12.07.2015 Views

Verdifulle naturtyper og rovfuglforekomster i ... - EcoFact

Verdifulle naturtyper og rovfuglforekomster i ... - EcoFact

Verdifulle naturtyper og rovfuglforekomster i ... - EcoFact

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Ecofact rapport 103<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> <strong>rovfuglforekomster</strong> iverneområdene rundt Møysalen i VesterålenKartlegging i henhold til DN´s håndbok nr. 13Geir Arnesen, Ingve Birkeland, Kjersti Nilsen <strong>og</strong> Franz Sortlandwww.ecofact.noISSN: 1891-5450ISBN: 978-82-8262-101-4


<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> <strong>rovfuglforekomster</strong> iverneområdene rundt Møysalen i VesterålenKartlegging i henhold til DN´s håndbok nr. 13Ecofact rapport: 103www.ecofact.no


Referanse til rapporten: Arnesen, G, Birkeland, I., Nilsen, K. <strong>og</strong> Sortland, F. 2010:<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> <strong>rovfuglforekomster</strong> iverneområdene rundt Møysalen i Vesterålen – kartleggingi hht. DN`s håndbok nr. 11 <strong>og</strong> nr. 13 . Ecofact rapport 103.20 s.Nøkkelord: Øksfjorden, Lonkanfjorden, biol<strong>og</strong>isk mangfold,strandeng, kongeørn, jaktfalk, havørnISSN: ISSN 1891-5450ISBN: 978-82-8262-101-4Oppdragsgiver: Fylkesmannen i NordlandProsjektleder hos Ecofact: Geir ArnesenProsjektmedarbeidere: Ingve Birkeland, Kjersti Nilsen, Franz SortlandKvalitetssikret av: Ingve BirkelandForside:Møysalen sett fra Vestpollen i Øksfjorden.Foto: Geir Arnesenwww.ecofact.noEcofact Nord ASEcofact Sørvest ASPostboks 402 Postboks 5609254 TROMSØ 4304 SANDNES


Innhold1 FORORD ............................................................................................................................... 12 NATURGRUNNLAGET ........................................................................................................ 23 METODIKK ........................................................................................................................... 24 RESULTATER ...................................................................................................................... 35 FORSLAG TIL VIDERE KARTLEGGING ............................................................................ 46 FORSLAG TIL BEVARINGSMÅL ........................................................................................ 57 FAKTA-ARK NATURTYPELOKALITETER ......................................................................... 6


Ecofact rapport 103 Side 1<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> viltlokaliteter i verneområdene rundt Møysalen Kartlegging i henhold til DN´s håndbok nr 131 FORORDEcocfact Nord AS har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland utført kartlegginger avverdifulle <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> rovfugl i verneområdene rundt Møysalen i Vesterålen. Ihenhold til føringer fra fylkesmannen har det vært fokus på naturtypeforekomster ifjordbotner, samt høystaudesk<strong>og</strong>er i lier. Registreringene av rovfugl har værtkonsentrert rundt indre deler av Øksfjorden <strong>og</strong> indre deler av Lonkanfjorden.Vi vil takke Ragnhild Mjaaseth ved Fylkesmannen i Nordland sin miljøvernavdelingfor et godt samarbeid i de innledende faser.Tromsø23. mai 2011Geir Arnesen <strong>og</strong> Ingve Birkeland


