Sjekkposten nr. 4 - 2005 - Nvio

Sjekkposten_04-07/32-33 20-06-05 12:02 Side 4ONUC 1960-1964FN-Operasjonen i KongoForfatteren som ung befalingsmann iFN-tjeneste på 1960-tallet.Arkivfoto:Jegerkorpset-FDI 4/IR 4FNs resolusjon av 14. juli 1960, altsåfor 45 år siden, ble innledningen tilKongo-operasjonen, hvor bådedanske, norske og svenske styrkerdeltok sammen med andre nasjoner,europeiske så vel som afrikanske.Dessverre mistet vi en mann, detkunne lett ha blitt flere. Våre svenskevenner mistet 11 pluss en, for i dennekonflikten mistet som kjent også FNsgeneralsekretær Dag Hammarskjöldlivet. Det norske bidraget kom somfølge av en Kgl resolusjon av 20. juli1960 etter at saken hadde værtbehandlet i statsråd samme dag, ogomfattet i første omgang personell ogmateriell fra Luftforsvaret. Senerekom også Hæren med. Største norskekontingent var en lett luftvernartilleribataljon som underveis ble omorganiserttil lett infanteri etter at svenskejagerfly av typen «Flygande Tunnan»hadde sørget for at det ikke lengervar noe å frykte fra luften. Man skalheller ikke glemme verken norskmilitærpoliti eller norsk sanitet samtde mange enkeltpersoner som tjenestegjordesom teknikere og stabspersonell.Høsten 2004 arrangerte vi iFNVLF som kjent et «Kongotreff» forde mange norske veteraner, og detkan kanskje være av interesse å selitt nærmere på konflikten og begivenhetenesom førte opp til Hammarskjöldsdød, før vi igjen stiller spørsmålet;– Hvorfor var vi der?AV LARS REIERMARKMangt og meget er skrevet om Kongooperasjonene,for det var minst to, noensier tre, hhv FN – i rollen som fredsoppretteri den tidligste fase (1960) etter atBelgia trakk seg ut da landet ble selvstendigog den nasjonale hær (ForcePublique) også gjorde mytteri, deretterfikk man Katanga-felttoget hvor FNkom til å føre regulær krig mot utbryterrepublikkenKatanga under den selvutnevntepresident Tshombe med pågripelseog utvisning av utenlandske leiesoldater(Operation Rumpunsh og OperationMorthor), og endelig siste fase1963/64 hvor FN igjen kom inn i rollensom «peace-keeper», først i Katanga ogsenere i hele Kongo. Med påtrykk avFN skulle Kongo selv avvikle sine forbindelsermed de mange utenlandskeleiesoldater som hadde deltatt i konfliktenbåde på utbryterrepublikkens side ogsenere som del av den nye nasjonalehær. Dette er i korte trekk historien slikmange av oss opplevde den.I det etterfølgende har jeg hatt stornytte av den sluttrapport som i sin tid bleutarbeidet av en danske kollega, senereoberstløytnant L. M. Skern og har forsøktå begrense meg til den, supplertmed egne notater. Denne fremstillingenhar derfor en noe snever ramme, og er påingen måte fullstendig. Mange nordmennsatt til forskjellige tider sentraltplassert, og mange har gitt sine bidrag.Jeg vil jeg spesielt få minne om hva enautoritet som senere generalmajor BjørnEgge har skrevet om konflikten fra denperiode han satt som FN-styrkenes defacto etterretnings- og sikkerhetssjef. Ihans bok «En kriger for fred» fortellerhan på sin lune måte i et eget kapittel«På livet løs – FN-tjeneste i Congo»,levende og engasjert om tjenesten iKongo fra mars 1961, både om hva FNfikk til og ikke minst om hva FN måttefinne seg i for i det hele tatt å kunne opererei landet. Han tjenestegjorde der pådet tidspunkt FNs generalsekretær DagHammarskjöld mistet livet utenfor Ndola,og var den som etter ulykken fikk ioppdrag å sikre generalsekretærens dokumentmappeog chiffermaskin. Eggeløste oppdraget på et utmerket måte, menfasthet og ro, men det skaffet han ufortjentnegativ omtale da den daværendebritisk høykommissær for Nord-Rhodesia,Lord Alport senere utga sine memoarermed sterkt og feilplassert kritikk avså vel Egge som av FN. En annen nordmannsom markerte seg var general Kaldagersom var FNs militære sjef i 1963;Han huskes med glede og stolhet av altnorske personell.Den politiske bakgrunnFor i det hele tatt å forstå hva somskjedde i Kongo på 1960-tallet, så måman ha noe kjennskap til den politiskebakgrunn, ikke minst de politiske underdønningerblant befolkningen. Det varsærlig de unge som var sterkt preget aven gryende forståelse for betydningen avlandets enorme rikdommer og stormaktenesinterne kamper om kontrollen avdisse ressursene i et område hvor barenoen ganske få av de fargede innbyggerehadde den nødvendige utdannelsetil selv å styre landet. Kongo var og erikke bare et eventyrland, det er et kjempeland,stort og rikt, et av Afrikas rikeste,om ikke det rikeste landet på det sortekontinent. Det er faktisk de tusen mulighetersland. Mens Nigeria har sinolje, har Kongo sine kopperminer ogdiamanter. Med et område på 2 1/4 millionerkvadratkilometer dekker det etområde som er likså stort som de femnordiske land til sammen med tillegg avTyskland, Frankrike og Spania.I 1959 var befolkningen i dette enormeområdet anslått til ca 13.5 millionerafrikanere, såkalte innfødte, samt ca110.000 hvite «europeere», hvorav ca89.000 belgier som ofte hadde bodd ilandet i årevis, noen familier i flere generasjoner.Det var og er altså snakk omet kjempestort landområde, tynt befolketog kun overflatisk utnyttet, også nårman tar natur og klima i betraktning.Inntil midten av 1800-tallet var Kongopraktisk talt ukjent. Portugal hadde riktignoki 1850 utvekslet ambassadørermed et land som lå ved Kongo-flodensutløp, men denne forbindelse var nestengått i glemmeboken da den amerikanskeoppdagelsesreisende og eventyrer Stanleyi 1877 «fant» Kongo – flodens kilder.Han fikk deretter Kong Leopold avBelgia interessert i å utforske og utnyttedette kjempestore områdets muligheter.Resten er, som det heter, historie.Kongo under belgisk styreDa de euroepiske stormakter møttes tilBerlin-konferansen i 1884/85 for å trekkeopp grensene for de enkelte statersinteresseområder i Afrika, anerkjenteman uten forbehold den belgiske kongesom fristatens Kongos suverene overhode.Resultatet var at den belgiske kon-4 4-2005Sjekkposten

Sjekkposten_04-07/32-33 20-06-05 12:02 Side 5ge kom til å se på Kongo som sin privateeiendom, og i de neste 25 år utnyttethan landets rike naturressurser til å skapeseg en eventyrlig privat formue. I1908 var imidlertid både utviklingen ogkritikken kommet så langt at landet bleovertatt av Belgia som stat og de neste50 år ble Kongo administrert som enkoloni kjent som Belgisk Kongo.Etter at den belgiske stat ved årsskiftet1908/09 hadde overtatt ansvaret forområdet, ble landet de neste 50 år fremtil 1959 styrt med fast hånd støttet påeuropeisk kapital, hæren og den katolskekirke. Både landet som helhet og deenkelte provinser ble imidlertid holdtinnbyrdes atskilt og fra andre land isamme geografiske område. Det belgiskesynspunkt var at landet gradvis skulleutvikles til en fullt moderne stat bådeøkonomisk, sosialt, utdanningsmessigog politisk. Utviklingen gikk imidlertidsent. Det fantes i 1959 kun 14 fullt utdannedeakademikere i hele landet, og ihæren var alle offiserene fortsatt hviteselv om man antagelig med hell haddekunnet utdanne en rekke yngre offiserer.Hvis man her hadde vært forutseendeså ville antagelig ikke Force publique(Hæren) ha reist seg og en del grusomheterkunne muligens vært unngått.Belgias ansvarMen Belgia ville først overdra ledelsenog ansvaret for den nye stat når helestyringen kunne overdras samlet til fulltut kvalifiserte kongolesere støttet på etadministrativt og industrielt samfunnsmaskineribemannet med landets egneborgere. Avløsningen av belgierne skulleskje nedenfra og toppstillingene holdesav belgiere helt til det siste.Gjennomføringen av dette programmetmåtte nødvendigvis ta langt mer tid enni nabolandene som var under avvikingfra hhv fransk og britisk koloniadministrasjon.Belgia fikk ikke den nødvendigetid; det fikk heller ikke Kongo. Folketønske frihet straks, og det var dennefeilregningen som ble skyld i det somsenere ble kjent som Kongo-krisen.Frihetens timeHen mot slutten av 1950-årene blåstedet en frihetens vind over den afrikanskekontinent. Flere afrikanske landhadde i 1958 oppnådd uavhengighet.Hensikten var at flere skulle følgeumiddelbart etter. Denne alminneligeforventning gjorde et sterkt inntrykk påde kongolesere som kom til verdensutstillingeni Bruxelles i 1958. Her fikklederne fra de forskjellige deler av Kongofor første gang anledning til å møtesog drøfte hva som allerede skjedde i andredeler av Afrika. Sterkest inntrykkgjorde kanskje den tale som Frankriketspresident de Gaulle holdt i Brazavillesamme år hvor han ga de franske kolonienemuligheten for å velge mellomfull selvstendighet eller selvstyre innenet fransk fellesskap. Fransk Kongo medhovedstaden Brazaville ligger på denandre siden av Kongo-floden, og ikkeuventet ga De Gaulles tale de spede politiskegrupperinger i Kongo veldigvind i seilene. Det neste som skjeddevar at en politisk demonstrasjon i Leopoldvillei januar 1959 utviklet seg tilen politisk oppstand hvor myndighetenslo hardt tilbake. Resultatet var ca 50drepte, men episoden styrket frihetsbevegelseni Kongo ytterligere, og i januar/februar1960 ble det sammenkalt tilen rundebordskonferanse i Bruxelles.Her opptrådte nasjonalisten Patrice Lumumbasom den ildfulle fortaler for de ialt 126 kongolesiske ledere som varmed. Konferansen, som i utgangspunktetvar ment som en sondering med tankepå fremtiden, fikk et overraskendeutfall da den belgiske regjering besluttetå gi Kongo full selvstendighet og uavhengighetfra 30. juni 1960. Basis varimidlertid en del forutsetninger somikke holdt.Hva gikk galt?Det er ikke tvil om at den belgiske regjeringenhadde regnet med at et bredtog dypt lag av belgiske rådgivere skulleha sittet med ved bordet til støtte for denye makthaverne i den vanskelige overgangsfasenlandet nå stod overfor. Manhadde dessuten regnet med at landetsvæpnede styrker Force Publique, hvoringen innfødt hadde avansert utoverunderoffisers grad, fortsatt skulle væreunder kommando av belgiske offiserer.Da frihetsdagen kom var det fra debelgiske kolonimyndigheters side ikketatt noen effektive skritt for å lette overgangenfra kolonistyre til selvstendighet.Man gikk ganske naturlig ut fra at dennye stats ledere ville være så avhengigav den tidligere administrasjon at manstilltiende samtykket. Slik gikk det ikke.Allerede den 4. juli skjedde det mytteri iForce Publique i Lepoldville og dagenetter i en garnison ca 150 km fra hovedstaden.Ingen gjorde noe for å stoppebegivenhetene før det hele kom ut avkontroll. I de første dagene gjorde hellerikke belgierne bruk av sine nasjonalestyrker som var stasjonert i Kongo ettersærlig avtale, fordi Lumumba som nåvar statsminister, ikke ville gi tillatelsetil at belgiske styrker beveget seg ut avsine baseområder. Situasjonen utvikletseg hurtig til panikk. Europeerne flyktetog etterlot seg et samfunn i kaos. Debelgiske offiserene i Hæren, – som nåvar omdøpt til Armee Nationale Congolaise(ACN) fikk sparken samtidig somlandets president – Kasavubu utnevnteto tidligere underoffiserer, hhv Lundulatil general og sjef for Hæren, og Mobutotil oberst og stabssjef.VendepunktetAfrikaniseringen av offiserskorpset varen katastrofe. De nye offiserer haddeoverhode verken utdannelse eller annenbakgrunn for sine nye stillinger, og deble heller ikke adlydt av troppene.Under utnevnelsen av nye offisererhadde den nye, nasjonale regjeringheller ikke tatt hensyn til den megetsterke lagdeling det er innen afrikanskestammer. Dette førte til at man utnevntepersoner i offisersstillinger som i tilleggtil manglende formell utdannelse og erfaring,også av sine landsmenn ble ansettsom uegnede og sosialt uakseptable.Det hele gikk som det måtte gå; Belgiaintervenerte og fløy inn fallskjermstropperfra Europa. Disse troppene ble stasjonertpå til sammen 26 forskjelligesteder i Kongo, delvis for å gjenopprettelov og orden og delvis for å evakuertede gjenværende europeere som nå foretrakkå reise fra landet.Da massakrene i byen Matadi blekjent i hovedstaden gikk også ANC dertil opprør, og panikken bredte seg. Hærenlot seg ikke overtale til å vende tilbaketil sine barakker, og regjeringenLumumba måtte samme dag erkjenne atden var ute av stand til å kontrollereANC. Da regjeringen således ikke påegen hånd maktet å gjenopprette ro ogorden, så regjeringen seg om etter hjelputenfra. Belgia var naturligvis utelukketav politiske årsaker, og forskjellige kongolesiskeledere søkte uavhengig avhverandre hjelp fra USA, Sovjet-unionen,Ghana og fra De Forende Nasjoner.Den 10. juli dvs dagen før Matadi-affærenog Katangas løsrivelse, hadde Kasavubuog Lumumba muntlig henvendtseg til FNs stedlige representantDr Ralph Bunche var i Kongo på vegneav FNs generalsekretær Dag Hammarskjöldog anmodet om teknisk hjelp til ågjenopprette disiplinen i ANC og igjensette administrasjonen på fote. Dagen etterdvs den 11. juli og samme dag sombegivenhetene i Matadi, var situasjonenlangt mer hektisk. Kasavubu ogLumumba var fraværende angivelig påreise, så to ministere leverte en skriftliganmodning til USAs ambassadør om3.000 mann amerikanske tropper tilhjelp straks. Ambassadøren henviste sakentil Washington som 12. juli vendtetommelen ned og henviste til FN. USAønsket ingen konfrontasjon med Storbritanniaog Belgia.Forts. neste sideSjekkposten4-2005 5

Sjekkposten_04-07/32-33 20-06-05 12:02 Side 6Forts. fra forrige sideFN griper innAllerede samme dag som det nye Kongoanmodet om militær hjelp fra USA dvs11. juli sendte også Kasavubu ogLumumba telegram til FN med krav omat de belgiske fallskjermstropper måttetrekkes tilbake innen 48 timer. Enn videreanmodet de om militær FN bistandmot det de nå kalte «den eksterne aggresjonved fremmede troppers nærvær» ogden nå tidligere kolonimakts «kolonialistiskebestrebelser» som ble beskrevetsom «en trussel mot internasjonal fredog et brud på vennskapspakten med Belgia»Dermed var det fra Kongos side gitten klar endring av begrunnelsen for militærFN bistand fra den opprinnelige anmodningbasert på gjenopprettelse avintern ro og orden til hjelp mot eksternaggresjon dvs den nye stat ga uttrykk forat den følte seg truet av en ytre fiende oganmodet om internasjonal hjelp i h t FNpaktensbestemmelser.Bildet ble ennå mer komplisert ved atenkelte ministere i sentralregjeringen iLeopoidville mer eller mindre selvstendiganmodet om militær hjelp fra Ghanaog Sovjetunionen Midt oppe i denne noekaotiske situasjonen grep FNs generalsekretær,Dag Hammarskjöld resolutt innog benyttet seg av sin rett i henhold tilFN-paktens artikkel 99 hvoretter hanunder slike forhold «kan henlede Sikkerhetsrådetsoppmerksomhet på enhversak som etter hans mening kan true opprettholdelsenav mellommenneskeligfred og sikkerhet» Den 13. juli ble Sikkerhetsrådetsammenkalt til hastemøtedagen etter og neste dag dvs den 14. julivedtok man en resolusjon som oppfordretBelgia til å trekke sine tropper tilbake.Samtidig ble Generalsekretæren bemyndigettil – i samråd med den Kongolesiskeregjering, «å treffe de nødvendigeforholdsregler for å forsyne regjeringenmed den nødvendige militære hjelpinntil det tidspunkt Kongos regjeringselv mente at landets egne sikkerhetsstyrkermed teknisk assistanse fra FNville være i stand til fullstendig å løsesine oppgaver.»Resolusjonen fulgte ikke den opprinneligeanmodningen, heller ikke denendrede henstilling, men foreskrev kunen oppgave som gikk på opprettholdelseav ro og orden. Den sa intet ombekjempelse eller avvisning av en eksternaggressor. Årsaken var selvsagt atbåde USA og Sovjetunionen pga tidligerehenvendelser alt var involvert ikonfliktkomplekset og ingen av stormakteneønsket ytterligere konfrontasjonom saken. Sikkerhetsrådets beslutningmunnet altså ut i resolusjon av 14.juli som opprettet Organisation des NationsUnies a Congo, forkortet tilONUC, og ga rammene for organisasjonensoppgaver.ONUCFNs operasjoner i Kongo var helt frastarten underlagt en sivil FN-tjenestemannsom representerte Generalsekretæren.Under han var det to avdelinger; –En militær del under en militær sjef somi hvert fall i perioden 1961-62 var denirske generalløytnant Sean Mc Keown,med den imponerende tittel «Commander-in-Chief-UNForces Congo ellerCIC/ONUC, samt en sivil del med sivilsjef med ansvar for politiske oppgaverog den sivile tekniske hjelp. Ordningenvar dessverre ikke bestandig like vellykket,uten at dette skal utdypes nærmere,men «siviliseringen» bredte seg. Avukjente årsaker ble meget kompetent militærtpersonell i Transport-kontrolltjenestendvs Movecon fra sommeren 1963avløst av sivile FN tjenestemenn som daogså overtok denne tjenesten, angiveligfordi den var «fun», og da så! Men ansvarsområdetvar ellers klart definert; ogdet var en klar oppdeling i en lokal politiskog en militær komponent, beggeunderlagt en sivil FN sjef som rapportertedirekte til FN, NY dvs Generalsekretærenog/eller hans stedfortreder. Detgode med en slik desentralisert operativlinje var at man, uten altfor mange administrativekrokveier kunne gripe inn direktepå stedet og gjøre en innsats der ogda ut fra de fullmakter man hadde, basertpå et selvstendig ansvar.FN som fredsoppretterFN hadde som mandat å gjenopprettelov og orden, ikke beskjeftige seg medutenlands intervensjon dvs belgierne. Ipraksis førte imidlertid dette til at manhele tiden i hovedsak hadde to innbyrdesmen sammenhengende problemer å slåssmed, – det ene var den belgiske militæretilstedeværelse, og senere tilstedeværelsenav personell fra andre land, i sær iKatanga. Den andre, som det tok lang tidå løse og som faktisk var det underliggendeproblem hele tiden var det somresolusjonen av 14. juli omtalte og sommandatet omfattet, nemlig følgen av dettotale sammenbrudd av samfunnetsinfrastruktur og det derav følgende oftetotale fravær av lov og orden. FNs resolusjonav 14. juli var imidlertid noeuklar i sin form fordi Sikkerhetsrådetikke kunne enes om den eksakte formulering.Formuleringen overlot man typisk tilGeneralsekretæren å fortolke, for deretterå kritisere hans fortolkning. Satt påspissen var situasjonen den at Belgia naturlignok ikke var villig til å trekkehjem sine fallskjermjegere før FN-styrkenvar i stand til å overta sine oppgaver,og FN var på sin side ikke i stand tilå oppfylle mandatet før belgierne var uteav landet. For å få en riktig prioriteringav pålagte oppgaver uten at man måttegå til full krig, foreslo FNs militær sjefen løsning basert på verdenssamfunnetsdvs Sikkerhetsrådets vurdering og presiseringav mandatet hvor bla. rekkefølgenav pålagte oppgaver ble klarlagt. Som enfølge av dette fikk man senere Sikkerhetsrådetsresolusjoner av 22. juli og9. august, det hjalp. Selve gjennomføringenav Sikkerhetsrådets resolusjonerav hhv 14.- og 22. juli samt 9. august varalt sammen del av det oppdraget manbest kan betegne som Del I., FN somfredsoppretter, men det ble ikke endeligavsluttet før Del II og Del III også varfullført.Del II, Katanga – spørsmålet falleregentlig i to faser, hhv første runde hvorFN ikke lykkes å legge Katanga under sindvs sentralregjeringens kontroll, med FNsom krigførende i et mislykkede felttogsom et foreløpig punktum med seier tilTshome og endelig annen runde hvorONUC feier separatistene av banen ogbringer Tshombe til forhandlingsbordetTil slutt får vi i siste fase tredje rundesom avslutter oppdraget med at ONUCgjennomførte Del III som «peace-keepingforce» eller fredsbevarer og stabilisatoretter at sentralregjeringen igjen har overtattden fulle kontroll med den tidligereutbryterprovinsen og etter at de utenlandskeleiesoldater enten har forlatt landet ellerer inkludert i ANC; End of mission!Oppdraget tok fire år, fra 1960-1964;og spørsmålet er, – hvorfor tok det sålang tid å gjennomføre FNs resolusjoner?Katangas løsrivelse under MoiseTshombe var et helt lite problemkompleksfor seg. Stikkordet var penger ogønske om fortsatt økonomisk profitt oguendret (hvit) innflytelse i området. Derike kobberminene i provinsen var fordet meste eid av franske, belgiske ogbritiske interesser og aksjeeierne haddemakt i den forstand at de var i alle treland nær knyttet til offentlig forvaltningog administrasjon. De stod alle bakTshombes anstrengelser for å løsriveprovinsen slik at inntektene kunne forblipå aksjeeiernes hender mest muligubeskåret. Dette var selvfølgelig stikk istrid med det samlede Kongos interesserog stred også imot de øvrige afrikanskelands synspunkter. Det er kortversjonen.Det finnes også en noe lenger forklaring,faktisk en utviklingsplan som også tarhensyn til de lokale interesser og hvilkefordeler befolkningen i Katanga alle villeha kunnet få hvis man ikke behøvde ådele med andre, samt hvilke muligheterdenne rike provinsen kunne gi mennsom Moise Tshombe også rent politisk;6 4-2005 Sjekkposten

