Avisa Grenseland nr. 6 - Byline

Nr. 6 • November 2008trives imArkerGrenselandAVISAET MØTESTED FOR AREMARK • MARKER • RØMSKOGMarkerordfører Stein ErikLauvås drømmer om en dag åfå seg en seilbåt.Side 6 og 7brA tiLbUdfor UNGdomDet er mye spennende somskjer i Ungdommens Kulturhusi Marker. Side 8 og 9UNGeJoUrNALister9. klasse ved Aremark skolehar laget flere reportasjer omstort og smått. Side 20 og 21På JAkt etteriNbyGGereAremark og Marker harvedtatt å inngå et samarbeidsprosjektmed PlacementUtvikling AS. Side 15Jul i GrenselandJul nærmer seg med stormskritt. Butikkene iØrje er pyntet ferdig – klare for julehandelen.Dette bildet er tatt på «Gaveloftet» i Ørje, der detselges mye gaveartikler, julepynt og møbler.Avisa Grenseland ønsker leserne en riktig god og fredelig jul!

November 2008AremarkInnbyggere: 1.415Areal: 321 km²Kommunesenter: FosbyOrdfører: Tore Johansen (KrF)MarkerInnbyggere: 3.460Areal: 413 km²Kommunesenter: ØrjeOrdfører: Stein Erik Lauvås (A)RømskogInnbyggere: 659Areal: 183 km²Kommunesenter: RømskogOrdfører: Nils Nilssen (A)LEDERMed blandete følelser …Neste høst er det stortingsvalg. Det er gjennom mange år vist seg som en ung,alltid spennende. For oss i Grenselandblir det mer spennende enn på man-stort pågangsmot. Disse egenskapene haruredd og kunnskapsrik politiker medge år. Denne gang får vi etter all sannsynligheten av våre egne så høyt plassert på unggutt lenger.han fortsatt, selv om han ikke er noenlistene at en plass i nasjonalforsamlingener godt innenfor rekkevidde. Stein ErikLauvås, ordfører i Marker, ligger an til sikkerplass på Østfold Arbeiderpartis liste.Vi er ikke det minste i tvil om at Lauvåsvil gjøre en solid jobb på Tinget.Både for landet, for Østfold, for Markerog for Grenseland. Derfor håper vi at hanlykkes med å bli valgt til vår neste stortingsrepresentant.Stein Erik Lauvås harDet er imidlertid med litt blandetefølelser vi håper på valgsuksess forMarker-ordføreren. Lauvås har gjort engod jobb for både Marker og Grenseland.Det vil utvilsomt bli et tap å miste ham fralokalpolitikken. Riktignok finnes det dyktigepolitikere i Marker som kan ta over,ikke minst varaordfører Rita Berget Lindblad,men en politiker av Lauvås’ kaliberlar seg ikke lett erstatte.Stein Erik Lauvås har selv uttalt at han erglad og smigret over den støtten hanhar fått fra Østfold Arbeiderparti i løpetav nominasjonsprosessen. Selv om hanstortrives som ordfører i Marker, er hanmotivert for en jobb på Stortinget. Hanhar rett og slett lyst på utfordringen. Derforer det viktig å gi ham all den støttenhan kan få, uansett partitilhørighet. SteinErik Lauvås har vist at han kan heve segover partigrensene og gjøre det som erbest for Marker. Den egenskapen vil hanhelt sikkert også ta med seg inn i Norgesnasjonalforsamling. Så får vi som blirigjen i Grenseland forvalte arven så godtvi kan.– Et øyeblikk – her er 15 kjappeNavn: Innan (IngerJohanne) TaraldrudAlder: 68 årBosted: RømskogYrke/stilling: Pensjonert lærer1. Hva opptar deg mest akkuratnå?Jobben som vikar ved Rømskogskole. Hittil i høst har jeg vikariertfor 4 ulike lærere. Det er ganske krevende.2. Hva gjør deg glad, hva gjør degsint og hva gjør deg bekymret?Når mine nærmeste har det bra, erjeg glad. Har de ikke det, blir jegbekymret. Urettferdighet gjør megsint.3. Hvilken enkeltperson i historienhar betydd mest for verden?I vår kultur, de siste 2000 årene, Jesusfra Nasaret.4. Hva slags musikk lytter du helsttil, og hvem er din favorittartist?Jeg liker lett musikk f. eks. operettemusikkog country & western.Sissel Kyrkjebø.5. Hva foretrekker du; radio, tv,film, aviser, ukeblader, bøker ellerinternett?Aviser, bøker, tv osv.6. Er du miljøbevisst, og hvordanbidrar du selv til et bedre miljø?Det er viktig å ta vare på miljøet.Selv bidrar jeg nok bare ved å kildesortere.7. Hva er det beste du kan si omde to andre kommunene i Grenseland?Naturen er fin med mye skog ogvann, akkurat som her i Rømskog.De menneskene jeg har hatt kontaktmed, virker hyggelige og avslappet.8. Hva ville du gjort om du varordfører?Lyttet til befolkningen og prioritertderetter.9. Hvilket enkeltmenneske harbetydd mest for deg?Det er antakelig min mor.10. Er du fornøyd med det du harutrettet så langt i livet?Jeg synes vel ikke jeg har utrettetså mye. Men jeg har forsøkt å gjørejobben min og hjelpe mine nærmesteetter beste evne.11. Reis hvor du vil i fire uker.Hvor drar du?USA - på kryss og tvers.12. Hvilken politiker har du mestsans for?Jens Stoltenberg. Han virker rolig ogmenneskelig.13. Hvilket forhold har du tilsport og idrett?Jeg tror det er viktig for alle å værefysisk aktive. Toppidrett derimottror jeg ikke er sunt, men det er jounderholdende.14. Hva er det aller beste meddin kommune?Full barnehagedekning, god skoleog eldreomsorg. At folk bryr segom, ikke bare med. Naturen.15. Hvordan tror du verden ser utom femti år?Hvis det ikke inntreffer store katastrofer,er jeg optimistisk og tror at flerefår det bedre. Rett og slett fordi bevissthetsnivåetom at vi må samarbeidebedre for å overleve selv, vil øke.Avisa Grenseland er et fellesorgan for grensekommuneneAremark, Marker og Rømskog.Redaktør: Øyvind OttersenRedaksjon: Siri M. DalnokiGrafisk design: Runar DrønenTrykk: Nr1 Trykk, LillestrømBesøksadresse:Byline tekst & design,Fosby, 1798 AremarkTelefon: 99 22 1798E-post: post@byline.aswww.byline.as

November 2008 • Avisa Grenseland 3Snørik vinter?Det skjer iGrenselandHele året skjer det små og storekulturarrangementer i Grenseland.Her er en oversikt over hvafolk kan glede seg til de nestemånedene.Gammel overtro sier at mye rognebær gir en snørik vinter. Foto: Reodor DalVi går en snørik vinter i møte. Alle som kjøpte nye ski i fjor kanderfor puste lettet ut. Hvordan vi vet dette allerede nå? Jo, det harseg slik at gammel overtro sier at det blir en snørik vinter når deter mye rogn på rognebærtreet.Øyvind Ottersen, tekstRognebærtrærne i distriktethar hatt godt med bær i høst.Store, oransje og innbydende.Noen velger å bruke rognebærtil å lage gelé. Andre,fortrinnsvis smågutter, brukerbærene som ammunisjon tildet eldgamle våpenet blåserør.Fra gammelt av har rognebærtreetblitt brukt til mye.Bærene har gitt både gelé,saft og vin. Den seige, tungeveden egner seg godt sombrensel. Ung rogn ble i tidligeretider også mye bruktsom fiskestang. I gamle dagervar barken en yndet ingrediensi dyrefor. Og rotveden tilrognebærtreet har i uminneligetider vært et godt emnefor knivskaft.Rogn og overtroDet knyttes mye overtro tilrognebærtreet. Blant annetfølgende: Hvis man fører etspedbarn baklengs gjennomen rognekluft, en grein somdeler seg i to mindre greiner,vil det motvirke svakhet ogsykdom hos barnet.Rognebærtre ble i gamledager brukt i redskaper. Dettefor å hindre at hekser og trollskulle bidra til ulykker underarbeid med redskapene.Fleip eller fakta?Men er det virkelig slik at myerognebær gir mye snø?Klimaforsker Pål Prestrudsa for en tid tilbake følgendei et intervju med studentavisenUniversitas: – Tja, jeg haraldri sett noen målinger påsammenhengen mellom rognebærog snø. Man kanskjejeg skulle sette i gang et sliktforskningsprosjekt. Det haddevært morsomt.Værprofet Magnus Skildheimi Sogn har derimot synspunkterpå temaet: – Problemetmed dette gamle ordtaketer at det finnes to teorier, sierhan.– Den ene teorien går ut påat mye rognebær gir mye snøtil vinteren. Et argument fordenne teorien er at fugleneskal få i seg mye mat foran enlang og matfattig vinter. Denandre teorien, derimot, hevderat rognebærtreet ikke kanbære vekta si to ganger. Det vilsi mye rognebær gir lite snø.Så da er vi egentlig like langt,sier Skildheim.Selv har værprofet Skildheimmest tro på sistnevnteteori. At mye rognebær girlite snø.– Vi får se til vinteren hvemsom har rett, sier han.Aremark:2. desember viser Bygdekinoen filmene «HighSchool Musikal 3» og «Fatso».6. desember arrangerer Bygdesentralen juleveiåpningpå Fosby. Det blir julemarked, nisser ogposer til barna. Skolekorpset og barnekoret deltar.Juletreet tennes. På ettermiddagen blir dethøstkonsert på Furulund. Aremark Skolekorpsog kulturskolen står for musikken.Marker:29. november er det julegateåpning i Ørje. Mangeaktiviteter og tenning av julegrana på Rådhusplassen.3. desember viser Bygdekinoen filmene «HighSchool Musikal 3» og «Fatso».13. desember blir det konsert i Øymark kirke. «Vifem med venner» synger og spiller. «Vi fem» erAnn-Kristin Røen, Linda Søby, Elisabeth Nielsen,Cecilie Arnesen og Karine Riiser.17. desember viser Bygdekinoen filmene «Madagaskar2» og «Burn After Reading».Rømskog:1. desember arrangerer Helselagets medlemmerhyggeaften på Rømskog Eldresenter for beboernepå Eldresentret, pensjonister og andreinteresserte.7. desember blir det adventstoner i Rømskogkirke. Sang av Marcanto fra Ørje og Rømskogblanda kor. Arrangør er Rømskog menighetsråd.12. desember arrangerer skolen førjulsfest påformiddagen for pensjonister i Rømskog kommune.Elevenes besteforeldre som ikke erpensjonister er også velkomne. Arrangementetfinner sted i gymsalen i Rømskog kulturhus.13. desember arrangerer Skogspetten 4H julemesseog juleloppemarked. Det blir salg av grøt,kaffe, kaker og ting medlemmene har laget.16. desember viser Bygdekinoen filmene «Madagaskar2» og «Burn After Reading».20. desember tennes julegrana på Kørren.For å gjøre vår kulturkalender såoppdatert og god som mulig, oppfordrervi alle som arrangerer noe i Aremark,Marker og Rømskog om å melde fra tilAvisa Grenseland. Sendt en epost til:post@byline.asNybygg • tilbygg • restaurering • landbruksbygg• hyttebygging • mindre murerarbeidBehjelpelig med tegninger og søknader. Godkjenninger for våtromTelefon 91 30 37 61. Adresse: 1798 AremarkLes Avisa Grenselandpå nettAvisa Grenseland er tilgjengelig på internett. Alleavisens utgaver siden september 2007 ligger i pdfformatog kan lastes ned via egen link på åpningssidentil de tre kommunene: www.aremark.no,www.marker.no og www.romskog.no