Ecofact rapport 103 Side 2<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> viltlokaliteter i verneområdene rundt Møysalen Kartlegging i henhold til DN´s håndbok nr 132 NaturgrunnlagetMøysalenområdet er et top<strong>og</strong>rafisk alpint område med høye fjell <strong>og</strong> dype fjorder.Spesielt er Øksfjorden lang <strong>og</strong> dominerende. Dalgangene <strong>og</strong> fjordene går i mangeforskjellige retninger <strong>og</strong> skaper lokalklimatisk diversitet. Det er mange sørvendte lierhvor det er gode solforhold <strong>og</strong> dermed lokalt relativt gunstig klima. I slike områder erdet ofte utviklet høyproduktiv sk<strong>og</strong> med stort mangfold av flere organismegrupper.Noen lokaliteter av denne typen ble blant annet påvist i indre deler av Øksfjorden, iForkledalen <strong>og</strong> på nordsiden av Lonkanfjorden.Fjordbotnene i Øksfjorden (Vestpollen <strong>og</strong> Austpollen), samt Lonkanfjorden harlanggrunne forhold med ulike typer havstrand. Spesielt i Vestpollen er det store flatersom blir avdekket ved fjære sjø som kan klassifiseres som et brekkvannsdelta, <strong>og</strong>strandenger innenfor med fin sonering. Lokalitetene i Lokanfjorden <strong>og</strong> Austpollen har<strong>og</strong>så verdifulle havstrandslokaliteter, men på mindre skala. Lonkanfjorden har i tilleggkulturmark i tilknytning til strandengslokaliteten, noe som øker verdien.Berggrunnen i området består for en stor del av granittisk gneis. Dette er en hardbergart som er meget resistent mot kjemisk vitring. Som en konsekvens av dette avgisdet svært lite ioner til jordvannet, <strong>og</strong> dermed blir det sure forhold i de fleste områder.Den basefattige jorda gir svært dårlig grunnlag for kalkkrevende arter av karplanter,moser <strong>og</strong> lav. Noen få unntak kan trolig finnes i områder nær havnivå hvor det eryngre marine avsetninger som er rik på karbonat, men ingen slike områder bleavdekket under denne kartleggingen.Når det gjelder rovfugl er området potensielt hekkeområde for dagrovfugler somkongeørn, havørn, jaktfalk, tårnfalk, dvergfalk, vandrefalk, fjellvåk <strong>og</strong> hønsehauk. Detvurderes å være god tilgang med byttedyr for rovfuglene innenfor verneområdet. Deter en god bestand med ryper <strong>og</strong> hare i nasjonalparken. I tillegg er det <strong>og</strong>så orrfugl <strong>og</strong>flere sjøfugler som hekker i <strong>og</strong> i nærheten av nasjonalparken. Det er <strong>og</strong>så noe sauehold<strong>og</strong> tamreindrift i området. I 2010 var det begrenset med smågnagere som ble registrert.Dette kan forklare hvorfor det ikke ble registrert verken fjellvåk eller tårnfalk underkartleggingen.3 MetodikkKartleggingsmetodikken fulgte DN´s håndbok nr. 13. Denne fremgangsmåten er godtdokumentert i håndboka <strong>og</strong> beskrives ikke nærmere her. En hadde fokus på deområdene som hadde størst potensiale for verdifulle <strong>naturtyper</strong>. Etter enforhåndsvurdering sammen med Fylkesmannen i Nordland ble det vurdert til primærtå være fjordbotnene <strong>og</strong> enkelte steder med tidligere avgrensede (men dårligdokumenterte) forekomster av høystaudesk<strong>og</strong>er i sørvendte lier.Det ble <strong>og</strong>så utført rovfuglkartlegging i henhold til DN´s håndbok nr. 11.


Ecofact rapport 103 Side 3<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> viltlokaliteter i verneområdene rundt Møysalen Kartlegging i henhold til DN´s håndbok nr 13For å dekke både <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> rovfugl ble feltarbeidet utført i to omganger.Rovfuglkartleggingene foregikk i hekkesesongen for disse, i midten av mai 2010,mens naturtypene ble kartlagt innenfor sesongen da de fleste karplanter er mulige åregistrere, i månedsskiftet juni/juli 2010.De indre deler av Lonkanfjorden <strong>og</strong> Øksfjorden ble oppsøt med båt, <strong>og</strong> interessantelokaliteter ble oppsøkt ved i landsstigning. Forkledalen ble <strong>og</strong>så oppsøkt fra vei(Lofastforbindelsen).4 ResultaterFugleregistreringene resulterte i én sikker påvisning av hekkende kongeørn ved entidligere kjent lokalitet i Øksfjorden. I Øksfjorden var det <strong>og</strong>så registrert noen gamlehekkelokaliteter for havørn. Disse ble oppsøkt, men det ble ikke registrert noenhekkinger av havørn innenfor verneområdet. Utenfor verneområdet, i området mellomHamnhola <strong>og</strong> Brynneslåttene, ble det registrert et hekkende havørnpar like i nærhetenav veien. Ingelsfjorden ble undersøkt, men det ble ikke observert kongeørn i det gamlehekkelokalitetene. Da det tidligere var registrert jaktfalk i Forkledalen (Franz Sortlandpers. medd.) oppsøkte vi potensielle hekkelokaliteter innover dalen. Det ble benyttetteleskop for å studere fjellsidene. Det ble ikke registrert jaktfalk i området. VedStorvatnet ved utløpet av Forkledalen ble det observert en jaktende dvergfalk somtrolig hekker i området.LonkanfjordenØksfjordenForkledalenFigur 1. Kart over verneområdene med avgrensede naturtypelokaliteter avmerket.


