P5 2005 Puss på isolasjon til HA.indd

ForordRevisjon av Murkatalogen pågår kontinuerlig, men er begrenset til de deler som til enhver tid vurderes å ha størstbehov for oppdatering på grunn av erfaringer, endringer i teknologi, produkter eller normative referanser.Revisjonene utgis både i elektronisk form på www.murkatalogen.no og som enkeltdeler i papirutgave, normalt éngang pr. år.Denne utgaven av P5 om puss på isolasjon og plater erstatter tidligere utgave fra 1998.Anvisningen er revidert ved Mur-Sentret av siviling. Morten Langvik.Tegninger og illustrasjoner er utarbeidet av ing. Ole Jacob Røysland.Layout ved ing. Mari Flaata.ISBN-13: 978-82-92756-00-3 (Murkatalogen)ISBN-10: 82-92756-00-0 (Murkatalogen)ISBN-13: 978-82-92756-05-8 (P5)ISBN-10: 82-92756-05-1 (P5)LitteraturhenvisningerStandarder og normative krav:[1] Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven,med veiledning.[2] NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg oginstallasjoner. Utgave 3.4 juni 2005.[3] NS 3491-4 Prosjektering av konstruksjoner.Dimensjonering av laster. Del 4: Vindlaster.[4] NS-EN 998-1 Krav til mørtel for murverk – Del 1:Utvendig og innvendig pussmørtel.[5] NS-EN 13494 Varmeisoleringsprodukter til bruki bygninger. Bestemmelse av limets og pussensheftfasthet til isolasjonsmaterialet.[6] NS-EN 13495 Varmeisoleringsprodukter til bruki bygninger. Bestemmelse av avrivningsmotstandenfor utvendig sammensatt varmeisolasjonssystem(ETICS) (skumblokkprøving).[7] NS-EN 13496 Varmeisoleringsprodukter til bruk ibygninger. Bestemmelse av de mekaniske egenskapenetil glassfibernett.[8] NS-EN 13497 Varmeisoleringsprodukter til bruki bygninger. Bestemmelse av motstand mot slagfor utvendig sammensatt varmeisolasjonssystem(ETICS).[9] NS-EN 13498 Varmeisoleringsprodukter til bruk ibygninger. Bestemmelse av motstand mot gjennomtrengningfor utvendig sammensatt varmeisolasjonssystem (ETICS).[10] NS-EN 13499 Varmeisolasjonsprodukter i bygninger– Utvendig sammensatte varmeisolasjonssystemerbasert på ekspandert polystyren– Krav.[11] NS-EN 13500 Varmeisolasjonsprodukter i bygninger– Utvendig sammensatte varmeisolasjonssystemerbasert på mineralull – Krav.[12] EOTA ETAG-004 Guideline for European TechnicalApproval of ETICS.[13] EOTA ETAG-014 Guideline for European TechnicalApproval of plastic anchors for ETICS.[14] NS-EN ISO 6946 Bygningskomponenter og–elementer. Varmemotstand og varmegjennomgangskoeffisient.Beregningsmetode.Andre kilder:[15] Rådgivende ingeniørers forening ANS: Norm forpussbasert etterisolering. 1994.[16] Prestrud, Ole m.fl. Kombinasjon av etterisoleringog rehabilitering av betongfasader. NTNF-rapportBA 25230, Dr. techn Kristoffer Apeland AS, Oslo1994.[17] Blom, Peter: NBI rapport nr 99. Utvendig etterisoleringav mur- og betongvegger. 1986.[18] Nesje, Arne og Skogstad, Hans B. Etterisoleringog innkledning av betong. NTNF-rapport BA620546. Sintef Arkitektur og byggeteknikk, Trondheim1993.[19] Tidsskriftet MUR, Mur-Sentret, Oslo. Tekniskeartikler nr 185, 199 og 246. 1994-2002.[20] Byggdetalj 471.012 U-verdier for vegger.[21] Byggdetalj 523.303 Puss på isolasjon.[22] Byggforvaltning 720.012 U-verdier for eldre konstruksjonerfør og etter isolering.[23] Byggforvaltning 723.312 Etterisolering av betong-og murvegger.Informasjon og datablader fra systemleverandører:• BMC AS• maxit as• Rebygg AS• Rescon Mapei AS• Sto Norge AS2 MURKATALOGEN 2005 Anvisning P5

1 Om pussede løsninger1.1 BakgrunnDe aller fleste boligbygg og andre oppvarmede bygningersom ble oppført før 1960 har mangelfull isoleringi forhold til dagens krav [1]. Bruk av bestandigebygningsmaterialer og økte krav til bokomfort har imange tilfeller gjort etterisolering av slike bygg til ennødvendig og lønnsom investering.Aktuell bygningsmasse for etterisolering er densom i utgangspunktet er mangelfullt isolert og haret stort energibehov og/eller som har fasader sombehøver reparasjoner og vedlikehold. Kostnadenemed samtidig etterisolering i forbindelse med opppussingkan forsvares med redusert energiforbruk ogreduserte vedlikeholdskostnader i fremtiden.Pussbaserte isoleringssystemer er brukt i Norge desiste 15–20 årene, mens andre europeiske land harbetydelig lenger erfaring med slike systemer. Det harrådet usikkerhet om denne teknikken gir bygget enytterkledning som er bestandig under norske klimaforhold.I Norge har det foregått en erfaringsbasertutvikling og utvelgelse som har ført til at de gjenværendesystemer på markedet nå er bedre tilpassetnorsk klima.Prinsippet for systemer med puss på isolasjon:• Det monteres isolasjon på en eksisterende vegg.• Isolasjonen påføres puss i tykkelse 7–25 mm.• Pussjiktet armeres med armeringsnett av glassfibereller metall.Det er en økende bruk av pussbasert isolering ogsåi nybygg. Der monteres isolasjonsplatene utenpåbæresystemet. Systemet fungerer som en del avfasadens isolasjon og som fasadekledning. De grunnleggendekrav om en stabil og bæredyktig bakvegggjelder både for etterisolering av eksisterende byggog for klimabeskyttelse og isolering av nybygg.1.2 Luftet kledningDe siste fem år er systemer med luftet kledning utvikletogså for pusset fasade i Norge. Systemene kanbenyttes som rehabiliteringsalternativ til pussbasertetterisolering, og som fasadeløsning på nybygg.For bæring av systemene forutsettes en stabilbakkonstruksjon. På denne monteres vertikale lektermed luftespalter i sokkel, ved utsparinger og åpningeri fasaden som for eksempel vinduer og dører,samt ved gesims og/eller parapet.Utenpå utlektingen monteres plater i forband. Pådisse platene kan det så påføres puss.Fordelen med denne type kledning er at ev. fuktighetsom trenger gjennom puss-sjiktet får fri avrenning iluftspalten mellom plater og isolert tverrsnitt.1.3 Utvendig eller innvendig etterisolering1.3.1 GenereltEtterisolering bør alltid ses i sammenheng medandre aktuelle utbedringstiltak; generell oppussing ogutbedring av utvendige og innvendige overflater, vindusutskiftning,utbedring av taktekking, takrenner ognedløpsrør etc.Hvis man ønsker å redusere energitapet gjennomytterveggene på eldre bygg, har man valget mellomutvendig eller innvendig etterisolering. Ved valg avutvendig etterisolering bør man tilstrebe at den nyefasadekledningen tilpasses omliggende bygningsmiljø.Ved utbedring som får preg av fasadeendring bør manrådføre seg både med byggets arkitekt og med offentligemyndigheter.Det er fordeler og ulemper ved valg av utvendigog innvendig etterisolering med puss på isolasjon.Systemene har relativt liten egenlast slik at tilleggslastpå eksisterende bygg blir liten i forhold til andre systemersom f.eks. teglforblendet isolasjon. Systemenehar også stor fleksibilitet og små begrensninger mht.fasadeutforming.1.3.2 Utvendig etterisoleringDet primære mål med utvendig etterisolering medpuss er som regel redusert energitap, generell oppussingog forbedret klimabeskyttelse.Muligheten for å gjenskape og bevare en puss- ellerbetongfasades originale utseende er vesentlig for valgav denne løsningen. Funkisbygninger og bygningeroppført etter 1950 har ofte enkle puss- og betongfasaderhvor utvendig etterisolering med puss vil være envelegnet løsning.Fordeler:• Kuldebroproblemer ved etasjeskillere elimineres vedat isolasjonssjiktet går kontinuerlig fra grunnmur tiltak.• Fasaden får ny klimabeskyttelse med godebestandighetsegenskaper.Anvisning P5 MURKATALOGEN 2005 3