4 AvisA GreNseLANd • November 2008Gudbrand Mellbye feirettre julaftener som tysk krigsfangeI dag er han en aktiv pensjonist med mange jern i ilden. Sin yrkeskarriere tilbrakte hani politietaten. I over førti år var han lensmann i Aremark. I disse dager, når juleklokkeneringer, feirer Gudbrand og kona Liv jul som de fleste andre. Men julen vekker alltid spesielleminner for Mellbye. Under krigen feiret han jul tre ganger i tysk fangenskap.– Den første julen i fangenskap tilbrakte jeg på celle i Fredrikstad. Det varlite trivelig, og usikkerheten var stor. Noe bedre var det på Grini året etter.Julen 1944 var den beste av krigsjulene. Da var jeg på Fornebu. Det var enjul i forventningenes lys, sier Gudbrand Mellbye.ØyviNd otterseN, tekstsiri m. dALNoki, fotoGudbrand Mellbye var 22 år høsten1942. Han jobbet som lensmannsbetjenti hjembygda Trøgstad. FarenNils Parr Mellbye var lensmann.– Det var en del illegal virksomhet,blant annet flyktningtrafikk, iTrøgstad på den tiden. Både min farog jeg var involvert, om enn ikkesom de mest aktive, sier Mellbye.Høsten 1942 ble en jødetransportoppdaget på toget i Skjeberg.En grensepolitimann ble skutt, ogen intens menneskejakt fulgte. Detendte tragisk. De arresterte ble skutt.Det viste seg at mannen som skjøtgrensepolitimannen var fra Trøgstad.Heinrichs– Dermed rettet tyskerne sin interessei retning Trøgstad. Ordførerenhadde satt opp lensmannen, altsåmin far, på en liste over upåliteligefolk. Det endte med at både han ogjeg ble arrestert. Det skjedde utendramatikk. Politimester Lindblom iSarpsborg ringte og ba om et møtefor å diskutere en tjenestesak. Lindblomog «der könig von Halden»,Hugo Friedrich Wilhelm Heinrichs,kom til Trøgstad og hentet oss 11.desember. Vi havnet på celle i Fredrikstad,og Heinrichs drev iherdigavhør. Han lovet mer over nyttårnår juleferien var over. Heinrichsvar en fæl fyr. Han bedrev omfattendetortur, og han utførte mangeav grusomhetene personlig. Men jegvar ikke blant dem som fikk spesielthard medfart, sier Gudbrand Mellbye.– Dine første tanker etter arrestasjonen?Dette var like etter Telavågog andre episoder der tyskernehadde vist at de ikke tok på folk medsilkehansker.– Det første jeg tenkte var «hvaer det de har på oss». Etter avhørmed Gestapo skjønte jeg raskt at jeglå dårlig an. Jeg hadde ikke noe håpom å slippe ut, og jeg ble mer ogmer klar over at det ville bli Tyskland-turpå meg. Særlig etter at jegkom til Grini gikk det opp for megat jeg ville bli sendt til konsentrasjonsleiri Tyskland. Flyktningtransport,nyhetsformidling og militærtransport var aktiviteter som ga sikkerTyskland-tur. Jeg ble også roptopp, men av en eller annen grunn,sannsynligvis helt tilfeldig, ble jegaldri sendt nedover. Men det hangover meg som en usikkerhet heletiden. Jeg vet hva som ville skjedd.Det var få som kom tilbake. Allerededen gang visste jeg at det ville kunnebety slutten for meg om jeg blesendt nedover, sier Mellbye.Henrettelser– På Grini satt mange fanger. Vi haddedet etter forholdene ganske fritt.Jobbet og hadde sosial omgang. Jegfikk mange venner på Grini. Menhele tiden hang usikkerheten oveross. Trøgstad-gutten som skjøt påtoget i Skjeberg, satt på Grini. Denførste tiden gikk han rundt som ossandre. Det så greit ut. Men plutseligble han overført til Fallskjermen,avdelingen for dødsdømte. Norskeleger skaffet difteribakterier som deforsøkte å smitte ham med for å fåham ut. Men smitten bet ikke på, oggutten ble en natt ført ut og skutt påTrandum.– Disse transportene var uhyggelige.De skjedde alltid om natten. Vihørte om dem, og vi oppdaget ommorgenen at kamerater var borte.Transportene til Tyskland var ogsåtriste.– Fryktet du noen gang henrettelse?– Nei, det falt meg aldri inn. MenTyskland var hele tiden en trussel.Til FornebuI mars 1944 ble Gudbrand Mellbyeoverført fra Grini til fangeleiren påFornebu. Det innebar en friere oglettere tilværelse.– Det var det reneste lotteri hvorvi havnet. Lærerne, for eksempel,ble sendt til Kirkenes. Jeg kom tilarbeidsleiren på Fornebu, og detviste seg som et bra sted. Jeg var dertil krigen sluttet. Maidagene i 1945var spennende. Vi visste ikke hvordantyskerne ville reagere på kapitulasjonen.De hadde mange mann ogmye våpen. Lettelsen var derfor storda det gikk som det gikk.Fra Fornebu gikk turen til Grinifor å hente mine eiendeler. Så overnattetjeg hos familie i Oslo før detbar rett på jobb ved lensmannskontoreti Trøgstad. Jeg husker at det åligge i ordentlig seng var et problem.Det var både for mykt og forvarmt.Etter noen måneder ble jeg beordretav Fylkesmannen til tjenestesom lensmann i Aremark. Og her erjeg fortsatt, sier Mellbye. Han giftetseg med sin Liv 30. september1945.av grusomhetene personlig. Men jeg andre. Det så greit ut. Men plutse- dakt fra sogneprest Frøyland. Jule-Tre julaftenerGudbrand Mellbye tilbragte tre julafteneri tysk fangenskap. Det hargitt minner, om enn ikke de beste.– Den første julen, i 1942, varikke noe særlig. Da satt jeg på celle iFredrikstad og hadde mange tankeri hodet. Det var ingen hyggelig feiring.Jeg husker at jeg tenkte at dettekunne bli min siste jul. Men julenvar likevel et lite avbrekk i rutinene.Vi fikk en juleglede og sukkertøy ogsjokolade fra Brynhildsens Fabrikker.Dessuten et julehefte og en andaktfra sogneprest Frøyland. Julemiddagenbesto av lutefisk, smeltetsmør, saft og vann og et knekkebrød.En julepakke med hilsen hjemmefravar det store høydepunktet den julen.Far løslatt– Året etter, på Grini, var det annerledes.Jeg har faktisk en del hyggeligeminner derfra. Ikke minst at min farslapp ut til jul det året. Tyskerne vistestorsinn den julen. De tillot at fangenefikk pakker på inntil to kilo. Vifikk til og med sende brev hjem omdette. Men systemet sviktet, og pakkenehopet seg opp i leiren. Tyskernepå sin side feiret jul så det forslo. Johøyere opp i gradene jo mer fyll. Påbrakkene jobbet vi med utsmykningtil jul, og det ble etter forholdeneganske trivelig. Vi fikk hirsegrøt påjulaften. Matlukten dominerte påbrakkene, for noen hadde klart å fåseg en fleskebit i julepakkene hjemmefra.Brakkene ble låst på julaften,og feiringen foregikk i hver brakke.Tyskerne ga oss lov til å få inn instrumenter,og det ble både sang ogmusikk. Otto Nielsen var en av demsom underholdt.EvensmoEn hyggelig opplevelse denne julenvar da Sigurd Evensmo ble løslatt.Han bodde, som meg, på brakke10. Evensmo leste et dypt, menneskeligog varmt dikt mens han varuvitende om at han skulle løslates.Alle kjente Evensmo, og alle vissteat han kunne bli skutt som de andreEnglands-farerne fra 1942. Detvar derfor en underlig og dramatiskopplevelse å se ham løslatt foran øynenevåre, sier Mellbye.Forventninger– De tredje julen i fangenskap, påFornebu i 1944, bød faktisk på ettrivelig juleselskap. Det var også enjul i forventningenes lys. Både vi ogde hjemme visste hva som foregikk,og det var ikke lenger den sammespenningen som de foregående julaftener.Selv om savnet av friheten,familie og venner var stort, ble deten ganske fin julefeiring på Fornebu.Jeg fikk til og med besøk avLiv denne julen, sier Mellbye somhar feiret jul mer enn seksti gangersiden den siste i fangenskap.– Men ingen av dem er spikret iminnet på samme måte som de trejulene i fangenskap, sier han.