Ecofact rapport 103 Side 4<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> viltlokaliteter i verneområdene rundt Møysalen Kartlegging i henhold til DN´s håndbok nr 13I Lonkanfjorden ble området mellom Nordbotnen <strong>og</strong> Norddalen undersøkt uten at detble registrert noe rovfugl i området. Det ble registrert et gammelt havørnreir mellomRapelva <strong>og</strong> Høystakkneset. I tillegg ble det registrert et gammelt reir vedGrunnvikklubben som trolig er et gammelt kongeørnreir. Det ble registrert tosildemåker som satt i delatområdet i Nordbotn. Trolig hekker disse lenger ute i fjorden<strong>og</strong> utenfor verneområdet. Kartleggingen ble gjennomført i mai, <strong>og</strong> dette er førsildemåkene starter eggleggingen.Det ble registrert nye naturtypelokaliteter i indre deler av Øksfjorden <strong>og</strong>Lonkanfjorden, samt at en lokalitet med høystaudesk<strong>og</strong> i Forkledalen ble dokumentertbedre <strong>og</strong> fikk nøyaktigere avgrensning. Totalt ble det avgrenset seksnaturtypelokaliteter (Fig. 1 <strong>og</strong> kapittel 7).5 Forslag til videre kartleggingDet er generelt lavt potensiale for verdifulle naturtypelokaliteter i Møysalen området, ihvert fall blant de som er beskrevet i DN´s håndbok nr. 13. Dette beror på det genereltsure substratet, <strong>og</strong> et klima som ikke gir særegne økol<strong>og</strong>iske forhold med spesielttilpassede arter.Selv om det ikke er beskrevet noen forekomster av baserike substrater i området er detbeskrevet forekomster av basekrevende arter på relativt høyt nivå. Dette er noe en kansjekke i fremtiden, men det er trolig relativt ressurskrevende i forhold til utbyttet som ibeste fall vil være en lokalitet med B-verdi av typen ”kalkrike områder i fjellet”I Lonkanfjorden er det imidlertid betydelige arealer med kulturmark. Trolig er detmeste gammel slåttemark. På grunn av de begrensede ressursene vi hadde tilgjengeligble de ikke kartlagt i denne omgang. Området har trolig potensiale for restaurering <strong>og</strong>har en størrelse som gjør at det kan bli en betydelig kulturmarkslokalitet. Også detteområdet er basefattig, så med eventuelt unntak av enkelte baserike marine sedimenterpå lavt nivå er det neppe forhold for noen artsrike utforminger med basekrevendekuturmarksarter.Kulturmarksområdene i Lonkanfjorden er trolig de viktigste forekomstene avverdifulle naturtypelokaliteter i henhold til DN´s håndbok 13, <strong>og</strong> som enda ikke erkartlagt.Det er et potensiale for flere hekkende rovfugler i nasjonalparken. Store deler avnasjonalparken er lite tilgjengelig <strong>og</strong> derfor lite kartlagt. Å gjennomføre entotalkartlegging er ressurskrevende, men bruk av helikopter for å undersøke de mestlovende områdene kan være en mulig metode for å få en bedre oversikt. Det bør <strong>og</strong>sågjennomføres oppfølgende kartlegginger av kjente hekkelokaliteter hvert tredje år forå fange opp eventuelle svingninger i hekkebsetandene.


Ecofact rapport 103 Side 5<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> viltlokaliteter i verneområdene rundt Møysalen Kartlegging i henhold til DN´s håndbok nr 136 Forslag til bevaringsmålBevaringsmål er gjerne knyttet til målet for en eller annen form for skjøtsel eller annenoppfølging av et verdifullt naturområde. Naturtypelokalitetene som er omfattet avdenne rapporten er stort sett kontinuitetsområder der skjøtsel ikke er nødvendig. Detvirker derfor ikke hensiktsmessig å foreslå bevaringsmål heller. Unntaket erhavstrandslokaliteten i Lonkanfjorden <strong>og</strong> kulturmarkene i det området (kulturmarkeneer enda ikke kartlagt).Å etablere bevaringsmål for rovfugl er <strong>og</strong>så utfordrende da arter som fjellvåk <strong>og</strong>tårnfalk i enkelte smågnager år kan ha relativt høy hekkebestand, mens de i andre årkan være totalt fraværende. Det ble kun registrert én sikker hekking av kongeørn ikartleggingsområdet. Det kan være et bevaringsmål at man skal ha hekkende kongeørni nasjonalparken, men å anslå et bestemt antall hekkende par som skal hekke inasjonalparken er vanskelig. De registrerte hekkelokalitetene ligger relativt skjermet<strong>og</strong> utilgjengelig for mennesker. Det er derfor mer hensiktsmessig å sette et mål om atdet ikke skal bli noe mer ferdsel i nærheten av hekkelokalitetene. Forstyrrelser, dårlignæringstilgang <strong>og</strong> eventuelt ulovlig jakt vurderes som de største truslene forrovfuglbestanden i nasjonalparken.


