Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011 ... - Politiske saker

Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-2023ForordRyfylke er en region som utpreger seg med etland skap i en fantastisk kombinasjon av øyer,fjorder og daler mellom høye og vakre fjellheimer.Ryfylke strek ker seg fra Sauda i nordtil Forsand i sør - sam men med øykom muner iBokna fjorden. Virke midler for attrakt ivitet i regionener samfunnsplanlegging, senter struktur ogpriori tering av regionale utvik lings midler. Vegener et viktig virke middel for fremkom me lighet ogkommuni kasjon, og en god kom muni kasjoner nødvendig for å opprett holde befolkningen iflere av kommunene.Ryfylkeregionen møter andre utfor d ringerenn et by område, og kom munene i regionen stårover for ulike ut for d ringer og pro blem stillinger -hvor noen strev er med bo set ting, mens andrehar stør re utfor dringer hva gjelder nær ings liv.Vellykket regional utvikling hjelper med åfinne de gode løsningene på tvers av kommunegrensene. Denne regionalplanen har en høyerebevissthet rundt sammen heng en mel lom arealbruk,transport og gode styringsverktøy for enlang siktig og bære kraftig samfunns utvik ling. Tr a­n s port systemene skal utvikles på en måte somfrem mer ef fektiv ressurs utnyttelse, med et fokuspå trygge lokal sam funn, god tra fikk sikkerhetog effektiv tra fikk av vikl ing. Reg ional planen skalvære retn ings givende for det kom munale planarbeidet,og for at dette skal fung ere som etvel egnet styr ings dokument må planen rul leresmed jevne mellom rom.Bak planforslaget foreligger fag- og under ­lags rap porter, samt et omfattende ana lyse ­arbeid. Vi håper at de involverte kom mun ene vilføle et eierskap til det foreliggende plan forslagetsom er utarbeidet i et nært politisk og administrativtsamar beid mel lom kom munene, fylkeskommunen og staten. Det er bred enighet omen hoved struktur med bygge klos ser og prosjekter. Det er også en gjensidig for stå else forviktig heten av å skille mellom realistiske prosjekter,og prosjekter som åpenbart er en del avdet lang siktige målet om fergefrie veger, mensom ikke fin nes mid ler til per dags dato.Vi er alle enige om at rassikring må setteshøgt på dagsordenen både når det gjelder riksvegenog det øvrige fylkes veg nettet. Her er detbare snakk om et tids spørsmål før flere alvorligeulykker forekommer. Store deler av Ryfylkesbe folk ning må daglig pas sere områder hvor detføles uttrygt å ferdes, og slik kan vi ikke ha det. Iden kommende plan perioden er det lagt opp tilflere rassikrings prosjekter som skal få det overordnendevegnettet til å føles tryggere.Turisme er en viktig næring for Ryfylke,og det å satse på hytte bygging som næringsutviklinger viktig for regionen. En satsning påden nasj onale turist vegen vil kunne gagne regionenpå mange måter, men vi må også væreopp merk somme på mål kon flikter som oppstårda den samme vegen også er en viktiggjennomfarts åre for andre reis ende.Jeg vil takke alle som har vært involvert iplan arbeidet for et godt samarbeid, og jeg håperat dette sam arbeidet vil fortsette gjennom denkom mende plan perioden. Jeg tror at om vi får tiljevnlige fag samlinger vil vi kunne få til den positiveutvikl ingen som vi ønsker for reg ionen vår.Stavanger 15.01.2011.Ellen SolheimFylkesvaraordførerLeder av styringsgruppen3

6.4 Universell utforming .................................................................................................326.5 Bakgrunn ................................................................................................................326.6 Tiltak ......................................................................................................................336.7 Retningslinjer ...........................................................................................................347. Kollektiv- og båtsystem ...........................................................377.1 Målsetninger ............................................................................................................377.2 Bakgrunn ................................................................................................................377.3 Vurdering av fremtidig kollektivtilbud i Ryfylke ..........................................................387.4 Finnøysambandet ...................................................................................................407.5 Finansiering og gjennomføring .................................................................................417.6 Fremtidig kollektiv- og hurtigbåttilbud ........................................................................417.7 Retningslinjer ..........................................................................................................418. Attraktive og gode tettsteder ..................................................438.1 Målsetninger ...........................................................................................................438.2 Bakgrunn ................................................................................................................438.3 Forutsetninger .........................................................................................................438.4 Lokalisering av handel i tettstedene .....................................................................438.5 Avklaring av arealomfanget til tettstedsområdene ....................................................458.6 Retningslinjer ...........................................................................................................459. Turisme og friluftsliv – de gode opplevelsene i Ryfylke ..........479.1 Målsetninger ..........................................................................................................479.2 Bakgrunn ................................................................................................................479.3 Utfordringer .............................................................................................................489.4 Fritidsboliger som næringsutvikling .........................................................................499.5 Retningslinjer ..........................................................................................................4910. Sjøtransport .............................................................................5110.1 Målsetninger for sjøtrafikken ....................................................................................5110.2 Utfordringer ............................................................................................................5110.3 Sjøtrafikken i Ryfylke ...............................................................................................5110.4 Retningslinjer for sjøtransporten ..............................................................................5211. Handlingsprogram for gjennomføring ....................................5311.1 Kriterier for prioritering .............................................................................................5311.2 Rammer for plangjennomføring ................................................................................5411.3 Prosjekter i planperioden – og etter 2023 ................................................................5411.4 Finansieringsmuligheter ...........................................................................................5511.5 Utbyggingsplan .......................................................................................................5611.6 Rutetilbud – kollektiv ................................................................................................5711.7 Handlingsplan for øvrige aktiviteter ..........................................................................576

Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-2023SammendragStyringsgruppen legger med dette fram forslagtil revidert fylkesdelplan (regionalplan) for arealog transport i Ryfylke. For at Ryfylkeregionenskal få den utviklingen som er ønskelig er detlagt opp til følgende satsningsområder:• Innkorting av hovedvegnettet med godframkommelighet• Trygge og sikre veger• Godt kollektiv- og hurtigbåttilbud• Attraktive tettsteder• Fritidsboliger som næringsutvikling – skapenæringsutvikling og vekst• Ryfylkevegen som nasjonal turistvegI fylkesdelplan for areal og transport for Ryfylke2002-2011 var handlingsprogrammet sattsammen av byggeklosser (Ryfylkepakken),hvor viktige enkeltelementer var Ryfast, Finnfast,Sandsfjord bru, tunnel Espedal-Frafjord ogtunnel Sauda-Etne.Vesentlige deler av gjeldende fylkesdelplan forareal og transport i Ryfylke er fulgt opp eller erunder oppfølging. Dette gjelder:Byggekloss 1:Byggekloss 3:Byggekloss 6:Rassikringsprosjekter på riksvegnettetfinansiert med statlige midlerFv. 519 Finnfast og nytt fylkesveganleggNord-Talgje-TjulFylkesvegprosjekter finansiertmed fylkesvegmidlerGjenstående deler fra denne planen er:Byggekloss 2:Byggekloss 4:Byggekloss 5:Fv. 13 RyfylkeforbindelsenDet er vedtatt reguleringsplanerfor prosjektet og det er foretatt nyetrafikk- og kostnadsberegninger. Deter også utarbeidet revidert finansieringsplanfor prosjektet. St. prp.for prosjektet forventes framlagt tilStortingsbehandling i 2011. Forventetbyggestart i 2012.Fv. 46 Sandsfjord bru. Det er vedtattreguleringsplan for prosjektet.Fylkestinget vedtok finansieringsplanfor prosjektet i FT-sak 40/09.Bygges 2012-14.Ny veg fv. 520 Sauda-Etne.Det er vedtatt reguleringsplanfor prosjektet i Sauda kommune.Arbeidet med reguleringsplan påEtne-siden pågår.Finansieringsmulighetene er usikre.Nye byggeklosser i regionalplanenfor areal og transport i Ryfylke 2010-2023Basert på arbeidet som er gjort, samt gjenståendedeler av den forrige planen er regionalplanfor areal og transport i Ryfylke 2010-2023bygget opp med tre nye byggeklosser. Dissebyggeklossene dekker investeringsprosjektersom er aktuelle i kommende planperiode, samtutbedringsarbeid på det eksisterende vegnettetI tillegg er ulike alternativer for vegforbindelsemellom Finnøy til Nord-Hidle, og videre tilHelgøy og Ombo, vurdert.Det ble i forrige utgave av fylkesdelplan forareal og transport i Ryfylke lagt frem alternativestrategier for korridorutvikling. I dette arbeidettas det utgangspunkt i at fastlandsforbindelservil bli etablert i form av Ryfast og Rogfast, samtgjennomføring av Sandsfjord bru.9

1. InnledningRegionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-20231.1 BakgrunnI forbindelse med behandlingen av finansieringsplanfor Riksveg 13 Ryfast (FT-sak 93/08) ba fylkestingetom at det ble satt i gang et arbeid medå revidere fylkesdelplanen for areal og transporti Ryfylke. I FU-sak 3/09 ga fylkesutvalget sin tilslutningtil å starte dette arbeidet, og planprogrammetble godkjent av fylkestinget 27. april2010. Dette er en regionalplan som skal gjeldefor perioden 2010-2023.Regionalplanen fastsetter retningslinjerfor planlegging av prioriterte arealbrukstema ogtransporttema, og den inneholder en handlingsplanfor den kommende planperioden.1.2 PlanområdetPlanområdet består av kommunene Forsand,Finnøy, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Strand,Suldal og Vindafjord. Vindafjord og Sauda kommuneer også med i arbeidet med regionalplanfor areal og transport for Haugalandet, mensStrand kommune er med i arbeidet med regionalplanfor langsiktig byutvikling på Jæren. Detteer hensiktsmessing da samfunnsutviklingen ognye kommunikasjoner har ført til at samhandlingog transportmønster har endret seg, slik at detikke lenger er sjøvegen som knytter bygdenesammen.Figur 1: Planområde11

1.3 Fylkeskommunen somregional utviklingsaktørRogaland fylkeskommune har et hovedansvarsom regional utviklingsaktør. Dette innebærerat det tas lederskap og nødvendige initiativ forå videreutvikle et regionalt partnerskap. Fylkeskommunenskal være en god samarbeidspartnerog sikre en god helhetlig regional- ogutviklingspolitikk som er optimal for Ryfylke somregion. Dette skal bidra til å gjøre Ryfylke til enenda bedre region å bo i.1.4 OrganiseringEn politisk styringsgruppe har vært oppnevnttil å organisere og lede arbeidet i samsvar medmandatet, mens en prosjektgruppe har hatt detfaglige ansvaret for planarbeidet. Sekretariatetog arbeidet med plandokumentet av dennerevisjonen har vært ledet av fylkeskommunen,ved Marianne Engum.1.4.1 StyringsgruppeMedlemmer i styringsgruppen for regionalplanfor areal og transport i Ryfylke har i henhold tilvedtak i FU-sak 269/07 vært:• Ellen Solheim, KrF – leder• Agnar Bruntveit, AP• Janne Johnsen, H• Ola Ingvaldstad, FrP• Tone Ravnås, SP• Gro Skartveit, V• Klara Tveit, SV• Kjell Nes, ordfører i Finnøy kommune• Torkjell Mylkebust, ordfører i Suldalkommune• Laura Seltveit, ordfører i Sauda kommune• Bjørn Laugaland, ordfører i Hjelmelandkommune• Ole Olsen, ordfører i Kvitsøy kommune• Arne Bergsvåg, ordfører i Vindafjordkommune• Ole Tom Guse, ordfører i Forsand kommune• Helene Barkved, Strand kommune1.4.2 ProsjektgruppeFylkeskommunen, ved samferdselssjefen, harledet arbeidet i prosjektgruppen. Prosjektgruppenhar bestått av representanter fra Statensvegvesen, Kystverket, Ryfylke IKS, fylkesmannen,de berørte kommunene og fylkeskommunen.• Rogaland fylkeskommune - Gunnar Eiterjord(leder)• Finnøy kommune – Jarleiv Ladstein• Forsand kommune – Årstein Løland• Fylkesmannen – Yvonne Van Bentum• Hjelmeland kommune – Haldis Nilsen• Kvitsøy kommune – Linda Christine Olsen• Kystverket – Anne Britt Ottøy• Ryfylke IKS – Nils Moldøen• Sauda kommune – Harald Løland• Statens vegvesen – Bjørn Alsaker• Strand kommune – Jan Leland• Suldal kommune – Torbjørn Guggedal• Vindafjord kommune – Kjell Kjærland12