• Evt. armeringskorrosjon i betongfasader vil stanseopp [16].• Arbeidet kan gjøres uten at beboerne/brukerne måflytte ut.Ulemper:• Arbeidet krever stillaser.• Utvendig pussing eller maling i den kalde årstidenmå skje ved innkledning og oppvarming.• Byggets arkitektoniske uttrykk kan bli endret.• Vinduene kan bli liggende dypt i fasaden og det kanogså være nødvendig å forlenge takutstikket.• Fasaden kan få preg av «påheng» (avhengig av løsningpå detaljer v/bakkenivå).1.3.3 Innvendig etterisoleringPå mange eldre murbygg derimot, særlig i byer ogtettsteder, finner man rikt utsmykkede og ornamentertetegl- og pussfasader som ikke egner seg for utvendigetterisolering. Her må man derfor se på muligheterfor innvendig etterisolering kombinert med generelloppussing av fasadene.Fordeler:• Arbeidet er forholdsvis enkelt å utføre, og man slipperstillaskostnader.• Arbeidet kan utføres uavhengig av årstid og uteklima.• Metoden medfører ikke fasadeendringer.Ulemper:• Man beholder kuldebroene ved etasjeskillerne, ogderav kalde gulv og stort varmetap.• Større klimapåkjenning og dermed økt risiko for fuktogfrostskader på eksisterende yttervegg.• Tap av innvendig areal i leiligheter som fra før ofte errelativt små.• Beboerne/brukerne må enten flytte ut av leiligheten,eller «bo på byggeplassen».• Mange rom gir behov for mange avslutninger motinnvendige vegger.1.4 VedlikeholdSelv om utvendige etterisolasjonssystemer med pusspå isolasjon er relativt nye på det norske markedethar erfaringene vist at vedlikeholdsbehovet ikke skillerseg nevneverdig fra ordinære pussede løsninger påfastere underlag. De fleste systemene på markedet idag opererer med en stipulert vedlikeholdsfrekvenspå 15–30 år, forutsatt god håndverksmessig utførelse,riktig materialkombinasjon og riktig detaljering. Seforøvrig punkt 4.5 og 5.7.1.5 Energisparing og lønnsomhetTeknisk forskrift til plan- og bygningsloven setter kravom at effektbruk og energibehov skal være slik at kravtil forsvarlig innemiljø sikres. Bygningsdelenes teoretiskeU-verdier kan beregnes etter reglene i NS-ENISO 6946 [14].Energibesparelsen ved etterisolering avhenger bl.a.av den gamle veggens konstruksjon. Besparelsen kanuttrykkes som funksjon av graddagstallet for en gittgeografisk beliggenhet og reduksjonen i ytterveggensU-verdi (varmeisolasjonsbetraktning) :E = 24 · G · ΔU · A · 10 -3 (kWh/år)hvorE = besparelsen i energiforbruk (kWh/år)24 · G = stedets graddagstall i timer (h · K/år)ΔU · A = reduksjon i U-verdi multiplisert med areal avetterisolert vegg. (W/K)Figur 1.5 illustrerer betydningen av kuldebroer og reduksjoni U-verdi for en gitt konstruksjon ved etterisoleringhenholdsvis innvendig og utvendig, mens tabell1.5 gir oversikt over reduksjon i U-verdi med utvendigetterisolering av forskjellige typer yttervegger.Ved lønnsomhetsvurdering av etterisolering vilbehov for generell fasadeoppussing ofte være avavgjørende betydning. Etterisolering alene vil sjeldensvare seg rent økonomisk, men kombinert med behovfor generell fasadeoppussing vil merkostnadene tilselve etterisoleringen kunne innspares i løpet av få år.I enkelte tilfeller kan puss på isolasjon faktisk være etrimeligere alternativ enn andre utbedringsløsninger,eksempelvis for betongfasader med store korrosjonsproblemerog problemer med kuldebroer og risskader.Lønnsomheten av en etterisolering kan vurderes vedå sammenligne investeringer med nåverdien av fremtidligebesparelser beregnet etter følgende uttrykk:B = b · f bnhvorB = nåverdien av fremtidige besparelser (kr/år)b = besparelsene i energiutgifter (kr/år)f bn= nåverdifaktor avhengig av kalkulasjonsrente oglevetid.Slike lønnsomhetsbetraktninger er utdypet nærmere iNBI-rapport nr. 99 [17].4 MURKATALOGEN 2005 Anvisning P5

a) opprinnelig konstruksjonmed innvendig isoleringog betydelige kuldebroerved dekkene;b) innvendig etterisoleringmed 80 mm isolasjon,som gir forsterket kuldebroeffektved dekkene;c) utvendig etterisolering med80 mm isolasjon,hvor kuldebroene veddekkene nå er effektivtbrutt.Figur 1.5Beregnet U-verdi (W/m 2 K) for en ytterveggskonstruksjon og betydningen av kuldebroAnvisning P5 MURKATALOGEN 2005 5

Utvendig isoleringEksisterende veggkonstruksjon[20] [22] [23]150 mm betongU = 3,13 W/(m 2 K)U-verdi (W/(m 2 K)) 1)Øverste tall λ=0,034. Nederste tall λ=0,037Isolasjonstykkelse (mm)50 70 100 120 1500,56 0,43 0,31 0,26 0,220,60 0,46 0,34 0,29 0,23200 mm betongU = 2,94 W/(m 2 K)0,56 0,42 0,31 0,26 0,220,60 0,45 0,33 0,28 0,23150 mm betong+100 mm treullsementplateinnvendigU = 0,66 W/(m 2 K)150 mm betong+100 mm porebetong + pussutvendigU = 0,96 W/(m 2 K)250 mm porebetong(500 kg/m 3 )puss begge siderU = 0,50 W/(m 2 K)250 mm lettklinkerbetong(770 kg/m 3 )puss begge siderU = 0,84 W/(m 2 K)1-stens teglvegg(2000 kg/m 3 )puss begge siderU = 1,95 W/(m 2 K)1 ½-stens Bergenshulmur(2000 kg/m 3 )puss begge siderU = 1,45 W/(m 2 K)1 ¾-stens Trondhjemshulmur(2000 kg/m 3 )puss begge siderU = 1,15 W/(m 2 K)0,34 0,28 0,23 0,20 0,170,35 0,30 0,24 0,22 0,180,40 0,33 0,26 0,22 0,190,42 0,35 0,27 0,24 0,200,29 0,25 0,21 0,19 0,160,30 0,26 0,22 0,20 0,170,38 0,31 0,25 0,22 0,180,40 0,33 0,26 0,23 0,200,51 0,39 0,29 0,25 0,210,54 0,42 0,32 0,27 0,220,47 0,37 0,28 0,24 0,200,49 0,39 0,30 0,26 0,220,43 0,35 0,27 0,23 0,190,46 0,37 0,28 0,25 0,211)Medregnet 4 stk ø4 mm stålbindere pr m 2 . Innvirkningen av andre kuldebroer er ikke medregnet i angitte U-verdierTabell 1.5Reduksjon av U-verdi gjennom yttervegger etter isolering6 MURKATALOGEN 2005 Anvisning P5

2 Delmaterialer2.1 IsolasjonIsolasjonen består av stive trykkfaste plater av mineralulleller polystyrén (EPS). Isolasjonen leveres iforskjellige tykkelser, vanligvis mellom 40–150 mm.De mest brukte isolasjonsplatene er 50 og 100 mm.Tykkelsen avgjøres som regel av ønsket isolasjonsevne,men også av den praktiske tilpassing til tak,gesimser og andre fysiske forhold ved bygningen.Krav til dimensjonerende varmekonduktivitet λ iht.[14] må oppgis. Krav til festeplugger er gitt i [13].2.2 Plater (luftet kledning)Som alternativ til den tradisjonelle luftede kledning avstående eller liggende trepanel, er det i de senere årutviklet andre løsninger med puss på luftet platekledning.Plater bestående av for eksempel kalsiumsilikatmed cellulosefiberarmering eller resirkulert,ekspandert glassgranulat, lektes ut fra et vanligisolert bindingsverk. Platene har gode vedheftegenskaperfor puss. De forskjellige systemleverandørenehar utviklet egen pussmørtel for de respektive plateløsninger.2.3 TrematerialerTrematerialer til forsterking ved innfestingsdetaljer ogtil utlekting for luftet kledning skal normalt være avheltre. Krav til fasthets-/sorteringsklasse kan være enav følgende klasser:• C18/T1• C24/T2• C30/T3Systemleverandøren må definere kravene for sittsystem, og evt. også krav til impregnering.2.4 MørtelPussmørtel og mørtel til oppklebing av isolasjonsplaterskal gi tilstrekkelig vedheft til respektive underlag.Heftfasthet mellom puss og isolasjon skal alltidvære større enn isolasjonens strekkfasthet. Detteinnebærer at isolasjonen skal være det svake leddved uttrekksprøving, slik at brudd eksempelvis oppstårsom de-laminering av isolasjonen.Mørtel leveres som tørrmørtel med mineralske ellerorganiske bindemidler, ferdig til bruk ved tilsettingav vann. Det leveres også våtmørtel som pasta påspann.Pussmørtel for isolasjon og plater må være testetmed hensyn til frostmotstandsevne. Denne kan uttrykkessom forholdet mellom materialets fuktopptakved kapillært oppsug, dvs. materialets vannabsorpsjon,og det totale porevolum bestemt ved trykkmetning.Lavt forholdstall betyr at det er mange porersom ikke fylles ved vanlig vannpåkjenning. Man harsåledes reservekapasitet med ufylte porer som vannunder utvidelse (frost) kan fylle. Pussen regnes å hatilfredsstillende frostmotstand når forholdet vannabsorpsjon/totaltporevolum er mindre enn 65 %. Pusskan også klassifiseres ut fra diffusjonsåpenhet ogvannopptakskoeffisient [4].2.5 Armering2.5.1 GenereltArmering er vesentlig for puss-sjiktets strekkfasthetog rissfordelende evne ved svinn-, temperatur- ogfuktbevegelser. Internasjonale regler tallfester kravtil slike armeringsnett. Disse kravene vil bli omtalt ifølgende underpunkter.2.5.2 Armeringsnett av glassfiberI dag er armeringsnett av glassfiber mest brukt til forsterkingi tynnpuss-systemer. Blant de krav som børstilles til glassfibernett er at de er flettet og har nødvendigmotstand mot alkalisk nedbrytning ved brukav mineralsk grunnpuss. Armeringsnett av glassfiberblir ofte belagt med et plastbelegg som beskyttelsemot alkalisk nedbryting. Mineralsk puss kan ha dårligvedheft til slike belegg, og det er derfor viktig at maskeviddenikke er mindre enn at pussen kan «bakesinn» i nettet. Tilstrekkelig stor maskevidde sikrer atarmeringen ikke blir liggende som en heftbryter, medpotensiale for de-laminering av pusslaget. Maskeviddenbør ut fra dette ikke være mindre enn 4 mm.Glassfiber er kapillært sugende, og kutting og tilpassingav armeringsnettet kan svekke materialet pga.alkalisk nedbrytning. For å kompensere for dette måman ha tilstrekkelig omlegg i nettskjøtene.Anvisning P5 MURKATALOGEN 2005 7

