Klæbu - Lokal tjenestekatalog

Klæbu~ en kommune i forkantKommunedelplan for idrett og friluftsliv2011 - 201417.august 2011

INNHOLDSFORTEGNELSEKap. INNHOLD SIDEForord 2Innholdsfortegnelse 3Innledning og bakgrunn for planen 5Planens innhold 6Planprosessen 61 RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN MED STATUSOVERSIKT1.1 Mål i forrige planperiode 71.2 Gjennomførte tiltak i forrige planperiode 71.3 Følgende tiltak ble ikke gjennomført i planperioden 71.4 Tiltak som overføres til neste planperiode 72 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON KLÆBU KOMMUNE2.1 Demografiske data. utviklingstrekk befolkningsutvikling Klæbu kommune 82.2 Oversikt over idrettsaktive i Klæbu 82.3 Oversikt over antall klubber med medlemstall i Klæbu som er registrert i Norges 9idrettsforbund 20102.4 Status for idrett og friluftsanlegg i Klæbu Kommune 102.5 Status for drift og vedlikehold av anlegg for idrett friluftsliv i Klæbu Kommune 102.6 Status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu 112.7 Kommunale og andre tilskudd idrett 132.8 Bakgrunn idrettslagene 143 HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN 2010-20143.1 Kommunens idrett og friluftspolitikk 183.2 Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu idrettsråd 213.3 Analyse av kortsiktig og langsiktig behov for anlegg og aktiviteter i KlæbuKommune224 TILTAK I PLANPERIODEN 2011 - 20144.1 Generelt 244.2 Tiltak i planperioden 244.3 Tabell1.27Utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv4.4 Tabell 2.29Drift og vedlikehold av anlegg og områder for idrett og friluftsliv i Klæbukommune4.5 Prinsipper angående anleggsstøtte og drift av idrettsanlegg i Klæbu kommune: 304.6 Ulike tilskuddsordninger til idrett og friluftsliv 304.7 Tabell 3. Uprioriterte liste over langsiktig behov for anlegg. 33Side 3 av 51

VEDLEGG:Nr 1.Kart med oversikt over anlegg i Klæbu kommune: 36Nr 2. Overordnede føringer og planer 37Nr 3. Definisjoner 40Nr 4. Idrettspolitisk handlingsprogram utarbeidet av Idrettsrådet i Klæbu 42Nr 5. Anleggsregisteret for Klæbu kommunen eksisterende og nedlagte 49anleggSide 4 av 51

INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR PLANENPlanen er først og fremst ment som et redskap til bruk i kommunens daglige forvaltning av anlegg ogområder for idrett og friluftsliv. Målet er å utarbeide et styringsdokument som skal sikre en helhetligog behovsprøvd utbygging og tilrettelegging innen idretts- og friluftslivssektoren. I tillegg gir planenuttrykk for Klæbu kommunen og idrettens hovedsatsingsområder for arbeidet med idrett ogfriluftsliv.Planen har tiltenkt status som kommunedelplan.Alle kommuner har hvert år anledning til å søke stønad av spillemidler til tilrettelegging, oppføringog rehabilitering av anlegg og områder til idrett og friluftsliv. For å kunne motta slik stønad er det etstatlig krav at prosjekter som det søkes tilskudd til, skal inngå i handlingsprogrammet til en vedtattkommunedelplan for idrett og friluftsliv. En slik plan skal sikre en mest mulig målstyrtanleggsutbygging og sikre drift og vedlikehold.Det ble sendt ut melding til lag og foreninger om at planen skulle revideres, og at Klæbu kommuneønsket innspill til planen. Representanter fra Idrettsrådet i Klæbu, Trondheimsregionens Friluftsrådhar vært med i sluttfasen av planarbeidet, der blant annet prioritering av de ulike tiltakene i periodener gjort.Det kan søkes spillemiddeltilskudd både til idretts- og friluftsformål.Søknader på spillemiddeltilskudd og statlige friluftslivsmidler kanaliseres gjennom Klæbu kommune.Søknadsfrist er 15. oktober hvert år.Alle tiltak det søkes spillemiddelstøtte til må stå i denne planens prioriterte handlingsprogram.Unntatt er søknad om anlegg som kommer inn under forenklet tilskuddsordning, her kan det søkesom midler hele året.Side 5 av 51

PLANENS INNHOLDDenne planen er en samlet plan for idrett og friluftsliv i Klæbu kommune. Sammen med vedlagttemakart og idrettsrådets idrettspolitiske handlingsplan skal denne planen være et redskap i denkommunale forvaltningen, drift av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Samt synliggjøre ogsikre midler til aktivitetstiltak hovedsakelig for barn og unge.Planen er i hovedsak delt i:1. Resultatvurdering av forrige plan2. Beskrivelse av situasjonen i Klæbu kommune3. Handlingsprogram for perioden 2011- 20144. Tiltak i planperioden 2011 -2014Resultatvurderingen av forrige plan viser en oversikt over gjennomførte tiltak i forrige planperiode,hvilke tiltak som ikke ble gjennomført og de som overføres til neste planperiode.Det viser og en status over anleggssituasjonen og drift og vedlikehold av de kommunale anlegg.I tillegg viser den en oversikt over status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu kommune.Beskrivelse av situasjonen viser demografisk data, utviklingstrekk i befolkningen, en oversikt overidrettsutviklingen. Den gir en status for idrett og friluftsanlegg. Status for tilrettelagt fysisk aktivitetpå ulike arenaer, tilskudd til idretten og en bakgrunn av idrettslagene i kommunen.Handlingsprogrammet viser de overordnede føringer og målsetting av Klæbu kommune sinmålsetting for satsing på idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet.Den omhandler og kommunens målsetting for anleggsutbygging og sikring av areal til idrett/fysiskaktivitet og friluftsliv.Viser de føringer Klæbu idrettsråd har i sitt idrettspolitiske handlingsprogram.Den gir en behovsanalyse over kortsiktige og langsiktige ønsker og behov for anleggsutbygging ogaktivitet i Klæbu kommune.Tiltak i planperioden viser et prioritert handlingsprogram og en beskrivelse av prosjektene forutbygging av anlegg til idrett og friluftsliv i perioden. Gir en plan over organisering, drift ogvedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg.Planen viser hvilke aktivitetstiltak som Klæbu kommune prioriterer og de tilskuddsordninger til lagog foreninger.Tiltakene er prioritert i et 4-årig handlingsprogram og handlingsprogrammet rulleres hvert år.PLANPROSESSENPlanen er gjort kjent i henhold til plan og bygningsloven.Det er avholdt møter med representanter fra idretten, idrettsrådet. Trondheimsregionens friluftsrådhar vært med i sluttfasen av planarbeidet.Det er innkommet forslag og behov for anlegg innen idretten.Planen er sendt ut på høring til berørte parter.Planen er sendt til politisk behandling og godkjenning.Side 6 av 51

2. BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON KLÆBU KOMMUNE2.1 Demografiske data, utviklingstrekk i befolkningen i Klæbu kommune.Nedenfor følger tall for befolkningsutviklingen i Klæbu for perioden 2010-2015. Tallene er hentet fraen prognose som er utarbeidet for hele regionen, der veksten er fordelt omtrent slik den har vært desiste 10 åra. Prognosen går fram til 2030, og for Klæbus del betyr dette en gjennomsnittsvekstframover på ca. 1,7 % pr. år. I perioden 2010-2015 er imidlertid veksten ca. 2 % pr. år. For de flestealdersgrupper blir det ikke store endringer i løpet av de nærmeste åra, men det kan være grunn til åmerke seg veksten på 65 barn i gruppen 6-12 år.Fra en politisk arbeidsgruppe er det antydet en veksttakt på ca. 2 % pr. år også etter 2015. Dette vil itilfelle gi mest effekt på barnetallene til og med barneskolenivå, altså at disse gruppene får størrevekst.Tabell for utvikling av folketallet 2010-2015 Klæbu kommune (pr. 01.01.):År 2010 2011 2012 2013 2014 2015Befolkningsvekst 5801 5860 6047 6193 6300 6407Prognosen ovenfor vil føre til en lignende utvikling av aktivitet i lag og organisasjoner innenfor idrettog friluftsliv.For de ulike aldersgrupper gir prognosen følgende tall for perioden 2010-2015 (pr. 01.01.):År 2010 2011 2012 2013 2014 2015Fødte i løpet av året 72 72 75 78 79 79Folkemengden 1-5 år per 1.1. 460 458 468 455 460 462Folkemengden 6-12 år per 1.1. 665 661 662 696 708 730Folkemengden 13-15 år per 1.1. 315 310 317 298 287 270Folkemengden 16-19 år per 1.1. 364 373 369 387 405 402Folkemengden 20-44 år per 1.1. 1 993 2 014 2 111 2 145 2 164 2 194Folkemengden 45-66 år per 1.1. 1 462 1 470 1 499 1 543 1 578 1 601Folkemengden 67-79 år per 1.1. 344 382 425 464 489 533Folkemengden 80+ år per 1.1. 115 118 120 124 128 1335801 5860 6047 6193 6300 64072.2 Oversikt over idrettsaktive i KlæbuFølgende aldersammensetningen aktive idrettsutøvere 2010:Aldergruppe*idrettsaktiv0-5 år 356-12 år 67313-19 år 30420-25 år 9726 -> 663Aktive medlemmer idretten i Klæbu 1 772Total medlemsmasse i idretten i2 365Klæbu* Fra Norges idrettsforbund sitt medlemsregister(2010). Dette er kun aktive medlemmerSide 8 av 51

2.4 Status for idrett og friluftsanlegg i Klæbu kommune.Klæbu kommune er en vektkommune med en høy andel av unge innbyggere ca 1/3 av befolkningener under 19 år. Dagens anleggssituasjon i Klæbu gir liten mulighet til vekst for nye og eksisterendeidretter.Idrettshallen har en spilleflate håndball samt 2 små saler hallkapasitet til handball, badminton er pr idag for liten i forhold til aktiviteten. Bryting holder til i en av salene. I tillegg brukes også hallen tilflere større arrangementer innen kultur.Fotball har 1 kunstgressbane 1 grusbane i full størrelse i tillegg til en spilleflate med kunstgress på 50x 30 meter. Det finnes flere nærmiljøanlegg i kommunen, 2 ballbinger med kunstgress som erlokalisert ved begge barneskolene, 5 spilleflater av grus rundt omkring i kommunen.Klæbu kommune har 3 gymsaler som brukes på kveldstid til fysisk aktivitet, både av idrettslag ogprivatpersoner, korps, m.m.Vi har og en svømmehall som er slitt og holdes åpen i perioden september – mai.Vi har et privat treningssenter ”Klæbutrimmen” som holder til i kulturhuset.Det er en lysløype i sentrum samt at det er oppkjørte løyper opp til Gjenvollhytta og Nordmarka derdet er oppkjørte traseer vinterstid.Vassfjellet Skisenter. Med 6 skiheiser, 10 nedfarter og total fallhøyde 460m, kan tilby ett av Norgesstørste bynære alpinanlegg. Nært nok for en kveldstur i noen av landets beste flomlysbakker 5,2 km).Her finnes lune, varierte bakker i alle vanskelighetsgrader både for alpint, telemark og snøbrett.Anlegget er privat eid.Eksisterende skyteanlegget på Dalholt er planlagt flyttet pga utbygging i området.Vi har Svean friluftspark opparbeidet med stier, gapahuker, raste og bålplasser.Det finns turstier til ulike turmål rundt i kommunen.Det må snarlig lokaliserer en ny spilleflate for innendørsidrett (håndball) pga liten kapasitet ieksisterende hall.2.5 Status for drift og vedlikehold av anlegg for idrett og friluftsliv i Klæbu Kommune.TiltakOppkjøring av skiløyper, Nordmarka, Lauvåsen langs foten avVassfjellet. Fra Tanem oppvekstsenter til Vassfjellet SkisenterLysløype og skileikområde LauvåsenIslegging av ballbaner/bingerIslegging av ballbaner/bingerIdrettshallenSørborgen idrettsparkMoodden og Svean friluftsparkSti Skjøla – Vassfjellet skisenter(bør oppgraderes for oppkjøring av skiløype)Badeplass ved Bjørsjøen på BrøttemGjenvollhytta, leie av parkering og grunn til skiløyperTanemsbrua, RasteplassParkeringsplass på BrøttemAnsvarligKlæbu IL med tilskuddfra Klæbu kommuneKlæbu ILLokale velforeninger/skolerKlæbu kommuneKlæbu kommuneKlæbu kommuneKlæbu kommuneKlæbu kommuneKlæbu kommuneKlæbu kommuneKlæbu kommuneSide 10 av 51

