiteten, og det er nettopp her man trenger bedre diagnostiske tester. Etproblem er at man ved denne metoden finner relativt stor målevariasjon innenfor en ogsamme lesjon, og dette er med på å redusere metodens nøyaktighet. Inntil videre fremstårderfor EUS veiledet vevsprøve som en mer pålitelig test, selv om de er invasive ogrepresenterer noe større risiko. Vevsprøver er heller ikke alltid representative, ogpatologens tolkning kan være vanskelig. Falskt negative cytologiske prøver fra pankreaser derfor ikke uvanlig.

Ultralyd ”knottologi””The maskine that goes - ping” Monthy Python, the meaning of lifeJØRG GEISLER overlege, radiologisk avdeling, Sykehus i Vestfold, TønsbergModerne ultralydapparater har stadig flere ”knotter”, utenom de vanlige knapper som av/påknappen, ”pasienten-valg”-knappen, programknappen, probeknappen, printknappen og endexam-knappen.Bildeforbedringene kan brukes både på gråtone bilder og doppler undersøkelser. For åpåvirke gråtone bilder er en av de viktigste knappene programknappen. Basisprogrammenefra produsenter tilbyr en rekke med gode grunninnstillinger for alle prober. Probene fra 1-6MHz har som regel 2 gynekologiske/obstretiske programmer, 1 vaskulært program, ofteflere abdomen programmer og gjerne 1-2 urologiske programmer. Mange av disseprogrammene bruker de vanlige bildeforbedrings algoritmer som også kan velges manuelt ietterkant, hvis ikke disse allerede er valgt. Noen programmer bruker også egne algoritmersom ikke kan brukes i andre programmer eller kan kopieres til egne programmer. Ellersburde man tilpasse og lagre seg egne programmer etter hvert når man blir bedre kjent medsitt apparat.I en pasientundersøkelse burde man regelmessig vurdere å bytte programmet for å utnyttedisse forskjellene. I tillegg burde man vurdere å bytte proben i løpet av enpasientundersøkelse. Dagens høyfrekvente prober har ofte en bedre dypde penetrasjon ennman tror og kan derfor ofte bidra til å få en mer detaljert oversikt over enkelte organer.Pga mangelen på fellesbetegnelser på de forskjellige bildeforbedringsalgoritmer bruker jegtildels det fysikalske begrepet, tildels prøver jeg å bruke Philips sine betegnelser(siden deter det apparatet jeg bruker til daglig) og i noen tilfelle betegnelser fra flere produsenter.Det finnes dessverre ingen akronym bok som sammenligner de forskjellige betegnelser forde ulike produsenter.Optimalisering gråtone bilde:Generell bildeforbedrings knapp:(iSCAN - Philips, ”Auto in B-mode” - GE og TEQ – Acuson, Siemens) eller bare ”Magicbutton”. De fysikalske prinsippene bak er litt forskjellige fra produsent til produsent, menresultatene er relativt like. Med ”Magic button” blir sort/hvit kontrastene jevnere men ogsåtydeligere. Skalaen tilpasses slik at det lyseste punktet og det mørkeste punktet i bildetsettes som yter punkter i gråtone skalaen. Enkelte produsenter tilbyr også muligheten til åtilpasse gain nivået i bildet etter man har brukt den ”Magic button” og lagre denneinnstillingen, dvs hvis den ”Magic button” gjør bildet alltid for mørkt eller lyst kan manjustere nivået opp eller ned etter personlig ønske. Noen produsenter tilbyr også mulighet åforbedre spektralkurven ved spektraldoppler ved å tilpasse skalaen til de målte hastigheterog virker til å regulere spektraldoppler gain som gjør at kurven kan virke mer jevn/glattere.”Cross beam” teknikken:(Cross beam – GE, Sono-CT – Philips, Realtime-Compound – Siemens, ApiPure Pluss -Toshiba). Teknikken baserer seg på å generere bildet med flere, wifte formede anordnedeultralydstråler som gir mer detaljer fra objektene siden disse ”avbildes” fra flere hold

samtidig. Bildet er preget av større detaljrikdom, spesielt i områder med sterke kontraster.Bildeoppbygning (Framerate=FR) blir raskere med en cross beam teknikk enn uten.Tissue harmonic imaging:Gjennom ultralydbølgene blir vevet som passeres av bølgene deformert. Vevet sender egnebølger tilbake som har x- doblet frekvens sammenlignet med sende bølgen. Dagensapparater ”lytter” ofte etter den andre harmoniske frekvens, mens enkelte, nyere apparaterlytter etter et bredere spektrum av frekvenser. Teknikken gir flere detaljer i dypereliggendestruktur. Man mister dog noe av maksimale bildedybden og ved eldre apparater går FR noened. Fordelen er mindre i nærfeltet og ved høyfrekvente prober.Artefakt reduksjon:(SRI - GE, XRES - Philips og SieClear - Siemens) Bildene blir mindre preget av støy ogartefakter. Man får et ”glattere” bilde. Enkelte produsenter tilbyr å regulere hvor mye støyog artefakter man ønsker å fjerne. Jo mer man fjerner jo mer utvisker man forskjellermellom forskjellige strukturer og man går noe ned i FR.Doppler:Viktig å tilpasse frekvensen man bruker til det området man undersøker. Høye hastigheterog strukturer i dybden samples best med lave frekvenser. Doppler vindu må tilpasses til detområdet man er interessert i, spesielt siden et for bredt vindu gir en merkbart redusert FR.Ved de nyeste apparatene er powerdoppler og fargedoppler ofte like følsomme, ved eldreapparater er vanligvis powerdoppler, som ikke er vinkelavhengig, mer følsomt. Tospesielle knapper hjelper å tolke dopplerfunnene lettere: ”Color compare” (Philips) og”Variance”(Philips).”Color compare” deler skjermen til ultralydapparatet i to. På den eneskjermen ser man bare gråtone bildet mens det andre bildet viser både gråtone ogfargebildet. Ved hjelp av denne knappen er det letter å identifisere strukturene somgenerere doppler signalene som f eks ved undersøkelsen av nyrehilus for å differensierenyrenbekken fra hiluskar. ”Variance” knappen legger grønt inn i farge spektrum. På bildetblir alle områder med bredt fargespektrum eller aliasing fremstilt grønt i tillegg til blåtteller rødt. Dette gjør det visuelt lettere å identifisere områder med høy hastighet ved f eksstenoser.Dokumentasjon:Viktig å dokumentere både normale og patologiske funn. Ideelt burde dette skje digitalt forå ha lett tilgang til bildene til senere sammenlikning og for lettere mulighet til evt.bildemanipulasjon(øke størrelsen/endre gråtone skala/osv.). For å dokumentere relasjon avfunn til andre strukturer er det mulig å lage korte filmsnuter hvor man lagre et opptak mensman fører proben over det patologiske området og nabostrukturene. En annen mulighet eret panoramaopptak som også kan brukes til for å vise store strukturer som f eks enforstørret milt. For å kunne dokumentere dynamiske funn eller mangle på dynamikken kanman bruke enten små filmsnutter eller M-mode. M-mode fremstiller en linje 1dimensjonalt over tiden. Det vil si at man kan fremstille forandring i posisjonen av et punktpå en gitt linje(ultarlyd stråle) over tid. Dette kan brukes mye i kardiologien for å visehjerteaksjonen, i radiologien for å se etter diafragmabevegelser og ureterperistaltikk.

Technical limitations of the ultrasound scannerR. HANSEN 1,21 Dept of Medical Technology, SINTEF Technology and Society, 2 Dept of Circulation andMedical Imaging NTNUBACKGROUNDUltrasound images are based on echoes resulting from variations in the material parametersmass density and bulk compressibility of the object being imaged. With large variations inthese material parameters, as found at interfaces between soft tissue and bone or soft tissueand gas, most of the transmitted ultrasound wave is reflected at the interface resulting inshadows behind such interfaces.Two parameters are especially important for the quality of an ultrasound image 1) Spatialresolution: The ability to separate and image small objects and 2) Contrast resolution: Theability to separate and image strong and weak objects.Reconstruction of medical images from back-scattered ultrasound echoes are typicallybased on some important acoustical assumptions that often are not fulfilled. In manypractical imaging situations, image quality suffers due to these assumptions.One assumption is that the ultrasound waves are propagating with a constant speedof sound which typically is set equal to 1540 m/s. Many organs show small variations inmaterial parameters and hence in the speed of sound and the indicated assumption is thengood within the organs. However, the body wall shows larger variations in materialparameters resulting in aberrations of the acoustic wave-fronts. A variable sound speedalong the propagating wave-front destroys the transmit and receive beams resulting inreduced focusing of beam main-lobe and increase in beam side-lobes. The reducedfocusing of the beam main-lobe reduces the spatial resolution in the ultrasound image. Theincrease in beam side-lobes introduces additive noise in the image, reducing thecontrast resolution in the image.A second assumption is that multiple scattering is neglected. For many organs, thisapproximation is good. For the body wall, where larger variations in material parametersare found, this assumption is often inadequate. Interfaces between soft tissue componentswith significant differences in material parameters, such as muscle and fat in the bodywall, give so strong echoes from the transmitted acoustic pulses that multiple scattering getsignificant amplitudes. Such multiple scatterings are termed pulse reverberations. Thesepulse reverberations reduce the contrast resolution in the ultrasound image.Reduced contrast resolution is in particular a problem when imaging hypo-echoicstructures such as the heart chambers, the lumen of large blood vessels, someatherosclerotic lesions and tumors, cysts as well as in fetal diagnosis. Even withoutreduced contrast resolution due to multiple scattering and wave-front aberrations, there isin some situations limited image contrast between healthy and pathological tissue andbetween benign and malignant pathological changes. Image contrast may then be increasedby adding ultrasound contrast agents to the blood for assessment of the micro-circulationwithin the object of interest.