Ecofact rapport 103 Side 6<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> vilt-lokaliteter i verneområdene rundt MøysalenFakta-ark7 Fakta-ark naturtypelokaliteterLokalitetsnr 18511000 ForkledalenHovedtype (%):Utforming:Verdi:Siste feltsjekk:F04 - Høystaudebjørkesk<strong>og</strong>F0403 – Nordlige frodigebjørkesk<strong>og</strong>erBIngve Birkeland (mai 2010), GeirArnesen <strong>og</strong> Kjersti W. Nilsen28.06.2010Beliggenhet/avgrensing, naturgrunnlag:Lokaliteten ligger i de nedre deler av Forkledalen, i den sørvendte lia mellom Storvatnet <strong>og</strong> Lillevatnet.Mot vest er lokaliteten diffust avgrenset mot mer beitepåvirkede arealer som kan klassifiseres somnaturbeitemark i et fremskredent gjengroingsstadium. I forhold til disse områdene er det avgrensedearealet å betrakte som et kjerneområde med nær upåvirket sk<strong>og</strong>. I øst er det en stor blokkmark somavgrenser lokaliteten, men beitepåvirket sk<strong>og</strong> med høystauder fortsetter videre øst for dennerasmarka. I sør avgrenses lokaliteten skarpt mot vannene <strong>og</strong> myrområdene i den flate dalbunnen, <strong>og</strong> inord er det en gradvis overgang til småbregnesk<strong>og</strong> <strong>og</strong> kreklingdominert sk<strong>og</strong>.Antagelig kan det avgrenses flere mindre lokaliteter med høystaudesk<strong>og</strong> som opptrer i mosaikk mednaturbeitemarka i denne sørvendte dalsiden, men den avgrensede lokaliteten er den desidert største<strong>og</strong> viktigste.


Ecofact rapport 103 Side 7<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> vilt-lokaliteter i verneområdene rundt MøysalenFakta-arkStorbregnesk<strong>og</strong>en nederst i Forkledalen. Forekomst av skrubbenever på innfelt fot<strong>og</strong>rafi Foto: GeirArnesen.Naturtyper, utforminger <strong>og</strong> vegetasjonstyper:Vegetasjonen i området kan klassifiseres som en ren storbregnesk<strong>og</strong> av bjørk med innslag av selje,r<strong>og</strong>n <strong>og</strong> hegg. Gråor mangler helt. Sk<strong>og</strong>en har ellers svært god kontinuitet, <strong>og</strong> det er mange årsklasser<strong>og</strong> rikelig gadd <strong>og</strong> læger av alle treslagene som ble observert.Artsmangfold:Feltsjiktet domineres av strutseving, sk<strong>og</strong>burkne <strong>og</strong> sauetelg, med spredte innslag av ormetelg. Turt,sk<strong>og</strong>stjerneblom, hundekjeks <strong>og</strong> vendelrot er <strong>og</strong>så vanlig forekommende. Av epifytter kan nevnesspredt forekomst av skrubbenever <strong>og</strong> skrukkelav på r<strong>og</strong>n <strong>og</strong> silkeselje, mens grynvrenge, glattvrenge<strong>og</strong> papirlav er vanligere. Mosen krusgullhette har svært store forekomster på r<strong>og</strong>n <strong>og</strong> silkeselje. Detble søkt grundig etter knappenålslav <strong>og</strong> andre mikrolav, men noe overraskende ble ingen slikeobservert. Under befaringen i mai ble det <strong>og</strong>så påvist de varmekrevende artene gullstjerne <strong>og</strong>lerkespore. Det ble registrert jernspurv, måltrost, rødvingetrost, gråtrost, ringtrost, trepiplerke,løvsanger, gransanger, gjøk, lirype <strong>og</strong> en jaktende dvergfalk i lokaliteten. Det ble ikke registrert sporetter spetter. Det var en god del beitespor etter elg <strong>og</strong> hare.Påvirkning/bruk, trusler, fremmede arter:Det er noen bygninger helt nede ved Storvatnet, men aktiviteten rundt disse påvirker lokaliteten isvært liten grad.Verdivurdering:Lokaliteten vurderes å ha en B-verdi. Området har svært god kontinuitet <strong>og</strong> er stor <strong>og</strong> upåvirket. Det erimidlertid ikke registrert noen rødlistede arter i området, <strong>og</strong> forekomsten er neppe unik for regionen.Skjøtsel <strong>og</strong> hensyn (bevaringsmål):Lokaliteten er et viktig habitat for fugl <strong>og</strong> insekter i området, <strong>og</strong> det er gunstig at lokaliteten kan forbliupåvirket <strong>og</strong> at kontinuiteten fortsetter. Det er vanskelig å fastsette et målbart bevaringsmål for


Ecofact rapport 103 Side 8<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> vilt-lokaliteter i verneområdene rundt MøysalenFakta-arklokaliteten, men målet bør knyttes til å opprettholde bestandene av fugl, insekter <strong>og</strong> epifytter iområdet.Kilder:Arnesen, G, Birkeland, I., Nilsen, K. <strong>og</strong> Sortland, F. 2010: <strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> <strong>rovfuglforekomster</strong> iverneområdene rundt Møysalen i Vesterålen – kartlegging i hht. DN`s håndbok nr. 11 <strong>og</strong> nr. 13 .Ecofact rapport 103. 20 s.