November 2008 • AvisA GreNseLANd 5Med ønskeom en fin vinter …TØMRERFIRMAETBrødrene NordgaardBjørkebekk, 1798 AremarkVi utfører alt innen• Nybygg• Rehabiliteringav hus og hytter• Murerarbeid• StøpingSelv om ikke alle er like glade i vinteren, må vi kunne enes omat det er pent med snø. Disse to bildene fra Strømsfoss i Aremarkviser hvordan landskapet fullstendig endrer karakter fra en gråhøst til en vinter som er på sitt vakreste. Foto: Jørn FjeldFrode NordgaardTel. 48 18 59 24Lars-Erik NordgaardTel. 93 25 48 19FK butikken hjelper deg med julegavene!Stetind Arktis termosFRABruslettoNorgesknivenYpperlig allroundkniv.Bladlengde 9,5 cm. Holki nysølv. Farget okselærsliremed sikkerhetsinnlegg.Kniven leveresi en flott gaveeske.Før 698,-.V.nr.: 14302Spar 200,-498.-MARKEDETS BESTE PRIS!Merino undertøysettMeget god kvalitet.Str. XS-XXL.Før 298,-Julegavetips!Spar 150,-249.-PRIS PR. SETT!Leketraktor JD 6920John Deere 6920 tråtraktor.Solid tråtraktor med redskapsfestebåde foran ogbak. Fra 3 år.V.nr.: RT036745FAVORITT BLANT BARNA!Før 1090,-990.-KUN I FK BUTIKKEN!Silva hodelykt ogStorm lighter igaveeskeFør 549,-. V.nr.: 3212Kvalitetstermoser.Holder lenge på varmen.0,5 ltr, før 89,- NÅ 79,-1,0 ltr, før 149,- NÅ 129,-1,5 ltr, før 229,- NÅ 199,-79.-399.-Tilbudene gjelder så langtbeholdningen rekker.Avd. Ørje, Trekanten 5. Telefon 69 81 12 60Levende opptatt av det

6 Avisa Grenseland • November 2008PORTRETTETPlanen var å bli bilmekaniker. Opptil flere ganger gjorde tilfeldigheter at hanaldri fikk fagbrevet. Nå er han inne i sin andre ordførerperiode i Marker, ogkanskje han havner på Stortinget. Selv tar Stein Erik Lauvås ingenting for gitt.Tar ingenting for gitt– På Stortinget er det en helt annen måte å jobbe på. En forplikter seg tilØstfold Arbeiderpartis program. Samferdsel, næringsutvikling og kommuneøkonomier viktige saker for fylket.Siri M. Dalnoki, tekst og fotoStein Erik Lauvås står med beggebena godt plantet på jorda. Tankenpå å bli ordfører var utenkelig forham for ti år siden. Etter sin førsteordførerperiode i Marker gjordehan og Arbeiderpartiet et brakvalgsom savner sidestykke. Men Lauvåser nøktern og tar ikke all ære selv.Engasjement– Valget i fjor gikk over all forventning.Selv ikke den største optimisteni partiet hadde drømt om etslikt resultat. Men en må se ting iperspektiv, blant annet hvilke alternativerdet var. Vi har også vært istand til å gjennomføre det vi lovtei 2003, og det tror og håper jeg folkhar lagt merke til. En må stå for deten sier og prøve så godt man kan.Så tror jeg tillitten blir deretter, sierLauvås engasjert.Mange ser på Stein Erik Lauvåssom et friskt pust i lokalpolitikken.Han er ung, klar i talen og ikke reddfor å si ifra. Kanskje han vekker engasjementhos ellers lite politisk interessertungdom?Planen var ikke å bli ordfører.– Det er ikke noe som heter «ordførerlinja»på skolen. Jeg tror det ermange tilfeldigheter som rår, ogen god porsjon flaks må til for å bliordfører. En har selvfølgelig en fingermed i spillet, men det går ikkean å bestemme seg for at «Jeg skalbli ordfører». En må finne seg i atandre bestemmer det.– At jeg havner på Stortinget, tarjeg ikke for gitt. Det er mange nåløyeren skal igjennom.Marker AUFStein Erik Lauvås er født i Porsgrunn.Som tiåring flyttet han og familientil Ørje.– Flyttingen foregikk helt smertefritt.Det tok en times tid å venneseg til det nye stedet. Det mest uproblematiskei livet mitt. Jeg har alltidtrivdes her, sier han.Etter ungdomsskolen gikk Lauvåspå lærlingskole for å bli bilmekaniker.Men han fikk ikke fagbrevet.Nedgangstidene på slutten av80-tallet gjorde at mange mistetjobbene sine. Også lærlinggutten.Han ble først hjelpegutt hosLundeby. Deretter har han hatt etvikariat i Statens Vegvesen, jobbetfor Viking på Gardermoen og tjenestegjorti Luftforsvaret i 16 måneder.Her fikk han hundeførerutdanning.– Først da jeg var 19 år ble jegmed i AUF i Marker. Ble meldt innpå en stand på en 1. mai fest. Det varen morsom tid. Marker AUF haddehundre medlemmer på den tida ogvar nest størst i fylket, minnes Lauvås.Allsidig erfaringSenere ble han med i styret i AUF.Før han tok fatt på sin første periodesom ordfører i Marker, har Lauvåsjobbet på den gamle Shell-stasjonenpå Ørje, vært leder for LOs sommerpatruljei Østfold og vært LOsungdomssekretær for Østfold.– Jeg sa opp stillingen som ungdomssekretæretter hvert. En kantross alt ikke bli i en slik stilling tilen blir pensjonist. Deretter jobbetjeg et drøyt år som generalsekretæri Norsk Filmforbund. Den tida varlærerik. Det var andre holdningerog nye måter å jobbe på, sier han.Etter det var Handel og Kontor iOslo arbeidsplassen. Lauvås har heletiden bodd på Ørje ogpendlet til jobben.– Jeg har forsøktNSB. Det nytter ikke åservere oss et så dårligtilbud. Det var myekaos, forteller hanoppgitt.Nå slipper SteinErik Lauvås å pendletil Oslo hver dag. Endelreising og langedager blir det likevel.– Som ordfører i en liten kommuneer en nødt til å stille opp pådet aller meste. Sammenliknet medstørre bykommuner er det viktigerefor de små å være tilstede. Ellers blirvi rett og slett glemt.Ikke langsintDe fleste i Marker-politikken vetat ordføreren har et visst temperament.– Noen ganger skulle jeg ønskejeg kunne tie stille de ti ekstra sekundene.Jeg har blitt mye roligereenn jeg var før. En del av temperamentetskyldes rett og slett engasjement.Man kan ikke sitte og værefølelsesløs. Jeg kan bli sint når jegfår dobbeltbeskjed eller når folkikke får bestemt seg. Men jeg er ikkelangsint. Jeg synes det er lov å si ifra,så lenge man ikke gjør det på en ufinmåte, forklarer han og utdyper:– Jeg er et helt vanlig menneske.Jeg er den jeg har vært i 43 år oghåper å være det en stund til.De syv havStein Erik Lauvås giftet seg i 2000og har en sønn på ni år. Ved stille tiderpå rådhuset, som rundt juletiderog om sommeren, kan ordførerenbruke ekstra tid på familien. Ellersprøver han så godt han kan å støtteopp gutten fra sidelinja på fotballbanen.For å koble av skikkelig erdet båtliv som gjelder.– Jeg får hvilepuls idet jeg trår påbrygga og hiver meg i båten. Sommerenblir tilbrakt i snekka på StoraLee, Dalslands Kanal og Vänern. Likerogså å dra på elgjakt i Sverige. Deter trivelig og sosialt. Til nå har jegbare sittet og sett på elgen. Har ikkeskutt noen selv. Å sitte på en stubbei skauen skulle værtpå blå resept. Det anbefales,smiler han.Å tenke tilbakepå gamle syndersparer jegtil jeg blir riktiggammel.Ordføreren erikke typen som grublermest over livetsmysterier.– Jeg er medlemi statskirken. Her erjeg døpt, har stått tilkonfirmasjon og hargiftet meg. Har mest«tro på et liv før døden». Jeg grublerlitt over konsekvenser av tingen gjør. Det bruker jeg litt tid på.Alt en gjør får konsekvenser. Å tenketilbake på gamle synder sparer jegtil jeg blir riktig gammel.Stein Erik Lauvås tipper at hanom ti år fortsatt driver med politikkog fagforeningsarbeid. Det syneshan er fryktelig artig.– Enten lokalt, regionalt ellernasjonalt. Ellers er jeg kanskje blittrik på hest. Da ville jeg kjøpt megen seilbåt og lært meg å seile. Jeghadde seilt rundt på de syv hav ogsett verden fra havet i tolv måneder.Å kjøpe en seilbåt står øverst på lista.Skal skaffe meg den før eller siden.