om verdier og bevisst planlegging og arealpolitikk.Årlig omdisponering av de mest verdifullejordressursene skal halveres innen 2010.”2.4 St.meld. nr. 16 (2008-2009)Nasjonal transportplan 2010–2019Regjeringens overordnede mål for transportpolitikkener å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert ogmiljøvennlig transportsystem som dekker samfunnetsbehov for transport og fremmer regionalutvikling. I planperioden vil de overordnendemålene være avhengig av utviklingen innen defire hovedinnsatsområdene; framkommelighetog regional utvikling, transportsikkerhet, miljøog universell utforming.2.5 Forskrift om rikspolitiskbestemmelse for kjøpesentreFormålet med denne rikspolitiske bestemmelsener å legge til rette for en sterkere samordningav politikken for etablering og utvidelse av størrekjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterendeby- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbrukog miljøvennlige transportvalg. Med dettevil man unngå en utvikling som fører til byspredning,bilavhengighet og dårligere tilgjengelighetfor dem som ikke disponerer bil. Det langsiktigemålet er å oppnå en mer bærekraftig og robustby- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene.2.6 Fylkesdelplan for universellutforming 2007-2011Nasjonal transportplan 2006-2015 legger vektpå at universell utforming skal ligge til grunn iutforming av infrastruktur, ved tildeling av transportløyverog ved offentlig kjøp av transporttjenester.Hovedmålet i fylkesdelplanen for universellutforming er også beskrevet i fylkesplanenfor Rogaland: ”Universell utforming skal leggestil grunn ved all offentlig planlegging og utformingav offentlig og privat tjenesteyting, produkterog omgivelser, og innebærer en utformingfor alle brukere.”2.7 Fylkesplan for Rogaland2006-2009Fylkesplanen har et mål om en balansert utviklingi alle regionene, samt om å opprettholdehovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Hovedstrategieneer 1) styrke identitet, kultur, handelog servicetilbud i tettstedene på alle nivå, og 2)styrke tilgjengeligheten til nasjonale og regionaletransportsystem. Fylkesplanen har også ethovedmål om å legge til rette for en bærekraftigby – og tettstedsutvikling. Strategiene for åfylle dette målet er å 1) videreføre arbeidet medregionvise fylkesdelplaner for areal og transportog 2) stedsutvikling som virkemiddel for å styrkesentre generelt og tilbudet i utkantstrøk spesielt.2.8 Fylkesdelplan forsamferdsel i Rogaland 2008–2019Fylkesdelplanen for samferdsel i Rogalandtar for seg hovedstrategier som skal legges tilgrunn ved utviklingen av helhetlige og samordnedetransportsystemer. Følgende målsetningerer førende for regionalplanen:I transportkorridorene skal det legges tilrette for at person- og godstransport kan skjepå en effektiv, miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomiskforsvarlig måte.I distriktene skal det utvikles et transporttilbudmed god tilknytning til de nasjonale oginternasjonale transportkorridorene, og redusertreisetid internt og mellom regionene.I tillegg kommer føringer fra handlingsprogramfor fylkesvegnettet 2010-2019, som blevedtatt av fylkestinget 20.10.2009.2.9 Regionalplan for klima ogenergi 2009Transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadeligevirkninger av transport og bidra til åoppfylle nasjonale mål og Norges internasjonaleforpliktelser på miljøområdet. Blant annet er detviktig å bidra til redusert vekst i personbiltrafikkeni form av samarbeid om samordnet areal- ogtransportplanlegging, tiltak for gående og syklendeog parkeringspolitikk. Det skal også gjørestiltak for å overføre gods fra veg til sjø. Dette ved16

å fjerne flaskehalser og utbedre tilknytningene tilviktige havner og industri områder.Viktige klimamålsetninger knyttet til areal ogtransportsektoren:• Miljøproblemer knyttet til arealbruk og vegogsjøtransport skal begrenses mest muligpå en bærekraftig måte.• Unngå konflikter mellom natur- ogkulturmiljøer og mellom friluftsområder ogtransportanlegg, samt redusere utslipptil luft (Nox og CO2) og støyplagen fratransportsektoren vesentlig.• Nye transportanlegg skal ikke føre tilalvorlige inngrep i natur- og kulturmiljøer og/eller friluftsområder.• Ingen personer skal i egen bolig væreplaget av luftforurensning som følge avvegtrafikken.Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-20232.10 Den europeiskelandskapskonvensjonenMålene med denne konvensjon er å fremmevern, forvaltning og planlegging av landskapog å organisere europeisk samarbeid på disseområdene.17

Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-20233. Overordnede målsetningerRegionalplanen skal ta utgangspunkt i nasjonaleog regionale føringer for regional utviklinggjennom rikspolitiske retningslinjer, fylkesplan,relevante vedtak i fylkestinget, fylkesvegplan,kommuneplaner, foreliggende areal- og transportplanerfor kommuner og annen relevantplanlegging som har en naturlig tilknytning tilutvikling av et helhetlig transportsystem i området.HovedmålRyfylke skal være en livskraftig, nyskapendeog pulserende region. Vellykketregional utvikling kan hjelpe med å finnegode løsninger på tvers av kommunegrenserfor å skape gode lokalsamfunn.Regionalplanen skal bidra til utvikling av etkonkurransedyktig næringsliv og kvalitativtgode steder i Ryfylke ved å:• bygge opp om arealbruksløsningersom begrenser unødvendig transport,økonomiserer med arealer ognaturressurser, og som gir gode ogtrygge nærmiljø.• bidra til et helhetlig, effektivt,miljøvennlig og samfunnsøkonomisktransportsystem.Videre er det et mål at Ryfylke skal væreen attraktiv region for bosetting, rekreasjonog næringsutvikling.3.1 Delmål – satsningsområderi RyfylkeForutsetninger for å nå målene i Ryfylke er å istørst mulig grad samordne arealbruk og transportslik at hensynet til verdiskapning, universellutforming, trafikksikkerhet, landskap, jordvernog klima blir ivaretatt i all planlegging. Ryfylkehar et desentralisert bosettingsmønster, og forat regionen skal få en ønskelig utvikling er detlagt opp til følgende satsningsområder:• Innkorting av hovedvegnettet med godframkommelighet• Trygge og sikre veger• Godt kollektiv- og hurtigbåttilbud• Attraktive tettsteder• Fritidsboliger som næringsutvikling – skapenæringsutvikling og vekst• Ryfylkevegen som nasjonal turistvegEt godt vegnett er ett viktig virkemiddel for åsikre regional utvikling, og kan bidra til å opprettholdebosettingsmønster, sikre levende bygderog likeverdige levevilkår. Regionalplanen skal sepå sammenhengen mellom arealdisponering ogtransportbehov, og komme opp med retningslinjer,samt sette opp et handlingsprogram forden planlagte utbyggingen på de enkelte tiltaksområder.Det er viktig med styring av handel ogutvikling av attraktive tettsteder og kommunesentresom virkemidler for å imøtekomme negativeog positive konsekvenser av nye veger,samt å imøtekomme de generelle utfordringenei distriktene når det kommer til bosetting, folketallog sysselsetting.19

Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-20234. Utfordringer i regionenRyfylke er en region med sterke næringer, og erblant annet nasjonalt i front når det kommer tilstein, grus og oppdrett. Samtidig er Ryfylke dendel av Rogaland med store utfordringer hva gjelderutvikling av bosetting og næringsliv. Disseutfordringene fører til at god kommunikasjon eret viktig virkemiddel for tilrettelegging for vekst.Utfordringene varierer også innad i regionen,der eksempelvis Strand kommune har mindreutfordringer hva gjelder bosetting enn deler avindre Ryfylke, men kan samtidig oppleve størreutfordringer med næringsutvikling.Historisk har det alltid vært - by og landhand i hand - mellom Stavanger og Ryfylke.Samfunnsutviklingen og nye kommunikasjonerhar ført til at samhandlingen og regionsgrenseneer i endring. Sjøvegen var det som i tidligeretider bidro til å binde bygdene sammen,samt med å binde bygdene til Stavanger. Sjøvegenhar spilt en avgjørende rolle for utviklingenav økonomisk, sosial og kulturell tilhørigheti Ryfylke.4.1 FolketallDet totale folketallet i regionen går oppover, menpå kommunenivå finnes det variasjoner. Folketalleti kommunene Vindafjord, Kvitsøy, Finnøy,Forsand og Hjelmeland er stabilt, mens folketalletøker i Strand og går ned i Sauda og Suldal.Kommunene har også store forskjeller hvagjelder utviklingen i folketallet, Tabellen underviser at det forventes en til dels kraftig befolkningsveksti de fleste kommunene i perioden2010 – 2020 med unntak av Suldal og Sauda.Det presiseres at dette er prognoser fra statistisksentralbyrå som kan bli påvirket av prosjektersom gjennomføres. Eksempelvis kan detnevnes at prognosen for Finnøy kommune nokundervurderer potensialet for befolkningsvekstknyttet til etableringen av Finnfast.Tabellen på neste side viser at den prosentviseøkningen i biltetthet har vært større iRyfylke enn resten av fylket. Her er det likevelverdt å nevne at antall biler per 1000 innbyggerei regionen fortsatt er lavest i fylket, og sam­Tabell 1: BefolkningsutviklingKommune 2009 20102020Endring(alternativ MMMM) 2010-2020Endring i %Forsand 1 134 1 149 1 200 51 4,44 %Strand 11 045 11 206 12 268 1 062 9,48 %Hjelmeland 2 701 2 744 2 807 63 2,30 %Suldal 3 833 3 849 3 682 -167 -4,34 %Sauda 4 730 4 695 4 603 -92 -1,96 %Finnøy 2 790 2 824 2 861 37 1,31 %Kvitsøy 542 527 539 12 2,28 %Vindafjord 8 161 8 197 8 416 219 2,67 %21

Tabell 2: BiltetthetRegionAntallpersonbiler2004Per 1000innbygger2004tidig er det oppsiktsvekkende at dette tallet erstørst i byområdet på Nord-Jæren. Samlet settvil en økt fremtidig biltetthet gi grunnlag for veksti personbiltransport, og dermed vekst i energiforbrukog utslipp av klimagasser i årene somkommer.Utviklingen av arealbruksmønsteret, spesielti tettstedene vil ha en langsiktig påvirkningav energibruk og utslipp i transportsektoren iregionen. Omfang i antall reiser, gjennomsnittligreiselengde og fordelingen av reisene på deulike transportmidlene er i høy grad avhengigav arealbruken som kommunene og regionenlegger til rette for.4.2 Næringsliv og sysselsettingNæringslivet i Ryfylke domineres av noennæringer og enkeltbedrifter. Med utgangspunkti antall sysselsatte etter næring, er Sauda ogHjelmeland de kommunene i regionen som harstørst andel sysselsatte innen industri og bergverksdrift.Landbruk, fiskeoppdrett og reiseliv– næringer som i hovedsak baserer seg påutnyttelse av lokale ressurser – er viktige for heleregionen. Veksthusnæringen er av særlig betydningfor Rennesøy og Finnøy, og Ryfylkefjordenkan fortsatt være egnet til oppdrett av fisk ogskalldyr. Sand og pukk er også viktige eksportartiklerfra regionen. Reiselivsnæringen har enpositiv utvikling med Lysefjordområdet som detstørste reisemålet.Antallpersonbiler2007Per 1000innbygger2007Årlig vekst i biltetthetperioden 2004-2007Nord-Rogaland 36 309 417 39 338 441 1,90 %Ryfylke 11 094 376 11 994 403 2,40 %Jæren 103 931 416 115 126 438 1,70 %Dalane 9 030 405 9 603 427 1,80 %Totalt 160 364 412 176 061 435 1,80 %4.3 TrafikkmønsterRyfylke er en region med utfordringer med varierendevegstandard, og flere barrierer med fjordersom må krysses og veger med høg rasfare.Det er en utfordring å skape regionssentre mednærliggende tettbygde områder som har et velfungerende,overordnet vegsystem hvor hensynettil sikkerhet og miljø tillegges avgjørendevekt. Videre må det utvikles høyverdige riks- ogfylkesveger og hovedforbindelser til disse, slik atall ferdsel i regionen skal føles trygt.Ryfylke har en stor andel arbeidsreisende,og på et vegnett som ellers har lite kapasitetsproblemer,kan dette medføre tidvis kapasitetsproblemerpå noen fergesamband i dissetidsrommene. Dette gjelder også noen pressedetidspunkter for helgereiser, og for pendlerekan det i fredagstrafikken være problemer medoversitting og forsinkelser. Det totale trafikkbildeti den sørlige delen av Ryfylke er også pregetav at endepunktet for mange reiser er i Stavangerområdet.En nasjonale og to regionale transportkorridorerberører regionen:• Nasjonal transportkorridor 5: Oslo-Bergen(rv. 13 er en del av denne)• Regional transportkorridor: Nord-Jæren-Ryfylke/Nord-Rogaland-Hordaland grense• Regional transportkorridor: Haugesund-Hordaland grense4.4 KollektivtrafikkMed en spredt befolkning er det vanskelig å tilbyet kollektivsystem som dekker alle behov i denneregionen. Blant behovene som skal tilfredsstilleser arbeidsreisende, skolebarn, industritrafikk,passasjerer som skal handle i Stavanger og hyttepassasjerer.Med et bredt spekter i reisende erdet store variasjoner over dagen, og fra hverdagtil helg, samt mellom de ulike sesongene.Indre og ytre deler av Ryfylke har svært ulik22

Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-2023transportetterspørsel. Særlig Strand kommunehar stor utpendling til Nord-Jæren, og det giset godt tilbud med buss, ferge og hurtigbåt forå håndtere dette. I Sauda og Suldal er utpendlingenrelativt liten og reisestrømmene er fordeltmellom Nord-Jæren og Haugalandet. I tillegg erdet også interntrafikk mellom de ulike delene avRyfylke som må tas hensyn til. Hoveddelen avkollektivtrafikken er skolereiser og ungdom.4.5 Flom og klimaVegtrafikken har flere negative miljøeffekter somkan få konsekvenser for helse og nærmiljø, friluftsliv,natur og kulturmiljø, samt for landskapsbildet.I Ryfylke er det først og fremst de negativemiljøeffektene av støy, lokal forurensing oglandskapsbildet som har betydning, og som detlokalt kan gjøres noe med.Vi er inne i en tid hvor vi møter variasjoneri klimaet. Disse variasjonene kan også forventeså ha en innvirkning på rasproblematikken iregionen. Det risikeres at rasene endres i hyppighetog størrelse. I noen rasutsatte punkter vilrasaktiviteten også kunne avta, samtidig somnye og kanskje uforutsette rasutsatte punkter viloppstå.Det er de senere årene registrert en økningi skader på vegnettet som følge av store nedbørsmengderover korte tidsrom. Vegnettet ergammelt og er ikke dimensjonert for å kunnehåndtere store nedbørsmengder. Stikkrenner,små bruer og større rørføringer vil stadig ofteremøte sin kritiske kapasitet, med oversvømmelsersom resultat. Det er derfor en viktig oppgaveå gjennomføre forebyggende tiltak for å gi konstruksjonenetilstrekkelig kapasitet.I tillegg må kommunene ha rutiner for beredskapfor å raskt få kontroll over situasjoner vedtilfeller av flom og ras.4.5.1 Aktuelle strekninger er:FylkesvegnettetFv 46Fv. 500Fv. 520Fv. 522Fv. 491Fv. 527Fv. 513Fv. 622Fv. 631Fv. 634Fv. 632RiksvegnettetRv. 13Sandeid – Ropeid (Vikedal sentrum),Vindafjord kommuneLysebotn – Vest-Agder grense,Forsand kommuneRopeid – Sauda,Suldal/Sauda kommunerHundsnes - Tauåna,Strand kommuneForsand – Øvre Espedal,Forsand kommuneLangeland – Furuneset,Strand kommuneTau – Døvik,Strand kommuneOmbo,Hjelmeland kommune / Finnøy kommuneKleppe – Fister,Hjelmeland kommuneFisterkrysset – Fister,Hjelmeland kommuneIndre Eiane – Mo,Hjelmeland/Suldal kommunerVed munningen til Riskedalsvatnet, Hjelmelandkommune4.6 Mobil- ogbredbåndsdekningStørstedelen av de befolkede områdene i Ryfylkehar tilfredsstillende mobil- og bredbåndsdekning,men det er en utfordring å gi alle denønskede dekningen. Dette gjelder også områderlangs vegen som helt mangler dekning. Etgodt utbygget elektronisk kommunikasjonsnettmed høg kapasitet er også et viktig virkemiddelfor verdiskapning i næringslivet. I tillegg er detavgjørende for å gi innbyggerne muligheter til tilfredsstillendesamfunnsdeltakelse.Det bør legges til rette for økt mobildekningog bredbånd med tilfredsstillende hastighetfor å møte fremtidige behov både for husholdningerog næringslivet. Både fylkeskommunenog kommunene har et viktig ansvar for å leggetil rette for forbedret mobildekning – dette somplanmyndighet, utviklingsaktør og grunneier.De regionale målene for elektronisk kommunikasjon er tilsvarende regjeringens målsetnin ger,nemli g:23

Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-2023Figur 3: Fogn-Børøy, Finnøy-Fogn og Finnøy-Stjernarøyene og Ombo5.3 Utfordringer på vegnettetDe trafikale utfordringene i Ryfylke er ikke avsamme art som i de bynære områdene avfylket. Fastlandsforbindelsene som er vedtatt vilsannsynligvis også legge til rette for en betydeligøkning i andel personbilreiser, med mulighet foren tilsvarende nedgang i kollektivandelen.I utfordringsdokumentet til Nasjonal transportplanog fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland2008–2019, er det pekt på spesielle utfordringerfor distriktene – herunder Ryfylke – medhensyn til utvikling av et effektivt vegnett:• Å etablere gode tilknytninger tiltransportkorridorene• Redusere reisetiden fra distriktene til sentralestrøk og bedre framkommeligheten• Utbedre rasutsatte strekninger på vegnettet• Oppfylle målsetningen om maksimalt 2 %oversitting, eventuelt vurdere andre formerfor fjordkryssinger• Ta vare på den kapitalen som er nedlagt itrafikksystemenes infrastruktur5.4 Vegsystemet med riks- ogfylkesveger1. januar 2010 overtok fylkeskommunen ansvaretfor store deler av riksvegnettet som sammenmed de gamle fylkesvegene er blitt det nyefylkesvegnettet. Dette omfatter over 80 % avdet overordnede vegnettet i Rogaland. Dissevegene, og vegnettet generelt i regionen harsvært varierende standard.Det finnes få kapasitetsproblemer på vegnettet,men flere rasutsatte partier utgjør driftsogsikkerhetsmessige utfordringer og fører til atman ikke får utnyttet kapasiteten som finnes. Demest utsatte vegstrekningene må utbedres ogvedlikeholdes slik at standarden ikke synker. Itillegg må det iverksettes rassikringstiltak for åbedre sikkerheten på hele det overordnede vegnettet.Også klimautfordringer og risiko- og sårbarhetsvurderingerav vegnettet tilsier et behovfor spesielle tiltak på ras- og flomutsatte strekninger,samt i tunneler. Det vises her til forrigeareal og transportplan, samt fylkesdelplan forsamferdsel for perioden 2008-2019 og vedtatthandlingsprogram for fylkesveger for perioden2010-2019. Hovedutfordringene for fylkesveg­27

nettet kan med bakgrunn i det ovenfornevnteoppsummeres som følger: ”Å ta vare på vegkapitalenog videreutvikle fylkesvegnettet bådemed tanke på forbedret vedlikehold og gjennomføringav nyanlegg i henhold til vedtatteregionale transportplaner.”5.5 En fergefri og trygg riksvegRiksveg 13 går gjennom tre fylker og fungerersom en indre hovedveg for deler av Vestlandet.I Rogaland starter den fra krysset med E39 påHove i Sandnes, og går videre gjennom fylketog videre til kryss med E134 på Horda. Rv. 13er hovedvegen gjennom delen av Ryfylke somligger øst for Boknafjorden, og inngår i denregionale transportkorridoren. I tillegg utgjørden hovedtilknytningen til riksvegnettet for detsamme området. Vegen har således avgjørendebetydning for områdets utviklingsmuligheter,noe som understrekes av den vekt det leggespå å etablere en fergefri forbindelse mellomRyfylke og Nord-Jæren.Riksvegen har på deler av strekningenstørre helgedøgnstrafikk enn årsdøgntrafikk, ihovedsak grunnet hytteturister. I underkant av30 % av riksvegen har vegnormalstandard, ogi tillegg har de 16 kilometerne mellom fylkesgrensenog E 134 i Hordaland en standard sombegrenser mulighetene for rasjonell transportmellom Ryfylke og Østlandet. Strekningen erikke bare viktig for gjennomgangstrafikk, menogså for lokaltrafikk internt i Strand og Hjelmeland.Dagens veg er mange steder rasfarlig, avdelvis dårlig standard og er også ulykkesbelastet– ruten er den mest rasutsatte i fylket.Et snø- og isras på det mest rasutsattepunktet langs Tysdalsvatnet, Svoa, i mars 2010førte til at en person omkom. På grunn av ytterligererasfare var vegen stengt i to uker etterulykken, og all trafikk ble avviklet med ekstrafergermellom Tau og Hjelmeland og ulike hurtigbåtopplegg.Ulykken førte til et stort lokaltengasjement for å framskynde rassikringen avstrekningen Vatne – Skreppeneset. I juni 2010gikk Fylkestinget inn for et forskutteringsoppleggsom innebærer at fylkeskommunen, samtStrand, Hjelmeland og Suldal kommuner forskuttererdeler av utbyggingskostnadene veddenne rassikringen.Prosjektet omfatter omlegging av traseengjennom bygging av 3,5 km tunnel og 1,6 km nyveg i dagen. Prosjektet har en godkjent regule­28

Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-2023ringsplan og arbeidet er regnet til å koste omlag400 millioner kroner. Etter planen skal anleggsarbeidetstarte høsten 2011, med trafikkåpningi 2013.5.6 Fylkesveger medvarierende standardFylkesvegnettet preges, på lik linje med riksvegen,av varierende standard og flere flaskehalser.På dette vegnettet er det lagt til grunn at engjennom planperioden realiserer nye fastlandsforbindelser- gjennomføring av prosjektene fv.13 Ryfast og fv. 46 Sandsfjord bru. I tillegg tilfergefrie krysninger finnes det et behov for utbedringerog effektivisering av eksisterende vegnett,med gode innfartsårer til hovedfartsårene.Eksempelvis peker det seg ut et klart behovfor utbedringer av eksisterende veg på fv. 46,som også er en hovedkorridor gjennom flerekommuner. Det ble i fylkesdelplan for areal ogtransport i Ryfylke 2002-2011 listet strekningsvisetiltak på fv. 520 og fv. 46, og det er nå sattav midler i perioden 2014-2019, og 2020-2023(se handlingsprogram) til deler av disse tiltakene.Standarden må heves i disse korridoreneog dette særlig med tanke på trafikksikring. Enoppgradering av denne korridoren vil resultere ibedre kommunikasjon mot Sunnhordaland ogHaugalandet. For øvrig er et forprosjekt underarbeid, og med foreløpige kostnadsberegningervil en gjennomføring av alle de ønskede tiltakenegå ut over midlene som er satt av i handlingsplanen.Figur 4: Aktuelle prosjekter på FV. 520 og FV. 46Når det gjelder de øvrig lavtrafikkerte vegenebør det brukes litt midler på flere strekninger,heller enn å bruke mye på færre strekninger. Demidlene (se handlingsprogram) som er satt avper prosjekt vil hovedsakelig gå til forsterkningsforbedringersom eksempelvis telehiv, rekkverk,utglidninger og broer. I prioriteringsarbeidet erdet blitt lagt vekt på tiltak på fylkesveger medregionale målpunkt / turistveger, fylkesvegermot riksveg 13 og tiltak på fylkesveger motnæringsbedrifter med store transportbehov.5.7 Retningslinjer foret effektivt og fergefrittvegsystem• Det skal utvikles et godt overordnethovedvegnett som bidrar til utvikling avrobuste bo- og arbeidsmarkedsregioner ognæringsutvikling• Vegnormalenes krav skal legges til grunnved utbedringer og nyanlegg.• Den varierende standarden langs rutene iregionen skal utjevnes.• Tiltak for effektivisering av fergedriften skalfortløpende vurderes.• Fremtidige fergeavløsningsmidler skalprioriteres til det prosjektet som har avløstfergen til det er nedbetalt.29

30Bilder: Strekning mellom Sandeid og Vikedal på Fv. 46

Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-20236. Gode og trafikksikre veier6.1 MålsetningerTransportpolitikken bygges på en visjon om atulykker i transportsektoren ikke skal forekommemed drepte eller livsvarig skadde. Fylkesdelplanfor samferdsel i Rogaland 2008–2019 og handlingsplanfor trafikksikkerhet i Rogaland 2010-2013 har konkrete mål for resultatet av innsatseni trafikksikkerhetsarbeidet. De samme målog strategier gjelder for Ryfylke, hvor det somi fylket for øvrig arbeides målbevisst med kommunaletrafikksikkerhetsplaner og oppfølging avdisse.6.2 Et trafikksikkert vegnettAll utbygging og drift av vegnettet, samt arbeidknyttet til trafikkavvikling, skal ha som utgangspunktat vegtransport ikke skal føre til skaddeog drepte. Målsetninger innen trafikksikkerheter at:• Sikkerhets- og trygghetsnivået skalintensiveres og videreutvikles.• Arbeidet med transportsektorenssikkerhets- og trygghetsnivå gjennomtrafikksikkerhetstiltak, rassikringstiltakpå veg, samt sikring av farledene skalintensiveres og videreutvikles.• Transportkorridoren mellom Haugesundog Oslo, samt rv. 13, fv. 46, fv. 517, fv. 519og fv. 520 skal utvikles som trafikksikrehovedårer i transportkorridorene i, til/fra oggjennom Ryfylke.6.3 Gang og sykkelvegerDe generelle problemstillingene vedrørendegang- og sykkelvegnettet som er gjeldende forstore deler av planområdet, er knyttet til at bilistenesbehov har vært overordnet fotgjengerensog syklistens, og at det har vært manglendesystematikk i planlegging og utbygging.• De viktigste målene for utbygging og drift avgang- og sykkelvegnettet er:• Det skal være en videreutvikling av gangogsykkelvegnettet i Ryfylke, og gang- ogsykkeltrafikkens markedsandel av de totalereiser internt skal økes på bekostning avantall bilreiser.• Det skal legges til rette for at viktige reisemåli og nær tettstedene, så som skoler,idrettsanlegg, institusjoner og sentraleknutepunkt for kollektivtrafikken kan nås påen trygg måte via gang- og sykkelvegnettet.• I og nær tettstedene skal gang- ogsykkelvegsystemet stimulere til øktgangtrafikk i nærmiljøet og økt bruk avsykkel ved transportavstander på omlag 5km.• Gang- og sykkelvegnettet skal være så godtmed hensyn til funksjonalitet, linjeføring,trafikksikkerhet og vedlikehold at gående ogsyklende foretrekker gang- og sykkelvegenframfor vegbanen.31

