Planprogram for klimaeffektiv byutvikling på Furuset

Saksnr: 200901319-134 Side 3 av 55PROGRAM FOR PLANARBEIDET FOR KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSETUtredningspliktPlanprogrammet skal vise de alternativer som skal utredes, og kan også anbefale et alternativ.Beslutningsgrunnlaget må i form av registreringer, analyser og konklusjoner være relevante og tilpassetdet aktuelle plannivået. Planprogrammet skal skape åpenhet og forutsigbarhet og tydeliggjøre både hva detskal planlegges for og hvordan beslutningsgrunnlaget er bygget opp. Planarbeidet skal sikre medvirkningfra ulike interessergrupper.Mål• Utvikle Furuset til et forbildeområde innen miljøvennlig og klimaeffektiv byutvikling. Leggegrunnlag for markant redusert klimagassutslipp i fremtiden.• Fra senter til sentrum – skape og utvikle Furusets offentlige rom og møteplasser.• Styrke den blågrønne strukturen.• Etablere et robust trafikksystem med fokus på de myke trafikantene og kollektivtransport.• Forsterke knutepunktet gjennom boligfortetting – større boligvariasjon og arbeidsplassutvikling.• Videreutvikle den offentlige infrastrukturen.HensiktHensikten med planarbeidet er å utarbeide en områderegulering for Furusetområdet. Områdereguleringenvil inkludere nødvendig utredninger, kvalitetsprogram og handlingsprogram.Avgrensning

Saksnr: 200901319-134 Side 5 av 55Trinnvis utvikling og alternativerUtviklingen av Furuset vil måtte skje trinnvis, i et relativt langt tidsperspektiv. Områderegulering måderfor i stor grad videreføre og utvikle nåværende strukturer og bygningsmasse. Pågåendedetaljreguleringer og byggesaker som for eksempel Gran skole og Furuset sykehjem må kunnegjennomføres uten å avvente ferdigstillelse av områdereguleringen. Tiltak på kort sikt, for eksempel i regiav Groruddalssatsingens områdeløft, som utvikling og opprusting av Verdensparken kan også foregåsamtidig.Primærområdet (P) er det sentrale området ved senteret og t-banen. Alternativområder (A) utenforprimærområdet vil både være å anse som alternative utviklingsområder, og områder i en trinnvis utvikling.De må kunne tilpasses at premisser endres over tid. Områder med nylige plan- og byggesaksvedtak blirlagt til grunn (B). Grøntstrukturen (C) forutsettes i stor grad opprettholdt, men det kan bli aktuelt medenkelte justeringer. I boligområdene (D) forutsettes i hovedsak dagens situasjon, evt. med enkeltefortettingsprosjekt. I området over E6 (E) vil lokk vurderes.Grovskisse for delområder.P1: PrimærområdeA1 – A6: Områder hvor det skal vurderes alternativ arealbrukB1 – B2: Områder forutsatt plan/byggesaksbehandlet utenom områdereguleringC1 – C4: Områder som i hovedsak vil være del av grøntstrukturenD1 – D7: Områder som i hovedsak videreføres som i dag, evt. med enkelte fortettingsprosjektE1: Område for vurdering av lokk

Saksnr: 200901319-134 Side 7 av 55Planarbeidet skal ivareta naturmangfoldet, og sikre bærekraftig bruk og vern av naturensbiologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser. (Jfr.Naturmangfoldsloven). I og med at landskapet på Furuset er endret i betydelig grad, vil engjenåpning av bekkene i området kunne bidra til at økosystemer som har blitt borte kommertilbake, eller at nye etableres.”Den grønne akse” som en sterk blågrønn nord/sør-akse vil kunne knytte Furuset sammen med Alna,Lillomarka og Østmarka.Et eventuelt lokk over E6 vil gjøre forbindelsen til Østmarka tydeligere, lette kryssing av E6 og bruk avØstmarka, og trygg for myke trafikanter. Miljølokk, i ulike bredder, med de ulike muligheter dette kan gi,vil utredes som del av områdereguleringen. (se avsnitt om utredninger)Regulerte friområder, spesialområder og landbruksområder i grønt. Alna i blått. Omtrentlig plassering avbekker i rør i blått stiplet. Overordna forbindelser røde piler.

Saksnr: 200901319-134 Side 8 av 55Infrastruktur/TrafikksystemFuruset senterområde har god dekning av offentlig kommunikasjon med både t-bane og buss. Det blirviktig å utnytte dette videre. Futurebuilt-konkurransen har vist behovet og potensialet for et endrettransportsystem, og at en fortetting i området vil forsterke behovet for en revisjon av områdets trafikk- ogbebyggelsesstruktur.Eventuelle endringer i t-banetilbudet vil ikke være del av Furusetarbeidet, men kan bli aktuelt vedforlengelse av t-banen mot Ahus, eller ny t-banelinje i Groruddalen. For busstilbudet kan en omlegging avvegsystemet ha positive effekter. Dette vil være en av vurderingene i videre arbeidet med trafikksystem. Iarbeidet med ”Den grønne akse” vil en god tilknytning til Grorud stasjon vurderes.Dagens Furuset er planlagt med en klar trafikkseparering. Kjøreveiene på Furuset er bygget som blindveiereller med fysiske sperrer som skal hindre gjennomkjøring og kjøring mellom boligområdene ogsenterområdet. Trafikksepareringen har positive kvaliteter, som stille, bilfrie nærområder for lek. Slikekvaliteter må være utgangspunkt for videre arbeid. Samtidig har trafikksepareringen medført mye ulovligkjøring i boligområdene, lange omveier og dårlig tilgjengelighet til sentrum. Dagens system har skapt etunaturlig skille på tvers av planområdet, mellom Gamle Furuset og senterområdet med Gransdalen.Trafikksystemet må ta spesielt vare på myke trafikanter, men også bedre tilgjengelighet lokalt for bil - ogbuss, samtidig som at det må tilpasses den omkringliggende byen og regionale sammenhenger. Systemetskal prioritere brukere i følgende rekkefølge; 1) gang- og sykkel, 2) kollektivtransport; buss og t-bane 3)bil. Utfordringen blir å bedre tilgjengeligheten for bil og buss samtidig som myke trafikanter prioriteres ogmålsettingen om redusert klimagassutslipp oppnås. Det skal legges vekt på å sikre et oversiktlig ogorienterbart system for gående og syklede.For å sikre et robust trafikksystem for Furuset må det etableres en trafikkløsning som ikke er avhengig avSentergaten eller lokk over E6. De nedenstående punktene er mulige alternative utviklinger avvegsystemet på Furuset. Kombinasjoner av punktene bør også vurderes. De kan også leses som en trinnvisutvikling (se også illustrasjon under). Selve områdereguleringen kan ta opp i seg de ulike grepene og børderfor utrede hvilke bærende prinsipp som skal ligge til grunn for mobilitetsutviklingen i området.Grepene må konkretiseres med å identifisere aktuelle traseer og med utforming (shared space/gatetun) e.l0. Dagens situasjon med eventuelle mindre justeringer1. Åpning av ”Bygaten” østover fra Søren Bulls vei til Granstangen2. Åpning eller flytting av bom i Granstangen, med mulighet for ring3. Forbindelse fra Jerikoveien mot Nedre/Gamle Furuset4. Silesystem/gatetun generelt eller i deler av området.I arbeidet med alternativene må det vurderes hvilke fysiske tiltak som må følge systemendringer, foreksempel; oppgraderinger av vei og fortau, g/s-vei, fysiske hindringer for å stanse gjennomkjøring medhøy fart, rushtidsbom osv. Før etablering av et nytt sytem bør prinsippene testes ut på Furuset i perioderfor å se reel effekt av tiltakene. En eventuell utvikling mot trafikkblandete gater må skje trinnvis og isamråd med beboere.På illustrasjonen under er det grovmasket illustrert prinsippene 1-4. Prinsippene signaliserer en endretoppfatning om ”bymessighet”, - om fremkommelighet og om veisystemets rolle som offentlig rom.

Saksnr: 200901319-134 Side 9 av 55Grovskisse: dagens trafikkbilde og mulig fremtidig løsningEksisterendeveisystemRiksveiJernbanenSituasjonTrafikksepareringLokal kjørebarriere (skille)Lange omkjøringsruterSkilleVanskelig å orientere segSamleveiSnikkjøringSamleveiRiksveiSamleveiRiksveiHovedgrepÅpenhetSone 30(shared space)RiksveiSamleveiMulig fremtidig løsningOverordnet tydelig lokal ringvei(Samlevei)JernbanenFleksibelt kjøremønster innenforringveienSamleveiSamleveiRiksveiFremkommelig, men lite effektivt åbruke bil innenfor ringveien (20-30km/t)SamleveiRiksveiDen siste skissen viser det mest omfattende grepet for ny trafikksituasjon med en samlevei rundt sentrumog åpning av alle blindveier. Dette kan være et fremtidig mål og bør utredes som alternativ, men evt.gjennomføres trinnvis.Dette grepet kan bidra til:- mindre trafikkarbeid totalt sett- mer attraktivt lokalt senter / større senteraktivitet- oversiktlig/logisk/lesbart bymessig kjøresystem

Saksnr: 200901319-134 Side 10 av 55- opphør av snikkjøring- å få styrket konkurransedyktigheten og attraktiviteten av miljøvennlig mobilitet (gang, sykkel,kollektivtransport)- å få oppgradert og dimensjonert mobilitetstilbudet for å møte mertrafikken som følge av fortettingBymiljøetaten (divisjon Samferdsel) må involveres tett i arbeidet med nye trafikkløsninger.Sentrumsutvikling og boligfortettingKonkurransen viser at fortetting er mulig på Furuset, og kan være med på å gi et mer variert sentrum meddefinerte offentlige rom. Fortetting kan bidra til å gjøre Furuset til et mer levende nærmiljø. Konkurransenviser at det er mulig å innpasse 1000 til 2000 boliger og 1400 – 2800 arbeidsplasser på Furuset på fleremåter. Planprogrammet opprettholder derfor disse tallene som utgangspunkt for utarbeidelse avalternativer.Konkurransen har gitt mindre entydige innspill til eventuell utvikling av områder lenger fra senterområdet,slik som eksisterende Gran skole, Gransdalen og Kurland. Her vil det vurderes alternativer med blant annetulike boligtypologier.Det kvantitative spørsmålet om hvor mange boliger og arbeidsplasser som ”kan få plass” på Furuset erselvsagt helt vesentlig. Samtidig bør hovedfokuset og innfallsvinkelen til fortettingsoppgaven værebærekraft og kvalitet. Fokus i det videre planarbeidet vil være:• Hvordan fortette for å skape gode offentlige rom?• Hvordan kan fortetting definere og tydeliggjøre skiller mellom offentlig, halvprivat og privat?• Hvordan skape et variert og levende nærmiljø?• Hvilke nye typer boliger vil tjene en positiv utvikling av Furuset (f.eks generasjonsboliger, boligertil nye familetyper)?• Hvordan kan eksisterende bygningsmasse eventuelt omprogrammeres og transformeres til nyetype boliger?• Hvilke typer arbeidsplasser vil tjene en positiv utvikling av Furuset?• Hvordan tilrettelegge for en kortreist hverdag?• Kan ny bebyggelse gi mulighet for oppgradering av eksisterende boligområder i kombinasjon medgrøntarealer og møteplasser?Stedsidentitet og kulturminnerFuruset er et særpreget sted med villaområdene på Gamle Furuset fra tidlig 1900- tall, og drabantbyen medFuruset senter og t-banen fra 1970- tallet. I det videre planarbeidet må det tas utgangspunkt i eksisterendekvaliteter i området, som strukturelle og arkitektoniske særtrekk, og styrke og videreutvikle disse for en nytid. For å styrke identiteten til Furuset blir det viktig med en bevisst strategi for utvikling av eksisterendeog etablering av nye funksjoner.Kulturminner og historiske elementer som pilegrimsleden, Kulturparken, Nedre Furuset gård og Furusetskole bør få en aktiv rolle videre. Det blir også viktig at de ”moderne kulturminnenes” kvaliteter får enfremtredende rolle, et eksempel kan være Furustiens offentlige karakter. I vurderingen rundt framtidigbruk av eksisterende Gran skole, bør bevaring av bygningene være et alternativ.Offentlig infrastrukturKonkurransen har gitt et tydelig signal om at den offentlige infrastrukturen i sentrumsområdet børforsterkes og være mulig generator for sentrumsutvikling.

Saksnr: 200901319-134 Side 11 av 55Skole – I dag skjer det en omstrukturering av skolene i området. Ungdomstrinnet til Gran skole flyttes tilGransdalen mens barnetrinnet samlokaliseres på Furuset skole. Samtidig vil en vekst på opptil 2000boliger i planområdet gjøre at det kan bli behov for nye skoler. Disse bør planlegges i sentrumsområdet.Dessuten er det behov for tomter til videregående skoler i Oslo, det bør vurderes mulig etablering i Furusetsenterområde.Barnehagene – ligger i dag godt plassert i området. De har en god spredning, og ligger tilliggendegrøntarealer. Dette er en struktur som bør videreutvikles i tråd med boligøkning i området. Hvisbarnehager i området blir berørt av ny utvikling, må det etableres nye barnehager innenforområdeavgrensingen.Sykehjem – Det planlegges nytt sykehjem på dagens tomt. Forslaget innebærer en riving av eksisterendebygg. Plasseringen av sykehjemmet bør vurderes. Det bør vurderes lagt ut mot ”Bygaten” på dagens p-plass, mot Tryve Lies plass og ”Bygaten”, eller mot ”Den grønne akse” ved dagens Gran skole. Det børogså vurderes om sykehjemmet kan integreres med senteret.Bibliotek - Biblioteket er en svært viktig institusjon i et levende sentrumsområde. Fremtidig organiseringog strukturering av biblioteket vurderes lokalt. Vinnerforslaget videreutviklet bibliotelet i senteret, mensjuryen ønsket å vurdere potensialet i eget nytt bygg. Begge alternativer bør vurderes. Biblioteket børuansett få en henvendelse mot ”Bygaten” eller ”Den grønne akse”. Det kan også vurderes om bibliotek ogsykehjem eller ny skole kan samlokaliseres.Stasjonær energiEnergiproduksjon og energiforsyning for området vil belyses nærmere. Furuset ligger i dag utenforkonsesjonsområdet for fjernvarme, men for å vurdere mulighet for og effekt av tilkobling tilfjernvarmenettet vil Hafslund trekkes inn. Det bør også vurderes mulighet og effekt av et nærvarmenett(f.eks basert på biobrensel eller bergvarme), fellesløsninger hvor en f.eks nyttiggjør seg avoverskuddsvarme fra næringsbygg til boligbygg, varmelagring i grunnen, bruk av aktiv solenergi gjennomsolfangere og solceller, og ”smart grid” (styringssystem).Vinnerutkastet i Futurebuilt-konkurransen viser potensial for god omstrukturering av sentrumsområdet,med lite riving og muligheter for gjenbruk av bygningsmasse. Transformasjon av eksisterendebygningsmasse kan gi mulighet for oppgradering til høyere miljøteknisk standard. Organisering ogutforming av nye bygningsvolumer må gjøres med tanke på energieffektivitet, og det må være fokus pårasjonelt og energieffektivt byggeri fremfor komplekse og sammensatte geometrier. I bygningsmassen vildet kunne sees på potensialet for utnyttelse av aktiv og passiv solenergi.I det videre planarbeidet vil det vurderes om det skal pekes ut pilotprosjekter for nybygg og eksisterendebygg. Aktuelle prosjekter kan være offentlige bygninger og oppgradering av borettslag som Nordre Granborettslag. Offentlige og kommunale etater bør inviteres til å bidra.Sosial og økonomisk bærekraftHøringsuttalesene og juryrapporten peker på at fokuset på sosial og økonomisk bærekraft bør utvides.Samtidig er deler av disse temaene i yttergrensen for hva en områderegulering kan løse.Spørsmål som kan stilles er for eksempel: Kan en unngå ”gentrifisering”? Er det ønskelig å unngå”gentrifisering”? Hvordan skape interesse hos eiendomsutviklere? Hvordan unngår man at markedet ifremtiden ekskluderer de som ikke lenger har råd til å flytte til det ”nye, oppgraderte Furuset”? Er detmulig å unngå? Kan områdereguleringen inneholde mer enn prinsipper for variert boligbygging og sosial