8 Avisa Grenseland • November 2008– UKH er best!Selv om Marker er en litenkommune, står ikke ungdomstilbudettilbake på noensom helst måte. Tvert imot.Ungdommens Kulturhus (UKH)er det beste som har skjeddunge i Marker, mener flere ungevi har snakket med.Siri M. Dalnoki, tekst og fotoUngdommens Kulturhus ligger på Ørjetun, vestfor Ørje. Her kryr det av aktiviteter hele uka. Tilbudetstrekker seg over et bredt spekter – her børdet være noe å finne for enhver smak.Avisa Grenseland tok turen til UKH en torsdagskveldfor å lodde stemningen og se hvaungdommen holder på med. Lars Johansson,ungdommens mann i Marker, er til stede påtorsdagskveldene for å hjelpe til med stort ogsmått.– Det er folk på UKH hver dag. Ungdommeneer kjempeflinke og engasjerte. De er med på veldigmye, skryter Johansson.Disse grupper finnes på UKH:UKB – Band UKD – DansUKL – Lys UKS – StudioUKT – Teater UKS – SangUKR – Radio UKF – FilmUKA – AvisØver til «Rompetryne»Teatergruppa UKT består av en liten, sammensveiset gjeng. Fra venstreIda Høgås, Caroline Syvertsen, Filippa Braarud, Daniel Norløff,Amanda Johansson og Jonas Heer. Jon Ivar Nesset er også med, menhan var ikke til stede da bildet ble tatt.UKT, ungdommensteatergruppe, øver fortiden på et nytt stykke.Dette er en liten gruppepå syv ungdommer somsynes det er moro åstå på scenen og spilleskuespill.Det er duket for å gå gjennom 76sider med manus og se nærmerepå de forskjellige rollene. Hvordanoppfattes personene i stykket?Hvordan skal de se ut? Og hvordaner kroppsholdningen deres?Mange brikker må på plass før«Rompetryne» skal fremføres forpublikum. Rollene er fordelt. Menmanuset må pugges. Daniel Norløff,Caroline Syvertsen, Filippa Braarud,Ida Høgås, Jonas Heer og AmandaJohansson sitter mer eller mindrehenslengt i sofaen og diskuterer.– Han har to personligheter. Densjuke og den freske, blir det sagt omen av personene.«Rompetryne» handler om eijente som er så stygg at hun må haen pose over hodet.– Dette er i gamle dager. Ingen eregentlig glad i «Rompetryne». Deter en trist historie, forteller ungdommene.PuggingTil neste øvelse skal alle kunne helemanuset utenat. Da skal det sees påkroppsholdninger.– Kroppsholdningen sier myeom en person, forteller Lars Johanssonog utdyper ved å vise til ulikeeksempler.De syv ungdommene i teatergruppahar ansvar for hvert sitt område.Alt fra lys, kostymer, kulisserog sminke til rekvisitter og mat tiløvelsene.– Det morsomste er når forestillingenbegynner. Å være på scenen,det synes de er høydepunktet. Og åkunne spille ut helt andre personligheterenn sin egen.– Hva synes dere om tilbudet tilungdommen i Marker?– Det er ganske mye som skjer her.UKH er det beste som har skjedd,mener Daniel Norløff.– Det er ikke så mange som gidderå være med på ting, synes FilippaBraarud.– Det er jeg ikke enig i, svarer DanielNorløff.Flere mener problemet er at mangebor langt unna, ut på landet, oghar dermed vanskelig for å kommeseg til UKH.– Men det er mye å gjøre her til åvære et lite sted, synes de.

November 2008 • Avisa Grenseland 11alt av bilerSiri M. Dalnoki, tekst og fotoGrenselands eneste bilforretningligger bare et steinkast unna E18.Den nyutvidete bygningen til Bilkonsulent1er godt synlig, bare 26meter fra Europaveien.– Beliggenheten er helt perfekt,forteller eier og bilforhandler MortenTeig.Begynte å løsneMorten Teig har solgt bil i 30 år. Hanhar siden 1987 solgt Volvo, hovedsakeligi Mysen. Han har også jobbetsom bilselger i Sarpsborg.– Gjennom 30 år i bransjen harjeg mange gode, trofaste kunder. Dakunne jeg like gjerne få meg et egetkontor og jobbe derfra, så jeg slappå pendle, forteller Teig.Bilselgeren er opprinnelig fraTrøgstad, men flyttet til Marker forsnaut sju år siden. Her startet han etenmannsforetak. Dette ble gjort omtil aksjeselskap, og Bilkonsulent1ble etablert i 2005.– Salget gikk veldig tregt i starten.Men jeg tenkte: «Dette skal jegklare».Nyere bruktbilDen første sommeren var stille. Menvåren 2006 begynte det å løsne skikkeligfor bilforhandleren.I januar i år startet utbyggingsarbeidenehos Bilkonsulent1. Detble investert betydelige beløp. Resultateter blitt lyse og moderne lokalerfor Grenselands bilforretning.Bedriften har tre ansatte på fulltid– Morten Teig, hans sønn, som tarseg av dekk, felg og bilpleie, og enkontormedarbeider.– I utgangspunkt er vi en bruktbilforhandler.Men vi omsetter ogsånye biler. En kunde kan komme innog fortelle hva slags bil han ellerhun ønsker, så gjør vi hva vi kan forå skaffe den, sier Teig og fortsetter:– Vi selger mest nyere, bruktebiler, som fortsatt har nybilgaranti.Etter mange år i bransjen har jeggode kontakter og kjøper inn bilerfra Oslo-distriktet. Vi leverer bil overhele landet. Bilene er selvfølgeligkontrollert på verksted og har entennybil- eller bruktbilgaranti.Gunstige priserPer i dag har Bilkonsulent1 ikkeverksted, men det kommer kanskjepå sikt. Forretningen selger derimotbåde felger og dekk og gjør altinnen bilpleie.Morten Teig ser lyst på fremtiden.– Vi kjøper inn flere biler av gangenog får dem dermed billig. Detgjør sitt til at vi kan gi gunstige prisertil våre kunder. De fleste bilerhar vi solgt før vi kjøper dem inn.Kundene skal få det de ønsker hososs, sier Morten Teig.BM Jens Frøne_90x55 Visitkort.pdf 08-10-07 13:07:07Bilkonsulent1 ligger like ved E18 i Ørje.Bli fosterforeldre!Inviterer til informasjonsmøtetirsdag 4. 2. november desember kl. kl 18-21Stabburveien 10, FredrikstadVelkommen!Tlf. 69 36 18 80www.fosterhjem.no/sarpsborg

12 AvisA GreNseLANd • November 2008Juletradisjoner før og nåDet er blitt en delforandringer når detkommer til jul nå enndet var før. Før måtteman slakte og lagemat fra bunnen av. Nåbehøver vi ikke å gjørenoe selv. Nå kan vi baregå i butikker og si hva viskal ha og få det ferdigservert. Avisa Grenselandhar vært på Fosbykollender tre av de eldreforteller om deres jul igamle dager.CHArLotte JAkobseN, tekst– Vi trodde verken på julenisse ellerfjøsnisse. Det var heller ikke såvanlig på den tida å tro på sånt, sierSigne Melleby og Marie Kjønna.– Vi satte heller ikke ut noe grøt,men spiste den selv. Det vi skulle haav mat måtte vi ordne selv. Vi haddeen slakter som kom sju om morgenen.Vi brukte alt av slaktet og lagdealt fra bunnen av til pølser, blodklubb,kjøttkaker, blodpudding ogleverpostei.– Vi bakte gjerne sju slag; fattigmann,sirupsnipper, sandkaker,smultringer, krumkaker, kokosboller,pepperkaker. Mannen i husethentet juletreet i egen skog, og såpyntet vi det sammen på lille julaften,sier Signe og Marie.– Vi fikk som oftest en til to presangerhver av det vi trengte, somklær og sokker. Og på juleaftenfikk dyra ekstra mat. Vi feiret medfamilien, søsken, far og mor. JulaSigne Melleby.før var mer høytidlig, og vi var mersammen. Det var mer julestemning.Hans Aspestrand– Jeg mistet foreldrene mine da jegvar en guttunge, så da måtte jegflytte til tanta og onkelen min ogvar den eneste ungen der. Troddeheller ikke på noen julenisse ellerfjøsnisse. Vi satte heller ikke ut noegrøt. Det kom en slakter til oss også.Han slakta for oss, og vi laget ogsåalt det vi trengte fra bunnen av her,som blodklubb, saltet flesk og blodpudding.Jeg vokste opp på gårdentil tanta og onkelen min og hjalp tilpå gården. Hjemme hos oss var detonkelen min som gikk ut og hentetjuletre. Så pyntet vi det på lille julaften.Jeg fikk en gave av tanta og onkelenmin, av det nødvendige slaget.Selv hadde jeg ikke penger, så jegkunne jo ikke gi dem noe. Det varbare oss tre som feira jula sammen,ingen slektninger var der. Jula varbedre før fordi det var mer samholdog mer høytidelig. Vi gikk i kirka, ogMarie Kjønna.hvis det var mulighet med hest ogkjerre, brukte vi det, sier Hans.Store forandringerJula har forandret seg en del sidenden gang. Før var det nestenobligatorisk å gå i kirka, men nåer det mange som blåser i det. Vikan også bare gå i butikken ogfå alt ferdig oppskjært av det vitrenger. Mye av det vi trenger erogså ferdiglaget. Vi kan også baregå få kjøpt juletrær, men det erfortsatt noen som går ut i skogen.Nå får vi dobbelt så mangepresanger enn det de gjorde før.Da fikk de kanskje en gave hverav det nødvendige. Nå får vi ikkebare det vi trenger, men mangefår også det de vil ha.Hans Aspestrand, her sammen med kona Magna, synes julen i gamle dagervar mer høytidelig enn nå.1870 Ørje. Tel. 69 81 30 20

