aktuelt
aktuelt
aktuelt
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
annonse<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
99<br />
annonse<br />
B BLAD<br />
RETURADRESSE:<br />
Forsvarets<br />
respons senter<br />
Bygning 12<br />
Oslo mil/Akershus<br />
NO-0015 OSLO<br />
Tips:<br />
Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040<br />
Annonser og abonnement:<br />
Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030<br />
F • FORSVARETS FORUM NR 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
FORSVARETS FORUM<br />
NR 1/2 09<br />
JANUAR/FEBRUAR<br />
Kr. 39,- ISSN 0809-845X<br />
16<br />
HER BYGGES<br />
F-35SIDE
2<br />
annonser<br />
Launch 2009 1959 - 2009<br />
Rakettluftvern i Norge 50 år<br />
Offiserer, befal, grenaderer og sivilt ansatte som<br />
tjenestegjør eller har tjenestegjort ved rakett luftvern -<br />
enheter (NIKE, NOAH, NASAMS, RB-70) i Luft forsvaret<br />
fra 1959 til d.d., inviteres m/ ledsager til jubileums -<br />
middag på Radisson SAS Plaza Hotell<br />
lørdag 20. juni 2009 kl 1800.<br />
Antrekk: Messeantrekk II/Mørk dress/Tilsvarende<br />
Kuvertpris: Kr. 600.- som innbetales innen<br />
1. mars 2009 til bankkonto nr. 2551 01 47106<br />
Påmelding inneholdende: Navn, tjenestefunksjon med<br />
tilknytning til siste rakettluftvernenhet, nå værende<br />
adresse og telefon nummer; samt navn på eventuell<br />
ledsager, sendes innen 1. mars 2009 til:<br />
Launch 2009 Pb 3, 3291 Stavern<br />
eventuelt som e-post til: launch2009@hotmail.com<br />
For tilbud på overnatting på Radisson SAS Plaza Hotell:<br />
Telefon 22 05 87 00<br />
Bestillingskode er Launch 2009<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
Faner og Flagg er en ny praktbok i serien<br />
Forsvarsmuseets Skrifter.<br />
I boken får du en innføring i, og orientering om utviklingen<br />
av faner og flagg. Den gir oversikt over bakgrunn,<br />
utvikling, regler og tradisjoner knyttet til de mange emner<br />
som kan innbefattes i begrepet «Faner og Flagg». Boken<br />
gjengir også en lang rekke eksempler på faner og flagg.<br />
Pris: kr 250,-<br />
Du får kjøpt boken på Forsvarsmuseet eller i<br />
Forsvarsmuseets venners netthandel. www.fmuv.no<br />
AVDELING FOR<br />
PERSONELL OG FELLESTJENESTER<br />
FORSVARS-<br />
DEPARTEMENTET<br />
Eksepedisjonssjef<br />
ELISABETH<br />
BØDTKER LARSEN<br />
FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER<br />
Generalløytnant<br />
HARALD<br />
SUNDE<br />
AVDELING FOR<br />
SIKKERHETSPOLITIKK<br />
Ass. dep. råd<br />
MORTEN<br />
TILLER<br />
Eksepedisjonssjef<br />
SVEIN<br />
EFJESTAD<br />
Politisk rådgiver<br />
RAGNHILD<br />
MATHISEN<br />
AVDELING FOR<br />
ØKONOMI OG STYRING<br />
Departementsråd<br />
ERIK<br />
LUND-ISAKSEN<br />
Generalmajor<br />
ROLF ERIK<br />
BJERK<br />
Forsvarets organisasjon pr. 1. januar 2009<br />
HÆREN<br />
Generalmajor<br />
ROBERT<br />
MOOD<br />
FORSVARSMINISTER<br />
ANNE-GRETE<br />
STRØM-ERICHSEN<br />
AVDELING FOR FORSVARSPOLITIKK<br />
OG LANGTIDSPLANLEGGING<br />
Mil. ass. dep. råd<br />
KJELL<br />
GRANDHAGEN<br />
Kontreadmiral<br />
ARNE<br />
RØKSUND<br />
F • FORSVARETS FORUM/EE – FOTO: ARNE FLAATEN OG FMS/TORGEIR HAUGAARD OG TORBJØRN KJOSVOLD<br />
HEIMEVERNET<br />
Generalmajor<br />
BERNT IVER FERDINAND<br />
BROVOLD<br />
SJØFORSVARET<br />
For Konge, Fedreland og Flaggets Heder<br />
Statssekretær<br />
ESPEN<br />
BARTH EIDE<br />
KOMMUNIKASJONSENHETEN<br />
SJØFORSVARET<br />
Kommunikasjonssjef<br />
KÅRE<br />
HELLAND-OLSEN<br />
SJØFORSVARET<br />
For Konge, Fedreland og Flaggets Heder<br />
Kontreadmiral<br />
HAAKON<br />
BRUUN-HANSSEN<br />
Forsvarssjef<br />
SVERRE<br />
DIESEN<br />
FORSVARS-<br />
DEPARTEMENTET<br />
SOM FSJs STAB<br />
LUFTFORSVARET<br />
LUFTFORSVARET<br />
Generalmajor<br />
STEIN ERIK<br />
NODELAND<br />
Forsvarets organisasjon og kapasiteter (1)<br />
ORGANISASJON<br />
LEDELSENS<br />
SEKRETARIAT<br />
FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON<br />
St.f.FSJ / Sjef FST<br />
Viseadmiral<br />
JAN EIRIK FINSETH<br />
Generalmajor<br />
TROND R.<br />
KARLSEN<br />
FORSVARSSJEF<br />
GENERAL<br />
SVERRE DIESEN<br />
E-TJENESTEN<br />
PERSONELLAVDELINGEN<br />
Generalmajor<br />
TORGEIR<br />
HAGEN<br />
Direktør<br />
TOM<br />
SIMONSEN<br />
FORSVARSSTABEN<br />
OPERASJONSAVDELINGEN<br />
Generalmajor<br />
MORTEN<br />
HAGA LUNDE<br />
FORSVAARETS SANITET<br />
ØKONOMI- OG STYRINGSAVDELINGEN<br />
Brigader<br />
DAG<br />
HJELLE (FUNG.)<br />
Generalmajor<br />
ESPEN<br />
AMUNDSEN<br />
ORGANISASJONSAVDELINGEN<br />
FORSVARETS SKOLESENTER<br />
Kommandør<br />
KNUT<br />
RIIBER (FUNG.)<br />
Kontreadmiral<br />
LOUISE<br />
BASTVIKEN<br />
FORSVARSSJEFENS INTERNREVISJON<br />
INFORMASJONSINFRASTRUKTUR (INI)<br />
Avdelingsdirektør<br />
LENE<br />
SVENNE
annonse<br />
3
4<br />
dokument<br />
Populær kultur<br />
Statsråden vil ha det. Forsvarssjefen også. Men hvorfor skal egentlig<br />
Forsvaret bruke nærmere 300 millioner kroner på kultur?<br />
F ble med Forsvarets musikk til Afghanistan. 32<br />
innhold:<br />
FORSIDEN: Produksjonslinjen<br />
på Lockheed Martin.<br />
Foto: LOCKHEED MARTIN.<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
■ AKTUELT<br />
10 Tvinges til å flytte<br />
12 Skal hjelpe millioner<br />
16 Han lager F-35<br />
■ TEKNIKK OG VITEN<br />
44 Gardens skytekino<br />
46 Får gummibelter<br />
■ UTENRIKS<br />
53 Småkongelandet<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
■ MENINGER<br />
13 Kommentar nå: Krisen gir<br />
muligheter, av Kåre Valebrokk<br />
27 Livet: Utrustning, utsendelse,<br />
hjemkomst. Av prest Kåre Grumstad<br />
52 Utsyn: Afghanistans trøblete nabolag,<br />
av Kristian Berg Harpviken.<br />
utland<br />
Nå styrer han<br />
Med ny president skal USA få ny kurs.<br />
Men blir det så forandret med Barack<br />
Obama? 48<br />
Elle, melle<br />
Innesko og utesko fra Adidas, Asics og<br />
New Balance er kandidatene til å bli<br />
Forsvarets nye joggesko. 62<br />
61 TMO-kommentar:<br />
Voksenopplæringens fremtid,<br />
av Silje Myhre Agledal<br />
■ KULTUR<br />
66 Bokanmeldelser<br />
66 Ut med filmrullen<br />
■ SPORT OG FRILUFT<br />
64 Årets idrettsnavn<br />
sport<br />
& friluft<br />
Foto: LAUREN VICTORIA BURKE/SCANPIX<br />
Foto: ARNE FLAATEN
Forsvaret – en elbil-sinke<br />
Forsvaret har i dag én elbil. Den server F-16-flyene på Ørland hovedflystasjon. 28<br />
Ung og imponert politiker<br />
Unge Høyre-leder Henrik Asheim (25) syntes det var kjempespennende å få vite mer om<br />
hva Forsvaret driver med i dag. F ble med Asheim til Jåttå. 24<br />
■ FASTE SPALTER<br />
6 Sideblikk<br />
8 Nyhetsbildet<br />
8 Fikk du med deg?<br />
9 Det skjer i desember<br />
11 Fire kjappe: Arild-Inge Skram<br />
15 20 og 50 år siden<br />
23 Petit: Kort sagt – forvirrende<br />
40 Portrett: Leif-Arne Ljøkjell<br />
54 Forsvaret og jeg: Tom Remlov<br />
56 Holdt! Hvem der?<br />
57 Miniportrett:<br />
60 Svar skyldig<br />
63 Helsetips<br />
65 NY SPALTE: Språk<br />
68 Miks<br />
70 Kryssord<br />
71 Hodebry<br />
73 Forsvarets informasjonssider<br />
REDAKSJONEN ER AVSLUTTET: 19. JANUAR<br />
<strong>aktuelt</strong><br />
<strong>aktuelt</strong><br />
Foto: Foto: ARNE FLAATEN<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
redaksjonelt<br />
Endringenes år<br />
Leser du denne utgaven av F bakfra, vil du raskt finne<br />
en oversikt over Forsvarets øverste ledelse slik den nå ser<br />
ut. Dette er den første presentasjonen. Flere oversikter<br />
over Forsvarets organisasjon og kapasiteter vil bli trykt i<br />
senere nummer av bladet.<br />
Det er ikke alltid like lett å få med seg alle de forandringene<br />
som finner sted, selv ikke for oss som arbeider i<br />
Forsvaret til daglig. I løpet av 2009 vil mange av de beslutningene<br />
om omorganisering som ble tatt i fjor, bli gjennomført.<br />
Noen er alt satt i verk.<br />
Ved årsskiftet ble operasjonsavdelingen i Forsvars -<br />
departe mentet overført til Forsvarsstaben. Endringene i<br />
Forsvarets militære ledelse innebærer for eksempel at generalinspektørene<br />
ikke lenger er en del av Forsvarsstaben.<br />
Forandring av ledelsesstruktur starter altså på toppen – og<br />
går hånd i hånd med flytting av avdelinger og en samling i<br />
forsvarsgrenene.<br />
Noen baser blir også nedlagt, men det betyr ikke at<br />
Forsvaret blir dårligere eller mindre. Etter en bekymringsfull<br />
økonomisk utvikling for Forsvaret og et dramatisk kutt i antall<br />
ansatte det siste tiåret, er det nå snakk om å ta vare på<br />
medarbeidere og øke bemanningen. Langtidsplanen for<br />
Forsvaret som Stor tinget vedtok i fjor, er et konkret utgangspunkt<br />
for videre omstilling. Budsjettet for 2009 signaliserer<br />
også at politikerne forstår at omstilling alene ikke er nok: Det<br />
må mer penger til enn det Forsvaret har fått de siste årene.<br />
«FÆRRE<br />
TJENESTE-<br />
STEDER BETYR<br />
MER FLYTTING<br />
OG PENDLING»<br />
Også forsvarssjefen gir uttrykk for<br />
at han ser lysere på fremtiden:<br />
– Det er slutt på nedbyggingen, og vi<br />
får et løft i materiellet til alle forsvarsgrener.<br />
Vi skal bli et moderne innsatsforsvar,<br />
og jeg er spesielt opptatt av at<br />
vi skal ha en stående beredskap til å<br />
møte utfordringene der det trengs, sier<br />
general Sverre Diesen i en kommentar<br />
på Forsvarsnett. Han legger også vekt<br />
på at norske bidrag i internasjonale operasjoner skal være<br />
av høy kvalitet, både trenings- og utstyrsmessig.<br />
Målet er å fortsette utviklingen fra et mobiliseringsforsvar<br />
til et stående forsvar. Forsvarsminister Anne-Grete<br />
Strøm-Erichsen advarte imidlertid i sin tale i Oslo Militære<br />
Samfund i begynnelsen av året mot å overtilpasse omstillingen<br />
i retning av et lett og mobilt forsvar.<br />
Både selve omstillingen og de operative kravene vil<br />
fremdeles være utfordrende for Forsvarets personell.<br />
Færre tjenestesteder betyr mer flytting og pendling, i alle<br />
fall i første omgang. Bidrag til internasjonale operasjoner<br />
over tid forutsetter også at det blir flere ansatte å fordele<br />
byrdene på dersom belastningen ikke skal bli så stor for den<br />
enkelte. Derfor er det viktig at Forsvaret i årene som kommer,<br />
får nok ressurser til å fullføre den store omleggingen.<br />
Tor Eigil Stordahl<br />
Ansvarlig redaktør<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009 5
6<br />
sideblikk<br />
Ei anna side av<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F
Gaza<br />
FOTOGRAFEN<br />
NILS EGELIEN (76)<br />
Pensjonert befal. Har hatt største<br />
delen av karrieren i HMK Garde.<br />
For Nils Egelien er halvåret<br />
i FN-teneste i Gaza eit av<br />
høgdepunkta i livet.<br />
Det var fredelegare tider på<br />
Gazastripa i 1959 enn det me har<br />
sett sidan romjula. Sersjant Nils<br />
Egelien hadde med seg kamerautstyr<br />
og fotograferte flittig. Bilete<br />
me ser her, vart teke med sjølvutløysar.<br />
– Du kan godt kalla det ein lang<br />
sommarferie, for det var sånn eg<br />
opplevde tenesta der nede, fortel<br />
76-åringen.<br />
Ikkje musikalsk. Egelien kan fortelje<br />
i det uendelege om opplevingar<br />
frå FN-tenesta, men musikalsk<br />
var han ikkje. Langt ifrå.<br />
– Eg spelte litt munnspel, som du<br />
ser, men det var ikkje mykje. Me<br />
raska saman nokre arabarar som<br />
var der for å selja appelsinar. Me<br />
hadde eit banjoband, men det låt<br />
meir som kakofoni enn musikk,<br />
smilar han.<br />
– Ingen melodiar?<br />
– Vel, det var eit par trekkspelarar<br />
i den eine troppen, så det blei<br />
ein og annan jegermarsj. Men<br />
stort meir blei det ikkje.<br />
Skilpadde-inspeksjon. Eit av<br />
høgdepunkta er tydelegvis då ein<br />
indisk general skulle inspisera ørkenleiren.<br />
Det var ein avslappa<br />
gjeng med soldatar og befal som<br />
tok imot den høgt rangerte gjesten.<br />
– Det blei jo mykje tull og tøys,<br />
og eg hugsar godt inspeksjonen.<br />
Generalen skulle vitja dei fleste<br />
FN-leirane, men han kom ikkje så<br />
langt hos oss.<br />
– Fortel!<br />
– Leiren vår var langt frå ryddig<br />
nok til å bli inspisert, men genera-<br />
len insisterte på å ta avmeldinga.<br />
Like ved oppstillingsplassen hadde<br />
me ein skilpaddefarm, av alle ting.<br />
Og ein skilpaddepassar som haldt<br />
orden på dei seks dyra.<br />
Pressefotografane som fulgte med<br />
generalen, fekk snart interesse for<br />
farmen og tvinga generalen ned<br />
på kne for å bli avfotografert med<br />
den eine skilpadda som hadde FNmerket<br />
måla på skjoldet. Denne<br />
svært uvanlege hendinga tok så<br />
langt tid at adjutanten måtte be<br />
generalen om å gå vidare til neste<br />
leir, og dermed vart me redda frå<br />
total slakt, fortel Egelien.<br />
Gode verdiar. Egelien, som har<br />
hatt store deler av yrkeskarrieren i<br />
HMK Garde, har dokumentert tenesta<br />
i Gaza gjennom fotografering.<br />
Det er ikkje utan grunn at<br />
han ser på halvåret som FN-befal<br />
som ein ferie, får me høyra.<br />
– Det har mykje med leiarskap å<br />
gjera. Me hadde skikkeleg befal<br />
med gode verdiar i hovudet. Det<br />
var jo vanleg å køyra den amerikanske<br />
stilen med høglydt banning<br />
og sværting på den tida, men vårt<br />
befal var heldigvis ikkje slik.<br />
– Og tenesta?<br />
– Den var så som så. Det var ei<br />
enkel teneste, og det var svært få<br />
farlege operasjonar. Men troppen<br />
gjekk godt saman, så me hadde<br />
det morosamt kvar einaste dag.<br />
– Kva tenkjer du om det som skjer i<br />
Midtausten i dag?<br />
– Det er klart at alle tykkjer dette<br />
er ille, seier den pensjonerte<br />
offiseren.<br />
VIDAR HOPE vh@fofo.no<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009 7
8<br />
PÅ SYDPOLEN: De tidligere spesialsoldatene<br />
Morten Andvig (t.v.) og<br />
Rune Midtgaard brukte rekordkort<br />
tid til Sydpolen. Der plantet de spesialkommandoens<br />
eget flagg. Foto: PRIVAT<br />
Pol-rekord<br />
Fire nordmenn har satt<br />
verdensrekord på sin<br />
sydpolekspedisjon. Felterfaring<br />
fra Forsvaret<br />
var avgjørende.<br />
24 dager, 8 timer og 50 minutter<br />
brukte Rune Midtgaard, Morten<br />
Andvig, Mads Agerup og Christian<br />
Eide på å tilbakelegge 900 kilometer<br />
inn til Sydpolen. Det er et snitt på<br />
36,5 kilometer per dag – noe ingen<br />
andre har gjort før dem uten andre<br />
hjelpemidler enn ski, staver og muskelkraft.<br />
– Når du har trent så hardt og så<br />
lenge, var det svært tilfredsstillende<br />
å legge hendene på kula, sier Midt -<br />
gaard. Den gamle rekorden på den<br />
klassiske turen fra kysten og inn til<br />
polpunktet var på om lag 34 dager.<br />
Effektivitet. – Felterfaringen fra<br />
Forsvaret var en viktig årsak til at vi<br />
klarte det, sier Midtgaard, som var<br />
fallskjermjeger og spesialjeger i en fireårsperiode<br />
på 80-tallet. Anvig var<br />
fallskjermjeger på 70-tallet, mens<br />
Agerup blant annet har gått<br />
Sjøkrigsskolen.<br />
– I Forsvaret lærte vi effektivitet og<br />
disiplin i felt. Vi gikk på ski 12 timer<br />
hver dag. Når man i tillegg skal sove<br />
åtte–ni timer, må man bruke minimalt<br />
med tid på andre ting, sier 45åringen.<br />
90 minutter brukte de hver<br />
dag fra de stanset til de var i soveposen.<br />
– Vi startet ekspedisjonen med militær<br />
marsjdisiplin og gikk i 50 minutter<br />
før vi tok ti minutters pause.<br />
Da vi hadde kommet godt i gang, utvidet<br />
vi rytmen til 60–10, Midtgaard.<br />
LEIF INGE SKAGEMO lis@fofo.no<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
OSLO, 13. JANUAR 2009: Denne dagen ble det gjort kjent at FNs generalsekretær hadde innstilt<br />
generalinspektøren for Hæren, generalmajor Robert Mood, til stillingen som sjef for FNs observatørkorps<br />
i Midtøsten, United Nations Truce Supervision Organisation (Untso). Mood ble i løpet av dagen<br />
intervjuet i mange ulike medier, som her i NRK P2s Dagsnytt atten. – Jeg ser på dette som et privilegium,<br />
uttalte Mood i sendingen. Programleder Sigrid Solum (t.v.) hadde under sendingen med seg<br />
NRK-journalist Odd Karsten Tveit, Robert Mood, parlamentariker Yohanan Plesner fra det israelske<br />
regjeringspartiet Kadima og statssekretær Espen Barth Eide fra Forsvarsdepartementet. Krigen i<br />
Gaza har gjort stillingen, og hele observatørkorpset, ekstra <strong>aktuelt</strong> og situasjonen ble en naturlig<br />
del av programmet. I januar var ikke Mood den eneste offiseren fra det norske forsvaret som var å se i<br />
mediene. Kommentatorer fra Forsvarets mediegruppe har ved flere anledninger uttalt seg om fagmilitære<br />
spørsmål knyttet til Israels krigføring mot Palestina. Også forsvarssjef Sverre Diesen har uttalt seg<br />
i mediene om konflikten. – Israel knekker nøtter med slegge, og i den grad de i det hele tatt lykkes,<br />
betaler de en strategisk pris for en marginal og forbigående taktisk fordel, uttalte Diesen i Aftenposten.<br />
Fikk du med deg at...<br />
I sitt tradisjonelle nyttårsforedrag i Oslo<br />
Militære Samfund holdt forsvarsminister Anne-<br />
Grete Strøm-Erichsen og uttalte at når det snart<br />
kommer norske soldater på bakken i et FN-oppdrag<br />
i Afrika, viser det at politiske visjoner er<br />
fulgt opp med konkret politikk. Hun pekte også<br />
på behovet for å ha «et forsvar som har noe<br />
mer vekt på oppdrag hjemme, som satser noe<br />
mer på FN og som er mer robust og tilpasset til<br />
å stå ute lengre, sa hun i foredraget.<br />
Spørsmålet om å tildele Krigskorset til soldater<br />
som deltar i internasjonale operasjoner på<br />
vegne av Norge, er fortsatt til behandling.<br />
Forsvarsdepartementet forklarer at dette er en<br />
sak som må vurderes grundig. Medaljen ble innstiftet<br />
da Norge var i krig og landet var okkupert.<br />
Norske kvinner og menn som deltar i<br />
internasjonale operasjoner fortjener anerkjennelse,<br />
men en slik anerkjennelse kan gis på<br />
flere måter, ifølge departementet.<br />
■ Leder for forsvarskomiteen på Stortinget, Jan Petersen, kritiserte det begrensete omfanget<br />
av stortingsproposisjonen om kjøp av nytt kampfly. Statssekretær Espen Barth Eide i<br />
Forsvarsdepartementet avviste kritikken med å peke på at mye informasjon er hemmelig og<br />
derfor ikke kan tas med. Dessuten var omfanget av proposisjonen på elleve sider. Den tilsvarende<br />
om fregattkjøp var på bare seks, påpeker statssekretæren, ifølge Bergens Tidende.
<strong>aktuelt</strong><br />
Foto: ERLING S. KRISTIANSEN<br />
nyhetsbildet<br />
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-<br />
Erichsen var i Kongo i midten av januar<br />
for å bli kjent med forholdene og innlede<br />
en dialog med FN om mulig norsk militært<br />
bidrag til FN-styrken Monuc. Så<br />
langt er det ingen tidsplan eller konkrete<br />
forslag om styrkebidrag, ifølge<br />
Forsvarsdepartementet.<br />
Polen kjøper norsk missil for 800 millioner<br />
kroner. Det er Kongsberg Defence<br />
and Aerospace som har inngått den første<br />
eksportkontrakten for Naval Strike<br />
Missile, NSM, med Polen. I Norge er NSM<br />
installert om bord i de nye fregattene i<br />
Nansen-klassen og er hovedvåpenet på<br />
motortorpedobåter i Skjold-klassen. I<br />
Polen skal missilene installeres på lastebiler<br />
som et ledd i landets mobile kystforsvar,<br />
ifølge Teknisk Ukeblad.<br />
dette<br />
skjer<br />
januar/februar<br />
SANITETSPLAN: Brigader<br />
Dag Hjelle avleverte i<br />
desember en strategi for<br />
styrket rekruttering av<br />
militært helsepersonell.<br />
9. februar skal brigader Dag Hjelle for første<br />
gang snakke i Oslo Militære Samfund. Det anser<br />
han for å være en ære, med det publikum han<br />
møter der.<br />
– Jeg skal snakke om militærlegekonseptet og de<br />
ressursene vi har for å drive saniteten.<br />
Legesituasjonen er betraktelig bedret de siste par<br />
årene, med en egen stamme leger vi kan bruke i<br />
våre operasjoner, istedenfor å rekruttere på «ad<br />
hoc-basis» til de enkelte operasjoner, sier den fungerende<br />
sjefen i Forsvarets sanitet. Han avviser at<br />
Forsvaret fortsatt betaler i dyre dommer for å ha<br />
kirurger i Afghanistan.<br />
Tvert imot er situasjonen radikalt endret til det<br />
bedre. Særavtalen med legene er reforhandlet, og i<br />
MØTER & SEMINARER<br />
3-5/2: Luftmaktseminar i<br />
Trondheim.<br />
5/2: Årlig samfunnsmøte for<br />
sjefen for Hærens styrker på<br />
Bardufoss.<br />
6-8/2: München-konferansen<br />
om sikkerhetspolitikk.<br />
9/2: Dåp av fregatt nummer<br />
fire i Spania.<br />
9-10/2: Europeisk forsvarssjefkonferanse.<br />
10-11/2: Haugesund-konferansen<br />
om maritim sikkerhet.<br />
11-12/2: Rødseth-seminaret på<br />
Sjøkrigsskolen.<br />
19-20/2: Uformelt forsvarsministermøte<br />
i Nato (Krakow).<br />
23/2: Diskusjonsaften i Oslo<br />
Militære Samfund om personellet<br />
som ressurs.<br />
2-3/3: Sikkerhetskonferanse<br />
Gardermoen.<br />
5-6/3: Utenriksministermøte i<br />
Nato, Brussel.<br />
NB!<br />
Arkivfoto: FREDRIK SOLSTAD<br />
Leger tema på Oslo-møte<br />
Legesituasjonen i Forsvaret blir tema<br />
i Oslo Militære Samfund.<br />
Meymaneh har man også et makedonsk kirurgisk<br />
team. I Tsjad kan Norges sanitetsbidrag komme til å<br />
samarbeide med et serbisk team. Kongo er alt for<br />
tidlig å snakke om, men Hjelle var med statsråden<br />
på besøk i nettopp Kongo og Tsjad midt i januar.<br />
– Forsvaret har i dag mellom 100 og 120 leger. Vi<br />
har gått over fra et mobiliseringssystem til et profesjonelt<br />
militært sanitetssystem, og rekrutteringen<br />
går greiere enn tidligere. Men fortsatt vil vi ha noen<br />
leger som har bare halv forpliktet arbeidstid i<br />
Forsvaret. Dette passer for noen stillinger der det<br />
er viktig å holde seg oppdatert i et bredere spekter.<br />
Vår strategi for rekruttering av militært helsepersonell<br />
– som var klar i desember - er blitt til i erkjennelse<br />
av at vi må ha et profesjonelt sanitetskorps<br />
med mulighet for livslang karriere, sier brigader<br />
Hjelle før manuskriptet til foredraget er klart.<br />
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />
KULTUR<br />
28/1: Forsvarets musikkorps<br />
Nord-Norge spiller sammen<br />
med et halvt russisk militærkorps<br />
og den svenske slagverksgruppen<br />
Kroumata i<br />
Fjellhallen i Kirkenes.<br />
4/2: Luftforsvarets musikkorps<br />
med kammermusikk fra<br />
Norden i Dokkhuset.<br />
4/2: Forsvarsministerens festkonsert<br />
med Marinemusikken i<br />
Oslo Konserthus, dagen etter i<br />
Bakkenteigen, Horten.<br />
5-6/2: Stabsmusikken med<br />
nordiske stemninger i Ride -<br />
huset på Akershus og Råd -<br />
husteateret i Ski, 11/2 kommer<br />
de til Lillestrøm kultursenter.<br />
6/2: Kommandantens festkonsert<br />
i Haakonshallen med<br />
Forsvarets musikkorps<br />
Vestlandet.<br />
12-13/2: Marinemusikken og<br />
Arve Tellefsen i Tønsberg domkirke<br />
og Skien kirke.<br />
14/2: Luftforsvarets musikkkorps<br />
spiller under åpningen av<br />
Ørland kultursenter.<br />
IDRETT<br />
31/1: Spinningmaraton<br />
Bardufoss.<br />
3/2: Innebandyturnering for<br />
Oslo-området.<br />
3/2: HVUV starter sin lange<br />
skimarsj nordover fra Værnes<br />
til Porsanger.<br />
4/2: Innendørs fotballturnering<br />
Haakonsvern.<br />
11/2: Forsvarssjefens skidag på<br />
Fossum utenfor Oslo.<br />
21/2: Grenaderløpet, fra<br />
Hakadal til Asker.<br />
24/2: Aktiv livsstil og militær<br />
profesjonsidentitet, dagskonferanse<br />
ved Norges idrettshøgskole<br />
i Oslo.<br />
ANDRE BEGIVENHETER<br />
30/1: Sjefskifte Fellesoperativt<br />
hovedkvarter på Jåtta.<br />
6/2: Samefolkets dag.<br />
9-20/2: Eksplosivøvelsen EO-<br />
DEX på Olavsvern.<br />
21/2: HM Kong Harald fyller 72 år.<br />
23/2: Den svenske hærsjefen<br />
besøker Indre Troms.<br />
HUSK: 1. mars er søknadsfrist dersom du vil bli spesialjeger<br />
i Hærens jegerkommando. Det samme gjelder dersom du<br />
vil bli lærling i Forsvaret.<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
9
10<br />
200<br />
tall<br />
kroner per seilingsdøgn og 200<br />
for hvert vaktdøgn. Det får andreårslærlingene<br />
i maritime fag fra og med i år, og på<br />
årsbasis kan det utgjøre over 40 000 kroner for<br />
den enkelte lærling.<br />
Sjefen for Opplæringskontoret i Forsvaret, kommandørkaptein<br />
Kjell Vidar Skoglund, tror de økonomiske<br />
tilleggene kan bidra til bedre rekruttering<br />
av lærlinger i Sjøforsvaret i konkurranse med handelsflåten<br />
– Nå har vi knapt 50 andreårslærlinger på båt.<br />
Med mellom en og to millioner kroner blir<br />
Sjøforsvaret mer konkurransedyktig; det er jo nettopp<br />
kompensasjon for merbelastning lærlingene<br />
på båt har etterlyst, sier Skoglund.<br />
70 000<br />
kroner gir<br />
Forsvars -<br />
departementet til<br />
Prosjekt Bamse, marinehunden som også skal minnes<br />
i hjembyen Honningsvåg med en statue. Sankt<br />
Bernhardshunden Bamse var skipshund på vaktbåten<br />
Thorodd i 1940. Sammen med sin eier kaptein<br />
Erling Hafto seilte han til Skottland etter kapitulasjonen<br />
i juni. Der ble Thorodd bygget om til mine -<br />
sveiper og Bamse stod om bord til han døde i 1944.<br />
Begravelsen skjedde under full militær honnør i<br />
Montrose med over 800 mennesker til stede.<br />
Bamse er tildelt en rekke utmerkelser, og i 2006<br />
avduket prins Andrew statuen av skipshunden i<br />
Skottland.<br />
100 000<br />
kroner gir Forsvarsdepartementet til prosjektet<br />
«Mellom Evje og Afghanistan». Det er et undervisningsopplegg<br />
som legger vekt på Norges innstats i<br />
internasjonale operasjoner, både på den humanitære<br />
og militære virksomheten, og den innsats<br />
som blir gjort for fred og gjenoppbygging.<br />
Prosjektet er et samarbeid mellom blant annet<br />
Setesdalsmuseet, Veteranforbundet og FN-sambandet<br />
Sør og tilbys videregående skoler i Agder.<br />
3 000 000 000<br />
kroner regner Forsvarsbygg med å investere for i<br />
Nord-Norge de nærmeste fire årene. Den følbare<br />
nordområdesatsingen har ført til at de har lyst ut ti<br />
nye stillinger som prosjektledere.<br />
– Byggeaktiviteten blir størst nordpå i kommende<br />
periode, og omfatter både boliger, flerbrukshaller,<br />
skytefelt og rehabilitering av kaserner og befalsforlegninger.<br />
Særlig Indre Troms, men også Bodø,<br />
Andenes og<br />
Kirkenes vil oppleve<br />
stor aktivitet, sier<br />
Hårek Elvenes (bildet),<br />
som er<br />
sjef for Forsvars -<br />
bygg Utvikling<br />
Nord.<br />
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
– Trening på lavmål<br />
Brigadesjef har ikke råd til å gi<br />
soldatene sine de øvelsene de<br />
skulle hatt.<br />
Oberst Aril Brandvik<br />
(bildet) må derfor under<br />
vinterøvelsen ta hensyn til<br />
at hans folk har færre feltdøgn<br />
enn de skulle hatt.<br />
– Etter overforbruket i<br />
2004 ble 2005 et unntaks-<br />
– Jeg vet ikke om jeg, som skattebetaler<br />
og forsvarsansatt, skal le oppgitt eller<br />
bli forbannet, sier hovedverneombud<br />
Jan Myhre.<br />
Han er én av 26 ansatte ved hovedkvarteret<br />
til Agder heimevernsdistrikt<br />
på Kjevik utenfor Kristiansand som har<br />
fått beskjed om at stillingen flyttes til<br />
Sandnes.<br />
– Hadde det vært fornuftig å legge ned<br />
hovedkvarteret på Kjevik, ville jeg akseptert<br />
det. Men det opplever jeg ikke at<br />
det er.<br />
Myhre er ikke den eneste på Kjevik<br />
som reagerer på flytteavgjørelsen.<br />
– Forsvaret bruker millioner på noe en<br />
dag, så knipser ledelsen med fingrene og<br />
gjør noe helt annet en annen dag. Det er<br />
ingen etater som, så vidt meg bekjent,<br />
har en så arrogant holdning mot sine<br />
ansatte som det forsvarsledelsen har, sier<br />
kaptein Børre Jakobsen i HV-07. Han<br />
er også leder for Befalets fellesorganisasjon<br />
i Kristiansand.<br />
To ble én. Hovedkvarteret på Kjevik –<br />
ifølge Jakobsen et av to topp moderne<br />
hovedkvarter i Heimevernet, det andre<br />
er på Værnes – vil fra august 2009 ikke<br />
lenger være i HV-bruk. Agder og<br />
Rogaland heimevernsdistrikter slås da<br />
sammen og hovedkvarteret legges til<br />
Sandnes, i tråd med den vedtatte langtidsplanen.<br />
Den slår fast at fire distrikter<br />
legges ned og to nye opprettes. Det nye<br />
HV-08 (gamle HV-07, Agder og HV-08,<br />
år med lav aktivitet. I 2006 hadde vi tilnærmet<br />
fullt treningsprogram, mens 2007 og 2008<br />
igjen ble unntaksår med få øvelser. Slik starter<br />
også 2009. Brigaden har ikke penger nok til å<br />
gi soldatene de øvelsene de skulle hatt, sier<br />
Brandvik.<br />
Tidligere var minimumskravet 20 feltdøgn<br />
trening opp til og med bataljonsnivå (kategori<br />
1), ti døgn med brigadeøvelser (kategori 2) og<br />
ti døgn med trening ledet av Forsvarets operative<br />
hovedkvarter (kategori 3). De årlige vinter -<br />
øvelsene er eksempler på kategori 3-øvelser. I<br />
HV bygde nytt for 50 millioner:<br />
Tvangsflyttes<br />
For fire år siden bygde Forsvaret nytt hovedkvarter til<br />
Agder heimevernsdistrikt. Nå legges hovedkvarteret ned.<br />
Rogaland) arver alt personell, materiell,<br />
innsatskommandoer og territorielt ansvar<br />
som tilhørte de gamle distriktene.<br />
Det vil ikke bli tilført nye midler. Ifølge<br />
forsvarssjefens forsvarsstudie i 2007 ble<br />
det anslått at sammenslåingen ville gi<br />
en årlig driftsinnsparing på 20 millioner<br />
kroner. Det anslaget reagerer de ansatte<br />
på.<br />
– Vi er blitt fortalt at vi må flytte for å<br />
frigjøre stillinger i Forsvarets logistikkorganisasjon<br />
(Flo) knyttet opp mot driften<br />
av heimevernsdistriktet. Men vi er<br />
bare 26 personer. Flo skal fortsatt betjene<br />
de øvrige 2300 HV-mannskapene i<br />
området. Da er det begrenset hva Flo<br />
egentlig kan spare på at Forsvaret flytter<br />
oss ved hovedkvarteret, sier Jakobsen.<br />
Han forteller at de føler seg lurt.<br />
– Dette er den eneste strukturen i området<br />
som har mulighet til å håndtere<br />
en større krise. Ta for eksempel brannen<br />
på Sørlandet i fjor sommer. Lokal militær<br />
tilstedeværelse er av meget stor betydning<br />
under slike kriser.<br />
Forstår frustrasjonen. Presse- og informasjonsoffiser<br />
Harald Rist Aamoth forteller<br />
at Heimevernsstaben forholder<br />
seg til de vurderinger som er gjort og de<br />
beslutninger som er tatt.<br />
Heimevernsstaben bidro også med noe<br />
personell og faktagrunnlag i utarbeidelsen<br />
av forsvarsstudien.<br />
– Dette er et politisk vedtak – ikke et<br />
fagmilitært. Det er ikke Heimevernet el-
2008 var snittet 15 døgn med kategori 1, ni med<br />
kategori 2 og ingen med kategori 3.<br />
– Det som skulle være unntaksår, ser ut til å bli<br />
trenden, sier brigadesjef Brandvik.<br />
Han kjenner ennå ikke budsjettet for 2009, men<br />
vet at øvingsnivået foran Cold Response i mars er<br />
svakere enn det burde være. Det må han ta hensyn<br />
til når operasjonene skal planlegges for 3500 brigadesoldater:<br />
– Kompliserte operasjoner i vanskelig terreng og<br />
i dårlig vær vil vi ikke være i stand til. Den mest<br />
kompliserte operasjonen vi skal foreta blir å frakte<br />
∞<br />
ler generalinspektøren for Heimevernet som bestemmer<br />
oppdrag, omfang eller lokalisering av<br />
HVs struktur. Heimevernsstabens oppgave er å<br />
drifte, gjennomføre og støtte med faglige råd<br />
innenfor vårt virkeområde – enkelt sagt, sier<br />
han.<br />
– Foruten det har jeg forståelse for at en avdeling<br />
ikke ønsker å bli nedlagt og få stillinger flyttet,<br />
sier han.<br />
Rolls Royce. I forrige utgave skrev F om hovedkvarteret<br />
til Oslo og Akershus heimevernsdistrikt,<br />
om lokalene på Lutvann som hadde så<br />
mange feil og mangler at det nærmest ikke kunne<br />
brukes lenger. Myhre og Jakobsen forteller at<br />
slik var det også ved heimevernsdistriktet i<br />
Agder – for fire år siden. Så bygde Forsvaret nytt<br />
på Kjevik – til en verdi av 50 millioner kroner.<br />
Da trodde de ansatte at de skulle bli værende på<br />
Sørlandet. Nå opplever de å bli flyttet på likevel.<br />
– Disse lokalene ble spesialbygd for heimevernsdistriktet<br />
vårt. Det har moderne kommunikasjonsmuligheter<br />
med gradert samband, meldingssentral<br />
og eget operasjonsrom. Jeg pleier å<br />
kalle det et Rolls Royce-bygg, sier Jakobsen.<br />
– Blir de ansatte med på flyttelasset?<br />
en bataljon over en fjord, støttet av Sjøforsvaret og<br />
Luftforsvaret. Og brigadestaben min har bare vært<br />
på én redusert feltøvelse før Cold Response, påpeker<br />
Brandvik.<br />
Hæren skjermer de avdelingene som skal utenlands,<br />
men indirekte blir også internasjonale operasjoner<br />
rammet når befalet øver mindre.<br />
– Vi har én brigade i dette landet, men har ikke<br />
råd til å trene den. Det er en av de største utfordringene<br />
i Hæren nå, sier brigadesjef Brandvik.<br />
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />
FRUSTRERTE FYRER: Børre Jakobsen (t.v), leder for Befalets fellesorganisasjon i Kristiansand, og<br />
Jan Myhre, hovedverneombud i HV-07 er oppgitt over prosessen som fører til at det nye hovedkvarteret<br />
(bak) blir stående uten heimevernsdistrikt. Foto: OLE KÅRE EIDE<br />
– Noen har allerede sluttet og begynt å jobbe<br />
sivilt, sier Jakobsen.<br />
– Det store problemet er at dette ikke er den<br />
første omstillingen vi er med på, sier Myhre.<br />
– Og når må vi flytte på oss neste gang? Blir<br />
den neste omstillingsprosessen kjørt på samme<br />
måte? I så fall tror jeg ikke det er så mange som<br />
blir med til Sandnes.<br />
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no<br />
Måtte redusere. – For å få til den<br />
kvalitets reformen som har stått sentralt i<br />
Heimevernet, har vi vært nødt til å prioritere<br />
noe ned. Med bakgrunn i forsvarssjefens<br />
råd foreslo derfor regjeringen enkelte<br />
reduksjoner, deriblant sammenslåing av<br />
Agder og Rogaland HV-distrikter, sier Asgeir<br />
Spange Brekke, seniorrådgiver i<br />
Forsvarsdepartementet.<br />
Han forklarer at plasseringen for det nye<br />
hovedkvarteret ble bestemt ut fra operative<br />
og beredskapsmessige hensyn. Her trakk<br />
Vatneleiren i Sandnes det lengste strået.<br />
kjappe<br />
4 om: KV Chieftain<br />
Navn:<br />
Flaggkommandør Arild-Inge Skram (52)<br />
Stilling: Sjef for Kystvakten<br />
Aktuell: Helseplager etter eksoslekkasjer<br />
– Hvor alvorlig er lungeskadene?<br />
– Vi må lytte til fagkompetansen som sier<br />
at én sivil og to militære har fått plager<br />
som er knyttet til luftmiljøet på kystvaktskipet<br />
Chieftain. Vi vet ikke hvor lenge de vil<br />
ha plagene. De andre som har tjenestegjort<br />
om bord disse tre årene, skal også undersøkes.<br />
Ingen andre har fått påvist plager.<br />
– Det er antydet erstatning, kan det bli<br />