Ecofact rapport 103 Side 9<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> vilt-lokaliteter i verneområdene rundt MøysalenFakta-arkLokalitetsnr 18611000 Lonkanfjorden,NordbotnHovedtype (80%):Utforming:Tilleggstype (20%)Utforming:Verdi:G05 – Strandeng <strong>og</strong> strandsumpG0503 – Hevdet med beiteG08 - BrakkvannspollG0803 – VågosSiste feltsjekk: 28.06.2010BBeliggenhet/avgrensing, naturgrunnlag:Lokaliteten ligger innerst i Nordbotn i Lonkanfjorden, <strong>og</strong> er avgrenset av stigende terreng mot øst, <strong>og</strong>to bekker som renner ut i fjorden i nord <strong>og</strong> i sør.Naturtyper, utforminger <strong>og</strong> vegetasjonstyper:Området består i en relativt hom<strong>og</strong>en strandeng avbrutt av enkelte sumpområder <strong>og</strong> noen fåbrakkvannspoller. Under flomålet er det grovt grussubstrat med lite vegetasjon. Kun heltfragmentariske forekomster av enkeltindivider forekommer i denne sonen. Lokaliteten grenser motstore kulturmarksområder både i øst <strong>og</strong> nord. Disse arealene er foreløpig ikke kartlagt, men det eroverveiende snakk om slåtte <strong>og</strong> beitemarker av betydelig størrelse.


Ecofact rapport 103 Side 10<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> vilt-lokaliteter i verneområdene rundt MøysalenFakta-arkArtsmangfold:Selve strandenga domineres av rødsvingel, strandkjeks, fjæresivaks, fjærestarr <strong>og</strong> saltstarr. En avstrandsumpene har monokultur av havstarr. Mot sjøen er det et belte med mye fjordskjørbuksurt, <strong>og</strong>denne arten dominerer <strong>og</strong>så langs de to bekkene som renner ut i fjorden i hver ende av lokaliteten.Det ble registrert fiskemåke, rødstilk, strandsnipe, fiskemåke, svartbak, gråmåke <strong>og</strong> sildemåke ilokaliteten. Utenfor på fjorden ble det registrert noen små flokker med siland.Strandengslokaliteten i Nordbotn, Lonkanfjorden. Foto: Geir Arnesen.Påvirkning/bruk, trusler, fremmede arter:Lonkanfjorden har hatt bosetning i flere hundre år. Strandenga har trolig vært beitet i lange tider, menhevden ser nå ut til å være opphørt i området hvis en skal dømme etter de omkringliggende slåtte <strong>og</strong>beitemarkene. Strandenga er likevel fortsatt relativt kortvokst, <strong>og</strong> har neppe forandret seg mye sidenhevden opphørte.Verdivurdering:Lokaliteten får en B-verdi fordi den er uberørt, <strong>og</strong> har en viss størrelse. Området kan være viktig forfugl på trekk <strong>og</strong> som hekkelokalitet for vadere <strong>og</strong> måkefugl. Det er ikke registrert rødlistede arter avkarplanter på stedet.Skjøtsel <strong>og</strong> hensyn (bevaringsmål):Fortsatt hevd ved beite vil trolig være positivt for at lokaliteten. Bevaringsmål bør være at lokalitetenikke gror igjen på grunn av manglende hevd. Skjøtsel av havstranda kan evt. samkjøres med skjøtselav de store kulturmarkene innover i dalen. Status for området bør sjekkes hvert 4. år.Kilder:Arnesen, G, Birkeland, I., Nilsen, K. <strong>og</strong> Sortland, F. 2010: <strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> <strong>rovfuglforekomster</strong> iverneområdene rundt Møysalen i Vesterålen – kartlegging i hht. DN`s håndbok nr. 11 <strong>og</strong> nr. 13 .Ecofact rapport 103. 20 s.


Ecofact rapport 103 Side 11<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> vilt-lokaliteter i verneområdene rundt MøysalenFakta-arkLokalitetsnr 18511002 Lonkanfjorden,GamhaugenHovedtype (%):Utforming:Verdi:Siste feltsjekk:B01 – Sørvendte berg <strong>og</strong>rasmarkerB0101 – Kalkrike <strong>og</strong>/ellersørvendte rasmarkerCKjersti W. Nilsen <strong>og</strong> Geir Arnesen28.06.2010På grunn av kraftig regn ble det ikke fot<strong>og</strong>rafert ved denne lokaliteten.Beliggenhet/avgrensing, naturgrunnlag:Lokaliteten ligger på nordsiden av Nordbotn i Lonkanfjorden i den sørvendte bratte lia under åsenGamhaugen. Det er kulturpåvirket mark både over <strong>og</strong> under lokaliteten, <strong>og</strong> i øst <strong>og</strong> vest gårlandskapet over i slakere terreng <strong>og</strong> vegetasjonen går gradvis over i mer triviell bjørkesk<strong>og</strong>.Lokaliteten består i bergknauser med bratte rasmarker under. Bergene er basefattige, men lokalitetenligger svært gunstig til med trolig meget godt lokalklima <strong>og</strong> solforhold.Naturtyper, utforminger <strong>og</strong> vegetasjonstyper:Naturtypene er sørvendte berg <strong>og</strong> rasmarker, <strong>og</strong> vegetasjonen er preget av varmekrevende arter <strong>og</strong>en del tørketålende karplanter. Vanskelig tilgjengelighet gjør <strong>og</strong>så at området ikke har blittkulturpåvirket i særlig grad, <strong>og</strong> det er god kontinuitet i tresjiktet <strong>og</strong> en del eldre trær med noe epifytter.


