100 år med forskning i verden - Nysgjerrigper

Medlemsblad for Nysgjerrigper, 2 – 2005. 12. årgangAvsender: Norges forskningsrådReturadresse: NysgjerrigperNorges forskningsrådPostuttak – St. Hanshaugen0131 OsloMed naturensom fasit100 år med forskning i verden

Fyllefanten karussTEKST: MARIANNE LØKENHar du merket hvor ekkelt det er å hamelkesyre i beina når du løper lengeog fort? Dette kommer av at musklenearbeider uten nok surstoff, og kroppenproduserer melkesyre. Heldigvis forsvinnermelkesyren rasktdersom vi får tilførtnok surstoff.HeiI forrige utgave av Nysgjerrigperkunne du lese om norsk forskninggjennom hundre år. Denne gang girvi deg noen glimt fra forskning, oppfinnelserog oppdagelser fra hele verdende siste hundre årene. Vi gir deg ogsåinnblikk i hvordan dyr og planter inspirereringeniører, designere, arkitekterog forskere. RomfartsorganisasjonenNASA gransker for eksempel fugler nårde skal utvikle mer effektive flymodeller.Om få dager går fristen ut for å væremed i Årets Nysgjerrigper 2005. Allesom deltar får premie og diplom, ogaldri før har vi delt ut flere og flotterepremier. Husk å sende inn forskningsprosjektettil din regionale jury førFisk flest er dårlige til å kvitte seg medopphopet av melkesyre og dør rasktnår surstoffet forsvinner. Men fiskenkaruss overlever uten å bli forgiftet avmelkesyre.1. mai. I juni forteller viom alle finalistene og vinnernepå nysgjerrigper.no,og før sommerferienarrangerer vi en storslåttprisutdeling ved NorskTeknisk Museum i Oslotirsdag 14. juni.Helt til slutt minner jeg om tegnekonkurransen«Tegn en forsker» pånettstedet, der alle er velkommen til ådelta. Også i denne konkurransen hardu mulighet til å vinne mange flottepremier.Ha en nysgjerrig vår og sommer!Norges mest kjente fyllefisk lever i pytter,dammer og småvann over hele Østlandet,og har en helt spesiell evne:Karussen kan leve opptil fire månederuten oksygen, selv om vannet er iskaldt.I stedet for å produsere melkesyre lagerkarussen alkohol. Karussen klarer nemligå kvitte seg med alkoholen gjennomgjellene. Og det er jammen bra, for ellersville karussen blitt full.Karussen forteller oss hvordan evolusjonen,eller utviklingen, har løst problemetmed å leve uten oksygen. Forskernetror at karussforskningen kanbidra til å hjelpe mennesker somutsettes for mangel på oksygenetter hjertesvikt eller hjerneslag.2 hei nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang

Verdens virkeligeI 1926 kom verdens første sciencefiction-film, Fritz Langs Metropolis.I denne utrolige fremtidsbyen fikkpublikum se tårnende skyskrapereog fantastiske byggverk de knaptkunne forestille seg. Skuer vi utover bydelen Pudong i den kinesiskebyen Shanghai i dag, ser viat virkeligheten nå faktisk overgårfantasibyen Metropolis.Det skjeve rådhusDet nye rådhuset i London stårog heller ved bredden av Themsensom en moderne versjon av Detskjeve tårn i Pisa, og minner mestom en skakk tallerkenstabel. Meni motsetning til den ærverdigeitalienske bygningen er Londonsrådhus bygd slik med hensikt. Påsørveggen henger hver etasje utover etasjen under for å gi skygge.Nordveggen er en slett, skrå flatesom slipper inn mest mulig avdagslyset.LuftslottUtviklingen av nye materialer ogbyggemetoder gjør at arkitekterog ingeniører ikke lenger trenger åbruke masseproduserte materialerog bygge firkantede hus. De kanboltre seg fritt og skape byggverksom ville ha virket som luftslottfor bare 10–20 år siden.Bygningene er spektakulærei forretningsdistriktet Pudongi byen Shanghai i Kina.FOTO: GV-PRESS4 verdens virkelige luftslott nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang

luftslottMange nye byggverk overgårfantasien filmskapere hadde forbare noen tiår siden. Nye materialerog teknikker gjør det umulige mulignår nye bygninger reises.TEKST: IRENE INMAN TJØRVEDet arabiske tårnEt av verdens avgjort mest imponerende«luftslott» er hotellet Burj AlArab («Det arabiske tårn»). Det erbygd på en kunstig øy utenfor denarabiske byen Dubai. Hele byggeter formet som et stort seil, og selve«seilet», en bueformet yttervegg,består fatisk av lerret. To lag spesialbehandletlerret holder bygningenkjølig og utluftet og skyggerfor den nådeløse sola. Lerretet harogså den fordelen at det er lett.Nye byggematerialerLette, men sterke byggematerialerer en av hovedforutsetningene forat vi kan bygge stadig større ogmer frittformede byggverk. Ethvertbyggverk må først og fremst tålesin egen tyngde, i tillegg til at detmå tåle påkjenningene fra vær ogvind, jordskjelv og andre naturenomener.Luft erstatter betongDen danske oppfinneren JørgenBreuning har funnet ut en måteå lage lette betongbygg – man erstatterbetong med luft ved å støpeinn hule plastkuler i etasjeskillerne.Dette systemet, Bubbledeck,kan gjøre strukturen mer enn 35 %lettere uten at den mister styrke.Det er også utviklet et nytt, høyteknologiskmateriale som kallesetfe. Det er en mellomting mellomplast og glass og bygges opp rundtet stålskjelett. Det er gjennomskinnelig,slik at dagslys kan slippeigjennom. Den nye olympiskesvømmehallen i Beijing skalbygges av dette materialet.Det nye rådhuset i London står som en moderne versjon av Det skjevetårn i Pisa. Men Londons rådhus er bygd skjevt med hensikt. FOTO: GV-PRESSnysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang verdens virkelige luftslott5

Glass i nye formerSpennende ting skjer også medverdens eldste kunststoff – nemligglass, som har vært fremstilt i5000 år. Det ble for alvor introdusertsom byggemateriale på verdensutstillingeni London i 1851,med glasslottet Crystal Palace. Isenere år er det utviklet nye glasstyperog fremstillingsmåter somgjør glass til et av de aller mest anvendeligebyggematerialene. Glasser sterkt, billig og holdbart i langtid. Det gir dessuten muligheterfor spennende design fordi det ergjennomsiktig eller gjennomskinneligog kan både farges og formesi alle fasonger. Med glassveggerog bæresøyler av glass kan mankonstruere nesten helt gjennomsiktigehus! Glasset kan også overflatebehandlesslik at det slipperinn mindre lys når det er varmteller slik at det renser seg selv. Etypperlig eksempel på et modernebygg med spennende brukav glass er det nye biblioteket iAlexandria, som er bygd av detnorske arkitektfirmaet Snøhætta.Med dette bygget, det nye operahuseti Oslo og flere ande byggviser Snøhætta at norske arkitekterer blant de flinkeste i verdensarkitektklasse.Les mer om BibliotecaAlexandrina pånysgjerrigper.noLær også om fantastiskebyggverk på Nanoskopet(«Spill og konkurranser»).Hotellet Burj Al Arab («Detarabiske tårn») er bygd påen kunstig øy utenfor denarabiske byen Dubai.Hele bygget er formetsom et stort seil.FOTO: CORBIS/SCANPIXArkitektene bak hotelletSeilet i Molde har tydeliglatt seg inspirere avhotellet Burj Al Arab.FOTO: TERJE STENSTAD6 verdens virkelige luftslott nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang

Med naturen som fasitDyr og planter har i alle tider inspirert ingeniører,designere og arkitekter. I dag bruker forskerne moderneteknologi for å avdekke naturens hemmeligheter og skapeny design. Teknikken kalles biomimetikk.TEKST: IRENE INMAN TJØRVEFOTO: SPL/GV-PRESSHvithodehavørnLikesom Leonardo da Vinci gjorde i sintid, gransker den amerikanske romfartsorganisasjonenNASA fuglene nårde skal utvikle mer effektive flymodeller.NASAs nye prosjekt er den såkalte«morfevingen» – fly med vinger av«smarte» materialer som kan endre formog lengde for å oppnå minst mulig motstandog turbulens. Ved landing vil vingespissenesplittes opp, akkurat som hoshvithodehavørnen.Morfevinge-flyLøvgresshoppeInsekter flyr med en annen teknikkenn fugler. De kan fly fort, stå stillei lufta og manøvrere hårfint ved åbevege hver av de fire vingene hver forseg. Forskere i USA har utviklet enflygende, insektlignende robot som harfått navnet entomopter. Det minner littom en gresshoppe – den kan krype ogfly, og skal brukes til å utforske Mars.InsektrobotLøvetannApollo 14 kommer inn for landingi Stillehavet. Ved landingen ble detbenyttet fallskjermer av florlett materialeog med en stor overflate som girstor luftmotstand i atmosfæren.Dette er den samme teknikken sombrukes av mange planter når de skalspre frø – deriblant løvetannen.Apollo 14nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang med naturen som fasit7

TunfiskstimRaske fisker, som tunfisk og gjedde,har en glatt, strømlinjeformet kroppsom forflytter seg svært effektivt ivannet.Forskere ved forskningsinstituttetMIT i USA har konstruert robotfiskersom kopierer bevegelsene til dissefiskene, og som er mye mer effektiveenn propelldrevne fartøyer. En dagkan de kanskje brukes til forskningsoppdragog militære oppdrag i havet.RobotfiskHaihudHaier er meget effektive svømmemaskiner– noen kan svømme i opptil69 km/t. Haiens hud er dekt medørsmå, kjølformede tenner, såkaltehudtenner. Disse får huden til å kjennesru som sandpapir og minsker vannmotstandennår haien svømmer. Deter utviklet svømmedrakter med enstruktur som kopierer haihud, og somkan gjøre en svømmer 3 % raskere. Deter nok til å avgjøre forskjellen mellommedalje eller ikke! Man har også kleddbåtkjøler med samme slags materiale.SvømmedraktstoffGekkoDet var lenge et mysterium hvordangekkoer klarer å gå oppetter loddretteglassflater og til og med henge opp nedi taket. I 2000 oppdaget forskere atgekkoenes føtter er utstyrt med fleremilliarder ørsmå «hår» på hver tå.Fordi de er så små, blir hårene tiltrukkettil underlaget av krefter somvirker mellom molekyler.SpidermanFOTO: CORBIS/SCANPIXForskere ved Universitetet i Manchesterutviklet en såkalt gekkoteip med syntetiskehår som kan festes til nær sagtalle slags underlag. Denne Spidermanfigurenhenger i en 0,5 cm stor bit avdenne teipen!8 med naturen som fasitnysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang

Blekkspruten kan forandre farger ogmønstre på et brøkdels sekund. Noenarter kan også endre omrisset av kroppen.Å kunne skifte farger og gå i ettmed omgivelsene er en evne militæretgjerne vil tilegne seg.MilitærkamuflasjeForskere ved Universitetet i Bath iEngland har utviklet en gel som etterlignerblekksprutenes evne. Men istedet for å skifte farge reflekterer denlyset fra omgivelsene. En dag kan dennegelen erstatte den typiske grønne ogbrune militærkamuflasjen.BlekksprutBikakeEtt av naturens mest effektive designer sekskantstrukturen i vokskaker,som gjør dem sterke og stabile, mensamtidig lette og lite ressurskrevende.Forskere, ingeniører og arki-tekter harkopiert denne strukturen i mange ulikesammenhenger. En av de mest interessantekonstruksjonene er tvillingteleskopeneLarge Binocular Telescope iArizona i USA, som er konstruert avsekskantede glassenheter. Uten en sliklett, men sterk vokskakestruktur villespeilene ha vært håpløst tunge åmanøvrere.TeleskopspeilIndiamånespinnerNatursilke utvinnes av kokongene tilsilkespinneren og er et av naturensmest dyrebare produkter. Fremstillingenav natursilke er imidlertid envanskelig prosess, men forskere vedUniversitetet i Oxford tror nå at de harklart å finne en måte å fremstille kunstigsilke ved å etterlikne måten silkeormenspinner på (til høyre: kunstig silke ogsilkeormkokong).I denne prosessen har de brukt larventil indiamånespinneren for å skafferåstoff til silken, fordi den har størresilkekjertel og er billigere å fôre ennsilkespinneren.Silketrådernysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang med naturen som fasit9

For litt over hundre år siden var en båt med greske dykkerepå tokt utenfor den lille øya Andikithira. Med ett kom enav dykkerne opp av vannet med en forferdelig beskjed: påførti meters dyp hadde han funnet et skip fullt av døde damer!TEKST: EIRIK NEWTHDet viste seg raskt at dykkeren riktignok hadde oppdaget et skipsvrak, menat damene var statuer. Oppdagelsenvar ikke mindre oppsiktsvekkende avden grunn. For skipsvraket var fra detgamle Hellas, og i tillegg til statuer vardet rikt lastet med vaser og krukker,tallerkener, bestikk og gullsmykker.Blant alle skattene fantes også enliten trekasse på størrelse med en bærbardatamaskin. Mye av det råtne treetgikk i oppløsning da det kom opp i lufta,og avslørte en klump med sammenrustedetannhjul og stenger. Ingenhadde noensinne sett noe liknende,og esken fikk derfor bare tilnavnet«Andikithira-mekanismen». Innmatenvar i så dårlig stand at det gikk et halvtårhundre før en britisk forsker klarte åbegripe hva den ble brukt til.Dreibare skiverDerek de Solla Price fant ut at eskenhadde hatt tre dreibare skiver på utsiden,to foran og en bak. Når skivenepå utsiden ble dreid på, begynte bortimotførti små og store tannhjul å bevegeseg inni esken. Den svake skriftenpå restene av esken, og tannhjulenesplassering i forhold til hverandre, tydetpå at Andikithira-mekanismen haddevært et hjelpemiddel for en astronom.En av skivene på utsiden ble antakeligbrukt til å stille inn Solas posisjon påhimmelen, og denne skiven kan fortelleoss hvor gammel maskinen er.Skiven er nemlig rustet fast i en stillingsom bare kan passe med år 85 førKristus. Den høye alderen er noe avdet underligste ved Andikithiramekanismen.For selv om arkeologerhar funnet andre maskiner med tannhjulfra denne tiden, er de mye mindrekompliserte.I slekt med moderne datamaskinerNøyaktig hvordan Andikithiramekanismenfungerte, er vanskeligå si. En teori går ut på at den ble brukttil å beregne hvor planetene kommertil å stå i fremtiden. I så fall er detteden aller første mekaniske regnemaskinenvi vet om. Det er mulig atden sto utstilt på et offentlig sted i enby, og at tannhjulene ble drevet rundtav rennende vann.Omtrent slik så trekassen med Andikithiramekanismenut.10 en gammel gresk regnemaskin? nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang

Vindenes tårn, en bygningsom fremdeles står midt iAthen, skal ha inneholdt enstor klokke som ble drevetmed rennende vann, menurverket er dessverre sporløstforsvunnet. FOTO: TIME &LIFE PICTURES/GETTY IMAGESDessverre gikk denne oppfinnelseni glemmeboka, og det gikk nærmere1700 år før noe tilsvarende ble oppfunneti Europa. Disse mekaniskeregnemaskinene ble viktige for forskereog oppfinnere, blant annet nedstammervåre moderne datamaskinerfra dem. På sett og vis er regnemaskinerog datamaskiner mye av grunnlagetfor vårt moderne samfunn.Hva hvis …?Det er spennende å spekulere over hvadet kunne ha betydd om de gamlegrekerne hadde fortsatt å bygge regnemaskinerog andre maskiner medtannhjul. Kanskje kunne «den industriellerevolusjonen» som begynte for200 år siden, ha startet på Jesu tid? Iså fall ville grekernes etterkommerefor lengst ha gjort ting som vi ikke vilklare å gjøre på hundrevis av år, som åbygge tenkende roboter og sende romskiptil andre stjerner!nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang en gammel gresk regnemaskin? 11