Teknikker innen DoppleravbildningLASSE LØVSTAKKEN Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNUSiden introduksjonen av farge-Doppleravbildning i midten av åttiårene, har det pågått enkontinuerlig forskningsinnsats for å forbedre teknikken og for å finne nye kliniskeapplikasjoner. Den tekniske utviklingen har forbedret de tradisjonelle metodene medhensyn til økt følsomhet, nøyaktighet og billedrate. Men bruken av farge-Doppler erfortsatt hovedsakelig kvalitativ, og brukes mest til å lokalisere unormaleblodstrømsmønstre. Grunnene til dette er koblet til begrensninger knyttet for eksempel tilvinkelavhengighet, hastighetsnedfoldning (aliasing), og en begrenset nøyaktighet.I dette foredraget vil jeg gå igjennom dagens Dopplerbaserte metoder forblodstrømsavbildning og deres begrensninger. Dette vil bli koblet mot praktisk bruk avultralydskanner med hensyn til innstilling og optimaliseringsmuligheter. Jeg vil videre gi etinnblikk i hvor dagens tekniske forskning er fokusert i forhold til å overkomme dissebegrensningene. Dette inkluderer for eksempel nye metoder for å måle lav blodstrøm, ognye metoder for å måle hastighet uten vinkelavhengighet og med større hastighetsskala. Ide siste årene har vi fått en ny generasjon av ultralydteknologi, utviklet (først og fremst)med tanke på sanntids 3-D avbildning av hjertet. Denne teknologien gir oss en betraktelighøyere dataopptaksrate som også kan utnyttes til å forbedre 2-D avbildning, og spesieltblodstrømsavbildning. Eksempler på dette vil bli vist både fra vaskulæravbildning oghjerteavbildning.

Kapsulitt i skulder. Nye injeksjonsteknikker basert på ultralyd.TORE PRESTGAARD Klinikk fys.med. og rehab., Kysthospitalet StavernTilstanden er beskrevet tilbake i 1872, den gang kalt periarthritis. Senere er betegnelsenefrozen shoulder, adhesiv kapsulitt og Stiff and painful shoulder blitt brukt. Etiologi ogpatofysiologi er ikke avklart. Ulike forklaringsmodeller diskuteres.Tilstanden defineres ut fra kliniske kriterier (stivhet og smerte). Forløpet er langvarig, menprognosene er gode, og de fleste blir bra uten behandling.MR og UL kan vise forandringer som indikerer frozen shoulder. Væske langs langebicepssene og øket blodsirkulasjon nær senen ved overgang sulcus/rotatorintervallet ertypisk for tilstanden.Behandling med kortison synes å lindre plagene. Intraartikulære injeksjoner satt blindt(uten rtg- eller UL-veiledning) har vist seg å ha lav treffsikkerhet. I foredraget vil det bliargumentert for at UL-veiledede injeksjoner er mer hensiktsmessig, og injeksjonsteknikkvil bli demonstrert på UL-bilder.Den senere tid er det gjort funn som tyder på at rotatorintervallet kan være et angrepspunkti behandlingen av frozen shoulder. Erfaringer med injeksjonsteknikk i dette området vil blidiskutert.

Hofteproblem etter protesekirurgi. Ultralydfunn sammenholdtmed operasjonsfunn. Samarbeid med ortopedene.HERLOF HARSTAD Klinikk fys.med. og rehab., Kysthospitalet StavernVi har fått henvist 43 pasienter med smerter og funksjonsproblemer etter tidligere å ha fåttinnsatt hofteprotese. Ofte er det mistanke om patologi i bløtdeler som sene fra gluteusmedius-, gluteus minimus eller ileopsoas muskelen. Det kan forekomme partielle ellertotale rupturer. Tendinose og bursitter forekommer også hyppig. MR kan vanskelig brukesgrunnet metallartefakter forårsaket av protesen.Ultralyd har vist seg velegnet til å stille rett diagnose og angi sted for en senelesjon. Dettekan være til hjelp ved en eventuell ny operasjon med forsøk på reinsersjon av sene. Vedbursitter ble det enkelte ganger injisert lokalanestesi og steroid vegledet av ultralyd. Detvar nyttig å være tilstede ved enkelte operasjoner. Det ble da funnet meget godoverensstemmelse mellom funn ved ultralydundersøkelsen og operasjonsfunn.Bruk av ultralyd er her sammenholdt med kliniske funn, og i enkelte tilfeller EMG ogganganalyse. Dette har gitt bedre forståelse av hofteleddets anatomi, patologi og funksjon.Ultralyd har vist seg å være et meget nyttig hjelpemiddel ved undersøkelse av pasientersom har fått problemer etter innsetting av protese i hofteleddet.

Svangerskapsavbrudd som følge av utviklingsavvik – rutiner ogerfaringerELISE RENGÅRD og TONE KIRKSÆTHER SKOGMO Nasjonalt senter for fostermedisin,St. Olavs Hospital, TrondheimEn konsekvens av innføringen av ultralyd i svangerskapsomsorgen, er blant annet funn avalvorlige utviklingsavvik hos fosteret. Slik informasjon er ingen forberedt på å møte selvom det kan ha vært et tankespill i forkant av undersøkelsen. Når et funn bekreftes utløsesen krise og verden er med et kaotisk. Kvinnen og paret stilles ovenfor et valg som ervanskelig og som man helst skulle vært foruten. Det er et valg som ikke har noe ”rett” eller”galt” svar for hver situasjon er unik og har sine egne forutsetninger og gyldighet. Valgetman tar fremkaller uansett en sorg, følelse av ansvar på godt og vondt, og hos noen gir detskyldfølelse. Valget og sorgen kan oppleves som en ensom prosess da det oppfattes som ettabuområde.For å møte kvinnene og parene i denne krisen har det blitt utviklet faste oppfølgingsrutinersom tilpasses hvert enkelt par, for ingen har helt like behov.En del av oppfølgingsrutinene var allerede på plass ved St. Olavs hospital da bruken avultralyd ble innført. Rutinene og oppfølgingen ble videreutviklet og fast forankret daNasjonalt senter for fostermedisin (NSFM) ble opprettet.Bærebjelkene i oppfølgingen er enkle og elementære, men svært viktige å holde fast ved:- Tverrfaglig og helhetlig- Faste kontaktpersoner- Kontinuitet over tid- Møte parene med forståelse, kunnskap og respekt- InformasjonPunktene ovenfor skaper en ramme rundt en kaotisk og vanskelig situasjon. Det ernødvendig for å legge til rette for trygghet og forutsigbarhet som igjen fremmerkonstruktiv mestring. Konstruktiv mestring er forebyggende for å bevare en god psykiskhelse.Med gode rutiner er det lettere å fange opp de kvinnene med ekstra utfordringer og behovfor tettere oppfølging. For å bistå denne gruppen kvinner er det viktig å kartleggerisikofaktorer samt at psykometriske tester benyttes som et verktøy i tillegg til samtaler.Oppfølgingen kan da differensieres og tilpasses.Oppfølgingsrutinene som benyttes overfor kvinnene og parene støttes av både norsk oginternasjonal forskning. Brukerorganisasjoner som LUB (landsforeningen uventetbarnedød) og ARC (antenatal results an choices) gir sin tilsutning til slike rutiner ogoppfølging.Tilbakemeldingene fra parene har vært gode nettopp fordi de respekteres og lyttes til ivalgprosessen og i tiden etter avbruddet. Tiden som brukes på å gi støtte og oppfølging eren investering i foreldrenes nåværende og framtidige psykiske helse.De siste 14 årene har det i gjennomsnitt vært 50 pasienter per år som har gjennomførtsvangerskapsavbrudd som følge av utviklingsavvik og blitt fulgt opp av et tverrfaglig teamfra NSFM.

CEUS in Benign and Malignant Liver LesionsODD HELGE GILJA National Centre for Ultrasound in Gastroenterology, Department of Medicine,Haukeland University Hospital, and Institute of Medicine, University of Bergen, Bergen, NorwayThe role of US in the characterisation of focal liver lesions has been transformed with the introductionof specific contrast media and the development of specialized imaging techniques. Ultrasound nowcan fully characterise the enhancement pattern of hepatic lesions, similar to that achieved withcontrast enhanced multiphasic computed tomography (CT) and magnetic resonance imaging (MRI).US contrast agents are safe, well-tolerated and have very few contraindications. Furthermore, realtimeevaluation of the vascularity of focal liver lesions has become possible with the use of novelmicrobubble contrast agents and advanced post-processing tools for detailed perfusion analysis.Three contrast phases can be differentiated due to the specific blood supply of the liver: First, thearterial phase (hepatic artery) starts 10 to 20 seconds after intravenous injection and lasts for 10 to 15seconds. Second, the venous phase (portal vein) extends from 30 to 35 seconds and lasts up to 120seconds. Third, the late phase starts at 120 seconds and lasts up to five minutes post-injection with thegradual disappearance of bubbles.CEUS patterns seen in common benign hepatic lesionsHemangiomas have a peripheral globular contrast pooling in the early phase (a cotton woolappearance), with the globules becoming larger and more numerous (centripetal fill-in).Nicolau (2004) showed the frequency and percentage of focal liver lesions correctly classified ashemangiomas in the vascular and late phases. By typical contrast-enhancement patterns, 19 of 22hemangiomas could be correctly identified in the late phase (86.4%) and 18 in the vascular phase(81.8%). Ding (2005) showed sensitivity of 96.3% and specificity of 97.5% when centripetal fill-inenhancement was regarded as a positive finding of hemangioma.Focal nodular hyperplasia has a centrifugal stellate branching in early arterial phase followedby an intense homogenous uptake (spoke wheel pattern). Rapid washout occurs thereafter and an isoorhyperechoic lesion is seen in portal venous phase. When these characteristic features are regardedas positive findings of FNH, the sensitivity and specificity of contrast-enhanced low MI real-time USare 87.6% and 94.5%, respectively (Di Stasi 1996).Liver cell adenoma (LCA) is a rare primary benign neoplasm found mainly in young womenwith a history of oral contraceptive use, androgen steroid therapy or in patients with glycogen-storagedisease. By using a continuous low-MI imaging, CEUS with SonoVue allows the identification of thevery early and homogeneous hyperechoic enhancement in the periphery of the tumor, reflecting thepresence of the subcapsular feeding arteries. The enhancement of LCA in the portal and late phases isnearly comparable with that of liver parenchyma, but LCA can remain slightly hypoechoic in relationto the adjacent liver.CEUS patterns seen in common malignant hepatic lesionsThe most common malignancy of the liver is metastases. Unenhanced US achieves asensitivity between 45 and 80 % in detecting liver metastases. However, the application of an iv. UScontrast agent during transcutaneous US of the liver improves detection of metastases significantly.Differentiation of hyper- from hypovascular metastases is achieved perfectly by real-time imagingduring the arterial phaseHepatocellular carcinoma (HCC) is the second common malignant liver tumor and the mostcommon primary liver cancer. On grey scale sonography, HCCs may be hypo (26%), hyperechoic(13%) or have mixed (61%) echogenicity depending on the size of the tumor, the fat content, degreeof differentiation and scarring of necrosis. When CEUS is applied, HCCs are typically characterizedby hypervascularity in the arterial phase. Arterial enhancement may be inhomogeneous, because thetumor contains septa, regions of different tissue differentiation and shunting among the neo-formedvessels, and sometimes necrosis.Reference: Postema M, Gilja OH. Contrast-enhanced and targeted ultrasound. World J Gastroenterol2011;7(1):28-41.