snakk om regress mot eieren av<br />
fartøyet?<br />
– Jeg kan ikke begi meg inn på spekulasjoner.<br />
Prosessen vil nå gå sin gang og de<br />
skadde vil bli fulgt opp. En rapport peker<br />
også på at operasjonsmønsteret på båten<br />
har vært medvirkende. Det blir mindre forbrenning<br />
og mer sot når fartøyet ligger rolig<br />
på fiskefeltet. Og det har vært for kort<br />
avstand mellom eksosrør og luftinntak.<br />
– Hva er gjort på båten?<br />
– Eksosrøret ble forlenget, og kanaler ble<br />
renset før KV Chieftain ble tatt inn igjen sist<br />
sommer. Man hadde da fått påvist helseskader<br />
som følge av at eksos var kommet<br />
inn i båten. Og det ble satt ned en kommisjon<br />
som leverte sin rapport før jul.<br />
– Hvor lenge blir KV Chieftain i tjeneste?<br />
– I februar går kontrakten ut. Slepe bered -<br />
skapen som Kystvakten er pålagt vil bli ivaretatt<br />
av KV Harstad. Barentshav-klassen,<br />
vil ha tilsvarende slepekapasitet, og fra<br />
sommeren 2009 vil det ikke lenger være<br />
<strong>aktuelt</strong> å leie inn midlertidig slepekapasitet.<br />
Når KV Leikvin og KV Stålbas utfases i<br />
andre halvår 2009, vil vi fra januar 2010<br />
bare ha gråmalte fartøyer bygd spesielt for<br />
kystvakttjeneste – 14 totalt. I 2012 innfaser<br />
vi et femtende, et havgående fartøy à la KV<br />
Harstad. Og jeg kan forsikre at Kystvakten<br />
har prioritet på helse, miljø og sikkerhet.<br />
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
11
12<br />
En arbeidsgruppe har vurdert om<br />
avdelinger bør flyttes ut fra<br />
Akershus festning. Konklusjonen er<br />
at det ikke er hensiktsmessig.<br />
∞<br />
Ventelo vant en ny fireårskontrakt<br />
på fast- og mobiltelefoni<br />
med Forsvaret. Verdien er på 60<br />
millioner kroner i året.<br />
Kystvakta hadde flere søksog<br />
redningsoppdrag i 2008 enn<br />
året før, men færre inspeksjoner<br />
og oppbringelser. 1755 fiskebåter<br />
ble kontrollert i fjor.<br />
Ingen stor flyttesjau<br />
Totalt har vår nasjonalfestning 75 000 kvadratmeter<br />
kontorlokaler, hvorav 14 000 står ubrukt<br />
i påvente av rehabilitering. Samtidig leier Forsvaret<br />
30 000 kvm på det private marked i Oslo for 56<br />
millioner kroner i året.<br />
Nå er det på gang en utflytting av tre generalinspektører<br />
med staber fra Oslo, men disse 100 arbeidsplassene<br />
betyr lite når det nye ledelsesbygget<br />
allerede er for trangt. Forsvarsdepartementet ønsker<br />
å revidere helhetsplanen for Akershus festning<br />
fra 2005, og Forsvarsstabens arbeidsgruppe har levert<br />
sin innstilling om hvem som skal, bør og kan<br />
være på festningen. I tillegg vil Forsvarsbygg komme<br />
med en kapasitetsvurdering.<br />
– Vi ser ikke for oss store endringer. De fleste som<br />
i dag er lokalisert i eller ved festningen, er støtteelementer<br />
til Forsvarets ledelse eller relatert til museene<br />
og annen publikumsrettet virksomhet. Det<br />
synes ikke å være hensiktsmessig eller økonomisk<br />
fordelaktig å flytte avdelinger ut fra Oslo-området,<br />
sier kommandørkaptein Terje B. Rydeng, leder av<br />
Forsvarsstabens arbeidsgruppe.<br />
Skal vi tro Thor Krogh, som er prosjektleder for<br />
helhetsplanlegging i Forsvarsbygg, vil innleie av sivile<br />
kontorer etter hvert bli mindre:<br />
– Det virker jo høl i hue å leie arealer sivilt når vi<br />
har egne som ikke brukes. Men vi er avhengige av<br />
årlige bevilgninger for å kunne pusse opp de ubenyttede<br />
bygningene inne på festningen, sier Krogh.<br />
Nåværende helhetsplan har en visjon om at<br />
Akershus festning skal utvikles til hovedsete for<br />
Forsvaret, ivareta rollen som nasjonalt monument<br />
og styrkes som byområde for allmenheten.<br />
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />
ROMFORDELING: Hvem skal ut og hvem skal<br />
inn på Akershus festning? Arkivfoto: ARNE FLAATEN<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
Forsvaret gransker hvorfor<br />
en F-16-pilot 15. januar tok feil av<br />
det opplyste skytemålet og skytefelttårnet<br />
på Tarva skytefelt 1,5<br />
kilometer unna. Minst ett maskinkanonskudd<br />
traff tårnet,<br />
hvor fire personer oppholdt seg.<br />
Ingen pådro seg fysiske skader.<br />
Boikottaksjon. Rigmor Flygansvær i Fredrikstad har startet en boikottaksjon<br />
mot internasjonal tjeneste. Hun fikk innledningsvis god respons<br />
på nettet, men savner tilbakemelding fra stortingspolitikerne hun skrev<br />
brev til.<br />
– Forsvaret verver unge mennesker til internasjonale operasjoner, og<br />
jeg synes det er forkastelig at medaljens bakside med risiko for senskader<br />
ikke nevnes. Forsvaret har liten kompetanse på dette feltet, og det<br />
viktigste nå er å oppnå tverrpolitisk enighet om å bevilge penger til en<br />
landsdekkende kompetanse for å ivareta dem som pådrar seg senskader.<br />
Mange veteraner blir gjeldsslaver, nå må vi få et sikkerhetsnett på<br />
plass, sier hun. Flygansvær har selv en sønn som sliter med senskader.<br />
Skal hjelpe 1,2 m<br />
Et norsk feltsykehus bestående av inntil 150 soldater<br />
skulle etter planen være operativt i Tsjad 15. mars.<br />
Nå ser det ut til at utreisen utsettes.<br />
– I og med at FN-resolusjonen først<br />
ble vedtatt i midten av januar, har ikke vi<br />
kommet langt nok i planlegging og forberedelser<br />
til at vi rekker denne datoen, sier<br />
avdelingsdirektør Kjersti Klæboe i sikkerhetspolitisk<br />
avdeling i Forsvars departe -<br />
mentet. Hun tror det norske sykehuset vil<br />
være på plass i løpet av april eller mai.<br />
Italia forlenger. Regjeringen vedtok like før<br />
jul å bidra med et feltsykehus til FN-operasjonen<br />
i Tsjad og Den sentralafrikanske re-<br />
publikk (SAR) for en periode på inntil ett år.<br />
15. mars overtar FN ansvaret når mandatet<br />
til den eksisterende EU-styrken går ut.<br />
Italienerne, som driver dagens feltsykehus,<br />
har sagt seg villige til å bli der to måneder<br />
lenger enn planlagt.<br />
– Vi tror ikke dette blir en ny «Sudan-situasjon»,<br />
hvor det aldri ble noe norsk bidrag,<br />
understreker Klæboe.<br />
Trenger serbisk hjelp. Av de 150 personene<br />
som skal til Tsjad, er rundt 90 helseper-
Nye støvler til Sivilforsvaret. Direktoratet for samfunnssikkerhet<br />
og beredskap (DSB) har inngått en kontrakt med Alfa<br />
Skofabrikk om å levere støvler til Sivilforsvarets innsatsstyrker.<br />
Avtalen har en verdi på inntil 20 millioner kroner de neste fire<br />
årene. Det er utviklet en helt ny støvel. Mannskapene har<br />
følt behovet for en mer moderne støvel lenge, og dette<br />
ble særlig tydelig i forbindelse med de omfattende<br />
skogbrannene på Sørlandet i sommer.<br />
De nyutviklede støvlene fra Alfa erstatter<br />
den mer enn 30 år gamle innsatsstøvelen.<br />
FLYKTER FRA SUDAN:<br />
Norge sender et feltsykehus<br />
til Tsjad hvor det er<br />
1,2 millioner hjelpetrengende.<br />
Om lag 300 000 er,<br />
som menneskene på<br />
bildet, flyktninger fra<br />
Sudan. Foto: JOBARD/SCANPIX<br />
illioner i nød<br />
sonell, mens resten arbeider i støttefunksjoner.<br />
Rekruttering av leger<br />
til internasjonale operasjoner har<br />
tidligere vært et hett tema i<br />
Forsvaret. Nå har Forsvarsstaben<br />
anmodet Forsvars departementet<br />
om hjelp til å få rekruttert et kirurgisk<br />
team på åtte personer fra<br />
Serbia.<br />
«Uten slik støtte i kontingent 1<br />
vil man allerede etter tre–fire måneder<br />
kunne få store utfordringer<br />
på personellsiden i de kirurgiske<br />
teamene,» heter det i brevet.<br />
– Vi jobber med saken, sier avdelingsdirektør<br />
Klæboe.<br />
– Både vi og serberne ønsker dette,<br />
men saken må gjennom det ser-<br />
Niger<br />
Nigeria<br />
Kamerun<br />
Tsjad<br />
D´jamena<br />
biske parlamentet, og spørsmålet<br />
er om de rekker første kontingent.<br />
1,2 millioner hjelpetrengende. Den<br />
humanitære situasjonen i området<br />
er akutt. Formålet med FN-styrken<br />
er å bidra til sikkerhet for flyktninger,<br />
internt fordrevne og hjelpetrengende<br />
i befolkningen. Det er nærmere<br />
1,2 millioner hjelpetrengende i<br />
området. Nesten 300 000 av disse er<br />
flyktninger fra Darfur i Sudan. Både<br />
flyktninger og opprørsgrupper krysser<br />
grensene, noe som medfører at<br />
Darfur-konflikten påvirker situasjonen<br />
i nabolandene i stor grad.<br />
LEIF INGE SKAGEMO lis@fofo.no<br />
Libya<br />
Sentral -<br />
afrikanske rep.<br />
Sudan<br />
kommentar<br />
nå<br />
■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere<br />
aktuelle temaer. Denne gang tidligere TV2-sjef, Kåre Valebrokk.<br />
Forsvaret bør sikre seg sin del av krise -<br />
pakkene, mener Kåre Valebrokk.<br />
Krisen gir muligheter<br />
Da det nye året var et faktum, var finanskrisen på rask vei<br />
inn i realøkonomien. Bedrift etter bedrift varslet permitteringer<br />
og oppsigelser, byggeprosjekter ble lagt på is, avbestillinger<br />
strømmet inn. Sjelden har det vært så vanskelig å være optimist,<br />
faktisk så vanskelig at jeg ikke et øyeblikk trodde situasjonen<br />
ville komme til å bedre seg den første måneden.<br />
Det ventes en arbeidsløshet på fire prosent, men den kan bli<br />
høyere. Hvor dyp krisen vil bli eller varigheten, er usikkert.<br />
Senhøstes var regjeringen ute med redningspakke nummer 1,<br />
tilegnet bankene. Pakke nummer 2 - så vidt jeg forstår – tar sikte<br />
på å hjelpe bedriftene med oppdrag for å unngå oppsigelser.<br />
Regjeringen ønsker spesielt at byggenæringen blir tilgodesett.<br />
Blant annet skal skoler og andre offentlige bygg pusses opp, veier<br />
skal bygges eller utbedres. Formål som dette er selvsagt valgt<br />
for å gjøre det mer spiselig å angripe den nærmest hellige handlingsregelen.<br />
Det er her jeg håper at Forsvaret kjenner sin besøkelsestid. I<br />
Forsvarsbygg Utvikling på Grev Wedels plass i Oslo har det<br />
lenge ligget en hel bunke prosjekter som skal gjennomføres,<br />
men som av foreskjellige årsaker er blitt utsatt. Det største er<br />
nytt Joint Warfare Center på Jåttå i Stavanger, et annet er nytt<br />
Fellesoperativt hovedkvarter i Bodø, logistikksenter og nytt<br />
kontorbygg på Haakonsvern i Bergen og oppgradering av militærleirene<br />
Skjold og Setermoen i Troms. For å kunne sette i<br />
gang er Forsvaret avhengig av nye budsjettmidler. Det er fra<br />
Kristin Halvorsens redningspakke pengene kan hentes.<br />
«DET ER VIKTIG<br />
Å FREMME<br />
PROSJEKTER<br />
SOM KAN KOMME<br />
RASKT I GANG»<br />
Men Forsvaret er ikke alene om å ha<br />
mange prosjekter og for lite penger.<br />
Derfor er det viktig å fremme prosjekter<br />
som kan komme raskt i gang. Kan de ikke<br />
det, har det knapt noen hensikt å<br />
fremme dem. Sannsynligvis må man<br />
regne med at regjeringen vil prioritere<br />
enkelte distrikter. Eksempelvis har jeg<br />
begrenset tro på at Forsvaret vil få<br />
gjennomslag for Joint Warfare Center.<br />
På den nylig avholdte Solakonferansen kom det tydelig frem at<br />
Rogaland er et fylke som uansett kommer til å slippe relativt<br />
billig unna den kommende nedturen i økonomien. Trolig vil<br />
det være fornuftigere søke gjennomslag for prosjektene i<br />
Nordland og Troms. Uten tvil har Forsvaret også flust med oppgraderinger<br />
som burde vært gjort i andre deler av landet.<br />
Regjeringens pakke treffer en byggenæring som sjelden har<br />
hatt større behov for nye oppdrag. Det ligger også i kortene at<br />
pristilbudene fra entreprenørene kan bli betydelig gunstigere<br />
enn de anslagene Forsvaret tidligere har kalkulert med. Det ville<br />
være skuffende<br />
om ikke Forsvaret<br />
sikret seg sin del av<br />
kaken.<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009 13
14<br />
Setter ned eksplosivgruppe<br />
En arbeidsgruppe skal ta for seg<br />
problemstillinger knyttet til gamle<br />
eksplosiver.<br />
I flere år har Justisdepartementet og<br />
Forsvarsdepartementet vurdert risikoen ved<br />
gammel ammunisjon Den ble aktualisert ved to<br />
store funn i Tromsø og Porsanger sist høst. Drøyt<br />
to millioner kroner bruker Forsvaret årlig på ammunisjonsrydding.<br />
– Vi setter snart ned ei arbeidsgruppe, det er<br />
det vi kan si, sier seniorrådgiver Kristin Mørke -<br />
støl i Forsvarsdepartementet. Avdelingsdirektør<br />
Andreas Agersborg i Justisdepartementet vil heller<br />
ikke skru opp forventningene:<br />
Totalt er målet å få ned reiseutgiftene med<br />
91 millioner kroner bare i forsvarsgrenene. I tillegg<br />
kommer besparelser Forsvarets logistikkorganisasjon<br />
og Forsvarsstaben. Pålegget om<br />
kutt kan bli en utfordring, da mange reiser er<br />
knyttet til operativ virksomhet, og internasjonal<br />
innsats ikke skal rammes. Heller ikke rettighetsreiser<br />
røres.<br />
Mer kritiske. – Det går an å reise smartere, kanskje<br />
bruke de billigste billettene, selv om man<br />
da risikerer ett og annet gebyr for endring av<br />
billetten. Videre må behovet for å reise vurderes<br />
kritisk, det samme gjelder antallet som reiser,<br />
sier oberst Morten Sannes.<br />
Han er sjef for økonomiseksjonen i Forsvars -<br />
staben. Prisen på en gjennomsnittlig flyreise i<br />
Forsvaret er nesten halvert etter at avtalen med<br />
Norwegian trådte i kraft i fjor.<br />
– Vi kan ikke konkludere noe om ansvar og<br />
økonomi. Dette er en prosess initiert av stortingsmeldinga<br />
om sivil beredskap.<br />
Over 200 000 tonn eksplosiver skal ha ligget<br />
igjen da tyskerne kapitulerte i Norge. Mye ble<br />
fjernet av våre allierte og de nedsatte minekommandoene<br />
som jobbet i flere år etter 1945. Men<br />
mye ble også bare dumpet på sjø eller land inntil<br />
det ble forbudt ved Oslo-konvensjonen i 1972.<br />
I 1978 omkom en ung gutt i Porsanger da det<br />
ble brent søppel og en granat gikk av, og seinest<br />
for et par år siden skjedde noe liknende i Sør-<br />
Varanger, dog uten alvorlige skader.<br />
Oberstløytnant Even Mølmshaug ved<br />
Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole tror risikoen<br />
vil være til stede i mange år.<br />
BRÅBREMS: Reisebudsjettene i Forsvaret kuttes med 30 prosent. Arkivfoto: HANS OLAV NYBORG/NORWEGIAN<br />
30 prosent kutt<br />
Opp mot 100 millioner kroner skal kuttes ved å reise<br />
smartere i Forsvaret. I tillegg skal driften effektiviseres<br />
for 150 millioner kroner.<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
Foruten reisekutt, gjøres det mindre justeringer<br />
for å styrke operativ virksomhet. Forsvars -<br />
budsjettet for i år er totalt sett styrket, derfor betegner<br />
Sannes justeringene som lite dramatiske,<br />
ofte bare en halv prosent.<br />
50 millioner i Hæren. Hæren må ta det største<br />
kuttet - på 20 millioner kroner, samt reduksjon<br />
i reiseaktivitet på 30 millioner kroner. Derfor<br />
blir 2. bataljon på Skjold fra august og ut året<br />
bare en kompanistridsgruppe.<br />
– For å balansere budsjettet ønsker Hæren å<br />
redusere 2. bataljon ned mot en tredel. Det blir<br />
250 færre soldater enn normalt de fire–fem siste<br />
månedene av dette året. Det gir oss mulighet<br />
til å gå over til vinterinnkalling på Skjold, og<br />
dessuten skal bataljonen omvæpnes fra CV 90<br />
til lettere vogner. Derfor er reduksjonen på<br />
Skjold ikke bare økonomisk relatert, den gir oss<br />
SPRENGES: Granater fra krigen blir sprengt av<br />
Forsvarets eksperter.<br />
– Det ryddes nesten hver dag, men det vil stadig<br />
dukke opp nye funn. Eksplosivene kan være<br />
farlige i 50 år til – i verste fall også farligere, sier<br />
skolesjef Mølmshaug.<br />
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />
også tid til å starte omvæpning til et lettere<br />
konsept, sier oberstløytnant Anne Rydning.<br />
Hun leder styringsavdelingen i Hærstaben.<br />
Hæren får et økonomisk trangt år. Men den<br />
bebudede økningen i årsverk blir skjermet. Det<br />
betyr at det i 2009 blir 98 nye årsverk, og 47<br />
flere kadetter på Krigsskolen. Og aktiviteten<br />
forøvrig skal bli nokså lik det den var i 2008.<br />
– Vi skal gjøre vårt beste for å kutte 30 millioner<br />
kroner i reiser. Det håper vi ikke skal få operative<br />
konsekvenser. Men tallet er stort, medgir<br />
Rydning.<br />
Sjøforsvaret halverer reiser. Sjøforsvaret med<br />
Kystvakta må effektivisere drifta med 17 millioner<br />
kroner og i tillegg kutte 27 millioner kroner<br />
på reiser og kurs. Sjefen for driftsavdelingen,<br />
kommandør Jan W. Dahl, sier de har foretatt en<br />
midlertidig utporsjonering av reduksjonen.<br />
– Vi har ikke fått dette konsekvensutredet,<br />
men vi må i praksis nesten halvere tjenestereisene.<br />
Imidlertid lever vi nå med mindre usikkerhet<br />
enn i fjor, da kuttene kom seint, sier<br />
Dahl.<br />
Ugreit i Luftforsvaret. I Luftforsvaret er nedtrekket<br />
på 39 millioner kroner. 24 av disse utgjør<br />
reisene.<br />
– Det positive er at justeringen kom så tidlig<br />
at vi ikke hadde fordelt penger og oppdrag på<br />
avdelingene. Men kutt er aldri greitt, og det er<br />
dramatisk nok i forhold til den nettoøkningen<br />
vi skulle hatt. Nå klarer vi ikke komme tilbake<br />
til normalt aktivitetsnivå, selv om det blir en<br />
viss økning på flysystemer og øvelser fra 2008,<br />
forteller oberst Endre Bjerknes, som er driftssjef<br />
i Luftforsvaret.<br />
HV kutter reiser. I Heimevernet reduserer de<br />
reisene med 10 millioner kroner - og kun det<br />
fordi aktiviteten fra før bare tillot øving av innsatsstyrkene.<br />
– Men fordi vårt reisebudsjett er så lite, opplever<br />
vi det som et rammekutt, sier oberstløytnant<br />
Stig Myrvang, seksjonssjef virksomhetsstyring<br />
i HV-staben.<br />
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />
Foto: TORBJØRN LØVLAND
akkurat<br />
Av Jan Eirik Finseth<br />
nå<br />
Viseadmiral<br />
Sjef for Forsvarsstaben<br />
Viktige tradisjoner og verdier<br />
Forsvaret er en viktig kulturbærer<br />
i det norske samfunnet, og vår<br />
profesjonskultur og –identitet skal<br />
vernes, utvikles og formidles.<br />
I denne sammenheng er seremoniene<br />
viktige – ikke minst fordi de tar<br />
vare på våre tradisjoner og verdier<br />
som viktige deler av vår kultur og<br />
identitet. I januar i år presenterte vi<br />
nye bestemmelser – med klare retningslinjer<br />
og tydelig ansvarsfordeling<br />
– som skal sikre at tradisjonsrike<br />
seremonier blir bedre ivaretatt.<br />
Med de nye reglene blir det enklere<br />
for hver avdeling å følge opp eget ansvar.<br />
De nye bestemmelsene, som er<br />
ført i pennen av Forsvarets avdeling<br />
for kultur og tradisjon (FAKT), kartlegger<br />
hvilke avdelinger som har ansvar<br />
for de ulike seremoniene som<br />
avholdes i Forsvaret, og hvilke roller<br />
avdelingene spiller under planlegging<br />
og gjennomføring av disse.<br />
20 år<br />
siden<br />
■ 1989 lå an til å bli et dårlig<br />
øvingsår for Forsvaret. Innsparinger<br />
ville først og fremst ramme repetisjonsøvelsene<br />
ved at de skulle reduseres<br />
med en tredel.<br />
Repetisjonsøvelsene i Hæren skulle<br />
reduseres med over åtte bataljoner,<br />
noe som tilsvarte at over 7000 personer<br />
ikke ville få innkallelsen de<br />
normalt ville fått.<br />
■ I Forsvarets forums rundreise til<br />
alle messene i norske militærleirer<br />
hadde turen kommet til gardeleiren<br />
på Huseby. Med en makskarakter på<br />
Samtidig fastslår også bestemmelsen<br />
i hvilke anledninger Forsvaret bør<br />
gjennomføre en seremoniell markering,<br />
og den beskriver de overordnede<br />
rammene for en slik seremoni.<br />
Forsvaret har ikke tidligere hatt slike<br />
bestemmelser som i sin helhet<br />
har sikret gjennomføring av viktige<br />
markeringer. I de nye bestemmelsene<br />
går det også fram at seremonier<br />
i Forsvaret skal benyttes til å<br />
synliggjøre etaten i samfunnet, og at<br />
seremoniene – så langt det er hensiktsmessig<br />
– skal inkludere det sivile<br />
samfunn.<br />
De nye bestemmelsene gir et mer<br />
helhetlig opplegg for hvordan slike<br />
markeringer skal håndteres. Dette er<br />
viktig – både internt og, ikke minst,<br />
eksternt. Forsvaret har behov for<br />
synlighet i samfunnet, og seremoniene<br />
vil øke bevisstheten internt og<br />
FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 1/2,<br />
14. januar 1989.<br />
fem tallerkener fikk spiseplassen til Kongens gutter kun én tallerken. – Jeg<br />
er drittlei den ensformige og elendige frokosten, uttalte en av gardistene.<br />
Medlem av<br />
European Military<br />
Press Association<br />
50 år<br />
siden<br />
F • FORSVARETS FORUM utgis på oppdrag fra Forsvars staben. Forsvarets<br />
forum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som<br />
oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og<br />
uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten.<br />
■ En ny modell av gardeuniformen<br />
ble lagt frem for generalintendanten.<br />
For å gjøre uniformen penere og<br />
mer moderne, ble det blant annet<br />
foreslått en lang jakke, et penere<br />
hals- og skulderparti og en stivere<br />
og mer avlang hatt. – Gardesjef Leif<br />
Schanke påpekte imidlertid mulige<br />
problemer i sommervarmen, da blå<br />
bukser passet dårlig til khakibukser.<br />
■ To gaster som hadde bestilt bord<br />
ved Ravndal Gjestgiveri og Restaurant<br />
i Tønsberg, ble vist bort av personalet<br />
da personalet innså at de var soldater<br />
inne til førstegangstjeneste.<br />
Direktøren ved spisestedet kunne fortelle at alle menige ble nektet adgang til<br />
restauranten på grunn av tidligere bråk med soldater. Gastene meldte saken til<br />
politiet.<br />
Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI<br />
Medlem av Fagpressen<br />
«SEREMONIENE VIL<br />
ØKE BEVISSTHETEN<br />
INTERNT OG<br />
SYNLIGHETEN<br />
UTAD»<br />
F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik<br />
disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.<br />
Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til<br />
å kontakte redaksjonen.<br />
Det er også anledning å reise klage til:<br />
Pressens Faglige Utvalg,<br />
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,<br />
Tlf.: 22 40 50 40.<br />
synligheten utad.<br />
Ett av tiltakene i de nye bestemmelsene<br />
er for eksempel at bruken av<br />
Forsvarets musikkorps og musikk<br />
under seremoniene i større grad sikres<br />
– nettopp fordi musikken både er en<br />
viktig stemningsskaper og et synlig<br />
element i markeringene.<br />
Bestemmelsene legger også vekt på at<br />
det sivile samfunn – så langt det er<br />
hensiktsmessig – skal inviteres til seremoniene.<br />
Forsvarets ansvar for eget personell<br />
er ikke bare et spørsmål om det rene<br />
juridiske begrep i form av arbeidsgiver -<br />
ansvar, men også et spørsmål om valg<br />
av ledelsesfilosofi med perspektiver ut<br />
over selve tjenestetiden. For å formidle<br />
dette – internt og eksternt – er seremonier<br />
viktig. Forsvarets seremonier<br />
skal formidle anerkjennelse, identitet<br />
og fellesskap – både med tanke på dagen<br />
i dag og fremtiden.<br />
FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 2,<br />
26. januar 1959.<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009 15
16<br />
<strong>aktuelt</strong><br />
Mekaniker Mike Smith (53)<br />
bygger F-35.<br />
Mike the<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
Mechanic F JANUAR/FEBRUAR 2009 17<br />
Foto: CHRITIAN NØRSTEBØ
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
18<br />
«F-35 REPRESEN-<br />
TERER HELT NY<br />
TEKNOLOGI SOM<br />
VI FOR EN HVER<br />
PRIS MÅ VOKTE<br />
MOT INDUSTRI -<br />
SPIONASJE»<br />
JOHN KENT<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
KAMPFLYKJØPET<br />
Mike Smith er blant dem med<br />
lengst fartstid i Lockheed Martins flyfabrikk.<br />
Med sine 30 år her har han<br />
vært med helt siden F-16 ble produsert.<br />
Dagen etter at F besøkte Lockheed<br />
Martin Aeronautics i Fort Worth,<br />
Texas, hadde Mike Smith 30-års jubileum<br />
for når han startet å jobbe som<br />
flymekaniker. Det er blitt noen F-16 siden<br />
den gang og nå er det F-35<br />
Lightning II som står for tur.<br />
Et unntak for F. Vi har fått en ganske<br />
eksklusiv intervjuavtale med Smith.<br />
Det er nemlig ikke så lett å få tilgang<br />
til «gutta på gølvet» i den amerikanske<br />
industrien. Årsaken er at alle er strengt<br />
bundet av fagforeningslover som beskytter<br />
dem mot å forstyrres i de daglige<br />
arbeidsoppgavene. Men fabrikkledelsen<br />
klarer å få gjort et unntak fra reglene<br />
for F – siden vi kommer langveis<br />
fra. Og Mike er dessuten fagforeningsleder,<br />
så da kan ledelsen føle seg trygg<br />
på at det ikke blir noe bråk av dette.<br />
– Jeg leder et høyt kvalifisert team av<br />
flymekanikere som monterer deler<br />
knyttet til fremdriften av flyet, det vil<br />
si blant annet motor og vifter, sier<br />
Smith.<br />
Han forteller videre at det er de mest<br />
erfarne som jobber i hans seksjon.<br />
I dag produseres det sju fly i året på<br />
Lockheed Martin. Mike og hans kolleger<br />
må regne med økt hastighet i produksjonen<br />
etter hvert. For fra 2010 skal<br />
de produsere<br />
ett<br />
fly hver<br />
måned – og<br />
om sju år skal de<br />
opp i hele 20 i året.<br />
Piratmat. Smith og hans<br />
kolleger jobber hardt for at F-<br />
35 Lightning II – de nye kampflyene<br />
til det norske forsvaret – skal<br />
kunne leveres i tide, i dette som er verdens<br />
største militære materiellprosjekt.<br />
Selv om de tar arbeidet sitt svært<br />
seriøst, blir det også tid til litt humor i<br />
arbeidsdagen, skal vi tro den erfarne<br />
mekanikeren. Fabrikklokalene er inndelt<br />
i ulike stasjoner som de ansatte<br />
har gitt kallenavn. Smith holder til i<br />
«Pirate´s Cove», på norsk betyr det noe<br />
á la «piratens hule». Med glimt i øyet<br />
og som en gest til gjestene fra Norge,<br />
overrekker sjørøveren oss et glass<br />
hjemmelaget tomatsaus med egenprodusert<br />
piratlogo på.<br />
Frykter industrispionasje. Selv om vi<br />
aller nådigst fikk lov å ta Smith til side<br />
noen minutter for en prat, er det med<br />
nød og neppe han kan fotograferes på<br />
arbeidsplassen sin. Sikkerheten ved<br />
Lockheed Martin Aeronautics er like<br />
høy som hos en militær avdeling – om<br />
ikke enda høyere. F har vært gjennom<br />
en omfattende klarering for i det hele<br />
tatt å få en avtale. Selv om vi omsider<br />
har fått innpass, er det strengt forbudt<br />
å ta bilder i selve flyfabrikken.<br />
– Myndighetene påla oss strengere<br />
retningslinjer for et år siden. F-35 representerer<br />
helt ny teknologi som vi<br />
for en hver pris må vokte mot industrispionasje.<br />
Dette er med bakgrunn i tidligere<br />
dårlige erfaringer der andre land<br />
har fått tak i amerikanske industrihemmeligheter,<br />
forklarer John Kent<br />
mens han følger oss rundt.<br />
Pressetalsmannen tøyer likevel reglene<br />
så vi får tatt noen bilder av flymekanikeren<br />
Mike Smith.<br />
Forventer effektivitet. Det er<br />
ikke bare når det gjelder fotografering<br />
at sikkerheten er høy. Før vi får<br />
sette vår fot inn i det aller helligste av<br />
produksjonslokalene, må personlige<br />
effekter som gifteringer, ørepynt og<br />
liknende tas av og legges i en mageveske<br />
vi får utdelt. Årsaken til dette er at<br />
man for all del vil unngå at fremmedelementer<br />
havner i flykonstruksjonen<br />
og blir «rusk i maskineriet».<br />
– I verste fall kan det føre til ulykker,<br />
sier pressetalsmann Kent, mens vi kjører<br />
gjennom de enorme lokalene som<br />
utgjør flyfabrikken, i en farkost som er<br />
til forveksling lik en golfbil.<br />
Fabrikk besøket er nærmest lagt opp<br />
som en sightseeingtur i turbofart, der<br />
vår sjåfør og guide innimellom stopper<br />
for raskt å fortelle om hver seksjon, før<br />
vi fraktes videre. PR-folkene passer alltid<br />
på at vi holder timeplanen. I<br />
Lockheed Martin forventes det effektivitet<br />
og tid er som kjent penger.<br />
Fremtidsdrømmer. Lockheed Martin<br />
Aeronautics er en av de største arbeidsgiverne<br />
i lokalsamfunnet Fort Worth,<br />
Texas. Finanskrisen som for tiden herjer<br />
USA synes ikke å true flyprodusenten<br />
i nevneverdig grad. Mike Smith bekymrer<br />
seg ikke for jobben sin og sier<br />
han stoler på at ledelsen skal lose selskapet<br />
trygt videre.<br />
Friluftslivet neste. Eldstemann på fabrikken<br />
er 70 år. «Vår» mekaniker tviler<br />
på at han blir i jobben til han er så<br />
gammel, etter et lang arbeidsliv innenfor<br />
betongveggene drømmer nemlig<br />
Smith om friluft og blå himmel.<br />
– Om noen få år skal jeg finne en hytte<br />
i Colorado og trekke meg tilbake til<br />
et liv i villmarken, sier han med overbevisning.<br />
Inntil videre lover flymekanikeren<br />
oss å gjøre en god jobb med<br />
flyene som skal til Norge.<br />
I FORT WORTH, TEXAS:<br />
GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
∞<br />
VIKTIG MILEPÆL: – Norge var først ute med å signere videre kontrakt for F-35, og det er betydningsfullt<br />
– uavhengig av hvor mange fly dere skal ha, mener Kevin McCormick, en av prosjektlederne i<br />
Lockheed Martin.<br />
NB!<br />
<strong>aktuelt</strong><br />
FREMTID: - Dette flyet er<br />
designet til å møte både<br />
dagens og morgendagens utfordringer,<br />
sier en engasjert Bill<br />
Gigliotti, pilot i F-35-prosjektet.<br />
∞<br />
■ F-35 Lightning II skal lages i tre<br />
varianter: en for vanlig takeoff og<br />
landing (F-35A), en variant for takeoff<br />
på kort avstand og landing<br />
på kort rullebane (F-35B) og en<br />
variant tilpasset bruk fra hangarskip<br />
(F35C). De første flyene er<br />
planlagt levert i 2011 og 2012.<br />
Norge skal kjøpe varianten F35A.<br />
Flyfabrikken<br />
■ Lockheed Martins flyfabrikk<br />
ligger i Fort Worth, Texas. Den er<br />
bygget i 1942.<br />
■ Det er produsert mer enn 7000<br />
militære fly der.<br />
■ For tiden er det 14 000 ansatte,<br />
2000 jobber i selve fabrikken.<br />
■ Fabrikken strekker seg over<br />
700 000 kvadratmeter, omfatter<br />
151 bygninger, 2,6 kvadratkilometer<br />
gulvflate. Produksjonslinjen er om<br />
lag 1,6 kilometer lang.<br />
FULL SPEED AHEAD: - Tempo<br />
i produksjonen øker stadig.<br />
Alle testfly er enten i produksjon<br />
eller i testing.<br />
∞<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009 19
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
20<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
KAMPFLYKJØPET<br />
DESIGNER COCKPIT: Ingeniør og F-16-pilot Mike Skaff jobber tett sammen med fremtidige brukere<br />
∞<br />
av F-35 for at flyet skal oppfylle alle behov.<br />
Nintendo-flyet<br />
Norges nye kampfly er laget for<br />
Nintendo-generasjonen. Jo yngre<br />
pilotene er, desto lettere vil de klare å<br />
omstille seg fra F-16.<br />
I Lockheed Martin Aeronautics hovedkvarter<br />
er stemningen nesten religiøs når temaet er F-35<br />
Lightning II.<br />
– Det nye kampflyet har alt F-16 mangler, sier ingeniør<br />
og tidligere F-16 pilot Mike Skaff (51).<br />
Skaff ledet i fem år teamet som har designet cockpiten<br />
i det nye flyet. Nå for tiden jobber han med å<br />
kvalitetssikre den taktiske brukervennligheten til F-<br />
35. Det innebærer at han tilbringer mye tid i avanserte<br />
taktiske simulatorer, for å utforske de mulighetene<br />
et femte generasjons kampfly representerer.<br />
Mer automatikk. – Før vi skulle bygge dette flyet,<br />
spurte vi piloter om hva de ville ha i den nye cockpiten:<br />
en større skjerm, var svaret vi fikk. Ja vel, så laget<br />
vi det, forteller Skaff.<br />
I tillegg er en av de vesentligste forskjellene fra F-<br />
16 at F-35 har flere og bedre sensorer, som også er<br />
enklere å bruke. En datamaskin gjør at alt blir mye<br />
mer automatisert slik at piloten kan tenke mindre på<br />
å føre flyet og heller konsentrere seg om den taktiske<br />
delen av oppdraget.<br />
Skaff sier at dette er et fly for Nintendo-generasjo-<br />
nen; jo yngre pilotene er, desto lettere vil de omstille<br />
seg fra å fly F-16 til å fly F-35.<br />
Prøvetur. Designeren blir selv ivrig som en guttunge<br />
når han skal vise oss hva simulatoren til 14 millioner<br />
kroner er god for. Fs utsendte er ikke vanskelig å be<br />
når vi får tilbudet om å prøvekjøre. Med lite<br />
Nintendo-erfaring fra før flyr journalisten over Grand<br />
Canyon. Det blir en «bumpy ride», men med litt assistanse<br />
fra den ekte F-16 piloten Skaff, klarer vi å lande<br />
– nesten på rullebanen – i Las Vegas. Vel vitende om<br />
at det fortsatt er litt eksklusivt å ha sittet i en F-35simulator.<br />
En rekke norske piloter har også fått gleden av å<br />
teste simulatoren, samt komme med innspill til funksjonalitet.<br />
Lys fremtid. F-16 pilot Bill Gigliotti er involvert i både<br />
design av F-35 og å planlegge testflygning. Han<br />
kan dra nytte av lang erfaring, med sine 5600 timer i<br />
luften i mer enn 25 forskjellige flymaskiner. Gigliotti<br />
får stjerner i øynene når han snakker om F-35. Når vi<br />
spør om han tror F-35 virkelig kan leve opp til de<br />
høye forventningene som er skapt, siterer han filmen<br />
«A Space Odyssey»:<br />
- I have seen the future, and it looks beautiful!<br />
I FORT WORTH, TEXAS:<br />
GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
Fakta<br />
<strong>aktuelt</strong><br />
■ Amerikanske Lockheed Martin er<br />
verdens største konsern innen forsvarsindustrien,<br />
med hovedkvarter<br />
i Bethesda, Maryland, like utenfor<br />
Washington DC. Konsernet produserer<br />
militære fly, sivile passasjerfly,<br />
rakettvåpen og romfartøyer og<br />
hadde i 2007 en omsetning på 42<br />
milliarder dollar.<br />
■ Lockheed Martin Aeronautics er<br />
konsernets største selskap, med<br />
hovedkvarter i Fort Worth, Texas.<br />
■ USA samarbeider med åtte land<br />
om utviklingen av F-35 Lightning II:<br />
Norge, Danmark, Nederland,<br />
Storbritannia, Italia, Tyrkia, Canada<br />
og Australia.<br />
■ Det produseres tre ulike versjoner<br />
av F-35, som er ment for henholdsvis<br />
det amerikanske luftforsvaret<br />
og de åtte samarbeidslandene.<br />
■ Norge er den første samarbeidsnasjonen<br />
som har signert avtale<br />
om å videreføre sin forpliktelse i F-<br />
35-prosjektet.<br />
■ Regjeringens valg av F-35 har en<br />
total kostnadsramme på inntil 145<br />
milliarder kroner inkludert 30 år<br />
med vedlikehold.<br />
■ Lockheed Martin jobber ut fra en<br />
intensjon om å levere 48 fly til<br />
Norge, men det er Stortinget som<br />
skal ta den endelige avgjørelsen<br />
om antall. Kampflyprosjektet har<br />
anbefalt 56 fly. Totalt er det planlagt<br />
produsert mer enn 3000 fly.
