Juristkontakt 6 - 2013

Meninger | Fag | Debatt– Advokaten har en klart definertrolle og et tydelig ansvar innenfor detkontradiktatoriske prinsipp, skriverErik Keiserud, leder i Advokatforeningen(Foto: Elisabeth Tollisen)Stangvik mener skal ligge til grunn foradvokatens innsats og argumentasjon?Hvis det er advokatens egen rettferdighetssanssom skal være rettesnorenher, hvordan skal dette så etterprøvesslik at man får likhet for loven?Nei, rettferdighetsvurderingene erdet først og fremst lovgiver som måforeta når de materielle lovene og prosessuellereglene utformes. Rettsprosessenskal sørge for å fremkomme til etjuridisk riktig resultat. I praksis ser vi atdette resultatet kan oppleves sværtulikt. Det noen mener er rettferdig, kanfor en annen være dypt urettferdig.Advokaten er en av flere aktører i enrettsprosess. Advokatens ansvar består i,innenfor lovens ramme og etter besteevne, å ivareta sin klients interesser. Sagtpå en annen måte skal advokaten gidommeren trygghet for at alt som talersin klients sak, er kjent og forstått avdommeren – når dommeren avgjør hvasom er et juridisk riktig resultat.Advokaten har altså en klart definertrolle og et tydelig ansvar innenfordet kontradiktatoriske prinsipp –som vår rettsprosess bygger på.Dersom advokaten skulle legge sinegen subjektive oppfatning av rettferdighettil grunn for sitt arbeid, villehele rettsprosessen bli skadelidende.Klienter kunne risikere å bli dømt avRettferdighetsvurderingeneer det førstog fremst lovgiver”som må foretasine advokater – fordi advokaten følteat det var rettferdig å sikte mot endomfellelse. Dommere ville risikere åbli ansvarlig for grove justismord –fordi advokatene ikke fremførte argumenterog bevisvurderinger som stredmot egen rettferdighetssans.Nei, rettferdighet er interessantnår man uformer lover og strafferammer.Rettsprosessene må sikte motnoe som er mer etterprøvbart, og derforforutsigbart, nemlig et juridiskriktig resultat. Den beste måten advokaterkan bidra til dette på, er å ivaretasin klients interesser – slik at altsom vedkommer saken blir hørt ogforstått av dommeren.BarnesakerFamiliedomstol må ikke utredesAv Tor Langbach, direktør DomstoladministrasjonenFylkesnemndsleder GeirKjell Andersland argumentereri Juristkontakt nr. 4 for atdet utredes om det bør etableresfamiliedomstoler iNorge. Jeg er uenig i dette.Pussig nok, kanskje, for noen må jo itilfelle administrere disse familiedomstolene,og det ville jo gi nye og spennendeoppgaver for Domstoladminis-trasjonen, flere stillinger og størrebudsjetter. Men likevel – nei.For det første: Behandlingen avbarnesakene får flere typer – og motstridende– kritikk. En del menn hevderkvinner blir favorisert og at domstolenehar et utdatert syn på farsrollen,mens en del kvinner føler atmanipulatoriske og veltalende mennurettmessig får gjennomslag i retten.Det hevdes at foreldre presses til forlik,og at voldelige fedre og fordruknemødre får samvær. Noen hevder atdomstolene ikke har barnefaglig kom-– En rekke tiltak ligger der og kaniverksettes på kort sikt. Vi trengerikke flere utredninger, skriver TorLangbach.Juristkontakt 6 • 2013 51