2.6 Status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu.Fysisk aktivitet er bra for helsen, blant annet for forebygging av fedme, hjertekarsykdommer,muskel/skjelett-lidelser, psykiske lidelser og for å opprettholde et godt funksjonsnivå i størst muligdel av livet. Det anbefales at man bør ha minst 30 minutters daglig fysisk aktivitet på minst middelsintensitetsnivå. I følge rapport fra helsedirektoratet så er det kun en femtedel av den voksnebefolkningen i landet som oppfyller dette. Organisert fysisk aktivitet er bra for den fysiske helsen, såkan det også bidra til å øke samhold og fellesskap i et nærmiljø.Oversikt over ulike arena og fysiske aktiviteter i privat og offentlig regi i Klæbu.− Klæbutrimmen: Har åpent store deler av døgnet og brukes fritt avmedlemmer, åpent foralle fra 15 år og oppover. Har en rekke timer med blant annet aerobic, stepp, zumba,styrke, sykkel, kickbox, rockering. Har også seniortrim og barnedans.− Vassfjellet Skisenter− Lysløype i Sjøbygda (velforeningen)− Diverse ball-løkker som eies og drives av velforeninger− Fotballbaner/-løkker på Tanem, Moen, Hyttfossen, Haugamyra, Stormyra,− Brøttem, Sørekkerveien, Finnmyra (2), Rydland− Klæbu Golfbane− Skytebane Fjeremsaunet− Planlagt ny skytebane Ratbumyra− Ulike turløyper i nærområdet− Tanem-Trim’n (velforeningen)− TurorienteringsposterSide 11 av 51

Fysisk trening tilrettelagt for enkeltgrupper.Trening som er utover ordinær trening som tilbys gjennom kommunens idrettslag.Målgruppe Aktivitet Sted Arrangert av:For eldre Seniortrim Klæbu kulturhus Treningsstudio”Klæbutrimmen”.Eldretrim +65 Nordalstunet FrivillighetssentralenSittedansFrivillighetssentralenSeniordansGamle Festsal på Klæbu PensjonistforeningSeminarplassenPensjonistrim Klæbu kulturhus Egen gruppeStavgang Oppmøte v/Prix Egen gruppeTorsdagstreffen På ”treffstedet”. Egen gruppeSeniortrimFor beboere på SykehjemmetsykehjemmetFor barn Barnedans Klæbu kulturhus Klæbu TreningssenterBarn m/motoriske Klæbu kulturhus Kommunal fysioterapeutvanskerMor og barn (nybaktemødre)Klæbu kulturhus Treningsstudio”Klæbutrimmen”.Dans Sørborgen skole KulturskolenUtviklingshemmede Trening Klæbu kulturhus Klæbu IdrettslagFriluftsgruppe Ute i marka Klæbu kommuneFlyktninger Svømmeopplæring Klæbu kulturhus Klæbu kommuneReumatikere Bassengtrening SelliReumatikerforeningenrehabiliteringssenterMed spesiell Bassengtrening Klæbu kulturhus Klæbu fysioterapitilretteleggingGruppertrening Klæbu fysioterapi Klæbu fysioterapiSide 12 av 51

2.7 Kommunale og andre tilskudd idrett.Kommunale tilskudd idrett.Gratis hall leie i kommunale gymsaler barn og unge opp til 19 år.Kulturmidler:Idrettslag søker og får tildelt kulturmidler til barn og ungeKulturmidlerår sum til fordeling antall klubber2010 86.000,- 72009 130.000,- 72008 136.000,- 62007 136.000,- 62006 125.500,- 6Lokale aktivitetsmidler:Utgangspunktet for tildelingen er antall aktive fordelt på aldersgruppen 6-12 år og 13-19 år, hvorav1/3 til den yngste og 2/3 til den eldste aldersgruppen.. Idrettsrådet fordeler tilskuddet i henhold tilgjeldende retningslinjer og ut fra en helhetsvurdering på grunnlag av opplysninger fra lagene.LAM midlerår sum til fordeling antall klubber2010 239915 92009 270 464 72008 261 938 62007 188 092 62006 178 496 6I tillegg har enkelte organisasjonene lokale støttespillere/sponsorer.Side 13 av 51

2.8 Bakgrunn Idrettslagene.Klæbu Idrettslag.Klæbu il Hovedstyret jobber for å få et idrettslag som tilrettelegger tilbud til alle sine medlemmer påtvers av avdelingene. Dette for at vi kan ha mulighet til og nå frem med et tilbud for det storeflertallet av kommunens innbyggere.Vi ønsker også å være en sentral aktør i å inkludere alle innflyttere til kommunen. Gjennom detilbudene vi har i de ulike avdelingene, bør det være en kjempemulighet for å etablere et trygt og stortsosialt nettverk for barn, unge og voksne.Idrettslaget ønsker å være en viktig faktor og bidragsyter i bygdas kulturbygging.Hjemmeside: www.klabuil.orgKlæbu il Fotball er den største idrettsaktiviteten for barn og ungdom. Vi har ca 430 spillere fra 6 år -senior. Det er god rekruttering fra begge kjønn. Vi har et rimelig idrettstilbud der det etterstrebes atalle får likt tilbud uavhengig av ressurstilgangen i foreldre- og trenergruppen. Arbeidet som gjøres iklubben skal være med og utvikle en positiv klubbkultur, der det er sosialt og sportslig utviklende forenkeltspillere og lag. Gjennom klubbhåndboka ønsker vi at tilbudet spillerne får er tydelig ogforutsigbart. Vi jobber nå for å få en sportsplan som skal være med å bidra til at spillerne skal få etenda bedre sportslig opplegg men enda bedre utviklingsmuligheter. I tillegg ønsker vi å jobbe for åha fasiliteter og tilgjengelig tid til fotballaktiviteter på linje med de beste klubbene i Trøndelag.Hjemmeside: www.klabufotball.noKlæbu il Håndball har ca 320 spillere fra 6-50 år. Rekruttering skjer gjennom Idrettsskolen og noenfå ved tilflytting til bygda. Vi har 10 lag som er med i seriesystemet denne sesongen. Fast fellesreisecup til Kristiansund hvert år. Utover dette har vi lag som deltar i utenlandscuper og Larvik cup.Lagene holder jevnt over forholdsvis høyt sportslig nivå. Vi har også ett godt kvalifisert trenerteam.Håndball arrangerer årlig Andeløp i Svean og Grendacup som sosiale sammenkomster.Hjemmeside: www.klabuhandball.noKlæbu il, orienteringsavdelingas visjon: - Trim for alle med Klæbu -marka som arena.Jobber for å ha et bredt tilbud til alle, for alle aldersgrupper og ferdighetsnivå. Arena for aktiviteterskal være i skog og mark som vi er heldig å ha rikelig av rundt oss. Orienteringsavdelingen har godeo-terreng på alle kanter: Vassfjellmarka, Vassfjellet, Brungmarka, Nordmarka, m.m. Til sammenfinnes omlag 10 o-kart over områder i Klæbu Kommune. Er den minste avdelinga i Klæbu IL, menmener at de har det bredeste tilbudet.Aktiviteter:− ukentlige treningsløp i sommerhalvåret (for alle ferdighetsnivå)− idrettsskole for klassetrinnene 1. til 4. klasse på forsesongen− arrangør av diverse løp på regionalt nivå− skolesprinten, medarrangør− familedag, Finn fram dagen− lavterskelaktiviteter:- tur-orientering- 5 på topp- årlig sykkeltur- månedens postHjemmeside: http://idrett.speaker.no/orientering/klaebuilSide 14 av 51

Klæbu il langrenn har aktivitetstilbud til både bredde- og toppidretten. Klubben gir et tilbud til barn ialderen 6-10 år gjennom idrettskolen. I høstsesongen foregår treningene innendørs med vekt påallsidig leke aktivitet. I vintersesongen er det skitrening ute i lysløypa og skileikområdet.Barn i alderen 11 år og eldre har et variert tilbud med treninger både innendørs og utendørs. Fraoktober arrangeres innetrening med fokus på basisøvelser innen styrke og spenst med påfølgende leki bassenget. Treningene utendørs foregår i lysløypa på tirsdager og torsdager. En dag i uka serveresdet kveldsmat etter treningen, dette ser vi er et viktig sosialt tiltak. I junior og senior gruppa har viflere løpere på både nasjonalt og internasjonal nivå. Flere av de eldste utøverne deltar som trener forde yngste.Langrennsavdelingen arrangerer en familiesamling i løpet av høsten. I tillegg har vi samling forutøverne på Gjenvollhytta samt at flere drar til Sverige på snøsamling. Avdelingen arrangerer ulikelokale skirenn gjennom vinteren. Det er spesielt stor deltakelse blant de yngste på poengrennene. Vitilbyr smørekurs og smørehjelp på våre arrangement.Klæbu langrenn legger vekt på å skape et miljø som bidrar til at flest mulig barn og voksne motiverestil bevegelsesglede. Lek og allsidig aktivitet er viktige stikkord. Utøverne får en innføring igrunnleggende skiteknikk og får tilpasset oppgaver ut i fra sine ferdigheter.Høsten 2010 har lysløypa gjennomgått en nødvendig rehabilitering. I tillegg holder avdelingen på åferdigstille arbeidet med ”Skibua”, et klubbhus som er veldig viktig for det sosiale miljøet.Hjemmeside: http://idrett.speaker.no/Organisation.asp?OrgElementId=64165Klæbu il Badminton er pr. okt. 2010 en gjeng på ca 30 spillere i alderen 9-70+ år. Ca 15 av disse eraktive spillere, dvs. at de deltar på turneringer rundt om i Norges land og i turneringer i andre land.Vår aktivitetsplan og mer info om blant annet treningstider, turneringer og treningslokaler finner dupå vår Hjemmeside eller siden til Norges Badmintonforbund.Hjemmeside: www.klabubadmintin.noKlæbu il Gjenvollhytta er en hytte som eies av Klæbu IL og drives av et eget hyttestyre. Hytta liggeri Nordmarka og brukes som skihytte fra nyttår til påske og leies ellers ut til forskjellige typerarrangementer. Det arbeides med planer om å utvide virksomheten til også å omfatte sommeråpning,kombinert med oppmerking av turstier gjennom Nordmarka fra Klæbu sentrum. Det er ellers bilveihelt frem til hytta (bomvei, kun kortbetaling). Området hytta ligger i er et glimrendesnøsikkert skiterreng hvor snøen kommer tidlig. Det kjøres opp to sløyfer med løyper nord og vestfor hytta. Løypenettet er til sammen ca. 30 kilometer, og har forbindelse med P-plassenSaksvikvollen i Trondheim kommune. Det er dessuten planer om å få til en gjennomgåendeforbindelse mellom Stavsjøen i Malvik og Gjenvollhytta. "Dagens Løype" (som TrondhjemsSkiklubb årlig arrangerer i områdene i marka omkring byen) har de senere årene vært lagt tilNordmarka gjennom hele påsken.hjemmeside: http://www.gjenvollhytta.noKlæbu Bryteklubb.Se hjemmeside: www.klabubryteklubb.noKlæbu Løpeklubb.Klæbu Løpeklubb har ca.30 aktive medlemmer som deltar i mosjons og gateløp. Vi arrangerermosjonskarusell og et løp på våren og sommeren. Stiller med flere lag i St Olavsloppet. Trenerinnebandy på Tanem Skole vinterstid, hvor det er åpent for alle og delta.Side 15 av 51