Akillespatologi sett fra revmatologisk synsvinkelHILDE BERNER HAMMER Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, OsloAkillessenen er hyppig affisert ved spondylartritter, en tilstand som inkluderer Mb Bekhterev,psoriasis artritt, reaktiv artritt og artritter som ledd i inflammatorisk tarmsykdom. Det er kliniskvanskelig å diagnostisere affeksjon av sene og senefeste (entese), og ultralyd er derfor nyttig for ådiagnostisere tendinitter og entesitter (betennelse i senefestet). Ved ultralyd vil en vedinflammasjon i akillessenen kunne finne; intratendinøs hypoekkogenisitet (uttrykk for ødem),fortykkelse av sene og entese (ødem og sekundære endringer ved inflammasjon), forkalkninger isenen (uttrykk for inflammasjon eller degenerasjon som har stått i lang tid), økt vaskularisering isene og/eller entese (påvises ved power Doppler, uttrykk for dilaterte blodkar ved pågåendeinflammasjon), erosjoner i calcaneus (ses etter entesitter), osteofytter (ses etter inflammasjon ogdegenerasjon).Avhengig av funn ved ultralyd kan en få informasjon om at det er pågående inflammatoriskaktivitet eller at det dreier seg om forandringer av eldre dato. Flere studier har vist at spesielt powerDoppler aktivitet påvist i entesen er assosiert med spondylartritt-diagnosen.

Sammenligning av kliniske skuldertester og ultralyddiagnostikk; må virevidere enkelte testers pålitelighet?JØRN BJØRNAAS Meldal Manuellterapi og Akupunkturklinikk, Løkkenveien 2, 7336 MeldalInnledning:Det fins svært mange kliniske tester på skulder. En ny bok av Cook og Hegedus fra 2008beskriver hele 46 tester på skulder. Ingen enkelttester kan stille diagnose alene/ er spesifikke.Foredraget tar utgangspunkt i ett av de mest brukte diagnosesystem, Cyriax/Ortopediskmedisin, samt nyere tester, og stiller spørsmål om UL kan bidra til å bedre eksisterendetester. Nye tester, for eksempel O Briens aktive kompresjonstest for SLAP/labrumskade blebeskrevet som svært pålitelig i begynnelsen. Flere valideringer på testen har gjort atspesifisiteten har blitt justert fra nesten 100%, og ned på 40-60 tallet. Hvor pålitelige er davåre velprøvde eldre tester? Kan diagnostikk på skulderproblemer bli bedre gjennom åkombinere klinisk diagnostikk og ultralyddiagnostikk under samme konsultasjon? Foredragetvil ta for seg eksempler fra egen praksis, der det har vært forskjell mellom kliniske funn ogultralydfunn, og der endring i tiltak basert på UL- funn har endret strategi ogbehandlingsresultat.Kasusbeskrivelser:Foredraget diskuterer 7 kasuistikker som danner eksempler på problemstillingene rundtkliniske skuldertester. Tankegangen bak Cyriax/Ortopedisk medisin er at man skal klare åplukke ut den eller de strukturer som er syptomgivende gjennom et minimum av tester.Nøye uttenkte utgansstillinger og tester, har som mål å sette vev på såkalt selektiv tensjon.Man søker å teste kontraktilt vev som muskel og sene,versus ikke-kontraktilt vev som bursaog leddkapsel, hver for seg.Gjennom ultralyddiagnostikken, samt fra epikriser etter operasjoner , ser man relativt ofte aten skade kan sitte i en struktur man tidligere har klarert gjennom fysiske tester.Eksempler er isolerte subscapularisrupturer som kan være helt smertefrie testet i anatomiskutgangsposisjon. Tendinose i biceps lange hode er et annet eksempel som relativt ofte ikkegir svar ved isometrisk test.Ultralyd kan videre bidra til diagnose der man for eksempel har tre isometriske tester avforskjellige sener som smerter. Dette funnet kan vise en hoven bursa på UL, og senene ikuffen kan være helt uten tegn på slitasje/skade.Verdien av doppler på skulder:Til slutt kort diskusjon om verdien av doppler på skulder: Hyperakutte bursittegn viser a o tilingen bursitt, men kalk og hyperemi rundt kalken. Lokal overbelastning/blødning/ isenesubstans/interfasen mellom kalk og sene? Eksempel fra praksis.Oppsummering/diskusjon: På grunnlag av kombinasjonen UL -funn og kliniske testerssvar, kan følgende forslag stilles (med spørsmålstegn, inntil forskning er tilgjengelig):Test biceps dynamisk ved en eller flere eksentriske Speed- tester. Isometrisk bicepstest kan gifor mange falsk negative. Test supraspinatus /subakromiale rom ved sideliggende dynamiskabduksjon med vekter for bedre avsløring av små/mellomstore skaders betydning. Dettetester supraspinatus i første del av banen med mer kraft enn i stående, og før det blir trangtsubakromialt som følge av høy abduksjon. Test subscapularis isometrisk også i medialrotertutgangsstilling. Bruk bestandig fast protokoll ved skanning av skulder. Skulderen et stortområde med mange strukturer og krumninger, der det er lett å glemme strukturer, eller gå forraskt frem. Bruk dynamisk UL under abduksjon for forsøk på vurdering av subacromialtranghetsgrad. Ved uventede ultralydfunn kan testing i litt endret utgangsposisjon, eller meddynamisk komponent gi smertesvar. Klinisk diagnostikk og ultralyddiagnostikk utført i en ogsamme setting, kan kanskje bidra til sikrere tolkning av kliniske tester i fremtiden.

NUTRITIONAL IMAGING (TRYGVE HAUSKEN)Nutritional imaging is US imaging to study the effects of nutrition such as fat, proteins and glucose on thefunction of the GI tract. Information concerning movement of luminal contents in humans can be obtained byfluoroscopy, scintigraphy, MRI, impedance and duplex sonography. Studies based on scintigraphy and standardUS of the stomach and duodenum will indirectly measure overall rates of gastric emptying, but these methods donot have the temporal resolution to assess the rapid changes of transpyloric flow.Hausken et al showed that using pulsed Doppler combined with real-time US (Duplex sonography) it ispossible to visualize antroduodenal motility and transpyloric flow simultaneously. Antegrade and retrogradetranspyloric flow is visualized using bidirectional velocity curves. Most contractions of the proximal duodenalbulb precede closure of the pylorus (and the terminal antrum), and duodenal bulb contraction is oftenaccompanied by a short burst of duodenogastric reflux occurring immediately before closure of the pylorus.Studies of the antropyloroduodenal region are performed with the ultrasound probe positioned at thelevel of the transpyloric plane, and the antrum, the pylorus and the proximal duodenum visualizedsimultaneously. The subjects are studied in a seated position, with a 3,5 -5 MHz transducer.In order to study the relation between motility and flow in detail, techniques with a high temporal andspatial resolution are required for the assessment of antropyloroduodenal pressure waves and transpyloric flow.Subjects have to be intubated with a manometric assembly, which is introduced trans-nasally and positioned inthe antropyloroduodenal region using fluoroscopy. The Doppler/US and manometric recordings has to besynchronized.Gastric emptying of a low caloric liquid meal follows sequences of emptying-reflux-emptying pulses.About half of the sequences are peristaltic related, but both non-occluding, peristaltic related and non-peristalticrelated emptying sequences occur. Non-peristaltic related flow sequences have often more alternating emptyingrefluxepisodes than those associated with peristalsis, and the duration of non-peristaltic related emptying andreflux pulses are longer. The pressure gradients for all types of emptying are low and the pressure gradientsduring non-peristaltic related emptying are significantly lower than during peristaltic related emptying.Flow can only occur in the presence of an open pylorus. Transpyloric flow can be classified into flow associatedwith a local increase in the pressure gradient between antrum and duodenum (Pa - Pd) due to antral propagatingpressure waves, and flow associated with a common cavity pressure difference between the distal antrum and theproximal duodenum as was observed during non-peristaltic related flow. The second type of flow is independentof peristalsis and is likely to be caused by changes in gastric tone, or by pressure changes outside the stomachsuch as aortic pulsation and inspiration. The method can be used to study normal physiology andpathophysiology of the gastro-pyloro-duodenal segment and to monitor the effect of medications on transpyloricflow.Patients with functional dyspepsia often experience early satiety and discomfort after a meal. Usingduplex sonography it is possible to relate timing of symptoms and early postprandial emptying in patients withfunctional dyspepsia(44). Meal related discomfort was experienced after commencement of transpyloricemptying. An inverse relationship was found between the duration of the tasting period and symptom intensitysuggesting that the time allowed for duodenal tasting might be too short in patients with functional dyspepsia.In another study the effects of healthy aging on transpyloric flow and gastric emptying were evaluatedby the use of Doppler ultrasonography and scintigraphy together with the relationship between the glycemicresponse to oral glucose and transpyloric flow(45). Ten healthy “young” and 8 healthy “older”, subjects hadsimultaneous measurements of transpyloric flow, gastric emptying, and blood glucose after a 600-ml drink (75 gglucose labelledPostprandial hypotension frequently occurs in the elderly. The hypotensive response to a meal istriggered by the interaction of nutrients with the small intestine. Information relating to the effects of differentmacronutrients on blood pressure (BP) is limited and inconsistent.The effects of intraduodenal glucose, fat, and protein were determined on blood pressure, heart rate(HR), and superior mesenteric artery (SMA) blood flow in healthy older subjects. Eight subjects receivedintraduodenal glucose (64 g), fat (10% oil emulsion), protein (72 g whey), or saline (0.9%) at a rate of 2.7mL/min for 90 min, followed by intraduodenal saline for 30 min. Blood pressure, heart rate, and SMA blood flowwere measured. The falls in systolic BP during infusions of glucose, fat, and protein did not differ significantly (P= 0.97); however, the fall occurred significantly earlier during the glucose infusion; than during the fat (P=0.02)and protein min; P=0.04) infusions. The increases in HR during glucose, fat, and protein infusions (P=0.0001 forall) did not differ significantly. SMA blood flow increased significantly after all infusions (P = 0.001 for all), butthe increase was significantly (P =0.05) lower after protein than after the other infusions. Intraduodenal glucose,fat, and protein decrease systolic BP in healthy older subjects, but the onset of the hypotensive response is earlierafter glucose, and the effect of protein on SMA blood flow is less than that of the other nutrients.Eight health women had gastric emptying measured using 2D ultrasound. Antral area was measuredfasting and in intervals of 15 minutes. After 120 minutes most of the meal had emptied. This method wasevaluated against the paracetamol test.