Sjekkposten_04-07/32-33 20-06-05 12:02 Side 7– også i forhold til det daværende«hvite» Afrika; – men det er en annenhistorie som også berører det daværendenabolandet, RhodesiaMandatets kjerne og utvidelseTilstanden i Kongo i alminnelighet og iKatanga i særdeleshet utviklet seg etterhver slikt at Sikkerhetsrådet i sin resolusjonav 21.februar 1961 fant å måttekomme med konkrete bestemmelsersom påla ONUC øyeblikkelig å ta nødvendigeskritt for å forebygge borgerkrigi Kongo. For en gangs skyld haddeSikkerhetsrådet forstått at man noenganger også er nødt til å spesifisere – fornå het det seg at ONUC også skullemedvirke til våpenhvile mellom partene,stanse alle pågående militære operasjonerfra andre enn FN, forebyggesammenstøt, om nødvendig i sisteinstans ved bruk av makt. Enn videreskulle ONUC utvirke øyeblikkeligtilbaketrekning og evakuering av allebelgiske og andre militære og paramilitærepersoner og politiske rådgivere somikke var under FNs kommando.FN som krigførende part.Det er i denne resolusjonen man for førstegang ser at FN gis fullmakt til å avvikefra det prinsipp man hittil haddefulgt, om at FN-styrker kun måtte brukemakt i selvforsvar. Operasjonene overhele Kongo hadde hittil vært utførtunder henvisning til nettopp dette prinsippet,men for å kunne pågripe og utvisedet personell man nå fikk ansvaret forå avvise, måtte man også kunne anvendemakt. For å fjerne alle tvil så utdypet ogforsterket Sikkerhetsrådet dette punktet ien egen resolusjon av 24. november1961. Det var faktisk første skritt påveien til løsning av Del II med FN somkrigførende part.Jernbanebroen over Lubilash-floden etter omfattende ødeleggelser.Foto: PIO/UNUCKatanga problemetProblemene omkring Katangas forsøk påløsrivelse og de virkninger det fikk, er såsentrale for forståelsen av hele ONUCsfunksjon og virksomhet at det trenger ennærmere utdyping. Saken hadde både enpolitisk og militær side, og igjen fikkman en «låst» situasjon for så vidt somman ikke fikk noen politisk løsning pgaden militære tilstedeværelsen i form avde mange leiesoldater i gendarmeriet, ogman fikk ikke noen militær løsning fordipolitikerne nektet å samarbeide med FNom utlevering av personellet, ganske sikkertfordi det også omfattet «sivile rådgivere»,noe som i utgangspunktet var klønete.Sikkerhetsrådet hadde nemlig i sinresolusjon av februar 1961 pålagt ONUCå sørge for at alle belgiske sivile og militærepersoner som var i provinsen iegenskap av «rådgivere» enten i politiskeeller militære stillinger, skulle pågripesog utvises fra Kongo. Det sammeskulle skje med liknende personer av andrenasjonaliteter. Det var helt klart atdette siktet til situasjonen i Katanga sombl.a. hadde militære avdelinger med personellfra så vidt forskjellige steder somCuba, England, Frankrike, Rhodesia,Spania, Sør-Afrika, og Tyskland plussnoen andre i sine rekker i tillegg til ethundretalls belgiere. Krav om utleveringav personellet ble fremsatt og avvist.Etter at gjentatte forsøk hadde vist at detvar umulig å oppnå en forhandlingsløsning,gikk derfor FN-troppene i Katanga,under indisk kommando til aksjoni morgentimene den 28. august 1961.I utgangspunktet var aksjonen tilsynelatendevellykket. FN arbeidet etter forhåndsoppsattelister på mer enn 500 personer,– og på mindre enn 12 timer var338 personer pågrepet i Elisabethvilleog i Nordkatanga. De pågrepne ble avbevæpnet,samlet i egne leire, listeførtog gjort klar for repatriering i nasjonalegrupper. Operasjonene ble da dessverrestoppet av den sivile sjef for FN i Katangafordi den belgiske konsul i Elisabethvillemed støtte av den britiske ogfranske konsul hadde lovet å sørge forselv å repatriere ikke bare alle dem somtil da var pågrepet, men faktisk alle somstod på FNs liste, også dem som fortsattvar på frifot. Samtidig hadde FN-troppenesom del av operasjonen også besattElisabethvilles radio og posthus, men iog med at aksjonen ble avblåst, trakkFN seg nå tilbake, ikke minst fordiTshombe hadde lovet å kringkaste enmeldingen om at han nå var rede til åsamarbeide med FN om repatriering avalle de personer som var ettersøkt avFN. Verken konsulene eller Tshombeholdt ord. Slik det utviklet seg, så vardet bare en del av det militære personellble sendt ut av landet, og mange varsnart tilbake igjen. Forskjellen var atdenne gangen var ikke bare gendarmerieti opposisjon til FN, nå var det FNsom var fienden Det var især franske offiserersom var landsforviste etter å havært involvert i kuppforsøket mot DeGaulle som nå overtok den reelle ledelseav Katanga- gendarmeriet. De hadde ennoe annen innstilling enn de tidligerebelgiske offiserene og var faktisk ytterstfiendtlig innstilt mot FN som de betraktetbåde som en motpart og en maktfaktorsom ville tilintetgjøre de siste resterav europeisk innflytelse i deres Afrika.Politisk kaosSammenblandingen av Tshombes segresjonspolitikk iverksatt av sivile, hviterådgivere og europeiske offiserers somalle hadde politiske visjoner om en«hvit» minoritetsstat i Afrika skapte dypForts. side 33Sjekkposten4-2005 7

Sjekkposten_08_09 20-06-05 12:08 Side 8Veteran med meninger. Kaptein av reservenhøyesterettsadvokat Erik Gjems-Onstad opererte 1940–45 i Norge somhemmelig agent og medlem av KP Linge.For sin innsats bærer han bl.a. Norgeshøyeste utmerkelse, Krigskorset medsverd.Foto: Håvard Zeiner.I dag er det blitt et politisk mål åkjempe mot terror. Etter minmening er det like meningsløstsom å sette i gang en krig for åbekjempe krig. Terror er en formfor krigføring og langt fra noenytt. Terror var en del av krigføringenunder den annenverdenskrig og ble benyttet frabegge sider.AV ERIK GJEMS-ONSTADFrimodige ytringerKRIGEN MOT TERROR– Krig er terror og terror er krig!Etter påtrykk fra USA er norske tropper idag med i internasjonale operasjoner tilbekjempelse av terror. Afghanistan er antageligdet beste eksempel, men ikke deteneste, selv om oppdraget i Afghanistanopprinnelig var å bekjempe Taliban-styret.I dag er den fortsatte kamp i Afghanistanen fortsettelseskrig mot Talibansmange tilhengere som fortatt ikke harnedlagt sine våpen. Amerikanernes kampi Irak i det som mange kaller for krigenetter krigen, er eller var ikke bare enkamp mot terror, men en kamp mot tilhengerneav det tidligere regimet og tidligerepresident Saddam Hussein . Deresmotstand mot invasjonstroppene, i førsterekke amerikanerne, ble av mange oppfattetsom en ren legitim forsvarskamp,spesielt i tiden etter den egentlige krigensavslutning og før Saddam Husseinble tatt til fange. Det gjorde det nødvendigå definere på nytt begrepet terror,hva er terror og når er terror noe annetenn krig? Hva er krig, og når er en krigavsluttet? Er terror bare en annen formfor krig?Terror i NorgeHer i Norge opplevde vi flere ganger iløpet av krigen (1940-45) terror fra tyskernesside. Allerede under felttoget i1940 ble gården brent og sivile skuttbåde i Haugsbygd og andre steder påØstlandet. Det ble avskrevet som krigshendelser,men var utvilsomt terror ellerkrigsforbrytelser i den hensikt å statuereeksempler overfor sivile på at det ikkevar lønnsomt å støtte forvarskampen. Senereble terroren mer tydelig. Den fremsteeksponenten for tysk terror varReichskommisar Josef Terboven. Stedersom i dag er deler av vår nære historie,Televåg og Majavatn-tragediene er typiskeeksempler på terror overfor sivile. Forden eller de som ikke husker historien,tillat meg å friske opp hukommelsen ogfor den oppvoksende slekt som ikke vetså mye om dette, la meg kort fortelle. ITelavåg kom 2 mann fra Kompani Lingei april 1942 i kamp med tyske soldater.Den ene av de to fra KP Linge ble dreptog den annen ble først tatt til fange, seneretorturert og drept. To medlemmerav det tyske Gestapo ble drept. Til gjengjeldbeordret Terboven alle hus i Telavågbrent, mens hele befolkningen ble forvist,og alle menn mellom 18 og 60 år, ialt 72 personer, sendt til Tyskland. Bakteppetvar krigens gang. Allerede i 1941begynte de allierte å planlegge en invasjoni Norge. Planen var å dele Norge ito på Helgelandskysten. Som forberedelsetil dette ble det iverksatt flere storesabotasje aksjoner både i Trøndelag og iNordland. Allerede fra 1942 ble det importertstore mengder våpen , men virksomhetenble oppdaget. 1 første omgangble en mann fra Kompani Linge tatt tilfange. Han ble befridd av kamerater frakompaniet, men under den trefning somoppsto, ble noen tyske soldater skutt.Som «soning», erklærte tyskerne 6. oktober1942 unntakstilstand over hele Sør- og Nord-Trøndelag samt en del avNordland. I Trondheim ble 10 fremtredendetrondhjemmere tatt som gisler ogskutt. Ytterligere 15 patrioter mistet livetog alle jøder over 12 år i Trøndelag blearrestert. I Nordland ble i alt 23 menn,alle sivile fra Grane herred skutt. Den"mot-terror" som tyskerne på Østlandetiverksatte mot krigens slutt, angiveligsom represalier for de mange likvidasjonersom Milorg utførte, er også eksemplerpå terror.Krigshandlinger eller terror?Ved allierte bombetokter mot Tysklandble flere tyske byer nærmest utslettet.Selv opplevde jeg å se både Kiel og sentraledeler av Hamburg som rene ruinhauger.Verst skadet ved allierte luftangrepmot Tyskland var Dresden, somikke var noe spesielt viktig mål. En betydeligdel av sivilbefolkningen ble drept, -tallene som oppgis, varierer fra «bare»35.000 til 350.000 (Hele Norges Leksikon)Tyskerne kalte og kaller selv i dagdette for «terrorbombing». Dette er hellerikke noe som er glemt. Senest i 2004utkom det i Tyskland en bok om «alliertterror-bombing», en bok som satte sinnenei kok og forsuret forholdet spesielt tilEngland. De verste terrorangrepene ellersmed størst tap av menneskeliv varvel atom bombene mot Japan med denfullstendige ødeleggelse av byene Hiroshimaog Nagasaki. Selv om angrepeneutvilsomt forkortet krigen i Det FjerneØsten, så var ofrene for størstedelenuskyldige sivile, selv om de tilhørte fienden.Fra alliert side var dette et tilstrekkeliggodt formål, og vi var alleEgne holdningerVi som under krigen 1940-45 var med iKompani Linge var fullt klar over at viikke hadde krav på beskyttelse etter krigensfolkerett. Men selv om vi var heltpå det rene med at vi altså ikke haddekrav på beskyttelse som «krigsmenn»dvs bære våpen åpent, hadde uniformeller merke som var synlig på avstandog stod under kommando), drømte velingen om at vi skulle ansees som terroristereller krigsforbrytere. Men rettmessighetenav de ca 100 likvidasjoner avangivere og enkelte andre som støttettyskerne, ble tatt opp til vurdering etterkrigen.Imidlertid, spørsmålet om de handlingervi hadde utført virkelig var krigsforbrytelser,ble aldri satt på spissen.Likevel er det grunn til å anta at hvis deallierte hadde tapt krigen, så er det velikke usannsynlig at disse spørsmålenehadde blitt vurdert vesentlig annerledes.Var det krigshandlinger eller terror? Eller,er dette kanskje nettopp et eksempelpå at grensene er uklare eller at det ikkeer noen grense? Er det tenkelig at enseierherre i en krig vil straffe sine krigsmennfor handlinger som har brakt demseieren, selv om andre vil stemple handlingenesom terrorvirksomhet eller krigsforbrytelser?Vi tvilte aldri på at vi kjempetfor en god sak og var fullt ut villigetil å ofre livet under et av de mange slagordfra den gang; Norge for nordmenn!Etter den annen verdenskrig har Norgeog norske politikere ved en rekke anledningerstøttet såkalte frihetsbevegelserhvor medlemmene vekselvis har værtkalt «frihetskjempere» eller «terrorister».Men, – da har det vært for de såkalte«gode formål», i hvert fall slik vi her iNorge har sett det. Ikke alle har værteller er enige i det. Det kommer an påøynene som ser.Således er både Nelson Mandela,Yassir Arafat og Robert Mugabe godeeksempler på ledere av en type væpnetkamp som ikke oppfattes entydig., ogsom gjør at utøverne også oppfattes tvetydig.Men" alle" vil hevde at de som herer nevnt er eller var idealister og kjempetfor gode formål. Er det noen som tror atdagens terrorister ikke er idealister ogtror på det de kjemper for? Er ikke sannhetenat vi alltid mener at vi kjemper fordet gode, mens «de» på den andre sidener på den såkalte «gale siden» og følgeligkjemper for en dårlig sak? Våre politikeremener selvsagt at de deltar på «detgodes side» når de atter en gang bringerNorge opp i krig. Under krigen i Jugoslaviaog bombingen av Serbia, hevderBondevik lenge at det ikke var noenkrig. Etter en tid måtte han likevel innrømmeat det nok var en krig han haddebrakt landet vårt opp i, og at krigen ikkebare hadde nasjonale understrømninger,men også i høy grad religiøse.På Balkan støttet internasjonalestyrker, også norske, opp under muslimeneskrav og bidro til å etablere detførste islamske land i Europa. Noen vilhevde at det var/er en naturlig utvikling;andre er ikke enige i dette. Om vår innsatsi Irak var det også delte meninger.Riktignok deltok ikke norske styrker iden folkerettslige angrepskrig somheller ikke FN støttet, men er vi så sikrepå at den vanlige kvinne og mann i bakoppfattet forskjellen? Riktignok hevdetvåre politikere at den norske avdelingenikke hadde militære oppgaver, bare humanitære.Men, vi vet at personellet vari uniform med våpen i hånd, og en ikkeubetydelig del av tiden gikk med til åsikre avdelingen og utvalgte lokaleobjekter mot angrep fra «terrorister» slikfremgikk av en stort anlagt reportasjegjengitt i flere norske forsvarsrelaterteblader og magasiner. Igjen, var detsnakk om «terrorister» eller som det blesagt på norsk TV fra talsmenn fra Stabsskolen,«motstandsgrupper» som var/erimot okkupasjonsstyrkene og den midlertidigeregjeringen etablert av okkupasjonsmakten?Med hånden på hjertet; Erdet ikke mange likheter med situasjoneni vårt eget land for 60 år siden?Norge som terrormålI bak er det i realiteten i dag en borgerkrighvor våre po1itiIere med det norskeengasjement har brakt oss i den situasjonat noen i Irak kanskje har oppfattet detslik at Norge er eller har vært engasjertpå den ene siden i konflikten. Da hjelperdet ikke å hevde at vår innsats var renthumanitær. Det er bestandig slik at detikke nødvendigvis er et spørsmål om hvasom er den objektive sannhet, men snarereer det et spørsmål om hvordan manblir oppfattet. Vil det da komme som enoverraskelse om «terroristene» reagerermot Norge? Vi har tidligere hatt advarslersom tyder på at dette ikke kan utelukkes,men hva hvis det skjer? Vil vi da betrakteet slikt angrep på Norge eller norskeinteresser som en krigshandling eller renterror? Som leserne husker ble Spaniatvunget til å trekke seg ut av Irak somfølge av et bombeangrep mot jernbanestasjoneni Madrid med tap av sivilespanke borgere som ikke hadde noe medkonflikten i Irak å gjøre. Jeg sier ikke atdet vil skje, men det kan kanskje kunneskje, også i Norge som et resultat av vårdeltakelse i internasjonale operasjoner. Vier nå ute av bak, men vi er i Afghanistan.Daglig tas det gisler både i bak og Afghanistanog den vanligste trussel er at gislenevil bli drept hvis ikke vedkommendeland eller organisasjon trekkes seg ut avlandet. I noen tilfeller har det vært «nødvendig»for terroristene å henrette gisler,men i de fleste tilfeller har det vist segunødvendig fordi terroristene har oppnåddde resultater de ønsker. Er sannhetenat dette er en langt mer human formfor krigføring enn det vi og våre alliertepresterte både under annen verdenskrigog under senere internasjonale operasjoner?Organisasjonen «Leger uten grenser»har tatt følgene av situasjonen ogtrukket seg ut av Afghanistan; Har norskemyndigheter tenkt på hvorfor?Hva med rent norske interesser?Den viktigste lærdom fra dagens asymmetriskekrigføring synes å være, børikke våre ledende politikere snart innseat deres oppgaver er å ivareta Norges ognordmenns interesser? Selv om våre politikerepåstår at vi lever i en global verden,er våre interesser kanskje best tjentmed at Norge holder seg nøytralt i allekonflikter langt utenfor våre naturligeinteressesfære, og i alle fall utenfor konflikterog folkerettstridige kriger i andreverdensdeler? Norsk våpenmakt må ikkebli et redskap for andre lands politiskeinteresser i en del av verden hvor vi naturlighar lite eller intet å hente. En tinger å bidra i rene FNoppdrag sanksjonertav Sikkerhetsrådet hvor det synes å værenaturlig. Noe helt annet er det å gjøre segtil deltaker i nasjonale politiske konflikteri fjerne verdensdeler, hvor formåletsynes å være å nedkjempe fanatiske ytterliggåendeislamister som tilfeldigviser uenige i det som de oppfatter som sentralepolitisk spørsmål, spesielt hvis disseogså er knyttet til religiøse overbevisningersom er vesenforskjellige fra detsom en vanlig norsk ungdom i internasjonaleoppdrag oppfatter som rett ogriktig.Hr. advokat Erik Gjems-Onstad erspesielt kjent for sin skarpe tunge ogditto penn, fra tallrike diskusjoner, bøkerog tidsskrifter med søkelyset på spesieltnorske sikkerhetspolitiske interesser.Synspunkter under denne spalte står heltfor forfatterens egen regning og delesikke nødvendigvis av forbundet.8 4-2005SjekkpostenSjekkposten4-2005 9