Klæbu Golfklubb.Klæbu GK har siden starten i 2006 hatt en jevn tilgang av medlemmer som trives i klubben. Vi har nåca. 626 medlemmer i klubben. Klæbu Golfklubb har ikke drevet i så mange år, men har klart ogetablere det vi kaller torsdagsgolfen som er en fast dag i uka der vi hjelper nybegynnere slik at deogså får hjelp etter at de har mottatt golfkortet. Dette ser vi på som viktig slik at vi kan begrensefrafrafallet. I tillegg hare vi nå en aktiv juniorgruppe som har trening hver uke nesten hele året. Dissetiltakene har vært positive for klubben og drives i hovedsak av vår PRO.Klubben prøver å lage en trivelig atmosfære rundt ”sekskanthuset” og på banen. Alle skal føle segvelkomne og vi prøver å leve opp til slagordet: Golf – en idrett for alle.Vi prøver også på og få med flest mulig av de som bor i Klæbu som medlemmer, og de siste 2 årenehar de første 50 som har adresse Klæbu fått gratis golf kurs. Dette tilbudet fortsetter vi med.Golfklubben har ikke anlegg, men leier dette av Klæbu Golfsenter AS.Det er en 9 hulls golfbane på Ulsetsanden med treningsfasiliteter utenom selve banen. Vi disponererklubbhus hvor vi holder kurs etc.Det drives utbygging av banen kontinuerlig - ikke flere hull, men ombygging av eksisterende anlegg.Det er beregnet en utbygging av banen i perioden 2011-2015 på ca kr 2,5 mill.Dette vil gå på at vi bygger om alle grener i kunstgress.Hjemmeside: www.klabugolf.noStorm Sportsskyttere.Har tilholdssted og egen innendørs bane for kaliber 22 på Sørborgen skole i Klæbu. Vi hartreningskvelder hver tirsdag i mnd, kl 1900 og utover. Her har vi sosialt treff og et meget godt miljøfor våre medlemmer. For nye medlemmer arrangerer vi sikkerhetskurs og opplæring for håndteringav håndvåpen som pistol og revolver.Vi arrangerer lokale klubbmesterskap for våre medlemmer. Vi har også medlemmer som deltar pånasjonale og internasjonale mesterskap i forskjellige disipliner.Utebane. Det er inngått en samarbeidsavtale med Melhus pistolklubb om bruk av deres utebane påKvål for skyting med grov og fin kaliber. Her er det forskjellige disipliner som feltskyting,baneskyting på forskjellige distanser og skyting på bevegelige mål.Vi ønsker alle som er interessert i å bli medlem velkommen.Klæbu kommune – Bedriftsidrett.Klæbu kommune- Bedriftsidrett er et idrettslag for de ansatte i Klæbu kommune. Vi har med to lag ibedriftsserien i volleyball samt at de deltar på ulike større arrangementer. Idrettslaget driver medulike mosjonskampanjer for de ansatte gjennom hele året.Vassfjellet Skiklubb.Vassfjellet skiklubb holder til i Vassfjellet alpinsenter og vi koser oss med skileik i bakken. Klubbenfokuserer på freestyle og generell skiferdighet med særlig vekt på twintip. Ved skibakken har vi våregen klubbhytte. Faste oppmøtetider.Hjemmeside: www.vassfjelletskiklubb.com/Om_oss.htmlSide 16 av 51

Klæbu Taekwon-Do Klubb.Taekwondo er en koreansk form for selvforsvar. Historien går flere tusen år tilbake og dagensteknikker ble innført på midten av forrige århundre.Taekwon -Do søker å fremme kroppsbeherskelse og fremme positive egenskaper i mennesket. Viforholder oss til fem grunnprinsipper: Høflighet, ærlighet, iherdighet, selvkontroll og ukuelig ånd.Klubbens aktivitetKlubbens aktivitetsnivå er i dag for voksne og barn totalt på 4 timer pr. uke. Hovedaktiviteten er lagttil gymsalen i kulturhuset på onsdager, hvor barnepartiet (6-11 år) trener en time fra 17.00 - 18.00 ogvoksenpartiet (alle over 12 år) har den påfølgende 1,5 time til rådighet. Vi benytter ogsågymsalen på Tanem på mandager fra 19.00- ca. 21.30.Planer framover:Tiltar medlemsmassen mye vil det være behov for mer plass, men pr. i dag har vi lokaler store nok.Klubbens behov for et innendørs aktivitetslokale vil uansett være konstant om vi vokser eller ikke.Hjemmeside: www.klabu-tkd.comKlæbu Hestesportsklubb.Ble stiftet 7. mars 2010, og er tilsluttet Norges Rytterforbund som igjen er tilsluttet Norgesidrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.Totalt er vi 45 medlemmer med stort og smått. Vi vil at rytterne våre skal ha mest mulig kunnskapom hest generelt - ikke bare ridning, og vil derfor sette opp teori-/kurskvelder for våre medlemmer.Å ha det gøy med hest er også viktig og det vil bli dager/kvelder der vi har fokus på det. Vi prøver åfå til treninger med instruktør slik at våre ryttere kan få komme seg videre med ridningen sin og forde som starter i stevner.Hjemmeside: www.klaabu-hestesportsklubb.weebly.comTanem Innebandyklubb.Tanem Innebandyklubb ble stiftet høsten 2010, og har ca. 15 aktive spillere av gutter som er født i2000. Hensikten med å danne klubben var å gi et idrettstilbud om vinteren til disse guttene somdriver stort sett med fotball om sommeren. Vi trener to ganger i uken i gymsalen på Tanem skole, ogspiller 6 turneringer i løpet av vinterhalvåret i regi av Norges Bandyforbund.Side 17 av 51

3. HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN 2010 -20143.1 Kommunens idrett og friluftspolitikk.Sammenheng med andre kommunale planer i perioden 2010-2014KommuneplanEnergi og klimaplanHandlingsplan 2010-2013Kommuneplanen 2010-2021Den nye kommuneplan, med samfunnsdel og arealdel. Følgende er relevant for denne planen:SamfunnsdelenVISJON:”Klæbu – en kommune i forkant”Hovedmål:Klæbu skal være:1. En selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid.2. En aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter.3. En grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil.4. En kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling.5. En god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv.6. En kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte.Under de ulike hovedmålene er det lagt følgende føringer:1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne iTrondheimsregionen.• Synliggjøre kommunes friluftområder.2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling.• Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier.3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter.• En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn..• Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler• Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern.• Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser.• Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengendejordbruksareal.4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpassettjenestetilbud• Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse• Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kostholdSide 18 av 51

5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg.• Åpne ny skole i 2015 for å imøtekomme økende barnetall.5.2 Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta ikulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk.• Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner.5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet.• Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom.• Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan.• En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand.• God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming.6.4 Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid.• Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.• Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus påforebygging fremfor behandling.Arealdelen – bestemmelser og retningslinjer.2. Generelle retningslinjer• Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rettefor utvikling av sentrum.• Kultur, handel og servicenæringer lokaliseres til sentrum. Arealkrevende næringlokaliseres langs Fv 704.• Hensynet til bomiljø skal veie tungt ved utvikling av virksomhet og aktivitet.• Barn og unges interesser skal ivaretas i planer og planprosesser, jf. Rikspolitiskeretningslinjer. Bl.a. legges Norsk institutt for by- og regionforsknings anbefalte plankravtil lekearealer til grunn i planleggingen.• I plan- og byggesaker skal det redegjøres for hvordan universell utforming er ivaretatt.• Allmennhetens tilgang til friluftsområder skal sikres, og det skal legges til rette forattraktive turområder.• Nasjonale føringer for jordvern, verdifulle kulturlandskap og naturmangfold.3.2 Boligområder – retningslinjer for fortetting.• Leke- og grøntareal i området må følge ”Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn ogunges interesse i planleggingen”.3.5 Offentlig/privat tjenesteyting.Retningslinjer for lokalisering av offentlige bygg og anlegg.• Skoler lokaliseres ut fra hvor elevene bor. Ny barneskole bygges i sentrum (Sletten), jf.vedtatt reguleringsplan.• Flerbruksanlegg bør ligge i tilknytning til skole, parkering, transportmuligheter m.m., ogbør dekke flere funksjoner enn kun idrettsaktivitet.• Behov, prinsipper og konkret lokalisering av idrettshall vurderes og avklares snarestmulig.• Offentlige bygg bør være tilgjengelig ”hele døgnet”.Side 19 av 51

Side 20 av 51

3.9 Idrettsanlegg.Retningslinjer:• Golfbane – Eventuell utvidelse av golfbanen på eiendommen Ulsetsanden må skje påsamme side av Fv 885.• Anlegg for motorsport – Konsekvensene av slike anlegg har et omfang som gjør detnødvendig å se disse i en regional sammenheng. Siden det nå arbeides med et størreanlegg i Skaun, anses behovet i Klæbu til ikke å være stort. Eventuelt små anlegg ogmidlertidige aktiviteter bør i tilfelle vurderes gjennom dispensasjon.5.2 100 m-beltet langs vassdrag.Bestemmelser for områder langs vassdrag, jf. plan- og bygningsloven §§ 11-9 nr. 5, og 11-11 nr.5:1. For områder langs Nidelva, og på sørsida av Selbusjøen, er det ikke tillatt å fradele elleroppføre spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse nærmere enn 100 m fra strandlinjamålt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand.2. For områder langs Selbusjøens nordside er det ikke tillatt å fradele eller oppføre spredtbolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse nærmere enn 40 m fra strandlinja målt ihorisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand.Arealdelen – planbeskrivelse.Fra planbeskrivelsen, kap. 5.2.4 som omhandler vern av areal og restriksjoner, skal følgende trekkesfram:”For utmarksområdenes del er følgende prioriteringer lagt til grunn for aktivitets- og bruksnivå, oggrad av vern:1. Vassfjellet – høyt nivå – sommer/vinter, mange aktiviteter, utbygging2. Nord for Selbusjøen/Nordmarka – moderat – ski, familietur, noen hytter, kolonihage osv.3. Nidelva – moderat – turer, fiske, opplevelse – streng holdning til utbygging4. Sør for Selbusjøen/Brungmarka – begrenset – "urørt villmarksområde".På denne bakgrunn prioriteres utvikling av aktivitet og bebyggelse i tilknytning til Vassfjelletskisenter, herunder utvikling av et begrenset botilbud.”Side 21 av 51

3.2 IDRETTSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM KLÆBU IDRETTSRÅD.Planen omhandler forholdet mellom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komitésorganiserte idrett i Klæbu og Klæbu kommune.Planens formål er å drøfte betingelser for en bredere og kvalitetsmessig bedre idrett i Klæbu.Planen peker på to viktige formål:• Idrett som en sosial arena• Idrett som helseforebyggende arenaGjennom parolen ”Idrett for alle – og den enkelte” ønsker idretten å ivareta barne- ogungdomskullene trinn for trinn, slik at flest mulig trives i idretten og ønsker å fortsette med fysiskaktivitet også inn i det voksne liv.I dette arbeidet er ”frivilligheten” som ressurs viktig. Det kreves gode og kunnskapsrike trenere ogledere.Kommunens (Det offentliges) bidrag på anleggssiden er en annen viktig faktor i dette arbeidet.Se vedlegg: nr 4. Idrettspolitisplan utarbeidet av Idrettsrådet i Klæbu.Side 22 av 51

3.3 ANALYSE AV KORTSIKTIG OG LANGSIKTIG BEHOV FOR ANLEGG OGAKTIVITETER I KLÆBU KOMMUNE.Befolkning og medlemsutvikling.Klæbu kommune har de siste 20 år hatt en sterk øking i antall innbyggere, denne utviklingenforventes også i årene fremover. I takt med dette økes også behovet for områder tilrettelagt for fysiskaktivitet. Gjelland Trøåsen vil være et vekstområde som det må settes av arealer til idrett ogfriluftslivsaktiviteter.Lag og organisasjoner har siden 2001 og fram til 2010 hatt en økning på totalt 1861 medlemmer, endobling av idrettens medlemsmasse. Anleggsutviklingen har i denne perioden ikke hatt sammeutvikling. Lag og organisasjoner har gitt tilbakemelding om at det er behov for å utvideanleggskapasitetene både med hensyn til idrettens behov, øking av innbyggerantall og idrettensmedlemsutvikling.Kortsiktig behov for anlegg:Klæbu Kommune.Klæbu kommunes behov som organisasjon ligger i forhold til den aktiviteten som er ligger innefor detjenestene kommunen ytet.• Gode uteområder tilrettelagt for aktivitet nært barnehager og skoler.• Turstier med universell utforming for brukere med funksjonshemming.• Arenaer for fysisk aktivitet i skolen.Idrettshall/gymsaler.Eksisterende idrettshall er sprengt og brukes både til idretts og andre kulturformål.Innendørs idrettsaktiviteter har pr i dag for liten kapasitet i forhold til det behovet de har. Handball,badminton nevnes spesielt da disse har problemer med avvikling av sine treninger og kamper.I tillegg trenger Tanem skole mer plass til kroppsøvingsarealer.Vi har i dag 3 gymsaler som brukes av skolene på dagtid og lag og organisasjoner på kveldstid.En økning i hallkapasitet i Klæbu kommune bør ivareta mange ulike behov både med hensyn tilidrettsaktiviteter/kroppsøving, men også andre ulike typer arrangementer og kulturaktivitetergenerelt.Skiidrett.Skiidretten anleggsbehov må ses i sammenheng med at det er behov for opprusting og rehabiliteringav gamle anlegg. lysløypa i Lauvåsen er et viktig idrettsanlegg i nærmiljøet og er i tråd med destatlige føringer for anleggspolitikk om at anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barnsbehov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt.Gjenvollhytta.Gjenvollhytta med tilhørende løypetraseer benyttes av innbyggere i hele Trondheimsregionen. Dennebør prioriteres i forhold til de føringer som ligger i Trøndersk anleggsplan 2009-2012.Hytta trenger rehabilitering for å møte dagens krav til blant annet brannsikkerhet og funksjonell brukav anlegget. Løypenetter bør opprettholdes og utvikles til å være et attraktivt utfartsområde ogattraktiv treningsarena i Trondheimsregionen.Gjenvollhytta med utvikling av tilhørende anlegg bør prioriteres i handlingsperioden både som etsommer- og vinteranlegg.Side 23 av 51

