Mortepumpen nr. 2 2006 - Stavanger kommune

INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGERNR. 2200629. ÅRGANG

Informasjonsblad for eldrei StavangerUtgitt av:Stavanger kommuneOppvekst og levekårRedaktør:Stein Hugo KjelbyRedaksjonskomité:Inger Liedinger.lied@stavanger.kommune.noHelga Laakehlaake@frisurf.noHalvor Ingebrethsenh.ingebrethsen@sensewave.comRandi Folkestadifol@tele2.noGerd Borgenvikgebo80@msn.comStein Hugo Kjelbyskjelby@stavanger.kommune.noRedaksjonens adresse:«Mortepumpen»Eiganes og Tastahelse- og sosialdistriktLøkkeveien 99Postboks 55, 4001 StavangerTlf. 51 50 82 96Bladet kommer ut 4 ganger pr.år og sendes fritt til alle over67 år i Stavanger kommuneNeste nummer kommer ut22. september 2006Stoff må være i redaksjonen18. august 2006Forsidebilde:Engøyholmen kystkultursentermed Hundvåg Iog Nøkk ved kaiFoto:Halvor IngebrethsenOpplag:12.000 eksemplarerTrykk og layout:Allservice AS4017 StavangerPå redaktørkrakken:Unge og eldrehånd i håndPå mange områder i livet må vi bare innse attidene og tingene har forandret seg. Enkelte vilgjerne si at tilværelsen er snudd opp ned på ulike felt.La oss et øyeblikk la tankene sveve tilbake til våreforeldres barndom og ungdom. Var det ikke dengang at generasjonenes erfaringer ble videreformidlettil de unge fra de gamle? Det var de gamle somhadde livserfaring og jobberfaring. Denne visdommenble formidlet til neste generasjon. Den gang.Iden grad de unge og de eldre har evne til å snakkesammen, vil det også i dag være muligheterfor formidling av fortidens tradisjoner og erfaringer.«Bare generasjonene kommer på nett». Ja, nett-opp.Der er problemet. Teknologien har rast forbi engenerasjon eller to og fanges opp av de unge. De kandet. Data, Internett og mobiltelefon har plutseligrevolusjonert verden, uten å ha spurt de eldre! Åplutselig innse at alle offentlige tjenester snart kunkan nås via PC’n, er et sjokk. At mobiltelefonen ereneste mulighet for å nå familien, er like ille.Da er det godt at en ung og trenet hånd og hjernekan tre hjelpende til slik at teknologien kanforstås og regningene bli betalt. Dette får du tilbudom på Eldres Hus, se side 40. Og så ordner mobilenfødselsdagshilsenen til lille Anne.God sommer!2

BYPROFILENThorleif KarlsenPionér for trafikkopplæring i skolen, radiokjendisog prototypen på «onkel politi»Tekst og foto: Halvor IngebrethsenPrivate foto. Illustrasjon: Art Design CollectionUtsikten over Sandnes fra sykerommet fårKarlsen til å si: Sandnes er en vakker by.Antagelig for første gang er denne spaltenblitt til under et besøk på sykehuset.Politiinspektør og dagens profil, ThorleifKarlsen befant seg nemlig på Sandnessykehus, hvor vi oppsøkte ham. Årsak:Lårhalsbrudd for andre gang. Forhåpentligikke på grunn av brudd på trafikkreglene.Vispør ham derfor om det ? –Nei, dette var noe helt annet. Jeg skullesette ut for tømming det grå bosspannet.Og dumt nok gjorde jeg det iført tøfler. Ogplutselig var det som om beina gikk i «totlevase».Og der ble jeg liggende,------medspannet over meg og bosset rundt meg.Derved brakk lårhalsen. Jeg har tidligerebrukket lårhalsen på det andre beinet. Sånå er det slutt, for jeg har ikke flere lårhalserå brekke, bemerker han og humrermed et smil både fra munnen og i øyekroken.Heldigvis, forteller han videre, komsnart folk til som så det som skjedde oghan fikk hjelp. Etter operasjon ventet treningog rehabilitering på sykehuset iSandnes. Og det var der Mortepumpensutsendte besøkte ham. – Du må skryte avsykehuset og betjeningen her, sier han. –For her steller de så godt med oss, er enmeget oppegående (bokstavelig talt), 97årings beskjed til redaksjonen.3

70 års samlivEkteparet Asta og Thorleif Karlsen feireti desember i fjor jernbryllup hvor StavangerAftenblad omtalte kjærlighetenmellom dem som «rustfri». En god betegnelsesom forteller noe meget viktig omdem begge. De har nok heller ikke gjennomlivet gått klar av «regn- og haglbyger».Men forholdet har altså holdt segrustfritt etter 70 års samliv. Et strålendeeksempel og en god betegnelse for etlangt liv i fellesskap. I Aftenbladets presentasjonav jernbrudeparet, står det ensetning om pliktenes fordeling i hjemmet.Der skriver avisen bl.a. noe som konenAsta uttrykte slik når det gjaldt fordelingenav pliktene i hjemmet, nemlig – Jeghar tatt meg av barn, hus og økonomi.Thorleif har arbeidet. Tenk det,------ somom hus, barn og økonomi ikke har noemed arbeid å gjøre !!!!Fra Politiskolen til Stavangers4. distriktThorleif Karlsen ble utekseminert fraPolitiskolen i 1930. Samme år startet hanThorleif Karlsen eskorterer andefamiliens veifra Vågen til Breiavatnet.karrieren med patruljetjeneste ved politikammereti Stavangers 4. distrikt. – Distriktetomfattet området rundt Breiavatnet,forteller han, og minnes med et smil hvordanpatruljen marsjerte «midt i gadå»rundt vatnet for å bli kjent med «distriktet».Og hvor morsomt det var å observerebyens innbyggere sin respekt. – Ingenvåget å passere oss. Det var jo «øvrigheten»som var på inspeksjon. Deretter bledet tjenesteoppdrag mange steder, bådeinnen- og utenlands som han ikke dvelerlenge ved. Men beordringen til Tromsønevner han som noe av det han huskermest fra. Ikke minst fordi han der også bleviet til sin Asta på selve julaften i 1935. –Vi havnet hos Byfogden, forteller han, – fordet var ingen prester som hadde tid å vieoss midt opp i juletravelheten. Men det vargodt nok og ekteskapet har altså vart i 70år, og fem barn er det blitt av det bl.a. Hanforteller også om de mange arbeidskonfliktersom florerte på den tiden. Politiethadde lite utstyr og utfordringene varmange. Ikke minst landets fattigdom varen årsak til dette. – Utenlandske fiskeregjorde ikke sakene lettere når de invaderteTromsø med et, noe vi kan kalle for et«ryggesløs! liv». Også landets fattigdom,hjemme-brenning og overdrevet alkoholmisbrukbidrog til at dette ble en tøff tid forordens-maktene. Og for en avholdsmann,som jeg var og er, var dette noe som gjordeinntrykk. Og jeg så det som en utfordringå ta del i å endre dette mønsteret.Hvis fattigdommen i Norge den gang erglemt, kan vi ha godt av å tenke tilbake påhvordan tilstanden var i 30 årene.4

Mild i blikket, og bestemt vennlig, karakteriserer politimannen, Thorleif Karlsen.Dette angikk nær sagt alle byer i landet,mer eller mindre. Og det bør gjøre oss takknemmeligefor hvordan vi har det i dag.Trafikkutviklingen utfordret hamThorleif Karlsen huskes av mange forulike engasjementer, ikke minst gjennomtjenesten i Stavanger med trafikk somhovedoppgave. Hans omsorg for at skoleeleveneskulle få opplæring i trafikkreglerog sikkerhet, er et engasjement sommange av dem som var med på hans rollespilli trafikken ennå minnes med storglede. En elev fra Solvang skole dengang, forteller at da de så politibilen medKarlsen ankom, rådet det nærmest 17. maistemning i skolegården. De visste da atlærerike og morsomme timer lå forandem. Med sine «trøbiler» og trehjulsykler,oppmerkede gater og veikryss, trafikkskiltm.m., fikk Karlsen lært «denoppvoksende slekt» hvordan man skulleferdes i trafikken. – Trafikk ble plutseligen prioritert oppgave. Bilene gjorde sittinntog for fullt. Det var viktig at barnafikk opplæring i å forholde seg til dem.Da var det skolene og ikke minst barnehagenevi konsentrerte oss om. Og ved åla dem praktisk få oppleve hvordan oghvorfor trafikkregler er til og må følges.5

Jeg tror vi lyktes å skape det alvor somvar nødvendig for den tiden vi gikk imøte, sier Karlsen.– Hvordan synes du trafikksituasjonenhar utviklet seg ?– Jeg synes trafikkmyndighetene harvært flinke til å utvikle nye regler, trafikklys,rundkjøringer, knipetangskjøring,fartsgrenser osv. Ved det har man maktet ågjøre trafikken «mer synlig». Ved å utvidetrafikkbildet med bedre oversikt, slik at trafikantenekan se hverandre i tide, menerjeg har positivt bidratt til en sikrere trafikk.Head-huntet til hovedstaden.I tråd med det vi i «provinsene» er blittvant med, så kunne ikke hovedstadenvære uten en slik kapasitet. Det hele endtederved med at han flyttet i 1955 og blepolitiinspektør i Oslo til han gikk av medpensjon ved fylte 70 år. Og kom seneretilbake til hjembyen. Han forteller at detvar en spennende tid i Oslo. Ikke minstfordi han ble anmodet om å ta en nyopprettetstilling i hovedstaden som politiinspektørmed hovedvekt på trafikksikkerhet.Han sier videre at han selv fikk følgedebatten fra Stortingets galleri, om detbehovet man hadde slått fast. Karlsen varforeslått, men det vakte reaksjoner frajuristenes forening at en slik viktig stillingskulle gå til en som ikke var jurist.Men Karlsen ble vurdert som den dyktigstetil stillingen. Og fikk den. Det visteseg i ettertid å være et godt valg.Trafikk og musikkI Stavanger var Karlsen kjent som trafikkkonstabelenog som «onkel politi». Fra1960 og over det ganske land ble hankjent gjennom radioprogrammet «Trafikkog musikk» sammen med Oddvar Folkestad.– Det som var hensikten med detteprogrammet, som pågikk i hele 20 år, varå skape forståelse for trafikk og hva denførte med seg av gleder og tragedier oghvordan det siste kunne unngås. Trafikkensatt i system, var noe av vår oppgave.Musikken var jo også en viktig faktor. Ogjeg følte meg vel ved å bli omtalt som«tango-Karlsen».Programlederen, Oddvar Folkestad derimot,var egentlig en fremragende organist,som i programmene var ansvarlig fordet meste av de musikkvalgene vi gjorde.FrimurerThorleif Karlsen har i lang tid vært knyttettil Frimurerlosjen. Hva den har betydd forham uttrykker han slik: – Den som ikkekjenner frimurerordenens ---idé, er kunopptatt av det som er internt og ukjent. Deter lite å vurdere ordenens betydning på.Losjen har betydd mye for meg, gjennomsamhold og vennekrets. Jeg har fått svarpå spørsmål jeg stilte til livet. Og jeg harholdt fast ved å få leve i vissheten om«Hvorfor vi er her. Og hvor vi går hen.»6

Reidar Berge-museeter åpnet for publikumav Olav T. LaakeReidar Berge-museet med tilhørende kunstsamlingble åpnet for publikum lørdag 1.april 2006, med stor tilstrømning. Menallerede 2. desember 2005 foretok vi denoffisielle åpningen i nærvær av fylkesmann,ordfører og en rekke representanterfor offisielle institusjoner, for organisasjoner,fra kunstforeningene, fra gallerierosv. Den 28. desember hadde vi ensærskilt visning for Reidar Berges familie.Men lenger kom vi ikke – før publikumkunne få slippe til, måtte det anleggesrømningsveger som de rette myndigheterkunne godkjenne, og det tok lengertid enn vi hadde regnet med. Men nå eralt klart, og vi har kunnet åpne samlingenog museet for publikum. Dette er noe vialle – og særlig Reidar Berge selv – harsett fram til.Museet ligger i Almenningsgt. 8, altsålike i nærheten av A. Idsøes kjøttforretning.Det holder til i det som eldre Stav-7

anger-borgere vilhuske som Mirahuset,oppkalt etterhermetikkfabrikkenMira, som var der.Reidar Berge haddelenge syslet medtanken om å sikreseg en passendebygning der hankunne stille ut bildenesine. Hanhadde et sterktønske om at flestmulig skulle få sedem. Da han fikkmuligheten for åkjøpe Mira-bygningen,slo han til.Bygningen var ikkeav de største, og detvar litt for mangevinduer, men myekunne gjøres ut avhuset. Ikke minst –han kunne innrede etgodt atelier der. Menbygningen måttesettes i stand, og påen slik måte at bildenekunne tas varepå.Det måtte også skaffes betryggendemagasinplass for all den kunsten somikke kunne utstilles til enhver tid.Bygningen måtte ha moderne brannvarslings-og sprinkleranlegg, det måtteanlegges rømningsveger osv. Mye blegjort i hans egen regi. Men veldig mye stoigjen. Videre måtte bildene ordnes ogkatalogiseres. Det hele ble et mer omfattendearbeid enn det som Reidar Bergekunne overkomme. I samråd med sinbror, bokhandler Einar Berge, bestemtehan seg for å overlate alt til en stiftelse.8