2.5.3 Armeringsnett av stålDet finnes også tykkpuss-systemer med nett igalvanisert eller rustfritt stål. Anbefalt maskevidde er9–19 mm. Sinkbeleggets minimumstykkelse bør være20 µm (>275 g/m 2 ) [11]. Galvanisering skal foretasetter fletting eller sveising av nettet. For andre krav omkorrosjonsbestandighet vises det til NS 3420 [2].Ved bruk av andre materialer bør det forlangesresultater fra anerkjente tester tilpasset det aktuellemateriale.2.6 BeslagMangler ved prosjektering og/eller utførelse av beslagdetaljerer en ganske vanlig årsak til skader på pusssystemer.Utettheter samt sprekker og riss ved feilinnpussing av beslag kan gi lekkasjer inn i isolasjonssjiktetog følgeskader på både fasadepuss og bakvegg.Systemleverandørens anbefalinger skal alltid følges,med mindre det foreligger andre godt dokumenterteløsninger.Beslag som innpusses bør ha like lang forventetlevetid som tilstøtende pusskonstruksjon eller dendetalj beslaget er ment å beskytte. Både beslagmaterialetog beslagets overflatebehandling har betydningfor levetiden.8 MURKATALOGEN 2005 Anvisning P5

3 Systemløsninger3.1 GenereltEn bygningsfasade utsettes for store og vekslendepåkjenninger. Fysisk påvirkes fasaden av vindtrykk,vindsug og egenlast [3]. Termisk påvirkes den av sol,skygge og kulde, ofte i hurtige og vekslende kombinasjoner.Nedbør og fukt øker påkjenningene ytterligere.Ved tilleggsisolering av en eksisterende fasade, er detspesielt viktig å ta hensyn til alle disse forholdene forå sikre at den nye fasadeoverflaten får så lang levetidsom mulig. Noe så banalt som fargevalg kan ha betydningfor levetid, som følge av temperatursvingningerover dagen. Systemløsninger med puss på isolasjonkan deles inn i to kategorier etter hvordan kraftoverføringenskjer mellom pussjiktet og den opprinneligeveggen.3.2 Tykkpuss-systemerBruken av tykkpuss-systemer har avtatt sterkt de senereår. Som tykkpuss-system regnes systemer medpusstykkelse på 15 mm eller større. Mineralsk puss på20 mm er vanlig, og mineralull var det mest brukte isolasjonsmaterialet.Figur 3.2 viser systemoppbygging.Pussjiktet er tungt og har betydelig styrke mot mekaniskpåkjenning.Isolasjon og armering er mekanisk festet til bærekonstruksjon/bakveggved hjelp av metallbraketter,noe som i praksis låser pussen til underlaget i vertikalretning. Innfestingsmetoden nødvendiggjør oppdelingav store pussflater med både vertikale og horisontalefuger pga. relative fukt- og temperaturbevegelser mellomunderlag og puss.Bevegelsesfugene plasseres med 12–15 metersmellomrom både vertikalt og horisontalt. Det børetableres vertikale bevegelsesfuger ved alle hjørneri fasaden. Fugene etableres etter at grovpussenhar herdet og utføres ved hjelp av vinkelkutter ellerlignende verktøy som kutter gjennom grovpuss ogarmeringsnett. Vertikale fuger kan stå åpne, selv omdet er en fordel at de tettes med egnet fugemasse,mens horisontale fuger alltid må tettes med egnetfugemasse. Puss-skiven må også frigjøres ved allegjennomgående bygningskomponenter som vinduerog balkonger.Fig. 3.2Oppbygging av tykkpuss-system3.3 Tynnpuss-systemer3.3.1 GenereltSom tynnpuss-system regnes systemer med pusstykkelse5–15 mm. De erfaringer som er opparbeidetmed bruk av tynnpuss-systemer i vårt klima, tilsier atdet ikke bør benyttes pusstykkelser under 6 mm i merutsatte klimastrøk. Det benyttes både plastmodifisertekalksementmørtler og rene plastmørtler. De tynnestepuss-systemene muliggjør derfor å bygge opp en«sømløs» fasade uten bevegelsesfuger. Både mineralullog polystyrén benyttes som pussbærende isolasjoni slike systemer. Isolasjonsplatene monteres somregel til bakvegg med egnet klebemasse og festesderetter mekanisk med spesielle festeplugger i utbo-Anvisning P5 MURKATALOGEN 2005 9

3.3.2 Puss på mineralullTynnpuss-systemer på mineralull er vanligvis byggetopp med en plastmodifisert, mineralsk pussmørtel påkalksementbasis i to sjikt og med total pusstykkelse7–12 mm. Pusslaget beveger seg relativt uavhengigav isolasjonssjikt og bakenforliggende vegg, og detkan bygge seg opp relativt store spenninger i pusssjiktet.Det er derfor viktig at pussjiktet ikke fastholdesved vindusåpninger, gjennomgående balkonger ogannet, da dette medfører tvangsspenninger og muligsprekkdannelser i pussen. Mineralsk tynnpuss påmineralull bør i enkelte tilfeller oppdeles med bevegelsesfugersom for tykkpuss-systemer, men avstandenmellom fugene kan økes til 15–20 m. I utgangspunktetbør systemleverandørens anbefalinger vedr. behov forbevegelsesfuger følges.Mineralullplatene monteres til bakvegg med limeller klebemasse og festes i henhold til systemleverandørensanvisning. Plastmodifisert pussmørtel påkalksementbasis benyttes ofte som klebemasse. Dettepåføres ofte på baksiden av isolasjonen med tannsparkelpå samme måte som for flislim. Tykkelsen påklebemassen bestemmes av underlagets jevnhet, tykkeresjikt på ujevnt underlag og tynnere sjikt på jevntunderlag. Mineralullplatene monteres liggende og i forband.God planlegging reduserer materialtap på grunnav kapp. Vanlig platedimensjonen er 1,2 · 0,6 m.Figur 3.3Oppbygging av tynnpuss-systemrete hull i bakvegg av mur eller betong. Festepluggeneer som regel av plast og låses med ekspansjonstapp[13]. Systemene kan også monteres på stenderverkpå nybygg. Figur 3.3 viser systemoppbygging.Nedenfor gis en kort beskrivelse av tynnpusssystemerved bruk av henholdsvis mineralull og polystyrén.I samarbeid med de ledende leverandørene iNorge er det også gitt en oversikt over deres respektivesystemer, jfr. tabell 3.3.3.3.3 Puss på polystyrénTynnpuss-systemer på polystyrén er vanligvis byggetopp med en ren plastmørtel eller en plastmodifisert,mineralsk pussmørtel på kalksementbasis i to sjiktog med total pusstykkelse 7-12 mm. Systemer medpolystyrén som isolasjon er basert på god vedheft ogsamvirke mellom puss, isolasjon og underlag. Svinn-,fukt- og temperaturbevegelser som oppstår i pusssjiktetoverføres til isolasjonen. Konstruksjonsoppbyggingenog det elastiske, tynne pusslaget muliggjør åbygge opp en pussfasade uten bevegelsesfuger.Ved jevne fasadeunderlag helklebes isolasjonsplatenetil underlaget. Platenes bakside påføres lim medtannbrett. Limet kan være en kalksementbasert mørteltilsatt plastdispersjon. Ved ujevn fasade bør platenepåføres lim som mørtelpølser langs ytterkantene avplaten samt punktvis på platene. Festeplugger måi så fall monteres gjennom punktklebingen. Platenepresses hardt mot underlaget og monteres i forband.Forbandet skal følges rundt hjørner.10 MURKATALOGEN 2005 Anvisning P5