November 2008 • Avisa Grenseland 13Dreier julen innGunnar Kinn bruker myetid til å lage leker, fat,fuglekasser og andretreprodukter. Vanligvisselger han håndarbeiderpå julemessa på ØrjeBrug. Men ikke i år.Siri M. Dalnoki, tekst og fotoPå Kinn gård, på vestsiden av Rødenessjøen,bor Gunnar Kinn sammenmed kona. Dette er barndomshjemmethans. Stedet han har tråkket sinebarnesko. Gunnar er pensjonist, mener engasjert i Normisjon. Hjemmei verkstedet på Kinn tilbringer hanmye av tiden ved dreiebenken.Tresorter– Jeg lærte dreiing på husflidskolen.Men har aldri hatt dette som yrke.Kun som hobby. Har et enmannsforetak.Det var som noen sa – bedriftener morsom, men ikke lønnsom,smiler Gunnar Kinn.Han viser fram noe av det han lageri verkstedet. Barneleker, tankelåsog fat ligger spredt i rommet. Detvarmer godt fra vedovnen.– I fjor solgte jeg litt på julemessa.Men det blir ikke så mye salgav det. De fleste kommer for å titte.Jeg påtar meg noen oppdrag medreparasjon av møbler. Lagde en litenkjøkkenbenk nå nylig, forteller harog viser frem benken.På Kinn brukes alle slags tresorter.– Synes det er interessant medforskjellige typer tresorter. Brukerblant annet selje, furu, lønn og einer.Klarer du å lukte hva dette er? Spørhan og rekker fram et eggelass.– Det er laget av einer. Den har enhelt spesiell lukt, opplyser han.Gleder segSelv om Gunnar Kinn ikke skal påBruket med gjenstandene sine i år,kan de som er interessert bare kommeinnom.Denne er ikke lett å løse. Gunnar viser frem en tankelås.Gunnar Kinn har dreiing som hobby. Han lager og selger gaveartikler ogreparerer møbler. I jula tar han en pause fra dreiingen.– Men det lønner seg å ringeførst, sier han.Gunnar lager nesten hva han vil.– Lager også stoler. Og jeg harlagd kakefat i flere etasjer. Fatene kanbrukes til bryllup og andre spesielleanledninger.I jula tar han fri fra dreiingen.– Jula er familiens store høytid. Iår skal vi være her, hjemme på Kinn.Vår eldste datter jobber med eldrei Oslo, og en gang feiret vi jul dersammen med de eldre, forteller han,og fortsetter:– Ribbe, surkål og kjøttkakerhører til jul. Også blir det litt kalkunsenere i jula. Det har ikke blittnoe smalahove ennå. Før i tiden blegrisen slaktet hjemme på gården islutten av november, eller begynnelsenav desember. Det var ei strimed juleslakt. Måtte til Mysen for åhakke til kjøttet. Nå er det bare å gåi butikken og kjøpe.Det har blitt feiret mange julehøytiderpå Kinn.– Barna gledet seg veldig til julfør. Det synes jeg de fortsatt gjør.Men dagens kjøpefest har gått overalle støvelskaft.Forskjellige produkter i ulike tresorter. Made inMarker.Stell av juletreetNyttige tips for godt stell avjuletreet:For å ha lengst mulig glede avjuletreet er det en del enkle tiltaksom kan gjøres.Treet må akklimatiseres. Et tresom har stått ute i frost, må få engradvis tilvenning til inneklimaet.Før treet tas inn i stuevarmen,bør det oppbevares på et skyggefulltog kaldt sted. Hvis det ermulig, sett det i garasjen eller kjellerenslik at det tiner opp hvis dethar vært frosset. Klipp av eventuellemballasje så greinene får retteseg ut.Sag en tynn skive, to-tre centimeter,av rotenden før treet settesi juletrefoten med vannbeholder.Det gjør det lettere for treet å taopp vann. Siden etterfylles medkaldt vann. Om det har noen effektå blande holdbarhetsmiddel,sitronbrus eller noe annet i vanneter det ulike meninger om. Detviktigste er at treet har tilgang påfriskt vann.Unngå å plassere treet for nærvarmekilder. Kort sagt behandlesjuletreet slik en gjør med vanligesnittblomster.Populært medsorte juletrærGlem kunstige juletrær i grønt,gull eller hvitt. Nå er sortejuletrær mest trendy, i alle fall iStorbritannia.Ifølge London Daily Mail blir sortejuletrær av den kunstige typenrevet vekk fra butikkene.Hos forretningskjeden JohnLewis er man allerede i ferd med åbli utsolgt for de mørkeste juletrærnemed 400 innebygde hvitelys. Prislappen er 90 pund, litt overen tusenlapp.KvalitetskravSynet på hva som er et pent juletrevarierer fra person til person. Omdu vil ha det stort eller lite, bredteller smalt, gran eller furu. Valgeter ditt. Uavhengig av dette bør duse etter følgende:At fargen er ensartet med tettog fyldig nålsetting. Det bør væreet naturlig forhold mellom høydeog bredde. Bredden skal ikke værestørre enn høyden. Omkretsenskal være jevn, og det samme skalavsmalningen mot toppen være.Greinkransene skal være jevntfordelt. Avstanden mellom greinkranseneskal ikke være for stor.Treet skal virke tett og fyldig. Detskal ha en rett stamme og bareett toppskudd. Treet skal væresymmetrisk med jevn fordeling avgreinene rundt hele treet. Det skalikke forekomme knekte eller dødegreiner.

14 AvisA GreNseLANd • November 2008Skal synge i kirken13. desember blir detjulekonsert i Øymarkkirke. Fem lokale jenterog musikere fra Oslo,Østfold og Värmland skalfremføre gamle og nyejulesanger.siri m. dALNoki, tekst oG fotoDet er Ann-Kristin Røen, ElisabethNielsen, Linda Søby, Cecilie Arnesenog Karine Riiser som skal syngei Øymark kirke den 13. desember.I fjor hadde jentene konsert i forbindelsemed julegateåpningeni Marker. De hadde også konsert iRømskog.Mye øvingÅrets konsert, «Julestemning», skalvære litt annerledes enn fjoråretsutgave.– Vi har et nytt konsept dennegangen, sier Ann-Kristin Røen, somfår medhold av de andre jentene:– Det blir litt mer julestemning,med flere tradisjonsrike julesanger«Vi 5 og venner» skal holde julekonsert i Øymark kirke. Fra venstre Ann-Kristin Røen, Linda Søby med Oliver,Elisabeth Nielsen og Cecilie Arnesen. Karine Riiser er også med, men hun var ikke til stede da bildet ble tatt.som de aller fleste kjenner til. Vi skalha med et band med musikere fraOslo, Østfold og Värmland. Det blirnoen gamle og noen nye julesanger.Vi har øvd en til to ganger i uka sidenseptember, så det har gått medmye tid.Etter all sannsynlighet vil RunoLilleaasen holde andakt i løpet avkonsertkvelden. Billettene kan kjøpesi døra, og barn under tolv år hargratis inngang.Ekstra gode juletilbudSALONGTEPPER-30–70 %VINYLTAPET147,-/rullLADY 10198,-/3 literTEPPELØPERE(gratis kanting)MILJØTAPET11,90/m 2GULVBELEGG2, 3 og 4 m• Data, skrivere• Kopimaskiner• Fax• Programvare• Telefonløsninger• Reparasjonerservice• Digitalt video/fotoutstyr• Spill til PC ogPlaystation 2• Kopi- ogfaxtjeneste• Kontorrekvisita• MobiltelefonerTOTALLEVERANDØR INNENIT-RELATERTEPRODUKTER OG TJENESTERKOPIERINGsort/hvitt og farger- Hefteproduksjon A4/A5- Sanghefter- Flyers/reklamemateriell- Kopiering opptil A3MOBILT BREDBÅNDfraÅpningstider:Man–fre 8.30–17.00Lørdag 9.00–13.00Tepper og Miljøv/ Rådhuset, 1870 Ørje. Tlf. 69 81 14 70E-post: tepperogmiljo@halden.netVi forhandler:Tvilling gt. 1A Ørje. Tlf. 69 81 20 15. Fax. 69 81 20 16E-post: post@slusebyendata.noBilreparasjonerPeriodisk kjøretøykontrollDrivstoffNorsk TippingNorsk RikstotoTrav DirekteAviser og ukebladerKioskHyggelig pratKlippekrokenHÅR • MAKEUPTel. 69 81 11 54Eva Spa ogVelvære SalongHUD • FOT • MASSASJETel. 97 63 15 77makeup • hudpleie/fotpleie • selskapsfrisyre • negldesignmanikyr/neglstøping • alt innen hår-, hud- og kroppspleieO. MOSBÆK & COStorgt 36, 1870 Ørje. Tlf. 69 81 10 40. Fax 69 81 34 10God jul og godt nytt år!1870 Ørje• gavekortEva, Anita og Monica

November 2008 • Avisa Grenseland 15Harald Nilsen (fra venstre), Jon Fredrik Olsen, Vidar Østenby og Rita Berget Lindblad var nylig i Nederland for å få vitemer om Placement Utvikling AS. Her fotografert i Amsterdam.Nederlenderne kommer!I løpet av få år vil Aremark og Marker ha 35 nye,nederlandske innbyggere. Dersom samarbeidet gåretter planen. I forrige uke reiste en delegasjon frakommunene til Nederland for å bli bedre kjent medPlacement Utvikling og prosjektet.Siri M. Dalnoki, tekst og fotoAremark og Marker har nylig fattetvedtak om å inngå et samarbeidsprosjektmed Placement UtviklingAS, som formidler nederlendere ogandre europeere til Norge og Sverige.Rømskog har ennå ikke bestemtseg for om de blir med på prosjekteteller ikke.Ulike målPlacement Utvikling var i startenet enmannsforetak, men siden harbedriften utviklet seg og er i dag etaksjeselskap med ni ansatte. Eieren,Gert Rietman, er selv nederlenderbosatt i Norge. Kona, Janet Roelofs,jobber også i firmaet. Drivkraftenderes er nettopp steder som Aremark,Marker og Rømskog.– Vi brenner rett og slett for Distrikts-Norge,sier de to.Rietman startet Placement Utviklingi 2003.– Jeg ville gjøre noe jeg haddevirkelig lyst til å jobbe med. Derforstartet jeg for meg selv. Etter hvertble det så mye å gjøre at jeg måtte beJanet om hjelp, forklarer han.Hittil har bedriften formidlet hundrevisav nederlendere til Norge.– Hovedgrunnen til at nederlendereflytter til Norge er fordi deønsker seg bedre plass og mindrestress. Samtidig ønsker små kommunerflere innbyggere, arbeidskrafteller nyetableringer og kreativitet.Kommunene har ulike mål.Noen trenger arbeidskraft, og daprøver vi å skaffe de yrkesgruppenesom trengs, forklarer Rietman.Lært norskVaraordfører Rita Berget Lindblad(Ap) og Vidar Østenby fra Marker,og rådmann Jon Fredrik Olsen ogHarald Nilsen (Ap) fra Aremark reistetil Nederland 16. november.– Hovedmålet med turen varå finne ut hvordan vi kan få mestmulig ut av samarbeidet, samt å sehvordan Placement jobber, forklarteJon Fredrik Olsen.Turen bestod blant annet av etmøte med Gert Rietman og JanetRoelofs. Delegasjonen fikk overværeet informasjonsmøte for interessertenederlendere der temaet var helseveseneti Norge. De fire besøkteogså en nederlandsk messe om næringslivog jordbruk i utlandet.Mange kom på informasjonsmøtet,til tross for at Placement ikkehadde annonsert noe annet stedenn på sine egne nettsider. Et ungtpar med små barn fikk vite litt ekstraom Aremark og Marker da de slo aven prat med Olsen, Østenby, Lindbladog Nilsen i pausen. Den nederlandskemannen hadde alleredelært seg litt norsk, og han var særliginteressert i jakt og fiske.Avhengig av samarbeidPå næringslivs- og jordbruksmessa,der Placement Utvikling hadde sinstand, hadde delegasjonen et møtemed Rob Saly, en av de ansatte. Hanfortalte blant annet litt om «de skandinaviskedager», en messe der Aremarkog Marker skal presentere seg.Messa finner sted 24. januar 2009.– Vi regner med at den førstefamilien vil flytte til Aremark ellerMarker i sommerferien, slik atbarna kan starte på et nytt skoleår iNorge, opplyste Rietman.– Hva slags mennesker tror du vilflytte til Aremark og Marker?– Hovedsakelig familier med småbarn, svarer Gert Rietman.Gert Rietman i PlacementUtvikling AS har stor tro påsamarbeidsprosjektet medAremark og Marker. Herpå messe i Hardenberg iNederland.– Blir det vanskelig å få folk til åflytte til våre kommuner?– For at prosjektet skal fungerebra, er vi avhengige av et godt samarbeidmed kommunene. De måogså gjøre en innsats, blant annetved å legge til rette for boligutleie.Beliggenheten til Aremark og Markergjør det lett for nederlendere åflytte dit. Det er god infrastruktur,barnehager og skoler. Det er heltnødvendig å ha, legger Rietman til.Samtlige i delegasjonen fra Aremarkog Marker ble imponert overhvordan Placement Utvikling jobber,og de gleder seg til videre samarbeid.Gert Rietman selv har stortro på samarbeidet med Aremark ogMarker og håper at mange av innbyggernevil møte opp på informasjonsmøterneste år.Så mange innbyggere, 125 millioner, villeNorge hatt dersom befolkningstetthetenhadde vært like stor som i Nederland.Janet Roelofs fortalte om Norge underinformasjonsmøtet om helsevesenet.