6.4 Universell utformingHovedmålet med en satsning på universell utforminger å øke tilgjengeligheten for alle brukere ihele transportsystemet. Andre viktige mål er:• Tilrettelegging av kollektivknutepunkter forfunksjonshemmede• Etablering av reserverte parkeringsplasserfor funksjonshemmede vedkollektivknutepunktene.• Legge prinsippene for universell utformingtil grunn ved planlegging og bygging av nyinfrastruktur.6.5 Bakgrunn6.5.1 Et trafikksikkert vegnettHvert år går det flere ras på vestlandsvegene,og rasulykker har både ført til dødsfall og varigepersonskader. Ras og stengte veger fører ogsåtil større problemer for trafikken på vegene dahovedveger kan risikeres å være stengt overlengre tid, lokalsamfunn kan bli isolert, og trafikkenblir om mulig flyttet til veger som ikke hargod nok standard. Om ikke ulykkestallet grunnetras er stort, skaper det stor uro i lokalbefolkningenog mange har store problemer når demå kjøre de verste strekningene.Vegdirektoratet har gitt følgende definisjon foren rasutsatt strekning:”En rasutsatt vegstrekning er en strekning hvor det iløpet av de siste 20 årene har vært minst 3 stengingersom følge av ras, eller minst 3 hendelser pr kmpå strekningen de siste 20 årene.”Det er ikke bare rassikring som er viktig i Ryfylke.Det er også en utfordring å bidra til trafikksikkerhetssatsing,ved satsning på en videreutviklingav kollektiv-, gang- og sykkeltiltak. Dette forutsetteret godt utviklet og vedlikeholdt vegnett,med god framkommelighet.For å beholde status som Nasjonal turistvegog for å sikre høg trafikksikkerhet må dennestrekningen få høy prioritering på sikkerhet ogveidekke. Det kan også nevnes at det er et stortbehov for fylkesvegutbedringer på fv. 517 motJelsa, denne strekningen bør utbedres ytterligerei tillegg til den allerede vedtatte rassikringen.Denne veien fører mot Norsk Stein, somer Suldals største arbeidsplass, med mellom100 og 150 arbeidsplasser. Strekningen harogså mye tungtransport og Jelsa er et trafikaltknutepunkt hvor hurtigbåt fra Stavanger korresponderermed buss til Røldal. Strekningen fraLovraeid til krysset med fv. 517 mot Jelsa liggerinne i prosjektet med Sandsfjord bru. Fra et trafikksikkerhetsutgangspunkthar veger med myenæringstrafikk som fv. 513 og fv. 527 et behovfor generell opprustning.6.5.2 Gang- og sykkelvegerTidligere har det vært en bevisst satsing fra stat,fylkeskommune og kommuner som førte til byggingav gang- og sykkelveger langs hovedvegermed blandet trafikk av fotgjengere, syklisterog biler. Gang- og sykkelvegene ble i førsteomgang lagt der det var tilgjengelig grunn, rimeligeanleggskostnader og et antatt behov. I dager sykkel kommet på dagsorden, med et høyerefokus, og i den regionale sykkelstrategien somer en del av fylkesdelplan for samferdsel 2008-2019 er hovedmålet å gjøre det tryggere og merattraktivt å sykle. Utenfor tettstedene er fremkommelighetog trafikksikkerhet - spesielt forskolebarn - høyt prioritert. I sykkelplanleggingener det viktig med god arealplanlegging med etkonsentrert utbyggingsmønster som kan hjelpemed å bidra til at flere ønsker å sykle eller gå.En av utfordringene langs vestlandsvegenei Ryfylke er tunneler med sykkelforbud.Når nye tunneler planlegges, må det sikres entilrettelegging av et vegnett tilpasset alle trafikantgrupper.Sykkeltrafikken kan eksempelvisfå et godt tilbud på vegnettet som blir avlastetved bygging av nye tunneler, eventuelt kombinertmed lokal biltrafikk med lav fart.Sykkel er et miljøvennlig transportmiddelog har en rekkevidde som gjør at den oftekan brukes som et alternativ til bil, til og med ien region som Ryfylke som ofte krever lengretransportetapper. Det er viktig at både stat,fylkeskommune og kommuner har en bevisstsatsning på tilrettelegging for myke trafikanter.Særlig er dette vesentlig nær tettsteder, samt tilskoler, idrettsanlegg, institusjoner og andre sentraleknutepunkt for blant annet kollektivtrafik­32

Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-2023ken. Det bør tenkes sykkelparkering ved knutepunktersom for eksempel fergek aier eller andr ekollektiv knutepunkter.og på knutepunkter som terminaler, stasjonerog holdeplasser. Etter hvert som båtmaterielletsom trafikkerer strekningene har fått universellutforming, må følgende elementer i transporttilbudetogså bidra til å sikre tilgjengeligheten ognødvendig kvalitet for brukerne:• Informasjon før og under reisen• Atkomst til og fra holdeplass/terminal• Billetteringssystem• Utføring av transporttjenesteneNasjonal transportplan 2010-2019 og fylkesdelplanfor samferdsel 2008-2019 legger vektpå at universell utforming skal ligge til grunn iutforming av infrastruktur, ved tildeling av transportløyverog ved offentlig kjøp av transporttjenester.6.6 Tiltak6.5.3 Universell utformingTransportsystemet vårt omfatter både transportmidlerog infrastruktur med et vegnett medfortau, gang- og sykkelveger, parkeringsplasser,terminaler, holdeplasser og kaier. Alle elementeri systemet må ha universell utforming for at helereisekjeden skal kunne sies å være tilrettelagt.Dette krever at vi får til en helhetstekning påtvers av ulike forvaltningsnivå og sektorer.I Rogaland og Ryfylke holder i hovedsaknye kollektive transportmidler høy standard,dette gjelder både buss, hurtigbåter og ferger.Men når det gjelder infrastrukturen er forholdenevarierende, dette gjelder både ujevne gangveger6.6.1 Drift og vedlikeholdPå generell basis skal det jobbes med en forbedringav vintervedlikeholdet. Dette innebærerogså en økt innsats på vedlikehold av gang- ogsykkelvegnettet slik at dette vil kunne være tilgjengelighele året. På grunn av kvaliteten på fylkesvegenei Ryfylke er det viktig å konsentrereressursinnsatsen om å ta vare på vegkapitalen idet eksisterende vegnettet ved å prioritere driftog vedlikehold mer enn prioritering av nyanlegg.Det vil derfor gjennomføres nødvendig drift ogvedlikehold på eksisterende vegnett samtidigsom de høyest prioriterte nyanleggene vil gjennomføres.6.6.2 Et trafikksikkert vegnettVed prioriteringer av prosjekter er trafikksikkerhetet viktig kriterium for prioritering,sammen med ÅDT, framkommelighet og samfunnsøkonomisknytte. Gang- og sykkelprosjekter,samt rassikring vil også falle innunder trafikksikkerhetstiltak.33

I handlingsprogrammet vil poster som vil kunnegå til klare trafikksikkerhetstiltak være:• Trafikksikring (20 mill)• Gang/sykkel (12 mill)• Mindre utbedringer (70 mill – prosjekter erlistet i handlingsprogrammet)• Mindre rassikring (30 mill)• Aksjon skoleveg (28 mill)Rogaland har fått god uttelling av tildelte rassikringsmidlertil fylkesvegnettet for de nesteårene. Totalt er Rogaland tildelt 154 millionerkroner for perioden 2010-2013. Disse pengenegår i første omgang til arbeidet ved Lovraeidetpå fv. 517. Pengene i Rogaland som fordeles påfylkesveier i perioden 2010 til 2013 blir tildelt tilfølgende prosjekter i Ryfylke:har svært varierende kvalitet. Informasjonengenerelt og tilretteleggingen for informasjon ersterkt varierende og ofte mangelfull.Kommunene som har adgang til å søkeom BRA-midler til opprustning av infrastrukturoppfordres til å gjøre dette, det vil være aktueltå søke om tilskudd til tiltak som innebærertilgjengelighetstiltak i form av ledelinjer, bedresikring av gangtraseer, tilkomst til og universellutforming av ventearealer. Det oppfordres ogsåtil en lokal egenfinansieringsandel for å kunne fåtilskudd gjennom denne ordningen.• Fylkesvei 517 Lovraeid 115 millioner• Fylkesvei 691 Nesflaten-Bråtveit 5 millioner.Dette gjør at Rogaland kan få gjennomført rassikringenpå fv. 517 i Ryfylke samtidig med byggingenav fv. 46 Sandsfjord bru.6.6.3 Gang- og sykkeltiltakFlere steder i regionen er det nødvendig medetablering av lengre strekninger med gang- ogsykkelveger. Mindre tiltak som etablering avgatelys vil i noen tilfeller bli utført som et førstetiltak inntil gang- og sykkelveger kan bli etablert.En del av de mindre tiltakene kommer innunderposten ”gang- og sykkeltiltak” i finansieringsforslageti handlingsprogrammet, men også midlerfra trafikksikringsposten vil kunne gå til tiltak pågang- og sykkelvegnettet.6.6.4 Universell utformingI 2008 ble det gjennomført en registrering av forholdenepå kaier med anløp av passasjerbåteri rute. Resultatene viser at det er påtrengendebehov for å bedre kvaliteten på en rekke kaieri Ryfylke. Både opprusting i forhold til tekniskeforhold og tiltak som kan bedre tilgjengelighetenog forholdene for publikum, er påkrevde. Helhetsbildeter at kvaliteten for publikum mangesteder er svært lav, og særlig ventefasilitetene6.7 Retningslinjer6.7.1 Rassikring• Det skal gjennomføres rassikringstiltak ihenhold til prioriteringslister.6.7.2 Et trafikksikkert vegnett• Prinsippene om differensiert og separertvegnett skal legges til grunn.• Fartsgrenser på veger med høyulykkesfrekvens og veger med dårliggeometrisk standard bør reduseres.• Innsatsen på trafikantveiledning, opplæringog atferdskontroll bør økes.• Innsatsen innen drift og vedlikehold avvegnettet, inkludert gang- og sykkelvegene,skal intensiveres.• Trafikkveksten internt i tettstedene skalreduseres, og trafikk skal i størst muliggrad overføres fra bil til miljøv ennligetransportformer.34

Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-20236.7.3 Gang- og sykkeltrafikk• Det skal tas hensyn til lokale forhold,jordvern og terrengtilpasning vedplanlegging av nye gang- og sykkelveger,disse skal også legges atskilt fra sterkttrafikkerte veger.• Tiltak ved barneskoler og langs skoleveger,samt tiltak for tilrettelegging av et overordnetgang- og sykkelvegnett skal ha høyestprioritering.• Langs veger med blandet trafikk skalforholdene for gående og syklendeprioriteres foran den motoriserte trafikken,og trafikantgruppene skal i størst mulig gradsepareres.• Det skal sørges for skilting av gang- ogsykkelruter til sentrale reisemål, og merkingskal generelt forbedres for å fremmeframkommelighet og trafikksikkerhet.• Det skal tilrettelegges for sykkelparkeringog garderober ved godkjenning av nyebygg og anlegg. I tillegg skal det vedeksisterende offentlige bygg, knutepunktfor kollektivtrafikk samt ved butikksentre ogpå større arbeidsplasser være tilrettelagt fortrygg sykkelparkering.• Det skal stilles høye krav til standard påvedlikehold, og sykkelvegene skal gisprioritet ved brøyting.• Det skal så langt det er mulig legges til rettefor å ta med sykkel på båt og buss.6.7.4 Universell utforming• Ved planlegging skal det tilretteleggesfor samarbeid mellom ulike etater ognivåer for å bidra til at hele reisekjedenblir universelt utformet, - både atkomst,parkering, infrastruktur, transportmidler ogholdeplasser.• Standardiserte løsninger skal legges til grunnfor å oppnå gjenkjennelighet i utforming avkrysningspunkt, holdeplasser, ledelinjer ogmerking.• Ved opplæring av personell, skal det leggesspesiell vekt på hvordan gjennomføringenav transporttjenester kan utføres for å bedreforholdene for grupper med spesielle behov.35

Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-20237. Kollektiv- og båtsystem7.1 MålsetningerDet skal sikres og videreutvikles et godt basistilbudfor kollektivtrafikken innenfor økonomiskforsvarlige rammer.7.1.1 DelmålFor å oppnå intern effektivitet må det gjøres engenerell gjennomgang av 1) behovet for dagensruteproduksjon, 2) bruk av bestillingsruter somerstatning og supplement til ordinære ruter, 3)bruk av tilpasset bussmateriell, kombinert meden vurdering av avgrensningen mellom konsesjonsområdeneog oppgavefordelingen mellomruteselskapene. Målet må være å stoppe desiste års utvikling med økende produksjonskostnaderog samtidig fallende trafikantinntekter,deretter stabilisere og til sist redusere tilskuddsandelen.For å oppnå et godt kollektiv- og hurtigbåtsystemi Ryfylke må man ha følgende delmål:• Et stabilt og forutsigbart for kollektivtilbud• Utvikle et kollektivtilbud med vekt påmarkedsretting og kostnadseffektiv drift• Utvikle gode terminaltilbud ikollektivknutepunktene• Buss-, hurtigbåt- og fergetilbudet skalsamordnes i størst mulig grad slik at dissetil sammen gir et tilfredsstillende tilbud til dereisende• Tilby bestillingsruter i deler av regionenhvor eksisterende lokalruter har svakttrafikkgrunnlag• Koble kollektivsystemet i regionen tilomkringliggende kollektivsystem• Ordningen med Strandakort skal utvides tilflere kommuner.7.2 BakgrunnFylkeskommunen har ansvar for kollektivtransporteni fylket og gir tilskudd til bussruter, hurtigbåtruter,fergeruter som anløper fylkesvegkaierog til lokalbåtruter. Staten har ansvar forriksvegfergedriften og yter tilskudd til denne.Busstilbudet i regionen er som hovedregelbegrenset til skoleskyss og transport av mindregrupper trafikanter som er henvist til busstrafikken.Markedet for busstransporten i Ryfylke kanbeskrives som stabilt uten store muligheter for åøke passasjergrunnlaget. Eventuelle nye tilbudvil medføre direkte proporsjonale kostnadsøkningermed et sannsynlig tilskuddsnivå påmellom 60 og 80 %. Det vil også gjelde i fremtidigesituasjoner der fergefrie forbindelser er etablert.Unntaket i denne vurderingen vil være eneventuell bussrute mellom Strand kommune ogNord-Jæren.Utfordringene med rutetilbudet for hurtigbåter knyttet både til intern og ekstern effektivitet,men også til samordning med andre transportmidlersom ferge og buss. På mange måterer situasjonen mer komplisert enn på bussiden iden forstand at hver enkelt rute over år er nøyetilpasset til behov (reisetidspunkt) og i forhold tilhverandre både med tanke på korrespondanseog i forhold til disponering av båtmateriell. Størreforandringer på enkeltruter vil kunne medføre athele rutestrukturen må endres. Både hurtigbåt­37

utens kapital- og driftskostnader bidrar til at deer vesentlig mer kostbare enn buss.7.2.1 Hurtigbåtrutene i RyfylkeEn trafikantundersøkelse fra uke 14 i 2008sier noe om gjennomsnittlig lengde på reiseneog det er også mulig å vurdere avhengighetenav båttilbudet. For Ryfylke er det 38 prosentsom oppgir at de ikke hadde alternative reisemåter.Tallene viser at båttrafikken i Ryfylke istørre grad enn tidligere antatt er utsatt for konkurranse.Konkurransen kan oppstå ved at 1)bruken av båten erstattes med bruken av andretransportmidler som personbil, buss og privateidbåt eller ved 2) at målpunkt byttes avhengigav tilgjengeligheten med transportmidler alternativtil båten. Eksempelvis kan Nord-Jærensom målpunkt for innkjøpsreiser erstattes medHaugesund ved å skifte fra båt til bil eller buss.Det synes å være en normal aldersspredning påde reisende på hurtigbåtene. Dette innebæreren stor forskjell til busstransporten i fylket hvordet er et tydelig fravær av reisende over 30 årog under 60 år. Dette betyr at for båt er det enmer representativ aldersfordeling blant de somreiser.Andel jobb- og skolereisende, det vil side som kan antas å være mest regelmessige,er høyest i Ryfylke med 64 prosent og Hommersåk/Byøyene med 69 prosent. Den høyeandelen arbeidsreiser speiler også resultatetfra aldersfordelingen. Det er en betydelig størregruppe voksne som bruker båt sammenlignetmed situasjonen i busstrafikken. Sammenlignetmed passasjergrunnlaget for busstrafikkeni Stavangerregionen er andelen reisende medarbeid som hovedformål for reisen og andelenreisende eldre enn 39 år betydelig høyere i rutebåttrafikken.Det tilsier at en kan regne med enspesifikk høyere betalingsvillighet knyttet til rutebåttrafikkensammenlignet med busstrafikken ifylket og dets storbyregioner.7.2.2 Busstilbudet i RyfylkeBusstilbudet i Ryfylke driftes av ruteselskapeneSuldal Billag, Østerhus Buss og Tide.Produksjonen til Suldal Billag og ØsterhusBuss reguleres for øyeblikket med en tilskuddsavtalemed Rogaland fylkeskommune (nettokontrakt).Tide derimot kjører på bruttokontraktinngått etter vunnet anbud (kontraktsperiodengår ut 2010). Med unntak av ruten Jørpeland– Tau som fungerer som en relativ høyfrekventmaterute til fergeforbindelsen Tau – Stavanger,er busstilbudet av begrenset omfang medhensyn til avgangshyppighet og åpningstider.Tilbudet er i hovedsak tilpasset skoletransporten.Totalt ble det i 2009 registrert om lag875.000 passasjerer. Disse passasjerene er fordeltpå følgende måte:Østerhus Buss registrerte ca. 630.000passasjerer, med flertallet på ruten Tau – Jørpeland.Her antas om lag 28 % å være ”vanlige”passasjerer som ikke er knyttet til skoletransporten.Suldal Billag registrerte ca. 114.000 passasjerer,hvor opp til 8 prosent antas å være passasjerersom ikke er knyttet til skoletransporten.Tide Buss registrerte ca. 131.000 passasjererpå rutene som betjener Vindafjord ogSauda kommuner.For busstilbudet i Ryfylke forventes det enfremtidig tilskuddsgrad på nivå med dagens.Hovedgrunnene til dette er et begrenset regionalttransportmarked og bussens meget begrensetekonkurranseevne og markedsandeler.7.3 Vurdering av fremtidigkollektivtilbud i Ryfylke7.3.1 Sauda- og SandeidruteneAlternativerSaudaruten har i dag gjennomgåendeturer til/fra Sauda - morgen og ettermiddag,med innkortede turer på formiddagstid mellomStavanger og Hebnes (bussforbindelse videre).Alternativt kan Saudaruten kortes inn slikat morgen- og kveldsavgangene, som i daganløper Sauda, snur på Hebnes med tilhørendebussforbindelse til Sauda og Sand. Dette kangjøres i kombinasjon med en ny formiddags­38

Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-2023rundtur Stavanger-Jelsa/Hebnes-Stavanger,eller uten en slik ny tur. Den foreslåtte nye hurtigbåtrutenmellom Jelsa og Stavanger vil vedetablering av bussforbindelse mellom Sauda ogJelsa gi nye reisemuligheter for Sauda, hvor detvil bli mulig å ankomme Stavanger/Forus før kl08.00 om morgenen.VurderingØkonomisk sett vil en innkorting av Saudarutenikke bli billigere enn dagens løsning, da nødvendignytt busstilbud vil veie opp for de innspartekostnadene for båtruten (det er da tatt høydefor at hvert båtanløp må ha buss til/fra Saudaog Suldal, samt at bussene får tomme returer).Reisetiden går noe opp ved innkorting av båtruten(eksempelvis går Hebnes-Sauda opp fra50 minutter til omtrentlig 65 minutter). Dersomtiltaket kombineres med økt frekvens, i form aven ny rundtur på formiddagen, vil økt reisetidmåtte avveies mot fordelen ved denne. Totalkostnadenvil imidlertid øke, det er derfor ingenøkonomiske grunner for å korte inn, samt gi enny formiddagstur, det må kun ses på som enønsket endring ut fra publikumshensyn dersomdet skal gjennomføres. En innkorting vil hellerikke muliggjøre flere båtavganger i rushtiden, daalle tilgjengelige båter er i bruk.Det er ikke vurdert hensiktsmessige endringerav dagens ruteopplegg for Sandeidruten,hvor det er gjennomgående turer fredag ogsøndag.og Tau vil den kunne gi et lokalt hurtigbåttilbudmellom Hjelmeland-Tau. Jelsaruten vil måtteses på som et alternativ til en gjenoppretting av”Ryfylkeekspressen” med buss.Det blir fortsatt betjening av Foldøy i detnordre Finnøysambandet. Antall fergeanløp perdag reduseres imidlertid fra to til en, og Nedstrandkuttes helt som anløpssted. Den foreslåttehurtigbåtruten Jelsa-Hjelmeland-Tau-Stavanger kan anløpe Foldøy ca kl 0625 (motStavanger). Denne hurtigbåten kan i sommerhalvåretogså ha en formiddagsrundtur Stavanger-Lysebotn-Stavanger,mens den uansett harliggetid i Stavanger.VurderingDet må imidlertid påpekes at båtalternativeter langt dyrere, med ca 15-18 millioner kroneri årlige kostnader, mot ca 3,5 millioner kronerfor Ryfylkeekspressen. Busstilbudet vil gi flereavganger, men lengre reisetid.AnbefalingDagens Hjelmelandsrute og dagens kombibåtrutei Lysefjorden og Fister beholdes uendret.Det anbefales å opprette en ny hurtigbåtruteHebnes-Jelsa-Nesvik-Hjelmelandsvågen-Tau-Stavanger. Samme båt kan også benyttes tilen formiddagsrundtur Stavanger-Lysebotn-Stavangeri sommerhalvåret.AnbefalingDisse rutene anbefales at videreføres påsamme måte som i dag.7.3.2 Jelsa, Foldøy og HjelmelandAlternativerDet er ønskelig å etablere et nytt morgentilbudfra Jelsa, med retur fra Stavanger om ettermiddagen.Dette vil kreve en ny båt, med mindreeffektivisering av skolebarntransporten i Finnøykan effektiviseres etter bygging av bruforbindelseFogn-Bokn-Byre-Halsnøy, slik at én båtfrigjøres til bruk – denne muligheten er ikke vurdertnærmere i detalj.Dersom en slik Jelsarute, eksempelvismed avgang Hebnes ca kl 0620 og ankomstStavanger ca kl 0745, også går via Hjelmeland39

VurderingDet endrede ruteopplegget vil gi et høyfrekventrutetilbud mellom Jørpeland og Tau, samt matebussoppleggmed hyppige avganger mellomTau og Solbakk.AnbefalingDet anbefales å opprette et høyfrekvent rutetilbudgjennom Ryfast slik som skissert over.7.3.4 RogfastDet forutsettes tilskuddsberettiget bussbetjeningKvitsøy-Stavanger som erstatning for hurtigbåtog ferge. Mellom Haugesund og Stavangerforutsettes Haugesundsruten med hurtigbåtlagt ned og erstattet av høyfrekvent busstilbudgjennom Rogfast. Kostnader ved et slikt busstilbuder imidlertid ikke lagt inn i kostnadsanslagenefor fremtidig rutetilbud da det forutsettesdrevet utenfor tilskuddsystemet (som Kystbusseni dag).7.3.3 RyfastAlternativerEtter åpning av Ryfast forutsettes dagens hurtigbåttilbudmellom Tau og Stavanger nedlagtog erstattet av et høyfrekvent busstilbud med2-4 avganger per time. Dersom en ny hurtigbåtruteHebnes-Jelsa-Hjelmeland-Tau oppretteskan det imidlertid være praktiske grunner til atdenne fortsetter videre til Stavanger. Det vil ogsåfortsatt kunne være behov for en hurtigbåtbetjeningmellom Tau-Judaberg grunnet skoleskyss.Busstilbudet gjennom Ryfast foreslås åbestå av en hovedrute Jørpeland-Solbakk-Stavanger,med forlengelse til/fra Forus i rushtiden.Mellom Solbakk og Tau opprettes matebussrute.Eksisterende arbeidsrute (Tau-Jørpeland-Forus)foreslås omgjort til to rushtidsturermorgen og ettermiddag (Forsand kai – Jørpeland),med videre forbindelse - med hovedrutengjennom Ryfast. I tillegg til allerede eksisterendeturer mellom Forsand kai og Jørpeland vil detopprettes 1-2 kveldsturer på strekningen.7.4 FinnøysambandetAlternativerEtablering av fastlandsforbindelse Fogn-Halsnemuliggjør en mer effektiv fergebetjening i området.Reduseres rutebetjeningen i nordre Finnøysamband,blant annet ved at Nedstrand kuttessom anløpssted kan ruteopplegget effektiviseresslik at innsparte midler kan være med åfinansiere fastlandsforbindelsen Fogn-Halsne.VurderingEndringen vil gi et mer høyfrekvent rutetilbud iFinnøy-bassenget, mens rutebetjeningen i nordbegrenses til én daglig rundtur til Foldøy.AnbefalingRuteendringen anbefales iverksatt når Sandsfjordbru, og Fogn-Bokn-Byre står ferdig.Øvrig tilbudForslaget innebærer noe bedre rutetilbud til/fraØlen, bussforbindelse Sand-Ropeid via SandsfjordBru og effektivisering av lokalbusstilbudet iSauda, som innebærer overgang til bestillingsavganger.40

Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-20237.5 Finansiering oggjennomføringAnbefalt rutetilbud i Ryfylke og over Boknafjorden(buss, hurtigbåt og ferge) vil ha et totalt årligtilskuddsbehov i samme størrelsesorden somdagens rutetilbud. Dette fordi tilbudsøkninger iRyfylke finansieres ved at eksisterende rutetilbudoverflødiggjøres etter åpning av nye vegforbindelserandre steder i Ryfylke.Endringene i Finnøysambandet kan gjøresnår Sandsfjord bru står ferdig. Sambandet vileffektiviseres ytterliggere etter bygging av fastlandsforbindelsenHalsne-Fogn.Den foreslåtte hurtigbåtruten Foldøy-Jelsa-Hjelmeland-Tau-Stavanger og tilhørendeformiddagsrundtur til Lysebotn kan isolert settgjennomføres uavhengig av andre tiltak, men vilda kreve friske økonomiske midler. Dette fordiandre tiltak som er forutsatt å gi en innsparing(bl.a. nedlegging av Haugesundsruten) ennåligger flere år frem i tid.Det vil kontinuerlig være et behov for åvidereutvikle dette tilbudet i tråd med behovene,samt følge opp de ressursene som investeresfor utvikling av reiselivet i området.7.7 Retningslinjer• Rutetilbudet til buss- og hurtigbåt mellomRyfylke og Nord-Jæren skal optimaliseres.• Det skal videreutvikles godeovergangsmuligheter ved trafikknutepunkt.• Arbeidet med standardøkning ogtilrettelegging for funksjonshemmede skalvidereutvikles.• Det skal være en utvikling av et takstproduktsom stimulerer til økt bruk, og som gjørkollektiv- og hurtigbåttilbudet mer attraktivt.7.6 Fremtidig kollektiv- oghurtigbåttilbudNye vegforbindelser og fergeavløsningsprosjektvil medføre nye behov og muligheter for kollektivbetjeningmed buss og båt i Ryfylke. Anbefalingenekan i korthet oppsummeres slik:• Sauda- og Sandeidrutene beholdes som idag• Ny rute Hebnes-Foldøy-Jelsa-Hjelmeland-Tau-Stavanger etableres morgen ogettermiddag (med bussforbindelse til/fra Sauda og Sand). I sommerhalvåretkan båten i tillegg brukes til en nyformiddagsrundtur Stavanger-Lysebotn-Stavanger.• Ryfast betjenes med et høyfrekventbusstilbud• Båt- og fergeruter til Kvitsøy erstattes avbuss etter Rogfast.• Ordningen med Strandakort utvides til flerekommuner• Bedret busstilbud til/fra Ølen ogeffektivisering av lokalbusstilbudet i Sauda41

Hurtigbåtruter i RogalandFisterøyene - Stavanger - LysebotnStavanger - JørpelandStavanger - HjelmelandStavanger - SaudaStavanger - JudabergStavanger - SandeidStavanger - SjernarøyaneStavanger - KvitsøyFigur 6: Dagens hurtigbåtsytemFigur 7: Foreslåtte nye hurtigbåt- og bussruter42

Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-20238. Attraktive og gode tettsteder8.1 MålsetningerGrendene i Ryfylke skal:• være estetiske, levende og pulserende• ha kvalitet, særpreg og egenart• være med å styrke attraksjonskraften tilnasjonal turistveg• være attraktive for næringsliv, bosetting ogbolyst• skal legge til rette for verdiskaping8.2 Bakgrunn8.2.1 Attraktive steder:• spiller en viktig rolle for regional utviklingog er en av hovedstrategiene i regional- ogdistriktspolitikken for å oppfylle målene omdistriktsutvikling i fylkesplanen• genererer bygde- og næringsutvikling vedå motivere og stimulere bolyst, trivsel,kreativitet, nyskaping og næringsutvikling• legger til rette for verdiskaping• legger grunnlaget for lokalisering av handeltil tettstedene og en oppfyller rikspolitiskbestemmelse for kjøpesentre som sier enskal avklare lokalisering av handel gjennomregional planlegging8.3 Forutsetninger8.3.1 Politisk forankring i regionaleog lokale samfunnsplaner• Målet om attraktive tettsteder ogtettstedsutvikling må forankres og prioriteresi kommuneplanene.• Målet om attraktive tettsteder ogtettstedsutvikling i distriktene må forankresog prioriteres i regional planstrategi ogregionale utviklingsmidler.8.3.2 Helhetlig tettstedsutvikling• Attraktive tettsteder er steder med kvaliteter,særpreg, egenart og identitet.• Attraktivitet handler om å ta utgangspunkti stedet og dets egenskaper, kvaliteter ogsærpreg - og å spille på lag med disse iplanlegging og tilrettelegging.8.4 Lokalisering av handel itettstedeneResultatene av en styrende areal – og lokaliseringspolitikk,vil være økt attraksjonskraftog redusert klimagassutslipp. Intensjonen er åunngå at handelsvirksomheter etableres langsnye veier og undergraver tettstedene og økerklimagassutslippene. Lokalisering av handel tiltettstedene har mange samfunnsmessige positivekonsekvenser.Bygdene og grendene er ikke med i senterstrukturenfordi her er ikke utfordringene å43

etningslinjer til arealdelen i kommuneplanenom innholdet i eventuelle utbyggingsavtaler.• Det bør legges til rette for sosiale ogkulturelle møteplasser.• Det skal legges til rette for gode bo- ognærmiljø med fokus på å ivareta 1) barnog unges interesser, 2) behov og ønskeri planlegging og tilrettelegging, og 3)grønne områder og strukturer. Kvaliteter ilandskapet bør sikres og brukes til å utviklesærpreg og attraktivitet.• Areal til parkering skal vurderes etterintensjonen om konsentrert tettstedsutviklingog målet om å redusere klimagassutslippenemed å redusere bruken av bil i størst muliggrad.8.6.2 Areal til bo- og industri/næringsformål utenforkommunesentrene• Areal til bosteds- og industriformål måavklares i kommuneplanene. Mengde arealavgjøres opp mot mål om samfunnsutvikling.• Lokalisering vurderes opp mot de generellearealbruksprinsippene. Her vil særligregionalplan for klima og energi væreretningsgivende for lokalisering, arealbruk ogutbyggingsmønster.• Areal til industriformål skal ha en effektivarealutnyttelse og bør lokaliseres opp tilhovedårer for kollektivtrafikk.• Det skal settes retningslinjer til byggeskikkog estetikk til industriområder• Areal til boformål som ikke kan løsesinnenfor tettstedsområdet bør lokaliserestett opp til eksisterende tettsteder,bygde- og grendesentrum – og med godtilgjengelighet for gang- og sykkeltrafikk.• Kommunene må i kommuneplanenavklare strategier og lokalisering av spreddbosetting. Spredd bosetting skal planleggesmed hensyn til godt leve- og oppvekstmiljø,jordvern, naturmiljø og kulturlandskap.46

livet i regionen, spesielt innen bygg og anleggsbransjen.Vegene som fører frem til hyttefelteneer med på å øke kravet til fremkommelighet ogkvalitet.9.3 Utfordringerhensyn til ønske om bedre framkommelighetog økt trafikksikkerhet. Det er også slått fast atdet ikke skal gjennomføres større strekningsvissatsing med full vegnormalstandard uten at detinngår i en avtalt strategi som er drøftet i forholdtil vegens potensial som turistveg.9.3.1 Rv. 13 – riksveg og turistvegDet er grunn til å påpeke målkonflikten somoppstår med status som nasjonal turistvegsamtidig som riksveg, hvor spørsmålet blir omvegen skal utvikles som Nasjonal turistveg og/eller beholde statusen som riksveg. Blant annetblir en utfordring at målet for riksvegnettet er envegbredde på minst 7,5 meter der trafikkmengdener mellom 0 og 5 000 kjøretøy per døgn,mens bredden på fylkesveger ikke bør væremindre enn 6,5 meter. For nasjonale turistvegerer det vedtatt egne retningslinjer for standardkravog rutiner for gjennomføring av tiltak. Avdisse framgår det at planlegging og gjennomføringav prioriterte tiltak som følge av behovfor rassikring, fjerning av flaskehalser og utbedringstiltakmå håndteres som konsentrertepunkttiltak, med vekt på å ta vare på strekningensturistvegkvalitet samtidig som detE134tasLeirvikBømloSunnhordlandE3947undFørreHaugalandetågenhamn KopervikmøyAvaldsnesR y f y l k e46NesvikRopeidHjelmeland13Sand9.3.2 Nasjonal turistveg RyfylkeTransportsystemet skal utvikles slik at det bidrartil å skape vekst i reiselivsnæringen i Ryfylke.Men som nevnt kan det oppstå målkonfliktermed riksvegen som både er en viktig innfartsvegog hovedåre fra sør til nord, og en turistvegsom må beholde den særegne naturopplevelsen.I turistvegprosjektet ligger en klar utfordringi at nye løsninger på vegsektoren skal kommelokalt næringsliv til gode generelt og reiselivsutviklingenspesielt. Målgrupper for turistvegen erbåde rundreiseturister som oppsøker nasjonaleturistveger, men også andre turister som setterpris på Ryfylkes natur og samtidig ønsker godvegstandard og framkommelighet.Mellom Berge og E 134 er rv. 13 gjennomSuldalsdalføret og Brattlandsdalen alternativtrasé for kjøretøy som ikke vil, eller kan, kjøre fv.Haukelifjell520, eller vinterstid når denne er stengt. StatusRøldalsfjelletSaudaNasjonal turistveg RyfylkehRyfylke-heianeHorda13RøldalBlåsjøE134BykleheianeSongavatnet45TokudeneshavnSkudenesfjordenTanangerRandabergStavangerTauJørpelandLyseheianeheianeHeiane9FyreSirdals-SørnesHommersåkSola13Figur 8: Nasjonal turistveg510SandnesOanes48

Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-2023som nasjonal turistveg tildeles etter at tiltakeneer utført, og utviklingsfasen kommer således iforkant av den formelle etableringen av turistvegen.9.3.3 Fylkesveger med regionalemålpunktFylkesvegnettet er viktig for god betjening avregionale turistmål. Her nevnes eksempelvismålpunkt som Prekestolen, Kjerag, Almannajuvet,Stjernarøyene, Landa og Viglesdalen. Pådisse vegene vil det tidvis være mye turisttrafikk,og flere av tiltakene som i planperioden vil bliutført på fylkesveger, vil derfor utføres på vegermed regionale turistattraksjoner som målpunkt.9.4 Fritidsboliger somnæringsutviklingFritidsboligeiere utgjør en betydelig ressurs forlokalsamfunnet i store deler av Ryfylke, og deter ønskelig at flest mulig tjenester blir kjøpt iregionen hvor hytteturistene har fritidsbolig.God tilrettelegging er en viktig forutsetning foren videreutvikling av friluftsboliger, samt for atde blir benyttet.En aktiv og bærekraftig utnyttelse avnaturressursene er en av hovedstrategiene iregional- og distriktspolitikken for å legge tilrette for levende bygder med bolyst, bosetting,sysselsetting og næringsutvikling. Det er kommunenesom er hovedansvarlig for å legge tilrette for nærings- og lokalsamfunnsutvikling,men regionalplanen har noen hovedprinsipperfor planlegging av fritidsboliger som vil væreretningsgivende for kommuneplanleggingen.Hovednæringene i kommunene er landbruk,industri, reiseliv, havbruk og byggeråstoff. Detblir laget egne regionale planer for landbruk,næring, energiproduksjon/småkraft og byggeråstoff.Bygging og vedlikehold av fritidsboligergir sysselsetting og styrker bosettingen.Eksempler på viktige prosjekter innen turisme:• Sandsfjord bru (som er regulert) ogstrekningen Lovreid – Ropeid er viktig medtanke på nasjonal turistveg. Her er det viktigmed et godt samarbeid mellom Vindafjord,Suldal og Sauda.• Jøssang - Prekestolhytta - Fra kryss med rv.13 og frem til Jøssang Sagbruk• Langeland - Furuneset - Kryss med rv. 13og generell opprusting av vegstrekningeninkludert etablering av møteplasser.• Espedal – Frafjord, kan på siktbli et vesentlig viktig prosjekt forreiselivsutviklingen i fylket, og det vil også fåtrafikk bort fra et presset område på Nord-Jæren.9.5 Retningslinjer9.5.1 Nasjonal turistveg• De berørte kommunene bør vurdereNasjonal turistvei Ryfylke i sinekommuneplanstrategier og innarbeide i sinekommuneplaner• Planer og valg av tiltak skal vurderes medhensyn til strekningenes funksjon somturistveg• Det bør stilles strenge krav til utforming avde utvalgte stoppestedene/ rasteplassenei kommuneplanene. Stoppestedene børi kommuneplanene få en hensynssonesom sikrer ønsket estetisk utforming ogarealbruk. I tillegg bør flotte utsikter, særligover fjorder og innsjøer, sikres gjennomhensynssoner.• Nye vegstrekninger, særlig tunneler, bør ikkeredusere opplevelsestilbudet. Tiltak somreduserer opplevelsestilbudet bør avbøtes.• Det skal stilles høye krav til arkitektoniskutforming og landskapsinnpasning, ogvirksomheter skal ikke forringe kvaliteten avområdet.• Inngrep som reduserer og oppstykkerressursgrunnlaget for landbruksnæringenforsøkes unngått.49