Ecofact rapport 103 Side 12<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> vilt-lokaliteter i verneområdene rundt MøysalenFakta-arkArtsmangfold:Eksempler på varmekrevende karplanter er firkantperikum, bustnype, gulflatbelg, gulfrøstjerne <strong>og</strong>kranskonvall, mens småbergknapp er en typisk tørkeresistent plante som er generelt sjelden ellers inærområdet. Tresjiktet domineres av hegg, silkeselje <strong>og</strong> gråor. Det er ikke registrert rødlistede arterved lokaliteten.Påvirkning/bruk, trusler, fremmede arter:Området er relativt upåvirket, åpenbart på grunn av vanskelig tilgjengelighet, men omgitt av inngrep<strong>og</strong> kulturmark.Verdivurdering:Denne lokaliteten får ikke mer enn verdi C fordi den ikke har forekomster av rødlistede eller sjeldnearter. Den er likevel lokalt viktig fordi den har arter som er nær sin klimatiske nordgrense <strong>og</strong> trolig haret særdeles gunstig lokalklima <strong>og</strong> god kontinuitet.Skjøtsel <strong>og</strong> hensyn (bevaringsmål):Ingen spesielle tiltak er nødvendige for å bevare lokaliteten.Kilder:Arnesen, G, Birkeland, I., Nilsen, K. <strong>og</strong> Sortland, F. 2010: <strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> <strong>rovfuglforekomster</strong> iverneområdene rundt Møysalen i Vesterålen – kartlegging i hht. DN`s håndbok nr. 11 <strong>og</strong> nr. 13 .Ecofact rapport 103. 20 s.


Ecofact rapport 103 Side 13<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> vilt-lokaliteter i verneområdene rundt MøysalenFakta-arkLokalitetsnr 18511001 Vestpollen i ØksfjordHovedtype (35%):Utforming:Tilleggstype (60%)Tilleggstype (5%)Utforming:Verdi:Siste feltsjekk:G05 – Strandeng <strong>og</strong> strandsumpG0505 – Strandengforstrand/panneG07 – BrakkvannsdeltaG08 – BrakkvannspollG0801 – Produktive medundervannsengAGeir Arnesen, Kjersti Nilsen, FranzSortland juni 2010.Beliggenhet/avgrensing, naturgrunnlag:Arealet ligger innerst i Øksfjorden i fjordarmen Vestpollen. I vest, sør <strong>og</strong> nord er lokaliteten avgrensetav stigende terreng med nordboreal bjørkesk<strong>og</strong>. I øst er fjorden, <strong>og</strong> vi har valgt å legge avgrensningentil randen av elveavsetningene til Vestpollelva der fjorden blir brått dypere. Lokaliteten består i en liteeksponert flat fjordbotn med utløp av Vestpollelva som har en betydelig størrelse i sør. Elva danner etlite brakkvannsdelta i den søndre enden av lokaliteten, <strong>og</strong> mot nord har avsetningene blitt deponertlangs kystlinja av strandprosesser. Det er potensielt viktige brakkvannsområder på hele dennesedimentkroppen både over <strong>og</strong> under vann. Løsmassene er grove sammenlignet med andre delta.Naturtyper, utforminger <strong>og</strong> vegetasjonstyper:Lokalilteten er oppdelt i flere utforminger. De viktigste er strandeng <strong>og</strong> strandsump i vest, mens det er