Sjekkposten_10-11 20-06-05 12:12 Side 10Internasjonale operasjoner– Oppdrag LiberiaForfatteren, advokat Leif Thunmaner svensk jurist og reserveoffiser. Iegenskap av S-5 dvs. juridisk rådgiverhar han nylig utført FN-tjeneste iLiberia.I denne artikkelen som erhentet fra det svenske tidsskriftet«Reservofficerenbeskriver forfatterne sineerfaringer fra sin tid somjuridisk rådgiver ved svenskFN-avdeling i Liberia. Han ersærlig opptatt av avdelingensmuligheter til å kunneløse oppdrag uten å måtte tytil vold, og etterlyser relevantutstyr som bedre vilkunne sette avdelingen istand til å stanse, stoppeog/eller hindre aggresjonuten å måtte løsne skudd.TEKST OG FOTO: LEIF THUNMANÅ skulle tjenestegjøre under et fredsopprettendemandat i et land der situasjonenhar løpt amok og hverdagen stort settbestår av vold og krenkelser, innebærer atkontroll med egne mannskaper om hvorledesde utfører tjenesten er helt ut avgjørendefor å kunne oppfylle mandatet.Oppdraget genereltJeg har altså tjenestegjort i LA 01 som juristmed oppgave å bistå den svenske kontingentsjefeni hans avgjørelser i disiplinærsaker.Man kan sikkert måle og bedømmeen avdelingens standard på fleremåter. De forholdsvis få hendelser somble gjenstand for disiplinæravgjørelser,gjør at i hvert fall jeg ut fra det snevre begrepetdisiplin, helt klart oppfatter LA 01som en eliteavdeling. Med noen få unntakelservar disiplinære saker ikke av det alvorligeslaget. Soldatene har dessuten, ide tilfeller det har vært snakk om avhør islike saker, stått for hva de har gjort oghar ikke kommet med noen forsøk påbortforklaringer, nektelser eller forsøk påå lure seg unna. Det er en situasjon somjeg som forsvarsadvokat i det sivile livikke er helt vant med. Jeg har også hattoppdrag med å bistå kompanisjefen medsoldatenes utdannelse med for eksempelinformasjon og tolking av FNs Rules ofEngagement, dvs den art og grad av denmakt som FNs mandat tillater ved løsningav pålagte oppdrag.Vidtgående fullmakterEtter som det her var spørsmål om FNinnsats iht kapitel 7 med fredsopprettendeeller fredsfremtvingende innsats fantesdet prinsipielt vidtgående fullmakter ombruk av makt for å løse oppgaver somkompaniet fikk. Avdelingen utgjorde sammenmed den irske avdelingen UN-MILsRF dvs Quick Reaction Force, uteneget områdeansvar, og beredt til å virke ihele Liberia der det var fare for – ellerallerede hadde oppstått uroligheter.På den bakgrunn, og siden det her varsnakk om et fredsopprettende/fredsfremtvingendemandat, var det hele tiden en risikofor at avdelingen skulle måtte brukemakt for å gjennomføre oppdraget inkludertdødelig vold ved ildgivning, noe manfaktisk i bestemte situasjonen hadde retttil. Nå utviklet situasjonen seg heldigvisslik at dette aldri ble nødvendig, men jegsitter igjen med noen tanker.Riktige beslutninger gir suksessJeg har i instruksjonsøyemed medfulgtdet mekaniserte geværkompani, påpatruljer i hovedstaden Monrovia og i avsidesliggendelandsbyer i jungelen, og harsett og erfart hvordan kompaniet har tillempetROE (Rules of Engagement) ogde grunnleggende folkerettslige prinsipperom anvendelse av minst muligvold/makt basis proporsjonalitet. Det ermin klare oppfatning at kompaniledelsenhar tatt de riktige beslutninger i de aktuellesituasjonen avdelingen kom opp, ihvert tilfelle har valgt det riktige handlingsmønster.Kompaniets opptreden harfra første stund vært fast og tydelig, ogmannskapene har vist at man ikke skulleavstå fra det man hadde satt seg fore nårordren først var gitt. Fasthet i utførelse avgitte ordre, med de begrensninger manhar hva angår maktutøvelse ved gjennomføringav oppdrag, har gitt respekt og fortrolighetbåde hos de tidligere stridendeparter og andre FN avdelinger. Slik jegoppfatter det, er dette noe av årsaken til atdet svenske bidraget til UNMIL har værten suksess.FN rettet i begynnelsenav januar 2004 en henvendelsetil Sverige med forespørselom man kunne bidra med et mekanisertgeværkompani til UNMIL.Regjeirngen fremmet så 22. januar forRiksdagen en anbefaling om at regjeringenfikk fullmakt til å stille en slik væpnet styrke tilrådighet for deltakelse innen rammen av UNMIL, ogat denne styrken skulle tas fra Forsvaretsberedskapsbataljon for internasjonale operasjoner, IA03.Slik ble det, og avdelingen fikk betegnelsen LA 01.Ønskelig med annen utrustningLA 01 var bevæpnet med de våpen somnormalt inngår i et mekanisert geværkompani.Både avdelingsvåpen som stridsvogntype stormpanser med automatkanon,lett og tungt MG samt personlig bevæpning,som for soldatenes del var automatkarabiner,var iht vanlige oppsetningspianer;Alt sammen våpen som er utmerketfor stridende avdelinger. Ved fredsopprettende/fredsfremtvingendeoperasjonerer det imidlertid ikke spørsmål om åkunne slå fienden i strid. Ofte er oppdragetheller å beskytte sivile liv og eiendom,10 4-2005Sjekkposten

Sjekkposten_10-11 20-06-05 12:12 Side 11Forfatteren på patrulje. Innfødte veiviserevar gjerne barn.forhindre oppløp, forsere og fjerne ulovligeveisperringer, beskytte partene i avvæpningsprosesseneller liknende, for eksempelbeskytte transport/konvoier etc.For å gjøre en ren militær avdeling noemer anvendelig i slike fredsfremtvingendeoppdrag, med de begrensninger iforhold til maktøvelse som da gjelder, villedet muligvis være av interesse å tilføreen slik avdeling våpen og utrustning somgir mindre skadevirkning ved bruk enntradisjonelle våpen. Det ville gjøre detmulig for både avdelingen som avdelingog for den enkelte soldat å gripe inn langttidligere enn når utviklingen er kommetså langt at mannskapene har rett til å gripeinn ved hjelp av sine automatkarabiner.Hva jeg tenker på er våpen og utrustningsom skulle kunne avskrekke en angripertil enten å avbryte eller helst avstå fra åiverksette en truende handling. Hvisden allikevel gjennomføres, så skulleaggressor kunne stoppes uten alvorligekroppsskader, – ja faktisk skulle han iprinsippet kunne stoppes uten at manbehøvde å påføre han skade i det heletatt.Sikkerhetsrådet mandatFNs sikkerhetsråd vedtok 19.september 2003 resolusjon nr.1509 angående Liberia. I resolusjonenskrev sikkerhetsrådetat den langvarige konflikten ilandet hadde medført ytterligeredårligere konsekvenser for sivilbefolkningenmed krenkelser avmenneskerettigheter og omfattendeseksuelle overgrep motkvinner og barn.Sikkerhetsrådet fant at situasjoneni Liberia utgjorde en trusselbåde mot fred og sikkerhet iVest-Afrika. Sikkerhetsrådet besluttetderfor under henvinsingtil kapittel 7 om FN-operasjonerå etablere en FN-misjon, UNMILi Liberia. Mandatet skulle væreå snarest å gjennom føre en avvæpning,demobilisering oggjenintegrasjon av alle stridendeparter i konflikten,herunder tilpassing til det sivilesamfun av partenes soldateretter hveert som de la ned sinevåpen.Alternative løsningerDet finnes, slik jeg ser det, et gapmellom det å utføre et oppdrag ved åforsøke å tale en angriper til rette vedrett og slett å påvirke han til å la være ågjennomføre trusselen eller angrepet ogtil man når det stadium da ildåpning medautomatvåpen er nødvendig som siste utvei.Tilgangen på hendig utstyr, spesiellevåpen og ammunisjon (for eksempel gassog gummikuler, red.anmerkn.)som villegjøre det mulig for avdelingen å gripe inneventuelt før man går til ildåpning medskytevåpen, skulle medføre at avdelingenlettere og tidligere skulle kunne løse sineoppdrag samtidig som man da fulgte prinsippetom minst mulig maktutøvelse i selvegjennomføringen.Sjekkposten4-2005 11

Sjekkposten_12-13 20-06-05 12:57 Side 12Kosovo – rett fra levraInntrykk – kommentarer – erfaringer– Vpl kaptein Rolf-Petter Larsen er candpaedfra universitet i Oslo og tidligereførsteamanuensis i ledelsespedagogikkved Hærens Krigsskole.En ny og spennende bok påårets marked med denne titteltar opp en del opplevelser ogerfaringer fra norske internasjonaleoperasjoner på Balkan.Boken er en bearbeidet versjonav de mange inntrykk forfatterenhar samlet i samtaler hanhar hatt med norsk personell,både kvinner og menn i KFOR.Med tillatelse fra forfatterengjengis her ett av de mangetemaer som tas opp, og somman normalt ikke lenger ser såmye omtalt her hjemme, nemlig«Kvinner i Forsvaret».AV VPL KAPTEIN ROLF-PETTER LARSENDet har lenge, og i mange sammenhenger,vært diskutert om det bør værekvinner i Forsvaret, og ikke minst om debør være med på oppdrag i utlandet. Forå få vite litt om hvordan kvinnelige offisereri tjeneste her (Kosovo) så på detteog spesielt deres inntrykk av situasjonenher nede, gjennomførte jeg et gruppeintervjumed noen av dem.Forholdet mellom kjønneneTema var forholdet mellom kjønnene.Her er hva de sa om den saken;– Det vil alltid være litt spenningmellom kjønnene. Vi har inntrykk av at imange gutters øyne skal jentene helstvære sånn litt pynteting ved siden. Ognår du da kommer inn i et sånt miljøsom jente, og prøver å være like «tøff itrynet» (som guttene), så er det ikkenødvendigvis helt uproblematisk ellerenkelt. Mange har sagt til meg (når jeger sint) at: Hadde du vært mann, så haddedu bare vært «høy og mørk», men sidendu er jente så blir du «liten og ilter».Jeg føler at det er veldig mange somhele tiden må fortelle meg at de er sjef,eller som må sette meg på plass. Kanskjetruer vi en eller annen selvfølelsehos noen? Men så lenge vi ser snille oggode ut og gjør som de sier, så synes dedet er kjempestas å ha oss her.– Som jenter er vi ekstremt sårbare iet miljø som dette her. Vi trenger også,som alle andre, en porsjon god tilbakemeldingog å bli tatt med på laget somvi er uten at vi behøver å gjøre oss til.Det er ikke alltid vi føler oss godtatt avmiljøet. Vi er veldig redde for å si degale tingene. Det er akkurat som jegikke helt knekker de kodene, de normene,gutta lever etter. Og da blir jegveldig redd for å si noe galt.Veldig mange følger med på hvemsom går sammen med hvem. Bare det ågå til matsalen sammen med noen formange ganger kan føre til rykter bådeom forlovelse og hva som verre er, forikke å snakke om hvis man har hatt besøkpå containeren og sittet og hørt påmusikk sammen, og bare det. Da kommerkonklusjonene veldig fort. Man skalheller ikke be om eller ta imot hjelp aven bestemt person for mange ganger førdet blir rykter av det. Det er like ille forei jente å få et rykte på seg om å være«feltmadrass» som det er for en gutt å fået rykte om at han er homo, eller noeslikt. Det er spesielt viktig for ei jente iet slikt mannsdominert miljø som her åholde sin sti ren og ikke gjøre noe omkan gi grunnlag for rykter. For eksempelmå vi ikke under noen omstendighet gikjæresten en klem offentlig her nede.Det oppfattes som umilitært og passerseg ikke fordi det kan vekke til live følelserhos andre som savner sine kjære.Forhold sjef/undergitt er selvfølgelighelt tabu. Det er nesten ikke lov i det sivileen gang, og her er det helt bannlyst.Det sier seg selv, for det vil kunne hastore konsekvenser i et kommandoforhold.Bare antakelsen om at noen villekunne bli favorisert eller skånet på eneller annen måte, for eksempel i en farligsituasjon, det kan være helt ødeleggendefor enheten.Når dette er sagt må vi innrømme atde norske offiserene er veldig, veldigrenhårete. Det er også de svenske. Mendu skulle se når italienere eller grekerekommer inn på tunet her! Min versteopplevelse i så måte er med en grekerher. Vi hadde egentlig et profesjoneltkollegaforhold. Han var bare innom herfor å hilse på, og for å se hva vi drevmed.Da de kom inn på tunet her i leirengikk jeg bort å møtte de. Da stoppet grekerenopp, rekker meg handa, og ... Hanvirkelig måler meg opp og ned! Snakkom å bli kledd av med blikket! Jeg haraldri opplevd maken! Jeg ble helt rød!Jeg ble faktisk helt «satt ut»! Og han varegentlig ikke interessert i å snakke fag.Han var mer interessert i å fortelle athan hadde hatt en norsk kjæreste, oghun var fin! «You and me have to goout! We may eat, we makesomething else .. » åååh, så ekkelt!!!Hadde det vært en norsk offiser somhadde gjort noe sånt, så hadde han aldrikommet unna med det! Trakassering påhøyt plan!Italienerne og grekerne, de kommeraldri til å ta oss seriøst. De prøver segførst, og hvis de blir avvist, så blir dedritsure. Jeg har møtt ham et par gangersenere og hver gang prøver han seg:«Skal vi ut å spise middag, bare du ogjeg? Du synes vel jeg er litt interessant?»Og det kommer veldig lite faglig,bare et lite knips.Men de prøver seg også på andre må-12 4-2005Sjekkposten

Sjekkposten_12-13 20-06-05 12:57 Side 13ter. Min kollega hadde hatt kontakt meden annen gresk offiser i en eller annenfaglig sammenheng og dagen etterpåkom det på e-posten:«When I went to bed this night Ilooked at the sky and I tought it wasyour eyes. But it was only the starssparkling».Noe så dumt! Vi lå over skrivepultenog lo begge to. Det er utenkelig at ennorsk offiser et eller annet sted skulle hafunnet på å gjøre noe slikt. Det er jo etovertramp de luxe! Men, vel, britene erlitt spesielle også. Jeg smisker og flørterav og til litt vennskapelig med dem for åfå dem til å gjøre ting. De liker det, ogda gjør de det jeg har bedt om, selv omdet egentlig er deres jobb, og de skullegjøre det av den grunn. Kanskje de leggerseg litt ekstra i selen. Vi kan si myeom britene, men de gjør i alle fall jobbensin.Vi merker forresten også ofte når vihar UNMIK her, og alle de andre fraforskjellige nasjoner, da er det veldigfestlig med oss. Da kommer det noenjenter som klart og tydelig mener noe,og det er litt artig! Særlig på møtet medUNMIK-folkene, som jeg var med på.De smilte og nikket. Det var såå stasmed oss! Såå gøy!Men når jeg går inn og krever littrespekt, da er det ikke fullt så gøy. Sådet er kanskje derfor jeg reagerer. Jegføler det er makt eller bruk av makt vedat en offiser eller politimann, nesten klyperdeg litt i kinnet, og på den måtenforteller deg om hvem som har makt.Jeg reagerte ikke sånn på det før, mennå... Grrr! – Og mine kjære mannlige,norske kolleger, skjønner ingen ting!Det er vanskelig å forklare. De skjønnerikke hva det er snakk om. Det er selvfølgelighyggelig å få litt oppmerksomhet,men ikke alltid. Og når jeg kritisererdem, er det ikke festlig lengre! Jeg trornoe av det som mangler, er flere jenter. Iforsyningstjenesten har det vært jenterlengre og det er også flere jenter der.Derfor er også miljøet et mer naturligmiljø. Så det kommer vel?På den annen side har jeg også problemermed ei hærjente som for eksempelstår foran meg med snus og røyk ogspytter. Det er ikke det granne «dritkult».Det har jeg også sett litt av hernede, og andre steder. Jeg tror ikke atmiljøet krever av oss at vi skal væremenn, men kanskje at du skal ha en atferdsom menn har: Være stor og sterk,kunne løpe fortest og bære tyngst. Aldrivise at du blir irritert, eller at du er uenig,og være med på å spøke med dinegen personlighet. Det kommer ellersfra tid til annen utsagn av typen: «Åh,har vi fått ny sentralborddame?»Det er forresten noe med guttehumorenvi ikke får tak i. De «morsomme»bemerkningene de har i forhold til hverandrefra tid til annen. For oss er detondskapsfullt, men for gutta er det ikkedet. Så her er det en forskjell på kvinnerog menn, tror jeg. Det må være noe medkodene vi ikke knekker. Gutter og jentertenker og reagerer litt forskjellig. Guttersynes å være mer opp og rett frem ogtenker på seg sjøl, har et mer selvsentrertfokus. Vi jenter er kanskje litt mergruppe- og relasjonsorientert. Vi hjelperhverandre, støtter hverandre, og forsøkerå komme til mål sammen. Her nede erpå mange måter en kvinne i «løvenshule». To, tre, fire – det går bra. Men en– da er hun fortapt, for presset utenfra erstort. Hun er alltid i fokus. Menn har behovfor kvinnelig kontakt. De svermerrundt. Hun får ikke privatliv.Det at vi lever så tett på hverandregjør selvfølgelig også at det blir mer intimther enn hjemme. Jeg får kommentarernår jeg går med slåbrok til dusjen, enslåbrok som jeg nesten ikke synes i;Jøss! Tror du at du er på ferie? Tror duat du kan gå slik? Da glemmer de hvordande selv går; med et lite forsvarshåndklerundt seg hvor nesten ... he...hvis man slipper fantasien løs ser dunesten alt, altså! Det går jo begge veier,hvis du tenker slik.Jeg tok opp spørsmålet med en mannligkompanisjef ved et besøk i en annenleir, og fikk der høre:«I denne leiren har vi bare en kvinne,en av kokkene. Jeg tror faktisk det skaperen god stemning, for å si det slik.Det myker litt opp å ha ei jente har. Nåhar ikke jeg snakket noe særlig medhenne. Hun kom hit ned etter oss, plussat hun er i en litt annen aldersgruppe ennjeg er. Men jeg vet det skaper en annenstemning. Litt mer liv i hverdagen, for åsi det slik. Å ha noen damer i leiren girgod ventilasjon for guttene. Da kan desnakke om andre ting enn de vanligvisgjør med andre gutter, samtidig som depasser på å fiffe seg opp litt mer enn ellers.Har du en dame i nabolaget så erjeg helt overbevist om at guttene ikkesitter der og fiser og raper like høyt somde gjør nå.Jeg tror også jenter bidrar mye hernede på andre måter, og spesielt på sosialpatruljer.Å gjøre den jobben er letterefor ei jente enn en gutt, så det er veldigpositivt. Men hvis det er – en kvinneliglagfører i laget og hun blir sammen meden annen, så tror jeg det blir litt ugunstig.For jeg tror det er vanskelig å holdeseg upartisk. Man skal sette opp vaktlisterog slike ting, og da er det vanskelig åse objektivt på det. Forhold mellomkjønnene i kommandokjeden er fullstendigtabu.»Bataljonssjefen hadde også noen meningerom dette:«Et problem med slike forhold er atman får feil fokus i forhold til tjenesten.Man vil jo være opptatt av hva somskjer med partneren. Vi har sagt at ingenfår lov til å etablere et nytt forhold hernede, men vi bryter ikke opp et samboerforholdi samme avdeling dersom detvar etablert før vi kom hit. Men det bekymrermeg når et samboerforhold ryker.Det kan føre til konflikter, feil fokusog andre ugreier. Spesielt i kommandokjedenvil det være et problem. Særligom du som leder skulle falle for fristelsentil å gi din kjæreste en lettere tjeneste,sende en annen på et farlig oppdrag,eller liknende. Det kan man ikketillate. Så derfor; i kommandokjedenkan vi ikke ha slike forhold. Som befalskal du forresten være rimelig tankeløsom du innlater deg med en menig soldat.Det er så sin sak at man faller forsine kolleger, selv om det heter at nyeforhold ikke skal inngås her nede. Detaksepteres bare om man er sammen førman drar ut og er meget diskret. Egne«ekteskapscontainere» eksisterer ikke!Men vi skal vi ikke undervurdere denbiten. I alle fall amerikanerne er veldigstrenge på dette, og også andre «warfightingarmies». Vi har jo den berømte«Israel rapporten», hvis den i det heletatt finnes, hvor man oppdaget at israelskemenn kastet bortimot våpnene for åhjelpe israelske kvinner (soldatkolleger)Forts side 15Sjekkposten4-2005 13

