Juristkontakt 6 - 2013

sanksjonerte eksempelvis en rekkelover i statsråd i dag, sier Frisak.– Tenkte du, da du gikk på jusstudiet,at du en dag ville sitte og lageselve innholdet i den tjukke røde lovboka?– Nei, man tenker ikke på slikt påjusstudiet. Det har vært moro å skiftemellom ulike jobber og se norsk forvaltningfor ulike steder, smiler Frisak.– Det har vært mye snakk omrettsliggjøring av politikken. Hva tenkerdu om den utviklingen?– Rettsliggjøring pågår. Det skyldesikke minst et økende internasjonaltregelverk.– Men tror du det går på bekostningav å kunne drive politikk?– Nei, det er til syvende og sistpolitikerne som avgjør. Det er de somvedtar reglene, og de er bevisst pårettsliggjøring og den makten somflyttes til domstolene gjennom det,men det er også mulig for politikerneå ta den samme beslutningsmyndighetentilbake, dersom man ønsker. Såpolitikkens handlingsrom er ikke blittbegrenset vesentlig av rettsliggjøringen,svarer hun.Valgår– Du valgte å forlate Høyesterett forden jobben du nå har. Det er sjeldent?– Ja, jeg fikk en del reaksjoner påat jeg gikk fra Høyesterett, men jegmener det må være fullt mulig ågjøre. Det var mange som var overrasket,siden det ikke er vanlig å forlateen post i Høyesterett, men jeg var i40-årene og det var så mye jeg endahadde lyst til å utrette, som jeg føltejeg kunne gjøre ved SMK, sier hun.– Hva savner du med dommerjobben?– Det var ingenting jeg gjorde idommerjobben og likte, som jeg ikkeogså synes jeg kan gjøre her. Somdommer blir man forelagt et faktumog forsøker så å komme frem til rettbeslutning. På mange måter er detogså slik med politikk, men i Høyesterettvar jeg med å treffe beslutningen,og her er jobben min å tilretteleggefor den.– Men i et valgår blir vel alt snuddpå hodet på SMK?– Det er klart at august i et valgkampårer annerledes for politikerneenn for oss i embetsverket. Embetsverketdeltar ikke i valgkampen, men er påkontoret og utfører arbeidet som vanlig,samtidig som vi må holde god kontaktmed politikerne som er på reiser i forbindelsemed ulike valgkamparrangement,svarer Frisak, og legger til:– Landet skal styres, selv om det ervalgkamp.TESTAMENTARISKE GAVERKreftforeningen er fritatt forarveavgift på testamentariskegaver. Bidraget kommer derfor isin helhet kampen mot kreftsykdommenetil gode.Kreftforeningens arbeid er basertpå gaver og innsamlede midler.Testamentariske gaver utgjør heret meget viktig bidrag.Kontonummer 7032.05.11168GAVER GIR SKATTEFRADRAGGaver til kreftforskning som drivesunder medvirkning av Staten, kanføres til fradrag i selvangivelsen(skattelovens § 6-42).Kontonummer 5005.05.11011KreftforeningenPostboks 4 Sentrum, 0101 Osloservicetorget@kreftforeningen.notlf: 07877Tilsluttet Innsamlingskontrolleni Norge,registreringsnummer 007Illustrasjonsfoto: Scanpix CreativeNÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFTDette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter.Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behand -lings metoder. Hjelp oss med å nå målet.FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkendemedlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreft rammedeog pårørende.Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning iforbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse avtestament. Tilbudet er gratis.Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken> Sammen skaper vi håpjuristkontakt_halvside_jan10.indd 13/4/2010 1:12:08 PMJuristkontakt 6 • 2013 25