Ecofact rapport 103 Side 14<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> vilt-lokaliteter i verneområdene rundt MøysalenFakta-arken relativt skarp overgang til brakkvannsdelta <strong>og</strong> undervannseng mot øst. Dette er en beskyttethavstrandslokalitet med tydelig sonering. Mye av arealet ligger under flomålet <strong>og</strong> utgjøres avsedimentene som er deponert av elva fra Vestpolldalen. Det er lite vegetasjon i de nedre littoralsonenepå grunn av relativt grove sedimenter. Noe høyere oppe er det godt utviklede samfunn av salttålendearter. Innenfor er det saltenger med tett vegetasjon, <strong>og</strong> en smal tangvoll helt innerst.Øvre salteng med brakkvannspøl <strong>og</strong> brakkvannsdeltaet til Vestpollelva i bakgrunnen. Foto: GeirArnesenArtsmangfold:Innerst er det en smal tangvoll med høystauder <strong>og</strong> næringskrevende arter slik som sløke, mjødurt,strandkjeks <strong>og</strong> hundekjeks. Utover i de mer saltpåvirkede delene av strandenga er det tett vegetasjonav strandkjempe, fjæresauløk <strong>og</strong> rødsvingel. I brakkvannspøler på øvre salteng er det mye havstarr<strong>og</strong> grusstarr, samt myrmaure. Den nedre sonen mot littoralsonen har store mengder fjordskjørbuksurt.Påvirkning/bruk, trusler, fremmede arter:Lokaliteten bærer lite preg av ytre påvirkning. Trolig har området vært beitet tidligere, men blir neppebrukt mye som beite per i dag.Verdivurdering:Lokaliteten får en svak verdi A. Begrunnelsen får å gi høyeste verdi ligger i at området har godeeksempler på flere typer havstrandssystemer <strong>og</strong> har store områder av hver undertype. Et relativtbegrenset artsmangfold <strong>og</strong> mangel på rødlistede arter trekker imidlertid verdien ned.Skjøtsel <strong>og</strong> hensyn (bevaringsmål):Lokaliteten bevares best hvis den kan forbli upåvirket. Det virker ikke hensiktsmessig å utarbeidespesielle kvantitative bevaringsmål knyttet til denne lokaliteten.


Ecofact rapport 103 Side 15<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> vilt-lokaliteter i verneområdene rundt MøysalenFakta-arkKilder:Arnesen, G, Birkeland, I., Nilsen, K. <strong>og</strong> Sortland, F. 2010: <strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> <strong>rovfuglforekomster</strong> iverneområdene rundt Møysalen i Vesterålen – kartlegging i hht. DN`s håndbok nr. 11 <strong>og</strong> nr. 13 .Ecofact rapport 103. 20 s.


Ecofact rapport 103 Side 16<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> vilt-lokaliteter i verneområdene rundt MøysalenFakta-arkLokalitetsnr 18511002 StorelvdalenHovedtype (%):Utforming:Verdi:Siste feltsjekk:F05 - Gråor-heggesk<strong>og</strong>F0502 – Lisk<strong>og</strong>/ravinerBGeir Arnesen, Kjersti Nilsen, FranzSortland juni 2010.Beliggenhet/avgrensing, naturgrunnlag:Lokaliteten ligger innerst i Øksfjorden i fjordarmen Vestpollen. Avgrensningen mot sjøen i sørvest erklar, men ellers er det diffus overgang til mindre produktive <strong>naturtyper</strong> i alle andre retninger. Arealet ersørvestvendt <strong>og</strong> har gode solforhold, noe som gir et godt lokalklima <strong>og</strong> dermed høy produktivitet.Berggrunnen i området gir imidlertid basefattige forhold.Naturtyper, utforminger <strong>og</strong> vegetasjonstyper:Denne sk<strong>og</strong>en er typisk gråor-heggesk<strong>og</strong> av litypen. Det er store gamle eksemplarer av gråor <strong>og</strong>hegg, <strong>og</strong> feltsjiktet domineres av høystauder. Utformingen er relativt hom<strong>og</strong>en innenfor helelokaliteten, men enkelte tørre berg finnes <strong>og</strong>så.


Ecofact rapport 103 Side 17<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> vilt-lokaliteter i verneområdene rundt MøysalenFakta-arkArtsmangfold:Sk<strong>og</strong>en er dominert av gråor <strong>og</strong> hegg, med innslag av noe bjørk, r<strong>og</strong>n <strong>og</strong> silkeselje. Feltsjiktet errelativt artsfattig, men har store populasjoner av sk<strong>og</strong>burkne <strong>og</strong> sauetelg. Ballblom <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>storkenebber <strong>og</strong>så svært vanlig. Det ble søkt spesielt etter interessante epifyttiske lav, men ingen arter utover detrelativt trivielle ble påvist. På et tørt berg ble det observert småsmelle. Heller ikke når det gjelder fuglble det observert noe utover det relativt trivielle, men <strong>og</strong> jernspurv ble blant annet påvist.Påvirkning/bruk, trusler, fremmede arter:Området ser ikke ut til å ha hatt noen påvirkning i nyere tid.Verdivurdering:Lokaliteten får en svak verdi B. Gråor-heggesk<strong>og</strong> av litypen er ikke så uvanlig i regionen, <strong>og</strong> i denneforekomsten er det foreløpig ikke påvist noen sjeldne arter. Den gode kontinuiteten gjør likevel at vivurderer den til å ha høyere verdi en kun lokal.Skjøtsel <strong>og</strong> hensyn (bevaringsmål):Lokaliteten bevares best hvis den kan forbli upåvirket. Det virker ikke hensiktsmessig å utarbeidespesielle kvantitative bevaringsmål knyttet til denne lokalitetenKilder:Arnesen, G, Birkeland, I., Nilsen, K. <strong>og</strong> Sortland, F. 2010: <strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> <strong>rovfuglforekomster</strong> iverneområdene rundt Møysalen i Vesterålen – kartlegging i hht. DN`s håndbok nr. 11 <strong>og</strong> nr. 13 .Ecofact rapport 103. 20 s.