16 AvisA GreNseLANd • November 2008Ny prest trives iAremark– Det beste ved dette yrket er å treffe folk og kunne gi støtte og hjelp. Detgir mye, sier Aremarks nye sogneprest Hans Petter Riddervold.62 år gamle Hans Petter Riddervold ble Aremarkssogneprest i sommer. Han trives godt i sitt nyeyrke. Presten samarbeider med Marker og litt medRømskog.siri m. dALNoki, tekst oG foto– Når startet du i jobben som sognepresti Aremark?– Midt i juni. Det har vært ferieavvikling,og da jobbet jeg som vikar iMarker. Sognepresten i Aremark skalogså samarbeide med Marker og littmed Rømskog.Økonom– Jeg er født og oppvokst i Oslo, sierHans Petter Riddervold.– Har bodd i Ski i 29 år og pendlettil jobben i Oslo.– Hva jobbet du med før du komtil Aremark?– Med økonomi, regnskap og revisjon.Har de siste sju årene jobbeti Riksrevisjonen. I tillegg jobbetjeg som lærer i Halden noen år forlenge siden. Jobben som sogneprestblir totalt annerledes enn det jegjobbet med før. Dette har vært denstore interessen lenge. Tok egentligeksamen i ’94 og hatt mange vikarjobbersom prest på Vestlandet.Da det dukket opp en ledig stillingi Aremark, søkte jeg og fikk den. Åvære sogneprest og ha totalansvareter derfor en helt ny erfaring formeg.Trives godt– Hva syntes familien om å flytte tilAremark?– Det er jo en overgang å flytte fraSki til Aremark. Men våre tre barner store og bor ikke lenger hjemme.Kona har fortsatt en deltidsjobb iSki. Hun bor der noen dager. Mensjeg bor på prestegården i Aremarkseks dager i uka. Jeg trives godt her.Det er stille og rolig. Ser på bygdamed friske øyne og synes det er allright her. Det er deilig med et litt roligtempo. Når en er vant til å pendletil Oslo, er det godt å kunne gå borttil kontoret og kunne trekke pusteninnimellom.– Hvilket inntrykk har du av aremarkingeneså langt?– Jeg har vært litt forsiktig. Ikkegått ut for å få meg mange venner.Men aremarkingene virker positiveog flinke til å hjelpe hverandre. Dehar en veldig fin dugnadsånd.Hele spekteret– Hvordan vil du beskrive deg selvsom prest?– Det er vanskelig å svare på. Menjeg håper jeg kan gi folk noe gjennomgudstjenester og samtaler. Jegmå dekke hele spekteret fra dåp tilkonfirmasjon, bryllup og begravelse.Å møte mennesker der de er,og godta dem slik de er, det er nøkkelen.– Hvordan stiller du deg til homofiltekteskap?– Vi har ikke liturgi for det. Jegkan ikke eksperimentere med sånt.Hadde jeg fått et slikt spørsmål, villejeg bare sendt det videre oppover isystemet.– Hva med annet ekteskap?– Hittil har jeg kun vigslet vedførstegangsekteskap. En vet som regelikke hva som ligger bak, så detgår ikke an å si ja eller nei til annetekteskap. Jeg ville tatt en samtalemed paret for å spørre litt mer.www.kildeboblomster.noVi leverer blomster og dekorasjonertil kunder i Aremark.www.bergquist-maskin.noStorgata 16, Halden. Telefon 69 18 14 10kildebo.blomster@interflora.no1950 Rømskog • Tlf 92 82 52 05 • Fax 69 85 94 47E-post: steinar@bergquist-maskin.no

November 2008 • AvisA GreNseLANd 17Rensing langsvassdragetAlle i Marker og Aremark fårpålegg om rensing innen2015. Rensetiltakene langsHaldenvassdraget skal skjegrendevis.– I Marker har vi blitt litt forsinket fordi vihar utredet mulighetene for flere kommunalerenseanlegg. I utgangspunket vardet seks områder som pekte seg ut til detteformålet. Men flere innbyggere har gittuttrykk for at de ikke ønsker kommunaltrenseanlegg, og kommunen ønsker selvfølgeligikke å bygge hvis ikke innbyggerneønsker det. Slik det ser ut nå kan områdeneFløvik og Svendsbykrysset være aktuelle,opplyser Gro Gaarder, avdelingsingeniør iAremark og Marker kommuner.Ifølge Gaarder er det ikke aktueltmed kommunale renseanlegg i Aremarkkommune. Sone 2 i Aremark vil få påleggover nyttår, og da vil det bli holdt et nyttinformasjonsmøte for de innbyggerne detgjelder.Sone 1 i Marker, som går på vestsiden avvassdraget, får pålegg enten på slutten avdette året, eller i begynnelsen av neste år.Innbyggerne vil også her få tilsendt brev ogbli invitert til et informasjonsmøte. Planener at én sone per kommune per år skal fåpålegg om rensing.noe på hjertet?bruk avisa grenseland!Tips oss!Er det noe spesielt du har lyst til å lese om iAvisa Grenseland? Kjenner du noen som haren helt spesiell historie, eller som har utrettetnoe utenom det vanlige? Ring gjerne, ellersend en mail. Tips oss om stort og smått.Bestill bilder!I hver eneste utgave av Avisa Grenseland ervi ute i distriktet og tar bilder av mennesker,natur, bedrifter og arrangementer. Alle bildersom kommer på trykk kan bestilles. Et bilde iA4-format koster kr. 85,- inklusiv porto. Sendoss en mail, eller ring og bestill!Skap debatt!Store og små hendelser lokalt og nasjonaltkan vekke følelser og skape engasjement. Deldine meninger med våre lesere, og vær medpå å skape debatt i lokalmiljøet, slik at fleresider av samme sak belyses.Annonsér i grenseland!Avisa Grenseland har et opplag på 3500 ogblir distribuert til samtlige husstander i Aremark,Marker og Rømskog. I tillegg blir densendt hjem til mange hytteeiere. Vi hjelper tilmed å få ut ditt budskap. Ring gjerne for enuforpliktende prat.Send inn bursdagshilsener!Har du barn eller barnebarn som fyller år?Har du nettopp fått barn, eller kanskje det erbryllup på gang? Eller kanskje du har giftetdeg allerede? Send oss et bilde eller en tekstog del en hyggelig nyhet med våre lesere.Lag og foreningerSend informasjon om lag og foreninger!Det er mange store og små lag og foreningeri Grenseland. Drevet av lokale ildsjeler. Sendoss en mail og fortell leserne når dere harmøter, samlinger og arrangementer. Eller rettog slett fortell nærmiljøet om hva nettoppdere driver med.Fortell om ditt arrangement!Dersom du planlegger et arrangement, er detviktig å fortelle det til folk i ditt lokalmiljø. Ihver utgave presenterer vi en oversikt overhva som skal skje i Grenseland i de kommendeuker. Hjelp oss med å utfylle dennekalenderen. Send inn informasjon om dittarrangement.Mail oss, ring eller send brev!Byline AS, Avisa Grenseland, Fosby, 1798 Aremark. Tlf. 99 22 17 98. post@byline.asNorges beste spareordningfor deg mellom 18 og 34 årBoligSparing for UngdomBankens beste rente på enspareordning som blir endabedre neste år!(Men sørg for å få med degBSU-fordelene også i år)ØRJE – 69 81 04 00 AREMARK – 69 19 82 00 RØMSKOG – 69 85 97 00www.marker-sparebank.no – epost@marker-sparebank.no

