Les kirkeblad nr. 1 2013. Klikk her.. - varoyrhs.com

28 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013Broren Emilio kom til Norge i 1968 ogble gift med en norsk lærerinne. Julio ønsketå besøke sin bror og kom reisende tildem på ferie. Julio kom med hurtigruta i1969 til Berlevåg, og kunne ikke et enesteord norsk og måtte derfor se seg nødt til åraute som ei ku for å få seg et glass melk.Ferien som skulle være på tre månederble til et helt liv.Da Julio kom til Berlevåg i Finnmarkmøtte han mange utfordringer ved dennorske kulturen og naturkreftene, og detvar vanskelig å forstå for ham at arbeidsfolketgikk hjem fra arbeidet midtpå dagen, ettersom det ikke engang varblitt mørkt. Men, et kjent faktum for alleBerlevåginger er at solen ikke går ned iFinnmark sommerstid, noe som var mindrekjent for spanjolen Julio som jobbetdag og natt. Tilvenningen ble hard forJulio som slet med å sove, men når hanbegynte å bruke klokken i stedet for lyset,gikk tilvenningen bedre.Julio begynte i sløyinga ved kaia til T. H.Hammer AS. Etter to måneder, med ethode for matematikk og som den fantastiskearbeidskaren han var, ble hansløyebas. Det var der Jan og Julio møttes,noe som ble begynnelsen på et livslangtvennskap. Senere traff han Torgeir nårhan begynte å arbeide på fryseriet til UlveAS, som ble det andre livslange vennskapetsom de alle tre har verdsatt.Veldig tidlig ble Julio kjent for sitt temperament,dametekke og oppfinnsomhetinnen pek og skøyerstreker. Jan og Juliolaget alltid god mat sammen til lunsj ogfikk alltid kommentarer. En av arbeidernekom stadig vekk for å stikke av medmaten. Julio satt alltid klar med bakendenpå kniven for å klappe han på fingrene,helt til den godeste Julio ble lei. Julio fantderfor på et pek hvor de dekket opp medde kosteligste retter og hvor han lot væreå koke hønsa, slik at den ble seigest mulig.Oddvar reiv av et lår med godt motog høgde tak i låret med tennene. Hanfikk ikke tennene igjennom og tok tak ogsleit. Tennene glapp og den dagen ble detbevist at både tenner og høner kunne fly.Ved en annen anledning spurte Julio sinekompiser Jan og Torgeir om de kunnehjelpe han å male huset, men Julioforsøkte å forklare at han hadde høydeskrekk.Jan og Torgeir mente at det varbare tull og at han forsøkte å narre dem,og dermed tuslet de to avsted for å ta segmatpause. Når de gikk stod han i stigen.De gjorde seg ferdig med lunsjen ogforstod ikke hvorfor han aldri kom forå spise og gikk dermed tilbake for å seetter han. Der sto Julio fastlåst i stigen oghadde ikke tikket seg en tomme og til sinforundring oppdaget de at Julio virkelighadde høydeskrekk. Det medførte at Janog Torgeir måtte finne hver sin stige ogklatre opp for å bryte hendene hans oppog hjelpe han ned fra stigen. Og etter detsa min far at han hadde høydeskrekk ogat han kommer opp, men ikke ned.