Denne skulle sette bygningen i fullverdigstand, opprette et museum for Bergeskunst, stå for driften av bygningen og ivaretakunstsamlingen. Men han skjenketikke bare kunstsamlingen og Mira-husettil stiftelsen – han ga alt han eide. Og deter ved hjelp av denne utrolig generøsegaven at huset er blitt satt i stand og pussetopp med sikte på å være et kunstmuseum,med alle de tekniske krav som stilles.I tillegg er det foretatt omfattendearbeider i Berges bolighus i Nedre Dalgate16 slik at det er blitt magasinplassfor de bildene som ikke er stillet ut iMira-bygningen.Det hele kom på ca. 4 mill. kr., og alt erbetalt av Reidar Berge selv gjennom demidler han har gitt til stiftelsen. Bergehadde nemlig vært forutseende nok til åkjøpe noen områder på Myklebust i Sola,og siden disse er meget ettertraktet, har vifått inn penger nok til å dekke alle utgifter,og mer enn det.Reidar Berge-museet er, så vidt vi kjennertil, det eneste museet i Norge som ikkehar kostet det offentlige ett eneste øre!Han fortjener all honnør for dette. Hanble da også – selvfølgelig – sterkt hyldetda den offisielle åpning ble foretatt.For at en kunstsamling skal være tilgjengelig,er det ikke nok at vi kan kommeinn og se på bildene. Ordning og katalogiseringer nødvendig. Styret i stiftelsenengasjerte i 2003 Berit Wathne for å katalogisereBerges arbeider, også på data.Hun har utført et grundig og i alle delerimponerende arbeid. Med utgangspunkt idenne katalogiseringen har Jane Flooretablert et web-museum slik at mange avde verker som er i stiftelsens eie er lett tilgjengeligvia nettet over hele verden. Nåkan du sitte på Hawaii og studere Bergemalerier!Det som vises i utstillingen nå, er ca.100 kunstverk som utgjør et representativtutvalg av Reidar Berges kunst. Menvi har i alt ca. 600 kunstverk av ham i stiftelsenseie, og for å kunne vise det mesteav dette, er det meningen å skifte ut debildene som vises, med ca. et halvt årsmellomrom.Jeg er sikker på at alle vil ha stor gledeav å gå omkring i museet, som er blittlyst og vennlig. Her støter en på Bergeskunst fra den tidligste tid og med enmeget variert motivkrets. Her er alt fra debybildene vi alle kjenner, til den vidunderligenaturen på Myklebust, fra ungdommenesyre lek til de hjerteskjærendemaleriene i Berges store Holocaust-serie.De som går omkring i museet, vil få enskikkelig aha-opplevelse – Berge er enmye mer mangfoldig kunstner enn hvamange kunne tro.Åpningstiden er foreløpig hver lørdagog søndag fra kl. 12.–16., og adgangen ergratis. Imidlertid kan skoleklasser oggrupper – for eksempel pensjonistgrupper– få omvisning på hverdager etter avtalemed vårt sekretariat pr. tlf. 51 85 60 90.Velkommen!For Reidar Berges StiftelseOlav T. LaakeStyrets leder9

Av Randi FolkestadJeg tar vare på en del gamle broderier avpietetshensyn. De skriver seg alle framin forlengst avdøde mormor. Det mesteer elevarbeider hun utførte mens hunmot slutten av attenhundretallet var elevved Statens kvinnelige industriskole, detsom senere ble til Kunstindustriskolen.Den gang var skolen et sted som gautdanning til de som skulle bli lærerinneri håndarbeid, tror jeg.Hvorfor min mormor gikk der, har jegikke funnet ut av. Kanskje av ren nysgjerrighet.For å få tiden til å gå inntilhun giftet seg? Lærer ble hun aldri, meni stedet ble hun telegrafisk på den tiden«nøkkelen» var arbeidsredskapet. Telegrafnøkkelenmå ha krevd en god delfingerferdighet. Noe hun kanskje lærteetter å ha arbeidet med nål i sytøy.Strikke lærte man ikke på den tiden.Kvinner kunne antakelig det fra fødselenav. Kvinner strikket, men det som bleprodusert var hovedsakelig strømper ogsokker og andre nyttige ting til bruk i etkaldt klima.Men takket være skolen mormor frekventertei sin ungdom, ble det produsertflere vakre broderier. Et av dem er gjengittpå bildet. Det er en sofapute. Bådepossementarbeidet og broderier er frukterav lærdommen hun fikk på skolen.Den er gjemt i et skap fordi ullstoffetdessverre falmer lett. Mormor bruktevaretrekk på sofaputen når hun haddeden fremme. I min besittelse finnes ogsåen eggvarmer. En sånn polstret sak duputtet frokosteggene i for å holde devarme. Den er overbrodert og har, i følgemin mormor, vært på broderiutstilling iStockholm.En brikke jeg har, viser et utall forskjelligebroderingsteknikker, utført påfintrådet lin. Den må ha vært et tålmodighetsarbeiduten like. Også den brodertmed utsøkt tålmodighet og stødignåleføring.Hardangersømmer i lin pryder todynetrekk jeg bruker til æresgjester isommerhuset. Broderiene skriver seg frato overlaken, men siden slike laken stortsett er gått av bruk, har jeg gjort dem omtil dynetrekk der det fine broderiet kommertil sin rett ved å bli brettet overåpningen. Oversiden på dynetrekket er imørk bomull. Dermed blir broderier ekstrasynlig.Hvorfor broderte aldri mormor meretter fullført skolegang? Ja, si det. Kanskjehun fant ut at slikt arbeid var for tidkrevendeog at hun, i likhet med meg,10

Sofapute fra slutten av 1800-tallet. Slike omfattende broderier utførte våre bestemødre på fritiden.ikke hadde den nødvendige tålmodighet.Jeg har aldri brodert noe. Jeg har ansettdet som bortkastet tid i likhet med hvamin mormor i moden alder syntes omslik geskjeft. Les bøker i stedet, sa hun.Men de gamle broderiene er vakre å sepå for en som bare har arvet slike. Så kanen fundere på hvorfor kvinner i det heletatt skulle sy prydsøm. Bruke det vesentligeav sin fritid til langsom framvekst avbroderier. Var det for å få deres oppmerksomhetbort fra andre, mer utviklendeferdigheter? Slikt som lesing avbøker og aviser? Ikke vet jeg. Men jegtar godt vare på de prydsømsarbeider jeghar. Slik sysselsetting er nemlig i ferdmed å forsvinne.❃ ❃ ❃11

Engøyholmen– en alt for godt skjult hemmelighet i Stavangers kulturlivTekst: Halvor IngebrethsenFoto: Ketil Thu og Halvor Ingebrethsen«Stiftelsen Engøyholmen kystkultursenterfår prisen for sitt arbeid med bygningsvern,fartøyvern og ivaretakelse avhåndverktradisjoner samt sitt kulturhistoriskeformidlingsarbeid for alle aldersgrupper.»Slik lød begrunnelsen for at Engøyholmenkystkultursenter fikk tildelt Rogaland fylkeskommunesMiljøvernpris for 2005.Det heter videre at «stiftelsen er kjent forsin restaurering av eldre båter og nybyggav båter med tradisjonell byggeteknikk ogfor sitt sosialpedagogiske tilbud for ungdomsskoleelever.»Alt dette og mer til var grunner godenok for at Mortepumpen tok seg en tur forå se det som skjer på holmen under sinentusiastiske leder, Ketil Thu og hans medarbeidere.Starten på det heleDet startet med sjøhusene på holmen.Husene ble reist i 1835 og ble da brukt tilmottak og salting av sild. Senere har virksomhetenvekslet mellom hummermottakog pakking, salting og base for en rekkefartøyer og bruk som vølte nøter og reparerteannet utstyr.Utviklingen førte imidlertid til at holmenmistet sine opprinnelige funksjoner.Tanker om å bygge den ut til leilighetersatte fart i byens fortidsminneforening ogRygja Kystlag for å redde kulturminnet.Byantikvar Unnleiv Bergsgard og riksantikvarenble imidlertid holmens reddendeengler. Virksomheten har nå pågått i 16 årog stiftelsen har høstet mange lovord oggått fra å være en liten interesseorganisasjontil en bedrift med inntil nå 4 ansatte.Ketil Thu forteller at stiftelsens styretidlig innså at det måtte ansatte inn i driften.Og med midler fra fylkeskommunen,riksantikvar og flere, kunne det startesopp med eget tilbud for ungdomsskoleelever.– Dette er videreutviklet med et kontinuerligtilbud fra 1992 som etter hvertogså har omfattet lengre arbeidsledigeog/eller sosialhjelpbrukere. Vi har ogsåtilbud om lærlingeplasser i trebåtbyggerfarget,understreker han.En vanlig dag på holmenVi ber ham skissere hva en arbeidsdag påholmen bærer preg av. Og han fortellervillig;– En vanlig dag består av mange praktiskegjøremål, såsom bygging av nyebåter, reparasjoner og vedlikehold avgamle båter. Ungdommer som har skoletilbudhos oss deltar i dette og får samtidigundervisning i andre aktiviteter, så12

Daglig leder Ketil Thu inspiserer de gjenstående restaureringsarbeider.som bygging av teiner og klepper. De fisker,seiler og får samtidig verdifullt samværmed trygge, flinke voksne mennesker.Og denne voksenkontakten er viktig. Vibruker mye tid på å skape et godt medarbeiderklimamellom ungdommer, voksneog fast ansatte.Han fortsetter med å fortelle at omkvelden og særlig i helgene i sommerhalvåreter det et yrende liv på denne, somhan kaller, «oasen i Stavanger havn». Sjøspeidergruppenteller fra 50 til 70 medlemmerog har anlegget som sitt annethjem. Også kystlaget Rygje har mangeaktiviteter på holmen. – Egen roklubb harvi også og noen heldige har fått mulighettil å restaurere sine egne private båter vedbl.a. bruk av våre kaier og strandlinjen.Finansiering– Hvordan finansieres arbeidet? spør vi.– Stavanger kommune betaler vel en millionkroner for skoletilbudet. Det representererden del av kulturminnevernet vi stårfor og for at barnevern, skoler og barnehagerkan få adgang til dette kulturminnet. Utover dette må vi selv skaffe til veie 1/2 millionekstra hvert år. Det er en stor utfordringsom vi inntil så langt har maktet.Når vi er inne på økonomirelatertespørsmål forteller han også at like før jul ifjor fikk stiftelsen en gedigen gave fra SRbank:En skog med fin gammel furu på rotpluss en million kroner. – Derved kan vialtså bygge båter med tømmer fra egenskog, poengterer han uten å kunne skjuleen viss stolthet. Han nevner også Lions-13

klubber og Inge Steenslands stiftelse somviktige bidragsytere til arbeidet.Hensikten– Primærideen med Engøyholmen, hva erden?Til dette svarer Ketil Thu at det spesiellemed Engøyholmen er kombinasjonen avmålsettinger og aktiviteter innenfor kulturminnevernog omsorg/opplæring. – Gjennomå ta vare på vår gamle kystkultur, skapervi livs-skole- og opplæringsarenaer formange som faller litt utenom de vanlige ogstrømlinjeformede tilbudene.Utfordringer i 2008Kulturbyåret Stavanger 2008 har invitertEngøyholmen til å bidra med tiltak. KetilThu sier at de har kommet fram med mangegode forslag hvor de håper på gjennomslagfor i alle fall noe. Kystkultur ogmaritime innslag vil i en slik sammenhengvære selvfølgelige. Av aktiviteter som nåpågår regner han opp:• Bygging av en 31 fots gavlabåt• Gjenreisning av det nedbrente sjøhusetpå Natvigs Minde.• Bygging av to mindre tradisjonelleBåtene bygges av tømmer fra egen skog.For fulle seil. Slike båter bygges ved Engøyholmenkystkultursenter.grindbygg. (Byggemetode for gamlesjøhus i Ryfylke).• Ro-safari i det kulturhistoriske havnelandskapetfra Engøybroen–Kystkultursenteret–NatvigsMinde og Oljemuseet.Besøkende er velkommen– Noe vi ikke har vært innom, som du kanskjehar lyst å nevne? spør vi daglig lederKetil Thu.– Ja, svarer han. – Følgende: Mangekjenner nok både fergen «Hundvaag I» ogbrannbåten «Nøkk» fra bybildet. Beggedisse flotte fartøyene er nå kommet på listenover verneverdige fartøy. Begge har fåttny hjemmehavn: Engøyholmen. De er klartsynlige allerede fra brua mellom Sølyst ogEngøy når du kommer fra byen. VedEngøyholmen vedlikeholdes de og man kanbestille turer og opplevelser med dem hvorfartøyer, båter, Kultursenteret og aktiviteterinngår i programmet. Det er bare å ta kontaktmed oss. Så skal vi bidra til opplevelsersom knytter seg til Stavangers historiesom sjøfartsby, silde- og hummerfiskeog alt det som kystbegrepet inneholder.14

STAVANGER SVØMMEHALL– En møteplass for pensjonisterTekst og foto: Gerd BorgenvikLitt før kl. 11.30 hver torsdag ser du demgå med målbevisste skritt mot Stavangersvømmehall. Det er svømmetrening forbyens pensjonister som står for døren.Omsorg og velværeDet er stort sett den samme gjengen sommøtes uke etter uke, men kommer detnoen nye, blir de snart inkludert i flokken.Noe av det første som slo meg da jeggikk inn i rekkene, var samholdet og denomsorgen som deltakerne viser for hverandre.Da undertegnede hadde et lengrefravær vinteren for halvannet år siden,ble gjensynet overveldende. Det var nestensom jeg skulle ha stått opp fra dedøde. «Kjekt å se deg igjen!» «Hvordangår det?» «Vi har savnet deg!»Klokka er 11.30.15

Det er plass til flere!Slikt varmer. Det samme gjør også dettempererte vannet som vi senker våretrette legemer ned i. En velgjørende følelsesprer seg frå isse til tå.Så strekker vi ut, og gamle musklerblir som nye. Vi glemmer alderen og leggeri vei. Rene foryngelseskuren.OpplevelserOppholdet i svømmehallen kan også bypå helt spesielle opplevelser.En dag stod en splitter naken mannved bassengkanten. «Ta på deg bukså»,var det en som ropte. Mannen så seg forvirretom, snudde på helen og forsvant.Siden er det ingen som har sett ham –dessverre. Han var med på å sette en ekstraspiss på dagen for oss andre. Hvisnoen skulle vite hvor han har tatt veien,så si at vi savner ham.I bassenget er det en uskreven regel.Herrene svømmerpå den ene siden ogdamene på denandre. Ikke rart atjeg ble skikkeligforskrekket da deten torsdag dukketopp noe som liknetmistenkelig på ensjøløve med blankskalle og hengebarterrett forut. Detviste seg imidlertidå være et mannligeksemplar av homosapiens, og vedkommendeforsvantganske snart overtil andre banehalvdel.Det fikk meg til å tenke på en episodesør for ekvator, utenfor kysten av Sør-Afrika. Jeg stod på dekk sammen medmin datter på fire år og stirret utoverhavet. Plutselig ropte hun:«Mamma, mamma, se der er det en sjørøver!»«Nei,» rettet jeg. «Det er en sjøløve.»«Det er en sjørøver,» kom det kontant.Tonen innbød ikke til videre diskusjon,så jeg lot henne leve i den tro at vi haddestøtt på en svømmende sjørøver.En taus tilskuerMen tilbake til Stavanger Svømmehall.Foruten badevaktene befinner det seg entilskuer på tribunen, som på undertegnedevirker ganske malplassert, nemlig enav Stavangers rustne menn. Hva han hari svømmehallen å gjøre, er mer enn jegbegriper. På spørsmål fikk jeg til svar at16

mennene skulle plasseres på ulike nivå ibyen, og så kunne de ikke finne noeannet sted å sette ham.Jeg må innrømme at jeg ikke akkuratkommer til å savne ham den dagen hanforsvinner. En rusten mann har ingentingi Stavanger svømmehall å bestille.Svømmehallen har ellers mer å by påenn bare vann. For kort tid tilbake bledamenes badstue opprustet, og et oppholdher øker velværet ytterligere. Ogsom om ikke det er nok, har vi fått tilbudom aromaterapi og massasje av de forskjelligstekroppsdeler. Det skulle ikkeforundre meg om det neste blir tilbud omgjørmebad, og da trenger vi ikke lengerreise den lange veien til Tyrkia for åkjenne velværet spre seg i kroppen.Monica Wold, badevakt og instruktør.BetjeningenDet har mye å si med en vennlig betjening,og det har vi. Det er bare velvilje åmøte over alt, samme hva vi maser om.For oss damer er badevakt og instruktørMonica Wold som en moder i Israel.Hun strør om seg med gode ord og smil,og sørger for at vi ikke legger igjen noeetter oss. Det er ikke til å komme bort fraat en blir litt glemsk med årene.Enkelte av badegjestene har vært medlenger enn andre, som for eksempelekteparet Randi og Åke Olsson. De huskergodt hvordan det var i starten.Svømmingen foregikk om tirsdagene.Badingen var gratis, og i inngangshallensatt to damer ved et bord og delte utnøkler til garderoben.Etter hvert kom badingen inn i fastereformer. Trygg Kristiansen i Eldrerådetvar en ildsjel som i alle år talte pensjonistenessak. Det var han som fikk gjennomførtat det hver torsdag formiddagble avsatt fast tid til pensjonistene. Selvom vi i dag må betale litt for å være med,er det ikke mer enn at det er overkommeligfor alle.Eldrebadingen føyer seg inn i en rekkeav gode sosiale tilbud som vi kan takkekommunen for. Antall deltakere kansvinge litt fra uke til uke, men fortsatt erdet plass til flere. Så kom igjen! Jeggaranterer for en god mottakelse.Det er torsdagPensjonistene kommer.Høy musikk, lått og løye.Badehetter i alle farger og fasongerskjuler mørkt hår og grått hår.Damer og menn,med og uten krøller.De koser segog prater mens de svømmer.Timen går så alt for fort.En hel uke til neste gang!Monica Wold17