Skytebaneanlegg.Eksisterende skytebane på Dalholt må nedlegges p.g.a. utbygging av boligområdet Gjellan/Trøåsen.Det er behov for å etablere et nytt anlegg snarest mulig. Gjeldende kommuneplan og vedtattreguleringsplan forutsetter at det skal bygges et felles baneanlegg på Ratbumyra. Dette skal dekke detre lokale skytterorganisasjonenes behov, og omfatter 100 m og 200 m geværbaner, elgbane,leirduebane, jaktsti, samt pistol og miniatyrbaner. Forhandlinger om grunn og utbygging pågår ogforventes fullført i nær framtid. Anlegget bør prioriteres i denne perioden.Friluftsliv.Vedlikehold av opparbeidet og merket stilett har tidligere vært utført av Klæbu Industrier. Flere avdisse er ikke lenger en del av driftsavtalen som Klæbu kommune har med Klæbu industrier, men eren tjeneste som må kjøpes utenom. Med bakgrunn i det, må det i forbindelse med opparbeiding avnye stier også avsettes ressurser til vedlikehold.Omgivelsene i Klæbu ligger godt til rette for at innbyggerne skal kunne utøve et aktivt tur ogfriluftsliv i sitt nærområde. De fleste boligfelt ligger tett opp mot grønne friområder og er letttilgjengelig både sommer og vinter.Ettersom befolkning i kommunen øker vil også behovet for tilrettelagte turområder øke. Det vil ogsåvære nødvendig å tilrettelegge turveier med universell utforming, særlig i sentrumsområdet.Tiltak rettet mot tilrettelegging for friluftsliv/fysisk aktivitet i planperioden:ProsjektOpplæring friluftsliv i barnehager /skoler i samarbeid med TrondheimsRegionens friluftsråd.Familie-friluftsdagVedlikehold av badeplassBrøyting av parkeringsplass Brøttem /GjenvollhyttaBrøyting av vei til GjenvollhyttaInterkommunalt samarbeid for oppkjøring av skiløyperSikring av Svean - MooddenOpprusting av Svean friluftsparkHåggåbekkdalen – utrede fremtidig bruk - fremdriftsplanOsbekken – Sti/tursti/gangvei. Utarbeide plan (kvikkleire)Nidelvpromenaden - utredingOpprusting av fiskesti – Tanem bru-GjellifitjaStinett – Gjellan/ TrøåsenAktiv skolevei – tilrettelegging av sykkelstierAktiv jobbvei – ”sykle til jobben”Langsiktig behov for anlegg:Se tabell 3. uproititert listeSide 24 av 51

4. TILTAK I PLANPERIODEN 2011-2014.4.1 Generelt om tiltakene i handlingsperioden.Tabell 1. viser oversikt over alle planlagte anleggstiltak i perioden 2011 – 2014.Tiltakene er delt inn i to anleggsgrupper, ordinære anlegg og ordinære nærmiljøanlegg. I tillegg er deten egen tabell for friluftsanlegg som det ikke gis støtte til fra spillemidler.Anleggene er satt opp i prioritert rekkefølge i samarbeid med idrettsrådet og TrondheimsregionensFriluftsråd.Tabell 2 viser drift- og vedlikeholdsbudsjetter for de kommunale anleggene og ikke- kommunaleanleggene der Klæbu kommune gir støtte til drift og vedlikehold.Kostnader på hvert enkelt tiltak må nødvendigvis kun bli anslagsvis. Den oppsatte pris må derfor seespå som retningsgivende for hvilket nivå utbyggingskostnadene mest sannsynlig vil ligge på.4.2 Tiltak i planperioden.Ordinære anlegg(Prioritert rekkefølge).1. Rehabilitere gulv i Klæbuhallen.Eksisterende gulv i Klæbuhallen er gammelt og nedslitt og har stort behov for ny toppdekke.Etter tilstandsrapport fra firma Gulv og Takteknikk og totalvurdering fra dem er det ikkenødvendig å skifte ut hele toppdekke men legge på et retoppings- system på eksisterendegulvflate.Totalpris eks mva er kr 281 725,-2. Ny idrettshall Klæbu kommune.Klæbu kommune har en flerbrukshall som brukes av både til idrett og til større kulturellearrangementer. Klæbuhallen er bygd i 1986.Innenfor ”hallidrettene klarer ikke lag og organisasjoner å gi et fullverdig tilbud til sinemedlemmer på grunn av at hallkapasiteten pr i dag er for liten.Med en økning på mer en 100 % av medlemsantallet på klubbene de 10 siste årene i Klæbukommune er det blitt et stort press på eksisterende anlegg i kommunen, spesielt på hallidretter.En idrettshall er et alvorlig løft økonomisk for idretten i Klæbu kommune og en skal værerealistisk at en bør se på muligheter for et samarbeid med Klæbu kommune for å realisere en nyhall.I følge Norges Håndballforbund er det beregnet at det minst er en spilleflate pr 5 000 innbyggereeller at håndball 12- 14 lag pr spilleflate eller at håndball disponerer 70 % av halltid i tidsrommetmandag til fredag(terminfestede kamper skal ikke tas med). I følge håndball forbundet regionMidt Norge disponerer håndballen i Klæbu 30-40 % av halltiden.Norges Håndballforbunds mål er at alle lag skal kunne trene minst 1.5 t i uken.Dette bekrefter idrettens behov for flere spilleflater for håndball da eksisterende hall ikke harkapasitet til dagens aktivitet innen idretter som håndball, badminton og andre kulturellearrangementer.Fullverdig idrettshall med garderobesett har en kostnadsramme på 30-40 millioner.I tillegg finnes det ulike typer hallkonstruksjoner som Plast hall: Det finnes 2 typer haller, en typeer isolert hall og overtrykkshall(Abrahallen) kostnadsramme på ca 3-4 millioner. Dette er forselve konstruksjonen og plasten. Grunnarbeid, spilleflate kommer i tillegg Det gis ikke pr i dagspillemidler til plasthaller. Leverandører av slike haller garanterer en levetid på ca 40 årSide 25 av 51

Det er ikke beregnet finansiering av hallen. Estimerte driftskostnadene for en hall på størrelse 30x 55 x 11 er ca 500 000,- (beregnet ut fra lignende hall ved Gardermoen)Lokalisering av en ny hall:Ut fra generelle prinsipper ovenfor og utfordringer knyttet til kvikkleire på Sørborgenområdet,bør følgende vurderes:- Plasthall på Tanem- Ny hall i sentrum i forbindelse med ny skole bør ses på i sammenheng med for å utnyttehallens kapasitet på dagtid og ikke minst gjennom drift og vedlikehold.3. Skyteanlegg Ratbymyra.På grunn av utbygging Gjellan Trøåsen må skyteanlegget på Dalholt flyttes.4. Rehabilitere Gjenvollhytta.Klæbu IL ønsker å rehabilitere Gjenvollhytta, hytta er gammel og slitt etter mange års bruk oghytta må rustes opp etter dagens standarder i forhold til brannsikring og andre fasiliteter slik athytten kan brukes til det formålet som idrettslaget ønsker5. Nytt verksted/bu for løypemaskin med overnattingsrom og hems ved Gjenvollhytta.Klæbu IL ønsker å bygge nytt verksted/bu for løypemaskin med overnattingsrom og hems.Parallelt arbeider laget med betydelig økt bruk av hytta ser de et behov for lysløype somplanlegges med delvis asfaltert for trening med rulleski og turbruk(barnevogn rullestoler) KlæbuIL mener dette arbeidet haster og har engasjert arkitekt for å utrede prosjektet.6. Klubbhus i Lauvåsen.Idrettslaget ønsker å bygge et klubbhus for sine medlemmer i forbindelse med skiløypene iLauvåsen.De planlegger å gjøre alt dette i 2010/2011.7. Kulturhuset Rehabilitering av garderober og gymsal.I forbindelse med byggingen av den nye barneskolen i tilknytning til kulturhuset er Klæbukommune nødt til å rehabilitere garderober og gymsal. Planlagt byggestart vil bli avgjort innenutgangen av 2010.Nærmiljøanlegg:(Prioritert rekkefølge).1. Uteområde ny skole.Klæbu kommune skal bygge ny barneskole. I den forbindelse vil det bli anlagt uteområde itilknytning til skolen. Planlagt byggestart vil bli avgjort i løpet av 2011.2. Skileikområdet Lauvåsen.Klæbu IL ønsker å bygge et skileikområde i nedlagt hoppbakke Lauvåsen. Anlegget vil ogkunne gi innbyggerne et flott anlegg som kan brukes i skoletiden og på fritiden av Klæbu sinbefolkning.3. Lys på aktivitetsflate kunstgress Sørborgen.Klæbu IL ønsker å sette opp lys på eksisterende spilleflate med kunstgress ved siden avkunstgressbanen for å få utnyttet anlegget lengre på kveldstid.Side 26 av 51

Friluftsanlegg: (Prioritert rekkefølge).1. Oppruste sti Tanem Vassfjellet(trase til turløpet ”Vassfjellet Rundt”)Klæbu IL ønsker og å oppruste/utbedre deler av stien Tanem- Vassfjellet (trase til turløpetVassfjellet Rundt)2. Skjøla- Vassfjellet, Sti klopping, drenering og merking.3. ”Nidelvpromenaden” – gangvei Tanem bru – Svean.I kommunens handlingsprogram for 2004 ble det oppnevnt et utvalg som skulle utredebygging av gangveg fra Tanem bru til Svean. Det har i den forbindelse vært avholdt møter ogbefaring med grunneierne langs traseen. Et forprosjekt med kostnadsoverslag er gjennomført.Prosjektet ”Nidelvpromenaden” ble tatt opp til ny politisk behandling i Utvalg for næring,miljø og samferdsel i oktober 2009 for å ta stilling til om kommunen skulle gå videre meddette prosjektet, og i tilfelle om det skulle gjennomføres med samme omfang som beskrevet iforprosjektet. Følgende vedtak ble da fattet, sak 49/09: ”Politisk ledelse anmodes om å takontakt med grunneierlaget og bondelaget for å høre om interessen rundt prosjektet.”Tiltak rettet mot tilrettelegging for friluftsliv/fysisk aktivitet:Planlagt gjennomførtProsjektOpplæring friluftsliv i barnehager /skoler i samarbeid medKontinuerligTrondheimsregionens friluftsråd.Familie-friluftsdagHvert år i kulturukaVedlikehold av badeplassÅrligBrøyting av parkeringsplass Brøttem /GjenvollhyttaÅrligBrøyting av vei til GjenvollhyttaÅrligInterkommunalt samarbeid for oppkjøring av skiløyper 2011Sikring av Svean - Moodden 2011Opprusting av Svean friluftspark 2011Håggåbekkdalen – utrede fremtidig bruk - fremdriftsplan 2011Osbekken – Sti/tursti/gangvei. Utarbeide plan (kvikkleire) 2011Nidelvpromenaden - utreding 2011Opprusting av fiskesti – Tanem bru-Gjellifitja 2012Stinett – Gjellan/ Trøåsen 2012Rydding av kulturlandskap Trøåsen Sør 2012Aktiv skolevei – tilrettelegging av sykkelstier 2012Aktiv jobbvei – ”sykle til jobben” 2012Side 27 av 51

4.3 Tabell 1: HANDLINGSPROGRAM 2011-2014:UTBYGGING OG TILRETTELEGGING AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE.ANLEGGSGRUPPEAnleggseier/utbyggerprioritetPris i1000 krSide 28 av 51ANLEGGSSTART/FINANSIERING2011 2012 2013 2014KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EKOrdinære anleggRehabilitering av gulv Klæbu Klæbu 1. 300 100 200idrettshallkommuneIdrettshallKlæbu 2. Konsekvensutredes ogkommunekostnadsberegnes i løpet av 2011Skyteanlegg Ratbymyra SPK Storm,Klæbu3. 7 120 Avklaring om anleggsutbygging2011skytterlagGjenvollhytta, Rehabilitering Klæbu IL 4. 2 500 700 1 800Redskapsbu/verksted med Klæbu IL 5. 5 000 700 4 300overnatting GjenvoldhyttaKlubbhus i Lauvåsen Klæbu IL 6.Kulturhuset Rehabilitering avgymsal og garderoberKlæbukommune7. Planlagt byggestart avklares i2011, kostnadsoverslag er pr idag ikke på plassOrdinære NærmiljøanleggUteområde ny skoleKlæbukommuneSkileikområdet Lauvåsen Klæbu IL 2.Lys på aktivitetsflateKlæbu IL 3.kunstgress SørborgenFriluftsanleggOpprusting av SveanfriluftsparkOsbekken – Sti/tursti/gangveiOpprusting Sti Tanem -VassfjelletSkjøla- Vassfjellet, Stiklopping, drenering ogmerking1. Planlagt byggestart avklares i2011, kostnadsoverslag er pr idag ikke på plass4.Klæbukommune1. Planlagt i 2011, IkkekostnadsberegnetKlæbu 2. Utredning Planlagt i 2011, IkkekommunekostnadsberegnetKlæbu IL 3. Planlagt i 2011 100 50Klæbukommune4. 22 10 12