CEUS ved Crohns sykdomKIM NYLUND Institutt for indremedisin, Universitetet i BergenKontrastforsterket ultralyd (CEUS) er en relativ ny undersøkelsesmodalitet og i EFSUMBsretningslinjer fra 2008 inngår ikke undersøkelse av tarm ved IBD. Siden 2001 er imidlertiden rekke studier publisert hvor man har undersøkt om CEUS kan brukes for å forbedre ogsupplere diagnostikken ved Crohns sykdom.De første studiene ble gjort med mikrobobler med kort halveringstid og powerDoppler ogkontrasten gav et øyeblikksbilde som hovedsaklig ble brukt for å øke sensitiviteten fordeteksjon av små kar. Når mer stabile mikrobobler og scanning med lav mekanisk index(MI) kom på markedet, kom mulighetene for å undersøke kontrastintensitet over tid ogdermed også indirekte perfusjonsmål.CEUS med lav MI kan brukes til å kartlegge vaskularitet i tarmveggen. Det gjør metodenspesielt egnet til å skille høyt vaskularisert vev fra avaskularisert vev og dermedinflammatoriske infiltrater fra abscesser. Noen studier viser dessuten at kontrastfunnkorrelerer med klinisk sykdomsaktivitet mens det er mer usikkert om kontrast kan brukestil å skille inflammasjon fra fibrose i stenotiske tarmpartier.CEUS av Crohn–pasienter brukes i dag som et supplement til en vanligultralydundersøkelse i tilfeller hvor man trenger ekstra informasjon for å skilleinflammatoriske infiltrater fra abscesser. Øvrig bruk er i relasjon til forskningsprosjekter.Forbedringer i metode og utstyr kan i nær fremtid gjøre CEUS mer anvendelig. Bedreteknikker for avbildning av kontrast kan gi kvalitativt bedre informasjon om vaskularitet itarmveggen. Automatiserte analyser av av tids-intensitets data med bevegelseskorreksjonog bedre kurvetilpasninger kan øke reliabiliteten av slike data. Stabile mikrobobler medmindre diameter vil være bedre egnet i kombinasjon med høyfrekvente ultralydprober.Mikrobobler med spesifikke antistoffer for endotelreseptorer gir dessuten mulighet for åkartlegge mikrovaskularitet over større områder ved hjelp av en enkelt injeksjon. Mens detekniske forbedringer er nært forestående vil sannsynligvis introduksjonen av nyemikrobobler ta lengre tid.

Dynamic tissue perfusion measurement in chronic inflammatory boweldiseasesTHOMAS M. SCHOLBACH Pediatrics, Chemnitz Clinics, Chemnitz, Germany(t.scholbach@skc.de)Objectives: Chronic inflammatory bowel diseases (IBD) are difficult to diagnose andevaluate since they often begin creepingly, may be localized in short bowel segments andtherefore may not be discovered by conventional laboratory tests or clinical exams.Nevertheless, their visualization is rather straightforward with sophisticated color Dopplerultrasound machines. What now is needed is a technique to quantify the activity of IBD bysimple, non-invasive means. We recommend the method of Dynamic Tissue PerfusionMeasurement (DTPM) to solve many of the aforementioned problems.Methods: Standardized color Doppler videos are recorded and evaluated with thePixelFlux-software (www.chameleon-software.de). The principle of DTPM is that all colorpixels are assigned an individual momentary flow velocity (v) and area (A). Their productduring a full heart cycle, termed perfusion intensity (Q) inside a specified region of interest(ROI) is divided by the area of the ROI (A ROI ): Q=v*A/A ROI [cm/s= cm/s*cm²/cm²]. Thebowel wall is encircled according to the actual situation on site to form the ROI.Results: Perfusion intensities in patients with Crohn disease (CD) and Ulcerative Colitis(UC) are elevated and seem to be superior to clinical activity indices in describing theactual inflammation activity. Moreover, a significant correlation to histological activitymarkers in UC could be demonstrated. Treatment effects are reflected by a gradual declineof perfusion intensity.ConclusionDTPM is a valuable new diagnostic color Doppler ultrasound measurement technique andcan be used to save endoscopies and is able to lower the diagnostic threshold set up bysuch invasive techniques. DTPM is usable with any color Doppler ultrasound equipment.

WHO-standard for fostervekst – en ultralyd studieSYNNØVE LIAN JOHNSEN Seksjon for fostermedisin og ultralyd, Kvinneklinikken,Haukeland UniversitetssykehusDet finnes i dag ikke felles internasjonale standard- kurver for fostervekst. Behovet forslike kurver øker ettersom stadig flere, også i utviklingsland, bruker ultralyd som et viktigverktøy ved svangerskapsovervåkingen. Ultralydmåling og vurdering av fostervekst erspesielt nyttig ved overvåking av risiko svangerskap.Verdens Helseorganisasjon (WHO) vil med denne nye studien lage veksttabeller som kanbrukes som standard over hele verden. Til sammen skal 1875 kvinner delta fra allekontinent, 125 skal undersøkes i Bergen, som er ett av de 15 forskningssentre WHO harvalgt ut.Studiedeltagerne vil bli undersøkt med ultralyd 8 ganger i løpet av svangerskapet, førstegang ved 8-12 ukers svangerskap. Fosteret vil bli målt med vanlig to dimensjonal ultralydog ved hjelp av 3D opptak. Det vil også bli gjort ernæringsintervju 3 ganger isvangerskapet, hvor den gravides fødeinntak i løpet av siste døgn kartlegges. Høyde, vekt,hudfold- tykkelse og fettprosent hos mor registreres også. Etter fødsel, vil barnet bli måltog veiet på tilsvarende måte.Hovedmålsettingen med studien er å etablere nye referansestandarder foraldersbestemmelse og vekst hos fosteret, til bruk over hele verden. Standardene vil værebåde globale og tilpasset den enkelte populasjon. De multinasjonale kohortene som deltar idenne studien vil også kunne danne utgangspunkt for langtids oppfølgende studier for å sepå sammenhenger mellom intrauterin vekst og utvikling av kroniske sykdommer senere ilivet.

Dry needling av senevevHERLOF HARSTAD og TORE PRESTGAARD Klinikk fys.med. og rehab., KysthospitaletStavernPerkutan UL-veiledet nåletenontomi (dry needling) er en behandlingsmetode som synes åha gunstig effekt på tendinoser og andre forandringer i senevev.Det vil bli vist hvordan dette kan gjøres i skulder, albue, trochanter, kne, achilles og fot.

Revmatologisk injeksjonsteknikkHILDE BERNER HAMMER Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, OsloVed inflammasjon i ledd, sener eller bursae (slimposer) er det ofte svært effektivt å sette lokalsteroid-injeksjon for å dempe inflammasjonen og dermed smerte og hevelse. Ved kliniskundersøkelse og injeksjon er det påvist at sannsynligheten for å komme intra-artikulært ermellom 50 og 70%. Det er vist at effekten av behandlingen er best om en får bort mestepartenav væsken, og ultralyd er til stor hjelp for å påvise væske og å lokalisere nålen slik at væskenblir fjernet i størst mulig grad.Flere studier har vist at pasientene opplever mindre smerte og har lengre effekt avbehandlingen dersom steroidinjeksjonen gjøres ultralyd-veiledet, der en får en nøyaktiginjeksjon inn i leddhulen. Internasjonalt brukes forskjellig antiseptiske teknikker, men en harher i landet lang erfaring med at det er tilstrekkelig å utføre grundig desinfisering der nålenskal penetrere, og ellers ikke bruke spesielt opplegg. Det er da en forutsetning at proben ervasket med spesial-sprit og at proben ikke berører nålen under innstikket.