Fra min «visdomsord-vegg» :Når du leter etter feil – bruk ikke kikkert, – men speilTekst: Halvor IngebrethsenI mitt yrkesaktive liv har jeg vesentlig værttilknyttet medier og informasjonsformidling.En dag på kontoret fikk jeg besøk aven trykkerikontakt som kom med et nyttmanuskript for korrektur-gjennomgang.Han hadde med seg en liten prøve på sitteget firmas siste produkt: Visdomsord meden fiks design og montert i glass ogramme. Han lot meg få beholde et sett tilmin egen kontorvegg.Nå henger de også på en vegg, hjemmepå mitt lille «hjemmekontor». Til fortsattveiledning. Jeg tar en titt på dem rett somdet er. Og i dag, i skrivende stund, var detett av de innrammede visdomsordene somkombinerte mine tanker med en historiejeg nylig var blitt fortalt. Og visdomsordet,slik det er gjengitt i overskriften, var altså:Når du leter etter feil –, bruk ikke kikkert,– men speil. Etter all sannsynligheter dette en forenklet form av den romerskefilosofen og forfatteren Lucius AnnæusSeneca sitt utsagn at: «Menneskene er oftetilbøyelige til å bruke forstørrelsesglassfor å se andres feil i stedet for å bruke speilfor å kunne oppdage sine egne. Eller detkjente bibelsitatet om at «det er lettere å sesplinten i din brors øye enn bjelken i ditteget».Dette utsagnet streifet meg i forbindelsemed nevnte historie jeg ble fortalt: Enstreng forretningsmann var nemlig kjentfor sin vanskelige lederstil, sin kritikk avandre og sin uvennlige måte å være på. Endag ble han konfrontert med denne sinværemåte. En real venn ga ham nemlig etråd om å stille seg selv et spørsmål før hantiltalte en annen, nemlig dette:«Ville jeg hatt meg selv til sjef hvis jegtiltalte ham/eller henne slik jeg gjør???»Livet endret karakter for mannen etter å haprøvet denne metoden. Han spurte ikke segselv om dette kun når det angikk sineansatte. Han spurte også seg selv, «villejeg hatt meg selv til ektefelle hvis jeg tiltaltehenne slik?» – «ville jeg hatt meg selvtil venn hvis jeg tiltalte ham slik?» – «villejeg hatt meg selv til sønn/datter hvis jegtiltalte dem slik?»Ut fra denne metoden ble livet og forholdettil sine ansatte, sin familie ogomgangskrets helt forandret. Nå startethan med seg selv før han reagerte. Kortsagt: Han brukte speilet og lot kikkertenligge.Kanskje en metode for noen hver avoss?18

Brasil – et land fullt av overraskelserAv Randi FolkestadBesøker du en brasiliansk by av noenlundestørrelse i januar, februar, lyderheftige rytmer ut mot gaten fra nærsagt annet hvert hus. Man forberederseg til karnevalet i overgangen februar–mars.Det gjelder å gjøre det bedreenn i fjor. Da vant den og den sambaskolen.I år er det vår tur. Og du behøverikke være i Rio de Janeiro for å tadel i karnevalet. Det holder med denlille byen Olinda. Byen slår seg sammenmed storbyen Resife når karnevaletinnledes.Brasil dominerer kartet over Sør-Amerika.Så er landet på størrelse med Europa,og lar seg ikke gjennomtråle sånn i løpetav et par uker. Her trengs det mye innsatsviljeog nysgjerrighet bare for å kommeover en mindre del. Landet er nemligsvært varmt. Temperaturen når raskt oppmot trettifem grader, også ute ved kysten.Men her er frodig. Landet er en blandingav i-land og u-land. Det har enorme områdermed regnskog og utallige apearterpluss mye mye mer fra dyreverden. Enspasertur i et utvalgt jungelområde medguide gir en liten tropesmak. Like før solnedganger det et yrende liv før mørketfaller på og noen dyr går til ro mens andrebegynner å røre på seg.I Charles Darwins naturpark drives etdyrehospital. I Brasil som her hjemmefins det mennesker som har dyr i husetuten evne til å ta seg skikkelig av dem. Envoksen kvelerslange kan bli litt uhåndterligetter hvert. En ape gjør mye ugagn i etellers velordnet hjem. Brasiliansk polititar seg av dyr som blir forlatt eller forsømt.Mange av disse blir overlatt til personaleti Charles Darwin naturpark der defår pleie og stell inntil de kan føres tilbaketil naturen.Slik tar en av hovedgatene i Olinda seg utnår den blir gjengitt av en kunstner.19

utsmykket fra gulv til tak med fliser ogder oppe, i himlingen, bøyer en nakken forå få med seg forgylte utskjæringer.Olinda er i dag en by der brasilianskekunstnere har bosatt seg. I hver gate er etgalleri. Husene er malt i sterke farger ogrett som det er støter en på utprøving avmusikk og kostymer pluss flere meterhøye dukker. Karnevalet er underveis oghele byens befolkning synes å ville ta deli forberedelsene.En opera i jungelenFor mange år siden gikk det en film påkino her hjemme. Fitzgeraldo var tittelen.Sambaøvingene foregår i kunstgalleriet.Portugiserne bygget klostre og kirkerFlere byer og bygninger i dette enormelandet står på UNESCO’s verneliste. Enav byene er Olinda. Allerede i første halvdelav 1500-tallet valgte portugiserne stedettil hovedforlegning for sine militærestyrker. Ikke lenge etter rykket presteskapetinn. Det ble bygget kirker i hopetall ogtilhørende klostre. Det meste av dette ståri dag i all sin prakt. Klostrene er svært såportugisiske med sine utsmykninger ikeramiske fliser, rikt dekorerte med scenerfra Bibel og klosterliv. Hele rom erEn boa constrictor blir tatt vare på i CharlesDarwin naturpark.20

Den handlet om mannen som ville byggeen opera midt ute i Amazonas jungel. Hanlyktes i sitt forsett. Operaen, en kopi avden i Paris, kom på plass og det sammegjorde en mengde andre praktbygg. Detteskjedde på 1800-tallet.På den tiden var det produksjonen avnaturgummi som var årsak til rikdommen.Byen heter Manaus og ligger to tusenkilometer inn i urskogen i et fryktelig fuktigog varmt klima. Syntetisk gummi slout gummibaronene og overlot Manaus tiljungelen og et synkende folketall.Men for førti år siden bestemte den brasilianskeregjering at byen måtte bevaresmed alle sine praktbygninger, inklusiveoperaen som i sin tid ble besøkt av demest berømte operastjerner i Europa. Detble laget en tollfri sone ut av Manaus medomegn og folketallet tok seg opp. I daghar mange store bedrifter lagt sin virksomhettil byen og operaen har igjen storeforestillinger på repertoaret.Nei, jeg har ikke besøkt Manaus, menden står høyt oppe på ønskelisten av byeri Brasil som bør besøkes. For i dag finneshoteller med aircondition. En behøverikke lenger utsette liv og helse for denpåkjenning det er å oppholde seg underslitsomme klimatiske forhold.Eldre menn og kattepuserav Randi FolkestadDet slo meg her for noen dager siden hvorlik katten vår og mannen min er blitt påsine eldre dager. Både han og jeg er enigeom at katten vår er aldri så søt og så full avtillit til verden rundt seg som når han liggerpå pleddet i kurven under spillebordet,aldeles tillitsfull mot verden rundt seg.Strupelydene krøller seg og bekrefter meden sensuell skurrelyd hvor godt han har dethos oss. For full guffe lyder det et nestenjubelkor fra under spillebordet. Det girgjenlyd i det gamle møbelet som fungerersom tak og jeg er nesten redd for at detbordet skal slå sprekker.Akkurat slik er det og når mannen minhar senket sitt tunge legeme ned i sofaputenesfavn. Også han får lov til å kro seg iputene etter at jeg motvillig har latt megfordrive til godstolen hans. Det er nemligjeg som eier sofaen. Det er med ham sommed katten: Etter hvert som søvnen førerham inn i Morfei armer, kommer de lydenesom annonserer trivsel og velvære hos engammel mann. Det er nesten som taket løfterseg for denne sofamonsen som er noestørre enn han i kurven under spillebordet.Jeg sitter igjen med gleden over å haoppdratt to sånne trivelige figurer til å bliså avslappet.Jeg har to hankatter i huset. Den ene heterBenoni.21

REIDUN NORLEMANN ENDRESEN:FØRSTEMANN UTMarie klødde seg i hodet med strikkepinnen.Hun satt ved det store stuevinduetog strikket lapper til et nytt slumreteppe,samtidig som hun holdt øye medsmåfuglene som koste seg på fuglebrettet.Marie klødde seg i hodet igjen.Hadde hun fått lus, eller? Nei, det varvisst bare alle disse rare tankene hunikke kunne bli kvitt, – disse underligetankene. Man kunne visst klø seg ihodet av mindre. For de var anderledesenn tankene hun hadde til vanlig, detankene hun delte med vennene pådagsenteret. De ville nok ikke forstådette, hvis da ikke noen av dem i allhemmelighet gikk rundt og grunnet pådet samme selv? Man kunne jo aldrivite. Det hadde streifet henne at hunkanskje kunne snakke med presten omdet, han som hadde andakt en gang iuken. Men han var så ung og moderne.Han visste nok ikke hva de hadde snakketom på bedehuset for 70–80 år siden.I sine tidlige år hadde Marie værtivrig i barne- og ungdomsforeningenpå Salen. De hadde hatt det kjekt der,lært mange fine sanger, hatt fester ogbasarer. Og ikke minst hadde de sittetnysgjerrig og lyttende når pastorenleste fra Bibelen og fortalte om Gud. Imangel av radio og TV var dette spennende,– noen ganger litt skremmende,andre ganger føltes det trygt. Og nåsom hun satt her gammel og nestenmett av dage, var det som om hun husketdisse fortellingene bedre enn før,og hun så dem alle i et nytt og fantastiskperspektiv. Midt i en tid med stadignye og eventyrlige oppfinnelser,kunne hun finne knagger å henge dempå, og mer og mer ble hun sikker på athvor dyktige og oppfinnsomme menneskeneenn var, så var det Gud somhadde vært førstemann ut.Som for eksempel det at Gud alltidser deg og skriver opp i den store bokensin hva du gjør. Det hadde værtskremmende hvis hun nasket en karamelli butikken, men trygt når hun gikkalene på en mørk vei. «Storebror serdeg» var truende, «englevakten» varbetryggende.I dag er det lett for Marie å forstå atGud alltid ser deg. Nå kan hun jo selvse hva som skjer i hele verden, – oftestetterat det har skjedd, men ved viktigebegivenheter også akkurat når detskjer. Det var nok Gud som fant oppTV-en først. Og alle overvåkingskame-22

aene de nå har over alt! Og alle videoopptakenede ser på etterpå! Marie erikke i tvil om at Gud har hele hennesliv på video, hvis han trenger å se nærmereetter. Hun leste for litt siden at engang i fremtiden kan hvert menneske iverden overvåkes. Man setter ved fødselenbare inn en databrikke, stor somet risengryn i en finger. Og det er det.Gud må ha vært enda smartere med sindatabrikke i vår kropp, for den haringen funnet enda. Jo, han var nok førstemannder også.Marie måtte nesten le høyt når huntenkte på mobiltelefonen barna haddegitt henne til jul. Hun skulle alltid haden med seg, sa de, forat de kunne vitehvor hun var. Det var en overgang ålære seg å bruke den. Hun hadde strevdskikkelig med det. Det var jo litt underligå tenke på at man kunne være i forbindelsemed mennesker over hele klodenpå den måten, uten en tråd. Mennår hun tenkte seg om, var det visstikke helt nytt for henne likevel. Hunhadde jo sendt trådløse meldinger helesitt liv. For mobiltelefonen hadde værtder fra tidenes morgen. «Kall på megpå nødens dag», hadde Gud sagt. Menikke alle hadde forstått det. Hva var velalle bønner som ble sendt opp, annetenn trådløse meldinger til en som alltidvar tilgjengelig på mobilen? Det var joså enkelt, bare man tenkte seg om. Ogtilbakemeldinger hadde hun også fått.Det var jo ikke mer merkelig at hun ogGud kunne sende trådløse meldingerenn at menneskene nå endelig haddefunnet ut av det. Og vi kan bare se ossrundt på alle som snakker i mobiltelefonenute og inne, hvor viktig kommunikasjoner. Men det visste Gud alt ibegynnelsen.Marie er en gammel dame nå. Hunvet at hun lever ikke evig, ikke her ihvert fall. Hun tenker ofte på døden ogdette med oppstandelsen. Når hun serblomstene, og spesielt løkene, får nyttliv hver vår i en fargesprakende blomsterprakt,tviler hun egentlig ikke på atdet vil skje med menneskene også engang, med dem som skal arve det evigeliv.Men hvordan vet jeg at jeg blir meg?spør Marie undrende. Da er det hunkommer på det: DNA – naturligvis!Menneskets unike arvestoff som gjørmeg, og bare meg til den jeg er. Intetannet menneske ned gjennom årtusenerhar mitt DNA. Hvilken genial ideGud hadde da han skapte menneskene!Marie skal alltid være Marie. Gud harmitt DNA i sin databank og kan hentedet frem i tidens fylde. Det er trygt åtenke på. Men, tenker hun plutselig, ettgen må likevel endres på, – min syndigenatur. Men Gud har nok en løsningpå det også.De fleste hun var sammen med påSalen en gang, er borte nå. Pastoren derville nok vært glad, hadde han visst athans undervisning aldri var blitt heltglemt, og at den kunne hentes frem ogsettes inn i en ny tids sammenheng.Det er det som er så rart med Bibelen,– den mister aldri sin aktualitet.23

