KLAR SMIL - trenerforeningen.net

FOTBALLtrenerenOrgan for Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid medNorges Fotballforbund23. årgangStyret i NFTLeder Steinar Høgtun, Blåbærsvingen 16, 9060 Lyngseidet.Tlf. priv.: 77 71 38 09 • Tlf. arb.: 77 70 13 97 • Faks: 77 70 13 81Mobil: 908 34 114 • e-post: steinar.hogtun@lyngen.kommune.noNestleder Karl Johan Haavaag, Brekkene 3C, 5516 HaugesundTlf. priv.: 51 11 08 06 • Tlf. arb.: 52 70 04 80 • Faks: 52 70 04 81Mobil: 906 12 942 • e-post: haavaag@gmail.comTiltaksleder Rolf Magne Walstad,Lyn, Postboks 3928 US, 0805 Oslo Tlf. arb.: 67 10 15 81Mobil: 900 82 215 • e-post: rolf.magne@lyn.no • Faks: 23 00 51 91Styremedlem Frode Thomassen, Alstadenga 13, 8071 BodøTlf. priv.: 75 52 33 97 • Tlf. arb.: 75 51 75 95 Faks: 75 51 75 70Mobil: 917 52 973 • e-post: frode.thomassen@hibo.noStyremedlem Reidun Seth, Vestlundveien 43,5145 Fyllingsdalen • Tlf . arb.: 918 57 079 • Mobil: 942 77 458e-post: rseth@broadpark.no1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Enggata 2A,2830 Raufoss • Tlf. priv.: 61 19 07 52 • Faks: 61 19 87 01Mobil: 970 77 069 • e-post: dag@toppfotballsenter.no2. varamedlem Tore Grønning, Væretrøa 80, 7054 RanheimTlf. 907 61 540 • Mobil: 907 61 540 • e-post: tore.gronning@rbk.noNFT administrasjonNorsk Fotball-Trenerforening (NFT), adm. leder Teddy MoenPostboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S.Tlf.: 38 07 22 84 • Faks: 38 07 22 84 • Mobil: 918 85 123org.nr.: 971 267 895 • e-post: tedmoen@online.noweb: www.trenerforeningen.noJuridisk konsulentAdvokatfirmaet Hjort DA.Kontaktperson: Frode Elgesem, partnerBesøksadresse: Akersgata 2, 0105 OsloPostadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 OsloTlf.: 22 47 18 00 • Faks: 22 47 18 18Mobil: 416 96 089 • e-post: frode.elgesem@hjort.noFotballtrenerenRedaktør Ivar ThoresenThorsheimjordet 1, 2560 AlvdalTlf. priv.: 62 48 80 20 • Tlf. arb.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmtalvdal.noRedaksjonsutvalg:Dag Riisnæs, Korallsoppveien 4B, 1476 RastaTlf. arb.: 21 02 93 22 • Faks: 21 02 93 01Mobil: 951 83 158 • e-post: dag.riisnaes@fotball.noØyvind Larsen, Kildevn. 28C, 0590 OsloTlf. priv.: 22 65 86 28 • Mobil: 952 41 127e-post: oyvind.larsen@fotball.noTeddy Moen, Jaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S.Tlf. priv.: 38 08 74 40 • Tlf. arb.: 38 07 22 84 • Faks: 38 07 22 84Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.nowww.trenerforeningen.noAnsvarlig redaktør Ivar ThoresenThorsheimjordet 1, 2560 AlvdalTlf. priv.: 62 48 80 20 • Tlf. arb.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmtalvdal.noNettredaktør Jan Otto SolbergTøssedalen 9A, 5300 KleppestøTlf. priv.: 56 14 36 75 • Tlf. arb.: 55 59 58 24 • Faks: 55 59 58 29Mobil: 938 58 224 • e-post: jan.otto.solberg@fotball.noWebmedarbeider Teddy MoenJaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S.Tlf. priv.: 38 08 74 40 • Tlf. arb.: 38 07 22 84 • Faks: 38 07 22 84Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.noProduksjon og trykk FotballtrenerenLayout og trykk:DMT Kommunikasjon Alvdal as,Postboks 25, 2561 Alvdal. Tlf.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07e-post: ivar@dmtalvdal.no • www.dmtalvdal.noSAMARBEIDSPARTNEREMEDLEM AVREDAKTØRENsEn topptrener ble i en riksavis nyligsitert på at klubben måtte kjøpe xantall nye spillere foran neste sesongom det skulle bli snakk om å melde segpå i medaljekampen.Hvorfor sa han ingenting om atnøkkelen faktisk kunne ligge i å trenemer og bedre?Spør folk hva de husker fra fotballsesongen2009 og det er grunntil å tro at mange svar vil handle omINNHOLDs 7Den nye toppfotballsjefens 8 - 9Cupfinaleseminarets 11-13Toppfotballsenterets 14Om utvelgelses 15 - 18Tema nederlandsk fotballs 22 - 23NFF svikter ikke barnas 24 – 25Gull i grønne skogers 26 - 28Fotball og lærings 35 – 38Om relativ alderseffekts 40 – 44På keeperkongress i MüncheninnleggI ei tid hvor mediebildet kan gi inntrykk av at norsk fotballhovedsakelig handler om økonomi, kan det være betimeligå minne om at det viktigste fortsatt er gratis: Trening.Det viktigsteer fortsatt gratisom pengene har g jort norsk fotballdårligere. Penger er viktig og en avgjørendeforutsetning. Spørsmåleter om de er brukt riktig.Lyspunktet er at tidene har tvungetmange klubber til å tenke nytt – ogvi har sett mange unge og spennendespillere ta skikkelig for seg i Tippeligaeni løpet av sommeren.Moralen må bli: Gå ut og tren! Detkoster ingenting – og skaper bedrefotballspillere.konkurstrusler, millionunderskudd,høye spillerlønninger, trusler omlisensinndraging, publikumssvikt ogandre ting som har med penger åg jøre. Svært få vil nevne det somsesongen de husker for gode fotballfagligediskusjoner, spennendesportslig utvikling og norsk fotball iferdighetsmessig toppform.Det er i grunnen ganske trist.Det har aldri vært mer penger inorsk fotball. Likevel opplever vi etår preget av en klubbøkonomi i til delsfritt fall, tidlig exit for samtlige norskelag i kvalifisering til ChampionsLeague og Europaligaen, samtidig Ivar Thoresensom landslagets VM-sjanser er blåst.Sånn sett blir det på mange måterREDAKTØROpplag: 4000et paradoks når det kan virke somFOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009 3

SIDEN sistLEDERENscornerGRATIS medlemskap for nye medlemmer ut 2009!Trenerforeningen tilbyr GRATIS medlemskap ut året2009 for nye medlemmer (frem til 31.12). I tillegg får nyemedlemmer ”halv pris” det første året av medlemskapet(2010). Da vil de betale kr 400,- for medlemskapet samtkr 100,- i en innmeldingsavgift (engangsbeløp). Fra 2011g jelder ordinære medlemssatser (kr 800,- pr. år).Det 23. Cupfinaleseminaret – 6.-8. november 2009Cupfinaleseminaret har g jennom 23 år etablert seg somen viktig institusjon i fotball-Norge. Seminaret samleti fjor 500 fotballtrenere på NIH til sosialt samvær ogfagutvikling. Dette året flytter seminaret til UllevaalStadion og UBC sitt nye kongressenter. Målsettingener 600 deltakere g jennom 3 dager. Gå ikke glipp avårets seminar – vi kan love deg et topp fagprogram.Påmeldingsfristen er satt til fredag 23.oktober, menprinsippet om ”først til mølla” g jelder. Mer om seminaretpå www.cupfinaleseminaret.no . Der kan du ogsålaste ned selve invitasjonen.Husk årsmøtet fredag 6. novemberpå UBC på Ullevaal StadionÅrsmøtet i NFT avholdes fredag 6.november kl. 10.15-11.15 i UBC Lounge på Ullevaal Stadion. Dette er i forkantav åpningen for Cupfinaleseminaret. Vi håper at mangemedlemmer vil finne veien til årsmøtet. Alle medlemmeri NFT har anledning til å være med på årsmøtet, selvom man ikke deltar på Cupfinaleseminaret. Årsmøtepapirenevil bli lagt ut på www.trenerforeningen.noinnen mandag 2.november for nedlastning.Bli med på CUPFINALEMIDDAG – UBC RestaurantenLørdag 7.november kl.20.30 arrangerer NFT Cupfinalemiddagfor g jester og deltakere på årets Cupfinaleseminar.Dette vil være etter avsluttet seminarprogram.Middagen avholdes på Restaurant UBC på UllevaalStadion. Prisen for en 2-retters (inkl. aperitif) middager kr. 450,- pr. person. Drikke kommer utenom. Mulighetenfor å melde seg på er fortsatt tilstede. Send ene-post til tedmoen@online.no for påmelding. Ønsker duå ha med din ”bedre halvdel”, så er det også anledningtil å melde på ham/henne. Vi kan love deg en minnerikfotballkveld sammen med gode trenerkollegaer.Studiereisen til Portugal fullbooketStudiereisen til Lisboa og portugisisk fotball fra 26.-30.november er allerede fullbooket. Med over 40 deltakeremed, er alt på plass for å få til en interessant reise inni en av fotball-Europas mest spennende kulturer. Manvil besøke storklubbene Benfica og Sporting Lisboa, fåinnblikk i trenerinstitusjonen Rio Maior hvor flertalletav de portugisiske trenerne utdannes, og ikke minsttreffe trenerpersonligheter som kan gi et innblikk ihvordan det tenkes og arbeides for å utvikle talenteri portugisisk fotball.NFT-ambassadørerØivind Granerud, Svanevein 72, 9512 AltaTlf. arb.: 78 45 02 13 • Mobil: 970 86 745e-post: oivind.granerud@hifm.noPetter-Johan Pettersen, Sollien 59, 5096 BergenTlf. arb.: 55 59 58 23 • priv.: 55 29 49 92 • Mobil: 932 80 575e-post: petter-johan.pettersen@fotball.noKarl-Joahn Haavaag, Brekken 3C, 5516 HaugesundTlf. arb.: 52 70 04 80 • priv.: 51 11 08 06 • Mobil: 906 12 942e-post: haavaag@gmail.comHans Kristian Førlie, Baneveien 72, 3612 KongsbergTlf. mobil: 908 58 083 • e-post: hanskristian.foerlie@oest.noØystein Slemdal, Hexbergveien 34, 2016 FrognerTlf. arb.: 61 41 40 30 • Mobil: 901 51 324 • e-post: oystein@syntec.noRosenborg er tilbake på toppen av norsk fotball.17 poengs ledelse kan ikke tas igjen når 4 serieomgangergjenstår.Tilbake på toppenRosenborg ble sist seriemesteri 2006 og vant alle seriemesterskapenei perioden 1992 -2004.Fire ganger har seriemesterskapetblitt vunnet med mer enn10 poeng til lag nr. to. Rekorden erfra 1995 med 15 poengs margin.Årets seriemesterskap kan blitidens mest suverene.Til tross for resultatene, fotballekspertenehar i liten grad lattseg begeistre.Kanskje fordi Rosenborg ikke harspilt samme type ”festfotball” somfjorårets seriemester Stabækg jorde. I fjor bidro radarparetPall Gunnarsson/Nannskog ogballkunstneren Alanzinho til sværtsjanseskapende og underholdendefotball.Men de fleste innser at resultateneer strålende. Det er jevnhetenog evnen til å unngå nederlagsom har vært mest imponerende.Fra TV-skjermen synes det somRosenborg spiller tålmodig ogsamlet. Det kollektive i spillet – åjobbe for hverandre, også i motgang– har vært tydelig. Sværtmange avg jørende scoringer harkommet det siste kvarteret.En annen faktor som sannsynligvishar spilt en viktig rolle errutinen, både i trenerapparatetog i spillergruppen. Erik Hamrénssuksess i skandinavisk fotball ogTrond Henriksens kjennskap tilRosenborg-kulturen har tydeligvisvært en god miks.På spillersiden har kanskje ikkerutinerte Steffen Iversen hattsin beste sesong, men han er ofteGULL: Erik Hamrén kan bokføre sitt første norskeseriegull. Rosenborg vant gullet etter seieren i Molde.Foto: DIGITALSPORTframtredende når viktige kamperavg jøres. Også Rade Prica har spiltmange avg jørende kamper i sinkarriere og klart å bli seriemesterbåde i Sverige ogDanmark, før han sist helg ogsåble seriemester i norsk fotball.Sist, men ikke minst: Rosenborghar en spiller som har eneståendeerfaring i å vinne titler. Roar Strandble seriemester for 15. gang. Hansoppofrende måte å spille på, hansarbeidsmoral og rederlighet syneså kjennetegne klubbens måte åvinne på mer enn noen gang.Rosenborg har i år framstått somet meget solid lag hvor kollektiveverdier har vært mer framtredendeenn de individuelle - og hvorærlig hardt arbeid har vært merframtredende enn kunst.Gratulerer med seriegullet 2009!Steinar HøgtunLEDER NFTFOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009 5

Nils Johan Semb ny toppfotballsjef– God spillerutviklingbetinger god trenerutvikling!KLAR: Nils Johan Semb er klar til innsats som ny toppfotballsjef.Her på pressekonferansen da han ble presentert i jobben, flankert av Niels Røinefra Norsk Toppfotball og fotballpresident Sondre Kåfjord. Foto: DIGITALSPORTNytilsatt toppfotballsjef i NFF, Nils Johan Semb, er ikke i tvil om atfremtidens toppspillerutvikling i norsk fotball vil måtte gå gjennomøkte krav til kvaliteten på norske trenere.faktaAv Teddy Moenog Ivar Thoresen– Trenerutvikling vil være en fanesak i vårtarbeid og utvikling av spillere fra 6 til 35 år vilførst kunne skje g jennom en kontinuerlig ogmålrettet prosess rundt utvikling av trenerepå ulike nivåer, sier den nye toppfotballsjefentil Fotballtreneren.Han tiltrer formelt sin nye jobb i løpet avnovember, men har allerede g jort seg mangetanker rundt hva som blir viktige fokusområderi tiden fremover.– Vi må tilføre kompetanse og impulser frainternasjonal fotball ned til de ulike miljøene,slik at vi kan heve kvaliteten på det arbeidetsom skal gå for seg på treningsfeltet. Godetrenere med solid fagkunnskap er helt avgjørende, understreker Semb.ToppfotballsenteretNils Johan Semb vil i kraft av sin stilling ogsåvære øverste faglige leder av det nye Toppfotballsenteret.– Min oppgave vil være å bidra som inspiratorog den som arbeider målrettet for åfå samlokalisert fagmiljøene i NFF og NorskToppfotball inn i et samlende fagmiljø tilbeste for norsk fotball, sier Semb.– Vi er et lite fotballand hvor vi trengerå være dyktige på å jobbe godt sammen.Gjennom prosjektet Toppfotballsenterettror jeg vi vil ha en forsterket mulighet til ådrive frem en positiv utvikling av fotballeni Norge, g jennom at vi får et kompetansesentersom kan serve norsk toppfotball.NFT er viktigHan er også tydelig på at norsk fotball trengeren sterk Trenerforening som kan bidra tilet felles løft omkring trenerkompetansen iNorge.– Norsk Fotball-Trenerforening er en viktigsamarbeidspartner for NFF. Jeg vil bidra tilå styrke båndene mellom NFF og Trenerforeningeni årene som kommer, understrekerSemb.Trenerforeningen har i dag over 1.600medlemmer som alle har sentrale roller iutviklingen av spillere på alle nivåer i norskfotball. Gjennom foreningen vil vi ha anledningtil å nå mange av dem på ulike arenaer slik atvi forhåpentligvis kan bidra til en kvalitetshevingi deres arbeid også.Nils Johan Semb• Født: 24. februar 1959• Bosted: Åsgårdstrand• Sivil status: Gift, to barn• Stilling: Toppfotballsjef NFF franovember 2009• Utdanning: Lektor med hovedfag idrett.UEFA Pro-lisens• Spillerkarriere: Ørn Horten fra 1976-1985• Trenerkarriere: Eik Tønsberg1988-91, AssistenttrenerU21-landslaget 1992-1998, hovedtrenerU20-landslaget 1996-98, hovedtrenerU23-landslaget 1998,A-landslagstrener 1998-2003.• Kåret til årets trener i Europa avFrance Football i 1999. Tok Norge tilEM-sluttspill for første gang i 2000.Kommer til jobben som toppfotballsjeffra TV2, der han har vært ekspertkommentatorsiden 2006. Har tidligereogså vært ekspertkommentator forbåde NRK og Canal+.FOTBALLtreneren - nr.4 - 2009 7

Rehagel og Solskjær koOtto Rehagel og Ole Gunnar Solskjær er to av de store trekkplastrene tilårets Cupfinaleseminar helgen 6. – 8. november. Bli med du også.Av Teddy Moenog Ivar ThoresenRune Bratseths gamle sjef i Werder Bremen,Otto Rehagel, stod for sin hittil største bragdda han trente Hellas til EM-gull i 2004. Nå harhan sagt muntlig ja til å komme til Oslo for ådele erfaringer fra en lang og begivenhetsriktrenerkarriere med deltakerne på Cupfinaleseminaret,med mindre det kolliderer medVM-playoff.På seminar kommer også Ole Gunnar Solskjær,som har mye spennende å fortelle omovergangen fra spiller til reservelagstrener iManchester United.Ny arenaÅrets Cupfinalesminar gjennomføres i nyeomgivelser gjennom flyttingen fra NorgesIdrettshøgskole til Ullevaal Stadion og UBCsitt splitter nye kurs- og konferansesenterder, i tilknytning til Thon Hotel UllevaalStadion.Hele fredagens program og lørdag formiddagvil bli gjennomført der, før seminaretavsluttes med praksis i Vallhall lørdag ettermiddag.Plasser igjenÅrets program følger fjorårets mal, med enblanding av plenumssamlinger og dybdeløpinnefor ulike fagemner. Og NFT, sammenmed Norges Idrettshøgskole, NorgesFotballforbund og Norsk Toppfotball følervi også i år har lyktes med å sy sammen etspennende fagprogram for både topp-ogbreddetrenere.Det hele toppes selvsagt med to NM-finaler(kvinner lørdag og menn søndag).Som i fjor tjuvstarter vi også i år med egetseminar for yrkestrenere torsdag.Påmeldingsfrist for årets seminar er fredag23. oktober, men er det plasser ledig åpner vifor senere påmelding.For detaljer om programmet,nyheter og praktisk informasjon,se www.cupfinaleseminaret.noPROGRAM CUPFINALESEMINARET 2009FREDAG09.30-11.30 Oppmøte/registrering09.30-12.00 Produktstand for fotballtrenere10.15-11.30 Årsmøte Norsk Fotball-Trenerforening(UBC Lounge)11.30-12.00 Pausemat12.00-12.15 Åpning av det 23. Cupfinaleseminaret(Storsalen)12.15-13.15 HOVEDSEANSE 1:”Om fotball”13.15-14.30 Lunsj – UBC restauranten• Prisutdelinger14.30-17.00 DYBDELØP(med pauser underveis):• keepertrening• spillerutvikling• underskogen• fotballpsykologi• fotballfysiologi• spill- og kampdimensjonen• ledelse/coaching17.00-18.00 Pausemat18.00-19.00 HOVEDSEANSE 2:”Om fotball”19.00-19.30 Avslutning av dag 119.30 Festlig lag hvor CarlsbergBaren på UBC er vårt stedfor kveldenLØRDAG08.30-09.00 Oppmøte/ankomst – Dag 208.30-12.00 Produktstand09.00-09.30 Pausemat09.30-10.30 DYBDELØP(fortsettelse fra dag 1):• keepertrening• spillerutvikling• underskogen• fotballpsykologi• fotballfysiologi• spill- og kampdimensjonen• ledelse/coaching10.30-11.45 Lunsj– UBC restauranten• Prisutdelinger11.45-12.00 Busstransport fra UBC/Ullevaal Stadion til VallhallArena (innendørs)12.30-14.30 DYBDELØP(praksis med objekter):• keepertrening• spillerutvikling• underskogen• fotballpsykologi• fotballfysiologi•spill- og kampdimensjonen• ledelse/coaching14.30-14.45 Avslutning av dag 214.45-15.00 Busstransport fra VallhallArena til Telenor Arena(innendørs)16.00-17.45 NM-finale kvinner påTelenor Arena18.00-18.15 Busstransport fra VallhallArena til UBC/UllevaalStadion21.00-01.00 NFTs Cupfinalemiddag påUBC restaurantenSØNDAG13.15-15.30 NM-finale menn på UllevaalStadionCUPFINALESEMINARET6.–8. NOVEMBERUBC ULLEVAAL STADION8 FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009

TEMA cupfinaleseminaretmmer – kommer du?KOMMER: Ole Gunnar Solskjærkommer til Cupfinaleseminaret.Foto: DIGITALSPORTKOMMER: Otto Rehagel kommertil Cupfinaleseminaret.Foto: DIGITALSPORT1. moderne keepertrenerrolle?Keepertrenere: Utviklingav keepere – en ny og(Chair: Jan Erik Stinessen)Kvaliteten på norske keepere har værtgjenstand for mange avisoppslag og fåttmye medieoppmerksomhet det siste året. Itoppfotballen har prestasjonene variert, ogflere har vært kritiske til utviklingsarbeidetsom gjøres i norsk fotball. Utvikling avkeepere er en møysommelig prosess, ogdet arbeidet som gjøres i dag vil avgjørehvordan situasjonen i toppfotballen er omnoen år. Derfor er det viktig å fokusere påden jobben som gjøres i den aldersbestemtefotballen. Kunnskap om hvordan vi best kanutvikle unge keepere til å nå nivået somkreves nasjonalt og internasjonalt i framtida,er helt essensielt. Hvordan trene keeperne?Hva gjøres i andre nasjoner? Her hjemme?Hvordan utdanne keepertrenere?Spillerutvikling: Laoss se fremover i norskfotball heller enn å debat-2. tere snøen som falt i fjor!(Chair: Jan Roar Saltvik og Dag Opjordsmoen)Både norsk barnefotball og spillerutviklingi yngre årsklasser har vært heftig debattertdet siste året. Utgangspunktet er ofte knyttettil resultater i toppfotballen, både pålandslag og klubbnivå. Spillerutvikling er ogblir et maratonløp fordi resultatene av detarbeidet som gjøres i dag først blir synligeom en del år. Med det som utgangspunkt erdet viktigere å rette fokus inn mot hva mangjør i dag innen barnefotball, trenerutviklingog spiller-utvikling enn å debattere snøensom falt i fjor.Underskogen: Hvordantilrettelegge for en optimalaktivitet for ALLE spillere i3. en breddeklubb?(Chair: Øyvind Larsen)Barne- og ungdomsfotballen i Norge ergjenstand for en kontinuerlig debatt i miljøeneog i media. Som oftest er man oppatt avå svartmale bildet og hevde at alt var så myebedre før, og at norsk fotball bør se til andrefotballkulturer utenfor landets grenser omman skal utvikle fotballtilbudet. Kan dettenkes at tilstanden i norsk breddefotballfaktisk er relativt bra, selv om landslaget ikkepres-terer på øverste nivå? Vi tar debattenog forsøker å komme frem til hva slags mål,virkemidler og tiltak en breddeklubb børkonsentrere seg om for å oppnå suksess.4.Fotballpsykologi: psykologiog spillerutvikling i fotball?(Chair: Geir Jordet)Psykologiske aspekter virker stadig viktigerei fotballen. Spillere med samme fysiske forutsetningerog likt ferdighetsnivå kan ha heltforskjellig utviklingsløp og totalt forskjelligprestasjonsnivå. Ofte henger dette sammenmed psykologiske aspekter. Hvordan trenervi egentlig hodet? Hva er de viktigste fotballpsykologiskefaktorene? Og hvordan kandette bakes inn i spillerutviklingen? Vi tar taki psykologien bak effektiv spillerutvikling.Både med tanke på unge lovende og eldreprofesjonelle spillere.5.Fotballfysiologi: Hvordanutvikle fremtidensfootball-atleter?(Chair: Sigmund Apold-Aasen)Man trenger ikke være verken spåmann ellerveldig fotballklok for å si at fotballspillet vilbli raskere og raskere. Spillere på toppnivåmå stadig forholde seg til mindre tid og mindrerom. Kravene til forflytningshurtighet,tempovekslinger, retningsforandring i storhastighet, akselerasjonshurtighet samt kravtil stor kapasitet på repeterende hurtighetvil alle øke. Fotball er en ”kampsport”.Styrke for å vinne viktige dueller - spesielt imålfeltet - vil bli viktigere. Hva vet vi – oghvilke konsekvenser får dette for treningensom skal utvikle fremtidens fotballatleter?6. fotballferdighet?7. nvå?Spill- og kampdimensjonen:På hvilken måte påvirkerkampdimensjonen et lags(Chair: Dag Riisnæs)Fagfolk, trenere og media holder kontinuerligi gang en debatt omkring spillestil. Ofteblir det dog kun anledning til å børste litt påoverflaten når temaet kommer opp. Dennegangen vil vi gå i dybden og se på hvorledesen strukturering av fotballferdighetsbegrepeti fire dimensjoner, påvirker treningenav eget lag. Gjennom innsyn i hvorledestopptrenere arbeider med spillestil, vil manfå en bedre forståelse av hvordan dettepåvirker både forberedelser, gjennomføringog etterarbeid for treneren.Ledelse/coaching: Talenti fotball. Hvordan oppdage,velge ut og følge opp ungespillere mot et fremtidig(Chair: Teddy Moen)Å diskutere talent i fotball er de siste åreneblitt et populært tema både i fotballmiljøetog i media. Temaet har også utviklet seg tilet eget fagområde i akademiske miljøer oginnen toppfotballen. Likevel er det begrepsforvirringog ulikt syn på hva som er talent ifotball. Man har også en rekke ulike tilnærmingertil hva slags modeller man benytterseg for å identifisere potensial og videreutvikletalent hos unge fotballspillere.FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009 9