3.4 Luftet kledningSystemer med puss på en luftet plateløsning kanbenyttes i forbindelse med etterisolering, fasaderehabiliteringså vel som ved nybygging.Prinsippet innebærer å montere plater på vertikalelekter (ev. metallskinner). Lektene må ha en breddesom gir rom for innskruing av plater som skjøtes overen lekt. Platene monteres i forband og skrus fast tillektene. Lektene må derfor være festet til underliggendebærevegg av mur eller betong eller mot enbindingsverksvegg som er sikret med en vindsperre.Det stilles store krav til nøyaktighet i platemontasje,for å unngå at glipper mellom plater fylles med pussmørtel,som derved kan gi spenningsriss i pussen.Figur 3.4 viser systemoppbygging. I samarbeid medleverandører i Norge er det også gitt en oversikt overderes respektive systemer, jfr. tabell 3.4.Figur 3.4Oppbygging av luftet kledning for pussAnvisning P5 MURKATALOGEN 2005 11

SystemEgenskaperSkaltherm Grunnpuss maxitSerpotherm (puss på EPS)Serpomin (puss på min.ull)Leverandør BMC ASmaxit asMapethermRescon MapeiSto ThermSto Norge ASOpphavslandDanmarkTysklandItaliaTysklandGodkjenningETA-Danmark godkjennelsepr.15 januar2000 (rev. 2005)NBI teknisk godkjenningETA-05/003 og ETA-05/0156ETA 04/0061NBI-teknisk Godkjenning nr. 2194.ISOLASJONLambda-verdierType mineralullType EPSEgenvekterRockwool 110-115kg/m 3Sundolitt EPS 20kg/m 3Alle tykkelserMin.ull: Hardrock Fasadeplate,Lamda: 0,038, egenvekt:190 og 110 kg/m 3EPS: Isolitt FasadeplateS80, λ=0,038, egenvekt: 18kg/m 3ESP MapethermXPS32 kg/m 3Sto FasadeplateMineral(ca.100kg/m 3 )λ=0,037 W/mKSto FasadeplateEPS (20 kg/m 3 )λ=0,038 W/mKARMERINGSNETTMaskevidde3,8x4 mm. Farge: hvitSerpo 397: 6 mm4x4 mmSto Armeringsnett: 6 mmRivefasthet– Før aldring– Etter aldringHEFTFASTHETisolasjon/puss2,1 kN/50mm1,7 kN/50mm0,02 N/mm 2 på mineralull(test gir brudd iisolasjonen)Alle tester gir brudd i isolasjon2,53 kN/50 mm1,41 kN/50 mm1,7 kN/50 mm>0,85 kN/50mm> 0,1N/mm 2 Jfr NBI Godkj.: Sto Systempuss:Heft til underlag > 600 kN/m 2 (prøvemetodeUEAtc)GRUNNPUSSSkaltherm grunnpuss(tørrmørtel i sekker)Fiberpuss Serpo 261 Mapetherm AR1 1) Sto SystempussBindemiddel Hvit sement og kalk KC 50/50 Sement Fiberforsterket,modifisert KCpussTilslag Kvartssand Dmax = 1 mm Sand, filler2) Sto ArmatClassicSementfri grunnpuss,kun organiskebindemidlerTilsetningerGummigranulat, fyllstoffer,brannhemmendestoff, hjelpestofferDispergeringsmiddel,polymererSjikttykkelse 5–7 mm 8–12 mm 6–7 mm 5–7 mm 3–4 mmUtførelse –herdetid –primingSLUTTPUSSMed stålbrett, fordelingm/ 10 mm tannsparkel.Armeringsnettet trykkesinn i pussen. 2. lagpåføres så det dekkernettet. Overflaten pussesmed pussebrett.Min. 1 døgn herdetidSkalcem 2000 (tørrmørteli sekker) tilsattbetokalkbinderSprøyting /påtrekkMin. 14 dager herdetid førsluttpuss/malingSprøyting /påtrekkFullherdet etter 28døgn, sluttpuss påføresetter 10 døgnPriming før sluttpuss,SilexcolorPrimerGrunnpussen primes før sluttpussingmaxit Silikatpuss Sil A Silexcolor Tonachino Bl.a.Stolit = akrylbasertSto Silco = silikonhartsbasertSto Lotusan = silikonhartsbasertSto Sil = silikatbasertSto Miral = kalkbasertSto Superlit (steinpuss) = akrylbasertMineralske pigmenter,hjelpestofferBindemiddel Hvit sement silikat KaliumsilikaterTilslag Kvartssand Marmor,kvarts,fillerTilsetningerFyllstoffer, pigmenter,hjelpestofferKornstørrelse 0-0,6 mm Dmax = 1, 1,5 og 2 mm 0,5 mm og 1,2 mmUtførelse –herdetidMed stålbrett i 0,5–1mm lagtykkelse.Filtses med svamp.28 døgn herdetidSprøyting /påtrekkAlternativt: maxit SilikatmalingSerpo 303Sprøyting, stålbrett2 døgn herdetidAlle sluttpussene er gjennomfargetog leveres i forskjellige strukturer ogkornstørrelser.Tabell 3.3Tynnpuss-systemer på isolasjon12 MURKATALOGEN 2005 Anvisning P5

System maxit Serposol Mapetherm Nordic Sto ThermEgenskaperLeverandørmaxit asRescon Mapei ASSto Norge ASOpphavslandNorgeNorgeTysklandGodkjenningSøknad om NTG til behandl.Søknad om NTG til behandling1/11-05NBI-teknisk Godkjenning nr. 2195.MATERIALER IUTLEKTINGForutsetninger fortype vindsperreVindsperre, utlekting med trelekter,GU gips eller folieTrykk imp. trevirkeGU gips eller folieTre, stål eller alum.-lekter.Vindsperre avhengig av Brannklasse-krav(papp eller GU).TYPE PLATE/ NAVNBlucladBluCladSto Ventec-plateTykkelse10 mm10 mm12 mmKantforseglingSilanprimerSilanprimer RødLeveres med antbeskyttelseslister o.l.FestemidlerSyrefast skrue A4Syrefast skrue S4StoVentec-skruer avhengig av underlagARMERINGSNETTArmeringsnett Serpo 397Sto ArmeringsnettSto ArmeringsnettMaskeviddeMaskevidde: 6 mm4x4 mmM: 6 mmFin: 4 mmRivefasthet– Før aldring– Etter aldring2,53 kN/50mm1,41 kN/50mm1,7 kN/50 mm>0,85 kN/5 0mm>1,75 kN/50 mm>1,00 kN/50 mmHEFTFASTHETplate/puss0,35N/mm 2Jfr NBI Godkj.: Sto Systempuss:Heft til Ventec-plate > 150 kN/m 2 (prøvemetodeUEAtc)GRUNNPUSS Fiberpuss Serpo 261 Fasademørtel SI 1) StoSystempuss 2) Sto Armat ClassicBindemiddel KC 50/50 Sement Fiberforsterket, modifisertKC-pussTilslag Dmax = 1 mm Sand, fillerSementfri grunnpuss,kun organiskebindemidlerTilsetningerDispergeringsmiddel, polymererSjikttykkelse 8–12 mm 6–7 mm 5–7 mm 3–4 mmUtførelse –herdetid –primingSprøyting/påtrekkMin. 14 dager før sluttpuss/malingSprøyting /påtrekkFullherdet etter 28 døgn, sluttpusspåføres etter 10 døgn. Priming førsluttpuss, Silexcolor Primer.Platen primes førgrunnpussing oggrunnpuss primesfør sluttpussingSLUTTPUSSmaxit Silikatpuss Sil AAlt. maling: maxit SilikatmalingSerpo 303Silexcolor TonachinoBindemiddel silikat KaliumsilikaterTilslagTilsetningerMarmor,kvarts,fillerMineralske pigmenter, hjelpestofferBl.a.Stolit = akrylbasertSto Silco = silikonhartsbasertSto Lotusan = silikonhartsbasertSto Sil = silikatbasertSto Miral = kalkbasertSto Superlit (steinpuss) = akrylbasertKornstørrelse Dmax = 1, 1,5 og 2 mm 0,5 mm og 1,2 mmUtførelse –herdetidFor hånd / SprøyteSprøyting, stålbrett2 døgn herdetidAlle sluttpussene er gjennomfarget og leveresi forskjellige strukturer og kornstørrelser.På organisk grunnpuss benyttes akryl ellersilikonhartsbasert sluttpuss.Tabell 3.4Tynnpuss-systemer på luftet kledning (plater)Anvisning P5 MURKATALOGEN 2005 13

