OrGANISASJONSNytt - Norske Kvinners Sanitetsforening

Sanitetskvinnene i EtiopiaBefolket: Etiopia er om lag tre ganger større en Norge, men har om lag 16 gangerså stor befolkning. Det bor om lag 40 millioner kvinner i landet. De lever under heltandre forhold enn sine norske medsøstre.Tabubelagt: Det er ikke vanlig å snakke om kvinnesykdommer.Kjønnslemlestelse er en gammel og potensielt svært helsefarligtradisjon. Aktiv og målrettet motarbeidelse av kjønnslemlestelse i Etiopiamedvirker til at andelen jenter som kjønnslemlestes er synkende. Likeveler over halvparten av alle etiopiske jenter og kvinner kjønnslemlestet.Utdanning: Disse jentene er heldige. Færre jenter enn gutter går påskolen, og bare tre prosent av jentene har fullført ungdomsskolen. Johøyere opp i utdanningssystemet man kommer, jo færre jenter finnerman i forhold til gutter.Leveutsikter: Forventet levealder for kvinner er 56 år.Tung bør: Mange kvinner bærer doble bører. De ødelegger underlivet fordi de bærerfor tungt, for lenge. Foto: Gunvor Kjølhamar.Stort ansvar: Når mor dør eller er veldig syk som følge av fødselsskader,må ofte en storesøster ta seg av småsøsknene. Foto: Gunvor KjølhamarSykehjem: Mange kvinner har ikke slektninger til å ta vare på seg. Men dissekvinnene er heldige. De har tak over hodet i sykehjemmet Norske KvinnersSanitetsforening har satt opp. Og de har hverandre.Lange dager: Kvinnelige bønder jobber i gjennomsnitt 17 timer daglig, fordi de også har hovedansvarfor hjemmet og barna. De driver også småskalasalg. Selv om de er mange og jobber hardt, forblirkvinner de fattigste av de fattige i et land hvor åtte av ti etiopiere lever for under én dollar dagen.Merk: Bildene er tatt som illustrasjonsbilder, og har ikkenødvendigvis direkte tilknytning til teksten.Kilder: Store Norske Leksikon, Landinfo (utenlandsforvaltningensfagenhet for landinformasjon), FN-sambandet.12 Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 13

Sanitetskvinnene i EtiopiaDet nye styret ble valgt på generalforsamlingen i november.Foran fra venstre: Latifah, Tadelech (president) og Tsigeroman.Bak fra venstre: Sosena (vara), Netsanet, Sara (vara) og Merat.– E.K.S. kan gjøre en stor forskjell iEtiopia. E.K.S. kan mobilisere kvinner medulike bakgrunner og erfaringer til å jobbesammen for å fokusere på kvinnehelse iEtiopia. Organisasjonen vil nå ut til hverkvinnes dør ved hjelp av lokalforeningene.Det blir en organisasjon av kvinner, forkvinner, sier Birikit, og legger til at det ernok av utfordringer å ta tak i.– Tre av fire etiopiske kvinner er blittkjønnslemlestet, og altfor mange kvinnerdør i forbindelse med fødsel. Det vil vigjøre noe med. I tillegg ønsker vi åinformere om prevensjon og fødsel,forteller Birikit.Hun forteller at kreft også er et stortproblem i et land hvor 86 millionermennesker deler på ett strålebehandlingstilbud.– Kvinner dør mens de venter påbehandling, eller fordi de aldri får oppdagetkreften.– Vi har også erfart at mange kvinnerikke har et helsetilbud fordi de er økonomiskavhengig av mannen sin. For atkvinner skal møtes for å få opplysninger ogdiskutere, må vi også prøve å gi demøkonomisk hjelp til selvhjelp, slik at deogså kan brødfø seg selv med småskalaproduksjon.MyndighetsgodkjentLokalforeningene er et viktig ledd ikampen for å bedre kvinners livsvilkår.Hver lokalforening vil ha sitt eget styre, oghver forening vil få opplæring i helsespørsmål.Styret vil også få organisasjonsopplæring.Deretter vil hver lokalforening hajevnlige bevisstgjøringskampanjer omkvinnehelse og kvinners retter i nærmiljøet.– Planen er å opprette minst femlokalforeninger i fem regioner i Etiopia i år,forteller Birikit.Det kan organisasjonen nå gjøre, takketvære myndighetsgodkjenningen somendelig kom på plass i januar.– Det betyr at vi har etablert en nasjonal,uavhengig kvinneorganisasjon i Etiopia.Dermed kan organisasjonen lovlig etablereseg i alle registre, sier generalsekretærAnne-Karin Nygård, som selv var til stededen historiske dagen i januar.Hun mener godkjenningen vil åpne forsamarbeid med lokale myndigheter.– Myndighetene vet hva kvinnenetrenger. Da kan Etiopiske KvinnersSanitetsforening sette i gang tiltak, slikN.K.S. har gjort i Norge gjennom 115 år,sier hun.Birikit Terefe jobbersom konsulent forN.K.S. i Etiopia.Foto: Gunvor KjølhamarSterke kvinner vilskape bedre livsvilkårStyret for EtiopiskeKvinners Sanitetsforenings(E.K.S.)består av sju sværtressurssterke kvinner.Tekst og foto: Åse Toril HoltenTadelech har vært både kvinneminister iden etiopiske regjeringen og Etiopiasambassadør til USA. Nå er hun valgt tilE.K.S.’ første president. Med seg på lagethar hun Latifah, som har bakgrunn fraAfrican Women’s Development Fund, etafrikansk fond som ble opprettet for åstøtte arbeidet til den afrikanske kvinnebevegelsen,Merat, som har bodd flere tiåri USA og nå er kommet tilbake til hjemlandethvor hun blant annet har opprettetlandets første private psykiatriske sykehus,Netsanet, journalist som har kvinnerog barn som saksfelt, og Tsigeroman, somakkurat er blitt pensjonist etter å ha jobbetmer enn 30 år som leder for likestillingsavdelingeni helsedepartementet.– Gjør en forskjellI tillegg jobber Birikit Terefe som konsulentfor N.K.S. i Etiopia, hvor hun er en slagsgeneralsekretær, eller bindeledd, mellomNorske Kvinners Sanitetsforening ogEtiopiske Kvinners Sanitetsforening.N.K.S.’ organisasjonslederSølvi Lundgaard overrakte inovember ei helt ny møteklubbei gave til sin «lederkollega»Ms. Tadelech, som erpresident for E.K.S.14 Fredrikke nr. 1 / 11Fredrikke nr. 1 / 11 15

Intervjuet Laila Lanes– Å få hedersprisen til NorskeKvinners Sanitetsforening er heltfantastisk, og ikke minst kjempehyggelig.Sanitets foreningen eret begrep der jeg kommer fra.Min mor har vært medlem i helesitt liv. Ute i bygde-Norge ersanitetskvinnene en betydeliginstitusjon og har vært veldigviktige i mange sammenhenger,sier Laila Lanes (54).Når taushet er blyTekst: Beate FramdalFoto: Lars Åke Andersen og Roland Johansen, iTromsøI stedet for å tie har hun sammen valgt åsnakke høyt og tydelig om en sykdom somfortsatt er tabubelagt, selv i 2011. Sammenmed ektemannen Jan Henry T. Olsenvalgte hun å snakke om det. De ga ut bokfør det var for sent.Med diagnosen falt alt på plass. Lanesstusset tidlig over at ektemannen kunnevære «veldig distré», og i jobben somspesialrådgiver i Storebrand ble etter hvertrutinemessige oppgaver vanskelige ågjennomføre.Årets Fredrikkeprisvinner og hennesektemann valgte å stå frem i mediene forå gi Alzheimers sykdom et ansikt, hun sompårørende, han som pasient. Laila Laneshadde vært gift med tidligere fiskeriministerJan Henry T. Olsen i 18 måneder da de fikkden tunge beskjeden, og med klar beskjedfra legene: «Kos dere de neste tre til femår. Dersom dere skal reise, så gjør detsnart».– Jeg fikk følelsen av at dette er en sykdomman ikke snakker om, sier Laila Lanes.16 Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 17