Opprusting av fiskesti – Tanembru-GjellifitjaStinett – Gjellan/ TrøåsenNidelvpromenaden, gangveiTanem bru- SveanKT= Kommunal TilskuddKlæbukommuneKlæbukommuneKlæbukommune5. Planlagt i 2012,Ikke kostnadsberegnet6. Planlagt i 2012,Ikke kostnadsberegnet7. Utredning planlagt 2011SM= Spillemidler/andre midler(fylkesmann/fylkeskommune/andre) EK= Egenkapital Anleggseier /utbyggerSide 29 av 51

4.4 Tabell 2: HANDLINGSPROGRAM 2011 – 2014DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE.Pris i 1000 kr 2011 2012 20113 2014Klæbu Andre Klæbu Andre Klæbu kommune Andre Klæbu kommune AndrekommunekommuneAnlegg type Anleggseier Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift VedlIdrettsanleggSørborgen idrettspark * Klæbu kommune 12.5 50.6 12.5 50.6 12.5 50.6 12.5Sørborgen idrettspark Sørborgen 215 562 10 215 562 10 215 562 10 215 562 10Kunstgressbaneidrettspark a/sKlæbu idrettshall Klæbu kommune 527.3 30.2 527.3 30.2 527.3 30.2 527.3 30.2Kulturhuset Klæbu kommune 1083. 15 1083.7 15 1083.7 15 1083.7 157Islegging av ballbaner/binger Klæbu kommune 40.6 40.6 40.6 40.6/Klæbu ILNordmarka, Vassfjellet, diverse 150 150 150 150Lauvåsen,oppkjøring av ski løyperLauvåsen, Lysløype og Klæbu IL 5 5 5 5skileikområdeSamfunnshuset Sørborgen Klæbu kommune 349.4 37.4 349.4 37.4 349.4 37.4 349.4 37.4gymsal 750m2Tanem gymsal 325m2 Klæbu kommune 148.7 16 148.7 16 148.7 16 148.7 16FriluftsanleggSvean friluftspark, m/stier Klæbu kommune 72.8 72.8 72.8 72.8Tanem HyttfossenBrøttem raste/P-plass, leie, Klæbu kommune 3 3 3 3brøyting og driftSkjøla, parkeringsplass Klæbu kommune 10.4 10.4 10.4 10.4Leie av grunn skiløyper Klæbu Kommune 10 10 10 102462.1111 562 10 2462.1 111 562 10 2462.1 111 562 10 2462.1 111 562 10Kommentarer: Flere av disse anleggene er flerbruksanlegg til skole og andre kulturformål. Tallene i tabellen er brutto budsjettall fra 2010 inklusivkapitalkostnader.* Sørborgen idrettspark utenom kunstgressbanen.Side 30 av 51

4.5 PRINSIPPER ANGÅENDE ANLEGGSSTØTTE OG DRIFT AVIDRETTSANLEGG I KLÆBU KOMMUNE:Anleggsstøtte vurderes gitt til nyanlegg og til opprustning av eksisterende anlegg. I spesielletilfeller gis kommunal støtte til maskinelt utstyr.Klæbu kommune gir ikke økonomisk støtte til anlegg som drives profesjoneltforretningsmessig.Klæbu kommunen kan støtte preparering av skiløyper i kommunen.Klæbu kommune driver/vedlikeholder egne anlegg ved å ta en leiepris eller leie ut gratisOrganisasjoner står ansvarlig for drift/vedlikehold av egne anlegg.Det er mulig å søke Klæbu kommune om inntil 1/3 av anleggskostnadene. Et positivt svar vilvære avhengig av kommunes økonomiske situasjon.Klæbu kommune står for finansiering av egne anlegg.Økonomiske virkemidler/tilskuddsordninger.I tillegg til lovverket er finansiering av utbyggingskostnader viktig for å kunne nå kommunensmål innen idrett og friluftsliv. Noen tiltak kan oppnås ved relativt beskjedne midler, mensandre tiltak kan være dyre å realisere og er derfor en stor utfordring. Det finnes uliketilskuddsordninger, noen gir tilskudd kun til idrett, noen kun til friluftsliv og noen gis tilbegge feltene. Her finner du en samlet oversikt over støtteordninger til bygging ogrehabilitering av anlegg og områder for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv:4.6 ULIKE TILSKUDDSORDNINGER TIL IDRETT OG FRILUFTSLIV.Spillemidler til idretts og friluftsanlegg.Kulturdepartementet fordeler hvert år tilskudd av spillemidlene til anlegg for idrett og fysiskaktivitet i kommunene. Tilskuddsordningene er søknadsbaserte. Anleggene det kan søkes omtilskudd til er delt inn i søknadsgruppene ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. I tillegg hardepartementet en tilskuddsordning til anlegg for friluftsliv i fjellet.Staten har som mål å bidra til utbygging og rehabilitering av idrettsanlegg, slik at flest muligkan drive idrett og fysisk aktivitet. Ved tilskudd av spillemidlene prioriteres derfor anlegg ogområder med mange brukere, og som gir befolkningen mulighet til å drive bådeegenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den organiserte idretten.Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er i dag hjemlet i lov om pengespill m.v.,samt forskrifter gitt ved kongelig resolusjon av 11. desember 1992. Mer detaljertebestemmelser er gitt i "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet".Hvem kan søke? Søkere om tilskudd av spillemidlenes overskudd til idrettsanlegg kan værekommuner, fylkeskommuner, idrettslag, andelslag eller andre sammenslutninger.For andre sammenslutninger må vedtektene forhåndsgodkjennes av Kultur- ogkirkedepartementet. Det vil bli tillagt vekt om idretten og/eller det offentlige er med påeiersiden. For andelslag og akseselskap må vedtektene inneholde bestemmelser som sikreridretten og/eller det offentlige kontroll med eierforhold og drift.Det er et grunnleggende prinsipp at støtte i form av spillemidler ikke skal danne grunnlag forfortjenestebaserte eierformer eller omdannes til fortjeneste for private eiere.Side 31 av 51

Hva kan det søkes om tilskudd til? Det kan søkes om tilskudd til bygging og rehabiliteringav idrettsanlegg som er åpne for allmenn idrettslig virksomhet og som ikke er underlagtkommersielle interesser.Hvor mye kan det søkes om? Hovedregel er at det kan søkes om tilskudd med inntil 1/3 avanleggets godkjente kostnad opp til et maksimumsbeløp, som for tiden er kr 700 000. Nedregrense for godkjent kostnad ved beregning av tilskudd er pr. 2006 kr 150 000.For enkelte anleggstyper hvor kostnadsnivået erfaringsmessig ligger så høyt atsøknadsbeløpet kommer over kr 700 000, fastsettes det hvert år maksimale tilskuddsbeløp (se"Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - V-0732").Hvordan søke om spillemidler? Søknad om tilskudd til idrettsanlegg fremmes elektronisk påsiden www.idrettsanlegg.no.Det er særlig viktig å merke seg:- Planene for idrettsanlegg må på forhånd være godkjent av kommunen, med unntak avplaner for enkelte typer mer kostnadskrevende idrettsanlegg, Disse må sendes inn tildepartementet for forhåndsgodkjenning (se Planlegging og bygging av idrettsanlegg).- Kommunene fastsetter selv frist for søknad om spillemidler til anlegg i egen kommune.Frist for en samlet oversendelse av kommunens spillemiddelsøknader tilfylkeskommunen er 15. januar hvert år. Før søknadene oversendes fylkeskommunen, måde være i formell orden.- Det er departementet som fastsetter rammen for de beløp fylkeskommunene får tilfordeling det enkelte år. Departementet skal meddele fylkeskommunene om beløpetsstørrelse innen 1. mai.- Det er fylkeskommunen som fordeler de tildelte beløp og underretter søkere omresultatet innen 1. juli.Søknadsfrist for lag og organisasjoner i Klæbu kommune er 15. Oktober.Side 32 av 51

Andre tilskuddsordninger til idrettsarbeid.Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er den størsteenkeltmottakeren av tilskudd av spillemidler til idrettsformål.Målene med tilskuddet er å bidra til et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idrettenog til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon. Dissemålene er i første rekke knyttet til virksomhet som foregår lokalt, i idrettslagene.Tilskudd til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komitéNorges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er en paraplyorganisasjonog består av 55 særforbund, 19 idrettskretser, ca 12 000 idrettslag og vel 2 mill. medlemskap.Tilskudd til lokale lag og foreningerMålsettingen for tilskuddsordningen er å bidra til aktivitet og deltakelse i medlemsbaserteforeninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom gjennom å støtte lagenesprimæraktiviteter.Tilskudd til inkludering i idrettslagKulturdepartementet samarbeider med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiskekomité om tilskudd til inkludering i idrettslag. Målet med tilskuddsordningen er å bidra tilaktivitetsutvikling og sosial integrasjon i idrettslag, gjennom å motvirke økonomiske ogkulturelle barrierer som kan være til hinder for å delta i organisert aktivitet. Målgruppen erbarn og ungdom (6-19år) med innvandrerbakgrunn - med særlig vekt på jenter, og barn ogungdom fra familier med lav betalingsevne.Tilskudd til tiltak for grupper med spesielle behovKulturdepartementet avsetter årlig midler til tiltak for grupper med spesielle behov.Tilskudd til friluftstiltak for barn og ungdomKulturdepartementets rolle når det gjelder tilrettelegging for friluftsliv er knyttet til tilskudd tilanlegg for friluftsliv og tilskudd til prosjekter i regi av friluftsorganisasjoner.Side 33 av 51

4.7 Tabell 3.UPRIORITERTE LANGSIKTIG HANDLINGSPLAN FOR UTBYGGING OGTILRETTELEGGING AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OGFRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE (10-12 ÅR).UTBYGGINGSPROSJEKTERAnlegg Eier/ utbygger/ Anleggs/utbyggingskostnadRidebane på HallsetmoenKlæbuHestesportsklubbOppkjørte skiløyperKlæbu ILLysløyper, Trøåsen og TanemKlæbu ILLys i ”Gjellibakken”Akebakke med flomlys ved JørgenveienLekting av ball løkke i Skillingsveien for isleggingog ishockeybaneSandvolleyballbane i tilknytning til KabelbanenMerking av alle stier spesielt HalsetområdetIdrettshall i forbindelse med utbyggingen avboligområdet Gjellan/TrøåsenNy svømmehall i forbindelse med utbyggingen avboligområdet Gjellan/TrøåsenKunstgressbane i forbindelse med utbyggingen avboligområdet Gjellan/TrøåsenBallbinge i forbindelse med utbyggingen avboligområdet Gjellan/TrøåsenKlæbu ILKlæbu ILKlæbu ILKlæbu ILPlanlagtbyggestartSykkelsti Selbusjøen RundtRehabilitering og nytt bygg Gjenvollhytta Klæbu IL 5 000 000 SnarestRedskapsbu/verksted Gjenvollhytta Klæbu IL 2 500 000 SnarestLysløype/rulleskiløype GjenvollhyttaKlæbu ILIdrettshall Gjelland TrøåsenVassfjellet, div. kartSørborgen -Aunemarka StiAktivitets og friluftsområde, HåggåbekkdalenSjå Sjøbygda. Videreføring av prosjektetForlenge tur-/fiskestien fra Svean tilMælbudalsbekken, med spesiell tilrettelegging forrullestolLysløypeanlegg ved GjenvollhyttaTanem. Tursti med benker opp mot klatreområdet ifjellveggenTanem. Legge til rette for uteskoleområde i skogenSkiskytteranlegg LauvåsenMotorcrossbaneBMX bane TanemSykkelløype TanemSkateboard rampe TanemRehabilitering av Toppdekke Grusbanenv/ samfunnshuset TanemTrollelgKlæbu kommuneOrganisasjoner,beboere m.fl.Klæbu kommuneKlæbu kommuneKlæbu kommuneKlæbu kommuneKlæbu ILSide 34 av 51

Tursti v/HyttfossenRevisjon av turkart VassfjelletTursti nedenfor IdrettshallenNatursti Nidelva(Torvmarka)TrondheimsregionensFriluftsrådKlæbu kommuneKlæbu kommuneANDRE TILTAK IDRETT OG FRILUFTSLIVTiltak Ansvarlig KostnadertiltakOpprydding i friområdet på NordsetKlæbu kommuneSikre Lavåsen som nærfriluftsområdeKlæbu kommunePlan for SørborgenKlæbu kommuneMerking av turstier Tanem- VassfjelletKlæbu kommuneRydding av kulturlandskap Trøåsen SørKlæbu kommuneSykkelsti Selbusjøen rundtKlæbu kommuneUtrede sikring av friområde på LauvåsenKlæbu kommuneTursti Skjøla-Trondheim kommunes grense – TrondheimsregionensTillermarkaTursti vestsiden av Nidelva ovenfor NordsetFriluftsrådTrondheimsregionensFriluftsrådPlanlagtårSide 35 av 51