Saksnr: 200901319-134 Side 12 av 55infrastruktur som for eksempel prinsipper og handlingsprogram for lavpris/inntektsbasert utleie/selveier?Kan en for eksempel tilrettelegge for selvbyggerlag av ”tysk modell”? (Erfaringer kan for eksempel hentesfra Sjølvbyggjarprosjektet for ungdom i Meland kommune 2004- 2008, som var et nasjonalt pilotprosjektfinansiert av Husbanken Region vest og Meland kommune.) Hvordan kan kriminalitet forebygges gjennomfysisk planlegging?Konkrete forslag til fysiske tiltak som kan bedre sosial og økonomisk bærekraft er:• Variert boligbebyggelse; livsløpsperspektiv - ”fra vugge til grav”.• Nye boligtyper, f.eks studentboliger, boliger for nye familietyper og generasjonsboliger.• Transformasjon av eksisterende bygningsmasse kan gi mulighet for å utvikle ulike boligstørrelser isamme bygningskropp. Dette kan gi større sosial variasjon i et boligbygg.• Etablering og oppgradering av offentlige infrastruktur.• Arbeidsplassutvikling f.eks skoleetablering.• Oppgradering av den blågrønne strukturen, offentlige rom, og sti, gang- og sykkelveier.• Belysningsplan: trygge offentlige rom gjennom god belysning.I det videre arbeidet vil det diskuteres hvordan sosial og økonomisk bærekraft kan hensyntas i enområderegulering, dette blir en viktig del av medvirkningsarbeidet. Plan- og bygningsetaten ønskerdessuten å fortsette samarbeidet med bydel Alna for å se på hvordan tiltak i områdeløft og programgruppe4 og områderegulering kan kobles.EnkeltprosjekterI forbindelse med områdereguleringen legges det opp til at detaljregulering og byggesaker behandlesparallelt. Under følger saker som påvirker områdereguleringsarbeidet:Gran skole – Er et FutureBuiltprosjekt. Reguleringsplan er vedtatt av bystyret. Områdereguleringen villegge til grunn detaljreguleringen. I OPS-prosjekt og byggesak må det blant annet være fokus på å skapesammenhengende blågrønn struktur gjennom Gransdalen. Gjenåpning av Gransbekken forbi skolen, måvære del av skoleprosjektet.Furuset sykehjem – Planinitiativ mottatt, og samråd gjennomført. Sykehjemmet bør vurderes som etFutureBuiltprosjekt. Det bør vurderes lagt på en slik måte at det henvender seg mot enten ”Bygaten” eller”Den grønne akse”.Verdensparken – Det utarbeides en teknisk vannstudie for Furusetområdet. Verdensparkprosjektet mårevideres noe basert på disse undersøkelsene. Endringer bør da gjøres som legger til rette for ”Den GrønneAkse”. Byggetrinn 3 (Gran skole) bør tas ut.Karihaugveien 22 Lagerbygg – gjenåpning av Bakåsbekken må sikres i byggesak, som del av lokalovervannshåndtering og sammenhengende blågrønn struktur.Furuset senter – planinitiativ avventer avklaringer. Prosessen kan gjenopptas. Føringer fra konkurransenmå legges til grunn, herunder henvendelse mot ”Bygaten” og ”Den grønne akse”. Innspill frakonkurransen med tanke på utnyttelse, henvendelse og program bør vurderes.

Saksnr: 200901319-134 Side 13 av 55UtredningerDeler av planarbeidet krever grundigere analyser. For disse områdene skal det utarbeides utredninger somogså skal gi grunnlag for utforming av alternative planforslag slik omtalt under kapittelet Trinnvisutvikling og alternativer (side 44). I utredningene vil også andre etater trekkes inn. Utredningene som skalutarbeides vil ha følgende tema:- Trafikk- VA-analyse- Lokk over E6- ROS-analyseTrafikkAnbefalte alternative traseer og utformingsprinsipp må vurderes nærmere med hensyn på:- konsekvenser for overordnet og lokalt kjøremønster/trafikkfordeling- fremkommelighet for gående, syklende, bil og buss- trafikksikkerhet- transportssystemets rolle som offentlig (oppholds-)rom- angi egnet etappevis utvikling, herunder evt bindinger i rekkefølgeUtredningen vil kunne gi svar på om alle eller enkelte av alternativene 0-4 (se trafikksystem oginfrastruktur, side 47) bør legges til grunn og innarbeides som del av områdereguleringen.Gradvis realisering av nytt trafikksystem kan knyttes opp mot rekkefølgebestemmelser for utbyggingsfelt,eventuelt kan enkelte elementer i systemet realiseres av kommunen, om det er hensiktsmessig.ParkeringPrinsipper for parkering bør sees i lys av punktene over. Følgende alternative prinsipp skal belyses;1) Få, store p-anlegg 2) Flere, mindre p-anlegg. Det blir også viktig å se på eventuelle føringer forlokalisering. Innkjøringssystem til parkeringsanlegg må sees i sammenheng med resten av veisystemet.”Bygaten”Det bør sees på alternative utformingsprinsipp for ”Bygaten”, for eksempel; 1) Gågate, 2) Gatetun,3) Vanlig lokal gate og/eller 4) Vanlig lokal gate kombinert med åpning for buss mot Granstangen. Videremå det sees på ”Bygaten” i forhold til utvikling av senteret.GangtrafikkViktige hovedakser og rekreasjonsstrøk må studeres og visualiseres.SykkeltrafikkViktige hovedakser og utforming av disse, samt sykkelparkeringsstrategi må belyses.BusstrafikkKjøreruter og holdeplasser må belyses.LuftkvalitetLuftkvaliteten vil i liten grad påvirkes av andre tiltak enn eventuelt lokk over E6.StøyGrov redegjørelse for støykonsekvenser som del av utredningene som gjøres for trafikksystemet.

Saksnr: 200901319-134 Side 14 av 55Vann- og avløpsanalyseI forbindelse med arbeidet med Verdensparken og gjenåpning av bekker der, er det iverksatt VA-analysefor alle de 3 bekkene i området.Utredningen vil se på tekniske mulige bekkeåpninger og bekketraseer i området. Tema i studiet er blantannet vannkvalitet, vannmengde mv. Det vil også sees på mulige konsekvenser av en eventuell gjenåpningav Gransbekken gjennom Høybråten gravlund.Mulighetene vil legge premiss for videre utvikling av den blågrønne strukturen.PBE vil utarbeide utredningen i samarbeid med Bymiljøetaten, divisjon friluft og Vann- og avløpsetaten.Lokk over E6Det skal utredes muligheter og konsekvenser for lokk vest for Søren Bulls vei, øst for Søren Bulls vei,smalt lokk, eller kombinerte løsninger. Utredningen bør også se på effekter av lokk i kombinasjon medbufferbebyggelse eller støyskjermer.Utredningen skal se på hvordan en teknisk kan etablere et lokk, om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt,og hvilke potensial et lokk kan utløse. Utredningen må se på hvilke miljøeffekter et lokk vil ha, herundereffekter på støy og luftkvalitet.Utredningen skal også se på hvilke konsekvenser og muligheter et lokk gir for vegsystemet oggrøntstruktur i Furusetområdet.Det blir også et særlig tema hvilke byutviklingspotensial og arealbruksendringer et lokk kan utløse.Utredningen må utarbeides i tett samarbeid med Statens vegvesen. SVV vil måtte bidra spesielt i forholdtil de tekniske og økonomiske analysene.ROS- analyseUtredningen følger krav i loven. Tema blir blant annet drukningsfare og flom som følge av ekstremvær ogbekkeåpning, påvirkning på naturmangfold, forurenset grunn, forurenset luft og geologiske grunnforhold.MedvirkningMedvirkningsprosessene må bygge på eksisterende lokale prosesser, og kan bidra til å utvide diskusjonenelokalt. Ulike tema vil kreve ulike medvirkningsprosesser.Det er stort engasjement på Furuset, og med Groruddalssatsingen er det utviklet gode arenaer forsamarbeid og medvirkning. Dette kan legge grunnlag for videre engasjement, også etter atområdereguleringen er vedtatt. Et sentralt virkemiddel blir å benytte de eksisterende arenaene som eretablert blant annet gjennom Groruddalssatsingens områdeløft. Relevante lokale medvirkningsparter erBydel Alna, Furusetambassadørene, Alna Ungdomsråd, Alnaskolen, borettslag, velforeninger, lag ogorganisasjoner.En utfordring blir å sikre medvirkning fra et reelt tverrsnitt av Furusets befolkning, med representanter avulik alder, kjønn og kultur. Det er viktig at Furusets ungdom og unge voksne slipper til.

Saksnr: 200901319-134 Side 15 av 55En del av prosessen videre blir å koble konkrete pågående prosjekter i områdeløftet tilområdereguleringen. Slik kan kortsiktige tiltak gjennomføres og konkretiseres parallelt med langsiktigplanlegging.Lokalt er det tatt initiativ til oppretting av arbeidsgrupper blant beboerne. Det vil bli arbeidet tematisk medulike tema. Arbeidet tar utgangspunkt i de 8 temaene i planprogrammet:- Offentlig rom, Torg og møteplasser, Blågrønn struktur- Infrastruktur og trafikksystem (stasjonær energi)- Sentrumsutvikling, boligutvikling, stedsidentitet og kulturminner- Offentlig infrastruktur, sosial og økonomisk bærekraftPlan- og utredningsarbeidet må også gjennomføres i tett samarbeid med kommunale etater, særligBymiljøetaten, divisjon samferdsel og friluft, Byantikvaren, Vann- og avløpsetaten og Eiendoms- ogbyfornyelsesetaten.Sentereier og lokalt næringsliv må også involveres i videre arbeid med Furuset.Arenaer for medvirkning skal være:• Tematiske workshops• Ulike typer arbeidsmøter• Temporær testing av trafikkprinsipper, eller andre nye løsninger• Temporære ”stunts” utført i nærmiljøet, skalatesting (bl.a. gjennom samarbeid medområdeløftprosjekt• Folkemøter/Informasjonsmøter ved sentrale milepæler.Før større workshops eller folkemøter bør det utarbeides illustrasjoner, rapporter eller liknende som kanvære grunnlag for diskusjon. For mindre omfattende arbeidsmøter kan det utarbeides mindre omfattendegrunnlag.Videreføring med vinner(e)I videre planarbeid tar Plan- og bygningsetaten utgangspunkt i mye fra vinnerforslaget iFutureBuiltkonkurransen. Etaten tar sikte på å videreføre deler av arbeidet med vinneren.Temaer som kan være aktuelle for videreutvikling er:- Muligheter for primærområdet og alternativområdene (herunder de offentlige rom, fortetting ogsentrumsutvikling)- Deltakelse i medvirkningsprosesser

Saksnr: 200901319-134 Side 16 av 55Milepælsplan

Saksnr: 200901319-134 Side 17 av 55Liste over bemerkninger ved offentlig ettersyn1. Bydel Alna, bydelsutvalget2. Bydel Stovner, bydelsutvalget3. Friluftsetaten4. Helse- og velferdsetaten5. Samferdselsetaten6. Utdanningsetaten7. Kulturetaten8. Byantikvaren9. Omsorgsbygg KF10. Undervisningsbygg KF11. Ruter AS12. Fylkesmannen i Oslo og Akershus13. Statens vegvesen14. Groruddalen miljøforum15. Furuset vel16. Høybråten velforening17. Borettslagsprosjektet Furuset18. Ræder Advokatfirma MNA på vegne av Karihaugen 22A19. Etatsbygg Furuset AS20. Aberdeen Property Investors21. Samleuttalelse fra 13 beboere fordelt på 7 huststander22. Beboer Mari Sørgulen Evensen23. Beboer Janne Skogtvedt24. Beboere Trine Thomassen og Christian Boe Astrup25. Beboer Anne Lise Beckstrøm26. Beboer Jørn Lemvik27. Privatperson Ben BorgenSammendrag av bemerkningene1. Bydel Alna, bydelsutvalgetI forkant av behandling i Alna bydelsutvalg har planprogrammet vært behandlet i Alna internasjonale råd(AIR) og i bydelens Miljø- og byutvikingskomité. Miljø- og byutvikingskomiteens innstilling tilbydelutvalget ble enstemmig tiltrådt. Bydelsutvalget har behandlet Planprogram for klimaeffektivbyutvikling på Furuset den 16.09.2010 i BU-sak 32/10 og fattet følgende enstemmige vedtak (kun vedtaketer gjengitt her):(Punktene i konklusjonen er nummerert av hensyn til lesbarhet og representerer ingen innbyrdesprioritering av punktene.)1. Bydelen er svært tilfreds med at det nå foreligger et forslag til planprogram.2. Furuset som forbildeområde er spennende og positivt, og integreringen av idékonkurransenFutureBuilt som en del av planleggingsprosessen, er sannsynligvis et klokt grep.

Saksnr: 200901319-134 Side 18 av 553. Plan- og bygningsetaten har gjort et godt arbeid. PBE’s engasjement og initiativer er prisverdig, ogbydelen verdsetter at PBE har vektlagt medvirkning helt fra starten av og vist stor forståelse for lokaleutfordringer. Medvirkningsprosessene i planarbeidet så langt kan tjene som gode eksempler for andre.4. Bydelen er positiv til planprogrammets formål og delmål. Planprogrammet gir relevante rammer forområderegulering for Furuset og er et godt utgangspunkt for reguleringsarbeidet. Planprogrammetfølger opp overordnede planer og føringer, og forholder seg også til viktige enkeltprosjekter somlegger føringer for utviklingen på Furuset. Bydelen anser at bydelens områdeløft er godt ivaretatt iplanprogrammet.5. Bydelen er enig i planprogrammets forslag til videre utredninger. Tema og utredningsbehov ansesrelevant og tilpasset det aktuelle plannivået.6. Bydelen tillegger at boligbehov for ulike grupper må være et tema og utredes i planarbeidet. Det erviktig at området er attraktivt for flere og opprettholder en variert befolkningssammensetning.Utvikling av boliger i samarbeid med beboere kan bidra til å redusere fraflytting. Det kan her væreaktuelt å vurdere generasjonsboliger og nye familieløsninger som fyller et behov som i dag ervanskelig å tilfredsstille.7. Bydelen viser også til at kriminalitetsforebygging i fysisk planlegging bør være et tema.8. Furuset har med sin relativt lave arealutnyttelse og gode kollektivdekning, potensial for fortetting ognye funksjoner. En betingelse for områdets attraktivitet og en drivkraft for videre vekst på sikt, er atFuruset etableres som et knutepunkt mellom Furusetbanen og ny diagonal T-bane i dalbunnen mellomFuruset og Økern, inkludert forlengelse til Ahus i Lørenskog. Bydelen mener det er viktig at dissekollektivrelasjonene etableres, ikke bare for Furusetområdet og Bydel Alna, men også regionalt.9. Plansamarbeid om areal og transport mellom Oslo og Akershuskommunene på Romerike er vesentligfor å kunne samordne veitiltak, få til en fornuftig utbygging av kollektivnettet og lokalisering avboliger og handel, for å redusere/minimalisere transportbehovet og biltrafikken som vil følge av denforventede veksten i regionen. Det er positivt at Oslo og Akershus er pålagt regionalt plansamarbeid.Furuset ligger på grensen til Lørenskog, midt mellom Oslo og Lillestrøm, og er derfor sterkt påvirketav hva som skjer i Lørenskog og regionen for øvrig. Det er derfor viktig at planleggingen av Furusetsframtid ses i sammenheng med de regionale utfordringene og likeledes at det regionalt tas hensyn tilutfordringene på Furuset.10. Det må stilles strenge krav til nybygg. Bydelen har store forventninger til at FutureBuilt(idékonkurransen) vil komme opp med forslag til spennende og innovative løsninger for den fysiskeorganiseringen, og at planprogrammets konkrete delmål besvares slik at delmålene kan følges oppmed konkrete tiltak/prosjekter.11. Resultatene fra planleggingsseminaret høsten 2009, de fire utviklingsalternativene, er gode innspill tilplanprogrammet og enkeltprosjektene. Bydelen finner det ikke riktig å ta stilling til ulike alternativerfør idékonkurransen er gjennomført og planprogrammet er supplert med nærmere utredning avplanprogrammets ulike tema, slik det er omtalt i planprogrammet.12. For bydelen er det viktig at folk på Furuset trives og at planarbeidet kobles til levekårsutfordringenelokalt. Utviklings- og fortettingsstrategier må bygge på at tiltakene tilfører området noe positivt ogikke bidrar til å forringe bokvaliteter.

