Juristkontakt 6 - 2013

sessen er en forutsetning for håndhevelseav den terskel som strpl. § 216i giri domstolene. I tillegg har jeg vurdertdet slik at det for bevismessig bruk avmateriale fra hemmelig avlytting vilvære påkrevd med et rettslig grunnlag.• Begrunnelsen for dette er først ogfremst at lovbestemt taushetspliktikke kan oppheves med grunnlag iulovfestede prinsippet om bevisutenfor de fritaksgrunnlag somloven selv angir.• Videre mener jeg at den eksponeringog videreformidling av korrespondanse,uavhengig av omdenne er av privat karakter ellerikke, utgjør et inngrep i retten tilprivatliv og korrespondanse somhar vern etter EMK art. 8 nr. 1.Dermed vil det etter EMK art. 8nr. 2 gjelde et krav om forankring inasjonal rett for at inngrepet skalkunne anses konvensjonsmessig.• Jeg kan også tilføye som enbegrunnelse for denne konklusjonenat strl. § 121 oppstiller straffansvarfor den som eksponerereller videreformidler taushetsbelagtinformasjon uten at det foreliggeret rettsgrunnlag som opphevertaushetsplikten.Jeg har dermed konkludert med atstrpl. § 216i må komme til anvendelse,også på bevisvurderingsstadiet.Basert på den første konklusjonen,er den andre hovedkonklusjonen miner at det avviket som har oppståttmellom lovbestemmelsen i strpl.§ 216i og den praksis som Høyesteretthar utviklet, har bragt rettstilstandeni en situasjon hvor det erusikkert hvorvidt det nasjonale rettsgrunnlageti strpl. § 216i kan anses åvære i samsvar med de krav som følgerav lovkravet i EMK art. 8 nr. 2. Jeghar vurdert det slik at disse kraveneikke er oppfylt for norsk retts del.Etter min mening er de rettsspørsmålsom reiser seg i forbindelse med brukav bevis som er innhentet i hemmelighetog ved bruk av raffinerte, tekniskehjelpemidler på ingen måte til åoverse. En stadig økt bruk tekniskehjelpemidler ved bevisinnhenting reiserpersonvernrettslige spørsmål somdokumentbruk med en eksakt gjengivelseav de samme opplysningene ikkehar gjort i samme grad tidligere. Dettemå vi tenke rettslig på før den tekniskeutviklingen bærer av med oss.Anett Beatrix Osnes disputerte 8. mars2013 over avhandlingen Bruk av materialefra hemmelig avlytting av kommunikasjonsom bevis i straffesak - abusosnon tollit usum?Universitetet i OsloØystein JensenThe Commission on the Limits of theContinental Shelf: Law and LegitimacyKommisjonen for kontinentalsokkelensyttergrenser eren av institusjonene opprettetmed hjemmel i FNs havrettskonvensjonfra 1982.Den består av 21 eksperter, blantannet i geologi og hydrografi, og skalifølge havrettskonvensjonens artikkel76 bistå kyststatene ved fastsettelsenav yttergrensene for kontinentalsokkelenutenfor 200 nautiske mil fragrunnlinjene.Kommisjonen er imidlertid ikkebare et rådgivende og vitenskapeligekspertorgan. Dens funksjoner ogkompetanse er også av utpreget rettsligkarakter. Kommisjonens hovedoppgaveer å tolke og anvende entraktatbestemmelse, og dens «anbefalinger»til kyststatene har betydeligerettsvirkninger, blant annet som tolkningsmomenteri lys av folkerettensregler om traktattolkning.Havrettskonvensjonen - og tilhørendereguleringer i form av Kommisjonensegne saksbehandlingsregler -inneholder likevel ikke på alle områdertilfredsstillende regler når detgjelder Kommisjonens prosedyrer ogsammensetning. For eksempel: Kommisjonensvedtak kan ikke påklages;dens medlemmer har ingen formelljuridisk kompetanse; og saksbehandlingenforegår for det vesentlige baklukkede dører.Avhandlingens hovedfunn er derforat det på flere områder – i et normativtog komparativt legitimitetsperspektiv- er et vesentlig misforholdmellom Kommisjonens funksjoner ogkompetanse på den ene siden, ogdens prosedyrer og sammensetningpå den annen.Øystein Jensen disputerte 10. juni2013 over avhandlingen «The Commissionon the Limits of the ContinentalShelf: Law and Legitimacy».Juristkontakt 6 • 2013 41