Oversikt over vedleggVedlegg nr 1. Kart over anlegg i Klæbu kommune.Vedlegg nr 2. Dep forutsetninger, statlige føringer STFK vedtak og planer.Vedlegg nr 3. Definisjoner.Vedlegg nr 4. Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu idrettsråd 2009- 2011.Vedlegg nr 5. Anleggsregistret for Klæbu kommune.Side 36 av 51

Vedlegg 1: Kart med oversikt over anlegg i Klæbu kommune.Side 37 av 51

Vedlegg nr 2:OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅLSETTING IDRETT OG FRILUFTSLIVStatlig anleggspolitikkStaten har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kandrive idrett og fysisk aktivitet. Det offentlige har imidlertid ikke ansvar for å etablere anleggfor alle typer særidretter og ferdighetsnivå i alle lokale sammenhenger.Det er viktig og nødvendig at det foretas behovsvurderinger på lokalt, regionalt og nasjonaltnivå. I den forbindelse er det viktig for staten å fremheve at de viktigste målgruppene for brukav spillemidler til idrettsformål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år).Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur somgir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av denfrivillige medlemsbaserte idretten.Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet iorganiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, er det etmål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon.Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Anleggene bør fungere somgode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene.Spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet medstort brukspotensial, samt nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri destatlige målene på anleggsfeltet.St.melding nr. 14 (1999-2000) Idrettslivet i endringStaten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysiskaktivitet. Med begrunnelse både i egenverdi (mestring) og nytteverdi (fellesskap og godhelse). Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysiskaktivitet. Anleggsmassen bør tilpasses aktivitetsprofilen til befolkningen. Den viktigstemålgruppen er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år).Det bør også satses på anleggstyper som brukes av mange, og som gir mulighet foregenorganisert aktivitet. Utbyggingen må innordnes klarere behovsvurderinger, og langsiktigeøkonomiske hensyn. Nærmiljøanlegg i tilknytning til skolens uterom prioriteres. IKulturdepartementets anleggspolitisk program for 2007-2010 er det antydet en øremerking av250 mill kr til pressområder (bl.a. Trondheim) og kostnadskrevende anlegg (foreløpig tilsagntil is- og curlinghaller).Finansiering av statlig idrettspolitikk, Sundbergutvalgets rapport, 2003På anleggsområdet vurderes dagens ordning med spillemidlene som relativt velfungerende.For økt måloppnåelse er det foreslått ulike tiltak; Programsatsing kan stimulere til mer ogbedre anleggsutbygging i befolkningstette områder. Slike satsinger kan også bidra til enplanmessig og behovsstyrt utbygging av større kostnadskrevende anlegg for mindresæridretter. I tillegg kanProgramsatsinger stimulere til nytenking. Det må vurderes om kategorien ordinære anlegg måPrioriteres sterkere. Det kan være aktuelt å differensiere tilskuddssatsene for øktanleggsutbygging i befolkningstette områder og for interkommunale løsninger.Side 38 av 51

St.meld nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv – Ein veg til høgare livskvalitetFriluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. Barn ogunge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. Områder med verdi for friluftslivetskal sikres, for miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting, og at naturgrunnlaget blir tatt varepå. Ved boligområder, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek ogannen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur, med god sammenheng til etnaturområdeSt.meld nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge –folkehelsepolitikkenHer er strategier for et sunnere Norge synliggjort, gjennom å forebygge mer og repareremindre. Det pekes på sammenhengen mellom den enkeltes og samfunnets ansvar, ogsynliggjør ansvar innen flere sektorer og politikkområder. Meldingen ble fulgt opp avHandlingsplan for fysisk aktivitet (2005- 2009), utarbeidet av åtte departement. Visjonen erbedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen. Målet er å øke andelenbarn/unge og voksne som driver fysisk aktivitet på et nivå i tråd med faglige anbefalinger –som er minst 60 minutt daglig fysisk aktivitet for barn og unge, og minst 30 minutt dagligfysisk aktivitet for voksne og eldre. Planen omfatter tiltak innen idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet i fritiden, økt fysisk aktivitet i barnehage, skole og arbeidsplass, aktivitetsfremmendenærmiljøer og transportsystemer for bedre muligheter for å gå eller sykle til jobb, skole ogfritidsaktiviteter, samt helse- og sosialtjenestens bidrag til økt fysisk aktivitet i befolkningen.Trøndersk anleggsplan 2009-2012 - større idrettsanlegg av regional karakter, Nord-Trøndelag idrettskrets og Sør-Trøndelag idrettskretsFylkeskommunen er gjennom plan- og bygningsloven pålagt å sørge for en løpendefylkesplanlegging. I veileder for kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (2007)ønsker Kultur- og kirkedepartementet at fylkeskommunen tar en mer aktiv del i utformingenav idretts- og friluftspolitikken på regionalt nivå. Handlingsplan for Fysisk aktivitet, idrett,friluftsliv og anleggsutvikling for Sør-Trøndelag (2005-2008) revideres derfor.For å tydeliggjøre arbeidet med å videreutvikle gode anlegg for idrett og fysisk aktivitet er deti planen valgt et større fokus på anlegg enn tidligere. Det forutsettes at arbeidet med fysiskaktivitet og helsefremmende arbeid og arrangement/frivillighet ivaretas på annen måte, hhv.Gjennom folkehelse/fysak-arbeidet og initiativet Mesterskapsagent.Mål og retningslinjer for anleggsutvikling i Sør-Trøndelag for perioden 2009-2012 skal bidratilenklere og tydeligere anleggsprioriteringer i lag og organisasjoner, idrettsråd, kommuner og ifylkeskommunens eget arbeid med veiledning og fordeling av spillemidler til anlegg.Målet er at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet, gjennom gode ogfremtidsrettede anlegg i hele fylket.Universell utforming og miljøhensynFull integrering og inkludering for alle er et overordnet mål for staten, St.meld nr 8 (1998-99)Deltakelse og likestilling. Det er utarbeidet regler for hvordan idrettsanlegg skal tilretteleggesforfunksjonshemmede (KKD, V-511). Tilrettelegging er en forutsetning for tilskudd fraspillemidlene.Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes på en slik måte at allemennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte, uten tilpasninger eller hjelpemidler.Tilrettelegging kan være ekstra oppmerking av baner, valg av banedekker, adkomst til anlegg ogskiløyper, stigningsforhold og garderobestørrelse. Det må også sørges for tilrettelegging forfunksjonærer og publikum bl.a. ved god tilgang til møterom og tribuner.Det må også tas hensyn til estetikk og miljø ved bygging og rehabilitering av anlegg.Side 39 av 51

Lov om friluftslivet (Friluftsloven) av 28. juni 1957 nr. 16.Loven har som formål (§1) og:«verne friluftslivets grunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen,slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende ogmiljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.»Kommunens oppgaver er å fremme lovens intensjon og utføre oppgaver i henhold til i lovenskap III.Friluftslivets nye, nasjonale resultatmål ble foreslått i St.meld. nr.8 (1999-2000) Regjeringensmiljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Stortinget sluttet seg til disse ved behandlingen avmeldingen i oktober 2000. St.meld. nr.39 (2000-2001) ”Friluftsliv, Ein veg til høgarelivskvalitet” bygger på disse målene.Strategisk mål:Alle skal ha muligheter til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivsels skapende ogmiljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig.Nasjonale resultatmål:1. Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen.2. Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv.3. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold oghøsting fremmes og naturgrunnlaget bevares.4. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek ogannen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelsertil omkringliggende naturområder.Vi viser for øvrig og til vedlegg nr 2. Departementets forutsetninger og fylkeskommunensvedtak og planer.Side 40 av 51

Vedlegg nr 3: Definisjoner.IDRETTIdrettsmeldingen (St.meld. nr.41 1991-92) legger opp til en vid definisjon av idrettsbegrepet.Det påpekes at idrett er aktiviteter som i stor grad utøves i fritiden og hvor kroppsutfoldelseog bevegelse er sentrale elementer. Videre kobles idrett til «frivillig» kroppsutfoldelse derferdigheter, prestasjoner og glede står sentralt. «Frivillig» mynter på at bevegelsene somgjøres ikke er nødvendige eller nyttige, slik de er i arbeidslivet og i hverdagslige gjøremål.Det offentliges idrettsbegrep omfatter både trim, treningsvirksomhet, konkurranseidrett,toppidrett og friluftslivsaktiviteter.FRILUFTSLIVFriluftslivsmeldingen (St.meld. nr.40), definerer friluftsliv som «…opphold og aktiviteter ifriluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse…».Friluftsliv innebærer oftest en viss grad av fysisk aktivitet, men ikke nødvendigvis. Opphold ifriluft, f.eks. solbading på ei strand, iakttakelse fra et utkiktspunkt å sitte og oppleve stillhet,uten noen vesentlig form for fysisk aktivitet kan også regnes for friluftsliv. Naturopplevelsestår sentralt i definisjonen. Av aktiviteter som regnes som sentrale innen friluftsliv kan bl.a.være:• ski og fotturer• bær og soppturer• bading og soling• båtliv som roing, padling og seiling• jakt og fritidsfiske• løpe- og joggeturer samt turorientering• skøytegåing på islagt vann• rideturer• naturstudier, naturfotografering m.v.• lek og mosjon for øvrigDefinisjonen utelater i hovedsak motorisert ferdsel i naturen, med unntak for bruk avfritidsbåt.Ofte kan det være vanskelig å skille mellom friluftsliv og idrett, og begrepene kan til delsoverlappe hverandre i visse sammenhenger. Den viktigste forskjellen er nok at i friluftsliv erkonkurranseelementet fraværende og er erstattet med et opplevelseselement, samt at utøvelsener mindre organisert.Definisjon av anleggstyperNærmiljøanleggI denne planen defineres nærmiljøanlegg som enkle anlegg eller områder tilrettelagt foruorganisert fysisk aktivitet (trening, trim, idrettsleik) beregnet for lokalbefolkningen (spesieltbarn) og beliggende i, eller i direkte tilknytning til boligområder. Eksempler erflerbruksløkker, turstier, skileikanlegg og skateboard/rullebrettbane. Rene leikeplasserkommer ikke inn under definisjonen.Nærmiljøanlegg kan samlokaliseres med et skoleanlegg eller idrettsanlegg, men detforutsettes at det er uorganisert idrettslig aktivitet som primært utøves i anlegget, og at denneSide 41 av 51

anleggstypen kommer i tillegg til anleggselementer som til vanlig inngår i skoleanlegg ogidrettsanlegg.KommuneanleggDet skilles mellom mindre og større kommuneanlegg: Mindre kommuneanlegg er anlegg somdekker behovet for konkurranse etter gjeldende regler på lags- og kretsplan, ofte somfellesanlegg med skoler, men de kan samtidig ha funksjon som nærmiljøanlegg. Størrekommuneanlegg er anlegg som dekker behov for en eller flere idretter for hele større deler avkommunen, og er dimensjonert og utformet slik at de tilfredsstiller kravene for konkurransepå kretsplan og eventuelt på nasjonalt nivå.FylkesanleggDette er anlegg som er lokalisert, dimensjonert og utformet slik at de tilfredsstiller kravene forå arrangere norske mesterskap og/eller dekker spesielle trenings-/konkurransebehov for helefylket eller større deler av fylket.Nasjonalanlegg (tidl. riksanlegg)Riksanlegg er anlegg for en særidrett med en standard som gjør det mulig å arrangereinternasjonale mesterskap i vedkommende idrett.Friluftsområder/friluftsarealStørre naturpregede områder med variert grad av tilrettelegging. Bruksintensitet avhengerblant annet av beliggenhet til boligkonsentrasjoner. Eksempler på typiske friluftsområder erfiskeplasser, badeplasser, utmarksterreng ol.Side 42 av 51