Tilskudd tilel-kontrollMary Anne Gløboden i Aremark sjekkerdet elektriske anlegg hos sin mori Lillebyåsen. De har fått både lavereforsikringspremie og et konkret tilskuddfra Gjensidige Marker Brannkasse.– Halvparten av allebranner har elektrisk årsak.Derfor er det svært viktigå sjekke det elektriskeanlegget i boligen din, sierArne Østbye, daglig lederi Gjensidige Marker Brannkasse.– Vi gir et konkret kronebeløp i tilskuddog 20 prosent rabatt i forsikringspremientil deg som foretar engrundig sjekk av anlegget,– Hvordan skal vi gå frem for åoppnå denne fordelen?– Kontakt en godkjent installatør.Denne vil gå igjennom det elektriskeanlegget ditt. Når dette er gjort ogeventuelle utbedringer er foretatt,sender installatøren et skjema tiloss. Da utbetaler vi 1.400 kroner tilkunden, og premierabatten blir gitt.Kontrollen koster cirka 1.600 kroner.Det betyr at kunden i prinsippet ikkebetaler noe for å få visshet om at detelektriske anlegget er i topp stand,sier Østbye.Hovedkontor i MarkerÅpent mandag–fredag kl. 8.30–16.00Fellesbygget, Storgt. 55, 1870 ØrjeTelefon 69 81 01 80Telefaks 69 81 01 90Servicekontor i AremarkHver torsdag kl. 09.00–15.00Aremark næringshageTelefon 69 81 01 80Servicekontor på RømskogFørste og tredje onsdag i månedenkl. 14.30–17.00KommunehusetTelefon 95 89 16 95Røykvarslerens dagVedskade ring:0310024 timersservice– Nå er det igjen tid for åsjekke røykvarsleren. Lørdag 1.desember er dagen da vi håperat alle har et ekstra fokus påbrannsikkerhet.– Gjør det til en fast regel av du 1. desemberhvert år skifter batterier og sjekker at røykvarslerener i orden. Ved våre kontorer i Ørje,Aremark og Rømskog deler vi ut gratis batteriertil våre kunder, sier daglig leder ArneØstbye i Gjensidige Marker Brannkasse.– Ved våre kontorer kan du også levere defekterøykvarslere. Av miljømessige hensynskal røykvarslere ikke kastes med husholdningsavfallet.Røykvarslere som er eldre ennti år bør byttes ut med nye. Vi har ekstra godetilbud på røykvarslere, sier Østbye.Røykvarsleren redder minst ti menneskelivi året. Gjennomføring av brannøvelse i hjemmet,samt en rømningsplan kan i tillegg væreen livsviktig forsikring.Røykvarsleren redder mange liv hvert år. Men deter viktig å sørge for at den virker. 1. desember erdet Røykvarslerens dag.Mange røykvarslere gir falsk trygghet fordibatteriet ikke er skiftet, ikke virker, eller rettog slett mangler.Husk å sjekke din røykvarsler!– Hyggelig i Aremark– Hver torsdag har vi kontordagi Aremark. Det er alltid hyggelig.Gjensidige Marker Brannkassegår på mange måter motstrømmen. Vi sentraliserer ikke.Vi vil gjerne være der kunden er.I Aremark stikker det stadigfolk innom vårt kontor iAremark næringshage,sier kunderådgiverOle Johan Bergquist.Ole Johan Bergquist betjenerGjensidige MarkerBrannkasses kontor iAremark hver torsdag.– Det er så mangehyggelige mennesker iAremark, sier han.– Vi føler at det er en fordel for kunden å hanærhet til sitt forsikringsselskap. Det får viogså mange tilbakemeldinger på. Forsikringer en tillitssak, sier Bergquist. Selv er han fraRømskog. Der har Gjensidige Marker Brannkassekontordag i kommunehuset den førsteog tredje onsdagen i måneden.Gjensidige Marker Brannkasse har vært tilstede i Aremark i en årrekke. Det har gitt selskapetmange gode kunder.– Tidligere holdt vi til på brannstasjonen.Våren 2007 flyttet vi inn i Aremark Næringshage.Det har gitt oss en sentral beliggenhet,og hver eneste dag kommer det hyggeligemennesker innom. Både eksisterende kundersom vil ha gode råd, og folk som vurderer åbytte selskap. Uansett hensikt; kom innomkontoret. Det er alltid hyggelig med en prat,sier Bergquist.www.gjensidige-marker.noE-post: marker@gjensidige.no

November 2008 • Avisa Grenseland 19– Hva erHalloween?Malan Trygvadottir:– Vet ikke hvorfor vi feirerHalloween, men vet atvi skal kle oss ut og spisegodteri.Disse blodige, skumle monstrene gjorde tilværelsen utrygg på Halloweenparty på Myrland i Aremark.Skumle fjes på MyrlandAmerikanernes halloweentradisjon ser ut til å ha nådd Aremark også. Det varmange skumle fjes å se på Myrland en mørk høstkveld i oktober. Da haddeungdomsklubben Halloweenparty.Harald Wille:– Jeg vet ikke.Siri M. Dalnoki, tekst og fotoEt støynivå godt over det anbefaltevitnet om at det var party på Myrland.Og dette var ikke noen festfor de lettskremte. Farlige monstre,hekser og vampyrer reket rundt påungdomsgården.Farget og fiksetDet ble hyl og skrik og ståhei flereganger idet nye festdeltakere kominn døra. For noen tok det litt tid åfinne ut hvem som egentlig skjulteseg bak masken. Men ikke allehadde kledd seg ut for å være medpå Halloweenparty.Utover kvelden ble det tid for åspise masse godteri, og det ble kåringav mest kreative kostyme.Sminket hverandreDe som ikke hadde kledd seg ut,fikk likevel anledningen til å få seget skummelt fjes under sminkekonkurransen.Først skulle guttenesminke jentene. Deretter vardet guttenes tur til å bli sminket avjentene. Det tok ikke lang tid føren tung sky av hårspraylukt fyltelokalet. Det ble en kamp om hvemsom klarte å få tak i mest sminke.Ansikter ble sminket blodig røde,og hår ble farget og fikset på allemulige måter. Men jentene fikkforsikringer om at fargen kunnevaskes ut av håret med vanligsjampo.Utover kvelden ble det spisingav pepperkaker og appelsiner. Ogdet vanket premier – blant anneten gratis tur til Eventyrfabrikken.Sol-Marie Sande:– Det vet jeg ikke.Sandra Solberg:– Et spøkelse?Under sminkekonkurransen fikk guttene sminkejentene, med et noe varierende resultat.…og jentene fikk sminke guttene.HalloweenOrdet Halloween stammerfra Hallows Eve eller AllSaints Eve – det vil si «allehelliges kveld». Halloweenfeires natta før Allehelgensdag,som er 1. november.Den amerikanske halloweenfeiringenstammer fraden katolske Allehelgensdagen,som igjen har trekk fraflere hedenske høstfester. PåHalloween i USA kler barnseg ut og går fra dør til dørfor å tigge godteri. (Kilde:Wikipedia)

20 AvisA GreNseLANd • November 2008Unge journalisterDisse to sidene er laget av elever i 9. klasse ved Aremark skoleDen 16. oktober arrangerte 9. klasse et barneselskap forde aller yngste ved Aremark skole. Ungdomsskole elevenehadde på forhånd bakt kaker, boller og laga gelé.Barneselskapfor de minsteMasse gode kaker venter på småbarna. Kakene er bakt av 9.-klassingene ved Aremark skole.ULf siGmUNd otterseN oGmoNA-LiLL mArtiNseN, tekstmoNA-LiLL mArtiNseN, fotoDa vi spurte tre av barna om desynes barneselskapet var gøy,nikket de ivrig. Thea-Christinasynes geleen var førsteklasses,Kesia synes muffinsene var allerbest, og Øistein synes sjørøverkakavar tøffest.Det var mange spente småtassersom ventet i døra utenforheimkunnskapsrommet. De villegjerne komme inn for å spisemasse gode kaker og boller.Jobbet i flere ukerDe nest eldste elevene ved Aremarkskole jobbet i flere ukermed å få ferdig boller og kakerav alle slag. Mens noen lagdemiddag, bakte andre pizzasnurrerog kaker. De siste timenefør de feststemte smårollingeneskulle komme, var varme oghektiske. Men allikevel ble altsom det skulle.Lek, moro og oppvaskEtter å ha spist seg mette påkaker, pizzasnurrer og gelé,tok noen av de eldste med segde yngste ut for å leke. De løprundt i klatrestativet og herjet.– Vi lekte sisten og haienkommer. Da er det en som erhai og så skal haien fange fiskene,og til slutt blir alle haier.Da begynner man på nytt igjen,fortalte Kesia, Øistein og Thea-Christina.Resten av 9. klassingene måtteda ta oppvasken og søpla. Debare skuffet papptallerker ogglass oppi søplesekken, så vardet ute av veien.mary AnneGløbodenAv JoNAs Hov sveNdseN,roLf-tHore JAkobseN, veGArdtorP oG tommy ANdre osmostUbberUdHva jobber du med?– Jeg er daglig leder på Bygdesentralen/AremarkFrivillighetssentral.Når begynte du å jobbe påBygdesentralen?– Mai 2007.Hvordan er det å jobbe påkafeen i Bygdesentralen påtorsdagene?– Det er veldig koselig. Vi harofte frivillige som hjelper ossmed å steke vafler.Hvorfor valgte du dennejobben?– Jeg synes det hørtes spennendeut å jobbe med frivillighetog å samarbeide medlag og foreningerEr du fornøyd med jobbendin?– Ja, jeg er godt fornøydmed jobben min. Folk er veldigpositive til det vi gjør iBygdesentralen. Vi har veldigflinke frivillige som gjør enkjempestor innsats.Kunne du tenkt deg å jobbesom noe annet enn detdu gjør nå?– Ja, kanskje lærer.Hva var drømmen din?– Jeg drømte om å bli journalist.Jeg gikk på journalistutdanning.Det har vært vanskeligå bestemme seg. Myeå velge i.Kesia Hammer (t.v.), Thea-Christina Ulsrød og Øistein BakkeØrsleie.Spente småunger venter ivrig påkaker og saft…..Hadde du noen jobb førdenne?– Ja, jeg bodde i Oslo, og dajobbet jeg i Statistisk Sentralbyrå.Har også vært vikar påAremark skole.