Intervjuet Laila Lanes– Jeg fikk følelsen av at dette er ensykdom man ikke snakker om, sier LailaLanes.Ingen tid å misteMed legenes klare råd ble tittelen på bokahentet fra Tove Jansons høstvise «Skynddeg å elske». Opplaget teller nå 69 000bøker. Det kan si noe om behovet for atnoen gir en tabubelagt sykdom en stemmelangt inn i det offentlige rom. For heleNorge var dette en «kjent» stemme.Tidligere fiskeriminister Jan Henry T.Olsen, også kalt No-Fish Olsen, etter athan ikke hadde én fisk å gi bort underfiskeriforhandlingene i Brussel på -90tallet. Han var også håndplukket og hentetinn i regjeringen av Gro Harlem Brundtland.– Legene rådet oss til å vise diskresjonom sykdommen. De ønsket sikkert bare åbeskytte Jan Henry mot folkesnakket. Detble ganske vanskelig å skjule at Jan Henryvar syk. Ryktene begynte å gå. Med hansbakgrunn og forhistorie følte vi at det ikkevar noen annen utvei. Utgangspunktet mitthar alltid vært at åpenhet er det beste.Muligens har det med mitt yrke somjournalist å gjøre. Jan Henry har alltid ståttopp for det han tror på, og har jobbet for.Han er ikke en mann som viker unna, oghan var veldig bestemt på at vi skulle gå utoffentlig med sykdommen, sier LailaLanes.I alle medierEkteparet valgte da å gå ut i lokalavisenNordlys. Nyheten om at Norges tidligerefiskeriminister hadde fått Alzheimer i enalder av 51 år, spredte seg som ild i tørtgress. Pågangen fra riksaviser og TV varenorm. I løpet av noen hektiske døgn visste«hele» Norge det. Tilbakemeldingene frafolk var ikke til å ta feil av.– Vi følte bare at vi gjorde noe som varveldig riktig for oss. I ettertid har det blittklart at det at vi valgte å være åpne harvært veldig viktig for mange andre menneskerogså, sier Lanes.Det var ikke bare pressen som varinteressert i parets åpenhet. De ble ogsåinvitert til å holde foredrag på konferanser,blant annet en stor en i Oslo, «BreakingBarriers» – som handlet om å brytebarrierer, og på en stor internasjonalkonferanse i Paris. Året var 2008, og JanHenry var med. Den tidligere folkekjærerikspolitikeren og samfunnsaktøren kunnefortsatt bidra til det beste for andre. Dettevar en tid ekteparet kun hadde til låns.Brutal beslutningTil tross for den sterke kjærligheten, borikke ekteparet sammen i dag. De vil hellerikke få en alderdom sammen slik som detrodde, da de sa ja til hverandre i Tinghuseti Tromsø den 19. august 2006.– Jan Henry bor i dag på sykehjem. Jegvar innom ham etter jobb og før jeg haddeavtale med Fredrikke om å bli intervjuet,sier Lanes.På sykehjemmet har han det bra. Det ertrygt der.– Det var veldig brutalt å bestemme segfor å søke fast plass til Jan Henry påsykehjem. Det å følge ham dit var grusomt.Det var som om å ta fra ham livet. Men hanvar også innstilt på det selv, sier LailaLanes.Hun måtte ta stilling til følgendespørsmål: Hva var fremtidsutsikten fordem begge? Hyggelige og flinke pleiere«Jeg skal passe på deg», sier jeg. «Og jeg skalpasse på deg», sier han. Akkurat som han ikkeforstår at han ikke kommer til å bli her lenge noktil å passe på meg når jeg blir gammel ...».«Jo flere historierjeg hørte, jo merforskrekket ble jeg,og jo mer så jeg hvadette tabuet rundtsykdommen gjordemed folk».Fra boka «Skynd deg å elske»som gjør en kjempejobb, og en fornøydektemann hjelper på den brutale avgjørelsen.– Han er hjemme og spiser middag og erpå besøk i helgene, men etter tre – firetimer blir han urolig og vil tilbake tilsykehjemmet. Når jeg er på sykehjemmetog besøker ham, er det andre som tar allede praktiske omsorgsoppgavene. Man følerseg ofte hjelpesløs, men nå har pleierneovertatt mange av de omsorgsoppgavenejeg hadde tidligere. Nå kan jeg bare væredet jeg er, nemlig hans kone, sier Lanes.Uten dagtilbudSom pårørende har hun fått erfare hvaslags tilbud kommune-Norge har til ungemed Alzheimer.– Unge alzheimerpasienter har ektefelleri yrkesaktiv alder. Uten et dagtilbud,betyr det at alle dager må organiseres, sierLanes. Som vaktsjef i NRK Troms og alenemori 16 år, har hun vært nødt til akkuratJan Henry bor i dag på sykehjem. Kjærligheten mellom de to er like sterk.det – organisere hverdagen. Men i lengdenklarer man ikke å organisere bort etstigende behov for trygghet, angsten ogusikkerheten som sykdommen etter hvertetterlater seg.– Helsevesenet er ikke foreberedt på deutfordringer som unge alzheimerpasienterrepresenterer. Som pårørende vet du ikkealltid hvor du skal henvende deg, men somjournalist visste jeg hvor jeg kunne ringe,sier Lanes.«Egoisme»Ingen er bare pårørende, du er kone, barneller også foreldre. Rollen som pårørendebyr på utfordringer du ikke er forberedt på.Er du ikke yrkesaktiv, så har du en hobby,fritidsinteresser eller venninner.– Både fagfolk, familien og venner sa atjeg også måtte tenke på meg selv, slik athelsevesenet ikke skulle få to pasientersom måtte tas vare på. Jeg måtte være«egoistisk». Vi kvinner er ikke flinke til åvære det, og tar vi vare på oss selv får vidårlig samvittighet. Den er det bare ålegge av seg, eller lære å leve med, sierLanes.Hun tenker på telefonene hun får frakvinner i 70-årene, de som ikke har en jobbog som føler at de må la mannen sin bohjemme, selv om mannens omsorgsbehover stort.– De tilhører også en generasjon somikke er oppdratt til å tenke på seg selv.Men for å ha et overskudd å gi av, så må duta vare på deg selv også, sier hun.FordommerTabuer, skam og fordommer hjelper ingen,og gjør en tung bør enda tyngre å bære.Alvorlige sykdommer, eksempelvispsykiatriske diagnoser og sykdommer somvirker inn på vårt adferdsmønster, erfortsatt preget av taushet.– Har du noen teorier om hvorfor det erslik?«Kos dere neste tretil fem år. Dersomdere skal reise sågjør det snart» lødlegens beskjed.Fra boka «Skynd deg å elske»– Nei, ikke egentlig. Men jeg har tenktover det. Muligens har det noe å gjøre medordet verdighet som vi er så opptatt av. Jegsynes vi skal omdefinere det ordet. Enmister ikke sin verdighet fordi man er blittsyk. Når jeg er sammen med Jan Henry, erhan fortsatt den flotte mannen jeg møtte,med all sin kjærlighet og omsorg. Så hardet oppstått et par pinlige episoder når vihar møtt andre mennesker. Men i ettertankenstid har jeg feid det vekk. Dette ersykdommen og ikke Jan Henry, sier LailaLanes.Hun fortsetter det løpet de to startetsammen, selv om hun nå gjør det utenektemannen ved sin side.– Jeg takker ja til invitasjoner om åholde foredrag, blant annet på helsekonferanser.Det er ikke så ofte pårørendeinviteres til å holde foredrag på fagkonferanser.Jeg synes det er viktig, sier hun.Fra boka «Skynd deg å elske»18 Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 19

Forskning KvinnehelseN.K.S. delfinansierer undersøkelsen som Nasjonaltkunnskapssenter om vold og traumatisk stress har fått påoppdrag fra regjeringen. Forsker og psykolog Helene FloodAakvaag gjør kvinnedelen som sitt doktorgradsarbeid.Når farslår morHvor mange kvinner i Norge blir utsattfor vold og overgrep av sine kjære, og hvagjør det egentlig med helsen deres?Tekst og foto: Beate Framdal«Vold mot kvinner i nære relasjoner er en kriminell handling,og ikke noen privat sak. Denne typen vold er et stort alvorligsamfunnsproblem, og brudd på menneskerettighetene».helene flood aakvaagDette er spørsmål som psykolog ogforsker Helene Flood Aakvaag vedNasjonalt kunn skapssenter om vold ogtraumatisk stress søker svar på i sittprosjekt: «Vold og overgrep. Omfang oghelsekonsekvenser hos norske kvinner».Prosjektet som Aaaksvaag sitt doktorgradsarbeider en del av, gjøres påoppdrag fra regjeringen. Aakvaagsdoktorgradsarbeid finansieres av N.K.S.– Vold mot kvinner i nære relasjoner eren kriminell handling, og ikke noenprivat sak. Denne typen vold er et stortalvorlig samfunnsproblem, og brudd påmenneskerettighetene, sier forskerHelene Flood Aakvaag.Del av større prosjektDoktorgradsprosjektet, som N.K.S. harvalgt å gi 550.000 til fra sine forskingsogutviklingsfond, er en del av et størreprosjekt. Dette er ett av de 50 tiltakenesom inngår i «Vendepunkt – handlingsplanmot vold i nære relasjoner 2008–2011», som regjeringen la fram fordrøyt tre år siden. I tillegg til de 2.000kvinnene som inngår i Aakvaags prosjekt,skal også 2.000 menn og 2.000 ungdommerbli spurt om sine erfaringer med vold.Leder for hele prosjektet er, forsker II /dr. psychol. Siri Thorsen (NKVTS).– Utgangspunktet er å kartlegge hvormange kvinner som er utsatt for vold vedå foreta en studie av normalbefolkningen,sier forsker Helene Flood Aakvaag.Hun understreker at kartleggingen ikkeer begrenset til storbyene, men vil foregålandet over.FolkeopplysningFor å få frem så presis informasjon sommulig vil spørreskjemaene, som skal brukesav Statistisk Sentralbyrå, være veldig direkte.– Vi vil stille spørsmål om hvor alvorligskader kvinnen er blitt påført, og hva slagskonsekvenser volden har ført med seg,sier Flood Aakvaag.Til høsten skal spørreskjemaene ringesut til folk, og om tre år skal resultatetvære ferdig.– Målet er at undersøkelsen skal gikunnskap om hvordan kvinnene, menneneog ungdommene bør møtes i hjelpeapparatet.Vi ønsker også å spre kunnskap til andreforskere og til media som folkeopplysning,sier forsker Helene Flood Aakvaag.20 Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 21

Forskning KvinnehelseN.K.S. sitt eget ekspert panelProfessor dr.med BeritSchei, Institutt for samfunnsmedisin,NTNU.Kompetanse: kvinnehelsegenerelt og vold.Professor dr.med AnneEskild, kvinneklinikken vedAkershus universitetssykehus.Hun har kvinnehelsesom hovedfelt.Spesialist i allmennmedisin,dr.med, Signe Flottorp,Seksjon for organisering,kunnskapsbasert praksis ogoppsummering av forskningom effekt av organisering ogkvalitetsforbedringstiltak,gradering av nivået pådokumentasjon, undervisning og veiledning iNasjonalt Kunnskapssenter.Førsteamanuensis, Marite Rygg, Institutt forlaboratoriummedisin, barne-, og kvinnesykdommerved St. Olavs hospital i Trondheim. Spesialisti barnesykdommer og sentral/delaktig i flereforskningsprosjekter, blant annet inneforbarnereumatologi.Professor, sykepleier og dr.med, Marit Kirkevold, gruppefor eldreomsorgsforskning,spesialkompetanse innenlivsendringer og mestringsom følge av kroniskelidelser, traumer, langtkommetaldring, samt spørsmålknyttet til forskningsanvendelse/transaksjonsforskninginnen sykepleie. Universitetet i Oslo.Spesialist i allmennmedisin,Marthe Walstad, Ranheimlegesenter i Trondheim.Walstad er også medlem avN.K.S.’ kvinnehelsekomité.Åshild Slettebø, sykepleierog professor ved Avdelingfor sykepleierutdanning.Høgskolen i Oslo. Harkompetanse på kvalitativforskning og etikk.Da N.K.S. i høst vedtok forskningsstrategien,«Jentene har rangen», vedtok de også åopprette et eget ekspertpanel. Å vurdere enforskningssøknad krever et ekspertblikk pådesign, metode og analysedelen. Ekspertpaneletskal gi nødvendig sakkyndigBerit Schei (bildet)er en av flere fagpersonersom utgjør N.K.S. sitt nye ekspertpanelsom kan konsulteres ved tildelinger avforsknings- og utviklingsmidler. Hun varden første i Norge som tok medisinskedoktorgrad om helsekonsekvenser av voldmot kvinner. Schei er også Norges førsteprofessor i kvinnemedisin, ansatt vedInstitutt for samfunnsmedisin, NTNU,Trondheim og mottaker av Karl Evangprisen2008.N.K.S. sin nye forskningsstrategi«Jentene har rangen» har kvinnerslivsvilkår som fundament, og skal leggestil grunn ved utlysning og tildeling avforskningsmidler, samt til utpeking avsatsningsområder.– Kvinnehelse er spennende, og er myemer enn de klassiske risikofaktorene somhøyt blodtrykk og kolesterol, sier BeritSchei, som er opptatt av å se kvinnehelsei et livsløpsperspektiv.– Unge jenter/kvinner er fremtiden, ogde er utsatt for andre potensielle risikofaktorerfor sykdommer enn tidligere.Man vet jo at det som oftest er jentersom spiseforstyrrelser og at det er jentersom utsettes for seksuelle overgrep,sier professor Schei.bistand, og panelet kan komplettere medspesifikk kompetanse ved behov. Ekspertpaneletskal i all hovedsak arbeide viae-post, og få oversendt nye søknader tilkonfidensiell vurdering.Norges førstekvinne medisin-professorBerit Schei er professor i kvinnemedisin, oger en av flere fagpersoner som utgjør N.K.S.sitt nye ekspertpanel.Tekst: Beate FramdalNye sykdommer er blant annet ME,myalgisk encefalomyelitt, eller kronisktretthetssyndrom som det heter i vanligdagligtale. Det en kvinne utsettes for ermed på å forme henne.En ny problemstilling er at dagenskvinner forventer å bli gravide og «alle»skal ha barn.– Dette i en tid med økende infertilitet.Med mange forventninger til livet såkommer man fort i en klemme. Problemeri livet kan ende som en medisinsk tilstand,sier Berit Schei.ForskningmedkvinneprofilSentralstyret bevilget nylig millioner fra egne forsknings- ogutvik lingsfond. Prosjektene N.K.S. støtter har sterk kvinnehelseprofil.Hvert år deler N.K.S. ut millioner frasine forsknings- og utviklingsfond.Fondene består av midler samlet innav landets sanitetskvinner, blant annetNye doktorgradsprosjekter:Kreftfondet• Hyppighet av og disponerende faktorerfor utvikling av lymfom og andremaligne blodsykdommer hos pasientermed primært Sjøgrens sykdom, legeSvein Joar Auglænd Johnsen, StavangerUniversitetssjukehus, kr 550.000.Revmatismefondet:• Systemisk Sklerose (SSc) i Norge. Enstudie av pasienter registrert i helseregionenSør-Øst i perioden 1999-2009,lege Anna Maria Hoffmann-Vold,revmatologisk avdeling Oslo Universitetssykehus,Rikshospitalet, kr 550.000.• Behandling av nyoppstått leddgikt– målsetting fravær av aktivitetstegnog symptomer på sykdommen. LegeAnna-Birgitte Aga, revmatologiskavdeling Diakonhjemmet Sykehus,kr 550.000.gjennom salg av fastelavnsris, maiblomsterog julemerker. Forskningsansvarlig iN.K.S., Elisabeth T. Swärd, er veldigfornøyd med at andelen av kvinneligeFond for psykiske lidelser:• Vold og overgrep. Omfang oghelsekonsekvenser hos norskekvinner, psykolog Helene FloodAakvaag, Nasjonalt kunnskapssenterom vold og traumatisk stress,kr 550.000.Osteoporosefondet:• Vitamin D og muskel-skjelettlidelserhos ikke vestlige innvandrere iNorge, phd, Ahmed Madar, Instituttfor helse og samfunn, Universitetet iOslo, kr 750.000.Kvinnehelsefondet:• Møte mellom lesbiske kvinner oghelseprofesjoner i fødselsomsorgen,stipendiat Bente Dahl Spidsberg,avdeling for helse, ernæring ogledelse ved jordmorutdanningen,Høgskolen i Akershus, kr 550.000.forskere som søker midler er høy, og at deter sterk kvinneprofil på søknadene.– Det viser at vi når fram med vår satsing påkvinnehelse og kvinners livsvilkår, sier Swärd.Flerårige prosjekter:• Kroniske smerter hos barn og ungdom,dr.gradstipend, Gry B. Hoftun, kr 550.500(3. år)• Kosthold blant brystkreft pasienter,dr.gradstipend, Christine Tørris,kr 550.000 (3. år)• Abrogation of anthracycline and hypoxicinjury by cell signalling modulator, dr.gradstipend, Anita Wergeland, kr 490.000.(2. år)• Kjønnsforskjeller i forekomst av kardiovaskulærog autoimmun sykdom oginflammasjon, doktor gradsprosjekt PetterKirkeby Risøe, kr 550.000. (2. år)• Miljøgifter og helseeffekter for mødre ogbarn i Nord-Norge, dr.gradstipend AnnaSophie Veyhe, kr 250.000 (avsluttendeprosjekt)• Betennelse i blodårer som mulig årsak tilhjerte- og karsykdom, post.docstipend,Ivana Hollan, kr 750.000 (2. år)22 Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 23

Forskning KvinnehelseTildelinger fra ExtraStiftelsenN.K.S. var på fjerdeplass på listen overhvem som fikk mest i tildeling, da Extra-Stiftelsen før jul delte ut 220 millionerkroner, som kommer fra overskuddet fraExtra-spillet til Norsk Tipping.– Det er gledelig å komme så høyt opp,og at vi har fått gjennom alle våre forsknings-og utviklingsprosjekter som erflerårige, sier forskningsansvarlig ElisabethT. Swärd i N.K.S., om tildelingene.ExtaStiftelsen består av 27 frivilligeorganisasjoner, deriblant N.K.S.Organisasjonsleder Sølvi Lundgaard, N.K.S.fagansvarlige for forskning, Elisabeth T. Swärdog 2. nestleder Ellen-Sofie Egeland jublet overrekord tildeling til N.K.S. fra ExtraStiftelseni november.Foto: ExtraStiftelsenDisse fikk støtte fra ExtraStiftelsen via N.K.S.Nye innvilgede prosjekter innenfore bygging• Våg å velge – våg å være. Kr 186.000,N.K.S. sekretariat v/ Ragnhild Bommen.• Nytt trinn i omsorgstrappen. Kr920.000, professor Marit Kirkevold,gruppe for eldreomsorgsforskning,Universitetet i Oslo• Salus per aqua – helse gjennom vann.Kr 255.000, prosjektleder MaritSkraastad, St. Hansåsen sykehjem,Porsgrunn kommune• Hjerter som ser. Kr 275.000 prosjektprestKristine Værnes, Akershusuniversitetssykehus• Webbasert bistand til voldtatte.Kr 400.000, sosionom og cand. politLene Østby, Diakonhjemmet høgskole,Oslo• Kartlegging, formidling og informasjonsstrategived frivillig organisertetiltak for eldre. Kr 170.000, KariMostad, daglig leder i frivilligsentralenGrannehjelpa, KvamNye innvilgede prosjekter innenrehabilitering• Friske fraspark. Kr 191.000, fysioterapeutBerit Hagemoen Linberg,Revmatismesykehuset AS Lillehammer.• Ungdom i vekst med hest. Kr 750.000,adjunkt Eva Gynnild Berge, BergeGård, Hestesportsenter, Orkdal• Hest som virkemiddel i behandling ogforebygging. Kr 60.000, avdelingssjefKjell Tangerud, BUP Lillehammer/OttaNye forskningsprosjekter• Omsorg i endring. Kr 605.000,stipendiat Helene Aksøy, NOVA• Genetikk, preklampsi og hjerte- ogkarsykdommer. Kr 605.000, lege LivCecilie Vestrheim, Kvinneklinikken,Haukeland UniversitetssykehusInnvilgede prosjekter til forebygging2. år• Forebygging av alvorlige fødselsskader– evaluering av effekten aven intervensjon. Kr 500.0000,jordmor Tiina Pirhonen, Universitetssykehuseti TromsøInnvilgede prosjekter til forskning2. år• Epidemiologi ved overtidigesvanger skap. Kr 725.000, legeNils-Halvdan Morken, Kvinneklinikken,Haukeland Universitetssykehus.• Tarmflora, spedbarnsalder og helse.Kr 605.000, stipendiat Anne Tveito,Nasjonalt Folkehelseinstitutt.• Fysisk aktivitet etter hoftebrudd.Kr 605.000, stipendiat KristinTaraldsen, NTNU, Trondheim.Innvilgede prosjekter til forskning3. år• Ung, sprek og lykkelig. Kr 455.000,stipendiat Kirsti Riiser, Høgskoleni Oslo• Førstegangsfødende og inkontinens.Kr 605.000, stipendiat Hege HølmoJohannessen, Sykehuset ØstfoldFredrikstad• Når hjemmet blir sykestua ogarbeidsrom. Kr 605.000, Eirin BeateHummelsund, avdeling for sykepleievitenskapog helsefag, Det medisinskefakultet, Universitetet i Oslo• Bruk av osteoporosemedisin.Kr 605.000, stipendiat HeleneMargrethe Devold, Nasjonalt Folkehelseinstitutt.I permisjon• Tilheling og rettferdighet.Stipendiat Cecilie Therese Hagemann,Institutt for samfunnsmedisin,NTNU i Trondheim.75 % av allemennesker over50 år og 90 % avalle over 70 århar påviseligebruskskaderKr o,-+ frakt og eksp. gebyr kr 49,90Verdi kr 198,-GODT FOR ØMMELEDD OG MUSKLERNaturproduktet Gelenk bygger opp brusken og demperirritasjon i bløt vevSvært mange sliter med nedslitt leddbrusk og vedvarende ledd- og muskelplager.Leddbruskens nedbryting skyldes at grunnstoffet i brusken forsvinner. Det oppstårsprekkdannelser og til slutt løsner brusken i fl ak. Gelenk inneholder en viktiggrunnsubstans i brusken, som er med på å bygge opp leddbrusk.Ømhet i muskler, sener, leddbånd og leddkapsler kan for mange føre til svært storeubehag og problemer. Gelenk sitt andre viktige virkestoff er konsentrert IndiskBoswelliaurt – som demper irritasjon og ømhet i bløt vev som muskler, sener ogleddkapsler. Gelenk har ingen bivirkninger.Gjør som Harald – prøv Gelenk å få friheten tilbakeHarald Pleym var en aktiv idrettsmann i sine unge dager. Mye løping på asfalt førtemed seg kneproblemer. Etter hvert ble selv korte spaserturer en påkjenning. Kneleddetlåste seg, han fi kk verken strukket eller bøyd kneet skikkelig, og det var vondt,hovent og betent. Undersøkelser konstaterte at brusken var nedslitt. Harald var forgammel til brusktransplantasjon, for ung til kneprotese.Harald måtte innfi nne seg med situasjonen og slutte med turer i skog og mark. Det bleet stort savn. Men så kom han tilfeldigvis over Gelenk, og bedringen var enorm. Etterca et års bruk av Gelenk ble det tatt ny røntgen av venstre kne. Det ble konstatertslitasjegikt og en mindre forkalkning, men bruskhøyden i kneleddet var normalt - noesom sannsynligvis er på grunn av Gelenk.- Jeg fortsetter garantert å spise Gelenk! I dag har jeg ingenproblemer med å gå og kan legge ut på lange turer, uten å merke noe tilplagene den nedslitte brusken medførte Harald PleymHarald Pleym anbefaler Gelenk på det sterkeste til alle med kne- og leddproblemer.Hvem kan bruke Gelenk?• Alle med belastningsproblemer i rygg, nakke, skuldre, hofter og knær• Alle med bruskforandringer i knær, hofter m.m.• Alle med langvarige idrettsproblemerRing i dag på tlf 55 50 68 62 eller send din bestilling på telefax: 55 50 68 63. E-post: vital@helseshop.noJa takk! Send meg GRATIS* 1mnd. forbruk av Gelenk.Jeg betaler kun porto og eks. gebyr på kr 49,90 ettermottagelsen. Jeg er ikke bundet til noen fremtidigekjøp, men må melde fra innen 14 dager etter mottattgratispakke dersom jeg ikke ønsker fl ere forsendelser.Som abonnent vil jeg få faste forsendelser hver2. måned for kun 396,- fritt levert, uten porto oggebyrer. Tilbudet gjelder kun en gang pr. husstand.Navn:Adresse:Postnr./sted:Vital Naturprodukter ASSvarsending 78360097 Oslo24 Fredrikke nr. 1 / 11Underskrift:

organisasjonsnyttSå fjæra fykeri FredrikstadI hendene på sanitetskvinnene i Fredrikstadblir ei fjær mer verdt enn fem høns.170.000 kroner blanke kroner trillet inn påkontoen etter salget av fastelavnsris i fjor.Allerede utpå høstparten starter jobbenmed neste års ris.Edith Kindem (til venstre) og Eva Kjønigsen hartil sammen bundet ris i over 100 år.Tekst og foto: Beate FramdalI fjor solgte Fredrikstad sanitetsforening fastelavnsrisfor 170.000 kroner. – Vi begynner allerede om høstenmed å lage fjærene, sier nestleder Kari Klemsdal.– Vi startet opp onsdag første september ifjor med årets ris, sier nestleder KariKlemsdal i Fredrikstad sanitetsforening tilFredrikke.Årets produksjon teller 350 store ris og2000 små ris. Med få unntak selges destore risene til næringslivet.– De koster 150 kroner, og vi innhenterårets bestillinger på forhånd. De småkoster 50 kroner, sier nestleder KariKlemsdal.Inntektene går til alle de gode sakene,både i nærmiljøet og til forsknings- ogutviklingsfondene til N.K.S.– I nærmiljøet gir vi blant annet til barnog unge, og voksenpsykiatrien. Også har vijo Hjørgunn gård, forteller Klemsdal.Fotballfarger– Før jul binder vi fjærene, slik at de erklare til vi skal starte med å feste dem påBåde ishockeylaget og fotballaget i Fredrikstad har drakter i fargenerødt og hvitt, så ris i patriotfarger går unna som nystekte fastelavnsboller.bjørkerisene på nyåret, forklarer Klemsdal.Ikke en eneste fjærbunt er tilfeldig sattsammen før den ender opp som pryd påbjørkekvisten.– Vi bruker karnevalsfargene, rødt, gultog grønt. Så har vi to design-variasjoner,ett i lyseblått og mørkeblått og ett i åretsstore farger tror vi, nemlig rosa og lilla. Såbinder vi ris i rødt og hvitt, som er fargenetil noen av fotballklubbene i kommunen,blant annet Fredrikstad fotballklubb. Rødog hvitt er også fargene til ishockeylagetvårt, Stjernen, for Klemsdal.Er’n patriot så må en nesten bare løpeog kjøpe fastelavnsris som har fargene iens hjerte. Det gjør også folk i Fredrikstad.At de røde og hvite risene er veldigpopulære, er det ingen tvil om.Flere tusen timer2350 ris gjør seg ikke selv, og med flerebunter fjær i de flotteste farger på hvertris, sier det seg selv at noen industrielleprinsipper må ta i bruk i produksjonsplanen.I Fredrikstad sanitetsforening jobbesdet på skift.– Vi har medlemmer som kommer hittre timer hver formiddag og bunter fjæreller binder ris. Også kommer det et nytt«arbeidslag» igjen klokka seks om kveldenog som er i full sving til klokka ni, sier KariKlemsdal.Om kvelden inntar nærmere 30 kvinnerannen etasje i den nydelige herskapsboligensom sanitetskvinnene kjøpte på begynnelsenav 60-tallet.– Det er ikke så mange på dagtid, mento av dem som trofast stiller er over 90 årgamle, sier Kari Klemsdal.Når risene er sirlig plassert i esker, i eneksplosjon av farger, og klare for salg, harsanitetskvinnene bak seg flere tusen timerved arbeidsbordet.30 Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 31

organisasjonsnyttorganisasjonsnyttbli med påjentebølgenDet jobbes med å få løp fleresteder i landet, men disse erikke bekreftet per 10. februar2011.Går med hverandreTekst og foto: Åse Toril Holten– Det kan være vanskelig å komme ikontakt med veldig åpne nordmenn. Det åbåde gå og snakke er veldig sosialt, og enfin måte å møte nye mennesker på, sierElena Rusakova, som opprinnelig kommerfra Russland.Hun var én av dem som meldte sin interesseda Oslo sanitetsforening i februar/mars i fjor startet en gågruppe for kvinnermed minoritetsbakgrunn og andre kvinneri forkant av Jentebølgen-løpet i mai.– Men folk syntes det var så koselig ogsosialt å gå sammen, at vi fortsatte heltfram til snøen kom, forteller Tanja Buan,som blant annet er ansvarlig for SESAMgruppai Oslo sanitetsforening.Tanja Buan (til venstre) og ElenaRusakova synes det å gå sammenbåde er bra for fysisk form og forå ha det sosialt.Oslo sanitetsforening har allerede tatt oppfordringen«Gå med meg» på alvor. De opprettetegen gågruppe i forkant av fjoråretsJentebølgen-løp.Rusakova har bodd tre år i Norge, og harto små barn på ett og to år.– For meg er det sosiale like viktig som detsportslige, sier hun, og får støtte fra Buan:– Vi synes det er viktig at en slikgågruppe er et lavterskeltilbud, akkuratsom Jentebølgen skal være. Vi satte opp etfast tidspunkt hver uke, men hadde ingenpåmelding, og folk kunne velge om de villegå én eller to runder, som til sammen tokom lag en time. Etterpå spiste vi lunsjsammen, sier hun.– For meg ble både lunsjen og gåtureneen fin måte å praktisere norsk på. Og såble jeg jo i litt bedre form også, smilerRusakova.Torsdag 19. mai: SteinkjerFredag 20. mai: GrongLørdag 21. mai: Os i ØMandag 23. mai: TønsbergTirsdag 24. mai: OsloOnsdag 25. mai: FagernesTorsdag 26. mai: Sandnes og BambleFredag 27.mai: SkånevikLørdag 28. mai: OddaSøndag 29. mai: SpydebergMandag 30.mai: Sandefjord og SkienTirsdag 31.mai: Drammen ogFlekkefjordOnsdag 1.juni: KopervikLørdag 4. juni: SkreiaSøndag 5. juni: SandTirsdag 7. juni: TrondheimOnsdag 8. juni: Molde og MysenTorsdag 9. juni: ÅlesundFredag 10. juni: ØrstaOnsdag 15. juni: LillestrømSøndag 4. september: LarvikLørdag 10. september: AltaI fjor deltok generalsekretær Anne-Karin Nygård(til venstre) i debatt om likestilling og deltakelse.I år er frivillighet tema for markeringen.Flerkulturell feiringNorske Kvinners Sanitetsforening ermedarrangør for femte år på rad når8. mars markeres i Oslo.Tekst og foto: Åse Toril HoltenFag og fest står på programmet nårIntegrerings- og mangfoldsdirektoratet(IMDi) i samarbeid med Norske KvinnersSanitetsforening, NAV, Likestillings- ogdiskrimineringsombudet, Landsorganisasjonenog Oslo kommune inviterer tilmarkering av kvinnedagen. Årets arrangementer lagt til Folketeatret på Youngstorgeti Oslo, hvor dørene åpner klokka 12 ogstenges klokka 16. Det er ingen påmelding,og plass til 1400 mennesker i salen.En viktig målgruppe for arrangementeter innvandrerkvinner i og utenfor arbeidslivet,men absolutt alle som ønsker åmarkere kvinnedagen, både sanitetskvinnerog andre, er velkomne på arrangementet,som er gratis.Markerer frivillighetsåretFeiringen markerer at 2011 er Frivillighetsåret,eller «Europeisk år for frivillighet»,som Europakommisjonen har kaltdet. Temaet for 8. mars-markeringen vil iår derfor være «Fra frivillighet til arbeidsmulighet».Gjennom deltakelse i ulikeformer for frivillighet kan innvandrerkvinnerfå kompetanse som er viktig for egenintegrering og jobbmulighet.– Ved å være med i frivillige organisasjonerfår kvinner ofte et godt nettverk. Det åha et nettverk rundt seg kan også styrkemuligheten til å få jobb, og være en vei innpå arbeidsmarkedet, både for kvinner medminoritetsbakgrunn og etnisk norskekvinner, utdyper generalsekretær Anne-Karin Nygård i N.K.S.av kvinnedagenSkal motivere– Vi håper arrangementet vil motivere ogstimulere innvandrerkvinner til å delta ifrivillig arbeid. Norske Kvinners Sanitetsforeningjobber med dette på flere områder,blant annet gjennom flyktningprosjektet,hvor vi inviterer flyktningkvinner inn ilokalforeningens arbeid, sier Nygård.Tradisjonen tro vil det bli et rikt faglig,men lettfattelig program hvor temaet blirbelyst på flere måter. Det blir også flottekulturelle innslag.36 Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 37

organisasjonsnyttorganisasjonsnyttGod erfaring– Psykisk syke mennesker og minoritetsgrupper blant demest utsatt for å bli fattige, sa generalsekretær Anne-KarinNygård. I panelet: Trond Jensrud (Ap), Oslo bystyre, MarianneBorgen, Redd Barna og byråd for barnevern, rusomsorg ogsosialtjenesten i Anniken Hauglie (H).fra tillitsvalgtsopplæringI fjor ble det utarbeidet et grundig opplæringsprogram for N.K.S.sine tillitsvalgte. – Tilbakemeldingene har vært veldig gode, sier fylkeslederAnne Britt Hauge, som har hatt opplæring i Buskerud.Krever nyetanker motfattigdomTekst: Beate FramdalI 2009 vedtok landsstyret at tillitsvalgteskulle få tilbud om opplæring. Opplæringsprogrammethar som formål å gi alletillitsvalgte solid og grunnleggendekunnskap som er nødvendig for å kunneskjøtte sine verv på en god måte.I mars i fjor ble to personer fra hvertfylke invitert til samling på Gardermoen forå få en grundig gjennomgang av materiellsom er laget for å gjennomføre tillitsvalgtopplæringensbasisdel, og den tematiskeopplæringen som handler om fagområdenetil N.K.S. Deltakerne ble skolert slikat de kan være kursledere og foredragsholdereute i fylkene for de respektiveforeningene.VellykketFlere fylkesledere har allerede tatt fatt påoppgaven med å skolere sine tillitsvalgte.Anne Britt Hauge i Buskerud fylke oppsummerertillitsvalgtopplæringen somvellykket. Av praktiske årsaker har de valgtå dele kurset i to bolker.– Tilbakemeldingen på evalueringsskjemaenehar vært veldig gode. Folk som harvært på lignende kurs tidligere, syntes detvar fint å få gjennoppfriske kunnskapenesine, og så er det alltid noe nytt en kan tamed seg, sier fylkesleder Anne BrittHauge, som valgte å starte med basisopplæringen.Den tematiske delen tas til høsten.Buskerud kan nå skilte med 125 godtskolerte tillitsvalgte.73 på kurs i vestHele 73 tillitsvalgte fra lokalforeningene ogfylkesstyret har nå gjennomført tillitsvalgtopplæringeni Sogn og Fjordane.– Vi har valgt to tillitsvalgte til å stå foropplæringen. Det er meg og Berit OppedalOma, Høyanger sanitetsforening, sier LivStokkenes Jacobsen, som er nestleder iNordfjordeid sanitetsforening, og 1. vara tilsentralstyret.De to har praktiske årsaker delt fylketmellom seg.Kursene er lagt opp forskjellig. I Sogngikk opplæringen over helgen. I Nordfjordog Sunnfjord gikk kurset over to ettermiddager.N.K.S. satser sterkt på opplæring av tillitsvalgte.Her fra i fjor, hvor to personer fra hvert fylke bleinvitert til samling på Gardermoen.I Nordfjord stilte 19 tillitsvalgte på kurs.I Sunnfjord kom 18 deltakere, og i Sognkom 36 på tillitsvalgtopplæring. StokkenesJakobsen sier at de har fått gode tilbakemeldinger.– Temaet rundt møtevirksomhet og detsom handlet om medlemmene fenget nokmest. Det var også fint å drøfte vedtekteneog alle formalia rundt driftingen av enforening. Historikken om N.K.S. fengetogså godt. De som deltok på kursene varmeget positive til opplæringen, og syntesdet var kjekt å være sammen og drøftefelles erfaringer, sier Stokkenes Jacobsen,som stiller seg meget positiv til opplæringav tillitsvalgte.– Vi må ta i bruk nye virke midler og arenaer i arbeidetmot fattigdom, understreket generalsekretær Anne-KarinNygård under et seminar om fattigdom og eksklusjon.Tekst og foto: Beate FramdalNorske Kvinners Sanitetsforening haddefått 171.000 kroner i støtte fra NAV for åholde seminaret i samarbeid med Oslokommune. Bakgrunnen for seminaret omfattigdom og eksklusjon er rapportene fraet tiårig prosjekt, som N.K.S. har finansiert,og som er foretatt av Norsk institutt forforskning om oppvekst, velferd og aldring(Nova). Undersøkelsen har gitt verdifullkunnskap om hvordan det er å være barnnår en vokser opp i en fattig familie.Programmet var innholdsrikt. Flereforskere snakket om hva fattigdom er idag, og hvilken sammenheng det ermellom fattigdom og sosial eksklusjon.Betydningen av frivillige sosiale tiltak varogså et viktig tema. Henrik Lunde, NorgesFotballforbund og Tanja Buan fra Oslosanitetsforening snakket om inkluderinggjennom frivillig arbeid.– Det er mange årsaker til at folk erfattige. Vi vet at psykisk syke menneskerog minoritetsgrupper er blant dem somkan være utsatt. N.K.S. har lang tradisjonfor å se dem som har behov i samfunnet,ikke minst dem som ikke står først i køen.Sanitetskvinnene har lang erfaring med åjobbe med mennesker som lever i fattigdom,og de som står i fare for å gjøre det,sa Nygård.Ønsker samarbeidMålet for seminaret var å spre kunnskapog gi inspirasjon i kampen mot fattigdom.– Jeg håper at seminaret kan føre tilsamarbeid på tvers av etater og organisasjoner,sa generalsekretær Nygård.Seminaret ble avholdt fredag 19.november, samme dag som aksjonsdagenfor markering av Det Europeiske året forbekjempelse av fattigdom og sosialeksklusjon. I alle større byer i Norge ogEuropa aksjonerte folk med å dannemenneskeringer. I Oslo gikk ringen rundtStortinget. Sentrale politikere fikk overrakten liste med syv krav som må iverksettes.– Gjennomslag for kravene er viktig for åsikre at de som i dag lever i fattigdom skalkunne leve et verdig liv, understreketN.K.S.’ generalsekretær.StorbyproblemFattigdom er primært et storbyproblem.Norge har i dag 480.000 mennesker somlever i fattigdom. 100.000 av dem er barnunder 18 år. 20.000 av dem bor i Oslo.– Fattige lever i et knapphetens tyranni,sa Marianne Borgen, leder av Redd BarnasNorgesprogram i sitt innlegg på seminaret.– Å være fattig barn er å ikke ønske segfødselsdagspresang fordi du vet atforeldrene dine ikke har penger å kjøpenoen gave for. Barn er verdensmestere i åskjule foreldrenes fattigdom, sa Borgen,som påpekte at det er ikke så lett å gjørelekser på en ødelagt pc.– Å være fattig betyr å stå utenforsosiale arenaer, fordi man ikke har pengertil «inngangsbilletten». Dette betyr at ungemennesker mister deltagelse, livserfaringog sosiale ferdigheter som andre barn får,sa Borgen.Hun betegner fattigdomsproblemet somen fare for samfunnet, da fattigdomkrenker folks rettferdighetsoppfatning.38 Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 39

organisasjonsnyttN.K.S. ForskerkonferanseSanitetsnorge rundtNesten alle forskerne som utfører prosjekter på vegne av N.K.S.var samlet da N.K.S. inviterte til konferanse i Oslo 31. januar. Devar samlet for å få en sterkere identitet til N.K.S., og få kunnskapom organisasjonen som samfunns- og forskningsaktør.– Vi er opptatt av å få frem forskning for at kvinner skal få detbedre, sa generalsekretær Anne-Karin Nygård til de 22 forskerne.Med forskerkonferansen ønsker N.K.S. et nettverk mellomforskerne, og å gi forskerne råd og veiledning i forbindelse medrapportering. N.K.S. informerte også om den nye forskningsstrategien,hvor kvinners livsvilkår er fundamentet.Lær mer ombarn og fattigdomN.K.S. har i samarbeid med Norsk Institutt forforskning om oppvekst, velferd og aldring(NOVA) om en levekårsunder søkelse for barnsom vokser opp i fattige familier.Fredrikke presiserer:Huntington sykdomI reportasjen om sykdommen i Fredrikke 5/2010 kanenkelte opplysninger være noe uklare. Dette er fakta:Ny SESAM-gruppeI høst deltok Narvik Unge Sanitet på integreringsseminar, ogdet har båret frukter. De startet opp SESAM-gruppe før jul,og er veldig fornøyde med oppslutningen. Rektor på voksenopplæringensynes tiltaket var så bra at de får låne klasseromgratis. Siden dette er et kjent lokale for dem som går pånorskkurs, er terskelen lavere for å komme. På første møtetkom elleve damer med utenlandsk og fem med norskbakgrunn. Før jul hadde de juleverksted med stor suksess.Vi gratulerer25 årRotsundelv og omegn sanitetsforening, Troms, 11. mars75 årSkjoldehamn sanitetsforening, Nordland, 13. marsGeiranger sanitetsforening, Møre og Romsdal, 5. aprilStongfjord sanitetsforening, Sogn og Fjordane, 16. april90 årFjelldal og Ramstad sanitetsforening, Nordland, 9. marsMalm sanitetsforening, Nord-Trøndelag, 9. marsNykirke sanitetsforening, Vestfold, 10. marsDrangeid sanitetsforening, Vest-Agder, 21. marsTranvik sanitetsforening, Sør-Trøndelag, 24. marsBrøstadbotn sanitetsforening, 5. aprilLekangsund sanitetsforening, Troms, 11. april100 årByneset sanitetsforening, Sør-Trøndelag, 16. marsAskvoll sanitetsforening, Sogn og Fjordane, 19. marsValsøyfjord sanitetsforening, Møre og Romsdal, 2. aprilBrandval sanitetsforening, Hedmark, 8. aprilUndersøkelsen er unik og prosjektet er omtalti media. Mona Sandbæk har vært leder for prosjektet.Med undersøkelsen ønsket forskerne å finne ut hvafamiliens inntekt betyr for barn i Norge. Nesten 2000familier har svart på spørsmål som har gitt forskernekunnskap om det å vokse opp i en familie som har lavinntekt. Forskerne har tatt for seg hvordan barna triveseller følger opp skolen, helse, forhold til venner ogfritidsaktiviteter og familiens boforhold. Vil foreningendin vite mer om undersøkelsen, og ønsker en avforskerne til å komme for å holde foredrag? Ta kontaktmed NOVA på telefon: 22 54 12 00, eller forskernedirekte på e-post: mona.sandbak@nova.no ellerviggo.nordvik@nova.no.Flere navn: Sykdommen er også kjent som Huntingtons Chorea, Lund-Huntingtons Chorea, St.Veisdans og Setesdalsrykka.Forekomst: I Norge kjenner en til rundt 250 personer med diagnosenHuntingtons sykdom. Hvert år får ca. 15 nordmenn diagnosen, men det ergrunn til å tro at det egentlig finnes flere. Det er registrert familier medsykdommen i alle Norges fylker.Arv: Huntingtons sykdom er en autosomal dominant arvelig sykdom, detvil si at sykdommen arves uavhengig av kjønn og at den ikke «hopperover» en generasjon. Hvert barn (risikoperson) av en som er syk har 50prosent risiko for å arve genfeilen og 50 prosent sannsynlighet for å ikkeå arve den. En person som ikke har arvet anlegget vil ikke bli syk, og kanheller ikke føre sykdommen videre til sine barn.Oppfølging og behandling: Det finnes ingen medisin eller annen behandlingsom kan helbrede, utsette eller stanse utviklingen av Huntingtonssykdom. Det grunnleggende prinsipp i behandlingen er aktivitet.Kilde: Rikshospitalet.noInnsendt av Trine SteienStoff til sanitets norge rundtStoff til disse siden må ha bilder, aller helst elektroniske.Bildefilene bør som hovedregel være på minst 500kB. Deskal ikke limes inn i word-dokumenter eller e-poster,men være vedlegg. Husk å skrive fullt navn på dem somer på bildet. Er bildet tatt av en avisfotograf, må du hafotografens tillatelse. Stoffet skal være merket medfullt navn på innsender. Av plasshensyn forbeholderFredrikke seg retten til å redigere og forkorteinnleggene. Av samme grunn kan vi ikke love at alleinnlegg kommer på trykk.100 åri FauskeFauske sanitetsforening fylte 100 år 27. oktober i fjor, og feiretmed gjester fra sanitetsforeningene i nærheten. I begynnelsenvar formålet å bygge opp helse- og omsorgstilbudet i kommunen.Etter hvert overtok kommunen ansvaret for dette, menforeningen er fortsatt bidragsyter, blant annet gjennom lokaletiltak for barn og unge, eldre og syke, samt til forskning.Foreningen har 29 medlemmer.Innsendt av Lillian Slettvoll40 Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 41

sanitetsnorge rundtSeminar for fylkeskontakterKvinners helse- og livsvilkår som rød tråd gjennom hele organisasjonenvar blant temaene da om lag 90 fylkeskontakter og fylkeslederemøttes på Gardermoen helga 29. og 30. januar. Fylkenes rolle blebelyst både i plenum, og i parallellsesjoner for informasjons-, beredskaps-og kvinnehelsekontaktene.Ogselvfølgelig var detmye latter, prat ogsosialt samvær.Anne-Grete WeelMyrvang (bildet),informasjons kontakti Vestfold, var en avmange engasjertedeltakere.Foto: Freddy Nilsen, BudstikkaJentekonferanseGuttene ble sendt på tur og lærerne byttet ut med sanitetskvinnerda sanitetsforeningene i Nes arrangertejentekonferanse for niende trinn ved Runni og Vormsundskoler i januar. Over 150 jenter fikk lære om trening,kosthold og ungdom på nett, skriver nettutgaven til avisaRaumnes. Dette var andre år på rad at sanitetsforeningenei Nes arrangerte jentekonferanse, og inntrykket er at detteer et svært vellykket prosjekt. – Dette er både moro oghyggelig. Vi håper jentene lærer litt av denne dagen,spesielt når det gjelder dette med holdninger og å ta derette valgene, sier Turid Nordvold, leder i Årnes sanitetsforeningtil Raumnes.Foto: Lisbet Bekkeli Amundsen, RaumnesKatastrofeøvelseInnsendt av Oddrun Søreng,OMSORGS BEREDSKAPS GRUPPA i StjørdalEn tankbil med propansom kolliderte i områdeved en barneskole førtetil full øvelsesutrykningfor omsorgsberedskapsgruppai Stjørdalkommune i november.400 skoleelever oglærere var involvert.Omsorgsberedskapsgruppakonkluderte medat øvelsen fungerte bra,og at de dro mye nytte avkursene de har hatt.Østre Bærumsanitets forening100 år11. november feiret Østre Bærumsanitetsforening sin 100 årsdag påStrand restaurant, med både ordførerog andre sanitetsforeninger blantgjestene. Leder Unni Prestegaardpresenterte 100 års historie, blantannet opprettelsen av dagsenter forslagpasienter og barnehage formultifunksjonshemmede barn. UnniPrestegaard og Ruth Ness ble utnevnttil æresmedlemmer. Bildet viser styreti sanitetsforeningen.Innsendt av Randi RørnesStolt jubilantHillestad sanitetsforening ble stiftet 25. januar1921, og har nå feiret sin 90-årsdag. På bildet fravenstre: Helene Eskerud, leder Sigrid Foss ogSolveig Hatlestad. Sistnevnte har i praksis værtmed siden hun ble født i 1935. Rundt 30 gjesterdeltok på markeringen.Innsendt av Anne-Grete Weel Myrvang,informasjonskontakt i Vestold* UNGARN *ET INTERESSANT, AVSLAPPENDE OG RIMELIG FERIEMÅLTerapi- veitsog HelsereiserFire varmebasseng med termalkildevann, fra 32 – 40 grader. Daglige massasjer.Vanntrening ledet av fysioterapeut. Termalvannet i seg selv har en meget gunstig effekt påømme og stive muskler og ledd. Trygghet og trivsel er høyt prioritert, og norsk reiseleder ermed og tilgjengelig under hele oppholdet. Flere frivillige utflukter arrangeres .Ta gjerne kontakt i dag for uforpliktende informasjon:41 76 42 79post@tveitshelsereiser.no95 99 45 20www.tveitshelsereiser.noAnders Lunde tilbyr i 2010:Anders Lunde tilbyrtilbyr:i 2010:19/2 4/4 Berlin Rørosmartnan, 19/2 – Praha, Rørosmartnan, 9 dgr. 3 dgr. 3 dgr. Juli 24/8 Juli Rhindalen Stiklestad Stiklestad / Rüdesheim, med med 7 dgr.12/4 19/4 Holland, 12/47 dgr. Holland, 7 dgr. 7 dgr.13/9 Elvecruise Trondheim, på Donau, 3 dgr. 311 dgr.30/5 8/5 Bornholm, Sommer 30/5 5 Sommer i dgr. Tyrol (Seefeld) i Tyrol (Seefeld) Juli 17/9 Juli USA, Peer Peer Den Gynt store Gynt Spelet Musikkreisen, Spelet6/6 Sommer i Tyrol, Kitzbühel, 10 dgr.New Orleans, Memphis, Gracelandmed Pasjonsspillet med Pasjonsspillet i i ved Gålåvannet, ved Gålåvannet, 3 dgr. 3 dgr.30/6 Lofoten m. dagstur på Hurtigruta, 9 og Nashville, 10 dgr.10/7 Finland, Oberammergau,Oberammergau,Saima Kanal, den 9 dgr.9 dgr.vakreste Sep.Sep.23/9 USA, RundturRundturrundtur i i Midtvesten,i Midtvesten,m.Juni Bornholm, 4 dgr.Minnesota, Sør-Dakota ogJuni veien Bornholm, til Russland, 4 dgr. 6 Norsk Minnesota, Høstfest i Sør-Dakota Minot, Nord Dakota, ogJuni Helgeland og Lofoten, 9 dgr.15/7 Evert Taube Spelen, 3 dgr.14 dgr. Nord Dakota med NorskJuni Helgeland og Lofoten, 9 dgr. Nord Dakota med Norsk29/7 Stiklestad16/7medEvertTrondheim,Taube3Spelen,dgr.3 dgr. 9/10 Berlin, Høstfest 6 dgr. i Minot, 14 dgr.16/7 Evert Taube Spelen, 3 dgr.5/8 Peer Grynt Spelet, 3 dgr.4/11 Istanbul Høstfest m. fly, i Minot, 5 dgr. 14 dgr.15/8 Riga og Tallinn, 7 dgr.BE OM PROGRAMOPPLAND ARRANGEMENT AS !Tlf.: 61 12 06 00 www.opplarr.no42 Fredrikke nr. 1 / 11

sanitetsnorge rundt25-årsjubileumFyllingsdalen sanitetsforening feiret 25 år som selvstendigforening 10. desember.Borghilds Minne, som blant annet består av 48 leiligheter,er foreningens flaggskip. Foreningen er aktiv, og senestunder svineinfluensavaksineringen tok sanitetskvinnenemange og lange vakter. Foreningen vil fortsette sitt arbeid itråd med satsingsområdene kvinnehelse og beredskap.Sissel S. Johnsen, Agnes Larsen og Anne Marie Bondhus(bildet) ble utnevnt som æresmedlemmer.Innsendt av Inger Turid TefreStrikkeklubbfor flyktningerKlæbu Sanitetsforening har i høst hatt strikkeklubb for somaliske flyktninger.Klubben fortsatt på nyåret, etter ønske fra de somaliske damene. Siste gang førjul serverte de nydelig somalisk mat. Formålet med kveldene foruten strikking,er å snakke norsk, ved blant annet å spille spill. Skulle dere se noen somaliskedamer i Klæbu med fargerike hjemmestrikkede skjerf, så har de vært på strikkeklubbi Klæbu.MassevaksineringOmsorgsberedskapsgruppa i Sarpsborg hjalp til under massevaksinasjonenogså i 2010. Til sammen var 45 sanitetskvinner frafire foreninger i aksjon disse dagene, under ledelse av omsorgsberedskapsgruppa.Gunn Myhrvold, Grethe Mikalsen og GerdGundersen (bildet) fra Skjeberg sanitetsforening tok sin tørnunder vaksinasjonen.Innsendt av Torunn HofgaardSunn frokost2010 var et hektisk år for Ålensanitetsforening. Blant annetinviterte de alle elever oglærere ved Hov skole tilfrokost/lunsj i forbindelse medSanitetens uke. Tiltaket varvellykket, og de vil jobbe for atdet neste år blir fysisk aktivitetfør maten.Innsendt av Renate KværnesÅpent møte trakk mangeFredrikstad sanitetsforening har hatt åpent møte omosteoporose. Jan Arvid Dolve i Norsk Osteoporoseforeningog professor Jan Falck fortalte om sykdommen, somrammer svært mange kvinner. Det var godt frammøte,spesielt av interesserte som ikke var medlemmer. FylkeslederRigmor Østigård var også tilstede. Her med leder AinaFjeldberg (til høyre), som overrakte 250.000 kroner tilterapigården Hjørgunn gård, som drives av N.K.S. Østfold.Innsendt av Aina Fjeldberg75 år9. september feiret Beisfjord sanitetsforening75 år, med over 80 gjester tilstede. Foreningen ble stiftet 1. mars1935. Foreningen bygde etter hvert egethus, som har vært et samlingspunkt ibygda. Her forteller Elbjørg Kristiansenmens leder Brynhild Johnsen lytter.Innsendt av Borgny Elvheim2644 Fredrikke nr. 1 / 11

Tid for å søke omalderspensjon?Bruk nett. Raskt og enkelt.I nettjenesten Din pensjon på nav.no kandu søke om alderspensjon elektronisk, ogfå svar i løpet av få minutter.Det er din pensjonFredrikke94b x 120hRevmatikeren95b x 123hMuritunet er eit spesialisert rehabiliteringssenter med 55 årsverk fordelt på 85tilsette og 70 behandlingsplassar lokalisert i Valldal på Sunnmøre. Eit tverrfaglegteam samansett av lege, sjukepleiar, fysioterapeut, ergoterapeut, idrettspedagog,psykolog, ernæringsfysiolog, logoped, sosionom og attføringskonsulent tekutgangspunkt i din situasjon. Saman set de opp realistiske mål for eit opphald .-Senter for Meistring og RehabiliteringEit tilbod for deg?Lunge - og luftvegssjukdomar/KOLSSjukleg overvekt - livsstilskurs 13 år-vaksneGastric opererte - livsstilskursRevmatologi (Bekhterev, Sjøgren m.m)Arbeidsretta rehabilitering for overvektige(ARRO)Arbeidsretta rehabilitering forskingsprosjektOrtopedi: - opererte - direkte frå sjukehus- muskel-skjelett lidingar- bekkenløysingsplagerMeir informasjon på heimeside http://www.muritunet.noPostadresse: MURITUNET AS, N-6210 VALLDALE-post:post@muritunet.noSentral: 70258300 // Fax: 70257500 //Inntak: 702584007530 MeråkerMuritunet Telefon: 74 er 81 eit spesialisert 24 00 Telefax: rehabiliteringssenter 74 81 24 95 med 55 årsverk fordelt på 85 tilsetteog E-post: 70 behandlingsplassar post@meraker-kurbad.no lokalisert i Valldal på Sunnmøre. Eit tverrfaglegeteam www.meraker-kurbad.nosamansett av lege, sjukepleiar, fysioterapeut, ergoterapeut, idrettspedagog,psykolog, ernæringsfysiolog, logoped, sosionom og attføringskonsulent tekutgangspunkt Meråker Sanitetsforenings i din situasjon. Kurbad Saman AS set ligger vi opp i realistiske fjellbygda mål Meråker, for eit og opphald har .lange tradisjoner innenfor spesialisert rehabilitering og opptrening avpasienter innen diagnose-gruppene hjerneslag,revmatologi og ortopedi -Senter samt for habilitering.Vi Meistring tilbyr både og Rehabiliteringindividuelle oppholdog opphold i grupper, samt dag-plasser.Eit tilbod for deg?Lunge - og luftvegssjukdomar/KOLSSjukleg overvekt - livsstilskurs 13 år-vaksneGastric opererte - livsstilskursRevmatologi (Bekhterev, Sjøgren m.m)Arbeidsretta rehabilitering for overvektige(ARRO)Arbeidsretta rehabilitering forskingsprosjektOrtopedi: - opererte - direkte frå sjukehus- muskel-skjelett lidingar- bekkenløysingsplagerMeir informasjon på heimeside http://www.muritunet.noPostadresse: MURITUNET AS, N-6210 VALLDALE-post:post@muritunet.noSentral: 70258300 // Fax: 70257500 //Inntak: 70258400Arbeidet til N.K.S.Norske Kvinners Sanitetsforening er Norges størstekvinneorganisasjon med om lag 50 000 medlemmer.Arbeidet vårt er synlig i lokalsamfunn over hele landet,gjennom arbeidet til over 1000 sanitetsforeninger.Organisasjonen mottar ikke statsstøtte, og er livssynsnøytralog parti politisk uavhengig. N.K.S. ble stiftet i 1896.Støtt N.K.S.Du eller din virksomhet kan støtte vårt arbeid gjennommedlemsskap, men også gjennom gaver og donasjoner.Som medlem, samarbeidspartner eller giver bidrar dutil at N.K.S. kan utvikle sitt arbeid for kvinner lokalt,nasjonalt og internasjonalt med det mål å bidra til ettrygt og inkluderende samfunn.kontakt ossVi i N.K.S. vil gjerne at du skal værefornøyd med Fredrikke, og at du skalføle at du får den informasjonen duhar behov for enten du er medlem,samarbeidspartner, støttespiller eller«bare» interessert. Ta gjerne kontaktmed oss i sekretariatet!Telefon: 24 11 56 20E-post: post@sanitetskvinnene.noPostadresse: Munthesgt. 33, 0260 OsloFredrikke: Telefon: 24 11 56 20,e-post: fredrikke@sanitetskvinnene.noMedlemsservice: Telefon: 24 11 56 32,e-post: ole.skau.jakobsen@sanitetskvinnene.noPresseservice/informasjonsavdeling:Telefon: 24 11 56 25 og 24 11 56 42e-post: info@sanitetskvinnene.nowww.sanitetskvinnene.noNorske kvinners sanitetsforeningSvar på vanlige spørsmål:Hva forventes det av medlemmer?Medlemskapet har i seg selv betydning for N.K.S. sin virksomhet,både fordi medlemstallet gir tyngde, og fordi kontingentinntekteneer viktige både lokalt og sentralt. Du velger selv hvor aktiv du vilvære. Vi har stor forståelse for at våre medlemmer kan være innei livsfaser der det ikke er rom for innstats i en frivillig organisasjon.Selv om du ikke er aktiv, kan du gjerne delta på møter ilokalforeningen og på åpne temamøter.Hvem kan bli medlemmer i N.K.S.?Vi ønsker oss medlemmer i alle aldre, men er du under 18 år mådu ha underskrift fra foresatte. Og selv om vi kaller oss en kvinneorganisasjon,er menn som støtter vårt arbeid, hjertelig velkomnesom medlemmer.Hvordan melder jeg inn nye medlemmer?Alle medlemmer skal ha fått vervekupong i posten i februar.Du kan også melde inn nye medlemmer ved å bruke verveskjemapå nettsidene www.sanitetskvinnene.no eller ringe N.K.S. påtelefonnummer 24 11 56 20, eller sende en e-post tilmedlemsservice@sanitetskvinnene.noHva er kontonummeret til N.K.S.?Kontonummer: 6005.05.69244Vi får flere Fredrikke-blader i min husstand, eller vi får ingen.Hva gjør vi?Send en e-post eller et brev til N.K.S. og oppgi navn og adresse,så skal vi sørge for at dere får bladet som ønsket.I år er det 30 år siden sekretariatet til N.K.S. flyttet hit, til Munthesgt. 33 i Oslo.46 Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 47Foto: Per-Åge Eriksen