Vedlegg nr 4Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu Idrettsråd 2009 - 2011Denne planen omhandler forholdet mellom Norges Idrettsforbunds (NIF) organiserte aktiviteti Klæbu og Klæbu kommune.NIF er representert i Klæbu med følgende klubber og aktiviteter:- Klæbu Idrettslag (KIL) med langrenn, fotball, håndball, orientering ogbadminton(Klæbu IL har avdeling for PU v/Jan Egil Tillereggen)- Klæbu Bryteklubb- Klæbu Løpeklubb- Storm Sportsskyttere- Vassfjellet Skiklubb (alpint)- Klæbu Golfklubb- Klæbu Taekwon-Do klubb- Klæbu Hestesportklubb- Tanem Landhockeyklubb- Bedriftsidretten i KlæbuPlanens formål er å drøfte betingelsene for en bredere og kvalitetsmessig bedre idrett i Klæbu.Det er mange grunner til at en kan ønske seg det, men her skal pekes på to viktige:1. Idrett som sosial arenaIdrettens termer og øvrige språk er universelt. De samme koder og regler gjelder iHammerfest og Hong Kong, i Kongsberg og Klæbu. Det gjør idretten til et svært verdifulltinstrument for å få til hurtig og god integrering mellom gamle og nye innbyggere ikommunen. Dette er særskilt viktig i en innflyttingskommune som Klæbu.Idretten rekrutterer naturlig i unge aldersgrupper. Disse er sterkt representert i Klæbu, som eren kommune som mange unge foreldre bosetter seg i.Hvis gamle og nye innbyggere i enda større grad kan møtes i felles arbeid og lek på denidrettslige arena, ansees det som et svært viktig bidrag til enda bedre samhold i bygda.Klæbu er en kommune med svært ung befolkning (bare to kommuner i landet har pr. 2008høyere prosentandel innbyggere under 15 år – se tabeller bak), hvilket ytterligere understrekeridrettens betydning hos oss.Idrettsorganisasjonene har et særlig ansvar for idrettstilbud for funksjonshemmede på allealderstrinn. Det skjer mye i idrettslagene rundt om i Norges land. Her har vi i Klæbu myeugjort ennå både når det gjelder tilbud og integrering. For å få i gang aktiviteter er det ogsåviktig at foreldre og foresatte selv er med på å ta initiativ overfor lagene/klubbene.2. Idrett som helseforebyggende virksomhetDet er vel kjent og godt dokumentert gjennom mange undersøkelser at idrett har en sterkthelseforebyggende effekt. Enkelt sagt kan det hevdes at jo flere av kommunens innbyggeresom begynner med idrett og trim, jo bedre vil helsa til gjennomsnittsklæbyggen bli. Det liggerstore gevinster her, både når det gjelder trivsel, økonomi og det en noe upresist kan omtalesom ”livslykke”.Forskning viser at ungdom som driver idrett til de når 18-20-årsalderen, aldri slutter. Slutterdu derimot som 13-åring, kommer du ”aldri” tilbake til idretten. Se imidlertid nedenfor omuorganisert egenaktivitet og nyere forskningsresultater.Den økonomiske gevinsten ved å få folk til å drive med idrett så lenge at de aldri senereslutter, utgjør betydelige beløp pr. år i sparte utgifter for storsamfunnet.Side 43 av 51

Denne handlingsplanen bygger på den forutsetning at begge parter – den frivillige idretten ogde offentlige instanser – anerkjenner prinsippet om at det offentlige i hovedsak skal bygge ogdrive tunge anlegg, og idretten skal fylle dem med fornuftig aktivitet.I tillegg kommer nærmiljøanlegg bygget av velforeninger og lignende.Planen søker å skape et bedre forhold mellom anleggene og idretten i Klæbu, i den forstand atpartene er enige om hva slags idrett som skal drives, og på hvilken måte den skal drives.For kommunen vil planen kunne fungere som et instrument for å gjøre tydeligere og bedreprioriteringer. Den bør være styrende for fordeling av midler og den må ligge til grunn forarealplanlegging, anleggsutbyggingen og kulturpolitikken.Når det gjelder hvilke idretter som til enhver tid skal drives i Klæbu, er det naturligvis idrettenselv som må avgjøre det. Men de anleggene som allerede ligger her danner noen premisser.Følgende anlegg er kommunalt eiet og drevet:- Idrettshallen på Sørborgen- Kunstgressbanen på Sørborgen- Svømmehallen på Halset- Gymsalene på Sørborgen, Halset og Tanem- Skate- og BMX-bane på Sørborgen- Sandvolleybane på Sørborgen- Forventet ny bane på HalsetDisse anleggene eies og drives av Klæbu IL:- Lysløypa i Lauvåsen- Gjenvollhytta med tilhørende skianlegg- Skiløyper mellom bygda og Gjenvollhytta, Sjøla og Vassfjellet- Tanemsflata fotballbane- Ballbinger på Sørborgen og Tanem- Vassfjellet rundtPrivate eiere og drivere:- Vassfjellet Skisenter- Lysløype i Sjøbygda (velforeningen)- Diverse ball-løkker som eies og drives av velforeninger- Fotballbaner/-løkker på Tanem, Moen, Hyttfossen, Haugamyra, Stormyra, Brøttem,Sørekkerveien, Finnmyra (2), Rydland- Klæbu Golfbane- Skytebane Fjeremsaunet- Planlagt ny skytebane Ratbumyra- Merking av turløyper i nærområdet- Tanem-Trim’n (velforeningen)- Selbusjøen rundt (sykkelsti)- Turorienteringsposter- 5 på topp i KlæbuTradisjonelt var idrett i Klæbu disse aktivitetene: langrenn, hopp, friidrett og fotball.Håndballen kom med hallen. Bryteklubben kom med gründeren, og fikk fort en meget sterkposisjon, som siden ble svekket, men nå igjen styrkes. Alpin-sporten er kommet til bygdaførst og fremst gjennom skianlegget i Vassfjellet, og dernest med Vassfjellet Skiklubb. Altligger nå svært godt til rette for alpint i Klæbu.Side 44 av 51

Andre idretter er på vei inn; som Taekwon- Do (ny klubb fra 2009), hestesport, landhockey,vannsport, treningssentere etc.En overordnet parole for den idrettslige aktiviteten i Klæbu kan sies å være denne:Idrett for alle – og den enkelteDen må forstås slik at innenfor de idrettslige uttrykkene vi her snakker om, skal det legges tilrette for alle som vil – samtidig som den enkelte skal gis muligheten til å drive så intenst, ogbli så god som det er mulighet for, i alle fall innenfor visse aldersgrupper. Planen vil drøfteavgrensninger her senere.Vår parole slutter opp om Sør-Trøndelag Idrettskrets visjon; ”best i toppen – flest ibredden” i Sør-Trøndelag Idrettskrets Langtidsplan 2010-2012. Du finner mer om dette iIdrettspolitisk Manifest (IPM) og Trønderidretten i Samarbeid (TIS), jfr. IPD nedenfor påwww.idrett.no/sortrondelag/Videre slutter vi opp om Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité(NIF) sin visjon; ”Idrett for alle” der ”en åpen og inkluderende idrett” er valgt somhovedmål for idrettspolitikken i perioden 2007 til 2011. Dette kan du lese mer om iIdrettsplitisk dokument (IPD) på www.idrett.no .Tilveksten til idrett er suverent sterkest i alderen mellom 6 og 12 år, mens frafallet er økendefra 12 år og utover.Det har gitt seg utslag i at vi i perioder nesten ikke har vært representert i aldersgruppene 15-18 år i mange idretter, og lagidrettene har vært svært sterkt lidende i den forstand at helelag/årganger har falt bort.Dette er – som nevnt - svært alvorlig i forhold til helseaspektet ved idretten, fordi allforskning tyder på at ungdommer som holder det gående med idrett til slutten av tenårene,aldri senere slutter. De av dem som ikke fortsetter med konkurranseidrett, kommer tilbakesom trimmere, eller de blir det fra dag én av etter at de har avsluttet konkurranseidretten.Sånn sett kan en si at målet er nådd i arbeidet med en idrettsutøver hvis en klarer å holdevedkommende i aktivitet inntil overgangen til senioridrett. Klarer en det, kan det i tillegg seessom en attest på at aktiviteten har vært godt drevet ut i fra alle andre kriterier også, for enkeltsagt må det kunne hevdes at det er mangel på trivsel som gjør at ungdommen slutter medidrett. (Se imidlertid om uorganisert egenaktivitet nedenfor).Av det kan en trekke følgende slutning:I de idrettslige miljøene som holder på sine deltagere fra de kommer inn i aldersgruppenmellom 6 og 12 år, til de når 18-20-årsalderen, må målsettingen antas å være oppnådd:Idrett for alle – og den enkelte.Vi kan forstå ”idrettskarrieren” gjennom følgende grafikk, som er ment å anskueliggjøre deforskjellige fasene i en idrettsutøvers liv:Side 45 av 51

Det idrettslige livsløpetIIID-int.konk.IIIC-nasj-konk.6år 12år 18/20år IIIB-lokal konk.TrinnI TrinnII Trinn IIIA-trimGrafikken bygger på den forutsetning at utøvere som er aktive, i større eller mindre grad, helttil de er ferdige med junioralderen, ”aldri slutter”. De går tvert imot over i én av følgende firefaser: Trimaktivitet (IIIA), lokal konkurranseaktivitet (IIIB), nasjonal konkurranseaktivitet(IIIC) eller internasjonal konkurranseaktivitet (IIID).Det følgende tar for seg det som burde være de grove retningslinjene for aktiviteten i deforskjellige faser, i tillegg til å beskrive offentlig og idrettslig innsats. Det er også ment åskulle gi bedre forståelse for, og større enighet, om hva som kreves av trener-, leder- ogforeldreengasjement i de forskjellige faser.Denne tenkningen bør ligge til grunn for idrettslig aktivitet i Klæbu.Trinn I – 6-12 årHovedparoler:Flest mulig barn med i Klæbu-idretten!Læring mye viktigere enn prestasjon!Klæbu IL har i 2007/2008 etablert en ny modell for idrettsskolen. Idrettsskolen omfatter barn ialderen 6-10 år.Her bør terskelen for å delta være lav. Idretten må her ta et stort ansvar for å invitere alleungene inn til aktivitet som drives etter årstidene (ski om vinteren, fotball i sommersesongen,håndball i håndball-sesongen osv).Det meste av aktiviteten i denne perioden bør organiseres innenfor eller i samarbeid medIdrettskolen – som bygger på allsidig aktivitet.Ungene må gis anledning til å prøve seg i flest mulige idrettslige aktiviteter.Absolutt forbud mot utvelgelse eller topping av lag; Alle er like viktige!”Billig” aktivitet ved at påmeldingsavgiften skal være lav.Billig blir det fordi:- Vi konkurrerer bare lokalt, og ganske sjelden- Vi trener i billige anlegg (eksempelvis gymsal i stedet for Idrettshall), og bruker demulighetene som finnes i bygda; basseng, løkker, løyper og bakker.- Det kreves ikke dyrt utstyrSide 46 av 51

- Ulønnede trenere (foreldre og andre idealister) – eventuelt under ledelse avpedagogisk/idrettslig utdannet personell som kan sikre at barna utviklesfysisk/psykisk/sosialt, og at opplæringen er tilpasset barnets alder, utvikling og behov.Idrettsaktivitet i denne aldersgruppen bør organiseres i et tett samarbeid med skolen, og andrefritidsaktiviteter i kommunen. Ungene skal slippe å føle at de blir dratt mellom idrett ogmusikk, speider og 4H. De skal tvert imot føle at det er tilrettelagt for at de kan være med pådet de har lyst til.Det påhviler også idrettslagene et ansvar for å koordinere dette.En målsetting må være å kunne bruke trenere som i det minste har gjennomførtaktivitetslederkurs.Progresjonen gjennom aldersgruppa kan grovt beskrives slik, i henhold tilbarneidrettsbestemmelsene av 2007:Opp til 6 års alder: Lek og allsidig aktivitet for å stimulere barns utvikling og dealdersbestemte trenbare egenskaper.7-10 år: Allsidig aktivitet med sikte på opplæring og innføring i flere forskjellige idretter.10-12 år: Allsidig aktivitet, opplæring og begynnende spesialisering i enkelte (en eller flere)idretter.Norges Idrettsforbunds Barneidrettsbestemmelser legges til grunn for all aktivitet i dennealdersgruppen. Jfr. særlig hva angår måten konkurransene skal organiseres på.For konkurranse; se spesielt pkt. 7 i Idrettens BarnerettigheterVi minner om de nye ”Idrettens barnerettigheter” og ”Bestemmelser om barneidrett” vedtatt i2007. Det kan ikke gis dispensasjon fra bestemmelsene. Se barneidrettsbestemmelsene påwww.idrett.noTrinn II 12-18/20 årHovedparole: Flest mulig barn forblir aktive i Klæbu-idretten, stort og positivt foreldreengasjement.I denne aldersgruppen må det tilstrebes en gradvis utvikling hva angår:- Konkurranser (hyppighet og alvor)- Treninger- Totalt engasjement fra foreldre og ungeEn viktig måleenhet for en god ungdommelig idrettsaktivitet, vil alltid være hvor mangeutøvere som holder det gående hele perioden ut.Altså: Stor oppslutning er et kriterium på en vellykket aktivitet.Dessuten vet vi at det av massen også gror frem enere, og at enerne er minst like avhengige avå ha et miljø rundt seg som andre.Også i Klæbu-idrettens historie vet vi at det nesten alltid har vært en sammenheng mellommange utøvere og dyktige utøvere.Utvikling av interkommunale samarbeider i flere idretter, både for å holde nivå og breddeoppe.Denne aldersgruppen må antas å være den som krever mest av alle typer ressurser:- Trenere- LedereSide 47 av 51