Sjekkposten_12-13 20-06-05 12:57 Side 14Veteraner fra Internasjonale OperasjonerHar du mottatt Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner for dindeltakelse i internasjonale militære operasjoner i utlandet?Medaljen tildeles alt norsk personell som har deltatt i norske internasjonalemilitære operasjoner av minst 6 mnd varighet eller en kontingent. FNVLFadministrerer medaljen til veteraner.Forsvarets faste personell får medaljen via Forsvaret.Du vil få tilsendt et enkelt bestillingsskjema ved henvendelse tilForbundets kontor tlf. 23 09 35 49 eller e-post:e-bemagnussen@mil.no, eller til en av våre lokalavdelingersom du finner på Forbundets hjemmeside www.fnvlf.noForsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner.– Be om bestillingsskjema.FN-Veteranenes LandsforbundThe Norwegian Association of UN VeteransForsvarssjefens Medaljeråd har meddelt at rådet på møte 30. oktober 2003 enstemmig har gått inn for at FNVL kan fortsette tildelingenav medaljen i ytterligere tre år fra 1. januar 2004, og at Forsvarssjefen har sluttet seg til rådets tilrådning. Det betyr atalle dem som ikke allerede har fått medaljen, fortsatt kan henvende seg hit; til prosjektansvarlig Nils Kallar på tlf. 23 09 50 26.INT OPS RINGENINT OPS RINGEN i gull med sort emalje med logo som for Forsvaretsmedalje for Internasjonale Operasjoner. Ringen kan bare kjøpes av personellsom har fått tildelt medalje for internasjonale operasjoner.Ved bestilling av ringen vedlegges dokumentasjon(kopi av diplom eller kontingent nummer)Det må oppgis ringmål som tas hos gullsmed.Ringen leveres som herrering og damering, i åpen ellerlukket utførelse.Inntektene går til FNVLFs reservefond.Bestilling sendes til: Norsk Kunstforum, postboks 49Røa, 0701 Oslo, tlf 90 80 35 09Bestilling kan også sendes til følgendee-postadresse: kunstforum@hotmail.comLev.tid er 7–8 uker. Prisene nedenfor er inkl mva.Porto/oppkrav kommer i tillegg.FN-Veteranenes LandsforbundThe Norwegian Association of UN VeteransBestillingAntall..... Herre åpen (1980.–) ....... Herre lukket (2220,–) ...... Dame åpen (1750,–) ........ Dame lukket (2040,–)Navn:.............................................................................................................. Ringmål: ..........................................................Adresse:............................................................................................................................... Postnr.:........................................................................................................................................................................UnderskriftKUNSTFORUM HAR EN ÅPEN ORDRETELEFON: 90 80 35 09.Her kan du foruten å ringe inn din bestilling også henvende deg hvis du har spørsmål om ringen eller din bestilling.14 4-2005 Sjekkposten

Sjekkposten_12-13 20-06-05 12:57 Side 15Kosovo – rett fra levraInntrykk – kommentarer – erfaringerForts. fra side 13fordi man ikke klarte å høre på deresnødskrik. Disse tingene har en hver yrkesoffiservært borti og diskutert på eteller annet tidspunkt. Det finnes for øvrigerfaringer også fra Norge som bekrefterdetteAndre som uttalte seg kom med følgendebemerkninger:– Jeg tror det er større fordel medkvinner i forsvaret og i leiren enn ikke åha dem. Det har selvfølgelig også noemed situasjonen å gjøre. I noensammenhenger og situasjoner er det enstor fordel, i andre ikke. Men det er viktigfor dem å passe seg for «feltmadrassryktet».Jeg har ikke sett jenter fly fra containertil container, slik som noen kanskjeder hjemme tror. Jeg opplevde aldri problemeri min kontingent. Aldri noe sjalusi,tøv eller gnisninger på. dette. Harman et forhold og opptrer modent ogdiskret bør det ikke være noe problem.Dette er jo ikke noe kloster. Men med engang noen begynner å vandre fra"blomst" til "blomst", så kan det bli endel tøv. Respekten for jenta kan bli ganskeliten, for å si det slik. Hun blir fortstemplet som en flyfille. Gutta på sinside blir nærmest helter blant sine hvisde får seg mye sex, slik er kjønnsmønsteretenda.Har man ei jente i laget så passer manpå henne, helt ubevisst. Jeg tror at i detøyeblikket noe skarpt skjedde, så vil defleste gutter få et slags beskyttelsesinstinktoverfor kvinner. Jeg er sikker påat jeg ville fått det, og det gjør at vi gjerneavviker fra drillen. Da har du en massefolk som skal passe på henne og tinggår ikke i orden.I det øyeblikket du kjører kontaktdrillog en mann faller og du må bare trekketilbake igjen uten å få tatt han med deg –javel! Det var Tomas som ble skutt. Ferdig!Det er vi mentalt forberedt på. Mener det dama som er skutt, vil det værelitt annerledes. Følelser vil dukke oppsammen med beskyttelsesinstinktet ogkanskje føre til at man gjør dumme ting.– Jeg hadde ikke godtatt å være nestlagførerunder en kvinnelig lagfører hernede. Ikke for det, dama kan være dyktighun, men det er ingen tvil om at hunskaper en ekstra mulighet for konflikterinnen laget, og får såvidt innen troppen.Jeg har vært i tropp med damer før.Alle guttene skulle ha oppmerksomhetenhennes og det tok fokus bort fra detSjekkpostenjeg mener skal gjøres, fra jobben. Detvar også antydninger til sjalusi mellomfolkene. Det er enklere uten damer, synesjeg. To ganger har jeg sett en heltropp bli ødelagt av dette. En gang i Makedoniaog en gang i Mostar.Det er også slik enkelte steder at dameroverhodet ikke blir respektert avden enkle grunn at de er damer. Jeg harsett familiebiler som kjører rett forbi enkvinnelig soldat som prøvde å stoppeden. Det hadde ikke falt dem inn å kjøreforbi om det hadde vært en mann somprøvde å stoppe dem. Til og med administrasjonsoffiserenher, som er kvinne,har problemer av og til i forhold til sivilbefolkningennår hun skal skaffe forsyninger.Men det er verre andre stederenn her, i Libanon og Afghanistan, foreksempel."Om faste forhold, samllvsbrudd ognegative konsekvenserMen at forholdet mellom kjønnene avog til også kan føre til problemer innad iavdelingen ble det heller ikke lagt skjulpå:«Jeg bivånet på nært hold et samlivsbrudd(i en annen kontingent) hvor hunfant seg en ny blant befalet. Det skapteutfordringer. Det dreide seg om befalsom var samboere da de kom ned hit, også fant hun seg en ny. Han tok det veldighardt, for han ønsket ikke noe brudd. Oghun, der og da, fant seg plutselig en ny.Det var etter min mening både dårliggjort og lite klokt. Det er kanskje lettereå komme over et brutt forhold hvis duhopper over i et nytt? Hun valgte i allefall en billig løsning. Og det er klart atnår de to mennene skal sitte på sammemøte, for ikke på snakke om hvis de måsitte på samme kontor, eller på andremåter samarbeide ganske nært, så blirdet vanskelig. Du kan tenke deg hvis deto blir alene i rommet og eksen er knust,sint og frustrert over den andre som sovhos jenta hans i natt ... Et glis da, og detkan vel hende at en hver ville reagere..."Lesson learnedMen, uansett, det er viktig å være klarover at når mennesker av motsatt kjønn,spesielt unge, er sammen på et begrensetområde over tid, da vil spenninger oppstå.Og enda sterkere vil denne spenningenkunne bli når man, som her, ersammen under helt andre forhold ennhjemme. Det er en gammel erfaring atuansett hva man selv måtte mene nårman er hjemme, så vil mange handle annerledesunder andre himmelstrok, langthjemmefra og over lengre tid, enn deville gjort om de hadde vært hjemme.Det er ikke bare vi som har slike erfaringer.NORAD, or å nevne noen, harhatt sin del – selv om også deres folkhar blitt kurset om HIV og AIDS, før defor eksempel drar til Afrika som utviklingshjelpere.Allikevel er det en delsom kommer hjem etter et lengre oppholdi der og er smittet av en slik sykdom(Holmøy 1996).– Parforhold i kommandolinjen er absolutt forbudt; – Du sender ikke kjæresten din på etskarpt oppdrag som her hvor KFOR-soldater har måttet rykke ut mot demonstranter iMitrovica.Foto: Reuters4-2005 15

Sjekkposten_16-17/26-31 20-06-05 12:14 Side 16Svein-Erik Grieg Smith f. 1943er lektor og vpl major. Han erutdannet historiker og har arbeidetved Universitetet i Bergen.Foruten en rekke bøker og artiklerom militærhistoriske emner, harhan også deltatt i FN-tjeneste bådei UNEF i Gaza og UNIFIL i Libanon.Dette avsnittet om norske styrker iInternasjonale Operasjoner i Kongoer hentet fra hans bok fra1996; «Borger og soldat», og gjengisher med velvillig tillatelse fraforfatteren.AV SVEIN-ERIK GRIEG SMITHOperation des Nations UFN-innsats i Kongo 45 åOperation des Nations Unies anCongo var fra FNs side mentå skulle gi Kongo internasjonalmilitær assistanse inntil denkongolesiske regjering selv vari stand til å opprettholde lov ogorden. Det ble en operasjon somkom til å strekke seg overnesten fire år, og hvor bl.a.Norge deltok med bortimot1200 mann.– Urolighetene i den nye selvstendigestaten hadde nemlig manifestert seg i toadskilte konflikter. Dels som lokaleovergrep mot de ca 100.000 fastboendehvite, hovedsakelig belgiere, og dels somkamper om det politiske hegemoniet iden nye staten. Belgiske styrker intervenerteden 10. juli 1960, etter først forgjeveså ha bedt den nye kongolesiske regjeringom tillatelse til å «gjenopprettelov og orden» og beskytte belgiske statsborgere.Den kongolesiske regjeringsvarte med å rette en forespørsel først tilUSA, deretter til FN. Resultatet ble enFN-operasjon etter samme lest som iEgypt (UNEF), men med langt størrestyrker. Sommeren 1961 nådde ONUCsitt maksimale styrkenivå på nesten20.000 mann. Uten dette FN-bidragetkunne Kongo blitt et belgisk Algerie ellerVietnam. ONUC gjorde det politiskmulig for Belgia å trekke sine styrker utav Kongo uten for store prestisjetap.Men FN undervurderte de etniske motsetningeri den nye staten, noe som fraFN troppenes side førte til brukt av maktog periodevis opptreden som regulærekampstyrker.Det første norske bidragetDet ble Luftforsvaret som kom til å ytedet første norske bidraget. Den førstehenvendelsen om et norsk bidrag til FNoperasjoneni Kongo mottok Utenriksdepartementetallerede den 16. juligjennom Norges delegasjon ved FN iNew York. Delegasjonen meddelte atFNs generalsekretær hadde spurt omNorge kunne bidra med flygere, særlighelikopterflygere, samt flymekanikereog lette rekognoseringsfly til den nyoppsatteFN-styrken i Kongo. Noe tall bleikke oppgitt, men det var ønskelig at såvel personell som materiell kunne avgissnarest mulig. Etter drøftinger i LuftforsvaretsOverkommando ble det avgjortat man kunne sende inntil 16 mann, samt2 fly av typen Twin-Otter. Samtidig komdet en forespørsel fra Sverige om norskemyndigheter kunne stille et transportflyav typen C-119 til disposisjon for fraktav personell og medisinsk utstyr til densvenske FN-styrken i Kongo som varblitt overført dit direkte fra UNEF iMidt-Østen. Spørsmålet om et norskbidrag til FN-styrken ble behandlet istatsråd den 20. juli 1960, og ved Kgl.resolusjon av samme dag ble Forsvarsdepartementetgitt fullmakt til å sendebåde fly og personell.Status ved årsskiftet 1960/61Både på politisk og militært hold regneten med å det ville kunne komme ytterligerehenvendelser fra FN om norsk bidrag,og FD fikk ytterligere fullmakterpå kommandovei. Ved årsskiftet var detnorske bidraget kommet opp i 130 befalog menige, fordelt på;– Stabspersonell ved HQ ONUC– Operativt,teknisk og administrativt16 4-2005Sjekkposten

Sjekkposten_16-17/26-31 20-06-05 12:14 Side 17Unies (ONUC) den norske militæreår 20. juli 1960–2005FNs sektorsjef «Sektor Kamina/Katanga», den svenske offiser, daværende overste O Hederen med adjutant inspiserer den norske LVA-bataljonentett fulgt av Fn-sjefen oblt Vidkunn Grotmol Isaksen som var bn-sjef januar-mai 1963.Foto: PIO/ONUCpersonell for FNs flyvirksomhet– Militærpoliti– Transportkontrollpersonell– Verkstedpersonell– Medisinsk fagpersonell, herunderveterinærNorsk sanitet i fremste linjeDen norske sanitetsmessige innsats komtil å foregå på forskjellige steder i Kongoog artet seg noe annerledes enn i Koreaog i Midt-Østen, hvor en opererte med eteget feltsykehus. I Kongo kom innsatsentil å bestå av enkeltpersoner og mindreoppsetninger. Som en av sjefslegenekom reserveoffiseren, oblt Odd Øyenmidt i ildlinjen under kampene i Elisabethvillehøsten 1961. Han ble selv såret,men fortsatte likevel sitt arbeid etter å hablitt forbundet ved FN-sykehuset. Hanledet sanitetstjenesten på en fremragendemåte, og deltok selv som utøvende legeunder kamphandlingene. OberstløytnantØyen ble i 1962 utnevnt til ridder av 1.klasse av Den Kgl. Norske St. Olavs Ordenog til ridder av 1. klasse av densvenske Vasaorden for sin innsats i Kongo.LuftvernbataljonenI oktober 1962 meldte ytterligere behovseg. På grunn av utbryterprovinsen Katangasflyvåpen oppstod det behov forluftvernartilleri ved FN-styrken. Nok engang fikk Norge en forespørsel om å stilletropper og materiell til disposisjon.Ønskemålet var nå en lett luftvernavdelingmed 12 stk 40 med mer Bofors-kanoner.Også denne gangen stilte norskemyndigheter seg positive til forespørselen.Slik kom Luftforsvaret ikke bare tilå bli den første, men også den størstenorske bidragsyter i Kongo.De forberedende arbeider med å setteopp avdelingen tok til i midten av november,samtidig som det ble fremmeten stortingsproposisjon om saken. Etterat bataljonssjefen hadde foretatt enkortere rekognoseringstur med påfølgendeforhandlinger med de stedlige FNmyndigheter,begynte planene for FNbataljonenå ta form. Som grunnlag foroppsetningen ble lagt en norsk luftvernbataljonmed redusert bemanning. Organisatoriskbesto bataljonen av 333 mann,med bataljonsstab, 2 kanonbatterier,Forts. side 26Sjekkposten4-2005 17

Sjekkposten_18-19 20-06-05 12:19 Side 18Libanesisk medaljefor nordmenn– Medal for battle woundUNIFIL Minnefond hargjentatte ganger tatt oppdenne saken via forskjelligekanaler, også hos den norskeFN delegasjonen i New York.Det ser nå endelig ut somom man i New York harlykkes i sine anstrengelseroverfor libanesiske kanaler.AV BERNT J.STRANDEN OGPER ODD SOLBERGDen norske FN delegasjonen iNew York melder at man harvært i kontakt med den libaneskeFN-delegasjonen som igjenhar kontaktet det libanesiskeforsvarsdepartementet. For ordensskyld vedlegges kopi avbrevet fra den libanesiske FNdelegasjonen.Som man ser av brevet, såsvarer det libanesiske forsvarsdepartementetat mander er villige til å utgi medaljene,forutsatt at forholdeneblir dokumentert. Det hardessverre ikke lykkes for dennorske FN-delegasjonen åoppdrive skjemaene MSA 1og 13 som det henvises til ibrevet fra den libanesiskeFN-delegasjon, men de skriverat dersom disse skjemaeneikke er tilgjengelige, vilman likevel godta søknadfra soldatene bekreftet avmilitær avdeling i Norge.Militærrådgiver ved FNdelegasjonenkan være behjelpeligmed å videreformidlesøknader. For ordensskyld har styret iUNIFILs minnedfond somhar arbeidet mer enn ett årmed denne saken, også på et tidlig tidspunktorientert Forsvarssjefen direkteom det libanesiske svaret og spesieltom den norske FN-delegasjonens innstilling.Siden vi ikke har hørt til detmotsatte, tolker vi dettesom at sårede og drepte nordmenn erberettiget til denne medaljen. Vi berderfor om at saken settes på kartet slikat man finner en god måte som samtidiger en praktiskordning for å få delt ut «Medal forbattle wound» til nordmenn med UNI-FIL tjeneste.18 4-2005Sjekkposten

Sjekkposten_18-19 20-06-05 12:19 Side 19Rettigheter og plikterStortingets behandling av Arbeidsmiljøloven med endringav bestemmelsen om «retten til permisjon fra sin stillingved frivilllig tjenestegjøring og deltakelse i norske styrkeri internasjonale fredsoperasjoner» fra 14 til 24 måneder eren viktig bestemmelse i en sentral lov.FNVLF har også ivret for en forlengelse , men menerprinsipielt at man burde unngå å sette noen tidsfrist. Somforbund er vi derfor hjertelig enig med presidenteni NorskeReserve Offisers Forbund, Hans J Røsjorde når han iAftenposten for 21. mai tar til ordet for at Stortinget ogForsvaret bør ta et initiativ som sikrer at de best kvalifisertetør og vil forlate sin arbeidsplass i perioder. Somhan sier det: «Sist, men ikke minst er det viktig at sivilearbeidsgivere også ser at deres virksomheter kan tjene pået samvirke med Forsvaret». Tiltredes.Lars ReiermarkFaksimile fra Aftenposten 21/5-05HUSKKameratstøttegruppenese side 35Arne Tangen til minnef. 2.10.36 – d. 12.04.05Vår tidligere mangeårige leder i Kongsberg og omegnFN-Veteranforening, godgutten og FN-veteran ArneTangen, er død. Han vil bli husket som mannen med detstore hjertet og den kraftige stemmen, – bestandig medomsorg for alle andre, mennesker og dyr. Så altfor tidligble han borte, etter forgjeves kamp mot kreften.Han var ekte Kongsberg-gutt som reiste til sjøs som15-åring og ble uteseiler i over 10 år. Sterk og dyktigsom han var, la han grunnlaget for et rettskaffent livsmøstersom preget han i all hans fred. Det kom også tilå glede alle oss andre som kom i kontakt med ham viderei livet. Hans militære løpebane startet elementært,men han fremsto snart som en lojal og dytkig leder; hanville og kunne. Det kom først til nytte i Heimevernet,hvor han tjenestegjorde som frivillig i 30 år, og høstetmye ros og ære for trofast innsats. Men Arne ville merog mente at han også hadde noe å bidra med i internasjonaltjeneste. Det hadde han så definitivt, på 1980-tallet rakk han hele 3. kontingenter med norske styrker iUNIFIL/Libanon, hvor han avanserte til militære MPsjef.Det stod meget respekt av han, samtidig som hanalltid kom godt overens med så vel over- som underordnede.Arne var snill, han var god til å lytte og han likte åfå tingene gjort.Han var aldri yrkesmilitær, men kommunalt ansattbl.a. som feiemester og brannmann. Likevel var detmilitære som sto hans hjerte nærmest. Derfor bestemtehan kort før han døde at han gjerne ville ha et tilnærmetmilitært farvel. Vi seks som ble utvalgt til å bære hansbåre, anså dette som en stor ære fra en virkelig storvenn. Med Blue Berets og tilbehør, med vennene tilstede og til tonene fra tappenstrek, ble båren medhonnør senket til hans siste hvilested.Fred med ditt minne ArneKnut T. HoltanSjekkposten4-2005 19