Saksnr: 200901319-134 Side 19 av 5513. Fortetting vil kunne komme i konflikter med ivaretakelse og utvikling av blågrønnstruktur. Gode ogfunksjonelle uteområder, både naturområder og opparbeidete arealer (friområder, parker, vann, torgog møteplasser) gir folk en mulighet for aktiviteter, rekreasjon og opplevelse, og å være sammen medandre. Bydelen legger stor vekt på uteområdenes kvalitet og bruk. Bydelen forutsetter således atfriområdene i størst mulig grad bevares, men noe utbygging i eksisterende friarealer som medfører øktkvalitet, økt opplevelses- og bruksverdi på resterende friareal, må kunne være mulig og bør være enpremiss for idékonkurransen.14. Bydelen understreker at områdene som er en del av Verdensparkens fase 1-2, må opprettholdes tilparkformål (friområde). Bydelen setter dette som et absolutt krav. Fremtidig bruk av dagens arealerog bygg for Gran skole og Gran barnehage, får diskuteres/vurderes nærmere. Bydelen har med sittforprosjekt for Verdensparken kommet med innspill til mulig bruk av disse arealene som en del avVerdensparken. Idékonkurransen kan vise andre alternativer.15. Bydelen er positiv til utvidelse av senteret og forutsetter at planarbeidet legger til rette for dette.16. Bydelen understreker betydningen av informasjon og medvirkning. Bydelen forutsetter at lokaleinnspill som har kommet i medvirkningsmøtene, og andre innspill som måtte komme ihøringsperioden, tas med videre i planprosessen og gis en likeverdig vurdering og hensyntagen.17. Bydelen vil spesielt påpeke at det er avgjørende å skape interesse hos eiendomsutviklere/ utbyggere.18. Det er viktig at planprogrammet skaper åpenhet og forutsigbarhet og tydeliggjør både hva det skalplanlegges for og hvordan beslutningsgrunnlaget er bygget opp. Foreliggende forslag til planprogramviser dette ganske tydelig.19. Bydelen håper at fokuset på Furuset, planprosessen, FutureBuilt (idékonkurransen) og gjennomføringav enkeltprosjekter, vil bli en drivkraft for videre utvikling. En utvikling som bl.a. kan muliggjøre enoppgradering, kvalitetsheving av områdets utearealer. Boligfortetting og flere arbeidsplasserinnebærer også flere folk som gir et bedre (økonomisk) grunnlag for flere servicetilbud og aktiviteterlokalt. Furuset som forbilde for klimaeffektiv byutvikling, gjennomført med spenst og kvalitet, økerogså områdets attraktivitet og omdømme. Alt dette bidrar på sitt vis til å bedre områdetsstedskvaliteter og derigjennom også levekår.20. Bydelen understreker at det er viktig med fremdrift i planprosessen. Dette innebærer at PBE måavsette tilstrekkelig med ressurser til arbeidet.21. Bydelen vil prioritere satsingen på Furuset og ønsker å ha en aktiv rolle i videre planarbeid oggjennomføring av enkeltprosjekter.22. Bydelen viser for øvrig til Bomiljøprosjektets (borettslagenes) uttalelse datert 31.08.2010.2. Bydel Stovner, bydelsutvalgetI forkant av behandlingen av planprogrammet i bydelsutvalget har saken vært behandlet i Miljø-, plan- ogsamferdselskomitéen, Lokalpolitisk komité, Arbeidsutvalget og Råd for funksjonshemmede. Stovnerbydelsutvalg behandlet Planprogram for klimaeffektiv byutvikling på Furuset den 09.09.10 i BU-sak 96/10og fattet følgende enstemmige vedtak:

Saksnr: 200901319-134 Side 20 av 55Stovner bydelsutvalg har mottatt ”Planprogram for klimaeffektiv byutvikling på Furuset til offentligettersyn” og har følgende kommentarer til saken:Stovner bydelsutvalg finner at tiltaket er visjonært samt har mange utfordringer før Furuset har nådd sittom å om å bli et forbildeområde innenfor miljøvennlig og klimaeffektiv byutvikling.Kortsiktig mål om 50 % reduksjon i klimagassutslipp anses som en utfordring, men vi imøteser med gledemulige tiltak som gjør at dette lar seg realisere.Bydelsutvalget vil legge mest vekt på kommentarer knyttet til areal i egen bydel.Furuset ligger inntil E 6, og bydelsutvalget oppfatter mye av utviklingsperspektivet hviler på at detkommer et lokk over E 6 ved Furuset – og mindre på utvikling dersom det ikke kommer. I saken bør detogså utredes om det er samfunnsøkonomiisk forsvarlig med lokk i dette området, i et kost-nytte-perspektivbør det vurderes om et evt lokk bedre kan anvendes som løsning i andre eksisterendestøy/forurensningsplagede områder.Stovner bydelsutvalg er videre opptatt av muligheten til plassering av ”bufferbygg” som skjermerstøyutsatte formål som skole, barnehage og bolig langs E 6, dersom lokk eller lengden på lokk ikke ertilstrekkelig.Bydelsutvalget mener det må kartlegges hvilken konsekvens forurensning ved lokkets ”tunnelåpninger” vilha for framtidig byutvikling. Sted og lengde på lokket vil derfor ha en viss betydning for utviklingsstrategifor enkeltområder.Stovner bydelsutvalg mener muligheten til å bygge nye Gran skole på den regulerte tomta i Stovner bydel,er en unik mulighet til å få en multietnisk skole med elever fra begge bydeler.Bekkeåpning som blå-grønt element kan gi skoleanlegget et arkitektonisk løft. Bydelsutvalget vil påpeke atnærheten til store friområder har utfordringer, fordi bruk setter krav til sikkerhet – og trygghet betingerurban parkdrift og god belysning.Bydelen har tidligere uttalt at vi oppfatter åpning av Gransbekken som problematisk da den krysserHøybråten gravlund. Grøntområdene (friareal) må bevares som grønne lunger, men må programmeres. Iden grad de ligger i Stovner bydel, ber bydelsutvalget om at bydelen involveres i dette.Bydelsutvalget ser at det er flere utfordringer som er felles for bydelene Alna og Stovner. Begge bydeler etgodt utbygd gang- og sykkelveinett, som det er i økende grad benyttes til bilkjøring. En ny og god vei/gateog gang-/sykkelvei løsning er svært viktig som moment i planprogrammet.Stovner bydelsutvalg minner om at beboere i Høybråtenområdet er sentrale sett i etmedvirkningsperspektiv, og at det høsten 2009 ble avholdt 8 Workshops for ulike målgrupper fra BydelAlna.Universell utforming, må inn i planen på ulike områder.3. Friluftetaten (FRI)FRI støtter at ”Styrking av den blå-grønne strukturen” er et viktig delmål i planarbeidet. FRI arbeider fortiden med regulering av Furuset kulturpark og fremhever dette områdets sammenheng med Kurlandtomten.Det bes om at kulturparken og friområdet ned til Professor Birkelands vei innlemmes iplanområdet. Det påpekes at flere overordnete turveier og Pilgrimsleden går gjennom planområdet, at dette

Saksnr: 200901319-134 Side 22 av 55Det forutsettes at planprogrammet og program for idékonkurransen samordnes.6. Utdanningsetaten (UDE)UDE anser at innhold i planprogrammet har stor betydning for skoleplanlegging på Furuset. Det vises tilomtale av ny Gran skole i planprogrammet og understrekes at lokalisering av ny Gran ungdomskole ervedtatt i skolebehovsplanen og at bystyret har vedtatt ferdigstillelse 2014. UDE er av den oppfatning atmedvirkningsprosessen på Furuset er gjennomført på sviktende grunnlag fordi ny lokalisering av Granskole i Granstangen 52 ikke har vært formulert som premiss. Etaten er kritisk til at den ikke har blitt søktinvolvert i arbeidet med planprogrammet og til at PBE’s innstilling om at skoletomten må reguleres ikke erblitt fremmet UDE tidligere. Det reageres på at reguleringskravet er formulert i planprogrammet sidendette er et overordnet dokument for områdeplanleggingen og uten at UDE har vært invitert som deltagereller høringsinstans i programarbeidet. Det vises til illustrasjon av grøntområder i planprogrammet på s. 37som bla. viser grøntområder sikret gjennom regulering, hvor også skoletomten i Granstangen 52 erillustrert. Det påpekes at dette er feil og at det gir en misvisende illustrasjon. I forhold til mulig utbyggingmed opp mot 2000 boliger ser UDE et behov for ytterligere skoleplass til 200 elever per trinn, noe som kaninnebære to nye barneskoler og en ny ungdomsskole utover de nye som er planlagt.7. Kulturetaten (KUL)KUL er spesielt opptatt av hvordan Deichmanske bibliotek Furuset inngår i planarbeidet på Furuset ogbeskriver viktigheten nettopp denne filialen har på bakgrunn av befolkningsmangfoldet og besøkstallet.Etaten viser til to alternativer som er nevnt i planprogrammet, nytt biblioteksbygg med annen lokaliseringog ombygging av eksisterende bibliotek med åpning mot plassen. KUL anser begge forslagene sominteressante.8. Byantikvaren (BYA)BYA fremhever at drabantbyene på Furuset er interessante i et moderne kulturminneperspektiv ogbeskriver hvilke idealer som lå til grunn for utviklingen av boliger, kjøpesenter, sosial infrastruktur og nytttrafikkonsept på 70-tallet og at utbyggingen på Furuset er det mest formmessig overbevisende ogprogrammatisk gjennomførte drabantbymiljøet i Oslo. BYA anbefaler i denne sammenhengen at Granskole bevares og får ny offentlig bruk, for eksempel som barnehage. Vest i planområdet hvorkulturminnene Pilgrimsleden, Nedre Furuset gård, Kurland og Furuset kulturpark ligger tett inntilhverandre, er BYA kritisk til fortetting. Det påpekes at kulturminner i planprogrammets ”Forslag tilprogram for videre arbeid” er lagt inn under risiko- og såbarhetsanalyse, noe BYA oppfatter som en liteambisiøs holdning og liten bevissthet om hvordan kulturminnene kan brukes i den kommende utviklingenav området. Det anbefales at ”Stedsidentitet og kulturminner” legges inn som eget tema under ”Forslag tilprogram for videre arbeid” (kap. 6.1 og 6.2).Konkret foreslår BYA følgende supplement:6.1 Tema: Stedsidentitet og kulturminnerMuligheter som bør belyses:- strukturelle særtrekk som bør sikres og styrkes- arkitektoniske særtrekk som bør sikres og styrkes- prioriterte kulturminner/-miljøer bør sikres og løftes fram som opplevelses- og bruksverdier6.2.x.Gjenbruk av eksisterende bygningsanlegg som mister sin opprinnelige funksjonUtredningsbehov:

Saksnr: 200901319-134 Side 23 av 55- Gjenbruk og tilpasninger av eksisterende Gran skole og grendeskole for nye fellesskapsfunksjoner itilknytning til Verdensparken. (evt. kan dette inngå som del av punkt 6.2.4 Verdensparken, somskolene er lokalisert i.)Følgende elementer innenfor drabantbyområdene er viktige å ivareta for BYA:- Strukturene med gangveier bør ivaretas. Området rundt den sentrale gangveien Furustien, som knyttersammen sentrale funksjoner og fører opp til senteret, bør ivaretas med en fortsatt ”offentligkarakter/fellesskapsfunksjoner”.- BYA anbefaler at Gran skole bevares og får ny bruk (skolen er vedtatt flyttet) som ivaretar enfellesskapsfunksjon.- Det grønne atriumet ned mot Furustien og dalbunnen i dette området bør bevares.- Byantikvaren er kritisk til boligbygging på dagens skoletomter.I det videre planarbeidet bør kulturminnene inkluderes som en ressurs i et eget punkt (6.1 og 6.2) som tarfor seg stedsidentitet og kulturminner.9. Omsorgsbygg Oslo KF (OBY)OBY eier tre eiendommer innenfor planavgrensingen: Furuset sykehjem, Jerikoveien 95 og Furustienbarnehage. Det er satt i gang planarbeid for Furuset sykehjem, hvor ett av alternativene går ut på å riveeksisterende bygning og utvide tomten mot nord gjennom makeskifte. OBY forutsetter at Furustienbarnehage opprettholdes, hhv. at det skaffes erstatningstomt dersom den rives.Etter høringsfristen (11.10.10) supplerte OBY sin uttalelse med epostutvekslinger de har hatt med FRI iforbindelse med sistnevntes oppstart av planarbeid for Furuset kulturpark i Ulsholtveien 37. Områdetplanlegges omregulert fra barnehageformål til kulturpark som del av eksisterende Furuset kulturpark. OBYkan akseptere dette dersom tapt barnehageareal for eksempel erstattes med friområdet rundt Kurlandbarnehage i Ulsholtveien 66, dvs. Kurland branntomt i Ulsholtveien 64.10. Undervisningsbygg Oslo KF (UBF)UBF er meget positive til planleggingsprosessen på Furuset og påpeker behov for økte elevplasser i barneogungdomsskolen ved en økning av befolkningen. UBF ønsker å bli involvert i den videreplanleggingsprosessen.11. Ruter ASRuter har ingen innvendinger mot planprogrammet og fremhever at de er svært positive til en muligforbindelse mellom Søren Bullsvei og Granstangen. Dette vil være en stor fordel for bussforbindelsene.12. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen (FMOA)Fylkesmannen påpeker nødvendigheten av en restriktiv parkeringspolitikk for å redusere bilbruken ogviser til RPR for samordnet areal- og transportplanlegging og Statlig planretningslinje for klima- ogenergiplanlegging. FMOA minner om at byutviklingen må være klimatilpasset i tillegg til å væreklimaeffektiv og viser til forventet økt nedbør. Det anbefales å vurdere alternative energikilder, isoleringog andre tiltak i eksisterende bygninger for et redusert klimautslipp, med henvisning til ny Forskrift omtekniske krav i byggverk. Planmyndighetene anmodes om å konkretisere målsetningene i fremtidigereguleringsplaner.13. Statens vegvesen Region øst (SVRØ)SVRØ synes planarbeidet på Furuset er interessant og positivt og hadde ønsket seg å ha vært invitert til åbidra under utarbeidelsen av planprogrammet siden de trafikale utfordringene innenfor planområdet i stor

Saksnr: 200901319-134 Side 24 av 55grad er relatert til det statlige vegnettet. Statens vegvesen avdeling Oslo ønsker å delta i den videreprosessen. SVRØ arbeider for tiden med en mulighetsstudie for lokk over E6 i Groruddalen og foreløpigekonklusjoner viser at det på området ved Furuset kan være mulig å etablere lokk, men det understrekes atstudien ikke er ferdigstilt og kvalitetssikret og at den heller ikke gir noe endelig svar på hvor og hvordan etslikt lokk evt. kan etableres. Lokk over E6 bør ikke være en forutsetning for idékonkurransen, men det børogså kunne vurderes andre tiltak for å redusere belastingene fra E6.14. Groruddalen miljøforum (GMF)GMF stiller seg positive til planleggingsinnsatsen på Furuset og idékonkurransen som virkemiddel. Somforutsetninger for utviklingen nevnes at infrastruktur, E6-lokk og kollektivtrafikktilbud bør være på plass,at grøntområdene bør ivaretas og utvikles, at det vil være positivt å få gjenåpnet bekkene og atVerdensparken er spennende og positiv for miljøutviklingen. GMF påpeker behovet for en differensierttilnærming til boligfortettingen, både med tanke på boligtyper og mulige plasseringer. Det påpekes atVerdensparken er godt forankret hos lokalbefolkningen og det frarådes derfor bygging av boliger innenforparkens avgrensing, også på dagens skoletomt. GMF forutsetter at det ikke legges opp til bilbaserteforretninger eller arbeidsplasser og anbefaler at parkeringsforholdene vurderes. Det anbefales åtilrettelegge for støyskjermer i områder hvor miljølokk over E6 ikke er mulig. Det forutsettes atutviklingen av trafikksystemet sikrer et trygt miljø for barn i området. Avslutningsvis minnes omlokalbefolkningens motstand mot Sentergata og viktigheten av å finne gode løsninger for biltrafikken tilsenteret.15. Furuset velFuruset vel stiller seg positive til planleggingsinnsatsen på Furuset og idékonkurransen som virkemiddel.Foreningen er spesielt opptatt av at et bredt spekter av befolkningen kan trives i fremtiden på Furuset ogser med bekymring på at den etnisk norske befolkningen med barn i skolepliktig alder velger å flytte. Somforutsetninger for utviklingen nevnes at infrastruktur, E6-lokk og kollektivtrafikktilbud bør være på plass,at grøntområdene bør ivaretas og utvikles, at det vil være positivt å få gjenåpnet bekkene og atVerdensparken er spennende og positiv for miljøutviklingen. Det forutsettes at det sosiale servicetilbudetav skoler, barnehager, legesenter eldresenter og sykehjem øker i takt med befolkningsveksten og atutbygging av Furuset skole (flytting av barnetrinnene fra Gran skole) inngår i planprogrammet. Muligbehov for ny videregående skole anbefales tatt opp til vurdering i planprogrammet. Furuset vel påpekerbehovet for en differensiert tilnærming til boligfortettingen, både med tanke på type bolig og muligeplasseringer. Det ønskes ikke flere høyhus i området. Det påpekes at Verdensparken er godt forankret hoslokalbefolkningen og det frarådes derfor bygging av boliger innenfor parkens avgrensing, også på dagensskoletomt. Furuset vel forutsetter at det ikke legges opp til bilbaserte foretninger eller arbeidsplasser oganbefaler at parkeringsforholdene vurderes. Det påpekes at moskeene mangler p-plasser. Det forutsettes atutviklingen av trafikksystemet sikrer et trygt miljø for barn i området og minnes om lokalbefolkningensmotstand mot Sentergata og viktigheten av å finne gode løsninger for biltrafikken til senteret. Detappelleres til å utvikle sentrumsområde med uformelle og kulturelle møteplasser som også legger tilrettefor private initiativ. Av ønskede kulturtilbud nevnes moderne bibliotek, kulturcaféer, gallerier, museer mv.16. Høybråten velforeningForeningen beklager at de ikke har blitt invitert til å delta i planleggingsprosessen og ønsker å få medvirkei den videre prosessen. De er bekymret for trafikkutviklingen i området, spesielt i Karihaugveien. Detforeslås å etablere støyskjermer på strekningen gjennom boligområdet på Høybråten og at dagens bussbomfjernes og erstattes av ny bom nær Karihaugveien 22. Høybråten velforening menerbyutviklingskommiteen burde ha fulgt PBEs forslag om bygge- og deleforbud.

Saksnr: 200901319-134 Side 25 av 5517. Borettslagsprosjektet FurusetBorettslagsprosjektet Furuset er et samarbeid mellom 12 borettslag, OBOS og bydel Alna. På et møte den30.09.10 ble det fastlagt en felles høringsuttalelse bestående av 5 punkter:a) Det påpekes at Verdensparken er godt forankret i lokalmiljøet og det frarådes å bygge boliger iområdet hvor Verdensparken er planlagt, også på dagens skoletomter.b) Nye Gran skole ønskes bygget i Granstangen 52.c) Det ønskes større variasjon av boligtyper, men ikke flere høyhus.d) Trafikkavvikling anses å være et stort problem i området og nye løsninger må være et viktig element idet videre planarbeidet.e) Borettslagsprosjektet er svært positive til gjenåpning av bekker.18. Ræder Avokatfirma MNA på vegne av Karihaugveien 22 AS:På vegne av sin klient Karihaugveien 22 AS etterlyser avokatfirmaet planprogrammets hensyntaken tilutbyggingsplanene for en større lagerbygning i Karihaugen 22. Det vises til vedtak ibyutviklingskommiteen, hvor PBEs forslag midlertidig bygge- og deleforbud ble avvist. Det vises tilinnlevert dispensasjonssøknad angående planlagt ny avkjøring fra Granstangen. Videre vises det tilbyutviklingskommiteens krav om at utbyggingen ikke må være til hinder for fremtidig åpning avBakåsbekken og til et forprosjekt som viser hvordan dette skal ivaretas. Advokatfirmaet anmoder PBE omå ferdigbehandle byggesøknaden raskt, samt at eiendommen tas ut av planleggingsområdet.19. Etatsbygg Furuset ASEtatsbygg Furuset AS, Furuset Utvikling AS og Kjøpesenter Furuset AS er dagens eiere av Furuset senter.Høringsuttalelsen representerer alle tre selskapene. Det påpekes at eierne av Furuset senter har investert iomfattende prosjekterings- og reguleringsarbeid som nå delvis er satt på vent på grunn av Oslo kommunespågående planarbeid. Det uttrykkes bekymring for at sentereiers interesser ikke er blir tatt hensyn til iformuleringene av premissene for det videre planarbeidet og prosessene det legges opp til. Det nevnesmuligheter for å bli involvert i forberedelsene til konkurransen og/eller være representert i juryarbeidet.Avsender ber om at sikring av sentereiers interesse avklares før konkurransen lyses ut.Det presiseres at opprinnelige planer for regulering i flere faser nå er samlet i en ett-trinnsreguleringsprosess. Verdensparken anses å kunne integreres i sentrumsområdet som et positivt tilskudd.Det foreslås at evt. nytt bibliotek bør forbli i det sentrale området. Avsender er positiv til gjenåpning avSenterbekken som går gjennom sentrumsområdet, men påpeker at bekostning må avklares. Detunderstrekes at krav om klimaregnskap for ny bygningsmasse kan være en praktisk og økonomiskutfordring ved mindre tiltak. Til slutt nevnes at Trygve Lies plass oppfyller minstekrav på torgstørrelser fraKommunedelplan for torg- og møteplasser, selv etter planlagt senterutvidelse.På vegne av sin oppdragsgiver, Etatsbygg AS, varsler Narud-Stokke-Wiig arkitekter at de vil komme medytterligere en merknad til planprogrammet innen høringsfristen og at denne vil være knyttet til viktighetenav at Sørens Bulls vei forlenges mot øst, med sammenknytting til Granstangen.Etter høringsfristen (03.0910) supplerte Etatsbygg AS sin høringsuttalelse med å understreke viktighetenav forlengelse av Søren Bulls vei mot øst, blant annet ved å vise til et møte de hadde med Ruter, hvorRuter ga uttrykk for at de ser store gevinster ved åpning av Søren Bulls vei mot øst. Etatsbygg AS ber omat forlengelse av Søren Bulls vei mot øst legges inn som en klar føring i planprogrammet ogidékonkurransens konkurransegrunnlag.20. Aberdeen Property InvestorsAberdeen Property Investors eier og forvalter Papyrusbygget i Søren Bulls vei 2 og har tidligere gjortvurderinger av alternativ bruk av bygningsmassen, spesielt med fokus på

Saksnr: 200901319-134 Side 26 av 55”Storhandelkonsept/hypermarked”. Med henvisning til planprogrammets illustrasjon nederst på side 9 erde positive til intensjonen om et utvidet sentrumsområde sammenlignet med dagens sentrum- nemligFuruset senter alene. Det vises til KDP for lokalisering av varehandel og andre sevicefunksjoner, hvorFuruset på plankartet (er) vist som et eksisterende handelssenter i ytre by der kjøpesenter kan tillates. Idenne sammenhengen påpekes at det ikke finnes en entydig avgrensning av tillatte områder for nydetaljhandel (over 4000 kvm)”. Aberdeen håper en ny områderegulering med definisjon av det nyesentrumsområdet vil muliggjøre detaljhandelsetablering over 4.000 kvm. Det anbefales en tilnærming medøkende arealintervaller og konsekvenser av dette vurdert opp mot planfaglige grenseverdier. Til sluttunderstrekes at hensyn til økonomisk avkastning veier tungt ved tanker og idéer rundt alternativanvendelse av bygningsmassen på lengre sikt.21. Samleuttalelse fra 13 beboere fordelt på 7 husstanderFølgende personer står bak uttalelsen:Janne K. Skogtvedt, Camilla Hellum, Wencke Skofterød Knutsen, Frode Karlsen, Jan Arne Skogtvedt,Jannecke Hellum, Bente Nilsen, Siri Lise Hetland, John S. Skogtvedt, Torbjørn Øren, Ole Hellum, AnneBerit Eilertsen og Leif Jørn Hvidsten.Beboergruppen er kritisk til fortetting og ønsker at bo-, leve- og oppvekstvilkår skal stå i fokus, ikke detekstra energiforbruket forbundet med å bevare et par grønne flekker mellom hjemmene. Det bemerkes atkart som ble laget av andre beboere i løpet av medvirkningsprosessen neppe er representativt pga. antalldeltakere (ca. 100) og andre bosteder enn gruppens. Gruppen anser mulig fortetting innenfor Kurlandborettslag som fullstendig uakseptabel og vil også motsette seg mulig utbygging av tomten av tidligereKurland gård. De tror Verdensparken er PBE’s salgsargument for å gjøre de 1000-2000 nye boligenesalgbare og frykter at eksisterende grøntområder rundt boligene vil bli ofret. Beboergruppen framhever atde stort sett er fornøyd med nåværende veisystem og at de vil motsette seg enhver vei som skulle være tilskade for nærmiljøet, slik de gjorde da Sentergata ble stoppet. Det stilles spørsmål ved hvorfor manvurderer opp mot 2000 boliger, når befolkningsveksten kun tilsier et behov på ca. 1000 boliger frem mot2025 (ved lik fordeling i hele Oslo). Grunnen antas å være profitthensyn fra senterledelsen,næringsdrivende og Oslo kommune. Gruppen er av den oppfatning at fortetting først og fremst erkostnadseffektivt, heller enn miljøvennlig. Det stilles også spørsmål ved om det er marked for 2000 nyeboliger på Furuset. Det uttrykkes skepsis til at det formulerte målet om varierte boligtyper sikres, da PBEikke har lagt noen føringer for arkitektkonkurransen og det fryktes flere boligblokker og små boenheter.Til slutt kritiseres den korte høringsfristen.22. Beboer Mari Sørgulen EvensenMari Sørgulen Evensen anbefaler å bygge varierte boligtyper for å tiltrekke seg en variertbefolkningssammensetning og nevner 4-mannsboliger og rekkehus rundt blokkene som et godt eksempel.Hun advarer mot kun å bygge boligblokker.23. Beboer Janne SkogtvedtJanne Skogtvedt er bekymret over mulig utbygging i området ved tidligere Kurland gård. Hun stillerspørsmål om området vil vurderes som utvidelse av Kurland barnehage eller om det kan innlemmes iFuruset kulturpark.24. Beboere Trine Thomassen og Christian Boe AstrupTrine Thomassen og Christian Boe Astrup er av den oppfatning at planavgrensingen burde ha inkludertGamle Furuset og nedre del av Gransdalen mot Grorud stasjon, bla. fordi områdene har stor betydning fortilgangen til Alnaparken. De mener at også Nedre Lindeberg gård burde vært med i planområdet spesieltmed tanke på mulig E6 lokk.

Saksnr: 200901319-134 Side 27 av 55Beboerne fremhever gjeldene småhusplan og er opptatt av å opprettholde småhuskarakteren på Gamle – ogNedre Furuset. Kurland-tomten ønskes sett i sammenheng med parkarealet (Kulturparken) og beholdt somgrøntområde. Det blir ansett som positivt å endre på bruken av Papyrusbygget i en vekstsituasjon. Områdetrundt Nedre Furuset gård nevnes som viktig biotop og vesentlig atkomst til Alnaparken og anses somuaktuelt for utbygging. Områdene øst for Fürst laboratorium (dvs. rundt Karihaugveien 22) anses som bestfor boligutbygging under forutsetning at det bygges lokk over E6. Lønneveien anbefales ikke åpnet forgjennomkjøring. Avsenderne imøteser en helhetsplan som et utvilsomt positivt tiltak, men advarer mot åbygge ned grøntområder. De håper at planene blir realiserte.25. Beboer Anne Lise BeckstrømAnne Lise Beckstrøm er opptatt av bevaring av deler av friarealene slik de er i dag. Dette gjelder spesieltnordre del av området hvor Verdensparken er planlagt. Beckstrøm beskriver hvordan området brukes i dagtil ulike aktiviteter og at brukskvaliteten har økt etter nylig enkel opprusting med benker søppeldunker ogblomster. Dette dokumenteres med egne fotografier. Beckstrøm opplever at området har høy miljømessigkvalitet og mener det ville være et løft for området om også dagens skoletomter kunne innlemmes ifriområdet. Ved behov for bygninger e.a. knyttet til felles friarealbruk anbefales at disse plasseres ogbegrenses til dagens Gran skoletomt. Beckstrøm| er skeptisk til parsellhager nord i Gransdalen og tror devil virke veldig privatiserende og anbefaler at at evt. parsellhager plasseres på de grønne restarealene itilknytting til næringsvirksomhet i østre del. Anne Lise Beckstrøm henviser til planprogrammet som sier atstore friarealer gir området som helhet lav tetthet og mener dette er viktig å opprettholde ikke minst fordihver av blokkene i seg selv ha mange beboere. Hun er bekymret for trenden hvor norsk ættede innbyggereavtar, mens innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn øker og mener det må fokuseres på å få en bedrebefolkningsfordeling. Det henvises til rehabiliteringsbehov av deler av eksisterende bygningsmasse, menpåpekes samtidig utfordringer til økte boligpriser ved en mulig oppgradering. En god del av de som bor iområdet i dag er tilflyttere hit nettopp på grunnlag av at det var lavere boligpriser her enn andre steder. Iforhold til trafikk frykter Anne Lise Beckstrøm at ny Gran skole i Granstangen 52 vil medføre enytterligere belasting i tillegg til dagens og anbefaler derfor at bussbommen i Granstangen opprettholdes ogat det suppleres flere bommer hvor det kan være nødvendig. Hun synes fortetting med 1000-2000 nyeboliger virker veldig mye, at kritisk grense for fortetting i enkelte delområder allerede er nådd ogunderstreker nødvendigheten av å unngå innbygging, innsyn og ødelagte solforhold.26. Beboer Jørn LemvikJørn Lemvik var tilstede da planprogrammet ble presentert på Gran skole og har fire kommentarer:- Det opplevdes som merkelig at vedtatt plassering av Gran skole først ble gitt som svar på spørsmål frasalen, som kan skape undring på om det er flere saker som forties.- Det vises til gjennomførte og fremtidige medvirkningsprosesser og herved viktigheten å lytte tilinnspill og ta dem med ad notam. Dersom dette ikke skjer oppleves det lett som arroganse frafagfolkene sin side.- Det anbefales at lokk over E6 legges tydelig inn som politisk føring i konkurranseprogrammet.- Det anbefales at dagens trafikk-separeringsprinsipp opprettholdes og legges inn som føring.27. Privatperson Ben BorgenBen Borgen har bodd på Furuset og har flere konkrete forslag og innspill til planprogrammet:- Det kan lages en scene mellom Gran-skolene.- Det bør anlegges en kunstgressbane nedenfor senteret.- Det kan gjenåpnes ungdomklubb i banklokalene med SFO i 1. etg.- Det bør ikke lages bekk fra senteret forbi Gran barnehage, fordi den vil dele området i to og være enfare for barn som kan drukne i den.- Veien langs bekken kan skape trafikkfarlige situasjoner.

Saksnr: 200901319-134 Side 28 av 55- Det anbefales gangbro over Granstangen hvis skolen legges over mot papirlageret.- Alle friområdene i Gransdalen bør bevares.- Det bør etableres en skiløype til Østmarka.- Det bør ikke bygges flere bygninger ved Furuset senter.- Det bør ikke bygges boliger der den nye gangbroa går over E6.- Det stilles spørsmål hvor de nye boligene tenkes bygd.- Lokk over E6 eller tunnel og fotballbaner ønskes prioritert.Temavise gjennomganger av høringsuttalelsene:Planbehov, planprogram og idékonkurranseAv de som uttaler seg om planprogrammet på overordnet nivå er de fleste positive til planprogrammet ogenige i planbehovet. Det er varierende kommentarer til ”klimaeffektiv byutvikling”. Bydel Alna er sværtfornøyd med at det foreligger et planprogram og er enig i hovedformål, delmål og formulerteutredringsbehov. Bydel Alna er enig med PBE i at Furuset har en viktig rolle i det regionale perspektivetog håper at planarbeidet og fokus på Furuset blir en drivkraft i seg selv. Bydelen mener at planprogrammetskaper nødvendig forutsigbarhet, mens Bydel Stovner fremhever at innholdet er visjonært. BådeSamferdselsetaten, Staten vegvesen, Groruddalen miljøforum og Furuset vel beskriver planarbeidet hhv.planleggingsinnsatsen som positiv. Bydel Alna, Groruddalen miljøforum og Furuset vel mener atidékonkurransen er et godt virkemiddel for den videre planleggingsprosessen. Øvrige uttalelser omhandleri større grad enkelttemaer.PBEs kommentar:PBE er tilfreds med den store oppslutning og forankring planarbeidet har så langt.Premisser og føringer angitt i planprogrammetDet har kommet flere innspill til premissene som er formulert i planprogrammet. Dette gjelder forslag tilplanavgrensing, temadiagram/saksopplysning og angitte overordnete føringer/planer.Det har kommet forslag om å utvide planområdet, spesielt med tanke på turveier og forbindelser tilfriområder som Alnaparken. Friluftsetaten foreslår å inkludere Kulturparken og friområdet ned tilProfessor Birkelandsvei. Utdanningsetaten gjør oppmerksom på at tomten Granstangen 52 ikke er regulerttil friområde, slik det tilsynelatende fremkommer på Grøntområde-diagram på side 37 i planprogrammet.Det har kommet forslag fra ulike bidragsytere til supplering av premissene med følgende planer ogføringer:- Plan for hovedsykkelveinett- Plan for luftkvalitet- Handlingsplan for utendørs støy- Statlig retningslinje for klima- og energiplanlegging- Forskrift om tekniske krav i byggverk- Fastsatt lokalisering av ny Gran skole i Granstangen 52- Kriminalitetsforebygging i fysisk planlegging- Klimatilpasning i fysikk planlegging- Krav til universell utforming

Saksnr: 200901319-134 Side 29 av 55PBEs kommentar:Når det gjelder avgrensning av et så stort planområde vil det ofte være gode argumenter for å inkluderespesielle områder som ligger utenfor, spesielt med tanke på overordnete strukturer og forbindelser. PBEmener samtidig at det er viktig å konsentrere fokus og ikke spre planleggingsinnsatsen for mye. Flere harfremhevet den romlige og funksjonelle sammenhengen mellom Kulturparken, Kurland tomten ogPilgrimsleden. PBE er enig at det kunne være fornuftig å innlemme Kulturparken i planprogrammetsavgrensning, men mener at siden parken allerede er opparbeidet, og siden det er en pågåendereguleringssak for området (200810453 - planforslag har vært til offentlig ettersyn), så vil det væreunødvendig å innlemme parken i områdereguleringen. Kulturparken vil imidlertid ligge som en premiss ogdet vil ikke bli lagt opp til endret arealbruk.PBE ser at Grøntområde-diagram på s. 37 i planprogrammet er misvisende i forhold til Granstangen 52 ogvil korrigere dette.PBE er enig i de nevnte suppleringene av planer og føringer, unntatt ”Forskrift om tekniske krav ibyggverk”. Sistnevnte relaterer seg til en annen planleggings-/saksbehandlingsskala og vil først blirelevant ved prosjektering av enkeltbygg. De øvrige forslagene vil innarbeides i fastsatt planprogram.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:- Korrigere Grøntområde-diagrammet fra side 37 i planprogrammets høringsutkast.Supplere premissene med:- Plan for hovedsykkelveinett- Plan for luftkvalitet- Handlingsplan for utendørs støy- Statlig retningslinje for klima- og energiplanlegging- Vedtatt lokalisering av ny Gran skole i Granstangen 52- Kriminalitetsforebygging i fysisk planlegging- Klimatilpasning i fysikk planlegging- Krav til universell utformingMedvirkningsprosesserTilbakemeldingene på de gjennomførte medvirkningsprosessene spriker. Uttalelsene spriker mellomytterpunktene de som er svært fornøyde og de som er svært misfornøyde/ hhv. ikke har tillit. De mestfornøyde er de som tilsynelatende har vært mest involvert i medvirkningsprosessene. Dette er først ogfremst bydel Alna og lokalforeningene Groruddalen miljøforum og Furuset vel. Bydelen understreker atden ønsker å fortsette det aktive samarbeidet og forutsetter at innspill fra medvirkningsprosessene og frahøringen tas med i det videre arbeidet. Det fremheves at de gjennomførte medvirkningsprosessene måfølges opp med enkelte kortsiktige konkrete tiltak. Undervisningsbygg er positiv til planleggingsprosessenog ønsker å bli involvert i den videre prosessen. Bydel Stovner som i noe mindre grad har vært involvert,hadde ønsket seg en sterkere involvering. Det samme ønsker Statens vegvesen. Høybråten velforeningbeklager at de ikke har blitt involvert og ønsker å delta fremover. Eier av Furuset senter er på egne vegnebekymret for at planprogrammet og idékonkurransen ikke i sterk nok grad gjenspeiler og sikrer egneinteresser og ønsker å bli sterkere involvert. Det nevnes bla. muligheten for å sitte i konkurransejuryen.Utdanningsetaten ønsker å bli bedre involvert fremover. Enkelte fra lokalbefolkningen uttrykker skepsis tilat det blir tatt reelt hensyn til innspillene og understreker viktigheten av å lytte. En fellesuttalelse fra 7husstander uttrykker misnøye med medvirkningsprosessene som har blitt gjennomført. Det sies at kartene

Saksnr: 200901319-134 Side 30 av 55som ble produsert under mental mapping ikke er representative pga. for få deltakere og at høringsfristenansees for kort. Det uttrykkes ikke noe ønske eller forbedringsforslag for prosessen fremover.PBEs kommentar:PBE er meget fornøyd med medvirkningsprosessen så langt og er imponert over lokalbefolkningensengasjement og ønsker spesielt å fremheve innsatsen fra det lokale ungdomsmiljøet på Furuset. Det harkommet frem mye nyttig informasjon og mange konstruktive innspill. I forhold til de som føler seg for liteinvolvert tar PBE med seg noe av denne kritikken, og ønsker en bred og målrettet medvirkningsprosessvidere. Når det gjelder kritikken fra Statens vegvesen og Utdanningsetaten, mener PBE det er dokumentertat disse etatene har vært involvert. Statens vegvesen ble blant annet forespurt om å være representert ijuryen til idékonkurransen, noe de ikke ønsket.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:- Konkretisere fremtidig medvirkningsopplegg.- Involvere Bydel Stovner, berørte etater, og beboere som ønsker sterkere medvirkning bedre.Delmål og enkelttema:FortettingFortetting er et følsomt og engasjerende tema. I tillegg til bydel Alna er det i hovedsak beboere som uttalerseg om fortetting på Furuset. Bydelen er enig i at finnes behov og potensial for fortetting og understrekerat fortettingen bør brukes til å bedre levekårene på Furuset. Beboergruppen fra de 7 husstandene uttrykkerskepsis til all form for fortetting på Furuset, spesielt innenfor eget borettslag (Kurland borettslag). Gruppenønsker at levekår skal stå i fokus fremfor fortetting. Beboer Anne Lise Beckstrøm er bekymret forfortetting og mener kritisk grense for tetthet allerede er nådd i enkelte delområder. Beboerne TrineThomassen og Christian Boe Astrup anser områdene øst for dagens sentrum (rundt Karihaugveien 22) sombest egnet for boligfortetting.PBEs kommentar:PBE har forståelse for skepsisen fra berørte, men har samtidig tro på at fortetting kan bidra til å skapebedre fysiske omgivelser. Fortetting kan også bidra til å tiltrekke seg en mer variertbefolkningssammensetting og større kundegrunnlag for handel og annen næring. Fortetting bør ikke væreet spørsmål om enten eller, men om hvor, hvor mye og hvordan. Utfordringen blir å finne det riktige nivåetfor fortetting, som sikrer eksisterende positive kvaliteter.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:- For å utforske og presisere den kritiske grensen for fortetting skal det vises alternativer med ulikegrader av fortetting.- Det må avklares hvor det ikke skal fortettes.

Saksnr: 200901319-134 Side 31 av 55BygningstyperFuruset vel og Borettslagsprosjektet Furuset understreker at de ikke ønsker seg flere høyhus. BeboerneTrine Thomassen og Christian Boe Astrup uttrykker ønske om å opprettholde småhuskarakteren påGamle- og Nedre Furuset.PBEs kommentar:PBE er usikker på hva avsenderne legger i ordet ”høyhus”. Etter Oslo kommunes definisjon er dettebygninger over 42 m høyde (ca. 12 etasjer). Det vil være mest aktuelt å bygge relativ høye hus i tilknyttingtil knutepunktet, men ikke nødvendigvis så høyt som 42 meter. Planprogrammet og idékonkurransenlegger opp til å skape en variert bygningsmasse som også skal inneholde småhus. Det vil imidlertid værevanskelig å realisere 1000-2000 boliger kun gjennom småhus. Gamle- og Nedre Furusets karakter er i dagregulert gjennom småhusplanen. I planprogrammet er det ingen intensjoner om å endre karakteren til disseområdene.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:- Gjennom videre planarbeid skal alternativer belyse konsekvenser av ulike bygnings-typer/størrelser iulike områder.BoligtyperDe aller fleste som har uttalt seg angående boligtyper understreker behov for en større variasjon avboligtyper enn det er i dag - slik det også er formulert i planprogrammet. Dette gjelder Bydel Alna,Groruddalen miljøforum, Furuset vel, Borettslagsprosjektet Furuset og beboer Mari Sørgulen Evensen. Ifellesuttalelsen fra de 7 husstandene uttrykkes skepsis til at variasjon kan sikres. Beboer Anne LiseBeckstrøm påpeker rehabiliteringsbehov av eksisterende boliger og er samtidig bekymret for økte priser.PBEs kommentar:Større variasjon av boligtyper er et mål fra planprogrammet. I konkurranseprogrammet er det i tilleggunderstreket at flere bygninger med småhuskarakter er ønskelig. Dette er også et sentralt virkemiddel for åtiltrekke seg et bredt spekter av beboere.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:- Gjennom videre planarbeid skal alternativer belyse boligstørrelser og bygningstyper som bidrar til åskape den ønskede variasjonen av boliger.ArbeidsplasserGroruddalen miljøforum og Furuset vel forutsetter at det ikke legges opp til bilbaserte arbeidsplasser ellerforetninger.PBEs kommentar:Det er en sentral målsetning å redusere bilbruken til, fra og på Furuset. Reduksjon av bilbruk må skjesamtidig med at kollektivtilbudet og gang- og sykkelveinettet styrkes.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:- Det skal utarbeides planalternativer som viser ulike lokaliseringer og type arealer forarbeidsplasser innenfor planområdet.

Saksnr: 200901319-134 Side 32 av 55Uteområder: blågrønn struktur, torg og møteplasser, VerdensparkenUteområdene er et svært viktig tema som engasjerer mange. Flere understreker at Verdensparken er godtforankret hos lokalbefolkningen. Bydel Alna fremhever at kvaliteten på friområdene er viktig. Noefortetting i friområdene anses som mulig, men det bør tilføres økt kvalitet på de gjenværende områdene.Når det gjelder områdene hvor Verdensparken er planlagt understreker bydelen at de to første planlagtefasene må opprettholdes som friareal, men er enig i at skoletomtene (dagens Gran skole) kan vurderes forbygging. Bydel Stovner mener grøntområdene i størst mulig grad bør bevares, men programmeres. Detnevnes at spesielt friområdene i tilknytting til ny skole setter krav tiltrygghet og sikkerhet. Friluftsetatenstøtter generelt målsetningen om å styrke den blå-grønne strukturen. Groruddalen miljøforum og Furusetvel mener grøntområdene i størst mulig grad bør ivaretas, men videreutvikles. Begge fraråder bygging påskoletomtene (dagens Gran skole) med begrunnelse i at Verdensparken er godt forankret hoslokalbefolkningen. Det samme uttaler Borettslagsprosjektet Furuset. Furuset vel ønsker seg uformelle ogkulturelle møteplasser i sentrumsområdet som også er tilrettelagt for private initiativ. Beboerne TrineThomassen og Christian Boe Astrup advarer mot nedbygging av friområder generelt og påpeker atområdene rundt Nedre Furuset gård er et viktig biotop som anses som uaktuell for utbygging. BeboerAnne Lise Beckstrøm ønsker at friarealene opprettholdes, spesielt der Verdensparken er planlagt. Hunanbefaler at skoletomtene innlemmes som friarealer i Verdensparken eller at det etableres bygninger medfellesfunksjoner der. Parsellhager anbefaler hun ikke i dette området, men foreslår at de evt. kan plasseresøst for sentrum.PBEs kommentar:Det er en sentral målsetning å styrke den blågrønne strukturen. Dette innebærer gjenåpning av bekker,bedre programmering og utforming av grøntområder, vern av det biologiske mangfoldet, nye parker ogbedre sammenhenger. En annen målsetning med planarbeidet er imidlertid klimaeffektiv byutvikling ogfortetting, et slikt perspektiv kan medføre at noe friareal bebygges. PBE er av den oppfatning at fortettingpå bevisst utvalgte steder kan bidra til å bedre kvaliteten på de gjenværende friområdene gjennomintensivering av bruk, ny moderne arkitektur, tydeligere programmering og klarere romlig struktur.Kompensasjon for eventuelt redusert friareal kan i tillegg være; bedre forbindelse til Østmarka og Alna,bedre grøntforbindelser, tydeligere offentlige rom, utbedring eller etablering av torg og møteplasser, ellermiljølokk over E6. Hovedtyngden av fortettingen tenkes på de asfalterte flatene rundt T-banestasjonen isentrumsområdet. Verdensparken er et viktig forutsetning som er beskrevet og integrert i planarbeidet.Idékonkurransen har gitt innspill til utforming ved et vinnerutkast som etablerer den ”Den Grønne akse” inordsør-retning. Det er skissert noen parsellhager i skisseprosjekt for Verdensparken, men konkurransenhar vist blant annet parsellhager internt i borettslagene. Planarbeidet har som mål å skape gode torg ogmøteplasser. Dette kan også innebære plasser med en mer uformell eller kulturell profil som inviterer tilprivate initiativ. Videre planarbeid vil konkretisere hvor og hvordan møteplasser utformes ogprogrammeres. PBE mener at en utvidelse av Verdensparken på Gran skole ikke vil være det bestealternativet, men tomta bør vurderes som f.eks framtidig offentlig infrastruktur eller boligtomter. Uansettalternativ bør bebyggelse forholde seg til Verdensparken.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:- Gjennom planarbeidet skal det vurderes ulike type møteplasser. Herunder møteplasser med uformelleller kulturell profil, og møteplasser med mulighet til private initiativ (dvs. fleksible steder forbrukerinitiert programmering, bruk og evt. brukerbasert drift).- Se på lokalisering av ny bebyggelse, og mulighet for oppgradering av f.eks boligområder ikombinasjon med grøntarealer og møteplasser.