TEMA ToppfotballsenteretBESTE PRAKSIS: Norsk Toppfotballsentervil alltid se etter ”beste praksis” på de ulikefagområdene. Inter-trener Jose Mourinho eret eksempel på ”beste praksis” som trener.Foto: DIGITALSPORTToppfotballsenteretFlere har i løpet av det siste året sikkert hørt om Toppfotballsenteret (TFS). Her kommer litt ombakgrunn for at TFS er opprettet, en kort innføring i hva TFS er og til sist, litt om oss som foreløpigjobber med dette.BakgrunnI 2007 satte NFF og Norsk toppfotball (NTF)i gang en strategiprosess for å vurderenorsk fotballs konkurransedyktighet. Enviktig del av dette arbeidet var å identifiserede mest sentrale trender og kjennetegnsom driver utviklingen i internasjonal fotball,for deretter å sammenligne eget ståstedmed de fremste fotballnasjonene. Dennestrategi-prosessen var videre motivert utfra:1. Behovet for å etablere et omforentambisjonsnivå for norsk klubb- oglandslagsfotball2. Ønsket om å heve norske klubb- oglandslagsprestasjoner internasjonalt3. Behovet for å etablere en felles faktabasertinnsikt, kunnskap og kompetanseblant de nøkkelpersoner som er ansattog valgt til å nå de målene som settes fornorsk klubb- og landslagsfotball4. Ønsket om å etablere et utgangspunktfor en handlingsplan for spillerutvikling inorsk fotball5. Behovet for å etablere et rammeverk forg jennomføring og tilrettelegging avønsket utvikling.Denne strategiprosessen førte til følgendesportslige resultatmål for norsk fotball:1. Etablere Norge som en av Europas 12beste fotballnasjoner på herresiden.2. Etablere Norge som en av de 3 bestenasjonene i verden på kvinnesiden.(Målt på FIFAs landslagsranking ogUEFAs klubbranking)Strategiprosessen viste også at det er enklar sammenheng mellom klubbenes inntekterog deres prestasjoner i Europa. Dennesammenhengen er primært knyttet til spillerlønninger,men sportslig infrastruktur ogforskning har over tid blitt stadig viktigeresuksesskriterier.Sammenligner vi oss med de tunge klubbmiljøenei Europa, har norske klubber en knapphetpå ressurser og fagkompetanse knyttettil fotballfeltet generelt og spillerutviklingspesielt. En klubb som Manchester Unitedhadde for sesongen 2007-08 en omsettingpå 2,5 milliarder kroner. Norsk Toppfotball(alle Tippe- og Adeccoligalag) omsatte tilsammenligning for 1,8 milliarder i sesongen2008. Manchester United prioriterer ungdomsarbeidethøyt. Vel 40% av A- stalleni 2008-09 er rekruttert fra eget akademi.De har 15 heltidsansatte og godt kvalifisertefagfolk til å ta seg av sine 13-, 14- og15-åringer. En annen klubb med mye pengerer AC Milan. De har ansatt 40 personer i sinMilan Lab, som jobber med anvendt forskningog prestasjonsutvikling i egen klubb.Vi er få i Norge og miljøene små. Per i dager det ingen klubber som har de samlederessurser til å ta opp den internasjonalekonkurransen og oppnå stabilt gode resultaterover tid. Norsk fotballs mulighet liggeri å optimalisere inntjeningen og samtidigvære rå på ressursutnyttelsen. Det er idette skjæringspunktet, hvor behovet forå samordne strategier og ressurser vokserfram, at toppfotballsenteret har funnetsin plass. Bare ved å samarbeide på viktigeog ressurskrevende områder kan vi imøtekommekonkurransen internasjonalt.>>FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009 11

Figur 1. Organisasjonsstruktur for Toppfotballsenteret i første fase av arbeidet. Den andrefasen innledes i januar 2010.Om TFSEt mål for etableringen av Toppfotballsentereter å samordne fagressursene i deulike kompetanseområdene som er prestasjonsfremmendefor fotballen. Slik ønsker viå bygge opp et fagmiljø med fotballfokusertkunnskap som retter seg mot de behov somnorsk toppfotball har for å innfri sine målNoe av denne kompetansen finnes i klubbene,hvor det drives godt utviklingsarbeid. Noefinnes i forskningsmiljøene, på Olympiatoppenog i NFF. Noe av kompetansen må vi utav landet for å få gode nok referanser på.Et mål for TFS blir derfor å knytte til segden ypperste kompetansen vi har innefor deprioriterte fagområdene, og forene dissekreftene i et tverrfaglig miljø med fokuspå fotball. Samtidig må vi identifisere debeste referansemiljøer og enkeltpersoneri internasjonale klubbmiljøer, forskningsinstitusjonerog forbund for å innhente”beste praksis” og få avstemt våre ideer.Tanken bak TFS er at dette skal bli et knutepunktfor kunnskap og kompetanse somsikrer topp internasjonal kvalitet på norskspillerutvikling. Dette g jenspeiler seg i TFSsitt overordnede mål – vi skal bygge opp,videreutvikle og overføre verdensklassekompetanse på spillerutvikling, som g jørnorske trenere og spillere i stand til å maksimaltutvikle og utnytte sine prestasjonspotensial.Dette handler blant annet om å investereressurser i en felles modell, som generererkompetanse på de viktigste utviklingsparameterne,for så og g jøre denne kompetansentilg jengelig for Fotballforbundet og for alletoppklubber. Slike samarbeids- og delingsmodellerhar vi gode tradisjoner for i Norge.Olympiatoppen er et eksempel. Utnyttelseav tverrfaglig kompetanse, utveksling averfaring og tett samarbeid har gitt rask utviklingog topp internasjonale prestasjoner,også i idretter hvor konkurranseforutsetningenehar vært mangelfulle.Hvordan skal TFS jobbe? Blant de strategienevi vil bruke er:1. Samarbeid. Vi må g jøre vår (manglende)størrelse til en konkurransefordelg jennom tett samarbeid mellom toppklubber, forbund, toppidretten, universitetog høgskoler samt interesseorganisasjonertilknyttet fotballen i Norge2. Forskning og dokumentasjon. Norskfotball har tidligere hatt suksess medforskningsbasert praksis (for eksempellandslaget og RBK på 90-tallet) og visikter på å ig jen bli gode til å frembringe,oversette og implementere akademiskkunnskap inn til god praksis på banen.3. Kompetanseutvikling. Vi setter fokuspå grundig, kritisk og kontinuerlig utviklingav kompetanse. I dette liggereksperimentering, feiling, læring ogtilpasning, som i siste instans vil kunneresultere i nye, gode og veldokumenterteløsninger for norsk fotball.4. Kompetanseoverføring. En ting er åutvikle god kompetanse, noe ganskeannet er å kunne formidle og kommuniseredette. Det er viktig at fagetkommer ut til liv på banen, og her er vispesielt opptatt av å overføre kompetansetil trenere, som ig jen vil ta detteut til sine spillere.Vi kommer tilbake til eksakt hvordan vi jobbermed disse strategiene i kommende nummerav Fotballtreneren. Nå vil vi kun kort visehvordan TFS er organisert og dernest gien kort introduksjon av hvem vi som jobber iToppfotballsenteret er.12 FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009

TEMA ToppfotballsenteretESPEN OLAFSEN DAG OPJORDSMOEN SIGMUND AASEN GEIR JORDET THOR EINAR ANDERSENHvem er viEspen Olafsen er 44 år og kommer fraNarvik. Som spiller har han representertNarvik Nor, FK Mjølner, Tromsdalen ogTromsø. Som trener har han hatt ansvaretfor Lyn i Tippeligaen og han har jobbet somtoppspillerutvikler ved Norges Toppidrettsgymnas(NTG) i 5 år. Han var her også fagsjefog sto for samarbeidsavtalen mellom NTGog Lyn. I tillegg til lærerhøgskole og enbachelor i sosialantropologi har Espen ettoårig trenerstudium ved NIH og hovedfagsamme sted. I TFS er Espen ansatt på fulltid som faglig leder. Du kan kontakte ham påespen@toppfotballsenter.noDag Opjordsmoen er 54 år og kommer fraRaufoss. Han har figurert i norsk fotballg jennom hele sitt liv, med 350 kamper somspiller og 23 år som profesjonell trener – altpå de tre høyeste nivåer. Han er utdannetadjunkt og har i tillegg UEFA Pro-lisens. Hanhar også vært styremedlem i NFT i 12 år oghar deltatt på svært mange tiltak i denneperioden, blant annet er han instruktør påTrener III (nå A-lisens) kurs. I TFS er Dagansatt på full tid med ansvar for Fotballferdighet.Han er opptatt av å videreføreden norske forståelsen av ferdighetsbegrepet(de fire dimensjoner: individuell,relasjonell, strukturell og kamp) sammenmed fysiologi og mentalitet, slik at spillerefår optimal påvirkning til riktig tid på treningsfeltetog i kamp. Utviklingstrapper fortrenere og spillere, der innholdet er støttetav dokumentasjon, blir veldig sentralti dette arbeidet. Du kan kontakte Dag pådag@toppfotballsenter.noSigmund Aasen er 37 år og kommer fra Øleni Rogland. Han har jobbet med fysiologi oghelse i mange forskjellige sammenhenger.Fra 2002 har han arbeidet i Olympiatoppenmed kvalitetssikring av treningsprosessen iulike idretter, blant annet innen skiskyting,roing og fotball. Han har også jobbet i 3år for Statens råd for ernæring og fysiskaktivitet med strategier for hvordanfremme et sunt kosthold og fysisk aktiviteti befolkningen. Sitt hovedfag i idrettsbiologitok han ved NIH. I TFS har Sigmund ansvarfor Fotballfysiologi. Han er opptatt av å fåfram at verdens beste fotballspillere hartekniske og taktiske ferdigheter på et sværthøyt nivå, men at de i dag også har fysiskeressurser fullt på høyde med toppidrettsutøverei individuelle idretter. Dette stillernye og store krav til fysisk treningsarbeid.Samtidig som det er viktig å optimalisere defysiske ressurser hos den enkelte spiller måimidlertid dette aldri gå på bekostning avidrettens egenart. Du kan kontakte Sigmundpå sigmund@toppfotballsenter.noGeir Jordet er 35 år og vokste opp iNittedal, rett utenfor Oslo. Han har jobbetsom idrettspsykologisk rådgiver i mer enn15 år, med lagansvar over tid for blant annetSkjetten SK, Lyn og Nederlands landslag (A,OL, U21 og U20), samt individuell oppfølgingav mer enn 25 enkeltspillere på øverste nivå.Han har et toårig fotballtrenerstudium oget hovedfag ved NIH og han avla en doktorgradi idrettspsykologi og fotball ved sammested i 2004. Etter dette var han 3 år vedUniversitetet i Groningen i Nederland, menflyttet hjem i 2007 og har siden jobbet somFørsteamanuensis ved NIH. I TFS er Geiransvarlig for Fotballmentalitet. Han er heropptatt av hvordan trenere kan jobbe medenkle mentale forhold som er relevante,funksjonelle og effektive for å optimaliserespilleres utvikling og prestasjon. Vi vet forholdsvismye om hvilke tanker, følelser ogmentale tilstander som er hensiktsmessigemed tanke på å få mest ut av sitt prestasjonspotensiale– nøkkelen er å individualisere,integrere og formidle dette til bruk iden daglige treningen. Du kan kontakte Geirpå geir@toppfotballsenter.noThor Einar Andersen er 49 år og kommerfra Kristiansand. Han er utdannet legeog fysioterapeut, er spesialist i fysikalskmedisin og rehabilitering og autorisertIdrettslege NIMF. Han har siden 1994 værtforbundslege i NFF, først på U-21 landslagetog fra 2002 lege for A-landslaget herrer. INFF er Thor Einar leder av medisinsk komitéog medisinsk leder av nyetableringen, NorskTopphelsesenter. Han har jobbet mange årsom overlege på NIMI i Oslo. Han er ogsåforsker ved Senter for idrettsskadeforskningved Norges idrettshøgskole. Der tokhan i 2005 en doktorgrad i årsaker til ogforebygging av fotballskader. Han leder nåfotballskadeforskningen ved Senter foridrettsskadeforskning som i 2009 ble tildeltstatus FIFA Medical Center of Exellence.Thor Einar har en aktiv fotballkarriere for IKStart, med seriemesterskap i 1978 og 1980og aldersbestemte landskamper til og medU-21 nivå. Han er opptatt av at flest muligfotballspillere unngår skader, men hvis ognår de blir skadet, skal de ha rask tilgangtil den beste medisinske behandlingen innenfagfeltet. TFS vil være oppdatert på nasjonalog internasjonal forskning og ”bestepraksis” innen fagområdet Fotballmedisin.Du kan kontakte Thor Einar på thor.einar.andersen@fotball.noBESTE PRAKSIS: Frank Lampard, Chelsea– et eksempel på “beste praksis”.Foto: DIGITALSPORTSelv om kun fem personer har blitt presenterther er det svært viktig å få fram at TFSlangt fra er noe enkeltmannsforetak. Flereandre har blitt, og ytterligere andre vil bli,engasjert i større eller mindre prosjekter.Et stort utvalg personer er også alleredeintervjuet og konsultert for å finne ut merom hvilken vei vårt felles kompetanseknutepunktbør gå for å tjene norsk fotball bestmulig. I denne sammenhengen er vi ogsåinteressert i innspill, ideer og forslag fradeg. Hva kan vi i norsk fotball g jøre for å fåen spillerutvikling som er i verdensklasse?Hvis du har tanker om dette så hører vig jerne om det – send en av oss en mail!

TEMA spillerutviklingOm utvelgelse og andre utfordringeri spillerutviklingsarbeidet!Som fagansvarlig for spillerutvikling i NFF er det ikke til å unngå at man innimellom føler behov for åmarkere tydelige standpunkt og imøtegå den debatten som ofte pågår i media og i ulike faglige fora.Ulike aktører som deltar i debatten påberoper seg å sitte på fasiten både når det gjelder status oghva som må gjøres for at vi igjen skal finne Norge høyt plassert på offisielle rangeringer.Av Jan-Roar SaltvikFagansvarlig spillerutvikling 13-16 år,Norges FotballforbundUndertegnede har i denne omgang ikke tilhensikt å gå etter verken enkeltpersonereller hoppe rett inn i ulike påstander somfremsettes. Jeg velger heller å utfordreden enkelte fotballtrener, og debattant,til å reflektere og eventuelt ta stilling tilen rekke viktige problemstillinger. Noen vilselvsagt kunne mene at undertegnede er”feig” på den måten at jeg ikke gir konkretesvar på de følgende problemstillingene. Lameg heller si det slik at mine svar eventueltogså ligger i de problemstillinger jeg tar oppi denne omgang.Håper de problemstillinger jeg løfter fremher vil bli brukt som grunnlag i ulike trenerforumog møter i de mange klubbhus rundtomkring i norsk fotball. Husk at det ikkefinnes så mange fasiter i slike diskusjoner –respekter andre ståsted – tenk positivt ogkonstruktivt.1.) …hvorfor velger vi så sjeldent ”dårlige”fotballspillere ?Mener vi at noen ferdigheter, og da noenspillere, er mer ”verdifulle” enn andre ?Mener vi at alle spillere skal besitte nøyaktigde samme ferdighetene ? Vurderervi en midtstoppers pasningsferdighet medsamme kravspesifikasjon som en sentralmidtbanespiller ?2.) …hvorfor velger vi så sjeldent spillerefødt sent på året ?Alle undersøkelser som er g jort når detg jelder når spillerne er født på året viserat det er de eldste og dermed fysisk mestrobuste spillerne som velges til klubbens 1.lag, kretslaget osv. Har vi en bevissthet tildette i sammensetning av våre lag og veduttak av spillere ? PS: Både Messi og Maradonaer født i siste kvartal.3.) …hvorfor velger vi så sjeldent å finnegode spillere i alle posisjoner ?Hvem preger laget ditt ? I hvilke posisjonerspiller disse ? Sentral midtbane og spiss ?En din beste spiller back ? Hvis ikke så børdu kanskje se på muligheten for å utvikle”fremtidens superback”. Hvordan er detforresten med ferdighetene til keeperen ogvingene dine ?4.) …hvorfor velger vi så sjeldent ut fraen ”indre” kunnskap om spilleren ?Vi vet med ganske stor sikkerhet at de spillernesom blir virkelig gode til slutt har ensterk indre motivasjon. De elsker simpelthenå leke med ballen og lære seg nye ting.Men det er alltid slik at de samme spillerneer veldig gode som unge sammenlignet medjevnaldrende. Hvis vi da utelukkende serspilleren utenfra så vil vi ikke få tak i denindre driven som vi vet må til for å bli god.Hvilken tilnærming velger vi for å få tak ihjertet spilleren ? Hvor ofte snakker vi medspillerne våre om dette ?5.) …hvorfor velger vi så sjeldent ut frapotensial og så ofte ut fra nåværendestatus?Med direkte referanse til punktet om nårspillerne er født på året, så vil spillere somer fysisk robuste og som i tillegg har spilten hel sesong mer enn andre spillere fødtsent i samme år så er det ikke unaturlig atde første spillerne preger både treningerog kamper.TALENT? Utvelging og spillerutviklet er etflerdimensjonalt arbeid. Et talent kan væreså mangt og Jan Roar Saltvik løfter i denneartikkelen fram flere momenter som kanvære grunnlag for gode diskusjoner i trenerkretset.Foto: IVAR THORESENVidere med referanse til en indre motivasjonsom en avg jørende bærebjelke for å bli god tilslutt. Mange hevder i dagens debatt at detikke er mulig å si noe om en spillers potensial.Gitt at vi opprettholder den tilnærmingen vihar hatt i vårt fagfelt så støtter jeg dissesstandpunkt, men det ligger en klar logiskbrist i en slik forståelse. Standpunktet vitnerom at man ikke har gått inn i fagfeltetmed de rette tilnærmingene og verktøyene.Hvor ofte har du snakket med spillere somhar blitt veldig gode ? Hvor ofte har duspurt de om hva deres fokus var i barne- ogungdomsårene ? Hvor ofte har du snakketmed voksne og rutinerte trenere som harutviklet mange gode spillere ? Hvorfor erdet slik at de som jobber med unge spillerei f.eks. Spania holder en snittalder ganske inærheten av norsk AFP-alder ?6.) …hvorfor velger vi bort noen når vivelger andre ?Er det ikke mulig å holde to tanker i hodetsamtidig ? Greier du som trener ikke å finnemotivasjon i å løfte spillere som er på ”nivå2” ? Har klubben et differensiert tilbud somer så fleksibelt at man greier å fange opp atspillerne utvikler seg i ulik takt ? Har kretsenden samme fleksibiliteten i sin spillerutviklingsmodellen?7.) …hvorfor velger vi så sjeldent å la spillerenvokse seg ferdig i sitt hjemmemiljø ?De aller fleste av dagens og morgendagenstoppspillere fødes i små og større breddeklubberrundt omkring i vårt langstrakteland. Å vite hvor den neste fødes er ikke gittå si på forhånd. Det er heller ikke gitt å siom alle som har et potensial til å bli en toppspillerfår den påvirkning som er nødvendigav klubbens trener. Er det så farlig da når vivet at den største mengden av påvirkningen(nært 50%) må g jøres av spilleren selvutenom fellestreninger og kamper ? I dagensvirkelighet så er det slik at toppklubben, entenden er av nasjonal karakter eller av merlokal karakter, henter spillere for å styrkesitt klubblag. I neste omgang håper man åkunne utvikle spilleren til å bli en toppspiller.Har vi en innebygget skepsis til små klubberog trenere som ikke står først i mediakøen?Er vi redd for at andre klubber skalstikke av med den spilleren vi g jerne skullehatt ? Henter vi en spiller for at laget ellerklubben skal vinne ? Har vi en klar og tydeligutviklingsplan for den spilleren vi hentertil vår klubb ? Henter vi for mange spillereutenfra til vår klubb ?8.) …hvorfor velger vi så sjeldentå se på andre spillere når vi har valgtoss noen fra før ?”Han er helt fantastisk – for en skuddfot”.”Trøndelags svar på Messi”. ”Garantererat hun blir en internasjonal toppspiller”.Sitatene er hentet fra virkeligheten. Disseog lignende uttalelser brukes daglig i norskfotball om unge talenter som ennå ikke harbevist noe annet enn at de er glade i å spillefotball om som kanskje akkurat nå liggeret lite hestehode foran sine medspillererent ferdighetsmessig. Våre preferanserkan ofte føre til at vi automatisk oversereller glemmer å se andre spillere like godt.Har du en favoritt blant spillerne i ditt lag?Hva er det som g jør han eller hun til dinfavoritt ? Har du noen spillere du sjeldenttenker på og som du ikke helt vet hvordan duskal jobbe med for å utvikle ? Hva ville skjeddhvis du snudde opp-ned på ditt eget spillerhierarki? Lykke til med debatten!14 FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009

KONSENTRERT: Koordinasjons- og fotballhurtighetsøvelse forgruppen født i 97 og 98.TEMANederlandsk fotballAjax fotballskoleog trenerseminar på UllernbanenJohan Egil Rudi og Alexander Bendiksen fullførte sin bachelorgrad i trenerrollen ved Norges Idrettshøgskolei sommer og er trenere for to av Ullerns ungdomslag. På forespørselen til Ajax om å besøkederes akademi fikk de avslag fra nederlenderne. Men den norske duoen tok ikke et nei for et nei, ogdro ned i oktober 2008 i håp om innpass. De ble svært godt tatt i mot. Så godt at koordinasjonsansvarligRenaldo Landburg mot slutten av en lærerik uke spurte om Ajax Akademiet kunne kommetil Oslo og holde fotballskole. Rudi og Bendiksen dro begeistret hjem til Oslo - en unik erfaring og etstort bekjentskap rikere.Av Terje Kirsebom,trenerkoordinator Ullern Fotballog Bjørn Frode Strand,administrativ leder NTG FotballEtter noen meget arbeidsomme månederfor herrene ble resultatet følgende: AjaxFotballskole for 72 gutter i alderen 11-16år og trenerseminar på kveldstid i juli 2009.Sammen med Ullern som klubb har Rudi ogBendiksen vist at det er mulig å få til spillerutviklingsaktivitetpå høyt nivå. Deltakernepå fotballskolen og trenerseminaret rapportererom en svært lærerik uke. Nok etbevis på at det kan lønne seg ikke alltid å tanei for et nei.Hvorfor Ajax?Grunnen til at Ajax er en interessant klubbå studere er at de ønsker å utvikle egnespillere til A-laget sitt, og kanskje endaviktigere er det at de g jør dette innenforen sterkt forankret filosofi. Ajax-filosofiener fundamentet for måten Ajax spiller fotballpå. I internasjonal fotball innføres detfor tiden rammemessige betingelser somtvinger fotballklubber til å ha stadige flereegenutviklede spillere i stallene. Ajax-modellener et av de beste miljøene i verden påspillerutvikling, og dette er noe man virkeligburde være nysg jerrig på. Noen av verdensbeste spillere har som kjent gått skolen iAjax-akademiet, blant annet Johan Cruyff,Marco van Basten, Frank Rijkaard, WimKieft, Dennis Bergkamp, Patrick Kluivert oget eksempel fra nyere tid Wesley Sneijder.Da Ajax vant Champions Leauge finalen motMilan i 1995 hadde hele ni spillere i startelleverenbakgrunn fra Ajax-akademiet.Hvordan jobber Ajax-trenernemed ferdighetsutvikling?Denne uka i juli jobbet seks trenere fra Ajaxmed norske gutter som de ikke er vant medog heller ikke guttene var vant med Ajaxtrenerne.Progresjonen var i tillegg uvanthøy for begge parter g jennom uka. Det erderfor vanskelig å formidle et helhetlig ogkorrekt bilde av hvordan de jobber i Ajax utfra denne uka. Denne beskrivelsen er derforbasert på vår erfaring på fotballskolendenne uka, samt lengre samtaler med trenerne.Høy funksjonalitet med mye ballberøringer!Alle øvelsene Ajax-trenerne brukte varsvært relevante for fotballkampen. Trenernetenkte hele tiden kampsituasjon påfeltet. I Norge har vi ofte diskusjonen om viskal jobbe høyt oppe på funksjonalitetsskalaen,som ofte betyr færre ballinvolveringerpå hver spiller eller om vi skal trene med lavfunksjonalitet for å få nok ballberøringer.På Ajax Fotballskole fikk vi se at det, medgod planlegging og metodikk, er mulig å fåtil begge deler. Få spillere pr ball gav mangeballberøringer. Man så også en tydeligprogresjonstanke; det ble ofte startet iinnlæringstempo uten forsvarer(-e), menendte i kamptempo med forsvarer(-e). Iinnlæringsfasen var ofte forsvarerens rolleå hjelpe angriperen med å løse situasjonenbest mulig. Det var stor overføringsverdifra deløvelser til spill. Alle øvelsene var godtforankret i Ajax sin måte å spille fotball>>på.FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009 15