4 Egenskaper og systemkrav4.1 Teknisk godkjenningTekniske forskrifter til plan og bygningsloven 1997 [1]setter krav om at enhver byggevare skal tilfredsstillede grunnleggende krav til ferdige byggverk. Det ervidere satt krav om at produsenten skal sikre at produktenesegenskaper er dokumentert før de omsetteseller brukes i et byggverk. Slik dokumentasjon skalgjøre det mulig å identifisere varens egenskaper ogopprinnelse.Ifølge EØS-avtalen er Norge forpliktet til å implementereByggevaredirektivet 89/106 og alle bestemmelseri medhold av dette. Iht. vedtak i EU-kommisjonenskal systemer for puss på isolasjon, såkalteETICS (=External thermal insulation compositesystems) verifiseres iht. system 2+. Dette innebærerblant annet typetesting med tredjepartskontroll, ogkrav til CE-merke for omsetning og bruk. Godkjenningetter ETAG 004 gir grunnlag for CE-merke [12].For leverandører av systemer for puss på isolasjon erdet imidlertid vanlig å tilfredsstille forskriftens krav pådette punkt ved å søke om typegodkjenning fra en akkreditertprøvningsinstitusjon som for eksempel Byggforsk(NBI), eller tilsvarende utenlandske uavhengigeinstitusjoner. For systemer med puss på plater er detforeløpig ikke utviklet tilsvarende bestemmelser.Nr Egenskap Testmetode1 VarmemotstandNS-EN ISO 10456og 69462Heftfasthet mellom pussog isolasjonenNS-EN 134943Heftfasthet mellom lim ogisolasjon (system uten NS-EN 13494plugger)4Avrivningsmotstand forfastplugget systemNS-EN 134955 Brannmotstand NS-EN 13501-16 Armeringens strekkfasthet NS-EN 134967 Permebilitet NS-EN 1062-38 Motstand mot slag NS-EN 134979 Vanndampgjennomgang NS-EN ISO 7783-210Bestandighet og vedheftfor sluttpuss mot grunnpussprEN ISO 4628-xTabell 4.2Metoder for testing av relevante egenskaper for pusssystemer4.2 Krav og dokumentasjonLov om tekniske kontrollorgan gir departementetmyndighet til å utpeke tekniske kontrollorgan somskal drive samsvarsvurderinger for å sikre at varer ogprodukter er i overensstemmelse med den gitte tekniskespesifikasjonen. Systemleverandørene påleggeså dokumentere systemenes egnethet og fremleggesystemgodkjenning fra et akkreditert kontrollorgan.Dokumentasjon for systemenes egnethet kan normalttilfredstilles ved godkjenning etter en av tre følgendespesifikasjoner:1 ETAG 004. EOTAs retningslinjer for teknisk godkjenningfor Etics (CE-merking)2 NS-EN 13499. Krav til isolasjonssystemer basert påekspandert polystyren3 NS-EN 13500. Krav til isolasjonssystemer basert påmineralullTabell 4.2 gir en orientering om egenskaper det kanvære relevant å vurdere ved valg av system, og tilhørendemetoder for testing av disse egenskapene [11].4.3 Mekanisk styrke4.3.1 GenereltSystemer for puss på isolasjon må tilfredsstille deaktuelle funksjonskrav til mekanisk styrke og bestandighet.Pussen må ha tilstrekkelig heft til isolasjonen/platene for å kunne overføre vertikale og horisontalekrefter. Etterfølgende krav til bl.a. mekanisk styrkeer medtatt som orientering ved valg av system. Allekravene er minimumskrav. For systemer med puss påplater kan kravene eventuelt gjøres gjeldende så langtde er relevante.14 MURKATALOGEN 2005 Anvisning P5

4.3.2 HeftfasthetNS-EN 13494 angir testmetode for beregning avlimets og pussens heftfasthet til isolasjonsmaterialet[5]. Figur 4.3.2 angir prinsippet for testen. Følgendeminimumskrav er hentet fra produktstandardene [10]og [11]:Fasthet i kPa mellomLim/isolasjonEkspandert polystyrén 80 80Mineralull 60 6Isolasjon/pusstesten for strekk i lengderetning med tøyningshastighetpå 50 mm pr. minutt. Testen gjøres på nye nettsamt etter en kjemisk aldringsprosess som innebærernedsenking i et alkalisk bad i 24 timer. Etter aldringstestenskal nettet ha minimum 50 % av sin opprinneligestyrke og gjennomsnittlig restkapasitet > 40 N/mmnettbredde.4.3.5 Motstand mot slagNS-EN 13497 angir testmetode for vurdering av motstandmot slag [8]. Figur 4.3.5 angir prinsippet fortesten. En stålkule slippes vertikalt (a) eller i pendel(b) mot pussoverflaten. Motstanden mot slag vurderesetter en beskrivelse av den skade pussen påføres.Følgende resultatet skal vurderes som skade:• Armeringen ble synlig• Sluttpuss eller grovpuss de-laminerte• Gjennomhulling av armert grunnpussMotstanden mot slag skal klassifiseres som følger:Figur 4.3.2Testmetode for heftfasthetKlasseI 2I 10KravIngen skade ved 2 JIngen skade ved 10 J4.3.3 AvrivningsmotstandNS-EN 13495 angir testmetode for beregning av avrivningsmotstandfor et komplett fastplugget isolasjonssystem[6]. Figur 4.3.3 angir prinsippet for testen.Den deklarerte motstanden skal være større enn opptredendevindkrefter. Beregning av antall festepluggerpr. flateenhet følger av dette.a)Figur 4.3.3Testmetode for avrivningsmotstand.4.3.4 Egenskaper for glassfibernettNS-EN 13496 angir testmetode for bestemmelse avde mekaniske egenskapene til glassfibernett [7].For karakterisering av glassfibernettets kvalitet benyttesen prøvemetode hvor nettets strekkstyrke i beggeretninger bestemmes før og etter kunstig aldring.Ti prøvestykker som måler 50x300 mm utsettes ib)Figur 4.3.5Alternativetestmetoder for vurdering av motstand mot slagAnvisning P5 MURKATALOGEN 2005 15

fasadenes eksponering og nedsmussingsgrad og ev.ny overfl atebehandling.Pussens bestandighet og vedheft kan testes etterfølgende kriterier [10] [11]:KlasseGrad av blæringiht. prEN ISO 4628-2Grad av sprekkdannelseriht. prEN ISO 4628-4Grad av avfl assingiht. prEN ISO 4628-5KravIngenModerat antall sprekker

5 Bestemmelser om utførelse5.1 GenereltDe etterfølgende anvisninger er basert på tekniskebestemmelser gitt i norske og europeiske standarderog anvisninger [21]. I tillegg er det hentet inn opplysningerfra systemleverandørene.Det anbefales å benytte komplette puss-systemer meddokumentert godkjenning fra et anerkjent kontrollorgan.Hybride løsninger sammensatt av delkomponenterfra flere systemleverandører frarådes.5.2 UnderlagFølgende kontroller og forarbeider skal utføres førmontering av puss-systemet:• Toleransekrav til underlaget må relateres til pusskapitteleti NS 3420.• Eksisterende vegger må kontrolleres med hensyn tiloverflateavvik, og evt. opprettinger må foretas i trådmed systemleverandørens krav til underlag.• Det må kontrolleres at underlaget har tilstrekkeligfasthet og stabilitet til å bære puss-systemet.• Eksisterende overflatebehandling skal fjernes dersomdet er fare for at den kan hindre nødvendiguttørking av veggen etter montering av etterisoleringen.• Løse mur- og pussbiter skal fjernes eller sikres. Detskal være angitt om fjernet puss skal erstattes medny og om sprekker og riss skal utbedres.• Det må angis hvilke delprodukter som for eksempeltaknedløp, markiser etc., som skal demonteres ellerrives, og hvilke midlertidige arrangementer som måetableres. Fasadeutsmykninger og ornamenter skaldemonteres hvis ikke annet er angitt.• Entreprenøren skal normalt dokumentere hvilkeforarbeider som faktisk er utført.5.3 InnfestingUnderlaget skal være i slik stand og ha tilstrekkeligfasthet og stabilitet til at systemet kan bygges direktepå dette:• Isolasjon, lekter og plater skal monteres og festesi henhold til foreliggende teknisk godkjenning ogleverandørens forutsetninger.• Nødvendige beskyttelsestiltak må iverksettes for åsikre gunstige klimaforhold under arbeidsutførelseog etterfølgende herding av pussen.• Platene skal monteres i forband. Øvre grensefor glipper i skjøtene er satt til 2 mm. Ved størreglipper må platene skiftes ut da slike glipper ellerskan gi luftstrømmer som vil forverre veggens U-verdi.• Større ujevnheter enn 2 mm i plateskjøtenesoverflate skjæres av eller slipes ned. Dette er viktigfor å unngå spenningsriss på grunn av tverrsnittsendringi pussen, spesielt for tynnpuss-systemermed liten samlet pusstykkelse (3–4mm).• Antall innfestingspunkter må beregnes ut fra deangitte dimensjonerende laster og fordeles overfasaden iht. fordeling av prosjektert belastning.• Krav til vedheft mellom isolasjonsplater/lekter ogbakvegg, eller til uttrekkskapasitet for mekaniskefestemidler, må dokumenteres før pussarbeidetigangsettes.5.4 Detaljløsninger(sokkel, åpninger, gesims)Detaljløsninger skal foreligge som del av entreprisen:• Puss ved grunnmur skal forsterkes med ekstraarmeringsnett.• Pussystemet bør avsluttes i nedkant medet perforert sokkelprofil av rustfritt stål ellertilsvarende korrosjonsbestandig materiale.Enkelte systemleveranører har sokkelprofil utenperforering.• Alle innpussede metallbeslag skal være av rustfrittstål eller tilsvarende korrosjonsbestandig materiale.• Pussystemet må beskyttes mot skadelig fuktopptakfra bakken, eller sprut fra andre bygningsdeler.• Sålbenkbeslag skal avsluttes mot pussen medfugeløsning som anbefalt av systemleverandør, ogstikke minst 25 mm ut fra vegglivet.• Avslutning mot vinduskarm skal sikres med nødvendigtetting.• Ventiler og gjennomføringer skal ha tette sideveggerog festes enten i pussjikt eller underlag.• Avslutninger mot tak utformes slik at man oppnårgod sikring mot skadelig fuktinntrengning ogskadelig fastholding. Falsing av beslag må utføresslik at avrenning ikke misfarger pusset flate.18 MURKATALOGEN 2005 Anvisning P5