- Gode anleggHer er det fornuftig å bruke kompetente trenere (erfaring, trenerutdanning, etc.).På denne bakgrunn vil det også være naturlig å prioritere de sterke miljøene innenfor dennealdersgruppen når det gjelder bruk av anlegg, eventuelle nye anlegg og tildeling av offentligemidler til drift.I denne aldersgruppen driver idretten systematisk ferdighetsutvikling, fortrinnsvis medutgangspunkt i hver enkelts utøvers ståsted. Dette krever godt kvalifiserte instruktører, oggode anlegg.Det er viktig at idrettsutøvere i denne aldersgruppen oppmuntres til og ”gå stigen”, trinn fortrinn. Det betyr at det antagelig vil være fornuftig å lage en plan for eksempel forkonkurranseaktiviteten, som gir utøverne stadig nye mål å strekke seg mot jo eldre de blir.Jfr. ”Idrettens barneidrettsbestemmelser”Fortsatt er det viktig å stimulere til og legge til rette for allsidig aktivitet, men det vil ogsåetter hvert bli nødvendig å akseptere ganske mange ukentlige treninger for utøvere i dennealdersgruppen.På slutten av tenårene vil dyktige utøvere ha behov for systematisk trening hver eneste dag, inoen perioder flere ganger pr. dag. Det er en utfordring for idretten å legge til rette for både desom vil trene systematisk og målbevisst, og de som vil drive med idrett som renhobbyvirksomhet i denne perioden.Skole og kommune må sammen med idretten legge til rette for at spesielt talentfulle og ivrigeutøvere som skal inn i videregående skole, kan få et tilbud som gjør det mulig for dem åkombinere idrett og utdannelse. Det er mange videregående skoler i vår nærhet som hartilrettelagt studier for ungdommer som søker denne kombinasjonen.Også Klæbus politikere må jobbe for at de tilbudene opprettholdes, selv om vi ikke har egenvideregående skole i bygda.Alle idretter har sin hovedarena, innenfor det prioriteres i følge: se under IIIB – alternativearenaer må benyttes.Trinn IIIA – voksen trimaktivitetHer forutsettes det at utøverne benytter seg av den infrastrukturen som finnes i bygda;Oppkjørte skiløyper, fotballbaner som er ledig, hall og gymnastikksaler når de er ledige osv –og organiserer sin egen trimaktivitet.Slik aktivitet bør drives til selvkost, og kan ikke påregne økonomisk støtte utoverinfrastrukturen fra kommune eller idrett.Trinn IIIB – lokal konkurranseidrettHer snakker vi om alle aktuelle idretter hvor utøvere deltar i lokale konkurranser osv.Bruker tilgjengelige anlegg, men stiller bak utøvere på trinn II når det gjelder prioritering.Aktiviteten drives innenfor de eksisterende idrettslag, som tar ansvar for påmelding til serierog lignende.Trinn IIIC – nasjonal konkurranseidrettUtøvere som deltar i nasjonale mesterskap.Side 48 av 51

Bør prioriteres på høyde med utøvere i trinn II når det gjelder anlegg.Har en viss verdi for kommunen å være representert i NM.Forbilde for yngre utøvere.Fremtidens trenere?Trinn IIID – internasjonal toppidrettAnsvar Olympiatoppen, Staten og nasjonalt næringsliv.Oppsummering og videre arbeid:Det forutsettes at det er enighet i idrettsmiljøene og hos lokale politiske myndigheter ommålsettingene i denne planen.Alle parter er pålagt å respektere grunnholdningene og målsettingene, og hver på sin måtebidra til at målene blir nådd.Politikerne må…Konsultere idrettsrådet/idretten ved gjennomføring av anleggInnhente informasjon om aktivitet og planer fra idrettsmiljøetEnhet for kultur må…Delta på møter i IdrettsrådetVære representert på minst ett møte i hovedstyrene for idrettslagene i åretIdretten må lage tiltaksplaner i forhold til denne planen.Sørge for:driftfølge retningslinjerDen enkelte klubb/lag/avdeling har det operative ansvaret for gjennomføringen av dem.Idrettsrådet har ansvaret for at planen diskuteres kontinuerlig i idrettsmiljøene, og revideresmed jevne mellomrom i takt med idrettslige og kommunale planerKontakten mellom idretten og kommunen går via Idrettsrådet.Et meget bra nytt dokument som begge parter kan finne støtte i denne forbindelse erveilederen for samarbeid mellom kommune og idrettsråd ”Når en pluss en blir mer enn to”.http://www.ks.no/PageFiles/4410/Idrettsr%c3%a5d%20veileder%20mars09.pdfSide 49 av 51

.Vedlegg nr 5:Anleggsregistret for Klæbu kommuneANLEGGSTEDSNAVN ANLEGGSID EIERNAVN ANLKATEGORI_Side 50 av 51ANLTYPEBESKRIVELSEBESKRIVELSESørborgen i.p. 16620001 Klæbu IL Aktivitetsanlegg BallbaneSørborgen i.p. 16620001 Klæbu IL Aktivitetsanlegg BallbingeSørborgen i.p. 16620001 Klæbu Kommune Idrettshus LagerbyggSørborgen i.p. 16620001 Klæbu Kommune Friidrettsanlegg Friidrett grusbaneTanemsflata i.p. 16620002 Klæbu IL Fotballanlegg Fotball grusbaneLauvåsen lysløype 16620010 Klæbu IL Skianlegg SkiløypeSvean friluftspark 16620013 Klæbu Kommune Friluftsliv FriluftsområdeKlæbu samfunnshus 16620014 Klæbu Kommune Aktivitetssal Samfunnshus(idrettsdelen)Klæbu samfunnshus 16620014 Klæbu Kommune Skyteanlegg Skytebane (inne)Klæbµbuhallen 16620015 Klæbu Kommune Aktivitetssal GymnastikksalKlæbµbuhallen 16620015 Klæbu Kommune Aktivitetssal Trimrom/helsestudioKlæbµbuhallen 16620015 Klæbu Kommune Flerbrukshall NormalhallKlæbu skytebane 16620017 Klæbu Skytterlag Skyteanlegg Skytebane 100mKlæbu skytebane 16620017 Klæbu Skytterlag Skyteanlegg Skytebane 300mKlæbu skytebane 16620017 Klæbu Skytterlag Skyteanlegg SkytterhusKlæbu travbane 16620018 Klæbu Travlag Hestesportanlegg TravbaneKlæbu travbane 16620018 Klæbu Travlag Idrettshus IdrettshusKlæbu travbane 16620018 Klæbu Travlag Idrettshus Lagerbygg (ikke spes)Klæbu travbane 16620018 Klæbu Travlag Idrettshus Lagerbygg (ikke spes)Haugamyra ballplass 16620020 Haugamyra Aktivitetsanlegg BalløkkeVelforeningStabbmarka o-kart 16620021 Klæbu IL Kart OrienteringskartLauvåsen o-kart 16620022 Klæbu IL Kart OrienteringskartGulltjønna o-kart 16620023 Nidarøst, OK Kart OrienteringskartKlæbu kulturhus16620024 Klæbu Kommune Aktivitetssal Gymnastikksal(Halsetheimen)Klæbu kulturhus16620024 Klæbu Kommune Bad og svømmeanlegg Svømmebasseng(Halsetheimen)Tanem samfunnshus 16620030 Klæbu Kommune Aktivitetssal Samfunnshus(idrettsdelen)Tanem fotballøkke 16620032 Klæbu IL Aktivitetsanlegg BallbingeTanem fotballøkke 16620032 Tanemsflata Aktivitetsanlegg BalløkkeVelforeningVassfjellet skisenter 16620040 Vassfjellet IdrettshusIdrettshusSkiheiser A/SVassfjellet skisenter 16620040 Vassfjellet IdrettshusLagerbygg (ikke spes)Skiheiser A/SVassfjellet skisenter 16620040 Vassfjellet SkianleggAlpinanleggSkiheiser A/SVassfjellet skisenter 16620040 Vassfjellet SkianleggAlpinanleggSkiheiser A/SVassfjellet skisenter 16620040 Vassfjellet SkianleggAlpinanleggSkiheiser A/SVassfjellet skisenter 16620040 Vassfjellet SkianleggAlpinanleggSkiheiser A/SVassfjellet skisenter 16620040 Vassfjellet SkianleggAlpinanleggSkiheiser A/SVassfjellet skisenter 16620040 Vassfjellet SkianleggAlpinanleggSkiheiser A/SVassfjellet skisenter 16620040 Vassfjellet SkianleggAlpinanleggSkiheiser A/SVassfjellet skisenter 16620040 Vassfjellet SkianleggAlpinanleggSkiheiser A/SVassfjellet skisenter 16620040 Vassfjellet SkianleggAlpinanleggSkiheiser A/SVassfjellet skisenter 16620040 Vassfjellet SkianleggAlpinanleggSkiheiser A/SVassfjellet skisenter 16620040 Vassfjellet SkianleggSkiløypeSkiheiser A/SVassfjellet-Sjøla o-kart 16620041 Trollelg, OL Kart OrienteringskartVassfjellet skisenter o-kart 16620042 Trollelg, OL Kart OrienteringskartVassfjellet skisenter ok 2 16620043 Trollelg, OL Kart OrienteringskartTjuvdalen o-kart 16620044 Trollelg, OL Kart OrienteringskartLettingvollen skytebane 16620050 StormSkyteanleggPistolbane (ute)SportsskyttereHyttfossen skotthyllbane 16620051 HyttfossenskotthyllklubbAktivitetsanlegg Ulike småanlegg

Gjenvollhytta 16620060 Klæbu IL Friluftsliv OvernattingshytteGjenvollhytta 16620060 Klæbu IL Friluftsliv TurstiNordmarka o-kart 1 16620062 Trollelg, OL Kart OrienteringskartNordmarka o-kart 16620063 Trollelg, OL Kart OrienteringskartFjæremsåsen o-kart 16620070 NTNUI O-gruppa Kart OrienteringskartVassfjellet Øst o-kart 16620071 Trollelg, OL Kart OrienteringskartStormyra løkkeplass 16620072 Stormyra Aktivitetsanlegg BalløkkevelforeningNylandet Hjelllin16620077 Ukjent eier Aktivitetsanlegg SkileikanleggskileikbakkeJørgenveien balløkke 16620073 Ukjent eier Aktivitetsanlegg BalløkkeTanem skole 16620074 Klæbu Kommune Aktivitetsanlegg BalløkkeBrøttemsåsen16620078 Sjøen Velforening Aktivitetsanlegg BalløkkenærmiljøanleggHyttfossen tursti-kultursti 16620079 Målsjøen ogHyttfossenvelforeningFriluftslivTurstiEtter gjennomgang og oppdatering av kulturdepertementet sitt anleggsregisteret erfølgende anlegg nedlagt/slettet i Klæbu:ANLEGGSTEDSNAVN ANLEGGSID EIERNAVN ANLKATEGORI_ ANLTYPEBESKRIVELSEBESKRIVELSESørborgen i.p. 16620001 Klæbu Kommune Fotballanlegg Fotball gressbaneSørborgen i.p. 16620001 Klæbu Kommune Fotballanlegg Fotball grusbaneHalsetheimen i.p. 16620003 Klæbu Kommune Fotballanlegg Fotball gressbaneLauvåsen hoppbakker 16620011 Klæbu IL Skianlegg HoppbakkeLauvåsen hoppbakker 16620011 Klæbu IL Skianlegg HoppbakkeLauvåsen hoppbakker 16620011 Klæbu IL Skianlegg HoppbakkeLauvåsen hoppbakker 16620011 Klæbu IL Skianlegg HoppbakkeSvean svømmeanlegg 16620012 Klæbu Kommune Bad ogSvømmeanlegg(ute)svømmeanleggSvean svømmeanlegg 16620012 Klæbu Kommune Idrettshus IdrettshusTorvmarka alpinbakke 16620016 Klæbu IL Skianlegg AlpinanleggVangsmoen lysløype 16620019 Lysklett Grendalag Skianlegg SkiløypeKlæbu kulturhus16620024 Sør-Trøndelag Diverse anlegg Helsesport ikke definert(Halsetheimen)FylkeskommuneTanemsflata lysløype 16620031 Tanemsflata SkianleggSkiløypeVelforeningKlasåsen hoppbakke 16620052 Vassfjellet Skiklubb Skianlegg HoppbakkeSørborgen-Aunemarka 16620075 Klæbu Kommune Aktivitetsanlegg Ulike småanleggakt.omr.Halset tur og akt.område 16620076 Klæbu Kommune Aktivitetsanlegg Ulike småanleggSjøenbakken skianlegg 16620061 Sjøen Velforening Skianlegg HoppbakkeSjøenbakken skianlegg 16620061 Sjøen Velforening Skianlegg SkiløypeSide 51 av 51