November 2008 • Avisa Grenseland 21Brødbakst i bakerovnVi dro hjem til Anne Merete Aspestrand for å finneut mer om brødbaking. Bakerovnen står i kjellerenpå forpakterboligen på gården hennes.Av Ole Martin Eng, RobertAleksander Winters og OdaSkolleborg5 i klasserommetUlf Sigmund Ottersen ogMona-Lill Martinsen, tekstMona-Lill Martinsen, fotoVi har intervjuet noen 10. klassingerom deres fremtid:• Hva har du lyst til å jobbe som?• Hvilken linje har du planer om ågå på?– Det første en gjør når man skalbake der, er å fyre opp bakerovnen.Jeg bruker gran som brensel og fyllerhele ovnen med ved på kryss ogtvers. Det tar vanligvis ca. to timer å fåovnen varm nok, sier Anne-Merete.Sette deigen– Brøddeigen settes mens ovnengjør seg varm. Jeg baker som oftestsurdeigsbrød, men også andre typerbrød.– Etter en stund, når deigen erferdig est, baker vi brødene ut. Såetter et kvarters tid starter vi medgrisleprosessen. Da tar man glørnetil siden i ovnen, og så legger manpå litt grisleved, legger brødenepå grislespaden, pensler og snitterdem. Grislespaden holdes midti ovnen, slik at det dannes en lettskorpe på brødet. Så blir brødeneOvnen og Anne Merete Aspestrand.tatt ut av ovnen og legges til videreesing. Deretter gjøres ovnen ren forglør og aske. Så blir brødene lagt inni ovnen igjen, døra lukkes, og brødenesteker ca en time.18 brød– Man må bytte plass på brødenehalvveis i stekingen, fordi de somer ytterst blir dårligere stekt enn desom står innerst. Alle brødene måtas ut og legges inn igjen.Redskaper: Grislespade, rake til årake ut glørne, sope til å ta vekkdet som raken ikke får bort.Det går 18 brød i ovnen, sier Anne-Merete.Anne Merete Aspestrand lagermest brød i bakerovn, men kan ogsålage kaker, rundstykker, pizza, marengsog tørkede epler.Dette er en av hennes hobbyer.Hun har holdt på med bakerovnsbakingi mange år. Av og til holderhun også kurs.Fredrik (15):– Jeg har lyst til å jobbe på oljeplattformeller på båt.Og har da planer om å gå på elektro.Ida-Helen (15):– Jeg vil gå på allmenn med studiespesialiseringog har lyst til å bli lege.Vi har intervjuet Ole Magnus Wiig (15) og Simen Fagerhøi (15) om hvordandet er å kjøre bilcross og hvor mye tid og penger de har brukt.Michael (15):– Jeg skal bli yrkessjåfør, og da skaljeg gå på service og samferdsel.Simen FagerhøiFredrik Halvorsen, Thor-SondreJohansen, Thomas Lervik, ErikBønøgård, Ole-Andreas Olafsen,tekst. Mona-Lill Martinsen, fotoOle sier at han har drevet med bilcrossi ca ett år, men han har alltidhatt interesse for bil. Ole kjørerOle Wiigselvfølgelig for NMK Aremark somnå er en av Norges største motorsportklubber.– Alle ungdommer kan begynnemed bilcross, bare de har lyst ogpenger til det. Det er opp til hverenkelt person hvor mye penger delegger i dette, men det går i hvertfall ti tusen kroner i året, sier han.Bilen er som regel dyrest. Ole harto biler. Den ene er en Volvo 340,som han laga sammen med Simen.Ole bruker ikke 340, men han haren Volvo 240 som han bruker selv.Når han ikke driver med bilcross erhan sammen med venner.Veldig gøySimen har drevet med bilcross isamarbeid med Ole i ca ett år.– Det er veldig gøy å kjøre, mendet er mye jobb å drive med bilcross.Det går veldig mye penger pådette. Jeg har brukt ca. 10.000 kronerpå bilen.Simen kjører også for NMK Aremark,og bilen er en Volvo 340. Hansier at alt kan gå i stykker på en bilcrossbil.Ole og Simen sier at de faktisksetter lekser før bilen.– Bilcross er også sosialt, for viblir kjent med så mange sjåfører ogfolk, men vi drar ikke noen damermed å kjøre!Natalie (15):– Jeg har lyst til å gå på musikk, dansog drama. Jeg har også lyst til å jobbemed mennesker.Bjørn Øyvind (15):– Jeg har lyst til å bli flyger. Da vil jeggå allmenn med studiespesialisering,og videre vil jeg ta utdanningen min imilitæret eller i utlandet.

22 AvisA GreNseLANd • November 2008DS «Turisten»i StrømsfossI juni neste år kommer DS «Turisten» tilbaketil Haldenkanalen. Siden 1997 har båten blittrestaurert og gjenoppbygget. Da den ble hevet,hadde skroget ligget på bunnen av Femsjøensiden 1960-tallet.Dette gamle bildet er fra DS «Turistens» velmaktsdager.Båten er fotografert på vei oppgjennom Strømsfoss sluser. Nå er det baremåneder igjen til folk igjen kan få med seg dettemektige skue.Minirenseanleggtenk trygghetkrev kvalitetvelg WallaxGRANLI RØRNybygg • Rehabilitering • ServiceSanitæranlegg • VarmeanleggKloakkrensing • Vannrensingtlf 67 17 75 00www.wallax.noStorgata 43, 1870 ØrjeTlf. 69 81 12 71 • Mob. 90 91 42 32stig-erik.granli@granliror.noPå julegateåpningen:Lørdag 29. november: 10–16- 50 % på ytterjakker- 20 % på festantrekk+ mange andre gode tilbudVanlig åpningstid: 10–17 (14)Utvidet åpningstid 15. –24. desemberJulegateåpningstilbudPepperkakeroggløggMangegode julegaveideerGavekortpå alle kjeler og stekepannerTelefon 69 81 17 33

November 2008 • AvisA GreNseLANd 23God fotballsesongFotballsesongen 2008 er for lengst over,og våre lokale lag kan være godt fornøydmed innsatsen. Rømskog sikret opprykkfor annet år på rad. Ørje var bare ettfattig poeng fra opprykk, mens Aremarkgjorde det brukbart i sin comebacksesong.Ørje IL har fått sving på fotballen igjen etter mange år i tilnærmetdvale. I fjor rykket laget opp i 5. divisjon, og lengeså det ut til at klubben skulle klare nok et opprykk. Men detblir minst ett år til i femte, etter at Hafslund stakk av medavdelingsseieren, ett fattig poeng foran Ørje.Suverene rømsjingerRømskog og Setskog samarbeider om A-lag i Akershus-serien.I fjor ble det opprykk, og i debutsesongen i 7. divisjonviste rømsjingene seg å være helt suverene. Med femtenpoengs margin ble det nok et opprykk.Aremark IF har vært uten A-lag i en periode. I år gjordeman comeback i 7. divisjon. Med en blanding av sværtungt og endel gammelt fikk laget et dårlig start. Men etterhvert gikk det bedre, og AIF bør være ganske godt fornøydmed sine seksten poeng og to lag bak seg på tabellen.Slik gikk det med våre lag i årets seriespill:I fjor rykket Rømskog/Setskog opp i 7. divisjon. I år gikk laget gjennom sesongen med 17seire, en uavgjort og ingen tap. Det ga nok et opprykk med soleklar margin. (Arkivfoto:Nils Nilssen)5. divisjon avd. 2 - ØstfoldHafslund 22 17 1 4 70-25 52Ørje 2 16 3 3 103-38 51Skjeberg SK 2 12 4 6 59-42 40Tune 22 12 3 7 57-34 39Idd 22 12 3 7 55-41 39Rolvsøy 22 11 2 9 53-40 35Yven 22 7 5 10 46-53 26Varteig 22 8 2 12 43-51 26Lisleby 2 22 7 3 12 53-72 24Spydeberg 22 5 4 13 41-55 19Ise 22 6 1 15 37-91 19Trøgst./Båstad 2 22 3 1 18 33-108 107. divisjon avd. 1 - ØstfoldAskim FK 3 16 14 1 1 129-16 43Mysen 3 16 13 0 3 84-30 39Idd 2 16 12 1 3 81-38 37Ullerøy 16 8 1 7 72-59 25Hærland 2 16 7 2 7 58-52 23Eidsberg 16 6 2 8 46-39 20Aremark 16 5 1 10 33-60 16Oshaug 16 2 2 12 28-93 8Eidsberg 2–7-er 16 0 0 16 12-156 07. divisjon - AkershusRømskog/S 18 17 1 0 87-17 52Sørumsand 2 18 12 1 5 75-38 37Strømmen 3 18 11 1 6 75-46 34Ullensaker/Kisa 3 18 9 4 5 54-42 31Hauerseter 2 18 8 2 8 59-68 26Gjerdrum 2 18 6 2 10 41-56 20Haga 18 5 3 10 34-70 18Lillestrøm/Fram 18 4 3 11 37-65 15Sørum 18 4 2 12 31-53 14Nordre Eidsvoll 18 3 3 12 24-62 12Velkommentil våre nye ogmoderne lokalerJul i StrømsfossVi har fylt opp butikkenmed massevis avflotte julegaver.Noen eksempler fra vår fyldige katalog:Tlf. 99 36 36 36 - 69 81 28 00morten.teig@online.noKom innomfor en uforpliktendebilprat, et godt tilbudAlle søndagene i advent: Åpent kl. 13–18og en kopp kaffe!HOLTH LANDHANDLERIRødenesvn. 4, 1870 Ørje • E-post: morten.teig@online.noTlf. 99 36 36 36 - 69 81 28 00 1798 Aremark • Telefon 69 19 80 06

SISTEAvisa GrenselandByline tekst & design,Fosby, 1798 AremarkTelefon 99 22 1798FrisørgallerietCamilla SandeTelefon 69 19 90 05 • Mobil 41 66 14 06 • Bankbygget, AremarkVinteridyll i ØrjeMed vinteren kommer frosten. Og med den dukker utallige flotte fotomotiver opp. Dette stemningsfullebildet er tatt i Rødenessjøen der et knippe svaner nyter livet mens det ennå er åpent vann. Friluftsanleggetpå Tangen skimtes i bakgrunnen. Bildet er tatt av Jørn Fjeld fra Ørje. Han har gjennomårene opparbeidet seg et rikholdig arkiv med flotte naturbilder fra Aremark, Marker og Rømskog.Foto: Jørn FjeldNeste avisNeste utgave av Avisa Grenselandtrykkes i slutten av januar og blir distribuerti Aremark, Marker og Rømskog,samt til utenbygds abonnenter. AvisaGrenseland vil også være tilgjengeligi de lokale dagligvareforetningene,bensin stasjonene og i de tre rådhusene.Ta kontakt dersom du har et budskapdu ønsker å formidle, det være segredaksjonelt eller i form av en annonse.Telefon: 99 22 17 98Email: post@byline.as