5.5 BevegelsesfugerFasadens utforming samt pussens evne til å oppta ogoverføre bevegelser er bestemmende for fugebehovet:• Ved tykkpuss-systemer etableres bevegelsesfugermed 12–15 meters mellomrom både vertikalt og horisontalt.Bevegelsesfuger bør legges ved alle fasadehjørner.Pussen skal frigjøres fra gjennomgåendebygningskomponenter som vinduer og balkonger,med elastiske fuger.• Ved mineralske tynnpuss-systemer på mineralullforslås det å etablere bevegelsesfuger med 15–20meters mellomrom både vertikalt og horisontalt.Bevegelsesfuger bør legges ved alle fasadehjørner.Pussen skal frigjøres fra gjennomgående bygningskomponentersom vinduer og balkonger med elastiskefuger.• Ved luftet kledning plasseres fuger etter systemleverandørensforutsetninger.• Bevegelsesfuger plasseres på steder hvor deer best beskyttet mot ytre påkjenninger, som foreksempel bak nedløpsrør.• Elastisk fuge eller tettebånd skal alltid plasseres imaterialoverganger.• Hvor det er bevegelsesfuger/dilatasjonsfuger ieksisterende underlagskonstruksjon skal det etablereskorresponderende bevegelsesfuger i pusslaget.overensstemmer med spesifiserte krav i forskrifterog systemgodkjenninger.• Entreprenøren skal fremlegge dokumentasjon somviser at det valgte isolasjonssystemet tilfredsstillerde gitte spesifiserte krav.• Senest ved byggherrens overtakelse skal entreprenørenoverlevere informasjon om de utførte arbeider.Slik informasjon skal foreligge i form av en plan forforvaltning, drift og vedlikehold (FDV), med beskrivelseav de utførte arbeider, oversikt over underleverandører,materialspesifikasjon/dokumentasjon,prøveresultater og vedlikeholdsinstruks.5.7 VedlikeholdPussystemenes bestandighet og levetid er avhengigav at det utføres nødvendig vedlikehold. Dette gjelderperiodisk reparasjon av eventuelle punktskader, ogtiltak på pussoverflaten som for eksempel vasking ellerpåføring av ny maling. Vedlikeholdsarbeider skal ikkemedføre vesentlige endringer i utseende og skal ikkevære påkrevet ved intervaller kortere enn hvert femteår. En vanlig forutsetning om vedlikehold som heromtales vil ha intervaller på 10 år eller mer.5.6 Kontroll og dokumentasjonArbeidene skal ledes av en ansvarlig anleggsledermed de nødvendige forutsetninger for å bedømme arbeideneskvalitet. Øvrige håndverkere skal ha erfaringfra tilsvarende arbeider og ha gjennomført opplæringmed det valgte puss-systemet:• Entreprenøren skal utarbeide prosedyrer som sikrerat utførelsen av arbeidene blir som beskrevet, ogkontrollplan til bruk ved egenkontroll.• Entreprenøren skal føre kontrolljournal og dagbok.Kontrolljournalen skal minimum inneholde opplysningerom kontrollør, tidspunkt for arbeidsutførelse,sted, kontrollområde og resultater/merknader tilkontrollen. Dagboken skal inneholde opplysningerom temperatur og værforhold, tid, mannskap ogfremdrift.• Entreprenøren skal kontrollere at arbeideneutføres fagmessig og at materialer/produkter5.8 GraffitiEt forekommende problem kan være hærverk i formav graffiti på pussoverflaten. De forskjellige systemleverandørenekan ha egne forutsetninger for fjerning avgraffiti, som bør avklares før man setter i gang utbedringsarbeider.På mur- og betongflater vil det imidlertidnormalt la seg gjøre å fjerne graffiti med kjemiskhøytrykksvasking, og deretter beskytte fasaden meden transparent voks eller annet egnet produkt. Hvisproblemet med graffiti gjentar seg kan fasaden da rengjøresmed varm vann, som vil løse opp beskyttelsenog skylle av graffiti.Enkelte systemleverandører for puss på isolasjonog plater kan ta forbehold mot en slik behandling, dagraffitibeskyttelse kan reduserer diffusjonsåpenheteni pussen. I tillegg kan sluttpussen bli mekanisk skadetsom følge av vanntrykket. Som et alternativ til fjerningav graffiti anbefales derfor overmaling med en egnetdiffusjonsåpen maling.Anvisning P5 MURKATALOGEN 2005 19

6 Eksempler6.1 BeskrivelseDet kan være vanskelig å utarbeide dekkendeentydige beskrivelser for pussbaserte isoleringssystemog puss på plater. NS 3420 [2] åpner for komplettbeskrivelsefor puss på isolasjon, men det kan væremange viktige detaljer som ikke dekkes i slike samleposter.En teknisk beskrivelse for systemløsninger kangjerne deles i fire deler:• rigg og drift• forarbeider / klargjøring av underlag• (etter-)isoleringsarbeider, eventuelt utlekting ogplatearbeider• pussarbeiderBeskrivelsen bør omfatte redegjørelse for hvilkearbeidsoperasjoner som skal utføres og hvilke kravsom stilles til delresultat, som for eksempel toleransekravtil underlag og til ferdig pusset flate. I tillegg børdet angis nødvendige kontrollrutiner. Vedlegg A girforskjellige alternativer til beskrivelser etter NS 3420.PolystyrénKontrollen skal verifisere at den bestilte kvaliteten erbenyttet samt at platene har tilstrekkelig lagringstid forå ivareta initialsvinnet (konferer leverandør). Plateneskal ha en overflateruhet som sikrer at underpussenoppnår tilstrekkelig vedheft til platene. Sprang vedkantavslutninger og plateskjøter over 2 mm slipes ned.Ved platetilpassing med skjøteglipper over 2 mm skalplater skiftes ut.6.2.3 Kontroll av innfestingKontrollen skal verifisere at det benyttes lim og pluggersom er tilpasset underlag og isolasjonstykkelse.Når uttrekksmålinger er påkrevet, skal resultateneforeligge skriftlig i signert måleskjema for armeringsarbeideneiverksettes.For luftet kledning må det sikres at utlektingen ertilstrekkelig festet til bærekonstruksjonen.6.2 KontrollplanVedlegg B viser forslag til kontrollskjema for systemløsningermed puss på isolasjon eller plater. Figur 6.2.1-6.2.5 viser eksempler på forutsetninger for monteringav pussede løsninger. De etterfølgende punkter børinngå som viktige kontrollpunkter i kvalitetssikringen:6.2.1 Kontroll av underlag/bæresystemUnderlaget må være avrettet for den forutsatte bruk,rengjort og ev. skader må være utbedret. Kontrollenskal dessuten verifisere at underlaget er dimensjonertfor å oppta belastninger som systemløsningen vil overførefra vindkrefter og egenvekt.6.2.2 Kontroll av isolasjonenMineralullKontrollen skal verifisere at den bestilte kvaliteten erbenyttet, samt at platens eventuelle frontside venderut og er plassert med riktig fiberorientering. Førmontering skal det kontrolleres om det er mangler påplatene i form av skadde kanter, partier med løstsittendefibre eller lignende. Defekte plater skal ikkebenyttes. Sprang ved kantavslutninger og plateskjøterover 2 mm skjæres av eller slipes ned. Ved unøyaktigplatetilpassing med skjøteglipper over 2 mm skalplater skiftes ut.6.2.4 Kontroll av armeringsarbeiderKontrollen skal verifisere at overlapp er i henhold tilforutsetningene og at armeringsnett ligger i angitt avstandfra underlaget. Ekstra armering må benyttes derdette er beskrevet, og armering må utføres i henholdtil systemleverandørens anvisninger ved vindusfalserog kantavslutninger.6.2.5 Kontroll av underpussKontrollen skal verifisere at armeringen er godt tildekketog omhyllet med mørtel. Eventuelle avvik framinimum tykkelse må utbedres med ekstra påtrekk førsluttpuss. Behovet for tilleggsarmering må da vurderes.Flaten skal være rissfri og egnet for videre sluttbehandling.Overflatetoleransene skal kontrolleres motde spesifiserte krav.6.2.6 Kontroll av detaljløsningerKontrollen skal verifisere at de benyttede detaljløsningerer i henhold til beskrivelsen og leverandørensanvisninger. Eventuelle avvik må godkjennes av byggherreneller hans representant. Følgende detaljer måvies spesiell oppmerksomhet:• fugeplassering og utforming• sokkelbeslag• innfestingsdetaljer og utsmykninger• vindusdetaljer og sålebenkløsninger• ventiler og rørgjennomføringer.20 MURKATALOGEN 2005 Anvisning P5

Figur 6.2.1Eksempel på system for spredning av festeplugger for isolasjon på homogen bakveggAnvisning P5 MURKATALOGEN 2005 21