Rådgivningskontoret for pensjonistervil fra St. Hans og ut juli måned – ha åpent hver fredag fra 10–12.Av Helga LaakeEtter at Rådgivningskontoret for pensjonisterfikk lokaler i Eldres Hus i Kongsgaten48, har vi som arbeider der merketen tydelig økning i antallet personer somoppsøker kontoret. At dette skyldes detfaktum at Eldres Hus ligger midt i sentrumog derfor både er lett å finne og ikkeminst lett tilgjengelig – enten man kommergående eller kjørende – er sikkert.Men vi tror også at alle de andre aktivitetenei Eldres Hus betyr mye – ikke minstkafeen i første etasje. For her samles folkog slår av en prat om både det ene og detannet, og da er et ikke til å komme forbiat man også snakker om «oss» nede isokkeletasjen – hvem vi er og hva vi hjelperfolk med. Og fordi vi tror at det somfortelles over en kopp kaffe har bedreeffekt enn mange annonser, takker vihjertelig for denne gratisreklamen!For selv om det etter hvert er mangepensjonister som vet at Rådgivningskontoretfinnes, er det nok fortsatt dem somtrenger en liten forsikring om at de kankomme til oss, både med de små som destore problemene. Vi tar oss av det meste,men i likhet med enhver almennpraktiker,henviser også vi enkelte – når det er nødvendig– til en «spesialist», enten det dreierseg om sosiale problemer eller komplisertejuridiske problemer. Vår fremsteoppgave er å gi råd og veiledning, og detinnebærer iblant å henvise til den retteinstans eller den rette person.Helga Laake, leder av Rådgivningskontoret.Om nødvendig – dersom vedkommendeønsker det – tar vi så gjerne telefonenog bestiller en time.Som de fleste allerede vet, er Rådgivningskontoretåpent mellom klokken10 og 12 alle dager i uken, bortsett fralørdag og søndag. Men som de flesteandre virksomheter har også vi ferie. Forat det skulle være enkelt å holde rede påhva tid vi har ferie, ble det bestemt alleredefor snart 20 år siden – da rådgivningskontoretstartet sin virksomhet – atvi skulle følge skolens ferieplan.Følgelig er kontoret stengt både i julen,påsken, 1. mai, 17. mai, Kristi Himmel-24

fartsdag, pinsen og om sommeren – sliksom skolen.Vi har imidlertid funnet ut at for mangeer det et savn at kontoret er stengt så mangeuker om sommeren. I år har vi derforbestemt at det i hvert fall skal være åpenten dag i uken – hver fredag – ut juli måned.Årsaken til dette er at Arne Berglia vil værei byen i sommer, og han har derfor gittbeskjed om at han vil stille som vanlig hverfredag – også i sommer. Dette betyr m.a.o.at trenger du råd og veiledning til et ellerannet i tiden fra St. Hans og ut juli måned,vil rådgivningskontoret være åpent til vanligtid (10–12) hver fredag.Etter sommerferien vil for øvrigRådgivningskontoret ha to nye faste medarbeidere.Det er for det første PetterWolden, som i lang tid allerede har arbeidetsom vikar, og derfor er godt kjent med forholdenebåde på kontoret og i samfunnetfor øvrig. Den andre er Magnus EmilPedersen, som har lang erfaring fra forsikringsbransjenog ikke minst fra sitt vervsom mangeårig leder i Storebrands pensjonistforening.Rådgivningskontoret vil derfor fra høstenav ha følgende faste rådgivere:Mandag: Helga Laake, tirsdag: FinnOtterbech, onsdag: Petter Wolden, torsdag:Magnus Emil Pedersen og fredag: ArneBerglia.Vikarer vil være: Øystein Grotmol,Randi Folkestad, Sverre Meling og IngerJo. Bergslien. Jeg går ut fra at for de allerfleste av Mortepumpens lesere og for de avdere som allerede har hatt kontakt med osspå Rådgivningskontoret, vil dette værekjente navn.La meg tilføye at Rådgivningskontoretstadig er opptatt av å få flinke medarbeidere.Ikke alle vil binde seg til å være fastemedarbeidere, men vi tror at det alltid finnesen og annen som kan tenke seg å stillesom vikar. Derfor oppfordrer jeg her og nåden av dere som kunne tenke seg en slikform for frivillig arbeid, å ta kontakt medundertegnede eller en av de andre ovenfornevnte personene – så vil du få vite mer omhva denne virksomheten omfatter.Det hender rett som det er at folk spørmeg om det ikke er strevsomt å arbeide påRådgivningskontoret. Da pleier jeg å svare;Nei, det er ikke strevsomt. Jeg vil hellerkalle det spennende, fordi vi aldri vet hvaen ny arbeidsdag vil bringe av nye problemersom må løses, krevende, fordi vi alltidmå skjerpe oss, interessant fordi vi alltidmøter nye mennesker og nye utfordringer,og – sist men ikke minst – givende. «Giv ogdu skal få», sa min mor titt og ofte – hunbrukte Bergprekenen som sin rettesnor ilivet. Jeg må innrømme at jeg ble godt voksenfør jeg fullt ut forsto sannheten i de femsmå ordene.Til slutt vil jeg bare ønske alle vårelesere en riktig GOD SOMMER.25

Hjelperne i VerksgataAv Randi FolkestadEt skilt i Verksgata 31 har pirret nysgjerrighetenmin. Den uavhengige Sosialrådgivningeni Stavanger står det påskiltet. Her om dagen dalte en brosjyrened på Rådgivingskontoret i Eldres Hus.Forsiden bar forkortningen DUS somlogo. Et nøyere studium av dokumentetopplyste at forkortelsen står for DenUavhengige Sosialrådgivningen i Stavanger.Brosjyren ga svar til en viss grad.Utfyllende opplysninger ble gitt ved åoppsøke kontoret.Det viser seg at det er studenter fra Universiteteti Stavanger som driver kontoret,annen klasse ved det som nå heter Instituttfor Sosialfag. Praksisen på kontoret skal gistudentene erfaring og menneskekunnskap.Denne dagen var fire av de som i vårMarianne Buer, Hilde Lindland, MaritaHortman Lura og Elin Hemnes var til stede iDUS lokaler da Mortepumpen avla besøk.bemanner kontorene til stede. Voksne studenter.I dag er det ikke bare ungdom rettfra videregående som har valgt en utdannelsemed det mål å bli sosionom.– Vi har studenter blant oss som er overfemti, sier en av dem.Videre får vi vite at det er Universiteteti Stavanger som finansierer lokalene ogbetaler de faste utgiftene. Til sammen erdet sju personer denne våren som deler påpraksisen. Kontoret, etablert i 1995, harnoe åpent om sommeren, alt etter studenteneskapasitet.– Det vi ikke vet sjøl, søker vi opplysningerom, eller vi sender personen videretil andre kontorer. Tilbudet er gratis og vihar et klientell i alle aldersklasser, mestmiddelaldrende. Vi får råd og veiledningfra lærere ved Universitetet. I høstsemestereter det studenter i siste klasse som bemannerkontoret, alt etter egen kapasitet.Det virker som om mange av de somkommer til oss føler at de ikke blir forståttog lyttet til på de offentlige kontorene.Vi i DUS vil være døråpnere forbrukere i et ellers komplekst system. Noenganger fungerer vi som en slags veiviserefor brukerne.Våren 2005 hadde vi 104 saker av ulikkarakter og omfang. Vi møter menneskerfra andre kulturer. Vi er sentrumsnære oglett tilgjengelige med åpningstid fra klokken08.30 til 15.30. Torsdager til 18.00.Et fint knippe unge mennesker som virkeligsynes å ville stå til tjeneste for desom trenger hjelp i en kompleks situasjon.26

ANDREAS !Andreas var bonde og hadde gård på Sola – inærheten av flyplassen.En gang i uken reiste han – med hest ogkjerre til Stavanger.I kjerren hadde han produkter fra gårdensin – poteter – kålrabi og hodekål. En sjeldneregang også egg.Jeg vet ikke om han kjørte veien over dengamle Tanangerbroen, eller om han reistelandeveien på den andre siden av Hafrsfjord.Vi kom oss aldri til å finne det ut.Andreas hadde sikkert et etternavn – jegbare tror at det varSkadberg. – Men foross var han «bare»Andreas..Hans rute inkluderteParadis – medNils Henrik Abelsgt.– Hjelmelandsgaten– Admiral Cruysgt.og opp mot Nylund– Blåsenborg ogRisbakken. Turen endte på Nytorget for hviltil hjemreisen. Han må ha vært tidlig oppe ogkom sikkert sent hjem.Andreas var å stole på – han kom trofast.– En gang ringte det på døren og en fremmedmann spurte om vi skulle ha «noe» i dag. Visvarte at vi hadde fast leverandør. – Så vistedet seg at det var broren til Andreas, som varblitt syk. Ved betaling viste det seg at potetprisenhadde steget med mange øre kiloet forflere uker siden, mens Andreas hadde tattsamme pris hele tiden.Da jeg ble åtte år gammel fikk jeg lov åvære med Andreas på resten av «ruten» hansmot Nytorget.Jeg satt i kjerren og holdt tømmene mensAndreas ringte eller banket på dørene for åmelde at nå var han her.Det kunne bli en hel eller halv skjeppepoteter – en kålrabi eller hodekål. Ofte vissteAndreas hva kunden pleide kjøpe.Langsomt kom vi oss opp Figgjogt. –ned mot Dalgatene – over Risbakken ogBlåsenborg for tilslutt å ende opp på Nytorget.Her ble kjerren spent fra og hesten – somvar like stø som Andreas ble felstet i ring påstativer som var der.Det var fullt oppav tilsvarende kjerrerog hester – defleste fra Sola/Tananger – området.Her fikk Andreasog hesten en hvilfør hjemreisen.Hesten fikk høy ien sekk over hodet og Andreas tok seg enmatbit. Det var lenge før de var hjemmeigjen.Da krigen kom i April 1940 ble det sluttmed besøk av Andreas. Vår familie evakuerte,og vi fikk høre at gården til Andreas lå sånær flyplassen at den ble beslaglagt av okkupantene.Vi mistet helt kontakten og det ble aldri tilat vi prøvde å få greie på hvordan det gikkmed Andreas.Han er likevel et koselig minnne fra«dengang da».Jan Ivarson27

Spennende aktivitetsdag for eldre og barnMosvatnet søndag 1. oktoberRundt Mosvatnet er det plassert 7 postermed spørsmål og aktiviteter som skalpasse til både unge og eldre. Prøv fiskelykken,se fuglene i teleskopkikkert, bli medog hopp. Natursti med trekning av vinnere.Historiske bilder fra begivenhetsrike dagerved Mosvatnet og mye mer.Vi oppfordrer alle eldre til å inviteremed seg barn og barnebarn. Eller kommed venner og kjente.Åpning på Mosvangen camping kl. 12.30ved varaordfører Bjørg Tysdal Moe. TorgeirM. Siqveland spiller på lur.3452671Å kikke på fugler i kikkerten var en populærpost.Foto: Njål VadlaLege Olav Bjørgaasmed barnebarn.Foto:Anne Katrine LyckeSpeiderne har Utekafé ved MosvangencampingStart ved en av postene fra kl. 12.30Arrangementet slutter kl. 15.00. Ingenpåmelding.Arrangører:Eldrerådet i Stavanger, Stavanger Turistforening, Nasjonalforeningenfor folkehelsen, Frivillighetssentralene iStavanger, Grønn hverdag, Norsk ornitologisk Foreningavd. Rogaland, NSF 2. Stavanger speidergruppe.Post 1 FuglerPost 2 Vann, ishus og skøyterPost 3 Fiske – nye og gamle metoderPost 4 RenseparkPost 5 Kråkenes soveplassPost 6 Harde tider med selvhjelpsveienPost 7 Hopp og sprett. Gamle leker28

Efter en lang og kold vinter og vår, kan viigjen strekke ut, rette litt på muskler, ogkjenne at det nå er vår og sommer.Herlig. Vi blir liksom litt nyere overnatten. Kan ikke forklares, men det harvel noe å gjøre med naturen.Med utemøblene på plass, blomsteroveralt, hva mer kan vi ønske oss. Jo,selvsagt best mulig helse for alle. Slik atflest mulig får nyte dette herlige som kallesvår og sommer. Jeg har selv inntattmin kjære trapp. Det er i grunnen myesom foregår for oss pensjonister, en del åvære med på.Herlige sommerJeg selv skal prøve å få med meg dethistoriske spill, Rygerkongen, som spillesi Møllebukten i Hafrsfjord. Gikk dessverreglipp av det i fjor. Var på Stiklestadspelets850 års jubileum for mange årsiden. Reiste til Trondheim flere dager iforveien og ble kjent med stedet der spilleneforegikk. Det var en opplevelse av destore. Skulle gjerne vært der igjen, mennoen begrensninger er det jo. Da vil jegønske alle pensjonister en god sommerhver på sin måte.HilsenManghild HøivikPåskekonsert i Stavanger DomkirkeTorsdag før Påske arrangerte Domkirkenog Eldrerådet i samarbeid en stor konsertfor eldre som ble meget vellykket. Tiltross for regnværet var kirken nesten fullsatt.Det var mye vakker sang og musikk.Hinna og Hillevåg menighetskormed sin dirigent Elfrid Harbo.Solist Ragnhild Hadland organistTerje Hadland.Varaordfører Bjørg Tysdal Moeønsket velkommen, hun syntes det varveldig kjekt å se at så mange haddemøtt frem og holdt en fin velkomsttale.Domprost Berit M Andersen haddetale for dagen. Påskens Budskap.Tilslutt takket eldrerådets lederHilmar Egeli alle som hadde møtt fremog sa bl.a. at dette måtte bli en tradisjonmed Påske og Jule konserter for pensjonisterfor dette var kjekt. Det var delt utsanghefter så alle sang tilslutt Påskemorgenslukker sorgen.Eli Pedersen29