Sjekkposten_20-21 20-06-05 12:22 Side 20BokanmeldelserDagsaktuellLEDERENSKOMMUNIKASJONSBOKAv Rolf-Petter LarsenCappelen Akademiske Forlag,Oslo 2004Heftet 232 siderPris kr 268,-ISBN 82-02-24169-3Forfatteren skriver selv at bokener ment for ledere og personermed lederansvar i private ogoffentlig virksomheter. Dette eren uttalelse som etter denne anmeldersmening også godt kanutvides til å gjelde for militærledere. Det dreier seg nemlig omhvordan man kan eller bør utøvedet som er bjelken i alt lederskapet,men samtidig det vanskeligsteav alt, nemlig kommunikasjon.Er det så en god bok? Definitivtja. Den er lettlest og henvenderseg direkte til lederen.Språket og fremstillingen er god,det er også regien. Den er empiriskoppbygget og delt i en rekketemaer. Den kan leses fra A til Å,eller man kan velge å gå direkteinn i det tema som interessermest. For å si det kort; Det erbåde en ren faktuell og aktuelloppslagbok i kommunikasjonslære.Først gis det en generellorientering om kommunikasjon.Deretter tar boken i rekkefølgeopp følgende temaer; – medarbeidersamtaler,konflikter ogkommunikasjon. Nødvendige diagrammerog stalltips for de enkelteprosedyrer er gjengitt pågrått raster som også gir bokenverdi som en rendyrket oppslagbokfor den som føler behov fordet. Et spesielt vanskelig tema erfor mange det som ofte betegnessom «Vanskelige samtaler». Herhar forfatteren satt av et egen kapitelsom dekker et område somtrolig svært mange vil ha stornytte av å lese mer om og i somogså mange vil ha større nytte avå praktisere. Bokens avsluttendedel behandler «Kultur og kommunikasjon,»et tema som ofteskaper problemer når man bevegerseg i en verden som stadigblir mindre. Den burde etter denneanmelders mening være obligatoriskfor personell til internasjonaleoperasjoner, og kanskjeburde den også som bro byggendeelement foreligge i engelskversjon der norsk lederkompetanseskal praktiseres i etinternasjonalt miljø, for eksempeli multinasjonal stab/avdeling.Forfatteren skriver selv at«noen emner vil av pedagogiskegrunner dukke opp i fleresammenhenger» og anbefalerleseren å ta det som gunstigrepetisjon og eksempler på hvordande samme grunntanker kantilpasses og brukes i forskjelligesammenhenger. Det er denne anmelderhelt enig i, jeg kunneikke ha sagt det bedre selv. Forden som er vant med militæresystemer er fem-punkts ordrenlett gjenkjennelig. Det er ikkemerkelig, for forfatteren selv ervernepliktig kaptein i Hæren ogcand. paed. fra universitetet iOslo, og har i en årrekke værtansatt ved Hærens Krigsskolesom førsteamanuensis i ledelsespedagogikk.Det er forfatterensåttende fagbok og her er detbåde pedagogen og offiserensom taler til leseren. Praktiskeråd med hensyn til hvordan manbør gjennomføre selve kommunikasjonsprosedyrener holdt ien fortrolig tone som gir tillit tillederen både i kommunikasjonmann til mann eller til gruppe(r).La meg til slutt si noe omform og fasong, inkludert papirog trykk, det er nemlig alt sammenførsteklasses. Formatet erA-5 og derfor like lett og hendigfor skrivebordet som for brystlommenpå feltjakken. Papiret erpasse tykt og gir boken et robustutseende; den tåler å bli brukt!Egen marg med plass til egnenotater gjør at den enkelte leserunderveis selv kan gjøre seg sinetanker og erfaringer. Anbefales,også som klasse- og gruppesettfor den kan utmerket godt ogsåbrukes som ren undervisning!Lars ReiermarkHva posttraumatiskstressyndrom kan gjøreHJERNESTRESS– Kan det ramme meg?Av Christina DoctareNoas Ark Forlag AIS,Oslo 2004Innbundet142 siderPris kr 230.ISBN 82-7979-029-2Posttraumatisk stressyndromrammer ofte personer som haropplevd dramatiske hendelsereller vært i stor fare. Personellmed tjeneste fra internasjonaleoperasoner vil kjenne igjen myeav stoffet, men det nye ut fraforfatterens erfaringer er athjernestress like ofte rammerdem som opplever dramatiskeendringer i hverdagen, så somendrede livsvilkår med fallendeøkonomi ved for eksempel sykdom,samlivsbrudd, vanskeligheterog oppsigelser i arbeidssituasjoner,eller at de på annen måteføler at de mister kontrollen oversitt egen liv. Utbrent, møtt veggen,brutt sammen er noen av demange betegnelsene som er bruktom denne situasjonen. Vi harmange forskjellige navn på desymptomer som forårsakes avhjemestress.Christina Doctare, svensk legesom arbeidet i FN-tjeneste underkrigen på Balkan i 1990-årene,tar i denne boken til orde for at vierkjenner våre menneskelige,nedarvede forsvarsreaksjoner, ogikke legger skylden på den enkeltesom blir syk. Det er en aktuellbok, glimrende oversatt frasvensk av Grete Helene Moen, ogbør egentlig leses av alle som slitermed posttraumatiske lidelserog som ønsker å vite noe mer omdenne lidelsen, hva den kommerav og hvordan den arter seg ogikke minst hva man selv kan gjørefor å avhjelpe situasjonen. Forfatterenslår fast at forsking viserat den menneskelige hjerne erskapt for å reagere på farer ogtrusler. Det er nødvendig for at viskal reagere raskt i farlige situasjoner.Men, som hun skriver, ivårt samfunn er det ikke trusselenom å bli spist av en sabeltanntigersom er mest overhengende.Derimot finnes «sabeltanntigeren»i mange forkledninger. Liveti vårt moderne samfunn skaperen rekke psykososiale, symbolsketrusler som fremkaller stressreaksjoneri hjernen og i kroppen.Hjernestress eller posttraumatiskstress kan derfor like gjerne rammemennesker i vår fredelige delav verden, når vi opplever andreformer for uforutsigbarhet, tap ogsårbarhet, som mennesker i krigssituasjoner.Det er mennesketsomgivelser og totale livssituasjonsom skaper stress, og sjelden elleraldri bare en årsak. Dette erden konklusjonen forfatterenkom til etter å ha arbeidet medflyktninger på Balkan og i Sverige.Til sin store forundring registrertehun hjemme i det fredligeSverige mange av de sammesymptomer som hun tidligerehadde registrert på Balkan. Riktignokhar svensk personell ogsåover en 50 års periode deltatt imange forskjellige skarpe internasjonaleoppdrag fra Kongo på1960-tallet til Balkan på 1990-tallet, men var dette den enesteforklaringen? Forfatteren menerat selv om de ytre omstendigheterer forskjellige, opplever mange idagens velferdssamfunn uten ytrepåvirkninger i form av krig ogkaos, at de ikke har kontroll overtilværelsen, uansett hvor hardt dearbeider eller hvor mye de strever.Forfatterens konklusjon er atdet er menneskets omgivelser ogden totale livssituasjon som skaperstress, snarere enn en enkelthendelse. Forfatteren avliver definitivtmyten om at det er en individuellmenneskelig svakhetnår vi blir syke av stress. Hun viserhvordan menneskets reaksjonerpå trusler har vært den sammeopp gjennom århundrene,men at det er tolkningene og forståelsenav de ulike truslene somhar vært forskjellige. Anbefales.Lars Reiermark20 4-2005 Sjekkposten

Sjekkposten_20-21 20-06-05 12:22 Side 21– Om å lykkesSÅDAN, OG HVA SÅ?Av Carsten MørchGonzo Forlag, DanmarkHeftet 345 siderIllustrert farger/sort/hvittPris D kr 198.ISBN 87981615-7-1Dette er en bok som bør appelleretil mange av våre medlemmer.Det er faktisk to bøker ien. I del i forteller den internasjonalekjente danske ledertrenerenCarsten Mørch om hvordanhan opplevde det da hansom ung mann og dansk løytnanti Jegerkorpset på slutten av1970-tallet ble tatt ut til ågjennomgå Ranger School iFort Benning i USA, mens del2 er historien om hvordan hansenere i livet gjør bruk av sintrening som ledertrener fornæringslivet.Rangers lead the wayBoken er beretningen om hvordanhan sammen med sin bestevenn, Bjarne, B S Christiansenikke bare gjennomførte skolen,men faktisk ble nummer i av sittkull. I boken ser han tilbake ogspør om det var anstrengelseneverdt samtidig som han vedhjelp av tekst og bilder gir ensammenhengende beretning omhvorledes han opplevde det dengang og hvorledes han opplevdegjensynet med skolen 25 år etter.Det har blitt en meget åpenhjertigbok hvor han fritt fortelleralt fra den gang i 1978, omutvelgelsen, treningen, slitet,tvilen og til slutt også om følelsenav endelig å ha lykkes.Historien er meget instruktivtillustrert gjennom en rekkefotos både i farger og sort/hvitt,delvis hans egne og delvis offisiellefotos fra U S ArmyRangerSchool. Sett opp mot minnenefra den gang, beskriver han såsine følelser om hvordan hanopplever å være tilbake i dag 25år senere. Klassebildet fra1978-Class C i farger er naturlignok med, og kan også ses påskolens hjemmeside www benning.army.mil./rtb/ranger/ photo/6-78.jpg.Andre fotos er vedB.S.Christensen, Alex FrankLarsen, Ron Link, J. Rosenkilde,U S Army. Regien er utmerket.Presentasjonen har imidlertidjevnt over en tendens til å blilitt for mye «I made it all, signedCarsten Mørch», men hvorforikke? Det beviser bare at indoktrineringener fullstendig.Ranger School ble for CarstenMørch avgjørende for hans videreveivalg etter at han forlotForsvaret fordi det etter hansmening ikke gir utfordringernok i fredstid. Rangerutdannelsenkom imidlertid til å forfølgeforfatteren. I bokens del 2forteller han nemlig om det somsenere ble hans nye karrieresom internasjonal forretningsmannSom han selv sier det; –«Rangers lead the way», ogdenne grunnholdningen bleogså bestemmende for hans liv.Hvordan er de verdier, funksjonerog metoder som disse enhetenebenytter til nasjonens forsvar? Hvorledes påvirkes soldateneav treningen og de oppgaverde pålegges? Hvorledeskan denne treningen også brukesi det sivile liv? Som hanhevder med tyngde; – Det gamlefiendebildet er riktignokbrutt, men det har ikke minsketbehovet for militær handlekraft,snarere tvert imot. Her pekerforfatteren med hele hånden påen rekke egenskaper som etterhans mening enhver bør tilegneseg så sant vedkommende ønskerå fremstå som en leder.NæringslivslederBokens del 2 er altså forfatterensberetning om hvordan hansenere i livet på grunnlag av sinmilitære bakgrunn bestemte segfor å bruke sin utdannelse i enkarriere som internasjonal forretningsmannmed ledertreningav toppfigurer i næringslivetsom profesjonell levevei. Historiener glimrende fortalt til journalistenog forfatteren AlexFrank Larsen. Det er også hansom har skrevet forordet, oghan forsøker også å forklarehvorfor selve begrepet «ranger»spesielt i USA er noe særlig.Som han sier det - Alene klangenav ordet rammer noe dypt iden amerikanske sjel. Slik hardet vært siden den Annen Verdenskrigda den første RangerBattalion under kommando avWilliam 0. Darby på D-dagenunder invasjonen i Normandiklatret opp klippende og bekjempetde tyske stillinger somledd i Europas befrielse fra NaziTyskland.Larsen mener dessutenat det er minst to godegrunner til at Carsten Mørchsbok også har en viktig misjon idag; – Det ene er at for et demokratisksamfunn er det viktigat borgerne kjenner det etiskeog funksjonelle grunnlaget somde militære krefter hviler på,ikke bare vernepliktsforsvaret,men også de eliteenheter somfor eksempel det danske Jegerkorpshvor Carsten Mørch varoffiser. Det er personell fra disseenheter som representerer nasjonennår vi er på internasjonaleoppdrag. Hvordan er de verdier,funksjoner og metodersom slike enheter benytter tilnasjonens forsvar? Hvorledespåvirkes soldatene av treningenog av de oppgaver de pålegges?Forfatterens rapport fra elitesoldatenestrening, er et eneståendedokument over de prinsipperog idealer som verdens sterkestemilitærmakt, og til delsdets allierte, deriblant bådeDanmark og Norge, bygger på.Dette er problemstillinger somogså gjelder her til lands ogderfor er boken også etter denneanmelders mening viktig, spesieltsett på bakgrunn av det viidag vet om krigen i Irak i detsom best kan betegnes som«krigen etter krigen».Lesson leanedInternasjonal tjeneste er i langtstørre grad enn tidligere noeman må regne med, det inngår idag som en integrert del av deoppdrag Forsvaret skal kunneløse. Det gjelder også vårt forsvar.Dagens soldater både fraDanmark, Norge og andre landmå påregne å bli sendt ut iinternasjonale oppdrag enten påfredsbevarende eller fredsopprettendetjeneste utenfor landetsgrenser og til og med utenfordet som tidligere var NATOsnaturlige grenser. Regionalekonflikter verden over regnes idag som en del av de oppdragForsvaret er ment å skulle løse,og da er det ikke sikkert at nasjonalmilitær førstegangstjenestei seg selv er nok. Det erfint med holdninger, men hvamed ferdigheter? Motsatt tidligere,er militær samtrening medandre nasjoner før innsats i operasjonsområdei dag den vanlige,og kanskje er det en oppgradertkombinasjon av både holdningerog ferdigheter som i daggjør at også norske soldater erbedre enn noen gang tidligereog både lykkes og overlever iskarpe internasjonale oppdrag.Sivil nytteCarsten Møllers historie og perspektiver ikke bare soldatens.Siden han forlot Forsvaret harhan konsentrert seg om sin ensivile karriere som coach ellerleder for næringslivets kvinnerog menn som vil lære mer oglederskapets hemmeligheter.Han har skapt og videreutvikletden kursform som i dag dannerskole i inn – og utland for treningav næringslivstopper bådei overlevelse og i den rendyrkedesjefsrolle. Dette kunne hanvanskelig har gjort uten sin militæreledeutdannelse. Det harså igjen gjennom årene hatttrendsettende betydning formange, både enkeltpersoner ogselskaper. Utallige er de mangesom gjennom årene hargjennomgått lederskapstrening iform av slike kurs merket «personligutvikling» ; og de er allepreget av det. Denne anmelderer en av de mange og vet at slikekurs både fører til oppturerog nedturer før man kjenner segselv for alt det er verd. Bokenkan bestilles via norsk bokhandeleller direkte fra forlagetGonzo, Saltøvej 8,2665 VallenbækStrand, Danmark. Fra Norgeer det nok lettest å kjøpe bokenvia dc elektroniske bokhandlere,for eksempelwww.bogguide.dk Ellerwww.bol.dk.AnbefalesLars ReiermarkSjekkposten4-2005 21

Sjekkposten_22-23 20-06-05 12:24 Side 22TEKNISK KOMPANI– Et historisk tilbakeblikk i to avsnitt– Etter nærmere 40 års tjeneste i HærensVåpentekniske Korps kan jeg se tilbake på etminnerikt liv i kongens klær. Minner dukkerfrem fra den første tiden i 1954 ved VåpentekniskKompani i Brigaden i Nord-Norge,hvor det var tjeneste fra 0730 til 1700 påhverdager og fra 0730 til 1200 på lørdagerpluss søndagsoppstilling. Jeg har hatt gledenav å få være med på å bygge opp en TekniskVedlikeholdsavdeling i Hæren, først understrabasiøse forhold ved Brigaden i Nord-Norge,og så tilslutt å få oppleve dette kompanieti tjeneste under fjerne himmelstrøk ihele tre kontingenter som troppssjef, verkstedoffiserog nestkommanderende ved kompaniet.Jeg deler gjerne både mine minner ogerfaringer med dere, sier major og tidligereNK ved Nor Maint Coy/UNIFIL, KjellEdvard Olsen.Foto: PrivatNår veteraner snakker omLibanon og UNIFIL har det lett forå bli for mye bataljon og for liteannet, men faktum er at Norgebidro både med en helikopteravdeling,et sanitetskompani medlett feltsykehus og ikke minst etverkstedkompani eller som detegentlig heter, et teknisk kompaniNor Maint Coy i Tibnin, bedrekjent som Camp Scorpion. Forfatterenav denne artikkel tjenestegjordeved avdelingen i hele trekontingenter, og vil gjerne delesine minner og erfaringer medleserne.AV KJELL EDVARD OLSENMitt første møte med kompaniet var dajeg som en av flere forventningsfulle ungdommeri 1954 kom med hurtigruta fraTrondheim til Finnsnes hvor vi i stummendemørke og dårlig vær ble lastet oppi lastebiler og fraktet til Bardufoss hvordet første våpentekniske komoaniet låforlagt i gamle brakker fra krigens dagerVåpenteknisk kompaniHelt fra høsten 1953 da dette kompanietkom til indre Troms var det en belastetavdeling. I tillegg til å skulle etablerekompaniet, var det stort behov for reparasjonav våpen og kjøretøyer ute ved brigadensavdelinger. Kompaniet besto av 5tropper hhv stabstropp, våpentropp, kjøretøytropp,feltlagertropp og en ammunisjonstropp.Den fastsatte krigsoppsettingsplanble fulgt, men ble hemmet avbetydelige materiellmangler og derformåtte kompaniet arbeide i en pionerånd.Ettersom årene gikk ble det noe bedre vedat verkstedbygningene ble oppført, og atstore deler av kompaniet kunne utføresine tjenester innendørs. Samtidig oppstodet imidlertid behov for ambulerendehjelp, og dermed fikk man bruk for detoppsatte Lett Mobilt Verksted (LMV).Denne lille enheten hadde sitt utspring frakjøretøy-, lager-, og våpentroppen samtbergingsseksjonen. LMV var noe selvforsyntmed et lite delelager og litt forpleiningfor personellet. Så, i 1967 ble Våpentekniskkompani omorganisert til TekniskKompani. Denne nyskapningen fikkutvidet ansvarsområder ved at ingeniør, –og sambandsteknisk materiell ble overførttil kompaniet. I denne forbindelse bleogså disse avdelingers verktøy og personelloverført. Navneendringen tilkjennegaat avdelingen nå hadde ansvaret for altteknisk materiellDet var med denne oppsettingen medpersonell og materiell, riktignok noe redusertat kompaniet stilte til FN-tjenesteni Sør-Libanon i 1978. Målet var en litenby ved navn Tibnin som ingen tidligerehadde hørt om, men som ble kompanietstilholdssted i nesten 20 år.Fortsettelse i neste nummerAdministrasjonsbygget med spisesal og kjøkken i første, og stabstroppens kontorer i annen etasje. Foto: keo Glimt fra det tunge kjøretøyverkstedet hvo22 4-2005Sjekkposten

Sjekkposten_22-23 20-06-05 12:24 Side 23NI HJEMME OG UTECamp Scorpion med depotet i forgrunnen, kjøretøyverkstedet og aggregatverkstedet til høyre. Lagertroppen og mannskapsbrakker ibakgrunnen.Foto: Privatdet hvor bare store og tunge kjøretøyer ble reparert.Foto: Privat Vanskelig bergningsoppdrag utenfor vei. Åstedet måtte først mineklareres. Foto: PrivatSjekkposten4-2005 23