Genetisk veiledning og fosterdiagnostikkINGER AASE WARLAND genetisk veileder, St. Olavs Hospitalinger.aase.warland@stolav.noGenetisk veiledning er en kommunikasjonsprosess som tar for seg menneskelige problemerforbundet med forekomst, eller risiko for forekomst, av arvelig sykdom i en familie [1].Hovedhensikten er å sette kvinnen/paret i stand til å foreta valg som er riktige for dem,valg de kan leve videre med. En genetisk veiledningssamtale har som mål å være nøytralog ikke-direktiv.Det diskuteres stadig hvilket informasjonsnivå man skal legge seg på før fosterdiagnostikk.Bioteknologiloven (§4.4) er tydelig på hva som skal gis av informasjon og på at det skalgis genetisk veiledning hvis det er mistanke om genetisk sykdom. Hvor høy risikoen skalvære før man kan si at det er mistanke om genetisk sykdom, er derimot etdefinisjonsspørsmål. I dag har vi forskjellig praksis i forhold til hva som formidles avinformasjon og hvem som formidler denne informasjonen her i Norge.Tidligere internasjonal forskning har vist at kvinner ofte føler seg dårlig forberedt på devalg som for eksempel KUB-testen (en kombinasjon av tidlig ultralyd og biokjemiskundersøkelse av mors blod) kan initiere, slik som invasive tester og endelig valg om abort.Det er ikke gjort mye forskning på hvordan tilbudet om KUB påvirker kvinnene her ilandet. Det har innenfor genetisk veiledningsmiljøet vært uttrykt bekymring for at stadigmer fosterdiagnostikk utføres uten at det gis tilstrekkelig informasjon på forhånd.Vi har gjennomført en prospektiv multisenterstudie hvor vi undersøkte hvordan KUBtestenpåvirker kvinner som fikk dette tilbudet. Den samme undersøkelsen ble gjennomførtved Ullevål universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus og St. Olavs Hospital.Bakgrunnen for dette var at disse sykehusene har forskjellig praksis når det gjelder åinformere/veilede før en KUB-test. Vi benyttet blant annet standardiserte validertespørreskjema for å måle symptomer på angst, depresjon, generell bekymring og tilfredshetmed veiledning. De viktigste funnene i undersøkelsen er at kvinnene har forholdsvis høyeforstillinger om risiko for å få et barn med kromosomfeil før de kommer til veiledning ogKUB-test på aldersindikasjon. Videre er kvinnene ved alle sykehusene stort sett veldigfornøyde med den informasjonen de har fått i forbindelse med testingen. Det var i utvalgetkun et fåtall som fikk påvist en forhøyet risiko, men tendensen er at disse kvinnene er merusikre på om de har fått tilstrekkelig informasjon før testing. Nivåene av angst, depresjonog bekymring var lave både før og etter testing. Det var ingen signifikante forskjeller ikvinnenes symptomer på angst og depresjon før og etter testing. Kvinnene er imidlertidgenerelt mindre bekymret etter å ha gjennomført KUB-testen. Små forskjeller mellom detre sykehusene ble observert når det gjelder tilfredshet med veiledningen. Det var ellersingen signifikante forskjeller i resultatene fra de tre sykehusene. Undersøkelsen kan ikkekonkludere med hvordan man bør informere i forbindelse med KUB-testen, men viser atdet er et stort informasjonsbehov og at det er behov for mer forskning på området.[1] Etter F. C. Fraser: Genetic Counseling. I: American Journal of Human Genetics 26:636-59 (1974) sitert i NOU 1999: 20 "Å vite eller ikke vite."

Fetal Medicine Foundation sin risikovurdering for hypertensivesvangerskapskomplikasjonerRAGNHILD BERGENE SKRÅSTAD phd.stip, Nasjonalt Senter for Fostermedisin,St. Olavs Hospital, TrondheimPreeklampsi (PE) er en av de ledende årsakene til maternell og perinatal mortalitet ogmorbiditet, både i vesten og i utviklingsland. Sykdommen forårsaker også en betydeligressursbruk innenfor helsevesenet ettersom mye av den rutinemessigesvangerskapskontrollen går ut på å screene for sykdommen ved hjelp av blodtrykksmålingog urinundersøkelser. Ved å differensiere mellom høyrisiko- og lavrisikopasienter kan entrolig bedre oppfølgingen av høyrisikogravide og begrense ressursbruken. Om enidentifiserer de med høy risiko tidlig i svangerskapet, er det også mulighet for å giforebyggende behandling med acetyl salicylsyre (ASA). ASA gir en liten reduksjon (ca.15 %) i risikoen for å utvikle PE hos gravide med moderat og høy risiko. I dag identifisereskvinner med høy risiko ved hjelp av sykehistorien. Dette detekterer ca. 1/3 av dem som vilutvikle sykdommen. Det er behov for en bedre metode for risikodifferensiering. Fetalmedicine foundation (FMF) i Storbritannia har utarbeidet en algoritme som integrerersykehistorie, blodtrykksmåling, Doppler blodstrømsmåling i arteria uterina og blodprøvertil en samlet individuell risiko for hver enkelt gravid kvinne.Blodstrøm i arteria uterina måles transabdominalt når CRL er mellom 45 og 84 mm, det vilsi omtrent i uke 11-13+6. Målingen gjøres i høyde med indre mormunn på venstre oghøyre side. Pulsatil index (PI) beregnes, og laveste verdi brukes i algoritmen (L-PI). For åkorrigere for andre faktorer som påvirker måleresultatet (f. eks. vekt og alder), uttrykkes PIsom ”Multiples of the median” (MoM). Blodtrykk og blodprøver tas på samme tidspunkt.FMF sin algoritme har en estimert deteksjonsrate (sensitivitet) på 75-80 % for tidliginnsettende PE, og ca. 40 % for sent innsettende preeklampsi, med falsk positiv rate på 5%. Ved å legge til analyse av blodprøvene PAPP-A og PlGF, økes deteksjonsraten fortidlig innsettende PE til ca 90 % og for seint innsettende PE til ca 50 % med samme falskpositiv rate. Disse tallene bygger på den kohortstudien som algoritmen ble utarbeidet fra.FMF etterlyser derfor prospektive studier for å verifisere funnene. NSFM gjennomfører fortiden en studie der FMF sin risikovurdering prøves ut på en norsk populasjon. Studienheter ”Screen-tox”, og resultatene forventes å foreligge i løpet av høsten 2012.I foredraget blir det gitt en kunnskapsoppsummering om tidlig risikodifferensiering medtanke på hypertensive svangerskapskomplikasjoner og hvilke utfordringer som finnes.

Nytt fra bioteknologireferansegruppaTORBJØRN MOE EGGEBØ Department of Obstetrics and Gynecology, StavangerUniversity Hospital, NorwayBioteknologiloven tillater fosterdiagnostikk til:• foreldre som tidligere har fått et barn med kromosomsykdom• foreldre som tidligere har fått et barn med nevralrørsdefekt• foreldre som tidligere har fått et barn med medfødt stoffskiftesykdom hvor det ermulig å utføre fosterdiagnostikk• foreldre som tidligere har fått et barn med alvorlig X-bundet recessiv sykdom ellerhvor det er høy risiko for at kvinnene er bærer av slikt sykdomsanlegg• hvor en av foreldrene er bærer av en kromosomanomali og dermed har høy risikofor å få barn med alvorlig utviklingsforstyrrelse.• foreldre som har klart øket risiko for å få barn med en kromosomsykdom på grunnav kvinnens alder. Det har hittil vært mulig å tilby slike undersøkelser for kvinnerover 38 år.Det fremgår videre at ”i spesielle tilfeller kan kvinner eller par som er i en vanskeliglivssituasjon, og som mener de ikke vil klare den ekstra belastning et funksjonshemmetbarn kan medføre, få tilbud om fosterdiagnostikk.”Uklarheter oppstår fordi man kan gjøre ultralyd på medisinsk indikasjon:Ultralyd på medisinsk indikasjon er å avklare en klinisk situasjon i svangerskapet.Slike indikasjoner kan være smerter, blødning, for liten eller for stor uterus eller uro for atsvangerskapet ikke utvikler seg normalt. Hvis det oppdages avvik under en alminneligsvangerskapskontroll finner departementet imidlertid at det er svært viktig at kvinneninformeres om de funn som er gjort og deretter hevnvises videre til en virksomhet som ergodkjent for å utføre fosterdiagnostikk.Dette blir i praksis umulig å skille mellom ”vanlig ultralyd” og fosterdiagnostikk.Befolkningsundersøkelsen i 2010 viste at:• befolkningen er i stor grad enige i dagens indikasjoner for fosterdiagnostikk• liten støtte til angst og uro, og eventuell frykt for å få et barn med Downs syndromsom indikasjon for fosterdiagnostikk• befolkningen aksepterer i størst grad selektiv abort i tilfeller hvor fosteret ellerbarnet kan dø i løpet av svangerskapet eller kort tid etter fødsel• det er få som mener at selektiv abort er akseptabelt uansett grunnVeien videreReferansegruppa for bioteknologi utarbeider en rapport som diskuterer veien videre:Man kan tenke seg tre scenarioer:• loven forblir slik den er• alle som aktivt ber om fosterdiagnostikk vil få tilbud• fosterdiagnostikk innføres som screening tilbud på lik linje med undersøkelsen iandre trimester?Det vil trolig igjen bli en politisk diskusjon og avgjørelse