ALLE SAMMEN: Deltakerne og trenerne påfotballskolen er fornøyde med uken.Hvert sekund teller!Før hver trening var rammene satt oppslik at svært lite treningstid ble brukt tilorganisering. Treningsmengde bør kanskjetelles i minutter meningsfull aktivitet ogikke ta utgangspunkt i hvor lenge man hartreningstid på baneoversikten. Her er vimange som har mye å gå på. Kjegler ogandre hjelpemidler ble satt opp i en rammesom g jorde at alt ble g jort under sammeoppsett – noe som sparer spillerne formange minutters ”venting på kjegleflytting”i løpet av et år. Et artig pedagogisk grepvar å bruke ulike farger på kjeglene for åg jøre det mer forståelig for spillerne, samtfor å forsterke hensikten med øvelsen.Trenerne var opptatt av å skape et positivtlæringsmiljø med mye energi. Spillerne skullevære aktivt med hele tiden: Samle seg kjaptfor beskjeder, høre etter, drikke og ryddeeffektivt. Trenerne var veldig engasjerteog aktive i sin coaching av spillerne og satthele tiden høye krav til utførelse samtidigsom de hadde en positiv væremåte. Detteengasjementet smittet over på spillerne ogskapte positiv energi og læringsfokus.Rom og tidRomforholdene var mindre i alle øvelser iforhold til det vi er vant til. For eksempelspill fire mot fire for 12-åringer med keepereog store mål foregikk på ca 30 x 20meter. Spillerne måtte beherske føring,vending og dribling på små områder. Nårspillerne ikke fikk til en øvelse utførte deden litt saktere og jobbet videre til de behersketden. Når spillerne mestret øvelsenvar trenerne opptatt av å gå videre til nyeutfordringer. Dette ble g jort enten vedå utføre øvelsen bedre og raskere, ved ålegge inn en kamuflasje, ved tøffere presseller ved mindre rom. Trenerne var ekstremtopptatt av kvaliteten i utførelsen, men ogsåå øke vanskelighetsgraden i øvelsene slik atspillerne stadig måtte tilpasse seg størreutfordringer.Hvordan spille fotball?Ajax ønsker å spille i en 1-4-3-3-formasjon.På treningsfeltet med de yngre spiller demye ni mot ni i 1-3-2-3 formasjon på halvbane. I Ajax-filosofien er de opptatt av atalle skal hjelpe ballføreren hele tiden. Deønsker å sette opp to-mot-en situasjonerog tvinge førsteforsvarer til å ta et valgg jennom å føre ballen mot han. Andre- ogINITIATIVTAKER OGARRANGØR:Alexander Bendiksen.INITIATIVTAKER OGARRANGØR:Johan Egli Rudi.tredjeangriperne skal hele tiden bevegeseg og skape overtall rundt ballfører. Herer det stor grad av frihet innenfor rammenav 1-4-3-3. Spillerne må g jerne bytte posisjoneri sine bevegelser og spillerne i bakreledd får g jerne bli med høyt opp i banen iangrepsspillet. Dette mener de er en spillefilosofisom fører til mye læring for ungefotballspillere. Ajax ønsker å være ballbesittelsesorienterte,men prioriterer g jennombrudddersom muligheten for dette er dermed liten grad av risiko for å miste ballen.Under fotballskolen var trenerne opptatt avhurtig omstilling til nye situasjoner, særlig iovergangsfasens første sekunder.Å bli en bedre fotballspillerTrenerne hadde et klart bilde av hva de villeoppnå med treningsuka, og utarbeidet øvelsersom trigget det de ønsket å utvikle.Vi så en tydelig nivåheving blant spillerneg jennom uken, men også g jennom hver enkeltøkt. Rammene for øvelsene var tydelige. Detvar ingen tvil om hvordan trenerne ønsketat det skulle se ut. Innenfor rammene fikkspillerne stor frihet. Tydelige rammer gaspillerne trygghet. Tryggheten ga spilleresom turte å tenke selv.Trenerne var veldig opptatte av at spillerneslæring er avhengig av å ta egne valg ogg jøre egne erfaringer. Spillerne trengergrunnleggende kunnskap om hva som er lurtå gjøre ute på banen, men når de har forståttdet grunnleggende, så er det g jennomå g jøre egne valg at de lærer. “You have togive the players some information, but whenthey understand how they should move,they learn much more from taking their ownchoices”.Derfor spurte trenerne spillerne hele tiden.”Thinking is learning,” som en av trenernesa.ARTIKKELFORFATTER:Bjørn Frode StrandARTIKKELFORFATTER:Terje Kirsebom.Ofte kom spillerne selv fram til svarene. Hvisspillerne ikke kom opp med gode svar, hjalptrenerne dem. Slik fikk trenerne spillerne til åtenke selv hele tiden. De oppfordret spillernetil å videreutvikle øvelser og finne sineegne måter å løse oppgaver på. Trenerne såpå feil som en naturlig del av læringen. Detvar mye bedre å prøve å g jøre det riktig ogfeile, enn ikke å prøve å g jøre det riktig. Foreksempel var det helt greit å miste ballennår en prøvde å passere en motspiller, mensdet ikke var greit å gi bort ballen ved å spilleden opp uten adresse.PersonlighetstrekkAjax har en bevisst filosofi når det g jelderrekruttering av trenere. De ser ettertrenere som har de personlighetstrekkenede mener er nødvendige for å utvikle spilleretil A-laget. Dedikasjon og engasjementkjennetegnet alle seks trenerne fra Ajax.De var ekstremt opptatte av å kontinuerligutvikle fotballspillere. Dette positive engasjementetnådde frem til og spredte segtil spillerne. Trenerne la ned en helt annenenergi og fokus i en hver tanke, bevegelseog ballberøring hos fotballspillerne enn vier vant med. Sjelden har tittelen ”spillerutviklere”vært mer betegnende. Vi spurteflere av trenerne om det var noen utdanningav personlighetstrekk i den nederlandskefotballtrenerutdanningen. Det var detikke. I Ajax blir imidlertid trenere som harde personlige egenskapene som krevesoppfordret til å utvikle seg til fotballtrenere.Altså holdninger og væremåte eroverordnede faktorer i treneransettelser.Fotballtrenerfaglig kunnskap er naturlignok sentralt, men dette kan utvikles i størregrad enn personlighetstrekk.16 FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009

TEMANederlandsk fotballAjax-trenerne hadde også en kåring av bestedeltaker g jennom uka. Kriteriene for denneutmerkelsen var mangfoldig. Tilstedeværelse,utviklingsorientering, læringsevne ogsosial bidragsyter var sentrale egenskaper.Håvard Langåsdalen (16) fra Ulefoss vantfortjent prisen og var i september i Amsterdamfor å besøke akademiet og se toppkamp.Kriteriene Ajax-trenerne la vekt på fortelleross at det er mer enn ferdighetsnivå som erviktig for spillerne. Holdninger og væremåteer noe av det viktigste for spillere så vel somfor trenere.TrenerseminarRudi og Bendiksen arrangerte et trenerseminarpå kveldstid for å la norsk fotballfå muligheten til å se hva som ligger bakdet Ajax-trenerne g jør på feltet. Et partemaer fra norsk forelesere kompletterteseminaret. De norske bidragsyterne varTorbjørn Soligard og Geir Jordet. Soligard,stipendiat ved Senter for Idrettsskadeforskning,presenterte nyeste forskningog resultater innenfor skadeforebyggingog det gav verdifullt påfyll til deltakerne.Bevegelsesmangfoldig oppvarming samttidlig kartlegging, for deretter justeringav ugunstige bevegelsesmønster, kanredusere skader betraktelig. Les mer påwww.klokavskade.no og se Fotballtrenerennr 1/2009. Geir Jordet har jobbet ved Universiteti Groningen i Nederland i tre år ogjobber nå ved Norges Idrettshøgskole ogNorsk Toppfotballsenter. Jordet snakketblant annet om hvor lista ligger for mengdertrening med kvalitet som er nødvendig forå kunne ha muligheter til å nå toppen. Bådemengden og kvalitetsbegrepet ble heftigdiskutert og forsamlingen fikk noe å ta medseg videre.Tre Ajax-trenere hadde hver sin seanse derde først presenterte overordnede tankeri auditoriet før de hadde økter på feltet.Objektene var spillere fra et lag fra SierraLeone og Bodø/Glimts G16-lag som uka ettervant Norway Cup. Forelesningene vistehvor tydelige retningslinjer Ajax har i alt deg jør. Imidlertid var det mest interessant åfølge dem på feltet. Edmund Claus hadde entrening med fokus på keeperne. Han menteat treningene alltid skal inneholde elementerav spill, som vi forstår går ig jen som en rødtråd i treningsprinsippene i Ajax. PatrickLadru jobbet med føring, vending, mottakog pasning på små arealer der fokuset varalltid å bruke foten som var lengst fra motspiller.Renaldo Landburg hadde en treningmed fotballspesifikk koordinasjon med brukav hekker, ringer og staver. Objektene fikknok å jobbe med.Uttalt strategiAkademiets funksjon:Levere spillere til Ajax’ A-lag.Filosofi:• Offensiv fotball basert på individuelleferdigheter• Stimulere til kreativitet• Formasjon er 1-4-3-3 med “ekte” vinger,(opp til U19)• Viljen til å vinne er større enn frykten forå tape• Fair PlayGjennom alle øktene viste trenerne ogsåher en sterk innlevelse i oppgaven med åutvikle hver enkelt spiller til en hver tid. Vikan g jerne kopiere øvelsene, men det er enstor oppgave å bli like dyktige i væremåtensom disse trenerne.Våre tanker etter Ajax-ukaVi ble først og fremst imponert over trenernesværemåte. De hadde en voldsom dedikasjontil sitt arbeid med å utvikle unge spillere.De var også ydmyke med tanke på å utvikleseg i alle elementer av trenerrollen. I norskfotball er det mange mennesker som leggerned en mengde positivt arbeid, og dette måvi fortsette med. I tillegg må vi videreutvikletrenere som har evner til å skape best muligutviklingsmiljøer. Et miljø blir skapt ogpåvirket av de som leder det. Vi som fotballtrenereer ledere for utviklingsgrupper ogmå ta ansvar. Flere trenere som var på AjaxFotballskole fikk en aha-opplevelse og vilutvikle seg på denne fronten. Ajax-trenernekom til Norge for første gang og fikk nyegutter å forholde seg til hver dag. Detteer en utfordring, og mange av oss treneresier også at det kan være vanskelig når mantrener en gruppe for første gang. Ut fraerfaringen med Ajax-trenerne ser det ut tilat dersom innhold, metodikk og væremåteer god nok, kan man oppnå særs gode spillerutviklingsøkteruansett sted.Aftenpostens intervju av Patrick Ladru 22.juli skapte debatt i riksmedia om talentutviklingi norsk fotball. Både rikssynsereog fagkompetente personer svarte at detikke er heldig å velge ut spillere i så ung aldersom Ajax velger ut (8 år). Vi mener at det erikke utvelgelsen av 8-åringer vi hovedsakeligvi skal lære av Ajax, men det er kvalitetenpå trenerne. Ajax har svært gode treneretil de spillerne de velger ut. Kan vi klare åøke kvaliteten på trenerne til alle? Det er enformidabel oppgave, og heldigvis virker detsom om det er nettopp dette som er Toppfotballsenteretsprioritering nummer én.Forhåpentligvis har vi klart å formidle noeav hvordan Ajax tenker og jobber. Hva kanhver enkelt trener som leser denne artikkelenta med seg videre? Vi håper, ambisiøstmen likevel ydmykt, at vi har sådd noen spirerhos hver og en av dere. Vi ønsker oss selv,leserne av denne artikkelen og norsk fotballlykke til med spillerutviklingen videre.Vi informerer for øvrig at Ajax kommer tilbaketil Oslo Vest i 2010, nærmere bestemt28.juni til 2.juli (uke 26).Se www.ajaxfotballskole.no or mer info.

”The Dutch Vision”TEMANederlandsk fotballI august 2009 ble jeg som førstenordmann invitert til å delta pådet nederlandske fotballforbundets(KNVB) InternationalCoaching Course (ICC). Kursetsformål er å gi deltakerne innsikti hvordan forbundet tenker omspillet og spillerutvikling, deresfilosofi og visjoner.Av Anders FredriksenDet er en unik mulighet til å bli oppdatert avnoen av Nederlands fremste trenerinstruktørerog trenere, samt å få en bred og dypinnsikt i hva KNVB beskriver som ”The DutchVision - Learning soccer by playing soccer”.International Coaching Course(ICC)Denne artikkelen dreier seg derfor grunnleggendeom det nederlandske fotballforbundets(KNVB) utviklingsmodell, medorganisering, spillerutvikling, men ogsåom hvordan forbundet tar utgangspunkt iselve spillet som en fundamental, ja faktiskgrunnleggende del av treningen. Kursetsamler trenere fra hele verden, og dettegir selvsagt deltakerne en unik mulighet tilå diskutere og få kjennskap også til andrenasjoners tanker og ideer.Kurset tok utgangspunkt i følgende trespørsmål: Hva er spillets mål? Hva er ingrediensenei spillet? Hva vil vi som trenere atvåre spillere skal lære?TIC-formelenKNVB benytter seg av TIC-formelen,T=Technical, motorical, physical characteristic.I=Insight, awareness (vision) - ogC=Communication, verbal and non-verbal.Flere av de nederlandske toppklubbene hartatt utgangspunkt i denne formelen. Ajaxhar sågar videreutviklet den til deres egenTIPS, Technique, Insight, Personallity ogSpeed.Bak dette ligger det en erkjennelse av atdet altfor ofte bare er tekniske øvelser somheading, vending med ballen, finter, ballkontroll,skudd, pasninger, mottak etc. som blirtrent på, og da for isolert og på en slik måteat de tekniske øvelsene er trukket ut av spillsammenheng.Teknikken blir ivaretatt, mendet distanseres fra ferdighetsprinsippetknyttet til selve spillet hvor jo den relevantebruken av teknikken skal praktiseres.Det totale fotballmiljøetDette må på ingen måte forveksles med detmer kjente utrykke ”Total football”. Det totalefotballmiljøet er mer en beskrivelse avhvordan alle elementene i spillet er knyttetsammen. Tanken bak den nederlandske modellener å ta utgangspunktet i selve spillet,og stille spørsmålet: Hva krever spillet avmine spillere? Det er dette som skal ligge tilgrunn for treningen og utviklingen.TIC-formelen, slik den anvendes i KNVB, tarutgangspunktet i dette: I spillet blir ikkespillerens teknikk bedre enn hva spillerenevner å bruke teknikken til. Dernest blirsamspillet blir ikke bedre enn forståelsenav valgene spilleren g jør og g jennomfører.Kommunikasjonen blir ikke bedre enn spillerensinnsikt i situasjonen.For å skape det totale fotballmiljøet måprinsippene av TIC-formelen taes somutgangspunkt. Spillets opplegg skalsette krav til spillerens teknikk, utvikling avmotoriske egenskaper, forståelse av teknikki spillssituasjoner, de fysiske forutsetningenesom kreves av spilleren, og hvordanspilleren forventes å jobbe relasjonelt medkommunikasjon verbalt og ikke-verbalt.Smålagsspill 4v4Som et konkret eksempel på anvendelsen avden nederlandske visjonen ble fire mot fire,eller 4v4, introdusert i 1986. 4v4 inneholderde elementære ingrediensene som g jørfotball til hva det grunnleggende sett dreierseg om: Ballen, motstander, lagkamerater,rom, press, regler, tid og retning. 4v4 inkludererderfor alle elementene vi finner ig jen ifotball, med tekniske og fysiske ferdigheter,spilleforståelse, og kommunikasjon medmedspillere og motspillere, summert oppi TIC-formelen. Likeledes alle spillets firefaser ivaretatt, med angrep, forsvar, overgangfra angrep til forsvar, og overgang fraforsvar til angrep. Grunnet antallet spillerei 4v4 er spillprinsippene fra kampmiljøetinkludert, med lengde, bredde og dybde,men også spillernes antall kamplignendeinnvolveringer økes, og spillerne fremprovoserestil å handle oftere i situasjonersom simulerer det ekte kampmiljøet. Barng jenkjenner de forskjellige situasjonenesom konstant blir repetert, og å g jenkjennedisse situasjonene er viktig for å utvikle derette valgene hos spillerne.Alderstrinn+/- 5 år: Ball-feeling.+/- 6-11 år: Basic game maturity.+/- 11-16 år: Match (11-11) maturity.+/- 16-18 år: Competition maturity.+ 18 år: Optimal maturity in top football.FØRSTEMANN: Anders Fredriksen(i midten) ble som første nordmanninvitert til nederlandske fotballforbundetsInternational CoachingCourse. Her sammen med Rob Klein(t.v.) og Edwin Petersem fra KNVB.Barne- og ungdomsligaene er delt inn i følgendetype kamparenaer:• U6 spiller 4v4.• U7 og U9 spiller 7v7.• U11, U13, U15, U17, U19 spiller 11v11.Organisert klubbfotball starter fra barnafyller 5 år. I barnefotballen opp til 11 år erhovedmålet å utvikle teknikk og ferdigheter.Stikkordene er:• Teknikk er ikke et mål i seg selv, men etverktøy…• Det må alltid ha en tilknytting til det fotballrelaterte.• Fotballforståelse og de tekniske ferdigheter skal læres g jennom spill-lignendesituasjoner.I ungdomsfotballen opp til 18 år, er måletå videreutvikle forståelse av spillet og spillsystemer,og evnen til å lese situasjoner.Fotball fitnessKNVBs visjon om fysisk trening bygger påderes grunntanke om at fotball læres ogtrenes best ved å spille fotball - ”Soccertraining is conditioning – conditioning issoccer training”. KNVB tar først i bruk fysisktrening for spillere over 16 år. Først da erde mottakelige for en systematisk utviklingav fotball fitness. Kort fortalt så går deig jen tilbake til selve spillet da dette setterkravet til hva salgs fysiske egenskaperdet kreves av spilleren. Her kommer måtenman legger opp til å spille på inn, med spillsystemer,men også spillerens innsikt i hvasom kreves – Johan Cruyff formulerte detslik: ”Speed is often confused with insight.When I start running earlier than the others,I appear faster” Dette er satt litt på spissen,men tanken om en større forståelse avspillet trigger spilleren til korrekt handlig,og spillet dikterer type fysisk handling somtrengs, enten det er kort sprint, lang sprint,hopping osv.”The Dutch Vision”Fotballjournalisten Willy Meisl uttrykte påen måte grunnfilosofien i ”The Dutch Vision”da han sa: "We must free our soccer youthfrom the shackles of playing to order, alongrails as it were. We must give them ideas andencourage them to develop their own".18 FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009

Spillerutviklere i kreFOKUS: Med 18 spillerutviklere ansatt på heltidi fotballkretsene satser NFF enda sterkere påspillerutviklingsarbeidet.Foto: IVAR THORESENAv Jan Roar SaltvikFagansvarlig spillerutvikling 13-16 årNorges FotballforbundVed årsskiftet 2009 ansatteNorges Fotballforbund 18 spillerutviklerei krets på heltid.Disse er ansatt for en periodepå 3 år.Til forskjell fra tidligere år, hvor spillerutviklerehar vært ansatt direkte i den enkeltekrets, så er nå alle ansatt direkte i NFF ogtilhører rent organisatorisk toppfotballavdelingen.Hver enkelt spillerutvikler er isitt daglige virke del av kretsenes administrativebemanning.Fagansvarlig spillerutvikling 13-16 år iNFF, Jan-Roar Saltvik, er medlem i NFFsUtviklingsteam. Dette teamet består nå itillegg av Dag Riisnæs (fagansvarlig topptrenerutdanning/lederav teamet), Jan ErikStinessen (fagansvarlig keeperutvikling) ogØyvind Larsen (trenerutdanning /aktivitetsutviklingbredde). Teamet har ansvar for ådrive et kontinuerlig utviklingsarbeid på alleområder innen trener- og spillerutvikling.I kraft av en ny arbeidsinstruks og nye”fok-usområder” for våre spillerutviklere ikrets så ønsker NFF å oppnå en enda størreg jennombruddskraft når det g jelder demest sentrale budskapene og oppgavenefor å skape enda bedre spillere til norskfotball.Det følgende er en g jennomgang av hvilkeoppgaver og fokusområder de 18 spillerutviklernehar i sitt daglige virke i den enkeltekrets.Fokusområde 1 – ”De bestespillerne i alderen 13-16 år”Med utgangspunkt i at klubben er denviktigste spillerutviklingsarenaen for fremtidigetoppspillere så vil vi i den kommendearbeidsperioden rette fokus på hvordanvi kan forsterke oppfølging av de bestespillerne og deres trenere i hverdagen. Inoen sammenhenger kan dette bety at vig jennomfører egne tiltak for de aktuellespillerne, men i all hovedsak så vil vi søke ut iklubben og være der hvor utviklingen skjer.Ut fra et helhetlig spillerutviklingsperspektiv,hvor ikke minst langsiktighet eravg jørende, vil vi bistå spiller og trener medvår kompetanse og kunnskap om hvordandet bør jobbes på og utenfor banen. Arbeidetomfatter også arbeid opp mot foresatte,skoler, toppklubber, hospiteringsklubber,landslagstrenere og i noen tilfeller også oppmot agenter.Arbeidet stiller store krav til våre spillerutviklerebåde hva angår kommunikasjonsferdigheter,fotballfaglig kunnskap, pedagogiskeevner og administrativ ryddighet. For åsikre gruppen og den enkelte spillerutviklerbest mulig kompetanse så etableres det eteget coaching- og utviklingsprogram hvorikke minst kunnskapsdeling står sentralt.Fokusområde 2– ”Instruktørkorps”For å drifte kretsenes spillerutviklingsmodellerså har vi i dag et korps på omtrent 600instruktører. Disse skal rekrutteres, tilføreskunnskap og følges opp både på og utenforbanen. Instruktørene befinner seg normalt ilokale breddeklubber. Gjennom å komme inni kretsens spillerutviklingsmodell så tilføreshver enkelt ny kunnskap – noe som i nesteomgang kommer klubben til gode. Dette eren effekt vi har vært opptatt av å dyrkefrem g jennom mange år.På mange måter så fungerer instruktørkorpsenesom lokale spydspisser når detg jelder å bringe frem NFF sitt budskapinnenfor spillerutvikling.I denne strategien ligger det implisittat ikke alle instruktører er like gode ogrutinerte i sitt virke – men g jennom enkontinuerlig påvirkning og oppfølging så vilvi kunne endre dette til noe svært positivtfor norsk fotball. Den største utfordringeni utviklingen av instruktørkorpsene ligger ikryssfeltet; skape kontinuitet, fotballfagligkompetanse og pedagogiske evner.20 FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009

NFFts – NFFs misjonærerinformererFokusområde 3– ”Trenerutvikling”For den som har jobbet med spillerutviklingg jennom flere år og på ulike nivå så er deten fundamental kjensg jerning at spillerutviklingog trenerutvikling er to sider avsamme sak. Gjennom et langsiktig fokus ogmed g jennomføring av kortsiktige konkretetiltak på trenerutviklingssiden så vil vi skapebedre og bedre forutsetninger for å utvikleenda flere og enda spillere.Spillerutviklere i krets skal innenfor detteområdet både bidra til å kvalitetssikrekretsenes instruktørkorps innenfor trenerutdanningog selv g jennomføre sentraletrenerutviklingstiltak. Deriblant spillerutviklingskursog sentrale trenerforum ikretsen. Spillerutviklerne har også ansvarfor å kvalitetssikre opptak av kandidater tilNFF’s Trener II- og Trener III-kurs.Daglig er spillerutviklerne i kontakt medsvært mange klubbtrenere. Gjennom åforstå disses utgangspunkt og ståstedskal spillerutvikleren bistå både faglig ogpå andre måter bidra til at treneren får enbedre hverdag.Fokusområde 4 – ”Samarbeidmed toppklubb”I en ”liten” fotballnasjon som Norge så ersamarbeid et helt avg jørende utgangspunktfor å styrke utviklingsarbeidet. I den kommendearbeidsperioden så vil alle spillerutviklerevære en tydelig samarbeidspartner fortoppklubbene i sin krets. Dette g jelder bådeopp mot herre- og damefotballen.I mange kretser er et slikt samarbeid mellomtoppklubber og spillerutvikler i kretsallerede godt innarbeidet – mens vi andrekretser har et tydelig forbedringspotensial.Erfaringene fra ”de gode kretsene” viser atbåde toppklubben og kretsen er meget godttjent med et tett og g jensidig forpliktendesamarbeid. Der har vi gått fra samarbeidtil samhandling hvor begge parter virkeligønsker å bidra til det beste for ”laget”.I dette samarbeidet er det viktig å huskepå og respektere at toppklubb og krets harforskjellige roller i fotballorganisasjonen.Blant annet er kravet til nøytralitet og objektivitetvidt forskjellig for en toppspillerutviklerog en spillerutvikler. Likeledes vildet være slik at kretsene skal ha fokus påbreddeklubbene mens toppklubbene naturlighar fokus på nettopp toppklubben. Detteskal allikevel ikke kunne hindre noen i å etablereet tett og fruktbart samarbeidsklimaFor at våre spillerutviklere skal kunneg jøre en optimal jobb ut mot både spillere ogtrenere så skal de besitte en rekke ferdigheterog inneha en bred kunnskapsbase.Både ferdigheter og kunnskap må til enhvervidereutvikles.Vi ivaretar dette ”referansebehovet”g jennom at flere av våre spillerutviklereengasjeres som landslagstrenere på aldersbestemtelandslag, andre brukes sominstruktører på sentrale trenerkurs, flerebrukes som observatører og kampanalytikerepå landslag. Jevnlig er alle spillerutviklereinne på observasjon av aldersbestemtelandskamper og ute på studieturer til andrenasjoner og utenlandske klubber. Som enviktig faggruppe i norsk fotball så skal vi hatotalkunnskap nok til å kunne bistå spillereog trenere på det minste og mest øde stedtil at vi kan bidra aktivt i tunge fotballfagligedebatter om hvordan de beste harblitt best.Til deg som trener: Har du et spørsmål, liteeller stort, så ikke nøl med å ta kontakt medspillerutvikleren i din krets. Vi er til for dereog deres spillere !Spillerutviklerei krets pr.01.09.09.:Finnmark Fotballkrets•Roger FinjordTroms Fotballkrets• Pål GullvågHålogaland Fotballkrets• Børje SørensenNordland Fotballkrets• Stein HanssenTrøndelag Fotballkrets• Tarjei SmågesjøNordm. & Romsdal Fotballkrets• Stig Arild Råket (01.10.09.)Sunnmøre Fotballkrets• Karl AlsakerSogn & Fjordane Fotballkrets• Jan Ravnestad(frem til 31.12.09.)•Jan Tore Jåstad(permisjon til 31.12.09.)Hordaland Fotballkrets• Otto NatlandRogaland Fotballkrets• Roar WoldAgder Fotballkrets• Per Erik AndersenTelemark Fotballkrets• Erik HoltanVestfold Fotballkrets• Espen KirknesBuskerud Fotballkrets• Kenneth KarlsenAkershus Fotballkrets• Tom Inge Egedahl(permisjon fra 11.09.09.)Oslo Fotballkrets• Torgeir LindIndre Østland Fotballkrets• Lena TyribergetØstfold Fotballkrets• Harry HansenFagansvarlig spillerutvikling• Jan-Roar SaltvikNYHET: NFF har gitt ut egen notatbokfor fotballtrenere. Bestill den i NFFsnettbutikk.– Et nyttighjelpemiddelfor trenerenNFF har gitt ut "Notatbokfor fotballtrenere". Boka skalvære et nyttig hjelpemiddelfor trenere i på alle nivåer.Av Vegard Røneid Erikstad,fotball.no– Mange trenere har i lang tid ønsketseg et enkelt hjelpemiddel som de kanha med seg på trening og i kamp for åsystematisere arbeidet sitt enda bedre.Det har de nå fått i form av "Notatbok forfotballtrenere", sier Dag Riisnæs som eransvarlig for trenerutdanning i NorgesFotballforbund.Notatboka skal kunne hjelpe trenereni sitt daglige arbeid. Boka blir et egetverktøy for hver enkelt trener, og vilkunne formes deretter. Egne notatsiderog enkle illustrasjoner av fotballbaner ernoe av det boka inneholder. Den kan enkeltbringes med på treningsfeltet, på benkeneller til en g jennomgang der en måtteønske det.Boka fås kjøpt for 48 kroner i nettbutikkentil Norges Fotballforbund.FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008 2009 21

Norges FotballforbunI sommer har en rekke aktører i og utenfor fotballfamilien ytret seg om retningslinjer og virkemidler inorsk barnefotball, samt om NFFs grep knyttet til spillerutvikling. Denne debatten dukker opp hvertår rundt sommerferietider da utenlandske aktører har regien for private fotballskoler.Av Øyvind Larsen,Fagansvarlig, aktivitets- ogtrenerutvikling, barnefotballen NFFI tillegg – når det norske herrelandslagetog norske toppklubber taper fotballkamper– får den norske modellen knyttet til bådebarnefotball og spillerutvikling skylda.. Slikogså i år.I etterkant av herrelandslagets uavg jortmot Makedonia, tap borte mot Nederlandog Rosenborgs exit fra Europaligaen motQuarabagh fra Aserbajdsjan har debattennådd nye høyder.Årsakene til resultater i toppfotballener sammensatt. Hvordan vi driver barnefotballenog norsk spillerutvikling er en avmange.Det er nærliggende å minne om at prestasjoneneblant våre aldersbestemte landslagpå gutte- og jentesida aldri har vært bedre.Vi spiller jevnt med Europas toppnasjonersom Tyskland, Nederland og Frankrike. Detg jorde vi ikke for 10 år siden!Dog er barne- og undomsfotballen så myemer enn resultatoppnåelse på banen.I denne kronikken poengterer forfatterenat vår modell ønsker å ivareta alle somvil spille fotball, samtidig som vi makter ågjennomføre god spillerutvikling.I tillegg problematiseres de utfordringene vistår ovenfor.Barnefotballens grunnverdierVår viktigste grunnverdi er at alle barn erlike verdifulle. Per er like verdifull som Kari ogKnut. Dette betyr ikke at alle skal behandleslikt, men et ønske om å tilrettelegge forulike typer utfordringer ut fra interesse,ferdighet og modning. Dette kalles med etsamlebegrep for differensiering.Aktiviteten – det være seg i trening ellerkamp – skal foregå i en trygg ramme, blantkamerater, blant trenere og blant de voksne.Miljøet skal være trygt.Mestring handler om klare en oppgave, taen utfordring og beherske den – alene ogi samspill med andre. For å få dette til måungene møte noenlunde lik motstand påtrening og i kamp.Barnefotball for alleVi er stolte over at mange barn spiller fotball.6 av 10 gutter og 3 av 10 jenter i årskullene10 til og med 12 år spiller fotball i våreklubber. Blant særidrettene har vi flest medoss, også blant jentene. Dog vet vi at godog tilrettelagt fotballaktivitet stimulerertil aktivitet også i andre idretter. Det erikke mange olympiske mestere i individuelleidretter som ikke har spilt fotball!I et samfunnsmessig perspektiv er det verdogså å se på hvem som spiller fotball.Fotballen rekrutterer særdeles bredt, uavhengigav sosial og kulturell bakgrunn. Hvorfor?Fotball er billig, det trengs lite utstyrog det krever mindre foreldreoppfølgingsammenlignet med mange andre idretter.I vår rykket NFF opp i ”Seks stjerners –klubben” i UEFA for arbeidet innen breddefotballen.Blant 53 medlemsland er vi en avseks nasjoner som ligger i toppen målt påkriteriene utbredelse og aktivitet, jentefotball,utdanning og inkludering.400.000 fotballspillere er aktive i Norgeorganisert g jennom 1.800 klubber og 27.000fotballag. Vi er det landet i Europa som harflest barn med i barnefotballen i forhold tilbefolkningsgrunnlaget.På veien mot ungdoms- og voksenfotballenmister vi heller ikke mer unger enn andreidretter. Snarere tvert i mot.. At vi seralvorlig på frafallet – er en helt annen sak.Virkemidlene i barnefotballenFra kun 11- er fotball for hele fotballfamilien,spiller ungene nå 5-er og 7-er fotball.Disse spillformene har gitt de yngste enformidabel aktivitets-, opplevelses- oglæringsgevinst. Disse grepene har i tillegggitt en enorm positiv utvikling av antall lagi våre seriesystemer.Type spillformer blir kontinuerlig evaluert.Kanskje vil vi i framtida se 4-er fotball blant6- åringene og 9-er fotball blant 13-åringene?Forskning og erfaringer fra inn- ogutland danner grunnlaget for en eventuellvidereutvikling.Vårt råd til barnetreneren er å spille mestmulig smålagsspill på treninga og stå minstmulig i kø! Barna vil da komme opp i få flestmulig læringssituasjoner som ivaretar bådeutførelse og valg (fotballferdighet). Viderevil riktig aktivitet stimulere til egenaktivitet.Det siste er en den viktigste forutsetning –også for å bli en god fotballspiller. Forskningviser at spilleren som lykkes har fra 10.000 til13.000 timer med aktivitet før 18-års alder.I denne sammenheng er det et paradoks atvi voksne snakker så mye om utvelgelse tilselve kampen. For den som liker å leke medtall vil en fort komme fram til at antalletkamptimer begrenser seg til et sted mellom6 – 8% av det totale. Egenaktivitet og treningi klubb og på skole står for brorparten.For å lære må man være aktiv. Derforvektlegges riktig aktivitet og spillsentrertlæring. Som skal motivere til mer aktivitet.I vår barnefotballmodell oppfordrer vi tilenda mer egenaktivitet!Differensiering av fotballaktiviteten er etannet viktig virkemiddel. Barn trenger uliketyper utfordringer og skal behandles uliktpå banen mht. aktivitet, men skal behandleslikt i forhold til likeverd. For oss er det likeviktig å differensiere nedover som oppover.Hvordan få til god og praktisk differensieringmed laget sitt er innfallsvinkelen til allebarnetrenerkurs i årets kurssesong!Den norskespillerutviklingsmodellenVi ønsker å få med flest mulig unger - lengstmulig - også i et spillerutviklingsperspektiv.La oss se på den argumentasjonsrekkenmot den norske spillerutviklingsmodellensom har vært framme i sommer.”I Norge får ikke begynne med spillerutviklingfør en er 13 år”Spillerutvikling i Norge starter på dag énnår ungene begynner å spille fotball. Men viselekterer ikke både ut i fra verdigrunnlagetOG fordi det er umulig å predikere hvem somtil slutt vil nå lengst i en alder på 6 år.Det vi imidlertid ønsker er at barna fårgod spillerutvikling g jennom motivasjon ogfrivillighet og ”åpne dører”. Klubbene skallegge til rette for masser av spillerutviklinggjennom SFO, ”lørdagstrening”, ”søndagettermiddag-trening”,Etter-skolentrening”,fotballskoler, ”1/3 av banen alltidledig”. Klubbene skal altså tilrettelegge formest mulig fotballaktivitet – hele tiden!Spillerne får ikke nok utfordringer – de fårikke spille med de beste”På trening skal det differensieres. Ulikaktivitet ut fra modenhet og fotballfagligståsted. Akkurat som på skolen. En 1. klassemøter norskfaget med i alle fall tre ulikemorsmålsopplæringsprogram. I kamp skalspillere som har kommet langt også spille påeldre lag. NFF oppfordrer klubbene å meldepå lag i årsklassen over for de med en tidligutviklingskurve, har oppførsel og har treningsiver.Under forutsetning at disse ogsåspiller med sine klassekamerater i sammeårsklasse. Hvis ikke – får ikke kameratenedrahjelp og kameratskap svekkes.”Mangel på selektering fra barnsbein av girdårlige fotballspillere”Helt fram til tidlig på 80-tallet hadde vi 1.,2., og 3. lag basert på selektering i barne- ogungdomsfotballen i Norge. Vi hadde også etav Europas dårligste herrelandslag!Nå spiller faktisk våre aldersbestemtelandslag jevnt og slår - innimellom - Tyskland,Nederland og Frankrike.Spør man i tillegg spillere som har g jortlandslagskarriere hva som var viktigst fordem i unge år, er svaret entydig:• ønsket om og viljen til å spille fotball heletida• omsorgspersoner i nærmiljøet• kameraterDet er i tillegg et tungt faglig argument sompeker på at tidlig selektering ikke er gunstigfor at nasjonen Norge skal produsere mangegode fotballspillere i framtid:22 FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009

TEMA barnefotballd svikter ikke barnaSpillere har ulik utviklingskurve når detg jelder modning og utvikling av både sosiale,mentale, og fysiske ressurser, samt fotballfagligeferdigheter.Noen har en bratt utviklingskurve, mensandre har en langsom en.All empiri viser at vi plukker aldersbestemtelandslagsspillere som tidlig er moden.Spillere født tidlig på året dominererlandslagsuttak. Det samme g jelder uttakpå regions- og kretstiltak. DA er dette ogsåtilfellet på klubbnivå! En nasjon på kun nær 5millioner har ikke råd til å miste halvpartenav sine årskull fordi vi velger ut for tidlig!”Spillere med talent må komme seg til entoppklubb og ikke rote vekk talentet i enbreddeklubb”Ser en på toppspillernes bakgrunn så er denlike forskjellig som vårt langstrakte land.Heldigvis tok breddeklubbene ansvar forHuseklepp, Hoftun og Strand!Disse spillerne – og mange flere – har hatten langsom utviklingskurve mht. ferdigheter.I en reindyrket selekteringskultur hadde dekanskje forsvunnet i mengden?Toppklubbenes oppgave er å drive godspillerutvikling fra 17 år og oppover. I tilleggskal de ut i breddemiljøene – sammen medkretsleddet - og ”så” med sin kompetanse.Det er enorm fotballinteresse ute i Fotball-Norge. Frivilligheten blomster og det allersiste denne frivilligheten skal få tuta ørafulle av er deres inkompetanse! Det finnesmassevis av fotball- og idrettskompetanse.Her skal vi bidra til kompetanse og selvtillit,ikke det motsatte.UtfordringerTil tross for at vi ute i Europa tituleres somet ”mønsterbruk” innen breddefotballen ogat vår spillerutviklingsmodell fungerer, erdet ingen grunn til å ”hvile på laurbærene”på forbunds-, krets- og klubbnivå. Det erselvsagt rom for refleksjon og videreutvikling.Utfordringene er:Vi skal videreutvikle utdanningen på trenerogledersida, dermed også :• bli dyktigere til å dyrke et mangfold avferdigheter• i større grad dyrke de gode individuelleog relasjonelle ferdighetene framfor entilfeldig seier• motivere ungene til enda mer aktivitet• dyktigere til å differensiere aktivitetenopp og ned i forhold til ungene• utvikle klubbene til å ivareta flest mulig,lengst mulig og best mulig• dyrke frivilligheten, med kompetanseder enda flere vil ta mer og tilpassetutdanning.Til slutt…Spillerutvikling pågår i Norge kontinuerligfra dag én de begynner å spille fotball. Norskspillerutvikling har trolig aldri vært bedre.Barnefotballens reglerByggingen av kunstgressbaner og NFFsog klubbenes satsing på spillerutvikling girstadig bedre effekt. Vi ser det på nivåetpå aldersbestemte landslag og vi ser detpå antall unge spillere som hevder seg påAdecco- og Tippeliganivå.Og så fraviker vi ikke barnefotballensverdigrunnlag. Barnefotballen er for alle i entrygg ramme der mestring står i føresetetSammen med toppklubbene, Frigg, Åssiden,Målselv og alle andre i fotballfamilienALLE SKAL MED: Mestring og glede er viktig ibarnefotballen. Vi har ingen å miste og må leggetil rette for at flest mulig er med lengst mulig.Foto: IVAR THORESENHvor ofte ser/hører du overivrige trenere og foreldre på sidelinja som roper ut "Press høyt - oppi ryggen - ta ballen", med det resultat at vedkommende som tilfeldigvis måtte stå i mål i dennekampen, ikke får en sjanse i å sette i gang spillet på en ordentlig måte.Av Bjørn Langørgen,Klubbutvikler Trøndelag FKDessverre skjer dette så altfor ofte og detender opp med episoder som jeg velger åtrekke frem noen av her.• Keeperen må sparke/kaste ballen ut,med det resultat at det går tid før ballenkommer i ordentlig spill, og oftest er detmotstander som får tak i den.• Ballen blir sparket så langt at den gårover midten av banen, noe som resultereri indirekte frispark til motstander.• De gangene keeper kaster/triller ballenut til nærmeste medspiller, resultererofte dette i ballmist ,da motstander ertett på med en gang.• Medspillere på laget blir irritert påkeeperen.• Keeperen blir frustrert/lei seg og vilikke stå i mål mer.Sånn kunne jeg sikkert ramset opp flerepunkter som virker lite motiverende og liteutviklende for aktørene på banen.Dagens retningslinjer for barnefotball erlagt opp slik at den gir muligheten for det jegnevner over, men det er lov å "tenke sjæl",som en av våre store TV-personligheter harsagt i en kjent sang. Hva med å gi keeperen/motstanderlaget muligheten til å få satt igang spillet på en slik måte at opplevelsenmed å spille fotball blir bedre.Jeg ønsker å trekke frem Kolstad Fotballog fremheve deres innsats i å "tenke sjæl"i denne saken. Alle lag i barnefotballen harfått beskjed om at de skal snakke medmotstander om å la keeperen få sette igang spillet ved å trille/kaste ballen ut tilnærmeste medspiller, samtidig som motstanderlagetlar vedkommende få lov til åspille seg ut av eget forsvar. Dette har blittveldig godt mottatt av flere klubber/lagog jeg vet at mange har adoptert Kolstadsflotte måte å g jøre dette på. Kanskje erdet også på tide å få endret retningslinjenefor barnefotballen slik at dette innføressom en regel? Dette må i så fall fremmesav klubbene på neste Forbundsting, som eri 2010.Vi oppfordrer alle andre lag i barnefotballentil å g jøre det samme som Kolstad, slik atvi med et enkelt virkemiddel er med å skapeen bedre fotballopplevelse for alle som ertilstede og med det også tilfredsstillerønsket om at "fotball skal spilles og ikkesparkes".Hvis klubbene/lagene følger de 5 enklereglene som står under, er jeg sikker på athverdagen/opplevelsen blir bedre for alleinnen fotballfamilien:• Vi spiller like mye alle sammen!• Vi kaster/triller ballen alltid ut frakeeper!• Vi lar motstanderen få spille seg ut fraeget mål!• Vi er opptatt av opplevelsen- ikke resultatet!• Vi takker selvsagt for kampen!FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009 23

Gull«Vi er flinke til å holde ord. Vi har betalt allmoroa sjøl. Vi har ikke gjeld, vi har ikke værtnødt til å kutte lønninger. Det er stramt, ja,men vi har bygd oss tillit»i grønne skogerDet er egentlig helt naturstridig at Nybergsund har klort seg godt fast i Adecco-ligaen, for andreår på rad. Hemmeligheten er kontinuitet, hardt arbeid og en veldig bevisst strategi for å integrerespillere fra flere enn ti ulike nasjoner.Av Ivar ThoresenTrener og sportssjef Ola Brenden skrevtrener III-oppgaven sin om akkurat det –sosialisering og integrering av utenlandskespillere i Nybergsund. Det var et nyttigarbeid.For utenlandskvoten i Sundet har blitt høy,med mange ulike kulturer samlet i lik drakt.Lokalt fokusNybergsund har en klar strategi for hvordande vil rekruttere spillere. Første prioritet erå rekruttere fra egen stall. Gjennom etableringenav et eget akademi er målet å økeden andelen betraktelig i åra som kommer.Deretter ser det i de regionale markedet,så nasjonalt og i Skandinavia, deretterengelsktalende i Europa og nederst ikkeeuropeiskeengelsktalende spillere.Når det likevel er ganske få som snakkertrysling eller Hedmark-dialekt i Sundet, hardet i følge Ola Brenden sin helt naturligeforklaring.– Det vil koste oss over 200.000 kroner i utdanningskompensasjonå hente en 22-åringfra Brumunddal. Det er for dyrt. Derfor måvi se på det utenlandske markedet – som giross spillere med dokumentert nivå for enbilligere penge.24 FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009

TEMA trenerprofilenNesten i veggenMen Nybergsund har lært ei lekse om åhente spillere fra andre kulturer, og nettoppden lærdommen var litt av bakgrunnenfor Brendens trener III-oppgave.– Vi var blåøyde da vi plutselig kunne henteinn spillere fra hele verden. Vi g jorde ingengod research og tenkte ikke på spillernesbakgrunn, kultur, språk og hvilket land dekom fra. Vi gikk nesten på veggen på grunnav det, sier Ola Brenden.– Vi hentet for mange for ukritisk og måttestarte helt på nytt. Trenner III-oppgavenmin er en håndbok for Sundet i hvordan viskal rekruttere og integrere utenlandskespillere i klubben.Nøye kartleggingNå er det sportssjefen sjøl som har ansvaretfor hele jobben med å hente nye spillere tilklubben. Og Nybergsund har blitt mye nøyeremed kartleggingsfasen. De vil vite altom spilleren før de henter ham, inkludert enprøvespill-periode som varer litt lenger ennbare noen dager.– Du kan jo sjøl tenke deg: En afrikanskspiller som kommer fra pluss 40 i hjemlandettil minus 20 i Trysil trenger mer enn ei litauke til å finne seg til rette. De kan være hvorgod som helst og trene og stå på. Men dethjelper ikke om de ikke trives.«Afrikanske spillere er ikke vanttil norsk grovbrød. De blir støl ikjeven og matlei. Disse gutta ervant til to varme måltider omdagen»Brenden kjører alltid dybdeintervjuermed de spillerne han vurderer å hente. Påsamme måte som han intervjuet afrikanskespillere som hadde vært i Norge over tid iforbindelse med oppgaven sin. For å finneut hva de var opptatt av, hva som haddevært problematisk og hva som var kritiskesuksessfaktorer. Ut fra det har Sundettatt tak i de viktigste tingene.TrygghetOla Brenden nevner Kim Ojo som eksempel:– Da han kom hit hadde vi fem mann somjobbet rundt ham. Det handlet om å sebehovene, skape trygghet og integrere hami klubben og lokalsamfunnet.– Våre spillere har ikke noe valg. De skal rettpå norsk-kurs og på skole. På den måten fårvi også spleiset sammen de utenlandskespillerne i gruppa, sier Brenden.KostholdEn annen stor feil mange norske klubberg jør, i følge Brenden, er å gi brød til en afrikaner.Dette kom fram gjennom intervjuenehan g jorde, hvor han fant ut at det er mye åhente på kosthold.– Afrikanske spillere er ikke vant til norskgrovbrød. De blir støl i kjeven og matlei.Disse gutta er vant til to varme måltiderom dagen. Vi har tatt konsekvensen av detog sørger for å sikre dem et kosthold medmindre brød, mer frukt og ris.Sosial tilpasningI Nybergsund har de også vært opptatt avden sosiale tilpasningen. Spillerne må ikke blipassive. De må ha mer enn fotballen.– Det handler om å skape struktur i hverdagen.De må ha noe å g jøre. Vi gir dem enkleoppgaver som de lykkes med, som vaktmestertjenester,data- og internett-opplæringså de kan kommunisere med familien i hjemlandet,lærer dem om det norske systemetmed bank, post, lønn og skatt og andre tingsom vi sjøl tar som en selvfølge, for eksempelhandle inn og lage mat, vaske klær og skjønnehvordan oppvaskmaskinen fungerer.– Mange av disse er i tillegg dypt religiøse.Det er vårt ansvar å sørge for at de fårkontakt med det kirken.Uproblematisk trenerrolleSjøl med spillere fra et titalls nasjoner oppfatterikke Ola Brenden trenerrollen somproblematisk.– Ikke så lenge vi kan kommunisere. Det gårpå en miks av norsk og engelsk. Det er blantannet derfor vi er så opptatt av å sendealle våre spillere direkte på norsk-kurs.Dette har vi lykkes godt med. Joseph Lapirasnakker norsk, Kim Ojo forstår det meste,for eksempel.– Ellers handler det mye om kulturforskjeller.Jeg må bruke ekstra tid på feltet for åforklare hvordan vi ønsker det, med bueløpog bakrom. Du vet, afrikanerne vil helstskyte i krysset, mens for oss er et mål etmål.Endret filosofiUnder marsjen har Ola Brendens fotballfilosofiendret seg. Litt bort fra det rentfotballfaglige.– Det hjelper ikke hvordan jeg ønsker viskal spille om trivselen og de grunnleggendesosiale strukturene ikke er på plass. Detteer det viktigste for å få ut potensialet i enprestasjonsgruppe, og noe jeg er blitt myemer opptatt av, sier Ola Brenden.– Dette er ikke noe du g jør en gang, det måjobbes med hele tida. Det er kanskje letterefor oss som er en ”småklubb” med et lite ogoversiktlig miljø. Men vi må alltid holde fokuspå denne jobben. Dessuten må vi være godepå alt det rundt, for det er ikke så lett å fåspillere til å komme til et så lite sted somNybergsund.Mot alle oddsAt Nybergsund – ei grend i Trysil med 280husstander – kan planlegge sin tredje sesongpå rad på nest høyeste nivå er mot alleodds.«Det hjelper ikke hvordan jegønsker vi skal spille om trivselenog de grunnleggende sosialestrukturene ikke er på plass»– Nøkkelen er kontinuitet i organisasjonen,spesielt på ledersida, mener Ola Brenden.Ola BrendenfaktaFødt: 1. mai 1967Utdannelse: Lærerutdannet, trener IIINFFHovedtrener og sportssjef i Nybergsundsiden 2005Spillerkarriere: Nybergsund og HamKam– Vi er flinke til å holde ord. Vi har betalt allmoroa sjøl. Vi har ikke g jeld, vi har ikke værtnødt til å kutte lønninger. Det er stramt,ja, men vi har bygd oss tillit. 98% av våresamarbeidspartnere er med oss videre fraår til år.– Dermed har produktet vårt også blittbedre og bedre. Vi har bevist at vi kan g jøredet umulige mulige, og merker voldsom anerkjennelseog respekt utafra for den jobbenvi g jør, sier trener og sportssjef Brenden.«Det vil koste oss over 200.000kroner i utdanningskompensasjonå hente en 22-åring fraBrumunddal. Det er for dyrt»Inntil for to år siden handlet jobben hansogså om å skaffe sponsorer og annetinntektsbringende arbeid. Det er ingenoverdrivelse å si at det tok mer fokus enn åutvikle gode fotballspillere og et slagkraftiglag.Farlig suksess– Det er nå det er viktig å ikke bli ”fartsblind”,understreker Brenden.– Det vi har fått til kan også bli vår størstetrussel. I takt med suksessen, stigerforventningene. Da er det viktig å huske påat vi kommer fra ei lita bygd med en bensinstasjonog en Joker-butikk, et budsjett på15 millioner kroner og at vi bare er kommetdit vi er g jennom hardt arbeid fra mangeover lang tid. Det må vi aldri glemme, det måbestandig ligge i bunnen, sier Ola Brenden.FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009 25

Fotball og læringHELE MENNESKET: Nils Arne Eggen er en engasjert trener som er opptatt av å utvikle hele mennesket, ikke bare fotballspilleren, og at deter avg jørende for suksess også på fotballbanen. Foto: IVAR THORESENSlik kan man legge til rette for ferdighetsutvikling, samtidig som man utdanner hele mennesket påtreningsfeltet.Av Anders MortensholmSammendrag av oppgave i coaching på fotballtrenerstudietNorges IdrettshøgskoleLæring er et begrep som mange forbindermed skolegang og instruksjon. Mange harkanskje tradisjonelt sett tenkt på læringsom noe som foregår når en instruktør forklarerog den lærende forsøker å etterapedet som blir instruert. Men i dag tenkermange i litt andre baner om læring. Og defleste har hørt uttrykket learning by doing.I dag ser mange læring som en prosess utennoen klart definert slutt. Man kan se for segat man oppdager et problem, arbeider forå løse problemet, drar inn tidligere erfaringfor så å prøve ut og anvende den nye kunnskapeni praksis. Under utprøvingen av dennye kunnskapen kan man støte på nye problemer,og prosessen starter forfra ig jen.Men læring er ikke noe man kan passivtmotta. Man kan ikke lære seg noe før manselv går aktivt inn for å lære det. Vi harvel alle sittet i et klasserom en gang menslærerens ord gikk inn det ene øret og ut detandre. Læring oppstår først når vi lytteraktivt og begynner å reflektere.Læring om fotballMan kan lære om fotball både på en teoretiskmåte og på en praktisk måte. Mange kjøpte isin tid Egil Olsen, Øyvind Larsen og Nils JohanSembs bok Effektiv Fotball fra 1994. Detteer en bok om spillestil og hvordan forfatternemener fotball bør spilles. For fotballtrenereer det også veldig populært å deltapå Cupfinaleseminaret som holdes hver høstmed forelesninger om f.eks. keeperens rollei laget og hvordan man bør g jennomførekontringsspill på en effektiv måte. Alt detteinngår under teoretisk kunnskap om fotball.Det kan også være greit å skille mellomlæring som intensjon og læring som konsekvens.I fotball er læring som intensjondet som foregår på de organiserte fotballtreningene.Her lærer spillerne bl.a. hva somer lurt å g jøre for å utnytte offsideregelenpå en best mulig måte. Men denne læringenkan også foregå uten at det ligger noenintensjon om å lære dette. Da snakker vi omlæring som konsekvens. Et eksempel kanvære at spillerne lærer om offsideregelenog dens muligheter og begrensninger g jennomå se yndlingslaget deres spille kamp påtv.Som fotballtrener er det viktig at mankan mye om fotball. Mange fotballtrenereforsøker å lære seg så mye som mulig omulike taktiske og tekniske løsninger innenfotballspillet. Men i tillegg til dette må manogså kunne noe om andre prosesser somvedrører fotballspillet. For eksempel erdet nyttig å vite noe om fysiologi, sosiologi,psykologi, videoanalyseverktøy, biomekanikkog medisin for å se det hele bildet av idrettenog dens kompleksitet.26 FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009

Læring i fotballNår vi snakker om læring i fotball snakker viom læring av fotballferdigheter. Dette skjerbest g jennom å spille fotball jfr. learning bydoing. I boka Ferdighetsutvikling i Fotballfra 2002 beskriver forfatterne Bergo,Johansen, Larsen og Morisbak begrepetfotballferdighet som hensiktsmessigehandlingsvalg og handlinger for å skape ogutnytte spillsituasjoner til fordel for egetlag.Med denne definisjonen skjer læring i fotballnår spillerne får øving i å utføre handlingsvalgog handlinger i spillsituasjoner. I detteligger det at spilleren kan velge mellom ulikehandlingsmuligheter, samt at han befinnerseg i en kamplik situasjon med spill ogmotspill. Selve læringen av fotballferdighetavhenger både av evne til å oppfatte ogforstå situasjonen og evne til å handle ogsamhandle hensiktsmessig i tråd med demuligheter situasjonen åpner for.Fotballferdighet er i stor grad erfaringsbasertkunnskap. For at jeg skal klare åhandle under en spillsituasjon betinger detat jeg vet og har erfaring med hvordan denneoppgaven kan løses. I fotball er kunnskap istor grad kroppsligg jort. Altså har spillernelært seg fotballteknikker g jennom å utføreulike bevegelsesløsninger i fotball g jennomflere år. Man kan ikke lese seg til å kunneg jennomføre et godt loddrett vristspark,man må g jennomføre mange loddrettevristspark.Mye av det vi lærer når vi spiller fotball ertaus kunnskap. Vitenskapsfilosofen MichaelPolanyi hevder i boka The tacid dimensionfra 1966 at vi vet mer enn vi kan uttale medord. Dette innebærer at en fotballspillervet mer om fotballspillet enn han kan forklaremed ord. For eksempel g jenkjennerfotballspilleren mønstre ute på banen somen nybegynner ikke vil legge merke til. Mendenne kunnskapen har fotballspilleren lærtseg g jennom kroppsligg jort erfaring, oghar derfor vanskelig for å forklare med ordhvordan han forstår situasjonen. Når viutøver idretter lærer vi taus kunnskap. Vilærer fra situasjonen heller enn å bli fortaltog forklart ulike bevegelsesløsninger.Mye av den tause kunnskapen læresimplisitt. Med andre ord læres det uten atman får instruksjoner eller beskrivelser forhvordan man kan løse situasjonen. Gjennomå selv prøve og feile vil man lære seg tingimplisitt. I fotball lærer man å dempe ballenpå en bra måte om man observerer ensom kan utføre mottaket, samt at man selvmottar ballen mange ganger. Motsatsen tilimplisitt læring vil i denne sammenhengenvære eksplisitt læring hvor man da fårbeskrevet fra treneren hvordan man førstskal ha kroppen bak ballen, møte ballen medfoten i en viss høyde for så å fjære av vedballkontaktsøyeblikket. Det er her viktigå påpeke at implisitt og eksplisitt læringforegår om hverandre under en treningsøkt.Men forskning har vist at handlingersom er tillært implisitt kan være lettere åbeherskeunder stress siden det i større grad fokusererpå utfallet av bevegelsen heller enn deulike fasene og momentene i bevegelsen.Læring g jennom fotballI boka Godfoten: Samhandling - veien tilsuksess skriver Nils Arne Eggen at det erviktig å utdanne hele mennesket, ikke barefotballspilleren. Og g jennom å være en delav en treningsgruppe vil man lære seg myemer enn å bare spille fotball.I fotball har alle spillerne ulike roller ogoppgaver. Man er avhengig av at de andrelagspillerne g jør sine oppgaver godt, slik atman selv får best mulige vilkår for å utføresin egen oppgave godt. Man er derfor g jensidigavhengige av hverandre og de ulikhetenespillerne representerer.Gjennom å være en del av et fotballag, vilman lære seg hvordan man opptrer i sosialefelleskap. Marit Breivik har ved flere anledningerpåpekt at alle må legge en innsatsned for å få et godt miljø, om man selv skalfortjene å være en del av et godt miljø.Dette g jøres blant annet g jennom å inkludereandre i det som foregår, behandle allelikeverdig, tolerere ulikheter og ta ansvarfor sin egen så vel som gruppas fremtid. Viser altså at empati, sympati og ansvarligheter viktige egenskaper som kan og bør læresgjennom lagspill.Nå har jeg sett litt på hvordan læringforegår g jennom deltakelse i et fotballag.Men hva er det egentlig spillerne lærer? Herfølger noen utvalgte punkter som også g jørseg g jeldende i livet utenfor fotballbanen.• Målrettet - som fotballspiller lærerman seg å sette mål og jobbe hardt for ånå dem.• Punktlighet - som fotballspiller må manalltid være punktlig for ikke å bli sanksjonert.I alle fall i vårt samfunn er dette endyd som settes høyt.• Oppofrelse - hvis man velger å satsesom fotballspiller velger man samtidigbort andre aktiviteter. Man lærer verdienav å g jøre noe ordentlig, og prioriterevekk det som er mindre viktig for seg.• Samarbeid - man lærer seg å fungeresammen med andre. Som Nils Arne Eggensier: det er viktig å gå på banen for åvære best mulig selv. Men det er langtviktigere å gå på banen for å g jøre medspillernegode (Eggen 1999).• Kreativitet - evnen til å skifte mellom åkonvergere og divergere. Det å tenke påen annen måte og bryte med en tradisjonnår det behøves er en nyttig kvalitetellers i hverdagen.• Besluttsomhet – i løpet av en fotballkarrierelæres man opp til å ta avg jørelserbåde utenfor banen og på banen,samt ta konsekvensene av dissebeslutningene.• Kommunikasjon - som fotballspiller erman avhengig av å kommunisere godtmed de rundt seg på banen, så vel somutenfor banen. Dette vil man lære segsom fotballspiller jf erfaringsbasertlæring.• Mestringsforventninger - man lærerseg å forvente at man mestrer noe. Selvom selvtillit er situasjonsbestemt, drarman med seg et selvbilde av at man kanmestre mye også i andre situasjoner.• Toleranse - g jennom fotballen vil man omgås med mange mennesker som er ulikeog har andre behov enn seg selv. Ved å blivant med ulikheter under fotballkarrierenblir man også mer tolerant ovenforulikheter ellers i samfunnet.• Stressmestring - fotballspillere er undermye press og stress, og vil dermed kunnelære seg å takle dette presset på bestmulig måte.Gjennom denne lille smørbrødlista ser vi atdet man lærer g jennom fotball kan væremed å utdanne hele mennesket, ikke barefotballspilleren.>>faktaAnders MortensholmFra TrondheimTil daglig fotballtrenerstudent vedNorges Idrettshøgskole.Siden 90-tallet jobbet som fotballtrenerpå ulike nivå og arenaer. Jobbet bådelokalt og internasjonalt med ungdomsidrettså vel som på seniornivå, både pådame- og herresiden. Drevet både medspillerutvikling, videoanalyse, assistenttrener-og hovedtrenerverv.Trenerpraksis:Hovedtrener Kurland FK herrer senior A(4. div.), kretslagstrener AkershusFotballkrets (G96), videoanalytiker NorgeG19, spillerutvikler Skeid Akademiet,instruktør Lillestrøm Fotballskole,hovedtrener Nesna IL A-lag herrer, soccercoach og soccer director i USA, treneri Byåsen kvinnefotball, junior og senior,ulike oppdrag i aldersbestemt fotball,fritidsleder og vikarlærer.Utdanning:2003 – 2006: Bachelor i Kommunikasjonfra Høgskolen i Agder/Nelson MandelaMetropolitan University (Sør-Afrika).2007 – 2010: Bachelor i Trenerrollen medspesialisering i fotball fra Norges Idrettshøgskole/Høgskoleni Nesna.2010 – 2012 Master i Coaching fra NorgesIdrettshøgskole (ikke påbegynt).FOTBALLtreneren - nr.4 - 2009 27

Hvordan tilrettelegge forlæring i fotball og g jennom fotballFor å drive god ferdighetsutvikling er deten rekke prinsipper som g jør seg g jeldende.Her følger et utvalg relevante prinsipper oghvordan de kan brukes.Aktivitetsprinsippet beskriver at manburde søke å ha størst mulig aktivitet forhver enkelt spiller i løpet av økta. Detteinnebærer at man ikke danner kø ved øvelsereller at spillerne blir stående og lytte tiltreneren forklare i store deler av økta. Manburde forsøke å ha spillerne så aktive sommulig, både kroppslig, mentalt og sosialt. Joflere ballinvolveringer per økt, desto bedregrunnlag for ferdighetsutvikling.Spesifisitetsprinsippet ivaretas når trenerenlegger opp trening slik at aktivitetenepå trening blir mest mulig lik det spillernemøter i en kampsituasjon. I en kamp vil spillernemøte både en ball, medspillere, motspillere,en bane med angrepsretning m.m.Under dette prinsippet er det også verd åmerke seg at spillerne på banen har ulikearbeidsoppgaver i en kamp, og vil tjene på åtrene spesifikt for sin rolle i laget.Variasjonsprinsippet beretter om viktighetenav å variere treningsaktiviteten.Spillernes motivasjon og glede vil troligsynke om de må g jøre det samme hele tiden,samtidig som man ikke kan øve alle nødvendigeferdigheter på en god måte uten åvariere aktiviteten.Differensiering er et godt verktøy forferdighetsutvikling i fotball. Gjennom åmatche spillere på samme nivå med og mothverandre vil de lettere holdes i flytsonen.Får man utfordringer som er for vanskeligeblir man fort frustrert og lei, mens om manfår for lette utfordringer kan ting fort blikjedelig. Derfor burde man sette jevngodespillere til å utøve aktivitet sammen.Med tanke på omgivelser, er det viktig atdisse er så like som mulig under trening somde vil være under kamp. Dette innebærer atman trener med ball, medspillere, motspillere,bane med angrepsretning, vekslingmellom angrep og forsvar, samt kampliketid- og romforhold.For å drive god ferdighetsutvikling må manogså ta hensyn til oppgaven. Spillere vil i løpetav en kamp møte utallige oppgaver sommå løses på hver sin måte. Dette blir fortuoversiktlig om man ikke har noen prinsipperå handle ut ifra. I fotball har man overordnedeoppgaver som f. eks å skåre mål, vinneballen, hindre mål, skape g jennombrudd oghindre gode g jennombrudd. Derfor bør godferdighetsutvikling drives g jennom å la spillerneg jøre nettopp dette så ofte som muligpå treningsfeltet; score mål, hindre mål,vinne ballen osv.I tillegg til omgivelser og oppgave, må manogså ta hensyn til individet når man driverferdighetsutvikling. Spillerens tekniskerepertoar kan virke begrensende på hvilkeoppgaver han kan løse, så det bør legges tilrette for at spilleren skal få øve på mangeulike teknikker slik at han får et omfattendeteknisk repertoar. I tillegg til at det tekniskerepertoaret skal være omfattende, mådet også være velutviklet i den forstandat teknikkene er automatiserte og mankan tilpasse teknikken til spillsituasjonen.På treningsfeltet vil dette si at jeg somtrener bør la spillerne øve på å velge riktigteknikk til ulike situasjoner, og gi spillernemange repetisjoner med så høy kvalitet sommulig. Dette innebærer at spillerne bør fåså mange ballberøringer og involveringer ispillsituasjon som mulig i løpet av en treningsøkt.I fotball er det også slik at ulike spillere påbanen fyller ulike roller med ulike arbeidsoppgaver.Derfor er det også naturlig athver spiller trener mest på det som er viktigfor sin rolle i laget. For eksempel settes detandre krav til orientering før ballmottakhos en indreløper enn en ving, og en spiss vilbehøve bedre avslutningsferdigheter enn ensideback. Derfor bør det legges til rette fordette på treningsfeltet. Dette kan g jøresved å sette sammen team med spillere somofte har de samme arbeidsoppgavene påbanen og la de øve på det de har til felles.En trener har g jerne en spillestil han vilat laget skal følge. Da er det også viktig atdenne spillestilen blir ivaretatt på treningsfeltet.Skal man spille med en vingspiller somutfordrer en mot en under kamp, må ogsådenne vingspilleren øve på dette under trening.Skal laget søke å vinne ballen høyt opppå motstanders halvdel i en kampsituasjon,må man også trene på defensiv intensitet imidtre og fremre ledd, etc.Det å ha en målsettingsmodell vil ogsåhjelpe ferdighetsutviklingen. Det vil gi spillernemotivasjon å ha noe å strekke seg mot.Her kan treneren i fellesskap med spillerenfinne et mål begge synes passer for akkuratdenne spilleren. Deretter setter man det inni en tidsramme og følger opp treningsmålet itreningshverdagen. Det kan være snakk ombåde individuelle mål, så vel som mål for helelaget. Både langsiktige, kortsiktige, delmål,hovedmål osv. I tillegg bør treneren ha ulikemål for treningssykluser og treningsøkter.Treningsøkta bør ha et tema og et mål, noesom bør gå ig jen i både oppvarming, øvelserog spillsekvensen.I boka Ferdighetsutvikling i Fotball kan manlese at trivsel er et av de viktigste midlenefor å utvikle spillernes ferdighet. Men det åskape trivsel g jennom et godt og inkluderendemiljø er først og fremst et mål i segselv.LederstilDette fører oss over på lederstil og hvordanman forholder seg til spillergruppa kommunikativtpå og utenfor fotballbanen. I pedagogikkenskiller man ofte mellom en induktivtilnærming hvor man stiller spørsmål og endeduktiv tilnærming hvor man gir svar. Meden induktiv lederstil kan man enten velge åfokusere på åpne spørsmål eller veiledendespørsmål. I en treningssituasjon vil et åpentspørsmål være å spørre den sentrale midtbanespillerenhvilke handlingsmuligheterhan nå har i den spillsituasjonen han er oppei. Da vil spilleren selv tenke g jennom hvilkemuligheter han har og hvilke som er gode ogdårlige. Eller treneren kan stille veiledendespørsmål om f. eks ”hvordan er pasningsmulighetenei bakrom nå”. Da tvingesspilleren til å tenke selv, men treneren harbestemt hvor på banen spilleren skal tenkeover mulighetene. En deduktiv lederstil vil istørre grad legge vekt på å gi spillerne svarheller enn å stille spørsmål. Da kan trenerenenten forklare spillerne hvorfor han menerdenne løsningen er den beste, eller han kannøye seg med å bare fortelle spillerne hva deskal g jøre uten å begrunne det videre. Hermener jeg at man skal involvere spillerne i såstor grad som situasjonen tillater. Er mani nedrykkskamp er det nok fristende å kungi spillerne svar for å få resultater tidlig.Men skal spillerne føle eierforhold til f. eksspillestilen er det viktig at spillerne selv hartenkt en del rundt dette og kommet medinnspill på hvordan de burde spille. Gjennomen inkluderende lederstil tror jeg at trivselenog motivasjonen stiger i gruppa, og dermedogså prestasjonene.Professor Richard Ryan og professorEdward Deci ved University of Rochesterhar forsket en del på noe de kaller selfdeterminationtheory. Her fremgår det atdet er tre behov spillergruppa behøver åoppfylle for å ha et godt gro-grunnlag formotivasjon; kompetanse, samhold og autonomi.I dette ligger det at jeg som trenerbør legge til rette for at spillerne føler at debehersker de situasjonene de møter i løpetav trening og kamp, at de føler en tilhørighetog et broderskap innad i laget, samt at deføler at de er med på å ta valg og bestemmeover sin egen fotballhverdag.Som leder kan man også påvirke motivasjonsklimaetg jennom å være oppgaveorienterteller resultatorientert. Klimaet kanenten være preget av at man må presteregodt i forhold til andre lag eller andre spillere,noe som ofte vil lede til mistrivsel spesielt imotgang. Eller klimaet kan være preget avat man skal g jøre sitt beste og at man skalmåle seg opp mot egne prestasjoner ellerhvor godt oppgaven kan løses. Mitt ansvarsom leder er å legge til rette for ferdighetsutviklingi fotball. For å g jøre dette påen best mulig måte ville jeg søkt å skape etoppgaveorientert motivasjonsklima, bådefor større trivsel og fordi jeg tror dennemåten å forholde seg til en oppgave vil gibedre resultat i lengden.Coaching er et begrep som blir forstått påmange ulike måter. Ofte er det forstått somhele trenerpraksisen til en fotballtrener. Inæringslivet er det forstått som en lederstilhvor man i hovedsak stiller spørsmål og fårspillerne selv til å reflektere over ulike løsningsmuligheterog selv komme frem til detde føler er riktig løsning. Dette er et godtverktøy for å stimulere til læring både i ogg jennom fotball. Ved å lage team som trenersammen stimuleres det til læring både iform av ferdighetsutvikling og sosial læring.Som trener kan jeg f.eks. sette opp et teamsom består av venstre back, venstre indreløperog venstre ving. I fellesskap skal detteteamet komme frem til ulike måter de kanspille seg frem til g jennombrudd og innleggfra venstre. Spillerne i dette teamet måda selv prøve seg frem og reflektere overhvordan dette målet kan nås med størstmulig sannsynlighet gang etter gang.En motsats til denne læringsmetodenvil være instruksjon. Som trener vil jegbruke noe instruksjon, men jeg tror at for åmaksimere både læring g jennom og læring ifotball bør man utfordre spillerne til selv åfinne løsninger i fellesskap med medspillere.

RBK-ambassadørerover hele TrøndelagAMBASSADØRER: Rosenborgs sportslige leder Erik Hoftun (bak tilvenstre) og utviklingsleder Tore Grønning (bak til høyre) med Rosenborgsnye ambassadørkorps. Bak. Øyvind Husby (nr. to fra venstre)og Roar Vikvang. Foran fra venstre: Arnstein Holmvik, Nils PetterAustad, Arnstein Røen og Ove Indset.Foto: Øystein Eugene HermstadRosenborg Ballklub har i samarbeid med TrøndelagFotballkrets igangsatt et 3-årsprosjektder RBK har ansatt ambassadører som har tilhensikt å stimulere spiller- og trenerutviklingeni trøndersk barne- og ungdomsfotball. Prosjekteter muliggjort gjennom utviklingsmidler framediaavtalen hvor Norsk Toppfotball og NFFhar bevilget penger etter søknader fra norsketoppklubber.RBK-ambassadørene vil arbeidesammen med kretsens lokalespiller- og trenerutviklere.Trøndelag Fotballkrets avviklersamtidig ordningen med kretsens11 utviklingsklubber og vilsammen med RBK-ambassadøreneisteden følge opp spillernei større grad der de bor framforbare å innkalle dem på uttakssamlinger.NFF har gitt føringer for arbeidetmed yngre spillere:• Sørge for en kvalitativforbedring når det g jelderforberedelse og påvirkning avspillere før de kommer inn pånasjonale tiltak som 14-, 15-og 16-åringer• Sørge for et forsterketarbeid på regionsnivå, bådehva angår kvalitet og kvantitet.Dette må også sees isammenheng med at vi ønskeret tettere samarbeid mellomkrets(er) og toppklubb(er)• Sørge for at vi g jennom vårtarbeid får bedre kunnskap omhver enkelt spiller g jennom entettere og lengre oppfølgingpå et nivå som er mest muligrelevant i forhold til nasjonaletiltakFor å kvalitetssikre arbeidet vildet nedsettes utviklingsteamsom består av RBK ambassadører,kretsens lokale spiller- ogtrenerutviklere og andre i RBK/TFK.En utvalgt spillergruppe fårtettere oppfølging av RBK ogspillerutvikler krets:Spillerutvikler krets har detformelle ansvaret for uttaket aven ”Toppgruppe” blant guttene.På lokalt nivå vil RBK-ambassadørenefølge opp spilleresom beskrevet over i NFF sineføringer og som blir kalt ambassadørgruppa.Kretsens spiller/trener-utviklere vil følge oppspillerne som er ”utfordrere” ogsom danner ”kretsgruppa”.I det daglige arbeidet med dissespillerne og andre spillere erKLUBBTRENER en viktig person.Derfor vil ambassadører og spiller/trenerutviklerejobbe motklubb/trenerledd for å utvikleog bistå disse.Hensikt:Stimulere spiller- og trenerutviklingen i trøndersk barneogungdomsfotballMål:• Kompetanseoverføring fra toppklubb til breddeklubber• Spillerutvikling• TrenerutviklingMålgruppe:• Guttespillere primært i aldersgruppa 12-16 år fra Trøndelag• Klubbtrenere• Foreldre• KlubbleddetORGANISERINGProsjekteiere Daglig leder Nils SkutleSportslig leder Erik HoftunProsjektleder Utviklingsleder Tore GrønningToppspillerutviklerTrond NordsteienDaglig lederTFK Stig EriksenSpillerutvikler TFKTarjei SmågesjøAmbassadørerNamdalenSteinkjer/Verdal/ LevangerStjørdal/MalvikTrondheim østTrondheim vestOrkdal/Hemne/Melhus/FosenNord-Østerdal/Støren/OppdalArnstein HolmvikNils Petter AustadRoar Vikvangansettes senereØyvind HusbyArnstein RøenOve IndsetRelevante oppgaver i samarbeid med spiller:• Hvilke spillere følges opp?• Kartlegging av særpreg- og spisskompetanse• Vurdering av ferdighetsrepertoar (teknikk-taktikk)• Vurdering av ”interesse” (holdning-innstilling-motivasjon)• Treningsarena• Kamparena• Nivå medspillere• Klubbtreners rolle• Foreldresamtale• Treningsmengde• Hospitering RBK• Hospitering internt i klubb eller inaboklubb• Differensiering på klubbtreninger• UtviklingsmålRelevante oppgaver i samarbeid med trener:• Hvordan stimulerer treneren spilleren?• Trenerens ”interesse” – videreutvikling/kurs• Trenerens deltakelse i faglige forum, klubbinternt/eksternt• Trenerens samarbeid med andre trenere ”vertikalt oghorisontalt” i klubben• Gjennomføres spillersamtale• Gjennomføres foreldresamtale• Trenerens egne utviklingsmål• Prioritering i treningsarbeidet• Stimulerer treneren til tett oppfølging – ”bry seg”• Trenerens engasjement/entusiasme• Hvordan g jennomføre en ”god” trening• Hvordan tilrettelegger skolen for treningKonkrete oppgaverGjennomføre spillerutviklingstiltak for de beste spillernei alderen 12-16 år som tilleggstilbud til klubbtreninger• Kvalitetssikre hverdagen for de beste spillerne i alderen12-16 år. Samarbeid med breddeklubb slik at disse spillerne harei god treningsuke, en god treningshverdag og en fornuftigkamparena• Besøke spiller/klubb månedlig• Gjennom observasjon kartlegge området• Se kamper ukentlig i aktuelle årsklasser• Delta som instruktør på RBK Impuls (18 samlinger i trønderskeklubbmiljøer)• Delta som instruktør på RBK Toppklubb (20 samlinger sentralt)• Instruktør på kretsens talentleirFOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009 29

TILBAKE: Mjøndalens Henrik Horntvedt er på veitilbake etter en alvorlig fotballskade.Foto: ERLEND STENSTADTøffe menn, krevende skader...krever god opptreningMed to stygge brudd i leggen ble Henrik Hontvedt (23) båret av banen under en kamp sent i septemberi fjor. Mjøndalen-spissen ble spådd ni måneders skadefravær, men med viljestyrke og mye trening,blant annet med bruk av Power Plate, var han tilbake på banen langt tidligere. Nå krever dessverreet skade-tilbakeslag at han må opereres på nytt.Henrik ble operert samme dag som hanpådro seg skaden, fikk satt inn 4 skruer, enlang nagle g jennom leggbeinet og fikk seg etsykehusopphold på en drøy uke. Legene antoksju til ni måneders fravær fra fotballen.– Det tok meg tre måneder før jeg kunnegå, og da måtte jeg starte med krykker.Det var først etter jul at jeg kunne starteopptreningen. Jeg fikk anbefalt Power Plateav fysioterapeut Anders Fægri. Anders harmange gode ord å komme med i forhold tilrehabilitering av skader med hjelp av vibrasjonstrening.Fægri sjøl sier: – Du får mulighet for spesifikktreningspåvirkning, både med hensyntil den enkelte fysiske variabelen (styrke,smidighet, koordinasjon og balanse) påsamme apparat, og spesifikk påvirkning påønsket kroppsdel med variabel belastningav skadestedet. Du får også økt sirkulasjonseffektpå og rundt skadestedet, utenfor stor belastning på selve skadestedet,som gir god vevstilheling. Økt bentetthet påog rundt skadestedet gir raskere tilhelingog dermed kortere opptreningstid, samtat det er en skånsom treningsform nårdet g jelder belastning av ledd, leddbånd ogseneapparatet, fordi det ikke tilføres noenytre belastning, sier den erfarne fysioterapeuten.Horntvedt er veldig fornøyd med opptreningen.– Jeg har trent etter et eget program somprimært har gått ut på å trene opp styrkeog fleksibilitet i beinet. Jeg hadde ingenstyrke ig jen og så raskt fremgang. Normaltsett trener jeg fotball 4-5 ganger pr uke,men mens jeg har vært skadet har jeg trenthver dag, så det krever mye selvdisiplin. Menjeg har fått gode tilbakemeldinger og liggerforan prognosen. Det har grodd bra og fort,sier Horntvedt.Fotballspill virker, også for utholdenhetenDet ble arrangert seminar i Trondheim, om ”fotball og fysiske ressurser”. Det var imponerende stordeltagelse, hvilket kanskje kan føres tilbake til en tilsynelatende imponerende liste av foredragsholdere,med erfaringer fra mange store klubber både i Europa og i Brasil – eller en overdreveninteresse for utholdenhet i Norge…..Av Otto UlsethEr det likevel lov å si at det ikke var mye nytt?Er det kanskje til og med lov å mene at deter bra, for det betyr jo i så fall at mye av detvi har drevet med er bra? Kanskje trengervi noen positive bekreftelser i norsk fotballnå? Kanskje gjør vi mye bra likevel, selv omdet står dårlig til i Tippeligaen og landslagetligger der det ligger på rankingen?TredeltHovedkonklusjonen er tredelt: Den ene formenfor intervalltrening er like bra som denandre (15/15 eller 4 x 4 minutter, eller forden saks skyld; 5-25, eller hvis du behøverenda et alternativ; 17/13). Eller for å sitereVegard Ulvang, som burde vite noe om utholdenhetstrening(hvis vi her snakker om åøke det maksimale oksygenopptaket, og detg jør vi vel), da han ble bedt om å kommenterede nye den gang ”sensasjonelle” funnene omeffekten av 4x4-trening:– 4-minutre er bra, som også 3-minutre og5-minutre er, og 2-minutre og 6-minutre.Verre er det ikke.Den andre konklusjonen: Høyintensitetstreningmå ikke utg jøre mer enn en passe stordel av helheten (ca. 20 prosent). Den g jorde ialle fall ikke det i noen av de eksemplene somble fremlagt. Så kan en le av professorene iTrondheim som har funnet ut at bare intervalltreningvirker, ved å teste langkjøring ogintervaller i like lang tid!SmålagsspillDen tredje hovedkonklusjonen kom kanskjenoe mer overraskende, men den er ikkedesto mindre gledelig, og den er en bekreftelsepå at det Rosenborg drev med iden tida klubben leverte noen av de besteutholdenhetstestene verden hadde sett (?),naturligvis var riktig: Det er mulig å kjøreintervaller som smålagsspill. Takk for det.For dermed får vi jo med alle de andretingene også. Intervalltreninga påvirker ikkedermed bare utholdenheten, men alle andrefysiske og teknisk-taktiske forhold. Antalletspillere på hvert lag er naturligvis viktig, ogstørrelsen på banen + én ting til: Trenerenmå være til stede, i alle betydninger av uttrykket.Med andre ord: Ikke g jør det vanskeligereenn det er.Det er godt å ha de fremste ekspertenesryggdekning for en slik konklusjon.FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009 31

Saksliste:1. Godkjennelse av fullmakter2. Godkjennelse av dagsorden3. Valg av dirigent, referent og2. Medlemmer til å undertegneårsmøtets protokoll5. Behandle styrets årsmelding6. Behandle foreningens regnskapi revidert stand7. Behandle innkomne forslag8. Fastsettelse av innmeldingsgebyrog årskontingent9. Vedta foreningens budsjett10. Valg11.Utdeling av priser• Årets unge trener• Årets trener - Herrer• Årets trenerildsjel• Årets trener - KvinnerINNKALLING TIL ÅRSMØTEi Norsk Fotball-TrenerforeningFredag 6. november 2009 kl.10.15-11.30Sted: UBC Lounge (Ullevaal stadion)Forslagene legges fram skriftlig for årsmøtet med styretskommentarer. Forslag til årsmøtet kan tas ut på foreningenshjemmeside: www.trenerforeningen.noMed hilsenStyret i Norsk Fotball-TrenerforeningSteinar Høgtun (s) Karl-Johan Haavaag (s) Rolf Magne Walstad (s)Leder Nestleder TiltakslederFrode Thomassen (s)StyremedlemDag Opjordsmoen (s)1.varamedlemReidun Seth (s)StyremedlemTore Grønning (s)2.varamedlem

TEMA spillerutviklingRelativ alderseffekt– utbredelse og konsekvenserI de fleste skolene og idrettene her i verden ønsker man å tilby en passende utdanning og lik mulighetfor å delta i ulike aktiviteter og læringsmiljøer. For å få dette til blir barn og unge gruppert ikronologiske årganger ut i fra hvilken årgang de tilhører, for eksempel de som er født i 1990 fra 1.januar til 31. desember tilhører 1990 årgangen (Helsen et al, 2005; Vincent & Glamser, 2006). Detteresulterer da i at et barn som er født i den første dagen i denne årgangen vil være ett år eldre ennbarn som er født siste dagen i samme årgang, og likevel vil de konkurrere i den samme kategorienog være på det samme utdanningstrinnet (Jiménez & Pain, 2008). I denne artikkelen vil jeg prøve å gisvar på hvilke fordeler og ulemper dette kan gi for barn og unge, og hva man kan gjøre for å reduseredisse ulempene.Av Niklas NylandMaster student ved Norges IdrettshøgskoleI denne artikkelen skal jeg g jøre rede forutbredelsen av relativ alderseffekt vedførst å vise til forskning som har tatt taki fenomenet i den virkelige verden, og derettertrekke inn mulige årsaker til at denoppstår. Jeg har valgt å fokusere på termersom talentutvelgelse, organisering av idrettog psykologiske effekter av konkurranse,som klubber kan være med på å redusereeller eliminere fenomenet.1.0 Relativ alderseffektI de fleste skolene her i verden ønsker man åtilby passende utdanning og lik mulighet forå delta i ulike aktiviteter og læringsmiljøer.For å få dette til blir barn gruppert i årgangerkronologisk ved å bestemme hvilkenårgang eller periode de tilhører, for eksempelde som er født i 1990 fra 1. januar til 31.desember tilhører 1990 årgangen (Helsen etal, 2005; Vincent & Glamser, 2006). Idretten,som i skolen, organiserer også barn og ungei grupper ut i fra hvilken årgang man tilhører.Dette resulterer da i at et barn som erfødt den første dagen i en periode vil væreett år eldre enn et barn som er født sistedagen i den samme perioden, og de vil likevelkonkurrere i den samme kategorien og værepå det samme utdanningstrinnet (Jiménez& Pain, 2008). Dette medfører at det blirforskjeller, fordeler og ulemper innen:A) Kroppslig modning og fysisk prestasjon:Kroppslig utvikling og kroppsvekt har eneffekt på prestasjonen, og i forbindelsemed kroppslig utvikling og forskjellig antropometriskekarakteristikker er det hosgutter mest påfallende opp til en alder av14 år, og dette mønster ser man ig jen hosjentene, hvor den er opp til en alder av rundt11 år (Baxter-Jones, 1995, Beunen & Malina,2007). Derfor vil tidlig modning hos gutterog jenter gi en fordel av fysisk størrelsenår en konkurrerer i forhold til andre i densamme årgangsgruppen, spesielt i høyde,vekt, styrke og utholdenhet (Baxter-Jones,1995; Thompson et al, 1991; Helsen et al,2005).B) Pubertet og prestasjon: En innflytendefaktor hos gutter er tidlig modning nårdet kommer til utvelgelse av lag og til å blisett av trenere og talentspeidere (Baxter-Jones, 1995; Jiménez & Pain, 2008; Barnsleyet al, 1985). I undersøkelser som er g jorthar det blitt funnet at unge gutter som ersuksessfulle innen sin idrett (som ishockey,svømming, sykling og roing) er de som haren fremskutt pubertet, der skjelettet, denmorfologiske strukturen og det fysiologiskeer utviklet mer enn hos de jevnaldrende(Baxter-Jones, 1995). I motsetning i idretterder tidlig pubertet/modning er en ulempe,har det blitt funnet at sen modning er enfordel, i for eksempel gymnastikk hos bådegutter og jenter (Baxter-Jones, 1995; Vincent& Glamser, 2006)Det er som vi ser over, god dokumentasjon påat det å være noen måneder eldre enn sinejevnaldrende gir utviklingsforskjeller somresulterer i fordeler og ulemper i forhold tilprestasjon i idretter, og dette blir ofte kalt”den relative alderseffekt” (Thompson et al,1991; Wattie et al, 2008; Helsen et al, 2005).1.1 Tidligere forskning på relativ alderseffektForskning på fenomenet ”relativ alderseffekt”indikerer at når en er født på årethar det betydning for mulighetene til å blioppdaget eller ikke, og fordeler og ulemper,men g jelder det i alle idretter?Fotball er muligens den idretten som harblitt forsket mest på i sammenheng medrelativ alderseffekt, og det finnes sterkebevis for at en kan finne denne effektenhos unge fotballspillere, det internasjonaleplanet og i profesjonell fotball. I USAble det g jort en studie av en populasjonav eliteungdom guttespillere født i 1984for å se om fantes en relativ alderseffekt.Disse spillerne ble av amerikanske olympiskeutviklingsprogrammet vurdert som de mesttalentfulle spillerne i hele USA, og av de spillernevar den nesten 70% (se tabell 1) somvar født første halvdel av det året (Glamser& Vincent, 2004).Quarter Number Percent1st Quarter 54 37%2nd Quarter 48 33%3rd Quarter 27 18%4th Quarter 18 12%Totalt 147 100%Tabell 1 Fødsels kvartil av spillere født i 1984i USA. (Redigert, Glamser & Vincent, 2004)Noen år senere g jorde samme forskere enny undersøkelse, men nå for å se om det varnoen kjønnsforskjeller i forhold til den relativealderseffekt. Vincent og Glamser (2006)brukte utøvere som fulgte det amerikanskeolympiske utviklingsprogrammet. Deresresultater tilsier at det er forskjell i kjønnog relativ alderseffekt blant 17 år gamleelitejenter og elitegutter i fotball, hvor dettypisk er en sterk relativ alderseffekt blantgutter og jenter, er det en marginal effekt(Vincent & Glamser, 2006).I andre verdensdeler har det også blittfunnet relativ alderseffekt i fotball, ta foreksempel Europa (se tabell 2). Her under servi en overrepresentasjon avTabell 2 Fødselsdato utbredelse av fotballspillerepå U15, U16, U17 og U18 pr land(Hentet fra Helsen et al, 2005)fotballspillere født i det første kvartilet (frajanuar til mars) for ungdomslandslag i alderskategorienU15, U16, U17 og U18 (Helsen etal, 2005). Flere enn Helsen et al, (2005) harundersøkt dette fenomenet i Europa, Vaeyenset al (2005), studerte semi-profesjonelleog senioramatør fotballpopulasjonen iBelgia. Deres resultater kom frem til at enrelativ alderseffekt fantes i begge nivåene,og suksess i fotball var støttet av relativalderseffekt. I tillegg, så Vaeynes med sinekollegaer (2005) på om relative alderseffektvedvarte etter en ny ”cut-off” dato inntraff.I den gamle periodeinndelingen (fra augusttil juli) var det en relative alderseffekt, meni den nye periodeinndelingen (fra januar tildesember) virker den relative alderseffekt åvære noe tydeligere (Vaeyens et al, 2005). Enannen lignende studie g jort i Tyskland visertil lignende resultater, at relativ alderseffektfortsetter etter en ny ”cut off” datoi årgangen er satt (Colbey et al, 2008).Som jeg nevnte tidligere i denne delen, finnesdet sterke bevis på at relativ alderseffekter å se i mange land, og i et forskningsarbeidg jort at Musch og Hay (1999) kommerdet veldig tydelig fram at en kan finne detblant profesjonelle fotballspillere i land somTyskland, Japan, Brasil og Australia. Dettetyder på at denne effekten er uavhengig iforhold til ulike ”cut-off” datoer, forskjell iklima og sosiokulturelle faktorer (Musch &Hay, 1999).>>FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009 35

I ishockey kan vi se de samme trendenesom i fotball. På 80-tallet kom ”den relativealderseffekt” i søkelyset i ishockey, daBarnsley et al, (1985) argumenterte for ensystematisk diskriminering mot visse barneksisterte. Deres funn viste en svært skjevfordeling av fødselsdatoer hos profesjonelleishockeyspillere i den amerikansk-canadiskehockeyligaen (NHL). De antydet at den skjevefordelingen var et resultat av ”cut-off” datosom bestemmer årganger i barnehockey,som førte til at barn som ble født rett etterdenne datoen var nesten opp til et år eldreenn barn som ble født sent på året i densamme årgangen. Barnsley med kollegaene(1985) argumenterte videre at barn fødttidlig på året ville få en konkurransefordeli konkurransesammenheng over de yngrei årgangen sin på grunn av den fysiske utviklingen.Og resultatet av dette ville væreat deres erfaring av suksess ville motiveremye mer, mens de senere fødte ville opplevefrustrasjon av deres manglende ferdighetertil å konkurrere og dermed slutte med organisertidrett (Barnsley et al, 1985; Musch &Hay, 1999).Noen år senere analyserte Barnsley ogThompson (1988) fødselsdatoer av 7313ishockeyspillere som deltok i EdmontonMinor Hockey Association mellom 1983 – 84sesongen. Det disse forskerne fant ut varat spillere som har en relativ aldersfordel,det vil si født i månedene fra januar til juni,var mer sannsynlig å spille barnehockey ogmer sannsynlig å spille for satsningslag ennde spillerne som er født i månedene fra julitil desember (Barnsley & Thompson, 1988). Ien annen studie innenfor samme idrett, sånoen forskere på relasjonen mellom kroppsligmodning, fysisk størrelse, relativ alderog de som ble tatt ut på et årgangslag i enkanadiske provins (Sherar et al, 2007). Dekonkluderte med at de som ble valgt ut varhøyere, tyngre og mer modne som ig jen vari relasjon med den relative alderen (det vilsi de som var født i de første månedene iårgangen sin) (Sherar et al, 2007).I baseball har det også blitt g jort undersøkelserpå om man kan finne en relativalderseffekt. Thompson et al (1991) sjekketden relativ alderseffekten i Major League,USA, og fant at relativ alderseffekt var enfaktor. De legger også til at det ser ut som atdet er et signifikant nummer av potensiellebaseballspillere som blir hindret i å nå derespotensial på grunn av fødselsdato (Thompsonet al, 1999). I tillegg ble det g jort funn avrelativ alderseffekt i den samme ligaen 15år senere, g jort av Côte et al (2006).Côte med kollegaene (2006) sjekket flereidretter enn bare baseball. I tabell 3 ser viat idretter som baseball i USA, og ishockey iUSA og i Canada, finner man relativTabell 3 Chi-square values and related probabilitiesbetween observed frequenciesand expected frequencies (Hentet fra Côteet al. (2006)alderseffekt, men i idretter som basketballog golf fant de ingen effekt. Disse forskerneargumenter for at årsaken til at det ikkeble funnet relativ alderseffekt i basketballvar på grunn av utdanningssystemet vedvideregående skolene i USA har en ”gradefail exemption”-regel som tillater 3 eldrespillere å spille med yngre, hvis de ikkeklarer å fullføre sitt valgte studie, og dettemener de er med på å redusere den relativealderseffekten i NBA (Côte et al, 2006). Detskal dermed ikke sies at man ikke kan finnedenne effekten i hele tatt i basketball, forden har blitt rapportert å finne blantprofesjonelle basketball spillere i Australia(Côte et al, 2006) og i Frankrike (Delorme &Raspaud, 2009).Golf er en idrett hvor aldersrelaterte faktorersom kroppsstørrelse og kroppsmasseer mindre sannsynlig å påvirke prestasjonen,og organiseringen av golf i USA følger ikkeårgangs grupperinger slik som man har imange andre idretter, som for eksempelfotball, ishockey og håndball. Dette foreslårCôte med kollegaer (2006) at er årsaken tilat en ikke kan finne en alderseffekt.Mesteparten av undersøkelsene er blittg jort på det mannlige kjønnet, men det ernoen studier som har blitt g jort hos kvinnene.Baxter-Jones og Helms (1994) så påfødselsdatoene til de britiske kvinneligeelitesvømmerne, tennisspillerne og gymnastikkutøverne(fra 8 – 16 år gamle), og fant utat nesten 50% av de kvinnelige svømmerneog tennis spillerne var født i de 3 første månedenei den bestemte årgangen de tilhørte.Men hos de kvinnelige gymnastikkutøvernevar det fordelt ut over hele året, og grunnentil dette, i følge Baxter-Jones og Helms(1994), var at sen fysisk utvikling og modningvar en fordel i denne idretten.1.2 Mulige årsaker/mekanismertil relative alderseffekt.Relativ alderseffekt er et ganske komplekstfenomen, hvor det er ulike mekanismer isamspill som g jør at den oppstår. Forskerehar foreslått ulike mekanismer (Colbey et al,2008; Musch & Hay, 1999; Sherar et al, 2007),og i denne delen vil jeg gå litt nærmere påhver enkelt av de.Det har blitt foreslått at det hele begyntemed at det ble økt popularitet og deltakelsei idrettene (Colbey et al, 2008; Sherar et al,2007), hvor denne mekanismen er med påå skape interesse for å bli best og kommemed på det beste laget. På den andre sidenhar en klubber som ønsker å utvikle seg ogfremstå som gode på alle plan (Jiménez &Pain, 2008). Og et resultat av dette blir detøkt konkurranse for å komme med på lagetog for å vinne. Slike mekanismer er med åskape en relativ alderseffekt på lang sikt,men herunder vil jeg trekke frem størreog mer utbredte mulige årsaker til relativalderseffekt.Talentutvelgelse:Elitelag eller satsningslag er ikke kjent forå ha en fair play eller inkluderende policy.Mange eliteklubber ønsker å framstå somsuksessfulle på alle aldertrinn og førstelag,så når de plukker ut de beste spillerne er detuten noen hensyn til å inkludere alle (Jiménes& Pain, 2008). Troen på at å identifisereet talent tidlig fremmer prestasjonene, harresultert i talentidentifiseringen (prosessenav å finne den utøveren som har potesial til åbli best i den g jeldende idretten (Vaeyens etal, 2008) begynner i sen barndoms- og i tidligungdomsårene (Sherar et al, 2007).Tradisjonelt sett har fotballverdenenbasert seg på fotballspesifikk kunnskap averfarne trenere og talentspeidere til å finnetalentfulle ungdommer. Evnen til å identifisereet talent innebærer en konseptuelforståelse av fotball, evnen og mulighetentil å ta riktige beslutninger om en spillerspotensial (Stratton et al, 2004). Man kanbare måle, vurdere eller validere det somfinnes i virkeligheten (foreliggende resultater,ikke fotballpotensial). I den forstander talentidentifisering avhengig av trenereog talentspeidere med god erfaring på området,hvor de g jør en subjektiv vurderingmed hensyn til om en ung spiller skal tilbysprøvespill eller få signere kontrakt med enklubb (Stratton et al, 2004).Men hva er egentlig et talent? En kan ha etsnevert syn på hva talent er og en kan haet utvidet syn på hva talent er (Ommundsen,2007). Har man et snevert syn på hva ettalent er, så vil si at du ser på talent somen som er god der og da, basert på fysiskeegenskaper og utvikling, og dermed er enriktig anlagt for bli eliteutøver (Ommundsen,2007; Gagné, 2004). På den andre siden, hvisdu har et utvidet syn på hva talent er, så serdu på et talent som har evne og mulighettil å utvikle et potensial mot ekspertise ien idrett (Ommundsen, 2007; Gagné, 2004).Spørsmålet hva som er et talent er komplekst,og ligger utenfor denne oppgavensmål og omfang.Som jeg nevnte tidligere, tror man at tidligidentifisering av et talent vil fremmeidrettslige prestasjoner ved å tilby spillere/utøveredet beste læringsmiljø forå realisere sitt potensial (Vaeyens et al,2008), men hva kan oppstå hvis man har etsnevert syn eller subjektive meninger på hvaet talent er? Det kan gå i to retninger (Ommundsen,2007), (1) de som er tidlig utviklet(de som er født tidlig i årgangen sin) i forholdtil andre i g jeldene årgangsperiode vil blesett av foreldre og trenere som talenter pågrunn av et fysisk fortrinn. Deretter vil defå mer oppmerksomhet, bedre coaching oghavner i satsningsgrupper eller på elitelag.Videre vil slike utøvere få økte ferdigheter,mer selvtillitt, større indre motivasjon, ogvil bli sosialisert i en toppidrettskultur hvorman lærer riktige ferdigheter, teknikker ogholdninger som er viktig for senere suksess(Medic et al, 2007; Thompson et al, 1991;Glamser & Vincent, 2004; Vincent & Glamser,2006; Ommundsen, 2007). I den andre retningen,(2) har man de som er sent utviklet (desom er født sent i sin årgang) i forhold tilde andre i g jeldende årgangsperioden. De vilsom regel ikke bli sett av foreldre og treneresom talenter, på grunn av manglende fysiskutvikling, videre vil de få mindre coaching,mindre oppmerksomhet og vil bli satt i en”restgruppe” (Ommundsen, 2007). Dette vilresultere i at ferdighetsutviklingen reduseres,og vil ikke bli sosialisert inn i ”riktig”idrettskultur og det kan ende med at deslutter med idretten (Vincent & Glamser,2006; Thompson et al, 1999).Organiseringen av idretten:I idretter som for eksempel fotball, ishockeyog håndball er barn og ungdommer delt inn igrupper etter alder, hvor du, som sagt tidligere,kan få en spiller som er født først i deng jeldende årgangen og du kan få en spillersom er født helt sist i den samme årgang.Spranget mellom de to spillerne vil36 FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009

altså være opp til 1 år, og det vil være utviklingsforskjellerav akademiske ferdigheter,antropometri, fysisk kapasitet, kognitiveferdigheter og psykologisk/emosjonell modning(Bisanz et al, 1995; Jiménez & Pain, 2008;Vincent & Glamser, 2006; Helsen et al, 2005).Slike idretter som nevnt over, er g jernefysiske idretter og dermed er det også enfordel av å være foran andre i fysiologiskeutviklingen, og det er med på å skape enrelativ alderseffekt.Men mange andre idretter blir organisertannerledes, ta for eksempel bryting. Derønsker man å få et noenlunde likt kroppsligutgangspunkt for konkurrenter, og derforblir de delt inn i vektklasser (Bryhn, 2009).Undertegnede har ikke funnet noe forskningpå om det finnes en relativ alderseffektinnenfor denne idretten, men ser på detsom logisk at sjansene er mindre for å finneen relativ alderseffekt.Côte med sine kolleger (2006) undersøktenoen idretter, og fant ut at det varto idretter hvor det ikke fantes en relativalderseffekt, golf og basketball. En avgrunnene til at en ikke kan finne en slik effekti golf, argumenterer Côte med sinekolleger (2006), er at golf er en idrett hvoraldersrelaterte faktorer som kroppsstørrelseog kroppsmasse er mindre sannsynligå påvirke prestasjonen, og organiseringeni golf i USA følger ikke årgangsgrupperingslik som man g jør i andre idretter. Årsakentil at Côte med kolleger (2006) ikke fant enrelativ alderseffekt i basketball mener devar på grunn at utdanningssystemet ved videregåendeskolene i USA har en ”grade failexemption”-regel som tillater 3 eldre spillereå spille med yngre, hvis de ikke klarer åfullføre studiene, og dette mener de er medpå redusere den relative alderseffekt i NBA(Côte et al, 2006). Det skal dermed ikke siesat man ikke kan finne denne effekten i heletatt i basketball, for den har blitt rapportertå finne blant profesjonelle basketballspillere i Australia og i Frankrike (Côte et al,2006; Delorme & Raspaud, 2009).Psykologiske effekter av å konkurrere:Barne- og ungdomsidretter bruker, somnevnt mange ganger tidligere, å plasseredeltakere inn i passende grupper, årgangsgrupper,for å sikre at de får riktig utviklingog mulighet til å konkurrere på likt nivå for atdet skal bli ”fair” (Glamser & Vincent, 2004).Idretten karakteriserer konkurranse ogprestasjon g jennom turneringer og serier(Baxter-Jones, 1995), og hvilke betydningerfår det for de som er med på å konkurrere?Fra et ”achievement goal” teoretiskperspektiv, vil foreldre, trenere, lærere,venner og idrettsidoler være en stor påvirkningskraftfor barnets oppfattelseav suksess og ferdigheter (Weigand et al,2001; Treasure & Roberts, 1995). Når klubber,elitelag og trenere sender ut signalerom at de krever gode resultater raskt oger på jakt etter spillere med høy evne, kanbarn og unge få et ego-orientert syn pågrunn av et prestasjonsmiljø (Weigand et al,2001; Treasure & Roberts, 1995; Woolfolk,2006). Når barn og unge deltar i turneringerog seriespill, vil de konkurrerer mot andre isamme årgang og de vil møte spillere somer bedre og dårligere enn seg selv. Når barnopplever suksess ut ifra hvordan de har blittlært opp (gode resultater i forhold til andreog høy evne), vil de oppleve en tilfredshet,mens barn som opplever nederlag og ikkeføler seg dyktige nok i forhold til hvordan dehar blitt lært opp til å definere suksess, viloppleve frustrasjon. Hvis man kombinereren ego-orientering og idretter hvor detoppstår som regel en relativ alderseffekt,kan (1) ego-involverte deltakere som erfødt tidlig i årgangen sin (tidlig utviklet) føleat de har den evnen som trengs for oppnåsuksess, mens (2) ego-involverte deltakeresom er født sent i årgangen (sen utvikling)vil føle at de ikke har den evnen som trengsfor å oppnå suksess (Nikolaisen, 2005; Roberts,2001; Nicholls, 1984). Og dette kanresulterer da i at de som opplever suksessvil bli mer oppmuntret til å trene videre oglegge ned mer tid i treningen, mens de somikke opplever suksess vil frustrert over sinmanglende evner til å delta og tilslutt trekkeseg eller slutte (Vincent & Glamser, 2006;Musch & Hay, 1999; Roberts, 2001).2.0 Måter klubber eller forbundkan redusere eller eliminere dettefenomenet.Talentutvelgelse:Mange studier viser til at majoriteten av desom deltar på elitelag, satsningsgrupper ogungdomslagslag er født første halvdel avutvelgelsesåret i fotball (Glamser & Vincent,2004; Helsen et al, 2005; Vaeyens et al,2005), noe som indikerer at mange potensielletalenter ikke blir sett (de som er fødtsiste halvdel av utvelgelsesåret).Mange velstående klubber bruker svært myepenger på å finne potensielle ”gullgruver”/talenter, som kan være med på å bringe klubbenfram i et positivt lys på alle alderstrinnog første lag (Jiménez & Pain, 2008), og det eren naturlig del av virksomheten deres. Eliteklubberhar en tro at å identifisere et talenttidlig kan fremme prestasjonene (Sherar etal, 2007), noe som jeg er nokså enig i, menutvelgelsesprosessen eller metoden mangeidentifiserer talenter på stiller jeg kritisk til.Mange trenere og talentspeidere velger utspillere ut i fra sine subjektive vurderingerav de foreliggende resultater og det de kanobservere (Stratton et al, 2004). Altså, develger spillere ut i fra hvor god du er der ogda til elitelag og satsningsgrupper, men detgir det ofte en liten antydning om hvordanferdigheter og prestasjonsnivået er senere(Martindale et al, 2005). I en forskning g jortav Bloom (1985), viser det seg at mindre enn10% av de nåværende (på det tidspunktetdette ble undersøkt) suksessfulle utøvernehadde et prestasjonsnivå i 11-12 årsalderenav slik kvalitet at det antydet at de ville bli sågode som de faktisk ble. Dette hentyder tilat mange har altfor dårlig syn (snevert syn:god der og da, basert på fysiske egenskaperog utvikling: Ommundsen, 2007; Gagné, 2004)på hva et talent er.Grunnene til at jeg tror at de har et slikt syn(snevert syn) på et talent er at det kan ståi tråd med klubbenes målsetning. De flesteklubber som ønsker å fremstå som suksessfullepå alle plan (Jiménez & Pain, 2008), måderfor velge de som er tidlig utviklet og devil få veldig bra coaching i forhold til de somikke får delta.Det skal også sies at det å finne talenterer ganske så vanskelig, fordi en kan ikke seTEMA spillerutviklingresultatet der og da, men resultatet kanførst komme mange år senere (Durand-Bush & Salmela, 2001). En løsning jeg kanse for å redusere relativ alderseffekt isammenheng med talentutvelgelse er atklubber, elitelag og trenere endrer sine mål,fra å ha kortsiktige til å fokusere på langsiktigemål. Hvis man setter langsiktige mål,vil muligens talentidentifisering være mernøye g jort, hvor man ser på mer enn baretidlig utvikling og modning, men også på depsykologiske faktorene. De som står fortalentutvelgelse kan muligens få et utvidetsyn (ser på et talent som evne og mulighettil å utvikle et potensial mot ekspertise ien idrett: Ommundsen, 2007; Gagné, 2004)på hva et talent er, og begynner derfor åkonsentrere seg om å utvikle talenter hvorde setter fokus på spesifikt målrettet, oginnsatsfull trening over en lang periode(Ericsson et al, 1993)Organisering av idretten:Det er god dokumentasjon på å være noenmåneder eldre enn sine jevnaldrende girutviklingsforskjeller av akademiske ferdigheter,antropometri, fysisk kapasitet, kognitiveferdigheter og psykologisk/emosjonellmodning (Bisanz et al, 1995; Jiménez & Pain,2008; Vincent & Glamser, 2006; Helsen etal, 2005), og slike forskjeller i en årgang vilresultere i fordeler og ulemper i forholdtil prestasjon og konkurranser (Thompsonet al, 1991; Wattie et al, 2008; Helsen et al,2005).Med rett og rimelighet kan vi si at relativalderseffekt er et produkt av organiseringenav barne- og ungdomsidretten, og noenforandringer kan g jøres for å minske denneeffekten.Når sannsynligheten er høy for at du kan fåen ti år gammel gutt som er for eksempel1.30 meter høy og veie 25 kg og en annen tiår gammel gutt som er 1.55 meter høy ogveie 50 kg (Helsen et al, 2005), bør det g jøresnoen tiltak for å få redusert denne forskjellen.En mulighet for å minske den kan væreå g jøre som en direktør for det olympiskeutviklingsprogrammet (OUP) i en sørstat iUSA g jorde det i 2001 (Glamser & Vincent,2004). Denne direktøren valgte å dele et lagunderlagt av OUP i to, hvor spillere som varfødt i første halvdel av året ble et lag ogspillere som var født i den siste halvdelenav året ble et annet lag (Glamser & Vincent2004). Denne direktøren g jorde det fordi desom var født innenfor den siste halvdel avåret var for små og hadde altfor liten fysikkfor å konkurrere med suksess mot sine eldrei samme årgang (Glamser & Vincent, 2004).Å g jøre som denne direktøren, tror jegvil være med på å g jøre differensieringenmindre, men jeg tror også det er viktig atmuligheten for å bli sendt opp fra den ”dårlige”gruppa til den ”gode” gruppa er stornår man har utviklet seg. Uansett hvordanman g jør det, så gir forskning på dette feltetindikasjoner på at det er mulig å påvirkerelativ alderseffekt i begge ender, som foreksempel hvor forskere ikke fant relativalderseffekt i basketball i USA (Côte et al,2006), mens man fant en relativ alderseffekti basketball i Australia og Frankrike (Côte etal, 2006; Delorme & Raspaud, 2009).>>FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009 37