Eldres kafé i Kongsgaten 43Den 14 februar ble det hengt opp et bildei Eldres kafé som kunstfotograf BørgeKalvig hadde valgt ut fra hjemmet tillokalforfatter Gottfred Borghammer iKampensgate 42 som døde 14 november2003. På tross av Olympiaden var det gledeligat det nærmest var fullt hus til denneseansen. Hilmar Egeli fra Eldrerådet orienterteog introduserte Oddvar Høilandsom er leder av Gottfreds Venner, en litenvennegruppe som var på 28 personer, mensom nå er skrumpet inn til 18. Han fortaltelike fra Gottfreds fødsel i Risbakken 9den 13 april 1909 og frem til 7 februar2006 da han av Stavangerbokens Vennerble valg til årets forfatter. Disse opplysningerer dessuten klebet opp på baksidenav bildet (se annet sted i Mortepumpen).Han fortalte også om hendelser i Stavangerfor 150 år siden, som Borghammergjennom en av sine nærmere 20 bøker«Folk og forhold i gamle Stavanger» harsamlet og som vil være et meget godt tilskudddersom vår historie igjen skal skrives.I denne boken er det også notert over100 lokale ord og uttrykk og som et morsomtinnslag, ble det foretatt en konkurranseblant de besøkende om tolkingen avuttrykkene. De 5 premier var selvfølgeligdenne boka som viste seg å være sværtpopulær. Deretter presenterte Høiland noken fra Eldrerådet, Olav Bjørgaas som fortalteom sitt første møte med GottfredBorghammer og flettet inn flere gode historierom Lars H. Lende. Bjørgaas haddeunder et besøk hos Børge Kalvig fattetstor interesse for dette bildet som nå eropphengt og tok deretter kontakt med enrepresentant fra Bostyret for GottfredBorghammer. Denne sørget for at bildetble kjøpt inn og at det skulle tilbys Eldreskafé, noe som vakte stor begeistring da detgled fint inn i dette vakre gamle huset fra1800-tallet i Kongsgaten 43 som i sin tidvar eid av Emma Nielsen-Øgreid.Oddvar Høiland.Lokalforfatter Gottfred Borghammer1909-2003. Foto: Børge Kalvig.30

Bostyret 2003–2006:Gunnar Sandvold, bobestyrerOddvar HøilandGunnar RoalkvamFredrik Moss-IversenGøril FørsundJan HarsemLokalforfatter Gottfred Borghammer blefødt i Risbakken 9 den 13. april 1909 ogdøde den 14. november 2003 og har fra hanvar meget liten samlet stoff og skrevet nærmere20 bøker fra 1943 til 1994. Han harlevende beskrevet mange av sine sykkelturerog besøk hos kjente familier i Stavanger ogellers i distriktet. Fra 1935 til 1975 drev hansitt eget firma «Borghammers Byrå», etavskrivnings-kontor hvor man kunne skriveav attester etc. på dublikatmaskin før kopimaskinenble et faktum, han skrev også festsangertil alle formål. Etter sin død, etterlothan seg 3-4 millioner kroner til kulturelleformål i Stavanger. Opp gjennom årene varhan veldig opptatt av å bekoste mangeskulpturer helt eller delvis i Stavanger ogdistriktet til stor glede for både barn ogvoksne. I 1993 ble han av StavangerJournalistlag tildelt «Siddisprisen». Han bleMadla Historielag sitt første æresmedlem i1994, for sin omtale av Madla i 1920-30-årene. I 1999 fikk han Stavanger kommuneskulturpris og i 2004 fikk han like vedKampen skole oppkalt «Borghammersplass». Samme år ble det avduket en minnebenkved «Fiskerens kone» i Møllebukta.Det ble avduket en minneplate i Risbakken9 den 14. november 2005. Den 7/2 2006 blehan av Stavangerbokens Venner valgt tilårets forfatter. «Gottfreds Venner» ble etablertnoen år før han døde, dette fordi hanikke hadde noe familie og disse var en tryggheti de siste årene.Oddvar Høiland.TAKKKan du hver morgen av sengen stå opp,da takk for styrke til sjel og kropp.Hvis du kan skue en roses prakt,så takk for synet som er intakt.Hvis du kan lytte til vakker musikk,så takk din skaper at hørsel du fikk.Hvis du kan føre din penn så lett,da takk for det og bli ikke trett.Hvis sinnet ditt er åpent og godt,så takk for gaven du der har fått.Hvis vanskelig synes deg livets vei,så takk for venner han sendte deg.Hvis du kan få sovne i fred og ro,så takk din Gud, for han er god.For alle de ting jeg ikke fikk sagt,takk. Gud, at løftene står ved makt.Ukjent.Helsereise!Oktober, tre ukers helsereisetil Gran Canaria, Puerto Rico.Skandinavisk Helseinstituttv/fru Torp.Garanti fra rikstrygdeverket.Ring til Marith Prøis aut. reiseleder51 53 50 53.31

SISTE DAG SOM LÅNEKUNDEAn Olav tog den sista sjevå ittetenksomi neven mens han snakkte med seg sjøleller va det te sjevå ? «Du e den sistasjevå eg ede som lånekunde» Sjevå, eikneipbrøsjeva med brunost, såg ikje udså hu forsto kor viktig hu va i an Olavsliv. Et par smular skjilde seg fra nar ogdatt ner i fanget hans, bare for å visa forall verden at det va någe u ikje bryddeseg døyten om. An Olav noterte det,men i den sinnstemningen han va i, såghan vekk fra det og fortsatte tankerekkåsi: Kaffor eg tog låne, vil eg ikje tenkapå nå, men kossen eg strevte med åbetala det, e det bare meg så vett ogsånn ska det fortsatt vera. Men nå trengeeg ikje forklara kaffor eg tar bussen istedenfor å sedda meg inn i egen bil ogkjøra te plassen eg ska. Om eg ikje harsertifikat eller om eg har mysta det? Jo,det ska eg fortella deg. Sertifikate tog egdå eg va 20 år og eg har vært eigar avflerne bilar i di femti åra siden. Sertifikatehar eg ennå og eg har kjørt feilfritti adle de åra. Kneipbrøsjevå brakk iOlav sin neve og datt ner på golve medsmørsiå ner mod teppe. Eg blir heiltkvalm av den sjølmedlidenhedå hans,tenkte hu mens hu klinte smøre godt neri teppe. Nå trenge han ikje fundera på kahan ska bruga nesta pangsjonen te.Rensing av teppe koste nok litt, tengtehu ondskapsfult. An tenke ikje møje påmeg. Nå har eg låge i brøboksen i flernedager og blitt harare og harare for kverdag. Her blei u avbrøden av an Olavigjen så fortsatte tankerekkå si. Kormange timar har eg ikje såde som eksamenvaktog fyldt elevane ud for årøyga? Kor mange gonger har eg ikjeinnprenta de om kor viktig det e med ålera seg et yrke og kor mange gongerhar eg ikje sett di øveberanes smilå diprøvde å skjula? Kor mange gonger hareg ikje forklart at det e tanken bag presanganeså telle, ikje prisen. Nå begjynnehan snart å grina, tengte sjevå der ulåg på teppe. Men der tog u feil! AnOlav retta seg opp i ryggen og fortsatte:Nå ska der bli andre boller. Du e densista kneipbrøsjeva eg ska eda på einmåned! Nå ska det gå på loff og gråvbrøog regesalat. Brunosten e forviste frameg i minst ein måned. Sånn e live,tengte sjevå med seg sjøl. Så snart detbegjynne å gå godt for di, så glømme didi goe hjelparane sine. Kor mangegonger for an ikje ner te butikken for åkjøba kneipbrø då me va på udsalg!Røyge gjør an og. Den kostnaden tenkehan ikje møje på. Dette e akkerat så detdette ein stein ner fra hjerta mitt, fortsattean Olav. Fra mitt og, tengte sjevå, dåden brune osten begjynte å gli ner avsjevå og ud på teppe.Jan Abrahamsen32

ELDREDAGEN l. OKTOBER 2006PENSJONISTTREFF: Atlantic hall kl 17.00Stort program;Professor Jacob Jervell holder foredrag med tittel«Den gamle vin er best». Om ubrukt alderdom.Tildeling av pensjonistprisen 2005 ved varaordføreren.Sang og musikk ved: Terje Rønnevik, Dagfinn Fuglestad og Jan KnutsenUnderholdning ved Dag Schreiner – AllsangVisning av filmopptak fra dagens arrangement rundt MosvatnetBlomsterutlodning på inngangsbillettenDet blir servert smørbrød, kaffe og kakerBillettpris kr. 150.–.Billetter kan kjøpes ved Eldres hus tlf. 51 50 72 71Rådgivningskontoret tlf. 51 50 78 90 (åpent mandag – fredag 10–12)Eller Skipper Worse Ledaal tlf. 51 56 43 30NB! Erfaringen viser at det er stor etterspørsel etter billettertil l. oktober arrangementet. Vær derfor ute i god tid og sikre deg billett.EldrerådetMøteprogram for LOPStavanger og omegn lokallag høsten 2006Tirsdag 3. oktober: Professor Jan Opsal: Islam – på kollisjonskurs med våreverdier? Nytt fra Eldrerådet i Stavanger. Bestilling av billetter til julemøtet.Tirsdag 14. november: Seniorrådgiver Bjørg Hermansen: Hvor ble det avtrygdeetaten? Korsang av Sangbrødrene. Salg av billetter til Julemøte.Tirsdag 5. desember: Kulturredaktør Sven Egil Omdal: De fete typene – omavisenes feilskjær på tittelplass. Gunnar Barstad: Julemusikk. Opplesning.Bevertning. Billetter må kjøpes på forhånd.Alle møtene holdes i Frelsesarmeens Hus, Kongsgt 50 kl: 11.00 – 13.00.Med vennlig hilsenJens Østrem33

TRO OG TANKEEt rikt liv?Vi er midt inne i vårens lønnsoppgjør – til glede for noen få og til stor ergrelse og frustrasjonfor dem som blir rammet av streik. Men det totale resultat blir vel omtrent somved tidligere oppgjør: de fleste blir rikere.Det ser ut til at vi i økonomiske oppgangstider blir stadig mer opptatt av det materielle,og glemmer at vi som samfunn og enkeltpersoner beveger oss mot et kaldere ogmer umenneskeliggjort fellesskap. Dessuten er det liten tvil om at vi i vår del av verdenlever over evne, og snylter på kommende slekter og folk i andre deler av verden.Vi har jo bare en jord, og ressursene er ikke ubegrensede.Det går an å tape de egentlige verdier av syne. Det som virkelig betyr noe, kan ikkemåles i kroner og øre.Fred i sjel og sinn kan ikke kjøpes på Kvadrat eller Ikea. Et godt forhold til seg selvog sine nærmeste er mer verd enn høy levestandard.Undringen over den første kvitveisen som springer fram langs turstiene vedStokkavannet, er større sjelebot enn en tykk lommebok.«Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus,men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de?»Slik taler Mesteren fra Nasaret rett inn i våre liv. Vi må ikke glemme himmelen overhverdagen og jorden som vi trør på!Jeg trenger selv stadig på ny å bli minnet om perspektivet for et rikt liv. Det gjelderå få tak i det mest verdifulle og ikke nøye seg med surrogater.I skrivende stund er vi inne i påskeuka, og denne tiden viser oss Ham som gikk dentunge veien for oss alle. Jesus gav seg selv, uten krav og forbehold. Men det står gansketalende om soldatene som holdt vakt ved graven, at de kastet lodd om Jesus kjortel.I den mest avgjørende stund for alle mennesker, var de bare opptatt av det materielleog forgjengelige.Jesus sier: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre itillegg». Matt. 5,33. Jesus vil hjelpe oss med å prioritere det viktigste!Lever vi et rikt liv? Det går i hvert fall an å strekke seg etter det denne våren! Bådeskapelsens under og frelsens nye liv og håp vil vise oss en vei vi kan gå.Lykke til på vandringen!Sigfred Sørensen,Sokneprest i Kampen34

Stavanger i den vanskelige tidenJan Gjerde intervjuer Gunnar SkadbergI forrige nummer av Mortepumpenskrev Jan Gjerde en bokanmeldelseom Gunnar Skadbergs bok «Fattig-Stavanger». En bok om Stavanger1900 – 1940 skrevet for ungdom.Læreren, forfatteren og historikerenGunnar Skadberg har et allsidigforfatterskap bak seg. Særlig har hantatt for seg lokalhistorie. Så også nå iden siste boken.Men hvorfor han tar for seg akkuratdette temaet om Fattig-Stavanger,får du svar på i dette intervjuet somJan Gjerde har gjort med GunnarSkadberg.– Din siste bok handler om Fattig-Stavanger. Hvorfor har du valgt dettetemaet?– For dagens unge framstår de sosialeforholdene under min egen oppvekstrett etter krigen som uvirkeligeog fremmede. Vi var ikke fattige, menvi hadde det enkelt. Sammen med far,mor og en eldre bror bodde vi den førstetiden i en liten leilighet med stueog ett soverom og kjøkkenet i etombygd kott hvor det var plass til enom gangen. Mange andre familier påden tiden hadde bare ett rom og deltkjøkken. Vi hadde ikke bad, men blebadet i en stamp på stuegolvet om lørdagene.Vi opplevde oss ikke som fattige,selv om jeg gikk i omsydde klærog med lapper i buksene. Alle haddedet. Går vi derimot en og to generasjonertilbake i tid, til årene omkring1900 og 1920- og 1930-årene, opplevdeStavanger en fattigdom hvor detvar tale om ren nød og menneskeligfornedrelse.– Var det verre i Stavanger ennandre steder?– Ser vi på statistikken over antalletsom mottok forsorgsunderstøttelseeller som var arbeidsledige, var detikke uten grunn at Stavanger bleomtalt som Norges fattigste by imellomkrigstiden. Men fortellingeneom fattigdommen i Stavanger, slik vikan finne dem i avisutklipp, i offentligesaksdokumenter og i familiehistoriene,viser oss at de fattige iStavanger ble håndtert på en sværtkrenkende måte. Selv StavangerAftenblad irriterte seg på lederplassover overskridelsene på forsorgsbudsjettet– på tross av at de ytelser som35

le gitt til familier i den ytterste nødverken var til å leve eller dø av. Frasosialdepartementet kom det skriv omat satsene skulle være så lave at folkble presset ut i arbeid. Men hva hjalpdet, når det ikke var arbeid å oppdrive?I dag kan vi forundre oss over detmenneskesyn som lå til grunn forreglene og praktiseringen av forsorgsunderstøttelse.I denne forbindelsekommer vi ikke utenom den geskjeftigeSara Berge ved byens forsorgskontor.Hun var både forhatt og fryktet avdem som sto lavest på den sosialerangstigen. Andre mener at hun baregjorde jobben sin.– Hvorfor var situasjonen så vanskeligi Stavanger?– Det hadde først og fremst å gjøremed de to store ekspansjonene byengjennomlevde, først i forbindelse medsildeinnsigene fram til midten av1870-årene, deretter i forbindelsemed den raske vekst i hermetikkindustrienog de mange følgenæringenefram til slutten av første verdenskrig.Ingen andre norske byer vokste såsterkt og ble så raskt industrialisert,som Stavanger i disse periodene.Begge næringene var basert på rimeligarbeidskraft som kom i hopetallfra landsdelene rundt Stavanger, menogså fra andre kanter av landet og frautlandet. Da silden forsvant og prisenpå hermetikk falt, sto folk utenarbeid. Den sosiale nøden rammetofte barnerike familier, som fra førbodde trangt og dårlig. Det var de farløsefamiliene, de arbeidsledige og defamiliene som var rammet av sykdomeller alkoholisme, som ble hardestrammet.– Hvorfor er det viktig å formidledette til dagens unge?– Det er viktig at de som vokser opper klar over at vi i verdenssammenhengbor i et av verdens rikeste land,men at det ikke er mer enn to – tregenerasjoner siden at mange iStavanger hadde det like dårlig somdet som er vanlig i mange utviklingslandi dag. Jeg tror også at holdningentil fattigdom har med verdisyn å gjøre.En gjennomgangsfigur i denne bokener min morbror, Louis Torgersen.Hans fortelling er historien om å taansvar for sin egen situasjon, seg ogsine, men også å søke og påvirke holdningenei samfunnet, slik at de somtrenger hjelp blir møtt med respekt.Likeså lite som slemme unger blirsnille av å få juling, hjelper det fattigemennesker, eller de som av ulikegrunner faller utenfor, å frata demmenneskeverd og selvrespekt, sierGunnar Skadberg.36