Fremtidsperspektiver i gastroenterologisk ultralydODD HELGE GILJA Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, Medisinskavdeling, Haukeland Universitetssykehus, Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen,Bergen, NorwayUltrasonografi er et klinisk verktøy som har stort potensial i en integrert utredning avmange ulike pasientkategorier med sykdommer i fordøyelsesorganene. I Norge ble det i2001 opprettet et nasjonalt kompetansesenter for gastroenterologisk ultrasonografi som kanbistå med informasjon om ultralydens mange muligheter innenfor dette fagområdet.Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi (NSGU) har som mål å være etledende nasjonalt og internasjonalt senter for forskning, utvikling, undervisning ogutdannelse innen gastroenterologisk ultrasonografi. NSGU vil forløpende studere ogevaluere nytten av ultralyd ved gastroenterologiske sykdommer, samt vurdereultralydmetodikk i forhold til andre overlappende diagnostiske metoder. Mer informasjonfinnes på http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/gastroenterologiskultrasonografi/Sider/enhet.aspx.Ultralyd i gastroenterologien omfatter først og fremst den generelle abdominaleultralydundersøkelse med B-bilde og Doppler, eventuelt supplert med ultralydstyrtediagnostiske og terapeutiske punksjoner. Nyere ultralydmetoder som intraluminalsonografi, motilitetsundersøkelse av magetarmkanalen, kontrastundersøkelser,hydrosonografi, elastografi, strain rate imaging og 3D/4D avbildning, har tilført kliniskdiagnostikk nye dimensjoner. Ultralyd har også blitt kombinert med andre modaliteter somendoskopi, trykkmåling og scintigrafi. Anvendelse av høyfrekvente ultralydprober - ogannen avansert teknologi til både utvendig og innvendig bruk samt avansertesoftwareprogrammer har muliggjort detaljert diagnostikk av tidligere vanskelig tilgjengeligområder. Eksempelvis utføres nå endosonografisk styrt biopsitaking og terapeutiskeprosedyrer rutinemessig intraluminalt.Det er grunn til å tro at ultralyd i kommende år vil styrke sin posisjon som en viktigundersøkelsesmetode fordi teknologien blir billigere, mer fleksibel og mer brukervennlig.Utvikling av miniatyriserte ultralydskannere, først i bærbar PC-format og nå i form avhåndholdte skannere (V-scan) gjør metoden mobil og lett tilgjengelig. Slike mobile enheterkan kobles opp mot arbeidsstasjoner for avansert bildebehandling og eventuelltelemedisinsk kommunikasjon på globalt nivå.I dette foredraget vil man belyse hvordan teknologien kan innvirke på fremtidig bruk avultrasonografi i gastroenterologien.

Frie foredragHypoplastisk Venstre Hjerte SyndromClaudia Heien og Torbjørn EggebøFødepoliklinikken/Ultralydlaboratoriet, Stavanger UniversitetssjukehusInnledningHypoplastisk Venstre Hjerte Syndrom (HVHS) er en samlebetegnelse for tilstander som erassosiert med alvorlig hypoplasi av venstre ventrikkel og innsnevringer av aorta ut av venstreventrikkel. HVHS utgjør mellom 7 % og 9 % av de strukturelle hjertefeilene. Det er også denhjertefeilen som oftest fører til neonatal død. Det er en ductusavhengig hjertefeil og derforviktig å oppdage i svangerskapet. HVHS deles inn i 3 hovedgrupper: 1) en kombinasjon avmitral og aorta atresi der det ikke er noen kommunikasjon mellom venstre atrium og venstreventrikkel, 2) en isolert aortastenose der venstre ventrikkel blir hypoplastisk og aortaascendens blir veldig smal, 3) en kritisk aorta stenose der venstre ventrikkel blir helt stiv ogekkogent.Fordi HVHS ofte er en følge av aortastenose er dette en hjertefeil som utvikler seg i løpet avsvangerskapet.KasuistikkEn 45 år gammel kvinne (Gravida 3, Para 2) kom til prenatal diagnostikk (PND) påaldersindikasjon. CRL var 56 mm tilsvarende uke 12+1. Nakkeoppklaringen (NT) ble målt til1,6 mm. En klarte ikke å framstille blodstrøm på begge sider av hjertehalvdelene og mistenkteHVHS. For øvrig virket fosteranatomien normal. Hun ble henvist til Nasjonalt Senter forFostermedisin (NSFM). Man var usikke på om det var en hjertefeil, og det ble avtalt kontroll3 uker senere. Ved denne undersøkelsen ble det funnet hypoplastisk aortabue, eller mitral elleraortaklaffefeil. En kunne ikke utelukke at denne tilstanden kunne utvikle seg til HVHS i løpetav svangerskapet. Karyotyping var normal.Paret besluttet seg for å avbryte svangerskapet. Hun var i uke 16+1. Dette ble innvilget inemd. Obduksjon av fosteret viste en aortastenose og hypoplastisk venstre ventrikkel.DiskusjonAortastenoser og HVHS er vanskelig å oppdage tidlig i svangerskapet. Likevel mener vi at deter lettere å stille diagnosen ved å bruke fargedoppler over 4-kammersnittet der en bør kunnese fin flow på begge sider av hjertet. Det er også lett å framstille ductus arteriosus ved å brukefargedoppler. Dette bør være trygt også i første trimester hvis man bare bruker farge Doppler,unngår pulsatil Doppler, har kort eksponeringstid og følger nøye med på TI. Farge Dopplergjør det lettere å oppdage hjertefeil og gevinsten må veies opp mot en evt. mulig risiko.Denne kasuistikken viser at det er mulig å oppdage hjertefeil allerede i uke 12.Normal blodstrøm (uke 13+0) Unormal blodstrøm (uke 12+1)

Coarctatio aortaeTorbjørn Eggebø og Claudia Heien.Føde poliklinikk/ultralydlaboratoriet, Stavanger UniversitetssykehusInnledningCoarctatio aortae (CA) er en innsnevring av aortabuen i området mellom venstre arteriasubclavia og ductus arteriosus. CA utgjør ca 5% av alvorlige hjertefeil. Hjertefeilen har litenbetydning for fosteret pga. at ductus arteriosus sørger for blodforsyning til fosterkroppen ogtil umbilicalarteriene. Men alvorlige problemer kan oppstå for barnet når ductus arteriosuslukkes i neonatalperioden. Alvorligheten avhenger av graden av stenose.KasuistikkEn førstegangsgravid kvinne fikk påvist ubalanse i 4-kammersnittet ved rutineundersøkelseni andre trimester. Ved kontroll i svangerskapsuke 21 observerte man samme forandring.Høyre ventrikkel var større enn venstre. Hun ble undersøkt med 3D ultralyd. Man bruktefarge- Doppler og B-flow kombinert med 4D STIC opptak, og påviste en forsnevring avaorta descendens.Hun ble henvist til NSFM der man også fant at høyre ventrikkel var større enn venstre, menman kunne ikke se noen innsnevring i aorta, og det var normale blodstrømshastigheter iaorta.Konklusjonen var mulig CA, men usikkert konklusjon. Ved neste kontroll i Stavanger menteman stadig at fosteret hadde CA og pasienten ble henvist til Rikshospitalet for forløsning.Hun fikk imidlertid premature rier, og måtte forløses akutt i Stavanger med sectio i uke 31pga bukende vannblære og prematurt seteleie.Barnet veide 1980 gram og fikk Apgar score 6-8-8. Ultralyd første dager etter fødselen visteingen sikker CA, men det var turbulens i aorta. Tre-fire dager etter fødselen oppstod detblodtrykksforskjell mellom over- og under ekstremitetene.Barnet ble overflyttet til Rikshospitalet, CT viste coarctatio aortae, barnet utviklet hjertesviktog ble operert 2 uker gammel. Ukomplisert inngrep, og deretter har det gått fint med barnet.DiskusjonCA er en hjertefeil som ofte blir oversett. En lett ubalanse i 4-kammersnittet kan værevanskelig å oppdage. Selv om mistanken er reist, kan det være vanskelig å stille sikkerdiagnose. Vanligvis vurderes blodstrømhastigheter i aorta, men også med denne metodenkan konklusjonen være usikker. Vi presenterer en kasuistikk der 3-D teknikker var til hjelpfor å vise at dimensjonen av aorta descendens var betydelig smalere enn dimensjonen avaorta ascendens og ductus arteriosus. Hvis CA er uttalt, er det en ductus avhengig hjertefeilog forløsning bør skje ved sykehus med mulighet for hjertekirurgi. Mer aktiv bruk av 3-Dteknikker kan muligens bedre den prenatale diagnostikken av CA.ubalansert 4-kammersnittaorta og ductus (Doppler)aorta og ductus (B-flow

Bedret avbildning av carotis med SURF imagingJochen Deibele 1 , Svein-Erik Måsøy 1,2 , Torbjørn Dahl 1,3 , Thor Andreas Tangen 1,2 ,Rune Hansen 1,4 , Tonni F. Johansen 1 , Øyvind Standal 1,2 , og Bjørn Angelsen 11) Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim2) SURF Technology AS, Trondheim3) Avdeling for kirurgi, Seksjon for vaskulær kirurgi, St. Olavs Hospital, Trondheim4) SINTEF Teknologi og Samfunn, Trondheime-post: jochen.deibele@ntnu.noInnledningBildekvaliteten i carotis avbildning med ultralyd er varierende og i stor grad avhengigav pasienten som avbildes. Dette skyldes akustisk støy som blir synlig i lumen av årensom følge av multiple refleksjoner mellom vevsstrukturer og ultralydproben. SURFimaging representerer en ny ultralydteknikk for å redusere slik støy som et alternativ tilharmonisk avbildning (HI).En pasientstudie ble gjennomført for å sammenligne disse to metodene. Studien var etsamarbeidsprosjekt mellom Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB) vedNTNU, SINTEF Teknologi og Samfunn, og Seksjon for karkirurgi ved St. OlavsHospital, alle lokalisert i Trondheim.MetodeLokal bildekontrast ble sammenlignet i til sammen 102 carotis opptak fra 22 pasienterrekruttert fra karkirurgisk poliklinikk ved St. Olavs Hospital. HI opptak ble tatt med GEsystemer (Vivid E9, Logiq E9), mens SURF opptak ble tatt med en prototype skannerutviklet ved ISB. I en undergruppe av opptakene hvor det var godt samsvar medposisjon for snittplanene mellom SURF og HI ble analysert separat. Dette gjaldt 76opptak fra 19 pasienter, altså 38 opptak for hver metode.Lokal bildekontrast er definert som signalintensitet fra et område i lumen motsignalintensitet i karveggen distalt for dette området og er kvantifisert med ROI analysefra rådata.ResultatI undergruppen med godt samsvar mellom posisjonen til bildeplanene var mediankontrastforbedring mellom SURF og HI 11.5dB. Dette tilsvarer en 3.8 gangerforbedring i bildekontrast ved bruk av SURF imaging. Ved å inkludere alle opptakene(altså også de som ikke nødvendigvis er fra samme sted) var forbedringen 10dB vedSURF imaging. Dette tilsvarer en 3.2 ganger forbedring av bildekontrast.Sammenlignet med vanlig fundamentalavbildning var forbedringen ved bruk av SURFimaging 13dB (tilsv. en faktor 4.5) og HI 3.0dB (tilsv. en faktor 1.4). Resultatene bletestet for statistisk signifikans og alle var signifikante med en p