Figur 6.2.2Eksempel på forbandløsningerfor isolasjon ved åpninger ogutvendige hjørner.a ≥ 50 mm – underlag av lettbetong, lettklinker og tegla ≥ 100 mm – underlag av betongFigur 6.2.3Eksempel på innfestningav isolasjonsplater til bakveggav stenderverk.22 MURKATALOGEN 2005 Anvisning P5

Figur 6.2.4Eksempel på innfesting av plater på luftet kledning.Figur 6.2.5Eksempel på montering av lekter for lufting forbi smalevinduer. For brede vinduer må det etableres lufting ut iunderkant av vinduet.Anvisning P5 MURKATALOGEN 2005 23

6.3 Tekniske detaljerMangelfull detaljprosjektering er som nevnt en hovedårsaktil skader på systemer for puss på isolasjon, itillegg til feil materialbruk og uheldige materialkombinasjoner.I det følgende er det vist noen eksemplerpå anerkjente detaljløsninger. Disse bør følges vedplanlegging og utførelse av fasadearbeidene, såfremtsystemleverandør ikke har andre dokumenterte løsningerog anbefalinger.Detaljer av avslutning mot vindu, forutsetter at deter benyttet elastiske tynnpuss-systemer uten behovfor frigjøring av pussen ved innpussede sidefalser ogbunnfalser. For tykkpuss-systemer skal pussen brytesved alle falsoverganger mot eksisterende vegg ogavsluttes med elastiske fuger her.Figur 6.3.3Detalj ved vinduskarmmedvindu i sin opprinneligeposisjon. Tynnpusssystempå polystyren.Innpusset beslagoppbrett.Figur 6.3.1Sokkelløsning ved utspringFigur 6.3.2Sokkelløsning med profilFigur 6.3.4Detalj ved vinduskarmmedvindu som er flyttet uti pussfalsen. Tynnpusssystempå mineralull. Pussavsluttet mot fals i beslag.24 MURKATALOGEN 2005 Anvisning P5

Figur 6.3.5Horisontalsnitt av fugeløsningerFigur 6.3.7Takavslutning ved flatt takFigur 6.3.6Innpusset ventilristFigur 6.3.8Isolasjonsavslutning ved skråtakAnvisning P5 MURKATALOGEN 2005 25

6.4 BilderI det følgende vises detaljer fra prosjekter der det er benyttet systemer med puss på isolasjon eller luftet kledningmed puss på plater.Bilde 6.4.1 a-bVed pussarbeider fra stillas er det blant annet viktig med god plass, tildekking, bortleding av vann fra nedbør ogtilstrekkelig bemanning, for å unngå synlige pusskjøter.Bilde 6.4.2 a) Bilde 6.4.2 b)Bilde 6.4.2 c) Bilde 6.4.2 d)Bilde 6.4.2 a)-d)Behandling av underlag, isolering, smygpuss og profilering av vindu26 MURKATALOGEN 2005 Anvisning P5

Bilde 6.4.3 a)Bilde 6.4.3 a)-b)Innsetting og innpussing av ny tilluftsventilBilde 6.4.3 b)Bilde 6.4.4 a)Bilde 6.4.4 a)-b)Tettelister i materialovergangerBilde 6.4.4 b)Bilde 6.4.5Forsterking av hjørner, kanter og profiler i isolasjonBilde 6.4.6Ekstra fuktbeskyttelse av isolasjon ved fremstikkendebygningsdelerAnvisning P5 MURKATALOGEN 2005 27

Bilde 6.4.7Fastboltet kloss av heltre for feste av nedløpsrør underpussBilde 6.4.8Innslissing av trekkerør i gammel puss under isolasjonenBilde 6.4.9Rør til utekraner må forlengesBilde 6.4.10Bevegelsesfuger hvor dette er påkrevetBilde 6.4.11Avrenningsbeslag under stussfuger i fremstikkendegranittsokkel hindrer vann i å trenge ned i underliggendeisolasjonBilde 6.4.12Nedløp må tilpasses dreneringssystem28 MURKATALOGEN 2005 Anvisning P5

Bilde 6.4.13 a)Bilde 6.4.14 a)Bilde 6.4.13 b)Bilde 6.4.14 b)Bilde 6.4.13 c)Bilde 6.4.13 a)-c)Detaljer ved vindusprofilavslutning mot sålebenkBilde 6.4.14 c)Bilde 6.4.14 a)-c)Alternative sålebenkavslutningerAnvisning P5 MURKATALOGEN 2005 29

Bilde 6.4.15 a) Bilde 6.4.15 b)Bilde 6.4.15 c)Bilde 6.4.15 d)Bilde 6.4.15 a)-d)Rensing, fylling av hull i isolasjon, sparkling med sluttpuss og glatting av sår etter stillasfeste30 MURKATALOGEN 2005 Anvisning P5

Bilde 6.4.16Utlekting for luftet kledning under lange vinduerBilde 6.4.17Kantforsterking av utlekting mot utvendige og innvendigehjørnerBilde 6.4.18 a)Bilde 6.4.18 b)Bilde 6.4.18 a)-b)Montasje av lekter med oppretting av underlaget kan være nødvendig der bakenforliggende bindingsverksvegg går overflere etasjer.Bilde 6.4.19Platemontasje med tilpassede skruer i nødvendig avstandfra platekanterBilde 6.4.20Innfelling av lyspunkt krever koordinert detaljprosjekteringAnvisning P5 MURKATALOGEN 2005 31

Vedlegg ABeskrivelsesposterEtterfølgende eksempler på beskrivelse etter NS 3420 angir noen alternativer til hovedinndeling for arbeider medpuss på isolasjon og plater. Alternativene er ikke komplette hva gjelder mengdeenheter og detaljer i byggearbeidene,og må derfor tilpasses den enkelte byggesak. For alle alternativene er det påkrevet at systemleverandørensforutsetninger for materialvalg og montasje/utførelse av isolasjon, plater og puss må legges til grunn for prisbærendeposter. Rekkefølgen på postene under alternativ 3–6 er her bestemt av den fysiske montasjerekkefølgen.Alternativ 1:N55.11991139 KOMPLETT ISOLASJONSSYSTEM MED PUSS PÅ MINERALULL. FINKORNET OVERFLATE. UTEN GRUNNINGSSJIKTSPRØYTEPUSS MED INNBAKING AV ARMERINGSNETT BRETTSKURESFINPUSS VEGGEKSPONERINGSKLASSE 3TOLERANSEKLASSE B FOR PLANHETPusstykkelser og oppbygging i henhold til systemleverandørens forutsetninger.Mineralull med tykkelse 30 mm og λ=37 montert i forband på utside av eksisterende pusset betongvegg.Isolasjonen skal være uten skader, og ha jevn overflate uten groper, glipper eller sprang.Festeplugger skal dimensjoneres for opptredende vindkrefter og kapasitet i eksisterende underlag. Tilstrekkeligkapasitet skal dokumenteres av entreprenøren.Pussmørtel i henhold til systemleverandørens anbefalinger for beste kvalitet. I en høyde på 2,5 meter over bakkenivåog i full etasjehøyde inne på balkonger skal pussen forsterkes med ekstra armering og/eller med spesialmørtel.Finpuss skal ha største kornstørrelse 1 mm og filses. Armering skal være alkaliebestandig og monteresmed systemleverandørens anbefalte overlapp og kantforsterkning.Alternativ 2:N55.22999132 KOMPLETT ISOLASJONSSYSTEM MED PUSS PÅ POLYSTYRÉN. KORNET OVERFLATE. UTEN GRUNNINGSSJIKTSPRØYTEPUSS MED INNBAKING AV ARMERINGSNETT BRETTSKURESSPRØYTET SLUTTPUSSVEGGEKSPONERINGSKLASSE 3TOLERANSEKLASSE BPusstykkelser og oppbygging i henhold til systemleverandørens forutsetninger.Polystyrén med tykkelse 100 mm og λ=34 montert i forband på utside av eksisterende pusset Siporexvegg.Isolasjonen skal være uten skader, og ha jevn overflate uten groper, glipper eller sprang.Festeplugger skal dimensjoneres for opptredende vindkrefter og kapasitet i eksisterende underlag. Tilstrekkeligkapasitet skal dokumenteres av entreprenøren.Pussmørtel i henhold til systemleverandørens anbefalinger for beste kvalitet. I en høyde på 2,5 meter over bakkenivåskal pussen forsterkes med ekstra armering og/eller med spesialmørtel. Sluttpuss skal ha største kornstørrelse1,5 mm og sprøytepusses. Armering skal være alkaliebestandig og monteres med systemleverandørens anbefalteoverlapp og kantforsterkning.Anvisning P5 MURKATALOGEN 2005 33