Sjekkposten_24-25 20-06-05 12:26 Side 24Kurs gir kunnskapPositive erfaringer fra organisasjonskursLandsmøtet 2005 er avviklet ogforbundssekretær Berit Magnussen sertilbake på hva vi gjorde og hva vikanskje også burde hatt tid til.Foto: PrivatForbundet har som mange nåvet hatt stor suksess med sineorganisasjonskurs underledelse av seniorådgiver ToreFagernes. Vi har i første halvdeli år diskutert og evaluertde kurs vi gjennomførte i2004 med tanke på å fortsettesuksessen også i år. Når detteleses er vi godt i gang medkursrekken i 2005, men la ossstoppe opp et øyeblikk ogkikke litt på hva våre organisasjonskurskan tilby.AV FORBUNDSSEKRETÆRBERIT MAGNUSSENKursene er lagt opp som week-end kursmed start på fredag og med avslutningog en foreløpig evaluering på søndagmed hjemreise etter lunsj. En passendegruppe er erfaringsmessig ca 20 personerslik vi var i Alta og på Værnes ihøsten 2004.Målsetting for kursetKurset/kursene har to hovedmålsettinger.Vi skal;1) Ha felles forståelse og enighet foroppgaver, hovedutfordringer,ambisjoner og suksesskriterier2) Utvikle et felles syn på samarbeid,kommunikasjon og kultur i organisasjonenDet er viktig å huske at det er mangepensjonister i de frivillige organisasjonen,så også i vår egen organisasjon.Derfor må man fa med unge menneskeri tide slik at man sikrer «etterveksten».Ellers vil organisasjonen stagnere nårde «eldre» er borte som ledere av organisasjoneni dag.Kunnskaper er ikke nok når man skalspre et budskap. Den personlige kjemier kanskje mange ganger like viktig.Overfor unge mennesker gjør man dessverreofte den feil å velge å bruke feilperson til å informere om forbundet,spesielt hvis man bare går etter sentralepersoner med kunnskaper basert på storerfaring. Vedkommende må i tilleggkunne kommunisere, spesielt er detsnakk om å være god på to-veis kommunikasjonslik at man tidligst muligmakter å skape en dialog med den ellerde man informerer.FremdriftA) Grunnlag – hvordan ser det ut rundtoss?B) Nå – situasjonen – hvilke utfordringerstår vi overfor?C) Ønsket situasjon – hvordan skal viutvikle oss?D) FNVLFs visjon og suksesskriterierAlle organisasjoner er i en utviklingsprosess.I dette ligger:1. Situasjonsbeskrivelse2. Visjonlsuksesskriterier, måling avresultater og årsaksforklaring3. Verdier, normer og relasjoner4. Utviklingstiltak5. Motivasjonsfaktor6. OppfølgingSynspunkter som kom fram:• FNVLF må våge å stå fram for åkunne utvikle seg• Må være synlig og tydelig for åkomme videre ellers dør vi• Sette oss tydelig mål ( styret og medlemmene)• Landsstyret ikke offensive nok• Ikke tilbud til medlemmene• Det skjer ikke noe nytt i lokalforeningene• Navnet driver folk fra oss. Det ernavnet som forteller hvem vi ønsker iorganisasjonen.I tillegg har folk flest ingen oppfatningav hva de som har vært ute – har gjort,bla. bygget, reparert ulike ting. Vi fårdessuten ofte negativ omtale av en FNsoldat, bl.a FN-soldat skjøt osvSamle på gode ideerDe gode ideene som kommer opp skalforplante seg videre ( dette er styretmedansvarlig for) Dette vil gi resultater.Læring starter med individet – fårnye impulser, blir overbevist Enkelte avmedlemmene i FNVLF er redd for nyeting.StyretStyret i de enkelte foreninger innen forbundetbør være så lite som mulig. Ikkela styret arbeide med alt, bedre å brukeprosjekter som rapporterer til styret.Hvis det er behov for mange personerfor å dekke arbeidsoppgavene er detteen anbefalt måte å få tingene gjort på. Iorganisasjonen opplever man å ha både«fyllere» og «tappere». Fyllerne er aktivepositive, gir nye impulser som gjørat organisasjonen blir oppladet igjen.Tapperne derimot suger energien ut avdeg og organisasjonen.Derfor er sammensetningen av styret/styrenemeget viktig. Forsøk bestandigpå få med positive, aktive personer.Husk bestandig at styrene er til formedlemmene. Derfor må det i styreneikke bare være prat men handling.Alle organisasjoner har i dag en VI-SJON som gir et drømmebilde24 4-2005Sjekkposten

Sjekkposten_24-25 20-06-05 12:26 Side 25Hva er oppgave nr. 1?a) Felles fora for alle som har vært ute iinternasjonalt oppdragb) Sosiale treff/kameratstøttec) Ivareta medlemmenes interesserd) Organ ovenfor samfunnet (tale saken)e) Skape en sterkere organisasjonHva mangler?• Sentralt har det blitt for lite gjort i forholdtil markedsføring av kameratstøttenlokalt• Markedsføring genereltHva kan gjøres?Grunnprinsippene må komme sentraltfra og det lokale miljøet må adopteredette.Bruke strategi for kommunikasjonBruke fagblader for markedsføring(bla.legeforeningen, politibladet mv)I framtiden må vi tenke kunder• Det er nye medlemmer og de vi alleredehar, og de skal pleies.• Ha felles logo og navn• Brosjyremateriellet må være laget slikat de gir de riktige signalene til målgruppenDag 2OrganisasjonsutvilklingHensikt, formal og målOrganisering/StrukturAdministrative støttesystemerRealsjonerMotivasjonDette vil og skal en strek og godledelse være med å utvikleOrganisasjonsutvilding/sammendragStyret må ikke være for stort – krympedette til 4 medlemmerOrganiser i prosjekter Jobbe med noemedlemmene brenner forStyret må ikke være redd for å mistegrepetÅ få unge mennesker inn i styrene eren langsiktig plan som vil kreve hardtarbeid, men i dette ligger det at en må lade jobbe med noe som de brenner for -på den måten vil de ta del i foreningsarbeidet.Det er mye kompetanse i medlemmeneog disse ressurspersonene børog må man ta vare pa.IT oppgavene er bl.a en oppgave somkan legges utenom styret. Ved å brukeinternett kan en holde medlemmenevarme. Sende en hyggelig hilsen og fortelleom hva som er gjort siden sist. Fortellom de oppgavene som en står overforog be om hjelp. Noen vil helt sikkerthjelpe og vil antagelig etter en tid deltamer i organisasjonsarbeide.Nettverksorientering er viktigHvem har man i netteverket. Setter manHar vi glemt hvordan vi gjorde det i uniform? Selv i sivil dreier det seg om å organisere seg!Hver ting på rett sted, og hver mann på plass på rett plass! Da blir resultatet best. Har dufunnet din plass?Foto: Arkivfoto, FNVLFopp en oversikt vil man trolig bli overrasketover hvor stort dette er. Ser vi påveteranforeningen er mange i nettverket.Hva skal en bruke nettverket til?Skape tilhørighet, kommunisere, tilgjengelighet,forbindelser, tilhørighet,byttefunksjoner. Har en et nettverk kanman f.eks. ha fellesarrangement medandre veteranforeninger, krigsveteraner,andre forsvarsrelaterte foreninger etcetc.Flere foreninger prøver å samle folktil medlemsmøte, men få kommer. Vilmedlemmene ha medlemsmøter? Manmå lytte til medlemmene.Til slutt – organisasjonen står og fallermed lederskapetLederskapets hemmelighetFor å lykkes må man ha klart for segforskjellen mellom sjef, leder og påvirker.En «Sjef» i dag vil normalt ikke bleakseptert, men en «Leder» kan! Hanbåde vil og kan få ting til å skje sammenmed og ved hjelp av andre mennesker.Han bruker oftest prinsippet «Hjelpmeg å lykkes» og er ikke redd for å beom hjelp, men det kan ta tid å få tingigjennom. En «pådriver» derimot kanvirkelig få ting til å skje. Han eller huner det som amerikanerne kaller encoach, og oppfattes som nettopp det,dvs både en medvirker og er part. Dettestemmer mer med dagens samfunnsoppfatning av lederskapet enn de to andrerollemodeller.Hva kreves av lederenDet kreves mye av dagens leder. Enleder/pådriver må først og fremst væresynlig slik at alle vet hvem lederen er.Dessuten må vedkommende ha førstehåndskunnskapog må kjenne organisasjonen.Jeg kunne ha lyst til å legge til,må kjenne organisasjonen godt, og detgjelder også organisasjonens historie,dvs bakgrunn og opprinnelse. I tilleggmå han/hun ha tillit, respekt, og haneller hun må være ærlig og likefrem.Dertil må han/hun kunne kommunisere,og må kjenne organisasjonen. Jeg kunneha lyst til å legge til, kjenne organisasjonengodt! Så må man ikke glemme, ognå er vi tilbake til begynnelsen,- lederenmå kunne kommunisere, også ansikt tilansikt.Hvordan er det med ditt lederskap – dinorganisasjon?Sjekkposten4-2005 25

Sjekkposten_16-17/26-31 20-06-05 14:12 Side 26Den norske FN-innsats i KongoFortsettelse fra side 17Den norske Luftvernbataljonen med alt rullende materiell under imponerende forbimasj på Kaminabasen.Foto: PIO/ONUC1 stabsbatteri og 1 sanitetsavdeling.I utgangspunktet forsøkte man å sette oppbataljonen med vervede mannskaper,med det gikk ikke. Det ble derfor nødvendigå tilbeordre 44 menige mannskaperfra beredskapsbatteriene på Rygge ogSola. Den endelige styrke som kunne settesopp ble derfor redusert med 8 mann.Personellet møtte på Gardermoen den2. januar 1963. De innkalte mannskapenevar fra alle forsvarsgrener og i alderfra 20 til 40 år. I løpet av 10-12 dagerskulle det skapes en avdeling. Det varikke lett, særlig fordi Gardermoen påvintertid ikke var det best egnede stedettil å drive en forsert luftvernartillerisk utdannelse.Det var 25-30 kuldegrader ogbrukbare instruksjonsrom fantes ikke. Ide to oppsatte batteriene var det til sammenbare 5 yrkesbefal. Resten var reservebefal.De engasjerte lagførerne varnesten alle meget unge og uerfarne, oghadde heller ikke gode nok fagkunnskaperi artilleri. Det ble derfor nødvendig åanvende erfarne menige som hjelpeinstruktører.Julaften 1962 ble avdelingenshovedmateriell og ammunisjon skipet fraOslo med båt. Senere fulgte et forpartimed fly. Hovedstyrken reiste fra Gardermoenden 14. og 15. januar 1963.Tjenesten i KongoDa luftvernbataljonen ankom Kaminabasen,var den politiske situasjonen avklart.FNs aksjon mot opprøreren Tjombesvæpnede gendarmeri var gjennomført,og Katangas flyvåpen utgjorde ikkelenger noen trussel. Det var blitt ødelagtallerede 26. desember. Det ble derfor andreoppdrag for den norske bataljonenenn å sikre luftrommet over Kongo.Kanonbatteriene ble organisert i 2 tropper,hver med 3 geværlag og i støttelag,mens sambandstroppen ble delt opp ogunderlagt de respektive gruppene. Enhetersom OP-lag og LKR-lag i K &Vtroppen ble overført og gitt andre gjøremål.FN hadde delt Katanga inn i treansvarsområder eller sektorer. Den norskeavdelingen på Kamina-basen lå isektor C. Oppdraget var å sikre ro og ordeni om rådet, verne befolkningen motovergrep og beskytte lovlige utøvendeorganer. For å gjennomføre dette oppdragethadde sektorsjefen valgt å stasjoneremindre enheter ved sentrale objekter iområdet, mens mobile patruljer sikretresten. I en periode kontrollerte den norskeluftvernbataljonen et område på størrelsemed Sør-Norge.Administrativt var Katanga delt i to,med president Tjombe i syd og den regjeringsoppnevntepresident Ilunga inord. Grensen mellom de to administrativeområdene gikk delvis gjennomsektor C, og dette skapte en del uroligheter.Personellet på utpostene ble som regelskiftet ut hver 14. dag, slik at alle ibataljonen fikk anledning til en noksåvariert tjeneste. Den enkelte avdelingssjefvar tillagt et meget stort ansvar. Devar øverste FN-myndighet i et områdesom ofte kunne sammenlignes med etmiddelstort norsk fylke. Samarbeidetmed de lokale sivile myndighetene gikksom oftest svært bra, og det tjener denorske avdelingssjefer til heder at det aldriforekom uoverensstemmelser ellerepisoder som ikke ble løst på ren tilfredstillendemåte.Den norske FN-kontingenten i Kongoopererte hele tiden som en fredsbevarendeenhet, og unngikk, i motsetning tilmange av de andre deltakerlandene, å blidradd inn i borgerkrigen som en regulærkampstyrke. I løpet av de nesten 4 åreneFN-operasjonen varte, deltok FN-avdelingeri over et år som regulære kampstyrkermed mandat på å påvirke utfalletav borgerkrigen. I denne perioden varONUC en militær deltaker i konflikten,ikke en nøytral tredjepart. Etter at all organisertmilitær motstand var nedkjempetog utenlandske leiesoldater sendthjem, gikk FN-styrkene tilbake til rollensom fredsbevarere.StyrkeoversiktTil sammen 1173 nordmenn gjordetjeneste i FNs militære styrker i Kongo,fordelt slik etter forsvarsgren;- Hæren 383- Luftforsvaret 790Av disse tilhørte 14 mann egentlig Sjøforsvaret,men gjorde tjeneste i Hærenseller Luftforsvarets uniform. Etter kategorifordelte personellet seg slik;- Offiserer 367- Sersjanter 430- Korp/menige 376Etter tjenestefelt var personelletfordelt slikHæren- Sanitetspersonell og veterinærer.......36- Verkstedpersonell............................130- Transportkontrollpersonell............. 105- Militærpoliti ......................................83- Stabspersonell HQ ONUCog andre steder ..................................29Sum Hæren........................................383Luftforsvaret- Flygere/Navigatører ..........................64- Teknikere/mekanikere.....................160- Operativt stabspersonell ved HQONUC og andre steder inkl admbakkepersonell vi flystasjoner,herunder også sanitetspersonell ......241- Luftvernartillerister.........................325Sum Luftforsvaret .............................79026 4-2005 Sjekkposten

Sjekkposten_16-17/26-31 20-06-05 14:12 Side 27Kontakt med leserneHederstegn til FN-VeteranerVestfold og TelemarkFNVLFs HederstegnFra v. Landsforbundets visepresident Arve Nilsen og Marit E. FloSist lørdag mottok femmedlemmer i FN og NATO Veteranforeningi Vestfold og Telemarkhederstegn for sin innsats iforeningen og kameratstøttearbeid.Til høyre: Forbundets visepresident ArveNilsen frankert av fra venster Brynjulf HayGulsett (Larvik) Johnny Brenna (Larvik ) ogtil høyre John Kjønaas (Larvik) og HugoAndreassen (Porsgrunn)Overrekkelsen skjedde under foreningensårsmøte på Høyers Hotell i Skien, ogmedaljene ble delt ut av Landsforbundetsvisepresident Arve Nilsen. Forman ilokalforeningen i Vestfold og Telemark,Johnny Brenna, mottok hederstegn i sølvfor sin iherdige arbeid under forbundetsmotto «Vennskap over grensene».Videre jobber han med kameratstøttearbeidi foreningen.Hederstegn i bronse ble delt ut tilMarit E. Flo, Brynjulf Hay Gulsett, JohnKjønaas og Hugo Andreassen. I tilleggtil disse blir hederstegn i bronse også tildeltHelene Andreassen og Jon Svinterudsom ikke var til stede under årsmøte.Lokalforeningens kameratstøttearbeid erveldig viktig. En del soldater venderhjem fra utenlandstjeneste med traumatiskeopplevelser og disse blir ikke bestandigfanget opp av forsvaret. Lokalforeningenhar en kontakttelefon som ertilknyttet et landsdekkendeSjekkposten4-2005 27

Sjekkposten_16-17/26-31 20-06-05 14:12 Side 28Kontakt med leserneHeder i RogalandVi nærmer oss 50 årsjubileetFRA UNEF i Egypt/Gaza for 50 år siden. Finske soldater til United Nations Emergency Forcehar ankommet den egyptiske transittleiren Abu Suweiri 1956. Foto: Jorma ReinimaaNår vi nå med stormskritt nærmer oss50 års jubileet for den første og størsteinternasjonale fredsstyrken i FNs historie,United Nations Emergency Force(UNEF), 1956-67, så vil norske FNveteranerfra den gang svært gjerne møteigjen sine finske soldatkamerater fra 50år siden. Selv var jeg første norske soldati Port Said og jeg glemmer det aldri.Jeg vet at jeg har mange fredsveteranermed meg når jeg nå foreslår at vi forsøkerå møtes i Finland eller i Norgeengang til neste år, om ikke annet for åse om vi fortsatt kjenner hverandre!Eduard Bergman ThorsenPostboks 13503503 HøneføssSigurd Vesthovde er tildelt FNVLFshederstegn i sølv for lang innsats forRogaland FN-veteranforening og forhans arbeid i forbundsstyret i to perioder.Hederstegnet ble tildelt av formannen iRogaland NNV, Per M Pettersen GitmarkHar du skaffet deg Int Ops Ringen?Heder i Trøndelag– Jeg selger ringer, og selv om salget går bra, så forstår jeg ikke helt hvorfor noen fortsattnøler med å bestille, sier Knut Østbøll. Han sitter som kjent til daglig i forbundssekretariatet,på telefon 23 09 32 49/mobil 91 17 63 51, men er nå i tillegg autorisert selger for Int Opsringen. -– Målet må være at alle som har gjort tjeneste ute også bærer ringen i tillegg tilmedaljen. Jeg pleier å si det slik: – på samme måte som medaljen, bær den med stolthet. Denmarkerer også til daglig det bånd det er mellom alle oss som har representert Norge i Internasjonaleoperasjoner, og prisen er ikke avskrekkende, hhv kr. 1980,– og kr. 2220,–, se side14, – fritt tilsendt. bestill den i dag! Foto: Lars ReiermarkTerje Reppen (50) og Bernt Jørgen Stranden(50) var to av dem som fikk medaljerda FN-veteranene i Trøndelag hadde 15års jubileum lørdag 30. april.Foto: Roar A. Fordal28 4-2005 Sjekkposten

Sjekkposten_16-17/26-31 20-06-05 14:12 Side 29Presidentskifte i FNVLFTakk for jobben, nå tar jeg over, sa Odd Helge Olsen (t.h) til Lorentz Boxaspen ved detformelle presidentskifte 4. mai i bygning 22 på Akershus.Foto: Nils KallarKontakt med leserneFN-VETERANENESHEDERSTEGN I SØLVUnder landsmøtet 2005 på Hankø blejeg tildelt FN-Veteranenes hederstegn isølv. Her kom det frem at jeg fikk dennehedersbevisningen fordi at østfoldforeningenhadde gjort ett godt forarbeidetil landsmøtearrangementet.Jeg er helt enig at østfoldforeningenfikk til ett godt arrangement for landsmøtedelegatene,men dette skal ikkevære kriterie i seg selv for å få tildelthederstegnet i sølv.Det SKAL andre grunner til å få hederstegn,det vil si at en person skal hagjort en innsats for freds- og veteranarbeidinnen forbundet. Det kan ikkevære slik at enhver forening som erteknisk arrangør for ett landsmøte, såskal leder få hederstegn i sølv.Så derfor sender jeg diplom og hederstegneti sølv tilbake til forbundet ogber om at de som har fortjent hederstegn,får dette på riktig grunnlag i henholdtil forbundets statutter for tildelingav hederstegn.Jan Joachimiak Slettevoldveien 51617 FredrikstadFN-veteranere i Trøndelag 15 år 30. aprilMedaljedryss og tildeling av FNVLFs hederstegn ved trøndernes 15. års jubileum 30. april. Her sees fra venster stabssjef HV-12, major SveinSmolan, Lorentz Boxaspen, ge.maj og sjef LDKS Kjell Narve Ludvigsen. Maj. Vegard Rydningen HVU Værnes, Svein Dyrvik og Svein BelsvikSjekkposten4-2005 29