annonse<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009 21
22<br />
Klokken er 04:00, natt til julaften,<br />
og telefonen ringer på et lugubert<br />
hotellrom i utkanten av<br />
Istanbul. «Breakfast is served!» sier<br />
stemmen. Tre kvarter senere forlater<br />
Diesen hotellet og setter seg på bussen<br />
som skal frakte ham og flere andre<br />
til flyplassen. Ansiktet bærer<br />
preg av maks fire timers søvn.<br />
Lang reise. Det som startet som en<br />
mellomlanding i Istanbul, er blitt en<br />
overnatting på grunn av været i<br />
Kabul. Vel om bord på flyet gjør ordtaket<br />
seg gjeldende: En god soldat –<br />
så også forsvarssjefen – sover når<br />
han kan.<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
<strong>aktuelt</strong><br />
GOD STEMING: Forsvarssjefen på julebesøk i Afghanistan, for fjerde år på rad. Her i Mazar-e-Sharif. Til høyre: en fornøyd fenrik Monika<br />
∞ Sundet.<br />
Sjefens tradisjon<br />
Forsvarssjef Sverre Diesen synes det er en plikt å feire<br />
høytider sammen med styrkene i Afghanistan.<br />
Fra Kabul til Meymaneh får passasjerene<br />
bare med seg håndbagasjen<br />
på propellflyet. Resten kommer neste<br />
dag.<br />
– Jaja, sånt må man regne med, sier<br />
forsvarssjefen.<br />
Det er langt ifra første gangen han<br />
er på tur her. Han ser ut til å kose seg<br />
når flyvertinnen ber folk passe på at<br />
våpenet er sikret, i stedet for å mase<br />
om stolrygger og spisebrett.<br />
Sjefens plikt. I fjor var det fjerde året<br />
på rad at forsvarssjefen feiret julen i<br />
Afghanistan. Det er nok ytterst få<br />
nordmenn, om noen, som har feiret<br />
flere julaftener i landet enn sjefen selv.<br />
– Det er en gammel skikk at militære<br />
sjefer besøker de som er på vakt eller<br />
ute på operasjoner i høytiden. Da<br />
synes jeg det er hyggelig å kunne reise<br />
til Afghanistan. Og etter hvert som<br />
man er blitt godt voksen, så har man<br />
likevel feiret mange tradisjonelle julehøytider.<br />
Så dette er en avveksling og<br />
en hyggelig plikt som sjef, sier Diesen.<br />
– Det er også en måte å uttrykke<br />
anerkjennelse og en takk til de som er<br />
der ute. Jeg håper at det også oppfattes<br />
som at det er det, føyer han til.<br />
– Hva sier de hjemme til dette?<br />
– De vet at dette er noe jeg gjør i noen<br />
få år, og det er det aksept for.<br />
Enkelte sånne ting følger med jobben,<br />
og det er ok, sier han.<br />
Morsom sjef. Fenrik Monika Sundet<br />
fikk sitte ved siden av sjefen under<br />
middagen 1. juledag, i Mazar-e-Sharif.<br />
Hun setter pris på tradisjonen:
∞<br />
∞<br />
RIBBE: Hvorfor spise juleribbe hjemme, når man kan få like god i<br />
Meymaneh?<br />
I MAZAR-E-SHARIF: Forsvarssjefen og daværende kontingentsjef<br />
for de norske sytrkene i Afghanistan; oberst Ivar Halset.<br />
«DET ER EN GAMMEL SKIKK AT MILITÆRE SJEFER<br />
BESØKER DE SOM ER PÅ VAKT ELLER UTE PÅ<br />
OPERASJONER I HØYTIDEN» SVERRE DIESEN , GENERAL<br />
– Jeg synes det er bra og viktig<br />
at forsvarsledelsen viser ansikt<br />
her nede i julehøytiden. Han setter<br />
seg selv i samme situasjon<br />
som vi er i. Og vi får muligheten<br />
til å snakke direkte med forsvarssjefen<br />
om smått og stort, sier hun.<br />
Samtalen rundt middagsbordet<br />
inneholdt nettopp smått og stort.<br />
– Han er nysgjerrig og en morsom<br />
mann å sitte sammen med,<br />
sier hun.<br />
Hun røper at samtalen blant annet<br />
handlet om hennes karriere i<br />
Forsvaret og vitsene i smellbongbongene<br />
som lå på bordet. Og at<br />
Diesen ikke liker lutefisk.<br />
Sundet sender en uformell utfordring<br />
til neste forsvarssjef:<br />
– Julebesøket er en fin trend, og<br />
jeg synes den bør fortsette, sier<br />
hun.<br />
Vise ansikt. Diesen besøkte nesten<br />
alle leirene der nordmenn tjenestegjør.<br />
Han tok også turen innom<br />
spesialstyrkene i Kabul.<br />
– Dette er mer et vanlig besøk<br />
enn en inspeksjon. Jeg synes det<br />
er viktig å snakke med soldatene.<br />
Når man er soldat og jobber i felten,<br />
kan veien opp til ledelsen virke<br />
lang. Og det er den for så vidt<br />
også. Jeg ønsker med dette å vise<br />
at vi verdsetter det som blir gjort<br />
«på bakken», sier Diesen.<br />
– Hva gjør du julen 2009?<br />
– Ha–ha, godt spørsmål! Det blir<br />
nok et helt annet sted, og i mer<br />
tradisjonelle former. Selv om dette<br />
nesten er blitt en tradisjon i seg<br />
selv, sier forsvarssjefen.<br />
I AFGHANISTAN:<br />
CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no<br />
I denne spalten slipper vi til skribenter<br />
som jobber i Forsvaret eller har forsvarsbakgrunn.<br />
Noen skriver med pseudonym,<br />
noen uten. Denne gang: Spørringsagenten.<br />
Kort sagt – forvirrende<br />
petit<br />
Alle vet vi hva GRU betyr, ikke sant? Men hva med SAP? Eller<br />
FIF? Og hva med FOP? Jobber kanskje Snipp og Snapp her også? Ta for<br />
eksempel avdelingsbetegnelser - hvor én forkortelse stables opp på<br />
en annen. Akkurat når man har vent seg til dem, blir de skiftet ut.<br />
På en måte egner den elektroniske telefonlisten seg bedre til å forvirre<br />
fienden enn å finne kolleger i andre avdelinger. Samtidig har vi<br />
tilsynelatende forkortelser som ikke står for noe. Mange lurer på<br />
hva det er, men tør sjelden spørre. Mange hjerneceller ble forbrukt<br />
på resultatløse tankespinn om hva Program Golf sto for. Siden omgrupperte<br />
de seg og byttet navn til LOS, som heller ikke betyr noe.<br />
Pussig nok. For utenforstående blir det et slags intern-swahili.<br />
I Forsvaret går stammespråket særlig hardt utover dem som forviller<br />
seg inn fra den sivile arena. Personlig fikk jeg en sjelelig smell da<br />
jeg tidlig i karrieren spurte meg for og fikk svar som forvirret mer enn<br />
det forklarte. «Du må ringe til effo,» sa de. «Effo?» tenkte jeg. Det gikk<br />
en dag eller to før det gikk opp for meg at det – kort sagt – omfattet<br />
det store huset hvor Forsvarets nøkkelpersonell hadde sitt daglige<br />
virke. Vi snakker om selveste overkommandoen. Betongformasjonen<br />
på Huseby var både skuddsikker og tilbaketrukket, men det var relativt<br />
lett å komme seg dit. En minibuss under oppnavnet «Rutina»<br />
gikk i fast skytteltrafikk til og fra festningen. Det var verre å komme<br />
seg inn. Lenge før flytrafikanter ble satt på de ytterste ydmykelser<br />
for harmløse reiser, ble vi her nøye saumfart i resepsjonen. En kort<br />
stund følte jeg meg hensatt til en amerikansk spionfilm, før jeg utstyrt<br />
med besøkskort aller nådigst ble sluppet inn bak sperringen.<br />
Den store B-en på kortet signaliserte høylydt at jeg reiste alene og<br />
måtte hentes av klarerte mennesker på innsiden. Ferden gikk langs<br />
lange korridorer. Veggene var pyntet med en uendelighet av blasse<br />
trykk som viste 1700-talls soldater iført uhensiktsmessige uniformer.<br />
I neonbelysningens gustne skjær hastet bleke mennesker frem<br />
og tilbake uten å kaste så mye som et blikk på veggpynten. De bar<br />
sine papirer som om det skulle være en hellig kalk.<br />
Hvor disse personene kom fra, hvor de skulle, og ikke minst hvordan<br />
de fant frem, var meg ubegripelig. Skiltingen var dårligere enn på<br />
norske riksveier, her var ikke en liten forkortelse i sikte. Selv fryktløse<br />
spioner som James Bond måtte ha gi tapt for aldri å bli funnet<br />
igjen. Maktkonsentrasjonen virket overveldende; det reneste<br />
Pentagon, tenkte jeg. Men, etter hvert ble en vant til både sikkerhetsrutiner<br />
og stjernebestrødde<br />
menn.<br />
Forkortelsene gled<br />
sakte men sikkert<br />
inn, også i min hjerne.<br />
Og noen turer til<br />
«effo» ble det jo etter<br />
hvert. Til<br />
omorganiseringenavfolket<br />
det.<br />
Til gjengjeld<br />
yngler<br />
forkortelsene<br />
videre.<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN<br />
23
24<br />
LEDEREN FOR UNGE HØYRE:<br />
«Jeg er<br />
nok ikke<br />
den første<br />
som ville<br />
løpt ut i<br />
skogen med<br />
et gevær»<br />
– Kristin Krohn Devold hadde ikke bruk for meg, så det ble<br />
verken rekruttskole eller førstegangstjeneste, sier<br />
Henrik Asheim litt brydd.<br />
– Det var ikke særlig lurt av forsvarsministeren,<br />
konkluderer generalmajor<br />
Roar Sundseth, og ønsker Unge<br />
Høyres leder velkommen til en dag i<br />
Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK)<br />
på Jåttå utenfor Stavanger.<br />
– Vårt forsvar er slik du får det presentert<br />
i dag. Dette er den beste måten<br />
vi kan gi deg et bilde av hvilke oppgaver<br />
og utfordringer vi står overfor.<br />
Kom med alle de spørsmål du vil ha<br />
svar på. En dag er du kanskje statsråd,<br />
for det er vel det som er målet?<br />
– Ja, så absolutt, svarer Asheim, nærmest<br />
på kommando.<br />
Live rapport. Det er en svært hektisk<br />
dag i fjellanlegget. Midt i øvelse Gram<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
småløper Asheim fra den ene kommandoposten<br />
til den andre. Det blir<br />
ikke mange friminutter. I videokonferanserommet<br />
gjøres en linje klar til<br />
Afghanistan. I Camp Nidaros sitter<br />
stabssjefen for den norske kontingenten,<br />
oberstløytnant Asle Gaarder og<br />
major Christian Øverli, og venter på å<br />
gi Asheim en innføring i Inter -<br />
national Security Assistance Force<br />
(ISAF) oppdrag og oppgaver. Det rapporteres<br />
om 22 grader i teltveggen og<br />
knallvær, men det er ikke været som<br />
blir tema den neste halvtimen. Etter<br />
en meget åpen og inngående situasjonsbeskrivelse<br />
undrer Asheim om<br />
ISAF trenger flere folk.<br />
– Du vil nok aldri få nok folk, svarer<br />
«FORSVARSPOLI-<br />
TIKK HANDLER<br />
OM VERNEPLIKT,<br />
PLIKTEN OG<br />
ANSVARET VI<br />
HAR TIL Å VERNE<br />
FEDRELANDET<br />
VÅRT»<br />
oberstløytnant Asle Gaarder.<br />
– Og det er vel et politisk korrekt<br />
svar? legger han til med klar adresse til<br />
den unge politikeren.<br />
– Føler dere at det er trygt, og hvordan<br />
opplever de norske soldatene situasjonen?<br />
– Jeg vil si at det er trygt, forholdene<br />
tatt i betraktning, men det kommer vel<br />
også litt an på hva man legger i ordet<br />
trygt. Situasjonen er uforutsigbar. Vi<br />
opplever alltid en liten spenning når vi<br />
beveger oss rundt, men det er sunt. Alle<br />
er klar over at det er knyttet en viss risiko<br />
til det å oppholde seg i Afghanistan.<br />
Orientert. På kontoret til generalmajor<br />
Sundseth venter lunsj. Noen ferdige<br />
påsmurte bagetter slukes mellom<br />
spørsmål og svar:<br />
– Er det mye samarbeid med Nato?<br />
– Mye. Norge var vel det siste landet i<br />
alliansen som «så» at den kalde krigen<br />
var over. Nå registrer vi at Nato er i ferd<br />
med å børste støv av planer fra den
FEIL FOKUS: Det må bli slutt på<br />
at forsvarspolitikk dreier seg om<br />
hvilke handelsavtaler Norge kan<br />
få, mener Henrik Asheim. Han vil<br />
at det skal handle om hva<br />
Forsvaret trenger.<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
gang og det legges nye. Det er ikke tvil<br />
om at oppmerksomheten mot nordområdene<br />
øker i Brussel. Jeg tror ikke<br />
at Russland i overskuelig fremtid vil<br />
utvikle seg til det Sovjetunionen en<br />
gang var, men som en liten nasjon<br />
med grense mot Russland, har vi nok<br />
av utfordringer. Det er bra at det ikke<br />
bare er vi som ser dette. Her følges utviklingen<br />
24 timer i døgnet, syv dager<br />
i uken og 365 dager i året, sier<br />
Sundseth.<br />
På kontoret til viseadmiral Jan<br />
Reksten, sjef for Forsvarets fellesoperative<br />
hovedkvarter, henger kart som<br />
viser operasjonsområder i inn- og utland.<br />
– Jeg bruker mye tid på å følge med,<br />
forklarer viseadmiralen, og skryter av<br />
dem som tjenestegjør i Afghanistan,<br />
men han kan ikke se en militær løsning<br />
på problemene i dette hardt prøvede<br />
landet.<br />
– Hva med hjelpeorganisasjonene,<br />
prøver Asheim seg.<br />
– Vi har god kontakt og en konstruktiv<br />
diskusjon, men vi er vel ikke<br />
alltid helt enige. Selv om situasjonen i<br />
Afghanistan opptar meg sterkt, er det<br />
her hjemme i Norge den største aktiviteten<br />
finner sted. Nordområdene er<br />
en stor utfordring. Akkurat nå deltar<br />
hele hovedkvarteret i et svært realistisk<br />
øvingsspill om hva vi som nasjon<br />
må gjøre dersom vi skal stå opp mot<br />
en trusselsituasjon, sier Reksten.<br />
Etter en dag med diskusjoner, orientering<br />
om spesialstyrker, internasjonale<br />
operasjoner, besøk i operasjonssenteret<br />
og mange firkanter på hvite<br />
lerreter, møter F Asheim i kantina i<br />
FOHK.<br />
– Hvordan har dagen vært?<br />
– Kjempespennende, jeg må innrømme<br />
at jeg ikke helt visste hva jeg<br />
skulle være med på, men dette har<br />
vært utrolig interessant – over all forventing.<br />
Det å få et innblikk i hvordan<br />
det norske forsvaret styres har vært<br />
både lærerikt og spennende.<br />
– Hva gjorde mest inntrykk?<br />
– Å få snakke med Afghanistan over<br />
videotelefon og de som faktisk gjør en<br />
jobb der. Orienteringen de ga og svarene<br />
jeg fikk på mine spørsmål, er noe<br />
man vanskelig kan få på en annen<br />
måte – svært nyttig. Det er mange<br />
som mener mye, men de færreste har<br />
vært der, og mange har heller ikke<br />
bakgrunn for å uttale seg om betydningen<br />
av vårt engasjement i utlandet.<br />
– Er det noe som har forundret eller<br />
skuffet deg?<br />
– Nei, det er ikke noe som har skuffet<br />
meg, men jeg er overrasket over<br />
hvor uformelt det er her – lite hilsing<br />
og mye uhøytidlig tiltale. Jeg har fått<br />
et klart inntrykk av at det må være<br />
hyggelig å jobbe her.<br />
– Hva betyr Forsvaret for deg?<br />
– Jeg tror ikke det betyr noe mer for<br />
meg enn for de fleste nordmenn. Det<br />
er viktig å ha et sterkt forsvar.<br />
Forsvaret skal gi oss trygghet. Det er<br />
en flott institusjon – det at unge<br />
menn og kvinner stiller opp for landet.<br />
Det er ikke makt og militærparader<br />
som er karakteristisk for vårt forsvar.<br />
– Hva tenker du når du møter en i<br />
uniform?<br />
– Det første jeg lurer på er om han<br />
UNGDOM<br />
& FORSVAR<br />
DETTE ER<br />
HENRIK ASHEIM<br />
Hjemsted: Bærum<br />
Alder: 25 år<br />
Sivilstand: Kjæreste<br />
Yrke: Leder for Unge<br />
Høyre<br />
Ambisjon: Gjøre<br />
verden til et bedre<br />
sted<br />
Hva leser du nå: De<br />
som beveger verden<br />
av Ayn Rand<br />
Et sted jeg gjerne<br />
reiser til: Japan (har<br />
aldri vært der, men<br />
har veldig lyst til å<br />
dra)<br />
Beste film: Den 6.<br />
sansen<br />
Idol: Margaret<br />
Thatcher<br />
Favorittby:<br />
København<br />
Beste barnebokforfatter:<br />
Anne-Cath.<br />
Vestly<br />
Beste amerikanske<br />
president: Ronald<br />
Reagan<br />
Beste nåværende<br />
statsleder: Fredrik<br />
Reinfeldt<br />
Ett ord, hvorfor<br />
stemme Høyre:<br />
Frihet<br />
Den dyktigste politiker<br />
i opposisjon:<br />
Erna Solberg<br />
Hobby: Det samme<br />
som jobben min,<br />
Unge Høyre<br />
Hvis uniform, hvilken:<br />
Marinen<br />
Når ba du sist: Er<br />
en ivrig ateist, så jeg<br />
ber fint lite.<br />
■ Vi spør de som kanskje skal<br />
bestemme i fremtiden, ungdomspolitikerne,<br />
hva de tenker om<br />
Forsvaret. Møt leder i Unge Høyre<br />
Henrik Asheim.<br />
eller hun skal på perm eller om de er på<br />
vei tilbake til sin avdeling. Jeg synes det<br />
er fint at man bruker uniformen og det<br />
er også mitt inntrykk at de gjør det med<br />
litt stolthet. Det synes jeg er flott, sier<br />
Asheim.<br />
– Kunne du tenkt deg en karriere i<br />
Forsvaret selv?<br />
– Slett ikke umulig, men jeg er nok ikke<br />
den første som ville løpt ut i skogen<br />
med et gevær.<br />
– Engasjerer forsvarspolitikk deg?<br />
– Jeg vil si at jeg er blitt mer og mer<br />
opptatt av det. Det er vanskelig å være<br />
politisk aktiv i Norge i dag uten å være<br />
interessert i forsvarspolitikk. Forsvaret i<br />
dag har betydning på så mange områder<br />
her hjemme at det er vanskelig å ikke<br />
forholde seg til Forsvaret, og med soldater<br />
som gjør en innsats ute i verden,<br />
er det nesten også en plikt. Jeg tror også<br />
at forsvarspolitikk er noe som kommer<br />
til å seile opp mer og mer i tiden som<br />
kommer.<br />
– Hva mener du er forskjellen på forsvars-<br />
og sikkerhetspolitikk?<br />
– Forsvarspolitikk handler om verneplikt,<br />
plikten og ansvaret vi har til å verne<br />
fedrelandet vårt. Sikkerhetspolitikk<br />
er så mye mer. Vår sikkerhet kan trues<br />
på så mange flere måter. For meg handler<br />
det også om diplomati, hvordan vi<br />
forholder oss til andre land og grupperinger<br />
som ikke kanskje alltid vil oss<br />
vel. Sikkerhetspolitikk kan av og til være<br />
abstrakt, mens forsvarspolitikk er<br />
konkret, vi skal forsvare oss selv og stå<br />
sammen med våre allierte.<br />
– Og hva slags terningkast gir du<br />
dagens forsvarsdebatt?<br />
– En treer. Det er to ting jeg savner i<br />
debatten. Man må slutte å bruke forsvarspolitikken<br />
til alt mulig annet. Når<br />
vi for eksempel skal kjøpe kampfly, så<br />
blir det for mange et tema hvor vi får de<br />
beste handelsavtalene. Det er jo helt ir -<br />
relevant. Forsvaret må få de flyene som<br />
Forsvaret mener det trenger. Det andre<br />
jeg savner, er helhetstenkningen. Det er<br />
få politikere som spør seg selv og det er<br />
få regjeringer som kommer med klare<br />
erklæringer som sier at dette vil vi at<br />
Forsvaret skal være. Jeg savner en vilje<br />
til klarhet.<br />
– Hvilket parti har profilert seg sterkest<br />
på forsvar.<br />
– Vi kommer vel ikke utenom Høyre∞ ∞∞∞<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
25
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
26<br />
og Arbeiderpartiet som jo egentlig har<br />
stått mye sammen på dette området.<br />
Akkurat nå mener jeg at Høyre har<br />
den beste forsvarspolitikken. Det kan<br />
ikke være lett for Arbeiderpartiet å dele<br />
regjeringsmakt med et parti som er<br />
mot Nato. Skulle jeg peke på en politiker,<br />
så må det bli Jan Petersen. Som leder<br />
i forsvarskomiteen har han vært<br />
svært konstruktiv.<br />
– Forsvarskomiteen er fortsatt liv<br />
laga?<br />
– Ja, det mener jeg så absolutt.<br />
Forsvaret skal være forsvar og ikke alt<br />
mulig annet, som for eksempel distriktspolitikk<br />
eller handelsavtaler.<br />
– Hvilke forventninger har du til et<br />
norsk forsvar?<br />
– Et norsk forsvar skal gi sikkerhet i<br />
praksis og ikke bare inntrykk av<br />
trygghet for det norske folk. Det skal i<br />
en gitt situasjon forsvare oss og stå i<br />
mot et angrep. Jeg tror det er ekstremt<br />
viktig at vi fortsatt er en del av Nato.<br />
Alene har vi verken ressurser eller<br />
mulighet til å klare oss. Derfor er det<br />
viktig at vi også stiller opp for våre allierte<br />
når vi blir bedt om det, enten det<br />
er i Afghanistan eller Kongo. Men primæroppgaven,<br />
er slik jeg ser det, å forsvare<br />
det norske folk og land.<br />
– Er EU et forsvarsalternativ?<br />
– Jeg tror det er vanskelig at det ikke<br />
blir det. Europa som et kontinent må<br />
også ha en forsvarsorganisasjon. Dette<br />
ble vi minnet om i Kosovo. Europa må<br />
selv kunne rydde opp i denne typen<br />
konflikter. I valget mellom FN og<br />
Nato mener jeg at vi bør satse på Nato<br />
dersom det gjelder fredsopprettende<br />
operasjoner. FN har dessverre vist at<br />
de ikke har den nødvendig handlekraften.<br />
FN kan imidlertid spille en<br />
viktig rolle når det gjelder fredsbevarende<br />
operasjoner.<br />
– Bør norske soldater sendes til<br />
Sør-Afghanistan?<br />
– Dersom de som leder operasjonene<br />
i Afghanistan mener det, så er svaret<br />
mitt ja.<br />
– Betyr den andre verdenskrig noe<br />
for deg?<br />
– Så absolutt. Både morfar og farfar<br />
var motstandsmenn. Gjennom dem<br />
har jeg fått høre mange historier fra<br />
krigen, og krigshistorien hører heldigvis<br />
fremdeles med til det som vi lærer<br />
noe om på skolen. Men for meg er det<br />
– i likhet med alle unge som lever i<br />
dag – vanskelig å tenke seg eller forstå<br />
hvordan det var da Norge for ikke så<br />
mange årene siden var okkupert. Jeg<br />
har liten forståelse for dem som mener<br />
at krigshistorien får for stor opp-<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
UNGDOM OG FORSVAR<br />
∞<br />
NÆRKONTAKT: Henrik Asheim forteller at det som ga mest inntrykk, var å snakke med oberstløytnant<br />
Asle Gaarder og major Christian Øverli i Afghanistan over video telefon. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
merksomhet. Krigshistorie går ikke ut<br />
på dato.<br />
– Hvem er vår viktigste allierte?<br />
– USA, kommer det kjapt, men han<br />
er også rask til å nevne Storbritannia.<br />
– USA stiller likevel som en supermakt<br />
i en særklasse. Det er ikke noe<br />
annet land som har bidratt og ofret så<br />
mye for frihet og demokrati. Det er<br />
helt avgjørende for Norge at vi har et<br />
godt forhold til USA og Nato. Jeg er litt<br />
mer usikker på et nordisk alternativ.<br />
Jeg skulle aller helst sett at Sverige ble<br />
medlem av Nato.<br />
– Er betydningen av Nordområdene<br />
overdrevet?<br />
– Nei det tror jeg ikke, men vi skal<br />
vokte oss vel for å starte en bitteliten<br />
kald krig sånn for oss selv. Jeg tror på<br />
diplomati og betydningen av dialog<br />
med russerne. Men når det er sagt, er<br />
det viktig at vi har et militært nærvær,<br />
og jeg tror det må styrkes i forhold til<br />
dagens situasjon. Det er ikke tvil om<br />
at et område med så store naturressurser<br />
vil få stor oppmerksomhet.<br />
Områdene er viktig for russerne, for<br />
amerikanerne, for EU og for Norge. Er<br />
det noe som jeg har fått enda større<br />
forståelse for etter besøket her i dag så<br />
∞<br />
PÅ HILS: Viseadmiral<br />
Jan<br />
Reksten, Henrik<br />
Asheim og generalmajor<br />
Roar Sundseth<br />
på Jåttå.<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
«KRIGSHISTORIE<br />
GÅR IKKE UT PÅ<br />
DATO» HENRIK ASHEIM,<br />
UNGE HØYRE-LEDER<br />
er det betydningen av å kunne hevde<br />
vår suverenitet og at vi som nasjon kan<br />
vise tilstedeværelse.<br />
– Bruker vi nok penger på Forsvaret?<br />
– Nei. Jeg mener ikke det, men jeg vil<br />
heller ikke kaste meg inn i en stor talldebatt.<br />
Svaret er så enkelt at dersom<br />
Forsvaret ikke kan oppfylle de ønskene<br />
og kravene som politikerne setter, så<br />
må det gis større bevilgninger. Når forsvarssjefen<br />
sier at Forsvaret ikke kan<br />
klare alle de gode ideene som politikerne<br />
har, ja, så må han få mer penger. Jeg<br />
er glad for regjeringens beslutning når<br />
det gjelder kampfly, selv om pengene<br />
ennå ikke er bevilget.<br />
– Hva mener du om verneplikten?<br />
– Jeg er for verneplikt. Samfunns -<br />
tjeneste for alle er rett og slett tull. Det<br />
heter seg at sivil samfunnstjeneste ikke<br />
skal ta jobben fra noen. Dette medfører<br />
at mange vil komme til å kaste bort et<br />
år av sitt liv. Da er jeg heller for at<br />
Forsvaret får de ungdommene de trenger,<br />
og at de som avtjener militærtjeneste,<br />
får studiepoeng og økonomisk kompensasjon<br />
som gjør at de ikke taper noe.<br />
– Er det politikerne eller Forsvaret<br />
som skal bestemme hvor mange<br />
vernepliktige vi skal ha?<br />
– Det må helt klart Forsvaret bestemme<br />
selv. Politikerne må beslutte hva<br />
slags forsvar vi skal ha og hvilke oppgaver<br />
som skal løses. Så får Forsvaret si<br />
hva man må ha for å klare dette. Da jeg<br />
var på sesjon, fikk jeg litt inntrykk av at<br />
det var litt tilfeldig hvem som skulle<br />
innkalles og hvem som slapp. Jeg kom<br />
litt sent på dagen, og da var visst kvoten<br />
allerede fylt opp og det var ikke behov<br />
for meg. Skulle jeg selv valgt forsvarsgren,<br />
måtte det bli marinen. Årsaken er<br />
selvsagt en mørkeblå uniform!<br />
ERLING EIKLI ee@fofo.no
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være<br />
menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder,<br />
send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F – Forsvarets<br />
forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo.<br />
Blant turutstyret mitt finnes en gammel kaffekjele av den typen<br />
som det i utgangspunktet er komplett umulig å helle fra uten å søle.<br />
Finner man den riktige vinkelen som innebærer at det helles verken<br />
for fort eller for sakte, går det ganske bra.<br />
Lokket er preget med riksvåpenet og nr 762 banket inn for hånd med<br />
min bestefars karakteristiske håndskrift. Altså er den en del av utrustningen<br />
til fenriken som deltok i kampene i Gausdal i 1940. Som 12åring<br />
fikk jeg «utlevert» kjelen før jeg la ut på første overnattingstur -<br />
nå er det egne barn som bruker den. Fire generasjoner – utrustning, utsendelse<br />
og hjemkomst.<br />
Dette er kanskje den store livssammenhengen. Vi starter med å bli utrustet:<br />
hjem og skole, trening og fritid. Utrustning og utsendelse – og<br />
hjemkomst. Den store hjemkomsten ligger i begrepet: «Hjem til jul»,<br />
smerte og savn når dette av ulike grunner ikke lar seg gjøre. På et eller<br />
annet tidspunkt i livet er det ikke lenger vi som blir utrustet og sendt,<br />
men vi er blitt den som utruster og sender. Det er vi som står og venter,<br />
speider ned etter veien eller ved «Ankomst utland». Var utrustningen<br />
god nok? Hvordan har det gått?<br />
Dette er hverdagen i Forsvaret: utrustning, utsendelse og hjemkomst.<br />
Det slår meg hvor gjennomgående den dynamikken er. Helt fra depotarbeideren<br />
utleverer et par stridshansker til vi ser bildet av en godt kamuflert<br />
soldat i en fjellside i Afghanistan med hanskene på, er det en<br />
sammenheng. En hel rekke ledd har utrustet, utsendt - helt fram til<br />
lagførerens siste brif rett før de gikk på hver side av knausen. Mange<br />
arbeider hele sin tjeneste med utrustningen, med materiellet og metodene,<br />
andre med holdningene og etikken. Målet er at utsendingene<br />
skal kunne møte enhver kjent og ukjent oppgave - godt trent til i å bruke<br />
utrustningen<br />
Hele kjeden er opptatt av hvordan det gikk. Vi vil alle ha oppdraget<br />
løst og alle trygt tilbake.<br />
Hjemkomst er vanskelig. Vi har hørt og lest om veteraner som har<br />
brukt veldig lang tid på å komme ordentlig hjem. Det kan ta lang tid å<br />
få øye på en brikke som må på plass.<br />
Jeg har vært med på mange hjemkomster, helt fra tiden på Sør-<br />
Gardermoen hvor bommen lukket seg bak meg etter at øyne, ører og<br />
utstyr var talt, fram til dagens langt forbedrede mottagelsesprogram<br />
som utrettelig utføres av en liten stab ved AFA-kontoret. Det er en stor<br />
forskjell. Representant for dem som utrustet og utsendte, Forsvarets le-<br />
livet KÅRE GRUMSTAD OM:<br />
SAMMEN-<br />
HENG<br />
Utrustning, utsendelse,<br />
hjemkomst<br />
■ Kåre Grumstad er seniorprest i Hæren.<br />
delse er til stede. Det er musikk og medaljer, tid til samtale og ikke<br />
minst et familieprogram for dem som har anledning.<br />
Hjemkomst til avdeling er like viktig, er man heldig finnes både avdeling<br />
og kontor og en som sier: «Velkommen tilbake.» Småting kanskje.<br />
Det er jo oppgavene som teller - eller?<br />
Mange veteraner snakker om at det tar tid å finne sin plass. En plass<br />
hvor du blir regnet med, og etterspurt. Dette gjelder både på jobb og i<br />
familie. «Er det overhodet ingen etterspørsel etter mine erfaringer?»<br />
Dette er selvsagt en relevant spørsmålsstilling, men jeg har også lyst<br />
til å snu på spørsmålet: Hvor interessert er jeg i de erfaringene som er<br />
gjort hjemme, av dem som utrustet og utsendte? Dette er minst like<br />
viktig i heimen. Hjemkomst er en aktiv handling fra begge parter. Så<br />
kanskje hjemkomst handler om ta plass i livsrytmen igjen: utruste, utsende<br />
og hjemkomst. Hjemkomst er en like aktiv handling som utrustning<br />
og utsendelse. Det stopper hvis vi blir passive i hjemkomsten.<br />
Så får det heller være en sår erfaring at kaffekjelen som jeg behersker<br />
så godt, ikke passer i dagens stormkjøkken. Det mest spennende er at<br />
det er en erfaring ungene har gjort, delt den med meg og dermed gjort<br />
til vår erfaring.<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009 27
28<br />
VIKTIG DETALJ:<br />
Elbilen på Ørland<br />
flystasjon og<br />
løytnant Jan Hugo<br />
Valaas forsyner<br />
F-16-flyene med<br />
flytende oksygen.<br />
Foto: ARNE FLAATEN<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
<strong>aktuelt</strong>
Elbiler<br />
■ En toseters elbil koster fra 135 000 til<br />
200 000 kroner i innkjøp. I Norge er det to<br />
elbilprodusenter, Think og Buddy.<br />
■ Batteriene varierer i type, kvalitet, vedlikehold<br />
og pris. For Think må man betale fra<br />
1100 kroner i måneden i batterileie. Da står<br />
produsenten for risikoen om batteriene<br />
skulle svikte.<br />
Forsvarets<br />
eneste elbil<br />
Uten elbilen på Ørland kan F-16-flyene<br />
bare glemme å komme seg i lufta.<br />
Bilen, en Peugeot Partner Electric med militære<br />
kjennetegn, har bakkeutstyrsavdelingen på flystasjonen<br />
brukt siden årsskiftet 1999/2000 – og<br />
den er kjørt 40 000 kilometer inne på stasjonsområdet<br />
– uten noen problemer. To-seteren har stort<br />
lasterom som er tilpasset med braketter slik at den<br />
kan frakte åtte beholdere med flytende oksygen for<br />
hver kjøretur.<br />
Stillegående. I motsetning til de støyende F-16-flyene<br />
er det svært lite lyd som kommer fra bilen som<br />
kaptein Yngve Olsen, løytnant Jan Hugo Valaas og<br />
to vernepliktige soldater bruker hver dag. Den<br />
eneste støyen er lyden fra hjulene når bilen kjører -<br />
og kanskje litt musikk fra cd-spilleren.<br />
– Vi er veldig godt fornøyd med bilen. Den gjør<br />
jobben like godt som en annen bil. Det er så stille<br />
og fredelig å kjøre rundt i den. Det er nesten så vi<br />
nyter stillheten for hver gang, sier Olsen.<br />
For stille pleier det ikke å være på flystasjonen.<br />
Den huser jo blant annet 338-skvadronens F-16-fly.<br />
Elbil er nok. Noen faste og viktige rutiner krever<br />
elbilen. Peugeoten settes til lading i en garasje etter<br />
hver dag. Da står den tørt og godt og er ferdig ladet<br />
til neste dag.<br />
– Når vi kommer på jobb er elbilen klar for nye<br />
mil inne på stasjonen, forteller Olsen og Valaas.<br />
I den daglige driften har de ikke behov for andre<br />
kjøretøyer i LOX-tjenesten, men når det er store<br />
øvelser, må avdelingen bruke LOX-traller i tillegg.<br />
– Det er ikke fordi elbilen ikke gjør jobben. Det er<br />
rett og slett fordi vi trenger større kapasitet fordi<br />
behovet under øvelsene er så store. Da rekker vi ikke<br />
over alle flyene med én bil, sier Olsen.<br />
■ En toppladet elbil har en rekkevidde på<br />
rundt 180 kilometer. Etter dagens strømpriser<br />
koster 10 kilometer kjøring 1,20 kroner.<br />
■ Ingen årsavgift, kun personskadeavgift.<br />
■ Gratis parkering på kommunale plasser<br />
og overfart med riksveiferger.<br />
■ Gunstige forsikringsordninger.<br />
Forsiktig på glatt føre. Et problem med å kjøre<br />
elbil er at sjåføren må være ekstra oppmerksom på<br />
glatt føre. Bilen er utstyrt med piggfrie vinterdekk,<br />
og når de kjører inn foran shelterne der F-16-flyene<br />
står, kan forholdene spille sjåføren et puss.<br />
Motoren bremser litt ekstra på forhjulene – fordi<br />
bilen lader – og derfor kan sladden fort komme<br />
hvis det er is eller snødekke.<br />
– Vi har ikke hatt noen uhell, men er blitt litt<br />
overrasket et par ganger når vi skal svinge. Da har<br />
det gått rett fram i stedet, forteller de to.<br />
Vinterstid bruker de et Webasto varmeapparat<br />
som bruker bensin. Tanken er på sju liter.<br />
– Det nytter ikke å bruke strøm fra batteriene til<br />
å varme opp bilen, da vil den gå tom for strøm rimelig<br />
fort, sier Olsen.<br />
«VI ER VELDIG GODT FORNØYD MED<br />
BILEN. DEN GJØR JOBBEN LIKE GODT<br />
SOM EN ANNEN BIL» KAPTEIN YNGVE OLSEN<br />
Service i Trondheim. Ørland hovedflystasjon<br />
kjøpte to elbiler samtidig i 1999/2000. Den ene ble<br />
skrotet for ikke mange månedene siden, mens den<br />
andre ennå ruller. Service gjennomfører de på<br />
verksted i Trondheim. Da blir bilen satt på henger<br />
og fraktet inn til byen. Strekningen tur/retur er for<br />
lang – i hvert fall hvis de må vente på at den skal<br />
lade i seks til åtte timer for å klare returen.<br />
– Etter at vi hadde bilen på service sist, har bilen<br />
fått litt mindre rekkevidde. Det kommer av at<br />
verkstedet tar en kapasitetstest av batteriet som<br />
gjør at det trenger noen ladinger før det er på topp<br />
igjen, sier Valaas.<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
■ Rimelige vedlikeholds- og reparasjonskostnader.<br />
■ Tidligere måtte det å ha elbil som firmabil<br />
fordelsbeskattes med 75 prosent av nybilprisen<br />
som skattegrunnlag. I forslaget til statsbudsjett<br />
for 2009 senkes grunnlaget til 50<br />
prosent. For en elbil til 200 000 kroner betyr<br />
dette 15 000 kroner spart i skatt per år.<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009 29
30<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
Fra Forsvarets avdelinger kommer det få<br />
forespørsler om å lease eller kjøpe elbiler.<br />
Det forteller major Terje Veaas i Forsvarets logistikkorganiasasjon<br />
(Flo), avdeling for forsyning/transport.<br />
Veeas forvalter Forsvarets administrative kjøretøyer<br />
gjennom avtalen med selskapet LeasePlan<br />
Norge. Altså forsvarsbiler med vanlige nummerskilt.<br />
Må begrunnes. – Når det kommer til det praktiske,<br />
har det strandet med tanken. Argumentene i mot –<br />
og da særlig på grunn av praktiske forhold – blir for<br />
mange og det ender oftest med at en vanlig bensineller<br />
dieselbil blir valgt, forteller Veaas.<br />
Han understreker at mange dessuten velger hybridbiler,<br />
altså en bil som kan drives av både bensin<br />
og diesel og i tillegg har batterier.<br />
– Alle avdelinger som tar ut nye biler gjennom ordningen,<br />
må begrunne valg av bil – også hvorfor de<br />
ikke kan bruke elbil. Sånn sett tenker vi alltid på<br />
muligheten for å innføre elbiler når administrative<br />
kjøretøy skal ut på veien, sier Veaas.<br />
Momsreglene og avtalen Forsvaret har med<br />
LeasePlan Norge gjør kjøp av elbil problematisk.<br />
Billigst å kjøpe. – Hvis Forsvaret skal lease en elbil,<br />
får de ikke momsfradrag på bilen. Det gjør de på de<br />
andre bilene, enten det er diesel eller bensin. Det er<br />
så enkelt som det. Dermed blir bilen dyrere i innkjøp<br />
for Forsvaret. Dessuten må Forsvaret betale moms<br />
for avskrivninger på en elbil og dermed går vinninga<br />
opp i spinninga – i hvert fall med hensyn til økonomi,<br />
sier Veaas.<br />
Det absolutt rimeligste alternativet er hvis hver enkelt<br />
avdeling kjøper en elbil – i stedet for å lease den.<br />
– Da må Forsvaret inn og vurdere om dette er noe<br />
avdelingene skal gjøre. I så tilfelle må den enkelte<br />
avdeling ha økonomi til å kjøpe bilene – og det har<br />
de kanskje ikke i dag?<br />
PAAL RAVNAAS pr@fofo.no<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
ELBIL I FORSVARET<br />
SKYLDER PÅ MOMSEN: Major Terje Veaas<br />
∞ mener mangel på momsfradrag på elbiler er<br />
med på å gjøre dem mindre attraktive for<br />
Forsvaret. Foto: ARNE FLAATEN.<br />
Liten interesse for elbil<br />
Elbilens<br />
Så mye brenner kommandørkaptein Jon Ole<br />
Siggerud for elbiler at han likegodt ble testpilot.<br />
– For meg er Think ikke bare et<br />
transportmiddel, det er en livsstil.<br />
Familiens første elbil fikk navnet<br />
Elinor. Den kjørte Siggerud over 100 000<br />
kilometer, for det meste til og fra jobb i<br />
kollektivfeltet mellom Bærum og Oslo.<br />
Nå har han kjøpt bil nummer to – og den<br />
skal han dessuten teste på alle mulige<br />
måter for å gi produsenten en tilbakemelding.<br />
Han håper Think reddes. Etter<br />
finanskrisen sto de på felgen. Nå har et<br />
amerikansk selskap gitt bilfabrikken et<br />
kriselån på 40 millioner kroner.<br />
Mange fordeler. Han er veldig fornøyd,<br />
kommandørkapteinen, når han kjører<br />
forbi stillestående kø på vei til Oslo<br />
sentrum. Og mens andre sliter med<br />
bompenger og brikker, kjører Siggerud<br />
og hans Elinor nesten lydlyst og helt<br />
gratis forbi bomringen på Skøyen. Og<br />
bedre blir det når Siggerud skal parkere<br />
i byen. På kommunal plass kan han stige<br />
ut, låse døra og gå. Parkering er selvsagt<br />
gratis for elbiler. Nå har han i tillegg<br />
klart å få plass til bilen på<br />
Prinsessens plass inne på festningsområdet.<br />
Der har kommandanten på<br />
Akershus festning stilt opp med kontakt.<br />
Så mens Siggerud gjør jobben som<br />
miljømann i Forsvaret, lader elbilen seg<br />
opp til neste tur.<br />
Får låne strøm. – Jeg har aldri stått batteritom<br />
noe sted. Men det har vært nære<br />
på et par ganger – fordi jeg selv har
testpilot<br />
villet teste hvor langt jeg kan kjøre<br />
på en lading, forteller han.<br />
Skal han og familien på lengre utflukter<br />
der elbilens rekkevidde ikke<br />
holder, har de sikret seg gjennom å<br />
være medlem i Oslo Bilkollektiv - en<br />
billig og for mange praktisk form for<br />
lånebil.<br />
Lavere kostnader. – De aller fleste<br />
turer med bilen, er jo korte turer. Til<br />
det fungerer elbilen utmerket, forteller<br />
Siggerud.<br />
Han legger ikke skjul på at hans<br />
miljøengasjement selvfølgelig var<br />
viktig da han valgte å kjøpe seg en<br />
elbil – for så å ta skrittet helt ut og<br />
kjøpe en til. Begge bensinbilene ble<br />
solgt.<br />
– Toyotaen jeg hadde før kostet<br />
meg – inkludert tapet når jeg solgte<br />
bilen – 6700 kroner i måneden. Det<br />
er UTEN reparasjoner – den var jo<br />
veldig driftssikker og bra, og den<br />