OPPGÅVENE ER LAGA AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO– Han ser jo ut akkurat sånn somArkimedes ser ut på bilete! Kom, vi gårbort og høyrer kva han seier.Mia og Marius er på ferie på Sicilia, ibyen Siracusa der Arkimedes heldt tilfor over 2200 år sidan. No er dei på eislags historisk framsyning oppe påbymuren, der Arkimedes spelarhovudrolla.Arkimedes var ein av dei mest berømtematematikarane frå oldtida. Han var ogsåein smart ingeniør som fann opp mangeting, mellom anna forskjellige våpen.Oppgåve 2:Kor langt må to kronestykke liggje fråvippepunktet på den eine sida dersomvi har tre kronestykke som ligg 6 cmfrå vippepunktet på den andre sida, ogvekta skal vere i balanse? Rekn det uteller prøv deg fram.– Eg vart fødd i år 287 før Kristus, og vart75 år. Kan de rekne ut når eg døydde?spør mannen som føresteller Arkimedes.– Den klarer eg, seier Marius.Oppgåve 1:Arkimedes vart fødd i år 287 førKristus, og vart 75 år. I kva for eitår døydde Arkimedes?– Ei av oppfinningane mine er ei vektstong,forklarer Arkimedes. – Viss vihar like store vekter på ei vektstong,må dei vere plasserte like langt frå vippepunktetfor at vekta skal vere i balanse.Dersom den eine vekta er dobbelt såtung som den andre, må den lettastevere dobbelt så langt frå vippepunktetsom den tyngste for at dei skal balansere.Og viss den eine er tre gonger såtung som den andre, så må den lettastevere tre gonger så langt frå vippepunktet.Akkurat som når ein vaksenog eit barn sit på ei dumphuske. Dettekan de prøve sjølv, ved å leggje linjalenmed midten på ein blyant. Herfrå kande byggje på med kronestykke på kvarside i litt forskjellig avstand. Får de dettil å balansere?– Eg veit ei anna oppgåve med balansevekter,eg, seier Mia.Marius og dei andre tilskodaraneskvett til. Berre Arkimedes tek detheile med stor ro: – Kom med henne,då, seier han.Oppgåve 3:– På ei skålvekt kan vi leggje to vekterpå kvar side og slå fast om dei er liketunge, eller om dei har forskjellig tyngd.Eg har tre kuler, to er like tunge, ogden tredje er enten tyngre eller lettare.Korleis kan eg slå fast kva for ei kulesom har annleis vekt, og om ho ertyngre eller lettare – ved hjelp av tovegingar på ei skålvekt?– Dette kunne sikkert den verkelegeArkimedes ha svara på, seier Arkimedes,– men eg er berre skodespelar og ikkjenoko god på sånne oppgåver.Klarer du å finne svaret?12 matematiske utfordringar nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang

Er datamaskinen i ferd med å bli like intelligentsom mennesket? Nei, mener forskerne.Rå til å regne – men ikke intelligentTEKST: ODD LETNESTross alt er det kanskje en god nyhet,for det ville være kjedelig hvis maskineneskulle sette mennesket helt påsidelinja. At en datamaskin kan bli likeintelligent som hjernen, er like sannsynligsom at en gravemaskin kan blidet. Det er fordi datamaskinene er bygdpå teknologi som alltid vil mangle detvi kaller menneskelig intelligens.Verdensmester i sjakkLa oss for eksempel se på kalkulatoren,som er en liten datamaskin. I dag kanen kalkulator utføre mange av de sammematematiske oppgavene som storedatamaskiner kunne for 40 år siden.Men vi kan likevel ikke si at kalkulatorener blitt mer intelligent med årene.Et annet eksempel: På 1990-tallet vanten datamaskin over verdensmesteren isjakk. Men heller ikke det er nok til å siat datamaskinen er intelligent.Begge eksemplene viser hva datamaskinenkan, nemlig å regne. På det områdeter den uslåelig. Mens mennesket måbruke intelligent tenkning for å spillesjakk, kan datamaskinen bruke ren matematikk.På forhånd er den programmertmed alle tenkelige kombinasjonerog trekk for de 32 brikkene innenforsjakkbrettets 64 ruter. Maskinen kanderfor regne så mange trekk fremover atden er i stand til å slå verdensmesteren.Matematiske formlerDatamaskinen vil aldri kunne hamleopp med menneskets intelligens. Deter fordi den bare handler ut fra løsningersom er kodet inn i maskinen.Vår hjerne og intelligens kan derimotfinne overraskende løsninger som ikkehandler om matematiske utregninger.Men hva kaller vi det når datamaskinenutfører en oppgave som vi oppfattersom intelligent, for eksempel datamaskinensom ble «verdensmester» i sjakk?Jo, da sier forskeren at oppgaven er blittformalisert. Det betyr at vi «bare» trengermatematiske formler for å løse oppgaven.Da kan vi ikke lenger snakke omintelligens, bare rå regnekraft.Regneferdighetene er altså ikke nok tilå hamle opp mot menneskets hjerneog intelligens. Det ser derfor ut til at vislipper å bekymre oss for at vi blir utkonkurrertav maskiner – selv om deer gode å ha!FOTO: IGV-PRESSnysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang rå til å regne – men ikke intelligent 13

Visste du at kroppen din egentlig er 13,7 milliarder årgammel, og at alt som finnes i universet, bare er en litenrest av stoffet som ble skapt da universet ble født?Det store forsvinningsTEKST: INGRID SPILDEAlt stoff i verden, fra luft og vanntil mennesker og stjerner, er lagdav ørsmå byggeklosser som kallesatomer. Atomene er igjen snekretsammen av enda mindre delersom heter protoner, nøytroner ogelektroner. Disse bitte små partikleneble dannet i de førstesekundene etter Det store smellet(Big Bang), en supergigantiskkjempeeksplosjon som skapte universetfor 13,7 milliarder år siden.Det betyr at kroppen din, og altdu ser rundt deg, er lagd av 13,7milliarder år gamle byggeklosser.En mystisk tvillingBåde elektroner og protoner erlagd av energi, og i Det storesmellet ble fantastisk mye energisluppet løs. Dermed poppet detfram massevis av protoner ogelektroner, nesten som små popkornfra usynlige maiskorn. Mendisse partiklene dukket ikke oppalene. Forskerne har funnet ut atbåde protoner og elektroner alltidblir skapt sammen med en mystisktvilling, et slags speilbilde avseg selv.Tvillingen til protonet kalles antiproton,mens elektronets tvillingheter positron. Og halvparten avalt stoffet som ble skapt i Det storesmellet, var slike antipartikler.Disse kunne ha slått seg sammentil antiatomer, tror forskerne.Antiatomene kunne blitt byggesteinenei for eksempel antivann,eller antimennesker som ville settut akkurat som oss.Men hvis du hadde truffet et antimenneskeute i rommet et sted,ville det ikke vært særlig smartå håndhilse. Når antistoff kommerborti vanlig stoff, eksploderernemlig begge i et supersmell.Møtet mellom deg og ditt antimenneskekunne lett ha sprengten stor by i fillebiter!Som du kanskje skjønner, ville detha vært ganske utrygt å ha antisakerslengende rundt. Men det harvi ikke heller. Sant og si har ingennoensinne sett mer enn en og annenensom antipartikkel, og de har værtaltfor små til å lage trøbbel. Menhvor i all verden er det blitt av restenav antistoffet fra Det store smellet?ForsvunnetKanskje vanlige atomer og anti-14 det store forsvinningsnummeret nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang

Helt antinummeretAtomer av partikler og antipartiklerer nesten helt like. Den enesteforskjellen er at partiklene de erlagd av, har motsatt elektrisk fortegn.Vanlige atomer har negativeelektroner, og positive protoner.Antiatomer har negative protonerog positive elektroner (positroner).Stoff som er lagd av slikeantipartikler, kalles antimaterie.NyttigeantipartiklerAntipartikler kan være nyttigefor oss mennesker. Legene brukerfor eksempel positroner, altsåantielektroner, til å ta bilde avinnsiden av kroppen. I fremtidshistorierbrukes ofte energien fraantimateriekrasj til å drive digreromskip, og kanskje, kanskje kandette en dag skje på ordentlig.atomer dro til hver sin kant, oglagde egne stjerner og galakser ihver sin ende av universet? Kanskje.Men forskerne har en annenteori. De tror at det ble skapt littflere vanlige partikler enn antipartikleri Det store smellet. Etterpåsuste alle stoffene rundt og krasjetmed hverandre. Par av partiklerog antipartikler eksploderte ihverandre, helt til alle var borte.Bortsett fra den lille resten av partiklersom ikke kunne finne noenantipartnere. De ble i stedet tilstjernene, planetene og alt annetsom finnes i universet i dag.Forskerne tror altså at de gigantiskegalaksene som suser rundt derute, bare er en liten rest av altmaterialet som en gang fantesi verdensrommet.2005 er Verdens fysikkår. Les mer om fysikk iNysgjerrigper 1-05 og på nysgjerrigper.no.Sjekk også ut minilab-en «Atomo-tomi» under«Lek og lær» på nettstedet.FOTO: SPL/GV-PRESSnysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang det store forsvinningsnummeret15

TEMA GLIMT FRA VERDEN 1905–2005Nysgjerrigper tar et tilbakeblikk på noe av det som har skjedd innen forskning,teknologi, oppdagelser og oppfinnelser i verden fra 1905 til 2005.TEKST: TERJE STENSTAD1905–1915FLY, VITAMINER OG PERMANENTKRØLLER1905: Forskeren Albert Einstein presentererDen spesielle relativitetsteorien.Her kommer han blant annetmed formelen E = mc 2 som beskriverhvordan sola produserer energi. E-enstår for energi, m er massen til stoffetog c er lyshastigheten. Siden lyshastighetener 300 000 kilometer i sekundet,vil massen gangetmed c ganger c bli etveldig stort tall. Selven bitte liten massekan gi enormemengder energi.1905: Den transsibirskejernbanenåpner.Jernbanen strekkerseg gjennomhele Russland, heltfra Europa til Stillehavet.På jernbanen kanman rulle gjennom åttetidssoner.FOTO: GV-PRESS1906: Tale og musikksendes for aller førstegang over radio.FOTO: TERJE STENSTAD1906: Brødrene Wright tar patent påden første flymaskinen.1906: SOS blir detinternasjonalenødsignalet.1906: De førstepermanentkrølleneblir demonstrert foren samling frisører i en skjønnhetssalongi Oxford Street i London.1907: Biokjemikeren Frederick Hopkinsoppdager av rotter dør av kunstigmelk. Når rottene fôres med ekte melk,lever de i beste velgående. Fem årsenere finner forskeren Casimir Funkut at stoffene som manglet i denkunstige melken, er vitaminer.1908: Bilen T-Ford lanseres på markedeti USA. Det er den første bilen somlages på samlebånd. På samlebåndetkan man lage en bilpå bare tolv timer. Seks årsenere tar det bare93 minutter.FOTO: SPL/GV-PRESSMachu Picchu er bygd i terrasser oppetter fjellsiden. Steinkantene påtempelet passer så godt sammen at detgår ikke an å stikke et knivblad mellomdem. FOTO: PHOTODISCetter spor av inkaindianerne. Frabyen Cuzco starter han jakten etterskjulte ruiner. Han klatrer opp fjellsiderog over skrøpelige broer. Plutseligkommer han til en labyrint av ruinersom er dekket av røtter og planter.Her inne i jungelen har han funnetMachu Picchu – inkaenes siste by.1911: I en straffesak i USAblir fingeravtrykk forførste gang brukt somfellende bevis.1911: ForskerenMarie Curie mottarsin andre Nobelpris.Hun er mestkjent for å ha oppdagetgrunnstoffet radium,et stoff som ble viktigi behandlingen av kreftsykdom.1910: Neonskiltet bliroppfunnet. Skiltet erlagd av et rør med gassunder lavt trykk, der gassenskaper en sterk glød.1911: Den amerikanske arkeologenHiram Bingham drar til Peru for å lete1911: Roald Amundsen når fram tilSydpolen sammen med fire andremenn. De er de første i verden somklarer dette.1914: Panama-kanalen åpner, ogbinder sammen Atlanterhavet ogStillehavet. Kanalen er et av historiensstørste ingeniørarbeid.16 glimt fra verden 1905-2005 nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang

Dinosauregg. FOTO: SPL/GV-PRESS1916–1925MEDISIN, SYKDOMMER OG DINOSAUREGG1918: De første tilfellene av spanskesykenrapporteres fra USA. Det dødeligeinfluensaviruset sprer seg raskti USA og senere til resten av verden.Epidemien tar 40 millioner menneskeliv.1918: Astronomen Harlow Shapleyoppdager Melkeveiensdimensjoner. Hanoppdager at vårt solsystemsitter i utkantenav Melkeveien.1921: Forskere iCanada oppdagerinsulin, som blirviktig i behandlingav sykdommendiabetes.Melkeveien. FOTO: SPL/GV-PRESS1923: Paleontologerfinneregg fra dinosaureri Mongolia.1926–1935LYD, BILDER OG JOJO1926: Den skotske oppfinneren John L.Baird demonstrerer hvordan et TVapparatvirker. To år senere starterde første TV-sendingene i USA.1927: Flygeren CharlesLindbergh krysser Atlanterenalene i flyetThe Spirit of St. Louis, oglander trygt i Paris.1927: Telefonlinjenemellom Europa ogUSA åpner.1930: Forskereoppdager planetenPluto.1932: Etter fem årklarer professor C. GlenKing å isolere C-vitamin. Detregnes som et stort vitenskapeligog medisinskgjennombrudd.1935: Forskere tari bruk Richtersskala for å målestyrken av jordskjelv.For hvergang du går opp ethelt tall på skalaen,øker energiutløsningen32 ganger. Det betyrat et jordskjelv som måler 7,0på Richters skala, har 32 gangersterkere energi enn et som måler6,0, og 1000 ganger størreenergi enn et på 5,0.Pluto. FOTO: PHOTODISCDet store smellet. FOTO: SPL/GV-PRESS1922: Arkeologen Howard Carter finnergravkammeret til den egyptiskefaraoen Tut-Ankh-Amon. Gravkammeretligger i Kongenes dal, og er fyltmed kostbare skatter.1927: Forskere presentererteorien om Detstore smellet – BigBang – en supergigantiskkjempeeksplosjonsomskapte universetfor 13,7 milliarderår siden.1929: Filmen Old Arizona er denaller første spillefilmen som tasopp utendørs.FOTO: GV-PRESS1929: Oppfinneren Louie Marxpresenterer sin oppfinnelse: jojoen.Tut-Ankh-Amon.nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang glimt fra verden 1905-2005 17

1936–1945PENICILLIN, ATOMBOMBE OG TRAMPOLINE1937: En butikkeier i USA finneropp handlevogna. Sammeår blir trampolinenoppfunnet.1937: Walt Disneys filmom Snøhvit og de sjudvergene er den førstehelaftens tegnefilmen.Luftskipet Hinderburg eksploderer. FOTO: GV-PRESSMuggsoppen penicillin. FOTO: SPL/GV-PRESS1937: Luftskipene i 1920- og1930-årene var mange ganger såstore som de aller største flyene i dag.De fløy passasjerer over Atlanterhavetog var utstyrt med luksussom langt overgår inventareti modernepassasjerfly.Det flottesteav dem alle,Hindenburg,haddeplasstil egnelugarer tilsine 50 passasjerer.Mende fleste luftskipenevar fylt medden svært brannfarligegassen hydrogen, og de var vanskeligeå manøvrere i dårlig vær. I stedet for ålande på bakken ble luftskipene fortøydi svære master. I 1937 kommer luftskipetHindenburg i brann mens det erfortøyd i en slik mast. Mange menneskermister livet, og med brannen blirdet brått slutt for luftskipene.1938: Flypioneren Amelia Earhart forsvinneri Stillehavet mens hun prøver åfly jorda rundt. Earhart var den førstekvinnen som fløy alene over Atlanterhavet.Amelia Earhart. FOTO: GV-PRESS1938: Tannbørster medkost av nylon blir ensalgssuksess i USA.Tidligere var det vanlig atkosten var av nakkehår fravillsvin!1939: Elleve år tidligerehar AlexanderFleming funnet utat muggsoppenpenicillin dreperbakterier som gjørmenneskene syke.Dette året klarerandre forskere åfremstille penicillinsom medisin.1939: Psykologen Sigmund Freud dør.Freud brukte mye tid på drømmeforskning,og er kjent for sine teorier omhvorfor vi drømmer, og hvordan viskal tyde drømmene. Freud mente atdrømmer er et uttrykk for «forbudte»ønsker og behov som vi ikke vil vedkjenneoss når vi er våkne og bevisste.Freud mente at ønskene og behovenevåre lagres i det han kalte «detubevisste» og dukker opp i drømmer.1940: Det første elektronmikroskopettas i bruk. Mikroskopet kan forstørre100 000 ganger, men har en upraktiskstørrelse: Det er mer enn 3 meter høytog veier et halvt tonn.1942: Fysikeren Stephen W. Hawkingblir født. Hawking regnes som en av defremste fysikerne som lever i dag.Her blirden førsteatombombendetonerti Alamogordo iUSA 16. juli 1945.Tre uker senere bleatombomber sluppet ide japanske byene Hiroshima ogNagasaki. FOTO: SPL/GV-PRESS1945: Fysikeren Robert Oppenheimerfinner opp atombomben. 6. augustblir en atombombe sluppet over denjapanske byen Hiroshima.1946–1955DNA, LP OG FOTGJENGERFELTENIAC. FOTO: GV-PRESS1946: Verdensførste datamaskin bygges i USA.Datamaskinen gis navnet ENIAC.1947: C 14 -analyse tas i bruk. C 14 -analysegjør det mulig å datere hvor gammeltnoe er: Alt materiale fra noe som harvært levende, inneholder et radioaktivtstoff som kalles C 14 . Trær som er bruktfor å bygge båter eller hus, er et godteksempel på levende materiale. Fra detøyeblikket treet blir hugd, begynnerC 14 -innholdet å minke. Etter 5700 årer bare halvparten av det radioaktivestoffet igjen. Når forskere måler hvormye som finnes i treverket, kan de regneut akkurat hvor lenge det er sidentreet ble hugd.18 glimt fra verden 1905-2005 nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang

1948: De første LP-platene blir presentertfor publikum på hotellet Waldorf-Astoria i New York City. Platene erlagd av vinyl-plast, og kan spillemusikk i 23 minutter på hver side.1950: Telefonsvareren blir oppfunnet.1951: Det første fotgjengerfeltet malespå gata i byen Slough i England.1956–1965VERDENSROM, LASER OG LEGO1957: Sovjetunionen skyter ut den allerførste satellitten i verdensrommet,Sputnik 1.Vikingen Leiv Eiriksson kom til Nord-Amerika for 1000 år siden. Dennestatuen av ham står på Island. FOTO: GV-PRESS1963: Arkeologer finner ut at vikingenehadde vært på Newfoundland. Detbetyr at vikingene var i Nord-Amerika 500 år før Columbusoppdaget kontinentet.1957: Frisbeen (sendeplata)kommer på markedet.Surtsey under vulkanutbruddet. BEGGE FOTO: CORBIS/SCANPIX1958: Danske GodtfredChristiansen finner opplegoklossen.1953: Francis Crick and J.Watson oppdager strukturentil DNA-molekylet,som inneholder arvestoffet.Den originaleDNA-modellenfra 1953.FOTO: COLORSPRING HARBORARCHIVES1953: Leger lykkes for første gang iå skille siamesiske tvillinger.1955: Vitenskapens superstjerne dør.Albert Einstein blir 76 år gammel.FOTO: GV-PRESS1958: Ultralydtas i bruk for åundersøke organerinne i menneskekroppen.FOTO: STOCKBYTE1959: En amerikansk romsonde tar detførste fargebildet av jordkloden settfra verdensrommet.1960: Laseren blir oppfunnet.1961: 27 år gamle YuriGagarin fra Sovjetunionenblir første mann i verdensrommet,om bord påromskipet Vostok I.1961: Forskere publiserer deførste artiklene om at det ersammenheng mellom røykingog hjertesykdommer.Surtsey i dag.1963: En vulkan bobler opp frahavbunnen ved Island. I løpet avkort tid er en ny øy dannet. Øyafår navnet Surtsey, oppkalt etterilddemonen Surt fra norrøn mytologi.Den nye øya gir forskerne enunik mulighet til å forske på hvordan livutvikler seg på en øde øy.1964: Robert Moogfinner opp synthesizeren.Synthesizerenblir viktig for utviklingenav moderne popmusikk.1964: ArthurMelin tarpatent på rockeringen.nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang glimt fra verden 1905-2005 19

FOTO: STOCKBYTEFOTO: JON SOLBERGFOTO: LENNART NILSSON/AP/SCANPIX1965: RusserenAleksei A.Leonov tar deførste skrittenei verdensrommet.Han beveger seg i verdensrommetutenfor romfartøyet sitt iti minutter.1965: Den svenske fotografen LennartNilsson gir ut boka om hvordan et livblir til, med unike bilder av hvordanet foster utvikler segi mors liv.1967: Kirurgen Christiaan Barnardutfører verdens første hjertetransplantasjon.En 55 år gammel mannfår hjertet fra en ung kvinne somakkurat har dødd i en trafikkulykke.1969: Det superraske flyet Concordegjør sine første flygninger fraEngland.1969: Apollo 11 landerpå månen20. juli. AstronautenNeilArmstrongblir det førstemennesketsom setter enfot på enannen klode.FOTO: STOCKBYTE1974: Den ungarskematematikeren Erno Rubik finneropp Rubiks kube. I de neste ti åreneblir den populær over hele verden.Kuben består av 26 småkuber som roterer rundten akse.1974: Arkeologeroppdager skjelettetav et menneske somlevde for 3 millionerår siden. Skjelettetgis navnet «Lucy».FOTO: PHOTODISC1966–1975KLONING, MÅNEFERD OG STREKKODER1970: De første jumbojetflyenetas i bruk avdet amerikanskeflyselskapet PanAmerican Airways.Flyet harto etasjer, oghar plass tilflere enn 400passasjerer.FOTO: PHOTODISC1974: Strekkoden tas i bruk.En pakke tyggegummi er detførste produktet som selges på dennemåten.1967: En britisk forsker lager en identiskkopi av en frosk. Han får det til ved åoverføre arvestoffet i kjernen av én celletil kjernen i en annen celle. Teknikkenkalles kloning. Å klone er å skapemange, helt like kopier av molekyl, encelle eller hele organismer – foreksempel en plante eller et dyr.Kloning skjer også av seg selv i naturen.Avleggere som sprer seg ut fra en jordbærplante,er for eksempel kloner.1971: Mikroprosessoren finnes opp, oggjør det mulig å lage pc-er (personligedatamaskiner).FOTO: STOCKBYTE1976–1985DATATEKNOLOGI, AIDS OG CD-PLATER1976: En 4000 kg tung meteorittsteinfra verdensrommet faller ned i Kina.1978: Louise Joy Brown blir født somverdens første prøverørsbarn. Legenehar plassert et egg fra moren, befruktetmed sæd fra faren, i livmoren tilmoren. Her har fosteret vokst fram pånormalt vis.20 glimt fra verden 1905-2005 nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang

ILLUSTRASJONSFOTO: STOCKBYTE1979: Mobiltelefonen utviklesparallelt i flere land. Detteåret blir også cd-platenoppfunnet.1979: Forskeren Walter Alvarezpresenterer sin teori om at en kjempemeteorittvar en av årsakene til atdinosaurene døde ut, for 65 millionerår siden. I 1992 finner forskere resteretter et gigantisk krater i Mexico somer 65 millioner år gammelt, og somstemmer med teorien til Alvarez.FOTO: GV-PRESS1981: NASA skyter ut romfergenColumbia. Romfergen returnerersom et fly.1984: Forskere rapporterer at de harfunnet den første planeten utenforvårt eget solsystem. Planeten går ibane rundt en stjerne som ligger 21millioner lysår unna jorda.1986–1995WWW, FORTIDSMENNESKER OG TOY STORY1986: RomfergenChallenger eksplodererbare 73 sekunderetter at den hartatt av. Sjuastronauteromkommer.FOTO: SPL/GV-PRESSFOTO: PHOTODISC1981: IBM lanserer pc-en, og dataalderener i full gang for folk flest.1981: Dr. Michael Gottlieb er den førstesom beskriver sykdommen som senereblir kjent under navnet AIDS. HIVvirusetbryter ned immunforsvareti kroppen, og kan føretil den dødelige sykdommenAIDS.1985: En ekspedisjon finner vraket avskipet Titanic, mange hundre kilometerutenfor Newfoundland. Skipetsank 73 år tidligere.1985: Dataselskapet Apple lanserer sinMacintosh datamaskin med såkaltvindusbasert operativsystem – pekog klikk.1986: En atomreaktoreksploderer vedatomkraftverket Tsjernobyli Sovjetunionen. Verdens versteatomkatastofe er et faktum, og senderradioaktiv nedbør over Europa.Mange tusen mennesker dør, og fleremillioner mennesker får helseplagerpå grunn av ulykken.FOTO: A. NORDAHL/SCANPIXDe røde prikkene viser hvordanHIV-virus er gått til angreppå «soldatene» (T-cellene) i immunforsvaret.FOTO: SPL/GV-PRESS1988: Forskere finner fossiler av et 390millioner år gammelt insekt.nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang glimt fra verden 1905-2005 21

Toy Story. FOTO: SCANPIXNyfødtestjerner istjerneformasjonenEagle Nebulasomligger 7000lysår frajorden. FOTO:NASA/ESA/STSCI1990: RomteleskopetHubbleskytes ut i bane rundtjorda. Om bord finnes avansertutstyr som blant annet skal fotografereviktige deler av verdensrommet.1991: 19. september oppdager et tyskektepar på fjelltur i Alpene et lik somstikker opp av isen. Arkeologer anslårat kroppen er om lag 5200 årgammel. Mannen erdermed fra den periodeni historien somkalles yngre steinalder.Mannen iisen gis navnetÖtzi, etter navnetpå stedet der hanble funnet.1991: Fysikeren Tim Berners-Lee finner opp World Wide Web.Berners-Lee arbeider ved CERNanleggeti Sveits.FOTO: SOUTH TYROL MUSEUM OF ARCHEOLOGY1993: GPS-systemet (Global PositionSystem) etableres. Systemet brukeret nettverk av 24 satellitter som går inøyaktig kontrollerte baner 17 600 kmutenfor jorda. Ved å fange opp signalenesom satellittene sender, kan enGPS-mottaker finne ut ganske nøyaktighvilken lengde- og breddegrad denbefinner seg på.1995: Filmen Toy Storyer den første spillefilmensom helt ogholdent er lagd pådata.1995: SOHOsatellittenblir skuttut i verdensrommet.Satellitten skal gå ibane rundt sola, og brukeravanserte instrumenterog måleapparater for åundersøke sola.1995: Det dødelige virusetEbola bryter ut i Zaïre i Afrika.Legene har ikke medisinsom virker mot viruset.Sola. FOTO: NASA1996–2005MENNESKEGENPROSJEKTET, DOLLY OG MP31996: NASA mener de har funnet bevisfor at det har levd primitive livsformerpå naboplaneten Mars. Encelleteorganismer er funnet i en meteoritt(en stein fra verdensrommet) somhar landet i Antarktis.1997: Sauen Dolly blirverdensberømt som detførste pattedyret som blirklonet. (Om kloning, se 1967.)1997: Paleontologerfinner enrekke fossiler etterdinosaurer i Kina.Sauen Dolly. FOTO: SIPA/SCANPIX1998: MP3-spilleren komprimerer lydog fjerner unødig informasjon slik atdet går raskere å overføre musikk overInternett.22 glimt fra verden 1905-2005 nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang

1998: Forskere oppdager hvilke kjemiskestoffer i nikotin som gjør røykere avhengige.Oppdagelsen kan gjøre detmulig å hjelpe røykere med å slutte årøyke.1999: Årtusenets siste totale solformørkelseinntreffer 11. august i fleredeler av verden. En solformørkelse fårvi hver gang månen kommer mellomjorda og sola, slik at den skygger forutsikten mot sola. Under en totalsolmørkelse ser vi bare omrissetav sola.FOTO: PHOTODISC2003: En helt ny studie viser atvi deler hele 99,4 % av genenevåre med sjimpansen. Detbetyr at dyrene bør klassifiseressom medlemmer avslekten «homo». Mennesket er idag det eneste medlem av denneslekten. Studien kan bekrefteteorien om at sjimpansen ogmennesket har utviklet seg fra enfelles stamfar, som levde for femtil seks millioner år siden.2003: Romfergen Columbia brenneropp i atmosfæren på vei tilbake til jordaetter to ukers ferd i verdensrommet.Alle de sju astronautene om bordomkommer i ulykken.FOTO: COREL2000: «Menneskegenprosjektet»er ferdig. Forskerne har dermedkartlagt hele arvestoffet vårt.Arvestoffet består av rundt30 000 gener, som bestemmeralle egenskapene våre. Mangeomtaler dette som den viktigsteoppdagelsen i mennesketshistorie.FOTO: NASA/JPL/CORNELL UNIVERSITY/MAAS DIGITAL2004: 4. januar kan forskerne ved NASAi USA slippe jubelen løs. Etter fleremislykkede forsøk på å «erobre» Marslander roveren Spirit trygt i Gusevkrateret.Få timer senere sender farkostende beste bildene vi noensinnehar sett fra naboplaneten vår. Reisenhar vart i mer enn sju måneder. Noendager senere lander også roverenOpportunity, og begge skal ta steinogfjellprøver fra planeten.2004: 8. juni inntreffer Venuspassasjen.I løpet av drøyt seks timerpasserer planeten Venus foran solskiven.Ingen som lever i dag har settnoe slikt tidligere!2004: Forskerne Linda Buck og RichardAxel får Nobelprisen for å ha funnet uthvordan luktesansen virker.Forskere gjør stadig nye oppdagelser og opp finnelser.I fremtiden trenger vi mange flere forskere. Kanskjehar du lyst til å bli forsker når du blir stor? I mellomtidenkan du lese og lære mye spennende om forskning pånysgjerrigper.no.nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang glimt fra verden 1905-2005 23

Desse kinesiske keramikksoldataneer over 2000 årgamle. FOTO: GV-PRESSKrigarane sine nye kledeTEKST: INGRID SPILDEFor 30 år sidan snubla nokre kinesiskebønder over eit par potteskår somlåg slengde i ein åker. Det var dei allerførste bitane av ein av dei mest fantastiskeskattane i verda. Under bakkenstod nemleg ein heil hær av gamle keramikksoldatari full storleik. I løpet avåra har arkeologar forsiktig grave framover tusen krigarar, og ein god delhestar og vogner òg. Og framleis er detmange fleire igjen i jorda.Statuane er over 2000 år gamle. I år210 før Kristus døydde nemleg den allerførste keisaren i Kina, og dei barskeleirekrigarane skulle vakte gravahans. For at hæren skulle bli ekstra fin,var uniformene måla knall raude. Menkleda har visst vorte litt rare etter alleåra i jorda. Kvar gong ein ny krigar blirgraven fram, flassar han nemleg av segheile stasen på under fem minutt.Heldigvis har nokre tyske forskarar akkuratfunne ut korleis dei skal få fargentil å sitje på. Først gjeld det å dynke soldatanemed stoffet hydroxyethylmethacrylatfør dei rekk å tørke ut. Når stoffethar trekt gjennom målinga, strålardei heile herlegdommen med ein elektronstråle.Då blir nemleg kjemikalietomlaga til superlim, som klistrar målingafast til statuane ein gong for alle.Les om andre arkeologiskeskattar under «Kultur oghistorie» på nysgjerrigper.no24krigarane sine nye kledenysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang

ved Hanne S. FinstadSelv om du ikke strutter av muskler, er du beinsterk. Skjelettet ditt er nemlig detsterkeste i hele kroppen din.Slik er det også for elger. Det oppdagetjeg for noen år siden da en elg falt dødom i skiløypa like ved hytta mi. Snartvar dyret blitt til et stort festmåltid forandre dyr i skogen, og snøen ble rød avelgens blod. Men skjelettet ville ingenha. Nå, flere år etter, ligger det der likehelt. Ikke en gang usynlige bakterierog mugg forsyner seg av det.Akkurat det er ikke så merkelig, fortellerbeinforsker Janne E. Reselandved Universitetet i Oslo. – Bein er likesterkt som stål, selv om det blir lagdved 37 varmegrader i kroppen og ikkei smelteovner med mer enn tusen varmegrader.Ja, tenner er faktisk sterkereenn stål, derfor kan mus gnageseg gjennom stålbur. Vi forskere harennå ikke klart å lage et materiale somer like bra som det beinvevet naturenklarer å lage.Undersok beinBe om kylling eller andre kjøttrettermed bein til middag, slik at du får noe åjobbe med.Forstørrelsesglass,lupe ellermikroskopUlike beinslik gjor du1 Rens beinet så rent for kjøtt som duklarer. Deretter knekker du det over påtvers. Hvis det er et riktig solid bein duhar fått tak i, trenger du kanskje hjelpav en voksen eller fra en sag.2 Inni beinet finner du et hulrom sominneholder noe mykt. Det kan væregult eller mørkerødt og kalles gul ellerrød beinmarg. Her dannes blodcellene.Den gule beinmargen inneholder ogsåmye fett.3 Ser du nærmere på beinet med et forstørrelsesglasseller en lupe, ser du etslikt porete mønster. Bein er så sterktfordi det er bygd opp akkurat slik. Hvasom er hemmeligheten i denne strukturen,kan du finne ut selv ved å byggemodeller.Her er noen eksperimenter du kangjøre for å forstå mer om bein. Kanskjedu kommer på noen gode ideerunderveis om hvordan vi kan brukekunnskap om bein i andre sammenhenger?nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang forskerfabrikken: beinharde eksperimenter 25

Beinmodell 1:BeinkanalerHer ser du en forstørrelse avbeinstrukturen. Tenk deg atdu bygger en modell avakkurat den biten somer markert i klamme.Beinharde faktaDa du var baby, hadde du mer enn 300 bein i kroppen. Etterhvert som du vokser til, gror noen bein sammen. Voksne harderfor bare 206 bein i skjelettet.Du trenger kalsium hver eneste dag for å få et sunt og godtskjelett. Dessuten trenger du D-vitamin for at beincelleneskal klare å ta til seg kalsiumet. Gode kalsiumkilder er melk,ost, yoghurt og grønnsaker. Hudcellene dine lager D-vitaminnår de får sollys på seg. Du får også i deg D-vitamin når duspiser feit fi sk eller tran.Forestillingsevne10 sugerørPappen inni en dorulleller tørkerullTeipPlastilinaBøker eller DVD-etuiereller lignende som kanbrukes som vektSlik gjor du1 Hvis sugerørene har «trekkspillbøy»,klipper du vekk disse. Men pass på atsugerørene er like lange.2 Lag en flat, rund kake av plastilinaenslik at det er plass både til dorullenog et «gjerde» av sugerør rundt.3 Sett dorullen imidten og plassersugerørene rundtslik at de står rettopp tett inntilrullen.4 Ta vekkdorullen.5 Legg en bok eller liknende oppåsugerørene. Ligger den stødig?Kan du plassere mer oppå?6 Deretter setter du dorullen nediigjen, slik at sugerørene står stødigmens du drar teip rundt i to lag for åforsterke strukturen.7 Ta vekk rullen igjen og legg på nyttvekt oppå sugerørene. Er byggverketstødigere nå?Hva skjer?Nå har du bygd en modell av den byggeklossensom det finnes mest av i bein. Denkalles en beinkanal. Sugerørene forestillersøyler av mineralet kalsiumfosfat som altbeinvev i kroppen er lagd av. I hulrommeti midten og mellom søylene er det blod ogbeinceller som hele tiden sørger for atgammelt bein blir fjernetog nytt bein blir lagd.Her ser du bilde aven ekte beinkanaltatt ovenfragjennom etmikroskop.26 forskerfabrikken: beinharde eksperimenter nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang

Beinmodell 2:Flere beinkanalersammenBein består av mangeslike beinkanaler, ogdet blir sterkt. Hvisdu er i tvil, kan duforsøke «spagettiutfordringen».Noen som vil haspagetti til middagEn gryteEn pakkespagettiSlik gjor duKnekk en spagetti i to oppi gryta. Detgår lett. Knekk så fem om gangen.Deretter ti, tjue osv. Plutselig klarer dudet ikke lenger. Samlingen av spagettitråderer for sterk til at du klarer åknekke dem over. Slik blir også beinvevsterkt når mange beinkanaler stårved siden av hverandre.Beinmodell 3:Når beinkanalerblir satt sammenHvordan blir så disse beinkanalene sattsammen? Jo, på en måte som gjør beinetenda sterkere enn spagetti. Dermedtåler de ikke bare en knekk, men ogsåtung vekt.2 Forsøk deg først påen struktur hvor firkanter er utgangspunktet,slik du serpå figuren her.3 Bygg videre opp i høyden til du får enfigur som ser omtrent slik ut.Hva skjer i bein?I bein er beinkanalene satt sammen påen måte som gir mange forgreininger ogkrysskoblinger akkurat slik du fikk nårdu bygde med trekanter. Slike krysskoblingergjør et byggverk sterkere enn omdet bare består av firkanter. Hadde beinvevetvært bygd opp av firkantlignendestrukturer, ville beina våre knekt bare vihostet. Har du sett det samme trikset blibrukt i andre byggverk?ForestillingsevnePlastilina4 Gjør det samme, men denne gangenmed trekant som tema. Her er etutgangspunkt du kan bruke.FyrstikkerVekt i form av bøker eller lignendeSlik gjor du1 Forestill deg nåat hver fyrstikk eren beinkanal. Duhar altså forminsketdem fra forrigeforsøk.5 Bygg deretter opp i høyden slik:6 Legg vekt oppå begge strukturene.Hvem er sterkest?Forskjell på beinog skjellBeinvev i alle virveldyr er lagd av kalsiumfosfat.Skjell og eggeskall er derimot lagdav kalsiumkarbonat. Forskjellen blir tydelignår du legger begge deler i 7 % eddik.Du ser med én gang stor forskjell. Og etteren natt kan det ha skjedd veldig mye.Vi skal være veldig takknemlige for atvi har et skjelett av kalsiumfosfat. Deter mye lettere enn kalsiumkarbonat ogsamtidig veldig sterkt. Slike skjeletterble lagd for første gang for 600 millionerår siden, og finnes i dag i nestenalle virveldyr. Uten et slikt lett ogsterkt skjelett hadde vi ikke kunnet gåoppreist. Tungt kalsiumkarbonat egnerseg best for å lage skjell som skal liggestødig på bunnen av havet.nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang forskerfabrikken: beinharde eksperimenter 27

Bortover:1 Ord for å gjøre gjenstanderstadig bedre9 Kongen av rock’n’roll,som døde i 197710 Trine Rein11 Presens form av «å være»12 Dra på tur13 I munnen15 Politisk parti16 Geografisk sted i Troms fylke18 Ha en oppfatning om noe19 Anonym (forkortelse)20 Ferdig21 Alene – eller merke på brus23 Flire24 Og liknende (forkortelse)25 Plante i havet28 Blir gjerne resultat av å slå seg31 Slavene32 Gå ut fra (gjette)33 Guttenavn36 Hit og …37 GuttenavnNedover:1 Brent leire som erubehandlet2 Går på skole3 Vegre seg4 Dukker gjerne opp til jul5 Annet ord for «hav»6 Sted i Gudbrandsdalen7 Ble skrevet på Eidsvoll i 18148 Glovarm11 Vrang, sta14 Karaktertegn (forkortelse)17 Glad i å lese18 Gjenstand medtiltrekningskraft22 Guttenavn26 Guttenavn27 I godt humør29 Kjent kunstner, tidligere giftmed avdød popstjerne30 …, sør, øst, vest34 Sted du går flere ganger hverdag35 På tro og ærenysgjerrigper.noÅrets Nysgjerrigper på nett: Vinnere ogfinalister på nett i juniFølg med på nysgjerrigper.no ibegynnelsen av juni – da offentliggjørvi de tjue finalistene i Årets Nysgjerrigper2005. Alle som deltar ikonkurransen er vinnere og fårpremie og diplom. Vi offentliggjørvinnerne av spesialprisene 2. juni.Hvem som stikker av med tittelenÅrets Nysgjerrigper 2005, samt 2. og3. prisvinnere er en hemmelighet heltfram til prisutdelingen 14. juni.Fysikk på nett:Atomo-tomi – vi delerdet som ikke kan deles!Atom betyr udelelig, menvi gjør som partikkelfysikerneog deler detudelelige for å finne uthvordan et atom ser ut inni. I multimediaverktøyet Atomotomikan du flytte omkring på elektroner, nøytroner ogprotoner og får se hva resultatet blir. Og til slutt får duprøve kunnskapene i en quiz som gir deg plass i en liste forde siste og beste hvis du har svart bra nok. Klikk deg inn på«Lek og lær» og utforsk de spennende minilabene.Tegn en forskerVi minner om tegnekonkurransen«Tegn en forsker» på nysgjerrigper.noog på romsenter.no. Hver måned kåres vinneresom får tilsendt flotte premier i posten.Du kan sende inn ny tegning hver måned, ogstemmer selv fram månedsvinneren.Anita Høyer Wester, 12 årThomas W. Bråttvik, 12 år28 kryssord og nysgjerrigper.no nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang

Nysgjerrignøtta i forrige utgave:Det handler om fysikkHer ser du tegningene til fem stolte vinnere som får tilsendt T-skjorte og klistremerker.Gå inn på «spill og konkurranser» på nysgjerrigper.no for å se flere tegninger.Bettina Tjønnåsdalen, 2 kl,Miland skoleMartine Andrea Landbakk, 11 år,Vevelstadåsen skole, LanghusGitte Våtveit Bjørtuft, 2 kl,Miland skoleNysgjerrignøttaOle Martin Arntsen, 2 kl,Miland skoleTegn et dyr eller en plante som har inspirertforskerne i å lage ny teknologi. La deg gjerneinspirere av artikkelen på sidene 7–9.Anne Marte Lyseng,4 kl, Slidre skule, SlidreSend inn tegningen til: NysgjerrigperNorges forskningsråd,Postuttak St. Hanshaugen, 0131 OsloDu kan også skanne tegningen og sende den påe-post til nys@forskningsradet.no Merk e-posteneller konvolutten: Nysgjerrignøtta 2-05Husk å skrive navn, adresse, alder og skole. vege henne mot ei av dei to like tungekulene.– Dersom dei to kulene ikkje er liketunge, veg vi den lettaste mot dentredje kula. Viss ho framleis er lettare(vekta sprett opp), så er dette den avvikandekula, og ho er lettare, menviss ho no balanserer, er det den tredjekula som avvik, og den er tyngre.Frist: 27. mai. Fem vinnere får tegningen sin på trykkog får tilsendt nøkkelbånd og bokmerke.Fasit matematiske utfordringar (s. 12):Oppgåve 1: 212 f. Kr.Oppgåve 2: 9 cmOppgåve 3: Oppskrifta er slik:Veg først to kuler mot kvarandre, éipå kvar side.– Dersom kulene balanserer, har dentredje kula vekt som avvik. Om ho ertyngre eller lettare, finn vi ut ved ånysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang nysgjerrignøtta29

Superidoli dusjenTEKST: HANNE S. FINSTADDrøymer du om å syngje som eit idol,men manglar flott songstemme? Dåkan det vere ein idé å syngje i dusjenså sant han har fliser på veggene.Keramikkfliser får nemleg lydbølgjenefrå stemma di til å vibrere sterkare slikat du får vakrare songstemme. Samtidigkamuflerer flisene falske tonar.Det kan òg vere lurt å syngje i dusjen vissdu er sur og lei, for ein blir rett og slett ibetre humør av å syngje. Har du lyst til åfinne ut meir om korleis musikk blir skapt ogpåverkar oss, bør du ta ein titt på nettstadenwww.exploratorium.edu/musicSneglesnurrTEKST: HANNE S. FINSTADDet er ikke tilfeldig hvilken vei et sneglehusdreier seg rundt samtidig somsneglen vokser. Snegler klarer nemligbare å pare seg med snegler medsneglehus som roterer samme vei somderes eget. For den japanske snegleneuhadra kan akkurat det by på problemer.Blant disse sneglene er det nemligen god del som blir født med et sneglehussom snurrer i motsatt retningav det som er vanlig. Nylig har japanskeforskere funnet ut at bare små forandringeri et enkelt gen må til for atsneglehuset skifter rotasjonsretning.Blant snegler i Norge er det veldig sjeldenat det fødes sneglebarn med sneglehussom er speilvendt, men det kanskje. Følg derfor med neste gang du sermengder med sneglehus. Hvilken veiroterer de? Finner du et som er speilvendt?FOTO: REI UESHIMA30 rundt omkring nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang

Kjærlige aperTEKST: HANNE S. FINSTADI en dyrehage i Milwaukee i USA bor ni bonobo-aper.Bonobo-apene tilhører de store menneskeliknendeapene, akkurat som sjimpanser og gorillaer. Ville bonoboaperfinnes bare i tropisk regnskog i Kongo i Afrika, ogdenne rasen ble ikke oppdaget før i 1929. Disse apene erlike intelligente som et barn på 2 ½ år, og de forstår flerehundre ord.FOTO: GV-PRESSMen bonobo-apene oppfører seg helt annerledes ennsjimpanser, som ofte slåss og krangler. For bonobo-apenehar stor omtanke for hverandre og slåss nesten aldri. Deneldste apen i Milwaukee, Kitty, er 48 år gammel og heltblind. Hun hører også veldig dårlig. Ofte går hun seg villog blir forvirret. Da hjelper de andre apene henne ogfølger henne dit hun skal. Forskere tror vi mennesker ermer i slekt med bonobo-apene enn vi er i slekt med sjimpansene.I så fall har kanskje kjærlighet alltid vært en delav livet til menneskeslekten?Fantasivenner er suntTEKST: NORUNN K. TORHEIMHar du en usynlig fantasivenn, ellertenker du av og til at du er en annen,for eksempel en superhelt? Ny forskningviser at det er helt vanlig å hafantasivenner. To av tre sjuåringer ien amerikansk studie hadde fantasivenner.Fantasivennene kunne væreleker, eller de kunne være helt usynlige.Et usynlig ekorn og en knøttlitenelefant var blant fantasivennene manfant i undersøkelsen. Det er heller ikkeuvanlig å ha mange usynlige venner ogå skifte dem ut gjennom oppveksten.Noen av barna i undersøkelsen haddehele 13 usynlige venner. De må medandre ord ha en hel del å holde styr på.Forskerne mener at det er bra å ha fantasivenner,og at det kan være til hjelpfor oss dersom vi havner i vanskeligesituasjoner der vi føler oss utrygge.Det er også vanlig å tenke at man er eninnbilt figur som for eksempel Supermann.Det gjør oss flinkere til å forståandres følelser fordi vi lettere klarerå sette oss inn i andres situasjon, trorforskerne. Nesten alle barna i undersøkelsenhadde latt som om de var et dyreller en annen person.nysgjerrigper – 2-2005, 12. årgang rundt omkring 31

Verdens største isfjell strandetTEKST: THOMAS KEILMAN15. januar i år var det tid for «århundrets kollisjon». Forskere hadderegnet ut at verdens største isfjell skulle kollidere med et gigantiskisflak i McMurdo-stredet ved Sydpolen. Isfjellet er 120 km langt ogformet som en flaske.Forskerne fulgte isfjellet på bilder som en satellitt tok fra verdensrommet.Da skjedde det noe uventet: Like før isfjellet skullekollidere, endret det kurs. Sannsynligvis traff fjellet noe underhavoverflaten og strandet i stredet. Her er det blitt liggende siden.Dette er dårlige nyheter for folk på Sydpolen – for det finnes noenav dem. De fleste er forskere, og disse har nå fått en viktig sjøruteavskåret. Men verre er det for pingvinene, som har mistet ensnarvei til mat. De må nå gå lenger enn vanlig for å komme til sjøen.Dette kan bety at de ikke finner tilstrekkelig med mat til ungenesine denne våren og sommeren. Heldigvis ser det ikke ut til å bliet varig problem: Satellittbilder viser nemlig at isfjellet har begyntå gå i stykker.FOTO: CORBIS/SCANPIXNysgjerrigper 3-2005 inneholder artikler om insekter som trekker til varme strøk om vinteren, de nyeste og rareste tankeneom universet og vi lover deg spennende bilder av jorda sett fra romstasjonen ISS. I bladet kan du også lese alt om vinnerne avÅrets Nysgjerrigper 2005. Bladet sendes til deg i slutten av august.