Sjekkposten_16-17/26-31 20-06-05 14:12 Side 30GAZA-TREFF 2006Eksotiske Gaza 1956–67.Foreløpig melding til alleGaza-veteraner:Forbundsstyret har på møte22. mai sagt ja til Gaza-treff i Norgei 2006 i anledning 50 års jubileet foropprettelsen av UNEF, United NationsEmergency Force i Gaza i tiden1956–67. Som kjent deltok over11.000 norske kvinner og menn iårenes løp i UNEF, både ved Feltsykehusettilknyttet Sanitetskompanieti Rafah og ved DANOR Bataljonen,den dansk-norske betaljonen medhovedkvarteret på Hill 88 utenforGaza by, og man regner derfor medstor interesse for jubileet.De nordiske landene får anledning tilå delta, men det primære vil væreGaza-veteraner fra Norge. Osloforeningenspørres om den kan væreteknisk arrangør med støtte fra forbundet.Detaljene mht. ramme oghensikt med samlingen vil bli nærmereutarbeidet. Det er iht budsjettavsatt kr. 65.000,– til dekning av deforeløpige utgiftene, men dette forventesøkt. Visepresident Arve Nilsener forbundets koordinator; hanhar telefon 0046 57 13 80 45 ellermobil 40 83 45 02. Innspill mottasmed glede. Med hensyn til tiden, harman foreløpig festet seg ved uke 42eller uke 43.Forbundet regner med at riktigmange vil benytte anledningen til ågjenoppfriske minnene fra den gang.Sjekkposten vil bringe nye meldingerom treffet fortløpende.ALLE VETERANER – MELD DEG INN I FNVLFBruk gjerne mail: e-bemagnussen@mil.no30 4-2005Sjekkposten

Sjekkposten_16-17/26-31 20-06-05 14:12 Side 31Gjensynstreff i NORBATT V 4.–5. juni i OsloKontakt med leserneDet var de gode gamle gutter fra 1. tropp i KP B somtradisjonelt hadde sett hverandre på stevne i Oslo helgen4.–5. juni under ledelse av troppssjefen Jan Egil Jacobsen.Det meldes om stor stemning og at troppen glederseg til neste treff. Navnene på FN-veteranene er somfølger:Bak fra venstre Bjørn Bjerkadal, Tom Eker, Frank Johansen,Bernt Olav Lundemo, Øyvind Heggland, JohnnyHauglund, Jan Wold, Petter Ross, Thomas Rolf Kjølhaug,Ole Ragnar Torp, Åsmund Graven, Kjell Aaronsen,Egil Dåsvatn, Rolf Ernst Jensen. Forrest fra venstre:Magne grude, Arild Borten, Ragnar Næss, steinErik Kristiansen, Jan Egil Jacobsen (troppsjef), og SindreAasenAvduking av minnesmerke over Gorm Bjørnar HagenEt minnesmerke over Gorm Bjørnar Hagen som ga sitt liv i fredens tjeneste i Libanon i 1993 ble avduket i Oppegård Kommune 17. mai medfamilie, pårørende, ordfører, FN-veteraner og andre venner til stede. Ordføreren avduket minnesmerket og holdt en kort tale. Så talte lokalHVO som også la ned blomster. Jan Skarpodd fra den lokale FN-veteranforening hilste i sin tale fra forbundspresidenten og fra FNVL.Kameratstøttekurs Seminar trinn 1 tiden 22.–24. april 2005Fremste rekke fra venstre:Gunnar Baardsen, Troms FNVF – Instruktør/PsykologLars Lyster Forsvarets Stressmestringsteam– Knut Forn, Harstad og omegnFNVF – Per Skjold, Kongsberg og omegnFN/NATO VF – Stein Løvdok, Kongsbergog omegn FN/NATO VF– Ole-PerKvernes, Romsdal FN/NATO VFMidre rekke fra venstre: Knut Østbøll, Lederkameratstøtte – Karl Gustav Freding, Bodøog omegn FNVF – Jostein Sørflaten OfotenFN/NATO VF – Odd Møller, RogalandFNVF – Petter Idar Grønnås, TrøndelagFNVF – Instruktør/Spesial psykolog/Lederfor Mentalhygienelaget Østlandet MajorJanjan Struijk – Rogar Markussen, ValdresFN/NATO VFBakre rekke fra venster:Elsa Grøtting, Nettverk pårørende – PerMartin Ovesen, Alta og omegn FN/NATO VF– Instruktør Hærens Styrker stab Sør KatpeinTerje Hoel.Sjekkposten4-2005 31

Sjekkposten_04-07/32-33 20-06-05 12:07 Side 32KAMERATSTØTTEBåde som militærlege og som sanitetsinspektørvet jeg at vi fortsatt vil få hjempersonell med psykiske senskader, sierbrigader Svein Ødegården som har brederfaring fra internasjonale operasjoner.I tidligere Sjekkposten går detfrem i ikke mindre enn treinnlegg av hhv Krogsnes,Mortensen og Løvenholdt, hvorviktig det er for veteranene atde har støtte fra kameratersom har vært i samme situasjon.Ser vi på erfaringenesom ble gjort med veteranerfra Vietnam-krige, beskrevetav for eksempel Robert Jay Lifton«Home from the war vardet der akkurat de samme erfaringeruttrykt i tre ord;3. Personlig engasjement(Self-generation)Behovene hos dem som søker hjelp i enkameratstøttegruppe til å oppnå en forandringi livssituasjonen eller en øktinnsikt i egne problemer, må initiere enprosess hos den enkelte til å gjennomføredenne prosessen i det vesentlige påegne premisser. Selv om en gruppe skulletrekke inn andre med ekspertkunnskaper,må den enkelte fortsatt holde på ansvaretfor form og retning på arbeidetmed seg selv. Blant Viet Nam veteranerneviste det seg altså at kameratstøttevar viktigere enn såkalt profesjonellhjelp. Liknende erfaring har vi herhjemme.Jeg var til stede på oppsummeringenetter Åstad-ulykken, og erfaringene dervar igjen de samme; Den beste hjelpenhjelpemannskapene følte de fikk til å bearbeidede sterke inntrykkene etter redningsarbeidet,var den hjelp fikk de frakamerater som hadde vært med på redningsarbeidetetter ulykken i Bragernestunnelen. De følte at de fikk null hjelpfra de såkalte profesjonelle ved Sanderudsykehus. Min personlige erfaring ettersterke opplevelser i Libanon er nøyaktigde samme. Kamerater som«snakkersamme språk» er langt viktigerestøtte enn psykologer og psykiatere somikke har vært ute i slike misjoner og vethva det dreier seg om; de mangler tilhørighet!Det er derfor dypt tragisk at vårnåværende regjering har kuttet i denøkonomiske støtten til FN-veteranene.Det er «dårlig økonomi» det! Det erlangt dyrere å ha folk på uføretrygd ennå forebygge i tide! Dessuten synes jegdet er umoralsk å argumentere for åsende flere soldater til utenlandsoppdragslik Janne H Matlary og Krohn Devoldgjør seg til talskvinner for, – uten å etablereet skikkelig apparat for å ta håndom de 3-5% av soldatene vi av erfaringvet kommer hjem med så alvorligeskader at de blir arbeidsuføre. Når mandessuten reduserer bevilgningene tilkameratstøttegruppene, må dette entenbero på manglende kunnskaper og erfaringer,eller det er en ren ansvarsfraskrivelse.Forsvarets militærmedisinske poliklinikkenvil hjelpe noen, men ikkefange opp de mange utover i landet somkameratstøttegrupene får kontakt med.Når til og med politikerne våre vedtar åsende flere soldater ut i skarpe oppdragunder amerikansk kommando, blir detennå mer nødvendig å styrke kameratstøttegruppenei stedet for å skjære i bevilgningene.Aftenposten meldte 30/3 atgeneral Ricardo Sanchez i et memorandumfra 14. september 2003 hadde godkjentbruk av forhørsmetoder av fanger iIrak i klart i strid med Geneve-konvensjonene.Fortsatt har vi altså en politiskledelse i FD og i Forsvarets øverste ledelsesom tydeligvis ikke ser noen motforestillingermot å sette norske styrkerunder amerikansk kommando! Hvornaiv og ettergivende overfor et land somgir blaffen i folkeretten går det egentligan å bli? Og hvorfor tar man ikke denødvendige skritt for å hjelpe dem somkommer hjem med senskader?AV BRIGADER SVEIN ØDEGÅRDEN1. Tilhørighet (Affinity)At de personer som danner en kameratstøttegruppedeler en personlig erfaringog har et grunnleggene perspektiv pådenne erfaringen.2. Tilstedeværelse (Presence)Innebærer at tilstedeværelsen må værebasert på et aktivt engasjement og engjensidig åpenhet. Dette utelukker atnoen deltar kun som «terapeut» overforenkeltpersoner i gruppen.Amerikanske marineinfanterister med irakske fanger. Da bildet gikk verden over i mai 2004,var det i Der Spiegel forsynt med undertittel «Das ist der Wilde Western»Foto: Oleg Porpove/Reuters32 4-2005 Sjekkposten

Sjekkposten_04-07/32-33 20-06-05 12:07 Side 33ONUC 1960-1964FN- Operasjonen i KongoForts. fra side 7og alvorlig redsel blant medlemmene avBaluba-stammen som hele tiden haddevært i opposisjon til Tshomes regime.Politisk ustabilitet gikk nå over til politiskkaos. Balubane strømmet nå i tusenvistil Elisabethville for å få beskyttelseav FN. I løpet av de to første ukene avseptember 1961 var det samlet 35.000balubaer under FNs beskyttelse i utkantetav byen, og den første store leirenmed folk som faktisk var flyktninger isitt eget land var et faktum. I de neste treår kom disse menneskene til å utgjøre etkjempeproblem for ONUC samtidigsom de også utgjorde både et sikkerhetspolitiskog sosialt problem for de lokalemyndigheter, men la oss ikke foregripebegivenhetene.FN setter sluttstrekDen sivile FN-sjef i Katanga, som i utgangspunktethadde latt seg lure, varfast bestemt på ikke å gå på limpinnenen annen gang, og advarte nå Tshombemot følgende av den politikk han førte.Hvis forholdene fikk utvikle seg slik denå gjorde, ville det lett kunne føre tilytterligere mistenksomhet og hatmellom stammene, noe som igjen kunneutløse både stammekrig og borgerkrig.Dette ville kunne tvinge ONUC til åbruke makt, noe man hadde full myndighettil iht 14. februar resolusjonenTshome valgte imidlertid å overse FNsadvarsel og fortsatte sine provokasjoner,nå også ved bl.a. å trakassere og arrestereFN-folk og ved å omringe og beleireet irsk FN-kompani som var beordrettil byen Jadotville under påskudd av atsivilbefolkningen hadde behov for beskyttelse.Denne utviklingen førte tilden operasjon i Katanga som vanligvisbenevnes som 1. runde.FNs sivile sjef henvendte seg til sentralregjeringeni Leopoidville og anmodetom at «man samarbeidet», underforståttat regjeringen nå gjorde felles sakmed FN mot utbryterprovinsen eller«Republikken Katanga» som noen kaltedet. Antagelig som følge av denne henvendelsenutstedte sentralregjeringenarrestordre mot Tshombe og fire av hansministere, men overlot utførelsen til FN.Slik skjedde det at den 11. september1961 ble disse arrestordre ved ONUCsmellomkomst overlatt FN-sjefen i Katangatil utførelse. Dagen etter gikk FNtroppenei aksjon. FN-sjefen i Katanga,som også følte seg lurt fordi mangepersoner hans folk tidligere hadde pågrepethadde forsvunnet så å si rett ut iløse luften, tok denne gangen ingensjanser. Han tok direktivet som han haddefått gjennom FN i Lepoldville som enordre til å gjøre slutt på Katangas uavhengighet.Tshombe og hans tilhengeresom i langt tid hadde provosert FN-styrkenevar forberedt, også på direkte konfrontasjoner.En innledende ildkamp omposthuset i Elisabethville ble umiddelbartfulgt opp av ko-ordinerte gendarmeriangrepover hele Katanga. Man kani ettertid godt spørre om hvem det varsom hadde gitt FNs militære sjef i Katangaordre om å gjøre slutt på Katangasuavhengighet. Det ble aldri oppklart omhan handlet på egen hånd eller om hanrent faktisk hadde fått en egen ordremed et slikt innhold. Hvis det siste er tilfellet,så måtte ordren ha kommet fraFNs sivile sjef i Katanga, noe som faktiskgodt kan være mulig, men i dette tilfellevar det den militære sjef som måtteta ansvaret. Sikkert er det at begge de toherrer hadde motiv til å slå til for fulltda man først fikk sjansen, og den anledningbrukte man.Hammarskjölds dødImidlertid, både rent politisk og militærtkom aksjonen ytterst ubeleilig for FN ogfor FNs Generalsekretær, Dag Hammarskjöldsom nettopp den 13. septemberlandet i Leopodville hvor han ble gjortkjent med kampsituasjonen i Katanga.Det ble avtalt et møte i Ndola i Nord-Rhodesia, i nåværende Zambia, hvorThombe og Hammarskjöld skulle møtesfor å forhandle om en våpenstillstand.Det neste vi hørte var at Hammarskjöldsfly hadde forulykket. Meldingen slo nedsom lynet. Vi ble alle lamslåtte, skriverBjørn Egge i sin bok «En kriger forfred»Slik det utviklet seg ble det Egge sometter Hammarskjölds død måtte ordneopp med den britiske høykommissær iNord -Rhodesia, og FN-styrkenes fortsattetilstedeværelse i Kongo kom til åvare også over de to neste år frem til1964. FNs sivile organisasjoner bleimidlertid fortsatt værende i Kongo ogsåi årene fremover, men de politiske stridighetervar ikke over.Kampen om KongoPerioden 1964-1999 er av noen kalt for«Den sorte verdenskrig» og den foregikkutelukkende i Kongo og ved landetsgrenser til de nye afrikanske landsom etter hvert vant selvstendighet påslutten av forrige århundre. Konfliktenskyldtes delvis den politiske utvikling iselve Kongo, en utvikling som ikke varutpreget demokratisk, den skjeve økonomiskeutvikling, rivaliseringen mellomde enkelte provinser, manglende etableringav nødvendig infrastruktur og ikkeminst landets ufattelige rikdommer somtiltrakk både hvite og sorte interesser, iog utenfor Kongo, noe som i sin tur førtetil at flere av de nye afrikanske staterengasjerte seg på forskjellige sider iKongo i kampen om politisk innflytelseog økonomiske fordeler avhengig avhvem man ga sin støtte til.Den norske general Kaldager, FNs øverste militære sjef i 1963 inspiserer norsk æresvakt påKaminabasens flyplass.Foto: PIO/ONUCNytt FN-mandatI et forsøk på å etablere stabile forhold ilandet, fikk man som kjent ved inngangentil det nye årtusen et nytt FN-oppdragi Kongo. Med et fem års mandat fra 30.november 1999, – etablerte det internasjonalesamfunn MONUC, en styrke påca 10.000 personell fordelt på rene troppekontingenter,militære observatører ogsivilpoliti med støtte av en internasjonalstab fra UN Field Service på over 700kvinner og menn og med mer enn 1.000lokalt ansatte, alt sammen under kommandoav generalmajor Samaila (Sam)Iliyamed fra Nigeria som Force Commanderog med den svenske brigadegeneralJan-Gunnar Isberg som stabssjef.,men det er en annen historie.Sjekkposten4-2005 33

Sjekkposten_34-35 20-06-05 12:28 Side 3417. mai i LibanonRundt 50 norske kvinner og menn var i år samlet for å delta i markeringen i Minnelunden i Ebel es Saqi i Sør – Libanon 17. mai.Rundt 50 norske kvinner og mennvar i år samlet for å delta imarkeringen i Minnelunden i Ebeles Saqi, i tillegg til dette var lokalbefolkningenrepresentert med etstort antall i alle aldersgrupper.Det var ingen tvil om at de anser17. mai for å være like mye deresegen dag som deres egen Independentday 22. november!gror” og en befolkning som ikke vistehva de best kunne gjøre for at vi skulleføle oss velkommen. Motsetningenesland på alle måter! Mange livslangevennskap har blitt stiftet og mange harfunnet sin livsledsager nettopp her i dettelandet som vi ikke greide å unngå atpå godt og vondt fant en plass i vårehjerter og for alltid vil få oss til å lytteekstra når vi hører at det blir nevnt pånyhetene.Så for mange er det helt naturlig å feirenasjonaldagen i Libanon, som enkelteså enkelt påpekte; Vår annet hjemland!Vår ambassadør, Svein Sevje, finner detogså naturlig med deltakelse og for tredjegang deltok han i forbindelse medmarkeringen i Minnelunden, noe somogså deltakerne satte pris på!For de fleste var nok dagen en annerledes17.mai, markeringen i Minnelundenbrakte mange tilbake til tjenestetidenog følelsene og minnene var nokmangfoldige der de sto og sang «Ja vielsker»!Ordfører ønsker etter markeringenAV: TEKST ARVE NILSEN.FOTO TROND WERNER, ARVE NILSENOG FOTOBATTFor femte gang siden våre FN styrkerble trukket ut har representanter fra Norgedeltatt i feiringen. Fra en sped begynnelsemed to representanter har antalletbare økt og det er ikke bare tidligere soldatersom kommer, de bringer også medseg sine ektefeller/samboere og barn!Hvorfor denne interesse for å se detteland vil vel enkelte spørre og svaret erenkelt! Alle vi som har tjenestegjort iLibanon, det være seg i Norbatt, Maintcoy,Medcoy eller i Unifil HQ har blittmerket på en eller annen måte. Detteutrolige landet med et klima som får entil å tenke på ferie med badeliv og vinterog skiturer – alt på en gang! Med en befolkningsom ønsket oss dit ”pepper’nDet var ikke bare «offisielle» representanter som hedret de som mistet liver under sin tjeneste,men også representanter for lokalbefolkningen.34 3-2005Sjekkposten

Sjekkposten_34-35 20-06-05 12:28 Side 35FN-Veteranenes HederstegnDet å gå i gamle fotspor kan være ganske slitsomt!Svein Viland mottok FN-VeteranenesHederstegn i forbindelse med en enkeltilstelning i Beirut av Visepresident ArveNilsensamtlige velkommen inn i forsamlingshusethvor det etter noen korte hilsningstalerble servert forfriskninger oghvor praten gikk sterkt mellom gjesterog lokal befolkningen.Kjør langsomt herr sjåfør – jeg ber,det her er minnenes kvartal!Omtrent som en gammel slager melodianmodet en av deltakerne på turen,Trond Werner fra Oslo, om at man tokdet litt langsomt og at man forsøkte åforstå at 27 år er lang tid og at bilde manhar i hodet ikke stemmer med terrenget.Men det så da ikke slik ut, jeg kan ikkehuske at det var noen hus her! Nåja, deter jo en stund siden 1978 så det er velkanskje ikke så rart at ting har forandretseg? Så ble han sluppet ut på egen håndmed følgende råd: Ikke se så mye påhvor husene står, men husk hvor veienegår for de er på de samme stedene!Mange timer etter dukket han oppmed et sukk og ramlet ned i en stol medfølgende uttalelse: Jeg har mistet antalletpå hvor mange kopper kaffe jeg hardrukket, hvorpå uttalelsen ble fulgt oppmed et stort smil og følgende kommentar:Jeg traff en som husket meg før jegsa noe, han kunne til og med fortelle atjeg hadde hatt bart! Han husket til ogmed at jeg hadde jobbet på sambandet,jeg hadde vist kjøpt mye cola og sjokoladeav han og gode kunder glemmerman kanskje ikke?Eller som en annen uttalte; Jeg fikken ring med Sedertreet på når jeg skullereise hjem. Så jeg kan vel ikke ha gjortså mye «gæli» når jeg var her?Historiene ble utover kvelden mangeog felles for de alle var at tiden i FNtjeneste hadde vært en viktig periode fordem og at de ikke ville vært den foruten.Gleden over å ha tatt denne «mimreturen»var også stor og det å kunne hamed den som hadde sittet igjen hjemmebetydde mye.«Kanskje man nå ville forstå forholdetmitt til Libanon og menneskeneher?» var det en som ymtet frampå ogble tilgodesett med et forståelsesfulltsmil fra den bedre halvdel!Karius og Baktius på arabiskMange var det som fikk gleden av åovervære oppsetningen av Torbjørn Egnersvelkjente fortelling om Karius ogBaktius på arabisk 17.mai. Medlemmerav Røde Kors i Ebel es Saqi fremførtedette stykket med en innlevelse som garanterthadde gledet opphavsmannen.Det var ingen tvil om budskapet og nårde hadde fest med loff og sirup ble detteflott illustrert med arabisk musikk ogmavedans! Noe unormalt for oss, menher ble to kulturer slått sammen til enforestilling som gledet de mange tilskuere.Viland har etter endt tjeneste i Maintcoyvært ansatt i Field Service i UNI-FIL. Han har blitt tildelt Hederstegnetfor sitt mangeårige uegennyttigeengasjement med å bistå tidligerenorske FN soldater som har kommettil Libanon.Dette som privatpersoner eller i formav grupper og organisasjoner som harsatt i gang prosjekter i tidligere NorbattAO. Mange har blitt hjulpet fra åskape problemer, dette både for segselv og det de har representert. Noesom også har vært med på å opprettholdeNorges gode navn og rykte ilandet.Viland kunne etter overrekkelsen fortelleat det alltid har betydd mye forhan å kunne stå til tjeneste for tidligerenorsk FN personell og deres pårørende.Dette uansett om de kommertil Libanon i egenskap av representanterfor en organisasjon eller somenkeltpersoner og turister. Behovenefor bistand har til tider vært sværtmangeartet opplyser Viland og detskal i denne sammenheng påpekes atkontakten med landsmenn også fylleret behov for meg, dette i tillegg tilgleden av å kunne hjelpe til!Tildelingen var for meg en stor overraskelseog en ære og jeg setter umåteligstor pris på at jeg er funnet verdigdenne heder uttalte en tydelig rørtmottaker!Ikke gjør som morra de sier…Ta ansvar!Fra forsvaret har vi fått signaler påat man nå ønsker en dialog medFNVLF vedrørende bevaring ogmarkering på de minnesmerker somfinnes etter utenlandstjenester.Sjekkposten3-2005 35