brukte dessuten lite bensin. Den første<br />
elbilen jeg hadde, Elinor, kostet<br />
meg halvparten. Det sier litt om<br />
hvilke besparelser som er mulig. Det<br />
er mange som er skeptiske til elbiler,<br />
men de er blitt mye bedre de siste<br />
årene, sier Siggerud.<br />
Dyrt å lease. Siggerud jobber i<br />
Forsvarsdepartementet med ansvar<br />
for miljøvern i Forsvaret. Det handler<br />
om biologisk mangfold i skytefeltene,<br />
avfallshåndtering og kildesortering,<br />
energiforbruk og miljøhensyn<br />
ved anskaffelser. Og nettopp miljøbevisste<br />
anskaffelser bringer<br />
Siggerud tilbake til elbilen. Det er<br />
ifølge miljømannen ingenting som<br />
hindrer Forsvaret i å investere i elbiler.<br />
Men bilene må kjøpes – ikke lea-<br />
ELINOR: Jon Ole<br />
Siggerud kjører elbil<br />
til jobben i Forsvarsdepartementet.<br />
Foto: ARNE FLAATEN<br />
«JEG ER HELT<br />
SIKKER PÅ AT<br />
FORSVARET SNART<br />
VIL INNSE AT<br />
ELBILER ER ET<br />
GODT ALTER-<br />
NATIV»<br />
JON OLE SIGGERUD,<br />
KOMMANDØRKAPTEIN<br />
<strong>aktuelt</strong><br />
Visste du?<br />
■ De fleste elbiler<br />
kan ikke leveres<br />
med tilhengerfeste.<br />
Årsaken er at batteripakkene<br />
tar så stor<br />
plass bak i bilen.<br />
Elbil på vent. Elbil nummer<br />
to i Forsvaret kan bli<br />
en realitet om Think-fabrikken<br />
berges av staten<br />
eller andre investorer.<br />
Kystvaktskvadron Nord i<br />
Sortland har en Think i<br />
bestilling fra fabrikken.<br />
Men bestillingen ligger i<br />
bero i påvente av hva som<br />
skjer med den norske bilfabrikken.<br />
– Vi skal bruke elbilen til<br />
enkel posttjeneste og<br />
smådistribusjon. Den<br />
kommer i tillegg til bilen<br />
vi bruker i dag, en Ford<br />
Galaxy. Hvis Think-fabrikken<br />
berges, skal vi ha elbilen<br />
fordi den er praktisk<br />
og den er miljøvennlig,<br />
understreker orlogskaptein<br />
Ture Lehn. Bilen koster<br />
rundt 200 000 kroner<br />
i innkjøp.<br />
ses. Dagens leasingpriser er for stive<br />
for elbiler. Momsreglene og leasingfirmaenes<br />
kalkulasjoner gjør det langt rimeligere<br />
for Forsvaret å kjøpe elbilene.<br />
– Forsvaret vil ha stor nytte av å kjøpe<br />
elbiler – fordi Forsvaret kan spare<br />
penger – og ikke minst fordi det er en<br />
miljømessig viktig og riktig ting å gjøre.<br />
Jeg er helt sikker på at Forsvaret<br />
snart vil innse at elbiler er et godt alternativ.<br />
Jeg mener ikke at alle biler<br />
skal byttes ut. Av Forsvarets rundt<br />
2000 administrative kjøretøy er 250 i<br />
den minste klassen. Disse kunne fint<br />
ha vært elbiler. Foruten gode rutiner<br />
må Forsvarets avdelinger kun sørge<br />
for at bilene har ladestasjoner i form<br />
av en stikkontakt. Verre er det ikke, sier<br />
Siggerud.<br />
PAAL RAVNAAS pr@fofo.no<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009 31
32<br />
dokument<br />
MAZAR-E-SHARIF: Elleve militære og to sivile utgjorde Forsvarets musikkstyrke: Tormod Åsgård (f.v), Gry Aubert Bang, Runar Jansen, Rune Heggli,<br />
Karen J. Ruud, Andreas Grønneberg, Andreas Karlsen, Agnete Kristin Mikkelsen, Sverre Olsrud, Arild Hillestad, Christine Bastiansen, Pål Wilhelm<br />
Magnussen og Halvor Ovenstrøm. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
MUSIC REACTIO<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F
N FORCE ∞<br />
2009 blir Forsvarets<br />
kulturår. De tjuvstartet<br />
med å sende militære<br />
musikere til Afghanistan<br />
for å skape julestemning.<br />
I Camp Nidaros i Mazar-e-Sharif står en gjeng musikere<br />
ved siden av to pansrede kjøretøy av typen Sisu.<br />
De lytter.<br />
Det er ikke hver dag man må ha på skuddsikker vest<br />
og hjelm for å komme seg til en spillejobb. Det er andre<br />
juledag, og Forsvarets stabsmusikkorps er på turné.<br />
Fire trombonister, en hornist, fire trompetister, en<br />
tubaist, en trommeslager, en produsent, en sjef og en<br />
innleid solist. De har denne julen forlatt 15 barn, åtte<br />
ektefeller, tre kjærester og en haug med foreldre, for å<br />
spille for de norske styrkene i Afghanistan, omtrent<br />
5700 kilometer hjemmefra. Fire spillejobber er allerede<br />
unnagjort. To i Meymaneh på julaften, og to i Camp<br />
Nidaros, første juledag. Stikkord: fullsatte telt, trampeklapp,<br />
marsipan, konfekt, «Deilig er jorden», «Let it<br />
snow», julebrus, ribbe, og en haug med ekstranummer.<br />
Tre granater. På plakaten i dag står konserter i to leire.<br />
Først til Camp Mike Spann, der gruppen med norske<br />
mentorer holder til, så til Camp Northern Light, for å<br />
spille for svenskene.<br />
– Under setene deres ligger det ammunisjon til 12.7<br />
og MG3. Det må dere gi til oss hvis vi ber om det under<br />
turen, sier en av geværmennene som skal være med.<br />
Passasjerene nikker lydig.<br />
– Kan du forresten gi meg tre av de granatene som<br />
ligger ved siden av deg? spør han og peker.<br />
– Hæ? Nå? Ja, joa…<br />
Tubaist Andreas Grønneberg løfter granatene storøyd<br />
og bruker bare fingertuppene.<br />
Så bærer det av gårde. Passasjerene, eller «turistene»<br />
som transportlaget kaller dem, får lov til å stå i luka og<br />
se mens de kjører. Utkikksposten går på rundgang.<br />
Over internsambandet spilles Dire Strates, og sjåførene<br />
synger med.<br />
– Sisu-turen kommer jeg til å huske lenge, sier trompetist<br />
Gry Aubert Bang.<br />
– Da vi ble briefet i forkant, fikk vi kjenne litt på alvoret<br />
i situasjonen her nede, sier tobarnsmoren.<br />
– Men det å stå og se i luka var fantastisk. Folk vinket<br />
og smilte. Og det viser vel at det er håp også her.<br />
Fornøyd Diesen. Det var for to år siden at Forsvaret for<br />
første gang sendte egne musikere til Afghanistan på<br />
juleoppdrag. Initiativtaker: forsvarssjef Sverre Diesen.<br />
Han fikk, tradisjon tro, med seg flere av konsertene også<br />
denne gang.<br />
– Dette er noe av det mest fornuftige vi kan bruke<br />
disse profesjonelle musikerne til, sier han.<br />
– Jeg mener at korpset utgjør hele forskjellen når det<br />
∞∞∞<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
33
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
34<br />
gjelder å skape julehøytid og stemning<br />
i Afghanistan. Samtidig er det et bra<br />
velferdstiltak.<br />
Diesen skapte debatt da han i 2005<br />
uttalte til Forsvarets forum at han ønsket<br />
å bruke korpsene mer aktivt<br />
internt i Forsvaret, for eksempel i<br />
utenlandsoperasjoner.<br />
– Korpsene levde før mer sitt eget liv,<br />
med konsertvirksomhet og arrangementer<br />
ut mot det sivile samfunn. Det<br />
er vel og bra for profilering og rekruttering.<br />
Men jeg syntes det var viktig å<br />
skape en balanse, der man også bruker<br />
korpsene som en ressurs innad i<br />
Forsvaret. Kulturelle aktiviteter er<br />
med på å bygge identitet, sier Diesen.<br />
– Militærmusikk ble i utgangspunktet<br />
opprettet for at det skulle spilles for<br />
soldater i felt. Det viser at musikk kan<br />
være en viktig moralskapende faktor.<br />
Forsvarssjefen har som vanlig svarene<br />
klare lenge før spørsmålene stilles.<br />
Det gjelder også til dem som mener<br />
kultur ikke hører hjemme i<br />
Forsvaret:<br />
– Kulturen i Forsvaret vil være der<br />
uansett. Jeg ser på kultur som en merverdi<br />
som det gjelder å bruke aktivt.<br />
Til å gi individuell berikelse, fremme<br />
Forsvarets omdømme og skape profesjonsidentitet<br />
og samhold innad i or-<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
TRENGER FORSVARET KULTUR?<br />
ganisasjonen, sier Diesen.<br />
Han mener at Forsvaret har et samfunnsansvar.<br />
– Korpsene, festningsverkene eller<br />
museene er biter i den norske historien.<br />
De må vi ta vare på, sier han.<br />
– Det er ikke sikkert at vi hadde opprettet<br />
korpsene i dag, hvis vi ikke hadde<br />
hatt dem fra før. Men nå har vi dem,<br />
og de har en rolle i Forsvaret og i norsk<br />
musikkliv som vi må videreføre.<br />
Storsatsing. Den rollen virker i alle<br />
fall Forsvarets musikk å ta på alvor. De<br />
har fem korps. 170 profesjonelle musikere.<br />
Nærmere 400 konserter eller<br />
spillejobber hvert eneste år. For<br />
Forsvaret og musikk handler om mer<br />
enn julestemning i Afghanistan. Det<br />
dreier seg om historie. Tradisjoner. Og<br />
kultur. Forsvaret vil at musikken skal<br />
være en kulturbærer – på linje med<br />
festningene og museene.<br />
– Uten kultur er det intet å forsvare,<br />
har forsvarsminister Anne-Grete<br />
Strøm-Erichsen tidligere uttalt. Nå er<br />
hun, sammen med forsvarssjef Sverre<br />
Diesen, i ferd med å få 2009 til å fremstå<br />
som det militære kulturåret. 277<br />
millioner kroner er allerede øremerket<br />
kulturvirksomhet. Nå har statsråden<br />
tatt initiativ til en egen stortings-<br />
Visste du?<br />
■ For tredje året på<br />
rad dro Forsvarets<br />
musikk til Afghani -<br />
stan på juleturné.<br />
Første året dro<br />
Marinemusikken,<br />
andre året var det<br />
Forsvarets<br />
Musikkorps Nord-<br />
Norge sin tur. I år<br />
reiste Stabs -<br />
musikken.<br />
SKUDDSIKKER TURNÉ: Korpset er<br />
på vei til første spillejobb: julegudstjeneste<br />
i Meyamaneh. Fra venstre:<br />
Karen J. Ruud, Andreas Grønneberg,<br />
Pål Wilhelm Magnussen, Arild Hillestad<br />
og produsent Agnethe Kristin<br />
Mikkelsen. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
«DETTE ER NOE AV DET MEST FORNUFTIGE VI KAN<br />
melding om forsvarskultur. Det er første<br />
gang at en slik melding blir skrevet.<br />
Snart lanseres også Forsvarssjefens kulturplan.<br />
Den skal gi en detaljert oversikt<br />
over hva Forsvaret skal gjøre på kultursiden<br />
frem mot 2014, hvilke større arrangementer<br />
som skal finne sted og hva<br />
som skal prioriteres. I tillegg er For svarets<br />
avdeling for kultur og tradisjon<br />
(FAKT) bare noen måneder gammel.<br />
– Vi skal gjennom kulturelle virkemidler<br />
ta vare på Forsvarets sjel og identitet,<br />
sier brigader Geir Holmenes.<br />
Kommandanten på Akershus festning<br />
har mange hatter. Han er også sjef for<br />
FAKT.<br />
– Trenger Forsvaret FAKT for å gjøre det?<br />
– Ja, jeg mener det. Vi trenger et robust<br />
fagmiljø.<br />
Han snakker om kultur som indremedisin<br />
– om hvor viktig det er å skape forståelse<br />
blant de ansatte om hva<br />
Forsvaret er og hvorfor vi har det.<br />
– Men kultur handler også om å styrke<br />
omdømme og øke rekruttering, sier<br />
han.<br />
Fotavtrykk. Avdelings direktør Solveig<br />
Antila i Forsvars departe mentet leder arbeidsgruppen<br />
som har fått i oppgave å<br />
lage stortingsmelding om forsvarskultur.<br />
Mål settingen er å synliggjøre hva
kulturvirksomheten i Forsvaret skal<br />
bestå av og hva den betyr for samfunnet.<br />
Meldingen skal presenteres før påske.<br />
Det skyldes blant annet at forsvarsministeren<br />
ønsker å få den behandlet<br />
i Stortinget før høstens valg.<br />
Antila beskriver tiden til å jobbe med<br />
meldingen som knapp.<br />
– Er tiden i knappeste laget?<br />
– Jeg tror vi har den tiden vi trenger.<br />
Vi rekker å få frem det viktigste.<br />
– Betyr behovet for en tydelig synliggjøring<br />
at forsvarskulturen ikke har vært<br />
synlig nok?<br />
– Antakelig, selv om det ikke er riktig<br />
å si at den ikke har vært synlig. Det<br />
har den vært. Likevel tror jeg det er<br />
mange som ikke er bevisst hva kulturvirksomhet<br />
i Forsvaret egentlig er. Jeg<br />
tror egen stortingsmelding vil gi kulturvirksomheten<br />
i Forsvaret et løft.<br />
– Må det være Forsvarets egne som driver<br />
kulturvirksomheten? Kan ikke det sivile<br />
gjøre det?<br />
– Jeg mener at Forsvaret bør gjøre det<br />
selv, så kulturinstitusjonene, som for<br />
eksempel festningene, ikke mister det<br />
avtrykket i samfunnet som de har i<br />
dag.<br />
Må speile helheten. Antila forklarer<br />
at meldingen vil ta utgangspunkt i de<br />
tre store kulturbærerne; musikk, festninger<br />
og museer. Det bekymrer brigader<br />
Geir Holmenes litt. Han håper meldingen<br />
favner bredere.<br />
– Det er uheldig hvis det betyr at profesjonskulturen<br />
i Forsvaret – som er<br />
selve grunnfjellet i vår virksomhet –<br />
ikke kommer godt nok frem i en stortingsmelding<br />
om kultur. Hvor er velferden?<br />
Idretten? Eller Feltprest korpset?<br />
Han snakker varmt om krigsskolene.<br />
Om Forsvarets kompetanse som<br />
utdanningssektor. At Forsvaret drev<br />
høyere utdanning 63 år – tre generasjoner<br />
– før Universitetet i Oslo ble<br />
grunnlagt.<br />
– Forsvaret er en av de aller fremste<br />
kulturbærerne i kongeriket. Det bør<br />
en kulturmelding speile. Det er nemlig<br />
summen av kvalitetene som gjør<br />
Forsvaret til en så viktig kulturbærer<br />
for hele samfunnet, sier han.<br />
Jan Erik Raanes, som er produksjonssjef<br />
i FAKT, er enig. Han sitter også i arbeidsgruppen<br />
som jobber med stortingsmeldingen.<br />
– Den skal ikke bare handle om hva<br />
Forsvaret kan levere til det sivile samfunn,<br />
men om hvordan kultur kan<br />
bygge opp Forsvaret som militær virksomhet,<br />
sier han.<br />
dokument<br />
∞<br />
SKRYT FRA SJEFEN:<br />
Forsvarssjef og initiativtaker<br />
Sverre Diesen<br />
benytter anledningen<br />
til å takke korpset<br />
etter konserten i<br />
Camp Nidaros i Mazare-Sharif.<br />
– Dere har<br />
innfridd alle forventninger,<br />
sier han.<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
BRUKE DISSE PROFESJONELLE MUSIKERNE TIL»<br />
SVERRE DIESEN<br />
«JEG TROR EGEN<br />
STORTINGS -<br />
MELDING VIL<br />
GI KULTUR -<br />
VIRKSOMHETEN<br />
I FORSVARET<br />
ET LØFT» SOLVEIG ANTILA,<br />
AVDELINGSDIREKTØR<br />
Ensom kommandant. Over grensebyen<br />
Halden ruver 20 000 kvadratmeter med<br />
festningsmurer. Festningen er flere hundre<br />
år med kultur og historie. For svars -<br />
historie. Her falt Karl XII. Her slåss nordmenn<br />
og svensker i århundrer. Her<br />
holdt både militærmusikk og forvaltningsskole<br />
hus. Så, etter tusenårs skiftet,<br />
forsvant begge to. Og Forsvaret besluttet<br />
at festningen, i likhet med flere av de andre<br />
norske festningene, ikke lenger<br />
skulle ha militær kommandant. Briga -<br />
der Geir Holmenes rister på hodet over<br />
den beslutningen. Han kaller perioden<br />
uten kommandant, som flere av festningene<br />
måtte gjennom, for et vakuum.<br />
Fra 2002 ble kommandantstillingene<br />
gradvis gjenopprettet – etter instruks fra<br />
Stortinget. I Halden er Dag Strømsæther<br />
derfor ensom militær svale.<br />
– Jeg savner Forsvaret på Fredriksten<br />
festning, innrømmer han.<br />
Kommandanten beskriver festningen<br />
som en viktig kulturarena. Her spiller<br />
TV2 inn Allsang på grensen. Her er det<br />
operashow. Sykkelritt. Og mange,<br />
mange konserter. Drøyt 30 forskjellige<br />
større kulturarrangementer fant sted på<br />
festningen i 2008. Ingen av dem var militære.<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
35
∞ ∞<br />
36<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
– Jeg skulle gjerne hatt en mer synlig<br />
militær kultur her. Vi har ikke vært<br />
flinke nok til å utnytte det potensialet<br />
som finnes.<br />
– Hva skyldes det?<br />
– Det begynte med at Forsvaret la<br />
ned Distriktsmusikken. Siden ble vi<br />
liggende i bakevja, sier han.<br />
Festningsdrømmer. Strømsæther for -<br />
klarer at det ligger museer på festningen.<br />
De er det sivile stiftelser som drifter.<br />
I tillegg flagges det. Og salutteres.<br />
– Men selv flaggheisingen utfører ikke<br />
Forsvaret lenger. Den er satt bort til<br />
brannvesenet.<br />
Kommandanten tror mange savner<br />
Forsvaret i Halden.<br />
– Vi har vært her i 350 år. Samtidig<br />
tror jeg folk synes det er viktigere at<br />
festningen blir brukt enn at det er<br />
Forsvaret som bruker den.<br />
Strømsæther speider fra toppen av<br />
festningen og utover Iddefjorden. Han<br />
kaller festningsområdet det mest<br />
spektakulære som finnes i kongeriket.<br />
Snur han seg 180 grader, kan han se<br />
langt inn i Sverige.<br />
– Her ligger en arena – som er tvers<br />
igjennom militær og hvor vi kan garantere<br />
flere hundre tusen besøkende<br />
hver sommer. I fjor sommer var det<br />
350 000 her. Det burde være et godt utgangspunkt<br />
for Forsvaret å vise seg<br />
frem, sier han.<br />
Kommandanten drømmer om årlige<br />
arrangementer med militær profil.<br />
Om en minitattoo – med festningen<br />
som kulisse. Og Forsvarets dag.<br />
– Det tror jeg er realistisk, sier han.<br />
Klare for konsert. I Camp Mike<br />
Spann i Afghanistan er det etter en<br />
amerikansk lunsj bestående av omelett,<br />
biff, is, cola og sjokolade, tid for å<br />
rigge opp til konsert. Nå er korpset<br />
mer på hjemmebane. I militær stil vet<br />
alle hva de skal gjøre. Tormod og<br />
Runar har ansvar for lyden. Arild, Pål<br />
og Halvor for lyset. Andre styrer med<br />
notestativene eller scenen. Kantine -<br />
rommet de skal spille i, fylles med lyd<br />
fra instrumentene. De spiller forskjellige<br />
skalaer, i forskjellige takter, under<br />
oppvarmingen. Solist Christin<br />
Bastiansen går i skytteltrafikk mellom<br />
mikrofonen og miksebordet: «Hey,<br />
hey, hey!», synger hun.<br />
I høst fikk medlemmene i korpset et<br />
brev der det sto at de måtte belage seg<br />
på jul i Afghanistan.<br />
– Det er klart jeg var i skeptisk i begynnelsen.<br />
I brevet sto det at det ville<br />
være et møte for oss og pårørende. Jeg<br />
hang meg veldig opp i ordet pårørende,<br />
husker jeg, sier hornist og tobarnsmor<br />
Karen J. Ruud.<br />
Det ble bestemt at én av fire ansatte<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
TRENGER FORSVARET KULTUR?<br />
hornister måtte dra. Etter en del tenking<br />
valgte Ruud å melde seg frivillig.<br />
– Nå er jeg glad at jeg ble med, sier<br />
hun.<br />
Seksuell trakassering. Konserten<br />
kan begynne. Trombonist Sverre<br />
Stakston Olsrud tar innledningen:<br />
– Forsvarsledelsen lovet oss at turen<br />
skulle bli trygg for oss. Men allerede<br />
første dag mistet vi en mann.<br />
«Trommisen» vår sitter i Meymaneh,<br />
isolert på sitt eget lille, private toalett,<br />
sier han i mikrofonen, på akkurat passe<br />
god engelsk. Publikum ler. Rune<br />
Heggli ble syk allerede den første natten,<br />
og ble satt i isolat på grunn av høy<br />
smittefare. Der sitter han resten av turneen.<br />
Produsent Agnete Kristin<br />
Mikkelsen spiller kubjelle, Andreas<br />
Grønneberg på tuba styrer takten.<br />
Julesangene kommer på løpende<br />
bånd. Disneys julekavalkade og<br />
Winter Wonderland. Publikum klapper<br />
og hoier. Det er tilløp til allsang<br />
under «Jingle Bells».<br />
– Digi-diga-diga-dum-du-ti-dum,<br />
synger hele korpset der Rune skulle<br />
hatt en trommesolo.<br />
– Hoftene mine begynte automatisk<br />
å bevege seg, sier en rørt oberst Bjørn<br />
Robert Dahl under takketalen.<br />
Han viser fenomenet, som noen kaller<br />
dansing, til publikums store begeistring.<br />
– Nå må alle amerikanere i rommet<br />
∞<br />
ENSOM PÅ<br />
FESTNING:<br />
Oberstløytnant<br />
Dag Strømsæther<br />
prøver å være på Fredriksten<br />
festning et par<br />
ganger i uka. Han er<br />
nemlig også kommandant<br />
for festningen i<br />
Fredrikstad.<br />
Foto: ARNE FLAATEN<br />
VISSTE DU?<br />
■ Helt siden antikkens<br />
dager har musikk<br />
vært i militær<br />
bruk – enten formålet<br />
har vært å formidle<br />
ordrer, oppildne<br />
egne soldater<br />
eller skremme fienden.<br />
De første norskemilitærkorpsene<br />
kom tidlig på<br />
1700-tallet. Og det<br />
er bare drøyt hundre<br />
år siden musikkens<br />
funksjoner ble<br />
fjernet fra Hærens<br />
taktiske direktiver.<br />
snu seg bort, for jeg skal gjøre noe dere<br />
definerer som seksuell trakassering,<br />
spøker Dahl, og gir Agnete Kristin<br />
Mikkelsen en klem.<br />
Fysiske uttrykk. Langt unna Afgha nistan,<br />
i Forsvarsmuseets østfløy på<br />
Akershus festning, peker scenograf<br />
Inger Astri Kobbevik Stephens på en<br />
modell. Den viser høstens store satsingsprosjekt.<br />
Rundt modellen står Nini<br />
Fritzner, Sindre Weber, Runar Gjerald og<br />
Terje Halvor Holm. Forsvarets museer<br />
omfatter syv museer – er det femte største<br />
i Norge – og det femte mest besøkte.<br />
Kobbevik Stephens snakker om egne<br />
hus og bokser. Om plansjer. Og videoer.<br />
Om å gi de som kommer en opplevelse.<br />
Om flest mulig fysiske uttrykk.<br />
– Der skal det være en M-113 panserstridsvogn,<br />
sier hun, og ler:<br />
– Den leken som står i modellen er<br />
bare noe jeg fant hos sønnen min.<br />
11. november 2009, klokken 11, åpner<br />
forsvarssjef Sverre Diesen utstillingen<br />
som skal ta for seg Forsvaret etter andre<br />
verdenskrig og frem til i dag. Der presenteres<br />
blant annet etterretnings- og sikkerhetstjenesten.<br />
De har aldri tidligere<br />
vært vist frem.<br />
– Hvorfor er det viktig at det er nettopp<br />
Forsvaret som presenterer denne utstillingen?<br />
– For at ikke den militære historien<br />
skal bli borte. Den er også viktig å fortelle.<br />
Hva ville skjedd med militærhistori-
dokument<br />
en om det for eksempel var<br />
Nasjonalmuseet som skulle forvalte<br />
den? spør Sindre Weber.<br />
– Ved at Forsvaret forvalter sin egen<br />
historie kan vi være en samfunnsaktør,<br />
sier Runar Gjerald.<br />
– Er vi gode som museum, gjør vi også<br />
en jobb for Forsvaret, sier Nini<br />
Fritzner.<br />
Gått ut på dato. I Danmark står<br />
Forsvarets museer utenfor Forsvaret.<br />
Slik er det også i Sverige.<br />
– Har det vært vurdert i Norge?<br />
– Nei. Og mitt inntrykk er at i for eksempel<br />
Danmark ønsker de seg tilbake<br />
til Forsvaret, sier Gjerald.<br />
– Hvorfor?<br />
– Fordi som del av Forsvaret får de<br />
være det eneste museet. Nå som de er<br />
utenfor, er de bare ett av mange.<br />
– Kulturforvaltning handler også<br />
om å dokumentere samtiden. Det kan<br />
bli vanskeligere hvis man står utenfor<br />
Forsvaret, sier Weber.<br />
Brigader Geir Holmenes mener utviklingsbehovet<br />
er betydelig på muse -<br />
ums fronten.<br />
– Vi er nødt til å formidle på en mer<br />
moderne måte. Vi må bruke høyteknologi:<br />
audio, foto, video, vibro, interaktive<br />
muligheter og spill. Vi må lage<br />
virtuelle museer.<br />
– Har dere råd til det?<br />
– Gitt at vi skal ha de korpsene, museene<br />
og festningene som vi har i dag –<br />
Trenger Forsvaret kultur?<br />
Jens Borch (45), kaptein, Banak:<br />
Personlig mener jeg at når Forsvaret<br />
har så lite penger, trenger vi ikke den<br />
trivielle kulturbiten som for eksempel<br />
musikken. Den kan andre stå for. Men<br />
For svaret har et ansvar for å ta vare på gamle anlegg<br />
med tanke på rekruttering, undervisning og informasjon.<br />
Roy Helge Olsen (44), oberstløytnant,<br />
Jåtta: Ja, absolutt. Vi trenger å ta<br />
vare på minner og tradisjoner.<br />
Forsvarets musikk er for eksempel en<br />
tradisjon som også gjør oss synlig utad. Jeg synes vi<br />
har en passelig omfattende kultursatsing i dag.<br />
Stine Arntzberg (21), sersjant, Bodø:<br />
Forsvaret er en veldig mannsdominert<br />
greie, så det kan være bra med kultur<br />
for å rekruttere andre grupper – gi<br />
Forsvaret en mykere side. Vår avdeling<br />
bruker rollespill for å bli bedre kjent med hverandre.<br />
Selv om Forsvaret har trange budsjetter, kan vi ikke<br />
satse alt på ett felt, og kultur er viktig.<br />
Helge Øvreness (19), menig, Skjold:<br />
Ja. Og det behøver ikke nødvendigvis<br />
koste penger, men heller kan det trenges<br />
initiativ. Jeg synes det er lite kultur i<br />
For svaret, men Garden og Velferden er gode på kultur.<br />
Jeg savner mer musikk og koraktivitet. Her på<br />
Skjold har vi startet et soldatkor som jeg dirigerer.<br />
og samtidig drive profesjonelt og utnytte<br />
personellet optimalt – så trenger<br />
vi mer penger. Alternativt må noen<br />
elementer tas ut. Helheten er viktigere<br />
enn volumet.<br />
– Er det realistisk å få mer penger?<br />
– Ifølge Soria Moria-erklæringen til<br />
regjeringen skal kulturbudsjettet være<br />
én prosent av nasjonalbudsjettet<br />
innen 2014. Tenk om Forsvaret kan<br />
klare det samme? Da vil vi ha de pengene<br />
vi trenger, sier Holmenes.<br />
Det vil i så fall bety en budsjettøkning<br />
på drøyt 60 millioner kroner.<br />
Oberst Runar Gjerald ved Forsvarets<br />
museer skulle gjerne hatt mer penger.<br />
– Det betyr ikke at det vi gjør i dag er<br />
dårlig. Vi kan ikke bare pøse på med<br />
ny teknologi heller. Vi må vite hvordan<br />
vi skal bruke den, sier han.<br />
Målsettingen er at innen grunnlovsjubileet<br />
i 2014 skal alle de syv museene<br />
som tilhører Forsvaret være oppgradert.<br />
– Vi trenger mer penger. Det er det<br />
ingen tvil om, sier han.<br />
Høsten store satsingsprosjekt – utstillingen<br />
som skal stå i østfløyen på<br />
Forsvarsmuseet – er for eksempel ikke<br />
fullfinansiert ennå.<br />
– Vi kjører på likevel. Vi er jo nødt til<br />
å satse.<br />
Tenker teater. Det er ikke bare museene<br />
som vil satse. Også Jan Erik<br />
Raanes, produksjonssjef i FAKT, ten-<br />
«JEG SKULLE<br />
GJERNE HATT EN<br />
MER SYNLIG<br />
MILITÆR KULTUR<br />
HER. VI HAR IKKE<br />
VÆRT FLINKE NOK<br />
TIL Å UTNYTTE DET<br />
POTENSIALET SOM<br />
FINNES»<br />
DAG STRØMSÆTHER,<br />
OBERSTLØYTNANT<br />
Sofia Karlsson (19), menig, Skjold:<br />
Ja, kultur bør også brukes for å skape<br />
trygghet og fellesskap. Jeg tror for eksempel<br />
mange ville bruke et kunstrom.<br />
Det ønsker vi oss.<br />
Line Andreassen (39), sivil,<br />
Bardufoss:<br />
Visst trenger vi kultur, selv om det koster.<br />
Selv om jeg ikke er noen stor kulturforbruker,<br />
har kulturen betydning for<br />
trivselen både for soldater og ansatte. Tenk for eksempel<br />
om kinoen ble borte?<br />
Aleksander Anderssen (23), menig,<br />
Haakonsvern:<br />
Det er artig å vise at man kan holde på<br />
med andre ting enn soldatlivet.<br />
Festningene representerer jo nasjonal<br />
historie, så de bør man ta vare på.<br />
Hans Olav Nygard (31), kapteinløytnant,<br />
Haakonsvern:<br />
Dette er jo et vidt spørsmål. Men kulturminne<br />
og korps er med på å bevare historikken,<br />
så vi trenger nok det.<br />
Steffen Rasmussen (19), menig,<br />
Haakonsvern:<br />
Ja! Dette er viktig for å få Forsvaret<br />
nærmere den sivile befolkningen.<br />
ker bredt. Han ønsker seg flere kulturelle<br />
virkemidler.<br />
– Ta «Simons historie» som eksempel,<br />
teaterstykket som ble satt opp i Sogn og<br />
Fjordane i fjor høst. Stykket behandlet<br />
relevante spørsmål som tok opp militære<br />
dilemmaer. Tenk om vi kunne slippe<br />
til når en kunstner tolker den virkeligheten<br />
som våre styrker faktisk kjenner<br />
på kroppen? Tenk om General inspektøren<br />
for Hæren kunne kommentert realismen<br />
i et utvalg filmklipp om krig?<br />
Vi kan bruke kultur for å delta i samfunnsdebatten.<br />
– Så kultur kan med andre ord brukes for<br />
å fremme Forsvarets synspunkter?<br />
– Det kan i alle fall brukes for å beskrive<br />
det moderne Forsvarets egenart, for å<br />
gjøre spillereglene synlige. Det kan være<br />
ett virkemiddel for å forklare hvorfor vi<br />
gjør som vi gjør. Kultur i Forsvaret er<br />
nemlig mer enn bare å opptre i festlige<br />
anledninger.<br />
Mistet uniformen. I Halden savner<br />
kommandanten Forsvaret. Det gjør derimot<br />
ikke musikerne i det som en gang<br />
het Divisjonsmusikken. Det blåser nemlig<br />
medvind for Det Norske Blåse ensemblet<br />
– orkesteret som overtok da<br />
Forsvarets divisjonsmusikk ble lagt ned<br />
i 2003 og Kulturdeparte mentet overtok.<br />
– Vi har klart oss veldig bra, forteller<br />
Grethe Vatved. ∞ ∞∞∞<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009 37
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
38<br />
Hun var fløytist i Divisjons musikken.<br />
Der begynte hun i 1985. I dag er<br />
hun orkesterregissør. Tre av musikerne<br />
forsvant da det militære korpset ble<br />
sivilt, resten ble igjen i det nye orkesteret.<br />
– Den største praktiske forandringen<br />
var at uniformen forsvant. Vi ble sivilt<br />
ansatte og skulle ikke marsjere<br />
lenger, sier hun.<br />
Hun beskriver nedleggingsprosessen<br />
som ubehagelig.<br />
– Den tok lang tid. Til slutt var vi<br />
bare glade for at vi fikk fortsette. Vi var<br />
redde for å miste arbeidsplassene våre,<br />
sier hun.<br />
Trompetist Torgeir Haara mener at<br />
den største forskjellen er andre arbeidsoppgaver.<br />
– Nå spiller vi konsert for konsertens<br />
skyld. Før kunne vi stå stille i flere timer<br />
for å spille i noen få minutter, sier<br />
han.<br />
– Det er vel ikke <strong>aktuelt</strong> å legge ned<br />
flere musikkorps, er det vel? Det hadde<br />
i så fall vært tragisk. Det er få profesjonelle<br />
orkester i Norge i dag. Fjerner<br />
Forsvaret flere korps, går det utover<br />
dyktige musikere. Men målt opp mot<br />
en kasse kuler, skjønner jeg at det kanskje<br />
er mange som heller vil ha kulene.<br />
17. mai-klager. I nye lokaler i kulturhuset<br />
på brygga i Halden øver musikere<br />
på barokktrompeter og tromboner<br />
– av samme type som ble brukt da<br />
Divisjonsmusikken ble opprettet i<br />
1734.<br />
– Vi er ikke lenger et militærkorps,<br />
men det betyr ikke at vi ikke bryr oss<br />
om vår egen historie, sier Haara.<br />
Overgangen fra militært til sivilt orkester<br />
vakte likevel reaksjoner.<br />
Kanskje spesielt på 17. mai. Plutselig<br />
var det ikke Divisjonsmusikken som<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
TRENGER FORSVARET KULTUR?<br />
T-SKJORTE-TRØST: Trommis Rune Heggli (t.v.) ble syk første dagen og måtte<br />
sitte i isolat resten av turen. Han fikk spilt én konsert. Siste kveld fikk han en<br />
t-skjorte av resten av korpset, med påskriften «Afghanistan sucks».<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
gikk først i toget.<br />
– Mange av de som var opptatt av<br />
korps og janitsjar, var mindre fornøyde<br />
da, forteller direktør Gaute Solås.<br />
Han beskriver utviklingen siden<br />
Divisjonsmusikken ble lagt ned som<br />
positiv. Han mener at Halden har fått<br />
et bredere og mer tilrettelagt kulturtilbud.<br />
Og forklarer at blåseensemblet<br />
har etablert seg som et av landets fremste<br />
kammerensembler.<br />
– I dag er vi ikke like bundet. Vi har<br />
en helt annen besetning, gjør produksjoner<br />
som et militært korps aldri ville<br />
gjort og kan satse tyngre. Det gjør også<br />
at vi tiltrekker oss andre musikere.<br />
Lokalene er nærmest ribbet for militæreffekter<br />
– tross flere hundre års historie.<br />
Det som står igjen er en sabel og<br />
et par bilder. Resten er på museum.<br />
Det er, ifølge Solås, bevisst.<br />
– Vi har luket ut alt som er oliven -<br />
grønt.<br />
– Blir dere fortsatt sett på som Divi -<br />
sjonsmusikken blant folk i Halden?<br />
– Vi ble kanskje det de første tre-fire<br />
årene, men nå tror jeg de fleste ser på<br />
oss som et sivilt blåseensemble.<br />
Status. Sivile stiftelser driver museer.<br />
Noen festninger står uten kommandant.<br />
Og orkesteret som overtok etter<br />
Distriktsmusikken i Halden mener<br />
nedleggelsen bidro til å gjøre musikkmiljøet<br />
i byen bedre. Det siste er ikke<br />
brigader Geir Holmenes enig i.<br />
– Årsplanen, budsjettet og resultatene<br />
for det orkesteret vil jeg svært<br />
gjerne se, sier han.<br />
Holmenes tror det er viktig et nettopp<br />
Forsvaret ivaretar forsvarskultur.<br />
– Hvorfor?<br />
– Vi er nødt til å ha militære korps<br />
som kan spille under seremonier. Det<br />
ville tatt seg ut om Kampen janitsjar<br />
skulle spille under statsbesøk. Vi må<br />
∞<br />
MERRY<br />
CHRISTMAS:<br />
Musikerne var et<br />
populært innslag i<br />
amerikanske Camp<br />
Mike Spann. Den<br />
store publikumsfavoritten<br />
var korpsets<br />
versjon av Paul<br />
Simons’ «Late in the<br />
evening».<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
ha korps som kan spille bønnesignal.<br />
Og det ville vært rart å ha festninger<br />
uten splittflagg. Eller ingen salutter. Jeg<br />
tror Forsvaret som etat – med de oppgavene<br />
vi har og den rollen vi skal ivareta –<br />
ville vært fattigere uten kultur.<br />
– Oppgavene til FAKT handler om<br />
mer enn Valdres-marsj, omvisning og<br />
salutt. Vi skal også representere og formidle<br />
et moderne forsvar. Ingen utenforstående<br />
kan løse den oppgaven med<br />
særlig troverdighet.<br />
– Trenger vi fem musikkorps?<br />
– Det er et legitimt spørsmål. Vi forholder<br />
oss til at Stortinget har bestemt<br />
at det skal være fem. Militærmusikk<br />
etterspørres allerede mer enn vi klarer å<br />
levere. Spørsmålet er derfor hvordan militærmusikken<br />
skal utvikle seg. Hvilke<br />
kapasiteter gir størst effekt? Garden har<br />
for eksempel signalkorps – det har ikke<br />
vi. I mine øyne burde vi hatt det, sier<br />
han.<br />
Stolthet. Til slutt spør vi musikkinspektør<br />
Arnstein Lund.<br />
– Hvorfor trenger Forsvaret egne musikkkorps?<br />
– Fordi musikken har en viktig rolle å<br />
spille – i forbindelse med seremonier,<br />
men også i forhold til å bygge Forsvarets<br />
omdømme, sier han.
«MÅLT OPP MOT EN KASSE KULER<br />
SKJØNNER JEG AT DET KANSKJE<br />
ER MANGE SOM HELLER<br />
VIL HA KULENE» TORGEIR HAARA, MUSIKER<br />
Lund beskriver musikken som viktigere<br />
for Forsvaret i dag enn den var noen<br />
tiår siden.<br />
– Hvorfor det?<br />
– Fordi det har blitt færre leire og regimenter.<br />
Da kan musikken være med<br />
på å synliggjøre et forsvar som i mange<br />
regioner nesten har blitt usynlig.<br />
– Hva får Forsvaret ut av å sende egne<br />
musikere til Afghanistan?<br />
– Det er med på å gi soldatene en følelse<br />
av samhold og et snev av norsk<br />
jul. Det er vår måte å ta vare på dem. Vi<br />
bidrar. Vi viser at vi ikke bare er finkultur<br />
og parade.<br />
– Hvilken effekt kan det ha å sende militære<br />
musikere som man ikke får hvis man<br />
sender sivile musikere?<br />
– Stolthetsfølelse. Jeg mener det gir<br />
et spesielt kulturelt avtrykk å høre<br />
musikere som bærer uniform.<br />
Forsvarets musikk samarbeider ofte<br />
med sivile artister – også på<br />
Afghanistan-oppdragene. I år deltok<br />
solist Christin Bastiansen.<br />
– Neste gang kan det for eksempel<br />
bli <strong>aktuelt</strong> å sende et rockeband, sier<br />
Lund og minner om at<br />
Marinemusikken tidligere har samarbeidet<br />
med hardrockerne i TNT.<br />
– Hva med å dra med seg for eksempel<br />
Postgirobygget?<br />
– Det burde ikke være noe problem.<br />
Velkommen tilbake. I Afghanistan<br />
spiller Stabsmusikken i matsaler, vel-<br />
dokument<br />
Forsvarets avdeling<br />
for kultur og tradisjon<br />
■ Ble opprettet 13. oktober 2008.<br />
■ Teller drøyt 250 ansatte og favner<br />
de tre største kulturaktørene i<br />
Forsvaret: musikken, museene og<br />
festningene.<br />
■ Har et budsjett på 219 millioner<br />
kroner.<br />
■ Forsvaret har fem musikkorps,<br />
syv museer og til sammen 14 festninger.<br />
Åtte defineres som hedersfestninger.<br />
■ Ledes av brigader<br />
Geir Holmenes<br />
(bildet).<br />
ferdstelt, puber, en plasthangar og en<br />
gymsal. I Meymaneh, Camp Nidaros,<br />
Camp Mike Spann, Camp Northern<br />
Light, på flyplassen i Kabul og på hovedkvarteret<br />
til de internasjonale styrkene.<br />
I alt ni konserter på seks dager.<br />
– Jeg føler vi gjør en viktig jobb her nede.<br />
Man kan jo se tøffe gutter som sitter i<br />
salen og gråter, sier trompetist Tormod<br />
Åsgård.<br />
– Det er flott når det er full jubel, og<br />
folk er i julestemning. Man skjønner at<br />
man blir satt pris på, sier trombonist<br />
Halvor Ovenstrøm.<br />
Han vil dra ned igjen hvis han får muligheten.<br />
Velkommen er han i alle fall.<br />
Grenaderene Richard Hansson og<br />
Christopher Fuglesten, som jobber for<br />
det nasjonale støtteelementet i Kabul,<br />
beskriver korpset som et lyspunkt i<br />
hverdagen.<br />
– Det skjer veldig lite på kveldene her<br />
nede, og det blir fort det samme hver<br />
kveld. Dette er artig og sosialt, og det<br />
bryter opp hverdagen, sier Hansson.<br />
– Dette viser oss at det er noen der<br />
hjemme som tenker på oss som er her<br />
nede. Det er noen som tror på det vi gjør,<br />
sier Fuglesten.<br />
– Ville dere heller sett Postgirobygget her i<br />
kveld – enn korpsmusikk?<br />
– Ja takk, begge deler! Sånne besøk<br />
som dette kan det godt være mer av.<br />
Se lydbilder fra Afghanistan-<br />
opp draget på www.fofo.no.<br />
I AFGHANISTAN:<br />
CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no<br />
I HALDEN/OSLO:<br />
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no<br />
Foto: ARNE FLAATEN<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009 39
40<br />
Grensen er nådd<br />
Han er norske myndigheters forlengete arm<br />
på grensen til Russland og har 40 år bak seg i<br />
Forsvaret. Nå er det slutt.<br />
Grensekommissæren hilser vennlig<br />
med et håndtrykk som klemmer besluttsomt<br />
men ikke brutalt.<br />
«Jøkjell», lyder presentasjonen med<br />
noe i nærheten av trøndersk trøkk,<br />
men med klang av beskjedenhet. Det<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
er nesten så en skulle tro at denne<br />
røslige, men godlynte skikkelsen rett<br />
og slett har satt på en L først i navnet<br />
bare for høflig å slippe andre foran<br />
seg i alfabetet.<br />
– Da er vi her.<br />
Oberst Leif-Arne Ljøkjell har tatt oss<br />
med til Storskog iført kommissærlue og<br />
militært arbeidsantrekk og gjør holdt<br />
ved grensegaten i terrenget mens blikket<br />
streifer over det russiske vinterlandskapet.<br />
– Her må vi stoppe, men bare knips i<br />
vei. Fotoforbudet som var her tidligere,<br />
gjelder ikke mer. Jeg har selv vært med<br />
på å få skiltene fjernet.<br />
– Har du vært like kjepphøy på grensen<br />
bestandig?