9.5.2 Planlegging av fritidsbostedersom næring• Kommunene bør i samfunnsdelen tilkommuneplanen avklare om det skalsatses på hytter som samfunns- ognæringsutvikling, før byggeområder settesav i arealdelen. Fritidsboliger som næringbør utvikles gjennom områdereguleringerog grunneiersamarbeid uavhengig aveiendomsgrenser• Det bør i kommuneplanene settesretningslinjer til byggeområder somsikrer effektiv energibruk og arealbruk forfritidsboligene.• Det bør settes retningslinjer til størrelse påfritidsboligene.• Nye fritidsboliger skal lokaliseres ogutformes med vekt på landskap, miljøverdier,energi, ressursbruk og estetikk.50

Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-202310. Sjøtransport10.1 Målsetninger forsjøtrafikkenDet skal legges til rette for sikker og effektivavvikling av sjøtrafikken. Det skal også jobbesfor gode tilknytninger mellom sjøtrafikk og trafikkpå land. Generelt er det et ønske om å flyttemer gods over til sjøtrafikken.10.2 UtfordringerFjordkryssinger representerer store utfordringeri regionen, både for interntrafikk og for Ryfylkesforbindelse til Nord-Jæren og det øvrige riksvegnettet.Mest sentrale er problemstillingeneom forbindelsene nord – sør over Boknafjorden,samt Ryfylke–Nord-Jæren (jmf Ryfast og Rogfast).En annen utfordring i Ryfylke er hovedledeni planområdet, fra Skudenesfjorden tilSauda, som går gjennom et åpent farvann viaBokna- og Nedstrandsfjorden til et trangt farvannmed flere skarpe svinger, strømsetting ogmøtende trafikk i Sandsfjorden. Utfordringersom dette vil alltid medføre en risiko, og for åsikre at ulykker ikke oppstår har trafikksentralenpå Kvitsøy gode overvåkingssystem.Ledsystemet er koblet opp mot landkorridorerog utenlands transportkorridorer. I regionen måKystverket være involvert i planlegging av vegerog prosjekter som vil kunne ha en innvirkningpå havner og farleder; dette etter plan- og bygningsloven,og forvaltningsarbeid etter havneogfarvannsloven.Knust stein utgjør det største godsvolumetsom for en stor del er eksportrettet og skipesdirekte fra egne havneanlegg ved industrianleggenei Ryfylke. Steinproduktene utføres på skipopptil 31 000 dwt. Størsteparten av det øvrigegodsvolumet skipes ut på fartøy i størrelsen 1000–8 000 dwt.Havnene er viktige knutepunkt i et regionaltog nasjonalt samferdselsnett og representererdet nødvendige bindeleddet mellomsjøtrafikk og landtrafikk. Det er viktig med godlandverts og sjøverts tilknytning til havnene, slikat det etableres effektive transportløsninger. Forå få et mest mulig effektivt transportsystem måinfrastrukturen være god, og havner og terminalermå være effektive og tilpasset de viktigstebrukergruppene. Havnene i Ryfylke omfattertrafikkhavner, fiskerihavner, industrihavner, fergehavnerog private kaianlegg.10.3 Sjøtrafikken i RyfylkeNorge som kyststat skal ha en velfungerendesjøverts infrastruktur som gir sjøtransportengod konkurransekraft, og som samtidig forebyggerulykker og forurensing. Her har Kystverketansvar for et statlig farledsystem beståendeav hovedleder og bileder langs kysten.51

Det finnes flere viktige ankringsområderog opplagsområder for store lektere/ tørrlastskip/tankskip samt oljerigger og andre petroleumsinstallasjoneri kommunene Strand, Finnøy,Hjelmeland, Suldal og Vindafjord. Og de sterkesttrafikkerte industrihavnene:• Norsk Stein Berakvam i Suldal kommune• NorStone Tau i Strand kommune• Eramet Norway AS i Sauda kommuneBulkskip i kystfart og/ eller internasjonal fartutgjør – i tillegg til lokale ferger og hurtiggåendepassasjerfartøy – den største andelen av skipstrafikkeni Ryfylkefjordene. Av de mange bilederhar Høgsfjorden/ Lysefjorden betydelig turisttrafikkom sommeren, hovedsakelig av sightseeingbåter,men også enkelte anløp av cruiseskip.I Skudenesfjorden/ Boknafjorden er trafikkbildetmer komplisert grunnet kryssende kysttrafikk ogtrafikk i innseilingsledene til Stavanger, Sandnesog Kårstø. I hele Boknafjorden er det dessutensvært stor småbåttrafikk om sommeren.10.4 Retningslinjer forsjøtransporten• Det skal jobbes videre med spesialmerkingav hurtigbåtledene.• Tilstrekkelig med sjøarealer skal sikres forframtidig ferdsel.• Farledene langs kysten og inn til havnenemå tilfredsstille både eksisterende ogfremtidige kapasitetskrav til skipstrafikk.• Det må avklares hvilke lokale farleder somskal være åpne, og hvilke som skal stenges52

Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-202311. Handlingsprogram forgjennomføringHandlingsprogrammet for hele fylkesvegnettet iRogaland for perioden 2010-2019 er utarbeidetmed bakgrunn i et totalt investeringsnivå på 350millioner kroner per år. Nivået på drift- og vedlikeholder tilsvarende satt til 350 millioner per år,inkludert ferjedrift. I tillegg kommer bompengefinansieringspesielt knyttet til gjennomføring avRyfastprosjektet. Dette investerings-, drifts- ogvedlikeholdsnivået er forutsatt videreført også iårene fra 2020.Fra Staten er det lagt til grunn de midlenesom i NTP 2010-2019 er prioritert til rv.13 medtilhørende fergesamband.Det skal utvikles et samordnet, effektivtog miljøvennlig transportsystem som betjenerinnbyggernes og næringslivets transportbehovpå en god måte. Transportsystemet skal byggeopp under en videreutvikling av robuste bo- ogarbeidsmarkedsregioner.En summering av investeringsbehovetsom fremkommer av godkjente regionale transportplanerviser et investeringsbehov i fylketsom ligger langt over rammene gitt i Nasjonaltransportplan 2008-2019, og det man realistisksett kan forvente å få dekket over offentligebudsjetter.11.1 Kriterier for prioriteringGrunnlaget for prioritering av tiltak på riksvegnetteti Rogaland er gitt i Nasjonal transportplanog Fylkesdelplan for Samferdsel 2010–2019.For tiltak i distriktene skal følgende kriterierlegges til grunn:• Redusert reisetid• Økt framkommelighet• Økt trafikksikkerhet• Reduserte utslipp• Dokumentert samfunns- ogbedriftsøkonomisk nytteI tillegg bør tiltakene vurderes mot andre kriteriersom eksempelvis betydning for reduksjon avstandardsprang, betydning for turisme/reiseliv,og betydning for sikker skoleveg.Følgende kriterier er også gitt for prioritering avstrekningsvise tiltak med kostnad over 20 millionerkroner:• Trafikkmengde (ÅDT)• Trafikksikkerhet• Framkommelighet (Rasproblem,omkjøringsmuligheter, stigningsforhold,vegbredde, vinterproblem, innkorting)• Samfunnsøkonomisk nytte (NN/K)I utbyggingsplanen er prioriteringene gjort utfra et teoretisk grunnlag der de nevnte parameterneer vektet. I planarbeidet har det værtenighet om å gi næringstrafikken et høyt fokus iprioriteringsarbeidet. Også hytter/fritidstrafikk erviktig i denne sammenheng, da hytteutbygginger viktig i næringssammenheng. Med enkeltom­53

åder som er rammet av en negativ befolkningsutviklingmå det forsøkes å utvide mulighetenetil økt pendling og derfor har parameteren ”innkortingi tid” blitt prioritert høyt. I dette må reisetidinnebære den totale reisen inkludert ventetid.Trafikkmønsteret vil bli endret når Sandsfjordbru står klar, og derfor har fv. 46 fått et øktfokus for å kunne imøtekomme et endret mønster.11.2 Rammer forplangjennomføringDet er lagt opp til bruk av statlige, fylkeskommunaleog nasjonale rammer. Staten, fylkeskommunenog kommunene må stå ved sineforpliktelser i planen. Samarbeidsavtaler skalvidereføres, og i disse skal prosjekter gjennomføressom et spleiselag, også bompenger omdette er aktuelt. Den delen av Ryfast prosjektetsom er felles med E39 Eiganestunnelen vileksempelvis forutsettes finansiert i en kombinasjonav statlige, kommunale og fylkeskommunalemidler, samt bompenger på fv. 13 Ryfast.I planforslaget er det lagt til grunn at ordinærestatlige midler innenfor Nasjonal transportplan2010-2019 skal disponeres i tråd med sentraleføringer og fylkeskommunale midler i tråd medvedtatt handlingsprogram for fylkesveger 2010-2019.6000500040003000200010000Investeringstakt (mill. kr.)Periode 2010-2013 Periode 2014-2019 Periode 2020-2023Figur 9: InvesteringstaktFor Ryfylke legges det frem et forslag tilinvesteringsprofil og prosjektprioriteringer for enhandlingsplan der følgende er prioritert:• Utbedring av rv. 13 som hovedåre ognasjonal turistveg, og utbedringer av detoverordnede fylkesvegnettet• Utbedringer av fylkesveger med viktigeregionale målpunkt• Fylkesveger som mater mot rv. 13• Veger viktig for næringstrafikk• Generell opprustning av fylkesvegnettet medtanke på vegdekke, autovern og grøfter/stikkrenner• Fullføring av de gitte bindingene11.3 Prosjekter i planperioden –og etter 2023Det ble i fylkesdelplan for areal og transport iRyfylke 2002-2011 lagt frem alternative strategierfor korridorutvikling. I dag tas det utgangspunkti at en fastlandsforbindelse vil bli etablerti form av Ryfastprosjektet mellom Solbakk ogStavanger, samt gjennomføring av Sandsfjordbru som vedtatt i handlingsprogrammet for fylkesvegnettet.Sandsfjord bru legger til rette forutvikling av Jelsa som kommunikasjonsknutepunkt.Dersom dette sees isammenheng med ønskeligeoppgraderinger av fv.520, vil dette styrke forbindelsenmellom store delerav Ryfylke og deler av Sunnhordaland.I tillegg kommeretablering av E39 Rogfast –fast vegforbindelse på tversav Boknafjorden i tråd meddet som er lagt til grunn i St.meld. nr. 16 om NTP 2010-2019.Prosjekter som detikke er funnet rom for i dettehandlingsprogrammet ertunnel mellom Sauda ogEtne, tunnel Espedal og Fra­SumSnitt pr. år54

Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-2023fjord på fylkesvegnettet, samt rv. 13 Jøsenfast.Dette er viktige prosjekter som med de rettemidlene ville kunne kommet høyt opp på prioriteringslisten,men det må her skilles mellom hvasom er ønskelige og realistiske prosjekter i kommendeperiode. Det presiseres at Espedal-Frafjordfremdeles er en del av planarbeidet, menble tatt ut fra den opprinnelige byggekloss 2 dadet ikke var grunnlag for finansiering i denneperioden. De nevnte prosjektene vil kunne havesentlig betydning for distriktsutvikling og utvidelseav bo- og arbeidsmarkedsregioner. Prosjektenevil imidlertid kreve en betydelig økning irammene til fylkeskommunen. Prosjektet tunnelEspedal-Frafjord vil kreve ca. 300 mill. kr ogtunnel Sauda-Etne 600 mill. kr i offentlig finansieringut over mulig bompengefinansiering påprosjektene.Det er et viktig mål i Ryfylke å etablere ogutvikle rv. 13 til en trafikksikker hovedåre i denregionale transportkorridoren. Rv. 13 skal væreen gjennomgående korridor med tilknytning motviktige regionale knutepunkter. Det er i detteplanarbeidet kommet opp viktige tiltak nødvendigpå rv. 13, og i disse vurderingene er det blittenighet om en standardheving flere steder, ogstrekningsanalysen (rv. 13 Solbakk – Sand) erblitt lagt til grunn i dette arbeidet.Alternativ B2 fra forrige plan ”strekningsvisetiltak langs eksisterende veger (fv. 520 ogfv. 46)” er under utredning, og vil bli en viktig deli den kommende planperioden. Gjennom heleperioden er det i handlingsprogrammet lagt opptil 100 mill. kr til de aktuelle tiltakene på dissestrekningene.11.4 FinansieringsmuligheterDet arbeides videre med løsninger basert på enkombinasjon av:• Fylkeskommunale midler• Kommunale midler• Riksvegmidler• Bompenger• FergeavløsningsmidlerInvesteringer og prioriteringer for strekningsvisetiltak på riksvegnettet styres av sentralemyndigheter, mens det for fylkesvegnettet erfylkeskommunen som prioriterer. Av midlene tilfylkesvegnettet legges det opp til at 990 millionerkr i fylkeskommunale midler og ca. 5 mrd.kr. i bompenger samt 70 millioner kroner i kommunalemidler skal brukes i perioden 2010-2019. Gjennom arbeidet med regionalplanener det registrert et stort udekket behov for tiltakpå fylkesvegnettet som ledd i videreutvikling avtransportkorridorene, og målet om gode tryggetilkoblinger til hovedvegnettet. Fra statlig hold erdet i NTP 2010-2019 foreslått beskjedne midlertil investeringer på riksvegnettet, konkret rv. 13i Ryfylke. Det må være en målsetting at en vedrevisjonen av NTP for perioden 2014-2023 fåravsatt midler som muliggjør rassikring og enøvrig videreutvikling av rv. 13 som transportkorridor.Foruten offentlige midler vil det teoretisksett være flere ulike finansieringsmuligheter forstørre samferdselsprosjekter. ErfaringsmessigTabell 3: Tiltak som nylig er gjennomført eller som er under arbeidSum SumFK BomSum SumProsjekt/2010 FK FK Bom FK BomFK Bom20102014- 2014-FK BomTiltakstypeBom 2011 2012 2012 2013 20132010- 2010-FK2019 20192010- 2010-2019 20192023 2023Fv13 Ryfast 20 45 35 50 200 10 4660 110 4910 110 4910Fv611Nord-Talgje-Tjul28 28 0 28 0Fv513Omlegging v. Fiskå 3 3 0 3 0Fv519Judaberg fergekai12 17 12 17 12 17Rv519 Finnfast 18 0 18 0 18Ny fylkesveg tilSvandalen4 4 0 4 055

er det imidlertid bompenger som er det mestrealistiske alternativet. Bompenger kan entenknyttes til enkeltprosjekter eller til områder. Enforutsetning for å kunne fullfinansiere enkeltprosjektermed bompenger, er at trafikkgrunnlageter solid nok til å sikre den nødvendige inntekten.Det vil ikke alltid være tilfelle i et distrikt somRyfylke, der trafikkgrunnlaget er varierende ogpå noen steder relativt beskjedent. Dersom dettas sikte på vegutbygging i et større omfang iregionen vil det derfor være nødvendig å suppleremed annen finansiering.11.4.1 Bompengefinansiering avenkeltprosjekterFv. 13 Ryfylkeforbindelsen, fv. 520 Ny Saudavegog fv. 491 Espedal–Frafjord er prosjekter som ervurdert som prosjekter for hel eller delvis bompengefinansiering.Av disse er det bare på fv. 13Ryfylkeforbindelsen det er mulig å få til en fullstendigfinansieringsplan i hovedsak basert påbompenger. På den annen side anses det ikkerealistisk å få gjennomført noen av de nevnteprosjekter uten at bruk av bompenger inngårsom en del av finansieringsgrunnlaget.Endelig prioritering av utbedringsstrekningerpå fylkesvegnettet vil bli gitt i de årlige budsjettene.11.4.2 Strekningsvise tiltak -rassikringstiltakI handlingsprogrammet for investeringer påfylkesvegnettet er det satt av midler til enkeltekonkrete rassikringstiltak, samt midler til diversemindre rasutbedringer. I tillegg er Rogalandtildelt 154 millioner kroner øremerkede rassikringsmidlerfor perioden 2010-2013. I Ryfylkegår disse pengene i første omgang til arbeidetved Lovaraeidet på fv. 517 – med 115 millionerkroner, samt til fv. 691 Nesflaten-Bråtveit med 5millioner kroner.11.4.3 Tiltak på fylkesvegnettetFylkesvegnettet i Ryfylke har behov for utbedringer,og det er et fylkeskommunalt ansvarå få gjort forbedringer innen rimelig tid. Hovedrammeneog handlingsprogrammet for investeringerpå fylkesvegnettet er vist i tabellen somviser mulig finansiering frem mot 2023. Postensom er betegnet som ”mindre utbedringer” harfølgende aktuelle prosjekter fra perioden 2010-2023:Aktuelle prosjekter under posten mindre utbedringer iperioden 2010-2023:Fv. 686 Utbedring Jelsa-Landsnes 5 mill. kr.Fv. 681 Hebnes 5 mill. kr.Fv. 687 Utbedring Hålandsdalen 5 mill. kr.Fv. 491 Utbedring Forsandmoen-Espedal 5 mill. kr.Fv. 650 Utbedring Randøy 5 mill. kr.Fv. 517 Utbedring Lovraeid-Jelsa 5 mill. kr.Fv. 513 Utbedring Tau-Døvik 5 mill. kr.Fv. 527 Utbedring Langeland-Furuneset 5 mill. kr.Fv. 529 Utbedring Jøssang-Prekestolhytta 5 mill. kr.Fv. 495 Utbedring Botne-Oanes 5 mill. kr.Fv. 519 Utbedring Holtakrossen-Holta 5 mill. kr.Fv. 511, Fv. 513 og Fv. 518 5 mill. kr.Fv. 522 Strand kirke-Tuåna 5 mill. kr.Udisponert 5 mill. kr.Sum 70 mill. kr.11.5 UtbyggingsplanProsjektene som er listet i handlingsplanen eralle nødvendige for at regionen skal få et fullverdigtransportssystem. Det anbefales at korridorutviklingengjennomføres som en pakke medtre byggeklosser. Disse dekker de gjenståendebyggeklossene fra den forrige fylkesdelplanen,samt tar for seg nye innspill til fylkesvegnettetsom er kommet inn i arbeidet med revisjonen.Byggeklossene angir ikke prioritering, ogdet kan være aktuelt at flere byggeklosser gjennomføressamtidig. Innholdet i hver byggeklosser satt opp ut fra en vurdering av mulige finansieringskilderog hvordan en ved en optimal brukav disse raskest mulig kan få gjennomført prosjekteneog samtidig ha en forholdsvis robustfinansieringsplan. For noen byggeklosser kandet i beste fall være mulig å få realisert prosjektenenoe tidligere enn skissert gitt at det bliren optimal framdrift på beslutningsprosessenelokalt, fylkespolitisk og ved sentral behandling.De første to prosjektene i byggekloss 9ansees som godt kjent - det siste prosjektetomfatter en grovt vurdert, omtrent syv km lang,undersjøisk tunnel fra Finnøy, vest av Judaberg,til Fogn. Det presiseres at prosjektvurderingener gjort på et svært grovt grunnlag med begren­56

Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-2023Byggekloss 7:Byggekloss 8:Byggekloss 9:Riksveg 13 - strekningsvise tiltakTiltak på fylkesvegerInvesteringsprosjekter på lang siktNy veg Sauda - Etne (prosjektkostnader 50% for Rogaland)Tunnel Espedal - Frafjord (prosjektkostnad ca. 500 mill kr)Fogn – Bokn – Byre m/forbindelse videre til Randøy via HalsnøyFinnøy - Fogn (prosjektkostnad ca 700 mill. kr.)sede grunnlagsdata med de forbehold som damå tas om gjennomførbarheten av prosjektet.11.6 Rutetilbud – kollektivNye vegforbindelser og fergeavløsningsprosjektvil medføre nye behov og muligheter for kollektivbetjeningmed buss og båt i Ryfylke. Det erblitt gjennomført en gjennomgang og analyseringav behovet for et nytt rutetilbud, og anbefalingenekan i korthet oppsummeres slik:• Sauda- og Sandeidrutene beholdes som idag• Det etableres en ny rute Hebnes-Foldøy-Jelsa-Hjelmeland-Tau-Stavanger morgenog ettermiddag (med bussforbindelse til/fra Sauda og Sand). I sommerhalvåretkan båten i tillegg brukes til en nyformiddagsrundtur Stavanger-Lysebotn-Stavanger.• Ryfast betjenes med et høyfrekventbusstilbud• Båt- og fergeruter til Kvitsøy erstattes avbuss etter Rogfast.• Ordningen med ”Strandakort” utvides til flerekommuner• Bedret busstilbud til/fra Ølen ogeffektivisering av lokalbusstilbudet i SaudaDagens kollektivtilbud mot Lysefjorden bestårav en kombinasjon av et offentlig hurtigbåt- ogfergetilbud supplert med en turistferge og ulikehurtigbåttilbud drevet i privat regi. Dette vil iplanperioden bli supplert med et busstilbud tilPrekestolen.Det vil kontinuerlig være et behov for åvidereutvikle dette tilbudet i tråd med behovenesamt for å følge opp de ressursene som investeresfor utvikling av reiselivet i området.11.7 Handlingsplan for øvrigeaktiviteterI regionalplanen er det formulert retningslinjersom kommer i tillegg til de konkrete tiltakenesom er satt opp i finansieringsplanen. Gjennomføringav alle tiltak og strategier vil kreve tett samarbeidmellom forvaltningsnivåene, og mellomoffentlige og private aktører. For å sikre dettesamarbeidet bør prosjektgruppen – og eventueltogså styringsgruppen – møtes en gang per år,eksempelvis ved oppstart av budsjettarbeidet.I den anledning bør eventuelle prosjektarbeiderkoordineres, i tillegg til at planen og de enkelteaktørers oppfølging av den bør evalueres. Tiltakfor lykkes med strategier for attraktive tettstederog en vellykket satsning på fritidsboliger somnæringsutvikling etc er:• Prioritere regionale utviklingsmidler tiltettstedsutvikling (Ansvar: FK)• Fagseminarer for politikere og planleggere(Ansvar: FK)• Avgrense tettstedsområder ikommuneplanene (Ansvar: K)• Oppfølging i tråd med retningslinjene(Ansvar: FK/K)57

Prosjekt/Tiltakstype 2010 2011 2012FKMidlerBompenger el. annen e.finans.Fylkes-kommunale midlerBompenger el. annen e.finans.BindingerFv13 Ryfast 20 45 35 50Fv611 Nord-Talgje-Tjul 28 5Fv513 Omlegging v. Fiskå 3Fv519 Judaberg ferjekai 12 17Rv519 Finnfast 18Ny fylkesveg til Svandalen 4 1Nye prosjekterPlanlegging 5 5 5Fv517 Lovraeid, rassikring 20 95Fv519 Nesflaten-Bråtveit, rassikring 5Mindre rassikringstiltak 1 1 1Mindre utbedringer 5 5 5Utbedring av bruer og kaier 4Gang-/sykkelprosjekterTrafikksikringsprosjekter 1 1 1"Aksjon skoleveg" 2 2 2Fv46 Sandsfjord bru (*) 30 70Fv46/Fv520 Vindafjord/Suldal/SaudaFv631 Utbedring Hundsnes-VikanesetFvxx Bru til HelgøyFvxx Fogn-Bokn-Byre-Halsnøy-Børøy (*)Speiselag m. kommuner 2 2 2Sum 112 35 162 0 81 120Fylkes-kommunale midlerBompenger el. annen e.finans.58

20132014-2019Sum2010-20192020-2023Sum 2010-2023Fylkes-kommunale midlerBompenger el. annen e.finans.Fylkes-kommunale midlerBompenger el. annen e.finans.Fylkes-kommunale midlerBompenger el. annen e.finans.Fylkes-kommunale midlerBompenger el. annen e.finans.Fylkes-kommunale midlerBompenger el. annen e.finans.200 10 4660 110 4910 110 491033 0 33 03 0 3 012 17 12 170 18 0 186 0 6 05 30 50 0 20 70 0115 0 115 05 0 5 01 6 10 0 20 30 05 30 50 0 20 70 010 14 0 10 24 06 6 0 6 12 01 12 16 0 4 20 02 12 20 0 8 28 0337 55 422 70 422 705 50 55 0 50 105 010 10 0 20 30 010 10 0 52 62 020 50 20 50 200 290 502 12 20 0 8 28 0358 200 273 4710 986 5065 418 0 1474 506559

60Postboks 130, 4001 Stavanger | Besøksadr. Arkitekt Eckhoffs gate 1, 4010 Stavanger | rogfk.no