Sonoelastografi av Crohnstenoser og svulster i tarmpreparaterRoald Flesland Havre 1 , Sabine Leh 2 , Odd Helge Gilja 1,3 , Svein Ødegaard 1,3 , Jo ErlingWaage 4 , Gunnar Baatrup 4 , Lars Birger Nesje 1,31: Institutt for Indremedisn, UiB, 2: Avdeling for Patologi, HUS, 3: Medisinsk AvdelingHUS, 4: Kirurgisk Avdeling HUS.Bakgrunn: Sonoelastografi fremstiller hardhet i bløtvev ved å avbilde strain. Målet meddenne undersøkelsen var å kartlegge om metoden kan brukes for bedre non-invasivvevskarakterisering, primært med tanke på å skille maligne neoplasmer fra benigneprosesser som adenomer og inflammasjon. Kirurgiske preparater fra tarmreseksjoner blebenyttet som modell for inflammatorisk og neoplastisk sykdom. Vi har benyttet StrainRatio (SR), Visuell Analog Skala (VAS) og kategorisk visuell skala for å semikvantifisereforskjellene i strain.Materiale og metode: Vi undersøkte operasjonspreparater fra 34 pasienter og evaluerte17snitt fra adenocarcinomer, 15 snitt fra Crohnstenoser, 4 snitt fra adenomer og 5 snitt franevroendokrine svulster. Preparatene ble hentet på operasjonsstuen, skylt og lagt i etundersøkelseskar med parafin og agar i bunnen. Det ble så gjort ultrasonografi medelastografi, og aktuelle ultralydsnitt ble markert med nåler av ulik farge, slik at en kunnegjøre histologi av tilsvarende snittflate. Ved elastografi registrerte vi SR mellom lesjon ogreferansevev, lesjonens hardhet ble markert på en 100 mm VAS skala og lesjonene blekategorisert etter en definert visuell skåringstabell. Det ble benyttet Mann-Whitney test ogandre non-parametriske statistiske metoder. Preparatene ble fiksert i formalin og sammepatolog undersøkte samtlige preparater makro-og mikroskopisk.Funn: I devaskularisert vev fremstod maligne tumores og Crohnstenoser som hardere ennomliggende bløtvev ved sonoelastografi. Median SR var signifikant forskjellig for maligneog benigne lesjoner (p=0.032), men kunne ikke skille mellom Crohnstenoser ogadenocarcinomer som utgjorde hovedgruppene av de undersøkte lesjonene. Median SRviste signifikante forskjeller mellom adenomer og hhv. Crohnstenoser (p= 0.027),adenocarcinomer (p=0.040) og nevroendokrine svulster (p= 0.027). Ved VAS-registreringfant vi signifikant forskjell mellom adenomer og Crohnstenoser samt adenomer ognevroendokrine svulster, men ikke mellom adenomer og adenocarcinomer. Kategoriskvisuell skåring skilte også i liten grad maligne fra benigne lesjoner. SR viste stormålevariasjon, særlig for de inflammatoriske lesjonene.Konklusjon: Ulik vevshardhet mellom Crohnstenoser og adenocarcinomer kunne ikkedokumenteres ved semikvantifisering av strain ved bruk av SR. Når adenomer ognevroendokrine svulster ble regnet med, var det likevel signifikant forskjell mellommaligne og benigne lesjoner. Et lite antall benigne svulster (adenomer) hadde laveremedian SR enn Crohnstenoser og maligne neoplasmer.

Septo-optisk dysplasi (De Morsiers syndrom)Marit Tjessheim og Torbjørn Eggebø.Føde poliklinikk/ultralydlaboratoriet, Stavanger UniversitetssykehusInnledningSepto-optisk dysplasi er en cerebral anomali kjennetegnet ved fravær av cavum septumpellucidum og opticus hypoplasi. Insidensen er fra 7-10 pr. 100.000. Tilstanden skyldes enutviklingsforstyrrelse i hjernens midtlinje tidlig i svangerskapet. Det medfører at nervecellersom ennå ikke er ferdig utviklet vandrer til feil plass i hjernen, og påvirker derved hjernensfunksjon senere. Lobær holoprosencephalon, septo-optisk dysplasi og agenesi av cavumseptum pellucidum er trolig ulike grader av samme utviklingsdefekt. Ved typiske formerfinnes en kombinasjon av synsskade, varierende nevrologiske og psykiske symptomer samtredusert utskillelse av hypofysehormoner.KasuistikkEn førstegangsgravid kvinne ble henvist i svangerskapsuke 29/4 på grunn av manglendevektøkning hos mor. Ultralyd viste et foster med vekstavvik -18%. Ved måling av BPD såman forandringer svarende til området for cavum septum pellucidum (Fig 1). Her mangletmidtskilleveggen og vi mistenkte septo-optisk dysplasi. Det var normalt utseende cerebellum,normal folding på hjerneoverflaten, ingen hydrocephalus og normal corpus callosum.Hun ble undersøkt ved NSFM, og det ble funnet samme forandringer. Bunnen avsideventriklene var normal, det vil si en tydelig deling som ikke finnes vedholoprosencehpalon. MR av fosteret viste tilsynelatende normal chiasma opticum. Dette tydetpå isolert agenesi av cavum septum pellucidum eller en mild grad av septo-optisk dysplasi, ogman regnet med relativt god prognose.Barnet ble født i uke 39+0. Apgar score var 7-8-8. MR cerebri av barnet viste forandringerforenelig med septo-optisk dysplasi. Det ble også tatt hypofysehormonprøver. Disse vistenedsatt produksjon av TSH og ACTH. Ved ophtalmoskopi ble det sett hypoplasi av nervusopticus og slyngende dilaterte vener (Fig 2). Barnet blir fulgt opp på øyepoliklinikk med tankepå utvikling av synsproblemer.To måneder gammel viser barnet nedsatt cortical respons på lysstimuli (VEP). Foreldrene erhenvist til Huseby Kompetansesenter i Bergen for synstrening og oppfølging av svaksynthet.DiskusjonSepto-optisk dysplasi, lobar holoprocencephalon og agenesi av cavum septum pellucidum ergrader av samme tilstand. Det er vanskelig å stille sikker diagnose prenatalt fordi chiasmaopticum er vanskelig å vurdere både med ultralyd og MR. Barnet må utredes med MR etterfødselen, undersøkes av øyelege og man må følge hypofysehormonene nøye i nyfødtperioden.Figur 1. Ultralydfunn uke 29/4Figur 2. Øyenbunn hos barnet

Aplasia av os occipitalis, diagnostisert med 3D ultralyd i første trimester.Janne Brathetland*, Hege Ulland Dirdal** og Torbjørn Eggebø*.* Føde poliklinikk/ultralydlaboratoriet, Stavanger Universitetssykehus** Avdeling for patologi, Stavanger UniversitetssykehusAcrani, encephalocele og spina bifida er de mest vanlige nevralrørsdefektene. Acalvariaog acrani blir ofte brukt synonymt i den medisinske litteraturen, men ved acalvaria erskallen inntakt og normal, mens ved acrani blir hjernens overflate eksponert.De fleste encephaloceler er lokalisert i occipirtalregionen (75%), og de er dekket med hud.Skallebasis og os occipitale blir dannet av endochondral beindannelse i motsetning tilbeina i kraniet som blir dannet ved direkte forbening av mesenchym.Forbeiningen i kraniet kan visualiseres med 3D-ultralyd. Vi presenterer en kasuistikk medaplasia av os occipitale og et åpent occipitalt meningocele diagnostosert med ultralyd iførste trimester.KasuistikkEn 32 år gammel førstegangsfødende kvinne ønsket en første trimester ultralydundersøkelse. En jordmor med ultralyd erfaring/utdannelse oppdaget en irregulær skallekontur, og kvinnen ble henvist til Stavanger Universitetssjukehus. Fosteret hadde CRL 58,og det ble funnet en defekt i bakhodet og et occipitalt meningocele. Forbeiningen i frontalbenet og parietalbenet var normal (Figur 1), men det var ingen forbeining tilsvarende osoccipitale. Karyotyping viste translokasjon mellom kromosom 3 og 9 (46,XY,t(3;9)(p21.3;q22.3).Svangerskapet ble terminert og fosteret ble obdusert. Det var et guttefoster som veide 14gram, crown-heel lengde 90 mm, crown-rump lengde 65 mm og plantar lengde 9 mm.Dette passet med 13 ukers svangerskapslengde. I bakhodet var det en åpen defekt, og osoccipitale manglet. Anatomien for øvrig var normalDiskusjonLukking av neuralrøret er fullstendig 6 uker etter siste menstruasjon. De flesteencephaloceler blir diagnostisert prenatalt, og de er ofte kombinert med andre anomalier.Flere andre publikasjoner har vist at nevralrørsdefekter kan påvises med ultralyd allerede iførste trimester.Aplasi av os occipitale har ikke blitt publisert tidligere. Differensialdiagnosen er aplasiacutis congenita, men disse defektene har et annet utseende og er lokalisert i vertex.Figur 1. Foster med aplasi av os occipitale og meningocele.

Hvor intenst kan toppidrettskvinner trene i andre trimester uten fare for fosteret?Kjell Å. SalvesenNasjonalt Senter for fostermedisin, St. Olavs HospitalMålsetting med studienUndersøke uteroplacentær blodstrøm under intervalltrening i andre trimester for å finne enmulig sikkerhetssone for treningsintensitet.MetodeSeks gravide toppidrettskvinner med til sammen 21 medaljer fra OL og VM iutholdenhetsidretter ble undersøkt en gang i svangerskapsuke 23-29. Kvinnene løp 3-5submaximale intervalløkter på en tredemølle med ca. 60-90% av VO 2 max. Uteroplacentærblodstrøm ble undersøkt med Doppler ultralyd av arteria uterina og arteria umbilicalis før,under og etter løping.ResultaterGjennomsnittlig blodvolumstrøm i arteria uterina ble redusert med 20-40% etteroppvarming og holdt seg deretter på 40-75% av startverdien gjennom treningsøkten.Fosterets hjertefrekvens var innenfor normalområdet så lenge kvinner trente med lavereintensitet enn 90% av maximal hjertefrekvens. Fosterbradykardi og høy PI i navlearterienoppstod når kvinner trente med intensitet over 90% samtidig som blodvolumstrøm i arteriauterina var under 50% av utgangsverdien. Høy laktatverdi i mors blod hadde ikke sammeprediktive verdi for fosterbradykardi og høy PI.KonklusjonLøping med intensitet opp til 90% av maximal hjertefrekvens hos toppidrettskvinner ser uttil å tolereres av fostre i andre trimester.

Prediksjon av fødselsmetode med transperineal ultralydTORKILDSEN EA 1 , SALVESEN KÅ 3 and EGGEBØ TM 21,2 Kvinneklinikken, Stavanger Universitetssjukehus, Norge.3 Nasjonalt Senter for Fostermedisin, St. Olavs Hospital. Institutt for laboratoriemedisin, barne- ogkvinnesykdommer, NTNU, Trondheim, Norge.INTRODUKSJON: Keisersnittfrekvensen øker, og de to ledende årsakene er langsomfremgang og fosterstress. Keisersnitt er assosiert med komplikasjoner, og unødvendigekeisersnitt bør unngås. Fødselsforløpet har tradisjonelt blitt evaluert med kliniskundersøkelse og palpasjon. Dette er en subjektiv metode som gir usikre diagnoser ogfeilvurderinger. Ultralyd har vist seg å være en mer objektiv metode. En ultralydmetodesom kan differensiere mellom høy og lav sannsynlighet for vaginal fødsel, er ønskelig.Flere metoder er foreslått, og vi har sett på fosterhode-perineum avstanden ogprogresjonsvinkelen.MÅL: Å undersøke om fosterhode-perineum avstand og progresjonsvinkelen målt med 2Deller 3D transperineal ultralyd kan predikere fødselsutfallet hos førstegangsfødene medlangsom fremgang i stadium 1.MATERIALE OG METODE: Prospektiv observasjonsstudie med 110førstegangsfødende med enkeltsvangerskap og hodeleie etter 37. uke, alle meddiagnostisert langsom fremgang etter kriterier fra WHO. Digital undersøkelse av nivå varrelatert til spina ischiadica. Fosterhodets descens ble målt med transperineal ultralyd medden korteste avstanden fra fosterhodet til perineum, og progresjonsvinkelen mellomsymfysen og fosterhodet. 2D og 3D modalitene ble sammenlignet med blind-teknikk.Effektmålet var vaginal fødsel vs. keisersnitt.RESULTAT: Keisersnitt ble utført på 25% av kvinnene. Areal under ROC-kurve forprediksjon av vaginal fødsel med 2D ultralyd var 81% for avstand og 76% for vinkelen.Arealet under ROC-kurven for digital undersøkelse var 66%.Hos 50% av kvinnene fant man en avstand på ≤ 40 mm, og 93% av disse fødte vaginalt.18% av kvinnene med avstand > 50 mm fødte vaginalt. Hos 48% av kvinnene var vinkelen≥ 110 o og 87% fødte vaginalt. 38% av kvinnene med < 110 o fødte vaginalt. Resultatene fra2D og 3D modalitetene var like.Kort avstand (≤ 40 mm) predikerte vaginal fødsel med sensitivitet på 0.62, falsk positivrate 0.15, positiv prediktiv verdi 0.93, negative prediktiv verdi 0.43, positiv likelihood ratio4.2 og negativ likelihood ratio 0.4.Logistisk regresjonsanalyse viste at fosterhode-perineum avstand var den eneste justertesignifikante faktoren som kunne predikere vaginal fødsel.KONKLUSJON: Ultralyd predikerer fødselsutfallet bedre enn digital undersøkelse.Begge ultralydmetodene (fosterhode-perineum avstand og progresjonsvinkelen) kanpredikere utfallet, men avstandsmetoden er enklere å utføre. Både 2D og 3D gir like goderesultater, og vi foreslår derfor at man bruker 2D ultralyd da dette er en enklere ogrimeligere metode.Korrespondanse: Erik Andreas Torkildsen; toea@sus.noKvinneklinikkenStavanger UniversitetssjukehusPostboks 81004068 Stavanger, NorgeMobil: +47 92601220

Søknad om godkjenning av kurs - Symposium i ultralyddiagnostikk,300311 - 010411, TrondheimDen norske legeforening:Det vises til søknad datert 2. februar 2011 vedrørende ovenstående kurs.Vi har fått tilbakemelding fra følgende spesialitetskomite(er):Hjertesykdommer: avslår kurset. Kurset er ikke relevant for spesialistutdanningen.Indremedisin: avslår kurset.Fordøyelsessykdommer: godkjennes med 19 timer som valgfritt kurs for leger ispesialisering.Fysikalsk medisin og rehabilitering: godkjennes med 14 timer som valgfritt kurs for leger ispesialisering og med 21 timer for spesialistenes etterutdanning.Revmatologi: godkjennes med 13 timer som valgfritt kurs for leger under spesialisering ogfor spesialistenes etterutdanning.Radiologi: godkjennes med 21 timer som valgfritt kurs for videre- og etterutdanning.Barnesykdommer: godkjennes med 21 timer som valgfritt kurs for videre- ogetterutdanning.Allmennmedisin: godkjennes med 21 timer som valgfrie kurspoeng til videre- ogetterutdanning.Vi har ikke fått svar fra følgende spesialitetskomiteer, men har i dag sendt saken på nytt tildisse og bedt om rask avklaring;, , fødselshjelp og kvinnesykdommer, generell kirurgi ogindremedisin.Norsk Sykepleierforbund (Jordmorforbundet NSF):Kurset er godkjent av NSF som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist isykepleie/spesialsykepleie med totalt 21 timer.(Jfr. kriterier for klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie – info finner du påwww.sykepleierforbundet.no - vår e-post: sykepleierforbundet@sykepleierforbundet.no).Den Norske Jordmorforening:Det vises til søknad om godkjenning av kurs, datert 24. februar 2011.Kurset godkjennes etter kriterier for Dnj’s kliniske spesialistprogram for jordmødre. Kursetgodkjennes til 21 timer.

Generalforsamling NFUDTorsdag 31. mars 2011Kl. 17.30 – 18.301. Valg av ordstyrer og referent2. Styrets beretning3. Foreningens regnskap4. Fastsettelse av kontingent5. Budsjettforslag6. Ordinære sakera. Æresmedlemskapb. Referat fra EFSUMB7. Valg av leder8. Valg av øvrige styremedlemmer ogvaramedlemmer9. Valg av revisor10. Eventuelta. ForskningsstipendHilde Berner HammerLederEva TegnanderSekretær/referent

Styrets beretning for 2010/11Generalforsamling:Britannia Hotel, Trondheim31. mars 2011Styret Hilde Berner Hammer LederEva TegnanderSekretærThomas ReiherKasserer/varamedlemJörg GeislerRoald Flesland HavreRune HansenClaudia HeienSvein-Erik MåsøyVaramedlemPhilip von BrandisStyremøterSatsingsområderUltraschall/FlaggermusenWeb-sideIndustrienPriserSymposium 2010EFSUMB2 ordinære styremøter og 4 ”skype”-styremøter.Faglig utvikling via det årlige symposiet.Stimulere til forskning.Holde kontakt med medlemmene via webside og vår egenside ”Flaggermusen” i Ultraschall.Alle medlemmene i NFUD får automatisk abonnement påtidsskriftet Ultraschall. NFUD har avtale om å disponere 1side i hvert nummer. Styret har ansvaret for å skrive iFlaggermusen, men alle medlemmer oppfordres til å kommemed innspill. Tidsskriftet er fra 2010 sendt direkte fraforlaget Thieme til hvert enkelt medlem.www.nfud.noStyret oppfordrer alle medlemmene til å besøke websidenflittig og bruke den aktivt ved å sende forslag tiloppdateringer. Web-siden har link til ultralydkongresser.Fra websiden finnes en link til NFUD sin tekniske arrangørGyro Conference AS. Derfra er det link til innmelding iforeningen og til påmelding ved symposier.Symposiet 2011 arrangeres som vanlig uten støtte fraindustrien. Symposiet er godkjent med tellende timer i videreog etterutdanning for de fleste spesialiteter som brukerdiagnostisk ultralyd.Styret deler ut pris for beste frie foredrag (GE Medirad) påkr. 10.000,-. Prisen deles ut ved avslutningen av symposiet.Symposiet 2010 på Radisson Blu Lillehammer Hotel varbåde faglig og økonomisk vellykket. Til tross for trussel fra”askeskyen” var det flere deltakere enn antatt.Odd Helge Gilja er NFUD sin representant i EFSUMB. Hanhar lang fartstid og gjør et godt arbeide for å markere NFUDinternasjonalt.

Velkommen til neste års symposium i Stavanger Mars 2012