– Nei. slett ikke. Da jeg var sjef på en<br />
grensestasjon her på slutten av 1970tallet,<br />
lå vi lavt i terrenget og var preget<br />
av trusselen fra øst. Likevel, litt kjepphøye<br />
var vi. Vi skulle jo stanse eller forsinke<br />
sovjetiske styrker om de forsøkte<br />
seg. Og det trodde vi for fullt alvor at<br />
vi ville klare. Vi lå 25 mann på<br />
Korpfjell med utsikt til grensen og<br />
trodde de ville komme. Nå i ettertid<br />
har mine russiske kolleger og jeg ledd<br />
mye av dette. De var jo like overbevist<br />
om at Nato ville angripe dem.<br />
– Da du hadde vendt tilbake som kompanisjef<br />
noen år senere, var du like nervøs?<br />
For det er vel ingen annen forklaring på at<br />
du klarte å rive i stykker et kodeark under<br />
en øvelse?<br />
– Huff, nei. Jeg dummet meg ut der.<br />
Vi var i ferd med å gjennomføre en<br />
alarmøvelse, og jeg som var kompanisjef,<br />
hadde mottatt konvolutten med<br />
det hemmelige innholdet. Tror du ikke<br />
jeg klarte å rive i stykker kodearket<br />
jeg hadde bruk for idet jeg skulle sprette<br />
konvolutten. Vel, det var bare å tilstå<br />
overfor staben. Øvelsen måtte vente<br />
på at jeg ilte tilbake til kontoret for å<br />
pusle sammen papirbitene.<br />
– Hva mer har du utrettet her? Du har jo<br />
nå vært grensekommissær i seks år?<br />
– Jeg tror jeg har bidratt til økt forståelse<br />
for kommissariatets rolle – både<br />
hos lokale og høyere myndigheter. Da<br />
jeg startet her, følte jeg at det hele var<br />
litt diffust. Samarbeidet på norsk side<br />
– mellom oss, politiet og den militære<br />
grensevakta – er blitt ryddigere. Men<br />
du vet, en slik kommissærrolle er ikke<br />
så synlig. Likevel, den er fortsatt viktig<br />
fordi russerne legger sånn vekt på den<br />
opprinnelige grenseavtalen, forklarer<br />
nordmannen, mens østmørket trenger<br />
seg vestover på et tidspunkt det sørpå<br />
fortsatt er lyse dagen.<br />
Grenseobersten, som ikke har hatt<br />
ambisjoner om å sikre seg noen generalsgrad<br />
før karrieren er slutt, kan<br />
takke russerne for at dette i det hele<br />
tatt er en offisersstilling.<br />
– Egentlig er det en norsk justissak,<br />
men da avtalen om samarbeid ble inngått<br />
for 60 år siden, med grensekommissær<br />
på begge sider, insisterte Russ -<br />
land på at de skulle være militære.<br />
– Har forholdet til russere endret seg<br />
de siste årene?<br />
– Ja, jeg synes samarbeidet er blitt<br />
mer kollegialt. Selv om vi har diskutert<br />
saker der vi har hatt ulikt utgangspunkt,<br />
har vi klart å finne løsninger<br />
som er gode nok på begge sider.<br />
I løpet av et normalår har vi ca 60<br />
møter med russerne, forteller han.<br />
– Noen av utfordringene har vært å<br />
få kontrollen på russisk side til å fungere<br />
så godt at asylsøkere som opplagt<br />
ikke skulle ha sluppet over grensen,<br />
faktisk blir møtt med 'njet'.<br />
Russerne har ikke noe med<br />
Schengen-avtalen å gjøre, men de har<br />
likevel begynt å ta mer hensyn til at<br />
Norge har denne forpliktelsen.<br />
Ljøkjell forklarer at hovedhensikten<br />
med grenseavtalen mellom<br />
Norge og Russland er å unngå spente<br />
hendelser og konflikter. Han er ikke i<br />
tvil om at dette bidro til å dempe situasjonen<br />
i nord under den kalde krigen.<br />
Obersten snur ryggen til grensestolpe<br />
230 og stikker nevene i lommene<br />
på en godt gjenknappet feltjakke.<br />
portrett<br />
Navn:<br />
Leif-Arne Ljøkjell.<br />
Født: 1949.<br />
Bor: Mosjøen.<br />
Sivil status:<br />
Gift og har to barn.<br />
Aktuell: Går av som<br />
grensekommissær<br />
etter seks år.<br />
«FOR MEG ER<br />
PENDLERLIVET<br />
EN LUKSUSTIL-<br />
VÆRELSE, OG JEG<br />
HAR IKKE SETT<br />
NOEN GRUNN TIL<br />
Å PLAGE KONA<br />
ALTFOR MYE<br />
MED MINE KORTE<br />
WEEKEND-<br />
BESØK»<br />
Det er ikke kaldt, men det er tilsynelatende<br />
den mest behagelige måten å<br />
rusle bort til kjøretøyet på.<br />
Unggutten Leif-Arne, som var den<br />
nest eldste av fem søsken, hadde slett<br />
ikke tenkt seg annet enn vernepliktstjeneste<br />
i Forsvaret. Hjemstedet på den<br />
tiden var Rindal kommune i Møre- og<br />
Romsdal, nærmest på grensen til Sør-<br />
Trøndelag. Familien var av lærer- og<br />
bondeslekt, men det var forstmann,<br />
politi eller psykolog som stod øverste<br />
på listen over mulig yrkesvalg. På fritiden<br />
var han opptatt av idrett og musikk.<br />
– Jeg var med på Orkdals juniorlag i<br />
fotball, sikret meg flere langrennspokaler<br />
på vinteren og dyrket lange joggeløp<br />
om sommeren, forteller mannen<br />
som ble en habil maratonløper.<br />
– Under skolegangen bodde jeg de<br />
siste fire årene på hybel og var med på<br />
å starte et såkalt shadowband som også<br />
spilte dansemusikk.<br />
Hvem skulle trodd det om en oberst<br />
som noen i dag vil si er i nærheten av å<br />
passe til betegnelsen treg, traust og trofast.<br />
De ville antakelig ikke kjent ham<br />
igjen fra den tiden da han lot håret<br />
vokse så langt det lot seg gjøre uten at<br />
faren gjorde alvor av trusler med saksen.<br />
– I klasserommet var jeg ingen mønsterelev,<br />
og det var ikke alltid det passet<br />
så godt å møte frem på skolen når<br />
bandet skulle forberede spilleoppdrag.<br />
Men fraværet reddet jeg meg ut av ved<br />
å låne mors håndskrift til en unnskyldende<br />
melding «hjemmefra», forteller<br />
solo- og rytmegitaristen, som bedyrer<br />
at han ikke fortsatte på den galeien,<br />
men har absolutt beholdt den humoristiske<br />
sansen og evnen til spøkefulle<br />
påfunn.<br />
Om noen hadde sett ham og hans russiske<br />
kollega skritte rundt en symbolsk<br />
grensevarde utenfor møtelokalet<br />
på norsk side med hånden til lueskyggen<br />
som militær hilsen, ville de<br />
antagelig tro at dette var en høytidelig<br />
handling og en kommissærtradisjon.<br />
– Det er bare tull, men vi hilser og<br />
holder en alvorlig maske, humrer<br />
obersten.<br />
Da det gikk mot slutten på tolv års<br />
allmenn skolegang, fortalte en venn av<br />
ham om den nye befalsskolen for infanteriet<br />
i Trondheim. Kanskje Leif-<br />
Arne også var interessert?<br />
Det var han, og han ble så motivert<br />
underveis at Krigsskolen var neste<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
41
∞ ∞<br />
42<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
mål. Men først var han gjennom obligatorisk<br />
tjeneste både som instruktør<br />
ved befalsskolen og nest-troppssjef i 2.<br />
bataljon for Brigaden i Nord-Norge.<br />
Etter Krigsskolen i 1974 fikk han sin<br />
første tjeneste på Høybuktmoen utenfor<br />
Kirkenes. Den varte helt frem til<br />
1979, da han dro sørover igjen og ble<br />
avdelingsforstander og instruktør ved<br />
Krigsskolen på Linderud.<br />
Grensekommissæren holder stødig<br />
grep om rattet på tur tilbake til<br />
Kirkenes og lar blikket følge veien<br />
mens han forteller. Egentlig kunne<br />
han nesten kjørt i blinde, han kjenner<br />
området som sine egne lommer<br />
på feltjakken. For det er Nord-Norge<br />
som har erobret hans geografiske<br />
hjerte. Men som den balanserte personen<br />
han er, som alltid ser en ting fra<br />
to kanter, har han tilsynelatende omhyggelig<br />
valgt tjenestestedene i nord:<br />
Sør-Varanger og Sør-Hålogaland. Og<br />
etter oppveksten rett sør for Sør-<br />
Trøndelag kunne han med god geo grafisk<br />
samvittighet bosette seg i Nord -<br />
land, nærmere bestemt Mosjøen.<br />
– Dette er steder der jeg har likt<br />
meg godt, derfor har jeg gjerne søkt<br />
meg tilbake, sier mannen, som pendler<br />
mellom Kirkenes og Mosjøen<br />
sånn omtrent annen hver uke.<br />
– For meg er pendlerlivet en luksustilværelse,<br />
og jeg har ikke sett noen<br />
grunn til å plage kona altfor mye<br />
med mine korte weekend-besøk. Nå<br />
får hun meg jo straks hjem på heltid.<br />
Da har jeg mye husstell å ta igjen, sier<br />
60-åringen in spe, som nå skal få anledning<br />
til å vise hjemmesiden av seg.<br />
Han blir jo hvert år minnet om likestilling,<br />
selv om det ikke var han som stod<br />
på for å få bursdagen i mars erklært<br />
som kvinnedag. Og han ser så lyst og<br />
likestilt på livet at han ikke nøler med<br />
å la kona kjøpe både hus og bil mens<br />
han tar tjenesteopphold i utlandet.<br />
Anita traff han for øvrig i Sør-<br />
Varanger under den første tjeneste på<br />
Høybuktmoen. Det som skulle bli<br />
hans svigerfar var på den tiden sjef<br />
for kompaniet til troppssjef Ljøkjell.<br />
– Han er vel den som har gitt meg<br />
den dårligste tjenesteuttalelsen, noe<br />
vi har moret oss mye over senere.<br />
Men kjæresteforholdet holdt han<br />
såpass skjult i lang tid at få forstod at<br />
noe var på gang. Selv kong Harald,<br />
daværende kronprins, trodde den<br />
unge adjutanten hans bløffet da kaptein<br />
Ljøkjell meldte seg singel til<br />
slottsmiddagsinvitasjonen. Det var<br />
på begynnelsen av 80-tallet at han<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
PORTRETT: LEIF-ARNE LJØKJELL<br />
pendlet mellom Krigsskolen og<br />
Slottet og vekslet på å være militær<br />
støtte for kronprinsen. Men den kongelige<br />
skal, ved en annen anledning,<br />
ha blitt imponert over adjutantens<br />
løpeferdigheter etter resultatene fra<br />
Oslo Maraton.<br />
– Kanskje kan jeg takke Hans Maje -<br />
stet for min interesse for internasjonal<br />
tjeneste. Det var sammen med ham jeg<br />
fikk mine første erfaringer i utlandet.<br />
Jeg fulgte ham under flere representasjonsoppdrag,<br />
ikke minst ved statsoverhodebegravelser.<br />
Det var så jeg<br />
spøkefullt ble omtalt som begravelsesadjutanten.<br />
Kronprinsen lærte meg faktisk noen<br />
triks jeg har tatt med videre. Som<br />
adjutant var jeg ikke alltid sikker på<br />
hva som var riktig oppførsel. Da var<br />
det beroligende å høre: «Spiller ingen<br />
rolle. Bare finn på noe. Det er ingen<br />
andre som vet hvordan du skal te deg<br />
likevel.»<br />
– Senere er det blitt tjeneste både i<br />
Midtøsten, på Balkan og i Afghanistan.<br />
I tillegg har jeg vært med på CFE-inspeksjoner,<br />
den avtalte kontrollen<br />
med våpenlagrene og konvensjonelle<br />
styrker mellom Nato og tidligere østblokkland.<br />
– Og senioroffiserens tanker om tilstanden<br />
i det norske forsvaret?<br />
– Jeg forstår slankingen, som har pågått<br />
i flere omganger. Det måtte en<br />
opprydding til, men jeg synes det har<br />
vært gjort altfor radikalt. Selv om jeg<br />
støtter deltakelsen i internasjonale<br />
operasjoner, mener jeg at vi bør skreddersy<br />
det norske forsvaret mer etter<br />
våre interesser i nære områder. Vi må<br />
ha en militær størrelse som signaliserer<br />
styrke og forsvarsvilje. Sånn sett<br />
har jeg mer sans for den finske linjen,<br />
der de har beholdt soldater i et stort antall,<br />
røper mannen som har levd et militært<br />
yrkesliv gjennom 40 år og med<br />
halvparten av tiden under den kalde<br />
krigen.<br />
– Jeg er jo klar over at jeg har holdninger<br />
som kanskje er i ferd med å gå<br />
ut på dato. Når jeg ser tilbake, har det<br />
vært mest interessant å jobbe i<br />
Forsvaret etter at den kalde krigen<br />
tok slutt. I kaldkrigstiden var det enkle<br />
løsninger, så ble utfordringene<br />
mer nyansert og det har vært flere<br />
muligheter til variert tjeneste, forklarer<br />
Ljøkjell.<br />
– Jeg liker meg best der jeg kan konsentrere<br />
meg om å jobbe med folk<br />
rundt meg og ikke i høye staber med<br />
strategier øverst på planen.<br />
MILEPÆLER<br />
10 ÅR: Rindaling og<br />
aktiv skolegutt med<br />
idrett og langrenn<br />
som interesser.<br />
20 ÅR: Befalsskole i<br />
Trondheim, ungkar<br />
og spellemann.<br />
30 ÅR:<br />
Krigsskoleinstruktør<br />
i Oslo og maraton -<br />
løper.<br />
40 ÅR:<br />
Mosjøenbeboer og<br />
deltaker i totalforsvarsplanlegging.<br />
50 ÅR: Var med på<br />
nedlegging av Sør-<br />
Hålogaland regiment<br />
og deltok i internasjonal<br />
tjeneste i<br />
Bosnia.<br />
Grensekommissæren er tilbake i hovedkvarteret<br />
i Kirkenes, en tømmerbygning<br />
etter tyskerne i 1945. På innsiden<br />
fornemmes en lun atmosfære av trivsel.<br />
Sjefen strør noen hyggelige ord rundt<br />
seg til medarbeiderne, som alle er sivile.<br />
Her hersker ingen streng militær disiplin.<br />
Og tilbudet fra en av dem om kaffeservering<br />
fremstår som ekte kollegial<br />
vennlighet.<br />
Sjefskontoret er imponerende ryddig.<br />
Ingen papirbunker dekker det<br />
rene skrivebordet, men det overrasker<br />
ikke når det går gjetord om hans ordenssans<br />
og evne til å kvitte seg med<br />
alt som ikke er nyttig der og da. Men<br />
det er vel slike vaner yrkesoffiserer<br />
med stadig beordringer legger seg til.<br />
Unntaket er det velbrukte treningstøyet,<br />
skistøvler og joggesko.<br />
Tilfeldighetene vil at Leif-Arne Ljøkjell<br />
kom til verden samme år som Nato så<br />
dagens lys. Men det ligger ikke an til<br />
noen felles 60-årsfeiring til våren. Den<br />
pensjonsmodne obersten har stor tro<br />
på at alliansen har en fremtid, men<br />
han advarer nærmest mot å gå for<br />
langt med utvidelsen.<br />
– Nato bør ta hensyn til russiske interesser<br />
i det som betegnes som Russlands<br />
bakgård. Hvis alliansen skal utvides<br />
mer østover, bør det være gjennom en<br />
såpass lang prosess at det inkluderer<br />
russerne, uttaler offiseren som var i<br />
Afghanistan lenge før Nato overtok<br />
Isaf-ledelsen der. Ljøkjell var den første<br />
norske kontingentsjefen og var de første<br />
månedene i Kandahar sammen<br />
med spesialstyrken og norske eksplosivryddere.<br />
– Det var en spesiell stemning å komme<br />
dit. De norske spesialsoldatene viste<br />
seg som en uhyre proff styrke, og jeg var<br />
imponert over innsatsen til minerydderne.<br />
– Hvilke sjanser har Nato for å lykkes i<br />
Afghanistan?<br />
– Jeg skal ikke utrope meg til noen afghanistanekspert,<br />
men tidligere har det<br />
aldri vært noen som har klart å få kontroll.<br />
Det må i hvert fall være nok soldater<br />
der. Våre styrker har så langt gjort det<br />
som kunne forventes, og jeg støtter at<br />
Norge er med videre. Vi kan ikke gi oss<br />
nå, mener den tidligere kontingentsjefen,<br />
som brukte joggeskoene flittig i leiren<br />
utenfor Kabul i 2002. Nær hundre<br />
mil klarte han å tilbakelegge i støvet på<br />
innsiden av gjerdene før han satte kurs<br />
for Norge igjen og gjorde seg klar til rollen<br />
som grensekommissær.<br />
Det er seks år siden han satte seg i sjefsstolen.<br />
Nå sitter han og rugger litt på se
tet. Kanskje litt utålmodig. Men hendene<br />
er foldet og den hvite luggen i<br />
pannen og smilerynkene rundt øynene<br />
holder seg på plass. Sånn sett er det<br />
lite som røper hvor mye han egentlig<br />
klør i fingrene etter å komme seg hjem<br />
til Mosjøen og stemme sin seks strengs<br />
Fender Stratocaster med Vox AC 30forsterker<br />
i kjelleren. Familiebandet<br />
The Base ment Bandits har mye på spilleplanen<br />
for 2009. Men han tror ikke<br />
at han kommer til å øve inn noen solo-<br />
partier med gitaren på nakken, slik<br />
som i ungdomstiden.<br />
Da legger han mer vekt på å kunne<br />
dyrke sin interesse for krigshistorie. Så<br />
ofte han kan setter han seg ned og fordyper<br />
seg i historiske detaljer kombinert<br />
med geografiske fakta. Blant annet<br />
forsøker han å få en bedre forståelse<br />
av hva norske frontkjempere på<br />
tysk side var med på under annen verdenskrig<br />
og hva som var drivkraften<br />
deres.<br />
portrett<br />
– Hva har vært din drivkraft gjennom<br />
40 år, og hvordan vil du bli husket?<br />
– Drivkraften har rett og slett vært å<br />
kunne trives og jeg vil gjerne bli husket<br />
som en «godkar», men også som en<br />
tolerant og seriøs person. Betegnelsen<br />
A4-menneske håper jeg ikke noen<br />
finner passer på meg, sier han, som slo<br />
til med opptreden i Libanon da han var<br />
bataljonssjef og fremførte gamle protestviser<br />
med Unifils øverste sjef som<br />
tilhører.<br />
Han er også offiseren som demonstrerte<br />
ulydighet ved å nekte å levere<br />
pistolen sin da alle mobiliseringsvåpen<br />
skulle samles inn.<br />
– Jeg var regimentssjef på den tiden<br />
og var uenig i at offiserer ikke fikk beholde<br />
sine mob-våpen. Da jeg fikk trusler<br />
om refselse, besinnet jeg meg.<br />
Dessuten, jeg har aldri vært noen storskytter,<br />
selv om jeg føler meg sterkt<br />
knyttet til AG3. Vi kom begge inn i<br />
Forsvaret i 1969. Nå er vi på vei ut.<br />
«SVIGERFAR ER VEL DEN SOM<br />
HAR GITT MEG DEN DÅRLIGSTE<br />
TJENESTEUTTALELSEN, NOE VI<br />
HAR MORET OSS MYE OVER<br />
SENERE»<br />
Ett av minnene han kan ta med fra Sør-<br />
Varanger er innlemmelsen i garnisonens<br />
Varg-orden. Det er en utmerkelse<br />
som han fikk for sin oppfinnsomhet<br />
under en av sine tidligere GSV-perioder.<br />
Og det er neppe den episoden som er<br />
Ljøkjells beste søknad for å bli husket<br />
som seriøs. Han og en kollega skulle<br />
skaffe juletrær til avdelingen. Men på<br />
lille julaften i Kirkenes var det bare ett<br />
grantre igjen å oppdrive. Løsningen ble<br />
å ta det med til leiren, finne en sirkelsag<br />
og dele treet på langs. Halvdelene ble<br />
spikret opp på en vegg på hvert sitt rom.<br />
Ringen rundt de pyntede juletrærne<br />
måtte selvfølgelig ledes gjennom et<br />
vindu for å gjøre juletregangen fullkommen.<br />
Da skal vi heller la tvilen komme<br />
ham til gode i møtet mellom ulike representanter<br />
for myndighetene i nord.<br />
Tromsøs politisjef Truls Fyhn spurte<br />
grensekommissæren ved møtets slutt<br />
om de hadde et motto eller en grensevisjon.<br />
– Ja, hva skulle jeg gjøre? Si som sant<br />
var og melde pass? Nei, da datt det ut<br />
av meg:<br />
«Jo. Det får være grenser».<br />
JAHN RØNNE jr@fofo.no<br />
Foto: ARNE FLAATEN<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009 43
44<br />
∞<br />
teknikk<br />
& viten<br />
GOD VAKT: Gardens vaktsoldater skal få mer realistisk trening etter at de har fått egen filmskytebane i Husebyleiren.<br />
Skarpt filmoppdrag<br />
Garden har gått til filmen - med skarpe skudd.<br />
– Å rette våpenet mot sin egen kamerat<br />
var en ubehagelig opplevelse.<br />
Men lærerik.<br />
Det var litt ekkelt, men jeg måtte<br />
jo løse situasjonen, forteller gardist<br />
Kristian Aagaard, etter å ha siktet et<br />
par meter unna kameraten sin og<br />
skutt et skarpt varselsskudd.<br />
Den erfarne soldaten har nettopp<br />
vært med på å demonstrere bruken<br />
av Hans Majestet Kongens Gardes<br />
siste nyvinning: en innendørs filmskytebane.<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
Skarpt skudd. Filmskytebanen brukes<br />
til såkalt TIM-trening, trening i<br />
maktanvendelse. Anlegget består av<br />
to «poster». Den ene er på skytebanen.<br />
Den som skal trenes står foran<br />
et lerret hvor man ser et scenario utspille<br />
seg. Soldaten som ser på lerretet<br />
er utstyrt med hodetelefoner og<br />
mikrofon. Foran ham står et kamera<br />
og går. På denne måten kan soldaten<br />
på skytebanen kommunisere med<br />
menneskene på den andre «posten».<br />
Der står det nemlig noen skuespillere<br />
foran et annet kamera, for anledning-<br />
«DETTE ER ET<br />
ANLEGG HVOR<br />
VI VIL TRENE<br />
BESLUTNINGER<br />
MER ENN SKYTE-<br />
FERDIGHETER»<br />
INGRID GJERDE,<br />
GARDESJEF<br />
en to gardister, som spiller to smårusede,<br />
nervøse karer som oppholder seg<br />
ulovlig inne på Akershus festning.<br />
– Dere har ikke lov å oppholde dere<br />
her. Området er stengt, sier gardisten.<br />
Skuespillerne på lerretet vil ikke høre<br />
etter, og etter noen sterke advarsler<br />
fra soldaten trekker den ene en pistolliknende<br />
gjenstand opp fra lommen.<br />
Gardisten handler instinktivt. Han lader<br />
våpenet og sier at de må trekke seg<br />
tilbake ellers skyter han.<br />
Så smeller det. Varselsskuddet fyres<br />
av og borer hull i lerretet, til side for<br />
skuespillerne. Nå har skuespillerne<br />
skjønt alvoret og legger seg raskt ned<br />
på bakken og overgir seg.
Ikke et «showsted». – Dette er et<br />
anlegg hvor vi vil trene beslutninger<br />
mer enn skyteferdigheter, forteller<br />
gardesjef Ingrid Gjerde, etter at fire<br />
gardister har fått prøve seg på fire<br />
ulike scenarioer. De tre første relativt<br />
enkle, dagligdagse hendelser<br />
med blant annet fulle mennesker<br />
som vil ha med seg slottsvakta på<br />
byen. Kun den siste gjennomkjøringen<br />
ble dramatisk, med avfyring av<br />
skarp ammunisjon.<br />
– Vi skal ikke gjøre denne banen til<br />
et «showsted» med masse skyting i<br />
hver «case». 99,9 prosent av situasjonene<br />
våre vaktsoldater opplever, er<br />
dagligdagse situasjoner med vanlige<br />
relativt udramatiske hendelser. Det<br />
TRENING:<br />
Gardesjef Ingrid<br />
Gjerde vil ikke at filmskytebanen<br />
skal bli et<br />
«showsted». Major<br />
Øystein Omholt fra HV<br />
har ledet utviklingen av<br />
Forsvarets filmskytebaner.<br />
∞<br />
Visste du?<br />
■ Filmskyte banen<br />
er en gave til<br />
Garden fra generalinspektøren<br />
for<br />
Hæren, fordi avdelingen<br />
var Hærens<br />
beste på økonomisk<br />
forvaltning.<br />
vi skal trene her skal være realistiske<br />
situasjoner, understreker oberstløytnanten.<br />
Utdanner instruktører. Major<br />
Øystein Omholt fra Heimevernet<br />
(HV) har ledet prosjektet med å få<br />
filmskytebaner til HV siden 2002.<br />
Etter flere år med mye jobbing med<br />
blant annet detaljerte kravspesifikasjoner<br />
og innhenting av tilbud, fikk<br />
HV 15 banesett i 2006. Da Garden fikk<br />
overta ett sett fra HV, var Omholt med<br />
for å hjelpe med sin kompetanse. Han<br />
har blant annet vært med på å utdanne<br />
instruktører for å kunne håndtere<br />
anlegget.<br />
– Totalt har vi ved Heimevernets<br />
skole- og kompetansesenter på<br />
Dombås utdannet 260 instruktører.<br />
Dette inkluderer folk fra HV, Garden<br />
og en del svensker, forteller majoren.<br />
Laser. Foruten ett kamera på hvert<br />
post, lerret og hodesett følger det også<br />
med et kamera for å filme hele seansen,<br />
slik at man etterpå kan se hvordan<br />
soldatene har løst oppgaven.<br />
Dette for å gjøre evalueringen best<br />
mulig etter gjennomføring. Dessuten<br />
er dvd-spiller med opptaksmulighet<br />
viktig å ha for å kunne spille av i klasserom<br />
senere.<br />
Det følger også med laser til å feste<br />
på våpnene som brukes, slik at man<br />
ved gjennomgang etterpå skal kunne<br />
se på film nøyaktig hvor våpenet har<br />
blitt rettet.<br />
– Det blir vanskelig å vurdere nøyaktig<br />
hvor en soldat sikter når man ser<br />
det på film etterpå. Derfor er laser et<br />
godt hjelpemiddel for evalueringen,<br />
sier Omholt.<br />
740 000 kroner. Det meste av utstyret<br />
er det Omholt kaller «hyllevarer».<br />
Altså utstyr som kan kjøpes over disk.<br />
Samtidig er det ikke de billigste løsningene<br />
som er valgt. Hele utstyrsløsningen<br />
kostet i 2006 740 000 kroner<br />
– Kravspesifikasjonene er ganske<br />
heftige. Alt utstyret må tåle jevnlig<br />
transport, opp- og nedmontering og<br />
det skal fungere i 30 kuldegrader, sier<br />
Omholt.<br />
Når det gjelder lerretet, er det litt<br />
spesielt. I starten slet man med å få til<br />
gode bilder når det var blitt skutt på.<br />
Men lerretet man endte opp med, skal<br />
tåle mange skudd før det må byttes ut.<br />
– Vi kan skyte inntil 1200 skudd på<br />
lerretet før det må byttes ut, sier majoren.<br />
LEIF INGE SKAGEMO lis@fofo.no<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
45
46<br />
notert<br />
Rom-patrulje. Amerikanerne jobber videre med ideen<br />
om et militært «brannkorps» som kan rykke ut på to<br />
timers varsel til et hvilket som helst sted på jorden.<br />
Fraktet av et romskip! To dager ble planen diskutert på<br />
et toppmøte nylig, ifølge USA Today. Kritikerne mener<br />
ideen har lite for seg, men Pentagon har gått videre på<br />
utviklingen av Small Unit Space Transport and<br />
Insertion (SUSTAIN). Ideen kom opp etter terrorangrepet<br />
på USA.<br />
Robot-bil. Gecko TRS heter et ubemannet kjøretøy<br />
som skal kunne sendes i strid om noen år. Med hybriddrift<br />
og satellittkommunikasjon skal roboten kunne<br />
manøvreres på 40 mils avstand. Doningen er et utviklingsprosjekt<br />
fra det tyske Base Ten Systems på oppdrag<br />
fra den tyske hæren, melder nyteknik.se.<br />
Den tre tonn tunge bilen drives med et hybridsystem,<br />
hvor elektromotorer sitter i hjulnavene. Med firehjulsstyring<br />
kan den vende på en femøring. Foruten å være<br />
fjernstyrt, skal Gecko kunne klare seg på egen hånd<br />
ved hjelp av innebygd automatikk. Om to år skal kjøretøyet<br />
kunne drive etterretning, rednings- eller patruljeoppdrag.<br />
Kanonkule som øye. En kanonkule<br />
som sender trådløs<br />
video, kan bli soldatens nye<br />
etterretningskilde. Det nye videovåpenet<br />
vant det britiske<br />
forsvarsdepartementets tevling<br />
«Competitions of Ideas»<br />
sist høst. Det er det skotske<br />
foretaket Dreampact som har utviklet et prosjektil<br />
med et innebygget videokamera. Kula kan skytes ut<br />
med en granatkaster og gi rask informasjon om situasjonen<br />
i terrenget. I-Ball kan også kastes inn i et bygg<br />
eller henges opp fast, melder BBC. Inne i I-Ball ligger<br />
bildesensorer og to fiskeøyeobjektiv sammen med den<br />
trådløse utrustningen. En prosessor kompenserer for<br />
prosjektilets rotasjon og sørger for 360 graders bilder.<br />
Grønn bølge. Nå skal det amerikanske forsvaret vri sin<br />
energibruk over til fornybare kilder. Målet er at 25 prosent<br />
av energien skal være grønn fra 2025, det skal<br />
hjelpe i kampen mot global oppvarming, melder newscientist.com.<br />
Med de høye oljeprisene mener prosjektleder<br />
Alan Shaffer ved Pentagons forskningsavdeling<br />
at det er uunngåelig å kutte i dagens energibruk.<br />
Et mobilt sol- og vindkraftverk er på trappene i Fort<br />
Irwin i California. Det vil kunne settes inn for å bringe<br />
strømmen tilbake til områder som har vært rammet<br />
av orkan eller andre naturkatastrofer. Det største solkraftverket<br />
finnes i dag i Nellis, hvor også norske piloter<br />
får sin utdanning.<br />
Flygende slede. Det ser ut som en krysning mellom et<br />
mikrofly og en slede. Med propell og tre meier kan du<br />
fyke fram i hundre kilometers fart over snødekte sletter.<br />
I november skal Concept Ice Vehicle brukes av en<br />
britisk ekspedisjon til Antarktis. Ifjor ble kjøretøyet<br />
testet i Sverige, og i mars skal en modifisert modell på<br />
nytt prøves ut i Jämtland, melder nyteknik.se. Den 360<br />
kilo tunge doningen er konstruert av Kieron Brandley,<br />
sjefdesigner for Lotus Formel 1. Den trimmede BMWmotoren<br />
går på etanol, og en markgjennomtrengende<br />
radar er innmontert for å avsløre sprekker i isbreer.<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
∞<br />
LYDLØS: Modifiserte M113 F3 støyer ikke mer enn en lastebil, takket være gummi -<br />
beltene. Her med påmonterte kjettinger. Foto: TORBJØRN LØVLAND<br />
Vil støye mindre<br />
De om lag 40 år gamle M113-vognene har gjenoppstått i<br />
ny utgave. Den største forandringen er gummibeltene.<br />
Den velkjente beltestøyen er borte. I<br />
første omgang skal nesten 100 slike panserkjøretøyer<br />
produseres ved Bjerkvik<br />
tekniske verksted (BTV).<br />
– Det er i realiteten snakk om et helt<br />
nytt kjøretøy. Bare aluminiumsskroget er<br />
igjen av det opprinnelige. I den nye utgaven<br />
– F3-versjonen – er det blitt rattstyring,<br />
kraftigere motor, aircondition, mer<br />
pansring utvendig, splintbeskyttelse innvendig<br />
og helt ny innredning, påpeker<br />
verkstedsjefen, oberstløytnant Knut<br />
Leikvam.<br />
Bråker mindre. Den modifiserte M113<br />
har i praksis tredoblet pansring og leveres<br />
i flere varianter. Som ildledervogn,<br />
ambulanse, hjelpeplassvogn, ledelsesvogn<br />
og stormingeniørvogn, for å nevne<br />
noen.<br />
Den nye motoren er på 300 hester, og<br />
vogna veier nå mellom 13 og 15 tonn.<br />
Både støy og vibrasjoner er kraftig redusert,<br />
som igjen vil få betydning for de<br />
elektroniske komponentene ved at de vil<br />
vare lengre.<br />
38 mann jobber med prosjektet på BTV<br />
i alle fall et par år framover.<br />
Produksjonen vil gi fire vogner i måneden.<br />
De første er alt levert<br />
Artilleribataljonen, men også i<br />
Afghanistan vil man til våren se de nye<br />
kjøretøyene.<br />
Kan bli eksportert. – Den nye vogntypen<br />
er grundig testet, også mot miner, og<br />
gir personellet bedre beskyttelse og komfort.<br />
Det koster i snitt sju–åtte millioner<br />
kroner for oppgraderingen av hver vogn.<br />
M113 F3 kan også bli en norsk eksportvare<br />
all den tid vi har mange gamle vogner<br />
som kan bygges om, sier prosjektleder<br />
og major Knut Olav Olsen i Flo/investering.<br />
M113 er fra sist på 50-tallet produsert i<br />
et antall av 90 000 og finnes i 90 land.<br />
Den amerikanske fabrikken UDLP er nå<br />
fusjonert med BAE, som også har leveranser<br />
til F3-oppgraderingen. Også danskene<br />
har gått over til gummibelter på sine vogner,<br />
og i Bjerkvik har de ordnet med kjettinglenker<br />
for å takle glatt underlag.<br />
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />
∞<br />
STRIPPES: Bare aluminiumskassa<br />
gjenbrukes av den opprinnelige<br />
M113-vogna; her limes splintbeskyttelse<br />
innvendig. Foto: TORBJØRN LØVLAND
annonser<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
47
48<br />
utland<br />
PRESIDENT: Barack Obama<br />
vil være i mange amerikanske<br />
hjem heretter.<br />
Obamani<br />
Han er på alles lepper og fås i liten og stor størrelse.<br />
Men kan han løse problemene for verden?<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞
∞<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
49
∞ ∞<br />
50<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
Det sier professor Daniel S.<br />
Hamilton. Han er direktør for Senter<br />
for transantlantiske forbindelser ved<br />
det prestisjetunge Johns Hopkins<br />
universitet i Washington DC.<br />
– Jeg tror Obama vil rette oppmerksomheten<br />
mot Afghanistan, dette er<br />
en krig som USA ikke får til og den<br />
er i ferd med å bli en kreftsvulst for<br />
Nato. Vi har sporet av og mistet målet<br />
av synet sier han.<br />
Ett oppdrag. – Vi er der fordi den<br />
største trusselen mot de transatlantiske<br />
landene per i dag har utspring i<br />
Afghanistan. Tusenvis av amerikanere<br />
og europeere er blitt drept. Vi<br />
må sørge for at den regionen aldri<br />
mer kan fungere som base for terror.<br />
Det bør være vårt eneste oppdrag, vi<br />
kan ikke gjøre Afghanistan til en<br />
moderne nasjon, sier Hamilton, og<br />
legger til at strategien bør være et seriøst<br />
militært engasjement.<br />
– Jeg mener det bør være et artikkel<br />
5-oppdrag som inkluderer<br />
Europa i sterkere grad og dermed blir<br />
en solidaritetserklæring som viser at<br />
dette er like mye i europeeres interesse<br />
som USA, sier Hamilton.<br />
Han synes dessuten at både FN og<br />
EU bør bidra på ulike måter. Særlig<br />
med politistyrker og humanitær<br />
hjelp.<br />
Tilbaketrekning. Eksperten på<br />
transatlantiske forbindelser følger<br />
nøye med på de ulike signalene som<br />
kommer fra «Obama-leiren». En sentralt<br />
og betent tema som den nye<br />
presidenten må ta tak i snarlig, er<br />
fangeleiren på Cuba.<br />
– Barack Obama vil si til verden at<br />
«vi torturerer ikke» ved å stenge<br />
Guantanamo. Dette er et ledd i arbeidet<br />
med å skape en bedre balanse<br />
mellom menneskerettigheter og sikkerhetspolitikk.<br />
Men for å få stengt<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
OBAMAS UTFORDRINGER<br />
«Afghanistan blir en<br />
kreftsvulst for Nato<br />
og er Obamas største<br />
utfordring»<br />
Guantanamo må Europa komme på<br />
banen og stille seg til rådighet for å<br />
ta i mot en del av fangene derfra, sier<br />
Hamilton.<br />
– En annen klar endring med<br />
Obama vil være at USA etter hvert<br />
skal oppnå minimal tilstedeværelse i<br />
Irak, men vi vil likevel være til stede<br />
der i lang tid fremover. Dette er like<br />
mye et spørsmål om Europas tilstedeværelse,<br />
mener professoren.<br />
Forventninger. Ifølge Hamilton vil<br />
den nye administrasjonen skape en<br />
ny tone mellom USA og Europa, men<br />
en viktig utfordring blir å håndtere<br />
de store forventningene på begge sider,<br />
man må ikke tro at alle problemer<br />
vil bli løst.<br />
– Uansett er dette en unik mulighet<br />
til å reposisjonere Vesten.<br />
Sammen kan Europa og USA få til<br />
nærmest hva som helst i forhold til<br />
resten av verden. Vi har så mange felles<br />
verdier og interesser å forsvare,<br />
hvis vi er uenige stopper derimot alt<br />
opp. Noen av de viktigste felles utfordringene<br />
vil være konfliktene i<br />
Midtøsten og i Afrika. Norge spiller<br />
en fremragende rolle allerede når det<br />
gjelder internasjonalt engasjement<br />
og tar stort ansvar i forhold til sin<br />
størrelse som nasjon, sier Hamilton.<br />
Når det gjelder Russland, mener<br />
Hamilton at Putin har valgt skremselstaktikk<br />
både for å holde nede opposisjonen<br />
hjemme og for å håndtere<br />
Russlands utfordringer internasjonalt.<br />
– Dette er noe Vesten må forholde<br />
seg til, ikke som en direkte trussel,<br />
men likevel bekymringsverdig.<br />
Veien å gå er først og fremst gjennom<br />
diplomati.<br />
Kollektive utfordringer. James J.<br />
Townsend er direktør for programmet<br />
for internasjonal sikkerhet i den<br />
amerikanske Atlanterhavskomiteen.<br />
Artikkel 5<br />
■ Artikkel 5 er<br />
kjernen i Nato-samarbeidet.<br />
Den fastslår<br />
at et angrep<br />
på et Nato-land er<br />
et angrep på hele<br />
alliansen.<br />
INGEN TVIL: Stativene på gaten i<br />
Washington DC. levner liten tvil<br />
om hva som har skjedd i USA i<br />
januar.<br />
«VI MÅ SØRGE FOR AT DEN REGIONEN ALDRI MER<br />
KAN FUNGERE SOM BASE FOR TERROR»<br />
PROFESSOR DANIEL S. HAMILTON<br />
I likhet med Hamilton tror han<br />
Obamas administrasjon vil legge stor<br />
vekt på å skape en mildere tone i dialogen<br />
mellom USA og Europa, i motsetning<br />
til den holdningen Goeroge
W. Bush har hatt. Generelt tror<br />
Townsend det er en stor styrke for<br />
Obama at han er en person som lytter<br />
til råd. Selv om den nye presidenten<br />
først og fremst har enorme utfordringer<br />
nasjonalt akkurat nå på<br />
grunn av den økonomiske krisen,<br />
har utenriksspørsmål en egen evne<br />
til å tvinge seg frem og ta fokus, sier<br />
Townsend.<br />
– Med Obama vil det være en større<br />
forståelse fremover for dialog for å<br />
få nasjoner til å gå i samme retning.<br />
De ulike menneskene han har satt<br />
sammen administrasjonen sin av, tar<br />
også med seg sterke diplomatiske<br />
tradisjoner, sier Townsend.<br />
Han nevner Iran som en utfordring<br />
som bør tilnærmes kollektivt. Han<br />
understreker samtidig at ikke alle<br />
utfordringer kan håndteres i fellesskap,<br />
og at USA som supermakt i enkelte<br />
situasjoner fortsatt vil forbeholde<br />
seg retten til å handle på egen<br />
hånd uten å konsultere andre land<br />
på forhånd, for så å ta dialogen i<br />
etterkant.<br />
Russland bekymrer. I likhet med<br />
Hamilton mener Townsend at situasjonen<br />
i Afghanistan vil være høyt<br />
oppe på listen over Obamas første og<br />
viktigste prioriteringer som ny president,<br />
og at dette er like mye et internasjonalt<br />
spørsmål som et amerikansk<br />
anliggende.<br />
– Vi må angripe utfordringene annerledes<br />
enn før, og vi har en stor<br />
jobb å gjøre. Afghanistan er en test<br />
på forholdet vårt. Men vi må ikke tro<br />
at Kabul noen gang vil komme i<br />
nærheten av å likne på Oslo eller<br />
Washington, poengterer Townsend.<br />
Han fremhever at Norden og nordområdene<br />
får ufortjent lite oppmerksomhet.<br />
– Både Nato og USA er helt klart<br />
bekymret i forhold det som skjer i regionen<br />
etter invasjonen av Georgia.<br />
Forholdet til Russland vil være høyt<br />
∞<br />
utland<br />
UTFORDRINGER:<br />
Barack Obama<br />
har store utfordringer i<br />
USA, men utenriksspørsmål<br />
vil tvinge seg<br />
fram, mener James J.<br />
Townsend.<br />
∞<br />
oppe på Obamas agenda, det er en<br />
komplisert «Rubiks kube», og det<br />
fremstår ikke i øyeblikket som et<br />
stabilt land. Like viktig er det kanskje<br />
hvilken tilnærming Russland<br />
vil ha til Obama, som omvendt<br />
mener Townsend.<br />
I WASHINGTON DC:<br />
GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no<br />
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009 51
52<br />
utland<br />
utsyn<br />
USAs nye president Barack Obama vil prioritere Afghanistan og fokusere<br />
på forholdet til nabolandene. Kan han lykkes?<br />
Obama og Afghanistans trøblete nabolag<br />
Afghanistan-konflikten har sine røtter<br />
innenlands. Selv Taliban, i dag en<br />
transnasjonal militant organisasjon alliert<br />
med Al Qaida, startet som en afghansk<br />
organisasjon. Men nabolandene<br />
spiller en viktig rolle. Pakistan<br />
støttet Taliban på 90-tallet og har holdt<br />
kanalene åpne etter 2001. Iran har sine<br />
favorittgrupper, som også støttes av<br />
India og Russland. Uzbekistan har støttet<br />
krigsherren Dostum.<br />
Afghanistan ligger midt mellom tre<br />
regioner – Midt-østen, Sentral Asia, Sør<br />
Asia – hver med sine egne spenninger.<br />
Disse spenningene, ikke hensynet til<br />
Afghanistan, driver engasjementet. For<br />
Pakistan, for eksempel, er den eksistensielle<br />
trusselen fra India altoverskyggende<br />
i sikkerhetspolitikken. Derfor er<br />
det dårlig nytt at India er godt posisjonert<br />
i Afghanistan. For å få Pakistan<br />
med i en samstemt regional innsats for<br />
Afghanistan, så må India-Pakistan konflikten<br />
adresseres.<br />
utland<br />
notert<br />
Dansk<br />
sladder<br />
Danmarks forsvarssjef<br />
Tim Sloth<br />
Jørgensen får kritikk<br />
for å ha brukt<br />
rundt en halv million<br />
kroner på garasje,<br />
gartner og parkanlegg,<br />
skriver<br />
Ekstra Bladet.<br />
Pengebruken er satt<br />
opp mot den økonomiske<br />
situasjonen<br />
det danske forsvaret<br />
er i og at det er<br />
skattebetalerne<br />
som får regningen.<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
Av Kristian Berg Harpviken<br />
Forsker ved Institutt for fredsforskning<br />
Den afghanske regjeringen er avhengig<br />
av internasjonal støtte, både<br />
militært og økonomisk. Den oppfatter<br />
seg som maktesløs overfor naboenes<br />
innblanding.<br />
I forhold til Pakistan har strategien<br />
vært å overbevise Washington om å<br />
øve press, gjerne også ta i bruk militære<br />
virkemidler. USAs militære aktivitet<br />
i Pakistan har økt, med både spesialstyrker<br />
og angrep fra førerløse fly.<br />
Problemet er at disse angrepene også<br />
rammer sivile. Det har gitt styrke til<br />
anti-amerikanismen og svekker oppslutningen<br />
om det ferske demokratisk<br />
valgte regimet. Regimet, på sin side,<br />
strever med å få kontroll over militæret<br />
og etterretningstjenesten. Ingen av<br />
disse har lenger kontroll over de militante<br />
grupperingene. Militærmakten<br />
viser seg lite egnet til å håndtere Taliban<br />
og de transnasjonale nettverkene de er<br />
del av. Alternativet er en mangfoldig og<br />
langsiktig politisk prossess som tar for<br />
Canada opplever soldatflukt<br />
Antallet personell som forlater det kanadiske<br />
forsvaret, har økt årlig de siste fem årene.<br />
Dermed står stillinger som krever folk med kompetanse<br />
ubesatt. I perioden 2004 til 2005 forsvant<br />
6,7 prosent av de ansatte på grunn av pensjon<br />
eller av medisinske grunner. I 2008 var prosenttallet<br />
økt til 9,2, ifølge Toronto Sun. Folk som<br />
slutter skal også ha forlatt forsvaret for å gjøre<br />
en sivil karriere. Av 7000 soldater som forsvant i<br />
fjor, var 200 av dem nøkkelbefal i operasjoner<br />
og opplæring av rekrutter.<br />
Australsk overforbruk<br />
En uavhengig, og det som blir kalt en nådeløs,<br />
revisjon av det australske forsvarsbudsjettet,<br />
foreslår et kutt på tre milliarder australske dollar,<br />
eller godt over 14 milliarder norske kroner.<br />
Samtidig er det forslag om å redusere antall sivilt<br />
ansatte. Det er forsvarsdepartementet som<br />
blir beskyldt for milliardutblåsninger og mangel<br />
på ansvarlighet, ifølge The Australian.<br />
«DET<br />
VIKTIGSTE<br />
ER AT<br />
AFGHANISTAN<br />
OG NABO -<br />
LANDENE TØR<br />
Å TENKE NYTT»<br />
Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS<br />
Stormpanser skal<br />
sikre svenskene<br />
Det svenske forsvaret skal sende tre<br />
stormpanservogner og en bergingsvogn<br />
til Afghanistan av typen CV 90,<br />
ifølge Svenska Dagbladet. Årsaken er<br />
at trusselbildet for svenske soldater i<br />
nord har forverret seg. Kjøretøyene<br />
vil trolig ikke være fremme i<br />
Afghanistan før i mars eller april.<br />
Kostnadene er beregnet til mellom<br />
20 og 25 millioner svenske kroner.<br />
Svenskene diskuterer også hvem<br />
som skal kjøre vognene, om noen<br />
allerede med spesialutdanning skal<br />
gjøre det eller andre skal få en hurtig<br />
opplæring.<br />
seg de regionale sikkerhetsutfordringene.<br />
Endringer i USAs politikk er viktig,<br />
men det viktigste er at Afghanistan og<br />
nabolandene tør å tenke nytt.<br />
I løpet av 2008 har vi fått fornyet fokus<br />
på den regionale dimensjonen ved<br />
Afghanistan-konflikten. Ikke bare<br />
Obama, men også Nato-ledelsen og<br />
FNs spesialrepresentant, Kai Eide, har<br />
understreket det regionale. Den delvise<br />
godviljen naboene viste under<br />
Bonn-forhandlingene i 2001 har ikke<br />
blitt dyrket, tvertimot ble Iran erklært<br />
som en del av ondskapens akse,<br />
Pakistan opplevde en styrking av erkerivalen<br />
India, og Russland ser seg truet<br />
av vestlig militært nærvær. Prosessen<br />
videre avhenger av at USA, og deres allierte,<br />
er villig til å ta nabolandenes<br />
sikkerhetsbekymringer på alvor og<br />
sette dem på toppen av en ny politisk<br />
agenda. Da kan 2009 bli innledningen<br />
på en ny nabo-dugnad for Afghani -<br />
stans fremtid.<br />
Dansk<br />
pengeglede<br />
Danske soldater i internasjonal<br />
tjeneste går lysere<br />
tider i møte i den<br />
forstand at de får økte<br />
tillegg som kan utgjøre<br />
mellom 1200 og 2400<br />
kroner per måned, avhengig<br />
av tjenestegrad.<br />
Det skattefrie beløpet<br />
hver måned vil også<br />
øke betraktelig.<br />
Dermed blir soldatene<br />
likestilt med personell<br />
fra utenriksdepartementet<br />
i utenlandstjeneste,<br />
ifølge Forsvars -<br />
kommandoen i<br />
Danmark.