Ecofact rapport 103 Side 18<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> vilt-lokaliteter i verneområdene rundt MøysalenFakta-arkLokalitetsnr 18551003 – Austpollen iØksfjordenHovedtype (60%):Utforming:Tilleggstype (25%)Tilleggstype (15%)Utforming:Verdi:Siste feltsjekk:G05 – Strandeng <strong>og</strong> strandsumpG0505 – Strandengforstrand/panneG07 – BrakkvannsdeltaG08 – BrakkvannspollG0801 – Produktive medundervannsengAGeir Arnesen, Kjersti Nilsen, FranzSortland juni 2010.Beliggenhet/avgrensing, naturgrunnlag:Lokaliteten ligger i Øksfjorden, innerst i fjordarmen Austpollen. Området er avgrenset av sjøen <strong>og</strong>overgang til sk<strong>og</strong>svegetasjon i alle andre retninger. Det er et relativt beskyttet havstrandsmiljø <strong>og</strong>utløp av en bekk som resulteter i saltpåvirkede enger, strender <strong>og</strong> noe brakkvann.Naturtyper, utforminger <strong>og</strong> vegetasjonstyper:Viktigste <strong>naturtyper</strong> er strandeng, brakkvannspøler, tangvoll <strong>og</strong> brakkvannsdelta. Strandenga startersom et svært smalt belte i nord, <strong>og</strong> blir gradvis bredere til det igjen smaler brått av ved utløpet av elva iAustpollen.


Ecofact rapport 103 Side 19<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> vilt-lokaliteter i verneområdene rundt MøysalenFakta-arkArtsmangfold:Strandengene er relativt artsrike med en forekomst av spraglestarr (Carex xhalophila - observert i2010) som det mest interessante funnet. Dette vurderes å være en ikke stabilisert hybridart mellomnordlandsstarr <strong>og</strong> fjærestarr eller ishavsstarr. Ellers er det store mengder rødsvingel som dominererpå strandenga sammen med vanlige strandengsarter slik som strandkjempe, fjæresauløk <strong>og</strong>strandkjeks. På midlertidige tangvoller vokser store menger høymole, mens brakkvannspollene (somtrolig har lite salt) ble det observert marigras <strong>og</strong> myrhatt. I utløpsosen av Austpollelva er det sværtstore forekomster av fjordskjørbuksurt. I det brakke deltaet utenfor ble det kun observert marine arter.Det ble søkt etter ålegras, men arten ble ikke påvist.Havstranda i Austpollen med saltenger <strong>og</strong> uttørket brakkvannspoll. Foto: Geir ArnesenPåvirkning/bruk, trusler, fremmede arter:Det skal ha vært samiske boplasser i Austpollen, men havstranda fremstår i dag som uberørt <strong>og</strong> litepåvirket av menneskelig aktivitet. Det er trolig heller ikke noe beite av husdyr per i dag. Den tidligereaktiviteten har neppe påvirket lokaliteten på en slik måte at den har blitt varig forandret med hensyn tilnaturkvaliteter.Verdivurdering:Lokaliteten får en svak verdi A. Det er et variert havstrandssystem med en viss størrelse <strong>og</strong> fineeksempler på ulike utforminger. Forekomst av hybridarten spraglestarr er interessant. Mangel påsjeldne/rødlistede arter trekker verdien noe ned.Skjøtsel <strong>og</strong> hensyn (bevaringsmål):Systemet virker stabilt <strong>og</strong> det er neppe nødvendig med noen spesiell skjøtsel for å bevare verdiene pådenne lokaliteten. Det virker ikke hensiktsmessig å utarbeide spesielle kvantitative bevaringsmålknyttet til denne lokaliteten.Kilder:Arnesen, G, Birkeland, I., Nilsen, K. <strong>og</strong> Sortland, F. 2010: <strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> <strong>rovfuglforekomster</strong> i


Ecofact rapport 103 Side 20<strong>Verdifulle</strong> <strong>naturtyper</strong> <strong>og</strong> vilt-lokaliteter i verneområdene rundt MøysalenFakta-arkverneområdene rundt Møysalen i Vesterålen – kartlegging i hht. DN`s håndbok nr. 11 <strong>og</strong> nr. 13 .Ecofact rapport 103. 20 s.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!