Øyane Pensjonistklubbhadde årsmøte 16. februar 2006Styret i 2006 er som følger:Leder: Aida Hillstad gj.v. Ny pr. adr.: Husebøåkeren 4, 4085 HundvågNestleder: Øystein IngvaldsenKasserer: Solveig Foss Aksdal gj.v.Sekretær: Bjørg HaalandStyremedl.: Mia Halvorsen« – « Signy Nilsen gj.v.« – « Oskar MelkevikVaramedl.: Marie Helgøy gj.v.« – « Arthur Langerud gj.v.Revisor:Brit MyklestadPostpensjonistenei Stavanger,styresammensetningEtter årsmøtet er styret til Postpensjonistenei Stavanger sammensatt slik:Leder: Gudmund BuøenNestleder: Signe HolmgrenSekretær: Bjørn SolbjørgKasserer: Trygve RødlandStyremedlem: Eva HessenVaramedl:Rådgiver:Hanne Elise BrigtsenogGerd H. OlsenGunleif EriksenTelepensjonistenesForening StavangerPå årsmøte for 2005, 30. januar 2006ble følgende styre valgt:Leder Marit TorkildsenRegimentveien 80,4045 HafrsfjordNestleder Liv SvendsenKasserer Bjørg SørensenSekretær Liv ArnesenStyremedlem Frida Dahlberg- « - Ingeborg GudmundsenVaramedlem Torunn GrønningRevisorer er Johanna Hauge ogAnnelise JørgensenPr. 31. desember 2005 var medlemstallet119 personer.37

Velkommentil Eldres HusVi ønsker alle pensjonister velkommen tilEldres Hus, Kongsgaten 43. I kafeen får dugod kaffe og noe å spise mens du nyterutsikten til Breiavatnet.Kafeen er åpen mandag – lørdag kl. 10.00 til 14.00, telefonnr. 51 50 72 71. I 2. etasjehar du tilgang til internett i husets Internettkafe. Åpningstiden er den samme somfor kafeen.Rådgivningskontor for pensjonister finner du i underetasjen med inngang fra parken.Åpningstiden her er mandag – fredag kl. 10.00 til 12.00, telefonnr. 51 50 78 90.HusstyretHJEMMETJENESTEN HaaToPrivat hjemmehjelpSnart står sommeren for dør, og dere skal reisebort. Da er det kanskje det store spørsmålet dukkeropp?Hvem skal passe hagen, huset, ta inn posten ellervanne blomsterkrukkene? Eller kanskje er detandre ting dere trenger hjelp til?Det er her vi kan komme inn!For mer info ring;Mette 959 66 117Sissel 975 64 523Ser fram til avtale!38

Krigskirkegården(Heerstrasse, Berlin)Jeg går på ukjente veier en søndag, og det er vår,da ganske plutselig står jeg ved en britisk krigskirkegård.En plen som et teppe av fløyel, omgitt av ranke trær.Midt blant gravene rager et kors, mot en himmel som synes meg nær.Dens gripende, enkle skjønnhet, lar meg stå der og se meg om litt,før jeg går mot den nærmeste graven – med langsomme, nølende skritt.Gravstenen står der så naken. Jeg føler meg hudløs og sår,når jeg leser skriften på graven – han ble bare nitten år.Han fikk ikke lov til å leve, men han var jo for ung til å dø.Jeg ser på de talløse graver, og mitt hjerte er ved å forblø.Han kjempet for fred og for frihet og døde for konge og land.Selv drepte han også mennesker og satte byer i brann.Han utførte gitte ordre, og bombene fant sine mål.Gamle, unge og spedbarn døde i flammende bål.Selv ble han stedt til hvile i jord han satte i brann,på en stille og vakker gravlund i gammelt fiendeland.En krig er menneskets galskap, et offer for politikk,den farligste pest i verden, når man regner i statistikk.Jeg ser over kirkegården og takker i stille bønn,fordi jeg selv er blitt skånet fra å ofre min egen sønn.Unni Rødland39

SeniorForbundet:Hva er vi her for og hvaarbeider vi frem i mot?Av: Adm. leder Helge Carlsenog Egil Gabrielsen SeniorForum ASData/mobil for alle.Eldre sliter i selvbetjeningssamfunnetHelge CarlsenVi vil sikre likeverdighetog bedre livskvalitet for denne gruppen– trygghet i hverdagen for den enkelte.Vi har utarbeidet et kursopplegg iFortrolighetskurs med motto – det enkleer det beste. Dette er basert for landsbasisi samarbeid med videregående skolepå et senere tidspunkt, etter avtalt opplæring.Eks. Kongsgård skole/ Eldres hus iStavanger.Vi har ikke nådd toppen i teknologi iutvikling og metning. SeniorForbundetpeker på at stadig flere av oss har problemermed å beherske de enkleste operasjoner.Teknologien er rett og slett såutilgjengelig at det å slå på en lysbryter,betale regninger eller ta ut penger i bankeneller bestille tog- og flybilletter blirvanskelig. Vi må lære å håndtere nye teknologiskeverktøy og programvare kontinuerlig.Våre evner og erfaringer foreldesderfor hurtig. Mange vil oppleve sårbarhet,fordi de ikke henger med i utviklingen.I Norge og Europa for øvrig erdet også dokumenterten digital kløft mellomkvinner og menn,jenter og gutter.Egil GabrielsenSeniorForbundet i samarbeid medSeniorForum AS vil prøve ut nyedatakurs for eldre i høstUten tvil det mest vellykkete er Fortrolighetskurset.Dette er beregnet på personersom aldri har brukt en datamaskinfør. Kurset gir førstegangsbrukere engrunnleggende trygghet i forhold tildataverdenen.Nye intensive modulbaserte kurser vilbli startet i løpet av august måned.Seniorforbundet vil ha oppslagstavleangående tidspunkter i Eldres Hus. I september-utgavenav Mortepumpen vil detvære en full oversikt over kurstilbudenefor høst/vår.Unge og eldre hånd i hånd inni Tekno-verdenMobil – chatting – prat – skaperteknokløft mellom generasjonerEldre er blitt hektet av. De unge sender40

3 timers kurs over 2 dager kr. 150,–.Dette har i høst/vinter vært et utroligvellykket prosjekt fra SeniorForbundet.Mobilen for de over 50 – skreddersyddfor denne målgruppen– Nå har den kommet.– Mobilen har ekstra store taster.– Store tegn i displayet og mulighet for åskru opp lyden betydelig.Unge og eldre i samarbeid. – Her er det mobiltelefonensmange muligheter som studeres.lite mail om dagen – de chatter/sms.Men ensomhet er de eldres største problem– mange føler seg isolert fra omverdenen.Chatting – «prating» fungerer– derfor som en positiv, sosialiserendekanal for seniorene/eldre – en kamp motensomhet.– NB! Det er lettere for menn åuttrykke følelser – du trenger ikkeå spørre ansikt til ansikt.Opplæring/kursI tillegg byr mobilen på muligheter til åbytte ut batteriet med tre vanlige AA batterier.Eks.: Trøbbel med mobilen?– SeniorForbundet forteller deg hvordandu fjerner mobil virus.Datatoget går – henger du med?Er eldre redd for data?Seniorforbundet er en aktiv pådriver til åfå etablert møteplasser for seniorer i lokalmiljøetder de kan lære seg den nye teknologienog dele kunnskaper med andre.Seniorforbundet har i samarbeid medEldrerådets faste månedligemobil/sms kurs i Eldres hus iStavangerNæringslivet i Stavanger er med på dennesatsingen – mobil/sms her i samarbeidmed Spaceworld. 20 seniorer pluss 10skoleelever fra videregående skole tar segav undervisningen. Allerede første timesvirrer tekstmeldingene i rommet tilnabotelefonen og andre kjente.41

Teknologien er nyttig, interessant, morsomog blir etter hvert også nødvendig.Seniorforbundets styreleder er den tidligerefylkeslegen i Rogaland Egil Willumsen.På Eldres Hus kan den enkelteprøve seg i å bruke internett. Seniorforbundetvil samarbeide med Senior-Forum om veiledning.En bedre hverdagDette vil gi den enkelte trygghet, trivselog selvtillit. Vi ønsker ikke et nytt klassesamfunn.Seniorene må kunne væremed å få innflytelse og delta i samfunnsdebatten.Vi må redusere kløften mellomde som i dag er brukere av data og desom bare ser på utviklingen. Eldre harandre måter å lære seg enn yngre.Seniorforbundet vil kjempe for at eldre,arbeidsledige og sosialklienter får nytegodt av billig PC og internett-oppkobling.Dette vil kunne bidra til å få folk utav den fellen de blir sittende i. Mangelpå datakunnskap er i ferd med å skape enny type analfabetisme.Ny data teknologi er for lite brukervennligfor eldre mennesker. Interessener der, men mange av programmene ogopplæringen er ikke tilpasset dem.Eldres Hus ved Breiavannet– byens perle med fontenen, ender ogsvaner – er i ferd med å bli det samlendesosiale møtested for seniorene. Her fårman svært rimelig mat og drikke mensman nyter utsikten over vannet i sentrumav byen.Eldre er redd for dataI Eldres Hus har Stavanger fått sin egeninternettkafe for eldre – Stavanger kommunehar gjennom dette tiltaket vist atde er visjonære.Ensomhet– datakunnskaper blir en hjelpende hånd.Mange eldre mennesker føler seg isolertfra omverdenen. Her vil internettkafeenåpne en ny og stor verden for eldremennesker. Via en datamaskin kan du nåover hele verden og møte både gamle ognye venner. På sekunder kan du sendebeskjeder til slekt og kjente rundt helekloden og i samme by.Ønske fra en splittet verdenTil den som styrer skaperverket,Et kjærlig tegn som er til folkets beste,og har livets gener i sin hånd.og viser oss den rette vei å gå.Har vi et ønske som kan det alt forandre, Det vil forandre livet på vår klode, –om du det slik tilrettelegge vil:og er den største gave som verden nå kan få.Gi folk et tegn som er i alles nærhet,Ragnvald Honganvikog formet slik at alle det forstår.42

INVITASJON TIL IDÈMYLDRINGKulturhovedstad 2008 også for eldreStavanger2008 og Eldrerådet i Stavanger inviterer pensjonistorganisasjoner, -lag og –foreningertil møte 13. september 2006 kl. 18:00-20:00 i Storsalen på Frelsesarmeen, Kongsgt. 50.Vi inviterer representanter fra hver pensjonistorganisasjon, -lag og –forening. Påmeldingsfrister 23. juni 2006 til Siri Malmstrøm, Stavanger2008, tlf.: 51912619 eller mobil: 95784449.Mailadresse: siri.malmstrom@stavanger2008.noTema: Kulturhovedstad 2008 også for eldre• God kultur for eldre• Kultur og livsglede• Forventninger til Stavanger2008Velkommen!HilsenMary MillerTil Berlin og Dresden 6.–12. oktober 2006 medHinnasenterets kunst- og kulturgruppeReisen går med fly til og fra Berlin.Vi har 3 overnattinger i Berlin og 3 i Dresden.Foruten sightseeing i disse byene gjør vi også utflukter tilPotsdam, Meissen og Spreewald.For nærmere informasjon ta kontakt før 15. julimed reiseleder Kajsa Paulsen, tlf. 51 88 19 8743

Wskipper worseSkreddersydde kurs for private:Hva med å invitere venner, kollegaer, klubben, foreningen etc. med på kurs? Forgrupper på minimum 5 personer kan vi tilby skreddersydde kurs innen språk, data,kunstfag og ulike typer hobbykurs.Kursopplegg skreddersys etter den enkelte gruppes behov. Undervisningen kanforegå på dag og kveld i våre lokaler etter ønske.Kontakt kursanvarlig Tone Sletten Ånestad, tlf. 51 56 43 38 for mer informasjon.Ny kurskatalog for høsten 2006 foreligger 1. august 2006Wskipper worseNYTT AV ÅRET – Intensive sommerkursDATAKURS – LÆR DEG DATAPÅ EN UKE:Mandag 19. til 23. juni 2006Ledaal Internett nyb.(få ledige plasser) kl. 10.00SPRÅKKURS:Mandag 19. – fredag 23. juniÅgesentunet Fransk konversasjonkl. 10.00Mandag 19. – fredag 30. juni,går over 2 ukerMadla Spansk nyb. kl. 10.00Mandag 3. – fredag 7. juliLedaal Spansk lettere konversasjonkl. 10.00AKVARELL/OLJEMALING:Mandag 12. til 16. juniLedaal Akvarell/oljemaling kl. 10.00Ny kurskatalog for høsten 2006 foreligger 1. august 200644