Altså, det jeg vil fram til er at metode for åredusere relativ alderseffekt kan være deleen årgangsgruppe i to, hvor man får utjevnetde biologiske og fysiologiske forskjellene.Hva langtidsvirkningene av dette er og hvaman g jør etter man har delt årgangsgruppenei to, kan ikke jeg svare på siden det er etområde som krever mer forskningsarbeid.Psykologiske effekter av konkurranse:Det kan være ulike grunner til at man fårrelativ alderseffekt av de psykologiskeeffektene av konkurranse. Idretter er lagtopp til man skal konkurrere mot hverandre(Glamser & Vincent, 2004), og derfor erdet naturlig at det blir et prestasjonsmiljø.Studier om relativ alderseffekt viser entendens til at barn, som er født innenfor de6 siste månedene av årgangen sin, pleier åslutte med idretten (Barnsley & Thompson,1988; Helsen et al, 1998), og de argumentermed dette at de som slutter mistermotivasjonen. Spørsmålet mitt er da, børman legge vekt på konkurranse i barne- ogungdomsårene?For å redusere dette fenomenet kan manbruke metoder som øker motivasjon, og dakan man ta ”achievement goal” teorien somet utgangspunkt. Forskning på prestasjonsmiljøviser ser å være relatert til egoinvolveringhvor man tror at hensikten medidrett er å (1) forbedre sin sosiale status,(2) tro på at høye evner leder til suksess ogårsaken til nederlag er manglende evne, (3)øke ens popularitet, og (4) lære overlegenhetog uregelmessige taktikker (Duda, 1989;Hall et al, 1998; Duda & Nicholls, 1992; Ames& Archer, 1998; Ommundsen, Roberts &Kavussanu, 1998).Hva om trenere fokuserer på et mestringmiljø?Hvilke effekter vil det gi? All forskningtilsier at mestringsmiljø er relatert tiloppgave-involvering og trivsel, der manser på hensikten med lagidrett (1) å læreseg overlevelsesferdigheter (Ommundsenet al, 1998), (2) å fostre sosiale verdiersom sosialt ansvar, samarbeid og vilje tilå følge regler (Roberts et al, 1996), (3) åbruke effektive læringsstrategier og å ønskeutfordrende oppgaver (Ames & Archer,1988), og at (4) innsats og evne er nøkkelentil suksess (Treasure, 1997). Dette sier da eten trener bør legge vekt på å skape et klimahvor innsats er i fokus, og med høy innsatsvil en forbedre sine ferdigheter, samarbeidog indre fornøyelse med det en holder påmed. Så hvordan skal treneren klare dette?Treneren har en stor påvirkningskraft påbarn og unge (Weigand et al, 2001), og da kanha ta i bruk en metode kalt ”TARGET” (Task,Authority, Recognition, Grouping, Evaluation,and Time), hvor man fokuserer på;(T=task) å variere oppgaver og gi passendeutfordringer, (A=authority) å involvere utøvernei å ta avg jørelser, (R=recognition) ågi belønning eller god feedback for innsatsfremfor resultater, (G=grouping) å være i engruppe hvor man likevel har egne oppgaver,(E=evaluation) å evaluere egen progresjonog innsats, og (T=timing) å gi deltakerne tidtil å lære ferdigheter ordentlig (Epstein,1989; Duda & Nicholls, 1992; Roberts, 2001).Ved bruk av ”Target” metoden kan manskape et mestringsmiljø og minske fokusetpå konkurranse. Jeg vil tro at barn og ungesom er sent utviklet i forhold til andre iårgangen vil ha en god innsats, få en indreglød til å utvikle seg og dermed også til åfortsette med idretten, altså den relativealderseffekten vil muligens reduseres.TEMA spillerutviklingKonklusjonDet er gode bevis på at man finner relativalderseffekt i idretter som fotball, ishockey,basketball, baseball, svømming, tennis ogturn. Noen av årsakene til dette fenomenetoppstår i forbindelse med: (1) talentutvelgelse,hvor mange trenere og talentspeideremed lang erfaring baserer utvelgelsenpå subjektive vurderinger, der man ogsåkan ha et snevert syn på hva et talent er.(2) Organiseringen av idretten, hvor mangeidretter deler inn spillere i grupper basertpå alder, fremfor tidlig modning og vekst.(3) Psykologiske effekter av konkurranse,hvor mange barn og unge blir påvirket avmiljøet og det er med på å danne deresmålorientering, som ig jen får konsekvenserfor utvikling, innsats og om de fortsettermed idretten eller ikke.Mulige løsninger for å få redusert dettefenomenet, kan være: (1) å sette langsiktigemål, hvor man fokuserer på å finne spilleresom har evne og mulighet til å utvikle etpotensial mot ekspertise, g jennom å trenespesifikt, målrettet og med høy innsats iover en lengre periode. (2) å omorganisereidretten, hvor man deler årgangen i to, derde som er født i de 6 første månedene er i engruppe og de som er i de 6 siste månedeneer i en annen. (3) å skape et mestringsmiljøved å bruke ”target”-metoden.

Internasjonal keeperkongBetraktninger og erfaringer fra en studiereise.Med høye forventninger og nysgjerrighet i blikket dro Jørn Jamtfall, Thomas Gill og undertegnedetil München i slutten av juni for å delta på den andre internasjonale keeperkongressen i Tyskland,arrangert av det bayerske fotballforbundet i samarbeid med DBF og Andreas Köpke. Vi så fram tilto spennende dager med keeperen i sentrum.Av Jan Erik StinessenFagansvarlig keeperutvikling NFFFørste del av kongressen foregikk på AllianzArena, hjemmebanen til Bayern München. Herble alle deltakerne registrert og programmetkunne starte, på en flott arena. Ca. 150deltakere fra 30 forbund og alle kontinentervar påmeldt, men ca. 100 av disse var barepåmeldt praksisdagen lørdag. Kursdeltakerefra Japan, New Zealand, Australia, Kina,El Salvador, Gambia og hele Europa viste atdette var noe mange hadde forventningertil. En stiv deltakeravgift (over 4000,-) ogmasse positiv omtale i forkant var også medpå å skape forhåpninger om en interessantkongress. Det ble reklamert med mangestore navn, som Andreas Köpke, Jens Lehmann,Jean Marie Pfaff, Jörg Stiehl m.fl.På deltakerlisten var det også flere kjentenavn fra Europa, med Jim Leighton i spissen.Ble så forventningene våre innfridd? Vel, lesvidere så får du svar.Programmet, første delFredagen var en dag med teori g jennomforedrag og intervjuer av ulike keeperpersonligheter.Programmet vitnet om at herskulle mange temaer belyses i løpet av endag. Det ble lite tid til å gå i dybden på deulike temaene, og diskusjoner omkring foredragenevar det ikke tid til. Det var et abermed kongressen. Vel mange temaer og litetid til hvert tema. Gode oversettere og flottteknisk utrustning g jorde imidlertid sitt tilat utbyttet av disse ble ganske godt likevel.Lørdagen var satt av til praksis med ulikemålgrupper.Fredagen startet med velkomst på AllianzArena, der første del av kongressen skulleforegå, ved Andreas Köpke og representanterfra DFB og Bayerns fotballforbundog et telefonintervju med den legendarisketyske keeperen Bernd Trautmann; ja, hanmed nakkebruddet, ja!Først ute var Köpke med temaet målvaktsspillog – trening i dag, med utgangspunkt iVM 2006 og EM 2008. Under dette foredragetdukket også Jens Lehmann opp og deltoki en kort samtale. Köpke la i foredraget sittvekt på situasjonen på det tyske landslageti dag, treningsmetoder og utfordringer forlandslagets keepere.Han fortalte at de var på leting etter en nykeeper til VM 2010, etter at de ”gamle” hargitt seg. Per i dag sto det, etter hva Köpkefortalte, mellom fire keepere, som skullened til tre VM-keepere. Det er Robert Enke,Rene Adler, Tim Wiese og den unge ManuellNeuner. Tyskland har viktige kvalifiseringskamperi høst mot Russland og Finland.Köpke mente at Tyskland måtte kvalifisereseg til dette mesterskapet; noe annet varutenkelig.Han fortsatte med å fortelle om keeperrollensom har blitt så kompleks. Keepernemå kunne spille fotball, presiserte han. Viderevar keepernes evne til å lese spillet ogkunne bidra offensivt av største betydning,selvsagt i kombinasjon med delferdigheter iå forsvare målet.Jens Lehmann kom her inn med noen kommentarerom denne nye, utvidede keeperrollen.Han var opptatt av at siden oppgaveneog utfordringene i kampen har endret seg,må også treningene endres! Han mente detblir viktigere og viktigere å trene spesieltpå å lese spillet og vurdere når og hvordankeeper skal gripe inn. Han var også opptattav at keeperne måtte få trene nok på nårog hvordan starte kontringer eller roe ned,altså keeperens ferdigheter sammen medlaget i angrep.Köpke fortalte så om sine arbeidsoppgaversom keepertrener på landslaget. Klubbeneg jør det vesentligste arbeidet med keeperne,og derfor var det svært viktig forham å ha god kontakt med klubbene. Dettebrukte han mye av sin tid på. For å få ut desiste små marginene i keeperprestasjonene,brukte han mye videoanalyse. Lista legges pålandslaget, øvingen må skje hjemme i klubb.Han la stor vekt på de mentale ressursenetil keeperne.Ellers var han inne på det spesielle forholdetmellom keepertreneren og keeperne. Deter en spesiell situasjon, der de jobber tettog over lang tid med hverandre. Tillitt ogtøffhet var nøkkelfaktorer for ham i dettearbeidet. Vanskelig og viktig å finne denrette balansen her, sa han.De bruker Mastercoach som analysesystemog har g jennom dette funnet atkeeperne i dag forflytter seg totalt 7-8 km ien kamp. I tillegg er den psykiske spenningenog konsentrasjonen slitsom. Köpke brukermye tid på å analysere hvordan keeperneopptrer i kampene i ligaene sine i tillegg tili landskampene. Mye av hans arbeidstid gåraltså ut på å analysere og følge opp keepernemellom landslagstiltak og kampene pålandslaget. Her har vi mye å lære i Norge!I analysene sine legger han vekt på keepernesinngang til kampene (oppvarmingen/konsentrasjon), hvordan de leser spilletoffensivt og defensivt og målene de slipperinn. Temaene de jobber med på samlingeneavhenger av de taktiske grepene i kampen.De trener mye på isolerte tekniske momenter,også i spillsituasjoner, og keeperne måtrene på de reelle situasjonene som oppståri kamp, med spillere og press.Köpke fortalte så litt om filosofien i keepertrenerutdanningeni Tyskland. Mye erendret de siste årene, sa han. De ønsker åetablere en sertifisering av keepertrenere,slik enkelte andre land har g jort (les: Belgiaog Skottland). Ellers fortalte han at han somkeepertrener på A-landslaget var ansvarligfor keepertrenerne på de aldersbestemtelandslagene og lager hovedstrukturen forhvordan disse skal jobbe. Dette g jøresg jennom halvårlige (minst) samlinger meddisse. De vesentligste faktorene var etterhans mening• igangsettingsferdigheter• fotballspiller (også i hodet)• ferdigheter ved innlegg• analyse innslupne målHan la stor vekt på valgene keeperne g jør idisse situasjonene.Videre i denne delen fortalte så JensLehmann, sammen med Köpke, om VM 2006og EM 2008. Lehmann startet med å si athovedforskjellen fra tidligere (og erfaringenehans fra England) var tempoet i spillet.Overgangsmulighetene er enorme. Dermeder keeperens rolle som kontringsspiller blittviktigere. Det g jelder både valg og utførelse.Det betyr også at keeperen som ballvinnerer blitt viktigere, for å kunne starte raskekontringer. Dette erfarte han spesielt i England.Arsenal var ofte dominante og spiltehøyt i banen. Dermed trengte de en keepermed evne til å lese spillet godt og kunne roened når nødvendig.Om forholdet til keepertreneren sa Lehmannat i Tyskland er det slik at når du somkeeper har erobret trøye nr. 1, så er den dinover tid. Det er lite vingling i valg av keeper(siktet han til at han var reserve for Kahnså lenge?).Om sine treninger i Arsenal kunne Lehmannfortelle at han hadde et ”spesielt og interessant”forhold til keepertreneren sin. Detvar svært rolige treninger i begynnelsen,men etter hvert fikk de kombinert den tyskeog engelske modellen. Lehmann utviklet ogsået nært forhold til, og benyttet seg mye av,den fysiske treneren i klubben.Han kunne videre fortelle at han mener hanhar vært den samme keepertypen hele tiden,og at han har utviklet seg over tid uten åtrene spesielt mye på noen utvalgte40 FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009

ess i MünchenTEMA keepertreningferdigheter. Erfaringene hans var imidlertidat det i Tyskland jobbes mye mer medreaksjonsredninger, i Italia med antisipasjon(forutseende) og i England mye med keeperensom en del av laget, med keeperens evne til åorganisere forsvaret. Spesielt var det ogsåmed feltarbeidet i England, fortalte han.Det var tøft, og du blir angrepet hele tiden.Angriperne er mye mer aggressive og harfrihet til å være det i England. Han menteat konsekvensen er at engelske keepere blirmer strekkeepere på grunn av dette. Han saat han selv ikke ville spille slik. Han fikk lov tilå gå ut i feltet og feile av og til.Han viste så til at England har et keeperproblem.De fleste beste er utenlandske.Lehmann var klar på at engelske keepertrenereikke hadde tiltro til egne talenter, ogat de ikke hadde noen egen metodikk. Hanvar også klar på at han aldri ville sendt enlovende 15-16-åring til England der de ikkefår skolegang og blir oppdratt som en proff.Han var soleklar på at keepere må kunnekonsentrere seg og være fokusert i fleretimer hver dag, nettopp det de får g jennomskolegang. Han mente det var ”gift” forunge keepere å bare være keepere på heltidi England. De mister evnen og muligheten tilå øve på konsentrasjon, som han formulertedet.Dagens andre foreleser var Jean MariePfaff, den tidligere belgiske toppkeeperen.Pfaff er ikke involvert i keeperarbeid i dag,og var mer som en gallionsfigur å regne pådenne kongressen. Han har en høy stjerne iMünchen etter flere år i denne klubben, ogi Nürnberg, men han hadde lite spennendeå fortelle, bortsett fra at han var god til åunderstreke at holdningene og evnen til åkunne være uavhengig av andre, var viktigeegenskaper for en keeper. Foredraget hansvar vel den største skuffelsen så langtunder kongressen.Nestemann ut var sveitseren Jörg Stiel,tidligere keeper og kaptein på Borussia Mönchengladbach,med temaet Keepertreningfor profesjonelle, i går, i dag og i morgen.Han var først opptatt av keeper nr. 2 og 3, ibetydningen ”hvem passer til min nr. 1?” Hansvarte egentlig ikke direkte på dette, mengikk fort over til hvordan integrere de ungekeeperne i treningen. Han skisserte kort enutvikling der det for 20 år siden ble snakketom ”kattene” i målet, om keepere som ikkevar fotballspillere, men som arbeidet påmållinjen. For 10 år siden var arbeidsområdetstraffeområdet, mens det for 5 år siden varområdet fra 30 meter og inn. Han la vekt påat keeperen i dag må lese spillet på en heltannen måte enn før. Ballbanene må leses, ogda må vi trene på dette!Lagene velger keepertype etter hvordanlaget spiller, ikke motsatt. Derfor er detvesentlige å se på kravene i morgen. Demå få konsekvenser for treningen, som måbygges på en filosofi. Stiel var helt klar påat keeperne aldri ville få populariteten til enangriper, og ikke lønnen eller anseelsen heller.Det fokuseres bare på keeperne når enser et problem, og bare da, mente Stiel. Hanavsluttet med at han initierte et løft forkeeperutvikling i Sveits, men at forbundetikke ville prioritere dette. Med en litt skuffettilfredshet slo han så fast at Sveits i EMikke hadde keepere de stolte på.Stiel satte så opp hva som kreves av enkeeper i morgen. Han fokuserte på følgende:•Hurtighet/speed, i spillet generelt•Utholdenhet, for å kunne forflytte seglike raskt hele kampen•Konsentrasjonsevne•Romforståelse/romoppfatning•Reflekser/reaksjon•Fotballspiller•Forflytningsferdighet, hensiktsmessig.Til slutt mente han når det g jelder fotballtreninggenerelt at keeperne minimumen gang per uke bør være med i spillet, somutespillere, trene på å holde ball i beina og åorientere seg med med – og motspillere.Dagens første del ble så avsluttet medtelefonintervju av Grant Johnson, keepertreneri Sør-Afrika. Han fortalte kort omsituasjonen der, og hovedbudskapet er atde ligger langt etter Europa. Få klubber harkeepertrenere og det er lite av spesialiserttrening. For tre år siden ble det arrangertet to-ukers keepertrenerkurs i landet. Sidenhar det ikke vært noe. De har altså ingenreell struktur på dette overhodet, kunnehan fortelle.Andre delEtter en kort pause og busstransporttil Sportschule Oberhaching var det tidfor lunsj før andre del av dagens programstartet. Her kunne deltakerne velge mellomto ulike ”forum” der det gikk parallelleløp med ulike temaer. Undertegnede fulgtefølgende temaer:1. Keepertrenerutdanning v/Thomas Roy2. Keepertrening for kvinner v/ MichaelFuchs3. Lisensiering v/Thomas Roy4. Trening av aldersbestemte landslagskeeperev/ Wolfgang Kerner5. Keepertrening for amatører v/ BerndGehrig6. Keepertrening for barn v/ SophiaGörlich7. Psykologi v/ Jan MeyerKeepertrenerutdanning i TysklandThomas Roy, talentansvarlig i Bayern,fortalte om mål, oppbygging og vanskeri framtidens målvaktstrenerutdannelsei DFB. Bakgrunnen er nye utfordringer imoderne keeperspill, trenden å spesialiseretrenerteamene og optimalisering avkampprestasjoner. Alt dette krever en nykeepertrenerutdanning i DFB. Den er underplanlegging!Tanken er å lage en kursstige fra breddetil topp, der det skal være lett å komme innpå de lavere kursene. Man ønsker seg etlisensieringssystem, og det overordnedemålet er at kursene skal være forberedelsetil den praktiske hverdagen.Strukturen vil bli tre trinn, med relativtmye praksis på alle trinn. For å gå viderekreves at du har bestått/g jennomført foregåendetrinn. Dette systemet håper de å hapå plass om 2-3 år. Fram til nå har de ulikeforbundene (kretsene) kjørt sine egne, ulikekurstilbud.Keepertrening for kvinnerDenne seansen ble – underlig nok – kjørt somet telefonintervju med Michael Fuchs, somer keepertrener for A-landslaget kvinner iTyskland. Han ble spurt om hva forskjelleneer når det g jelder keepertrening kvinner ogmenn. Han har selv trent menn før, og menerhan har hatt et suksessfullt arbeid medkvinnekeepere. Intensiteten og øvelsene erganske like, sa han, men med kvinner kjørerhan noe mer basistekniske øvelser. Hanmente videre at kvinner – ikke overraskende– har mer talent angående rytme og forflytningsteknikk.Den største forskjellen,syntes han var at jentene lærer forterefordi de lytter bedre! Han måtte kjøre flererepetisjoner med mannlige keepere for å fålæring, mente han.Tyskerne mener også at de har for få godekvinnekeepere. I jentefotballen var keepertreningendet siste området man tok tak i.De beste kvinnekeeperne blir i dag fulgt oppav DFB i klubbene sine, slik at keepertrenerneder jobber best mulig med dem. Foregen regning kan jeg selv legge til at de måg jøre noe rett, for årets europamestereJ-17 er Tyskland, og de har en meget god (ogstor) keeper.Fuchs mente utfordringen først og fremstvar at målet er det samme som for menn,banen den samme, og ballen likeså – menkeeperne er mindre.Når det g jaldt forskjeller i treningsformerog aktiviteter, mente han at det var fåforskjeller. Man måtte jobbe med individuelleting uansett, og når det g jaldt intensitet ogtrøkk i treningen, var det mer avhengig avtypen enn av kjønn. For de unge keeperne lahan mer vekt på pasninger og sparkteknikkfor jentene enn med guttene, ellers var detmeste likt.Fuchs sa til slutt at kvaliteten på dekeeperne de fikk til landslaget var variabel.Samarbeidet med klubbene har blitt bedre,men kvaliteten på keepertrenerne i klubbenevar for dårlig. Han mente det var forlite kvalitet og at bredden ikke var stor noksiden han bare kunne forvente å få 3-4 godekeepere i hver årsklasse!LisensieringUtviklingen av ”Keepers Coach”.I 2002 kom trinn 1, et ukeskurs for keepereog keepertrenere (47 timer). Så i 2005 komen videreføring av dette, med nytt ukeskurs,egentlig et grunnkurs. I 2008 ble det så somen prøveordning kjørt et ”Bundesweit” kursover en uke. Dette er ikke formelle>>kurssomFOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009 41