Saksnr: 200901319-134 Side 33 av 55- Belyse lokaliseringsalternativer for parsellhager.BekkeåpningerDe fleste som uttaler seg om de planlagte bekkeåpningene er positive. Bydel Alna, Friluftsetaten,Groruddalen miljøforum, Furuset vel og Borettslagsprosjektet Furuset støtter gjenåpning av alle trebekkene. Bydel Stovner støtter gjenåpning av Bakåsbekken og Senterbekken, men er skeptisk tilgjenåpning av Gransbekken gjennom gravlunden. Etatsbygg Furuset AS uttaler seg kun om Senterbekkensom går gjennom deres tomt. De er positive til gjenåpning av bekken, men understreker at finansiering måavklares. Ben Borgen fraråder gjenåpning av bekkene med henvisning til at det vil være fare for at barndrukner.PBEs kommentar:PBE er tilfreds med at gjenåpning av bekker er en strategi som i hovedsak støttes, og kan vise til at BYMdivisjon Friluft og PBE har kontrahert COWI til å utarbeide en teknisk vannanalyse.Muligheter og begrensninger for bekkeåpning gjennom gravlunden må utredes. Det må sikres atgjenåpningen kan gjennomføres på en teknisk og etisk forsvarlig måte og dette må være en forutsetning.Dette må undersøkes nærmere. I så fall kan bekken bli et fint natur- og parkelement. Gjennomføring ogfinansiering av bekkeåpningene må drøftes i den videre planprosessen. PBE tror ikke at bekkene vil føreså mye vann at det vil bli stor drukningsfare, men dette må utredes nærmere og sikres, bla. gjennom ROSanalyser.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:- Utrede muligheter, begrensninger og alternativer for gjenåpning av Gransbekken gjennom Høybråtengravlund.- Gjenåpning av bekker blir tema ifm Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) som vil utarbeides som delav videre planarbeid. Relevante tema ift bekkeåpning blir drukningsfare og flom.Nytt gate- og veisystem, parkering, og miljølokk over E6Mange er opptatt av gate- og veisystemet, parkeringssituasjonen og miljølokk over E6, men meningenespriker. Noen har konkrete forbedringsforslag, mens enkelte uttrykker at de ikke ønsker seg noen endring.Bydel Alna er enig i de beskrevne utfordringene og behovet for ombygging av gang- og veisystemetinkludert miljølokk over E6. Bydel Stovner ser de samme trafikkutfordringer i egen bydel. I forhold tilmiljølokk ønsker bydel Stovner at lokk sees i et samfunnsøkonomisk perspektiv og at det gjennomføres etkostnad-nytte regnskap for valgt lokalisering. Bydelen ønsker dessuten en kartlegging avmiljøkonsekvensene ved tunnelåpningene. Som alternativ til lokk anbefales ”bufferbygg” mot E6.Friluftsetaten støtter et miljølokk på Furuset, spesielt med tanke på bedre turveiforbindelser mellomFuruset sentrumsområde og Østmarka. Helse- og velferdsetaten støtter målsetningen om å redusere bilbrukpå, til og fra Furuset, men fremhever spesielt at biltrafikken til og fra senteret bør reduseres. Etatenanbefaler også at luftkvaliteten undersøkes ved munningene av et evt. lokk. Samferdselsetaten påpeker atdagens gang- og veisystem har mange kvaliteter og understreker at det ved valg av nye løsninger måutredes konsekvenser for trafikkmønster, sikkerhet, framkommelighet for alle og støy/luftforurensning. Depåpeker at nye trafikkløsninger må være teknisk-økonomisk gjennomførbare og forslår sterkere fokus påetappevis utbygging. Samferdselsetaten anbefaler å styrke fokus på gang- og sykkelveinett ogkollektivtilbud og utrede dette sammen med nytt gate- og veisystem. Ruter AS framhever at muligkjøreforbindelse mellom Søren Bulls vei og Granstangen som er beskrevet i planprogrammet ville være en

Saksnr: 200901319-134 Side 35 av 55- Det skal utredes miljølokk over E6 innenfor planavgrensingen. Herunder; alternative typer lokk- ogbroløsninger, ulike lengder og lokaliseringer, og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Viderekonsekvenser for luftkvalitet, støy, grunnforhold og biologisk mangfold. I utredningen måkonsekvenser ved munningene vurderes.Nytt gang- og sykkelveisystemBydel Stovner påpeker at dagens gang- og sykkelveinett i egen bydel også i tiltakende grad brukes tilulovlig bilkjøring og at utfordringene er like som på Furuset. Friluftsetaten støtter videreutvikling avdagens gang- og sykkelveisystem, spesielt en ny forbindlese til Østmarka via lokk. Det foreslås at deteksisterende overordnete turveiene inkludert Pilgrimsleden fremheves sterkere i planprogrammet. Helseogvelferdsetaten støtter en bedring av gang- og sykkelveinettet. Samferdselsetaten foreslår at temaetbehandles i sammenheng med nytt gate- og veisystem. Etaten savner eksisterende gang- og sykkelvei fraGamle Strømsvei til Karihaugveien, gang- og sykkelbroene ved E6 og den nye sykkelveien langs E6 iplanprogrammet.PBEs kommentar:Gang - og sykkelveinettet må sees i sammenheng med nytt gate- og veisystem. Beskrivelse av eksisterendeoverordnete gang - og sykkel- og turveinett må revideres.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:• Nytt gang- og sykkelveinett skal vurderes som del av trafikkutredning.• Tilgang til Østmarka via lokk over E6 skal vurderes.• Det overordnete turveinettet (inkludert Pilgrimsleden) gjennom planområdet må beskrives ogillustreres som del av områdets premisser. Illustrasjon og beskrivelse av eksisterende gang- ogsykkelveisystem suppleres med gang- og sykkelvei fra Gamle Strømsvei til Karihaugveien, gangogsykkelbroene ved E6 og den nye sykkelveien langs E6 som del av planprogrammets premisser.Bedring av kollektivtilbudetBydel Alna anser ny diagonal T-bane forbindelse i Groruddalen og forlengelse til A-hus som en betingelsefor attraktivitet og drivkraft på Furuset. Helse- og velferdsetaten støtter en bedring av kollektivtilbudet.Samferdselsetaten savner formulerte mål knyttet til bedring av kollektivtilbud. Ruter AS ser store fordelerfor busser hvis det etableres en kjøreforbindelse mellom Søren Bulls vei og Granstangen.PBEs kommentar:Det er en sentral målsetning å styrke kollektivtilbudet, spesielt med tanke på å få ned bilbruken. Derfor erdet viktig at kollektivsystemet ses i sammenheng med gate- og bilveisystemet. Det kan tenkes både mindretiltak som nye bussholdeplasser, bussruter eller nye kjøremønstre for busser, eller store tiltak som nye T-bane linjer. Det blir viktig å legge opp til en kollektivstrategi som er robust og kan utvikles etappevis overtid. Ulike tiltak kan ha ulike tidsperspektiv. Ny diagonal T-bane forbindelse mellom Grorud- ogFurusetbanen og forlengelse til A-hus vil klart ha stor effekt i utviklingen av Furuset som knutepunkt, mendette ligger sannsynlig lengre frem i tid. Tverrforbindelse utredes som del av planarbeid i Breivoll-,Alnabruområdet.

Saksnr: 200901319-134 Side 36 av 55Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:• Kollektivtilbud skal vurderes som del av trafikkutredning.EnergiforsyningBåde Helse- og velferdsetaten og Fylkesmannen i Oslo og Akershus er enig i at det bør vurderesalternative, miljøvennlige energikilder til oppvarming. Førstnevnte foreslår bla. at bebyggelse knyttes oppmot fjernvarmenettet.PBEs kommentar:PBE er enig i at alternative energikilder, herunder fjernvarmenett, skal vurderes til oppvarming.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:• Vurdere ulike alternative energikilder for området.KulturminnevernByantikvaren ser strukturelle verdier i eksisterende drabantby på Furuset og ønsker seg en mer ”ambisiøs”strategi for bevaring og integrering av kulturminner. Antivaren ønsker konkret bla. at Gran skole bevaresog gis ny funksjon og er kritisk til fortetting rundt Kulturparken/Pilgrimsleden.PBEs kommentar:PBE er enig i mange av innspillene fra Byantikvaren og vil legge opp til en mer bevisst strategi forintegrering av kulturminner, spesielt i tilknytting til Kulturparken og Pilgrimsleden. I forhold til destrukturelle verdiene i dagens drabantby blir det viktig å finne den riktige balansen mellom utvikling ogfortetting, og bevaring. Det blir viktig å belyse alternativ bruk av dagens Gran skole.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:- Det skal utarbeides alternativ for bruk av dagens Gran skole.Sosial infrastruktur:Det har kommet innspill på planprogrammets delmål om å øke den sosiale infrastrukturen i takt medveksten. Disse retter seg i hovedsak mot behovet for økte elevplasser. Ved en fortetting med 2000 nyeboliger estimerer Utdanningsetaten et behov for 200 flere elevplasser pr. trinn, noe som innebærer behovfor ytterligere to nye barneskoler og en ny ungdomskole. Undervisningsbygg og Furuset vel poengtererogså økende behov for flere elevplasser som følge av veksten og sistnevnte foreslår å formulere behov forny videregående skole i planprogrammet.PBEs kommentar:Med den foreslåtte veksten i området vil det bli behov for økt antall elevplasser. Behovet må konkretiseresi det videre planarbeidet. Skolebehovsplanen legges til grunn.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:- Det skal undersøkes behov for og plassering av sosial infrastruktur, herunder; barnehager, barne- ogungdomsskoler, ny videregående skole og eldresenter/sykehjem.

Saksnr: 200901319-134 Side 37 av 55Luft- og grunnforurensningHelse- og velferdsetaten understreker at tillatte grenseverdier for luftforurensing skal overholdes (også ibyggefasen) og anbefaler avbøtende tiltak, spesielt i tilknytting til følsomme funksjoner som skoler,barnehager og sykehjem. Etaten har registrert tre lokaliteter med forurenset grunn, hvor ”Forskrift ombegrensning av forurensning” skal følges.PBEs kommentar:PBE vil supplere planprogrammet med Helse- og velferdsetatens opplysninger og innspill. Tillattegrenseverdier for luftforurensing skal overholdes og avbøtende tiltak skal vurderes.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:- Premissene suppleres med kart og opplysninger om forurenset grunn.EiendomsmarkedetBydel Alna mener det er avgjørende å skape interesse for planarbeidet hos eiendomsutviklere ogutbyggere. I samleuttalelsen fra 13 beboere uttrykkes det tvil om det er marked for 2000 boliger i dag.PBEs kommentar:PBE er enig med bydel Alna at det er viktig for å få eiendomsmarkedet til å rette fokuset mot Furuset og atdette krever bevisst innsats fra kommunens side. Det er derfor viktig at det diskuteres og utvikles engjennomføringsstrategi for kommunale, private og felles prosjekter med ulike tidsperspektiv.Pågående enkeltprosjekt:Nytt bibliotekKulturetaten synes alternativene for nytt bibliotek som er beskrevet i planprogrammet er interessante.(utvidelse av eksisterende med åpning av fasader eller annen plassering evt. i nytt bygg). EtatsbyggFuruset AS forslår at biblioteket forblir i det sentrale området.PBEs kommentar:PBE mener at bibliotek bør vurderes både i senteret og i et nytt bygg. Uansett bør biblioteket beholdes idet sentrale området med nærhet til T-banen.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:- Bibliotek skal vurderes med ulike plasseringer i senterområdet.Ombygging av Furuset senterBydel Alna er positiv til sentereiers utbyggingsplaner og forutsetter at planarbeidet tar hensyn til disse.Etatsbygg Furuset AS som representer senteret er bekymret for at sentereiers interesse ikke er godt nokivaretatt i planprogrammet og idékonkurransen. Det opplyses at planene nå er samlet i ett byggetrinn.PBEs kommentar:PBE har gjennom dialog med sentereier forsøkt å gjengi ombyggings- og utvidelsesplanene for senteret påbest mulig måte og i forhold til planarbeidets nivå og skala. Planprogrammet vil bli oppdatert ift de sisteendringene i plansaken til senteret. PBE er positive til endringer av senteret, men ombyggingsplanene må

Saksnr: 200901319-134 Side 38 av 55forholde seg til veisystemet (dagens, eller evt. endret), hovedgrepene fra konkurransen, og de overordnedemålene for utviklingen på Furuset. PBE håper idékonkurransen ga innspill som eier synes er interessante.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:Ingen.Bruksendring av PapyrusbyggetAberdeen Property Investors håper at ny områderegulering på Furuset vil muliggjøredetaljhandelsetablering over 4000m2 i bygget og mulig alternativ anvendelse på sikt. Beboerne TrineThomassen og Christian Boe Astrup er positive til bruksendring av bygget.PBEs kommentar:PBE er positiv til bruksendring av Papyrusbygget til noe som tilfører lokalmiljøet nye kvaliteter ogmuligheter. Muligheter for alternativ bruk som del av sentrumsområdet er bla. avhengig av forventettrafikkgenerering og overordnet utvikling/ ny struktur av Furuset sentrumsområde.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:- Det skal vurderes alternativ bruk av Papyrusbygget, eller mulige framtidige endringer av denne delenav området.Nytt større lagerbygg i Karihaugveien 22Høybråten velforening er svært skeptisk til prosjektet med påfølgende trafikkøkning og foreslår etableringav støyskjerming og flytting av bussbom nærmere Karihaugveien 22. Ræder Avokatfirma MNA uttaler påvegne av Karihaugveien 22 AS at planprogrammets hensyntaken til utbyggingsplanene savnes.PBEs kommentar:Byutviklingskomiteen ønsker ikke omregulering av eiendommen, men at mulighet for åpning avBakåsbekken skal sikres. Ombygging av veisystem og lokk over E6 er del av planprogrammet og vil habetydning for eiendommen. Forsalgsstillers planer ble omtalt i konkurranseprogrammet.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:Ingen.Ny bruk av Kurland-tomtenOmsorgsbygg Oslo KF mener Kurland-tomten er egnet som erstatningstomt for barnehageareal iUlsholtveien 37 som planlegges omregulert til kulturpark. Beboer Mari Sørgulen Evensen anbefaler åbruke tomten som park eller del av Kurland barnehage. Trine Thomassen og Christian Boe Astrup ønskerat arealet primært brukes som park, mens beboergruppen på 13 vil motsette seg en mulig utbygging avtomten.PBEs kommentar:Alternativ bruk av Kurland-tomten, både som barnehagetomt, som del av Kulturparken, eller til boligerbør vurderes i planarbeidet .Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:- Det skal vurderes alternativ bruk av Kurland-tomten.

Saksnr: 200901319-134 Side 39 av 55Ny Gran skoleUtdanningsetaten er kritisk til at skolelokaliseringen i Granstangen 52 ikke har vært formulert som premissi planprogrammet og viser til bystyrevedtak og fremdriftsplan. Bydel Stovner, Furuset vel ogBorettslagsprosjektet Furuset støtter ny lokalisering i Granstangen 52. (Folkemøter negative…)PBEs kommentar:Lokalisering av ny Gran skole har vært gjenstand for diskusjon med alternative vurderinger. Dennediskusjonen er vist og tematisert i planprogrammet. I konkurranseprogrammet ble lokaliseringentydeliggjort.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:- Reguleringsplan for ny Gran skole i Granstangen 52 er vedtatt av bystyret og blir et premiss for videreplanarbeid.Prosessen videre:Flere uttrykker at de ser frem til at planene blir realiserte. Bydel Alna foreslår å formulere kvalitetskrav fortiltak, slik at formulerte delmål kan innfris ved gjennomføringen. Fylkesmannen i Oslo og Akershusanmoder å konkretisere målsetninger i reguleringsplanene. Bydel Alna fremhever at fremdriften i plan- ogrealiseringsprosessen er veldig viktig. Bydelen vil derfor prioritere dette arbeidet og forventer at PBE ogsåsetter av nok ressurser. Bydelen ønsker å videreføre det nære samarbeidet med PBE og foreslår at detopprettes et felles gjennomføringskontor.PBEs kommentar:Planleggingen av Furuset er en prioritert oppgave for PBE. Etaten ønsker å fortsette det gode samarbeidetmed Bydel Alna, og vil ta initiativ til å utvikle gjennomføringsmodeller sammen med de kommunaleeiendomsbesitterne og eiere av bygninger.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:- Vurdere og utvikle gjennomføringsmodeller.

Saksnr: 200901319-134 Side 40 av 55Furuset Futurebuilt - Oppsummering av juryens generelle kommentarer(Temaoverskrifter som i juryrapport)Overordnede grep• Juryens innstilling har forholdt seg til konkurranseprogrammets bedømmelseskriterier om en klarhelhetsløsning med gode klima- og miljøløsninger og høye byplanmessige og arkitektoniske kvaliteter.• De overordnete grepene for bebyggelse og det blågrønne som viser god forståelse for topografien påFuruset og som har en tilpasset skala med gode sentrale byrom, ble vektlagt til fordel forarealbetraktninger og tall.• Det har vært viktig å finne robuste, strukturer som kan muliggjøre en utvikling med visjonære mål ogmed realistiske etapper.PBEs kommentar:PBE er en enig med juryen i at en helhetlig innfallsvinkel til byplanlegging som fokuserer på gode,brukbare offentlige rom og attraktive bevegelsesstrukturer, er robust og bærekraftig. Et slikt utgangspunktvil kunne tilpasses ulike fremtidsrettede og langsiktige strategier.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:Ingen.Identitet og sosial bærekraft• Planprogrammets og konkurransens målsetning om å utvikle Furuset fra senter til et sentrumsområdetrenger en parallell utvikling av levekår og oppvekstmiljø og aktiv deltakelse og samarbeid fralokalbefolkningen.• Fysiske strukturer som kan bedre Furusets sosiale bærekraft er et mer variert boligtilbud, med blantannet rekkehus og mindre blokkbebyggelse, bedret kollektivtilbud og tilgjengelige, attraktivegrøntområder.PBEs kommentar:Variert boligtilbud er et viktig fysisk tiltak for å styrke Furusets sosiale bærekraft. Tiltak som for eksempelbedre tilgang til Marka og styrking av sykkelveinettet vil også øke Furusets attraktivitet. Omstruktureringav eksisterende offentlige funksjoner og en bevisst integrering av ny offentlig infrastruktur er viktig.Bærekraftig byutvikling må også innbefatte sosial og økonomisk bærekraft. Områderegulering forFurusetområdet koordineres med Groruddalssatsingen der særlig områdeløftstrategien er sentral. Det erviktig at videre planleggingsarbeid videreføres i samarbeid med bydelen, særlig innenfor detteområdeløftprogrammet, og for øvrig at det tverrsektorielle samarbeidet innenfor Groruddalssatsingenvidereføres.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:• Sosial og økonomisk bærekraft er viktig tema for videre planleggingsprosesser i området. Blant anneter det knyttet opp mot spørsmål om å tilrettelegge for variert boligtilbud.

Saksnr: 200901319-134 Side 41 av 55Landskap og blågrønn struktur• Furusetlandskapet er overordnet grønt, men de grønne områdene fremstår monotone og blir lite brukt.Juryen mener de grønne områdene kan få økte kvaliteter av flere boliger (rekkehus/småhus) som følgerlandskapsdraget, samtidig som en tydelig blågrønn struktur opprettholdes som et samlende element.• Det renner tre bekker gjennom området, fra Østmarka til Groruddalsbunnen. Disse ligger hovedsaklig irør. Bekkeåpning kan tydeliggjøre landskapet og tilføre nye positive kvaliteter.• De fleste forslagene integrerer Gransbekken i gateløpet Granstangen og videre nordover til nye Granskole. Dette kan gi området nye kvaliteter som vil tilfalle både boligområdene og skolen. Kobling motAlna er i liten grad belyst i forslagene.• Restene av ravinene i vestre og nordre del av Verdensparken bør skjermes mot utbygging. Parken kantåle mer bebyggelse i øst. Juryen er positiv til fortetting langs Furustien.• Et miljølokk over E6 vil kunne understreke den viktige grønne aksen fra nord til sør gjennom områdetog på tvers av Groruddalen. En bedret forbindelse mellom Furuset og Østmarka vil ha stor positiveffekt på områdets attraktivitet. Forslagene viser samtidig at en ikke er avhengig av lokk for å få til engod tilknytning til Marka. De forslagene som ikke gjør seg avhengig av miljølokk fremstår merrobuste.• Overvannshåndteringen er et sentralt tema i forslagene og felles for de fleste er oppsamling av vann iSenterbekken. Dette følger topografien godt og tanken bør videreføres.• Vegetasjon bør brukes bevisst som et formende og klimaregulerende element i utrommene.• Utforming av vegetasjon, overflater og møbler kan bidra til å tydeliggjøre skillet mellom gater, plasserog parkerPBEs kommentar:PBE mener at den blågrønne strukturen på Furuset kan styrkes og tydeliggjøres ved etablering avgrøntforbindelser i nord/sør-retning (fra Marka mot Alna) som hovedgrep. Forbindelsene kan knyttesammen Østmarka, Alna og Lillomarka gjennom Furuset. Strategien med åpning av bekkene gjennomområdet bør være del av denne strategien, og videre planlegging og utvikling av Furusetområdet. Slik blirFuruset også en del av en større regional blågrønn struktur. Lokk over E6 vil gjøre tilknytting og kryssingav E6 og bruk av Østmarka, tydelig, naturlig og trygg for myke trafikanter. PBE ser mulige positiveeffekter av bebyggelse langs Furustien/Granstangen, men konsekvensene for grøntstrukturen må diskuteresnærmere.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:• Et grep med tydelige grøntforbindelser fra Marka til Alna legges til grunn i planarbeidet. Det skalutarbeides alternativer for bebyggelse mot Furustien/Granstangen.

Saksnr: 200901319-134 Side 42 av 55Transportstruktur• E6 er en barriere mellom planområdet og Østmarka. De fleste forslagene viser miljølokk av varierendebredde som forbindelse over E6 (se 5.pkt, forrige avsnitt).• Kollektivdekningen er relativ bra, men tilgjengelighet for buss til senterområdet er begrenset til bareén inn- og utkjøring (Søren Bulls vei). Få forslag forholder seg til jernbanestasjonen på Grorud i nordeller til regional busstrafikk på E6 og muligheter for å knytte denne til t-banen.• Sentrumsknutepunktet fungerer ikke optimalt. Dette bør utvikles med høy tetthet av buss- og t-baneavganger og kort gåavstand mellom t-banestasjon og buss. Ingen forslag har behandletplassbehovet en prioritert buss vil ha og hvordan dette eventuelt vil komme i konflikt med foreslåttetorgløsninger.• Dagens trafikksystem er basert på et klart separeringssystem der kjøreveiene er bygget som blindveiereller med fysiske sperrer som skal hindre gjennomkjøring og kjøring mellom boligområdene ogsenterområdet. Dette skaper et unaturlig skille på tvers av planområdet, mellom Gamle Furuset ogsenterområdet med Gransdalen.• Det har blitt foreslått trafikksystemer som i hovedsak kan deles i tre hovedprinsipper:oooNytt ringveisystemSileprinsipp med funksjonsblanding i alle eksisterende gaterÅpning av dagens veisystemTrafikksystemet må baseres på eksisterende system og kunne utvikles etappevis. Juryen er skeptisk tilen rask og fullstendig overgang til et trafikkblandet gatenett i alle deler av det fremtidigesentrumsomårdet. Bilfrie nærområder for lek er en viktig kvalitet i dagens bebyggelse. Utvikling motfunksjons- og trafikkblandete gateløp må skje i samråd med beboere og andre brukere avsentrumsområdet. Søren Bulls vei bør kunne opprettholdes i en første fase.• De fleste forslagene viser en øst/vestforbindelse gjennom sentrumsområdet. En forsterkning avbygningsstrukturen i denne forbindelsen kan på lengre sikt være positivt for å bedre tilgjengelighetenog urbaniseringen av sentrumsområdet.• Det må i det videre planarbeidet tilrettelegges for gode koblinger mot eksisterende hovedsykkelvei- ogturveinett. Hovedsystem for gang- og sykkel anbefales utelukkende for myke trafikkanter.• Det må legges opp til et fleksibelt parkeringssystem, med lavere dekning enn dagens, for å reduserebiltrafikken i området og for å forbedre konkurransebetingelsene for kollektiv- og gang/sykkeltrafikk.Bilpool og ladestasjoner for el-bil bør vurderes ved nye byggeprosjekter.• Juryen er usikker på om reduksjon av klimagassutslipp fra mobile kilder er tilstrekkelig dokumentert iforslagene.• Ingen av utkastene har en fullgod trafikkløsning for hele området med tanke på mål om redusertbilbruk. En del av juryens arbeid har derfor vært å finne et robust og fleksibelt trafikksystem som lettkan implementeres over tid.

Saksnr: 200901319-134 Side 43 av 55PBEs kommentar:PBE er enig at et nytt trafikksystem bør bygge på eksisterende løsninger. Systemet bør prioritere i følgenderekkefølge; 1. gang- og sykkel, 2. buss., 3. privatbil. Etaten er enig i behovet for å etablere en øst/vestforbindelsei sentrumsområdet for å etablere et sentrum, men det er ikke aktuelt for etaten å etablere”Sentergata”. For PBE er det viktig at det kan utvikles et robust system som kan utvikles over tid. Etatenvil ta med de ulike trafikkmodellene i videre utredning av trafikk på Furuset. medvirkning og uttesting.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:• Legge til grunn øst/vest-forbindelse i sentrumsområdet, men uten kjørevei over Sletta.• Vurdere de ulike hovedprinsippene for vei i trafikkutredning.Bebyggelsesstruktur• Konkurransen viser at Furusets sentrumsområde kan gis en tydelig avgrensning av E6 i sør,Jerikoveien og Verdensparken i vest og Gransdalen i øst.• Forslagene viser samlet sett at 1000-2000 nye boliger og 1400-2800 arbeidsplasser kan innpasses påen uanstrengt måte, som samtidig opprettholder og videreutvikler de grønne ressursene i planområdet.• Forslagene underbygger at Furuset sentrums tyngdepunkt bør ligge ved Furuset t-banestasjon. Sonennærmest kollektivknutepunktet bør gis høyest tetthet.• Nye boliger med gode lysforhold kan integreres i sentrum.• Utendørs plasser og gater bør utgjøre ryggraden i byplanen• Introverte selvrefererende kjøpesentre vil motarbeide forretningsdrift og andre utadrettedevirksomheter i sentrumsområdet.• Hovedfunksjonene i sentrum bør henvende seg ut mot et fåtall definerte byrom.• Torgplassen/sentrumsmidtpunktet må ha en dimensjon som gir den riktige tettheten av virksomheterog folk.• Det må sikres innfall av kveldssol til torgplassen.• Et bygg på nordsiden av moskéen vil kunne ramme inn en indre hage/plass. Dette vil gi rom for andrefunksjoner mot gate/torg.• Juryen er kritisk til Oslo kommunes beslutning om å flytte Gran skole til Gransdalen da dette er enfunksjon som kan berike livet i sentrumsområdet. Lokalisering i Gransdalen er også problematisk medtanke på etablering av gjennomgående grøntdrag med biologisk mangfold.

Saksnr: 200901319-134 Side 44 av 55PBEs kommentar:PBE er enig i at det offentlige rom, torg og møteplass må være ryggraden i sentrumsutvikling på Furuset.Etaten mener at konkurransen har vist at fortetting i sentrum ikke bare er mulig, men gi en interessantbebyggelsesstruktur med gode byrom på Furuset, og gi en tydelig avgrensing av sentrum. Høy tetthetegner seg best i sentrumsområdet ved t-banen. Boligfortetting må skje over tid, mens transformasjon børbegynne i sentrum. Etaten viderefører foreslåtte antall boliger og arbeidsplasser, og mener fokus må værepå kvalitet fremfor kvantitet.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:• Stramme opp og tydeliggjøre sentrum ved å etablere to motstående hovedakser som strukturerendeprinsipp.Parkering og reduksjon av klimagassutslipp fra mobile kilder• Tilfeldig og uorganisert parkering i dag• Ved fortetting forsvinner mange av dagens p-plasser• Det bør legges opp til et fleksibelt p-system med lavere p-dekning enn dagen. Slik reduseresbiltrafikken i området og konkurranseforholdene for kollektiv- og g/s-trafikk forbedres.• Det bør vurders bilpool og ladestasjoern for el-bil• De fleste forslagene inneholder løsninger for fortetting, reduksjon av p–plasser, bilpool-, el-bil- ogbysykkelsystemer som svar på klimagassreduserende tiltakStasjonær energiJuryen har delt diskusjonen om stasjonær energi inn i tre emner:- Oppgradering av eksisterende bygningsmasse/Nordre Gran borettslag som ”study case”.oUtbedring av Nordre Gran borettslag kan sette en forbedret standard og en ny urban karakter forFuruset sentrum. Oppgraderingsløsninger er hovedsakelig diskutert på et generelt plan. De flesteutkastene diskuterer en rekke tiltak for forbedret energieffektivitet. Løsninger spesielt egnet forFuruset er ikke spisset i forslagene, men noen viser hvordan borettslaget kan oppgraders tilpassivhusnivå.- Organisering og utforming av nye bygningsvolumer med tanke på energieffektivitet og potensial forutnyttelse av aktiv og passiv solenergi.oooFortetting i sentrum gir gunstige formfaktor, dvs. liten overflate i forhold til volum.Noen forslag viser relativt kompleks geometri. Dette vanskeliggjør rasjonalt og energieffektivtbyggeri. Mangfold og variasjon i romforløp kan oppnås på andre måter.Aktiv solenergi i form av solfangere og solceller kan trolig integreres i bygningenes takflater på enrasjonell måte.- Energiproduksjon og – forsyning for området.

Saksnr: 200901319-134 Side 45 av 55ooooNoen forslag viser hvordan gjennomgående flerfunksjonsbygninger gir mulighet forhybridløsninger med utveksling av energi mellom ulike funksjoner med ulikt energibehovgjennom døgnet. Dette bør vurderes.Energioverføring mellom bygninger, funksjoner og eiendommer kan også skje ved f.eks lokaleeller sentrale vannbårne systemer.Furuset ligger foreløpig utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Dette gir frihet i utforming avenergiforsyningsløsninger. Det foreslås løsninger fra individuell varmeforsyning på bygningsnivåtil etablering av nærvarmesystem for området.Av lokal energiproduksjon nevnes bergvarme, biobrensel, overskuddsvarme fra bla. ishall.Flere av forslagene inneholder tall for fremtidig klimagassutslipp i området. Regnskapene er liteetterprøvbare for juryen. Juryen har likevel tro på at kombinasjoner av foreslåtte strategier og tiltak vilkunne redusere utslippene fra energibruk i tråd med målsettingene for konkurransen. Skal Furuset bliklimanøytralt (2030), forutsetter dette lokal energiproduksjon og omfattende energieffektivisering, menogså at strøm som leveres fra nett og fjernvarme kan sies å være klimanøytral.PBEs kommentar:PBE synes det er vanskelig å trekke noen konklusjoner fra konkurransen angående stasjonær energi. I detvidere arbeidet må temaet diskuteres videre. Etaten mener det bør sees på pilotprosjekter i området,mulighetene for lokal energiproduksjon, og energiforsyningen generelt til området.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:• Vurdere pilotprosjekter, lokal energiproduksjon og energiforsyning.Prosess og gjennomføring• Et robust og fleksibelt plangrep er essensielt for at det videre planarbeidet skal kunne lykkes. Planenmå være prosessorientert og ikke bare presentere et ferdig ideal- eller fremtidsprospekt. Den må kunnetåle etappevis utvikling og til dels skiftende forutsetninger uten at helheten faller fra hverandre.• En tilnærming kan være at det i første fase satses på sentrumsområdet gjennom offentlige investeringerog omstrukturering av handel, bibliotek og andre kulturtilbud• Sentrale faktorer for gjennomføringssuksess:ooooEksisterende bebyggelse og infrastruktur må integreres godt med det nye strukturerMye riving av eksisterende byggeri anses som lite bærekraftig og lite gjennomførbartDet trengs flere offentlig initierte ”attraktivitetsmotorer” enn Gran skole ogVerdensparken for å øke den private investeringsviljen. Eks kan være nytt bibliotek, nyvideregående skole og miljølokk over E6Prosjekter for offentlig-privat samarbeid må identifiseresPBEs kommentar:PBE er enig i at et robust plangrep er essensielt. Gjennom en nord/sør- og en øst/vest – akse mener etatenat dette er etablert. Etaten er også enig i at sentrumsområdet er det mest avgjørende for å sikre ønsketutvikling av Furuset. Etaten ønsker å legge til rette for både offentlig og privat utvikling på Furuset.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:• Legge til grunn plangrep med 2 motstående hovedakser.• Ha spesielt fokus på et primærområde i sentrum.

Saksnr: 200901319-134 Side 46 av 55Oppsummering av juryens innstilling og begrunnelser:1. premie FURUSET – en by i emning v/a-lab AS, COWI AS, ARCHITECTOPIA2. premie Origo v/ White arkitekter ABInnkjøp:Verdensteppe v/Lund Hagem arkitekter AS, Atsite AS landskap, KanEnergi AS, Asplan ViakAS300m Furuset v/Ghilardi+Hellsten Arkitekter AS, Studio AS Landskapsarkitekter, BuroHappold, CSR ConsultingForén eder v/Studio Ludo

Saksnr: 200901319-134 Side 47 av 551. Premie: FURUSET _ en by i emning v/a-lab AS, COWI AS, ARCHITECTOPIAKonsept grøntstruktur3d perspektivBeskrivelse og oppsummering av juryens bemerkning:Forslaget presenterer en enkel og robust strategi for fremtidig strukturering av utviklingen av Furuset. Detetableres to strukturerende akser; ”Den grønne akse” og ”Bygaten”. Disse tar utgangspunkt i Furusetseksisterende grønne situasjon samtidig som de tilfører en ny urbanitet.Etableringen av ”Den grønne akse” søker å binde sammen Lillomarka og Østmarka, og Furuset kan leses ien større by- og landskapsskala. ”Det grønne” forsterkes i ett av de eksisterende grøntdragene gjennom enpresis utvidelse av Verdensparken. Verdensparken forbindes til Østmarka med et mindre lokk over E6 somvirker tilstrekkelig og troverdig som bindeledd. Juryen bemerker at det er en god idé å prioritere ett av deto grønne dragene som parkrom og forbindelseslinje til et større naturlig landskapsrom, men det ervesentlig at også Gransdalens identitet som grøntdrag defineres og styrkes. Ideen om å plassererekkehus/storfamilie-boliger i kanten av Gransdalen virker riktig men må bearbeides og bedre tilpassestopologien slik at forskjellen mellom det urbane sentrum og grøntdraget blir tydeligere.Situasjonsplan sentrumsområdetKonsept byromSnitt

Saksnr: 200901319-134 Side 48 av 55”Bygaten” er et øst-vestgående gaterom som samler og avgrenser ny fortetting og konsentrerereksisterende og fremtidig offentlig aktivitet og handel. Senterets sidefløy foreslås revet for å åpne for dengrønne nord-søraksen. Butikkene reetableres i bygaten for å sikre handelsliv i de sentrale byrommene.Senteret transformes til en blanding av matbasar, undervisning og nye eldreboliger på taket. Bygatenavsluttes i hver ende med en skole. I vest ligger alle Furusets ungdomsskoler og kulturskolen samletomkring ”skoletorvet”, som også kan leses som en moderne byport. I den andre enden ligger en”gründerskole” og inkubator. Slik avsluttes og defineres det offentlige gaterommet. Her starter og slutterFuruset Sentrum. Juryen bemerker at det bør undersøkes om de to foreslåtte skolene kan erstattes av andreoffentlige funksjoner som kan gi en like markant avslutning.3d perspektiv: Tryve Lies plass - Boktorget”Den grønne akse” og ”Bygaten” møtes på Trygve Liesplass. Plassen blir et nav for alle aktiviteter, grønnesom urbane. Strategien for utvikling og fortetting avFuruset tolker den klassiske byen medkvartalsbebyggelsens avklarte romligheter, et klartromlig hierarki og en tydelig forskjell på det offentligeog private rom. Samtidig reagerer forfatterne på stedetsbetingelser, den eksisterende bygningsmassen ogmengden mennesker en realistisk kan forvente iFurusets offentlige rom. Juryen bemerker at TrygveLies plass likevel fremstår svært skissemessig og børbearbeides slik at plassen kan romme den urbanebruken uten at parkdelen slites ned.Strategien er pragmatisk og presenterer en stor variasjon i funksjoner, et større mangfold avboligtypologier og nye sosiale rom som ikke er avhengig av kommersielle programmer. Forslaget viser ethelhetsgrep for fortetting rundt kollektiv- knutepunktet som åpner for en trinnvis utbygging utenomfattende riving av eksisterende bygningsmasse.Strategien er heller ikke avhengig av store infrastrukturelle investeringer, som lokk og tunneler, mensupplerer det eksisterende og skaper veldimensjonerte og velproporsjonerte by- og landskapsrom. Detvises flere relevante forslag til tilrettelegging for buss, sykkel og fotgjengere. Juryen bemerker attrafikkløsningen for ”Bygaten” må bearbeides for at det ikke skal bli gjennomgående busstrafikk.Prinsippet for shared space bør diskuteres.Løsninger for redusert energibruk er godt ivaretatt på bygningsnivå og gjennom tilførselssystem som girfleksibilitet for energikilder og optimaliserte bruksmønstre. Utkast til energieffektiv oppgradering avNordre Gran borettslag er interessante og realistiske.Snitt

Saksnr: 200901319-134 Side 49 av 55Juryens forslag til første bearbeidingsoppdrag av vinnerforslaget:• Vise etappevis utbygging, Søren Bulls vei opprettholdes som bilatkomst i de tidlige fasene og lokkennå ikke etablert.• Vise forslaget uten bebyggelse på Sletta og med Gran skole på vedtatt tomt.• Videreutvikle trafikksystemet basrt på juryens anbefalinger• Videreutvikle det blågrønne konseptet med gjenåpning av bekker og lokal overvannshåndtering.Det bør legges spesielt fokus på Gransdalen som synes lite gjennomarbeidet.• Vise rekkehus-/småhusbebyggelse i Gransdalen som i større grad er tilpasset topografi oggrøntdrag.• Vise boligbebyggelse hvor dagens Gran skole ligger.• Vise nytt bibliotek som nytt bygg.

Saksnr: 200901319-134 Side 50 av 55PBEs kommentar:PBE støtter juryen i at Furuset – en by i emning bærer i seg robuste og fornuftige forslag til utvikling avFuruset sentrum, og vil legge til grunn deler av forslaget for videre planarbeid.De to kryssende hovedaksene strammer opp og tydeliggjør sentrum. Forslaget muliggjør etappevisutvikling både med tanke på infrastruktur og fortetting, og viser god tilknytning til Østmarka via et smaltlokk. Et smalt lokk kan være en gjennomførbar strategi.Det er positivt at skolebygg aktivt brukes for å strukturere og avgrense sentrum. Dette kan gi gode sosialeringvirkninger som samlende funksjoner på tvers av kulturer. PBE mener at offentlige funksjoner ogbygninger sin plassering og sosial rolle i sentrum må diskuteres i det videre planarbeidet. Ideén omomstrukturering av offentlige funksjoner, for eksempel sykehjemmet, for bedre interaksjon mellom detprivate og det offentlige er interessante og bør diskuteres videre.Forslaget skisserer et trafikksystem basert på en sentergate vest i planområdet og nedlegging av SørenBulls vei som innfartsåre. Denne løsningen anser PBE som problematisk, og ny trafikkløsning bør i størregrad baseres på det eksisterende. Etaten har ingen intensjon om å gjenintrodusere Sentergata vestover fraSøren Bulls gate. En forbindelse østover med den terrengtilpassede veien vinnerforslaget viser, vil derimotetaten ta med i videre planarbeid.PBE tar med seg juryens forslag til første bearbeiding, og vil inkludere disse i fastsatt planprogram.Temaene vil også vurderes i videre prosess med vinner.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:• Hovedgrep med to motstående akser som strukturerende element videreføres.• Ta utgangspunkt i foreslåtte offentlige rom/møteplasser osv i det videre arbeidet med alternativer.• Primærområde for videre utvikling vil være omkring vinnerforslagets sentrumsstruktur.• Ta utgangspunkt i kvartalprinsippet for sentrumsområdet i videre arbeid med alternativer.• Diskutere sosial infrastruktur i sentrumsområdet.• Innarbeide ”smalt” lokk som alternativ i utredning av lokk over E6.• Videreføre ideen om etappevis utvikling, med lite behov for riving i de første fasene.Analyse avtomtestruktur1.plass

Saksnr: 200901319-134 Side 51 av 55ORIGO v/White arkitekter ABSituasjonsplanBeskrivelse og oppsummering av juryensbemerkning:Prosjektet foreslår en tettere sammenbinding avFuruset og de omkringliggende områdene for åstyrke utviklingen sosialt og økonomisk.Sammenkoblingen struktureres av to sterkeakser; den nord/sørgående ”Furulinken” og denøst/vestgående ”Søren Bulls gate”. Disse møtes ien stor plass med navnet ”Verdensplassen”.Furulinken forbindes over E6 via et miljølokkmed nesten hele Furusets bredde. Furuset knyttesslik sammen med boligbebyggelsen sør for E6 ogØstmarka. Nord/søraksen leses samtidig som enframtidig forbindelse til Grorud med Alnaparkenog jernbanestasjon. Juryen bemerker atprosjektet gjør seg avhengig av storeinvesteringer i et bredt miljølokk.Gaterommet strammes opp til en rett linje.Øst/vestaksen bebygges i kvartalsstruktur. Deenkelte kvartaler brytes ned i en relativtfinmasket struktur med bygningskropper ivarierende høyde og med punktvise åpninger.Juryen bemerker at gatelinjen fortoner seg noeskjematisk tatt i betraktning stedets topografi,historie og eksisterende bebyggelse, men atfinmaskingen av kvartalsstrukturen gjørgaterommet mer transparent og mindre massivt.Fortettingen får en human skala.For å nytte grøntdragets og Verdensparkenskvaliteter fortettes det i mindre skala langsøst/vestaksen. Bebyggelsesstrukturen består ihovedsak av frittliggende lange bygninger somer plassert vinkelrett på Verdensparken. Detoppstår transparens mellom park og akse. Juryen bemerker at den enkle aksiale struktureringen erprosjektets styrke. Konsentrasjonen av fortetting omkring aksene virker troverdig. Utbygging langsnord/søraksen, med en åpen og transparent bebyggelse av nye boligtyper, virker naturlig og i tråd medFurusets karakter.Eksempel på bebyggelse/boligtype med 2-3 etasjer langs dennord/sørgående aksen, ”Furulinken”.”Verdensplassen” blir det nye sentrum på Furuset. Det foreslås omfattende endringer av eksisterendebebyggelsesstruktur og bla riving av senteret. Det foreslås å bygge nytt senter med studentboliger påtoppen, nytt bibliotek og ny foajé til ishallen. Hensikten er å flytte plassdannelsen lenger sør og tilpassebygningene plassens kvadratiske form. Slik blir den øst/vestgående aksen en gjennomgangsåre overplassens nordre del. Juryen bemerker at tiltakene vil bli kostnadskrevende i forhold til det som oppnås.Omfattende riving bør unngås. Plassen fremstår også svært formell og overdimensjonert i forhold tilomgivelsene og plasseres på privat grunn, noe som kan svekke gjennomførbarheten i prosjektet.Snitt

Saksnr: 200901319-134 Side 52 av 55Konsept blågrønn strukturFunksjoner rundt ”Verdensplassen”Det foreslås å åpne alle gater for trafikk, men at boligatene har lavhastighetgrense. Ved å koble veinettet tilomkringliggende områder skapes flere innkjørsler til Furuset. Trafikken skal siles og få naturlig flyt.Juryen bemerker at trafikkintegreringen ikke trenger å være så radikal for å åpne området. Hvis en ønskerbymessig dagligliv i den øst/vestgående aksen, bør den ikke bli bussgate. Trafikksystemet inneholderlikevel interessante forslag som prioriterer gående og syklende, men som også kan gi økt tilgjengelighetfor alle trafikanter. Avkobling av parkering fra bolig ved oppføring av felles P-hus, til erstatning forparkering på egen tomt, er eksempel på et troverdig prinsipp for å justere konkurranseforholdet mellom bilog gang/sykkel/kollektivtilbud.Juryen bemerker at Verdensparkens ravinelandskap prisverdig bevares. Prosjektet viser en fin kobling avden blågrønne strukturen på tvers av Groruddalen. Bekkene åpnes og gis ulike kvaliteter som vil berikeområdet.Energiløsningene inneholder forslag om et nærvarme- og kjølesystem basert på bergvarme og solenergi.Det forslås flerfunksjonsbygninger og bevisst samlokalisering av funksjoner for energiutveksling (f. eks.ishall/svømme-hall). Prinsipper for renovering av Nordre Gran borettslag er velprøvde og troverdige.Snitt

Saksnr: 200901319-134 Side 53 av 55PBEs kommentar:Forslaget strukturerer også med øst/vest og nord/sør-akser, og har en del likhetstrekk med vinnerforslaget.At 2.plassen inneholder noen av de samme elementene som 1.plassen gir signal om at 2 akser er et riktigkonsept. De brede lokket har en klar positiv effekt for østre del av sentrumsområdet, og muliggjørtransformasjon. Dette grepet vil tas med i det videre arbeidet. Samtidig er etaten enig i at forslaget leggeropp til store investeringer, med lokk og riving, og at dette først blir aktuelt på litt lengre sikt. Etaten menervidere at forslaget viser en interessant boligbebyggelse på Gran skole og Furustien, samt potensielt godeenergiløsninger. Etaten ønsker også å se vider på kvartalsprinsippet forslaget viser.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:• Lokk øst for Søren Bulls vei som alternativ i utredning av lokk over E6.• Vurdere energiløsninger med blant annet nærvarme, bergvarme og solenergi med energiutveksling.• Vurdere foreslått bebyggelse på Gran skole og Furustien i alternativvurdering.• Vurdere kvartalsprinsipp i videre arbeid med sentrumsområde.Analyse avtomtestruktur2.plass

Saksnr: 200901319-134 Side 54 av 553 INNKJØPUnder følger en kort oppsummering av de 3 innkjøpene og juryens vurdering, med en samlet vurdering etter.VERDENSTEPPEv/ Lund Hagem arkitekter AS, Atsite AS landskap, KanEnergi AS, Asplan Viak ASEksempel påeksisterendebygningsmassemedomsluttendefunksjonerForslaget tar utgangspunkt i et sentralt urbant spillebrett, ”verdensteppe”, som strekker seg over E6. Deeksisterende bygninger i sentrumsområdet påbygges med omsluttende funksjoner som gir bedreenergieffektivitet, samtidig som det utvikles nye, fasetterte volumformer. Det skapes nye sammenkjedetebyrom. Juryen bemerker at arbeidet med arkitektoniske muligheter ved gjenbruk og energioppgradering eret viktig bidrag til diskusjonen omkring bærekraftig byutvikling.300m Furusetv/Ghilardi+Hellsten Arkitekter AS, Studio AS Landskapsarkitekter, Buro Happold, CSRConsultingForslaget baseres på en omfattende visjon for kollektivtransportsystemet for hele Groruddalen, medetablering av nye T-banestasjoner og flere bussruter betjent av miljøvennlige busser. Kollektivsystemet

Saksnr: 200901319-134 Side 55 av 55skal sikre at ingen bor mer enn 300m fra et knutepunkt, noe som vil kunne redusere privatbilbruken med50%. Samtidig legges det til rette for en dobling av innbyggertallet. Juryen bemerker at prosjektetsutvidete perspektiv med klimaeffektiv byutvikling basert på radikalt utbedrete trafikksysytemer erinteressant selv om det ligger litt utenfor konkurransens fokus. Bebyggelsesplanen baseres på en en lavteppebebyggelse avbrutt av kraftige fortetninger rundt de nye knutepunktene. Her vises boligtypologier ogarealmønstre som kan ha verdi i en videre faglig diskusjon.Forén eder v/Studio LudoUtkastet utvikler et bebyggelsesmønster basert på langstrakte boligblokker parallelt plassert medlegdeaksen i nord/sørretning i helesentralområdet. Juryen bemerker at løsningene knytter an tileksisterende typologier, men at den litt mekaniske strukturen ikke tilfører viktige, nye kvaliteter ibyplanen. Prosjektet fremheves for en godt formulert landskapsstrategi basert på en uvanlig detaljertanalyse av økologi og biologisk mangfold.PBEs kommentar:PBE tar med seg innspillene fra innkjøpene i videre diskusjon og planarbeid. Aktuelle tema kan være;energioppgradering, økologi, biologisk mangfold, transport i et større regionalt perspektiv, boligtyper.Justeringer/konsekvenser for planprogrammet:• Resultatene fra konkurransen vil være del av en samlet idebank i videre planarbeid.

Plan- og bygningsetatenBesøksadresse: Vahlsgate 1, 0187 OsloPostadresse: Boks 364 sentrum, 0102 OsloTelefon: 23 49 10 00Telefaks: 23 49 10 01Internett: www.pbe.oslo.kommune.noE-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.no10.08.2011Saksnummer: 200901319 - 134