Onsdag 14. juni –Wskipper worseAktiviteter juni 2006Skipper Worse sentreneFelles dagstur til Arboreet. Middag på HorvePris kr. 350,– pr. personPåmelding resepsjonen Skipper Worse LedaalSkipper Worse Ågesentunet: Tlf. 51 58 14 57Juni 15. kl. 17.00 Grillfest med allsang og dans. Kr. 150,– pr. personSkipper Worse Tasta: Tlf. 51 54 13 47Juni 19. kl. 16.00 Tur med grillfest til Nærland Gjestegard. PåmeldingBridgegruppen ønsker flere spillere. Spiller hver mandag kl. 10.00 til 13.00Wskipper worseSMÅJOBBSENTRALFormålet med Småjobbsentralen er å formidlerimelig arbeidskraft til enkle oppdragtil eldre og funksjonshemmede somtrenger slik hjelp. Hensikten er også åfremme sosial kontakt og oppleve gledenved å hjelpe andre.Småjobbsentralen tar sikte på å formidlehjelp innen områdene: Sosial kontakt,gå ærender, småreparasjoner o.l. Arbeidsområdenevil bli utvidet i samsvar medetterspørsel og tilgang på hjelpere.Vi er å treffe hver mandag og torsdagfra kl. 10.00 til 14.00, så ring oss på telefon51 56 43 30.Wskipper worseSKIPPER WORSESENTRENESOMMEREN 2006Skipper Worse LedaalVanlig åpent hele sommerenSkipper Worse ÅgesentunetVanlig åpent hele sommerenSkipper Worse TastaStengt f.o.m. 3. juli t.o.m. 31. juli 2006Skipper Worse MadlaStengt f.o.m. 3. juli t.o.m. 31. juli 200645

Wskipper worseSKIPPER WORSEMIDDAGSDISTRIBUERINGSkipper Worse AS bringer middaghjem på døren til de som ønsker ellertrenger det. Det er næringsrik ogvariert kost ut fra valgfri meny.Ring Nina Fjermestad for spørsmåleller bestilling: tlf. 51 56 43 43 ellernina.fjermestad@skipper-worse.noMenyen er å finne påwww.skipper-worse.noWskipper worseHYGGELIGE LOKALERPÅ SKIPPER WORSE LEDAALOG SKIPPER WORSEÅGESENTUNET!Bryllup, konfirmasjon, fødselsdagerog minnestund.Vi bistår med råd.Tlf. 51 56 43 30eller51 58 14 57www.skipper-worse.noWskipper worseTURGRUPPENE:Skipper Worse Tasta hver tirsdag kl. 11.00 Sprek turgruppeSkipper Worse Madla hver onsdag kl. 10.30 Sprek turgruppeSkipper Worse Ledaal hver onsdag kl. 10.45 Sprek turgruppeSkipper Worse Ågesentunet hver torsdag kl. 11.00Mosjon, frisk luft og sosialt samvær. Etterpå samles vi til kaffe og «drøs».SYKKELGRUPPER:Skipper Worse Ledaal hver mandag kl. 10.00Skipper Worse Madla hver tirsdag kl. 11.00Skipper Worse Tasta hver onsdag kl. 10.00Skipper Worse Ågesentunet hver onsdag kl. 10.30Vi sykler ulike ruter hver uke. Mosjon, frisk luft og sosialt samvær.46

Wskipper worseHår- og fotpleie for damer og herrerpå Skipper Worse sentreneÅ være velstelt og ha gode ben å gå på, betyr mye for trivselen. Benytt våre tilbud.Ring og bestill tid på:Skipper Worse Ledaal tlf.: 51 56 43 30Skipper Worse Madla tlf.: 51 59 18 13Skipper Worse Tasta tlf.: 51 54 13 47Skipper Worse Ågesentunet tlf.: 51 58 14 57Wskipper worseHJEMSERVICEDette er en tjeneste for dem som harbehov/ønske for en samtalepartner, ensom stikker innom – en å gå tur med,hjelp til personlig hygiene, dusj etterbehov, tilrettelegging ved måltider,hjelp til matlaging, følge til tannlege,lege, apotek, offentlige kontorer, hjelptil rengjøring i hjemmet, klesvask m.m.Hjelp til å gjøre hverdagen triveligereog enklere rett og slett.Skipper Worse har en fantastisk medarbeidersom har ansvar for denne tjenesten,slik at det blir stabilitet i det tilbudetdu får av oss.Vi tilbyr våre tjenester også påkveldstid og i helger.Wskipper worseSMÅJOBBSENTRALFormålet med Småjobbsentralen er åformidle rimelig arbeidskraft til enkleoppdrag til eldre og funksjonshemmedesom trenger slik hjelp. Hensikten er ogsåå fremme sosial kontakt og oppleve gledenved å hjelpe andre.Småjobbsentralen tar sikte på å formidlehjelp innen områdene: Sosial kontakt, gåærender, småreparasjoner o.l. Arbeidsområdenevil bli utvidet i samsvar medetterspørsel og tilgang på hjelpere.Vi er å treffe hver mandag og torsdag frakl. 10.00 til 14.00, så ring oss på telefon51 56 43 30.47

Det opplyses om at Bekkefaret Pensjonistforeningfra utgangen av 2005 er nedlagt.Med hilsenÅdne FørelandRådgivningskontoretfor pensjonisterTrenger du hjelp til følgende problemer:– fylle ut skjemaer, søknader, selvangivelsen m.m.– råd i arvespørsmål eller skrive testamente– overføre eiendom (hus eller hytte) til barna– finne frem til rett person eller kontor som kan løse problemet for deg– hvor du skal henvende deg vedrørende pensjonen din– behov for en samtale om noe som plager deg– andre problemer?Da er det mulig at Rådgivningskontoret for pensjonister kan hjelpe deg.Kontoret har åpent alle dager fra mandag til fredag mellom 10.00 og 12.00, dedagene/ukene som grunnskolen har ferie er kontoret åpent fra St. Hans og ut julimåned hver fredag kl. 10.00–12.00.Rådgivningskontoret drives av Fellesutvalget for pensjonistforeninger i Stavanger.Rådgivningen er gratis og er et tilbud til alle pensjonister.Vår adresse er Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Ring gjerne og bestill time påtelefon 51 50 78 90.48

Samlet oversikt over foreninger, lag,organisasjoner og menigheter somdriver arbeid for eldre i Stavanger«Mortepumpen» presenterer en samlet oversikt over aktiviteter som foregår foreldre i Stavanger. Vi håper den kan gi et visst bilde av aktivitetene og være enhjelp til de som ønsker å delta på noen av dem. Oversikten er laget pr. 1. marsi år. Dersom leserne finner feil, eller aktiviteter som ikke er tatt med, så gi ossi redaksjonen et vink.Navn Adresse Tilbud Dag TidBekkefaret Menighet Fritjof Nansens vei 44 Hyggetreff i kirken 4. tirsdag i mnd. 11.00–13.00Postboks 201 4019 Stavanger Andakt og bevertning 2. tirsdagSentrum Tlf. 51 90 59 60 i kirkestuen i hver mnd, 11.004001 Stavanger Dagstur Mai/juniFormiddagsforeningi kirken 2. torsdag i mnd. 11.00Sommertreff Hver onsdag22. juni–10. august 1 1 . 00–12.30Bekkefaret pensjonist- Bekkefaret Bydelshus Medlemsmøte 1. onsdag i mnd. 18.00forening Fr. Nansens vei 50 (untatt juli – august ogv/Ådne Føreland Bøygen 19, 4019 Stavanger des. – januar)Tlf. 51 87 00 38Bergeland Bydelssenter Jelsagt. 2 Kurs og aktivitetstilbud Mandag til torsdag 09.00–14.00Tlf. 51 53 52 67 Snekkerverksted Mandag til torsdag 09.00–14.00Fax 51 53 98 80 Åpent hus/håndarbeid Torsdag 10.00–13.004012 Stavanger Kafeteria Mandag til torsdag 10.00–13.00Trim Mandag 10.15Svømming Mandag 15.45–16.45Frokost Siste onsdag i hver mnd. 09.30Bingo Annenhver tirsdag 11.00–13.00Bridge Annenhver tirsdag 10.00–13.00Treskjæringsgruppe Hver tirsdag 09.00–13.00Porselensmaling Torsdag 11.30–14.30Oljemaling gr. Tirsdag 11.00Boccia Hver onsdag 10.30–13.30Den Gamle Garde Ny Olavskleiv 16 Medlemsmøter Siste mandag i mnd. 11.00–13.00v/Gundhild Melkevik 4008 Stavanger ForedragDomkirkens menighet Bethel «Tirsdagstreff» Hver tirsdag 11.00–12.30Løkkeveien 59Sommertur og høsttur.4008 Stavanger Dagstur Mai/JuniTlf. 51 53 95 86 Dagstur September49

Navn Adresse Tilbud Dag TidFagforbundets Bakergt. 15 Medlemsmøter 2. onsdag i mnd. 16.30Pensjonistforening avd. 019 4013 Stavanger ellers turer til ca. 18.00Fagforbundets fylkesstyre Folkets hus Styremøter gjennom åretfor pensjonister Stavanger Spesielle arrangementer for pensjonisterFelleskjøpets Pensjonist- Medlemsmøter 2. mandag i mnd. 10.00–13.00forening Berghagen 19 Foredrag osv.v/Sverre Folkvord 4322 Sandnes TurerTlf. 51 67 35 95 KaffekosFrelsesarmeen Kongsgaten 50 Sang og musikkFormiddagstreff Tlf. 51 56 41 70 Andakt – kaffe Hver 3. onsdag 11.00Gudstjeneste 2. og 4. søndag 11.00Gudstje. m/kveldsmat 1. søndag i mnd. 17.00Frelsesarmeen Kongsgaten 50 Sang og musikkHjemforbund Tlf. 51 56 41 70 Andakt Hver torsdag 17.30Offentlig møte for kvinnerOpplysning – kaffeFrøystad Gård Frøystadveien 21 Pensjonisttreff 3. tirsdag i mnd. 11.00–13.004082 HinnaHafrsfjord menighet Revheimsveien 159 Vi over 60 Siste søndag i mnd. 16.00Tlf. 51 55 77 73 og andre onsdag i mnd. 11.004043 Hafrsfjord HafrsfjordsenteretRevheimsv. 159Hillevåg kirkes Veumveien 55 Eldretreff 2. hver onsdag 11.00–13.00Formiddagstreff Tlf. 51 90 53 50 Vårtur (dagstur)Hillevåg menighets Veumveien 55 Vårtur m/overnattingdiakoniutvalg Tlf. 51 90 53 50 Besøkstjeneste4016 Stavanger Fest to ganger i åretm.m.Hinna Sanitetsforening Gamleveien 53 Hyggestund for eldre 2. tirsdag i mnd. 11.00–13.00v/Borgny Opsahl Tlf. 51 58 97 74 Bingo v/Vågedalen sykehjem4018 Stavanger SommerturHinnasenteret Gamleveien 30B Kurs- og aktivitetstilbud Mandag t.o.m. fredag 08.30–14.00Hinnakirkens eldresenter Hårpleie 2 dager Timeavtale4018 Stavanger Fotpleie Alle ukedager Timeavtalev/Anne Lise Kvernsmyr Tlf. 51 90 57 90 Middagsombringing Mandag, onsdag og fredager BestillesMiddagMandag, onsdag og fredagTurerHinnasenterets pensjonist- Gamleveien 30 B Medlemsmøter Onsdag 10.30–12.30forening 4018 Stavanger Turerv/Elisabeth Helland Tlf.priv. 51 57 54 31Hundvåg menighet Formiddagstreff 1 gang pr.mnd 11.00–12.30Hundvåg kirke Tlf. 51 85 44 50Vassøy bedehus Formiddagstreff 1 gang pr. mnd. 11.00–13.00IMI – Kirken Gustavs Wareberggt.15 IMI – treffet Andakt, 2 g. pr. mnd. 11.00–12.304021 Stavanger Annonseres i Stav. A. sang og musikkTlf. 51 84 21 60 fredager BevertningJernbanens Pensjonistlag Medlemsmøter Torsdag 16.00Stavanger Distrikt NSB Hyggesamvær 1 g. pr. mnd. i Eldres Hus, Stavangerv/Arvid Skregeli Øvre Stranda 33, 4460 Moi Stikk innom Hver fredag i Stjernesalen, Stav. 10.00–13.00Stavanger Forening av KABB Sandvigå 27 Møte Siste fredag i mnd. 18.30–21.00v/Wenche Torkelsen Sjøhusbakken 224028 Stavanger50

Navn Adresse Tilbud Dag TidKampen menighet Seehusensgt. 47 Hyggetreff 1. tirsdag i mnd 11.00Tlf. 51 50 24 10 Menighetspleiens kv.f. Siste tirsdag i mnd 11.00Åpent hus Hver onsdag 10.30Lørdagskaffe 2–3 i semesteret 16.00Julemiddag Romjulen 12.00Påsketreff Påskeaften 14.00DagsturVårenSkyss til arrangementeneForeninger og andre lagKiwanis Club Stavanger Eiganesv. 95, Møter. 2. hver onsdag 18.004009 Stavanger Ukentlig bistand ved utflukter fra sykehjemBussturer for sykehjemsbeboereneKvalaberg Eldresenter Ågesentunet Åpent hus Hver 14. dag 14.30–16.30Haugåsveien 14 Hyggetimer (mandager)Tlf. 51 58 14 57v/Berit I. Tjøtta Brattåsveien 1Tlf. 51 58 76 19Kvernevik Sanitetsforening Bydelshuset Eldretreff/ Onsdag og fredag 10.00–13.00Kverneviksveien FormiddagstreffLyse Energi A/S Breiflåtveien 18 Temasamlinger 10.00–13.00Pensjonistforeningen avd.OnsdagssamlingerStavanger «Seniorklubben»v/Senteret «Gamlingen»v/Toralf Friestad Cedeberggt. 274015 StavangerTlf. 51 52 81 32Metodistkirken Vaisenhusgt. 7 Formiddagstreff 1. onsdag i mnd. 11.00–13.00Tlf. 51 89 66 20 HyggesamværFax. 51 89 66 22BesøkstjenesteBiltjeneste til gudstjenesteKirkering/kvinneforening hver mandag 11.00–12.30Epost: stavanger@metodistkirken.noMadlamark menighet Madlamarkveien 135 Formiddagstreff Annen hver onsdag 11.004041 HafrsfjordTlf. 51 59 93 50Norsk Folkehjelp N. Strandgt. 13 Turer/Ferieopph. Se annonse/oppslagEldrestova Tlf. 51 52 08 02 Eldretreff Mandag, onsdag og fredag 09.00–14.00v/Kari Gordon Damegruppe 1. onsdag i mnd. 17.00Hyggesamvær 3. fredag i mnd. 18.00Fagforbundets Bakergt. 15 Medlemsmøter 2. onsdag i mnd. 16.30Pensjonistforening Tlf. 51 51 71 60 m/underholdning Adm. byggets kantine,v/Magne Sjøtun Kurs Olav Kyrresgte. 2351 87 00 81 TurerPostpensjonistenesMedlemsmøter 5 ganger pr. årLandsforening, avd. Stvgr. Postboks 565, Turer i inn- og utland,v/Gudmund Buøen 4003 Stavanger, foredragRosenberg pensjonist- Postboks 106 Medlemsmøte 1. torsdag i mnd. 10.00forening 4086 Hundvåg Trim/hyggetreff Man og torsdag 08.00Rolf M. Amundsen Turer/medlemsfest Kunngjøres på møterAida Hillstad Calypsoveien 8 Medlemsmøte 2. tirsdag i mnd. 10.004085 Hundvåg Trim/hyggetreff Tirsdager 10.00SiR Pensjonistforening Eldres Hus Medlemsmøte 2. onsdag i mnd. 18.00v/Dagnar Veggeland Kongsgt. 43Senior Ynglingen Rektor Berntsengt. 7 Formiddagstreff Annenhver torsdag 11.00–13.00Stavanger KFUM/KFUKfor mennv/kontaktutvalgets leder Leiteveien 16Gottleiv Hamre4020 Stavanger51