NORSKE DELTAKERE: Tre nordmenn på keeperkongress i München.Fra venstre: Jørn Jamtfall, Jan Erik Stinessen og Thomas Gill.FORVENTNINGER: Det var store forventningertil praksisøkta med Andreas Köpke, men denble en skuffelse.gir noen lisensiering. Det håper de å ha påplass innen 2-3 år.Totalt vil den tyske lisensieringsmodellenantakelig bli bygd opp slik:• Trinn 1 – 47 t (en uke)• Trinn 2 – 47 t (en uke)• Trinn 3 – 40 t (en uke)Totalt 135 tTil sammenligning vil den norske modellenetter all sannsynlighet se slik ut:• Keepertrener 1 – 4+4t (8t, 2 dager)• Keepertrener 2 – (16t, 3 dager)• Keepertrener 3 – 40+40+16t (96t, 5d+ skriftlig oppg. + 2 d)Totalt 120 tNederland har et system med Basiskurs ogAdvanced, med 10 samlinger i perioden jan-juni på Advanced. KNVB gir offisiell lisensiering.Skottland har et tilsvarende systempå tre nivåer, akkurat som Belgia.Trening av landslagskeepere,aldersbestemte landslagWolfgang Kerner er keepertrener forTyskland U-19. Han presiserte og beklagdeførst at de ikke var kvalifisert til EM i år, dade tapte for Spania i kvaliken. Laget ble nr.3 i VM for U-17 for to år siden. Han fortalteogså at Andreas Köpke hadde ansvaret foralle keepertrenerne på de aldersbestemtelandslagene på guttesida. De møtes to tiltre ganger per år for å enes om en filosofi,arbeidsområder og aktiviteter.Trenerteamet rundt et aldersbestemtlandslag i Tyskland består av• hovedtrener• assistenttrener• keepertrener• sportspsykolog• fitnesstrenerI tillegg er det fysioterapeut og lege medpå alle samlinger.Som keepertrener jobber Kerner medkartlegging av keepere vha. eget nettverkog egen spillerobservasjon. Han ser spesieltetter hvordan keeperne varmer opp tilkamp, da han mener at de ”avslører” myeder. Ellers er han opptatt av stresshåndtering.Når han er til stede for å se på enlovende kandidat, sier han alltid fra like førkamp at keepertrener på landslaget er der– og hvorfor. Dette g jør han bevisst for å sehvordan keeperne takler å vite det rett førde skal spille. Ellers er han mest opptatt avpersonlige forutsetninger og ”kondisjonelle”forutsetninger som fysikk. Til slutt er hanopptatt av tekniske ferdigheter.Treningen må bidra til å forbedre og ivareta:• kondisjon, koordinasjon og teknikk• optimalisering av bevegelsesmønster• mentale ferdigheter/ressurser• aldersspesifikk trening• personlighetsutvikling• lagfølelseHan avsluttet med å si at alle keepere burdeha som motto: ”Stribe for perfection” og sefilmen ”Den siste samurai”.Keepertrening for amatørerDen meget trivelige treneren Bernd Gehrigredeg jorde for situasjonen i amatørfotballen.Mye av det som til nå hadde blittpresentert, omhandlet den profesjonellefotballen og toppfotballen. Gehrig haddebakgrunn fra breddefotballen og var stoltover å jobbe der. Han kunne fortelle at detbare i Bayern er ca 1 million fotballspillere,og derfor anslagsvis over 50.000 keepere!Tallene han ga var 4.500 klubber og over30.000 lag. Dette vitner om at det er myeaktivitet og store muligheter for å få framgode keepere. Men Gehrig var noe pessimistiski forhold til mulighetene. Han rosteDFB for fine planer, men presiserte at kvaliteteni arbeidet med keepere i bredde- ogamatørfotballen ikke var bra. Den størsteutfordringen var kompetente trenere, særligpå keepersiden. Han mente at det somforegikk av keepertrening stort sett kunnebetraktes som oppvarming; det å g jørekeeperen klar til spill.Han konkluderte derfor med at ”ikke alt erså fint og flott i Tyskland”. Dette begrunnethan med at svært få keepere i breddefotballenfikk noen oppfølging og at det som var avkurs var så omfattende at det var vanskeligfor ”vanlige” trenere å ta disse kursene.Løsningen hans for å rette på dette var ålage kortere og enklere kurs, samtidig somklubbene burde gå sammen om å ansettekeepertrener som kunne jobbe på tvers avlags- og klubbgrenser. Han mente også attrening i skoletiden var en god måte å rettepå dette på.Gehrig skulle så følge opp dette innleggetmed en praksisøkt lørdag. Jeg kommersenere tilbake til denne.Keepertrening for barnTil å presentere dette emnet hadde arrangøreninvitert Sophia Görlich fra SellbytelGroup, med Foreningen ” Kinder sindunser Nr. 1” (”Foreningen Barn er vår nr.1”).Dette var en non-profitt organisasjon somdrev keeperaktiviteter for barn i helgene iBayern-området. Bak dette lå en tanke omat ” barna er nr.1”! Hun fortalte kort ominnholdet i samlingene. De var basert på• lekbetont trening• balltilvenning• koordinasjon• reaksjon og konsentrasjon• teoriGrunnideen de ”markedsfører” for å g jøredet attraktivt å være keeper, er at ”keepernekan g jøre mye som utespillerne ikke fårlov til! Det er gøy!” Her skjøt Andreas Köpkeinn at det som g jorde han til en Nr. 1 var lekog disiplin i fellesskap.Denne foreningen hadde aldersgruppen5-15 år som målgruppe. De drev keeperaktiviteterrundt omkring i Tyskland etterå ha startet i Bayern. ”Klubben” er nøytralmen samarbeider med forbund, kretser ogklubber og låner fasiliteter av dem til opplegget.De avholder keepertreninger hversøndag rundt i hele Tyskland, på en dag dabanene ellers står ubrukt! De ønsker å væreet tilbud i tillegg til det klubbene g jør. Deltakernemå betale en liten avgift for å væremed, men det er ingen kommersiell virksomhet.Det er egentlig et idealistisk tiltak forå fa barn til å spille mer fotball. De gir altsået tilbud om ekstra trening for keepere forå bøte på at klubbene ikke g jør nok, ikke girkeeperne noe tilbud om keepertrening.Er du interessert i å finne ut mer om dette,kan du gå til www.KindersindunsereNr1.de.42 FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009

TEMA keepertreningKEEPERTRENERE: Jørn Jamtfall sammenmed Andreas Köpke.PsykologiUndertegnede hadde store forventningertil dette foredraget, men arrangøren haddebyttet ut den oppsatte foredragsholderen,Dr. Hans-Dieter Hermann fra Universiteteti Heidelberg og psykolog for det tyske landslagetog TGS Hoffenheim, med Jan Meyer,for meg en helt ukjent psykolog. Likevel komdet noe bra ut av foredraget, selv om detble skrekkelig mye informasjon på kort tid.Rent pedagogisk fungerte dette rett utsagt dårlig. Svært mange foiler på kort tidog et enormt tempo i formidlingen g jordeat det var mye jeg ikke fikk med meg. Jeg vilprøve å g jengi noe av hovedinnholdet.Meyer startet med at keeperen har spesielleutfordringer og derfor må ha et spesielttreningsinnhold - i den mentale treningenogså. Han mente at det ble lagt stor vekt påferdighetsutvikling for keeperne, men sværtlite vekt på mentale ferdigheter. O. Kahn harsagt: ”Hvorfor stille seg i en posisjon der duvet at du får juling? Det finnes mange andresunnere ting du kunne g jøre!”De som velger dette innehar allerede noenspesielle kvaliteter, fortsatte Meyer. Deter noen særskilte mentale utfordringerkeepere utsettes for:• massive konsekvenser av egne feil• ”plutselig” oppmerksomhetsutfordring(lange perioder ”passive”, så viktigeinngripener)• isolert skyldfølelse ved innslupne mål• spesielt gruppetrykk (utskilt lagposisjon)Sportspsykologien handler om å trene oppde kognitive evnene for mental helse, dethandler ikke om ”problemer”, men om systematisktrening for å utvikle og utnytte dementale ressursene.Den mentale treningen må derfor bestå av:• Aktivitetsregulering• Oppmerksomhetsregulering. Konsentrasjonpå topp i små glimt, fokus NÅ.Keeper må ikke være opphengt i før/etter,men NÅ!• Emosjonsregulering/holdning. Hvordanoppfatte seg selv etter et baklengsmål.Keepere må like det også når• det ikke fungerer• det er ubehagelig• det g jør vondt• ”ulykkene” kommerMental trening handler om å lære seg relevantog hensiktsmessig opptreden, konkluderteMeyer. Det viktigste med den mentaletreningen er å sørge for å unngå g jentattefeil g jennom å lage en mental handlingsplanfor hvordan opptre når feilene kommer.For det g jør de! Det lure er at hjernen ikkeskiller mellom aktuell handling og simulert.Den godtar simulering som ekte. Derfor kanman lett drive stresstrening, for eksempeldrill med stress. Han fortalte at de testetspilleres evne til å oppdage og identifiserespillsituasjoner og ta avg jørelser undersimulert stress. De konstruerte stressituasjonermed lyder, bråk, annen uro for åmåle hvordan keeperne utførte automatisertebevegelser under slikt stress. Det bledessverre ikke tid til å gå nærmere inn påhvordan dette ble g jort i praksis. Her liggerdet kanskje spennende forskningsoppgaverfor Toppfotballsenteret og Norges Idrettshøgskole?Med dette foredraget var programmet forden første dagen av kongressen over, menalle deltakerne samlet seg så til ”BayerischeAbend” på Sportschule Oberhaching, medtradisjonelt tysk tilbehør og trivelig sosialtsamvær. Der ble det rikelig anledning til ådiskutere dagens temaer med kolleger fraflere land. Det var en svært nyttig samling,og undertegnede fikk mange gode kontaktermed sentrale keepertrenere fra flerenasjoner. Disse vil jeg benytte meg av i ulikesammenhenger i framtida.PraksisLørdagen opprant med dårlig vær, menforventningsfulle deltakere. Det er ikke hverdag man får keepertreneren på det tyskelandslaget i aksjon! For å promotere sin nyedvd ” ”Trainieren wie die Nr. 1”, skulle hanvise øvelser fra denne. Her var enkelte nyeøvelser og ideer til trening, men den storeskuffelsen var at Köpke hadde svært dårligekeepere som objekter og at han i tillegg bareviste øvelsene. Her var ingen veiledning ellerinstruksjon underveis som viste hva hanla vekt på i øvelsene. Han raste bare fortg jennom et utvalg øvelser. Vi hadde gledetoss til å se ham i aksjon, studere hvordanhan jobbet og korrigerte utøverne, mendet ble det ingenting av. Derfor må jeg kalledette en stor skuffelse. Å se relativt dårligekeepere rase g jennom et utvalg isolerteøvelser med utførelse i sentrum, uten noenform for instruksjon underveis, selv omtreneren heter Andreas Köpke, var ikke noehøydepunkt!Etter lunsj skulle det så være klart forpraksisøkt med Bernd Gehrig. I lunsjen bleimidlertid undertegnede, Jørn Jamtfall, JimLeighton og Andy Poole sittende og diskutereinnholdet på kongressen så langt. Vivar enige om at vi hadde forventet noe mer,noe om ulike måter å utvikle og trene keeperepå, noen nye tanker omkring dette, visti praksis. Da det i tillegg viste seg at nestepraksisøkt ville bli av samme type som detKöpke hadde vist tidligere på dagen, men nåutført av en breddetrener, tenkte vi at detteburde vært annerledes. Sven Ehrig, leder avkongressen fikk nyss i det vi diskuterte oginviterte oss til å bidra! Da tok Andy Poolefra FA (England) tak i prosessen. På megetkort varsel tok han utfordringen på strakarm. Vi hadde diskutert ulike prinsipper forkeepertrening og vekting mellom ulike typertrening, og det var nettopp dette Andy toktak i sin sekvens.Andy jobber i det engelske forbundet oghar ansvar for talentutvikling i sitt distrikt.Han jobber ikke bare med keepere, og detvar lett å se at den bakgrunnen smittetover på hvordan han la opp økta si. Kortfortalt var det en demonstrasjonsøkt derhan viste hvordan jobbe med isolert teknisktrening, ”constant”, det han kalte HVA, altsåutførelsen. Han snakket så om fordelene ogulempene ved denne type trening. Dernestgikk han over til det han kalte ferdighetstrening(skill) som var mer ”variable”. Hervar det snakk om NÅR, HVOR og HVORDAN,altså valg! I siste del viste han eksemplerpå spilltrening, der alt det foregående varmed, i tillegg til samhandling med medspillere.dette var hva han kalte ”random”, altsåtilfeldig. Her bestemmer spillet keeperenshandlinger og valg + utførelse i spillsituasjonentrenes og kan coaches.>>FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009 43

INTERESSANT: Andy Poole kjørte på strak armen meget interessant seanse om hvordan hanjobber i det engelske fotballforbundet (FA). Herer noe av hans budskap.I oppsummeringen til slutt fikk Andy storapplaus for måten han g jorde dette på, ogfor de fleste av oss var denne økta virkeliglærerik. Den bekreftet i alle fall for meg at vier på rett vei i tankegangen vår om at vi måtrene mer kamplikt, med god veiledningpå valg og utførelse, samtidig som vi måhuske på å trene nok på de spesielle teknikkene,selve utførelsen.Jeg tar her med noen få foiler jeg fikk avAndy Poole etter kongressen for å vise noeav tankegangen hans.Kort oppsummeringKongressen var med dette egentlig over forde norske deltakernes del, da vi ikke haddemeldt oss på sightseeing og besøk til diversearenaer og treningssentre på søndagen.Vi møttes til middag der vi diskuterte kongressensinnhold og oppbygging. Enighetenvar stor om at vi hadde ventet oss merfaglig tyngde og tid til diskusjoner, særlig påfredagen. Praksisøkta med Andreas Köpkevar også en stor skuffelse.Jeg vil imidlertid påpeke at det alltid erlærerikt å møte keepertrenere fra andremiljøer og land, så jeg skal ikke være fornegativ. Selv hadde jeg stort utbytte avmange samtaler med ulike keepertrenere,og ikke minst var det både hyggelig og læreriktå være på tur med Thomas Gill og JørnJamtfall.Generelt kan det virke som om tyskerne ermest opptatt av å ”vise fram” noen storenavn og kjente personligheter, men meden høy deltakeravgift og høye oppholdsogreiseutgifter, og stor internasjonaldeltakelse, hadde i alle fall undertegnedeventet seg mer. I den formen denne andreinternasjonale keeperkongressen hadde, viljeg ikke anbefale andre å bruke såpass myepenger på deltakelse. Arrangøren har imidlertidallerede bestemt seg for å arrangereen tredje kongress neste sommer, 30.juli-1.august. For informasjon om dette, gå

Fair play-sjansen som glappINSTINKT: Skal fair play bli mer enn pynt ogstaffasje, må også instinktet utvikles, skriverassisterende landslagstrener Ola By Rise idenne artikkelen, hentet fra hans blogg påfotball.no. Foto: DIGITALSPORTVindkulene la seg raskt ogsåetter siste debatt rundt fairplay i norsk toppfotball.Av Ola By RiseAssisterende landslagstrenerPeter Kovacs' kvikke utnyttelse av HåkonOpdals kneskade mot Brann ga et viktig2-0-mål, jubel på trenerbenken hos Odd ogellers den vanlige svarthvite personfokuseringenetterpå. Da mange spisser var ærligenok til å si at de kanskje hadde utnyttet densamme muligheten, stilnet diskusjonen helt.Også fordi Peter Kovacs oppfattes som enhyggelig fyr, som ingen ønsker å rakke nedpå.Der ligger nok også hunden begravet: I dennorske fotballoffentligheten er vi flinketil å diskutere personer, men dårligere påprinsipper.Ingen vil fordømme personen Kovacs. Menkan ikke bra mennesker også utføre uklokehandlinger?En angriper er lært opp til å score mål.Spisser dyrker instinktet sitt. Men samtidigoppstår spesielle øyeblikk på en fotballarenasom krever mer enn målinstinkt. TV er etsterkt medium, og situasjonen da Opdal faltsammen med ballen foran seg kan ikke bortforklaresmed at folk ikke så eller visste.Da John Pelu falt seg til et straffesparkuten at noen rørte ham på Lerkendal,kunne RBK-ledelsen tatt avstand fra selvehandlingen, men samtidig forsvart Pelu somspiller og menneske. I stedet blandet dehandling og person, og tryllet fram en legeerklæringom akutt, dobbeltsidig krampe.Kovacs kunne i løpet av noen få sekunderg jort seg udødelig som et forbilde for fairplay. I stedet g jorde han som mange andresikkert ville ha g jort: snappet med seglommeboka som plutselig lå der på fortauet.Fortjenesten ble en scoring, prisen på kortsikt ikke verre enn noen pipekonserter påbortebane.Men når den godeste Peter får hendelsenpå god avstand, tror jeg han innerst inneønsker at han hadde valgt motsatt.Skulle en liknende situasjon oppstå senerei høst, er jeg spent på hva spilleren g jør. Vivil nok akseptere at en ny spiller følger målinstinktetsitt. Men det hadde vært flott,dersom vedkommende ikke lot seg friste avlommeboka som plutselig lå der, og i stedetleverte den tilbake.Norsk fotball trenger handlinger som erstørre enn til egen, kortsiktig vinning. Skalfair play bli noe mer enn pynt og staffasje,må også det instinktet utvikles hos alleaktører, i spann med toppfotballens livsviktigekonkurranseinstinkt.Da trenger vi forbilder som griper øyeblikket.Og debatter som skiller person og handling.Norsk system hjelper australske fotballtrenereSecrets to Sports (S2S) inngår avtale med Det australske fotballforbundet (FFA) om leveranse avet internettbasert system for å støtte treningsarbeid og utvikling av trenere. Firmaet, som harsin base i Asker, har utviklet et verktøy hvor faglig innhold og trenernes kompetanse kombineresmed planlegging og kommunikasjon. Det er mulighetene som åpnes gjennom økt bruk av internett,som har dannet grunnlaget for utviklingen av S2S trenerverktøyet.– Vi har samarbeidet med FFA i to år, og ernaturligvis svært fornøyd med at dette nåhar resultert i en omfattende avtale, sierdaglig leder Tor O. Ahlgren.I første omgang vil Det australske fotballforbundetbenytte S2S mot sine ca. 20.000lisensierte trenere, og i neste omgangoverfor sine 2.400 klubber.– Gjennom de siste par årene har S2Sopplevd økende interesse for verktøyetblant trenere, lag og klubber i Norden, somer vårt hjemmemarked. Vi vet at produktetfungerer godt, og da blir avtalen med FFA etnaturlig og viktig skritt videre, sier Ahlgren,som ikke legger skjul på at man jobber medflere større prosjekter internasjonalt.”Online coaching””Online coaching” er et ganske nytt begrepsom har vokst fram med utviklingen avinternett. Steinar Wold, som er ansvarligfor Kundestøtte og opplæring, beskriver”online coaching” nærmest som en interaktivplattform for å organisere og kommunisereklubbens treningsopplegg, samttrenerens arbeid med sine spillere.- Noen tror at dette bare dreier seg om åg jøre en øvelsesbank tilg jengelig på nettet.Riktignok er tilgang til øvelser er en viktigdel, men fremfor alt dreier dette seg omå sette treningsarbeidet i et system somg jøres lett tilg jengelig for alle i klubben. Dakan man oppnå bedre kvalitet, effektivitetog kommunikasjon. Og ikke minst, kontinuiteti arbeidet over tid.Steinar hjelper nå daglig klubber i Skandinaviamed å ta i bruk S2S. Ifølge han, er detmye snakk om en holdningsendring som børvære forankret hos ledelsen.– Når man først har kommet skikkelig igang, så oppleves dette som et stort skrittfremover. I noen klubber styres og presenteresnå alt treningsarbeid via nettet.I utvikling– Det er spennende for oss å oppleve såtydelig interesse også fra forbund, sierTor Ahlgren. Opprinnelig ble verktøyet utformethovedsakelig for klubbene og derestrenere. Det australske fotballforbundethar laget to spillerutviklingsplaner, en forbreddenivået og en mer spisset for talenter.Disse utviklingsplanene legges nå inn iS2S-verktøyet og gir derig jennom et godtfaglig bidrag fra forbundet til det dagligearbeidet på klubbnivå.– Denne måten å styre og utvikle treningsarbeidetpå representerer noe helt nytt –og vi har bare sett begynnelsen. Det vil skjemye på dette området framover, sier dagligleder for S2S, Tor O. Ahlgren.FORNØYDE: Tor O. Ahlgren (til venstreI ogSteinar Wold er stolte over at det norskutvikledetreningsplanleggingsverkøyet S2S ervalgt av Australias Fotballforbund.FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009 45

Erling Mathisen – til minneDet er grunn for NFF å føle stor takknemlighet overfor nyligavdøde Erling Mathisen, skriver Andreas Morisbak.Ved Erling Mathisens bortgang har hansfamilie, skolekollegaer og hans svært mangebekjentskaper, fagpersoner og venner innenfotballen mistet en hedersmann.Et uvanlig positivt menneske, en klok og forstandigfagmann som i mange tiår har jobbetufortrødent med svært mange forskjelligesaker og oppgaver innen fotballen. Og alltid idet gode samarbeidets ånd.Begravelsen fant sted i Larvik 8. september.Der viste både oppmøtet i kirken ogminnestunden i etterkant på hans stamstedBøkekroa (like ved hans kjære klubbtilhørighetog stadion – Larvik Turn og Lovisenlund),og det som ble sagt om han fra mangehold, at Erling var en særdeles avholdt ogrespektert person av svært mange.I all opptattheten og diskusjonen om dagensfotball - problemer, årsaker og løsninger -må vi passe oss for ikke å bli historieløse. Allutvikling baserer seg på noe som er g jortfør, som må få virke over tid og som eventueltmå justeres, prioriteres og forsterkes ien eller annen retning under veis.Erling Mathisen har vært med i en slikprossess i NFF-sammenheng helt siden1970-tallet.Undertegnede har jobbet tett sammen medErling flesteparten av disse årene – og medsvært mange positive erfaringer.I det følgende et sammendrag av Erlingsmange involveringer og formidable innsatsg jennom alle disse årene:• Mangeårig aktiv spiller på Larvik Turnsstorlag i 1950-årene. To seriemesterskapog en cupfinale.• Første forbundsinstruktør i Vestfold FKog i mange år framover.• Medlem av NFFs Trenerkomité fra 1979,leder fra 1983 og til omorganiseringen i2002!• Trener-III-trener i en årrekke og Trener-IV, UEFAs PRO-lisens fra 2000.• Mangeårig leder av Trener-III-kurssammen med undertegnede.• Hyppig benyttet som kursleder påTrener-II-kurs.• Ofte benyttet som instruktør på trenerseminarerog lederkurs.• NFF-observatør på EM- og VM-sluttspill.• Medlem av Internasjonal komité.• Ass. trener på flere aldersbestemtelandslag og leder for slike lag i senere år.• Deltidstilknyttet NFFs sekretariat enperiode.• Mangeårig trener på ulike nivåer i klubbfotballen.• Som pensjonist har han fulgt med trenervirksomhet og på flere andre måter iegen klubb.• Fikk NFFs diplom i 1990.• Fikk NFFs Jubileums Hederbevisning i2002.Det som kjennetegnet Erling i all hans ferdog i alt han bidro med, var den fine blandingenav menneskelig adferd og faglig innsikt,men uten store fakter, støy og markeringsbehov.Han g jorde alltid et grundig og samvittighetsfulltarbeid. Han var faglig oppdatertog balansert. Han var alltid positivt inkluderende,vennlig og forståelsesfull, samtrolig og sindig. Han var en medspiller somspilte andre god!Gjennom sitt nesten 20-årige lederskap iNFFs Trenerkomité var han selve kontinuitetsbautaeni en komité der mange av norskfotballs største trenerpersonligheter harvært medlemmer i forskjellige perioder.Det er grunn for NFF å føle stor takknemlighetoverfor Erling Mathisen for alt han harg jort for å fremme fotballen både på klubb-,krets- og sentralt forbundsplan – og forden fine måten han bidro på.Vi som fikk oppleve Erling på nært hold i såmange år, vil savne ham dypt for alt han varog sto for – men de utelukkende positiveminnene om mennesket og fotballmannenErling Mathisen vil leve sterkt videre!Andreas MorisbakTidligere utviklingssjef i NFFNorges nye topptrenerePå en avsluttende samling iseptember ble ti nye norsketrenere formelt godkjent somUEFA PRO-trenere. Med det erde formelt kvalifisert til å trenelag på høyeste nivå over heleEuropa.– Dette har vært en gruppe med mangestore personligheter, og de har vært veldigengasjerte og flinke til å by på seg selvalle sammen. Jeg er meget fornøyd medg jennomføringen av dette kurset, sier treneransvarligi Norges Fotballforbund, DagRiisnæs til fotball.no.Fra og med neste år må alle som skal trenelag på øverste nivå i Norge inneha UEFAPRO-lisens.– Jeg vil bli best mulig i min jobb, og denneutdanningen er absolutt med på å g jøremeg til en bedre trener. Det er viktig å søkeimpulser utenfra, ikke bare basere alt påegne erfaringer, sier Lillestrøm-trenerHenning Berg, en av kursdeltakerne, tilfotball.no.Følgende har nå fullført Trener IV-kurset:Steinar Nilsen, Tor Ole Skullerud, Jan Jönsson,Jan Halvor Halvorsen, Uwe Rösler, TrineLise Andersen, Henning Berg, Truls Jenssen,Lars Tjærnås og Knut Tørum (tok kurset ifjor, men manglet den avsluttende samlingen).I tillegg mangler Jarl Torske, TorbjørnGlomnes og Bård Flovik én samling, så de vilvære ferdig utdannet neste år.PRO-TRENERE: Her er deltakerne på den avsluttendeUEFA PRO-samlingen. Bak fra venstre:Jan Jönsson, toppfotballsjef Nils Johan Semb,Lars Tjærnås, Uwe Rösler, Jan Halvor Halvorsen,Steinar Nilsen, Truls Jenssen, TorbjørnGlomnes og Henning Berg. Foran fra venstre:Knut Tørum, Tor Ole Skullerud, Jarl Torske, NFFsDag Riisnæs og Trine Lise Andersen.Foto: MARI WAAGAARD THOMASSEN,fotball.no46 FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009