Med færre parter, forhandlinger og et internasjonalt<br />
engasjement, kan det være et håp for Somalia.<br />
Småkongelandet<br />
– Det er ingen enkel vei frem<br />
til en løsning. Men det internasjonale<br />
engasjementet må fortsette,<br />
sier Stig Jarle Hansen, seniorforsker<br />
ved Norsk institutt for by- og<br />
regionforskning.<br />
Han kjenner Somalia godt.<br />
– Håpet ligger i at det er blitt<br />
færre parter, og at det pågår forhandlinger<br />
mellom noen av dem,<br />
sier Hansen.<br />
Opprørsbevegelser. – Når piratvirksomheten<br />
har fått utvikle seg,<br />
skyldes det at et par geografiske<br />
områder har opplevd en drastisk<br />
forverring. De lokale myndighetsinstitusjonene<br />
har forfalt, spesielt<br />
i området Puntland. Regionen gav<br />
økonomisk støtte til den vestlig<br />
støttet overgangsregjering (TFG),<br />
en støtte som den – økonomisk<br />
sett – ikke hadde råd til. Økte matvarepriser,<br />
budsjettproblemer, tap<br />
i krig og økt kriminalitet virker<br />
også inn, sier Hansen, som foretrekker<br />
å starte med 1969 da diktator<br />
Siad Barre kom til makten.<br />
Han forsøkte å gjenerobre provinsen<br />
Ogaden fra Etiopia i 1977.<br />
Denne krigen tapte han.<br />
– Dermed mistet diktatoren legitimitet,<br />
og enormt mange flyktet<br />
fra provinsen og inn i Somali -<br />
land. Økonomiske tap var store.<br />
Da den somaliske hæren lå nede,<br />
brukte Siad Barre udisiplinert<br />
milits fra klanene som bodde i<br />
Etiopia. De erstattet disiplinerte<br />
soldater, forklarer nordmannen<br />
og, sier at problemene ledet til at<br />
det oppstod opprørsbevegelser på<br />
løpende bånd. For å bekjempe alle<br />
opprørere, benyttet Siad Barre<br />
det somaliske klansystemet.<br />
– Samtidig ble klanene splittet<br />
og det hersket borgerkrig. I 1990<br />
var situasjonen så håpløs at Barres<br />
hærstyrke mistet motivasjonen.<br />
Med lave lønninger fant soldatene<br />
klanen viktigere. Avstraffelser fra<br />
Barre-regimet ga økt støtte til opprørsbevegelsene.<br />
I 1991 ble Barre<br />
drevet ut, men de indre stridighetene<br />
mellom klaner og sub-klaner<br />
fortsatte.<br />
Flere parter. I kjølvannet av dette<br />
satte FN inn styrker i 1992 for å få<br />
til fred, men uten hell.<br />
Fra 2002 forsøkte det internasjonale<br />
samfunnet å stable en overgangsregjering<br />
(TFG) på bena.<br />
Den bestod mest av krigsherrer.<br />
Disse var svake og upopulære.<br />
Derfor klarte Sharia-domstolene,<br />
som også var opptatt av å opprettholde<br />
lov og orden for lokalbe-<br />
utland<br />
nå<br />
folkningen, å fjerne krigsherrene<br />
fra hovedstaden Mogadishu i<br />
2006. Utbredelsen av gruppene<br />
skapte frykt i Etiopia og USA fordi<br />
det var antatt at en islamistfraksjon<br />
hadde forbindelser til Al<br />
Qaida. Etiopia fikk støtte for å angripe<br />
islamistene og samtidig gi<br />
overgangsregjeringen mulighet<br />
til kontroll. Men å opprette lov og<br />
orden ble ikke vellykket. I dag er<br />
situasjonen slik at overgangsregjeringen,<br />
noen opprørsgrupper<br />
og en Sharia-fraksjon «Shebab»<br />
står mot hverandre og kontrollerer<br />
ulike områder.<br />
– Det som er positivt nå, er at det<br />
i det sentrale Somalia bare er fire<br />
parter. Regionen Somaliland har<br />
erklært seg uavhengig, mens<br />
Puntland fortsatt vil være en del<br />
av Somalia. Begge har til en viss<br />
grad kontroll over sine områder.<br />
– Selv om den FN-støttete fredsprosessen<br />
mellom overgangsregjeringen<br />
og alliansen for ny frigjøring<br />
(ARS D) skulle føre frem,<br />
er det usikkert om Al Shebab vil<br />
føye seg. I beste fall vil Shebab<br />
miste støtte og kollapse, i verste<br />
fall kan det bli nye kamper, tror<br />
Stig Jarle Hansen.<br />
JAHN RØNNE jr@fofo.no<br />
NOK ER NOK:<br />
Soldater i<br />
Somalia var lei av<br />
å tilhøre overgangsregjeringens<br />
styrker.<br />
Ikke fikk de lønn,<br />
de var i håpløs<br />
kamp og regjeringen<br />
skal ha vist<br />
mangel på<br />
respekt for dem. I<br />
september i fjor<br />
annonserte de at<br />
de sluttet seg til<br />
islamittiske<br />
opprørere i Mogadishu.<br />
Foto: MUSTAF<br />
ABDI/SCANPIX<br />
F ser nærmere på væpnede<br />
konflikter i ulike deler av verden.<br />
I forrige nummer skrev vi om Sri<br />
Lanka. Denne gang: Somalia.<br />
Kenya<br />
Eritrea<br />
Etiopia<br />
Djibouti<br />
Somalia<br />
Somaliland<br />
Ogaden<br />
Puntland<br />
Mogadishu<br />
■ Folketall: 9 558 666<br />
■ Størrelse: 637 657 km²<br />
■ Styringsform: Republikk<br />
■ Partene:<br />
Transitional Federal<br />
Government (TFG), Alliance<br />
for Re-liberation of Somalia -<br />
Djibouti (ARS D), Al Shebab<br />
(betyr ungdom), Somali<br />
Salvation Front (SSDF),<br />
Somali National Movement<br />
(SNM), United Somali<br />
Congress (USC), Somali<br />
Patriotic Movement (SPM),<br />
■ Bakgrunn og utvikling:<br />
1875: Britisk koloni, men italiensk<br />
i sør (1889-1941)<br />
1960: Frigjøring.<br />
1969: Diktator Siad Barre<br />
1977–78: Ogaden-krig med<br />
Etiopia.<br />
1991: Siad Barre ble styrtet.<br />
Borgerkrig.<br />
1991–92: Tørke- og sultkatastrofe.<br />
1992–95: FN-styrker. Den første<br />
styrken, Unosom, var lite<br />
effektiv og ble trukket ut høsten<br />
1992. Da overtok amerikanske<br />
soldater. En ny FNstyrke,<br />
Unosom II, ble etablert<br />
våren 1993. Den hadde<br />
mer enn 20 000 deltakere fra<br />
35 land, også fra Norge.<br />
2004: Midlertidig grunnlov,<br />
nasjonalforsamling, regjering<br />
og overgangspresident.<br />
2006: Islamittisk kontroll i<br />
Mogadishu.<br />
2008: Forverret sikkerhetssituasjon,<br />
kamper i hovedstaden.<br />
Piratvirksomhet utenfor<br />
kysten tiltok.<br />
2009: Etiopiske styrker starter<br />
gradvis tilbaketrekning fra<br />
Somalia, for å slippe til Den<br />
afrikanske union (AU).<br />
Presidenten for overgangsregjeringen<br />
gikk av.<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
53
54<br />
folk<br />
nytt om navn<br />
jubilanter<br />
miniportrett<br />
brudepar<br />
■ Kjenner du noen som<br />
jubilerer, har skiftet jobb eller<br />
som kanskje har giftet seg?<br />
Vennligst send en e-post til<br />
desken@fofo.no eller<br />
brevpost merket «folk» til<br />
F - Forsvarets forum, Oslo<br />
mil/Akershus, 0015 Oslo.<br />
forsvaret<br />
& jeg<br />
Send gjerne med bilde! Tom Remlov<br />
Operasjef<br />
jubilanter<br />
JANUAR/<br />
FEBRUAR<br />
30 år<br />
Christian Brekke, Kjeller<br />
Thomas Bruvold, Sessvollmoen<br />
Hans Devik, Haakonsvern<br />
Gunn Anita Fossli, Heggelia<br />
Magnus Hammer, Linderud<br />
Anja Sofie Koht, Rustad<br />
Jon Lier, Horten<br />
Bjørnulf Aleksander Nilsen, Rygge<br />
Øystein Remi Stenseth, Rena<br />
Bjørnar Volden, Trondheim<br />
40 år<br />
Aase Elisabeth Fladby, Oslo<br />
Mette Grøtteland, Sola<br />
Harald Mjøen, Trondheim<br />
Frode Hjørnevik, Haakonsvern<br />
Steinar Myhr, Kolsås<br />
Geir Ramberg, Rena<br />
Morten Røte, Rygge<br />
Nina Schade, Kolsås<br />
Jon Petter Storfjell, Haakonsvern<br />
Dag Rist Aamoth, Oslo<br />
50 år<br />
Eeva Liisa Bjørkmo, Heggelia<br />
Stein Ola Fremstad, Høybuktmoen<br />
Bernt Grimstvedt, Haakonsvern<br />
Erik Hannestad, Kjeller<br />
Anne-Kristin Hansen, Kolsås<br />
Stig Nygård, Ramsund<br />
Jon Kaare Paulsen, Kolsås<br />
Per Egil Rygg, Bodø<br />
Nils Otto Stenbro, Ramsund<br />
Dag Rafael Torhaug, Setnesmoen<br />
60 år<br />
Synnøve Bodin, Oslo<br />
Arne Buskerud, Kjeller<br />
Halle Fossbakk, Bardufoss<br />
Kari Henriksen, Haakonsvern<br />
Anne Lise Johansen, Rena<br />
Harald Langedal, Haakonsvern<br />
Guttorm Lien, Ørland<br />
Ole W. Moseby, Nordkisa<br />
Ida Marie Wold Sundt, Stavanger<br />
Nils Tovik, Kolsås<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
Høyt dekorert av Latvia. Oberstløytnant Jørn Erik<br />
Berntsen er nylig tildelt den latviske Viesturs-ordenen<br />
av offisers grad. Viesturs er den høyeste militære ordenen<br />
Latvia tildeler i fredstid. Jørn Erik Berntsen har<br />
blant annet vært sjef for PRT i Meymaneh og i den<br />
sammenhengen hatt ansvaret for nær hundre latviere,<br />
både befal og menige. Berntsen hadde også en latvisk<br />
nestkommanderende i Meymaneh. Ordenen ble overrakt<br />
ved en høytidelighet i presidentpalasset i Riga av den<br />
latviske presidenten Valdis Zatlers. Berntsen tjenestegjør<br />
nå som sjef for Garnisonen i Sør-Varanger.<br />
∞<br />
SYNGER UT: Tom Remlov er operasjefen som lett sammenligner Forsvaret med kulturlivet.<br />
– Det kreves disiplin, sier han. Foto: ERIK BERS/DEN NORSKE OPERA<br />
HEDRET:<br />
Latvias president<br />
Dr. Valdis Zatlers,<br />
overrekker<br />
Viesturs-ordenen<br />
av offisers grad til<br />
oberstløytnant<br />
Jørn Erik<br />
Berntsen i presidentpalasset<br />
i<br />
Riga.<br />
Foto: TOMS KALNINS
Gull til minister og general. På sin 50-årsdag i desember ble generalinspektøren<br />
for Hæren, Robert Mood, tildelt FN-veteranenes landsforbunds<br />
hederstegn i gull. Forbundet har etter nyttår byttet navn til Norges<br />
Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner. Samme dag fikk også forsvarsminister<br />
Anne-Grete Strøm-Erichsen hederstegnet. Det var president<br />
Odd Helge Olsen som delte ut medaljene. – Generalmajor Robert Mood har<br />
helt fra han overtok som generalinspektør fremstått som en veteran. Han<br />
har bred internasjonal tjeneste og erfaring bak seg. Han har også gitt veteranarbeidet<br />
i Forsvarets ledelse et ansikt, sier Olsen om årsaken bak tildelingen.<br />
Statsråd Strøm-Erichsen fikk skryt av forbundet for at hun fra første<br />
dag i ministerstolen har fått veteransaken på dagsordenen. (lis)<br />
Felttogføreren<br />
Tom Remlov (61) fra Oslo er utdannet teaterinstruktør<br />
og dramaturg. Han er vel bevandret innenfor<br />
norsk kulturliv og har i mange år jobbet både med<br />
film og teater før han ble administrerende direktør for<br />
Den Norske Opera og Ballett i august 2008.<br />
– Her står oppgavene i kø, jeg føler meg som under<br />
et vedvarende felttog, der fronten stadig flytter seg, og<br />
de fleste angrepene kommer fra flanken – og ikke så<br />
rent sjelden rett bakfra, sier Remlov.<br />
Ikke helt ferdig. Arbeidet med Operaen synes avsluttet<br />
for folk flest, men det er tydeligvis langt fra sannheten.<br />
– Det gjenstår mye i ferdigstilling av alt vårt scenetekniske<br />
utstyr, og rent bygningsmessig er det også betydelige<br />
arbeider som venter på å bli avsluttet, sier<br />
Remlov.<br />
– Hva opptar deg mest for tiden?<br />
– Å få vår fantastiske nye opera fullt operativ og forsvarlig<br />
finansiert, slik at vi kan møte de forventningene<br />
som nå er skapt til oss. I tillegg må våre økonomiske<br />
rammer utvides for at vi virkelig skal kunne ta<br />
dette enestående instrumentet for opera, ballett og<br />
musikk fullt i bruk.<br />
Må forsvare verdiene. Forsvarsminister Strøm-<br />
Erichsen sa under åpningen av Operaen: «Uten kulturen<br />
har vi jo ingenting å forsvare.»<br />
– Jeg mener at vi må være villige til å forsvare våre<br />
verdier, og Forsvaret er en del av dem. Jeg tilhører en<br />
generasjon med et levende minne om krigen – til<br />
tross for at jeg er født etter – og en far som var i<br />
Milorg. Jeg har ingen illusjoner om at vi ikke må kunne<br />
være i stand til å sette makt bak det vi tror på.<br />
– Hvordan opplevde du førstegangstjenesten?<br />
– Den hadde jeg stor glede av. Jeg var i Luftforsvaret<br />
på Gardermoen, jeg likte godt de blå uniformene, men<br />
foretrakk beret fremfor båtlue. Å bli ristet sammen<br />
med så mange jevnaldrende fra alle samfunnslag og<br />
kanter av landet var akkurat den «skolen» det burde<br />
være. Jeg hadde særlig glede av marsjkonkurransen -<br />
der jeg ble nummer to, såvidt jeg husker – med full<br />
oppakning i tre mil og dessuten av koreografien på<br />
ekserserplassen. Jeg var politisk engasjert og endte<br />
med å nekte etter rekruttskolen.<br />
Krav til disiplin. Tom Remlov ser likheter mellom<br />
Forsvaret og kulturlivet<br />
– Det er især én parallell jeg har brukt i mange<br />
sammenhenger når jeg snakker til utenforstående om<br />
mitt arbeid: at en sceneproduksjon eller en filminn-<br />
spilling er som et felttog, der disiplin, samspill og lojalitet<br />
mot et felles mål er helt avgjørende. Og ut fra min<br />
erfaring vil jeg si at nettopp kravet til disiplin faktisk<br />
er atskillig større innenfor disse kunstartene enn det<br />
var i Forsvaret.<br />
– Noen hevder at opera er for eliten. Tror du<br />
personellet i Forsvaret er en viktig målgruppe?<br />
– Nå er det faktisk slik at hverken opera eller ballett<br />
er for eliten. Dette er kunstarter med en tilhengerskare<br />
like sammensatt som rekruttskolekullet mitt.<br />
Så ja, det vi driver med er absolutt noe for personellet i<br />
Forsvaret!<br />
– Har du eksempler på opera- eller ballett -<br />
forestillinger med krig som tema og har dere planer<br />
om å sette opp en slik forestilling med det første?<br />
– Dem er det mange av. Krig og kjærlighet er jo stort<br />
sett hva det handler om, og da i sær i opera. For eksempel<br />
Verdis «Don Carlo», som vi har spilt siste forestilling<br />
av her, handler om spanskekongens krig i<br />
Flandern og rivaliseringen mellom han og sønnen om<br />
den franske prinsessen.<br />
«AT FØRSTEGANGSTJENESTEN ER BLITT NOE<br />
DE ALLER FLESTE SLIPPER, ER EN UTING»<br />
Tjeneste for alle. Når operasjefen utfordres i oppgaven<br />
«forsvarsminister for én dag, er han klar»:<br />
– Jeg ville sørget for at generell samfunnstjeneste ble<br />
gjennomført slik at ikke en eneste ungdom, uavhengig<br />
av kjønn og allmenntilstand, kunne la være å yte<br />
ett år for fellesskapets beste. Å sørge for at mennesker<br />
på terskelen til et voksent liv må forholde seg til det<br />
samfunnet som har tatt seg av dem frem til ferdig skolegang,<br />
og at de må yte noe tilbake. Og dessuten må<br />
oppleve seg selv som et «menig» samfunnsmedlem,<br />
likeverdig en hver annen, uavhengig av bakgrunn.<br />
Det ville gjøre noe avgjørende med vår kultur. At førstegangstjenesten<br />
er blitt noe de aller fleste slipper, er<br />
en uting.<br />
– Hva tror du er de største utfordringene for<br />
Forsvaret fremover?<br />
– Å treffe balansen mellom profesjonalitet og folkelig<br />
forankring. Uten den vil medvirkning på den internasjonale<br />
arena, som vi jo nå er gått inn i og som jeg<br />
synes er riktig, kunne komme til å bli vanskelig. Ja,<br />
kanskje til og med kjennes meningsløs.<br />
GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no<br />
nytt om<br />
navn<br />
folk<br />
MEDALJE 1: Odd<br />
Helge Olsen overrekkerforsvarsminister<br />
Anne-<br />
Grete Strøm-<br />
Erichsen forbundets<br />
hederstegn<br />
i gull.<br />
Foto: ERLING EIKLI<br />
Kommandørkaptein Petter Eik-<br />
Andresen (44) tiltrådte 1. januar<br />
som prosjektleder i LOS-programmet<br />
i Oslo.<br />
Oberstløytnant Nils Erik<br />
Hodneland (45) er fra årsskiftet<br />
senior stabsoffiser i ledelsen i<br />
Forsvarsdepartementet. Han jobber<br />
med operasjonsplanlegging.<br />
Professor Tore Langholm (51) er<br />
tilsatt ved Sjøkrigsskolen i<br />
Bergen i faget matematikk.<br />
Høyskolelektor Arild Sæbø (42)<br />
er tilsatt for å undervise i elektrofaget<br />
ved Sjøkrigsskolen.<br />
Førsteamanuensis Christoph<br />
Massacand (42) har begynt ved<br />
Sjøkrigsskolen. Han underviser i<br />
fysikk.<br />
Førsteamanuensis Louise Aalen<br />
(50) er tilsatt i internasjonal politikk<br />
og interkulturell forståelse<br />
ved Sjøkrigsskolen.<br />
Flaggkommandør Lars<br />
Johan Fleisje (53) overtok<br />
9. januar som stabssjef<br />
i Sjøforsvarsstaben.<br />
Oberstløytnant Arve Raftevold<br />
(49) er ny stabssjef ved Flo systemstyring<br />
på Kolsås.<br />
Oberstløytnant Ivar Haave (54)<br />
begynner i juni og for ett år som<br />
liaisonoffiser ved Nato-hovedkvarterets<br />
rådgivningsgruppe i<br />
Sarajevo, tjenestested Banjaluka.<br />
Kommandørkaptein Aksel<br />
Strømsheim (50) blir til sommeren<br />
systemingeniør ved Natos<br />
hovedkvarter for anskaffelser i<br />
Brussel.<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
55
56<br />
nytt om<br />
navn<br />
folk<br />
månedens<br />
brudepar<br />
Major Morten Eugene<br />
Kamphaug (33) fra Oppdal og<br />
Lucie Pilarova (32) fra Praha<br />
ble viet i Oppdal kirke 2. august.<br />
Selve bryllupsfesten foregikk<br />
på Moldaus bredder i<br />
Praha, med karaoke og full<br />
stemning, og det meldes fra<br />
godt informerte kilder at brudeparet<br />
slett ikke var blant de første<br />
som tok kvelden. Hele 75<br />
gjester var samlet i Praha.<br />
Paret møttes på et utsted i<br />
Oslo. Lucie jobber for Northern<br />
Lighting, som driver produksjon<br />
og salg av nordisk lampedesign.<br />
Morten jobber i staben<br />
til INI-sjefen.<br />
Bryllupsreisen ble foretatt på<br />
forhånd i forbindelse med hans<br />
oppdrag som FN-offiser i UN-<br />
MIS; de reiste to uker rundt på<br />
safari i Tanzania og avsluttet på<br />
strendene i Zanzibar.<br />
Noen som har giftet seg?<br />
Send oss ditt brudebilde i<br />
e-post til desken@fofo.no<br />
eller brevpost merket «folk»<br />
til F - Forsvarets forum,<br />
Oslo mil/Akershus,<br />
0015 Oslo.<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
Oberstløytnant Rune Jensen<br />
(45) slutter i Trad ok for å begynne<br />
som senior stabsoffiser<br />
i departementets seksjon for<br />
Trans atlantisk og europeisk<br />
sikkerhetspolitikk.<br />
Brigader Arild Dregelid (49) er blitt ny<br />
sjef for sekretariatet i Forsvarsstaben.<br />
Foto: PRIVAT<br />
OM PERSONEN RØPER VI:<br />
LATTERMILD<br />
MAKS SUKSESS<br />
SABOTØR<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
Forrige oppgave:<br />
Marit Bjørgen<br />
Forsker Laila Bokhari (34) har sluttet i<br />
Forsvarets forskningsinstitutt og begynt<br />
på Norsk Utenrikspolitisk Institutts (NU-<br />
PI) avdeling for sikkerhet og konflikthåndtering.<br />
Hun skal være med å bygge<br />
opp NUPIs forskning på Afghanistan.<br />
Oberst Jørn Olsen (52) er Norges første<br />
forsvarsattaché i Kina. Han kommer fra<br />
Nato Defense College i Roma.<br />
For Marit Bjørgen var det aldri <strong>aktuelt</strong><br />
å søke seg til Forsvaret.<br />
– Jeg har egentlig ikke noe forhold til<br />
Forsvaret, men da jeg gikk på barneskolen, tenkte<br />
jeg at det hadde vært tøft å bli soldat. Og da guttene<br />
etter hvert begynte å snakke om militærtjeneste,<br />
trodde jeg ikke at jeg ville ha vært noen dårligere<br />
soldat enn dem. Men så begynte jeg å konsentrere<br />
meg om idrettskarrieren, og det var aldri<br />
<strong>aktuelt</strong> å søke om å komme inn i Forsvaret, forteller<br />
skiløper Marit Bjørgen.<br />
Hva synes du om verneplikt for jenter?<br />
Løsningen sendes<br />
på e-post til<br />
konkurranser@fofo.no<br />
eller som brevpost til<br />
F • Forsvarets forum<br />
OSLO MIL/AKERSHUS,<br />
0015 OSLO.<br />
Svarfrist: 13.februar.<br />
– Det er helt ok, det burde ikke være noen forskjell<br />
på gutter og jenter her.<br />
– I fjor var vi skijentene i Rena leir under en samling,<br />
og der fikk vi kjøre stridsvogn og skyte med<br />
AG3. Det var gøy. Jeg traff med alle fem skuddene.<br />
– Så nå går du over til skiskyting?<br />
– Nei, det er ikke <strong>aktuelt</strong>, ler Bjørgen, og har VM<br />
på ski i Tsjekkia som hovedmål denne sesongen.<br />
JAHN RØNNE tl@fofo.no<br />
Førsteamanuensis Hilde Næsse Tyssøy<br />
(29) er tilsatt i fysikk ved Sjøkrigsskolen.<br />
Oberstløytnant Børre<br />
Rikardsen (41) har begynt<br />
som senior stabsoffiser i departementets<br />
avdeling II/3,<br />
seksjon for Transatlantisk og<br />
europeisk sikkerhet.<br />
Foto: LEIF INGE SKAGEMO<br />
holdt<br />
– hvem<br />
der?<br />
En kjent person<br />
– enten fra kultur -<br />
livet, mediene,<br />
politikken eller<br />
idretten – er skjult<br />
bak en militær<br />
effekt. Hvem?<br />
... og her en vinner<br />
som får ti Flax-lodd:<br />
:Harald Skollevoll,<br />
Stavanger.<br />
Foto: ARNE FLAATEN
Militærkorps fikk komponistpris<br />
Forsvarets Musikkorps Vestlandet ble før jul tildelt<br />
Norsk Komponistforenings pris «Årets Utøver<br />
2008». Prisen går til utøvere som fremmer ny, norsk<br />
musikk på en eksepsjonell måte og ble mottatt av<br />
korpsets kunstnerisk leder Trond Korsgård under komponistforeningens<br />
julebord i Oslo.<br />
– Dette er helt fantastisk og en stor oppmuntring for<br />
oss. Vi har satset spesielt på norsk samtidsmusikk, og<br />
det er stas at den satsingen blir lagt merke til, sier<br />
Korsgård. Prisen består av et vandretrofé – en<br />
Spellemannpris som komponistforeningen fikk for en<br />
plate produsert for Sølvguttene midt på 80-tallet.<br />
I tillegg får vinneren 15 000 kroner.<br />
Rett etter jul byttet det samme musikkorpset uniformer<br />
– fra Hærens grønne til Sjøforsvarets marineblå.<br />
Korpset er derfor nå å regne som et marinekorps.<br />
Siste MTB-ist i nord<br />
Jan Arve Sørum skulle vært i Forsvaret<br />
i 15 måneder. De ble i stedet 37 år.<br />
28. februar dimmer den siste<br />
MTB-isten i nord.<br />
– Jeg skulle jo bare inn for å gjøre militærtjeneste,<br />
så skulle jeg til sjøs igjen. Jeg kom til Harald<br />
Hårfagre og havnet på motortorpedobåt. Og første<br />
dama jeg møtte på Domus-kaia i Tromsø ble min<br />
kone. Etter det ble det ikke mye by-sprell på meg, ler<br />
Jan Arve Sørum.<br />
Sunnmøring som gjorde tromsøværing av seg<br />
med hus i bydelen Hamna.<br />
Ble nordlending. Vi trenger vel ikke fortelle at det<br />
ble et kortvarig sjømannsliv. Hovedsakelig har han<br />
sivil utdanning og var annenmaskinist før han tok<br />
Maritim høyskole på 80-tallet. Han har tjenestegjort<br />
i hele tre MTB-skvadroner. Sommeren 1982 takket<br />
han ja til en jobb ved Olavsvern etter ti år på MTB.<br />
Planen om å flytte fra Tromsø ble det ingenting av –<br />
for så kom ungene på rekke og rad.<br />
– Jeg har gledet meg til å gå på jobb hver dag. Nå er<br />
det bare trist at Olavsvern legges ned. Her har det<br />
vært et godt miljø, en fin arbeidsplass og vi har gjort<br />
en flott jobb her på basen for å understøtte marinen,<br />
sier han. 59-åringen har ikke tenkt å bli pensjonist –<br />
selv om han har solgt hytta i Lyngen.<br />
∞<br />
TAKKER AV: Orlogskaptein<br />
Jan Arve<br />
Sørum er i løpet av<br />
februar ferdig med<br />
sin militære karriere.<br />
Foto: TORBJØRN LØVLAND<br />
– Du skjønner, begge sønnene har hytte i Tromsøområdet,<br />
og vi har ei datter her også – og fire barnebarn,<br />
så vi vil ikke splitte oss for mye opp. Familien<br />
er nemlig min hobby. Og kanskje får jeg sivil jobb<br />
bak fruktdisken på Coop-en eller som Securitasvakt<br />
på flyplassen, flirer Sørum.<br />
Kritisk. Sørum er av dem som har lengst tjenestetid<br />
på Olavsvern. 19. desember ble vimpelen halt for<br />
siste gang; det synes han er sørgelig. Han tror beslutningen<br />
om å legge ned basen er tuftet på sviktende<br />
grunnlag. Men i løpet av få måneder er det tomt på<br />
marinebasen ei drøy mil sør for Tromsø, og da vil<br />
også Sørum ha hengt uniformen vekk. Han har seilt<br />
«JEG ER SKUFFET OVER POLITIKERNE<br />
SOM LA NED OLAVSVERN»<br />
på alle fem MTB-klassene og er blitt fascinert av den<br />
lange kysten. Jobbsøkerkurs er gjennomført, og selv<br />
om det blir en viss aktivitet noen måneder til, har<br />
den avtroppende sjefen for drifts- og havnekontoret<br />
ikke tenkt å «gå igjen» på sin gamle arbeidsplass.<br />
– Jeg er skuffet over politikerne som la ned<br />
Olavsvern, og lojaliteten til noen av lederne i<br />
Forsvaret er heller ikke god. Hvor er logikken? Her<br />
er det fart med både usannheter og prestisje, tordner<br />
Sørum på terskelen til pensjonisttilværelsen.<br />
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />
miniportrett<br />
Jan A. Sørum<br />
minneord<br />
Ved generalmajor Paul M.<br />
Strandes bortgang 23. desember<br />
er en militær autoritet<br />
og krigsveteran gått<br />
bort. Paul M. Strande ble født<br />
17. april 1912 og gikk<br />
Krigsskolen 1931–1934. Han<br />
fullførte Militære Høiskole i<br />
løpet av årene 1936–1938 og<br />
var elev ved Nato Defence<br />
College 1951–1952.<br />
Generalmajor Strande var<br />
opprinnelig kystartillerist,<br />
men tjenestegjorde store deler<br />
av sin karriere i Hæren.<br />
Under 2. verdenskrig var han i<br />
London hvor han utdannet<br />
seg i flere spesialiteter, blant<br />
annet tok han fallskjermkurs.<br />
Mest kjent er han nok som<br />
sjef i 1944–1945 for en spesialoperasjon<br />
med hovedkvarter<br />
i Vassfaret, Operasjon Elg.<br />
Der ledet han utdannelsen av<br />
både befal og spesialister.<br />
Han var også operativ sjef for<br />
Hjemmestyrkene i Buskerud<br />
og Vestoppland. Fra hans forfatterskap<br />
finner vi boka<br />
«Fallskjermer over Vassfaret»<br />
fra 1977 som beskriver denne<br />
tiden.<br />
Etter krigen tjenestegjorde<br />
han i en rekke stillinger i<br />
Forsvaret. Han var sekretær i<br />
Forsvarskommisjonen av<br />
1946, kommandant ved<br />
Oslofjord festning, og i 1955-<br />
1956 tjenestegjorde han i det<br />
etiopiske forsvaret. Etter to<br />
perioder som stabssjef for<br />
Øverstkommanderende i<br />
Nord-Norge ble Strande i<br />
1965 generalmajor og sjef for<br />
Distriktskommando Nord-<br />
Norge. Han avsluttet sin karriere<br />
i Forsvaret som sjef for<br />
Distriktskommando Østlandet<br />
i 1977.<br />
Paul M. Strande la stor vekt<br />
på fysisk aktivitet. Han var en<br />
mester på ski. Og like viktig<br />
var skyttersaken. Vi minnes<br />
Strande for sine klare og bestemte<br />
meninger, og hans lune<br />
humor.<br />
Generalmajor Robert Mood,<br />
generalinspektør for Hæren<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
57
58<br />
meninger<br />
kronikk<br />
4. desember skriver Tore Riise i VG at det er<br />
sterkt beklagelig at vi ikke anerkjenner jobben<br />
soldatene våre i Afghanistan gjør – også når de<br />
dreper. Fra kateteret riser han politikken. I hånden<br />
holder han militær yrkesstolthet. På samme<br />
dag blir to danske soldater drept i Afghanistan.<br />
Som et apropos.<br />
I flere år har de folkevalgte sendt soldater til<br />
Afghanistan. Siden begynnelsen av dette årtusen<br />
har vi støttet opp om den allierte innsatsen i<br />
det krigsherjede landet. I dette øyeblikket er den<br />
14. kontingentstaben og den 12. stabiliseringsstyrken<br />
i rekken på plass nord i Afghanistan. I<br />
tillegg er det et betydelig logistikkelement, spesialstyrker<br />
og veiledere som bærer norsk flagg<br />
på uniformen, med stolthet.<br />
For oss som ikke har minner fra 2. verdenskrig,<br />
med unntak av møtet med grusomheten<br />
gjennom skolebøker og medier, er det overveldende<br />
inntrykk som venter oss i Afghanistan.<br />
Mine inntrykk er preget av den store fattigdom,<br />
den åpenbare korrupsjon, de mange angrep – og<br />
flagget i leirene – som i all hovedsak vaiet på<br />
halv stang. For hver alliert soldat som gir sitt liv<br />
i Afghanistan, fires flagget til halv stang, og de to<br />
påfølgende dager er flagget også et vitnesbyrd<br />
om død. Det minte oss om alvoret. Det var sjeldent<br />
vi hadde gleden av å heise flagget helt i toppen<br />
av stangen. En gang vaiet flagget i hele åtte<br />
dager i toppen av stangen. Det feiret vi i ord og<br />
tanke. Da Stortinget besluttet å sende norske sol-<br />
SKJEBNER: Når en soldat<br />
mister livet i Afghanistan,<br />
fires flaggene på halv stang.<br />
Foto: ERLING S. KRISTIANSEN<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
Det er ikke noe fullgodt bilde som speiler den norske innsatsen<br />
i Afghanistan, skriver oberstløytnant Erling S. Kristiansen.<br />
Riise bak speilet<br />
dater til den internasjonale sikkerhets- og assistansestyrken<br />
(ISAF) i Afghanistan, var det samtidig<br />
et symbol på at det å gi og ta liv i Afghanistan<br />
er en pris verdt å betale. I et slikt øyeblikk blir også<br />
prioriteten klar. Oppdraget først, så laget, så<br />
deg selv. I den rekkefølge. Tore Riise etterlyser at<br />
den bevissthet kommer til uttrykk – også når det<br />
er politikere og journalister på besøk hos de norske<br />
styrkene. En etterlysning det er god grunn til<br />
å stille seg bak.<br />
«I EN FORENKLET OG HISTORISK<br />
BETRAKTNING KAN MAN HEVDE AT<br />
DET ER ET MÅL Å TA FLERE LIV, ENN<br />
EGNE TAP – OM NØDVENDIG»<br />
I 2004 ble Tommy Rødningsby drept i et angrep<br />
i Kabul, og i 2007 mistet vi både Tor Arne Lau-<br />
Henriksen og Kristoffer Sørli Jørgensen i kampen<br />
mot opprørere. I disse årene har norske soldater<br />
nedkjempet, skutt og drept flere fiender.<br />
Langt flere enn vi har mistet. Det er de harde fakta.<br />
I en forenklet og historisk betraktning kan<br />
man hevde at det er et mål å ta flere liv, enn egne<br />
tap – om nødvendig. Det er den kalde oppsummeringen<br />
av soldatyrket, om man er general eller<br />
grenader. Der er lite endret fra midten av forrige<br />
århundre frem til i dag. Det forklarer kanskje<br />
også hvorfor autoriteter som Gunnar<br />
Sønsteby stiller seg bak soldatene som i moderne<br />
tid etterlyser anerkjennelse i alle valører.<br />
Omsorg og anerkjennelse budbringes best<br />
gjennom solide rammer og tillitserklæringer<br />
gjennom politikk og folk. Ganske likt de kriger<br />
som hører forrige århundre til med andre ord.<br />
Det militære oppdraget i Afghanistan løses<br />
med langt flere virkemidler enn de ytterste.<br />
Militær makt er i det store og det hele et paradoks<br />
når landet først og fremst er underernært<br />
på helsetjenester, rent vann, mat og infrastruktur.<br />
Men det er disse virkemidlene et internasjonalt<br />
publikum har bedt om gjennom FN-mandatet.<br />
Å vise frem våre militære kapasiteter er<br />
derfor legitimt – og helt nødvendig. Kun på det<br />
viset skaper vi et bilde av innsatsen på bakken<br />
og i luften i Afghanistan som stemmer med det<br />
vi med en stor porsjon ydmykhet kan kalle virkeligheten.<br />
Det er altså av vår interesse at det er<br />
journalister på besøk, selv om de ber om å få besøke<br />
fattigdommen. I mange sammenhenger er<br />
det da også god grunn til å fremheve de myke sidene<br />
av norsk innsats. Det norske sporet i<br />
Afghanistan følger en god balanse mellom så begrenset<br />
maktbruk som mulig, men dødelig effektiv<br />
når nødvendig. Det norske sporet er også<br />
preget av medmenneskelighet, forståelse og respekt.<br />
Alle sidene må frem i lyset.<br />
Tore Riise har et viktig poeng når han etterlyser<br />
bilder av vår egen profesjon, men det er ikke<br />
et enten eller. Det bildet som speiles i mediene<br />
her hjemme av norsk innsats i Afghanistan er ikke<br />
et fullgodt bilde. Men så bør heller ikke suksess<br />
måles ut fra antall oppslag i media. Jeg har<br />
møtt mennesker og organisasjoner, med og uten<br />
uniform, som i det stille gir store og små bidrag<br />
for en bedre hverdag i Afghanistan, uten å etterlyse<br />
en spalte eller et bilde i avisen om deres innsats.<br />
Min erfaring er at man kan gjøre en vel så<br />
god jobb, selv om kameralyset er slått av. Jeg har<br />
ikke oppfattet dem som mindre stolte av den<br />
grunn. Men det skal ikke kaste skygge på norsk<br />
bevissthet og selvbevissthet om våre soldaters<br />
innsats i Afghanistan. Vi har godt trente soldater,<br />
god utrustning og god innstilling til oppdraget<br />
i Afghanistan. Det er det lov å være stolt av.<br />
Men jeg er ikke like stolt over hvordan vi har<br />
lykkes i å oppsummere innsatsen i passende og<br />
forståelige porsjoner. Historien om norsk innsats<br />
i ørkenlandet kan fort bli som en bok uten<br />
kapittel. Det er anstrengende lesning.
Valg av kampflybase<br />
Hvorfor velger generalinspektøren i Luftforsvaret å<br />
flytte til Rygge? spør artikkelforfatteren.<br />
La meg innledningsvis ønske Luft -<br />
forsvaret hjertelig til lykke med regjeringens<br />
valg av kampfly. Når både<br />
pris og kvalitet slo så entydig ut i<br />
favør av F-35, ble valget i realiteten<br />
lett, til tross for de potensielt negative<br />
konsekvensene for nordisk forsvarssamarbeid<br />
og at Locheed<br />
Martins industripakke var betydelig<br />
dårligere enn SAABs. For<br />
Forsvaret er det viktigste at det nå<br />
er valgt et førsteklasses kampfly.<br />
Neste spørsmål som da reiser seg<br />
er hvor skal kampflyene baseres?<br />
Og skal vi ha en eller to kampflybaser?<br />
Antall kampfly i Luftforsvaret,<br />
enten det blir 48, 56 eller et annet<br />
antall, blir uansett så lite at flyene<br />
isolert sett lett kan stasjoneres på<br />
en flybase. Diskusjonen så langt<br />
har stått mellom Ørland og Bodø<br />
med Evenes som en «dark horse».<br />
Først antall baser: Rent økonomisk,<br />
og sett i lys av at forsvarsbudsjettet<br />
er helt marginalt, antakelig fortsatt<br />
for lite, i forhold til Forsvarets planlagte<br />
struktur og virksomhet, kan<br />
det være fristende å argumentere<br />
for kun én base, slik forsvarssjefen<br />
gjør det i Forsvarsstudie 07.<br />
Operative og sikkerhetspolitiske<br />
grunner tilsier derimot at vi ideelt<br />
sett bør ha to kampflybaser. Det har<br />
sammenheng med at Norge er et<br />
langstrakt land og at regjeringens<br />
utenrikspolitiske hovedsatsingsområde<br />
er i nord, mens hovedstaden<br />
ligger i sør. Det har også<br />
sammenheng med vårt medlemskap<br />
i Nato og at vårt forsvarskonsept<br />
i stor grad bygger på samøvelser<br />
med Nato i fredstid og assistanse<br />
fra Nato i krise og krig.<br />
Allierte flyøvelser i det omfang<br />
som er ønskelig og nødvendig tilsier<br />
antakelig – av rene plasshensyn<br />
– tilgang til mer enn én kampflybase.<br />
Dersom man legger til grunn kriterier<br />
som sikkerhetspolitikk, avstand<br />
til primære operasjonsområder,<br />
avstand til skytefelt og uregulert<br />
luftrom for øvelser, (F-35 rapporteres<br />
å være tre ganger mer støyende<br />
enn F-16) sosiale forhold, bosetting,<br />
skole, arbeid for ektefelle<br />
og så videre og – ikke minst – utbyggingspris,<br />
ville jeg valgt å opprettholde<br />
to kampflybaser. En på<br />
Ørland og en i Bodø, alternativt en<br />
kampflybase på Ørland med et<br />
framskutt beredskap på Andøya eller<br />
eventuelt i Bodø. Evenes blir an-<br />
takelig både for dyr, og for vanskelig<br />
å rekruttere til.<br />
La meg avslutningsvis, og når jeg<br />
først er inne på dette med rekruttering<br />
til flygeryrket, si et par ord om<br />
generalinspektørens anbefaling<br />
om å flytte seg og sin stab til Rygge,<br />
når generalinspektørene nå skal<br />
«flytte på bygda». Jeg må innrømme<br />
at dette er en anbefaling jeg har<br />
vanskelig for å forstå. Som den<br />
eneste av generalinspektørene velger<br />
Luftforsvarets generalinspektør<br />
å plassere seg og sin stab på en, i forhold<br />
til kampflyvåpenets viktigste<br />
operasjons- og øvingsområder, avsides<br />
flyplass uten fast stasjonerte<br />
kampfly og dermed også borte fra<br />
fag- og kompetansemiljøet i forsvarsgrenen.<br />
Den er jo primært er<br />
knyttet til kampflyene. Det opplagte<br />
valget burde selvsagt vært kamp-<br />
«OPERATIVE OG SIKKERHETS-<br />
POLITISKE GRUNNER TILSIER<br />
DERIMOT AT VI IDEELT SETT<br />
BØR HA TO KAMPFLYBASER»<br />
flybasen Ørland, hvor han i tillegg<br />
blir samlokalisert med Nato Awacs<br />
og Natos øvingssenter og hvor også<br />
Luftforsvarets eneste gjenværende<br />
Nasams-avdeling med bakkebasert<br />
luftvern kan lokaliseres. Dermed<br />
har han muligheten for å skape et<br />
sterkt faglig luftoperativt miljø på<br />
aksen Ørland – NTNU – Luftkrigs -<br />
skolen.<br />
Den eneste grunnen jeg kan tenke<br />
meg til at valget falt på Rygge er at<br />
det er her de fleste av Luftforsvarets<br />
offiserer har slått seg ned og kjøpt<br />
seg hus, og at man er redd for å miste<br />
folk om man velger et annet sted.<br />
Men at det skal være utslagsgivende<br />
for valget, gitt tilbudene i<br />
Norges 3. største by Trondheim, og<br />
pendleravstanden Trondheim-<br />
Ørland på rundt en time, finner jeg<br />
ærlig talt useriøst og lite profesjonelt.<br />
Finnes det derimot tunge faglige<br />
begrunnelser som den pensjonerte<br />
ubåtskipperen i sin uformuenhet<br />
ikke har fått med seg, skal jeg<br />
med glede krype til korset og be om<br />
unnskyldning. Men jeg vil nå se de<br />
argumentene først.<br />
Jacob Børresen, Horten<br />
klipp<br />
Manager'n<br />
Det å være general er nesten det<br />
samme som å være manager eller<br />
trener for et fotballag.<br />
Robert Mood, generalinspektør for Hæren,<br />
til Telemarksavisa<br />
Ingen omkamp<br />
Vi kan ikke ta omkamp på alt.<br />
Bent Høie, stortingsrepresentant (H) i<br />
Rogaland, til Stavanger Aftenblad om<br />
Madlaleiren<br />
Krigsminner<br />
Hele norskekysten er et minefelt.<br />
Vi Menn<br />
Gammelt nytt<br />
Så lenge menneskene har ført kriger,<br />
har det vært viktig å hindre fienden<br />
i å benytte sine informasjonssystemer.<br />
Tenk på romertiden.<br />
Oberst Daniel J. Ragsdale, viserektor på det<br />
amerikanske militærakademiet West Point,<br />
ekspert på elektronisk krigføring, referert i<br />
Dagens Næringsliv<br />
Alt for Arendal<br />
Arendal-ordfører Torill Rolstad<br />
Larsen vil ha amerikanske jagerfly<br />
– det vil sikre Kitron og lokale arbeidsplasser.<br />
Agderposten, under overskriften<br />
«Kaster seg inn i luftkampen»<br />
Takk<br />
Jeg takker Skaperen og Bondevik<br />
for at Norge ikke ble værende i<br />
Irak. Stig Amdam, dramatiker, regissør og<br />
skuespiller, til Sunnmørsposten<br />
Pilotprosjekt<br />
Vi er med på et pilotprosjekt og har<br />
ingen betenkeligheter med at gutter<br />
og jenter bor på samme rom.<br />
Tvert imot.<br />
Tine Wigenstad (19), som deler rom med<br />
fem gutter ved Garnisonen i Sør- Varanger,<br />
til Gudbrandsdølen Dagningen<br />
Ikke uvanlig<br />
I Forsvaret hender det at midlertidig<br />
blir varig. Kjell Lutnes, tidligere luftkommandør<br />
for Nord-Norge, til Avisa<br />
Nordland<br />
Finland<br />
Vårt försvar räcker inte långt...<br />
Billigast blir det att sticka huvudet i<br />
busken och fortsätta att säga att<br />
det inte finns några hot. Sture Gadd,<br />
kommentator i Hufvudstadsbladet,<br />
Helsingfors<br />
Hentet fra historien<br />
Selvhjulpen<br />
Mor og far nølte ikke. Da de oppdaget<br />
at jeg var blind, satte de alt inn<br />
på at jeg skulle bli selvhjulpen. De<br />
har lagt ned en formidabel jobb.<br />
Eivind Knudsen (29), krigsadvokatfullmektig,<br />
til Tønsbergs Blad<br />
Øydelagde liv<br />
Dei få norske soldatane som døyr i<br />
internasjonale oppdrag blir heidra<br />
og takka, medan dei som lever i<br />
det skjulte med øydelagde liv ikkje<br />
blir sett. Vi veit ikkje kor mange dei<br />
er, eller kor sjuke dei er.<br />
Eva Fidjestøl, kronikkforfattar i Bergens<br />
Tidende<br />
Som strutsen? – I<br />
SV vil ikke gi Krigskorset til to marinejegere<br />
som reddet livene til<br />
flere kolleger i Afghanistan. SV er<br />
jo mot krig og sånn.<br />
Leder i Nordlys<br />
Som strutsen? – II<br />
For alle som trodde SV var et fredsparti<br />
for Nato-motstandere, må det<br />
hele virke litt forvirrende. Hva mener<br />
egentlig Bjørn Jacobsen?<br />
Mener han virkelig at «litt skole»<br />
og «litt helsevesen» er argument<br />
godt nok til at vi som ikke vil at<br />
Norge skal krige i Afghanistan bør<br />
gå over til å støtte Natos okkupasjonshær.<br />
Magnus Marsdal, spaltist i Lillehammer<br />
Byavis<br />
Et blaff<br />
Da Russland for en tid tilbake<br />
gjennomførte en militærøvelse<br />
hvor det inngikk et fingert angrep<br />
på Bodø, gikk det kaldt nedover<br />
ryggen på mange politikere og offiserer.<br />
Alle kjente et blaff av vindene<br />
fra den kalde krigen. Likevel<br />
gikk ingen alarmer i regjeringen.<br />
John Olav Egeland, kommentator i<br />
Dagbladet<br />
Forklaringen<br />
Når russiske fly går lige til grænsen<br />
over for Norge og Sverige, er det<br />
ikke udtryk for aggressivitet. Det er<br />
for at markere at man ikke er<br />
bange for noget. For Russland kan<br />
igen beskytte sine nationale interesser.<br />
Poul F. Hansen, Moskva-korrespondent i<br />
Berlingske Tidende, København<br />
«Fred i vår tid - den tid det tar en stormakt<br />
å fordøye en liten stat» Carl Joachim Hambro<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009 59
60<br />
meninger<br />
leserbrev<br />
svar<br />
skyldig<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
Bør Forsvarets avdelinger<br />
åpne opp for bruk av elbiler?<br />
Hva mener nettleserne?<br />
Vi spurte leserne på www.fofo.no:<br />
Ja: 61,95 prosent<br />
Nei: 38,05 prosent<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
■ Er det ting som skjer i Forsvaret<br />
som du ikke forstår, eller som du<br />
synes er urett ferdig? Går du rundt<br />
med spørsmål om Forsvaret som<br />
du ikke får skikkelig svar på?<br />
«Svar skyldig» er spalten for deg<br />
som har et kritisk blikk på Forsvaret.<br />
FRA: Torgeir A. Nilsen, Selbu<br />
Svein Warem (46),<br />
fenrik, Trandum:<br />
– Det er for tidlig.<br />
Batteriteknologien<br />
er for dårlig, de varer<br />
bare noen få år.<br />
Det har sikkert noe for seg at<br />
Norge prøver å redde verden,<br />
men jeg har ikke tro på dagens<br />
batterier.<br />
TIL: Oberstløytnant Per-Ivar Norman, Vernepliktsverket<br />
SPØRSMÅL:<br />
Gjennomføringen av førstegangstjeneste i<br />
de skandinaviske land varierer veldig. I<br />
Norge og Finland varer tjenesten i 12 måneder,<br />
mens det i Finland er helt tilfeldig<br />
hvem som kalles inn. I Sverige jobber man<br />
Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN<br />
■ Alle som sender inn spørsmål får tilsendt<br />
F-flasken! Vi garanterer at du får svar, selv om<br />
ikke alle svarene kommer på trykk. Vi forbe -<br />
holder oss retten til å forkorte spørsmål og svar.<br />
Send en e-post til desken@fofo.no eller skriv til<br />
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015<br />
Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig».<br />
Laila Moeng (63),<br />
renholder,<br />
Bjerkvik:<br />
– Vi hadde ei kort tid<br />
elbil her i Bjerkvik.<br />
Jo, jeg synes<br />
Forsvaret bør prøve, særlig bør de<br />
som kjører mye i nærområdet<br />
finne ut om elektrisk bil har noe<br />
for seg.<br />
nå mot en ordning som avskaffer førstegangstjenesten.<br />
Danmark er inne på en<br />
tre–fire måneders lang tjeneste Hvorfor er<br />
det så stor forskjell, og bør de skandinaviske<br />
land samarbeide rundt felles løsning?<br />
SVAR: Verneplikten inngår i alle de nordiske lands<br />
forsvarskonsepter. Praktiseringen er noe forskjellig. De<br />
nordiske landene har årlige Vernepliktskonferanser<br />
hvor vernepliktens praktisering er tema. Her utveksles<br />
erfaringer, men en felles løsning som du etterspør har<br />
aldri vært tema. I Finland gjennomføres det en klassifisering<br />
og seleksjon på lik linje med det vi gjør i Norge.<br />
Det er ikke tilfeldig hvem som kalles inn slik du påstår.<br />
I Sverige vurderer Riksdagen tjeneste i Forsvaret basert<br />
på frivillighet, men allmenn verneplikt vil ikke avskaffes.<br />
Den vil defineres som «sovende» og skal kunne aktiveres<br />
ved behov. I Danmark gjennomføres en fire måneders<br />
basisutdanning. Denne soldatmassen danner<br />
grunnlag for et totalforsvarsregister hvor den enkelte<br />
står i tre år.<br />
Gjennomføringen av selve førstegangtjenesten er ikke<br />
veldig forskjellig i Finland, Sverige og Norge, mens<br />
Danmark avviker noe fra de tre øvrige nordiske land.<br />
Verneplikten vil bestå i en eller annen form i de nordiske<br />
land også i fremtiden, men vil bli praktisert ulikt.
Ole-Bjørn Ørjasæter<br />
(19), menig,<br />
Heggelia:<br />
På de mer sivile bilene<br />
er det nok ingen<br />
ulempe. Men på militære,<br />
pansrede kjøretøy er jeg<br />
skeptisk. Jeg ville testet bilene<br />
grundig og funnet ut om de taklet<br />
de krevende forholdene her oppe,<br />
før jeg eventuelt hadde byttet.<br />
Jens Støvne (23),<br />
fenrik, Oslo:<br />
Jeg ser ikke helt<br />
bruksområdet, men<br />
der det er mulig synes<br />
jeg Forsvaret<br />
skal gi gass – eller kanskje helst<br />
strøm...<br />
Der alle tenker likt, tenkes det ikke stort<br />
Sjefen for Sjøkrigsskolen har ikke oppfattet de fleste poengene<br />
til Odd Arne Nissestad, skriver Orlogskaptein Erik Irgens.<br />
Kommandørkaptein Odd Arne<br />
Nissestad har gjort et friskt forskningsarbeid<br />
ved Norges Handelshøyskole (NHH)<br />
om ledelse og lederutdannelse ved<br />
Sjøkrigsskolen (SKSK). Oberst Kristian<br />
Lund, sjefen ved Luftkrigsskolen (LSK),<br />
går sterkt i rette med forskningsarbeidet i<br />
novemberutgaven av Forum.<br />
Bortsett fra at alt står bra til på LSK, er<br />
det ikke lett å få fatt i hva obersten mener.<br />
Først skriver han at det er verdt å lytte<br />
til Nissestad. Noen spalter lengre nede<br />
i artikkelen går obersten langt i retning<br />
av å ironisere, mistenkeliggjøre<br />
Nissestads motiver og forsøke å diskreditere<br />
forskningsarbeidet hans. For meg<br />
står ikke dette som et eksempel til etterfølgelse<br />
når det gjelder debatteknikk og<br />
akademisk redelighet.<br />
Til saken. Odd Arne Nissestad har gjort<br />
rede for at lederutviklingen kan gjøres<br />
bedre ved SKSK. Slik jeg leser avhandlingen<br />
hans, påviser han også hva som skal til<br />
for at morgendagens militære ledere skal<br />
fungere bedre i form av hva slags adferd<br />
som kreves. Han påviser også hva slags<br />
gruppekultur som skal til for å utvikle den<br />
adferden som er nødvendig. Bare den ene<br />
konklusjonen hans, at lederutviklingen<br />
kan gjøres betydelig bedre ved SKSK, er<br />
svært verdifull. Denne konklusjonen gir et<br />
signal til endring. Slike endringssignal må<br />
vanligvis til for å starte utvikling.<br />
I sitt innlegg i Forsvarets forum snakker<br />
sjefen ved LSK nesten utelukkende om<br />
det militærfaglige innholdet ved LSK. I<br />
doktoravhandlingen sin snakker<br />
Nissestad nesten utelukkende om personlige<br />
egenskaper, adferd, organisasjonsklima,<br />
gruppedynamikk og andre forhold<br />
som har med mennesker, menneskelige<br />
relasjoner og vekst å gjøre. For meg ser<br />
det ut til at storparten av poengene i<br />
Nissestads avhandling er gått skolesjefen<br />
hus forbi. Iallfall adresserer obersten hovedsakelig<br />
helt andre forhold enn det<br />
som er temaet for avhandlingen.<br />
En helt konkret og nødvendig endring<br />
som må til for å bedre situasjonen, er å se<br />
til at kadettmaterialet blir mer forskjelligartet.<br />
Et større mangfold krever igjen et<br />
målrettet arbeid med organisasjonskulturen<br />
for at mangfoldet skal kunne komme<br />
til nytte. Jeg leser også Nissestad slik at<br />
dominerende adferdsstiler hemmer snarere<br />
enn fremmer en ønsket organisasjonskultur,<br />
en moden kultur.<br />
«FORSVARET HAR ETTER MIN<br />
OPPFATNING TAPT HEGEMONIET<br />
INNEN LEDERUTVIKLING DE<br />
SISTE 20-30 ÅRENE»<br />
Ledelsesforskningen har ikke klart å<br />
påvise et sett ideelle lederegenskaper.<br />
Likevel er det åpenbart at en del karakteregenskaper<br />
er etterspurt og andre ikke<br />
ved rekruttering av kadetter.<br />
Eksempelvis initiativrikdom. I passende<br />
grad er det positivt. For mye kan føre til<br />
dominans og slik bli en utilsiktet bivirkning<br />
av et ellers kanskje fornuftig utvelgelseskriterium.<br />
Gjennom mangel på<br />
mangfold har vi skapt en organisasjon<br />
som er uniform og selvbevarende.<br />
Dermed har vi langt på vei valgt bort innovasjonsevne<br />
og evne til kritikk innenfra.<br />
Forsvaret har etter min oppfatning tapt<br />
hegemoniet innen lederutvikling de siste<br />
20–30 årene og ser etter omdømmet ut til<br />
å være på tur ned fra pallen. Det er trist.<br />
Trolig er det forskning og nye ideer som<br />
skal til for å gjenreise den tapte æren.<br />
Derfor er det utrolig positivt at det har<br />
vært takhøyde nok ved SKSK til at<br />
Nissestad har fått utføre arbeidet sitt der.<br />
Skolesjefen, kommandør Thomas<br />
Wederwang, har all ære av dette og av sin<br />
nøkterne og konstruktive reaksjon på resultatene<br />
av Odd Arne Nissestads arbeid.<br />
Orlogskaptein Erik Irgens,<br />
forbundsstyremedlem i Norske<br />
Reserveoffiserers Forbund<br />
min<br />
mening<br />
Wilhelm Collett (26),<br />
fenrik, Oslo:<br />
Ja, selvfølgelig. Og jeg<br />
synes våre elbiler bør<br />
være fra Think, for å<br />
hjelpe den produsenten<br />
på beina igjen. Forsvaret kan<br />
spille en viktig rolle for å bidra til<br />
at næringslivet går godt.<br />
Tillitsmannsordningen i Forsvaret<br />
Silje Myhre Agledal<br />
Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet<br />
meniges<br />
mening<br />
Voksenopplæringens fremtid<br />
Voksenopplæringen (VO) har i all tid hatt en uvurderlig<br />
betydning for de vernepliktige inne til førstegangstjeneste.<br />
Hos VO har soldater hatt mulighet til å ta<br />
forskjellige fag for å styrke sin kompetanse, andre soldater<br />
har valgt benytte VO til å ta kjørekort av ulike slag,<br />
jegerprøven og jobbsøkerkurs. Alle disse tilbudene er<br />
viktig for soldatene.<br />
Det er et større fokus nå enn tidligere på at VO skal gi<br />
tilbud til nye målgrupper. Det ser ikke<br />
Tillitsmannsordningen (TMO) som et problem, men vi<br />
ser med skepsis på at ansvarsområdene til VO øker uten<br />
at det følger midler med utvidelsen. Innføringen av studiepoengsordningen<br />
er et område de allerede tatt på seg<br />
et større ansvar enn det de var tillagt, noe Forsvaret kan<br />
være meget glad for. Et annet ansvarsområde VO har tatt<br />
på seg, er at de i større grad ønsker å gi grenaderer og annet<br />
befal et tilbud om etter- og videreutdanning. For<br />
TMO er det viktigste at primærmålgruppen – de som er<br />
inne til førstegangstjeneste – får et like tilfredsstillende<br />
tilbud som tidligere. En kan stille spørsmål ved om de er<br />
i stand til dette på en like god måte med økte ansvarsområder,<br />
samtidig som de opplever stadige kutt i stillinger.<br />
«VI SER MED<br />
SKEPSIS PÅ AT<br />
ANSVARSOMRÅ-<br />
DENE TIL<br />
VOKSENOPPLÆ-<br />
RINGEN ØKER<br />
UTEN AT DET<br />
FØLGER NOEN<br />
MIDLER»<br />
I Forsvarsbudsjettet for 2009 er<br />
ikke VO nevnt slik de har vært tidligere,<br />
hvor det har vært presisert<br />
at det skal tildeles øremerkede<br />
midler for utdanningstilbud til vernepliktige<br />
inne til førstegangstjeneste.<br />
Også her kan vi stille spørsmål<br />
ved om man i en presset økonomisk<br />
situasjon vil prioritere å gi<br />
soldatene det samme tilbudet som<br />
de har fått tidligere.<br />
TMO håper at Forsvaret ser på VO<br />
som en viktig kanal for å gi soldater<br />
en kompensasjon for tap av utdanning<br />
og yrkespraksis som følge<br />
av førstegangstjenesten. VO er en<br />
viktig kanal for Forsvaret å vise at de tar samfunnsansvaret<br />
ovenfor de førstegangstjenestegjørende på alvor.<br />
Dette gjør de gjennom å kompetanseheve soldater som<br />
skal tilbake til det sivile liv, et sivilt liv hvor de vil møte<br />
utfordringer både på arbeidsmarkedet og ved ulike utdanningstilbud.<br />
Til syvende og sist så handler det om at Forsvaret også i<br />
fremtiden må verdsette VO for den betydningen den har<br />
for landets soldater, og gi de soldatene et utdanningstilbud<br />
de fortjener.<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009 61
62<br />
sport<br />
& friluft<br />
Ny skredskala innført<br />
83 kartblad får nå den nye internasjonale<br />
skredfareskalaen.<br />
– Forsvarets gamle skala fra 0 til 4 begynte<br />
med 0 på barmark. Den internasjonale skalaen er<br />
fra 1 til 5, men med snødekket mark på alle nivåer.<br />
Selv om Forsvarets skala er gammel, måtte vi på ett<br />
tidspunkt gå over til den internasjonale for å unngå<br />
forvirring, sier major Jo Gunnar Ellevold ved<br />
Forsvarets vinterskole.<br />
Øvingsområder. Det er Norges Geotekniske<br />
Institutt som har utarbeidet de 83 kartbladene med<br />
nytt skredpåtrykk på baksida. Og Forsvaret har prioritert<br />
områder hvor det øves mye, som i Troms og<br />
Finnmark, Snøhetta, deler av Vestlandet og<br />
Setesdal.<br />
Framsida av kartene er uendret og viser hvor<br />
skred kan løsne og hvor utløpsområder vil være.<br />
Skalaen på baksida forteller om ferdsel i bratte områder<br />
kan være tillatt, avhengig av skredvarslene<br />
som gjelder de aktuelle dager. Både faregrad 4 og 5<br />
forbyr ferdsel i de områdene som er skravert lilla på<br />
kartet.<br />
Viktige kart. – På vinterøvelsen i Troms i mars skal<br />
det bare brukes kart med ny skredskala. Vi har derfor<br />
prioritert kartblad nord for Setermoen. Nå ligger<br />
300 000 kart klar til bruk fordelt på 25 kartblad, sier<br />
major Frank Due Halvorsen ved Forsvarets militærgeografiske<br />
tjeneste.<br />
I snitt fornyes kartene hvert sjuende år, og mindre<br />
revideringer gjøres også på framsida. Kart er fersk -<br />
vare og koster bare et par kroner å produsere for<br />
Forsvaret, selv om butikkprisen for et brettet og<br />
nokså identisk sivilt kart er en hundrelapp. En drøy<br />
halv million kart forbrukes årlig av Forsvaret.<br />
– Bruken av papirkart går opp, selv om mange<br />
bruker elektroniske kart, sier Halvorsen.<br />
Det bare er Forsvaret som utgir skredkart, selv<br />
om den samme informasjonen også finnes på<br />
Internett.<br />
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />
NY SKALA: Sersjant Anders Ekren i<br />
∞ Sambandsbataljonen på Bardufoss må nå<br />
venne seg til en ny skredskala. Foto: TORBJØRN LØVLAND<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
TESTER SKO: Ved Idrettshøgskolen<br />
testes nå sko fra tre<br />
leverandører for å finne ut<br />
hvilke sko Forsvaret skal kjøpe.
SKOR SEG<br />
for deg<br />
60 personer skor seg nå for<br />
deg og meg. De skal finne<br />
Forsvarets nye joggesko.<br />
Forsvaret skal bruke inntil 25 millioner kroner<br />
på nye joggesko de neste tre årene.<br />
– Går alt helt knirkefritt, kan vi ha de første skoene<br />
på plass like over påske, sier kaptein Kai<br />
Magne Mauseth i Forsvarets logistikkorganisasjon<br />
(Flo).<br />
Inne- og utesko. Ved årsskiftet gikk rammeavtalen<br />
med skoprodusenten New Balance ut etter fem år.<br />
– Forsvarsgrenene har sagt at de vil bruke penger<br />
på både inne- og utesko. Dermed var det naturlig<br />
å sette i gang en ny anbudsrunde, sier<br />
Mauseth, som koordinerer arbeidet med skoinvesteringen.<br />
Egne innesko har aldri vært en del av soldatenes<br />
utstyr. De har fått utdelt ett par allround joggesko<br />
som har egnet seg best til utendørs bruk. Det blir<br />
det altså nå en forandring på.<br />
– Vi har stilt ganske høye krav i konkurransegrunnlaget,<br />
og nå står det mellom de tre leverandørene<br />
Adidas, New Balance og Asics, sier<br />
Mauseth.<br />
Blant kravene som stilles, er at det skal leveres<br />
sko både til folk med såkalt normalpronering og<br />
overpronering. Dette dreier seg om brukernes løpestil,<br />
om hvordan de lander på føttene i hvert<br />
steg. Dette kravet har medført at to av leverandørene<br />
tilbyr to ulike modeller utesko, mens den<br />
tredje har laget en modell som skal passe til begge<br />
løpestiler.<br />
– Hele fire av ti overpronerer når de løper, derfor<br />
er det viktig å kunne tilby også disse personene<br />
riktige sko, sier Rune Hageberg, testansvarlig ved<br />
Forsvarets institutt ved Norges Idrettshøgskole<br />
(NIH/F).<br />
Liker skoene. – Dette er veldig gode sko. Spesielt<br />
det ene paret, sier kaptein Jørgen Weidemann<br />
Eriksen, en av dem som tester utesko.<br />
Forskningsoffiseren ved NIH/F kaller seg en aktiv<br />
mosjonist som går mye på ski og løper orientering.<br />
Han vil foreløpig ikke røpe hvilke sko han liker<br />
best, men han mener generelt at alle skoene er<br />
sterke kandidater.<br />
– Dette er sko jeg gjerne kunne ha kjøpt i butik-<br />
ken til eget bruk, sier Weidemann Eriksen.<br />
Under testingen blir han og de andre medvirkende<br />
pålagt å løpe på både asfalt, grus/terreng og<br />
snø. For testing av innesko skal det spilles ballspill,<br />
helst fotball, for å finne ut hva skoene tåler.<br />
Alle sko som testes skal minimum benyttes åtte<br />
ganger.<br />
Kvalitet viktigst. Mens Flo tar seg av selve anskaffelsen,<br />
er det Forsvarets folk ved Idrettshøg -<br />
skolen som styrer den praktiske uttestingen.<br />
– Vi fikk sko fra to av leverandørene rett før jul,<br />
og fra den tredje rett etter nyttår. I midten av februar<br />
vil testpersonene være ferdige med sin jobb,<br />
forklarer Rune Hageberg.<br />
«DETTE ER SKO JEG<br />
GJERNE KUNNE HA<br />
KJØPT I BUTIKKEN<br />
TIL EGET BRUK»<br />
JØRGEN WEIDEMANN ERIKSEN,<br />
SKOTESTER FOR FORSVARET<br />
Han forsikrer at testpersonene er godt kvalifiserte<br />
for oppgaven. Inneskoene testes av om lag 30<br />
studenter ved Idrettshøgskolen. Uteskoene testes<br />
av militært personell som er aktive innen militær<br />
idrett og av en del sivile som er aktive løpere. Test -<br />
personene skal fylle ut tilbakemeldingsskjemaer<br />
som Hageberg vil analysere. Til slutt skal alle sko<br />
som er blitt testet, leveres tilbake til testansvarlig<br />
slik at han kan vurdere slitasjeskader skoene måtte<br />
være påført. På bakgrunn av tilbakemeldingene<br />
kommer Hageberg til å utarbeide en rapport om<br />
kvaliteten på de ulike skoene. Denne rapporten<br />
vil Flo bruke når det endelige valget av leverandør<br />
skjer. Kvalitet vektlegges noe mer enn pris, i et<br />
forhold på 60:40.<br />
– Vi mener kvalitet må telle mer enn pris, men<br />
vi kan naturligvis ikke gå helt bananas prismessig<br />
heller, sier Mauseth i Flo.<br />
LEIF INGE SKAGEMO lis@fofo.no<br />
Foto: ARNE FLAATEN<br />
helse &<br />
kosthald<br />
Månadens tips<br />
■ Helse- og treningsterapeut<br />
Torunn Hammersland er tidlegare<br />
verdsmeister i marinefemkamp.<br />
„<br />
Fotballskade<br />
For to månadar sidan då eg spelte<br />
fotball med borna, fekk eg ein skikkelig<br />
strekk i baksida av låret. Eg skal<br />
no byrje å trene igjen. Kva kan eg<br />
gjere for å unngå å slå opp att skaden?<br />
Karsten<br />
Hei! For det første vil eg råda deg<br />
å alltid varme godt opp i førekant<br />
av aktiviteten. Varm muskulatur er<br />
meir tøyeleg og difor mindre utsett<br />
for skadar enn det kald muskulatur<br />
er. Å tøye baksida av låret<br />
(hamstring) i etterkant av trening,<br />
er også lurt, då det i etterkant av<br />
ein stor strekkskade har vorte<br />
danna arrvev i muskulaturen.<br />
Arrveven er mindre fleksibelt enn<br />
resten av muskelveven, og vil difor<br />
kunne redusere rørsla til muskelen.<br />
For å kunne førebyggje ei ny<br />
strekk i hamstring, kan du gjere<br />
øvinga «nordic hamstring» eit par<br />
gonger i veka. Øvinga utførast i<br />
kneståande med ein makker ståande<br />
bak som stabiliserer beina<br />
dine. Len deg fram i roleg tempo,<br />
fokuser på å halde heile kroppen<br />
strak. Hold igjen så godt du klarar<br />
med hamstring, og fall roleg mot<br />
golvet. Ta i mot med hendene. Når<br />
du har nådd golvet skyv du deg<br />
opp i utgangsstilling att. Øvinga er<br />
krevjande, så ver forsiktig i starten.<br />
Begynn med to sett med fem<br />
repetisjonar i starten og utvid<br />
gradvis til tre sett på 8–12 repetisjonar.<br />
Lukke til<br />
Torunn<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
63
64<br />
POKALEN<br />
Kandidater til Fs idrettspokal er utøvere/lag<br />
som har levert særdeles gode resultater for Norge<br />
primært innenfor internasjonal militær idrett, sekundært<br />
innenfor militære idretter som kun arrangeres<br />
nasjonalt. Prisen deles ut etter en helhetsvurdering<br />
gjort av redaksjonen i F med støtte av<br />
Forsvarets institutt ved Norges idrettshøgskole.<br />
Verdens beste<br />
Under militært VM ble hun<br />
kåret til mesterskapets beste<br />
rifleskytter. Treneren tror hun<br />
bare vil bli bedre.<br />
– Å bli kåret til beste kvinnelige rifleskytter<br />
under militært VM og å vinne laggull under<br />
samme mesterskap er nok årets idrettslige høydepunkt<br />
for meg, sier den 30-årige storskytteren.<br />
Mange titler. Allerede i 1996, året før hun tok<br />
Heimevernets utskrevne befalskurs, ble Olssen<br />
tatt inn på det militære skytelandslaget,<br />
Forsvarets skyteutvalg. Da hadde hun allerede<br />
konkurrert aktivt i aldersbestemte klasser siden<br />
1990 – og fått med seg flere NM-titler. Nå er hun<br />
i den absolutte verdenstoppen. Se bare på noen<br />
av resultatene fra året som gikk: Beste rifleskytter<br />
militært VM, individuelt sølv halvmatch<br />
militært VM, ett laggull og ett lagsølv i militært<br />
VM, militær nordisk mester halvmatch, norgesmester<br />
halvmatch, norgesmester 60 liggende, to<br />
bronsemedaljer i Europacupfinalen.<br />
– 2008 ble et veldig bra år for meg, spesielt<br />
med VM og nordisk. Men jeg klarte dessverre<br />
ikke å nå målene mine i OL i Beijing, til tross for<br />
at jeg var i mitt livs form. Det var nok for mye<br />
nerver inne i bildet, sier hun om mesterskapet<br />
hvor 27. plass ble beste resultat.<br />
Erfaring viktig. Ståle Larsen er Olssens trener<br />
på det militære landslaget. Han synes det var en<br />
fortjent pris, og ekstra moro fordi hun er yrkestilsatt<br />
offiser.<br />
– Med sine topplasseringer i VM og nordisk, i<br />
tillegg til OL-deltakelse, viser hun at hun er en<br />
skytter på et meget høyt nivå, skryter treneren.<br />
– Å ta medaljer og å bli kåret til beste kvinnelige<br />
rifleskytter i et militært VM er nok en større<br />
prestasjon enn mange tror. De fleste skytterne<br />
i verdenstoppen fra andre land er ansatt som<br />
skyttere på heltid i sine lands forsvar.<br />
Konkurrentene er dermed stort sett de samme,<br />
enten det er i OL eller et militært mesterskap.<br />
Larsen mener eleven hans fortsatt kan bli bedre.<br />
– Skyttere blir gjerne bedre med årene. Nå har<br />
Gyda fått erfaring fra store konkurranser som<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
Gyda Ellefsplass Olssen er historiens sjette<br />
pokalvinner.<br />
Tidligere vinnere er:<br />
2003: Øystein Sylta (militær femkamp)<br />
2004: Lars Berger (skiskyting)<br />
2005: Tor Halvor Bjørnstad (skiskyting)<br />
2006: Torunn Hammersland (marinefemkamp)<br />
2007: Hans Kristian Wear (skyting)<br />
ÅRETS IDRETTSNAVN ER GYDA ELLEFSPLASS OLSEN:<br />
OL. Dersom hun har motivasjon har hun på<br />
ingen måte nådd sin egen topp ennå, lover majoren.<br />
Tidkrevende. For å hevde seg i verdenstoppen<br />
går det mye tid.<br />
– Før OL lå jeg på rundt 800 timer effektiv treningstid.<br />
I tillegg kommer klargjøring av utstyr<br />
og slikt. Det er jo ganske mye når jeg i tillegg<br />
jobber i full stilling i Forsvarets logistikkorganisasjon<br />
(Flo), sier Olssen som anslår at hun i<br />
2008 hadde opp mot 200 reisedøgn.<br />
– Hvordan får du tiden til å strekke til? Du har<br />
jo blant annet jobbet i det ganske hektiske kampflyprosjektet?<br />
PS!<br />
Skytteren Vebjørn Berg oppnådde<br />
så å si like plasseringer som<br />
Olssen i militært VM. Samtidig<br />
gjorde han det betydelig bedre<br />
enn henne i OL. Men ettersom OLskytingen<br />
ikke er militær idrett ble<br />
Olssens tittel som beste kvinnelige<br />
rifleskytter avgjørende i Fs kåring.<br />
– Jeg bruker mye av feriedagene mine i forbindelse<br />
med konkurranser. Ellers pleier jeg å få<br />
idrettspermisjon til de store mesterskapene og<br />
til verdenscup-konkurransene. Men det er ingen<br />
tvil om at det har vært hektisk og jeg har<br />
ikke hatt mange fridager, akkurat.<br />
Samtidig mener hun at hun er heldig som har<br />
Forsvaret som arbeidsgiver.<br />
– Det hadde nok vært mye vanskeligere for<br />
meg å satse så hardt som jeg har gjort dersom<br />
jeg hadde jobbet i det sivile næringslivet.<br />
LEIF INGE SKAGEMO lis@fofo.no<br />
Foto: ARNE FLAATEN<br />
∞<br />
BLINKSKUDD:<br />
Gyda Ellefsplass<br />
Olssen ble kåret<br />
til beste kvinnelige<br />
rifleskytter<br />
under militært<br />
VM. Dermed ble<br />
hun også årets<br />
idrettsnavn<br />
i Forsvaret.<br />
Foto: ARNE FLAATEN
kultur<br />
Flyteknikerne i Luftforsvaret har<br />
neppe gått på språkkurs i The<br />
Julekalender, men det finnes noen likhetstrekk<br />
i måten å blande norske og<br />
engelske ord på, må lektor Wenche S.<br />
Hardeland (bildet) medgi.<br />
Hun underviser i teknisk engelsk ved Luftforsvarets<br />
befalsskole på Kjevik og synes utsagnet «Vi får ikke<br />
fjula fly 683 i shelter 504 fordi vi har våpensnag» er et<br />
godt eksempel på blandingen. Uttalelsen hørte hun<br />
fra en kampflytekniker i Bodø.<br />
– Jeg er ikke overrasket over at engelske ord brukes i<br />
et fagmiljø på denne måten, sier hun.<br />
Wenche Hardeland har nemlig gjort en undersøkelse<br />
blant teknisk fagpersonell i Luftforsvaret for å se<br />
i hvilken grad engelske ord ble brukt muntlig som om<br />
de var norske. Og da passet det godt at hun selv leverte<br />
en masteroppgave om temaet. Der har hun sett på<br />
ordbruk og hvordan den er tilpasset grammatikk,<br />
bøyning og dialektform.<br />
– Mange teknikere<br />
i undersøkelsen<br />
snakker bodø -<br />
dialekt og vil<br />
kunne si «æ<br />
ska ut og fjul<br />
flyet», men<br />
Våpenteknisk<br />
tjeneste i<br />
Hæren<br />
Johs Aarsand<br />
og Arild Svein<br />
Bakken<br />
463 sider<br />
Språktips:<br />
Tema: Og eller å?<br />
EKSEMPEL: Jeg<br />
skal sitte og skrive.<br />
Her står da verbet<br />
«skrive» i infinitivsform,<br />
hvorfor ikke<br />
«å skrive»?<br />
Ord fra en teknolektiker<br />
Illustrasjon: ODDMUND MIKKELSEN<br />
Viktig historisk bidrag<br />
Avviklingen av den gamle felthæren ble ledsaget<br />
av en «flom» av historiebøker/nekrologer som i stor<br />
grad fokuserte på avdelinger og kommandoer, og i<br />
mindre grad på forsyningsapparatet som skulle få<br />
dette til å fungere.<br />
Denne boken representerer et meget viktig bidrag til at<br />
historien om vår nedlagte felthær blir komplett. Boken<br />
er en gjennomgang av våpenteknisk tjeneste i Hæren fra<br />
1487 til i dag med hovedvekt på perioden 1940–2004, og<br />
gir en grundig dokumentasjon med en fin blanding av<br />
historikk, personlige inntrykk og fakta. Boken er godt<br />
illustrert og har en meget informativ vedleggsdel.<br />
FORKLARING: Det er to handlinger som må ses i<br />
sammenheng: Jeg skal både sitte og skrive. I motsetning<br />
til: Jeg skal huske å gjøre det. Kommer du over andre setninger,<br />
der du er i tvil, ta «fortidstesten» – gjør setningen<br />
om til fortid: Jeg satt og skrev. Da ser du at verbet endrer<br />
seg til «skrev». Da er det liten tvil om og-bruk. Hvis du likevel<br />
er å-fantast, bruk preposisjonstrikset: Jeg skal sitte<br />
for å skrive. Plutselig ble å-bruken riktig, selv i fortid: Jeg<br />
satt for å skrive - ikke like elegant og en litt annen valør i<br />
betydningen. Vekten er lagt på hovedhandlingen.<br />
andre ville si «fjule flyet», forklarer Hardeland.<br />
Hun har stor forståelse for at spesielle ord knyttet til<br />
et fagområde brukes på denne måten og vil ikke insistere<br />
på at man skal finne norske oversettelser. Hun vil<br />
heller definere det som en teknolekt, et begrep som<br />
brukes om fagspråk.<br />
– En oversettelse kan bli både tungvint og upresis,<br />
og til syvende og sist kan det handle om flysikkerhet,<br />
forteller hun.<br />
Hun vet at mange teknikere får engelske faguttrykk<br />
i ryggmargen, først og fremst på jobben.<br />
– Likevel, noen forteller meg at de gjerne fjuler bilen<br />
sin og hjelper kona med snag på symaskinen.<br />
JAHN RØNNE jr@fofo.no<br />
Ordkilden<br />
Spesielt spennende er det å lese om reetableringen<br />
av hæren i Storbritannia og gjennoppbyggingen i<br />
Norge etter krigen.<br />
Boken avsluttes med betraktninger rundt overgangen<br />
til Forsvarets logistikkorganisasjon og fremtidens behov<br />
for våpenteknisk kompetanse.<br />
Selv om hovedvekten er lagt på våpentekniske forhold,<br />
har boken mye god generell historie om Hæren.<br />
Boken er ikke helt lettlest, men er et meget verdifult<br />
historisk supplement til annet stoff skrevet om Hæren<br />
etter krigen.<br />
Erik Ianke<br />
språket<br />
Ny spalte!<br />
Velkommen til en ny<br />
spalte i F. Har du forslag<br />
til innhold – send<br />
e-post til jr@fofo.no<br />
bandolær (gj. tysk og fransk<br />
fra katalansk, bånd), skulderrem<br />
til å bære våpen, patronveske<br />
eller tromme.<br />
Vi spør<br />
Morten Aune, informasjons- og<br />
kommunikasjonskonsulent i<br />
Vernepliktsverket:<br />
Hvor befinner ordboken seg?<br />
– Jeg har den i hyllen og den er på<br />
nynorsk. Ellers bruker jeg internett.<br />
Hvilket kurs ville du valgt?<br />
1) Skriv og bli forstått<br />
2) Stor eller liten bokstav, og andre<br />
grammatikalske nøtter<br />
3) Referat- og saksbehandlernorsk<br />
– Det må bli det siste. Der føler jeg<br />
at jeg har mest å hente.<br />
Hvilket hjelpemiddel vil du<br />
bruke, hvis du ikke har tilgang<br />
til internett, om du skal skrive<br />
navnet til Natos generalsekretær?<br />
a) hukommelsen - b) ringe en venn -<br />
c) bla gjennom aviser og tidsskrifter<br />
– Her ville jeg valgt å bla. Ingen jeg<br />
kjenner ville jeg ha stolt helt på.<br />
omtale<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
65
66<br />
Erlend Larsen:<br />
Libanon<br />
E-forlag 2008<br />
250 sider<br />
Vals med Bashir<br />
Israel 2008<br />
Regi, manus og produksjon: Ari Folman<br />
Lengde: 1t og 27min<br />
Kinopremiere: 20. februar<br />
Null glamour – bare krig<br />
– Jeg bombet Beirut hver<br />
omtale dag, synger unge israelske<br />
menn i stridsvogner og skyter<br />
på det som måtte bevege seg.<br />
Uten filter tar den selvbiografiske<br />
animasjonsdokumentaren «Vals med<br />
Bashir» oss med til den første Libanon-krigen<br />
– til 1982 – da Israel invaderte Libanon<br />
etter mange år med bomber fra libanesisk<br />
territorium og satte kurs mot hovedstaden<br />
Beirut. Der ble israelske soldater vitner til<br />
en massakre hvor kristne falangister drepte<br />
nærmere 3 000 palestinere i flyktningleirer<br />
– for å hevne drapet på Bashir Gemayel, lederen<br />
for falangistmilitsen. Mer enn 20 år<br />
senere ser filmprodusent Ari Falmon tilbake.<br />
Han var selv israelsk soldat og vitne til massakren,<br />
men husker ingenting. I filmen tar<br />
han oss med tilbake til krigen – sett fra perspektivene<br />
til svært unge israelske soldater<br />
på leting etter terrorister. Så kommer også<br />
Falmons egne minner tilbake.<br />
«Vals med Bashir» er en sterk skildring av<br />
krig og bruken av 2 300 illustrasjoner – som<br />
er satt sammen til animasjon –gjør ikke soldatenes<br />
opplevelser mindre tydelige eller<br />
ekte. Tvert imot. Illustrasjonene speiler krigens<br />
brutalitet – på en svært personlig måte.<br />
De viser hvordan ofrene så altfor ofte er<br />
sivile og hvor meningsløs en krig kan virke,<br />
kanskje spesielt for dem som står midt oppe<br />
i den. I «Vals med Bashir» møter vi unge<br />
menn som skyter på folk de ikke kjenner,<br />
blir skutt av folk de ikke kjenner og reiser<br />
hjem etter krigen og aller helst vil glemme,<br />
men som rett og slett ikke klarer.<br />
OLE KÅRE EIDE toke@fofo.no<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
En del unøyaktigheter<br />
Dette er en meget leseverdig og<br />
lærerik bok med god og oversiktlig<br />
framstilling av landets historie.<br />
Forfatteren beskriver hvordan<br />
Libanon ble drevet ut i langvarig<br />
krig som både har hatt en intern og<br />
en regional karakter. Framstillingen<br />
av borgerkrigene er grundig, men<br />
en kan lett bli sliten av alle de skiftende<br />
fiender og allianser når de<br />
omtale<br />
TUNGT LØFT: Store<br />
filmruller blir byttet<br />
ut med datafiler når<br />
kinoene digitaliseres.Velferdsoffiser<br />
Han Tore S.<br />
Christensen måtte<br />
kjøre 20 kilo «Død<br />
Snø» til Tromsø.<br />
Foto: TORBJØRN LØVLAND<br />
ikke blir satt inn i en større<br />
sammenheng. Her er det også noen<br />
unøyaktigheter, som når Kataëb og<br />
falangister omskrives som to ulike<br />
militser, mens det dreier seg om ett<br />
og samme politiske parti som etter<br />
hvert også dannet en militær avdeling.<br />
Det burde også være slutt på å<br />
gi falangistene ensidig skylden for<br />
massakrene i Sabra og Chatila, siden<br />
den israelske Kahn-rapporten<br />
Velferdsoffiser Han Tore S. Christensen<br />
måtte egenhendig kjøre 20 kilo «Død Snø» til<br />
Tromsø etter førpremieren på nazi-zombiefilmen<br />
på Skjold 7. januar. Filmen skulle dagen<br />
etter vises for pressen i Tromsø. Slike transporter<br />
er slett ikke uvanlig, og kinosjefen på<br />
Skjold ser fram til den dagen han bare laster<br />
ned filmene digitalt.<br />
– Vi jobber med sikte på at våre militære<br />
kinoer skal bli digitale; vi har i prinsippet<br />
sagt ja til det. Overgangen må gjøres samtidig<br />
som sivile kinoer legges om i regi av<br />
bransjeorganisasjonen Film & Kino – kanskje<br />
med oppstart allerede i år, sier major<br />
Kjell Ødegård, fagansvarlig kino i<br />
Velferdstjenesten.<br />
la ansvaret på den israelske invasjonsstyrken.<br />
Boken er lettlest, men bruken av<br />
engelsk er tilsynelatende tilfeldig,<br />
som The Lebanese Front, Leb Army<br />
og The War of the Camps. Positivt<br />
er vakre bilder, gode kart og tabeller.<br />
En større del er naturlig nok viet<br />
den norske deltakelsen i Unifil. Her<br />
er forfatteren selv til stede i skil-<br />
Ruller’n<br />
Tunge filmer blir tunge filer når Forsvarets<br />
kinoer i løpet av et par år er digitalisert.<br />
Bra kvalitet. Ringen kino i Oslo er digital,<br />
og det gjøres forsøk andre steder i landet,<br />
som i Tromsø og i Alta. Om få år vil det<br />
sannsynligvis være slutt på 35 millimeter<br />
spillefilmer, og derfor vil en digitalisering<br />
presse seg fram.<br />
– Foreløpig sendes eksterne harddisker i<br />
posten, fordi det er mye hysteri rundt sikkerheten.<br />
Men vi sender film på fiberlinje<br />
mellom Tromsø og Alta, og det tar tre–fire<br />
timer å laste over en spillefilm. Både bildet,<br />
lyden og tekstingen blir bedre med digital<br />
visning, og vi sparer ei stilling, sier teknisk<br />
leder Rune Karolius i Aurora kino.<br />
Det finnes også en digital bygdekino, og<br />
takket være en velstående bransjeorganisa-
dringen. Han reflekterer over tapte<br />
liv i fredens tjeneste og traumer<br />
og senskader som har gjort livet<br />
vanskelig for mange av veteranene.<br />
Det skinner igjennom en frustrasjon<br />
over at mandatet ikke helt<br />
svarte til den situasjonen de var<br />
satt til å vokte. Det kunne forfatteren<br />
ha utdypet enda mer.<br />
Kari Karamé, Seniorforsker NUPI<br />
ut<br />
sjon blir Norge trolig ett av de første landene<br />
som går over til digital kino.<br />
Sene premierer. – Det må gjøres investeringer<br />
i form av servere og linjer. Men vi<br />
sparer transport, og kan få nye filmer raskere<br />
ut til små kinoer. Selve visningen blir<br />
enklere og kvaliteten<br />
bedre. Digitalisering<br />
åpner også for nye<br />
muligheter, som eksempelvis<br />
overføring<br />
av opera og konserter,<br />
sier Ødegård.<br />
En liten militær kino<br />
som på Skjold må nå ofte vente<br />
mange uker på nye filmer. For eksempel<br />
kom Max Manus ikke før 23. januar, en<br />
drøy måned etter premieren i de store byene.<br />
– Kanskje vi da slipper å oppleve filmene<br />
på dvd før vi får dem, antyder løyt-<br />
Riktige svar i<br />
reise konkurransen<br />
i nr. 12:<br />
1. 1920<br />
2. Sulejman Pasha<br />
3. 1985<br />
4. Georg Kastriota<br />
5. 1991<br />
Vinner av<br />
reisesjekk er:<br />
Sigfred Karlsen,<br />
Stokmarknes.<br />
«SELVE VISNINGEN BLIR ENKLERE,<br />
OG KVALITETEN BEDRE»<br />
HAN TORE S. CHRISTENSEN, VELFERDSOFFISER<br />
nant Christensen, som personlig ga «Død<br />
Snø» terningkast fem. Blod og nazi-gjenferder<br />
falt i smak hos publikum.<br />
Deler av «Død Snø» er innspilt på Film<br />
Camp – den tidligere ingeniørleiren på<br />
Skjold, og alle filmer som er innspilt der,<br />
skal ha tidlig visning på Skjold. I mars er<br />
det premiere på en<br />
film hvor soldater<br />
fra Skjold er statister.<br />
Men om Skjold<br />
har eget filmselskap<br />
og kanskje<br />
kan titulere seg<br />
som filmbataljonen, er kinoen her trolig<br />
den minst moderne av de seks militære<br />
kinoene i Norge. Derfor planlegges også<br />
en oppgradering for 15 millioner kroner<br />
av det vernede kinobygget.<br />
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />
Riktige svar i kultur -<br />
konkurransen i nr. 12:<br />
1. 1996<br />
2. Ida Nikoline Lie Lindebrække<br />
3. Vi vil oss et land<br />
4. Maximo Guillermo Manus<br />
5. Løytnant<br />
Vinner av Max Manusbøker<br />
er:<br />
Ståle Løvseth, Inger Karin Kvam,<br />
Knut Haugland, Ingvild Teksle<br />
Gurigard og Per-Ola Haugen.<br />
Visste du?<br />
■ Det er seks<br />
militær kinoer i<br />
Norge. De ligger<br />
på Skjold,<br />
Bardufoss,<br />
Setermoen, i<br />
Garnisonen i Sør-<br />
Varanger,<br />
Garnisonen i<br />
Porsanger og på<br />
Madla.<br />
nye<br />
bøker<br />
I krig for fred. 12 personlige fortellinger fra<br />
Koreakrigen til Afghanistan.<br />
Forfatter Haakon Bull-Hansen, Kagge forlag 2008,<br />
292 sider.<br />
Boken rommer fortellinger om hvordan en rekke nordmenn<br />
har opplevd FN-oppdrag. Her møter vi folk både i<br />
Kongo, i Midtøsten og på Balkan.<br />
Hardt styrbord. Glimt fra norsk sjøkrigshistorie.<br />
Max Hermansen (redaktør), Sjømilitære Samfunds<br />
Forlag 2008, 192 sider.<br />
Første bok i en planlagt serie med artikler fra norsk sjøkrigshistorie.<br />
Denne innholder ni artikler og spenner i tid<br />
over nesten 300 år.<br />
Flukten fra Holocaust. Vi skal plukke poteter.<br />
Forfatter Irene Levin Berman, Orion Forlag 2008, 247<br />
sider.<br />
En fortelling om familiemedlemmers skjebne under andre<br />
verdenskrig. Oslojenta Irene kom seg i sikkerhet fire<br />
år gammel, men fire onkler, en tante, en fetter og en kusine,<br />
den eneste jødiske familien i Ålesund, ble bare borte.<br />
Norge under okkupasjonen 1940 – 1945.<br />
Forfatter Chr. A. R. Christensen, Orion Forlag 2008,<br />
159 sider.<br />
En revidert utgave av en dokumentarisk bok for ungdom<br />
med fremstilling av det viktigste i hendingsforløpet<br />
fra okkupasjonen til frigjøringen.<br />
Medicine on board. Handbook for seafarers and<br />
maritim academies. Forfattere: Aksel Schreiner og<br />
Leif Aanderud, Fagbokforlaget 2008, 229 sider.<br />
En førstehjelpsbok med en grei oversikt over enkel medisinsk<br />
undersøkelse og behandling til sjøs.<br />
Agent Zigzag. Forfatter Ben Macintyre. Schibsted<br />
forlag 2008. 374 sider.<br />
Eddie Chapman satt fengslet på Jersey da tyskerne okkuperte<br />
kanaløyene sommeren 1940. Han tilbød seg å<br />
være tysk spion. Han endte med å tjene både briter og<br />
tyskere.<br />
Rødt mytteri. Elleve skjebnedøgn på slagskipet<br />
Potemkin, Forfatter Neal Bascomb, Schibsted Forlag<br />
2008, 448 sider.<br />
I juni 1905 gjorde mannskapet på slagskipet Potemkin<br />
i den russiske Svartehavsflåten mytteri. Planen var å<br />
styrte tsar Nikolai 2. og hans regime.<br />
I keiserens navn. Japans brutale krig 1937 - 1945.<br />
Forfatter Laurence Rees, Schibsted Forlag 2008, 170<br />
sider.<br />
Bok om hvordan Japan forsøkte å legge hele Øst- og<br />
Sørøst-Asia under seg, men som det ble satt en stopper for<br />
med USAs atombomber over Hiroshima og Nagasaki.<br />
Den musikalske bøddel. Reinhard Heydrich og<br />
Det tredje riket. Forfatter Knut Kristoffersen,<br />
Arneberg forlag 2008, 325 sider.<br />
Fortellingen om arkitekten bak nazistenes sikkerhetstjeneste.<br />
En bok om en opportunist, sannsynligvis en mann<br />
med en pervers form for idealisme.<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
67
68<br />
miks<br />
Festningsskolen<br />
Kult, synes elevene som holder<br />
til på den gamle militærskolen<br />
i Halden – men de savner en<br />
litt mer spennende skolegård.<br />
– Hva gjør dere i friminuttene da?<br />
– Vi går mest og snakker, sier Kristian Berg (13).<br />
– Det er ikke så mye å finne på, liksom. Det er<br />
litt kjedelig, sier Petter Norberg Gunnerud (12).<br />
Det sklir et spøkelse over den lille parkeringsplassen<br />
foran det brune murhuset som tilhørte<br />
Forsvarets forvaltningsskole. Rett ovenfor<br />
skolen ligger murene til Fredriksten festning.<br />
Fra festningen fører bratte bakker ned<br />
mot Halden by. 8. klasse på Risum ungdomsskole<br />
spiller inn film – og 13 år gamle Linn<br />
Fosdahl er ikledd hvit kjortel og gammeldameparykk.<br />
Det var i 2006 at Risum ungdomsskole flyttet<br />
inn i de gamle lokalene til forvaltningsskolen.<br />
Skolen på Risum skulle rives. Rektor Edvard<br />
Odberg forteller at det har vært en midlertidig<br />
løsning, at de har hatt det greit, men at nye lokaler<br />
snart står klare på Risum.<br />
KJØREKLAR: Kaptein Frank Schjølberg overtar seks<br />
nye lastebiler fra konsulent Hans Engen i Man Last &<br />
Buss.<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
– Har dere fått brukt festningen noe da?<br />
– Sikkert ikke så mye som vi burde, sier<br />
Odberg.<br />
Men ideelle omgivelser for spøkelsesfilm og<br />
historietimer til tross, det har ikke bare vært<br />
enkelt å drive ungdomsskole i en gammel forvaltningsskole.<br />
AVDUKET: Oberst Birger Kristian Eriksen ble<br />
hedret i Oslo Militære Samfund i oktober. Et<br />
maleri av kommandanten på Oscarsborg<br />
festning ble avduket av Hans Majestet Kong<br />
Harald. I fjor var det 50 år siden Eriksen døde.<br />
Eriksens beslutning og avgjørende innsats på<br />
festningen 9. april 1940 førte til at den tyske<br />
krysseren Blücher ble senket – en hendelse som<br />
fikk stor betydning for innsatsen i Norge under<br />
andre verdenskrig. Foto: ARNE FLAATEN<br />
HISTORISK KULISSE: I snart tre år har Risum ungdomsskole holdt til i de gamle lokalene til<br />
∞<br />
Forsvarets forvaltningsskole. Rett bak ligger Fredriksten festning. Der har de ingen lekeplass,<br />
men ypperlige kulisser for å spille inn spøkelsesfilm.<br />
Ny grønn hulk<br />
Forsvarets første helpansrede<br />
lastebiler er endelig på plass.<br />
På Lørenskog utenfor Oslo står to grønne<br />
monster av noen lastebiler – én med kran og<br />
én med krok. De har 440 hestekrefter hver.<br />
Om et par måneder – etter at Forsvarets logistikkorganisasjon<br />
(Flo) har gjennomført<br />
brukerkurs og montert samband – skal<br />
Ingeniørbataljonen i Hæren overta dem.<br />
De to lastebilene er del av siste leveranse<br />
på seks biler: to med kran, fire med krok. Til<br />
sammen har Forsvaret anskaffet 40 nye lastebiler<br />
fra den sivile leverandøren Man Last<br />
& Buss. Avtalen har en total kostnadsramme<br />
på 550 millioner kroner. Men blant de totalt<br />
40 lastebilene, er det bare de siste seks som<br />
er pansret.<br />
– Skolen er laget for voksne. Det er ingen aktivitetstilbud<br />
for ungdommer her. Vi har noen<br />
baller som vi kan bruke, men som du ser, så<br />
heller det jo ikke så rent lite.<br />
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no<br />
FOTO: ARNE FLAATEN<br />
Kaptein Frank Schjølberg, teknisk saksbehandler<br />
i Flo Systemstyring forteller at lastebilene<br />
skiller seg fra Scania-lastebilene som<br />
er i bruk i Afghanistan, fordi de sistnevnte er<br />
etterpansret. Det betyr at pansring er lagt<br />
utenpå de gamle lastebilshyttene.<br />
Helpansring betyr at selve førerhuset er<br />
pansret. Det gjør bilene tryggere, mener<br />
Schjølberg som skryter av bilenes terrengegenskaper.<br />
De kan kjøre i vann – på opp til<br />
1,2 meters dybde.<br />
– Hvorfor er ikke alle 40 helpansret?<br />
– Fordi vi bare fikk krav om ett pansret<br />
sett. Tanken er at vi skal ha ett sett til internasjonale<br />
operasjoner. Resten skal brukes<br />
hjemme.<br />
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no<br />
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: PRIVAT<br />
SAMISK: Nils Helge Turi fra Kautokeino<br />
∞ skal feire samefolkets dag 6. februar.<br />
Klar for samisk dag<br />
21. februar er den internasjonale morsmålsdagen,<br />
som ble etablert av UNESCO (United<br />
Nations Educational, Scientific and Cultural<br />
Organization) for å øke språklig og kulturelt<br />
mangfold. Personell rådgiver Nils Helge Turi (31)<br />
i Forsvars staben er imidlertid mer opptatt av<br />
samefolkets dag 6. februar.<br />
– På samefolkets dag skal jeg heise sameflagget<br />
– den internasjonale morsmålsdagen har<br />
Hitlers Disney-maleri<br />
På et museum i Lofoten ligger<br />
fem av Adolf Hitlers akvareller.<br />
William Hakvaag har gjennom flere år bygd opp<br />
det som nå er ett av landets største krigsminnemuseer.<br />
Og nå kan han også vise fram det som etter<br />
all sannsynlighet er Adolf Hitlers akvareller.<br />
– Jeg fant på Internett et bilde på en auksjon i<br />
Tyskland. Det var en ung dame som solgte det etter<br />
sine foreldre. Akvarellen er signert «A. Hitler<br />
40», og de fleste vil tro at det kan være et falskt<br />
Hitler-bilde. Han hadde vel ikke tid å male da han<br />
satte i gang andre verdenskrig, tenker folk. Hitler<br />
benektet også ofte sine bilder, fordi han så at<br />
mange samlere var griske. Jeg fikk imidlertid det<br />
innrammede bildet for 200 Euro. Og da jeg åpnet<br />
ramma i fjor, falt det ut fire akvareller av Disneyfigurer,<br />
signert AH. Det er slått fast at alle disse er<br />
malt før 1945, og en forfalskner vil neppe gjemme<br />
vekk skissene, sier en ivrig ildsjel i Lofoten krigsminnemuseum.<br />
Hitler og Snøhvit. Hakvaag har en av Europas<br />
største samlinger av militære uniformer – hele<br />
140 forskjellige. Men de påståtte Hitler-akvarellene<br />
er trolig det mest kuriøse han har å vise<br />
fram. Eksperter har vurdert bildene – uten å kun-<br />
ne slå fast annet enn at det er gamle malerier,<br />
og at det ikke kan utelukkes at Hitler selv har<br />
ført penselen.<br />
– Hitler var jo veldig fascinert av Disneys film<br />
om Snehvit og fikk sin egen kopi. Det var dobbel<br />
rygg i bilderammen, med Hitlers særegne skrift<br />
på baksida. Dvergene er trolig malt da filmen kom<br />
til Europa, mens han oppholdt seg på Berghof.<br />
Senere – da man skjønte at krigen var tapt, har<br />
Eva Braun eller kanskje staben på Berghof tatt<br />
vare på og gjemt akvarellene av dvergene inne i<br />
bildet som viser et hus i alpelandskap. Det var<br />
kanskje ikke så populært i Tyskland med Disneytegninger<br />
etter at amerikanerne kom med i krigen,<br />
sier Hakvaag.<br />
Huset med det rare i. Han tør ikke anslå hva de<br />
fem akvarellene er verdt, dersom de virkelig er<br />
malt av Adolf Hitler. Men det er snakk om masse<br />
penger. Et Hitler-bilde ble i fjor solgt for en kvart<br />
million kroner. Derfor har Hakvaag bare kopier utstilt<br />
i museet i Svolvær – sammen med lua til vår<br />
egen general Carl August Fleischer, pengeveska til<br />
Josef Terboven, forstørrelsesglasset til Adolf<br />
Hitler og flagget som var om bord i Blücher. Og<br />
mange tusen andre ting.<br />
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />
BILDESENSASJON: William Hakvaag havnet på mange førstesider etter at han i fjor kom over<br />
fem akvareller som trolig er malt av Adolf Hitler. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
jeg ikke hørt om, sier Turi, som flyttet til Oslo<br />
sist høst.<br />
Han var i 2008 områdesjef for Heimevernet i<br />
indre Finnmark. Der gikk det mye på samisk også<br />
i lagstjenesten. Men fordi 25 prosent av soldatene<br />
ikke kunne samisk, var det nødvendig å<br />
bruke norsk som offisielt språk.<br />
– Heimevernet drev ikke fornorskning, men<br />
det var viktig å bruke et språk som alle forsto.<br />
På lagsnivå snakket imidlertid mange samisk<br />
seg imellom, sier Turi. (tl)<br />
MINNEPLATE: Pensjonert orlogskaptein<br />
Leif Arneberg i Luftfartshistorisk<br />
forening og Otto Grundvold<br />
jr med minneplata.<br />
Foto: TORBJØRN LØVLAND<br />
Avduket minneplate<br />
Et kvarter over fem 5. desember<br />
1958 styrtet et Norseman ambulansefly<br />
med to mann i Malangen i<br />
Troms. På 50 årsdagen for ulykka<br />
ble en minneplakett avduket på<br />
Tromsø forsvarsmuseum. Det var<br />
Luftforsvaret og Widerøe som<br />
opererte Redningstjenesten fra<br />
Skattøra sjøflyhavn i Tromsø.<br />
Widerøe ville ikke fly denne natta<br />
før det ble lyst. Men flygeren -<br />
løytnant Bjørnar Bergsdal - svarte<br />
legen som ba om flytransport at<br />
været var bra nok til å hente pasienten<br />
i Kårvikhamn. Ti minutter<br />
etter take-off mistet imidlertid<br />
tårnet kontakten med flyet.<br />
– Ulykka er lite omtalt, så det er<br />
fint at Luftfartshistorisk forening i<br />
Tromsø lager dette minnet, sier<br />
Otto Grundvold jr. Han var ennå<br />
ikke født da faren med samme<br />
navn omkom.<br />
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />
På hvilken side kan<br />
du lese om gamle Flo?<br />
Send ditt svar til<br />
konkurranser @fofo.no<br />
Svarfrist: 13. februar.<br />
Vi trekker ut en vinner<br />
som får tilsendt 15 Flax-lodd.<br />
Løsning i nr. 12: Side 59.<br />
Vinner av 15 Flax-lodd:<br />
Lisbeth Karlsen, Stokmarknes.<br />
?<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
69
70<br />
ordgolf<br />
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen<br />
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå<br />
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».<br />
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.<br />
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.<br />
Månedens oppgave er ordet GRIPEN som skal bli til ordet KLØNER.<br />
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.<br />
Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller brevpost til:<br />
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare<br />
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 13. februar.<br />
VINN<br />
FLAX-<br />
LODD!<br />
Vinnere:<br />
1. premie (15 Flax-lodd)<br />
Annette M Rogne, Bergen<br />
2. premie (10 Flax-lodd)<br />
Vera Bryn, Oslo<br />
3. premie (5 Flax-lodd)<br />
Magne Lundby, Drøbak<br />
NAVN:<br />
x-ord<br />
Løsningssetningene<br />
i kryssord nummer 12 var:<br />
GOD JUL TIL LESERNE AV<br />
FORSVARETS FORUM<br />
Send riktig løsningsord til<br />
konkurranser@fofo.no<br />
eller brevpost til<br />
F - Forsvarets forum, Oslo<br />
mil/Akershus, 0015 OSLO.<br />
Du kan også svare på<br />
konkurransesidene på<br />
www.fofo.no.<br />
Leveringsfrist:<br />
13. februar. Lykke til!<br />
ADRESSE:<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
Løsning i forrige nr:<br />
SVERRE - Sperre - Sparre - SPARKE<br />
Vinner av 15 Flax-lodd:<br />
Stein-Robin Kleven Bergh, Vestmarka.<br />
Fisk<br />
Sier<br />
Finnes<br />
Stativ<br />
Pir<br />
Landskap<br />
i Norden<br />
ID-en<br />
Reklame<br />
Merk<br />
Sjømerke<br />
Avgått<br />
asiatisk<br />
president<br />
Leer<br />
Befalsuttrykk<br />
Sted i<br />
Østfold<br />
Plagg<br />
Fisk<br />
Al<br />
Lovnad<br />
Li<br />
Korrigere<br />
Bratt<br />
Helgen<br />
Agn<br />
Dyr<br />
Offiserene<br />
Redskapet<br />
Tapsmelding<br />
Pussig<br />
Flatemål<br />
Rex<br />
Tidsrom<br />
Måleenhet<br />
Sørlandsby<br />
hva er<br />
dette?<br />
G.-navn<br />
Utvid<br />
Blankett<br />
Feministgruppe<br />
Turiststed<br />
i Asia<br />
Klokke<br />
Varslingen<br />
Arbeidsplassen<br />
Spire<br />
Karakter<br />
Real<br />
Sting<br />
Dempet<br />
Redskap<br />
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken?<br />
Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller<br />
brevpost til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,<br />
0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene<br />
på www.fofo.no. Svarfrist: 13.februar.<br />
Økonomimål<br />
Ordne<br />
Dikter<br />
Hula<br />
Avis Hær<br />
Selskap<br />
Åte<br />
Øy<br />
Sparingsordning<br />
Uttalte<br />
Fuktige<br />
Verktøy<br />
Dårlig<br />
periode<br />
Fiskeplass<br />
Flyplass i<br />
Romsdal<br />
Bildet sist gang<br />
var skyteskive.<br />
Vinner av 15 Flax-lodd:<br />
Holger H Vilter, Bodø.<br />
Forsvarets<br />
voktere<br />
Utrop<br />
Passé<br />
Ikke på<br />
Ukjent<br />
Klokka<br />
Ujevn<br />
J.-navn<br />
Kro<br />
Tro<br />
Våpen Matrett
Film og musikk<br />
Hvilket suksessrikt Michael<br />
Jackson-album utkom i 1982?<br />
Hvem regisserte «Apokalypse<br />
nå!»?<br />
Litteratur<br />
Hvem skrev romanen<br />
«Landstrykere»?<br />
Hva slags skadeskutt dyr<br />
har Hedvig Ekdal på loftet?<br />
Sport<br />
Hvilket år var det Erik Håker<br />
ledet OLs storslalåm etter første<br />
omgang?<br />
Hvor mange OL-gull vant<br />
Oddvar Brå totalt?<br />
bobla<br />
finn<br />
fem feil<br />
?<br />
Geografi<br />
I hvilket land er Honshu den<br />
største øya?<br />
I hvilket fylke er Norge på sitt<br />
smaleste?<br />
Forsvaret<br />
Hvilket norsk kystvaktfartøy deltok<br />
i Golfkrigen?<br />
I hvilken kommune ligger<br />
Olavsvern?<br />
Finalen<br />
Aleksander Kwasniewski tok i 1995<br />
over som statsleder etter hvem?<br />
Hva består de nordiske land av<br />
(ifølge Nordisk Råds egen definisjon)?<br />
SVAR<br />
∞ ∞∞<br />
hodebry<br />
Film og musikk: 1 stjerne: «Thriller».<br />
2 stjerner: Francis Ford Coppola.<br />
Litteratur: 1 stjerne: Knut Hamsun.<br />
2 stjerner: En villand (Fra Ibsens<br />
«Vildanden»).<br />
Sport: 1 stjerne: 1972 (Sapporo).<br />
2 stjerner: Ingen.<br />
Geografi: 1 stjerne: Japan.<br />
2 stjerner: Nordland.<br />
Forsvaret: 1 stjerne: KV Andenes.<br />
2 stjerner: Tromsø.<br />
Finalen: 3 stjerner: Lech Walesa (i Polen).<br />
3 stjerner: Danmark, Færøyene,<br />
Grønland, Finland, Åland, Island, Norge<br />
og Sverige.<br />
Kikk godt på bildene, og finn fem mangler ved bildet til høyre.<br />
Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller brevpost til<br />
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd.<br />
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 13. februar.<br />
Hvilken sang begynner med ordene «Is it<br />
getting better/Or do you feel the same»?<br />
Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no<br />
eller F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,<br />
0015 OSLO. Svarfrist: 13. februar.<br />
Løsning i nr. 12: Paul Young.<br />
Vinner av 15 Flax-lodd er:<br />
Grete Overrein, Stjørdal.<br />
?<br />
«Hvem heiv bananskall?»<br />
Vinner av 15 Flax-lodd:<br />
Steve Pettersen, Bardufoss.<br />
premienøtta<br />
Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag,<br />
og du kan vinne 15 Flax-lodd.<br />
Løsningen sendes til<br />
konkurranser@fofo.no eller<br />
F - Forsvarets forum,<br />
Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO.<br />
Du kan også svare på konkurranse sidene<br />
på www.fofo.no.<br />
Send oss ditt forslag innen 13. februar.<br />
Vinner av 15 Flax-lodd:<br />
Olaug F. Breimo, Sandnessjøen.<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
71
72<br />
billy<br />
Europa-presten<br />
Prestegjeldet til major Knut<br />
Espen Høidal strekker seg fra<br />
Tyrkia i øst til Portugal i vest.<br />
– Jeg tror jeg betjener det største gjeldet i<br />
Den norske kirke, sier Høidal (43), som er bosatt<br />
ved belgiske Mons, en drøy times kjøring<br />
sør for Brussel. Der ligger Nato-hovedkvarteret,<br />
hvor han er rådgiver for den norske militære<br />
representanten. Samtidig er han også<br />
prest for norske forsvarsansatte i europeiske<br />
Nato-land. Han har ansvaret for mer enn 400<br />
tjenestemenn- og kvinner og deres familier – i<br />
Danmark, Tyskland, Belgia, Nederland,<br />
Portugal, Spania, Italia, Ungarn og Tyrkia. I<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
Storbritannia får de militære familiene sine<br />
behov ivaretatt av presten ved sjømannskirken<br />
i London.<br />
– Mange føler seg sårbare når de er utenlands.<br />
De er langt unna sitt naturlige nettverk.<br />
Min jobb er å være tilgjengelig for dem som<br />
ønsker samtale, råd og tilrettelegging, forklarer<br />
Høidal.<br />
Stadig på farten. Derfor er han stadig på farten.<br />
Hvert år kjører han 40 000 kilometer. Han<br />
forteller at han foretter ved vielser og dåp.<br />
Dagen før F møter ham i belgiske Waterloo, er<br />
han i Tyskland. Oppdrag: gudstjeneste. Om<br />
noen dager drar han på konfirmasjonsleir med<br />
60 norske ungdommer fra hele Europa. Tolv<br />
av dem har foreldre som jobber i Forsvaret.<br />
Høidal forteller at han også er blitt spurt om å<br />
miks<br />
I KATOLSK LAND: Knut<br />
Espen Høidal er prest i Den<br />
norske kirke, men lar seg<br />
gjerne fotografere i en<br />
katolsk kirke i Waterloo.<br />
legge til rette for borgerlig konfirmasjon.<br />
– Som prest kan jeg ikke gjøre det fullt ut,<br />
men jeg kan hjelpe dem å finne kontaktpersoner<br />
i Human Etisk Forbund, sier han.<br />
– Det er viktig at jeg som feltprest til en hver<br />
tid er i stand til å trekke inn andre når jeg selv<br />
ikke kan legge til rette. For jeg er ikke bare<br />
prest for de som tilhører Den norske kirke. Jeg<br />
er prest for alle.<br />
Ikke så ulike. I tre og et halvt år har Høidal og<br />
familien bodd i Belgia. Nesten 50 nasjoner er<br />
representert ved Nato-hovedkvarteret. Der jobber<br />
det 14 prester, både katolske og protestantiske.<br />
En av dem er til en hver tid ansvarlig for<br />
det lokale «Shape International Chapel<br />
Centre». Lederstillingen går på rundgang.<br />
– Vi har forskjellig forståelse av mye, men<br />
det vi kan lære av hverandre er at vi ikke er så<br />
ulike som mennesker, sier Høidal.<br />
I BELGIA: OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Videoøvelse på kokepunktet<br />
Det er bare fra utsiden det ser rolig ut når Forsvarets<br />
operative sjefer trener på å reagere. 94<br />
her &nå<br />
HÆR<br />
77<br />
«Til tross for at 2009 blir et unntaksår er<br />
det ingen grunn for Heimevernet å hvile»<br />
Knut Nytun, oberst<br />
«I 2009 flytter Hærens ledelse<br />
slik at den kan lede fra front»<br />
Robert Mood, generalmajor<br />
FOHK<br />
her &nå<br />
HV<br />
89<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
Aktuelt fra<br />
Forsvaret<br />
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff<br />
og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren<br />
og flere av Forsvarets avdelinger.<br />
Stoffet, med unntak av reportasjene<br />
(som er skrevet av Fs journalister), kommer<br />
fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere<br />
og har grå bak-<br />
grunnsfarge.<br />
HÆR<br />
74 Slik blir nye Hæren<br />
76 Brigade i strid<br />
SJØ<br />
78 Hektisk innspurt<br />
80 Øvde med toll og politi<br />
81 Kommentar: Sjøforsvaret i 2009<br />
Luftforsvaret<br />
LUFT<br />
82 Transportfly klart til sommeren<br />
84 Vil gjøre det likt for alle soldater<br />
85 Kommentar: Det nytter<br />
HV<br />
86 Soldater i innsatsstyrker nektes<br />
ettårskontrakt<br />
88 Begrenset trening i 2009<br />
FLO<br />
90 Nå blir forsvarsgrenene fri for Flo<br />
92 Satellitter gir bredbånd på fregatt<br />
93 Siste dykk på Olavsvern<br />
FELLES -<br />
STABEN<br />
∞ ∞<br />
∞<br />
∞<br />
96 Forsvaret trenger flere cyberkrigere<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009 73
74<br />
Nytt år – nye voktere<br />
Styrker brigaden<br />
Vi skriver 2009<br />
– Alt som har vært gjort av endringer<br />
før, har selvfølgelig ikke<br />
vært dumt. Men nå ønsker vi å gå tilbake<br />
til noen av de gode løsningene<br />
vi hadde før. Vi skal tilbake til det gode<br />
gamle militære håndverket.<br />
Det sier oberst Leif Petter<br />
Sommerseth. Han leder arbeidet<br />
med flyttingen av Hærstaben til<br />
Bardufoss og den omorganiseringen<br />
av Hæren som gjøres samtidig.<br />
Tydeligere ledelse. En av de gode<br />
løsningene Sommerseth sikter til, er<br />
en mer hierarkisk struktur.<br />
– Vi går bort fra matriseorganisering<br />
og blir mer hierarkiske igjen. På<br />
den måten vil vi skape en enklere<br />
hverdag for den enkelte ansatte, ved<br />
at man får en mer enhetlig ledelse å<br />
forholde seg til.<br />
Hærevalueringen fra 2006 og andre<br />
undersøkelser som er gjort omkring<br />
Hærens tilstand etter forrige<br />
omstilling i 2004 viser, ifølge<br />
Sommerseth at ting ble dratt litt<br />
langt.<br />
– Pendelen ble slått litt for langt ut,<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
∞ ∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞ ∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞ ∞<br />
∞<br />
∞<br />
HÆR<br />
AKTUELT FRA HÆREN<br />
Tilbake til<br />
begynnelsen<br />
For fem år siden ble Hæren omorganisert til det ugjenkjennelige.<br />
Nå skal den bli mer gjenkjennelig igjen.<br />
så nå vil vi trekke den litt tilbake<br />
igjen.<br />
Han mener Hæren vil dra fordel av<br />
å bli skilt ut fra Forsvarsstaben.<br />
– Nå skal generalinspektøren bli<br />
sjef for Hæren, ikke bare i navnet,<br />
men også i gavnet, sier obersten.<br />
Bekymret for kompetansen. For -<br />
bundsleder Peter André Moe i<br />
Norges offisersforbund var svært kritisk<br />
til avgjørelsen om at generalinspektørene<br />
og grenstabene skulle desentraliseres.<br />
– Vi mener at det vil svekke den<br />
helhetlige ledelsen av Forsvaret ved<br />
at tunge faggrupper tas ut av sin<br />
sammenheng og desentraliseres, sier<br />
Moe.<br />
Men han vet at den kampen er tapt<br />
og fokuserer nå heller på å gjøre det<br />
beste ut av den forestående flyttingen.<br />
En ting han er bekymret for er<br />
om folk og kompetanse i Hærstaben<br />
– mange etablert med familier i<br />
Oslo-området – vil bli med nordover.<br />
– Det er alltid en fare for at mange<br />
som har viktig kompetanse ikke vil<br />
«UTFLYTTING AV<br />
EN STATLIG ETAT<br />
FRA OSLO PÅ 12<br />
MÅNEDER, DET<br />
TROR JEG MÅ<br />
VÆRE NY NORSK<br />
REKORD» LEIF PETTER<br />
SOMMER-<br />
SETH,<br />
OBERST<br />
Den nye Hæren<br />
■ Hærstaben og generalinspektøren<br />
for Hæren (GIH) flytter til<br />
Bardufoss.<br />
■ Nivået Hærens styrker legges<br />
ned.<br />
■ Hærstaben øker fra 24 til 94<br />
stillinger.<br />
■ Brigade nords «ministab» økes<br />
fra 7–8 stillinger til over 100.<br />
■ Krigsskolen og materiellavdelingen<br />
trekkes ut av Tradok og<br />
legges direkte under GIH.<br />
■ Garnisonen i Sør-Varanger og<br />
Garden legges direkte under GIH.<br />
■ Tradok-ledelsen flytter til<br />
Østerdal garnison.<br />
være med. Det ser, og har vi sett, tydelig<br />
i forbindelse med andre avdelinger<br />
som flytter.<br />
Forbundet har derfor bedt<br />
Sommerseth om å foreta en kartlegging<br />
i hele hærstabmiljøet, for å finne<br />
ut hvordan personellet stiller seg og<br />
for å kunne analysere de personell- og<br />
kompetansemessige konsekvensene.<br />
Vil ha med folket. – Dette er en utfordring<br />
vi er klar over og vi jobber hardt<br />
for å unngå å miste kompetanse på<br />
veien, forsikrer Sommerseth. Han roser<br />
Norges offisersforbund og de andre<br />
organisasjonene for konstruktiv deltakelse<br />
i prosessen.<br />
– Det er blitt gjennomført omstillingssamtaler<br />
med alle berørte offiserer<br />
og sivilt ansatte. Det jobbes også<br />
med å sikre nok og tilfredsstillende<br />
boliger for å få folk til å flytte, i tillegg<br />
til at det skal legges til rette for pendlerordninger<br />
og stønadsreiser for de<br />
som ikke blir med.<br />
Såkalte ovale arbeidsuker er noe annet<br />
Sommerseth ønsker å tilby offiserene.<br />
Det jobbes også med å sikre god<br />
barnehagedekning, tilrettelegging av<br />
arbeidsplasser for medflyttere og lokale<br />
utdanningsmuligheter. Dessuten<br />
jobber Forsvarets logistikkorganisasjon<br />
for å få til bedre kommunikasjonstilbud<br />
i form av flere flyavganger<br />
til og fra Bardufoss. Forsvarsstaben<br />
jobber på sin side med muligheten for<br />
å betale et engangsbeløp til de som vil<br />
flytte nordover. Dette er foreløpig ikke<br />
avklart.<br />
– Mens det i fjor vår var stor motstand<br />
mot hele flytteprosessen opplever<br />
jeg nå at stemningen er mye mer<br />
positiv, og at flere vil være med.
I ENDRING: Det gode<br />
gamle militære håndverket<br />
skal prioriteres når<br />
Hæren skal gjennom en ny<br />
omorganisering.<br />
Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS<br />
Trange kår. Når den nye organiseringen<br />
av Hæren settes ut i praksis, den 3.<br />
august, vil antall ansatte i Hæren på<br />
Bardufoss bli om lag 70 flere enn i dag.<br />
Det har vært mange spekulasjoner<br />
omkring hvor de ulike stabene skal lokaliseres.<br />
– Hæren går inn for at Hærstaben og<br />
brigadestaben midlertidig skal dele<br />
bygget hvor Hærens styrkers (HSTY)<br />
stab holder til i dag. Det blir trangt,<br />
men det skal gå, sier prosjektlederen.<br />
Han anslår at det vil ta to til to og et<br />
halvt år før et nytt bygg er på plass.<br />
Tanken er at det er bedre å ha litt<br />
kummerlige forhold i en periode i stedet<br />
for å bruke penger på en midlertidig<br />
brakkerigg, for deretter å bruke enda<br />
mer penger på å sette opp et nytt,<br />
permanent bygg. Hva som blir den<br />
permanente løsningen er ikke klart.<br />
– En mulighet er et samarbeid med<br />
Luftforsvaret om et bygg inne på<br />
Bardufoss flystasjon. En annen mulighet<br />
er en videreutvikling og påbygging<br />
av Istindportalen (et stort idrettsog<br />
velferdsbygg på Bardufoss, journ.<br />
anm.).<br />
30. april. En merkedato for det videre<br />
arbeidet er 30. april. Da skal ansettelsesprosessen<br />
være unnagjort.<br />
Stillingene vil bli lyst ut i løpet av vinteren.<br />
Ved utgangen av april skal alle<br />
stillinger være besatt.<br />
– Hele prosjektet har hatt en stram<br />
tidsplan, men jeg vil si at vi er i rute.<br />
Utflytting av en statlig etat fra Oslo på<br />
12 måneder, det tror jeg må være ny<br />
norsk rekord, sier Sommerseth.<br />
NB: På neste side kan du lese mer om<br />
hvordan brigadesjef Aril Brandvik<br />
tror omstillingen vil påvirke Brigade<br />
nord.<br />
LEIF INGE SKAGEMO lis@fofo.no<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
75
76<br />
nyttig fra<br />
Hæren<br />
RENA LEIR: Forsvarets avdelinger i Østerdalen<br />
får spalteplass. Arkivfoto: ARNE FLAATEN<br />
Tradok på trykk<br />
Forsvaret har omfattende virksomhet<br />
i Østerdal garnison. Det<br />
får avislesere i Østerdalen lese<br />
om hver mandag.<br />
Det er Elverums-avisa Østlendingen som<br />
har startet en artikkelserie om Forsvarets avdelinger<br />
i Østerdalen.<br />
Før jul var det generalinspektøren for Hæren<br />
Robert Mood som startet intervjurekken, etterfulgt<br />
av sjefen for Hærens transformasjons og<br />
doktrinekommando (Tradok), brigader<br />
Barthold Hals. Det er de ulike fagområdene<br />
som presenteres i avisa.<br />
Samles i august. Bakgrunnen for den økende<br />
interessen fra lokalsamfunnet er at Tradok fra<br />
1. august samles i Østerdal garnison. Hærens<br />
kompetansesenter er i dag delt mellom Oslo,<br />
Elverum og Rena.<br />
– Jeg ser frem til samlingen i Østerdal garnison.<br />
Jeg tror det vil skape en mer effektiv drift<br />
hvor Tradok kan hente ut synergier og samhandling<br />
på tvers av sine fagavdelinger. Dette<br />
er av stor betydning for Hæren, sier brigader<br />
Hals.<br />
Fra august består Tradok av om lag 240 offiserer,<br />
et antall man håper skal øke i løpet av<br />
2009. Informasjonsavdelingen i Tradok vil lage<br />
et hefte med samtlige artikler fra avisa.<br />
Skribenten<br />
Marit Rye Ramberg er informasjonssjef<br />
i Tradok<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
Nytt år – nye voktere<br />
Ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV)<br />
gjør man seg nå klare for ny rullering<br />
av grensevoktere.<br />
Etter en uke i «læra» hos de etablerte grensevokterne<br />
ble øvelse Grensejeger gjennomført. Ansvaret<br />
for grenseovervåkingen lå dermed i de nyes hender<br />
i én uke.<br />
Kommende patruljefører ved Elvenes grensestasjon<br />
Kristian Horne trivdes godt på observasjons-<br />
For mer informasjon, se www.army.mil.no<br />
∞<br />
ØKER: Oberst Aril<br />
Brandvik er sjef for<br />
Brigade Nord. Innen 1.<br />
august skal staben<br />
økes til en fullstendig<br />
stab, og sjefsstolen i<br />
bakgrunnen fylles av<br />
en brigader.<br />
Foto: MARIUS PETTERSEN<br />
Oberst Aril Brandvik tror på<br />
flere folk og en tydeligere og<br />
mer handlekraftig brigade.<br />
Dagens brigadestab har en bemanning<br />
som utgjør ti prosent av bemanningen<br />
som kreves for å operere som brigade.<br />
Dette innebærer at staben må løse sine<br />
oppgaver gjennom å dele ressurser med<br />
staben i Hærens styrker. I den nye Hæren,<br />
som skal stå endelig klar 31. desember<br />
2012, øker bemanningen av Brigade Nords<br />
stab vesentlig, mens Hærens styrker forsvinner.<br />
– Vi får en vesentlig styrking av styrings-<br />
post og ser frem til å ta over ansvaret på fast basis i<br />
januar.<br />
– Det kommer til å bli bra. Vi kan jobbe mye mer<br />
selvstendig, og det stilles større krav til patruljene<br />
og enkeltpersoner, sier han.<br />
Klar for oppdraget. De nye patruljene hadde<br />
under øvelsen med seg en patrulje fra den forrige<br />
kontingenten for å hjelpe og bistå. Om ikke lenge<br />
dimitterer disse og neste generasjon grensevoktere<br />
skal i det kommende halvåret løse oppdraget mot<br />
Schengens ytterste grense. Horne begynner i alle<br />
fall å føle seg klar.<br />
Styrker brigaden<br />
og ledelsesevnen til Brigade Nord som<br />
medfører at vi blir mer handlekraftige som<br />
brigade, sier brigadesjef Aril Brandvik.<br />
Like oppgaver. Allerede 3. august 2009 trer<br />
sjefen for Hærens styrker tilbake, sjef<br />
Brigade Nord får en ny og vesentlig styrket<br />
brigadestab og generalinspektøren for<br />
Hæren er på plass på Bardufoss. Den nye<br />
Hæren skal så fortsette økningen i bemanning<br />
og mye av dette vil komme bataljonene<br />
i Brigade Nord til gode.<br />
– Mange av de som i dag jobber i Hærens<br />
styrker, vil finne igjen samme funksjon i<br />
brigadestaben. Det innebærer at de som<br />
blir med over i den nye staben vil få mer eller<br />
mindre samme arbeidsoppgaver, sier<br />
Brandvik.
– Ja, jeg vil si det. Det er så mye<br />
flinke folk her. Det har også vært et<br />
veldig bra utdanningsår. Og så er<br />
det litt mer trivelig her på grensestasjonen.<br />
Det er mer hjemmekoselig<br />
her ute enn inne i leiren.<br />
Skribenten<br />
Morten Jakobsen er vernepliktig<br />
journalist i Hæren.<br />
Færre sjefer. Omorganiseringen av<br />
Hæren vil føre til at det blir færre sjefer<br />
og staber for avdelingene å forholde<br />
seg til. Dagens organisering med to ledelsesnivå<br />
mellom bataljonene og generalinspektøren<br />
for Hæren (GIH) erstattes<br />
av ett nivå representert ved<br />
Brigade Nord.<br />
– Ved at brigaden underlegges GIH<br />
direkte blir arbeidet i brigaden mer effektivt,<br />
og jeg er sikker på at dette vil<br />
gjenspeile seg i at Hærens avdelinger<br />
oppfatter ledelsen som mer tydelig og<br />
handlekraftig enn tidligere, sier brigadesjefen.<br />
Som i strid. Som en konsekvens av at<br />
Brigade Nord blir det høyeste taktiske<br />
nivået i Hæren, økes gradsnivået for<br />
brigadesjefen fra oberst til brigader.<br />
Ifølge Brandvik har ikke dette noen<br />
praktisk betydning.<br />
PASSER PÅ: Kristian Horne har klar<br />
∞ sikt til russergrensa. Foto: CHRISTIAN BJERING<br />
– Det at vi går over til graden brigader<br />
gjenspeiler den økte betydningen<br />
av brigadenivået i den norske Hæren.<br />
Samtidig er dette mer i samsvar med<br />
gradsnivået hos mange av våre samarbeidspartnere<br />
i utlandet og i de andre<br />
forsvarsgrenene, sier han.<br />
Brigadestaben vil inneholde de viktigste<br />
funksjonene som kreves for å<br />
kunne planlegge og lede moderne<br />
strid.<br />
– Vi vil få behov for et større operasjonssenter,<br />
sier obersten.<br />
Brigadestaben vil også etter sommeren<br />
være lokalisert i Heggelia. ■<br />
Skribenten<br />
Alexander Kjønsø Karlsen er<br />
vernepliktig journalist i Hæren<br />
her &nå<br />
HÆR<br />
Uten brigaden er vi intet, skriver<br />
generalmajor Robert Mood.<br />
Vi skriver 2009<br />
Det tar alltid tid å venne seg til at man skal skrive nytt<br />
år. 2009. Jeg må ha noen dager, gjerne et par uker før det<br />
faller helt på plass. I løpet av de samme ukene skal vi nå<br />
skrive historie i Hæren. Vi skal legge til rette for nye<br />
arbeidsplasser. Vi skal samle styrken og reorganisere. Vi<br />
skal flytte hjem. Det vil ta noen uker, men vi vet det<br />
kommer, slik som 2009 også gjør det.<br />
Jeg kan ikke fri meg fra tankene om hvor mange muligheter<br />
dette byr på. Hæren vil bokstavelig talt fremstå<br />
som nyoppusset. Når klokken slår august vil det nok<br />
fortsatt gjenstå mye før infrastruktur og materiell er slik<br />
vi så gjerne vil ha det. Men oppussingen er i full gang for<br />
fornyet ledelse, sterkere identitet og større tyngde som<br />
forsvarsgren. Det er mulighetene vi ser inn i når året<br />
fortsatt er nytt.<br />
I større grad enn tidligere står vi fritt til å konsentrere<br />
oss om vår egen profesjon, med en betydelig styrking av<br />
brigaden. Den er utgangspunktet for all virksomhet i<br />
Hæren. Uten den er vi intet. I 2009 flytter Hærens ledelse<br />
slik at den kan lede fra front. Det er et prinsipp som<br />
handler om respekt, ansvar og mot. Vi skal ha mer av det<br />
nye – ikke tilbake til fremtiden.<br />
«MIN FILOSOFI<br />
BYGGER PÅ Å<br />
OMSETTE<br />
UTFORDRINGER<br />
OG PROBLEMER<br />
TIL MULIG-<br />
HETER»<br />
Mange vil sikkert minne meg om<br />
at jeg i sin tid advarte mot en<br />
endring av den strategiske ledelsen<br />
av Forsvaret. Evnen til å ta imot<br />
ordrer og omsette oppdrag, i tråd<br />
med de intensjonene som ligger til<br />
grunn, er avgjørende for at et<br />
system som Forsvaret skal være<br />
levedyktig. Min filosofi bygger på å<br />
omsette utfordringer og problemer<br />
til muligheter. Ved å investere tid i å<br />
løse oppdrag og verne om våre<br />
soldater vil vi finne avkastning i<br />
form av attraktive oppgaver og<br />
gode omgivelser.<br />
Når jeg peker mot en sterkere identitet er det basert på<br />
at Hæren får færre nivåer og større konsentrasjon om<br />
landmaktens egenart. Det beror på erfaringen om at vi<br />
etablerer oss i et engasjert og viljesterkt samfunn.<br />
Men viljen, evnen, og behovet for å tenke på tvers av<br />
forsvargrener er minst like påtrengende med rammene<br />
som tegnes i 2009, som bevilgninger vi har bak oss. Vår<br />
evne til å tenke i fellesskap med Sjøforsvaret, Luftforsvaret<br />
og Heimevernet er bærebjelken for fortsatt<br />
relevans.<br />
Godt nytt år!<br />
GENERALMAJOR ROBERT MOOD,<br />
GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
77
78<br />
Britisk fregattest<br />
Øvde med toll og politi<br />
Sjøforsvaret i 2009<br />
Sjøforsvaret ville i utgangspunktet<br />
ha to nye logistikkfartøy – eitt<br />
mindre som skulle understøtte kystnære<br />
operasjonar og eit større til havgåande<br />
fartøy. Det minste har blitt<br />
lagt på is. På nyåret har prosjektgruppa<br />
som skal utarbeide kravdokument<br />
vore i ein hektisk innspurt. Det<br />
nye fartøyet skal nemlig understøtta<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
∞ ∞ ∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞ ∞<br />
∞<br />
SJØ<br />
∞<br />
∞<br />
AKTUELT FRA SJØFORSVARET<br />
Hektisk innspurt<br />
Sjøforsvaret er i sluttfasen av kravdokumentasjon<br />
til nytt havgåande logistikkfartøy.<br />
alle Sjøforsvaret sine operative våpen.<br />
– Me er i ferd med å ferdigstilla<br />
kravdokumentet. No skal dette først<br />
godkjennast hos Forsvarets logistikkorganisasjon<br />
før det blir sendt vidare<br />
til FD, seier kommandørkaptein<br />
Frode Løseth, sjef for Marinens logistikkvåpen.<br />
Må godkjennast. