Les kirkeblad nr. 1 2013. Klikk her.. - varoyrhs.com

30 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013sen-bruket helt til han ble uføretrygdet.For å holde lidenskapen med sitt eget fagog kunnskapen ved like begynte han åjobbe litt ved Brødrene Berg AS. Julio varen lideskapelig arbeider og ønsket aldri åvære uvirksom. Til stadighet trosset hansmertene og motgang for å kunne arbeide.Han var et arbeidsjern av de få ogen perfeksjonist i alt han gjorde. Det varsjelden han hadde mulighet til annet ennå arbeide, og fikk dermed lite kvalitetstidmed familien sin.Et av de gode minnene fra den tidenvar kunnskapen han førte videre til sinebonussønner og hvor han tidlig forsøkteå engasjere datteren Maria i å produseretørrfisk og skjære tunger. Det som kanskjevar vanskelig var at han forventet ti gangermer av sine bonussønner og sin egendatter, enn av noen andre. De høye forventningeneble i mange tilfeller vanskeligå godta, men i ettertid har det gitt oss enarbeidsstolthet uten sidestykke. Hvor enalltid skal gjøre mer enn sitt beste.Før Julio skulle reise til Spania dro hantil Berlevåg i juli, for å treffe sine barn ogbarnebarn. Dette var det eneste året hanreiste på ferie i både Norge og Spania,men han var så sta at han klarte å holdesmertene og plagene skjult, slik at ingenforstod hvor syk han var. Han klarte ikkeå spise eller drikke, men en tur til Tanahorn,det skulle han være med på. Det varden siste sommeren barn og barnebarn,venner og bekjente så han slik som allehusket ham.Etter ferieturen i Berlevåg reiste hanstraks til Spania. Allerede samme dagenhan kom ble han innlagt på intensivavdelingen.Han ble liggende på intravenøsnæring og den sterke mannen alle kjentesvant sakte bort. Etter operasjonen fikkhan ikke vite hvor syk han var av legeneog han trodde han kom til å bli frisk avbehandlingen. Dermed reiste Maggy ogMaria til Spania for å fortelle han sannhetenog for å få han hjem.Da han fikk vite sannheten ble han mannenmed viljestyrke igjen og begynte åkjempe for sitt eget liv. Han kom tilbaketil Norge 21. oktober og ble raskt dårligereetter operasjonen og ble innlagt påSt. Olavs Hospital i Trondheim. Der blevi møtt av vennlige pleiere og leger somgjorde den siste tiden trygg og varm forJulio. Han ble besøkt av nære venner ogkjente, ektefelle, barn og barnebarn, noesom gledet han svært mye. Julio var aldriredd døden, eller som han sa ”er det enting som er sikkert i livet, så er det døden”.Tre dager før han gikk bort deltok han påden siste salve med Pater Dominic, hvorhan var bevisst og rolig under hele seremonien.Pater Dominic inkluderte Maggyi seremonien, noe som betydde mye forhenne og Julio. Barnebarna kom på besøkden siste dagen og Julio kjempet seg tilbevissthet slik at han skulle få tatt farvel.Den dagen han døde var han ikke alene,men omgitt av nær familie og han møtte