Navn Adresse Tilbud Dag TidSkipper Worse A/S Erling Skjalgssons Allé 10 Aktivitetssenter Se underTlf. 51 56 43 30Skipper WorseFax. 51 56 43 31Skipper Worse Ledaal Erling Skjalgssons Allé 10 Åpningstid Mandag t.o.m. fredag 08.00–15.30v/Torhild Newermann Tlf. 51 56 43 30 Kafeteria Mandag, fredag 08.00–15.00Telefax 51 56 43 31 Damefrisør Man, tirs, tors og fredag 09.30–14.00Fotpleie Mandag t.o.m. fredag 08.00–15.30Herrefrisør Onsdag 09.00–14.00Turgruppe Onsdager 10.45–13.00Sykkelgruppe Mandag 10.00Trim Fredag 11.00–11.30Bingo Tirsdag 12.45Syng med oss Tirsdag 11.00–12.15Andakt Torsdag 11.30–12.00Konsert Torsdag 12.00–12.30KursSe egen kurskatalogSkipper Worse pensjonist- 1. fredag i mnd. 17.30foreningChr. Bjellandsgt.v/Reidun Hjelm 51 53 39 43Skipper Worse-Sport Johanne Dybvadsgt. 10A Trim i Stav. Idrettshall Tirsdag – torsdag 10.00–12.00v/Ingvar Omdal4018 StavangerTlf. 51 58 77 61Skipper Worse Skipper Worse FrivilligeFRIVILLIGE klubb Ledaal håndarbeidsgruppe Torsdag 12.30–15.00Skipper Worse Madla Madla bydelshus Kafeteria Mandag til fredag 09.00–14.30v/Astrid Aamodt Åsta Kongsmorsgt. 22 Trimgruppe Tirsdag 10.00–10.304048 Hafrsfjord Frisør Man, ons og fredag TimebestillingTlf. 51 59 18 13 Kurs Se egen kurskatalogTelefax 51 59 18 18 Fotpleie Torsdag TimebestillingTurgruppe Onsdag 10.30Håndarbeidsgruppe Hver tirsdag 10.30Bridge Mandag og torsdag 10.00Skipper Worse Tasta Tasta Bydelshus Åpningstid Mandag–fredag 08.30–14.30v/Ingebjørg Eldfiskbakken 7 Frisør Tirsdag til fredag 08.30–14.00Nordbø Riskjell Postboks 5005 Fotpleie Tirsdag eller fredag 08.00–15.304084 Stavanger Trim Mandager 09.30Tlf. 51 54 13 47 Bridge Mandager 10.00Fax 51 54 13 10 Håndarbeidsgruppe Mandager 10.00Oljemaling «kom sammen» Mandager 10.00Kryssordgruppe Mandager 10.30Treskjæring «kom sammen» Tirsdager 10.00Bingo Tirsdager 11.00Sykkelgruppe Onsdag 10.00Turgruppe Tirsdager 11.00«Den nyttige time» Annenhver fredag 10.30Andakt Annenhver onsdag 11.00Håndarbeidsgruppe Fredager 09.30Syng med oss Annenhver fredag 10.30KurserSe egen kurskatalogSkipper Worse Ågesentunet Ågesenveien 6 Åpningstid Mandag – fredag 09.00–14.00v/Gunvor Postboks 1001 Hårpleie Mandag – fredag Timebest.Hognestad Hansen 4095 Stavanger Fotpleie Annenhver torsdag Timebest.Tlf. 51 58 14 57 Bingo Mandag 10.30–11.30Telefax 51 58 14 25 Kafe «Fjøset» Mandag – fredag 09.00–14.00Oljemalingsgruppe Onsdag 10.00–13.00Kortspillgruppe Torsdag 10.30–13.00Trim Mandag 10.00–10.30Kryssordgruppe Tirsdag 10.00–11.30Turgruppe Torsdag 11.00–12.00KursSe egen kurskatalogDart Onsdag 11.00–12.0052

Navn Adresse Tilbud Dag TidSt. Johannes menighet Høgsfjordgt. 8 Mannsforening Hver 3. mandag 19.00v/soknediakon Tlf. 51 89 00 80 Treffen hver tirsdag 11.00Eva Tjemsland Morgenmesse m/nattv. Hver tirsdag morgen 08.00Bibelgruppe Hver 2. onsdag 10.30-12.30Bønnesamling Hver fredag 10.00-11.00Besøkstjeneste Etter avt. med soknediakonKirkeskyssHver søndag etter avtaleEldres kirkesøndag Februar 11.00-14.00St. Petri menighet Klubbgt. 6 Turer Juniv/Soknediakon Tlf. 51 84 04 20 Eldretreff 3. tirsdag i mnd. 11.00-13.00Tor Arne Hartvigsen Fax 51 84 04 21 St. Petri menighetshuspå VålandRektor Steens plass 7Besøkstj./Samtaletilbud Etter avtale m/soknediakonSt. Svithun menighet Dronningensgt. 8 Eldretreff Kontakt menighetskontoretv/Ingrid Huster Jelsagt. 39 Tlf. 51 51 70 20Stavanger Helsesportlag Postboks 4033 Medlemsmøter Siste onsdag i mnd. ann. i pressenLeder: Grethe BertelsenBekkefaret bydelshusTelefon: 51 67 39 04 4092 Stavanger Svømmetrening for barn,Nestleder: John Kvalvåg Tasta Helsesportbad Mandag 16.00-18.00Svømmetrening forungdom/voksne,Tasta Helsesportbad Mandag 18.00-21.00Tasta Helsesportbad Torsdag 19.00-21.00Trim i svømmebandet Mandag 18.30-19.00Torsdag 19.00-19.15Boccia - Curling,Tastahallen Mandag 19.00-22.00LuftpistolskytingBU L’s lokaler Onsdag 18.00-20.00Pistolskying cal. 22,Bjergstedtunnelen Torsdag 18.00-20.00Helsereise Solgården sept./okt. Påmelding tilSpania 14 dager Grete BertelsenTlf. 51 67 39 04Stavanger Sanitetsforenings Magnus Karlsonssgt. 11 14 leiligheterBo- og aktivitetssenter 4021 Stavanger Trim for voksne Mandag, tirsdag og onsdag formiddagv/vikarierende senterleder Tlf. 51 87 01 10 Kafé Mandag – lørdag 10.00-14.00Greta Sønneland Reve Telefax 51 87 27 84 Morgenbad, voksne Onsdag og fredag 07.00-09.00Voksne Onsdag 14.30-15.30Publikumsbading, voksne, barn Tirsdag 11.30-12.30Fredag 15.30-17.00Lørdag 09.30-13.30Fotpleie og aromaterapi Anne Marie Are DyrdalFrisørAnne Gro BergeUtleie av selskapslokale/kurslokalerStavanger Senior Høyre Møteadresse: Medlemsmøte Hver 3. tirsdag i mnd. 12.00WorsegårdenTurerAlexander Kiellandsgt 1. Kontakttjeneste53

Navn Adresse Tilbud Dag TidStatoil Seniorklubb «Stasen» Medlemsmøter 1. mandag i mnd. 11.00-13.00Leder: Kari Normann Opalveien 2 Trim Hver tirsdag 11.00-13.004318 Sandnes TurerStavanger Hørselvern- Bergjelandsgt. 46 Møtevirksomhet 2. og 4. tirsdag i mnd. 19.00forening Tlf. 51 53 23 48v/Bernhard MikelsenStavanger kommunale Kongsgt. 43 Servering av vafler/ Mandag - fredag 10.00-14.00Pensjonistforeningrundstykker/kaffev/Kitty Janzon Bingo Hver 2. tirsdagDameklubben 1. torsdag i mnd.Møte i Olav Kyrresgt. 23 2. fredag i mnd. 17.00-19.00Stavangerlærernes Skytterlagsveien 41 Medlemsmøte Mndl. 18.00pensjonistlag 4045 Hafrsfjord Treff på Vestlandske 2. hver mandag 12.00-14.00v/Mathias Skjæveland Tlf. 51 55 56 03 SkolemuseumTrim og svømming Hver onsdag 17.30-18.30Litteraturgruppe, turerKunstgrupperStavanger Misjonsmenighet Knut Holms gate 8 Eldresenter Hver torsdag 10.00-14.00Misjonskirken Tlf. 51 52 62 76 Hyggesamværv/Rudolf Pedersen Tlf. 51 56 37 98 Kaffe, kurs, turer, andaktLOP Stavanger og omegn Medlemsmøter 6 ganger pr. år 11.00-13.00lokallag Rektor Berntsensgt. 12A Turer Våre møter avholdes iv/Jens Østrem 4022 Stavanger Bedriftsbesøk Frelsesarmens husTlf. 51 55 59 40 Lengre turer sammen Kongsgt. 50med LOP-lagi RogalandStavanger og omegn lokal- Sandvigå 27 Medlemsmøter 3. tirsdag i mnd. 18.00-21.00lag av Norges blindeforbundv/Wenche TorkelsenStavanger Røde Kors Eiganesveien 95 Fester for eldre fra institusjoner Forskj. tiderTlf. 51 52 38 50 Bussturer for eldre fra institusjonerv/Nina Elisabeth MolvenFester for eldre fra private hjemBussturer for eldre fra private hjemStavanger Telepensjonistfor. Regimentsveien 8v/Marit Torkildsen 4045 Hafrsfjord Medlemsmøter Siste mandag i hver måned 18.00-21.00Tlf. 51 55 16 66 TurerStokka Kirke Chr. Skredsvigs vei 23 Tur 1 gang pr. år.Tlf. 51 91 19 90 Formiddagstreff 2. onsdag i mnd. 11.00Sunde menighet Mjukhøyden 9 Formiddagstreff Hver 14. dag 10.30-12.304048 Hafrsfjord Transport: Sunde kirke, Sunde bedehusSunde kirke Tlf. 51 59 46 00 Sunde kirke 51 59 46 05 Solheim bedehusSunde Bedehus Sunde Bedehus: Roterer mellom de tre stedeneSolheim Bedehus 922 53 496Solheim Bedehus:928 28 423TurerSunde Sanitetsforenings Sunde sykehjem, dagsenter Eldretreff Hver 2. onsdag i mnd. 17.00Eldretreff Revheimsveien 243 Fotpleie Tlf.best. 51 41 57 79v/Laura Fjelde Tlf. priv. 51 59 08 03 Hårpleie Tlf.best. 51 91 23 04 Tirs. og fredag54

Navn Adresse Tilbud Dag TidTasta menighet Fagerstølveien 9b Eldretreff 1. tirsdag i mnd. 11.00Tasta kirke Tlf. 51 54 51 80 TransportTur - se eget programTjensvoll menighet Tellusveien 43 Formiddagstreff Andre og siste tirsdag. i mnd. 11.00-13.00Tjensvoll kirke Tlf. 51 59 96 60 Kirkeskyss Ring prestekontoret før kl. 10.15BesøkstjenesteDagsturMaiGruppefelleskapÅpen kirke 1. og 3. onsdag 19.00–20.30Varden menighet Egersundsgt. 9 Pensjonisttreff 3. torsdag i mnd. 11.00-13.30Tlf. 51 91 71 40se også menighetsbladetFormiddagskurs 12 onsdager høst/vinter 11.00-13.30Paradisforeningen Siste tirsdag i mnd. 11.00-13.00(eldre kvinner)Sorggrupper for eldre Ved behovVarden Pensjonistforening Midjord Fritidshus Medlemsmøter 2. torsdag i mnd. 16.30Tlf. 51 52 28 77 med underholdningSolveig Einarson Saudagt. 22Velferdssenteret for Kongsgt. 43 Hyggesamvær Alle dager 10.00-14.00kommunale pensjonister (Arken) med enkel servering Untatt lørdagLitt smått og godt fra småongane på Syllberge’Han Odd sko fortella morå om den fyssteskoledagen sin. «Læraren robe opp navnenevåres. Di så e der seie «her», og di såikkje e der, seie ingen ting!»Odd hadde ikkje ennå lært å tella, så dåmorå spurte han kor mange di va i klassensvart’an: «Me e der adle samen!»Helge kom hjem og fortalte at han haddestått i «skammekroken». «Frøken trodde atde’ va eg så hadde heve snøball på huThordis!» «Og så va det ikke deg?» – «Jo!»De’ va farsdag og læraren syntes de’konne væra ein go’e idé at ongane lagteein fine teining te faren, f.eks. ein hund,ein blomst et slips eller någe sånt. Hangjekk rondt og såg på ka di forskjelligehadde teint og kom te han Tormod. «Hvaer det du tegner for å glede faren din?»– «Ei danserinna!»Erling teinte någe heilt bårt-i-nåttå. «Hvaskal det forestille?» spurte lærar Eikeland.«Nei, de’ vett eg ikkje. Eg har aldri sittnåge sånt någe!»Einar likte seg ikkje så godt i klassen.«Hos oss e der nesten bare udlendingar.Arabarar, bergenserar og østlendingar!»Morå spurte han Thor om han hadde værtsnille på skolen. «Ja, men der va ein a’engutt så egla meg. Og så sa eg «faen»!»– «Fy, du vett jo at du ikkje ska banna!»«Ja, men eg holdt meg for øyrene då eg sade’!»55

Returadresse:«Mortepumpen»Eiganes og Tasta helse- og sosialdistriktSt. Svithunsgt. 5, 4005 STAVANGERVi satser på godkvalitet og serviceStavanger Helsebutikk A/S• Sykeartikler• Hjelpemidler forfunksjonshemmede• Førstehjelpsutstyr• Stomiutstyr• InkontinensutstyrLars Hertervigsgt. 3 – 4001 StavangerRett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31Allservice