Sjekkposten_36-37 20-06-05 12:30 Side 36Oslo-avdelingen på sMotormesse på Hellerudsletta medlærkledde ungdommer fra 0 til100 år av begge kjønn, eksos ogmotorbrøl fra fargesprakendekjøretøy på 2 og 4 hjul, akkuratder fant man en gruppe fralokalavdelingen i Oslo. Ikke bareat de var der, men det virket heltklart at de følte seg hjemme! Dehadde ordnet seg med egen «garasjeplass»hvor de hadde parkerten informasjonsutstilling, for ikkeå forgiemme en motorsykkel!Markedsføring av organisasjonenhar i en årrekke vært et viktigsatsningsområde for hovedstadsforeningen,nye veier for å få frambudskapet har blitt en viktig del avde daglige samtaler. All informasjonom planlagte publikumsrettedearrangementer blir plottet innog undersøkt for muligheten fordeltakelse. Dette er viktig påpekerDan Viggo Bergtun, det er det somer med på å skape vekst og fremtid!TEKST OG FOTO: ARVE NILSENLett henslengt ved en motorsykkel serlederen av lokalforeningen utover demange forbipasserende på utstillingenfor å se om det er en som legger ekstramerke til den annerledes utstillingensom befinner seg blant motoror og rekvisitaav forskjellige slag. Det gjelder ågripe dem i farten sier han, akkurat dade sakner farten for å se mer uten at detskal virke som om de er ekstra interessert.Så var han borte og med en munterthei hadde han fått med seg enda en somikke bare var opptatt av motor!En solskinnshistorie? Nei en historieom at informasjon om vårt arbeid oghva vi står for er en viktig oppgave. Detfinnes mange muligheter til å få frambudskapet, det er ofte vår en egen fantasisom lager hindringene påpeker Bergtun.Ja det var jo med litt undring at manhørte at lokalforeningen skulle delta påen motormesse, så hvorfor har derevalgt dette?Motormesse har et stort nedslagsfeltog interessen for 2 og 4 hjulinger er ofteen forlengelse av et aktiv liv blant annetfor personell med erfaring fra internasjonaltjeneste og interessen for vårstand viser også at dette er riktig. Vi harregistreret at vi har delt ut rundt 900 informasjonsbrosjyrerog besøkstallene tilmessa viser at det har passert inn over20 000. Hvor mange som har sett akkuratoss er vanskelig å si, mend et er heltklart at vi har blitt lagt merke til. Selve«standen» må vel kunne sies å være noespesiell når det gjelder både utformingog hva den presenterte, dette i forhold tilhva vi ellers er vant til i vår organisasjon?36 4-2005Sjekkposten

Sjekkposten_36-37 20-06-05 12:30 Side 37stand!det gi utttelling. Det er heller ikke allesom hilste på som selv hadde vært ute,men familiemedlemmer og arbeidskollegervar ofte gjengangere. De ville ha informasjonfor å formidle, dette er ogsåviktig.– Men som du startet spørsmålet med,det kostet oss 15.000 kroner å få stå heri helgen. Noen vil sikkert si at dette erråflott for å spre budskapet om oss oghva vi står for, men det er viktig å påpekeat dette har ikke bare Osloforeningenesom nedslagsfelt! Vi har hatt besøkendesom har hørt hjemme i fra denordligste landsdelene og selvfølgeligfra det mest av Østlandet, som ikkekjente til at det fantes en lokalforening ideres nærområde. Så man kan vel si atdette kommer hele organisasjonen tildel.Vi trenger nye medlemmer, nye medlemmergjør at vi må stille krav til ossselv i form av fornyelse og disse er ogsåmed på å gjøre dette mulig. Vi må se påaktivitetsbilde om det fyller behovenefor innputt av så vel informasjon somfor sosiale tiltak. Det er jo medlemmenesom skaper det aktive miljøet, dette er joden viktigste form for kameratstøtte vikan yte!Men du nå har jeg ikke tid til å pratemed deg mer, for han der var i Norbatttror jeg...Den er vel det, men budskapet er detsamme som blir gitt av plakater og brosjyrerellers. Den er laget fo rå være etblikkfang, så er det opp til oss hva vigreier å formidle til de som viser interesse.Det er ikke bilder og tekst somskaffer nye medlemmer, men den entusiamsenvi viser og den kontakten vi greierå skape når vi sal selge oss som girresultater. Så hadde vi satått med en M6og fol i unirom hade iv også fått kontakt,for da hadde folk blitt nysgjerri gpåvi gjør der.Det kan jo ikke være billig å kjøpe segen plass på en slik utstilling, så det er jonærliggende å stille spørsmålet om detlønner seg?Hvert nye medlem er et aktivum, mendet er ikke sikkert at investeringen «betaler»seg med en gang, men på sikt vilLeder av Osloforeningen Dan Viggo Bergtuni samtale med et potensielt nytt medlem.Sjekkposten4-2005 37

Sjekkposten_38-39 21-06-05 07:11 Side 38LOKALFORENINGERAlta og omegnFN/NATO VFPostboks 2134,9508 AltaTlf. 97 53 58 01Veteraner fra InternasjonaleOperasjonerAvd. Asker og BærumErik Kotte-EriksenHaugbakken 11Tlf. 67 56 51 62/928 99 6121346 Gjettumerikko@tiscali.noAust–Agder FNVFRoy GjertsenPostboks 1401Tlf. 93 03 45 854856 ArendalBergen og Hordaland FNVFUlf ArnesenPostboks 941,SentrumTlf. 55 96 24 31/p. 91 30 16 975808 Bergenfn-nato@c2i.netBodø og Omegn FNVFAudun SpjellPostboks 62Tlf. 75 58 02 93/m. 91 53 60 228001 Bodøhttp://home.no/vetterFN/NATO VFAvd. Sandefjordog Nordre VestfoldAnders ForreløkkenTlf.: 33 47 47 29Mobil: 99 79 33 83Rødsveien 2b3222 SandefjordFN/NATO VFAvd. Vestfold og TelemarkJohnny BrennaGårdsbakken 39 FTlf. 33 18 35 37/m. 98 23 14 04Fax 33 18 70 923256 Larvikhttp://home.no/fn-nato/FNV NordmøreLorentz BoxaspenPostboks 845Tlf./fax: 71 58 31 37M. 90 64 40 526516 Kristiansund NGlåmdal FNVFArve NilsenPostboks 1382201 KongsvingerTlf. 0046 57 13 80 45/m 40 83 45 02glamdal.fnvet@east.noGudbrandsdalFN/NATO VFJens Erik JohanssonRaden 92625 FåbergTlf. 91 19 93 39Hadeland FN/NATO VFTor Gunnar HaugerøySalemv. 52760 BrandbuTlf. p. 61 33 49 46M. 41 33 89 04fax 61 33 60 76tgunn-ha@online.noHamar og omegnFN/NATO VFTerje BjørnsethLundstueveien 72320 FurnesTlf. 48 20 40 89/62 35 00 74Harstad og omg. FNVFOsvald LudviksenPostboks 615Tlf. 77 06 15 38M. 90 16 15 389486 Harstadlaludvi@online.noHaugaland FNVFHelge M. RevheimKopparen Frisør senterTlf 52 85 30 80/P. 52 85 19 354250 KopervikFN-VeterangruppeHavøysundGunnar JacobsenPostboks 1399691 HavøysundTlf.: 78 42 37 42/m. 90 99 65 55Hedmark FNVFGunnar WestbyKlammerbakkenTlf. 62 59 04 932340 LøtenInternasjonale FredsveteranersForening Follo og IndreØstfoldJan SkarpoddePaimioveien 71430 ÅsTlf. 90 92 61 72Kongsbergog omegn FN/NATO VFStein LøvdokPostboks 4923605 KongsbergTlf. priv: 32 76 63 26mobil: 99 72 07 77stein@lovdok.comKristiansandog omegn FN/NATO VFRagnar OlsenOdderøya 11Tlf. 38 02 71 084610 Kristiansand Sagdervet@start.noKvalsund FN-NATOVeteranlagPeder B PedersenSandmovn. 159620 KvalsundTlf.: 78 41 52 87m. 99 26 92 77Namdal FN/NATO VFJon HildrumTlf. 74 27 52 55M. 90 10 17 28Prestekrageveien 227800 Namsosleder@namdalveteran.noMandal og Lister RegionFN/NATO VFThomas FjellHeiveien 6,Tlf. 900 11 3294517 MandalMidt-Finnmark FNVFOla van der Eyden9710 Indre BillefjordTlf. 78 46 31 33oveynder@start.noNord – Salten FNVFJan – Edgar NilsenTlf. 94 85 07 02P. 75 77 97 758283 Leinesfjordsvanhild.nilsen@c2i.netOfoten FN/NATO VFHallgeir RamstadHolmenveien 128514 NarvikTlf. 76 96 07 83/93 21 36 96hallgeir.ramstad@nfk.noOslo FN ogNATO soldaters foreningDan-Viggo BergtunTlf. 95 81 95 98Bygning 8 Oslo MILTlf. 23 09 35 33/Fax: 23 09 39 420015 Oslobergtuns@hotmail.comRana og Omegn FNVFArnljot SkogheimPostboks 1426Tlf 75 14 52 22P. 75 16 95 05M: 97 57 01 478602 Mo i Ranaarnskogh@online.noRingerikeog omegn FN/NATO VFEduard ThorsenPostboks 1350Tlf. 32 13 08 43M: 90 82 26 453503 HønefossRogaland FNVFPer M. PettersenGitmarkPostboks 457Tlf.P/A. 21 68 34 17M. 97 10 34 914304 Sandnesformann@veteranene.noRomsdal FN/NATO VFTrond NordamLyngveien 96429 MoldeTlf. 95 25 29 69Røros og Fjellregionen FN ogNATO VFSvein RollPostboks 1337361 RørosTlf. 72 41 94 00Fax 72 41 15 11Svalbard FNVFArne ElgaaenPostboks 7139170 LongyearbyenSør – Helgeland FNVFJørn JohansenBlomstervikveienTlf. 75 02 22 9475 01 81 208900 BrønnøysundSør – Varanger FNVFJan Erik MeldgaardPostboks 70Tlf. 78 99 44 30P 78 99 98 909912 Hessengjaermel@online.noSunnmøre FN/NATO VFAnne-Kari AndreassenPostboks 1114 SentrumTlf P. 70 13 82 92M. 41 30 45 246001 Ålesundandreassen@portalen.noSøre Sunnmøre FNVFPer Inge ØyeTlf. 91 36 74 726170 VartdalTroms FNVFEinar UllebergGeneral Fleischersv. 6Tlf. 97 04 80 65/77 83 30 35Arb. 77 89 51 919325 BardufossTromsø FNVFEdmund LeiksettPostboks 504Tlf. 91 80 83 809255 TromsøTrøndelag FNVFSvein DyrvikTlf. 91 61 69 207105 StadsbygdValdres FNVFRoger MarkussenRute 5482930 BagnTlf. 41 47 46 90rotoma@online.noVesterålen FN VFPer H. LamarkPostboks 239Tlf. P.76 13 56 80/M: 47 01 59 308469 Bø i Vesterålenpe.lama@frisurf.noVoss og omlandFN/NATO VFFrode MidtunPostboks 567Tlf. 56 51 22 22M. 92 04 77 925703 Vosshttp://home.online.no/~torhberl/VossFN/Østfold FNVFJan JoachimiakSlettevoldvn 5Tlf. 69 39 91 13/M: 91 87 37 711617 Fredrikstadjjoachim@online.noØvre Romerike FNVFBrynjulf JenssenTrondheimsveien 119Tlf. 63 92 59 50/050 55950Mob. 90 20 80 762050 Jessheim38 4-2005 Sjekkposten

Sjekkposten_38-39 21-06-05 07:11 Side 39LOKALE VETERANFORENINGERmed kameratstøttegrupperLokalforeningens navn Kameratstøttegruppens tlf. Tilgjengelighet dag/tidAlta og omegn FN/NATO VFAust-Agder FN-veteranforening 971 48 100 Hele uken: 17.00-24.00Bodø og Omegn FN-veteranforening 993 15 209Bergen og Hordaland 905 16 900 Alle dager: 17.00-21.00FN-veteranforening 552 00 601/552 00 602 fax Tirs.: 10.00-14.00. Tors.: 17.00-21.00FN/NATO-veteranforening,avd. Sandefjord og Nordre Vestfold 971 36 010 Alle dager: 17.00-21.00FN/NATO-veteranforening, 920 36 364 Hele døgnetavd. Vestfold og TelemarkFN-veteraner Nordmøre 90 64 40 52 Hele døgnet/alle dagerFollo og Indre Østfold FN/NATO VF 905 79 044 Vår Hele døgnet/alle dagerGlåmdal FN-veteranforening 959 13 621 Alle dager: 19.00-22.00Gudbrandsdal FN-veteranforening 917 77 136 Man.-fre.: 19.00-22.00Hamar og omegn FN-veteranforening 959 13 201LandsdekkendeMan.: 19.00-23.00Harstad FN-veteranforening 996 20 108/996 20 109 Ved behov. Også telefonsvarertj.Haugaland FN-veteranforening 950 72 264Hedmark FN-veteranforening 993 kameratstøttetelefon53 515 Man.: 19.00-23.00Kristiansand og omegn FN/NATO-veteranforening 380 27 108 Tors.,fre.,lør.,: 19.00-23.00Kongsberg FN/NATO VFMidt-Finnmark FN/NATO-veteranforening 414 52 373 Ons.:18.00-21.00Namdal FN/NATO-veteranforening 958 48 292 Tirs.: 18.00-22.00Ofoten FN/NATO-veteranforening 957 53 531 Tilgjengelig ved behov957 07 299 Ingen faste tiderOslo FN og NATO soldaters forening 224 19 070 Ons.: 18.00-22.00Kobles over til vakt Fre., lør.: 19.00-23.00Rana og omegn FN-veteranforening 415 68 685 Alle dager: 17.00-21.00Ringerike og omegn FN/NATO-veteranforening 957 77 040betjentHeleavdøgnet/alleoss!dagerRogaland FN-veteranforening 901 56 000 Ons.,fre.,lør.,: 18.00-21.00Romsdal FN/NATO-veteranforening 952 52 969Sunnmøre FN/NATO-veteranforening 970 45 540 DagtidSør-Varanger FN-veteranforening 901 10 544Troms FN-veteranforening 970 48 222Tromsø FN-veteranforening 905 06 159 Etter arb.tid, svarer tilgj.Trøndelag FN-veteranforening 902 01 870FN-VeteranenesHeleLandsforbund,døgnetVoss og omland FN/NATO-veteranforening 911 21 833 Tor.: 16.00-22.00Ring 800 48 500 fra 1. januar 2005postboks 1635, Vika, 0119 OsloVeteraner fra Internasjonale Operasjoner 671 33 924/95 11 83 40 Hele døgnetAsker og Bærum 671 22 934/992 13 002Østfold FN-veteranforening 419 04 715 Alle dager hele året – åpent døgnet rundtØvre Romerike FN-veteranforening 902 08 076 Man., tir.: 19.00-20.00FN-VETERANENESLANDSFORBUND (FNVLF)Til deg som har gjorten innsats for fredenVi gjør noe for deg!Støtt FNVLF med ditt medlemskapFNVLF trenger dine personlige erfaringerog ditt sosiale engasjementPostadresse: Postboks 1635 Vika, 0119 OsloKontoradresse: Bygning 22, Akershus FestningTelefon: 23 09 35 49,Fax: 23 09 37 77Mail: e-bemagnussen@mil.noNeste utgave avbladet kommer1/10 - 2005Bidrag i form avtekst og bilder måvære redaksjonen ihende senest15/8 - 2005Sjekkposten4-2005 39

Sjekkposten_01-40 20-06-05 11:57 Side 36B-bladReturadresse:FN-Veteranenes LandsforbundPostboks 1635, Vika0119 OsloEttersendes ikke ved varig adresseforandring, men sendestilbake til senderen med opplysninger om den nye adresse.Forbundsstyret 2005President Odd Helge OlsenAlkeveien 34623 Kristiansand SMob: 40 83 45 01Tlf: 38 08 74 89/99 09 19 24Arb.: 23 09 35 48oholsen@losmail.noVisepresident Arve NilsenPostboks 79,2240 MagnorMob: 408 34 502Tlf: 0046 57 13 80 45arve.nilsen@east.noStyremedlem Anne-Kari AndreassenNiels Windsvei 35,6009 ÅlesundMob: 41 30 45 24Tlf: 70 13 82 92/Fax: 70 10 57 03andreassen@portalen.noStyremedlem Sven Erik JacobsenDopaløkka 3 A,3231 SandefjordMob: 90 06 82 17Tlf: 33 45 93 15/Fax: 33 45 92 39sveijaco@online.noStyremedlem Per Christian JacobsenEdelgranveien 54,1356 BekkestuaMob: 90 03 40 46pwagon@start.noStyremedlem Marie Elisabeth SveriBruråk Gård7036 TrondheimMob: 95 83 49 81Tlf: 73 83 77 27/Fax: 73 86 65 53Arb: 73 86 89 86marie.elisabeth.sveri@stolav.noStyremedlem Anja DahlLyderhornslien 6 B5178 LoddefjordMob: 952 74 856anjad@online.noStyremedlem Olav Tofte LarssenOlderveien 148622 Mo i RanaTlf. 75 15 57 65Mob. 413 02 307olav.tofte.larsen@monet.noVaramedlem Ola van der Eynden9710 Indre BillefjordTlf: 78 46 31 33oveynder@start.noVaramedlem Audun SpjellLagårdveien 218012 BodøMob: 915 36 022Tlf: 75 58 02 93spjaud@start.noVaramedlem Bernt Ove RøtheBjørgabaret 57,5700 VossMob: 911 56 019Tlf: 56 51 79 62bernt.ove.rothe.@tine.noVaramedlem Per M P GitmarkBandyveien 264021 StavangerMob: 971 03 491Tlf: 51 99 00 00formann@veteranene.noVaramedlem Jon HildrumPrestekrageveien 227800 NamsosMob: 901 01 728Tlf: 74 27 52 55leder@namdal.veteran.noVaramedlem Grethe S. JohansenFlatebyveien 411792 TistedalTlf. 97 17 81 55grethe.s.johansen@hiof.no