MENIGHETSBLAD - Sannidal Kirke

Midt i vår verden, her hvor vi bor,kimer klokker til alvor og fest.Kristus er sentrum, korset et tre,det gir ly til hver søkende gjest.På 1700-tallet var stavkirken blitt for litenog i dårlig stand. Fra 1770 til 1772 bleden nåværende Sannidalskirken reist somen korsformet kirke, litt nordøst for dengamle stavkirken. Så ble den gamle kirkentatt ned. Noe av interiøret ble brukti den nye, også noen bjelker og planker.Våpenhuset i Sannidal kirke har gjenstanderog materiale fra stavkirken. Innei våpenhuset synes jeg at det er nestensom å stå i en stavkirke.I Torpo i Hallingdal står fortsatt den lillegamle stavkirken fra ca år 1195 ved sidenav den nye kirken fra 1880.Midt i vår verden, her hvor vi bor,er et rom for vår lovsang og bønn.Gud er vår skaper. Vi er hans folk,vi blir frigjort ved Kristus, Guds Sønn.Gjennom våpenhuset går vi inn i Sannidalkirkeskip. Det er nesten alltid luntog godt å komme inn her, synes jeg. Ogjeg ønsker at Sannidal kirke og menighetMeckyshjelper dagensmenneskertil å møteJesus Kristus.For kirkener ikke bareet bygg avplanker, dener først ogfremst menneskersom hører Jesus til.Slik tenker også Arne Sæther:Han var en av dem som på slutten av60-tallet startet opp tensing i Norge. 10år senere skrev han salmen Midt i vårverden (i Norsk Salmebok på nummer693). For gjennom arbeidet med å åpneopp kirken for ungdommen, ble hanselv mer interessert i kirkearkitektur oggudstjeneste. Og han ble kirkearkitekt ogsalmedikter.Midt i vår verden, her hvor vi bor,går en vei som er rettet mot øst.Oppbruddet kommer, stunden er nær,da vi selv skal få høre Guds røst.Vi kommer inn i kirkehuset fra vest, fravåre ofte mørke hverdager. Vi ser mot øst:Mot solens lys, og de levende lysene påalteret: De minner oss om paradiset, og atGud skapte alt som lever. Og de fortelleross at Jesus lever: Han stod opp fra dedøde på påskedagsmorgen. Han er medoss alle dager. Han er livets lys i hverdagensmørke.Alt dette, og mye mer minner Sannidalkirke oss om – midt i vår verden:hjørneMidt i vår verden, her hvor vi bor,kommer Kristus som morgenens gry.Vi er hans kirke, vi er det byggsom han reiser på ny og på ny.Sannidal MenighetSblad nr. 3 – 20113

MinsalmeValget var ikke “lett”. I mitt virkei lokalradioen er det salme nr.312 “Lær meg å kjenne dine veie”tolket av Stein Ove Berg som står sværthøyt. Jeg er veldig glad i den, og vet atden gleder og løfter mange.Men det er også en annen “sang” somjeg har benyttet mye. Som medmenneskerer vi avhengig av å støtte og hjelpehverandre, så da har “Räck mig din hand”medført praktisk støtte og ikke minstoppmuntring i disse snart 20 år. Med densier jeg takk, og husk at vi alle må ha sammemål, som frelse i Guds himmel!Abraham Thomas SørdalenRÄCK MIG DIN HANDRäck mig din hand,Vi har samma veg at gå.Räck mig din hand,Vi har samma mål att nå.Glöm allt som skiljeroch låt oss tënka på:Vi behöver alla varann.Gammal eller ung,Det betyder ingenting.Fattig eller rik,Det betyder ingenting.Färgad eller vit,Det betyder ingenting:Vi behöver alla varann.Splittrad är vår stackars världidag som aldrig förr.Vi kryper in i våra skjuloch stänger till vår dörr.Men över alla murarnavi skiljer oss vi hör:vi behöver alla varann.Han som håller hela världeni sin starka hand.Känner alla mänskobarni jordens alla land.Han ska lösa oss från allasjälviskhetens band.Vi behöver alla varann.4

INNFLYTTEDESannidølerDa vi ble spurt å skrive noe til Sannidalmenighetsblad, var vi førstlitt skeptiske. Vi er ikke så veldigaktive i menigheten og besøker den barenoen få ganger i året, men vi er positivtinnstillt mot kirken, så derfor en kortpresentasjon av familien Måhr.Einar, barna våre og jeg flyttet hit fraNederland for snart 4 år siden. Einar, somhadde en Norsk bestefar, har alltid værttiltrukket til Norge.Som så mange andre Nederlendere iNorge lette vi etter et roligere liv, bedreplass og mer kontakt med naturen. Noesom er vanskelig å få til i Nederland. Derbor det 16 millioner mennesker på etområde som er ni ganger mindre ennNorge!Selv om vi hadde et godt liv i Nederland,angrer vi ikke på spranget.Vi fant et kjempefint småbruk med utsiktover vannet og vi betrakter oss somheldige som kan bo der.Vi kom hit uten at vi hadde jobb, menEinar, som hadde sin egen byggebedrifti Nederland, fant seg snart til rette hosFalck Bygg. Der trives han fortsatt godt.Han er veldig glad i å jobbe med treverk,så han har kommet til riktig sted!Jeg jobbet som lærer på barneskolen iNederland og var klar over at jeg måttelære meg språket så raskt som mulig, hvisjeg noen gang ville jobbe som lærer igjen.Først gikk jeg på Munchen og fikk en ordentlignorskopplæring. Etter det spurtejeg på Sannidal barneskole om jeg kunnefå en slags praksisplass, for å bli bedre inorsk og for å bli kjent med systemet.Jeg ble tatt imot på en kjempefin måte oger fortsatt veldig takknemlig for sjansenjeg fikk, for nå kan jeg si (litt stolt må jeginnrømme) at jeg er kontaktlærer på 1.trinnet.Døtrene vare trives også veldig godther. Bobbie på 7 går i 2. klasse på Sannidalskole og Sascha på 5 går fortsatti barnehagen. Begge to står på ski omvinteren og spiser makrell i tomat ogbrunost på brødskiven!Selvfølgelig er det ikke alltid lett å boi et annet land. Vi savner familie og venner.Vi kan aldri spørre bestemor å passebarna eller bare stikke innom hos noenvenner for en kopp kaffe klokka 11 ommorran. Likevel har vi bygget opp noenfine kontakter her også.Det som ofte blir sagt om nordmenn,at de er reserverte, kan vi underskrive….skrive under på, men vi opplever at nårman først har blitt kjent med noen, såer nordmenn egentlig veldig imøtekommendeog hjelpsomme. Vi er glad for åvære del av et samfunn som setter prispå samhørighet og håper at vi kan bidramed noe vi også.Hilsen fra Carolien Måhr- de ZeeuwSannidal MenighetSblad nr. 3 – 20115

MenighetsrådsvalgSøndag 11. september og mandag12. september ble det holdt valgpå nytt menighetsråd i Sannidalfor de neste fire år. Valgdeltakelsen forhele soknet var på 16,9 %. I stemmekretsenKjølebrønd var engasjementet stort– sammenliknet med alle andre kretserbåde i Kragerø og ellers i landet. Der varvalgdeltakelsenhele 43,5 % !Den første som avga stemme ved valgetsøndag i Sannidal kirke; IngebjørgAlbertsen.De som ble valgt er:1. Anne Vollebæk Lofthaug2. Marit Halvorsen3. Stig Lemvik4. Helena Eikenes5. Mirjam Pedersen6. Hildegunn Wangen1.varamedlem:Per Arne Karlberg6

AFRIKAsett med unge øyne- Maren og Espen møter KenyaIhele mitt liv har jeg hatt et bilde avhvordan Afrika fungerer. Eller retteresagt – hvordan det ikke fungerer. Jegtrodde jeg forsto litt hvordan de fattigeafrikanerne hadde det, hvordan dejobba for å komme seg gjennom dageneframover. Jeg trodde jeg visste hvordande levde, og jeg trodde jeg hadde følt påsmerten deres.Bildet mitt hadde nesten ingen av deriktige fargene, og fokuset var på feilplass, Det jeg trodde var å være fattig, varå være rik. De tenkte ikke langt framover,de kunne stenge butikken når de mentede hadde tjent nok penger for dagen, noesom skjedde oftere enn man skulle trodd.Levekårene jeg hadde sett for meg somde verste, viste seg å være relativt gode.Jeg ante ikke hvor hard smerten var.Det er mye som er fint ved Afrika. Deter også mye som ikke er fint. Det var veldigmye jeg ikke var forberedt på, og noejeg skulle ønske jeg aldri hadde sett fordijeg har makt til å gjøre noe med det.Arbeidet som vi besøkte heter KenyaBarnehjelp. Torun Hætta har lenge værtengasjert i dette arbeidet, og ho har gjorten stor innsats. Vi var så heldige å få drasammen med henne ned. Det vi erfarte>Sannidal MenighetSblad nr. 3 – 20117

fram fotballen så forthan så at Espen var ledigog kom med kaniner tilmeg da han fant ut at jeglikte dyr. Gud velsigneden gutten.Veronica jobber på barnehjemmetog er som enmamma for alle guttene. Hogjør en fantastisk jobb!var en lettelse: det fungerer! Hjelpenkommer fram! Vi fikk møte Stanley, Kenyassnilleste mann, som viste oss en godside av Kenya. Han tok oss med ut i ”feltet”så vi fikk se hvordan fattige aleneforeldrelevde. Noen var heldige og haddesponsorer som betalte så det blei bygdnye, solide hus til dem. Andre bodde ifalleferdige skur som jeg trodde bare eksistertepå film. Jeg forstår fremdeles ikkehvordan de får livet til å fungere, men allrespekt til kvinnene i Kenya – de jobberalle knallhardt! Mange mannfolk sittersom regel og drikker i skyggen, men allære til de som faktisk jobber – de jobbervirkelig!På barnehjemmet til Kenya Barnehjelpbor en flott guttegjeng! De hadde ferieda vi var på besøk, så de lekte hele dagen,og hjalp oss med alt vi trengte hjelptil. Akkurat som unger og ungdommeri Norge, var det toppen av lykke medmusikk og fotball. Biljardbordet fikk aldripause. Lille Abraham så til at vi fikk snikelitt i den lange køen til biljardbordet, tokKenya Barnehjelp har også enordning for noen av gateguttene.De går på gata om dagen, som såmange gutter i Afrika gjør, men har et”hjem” å komme til når det blir mørkt. Dehar senger og tepper, og får middag førde legger seg. Fem av disse gateguttenehar akkurat blitt plassert hos slektningersom har sagt ja til å ta vare på dem, motat disse guttene får sponsorer. Vi besøktealle fem, og det de hadde felles var atde var meget takknemlige for at de fikkkomme tilbake på skolen. De vet hvorviktig det er med utdannelse.Det var en fantastisk opplevelse å få treffegutten jeg sponser. Han heter Hillary,er 18 år og bor høyt oppi fjellene. Hanbor sammen med sin mor som er HIV positiv,og en slektning Alex som er gammelsom Hillary. Moren har ikke noe fast jobb,og når regntida også svikter, blir livethardt. De har ikke hatt brukbare avlinger8

på tre år og lever nå av de få frukttrærnede har, samt det lille de har råd til å kjøpepå markedet for sponsorpengene.Hillary er imøtekommende og flink tilå se folk. Han er omtenksom og varm, ogjeg føler meg heldig som har møtt ham.Han er blant topp 10 i klassen og har ettår igjen på skole. Etter det vil han utdanneseg til lege. Alex vil bli ingeniør innenflyving, han har også bare ett år igjenpå skole. Dette er gutter som virkeligarbeider, gutter som jeg så veldig gjernevil hjelpe. Vil dere hjelpe meg å få Hillaryog Alex i utdanning? Hvis vi går mangesammen er det så lite som skal til...Det, eller den, som gjorde størst inntrykkpå meg, var møtet mitt med en 4år gammel gutt som kom innafor portentil barnehjemmet på dagtid. Han tok taki hånda mi da jeg satt meg ved siden avhan, og han slapp ikke før det ble kveldog han måtte gå. Smilet hans var derSannidal MenighetSblad nr. 3 – 2011konstant, og han var stolt av å vise framat han hadde mistet alle fortennene iovermunnen.Gutten kunne verken engelsk ellerswahili. Ikke ett eneste ord. Han kunnebare kimeru, stammespråket, som jegikke kunne et eneste ord av. Vi kunneikke kommunisere på noen som helstmåte via språk, men vi kunne le sammenog synge samme sang. Og det gjorde vi!Han gav så mye glede, og jeg skulle ønskejeg kunne ta han med meg hjem. Jegvisste hvilke hjemmeforhold han haddeå gå til. Jeg visste at hans eldre bror ikkevar på skole, og at min lille fireåring hellerikke ville få den muligheten.Hvordan skal han klare seg i Afrika,uten noe som helst form for sikkerhetsnett?For meg virket det tungt og ganskehåpløst, men kun Gud kjenner hans vei.Derfor vil jeg hilse dere med salme 62:”Bare i håp til Gud er min sjel stille”Maren Sandvær Jørgensen9

World Scoutjamboree 2011Tirsdag 26.juli reiste vi 3 speiderefra Sannidal, Kjersti SkarvangOlsen, Martin Grønstad og jeg –Marianne Lofthaug - mot Rinkaby(Sverige) for å oppleve et speidereventyr.38 000 speidere fra over 150 ulike landvar samlet for 12 dager fylt med aktiviteter,vennskap og opplevelser på World scoutjamboree 2011! World scout jamboree arrangereshvert 4.år i ulike land i verden, ogdeltakerne er mellom 14 og 18 år.Vi ankom leirstedet som allerede var fyltmed telt, veier og mange ulike mennesker.Vi startet med å bygge opp vårt eget områdemed telt, border og inngangsportalpå ekte norsk vis. Det var åpningsleirbålmed alle 38 000, ulike aktiviteter medmenneske i fokus og ”haik”. ”Haiken” varfor oss fra Norden og nord i Europa å gåen tur med en vennskapspatrulje, mensde fra land lengre unna Sverige, fikk reiseog besøke en nordisk tropp og opplevenordisk speiding for et døgn. 1. Sannidalspeidergruppe var en slik tropp. En av desiste dagene var det The culture festival.Da hadde alle troppene på hele leiren aktiviteter,mat og konkurranser fra sitt egethjemland, slik at det ble en stor festivalmed alle kulturene samlet på et sted! Detvar ganske spesielt å være et sted der såmange mennesker fra så mange land varsamlet. En kveld var man på leirbål hosIndere, en annen kveld hos Briter, en kveldpå middag hos spanjoler, en annen hoskinesere. Dette ble dager vi vil huske forlivet!10

Det skjedde…En sein påske betyr sein pinse – ogvi er nesten halvveis i juni når deter pinsedagsgudstjeneste i Sannidalkirke. Kirkens bursdag kalles denogså – denne høytiden med et innholdsom er litt vanskelig å få tak på. Lille Even- født ved inngangen til påsken - døpesdenne dagen. Abraham Sørdalen sørgerfor at gudstjenesten overføres på HalloKragerø. Andre pinsedag er den tradisjonelleStangnes-gudstjenesten som eret samarbeid mellom Sannidal og Stølemenigheter. Harald Gulstad er prest, ogGunvor Fjellheim leder salmesangen.Den blomstertid nu kommer – synger vi– men syrinene har alt blomstret av.Så er det ferietid. Kjell Wedø er vikarprestsiste søndag i juni og første søndag ijuli. Emrik og Storm Alexander døpes den26.juni og Lene Daastøl synger spesieltfor dåpsbarna ; In the Arms of an Angel.Og 3. juli synges igjen. Fylt av gledeover livets under, med et nyfødt barn ivåre hender. Denne dagen heter underetCornelia.MIDT I JULI er det bare kirketjener Palmarav den faste staben som er på plass. Hyggeligmed Kragerøbesøk! Av fungerendeprost Harald Monsen, diakon Berit Lianog organist Hannah Carding. De somteller opp ofringen denne dagen finnerikke bare sedler og mynter. Oppe iofferkurven ligger det lapper med løfteom dugnad for menigheten. Vi mistenkernoen unge menn for å ha skrevet disse.Fra 18.juli er et tjuetalls sannidølerpå Korsveifestival i Seljord. Ei uke medmange gode opplevelser av fellesskap ogfine samlinger. Med sol og varme, ja, menvått også. Veldig vått.Så kommer 22.juli, og terrorangrepet iOslo og på Utøya preger både slutten avKorsveifestivalen og det som skjer i Sannidalmenighet i ukene etterpå. Sannidalkirke holdes mye åpen og det legges utkondolanseprotokoll. En gjestebok kommerogså på plass.Kveldsbønn i Sannidal kirke fredag29.juli. Det er Olsok, og det er en ukeetter terrorangrepene. I korset i kirkenog framme ved alteret kan det tennes lys.På alterbordet står det tre røde roser. Ivenstre sideskip er det laget et lite bønnekapellfor skrevne og uskrevne bønner.På høyre side har musikerne plassert seg.Kristin Wohlenberg på piano, Stig Lemvikpå fløyte og Mecky Wohlenberg på cello.Ved kveldsbønnens avslutning sprekkerskydekket og dagens siste solstråler finnerveien inn gjennom vinduet og leggerseg til ro på alteret. En hilsen fra Gud.Påfølgende søndag tennes det også lysog noen går til bønnekapellet. Og salmenedenne dagen er bønner om at Gudmå være hos oss. Midt i vår verden.JULI GÅR OVER I AUGUST og de førstespadetak blir tatt på garasjetomta. Ja, ja,gravemaskintak, da. Og de tidligere om-12

talte unge mennene oppfyller sine løfterom dugnad. Vi er i gang! I samarbeid medKragerø Kirkelige Fellesråd bygger vi kirkegårdsgarasjesom også skal inneholdeaktivitetsrom for SMUK. Dette får vi høremer om i neste nummer.Friluftsgudstjenesten på Bygdetunetførst i august må flyttes til kirken fordidet regner. Det har vi blitt vant til dennesommeren. Ungdommene AnnelineHolmen Tangen og Vetle Jørgensen bidrarmed musikk på hhv fløyte og gitar. Ognattverdutdelingen er denne gang i sideskipet.Etter gudstjenesten inviteres detpå vafler og sveler i Kirkestua.Fem ungdommer fra Juntos reiserpå Musikkverksted på Viken Folkehøyskole.Kristian Barland, Andrine Skilbrei,Jonathan Wohlenberg, Kjersti SkarvangOlsen og Ellen Stensvold har en lærerik,slitsom , begivenhetsrik og morsom ukeder de får undervisning i sang , gitarspillog korledelse, sammen med mange andreungdommer fra hele landet.Søndag 21. august er det nasjonal minnedagfor ofrene etter terrorhandlingene22. juli.Ved Sannidal kirke blir det flagget påhalv stang, og inne er det enkel markeringi inngangsord og forbønn. Det erdåp av Kamilla og Johan, og de to små girgod grunn også til glede denne dagen.Prest Mecky illustrerer prekenen medtente telys, formet som Utøya. Og mangetenner selv lys ved alteret.Idet august går mot slutten starter Juntosog SMUK opp igjen og det er konfirmantinnskrivning.Og det gir grobunn fornye ting å skrive om utover høsten.Kari SkarvangSannidal MenighetSblad nr. 3 – 201113

KunstskatterPÅ MO BEDEHUSDu går inn i storesalen på bedehuset,og på veggen bak talerstolen derlyser Reidar Kolbreks mektige Kristusbildemot deg - stort i format og sterkti uttrykk.Først er det lyset som fangeroppmerksomheten,men så faller blikketpå Jesu hender - faderhendene somrekkes mot oss. Inspirasjonen til bildetfikk Kolbrek fra ordene:” Kom til megalle som strever og har tungt å bære, ogjeg vil gi dere hvile!” ”Det er som Jesussier:Kom med alt du sliter med, så skaljeg bære det for deg! Et fantastisk løfte!Det som jeg synes er så fint er at det ståralle. Tenk på det: Alle - også jeg....”,sierkunstneren. Bildet rommer en hel preken- ja,flere prekener!MALERIET som var et bestillingsverk,ble kjøpt inn i 1999 for noen av pengeneIvar Byholt testamenterte bedehuset,og11/4-99 var det innvielsesfest der malerenvar tilstede. Han fortalte om bildet,hva som hadde inspirert han og hvorviktig det spesielle lyset var. En flott gavesom blir sett av mange i forskjellige situasjonerog sammenhenger.REIDAR KOLBREK - født i Hokksund i1939 - er en allsidig kunstner og kan visetil en rekke utstillinger i inn-og utland.Og folk liker bildene hans.I oljemalerienebrukes kraftige farger og sterke penselstrøkog malingen legges på i tykke lag.Siden1973 har Kolbrek vært bosatt iRauland og det er fra øvre Telemark hanhenter de fleste motivene sine. Men haner også kjent for sine sterke religiøsebilder.Det var i 1982 han begynte på detkrevende prosjektet å skildre Jesu lidelseog død. Han leste mye i Bibelen, lesteog malte, strevde med å få lidelsen ogsmerten sterk nok.Uttrykket måtte værekrasst og voldsomt. Så fulgte heldigvisoppstandelsen, full av lys og glede! ” Malerenmalte seg til personlig tro” - en trohan ønsker å formidle til andre. I årenesløp har Kolbrek malt en rekke Kristusbilder.De største brukes bare til evangelisering,som han uttrykker det, og er ikketil salgs. De blir vist på utstillinger, hanhar hatt dem med rundt i menigheter ogfengsler. Til og med på Cuba har kunstnerenstilt ut. Og overalt har interessen forbildene og det de formidler vært stor.”Med bildene ønsker jeg å peke påat Jesus Kristus bar alles synd opp påKorset og at han døde og oppsto for allemennesker. Også for deg og meg.” ”Dissebildene er blitt min talerstol”, sier ReidarKolbrek.Torill BjørnSannidal MenighetSblad nr. 3 – 201115

60år siden- KLIPP FRA MENIGHETS-BLAD FRA 1951.BARNAskal ha en liten ekstra takk i bladet i dagfordi de er så flinke til å møte fram påfester og tilstelninger og oppfører seg såpent. Ja, til og med i kirke er de flinke tilå sitte stille. I grunnen er det hyggeligstfor alle når det er slik, og dere vet atnår en steller seg godt er en velkommenigjen. r.Sannidal menighetsblad påsken 1951ORGLETOrglet i kirken er håpløst å høre på siermusikalske folk. Ja, vi vet det vi som ikkeer så særlig musikalske også, og organistensom er en tålmodig mann har helstlyst til å gi opp. Hva Menighetsrådet akterå gjøre får vi antakelig vite i neste nr.Sannidal menighetsblad juni 1951MENIGHETSBLADETDet kommer intet nr. av bladet i juli ogaugust.Neste nr.kommer i september.Leserne ønskes en riktig god sommermed en behagelig blanding av sol ogregn, og godt utbytte for både kropp ogsjel.Sannidal menighetsblad juni 195116ORGELSAKEN.Vi skrev i juninummeret; Hva Menighetsrådetakter å gjøre får vi antakelig vite ineste nr. For nå måtte noe gjøres med orgletsom gang på gang streiket og brakteorganisten til fortvilelse.At det skulle kunne gis så gledeligeetterretninger i neste nr. hadde jeg sanneligikke tenkt. Alt la seg så pent til rette.Dr. O.M.Sandvik som jeg skrev til for åbe om råd, henviste til den nyutvidedeorgelfabrikk ved Gjøvik, jeg skrev, og disponentensom sto på farten til Stavangerla veien om Sannidal. Det ble oppmålingog konferanse. Kostnad kr. 42.000,00 foret orgel med 12 stemmer, beste materiell,levering juli 1952. Pengene? Formannskapetviste stor imøte-kommenhet, og detsamme gjorde herredsstyret, så vi slippernoen privat innsamling, men det tar jotid å få i formell orden slik bevilgning,og her kom direktør S.Rinde til hjelp vedgjennom N.E.A å yte et rentefritt lån påkr. 42.000,00 disponible når det trengtes.Så er orglet bestilt, forslag til prospekt ogdisponering er sendt hit fra fabrikkenogforelagt dr. Sandvik, og kontrakten underskrivesmed det første.Det var gledeligat denne saken nå er kommet i så godgjenge, og vi sier alle som har gitt støtteog hjelp hjertelig takk. r.Sannidal menighetsblad september1951Fra redaksjonskomiteen. Kjære lesere. Det er lov å sende bidrag tilmenighetsbladet... Det er til og med noe vi ønsker oss. Har du en salme som erspesiell for deg, eller har du et minne fra “gamle”dager ? Et fint bilde eller noeannet du vil dele med andre. Ta kontakt med en av oss, vi blir garantert glade!Hilsen Hildegunn, Torill og Kari

KONFIRMANTERi Sannidal kirke 1.oktober 1961Jan Dagfinn Abrahamsen, Bjørn Harald Bakke, Nils Olav Breivik,Nils Einar Brynemo, Jens Jørgen Grønstad, Kåre Jonny Langseth (Gunnarsen),Sigvart Wallmark Halvorsen, Jens Dag Halvorsen, Harry Hegland, Arne Heistad,Birger Homleid, Karl Jørgen Jensen, Nils Juel, Eilert Jacob Landsverk,Aslak Emil Larsen, Harald Werner Larsen, Steinar Lia, Lars Tore Lien,Lars Lundstrøm, Steinar Løvstad, Tor Moe, Per Arnt Nilsen, Sigurd Rimstad,Knut Rinde, Arne Dag Rønningen, Johan Jakob Sjultangen, Knut Skarvang,Martin Skov, Jens Olav Støen, Per Sørdalen, Nils John Thorbjørnsen, Jon Kjetil Våle,Ole Wastøl, Åse Gunn Bratlid (Sørensen), Astrid Breimyr, Marit Grønstad,Magnhild Helene Gunnarsen (Lund), Toril Gundersen (Kreken),Frida Lillian Halvorsen (Jansen), Liv Jorun Hegland (Støle), Ellen Helene Holte(Bjerva), Maren Anlaug Landsverk (Haugen), Jorunn Lia (Ramberg), Anna-Liv Lia(Gunnarsen), Aud Sylvia Mastereid (Rønning), Anna Torbjørg Moen (Pedersen),Olaug Mostad (Støen), Bodil Nesland (Fredriksen), Asbjørg Pedersen (Carlsten),Astrid Rønningbakken (Dahl), Ingrid Edit Waasjø (Hogstad).Prestene Otto Halvorsen og Torkell Arnold TandeSannidal MenighetSblad nr. 3 – 2011 17

SANNIDALMENIGHETSBLADUtgitt av Sannidal menighetsrådDøpte:Sannidal kirke:12.06.11 Even Bertelsen Eikehaug26.06.11 Storm Alexander Oppebøen Høilund26.06.11 Emrik Størseth Daastøl03.07.11 Cornelia Hartman-Brødsjømoen21.08.11 Johan Eikeland Lillemoen21.08.11 Kamilla LaagaskenVIGDE:Sannidal kirke:10.06.11 Ida og Heljar Hogner16.07.11 Francy Elinsdatter Bakkemo ogTommy Mellem06.08.11 Amalie Skovlund Lones ogRune Kilen Johansen20.08.11 Anette Jacobsen ogRune Hoxmark Simonsen27.08.11 Tone Grindalen og Pål Berg ApelsethDøde:26.05.11 Gjermund Odd Gjermundsenf. 191601.06.11 Annie Marie Pedersen f. 192127.06.11 Tomas Fossen f. 195119.07.11 Lilly Grønstad f. 192123.07.11 Jørn Pedersen f. 196227.07.11 Ingrid Kristine Haugholt f. 192907.08.11 Liv Unni Holt f. 194008.08.11 Per Edvard Næss f. 193712.08.11 Alf Birger Dalen f. 194616.08.11 Edna Andersen f. 191818.08.11 Bjørg Nilsen f. 1946Sannidal Menighetsblad Nr. 3 – 2011Redaksjonskomite:Hildegunn Wangen,tlf. 414 16214, wangenskog@online.noTorill Bjørn,tlf. 907 22710, aalfbjorn@gmail.comKari Skarvang,tlf. 416 33056, kari.skarvang@hotmail.comKontonr. til menighetsbladet 2655 01 39617Menighetskontor for Sannidal og HellesoknKirkestua, Gamle Sørlandske 23, 3766 SannidalKontortid menighetssekretær:Tirsdag og torsdag: kl. 09.00 – 14.00Telefon : 35 99 21 97. Telefax: 35 99 22 60E-post: sannidal@kragerokirkene.noSannidal soknSokneprest: Michael WohlenbergTlf. 906 73 871E-post: prest.sannidal@kragerokirkene.noOrganist: Robert Czyz.Tlf. 992 71 514Kirketjener og kirkegårdsarbeider:Palmar Moltu. Tlf. 35 99 21 97Tlf. 920 59 259Klokker og menighetssekretær:Kari Skarvang. Tlf. 35 99 21 97Tlf. 416 33 056Tåler å høre ALT!Sladrer ikke!Ring 815 33 300 eller skriv enSOS-melding via www.kirkens-sos.noVI ER HER – ALLTID!19