Alternativ 3:S11.161 ISOLASJON AV MINERALULL UTENPÅ MURT VEGGTYKKELSE 50 MMIsolasjonen skal monteres og være egnet som underlag for puss, og tilfredsstille pussleverandørens forutsetninger.Mineralull med λ=34 monteres i forband på utside av eksisterende pusset teglvegg. Isolasjonen skal være utenskader, og ha jevn overflate uten groper, glipper eller sprang.Festeplugger skal dimensjoneres for opptredende vindkrefter og kapasitet i eksisterende underlag. Tilstrekkeligkapasitet skal dokumenteres av entreprenøren.N53.19991739 KORNET PUSSOVERFLATE. AREALUTEN GRUNNINGSSJIKTSPRØYTEPUSS MED INNBAKING AV ARMERINGSNETT BRETTSKURESSPRØYTET SLUTTPUSSVEGG MED PUSSUNDERLAG AV MINERALULLEKSPONERINGSKLASSE 3TOLERANSEKLASSE B FOR PLANHETPusstykkelser og oppbygging i henhold til systemleverandørens forutsetninger.Underlag av 50 mm mineralull er beskrevet i annen post.Pussmørtel i henhold til systemleverandørens anbefalinger for beste kvalitet. I en høyde på 2,5 meter over bakkenivåskal pussen forsterkes med ekstra armering og/eller med spesialmørtel. Sluttpuss skal ha største kornstørrelse1,5 mm og sprøytepusses. Armering skal være alkaliebestandig og monteres med systemleverandørens anbefalteoverlapp og kantforsterkning.Alternativ 4:S12.152 ISOLASJON AV EPSISOLASJONSSYSTEM (ETICS) TYKKELSE 50 MMIsolasjonen skal monteres og være egnet som underlag for puss, og tilfredsstille pussleverandørens forutsetninger.Polystyrén med λ=37 monteres i forband på underside av eksisterende rabbitzhimling i portrom.Isolasjonen skal være uten skader, og ha jevn overflate uten groper, glipper eller sprang.Festeplugger skal dimensjoneres for opptredende vindkrefter (sug) og kapasitet i eksisterende underlag. Tilstrekkeligkapasitet skal dokumenteres av entreprenøren.N52.19992822 FINKORNET PUSSOVERFLATE. AREALUTEN GRUNNINGSSJIKTSPRØYTEPUSS MED INNBAKING AV ARMERINGSNETT BRETTSKURESFINPUSSHIMLING MED PUSSUNDERLAG AV POLYSTYRÉNEKSPONERINGSKLASSE 2TOLERANSEKLASSE BPusstykkelser og oppbygging i henhold til systemleverandørens forutsetninger.Underlag av polystyrén er beskrevet i annen post.Pussmørtel i henhold til systemleverandørens anbefalinger for beste kvalitet. Sluttpuss skal ha største kornstørrelse1 mm og filses. Armering skal være alkaliebestandig og monteres med systemleverandørens anbefalte overlapp ogkantforsterkning.34 MURKATALOGEN 2005 Anvisning P5

Alternativ 5:Q17.4132 UTLEKTING FOR KLEDNING UTVENDIGTOLERANSEKLASSE 2Lekter skrudd til underlag med oppretting. Isolert bindingsverksvegg av tre med utvendig GUX-plate skal lektes utvertikalt for montering av luftet kledning av plater som skal pusses.Lektedimensjon 36x73 mm.Fasthets-/ og sorteringsklasse i henholdt til plateleverandørens forutsetninger.Senteravstand mellom lekter skal tilpasses platedimensjon og halveres mot utvendige hjørner i henhold til plateleverandørensforutsetninger og krav til innfesting.Q63.1292 KLEDNING AV PLATER PÅ VERTIKALE FLATER UTVENDIGPLATETYPE IHT. SYSTEMLEVERANDØR (OPPGIS)SKRUDDDet skal monteres plane plater i forband på lekter beskrevet i egen post. Plateleverandørens forutsetninger for kapping,ev. forsegling av platekanter, montasjenøyaktighet og andre forutsetninger skal følges.Mot sokkel, gesims, parapet, utsparinger etc. skal systemleverandørens forutsetninger for lufting ivaretas.Toleranseklasse skal tilpasses utlekting og krav til etterfølgende pussbehandling. Pussing av platene er medtatt iannen post.N52.19991922 FINKORNET PUSSOVERFLATE. AREALUTEN GRUNNINGSSJIKTSPRØYTEPUSS MED INNBAKING AV ARMERINGSNETT BRETTSKURESFINPUSSVEGG MED PUSSUNDERLAG AV PLATEREKSPONERINGSKLASSE 2TOLERANSEKLASSE BPusstykkelser og oppbygging i henhold til systemleverandørens forutsetninger.Underlag av plater er beskrevet i annen post.Pussmørtel i henhold til systemleverandørens anbefalinger for beste kvalitet. Sluttpuss skal ha største kornstørrelse1 mm og filses. Armering skal være alkaliebestandig og monteres med systemleverandørens anbefalte overlapp ogkantforsterkning.Anvisning P5 MURKATALOGEN 2005 35

Alternativ 6:Q17.4132 UTLEKTING FOR KLEDNING UTVENDIGTOLERANSEKLASSE 2Festet til underlag med oppretting. Eksisterende betongvegg skal etterisoleres i forbindelse med montering av luftetkledning av plater som skal pusses.Lektedimensjon 48x48 mm festes i kryss med liggende lekter horisontalt mot betongen og vertikale lekter utenpå(nærmest vindsperre). Fasthets-/ og sorteringsklasse i henholdt til plateleverandørens forutsetninger.Senteravstand mellom lekter skal tilpasses platedimensjon og halveres mot utvendige hjørner i henhold til plateleverandørensforutsetninger og krav til innfesting.S11.113 ISOLASJON AV MINERALULL I BINDINGSVERKTYKKELSE 100 MMMineralull med tykkelse 50 mm montert i kryss og λ=37. Monteres først i horisontal og deretter i vertikal utlekting.S22.11 VINDSPERRESJIKT AV PAPP PÅ VEGGMonteres på isolert bindingsverk av tre (krysslekting), og for etterfølgende utlekting for luftet kledning. Det kanalternativt benyttes GU-plater.Q17.4132 UTLEKTING FOR KLEDNING UTVENDIGTOLERANSEKLASSE 2Lekter skrudd til underlag. Isolert bindingsverksvegg av tre med utvendig vindsperre skal lektes ut vertikalt formontering av luftet kledning av plater som skal pusses.Lektedimensjon 36x73 mm . Fasthets-/ og sorteringsklasse i henholdt til plateleverandørens forutsetninger.Senteravstand mellom lekter skal tilpasses platedimensjon og halveres mot utvendige hjørner i henhold tilplateleverandørens forutsetninger og krav til innfesting.Q63.1292 KLEDNING AV PLATER PÅ VERTIKALE FLATER UTVENDIGPLATETYPE IHT. SYSTEMLEVERANDØR (OPPGIS)SKRUDDDet skal monteres plane plater i forband på lekter beskrevet i egen post. Plateleverandørens forutsetninger forkapping, ev. forsegling av platekanter, montasjenøyaktighet og andre forutsetninger skal følges.Mot sokkel, gesims, parapet, utsparinger etc. skal systemleverandørens forutsetninger for lufting ivaretas.Toleranseklasse skal tilpasses utlekting og krav til etterfølgende pussbehandling. Pussing av platene er medtatt iannen post.N53.19931922 KORNET PUSSOVERFLATE. AREALUTEN GRUNNINGSSJIKTSPRØYTEPUSS MED INNBAKING AV ARMERINGSNETT BRETTSKURESORGANISK PUSSVEGG MED PUSSUNDERLAG AV PLATEREKSPONERINGSKLASSE 2TOLERANSEKLASSE BPusstykkelser og oppbygging i henhold til systemleverandørens forutsetninger.Underlag av plater er beskrevet i annen post.Pussmørtel i henhold til systemleverandørens anbefalinger for beste kvalitet. Sluttpuss skal ha største kornstørrelse1,5 mm og sprøytes. Armering skal være alkaliebestandig og monteres med systemleverandørens anbefalte overlappog kantforsterkning.36 MURKATALOGEN 2005 Anvisning P5

Vedlegg BKontrollplanProsjekt Adresse Kontrollnr.Bygningsdel Fasade Etasje AkseTemperatur kl. 07.00 Temperatur kl. 12.00 Temperatur kl. 17.00 Temperatur kl. 22.00Kontroll datoKontroll utført avKontrollomfatterArbeid Godkjent Ikke godkjentStillas (avstand til vegg) og riggTildekking/beskyttelseOppvarmingReferansefeltReparasjon og rengjøring av underlagForankringsforhold/dimensjoneringUttrekksprøverAvretting/oppretting av underlagIsolasjonsmontasjeUtlektingPlatemontasjeBære/festesystemArmeringsmontasjePussarbeider – tykkelsePussarbeider – overflatetoleranserPussarbeider – overflatestrukturVindusdetaljer/avslutningerVentiler og gjennomføringerInndeling og utførelse av fugerInnfestingsdetaljer/utsmykningerOverflatebehandling/malingSluttkontrollSluttdokumentasjonBemerkningRapport mottatt:Utbedring – retting av feil:Dato/signKontrollert dato/signAnvisning P5 MURKATALOGEN 2005 37

38 MURKATALOGEN 2005 Anvisning P5

Anvisning P5 MURKATALOGEN 2005 39

ISBN-13: 978-82-92756-00-3 (Murkatalogen)ISBN-10: 82-92756-00-0 (Murkatalogen)ISBN-13: 978-82-92756-05-8 (P5)ISBN-10: 82-92756-05-1 (P5)26677. 11.05. HA as.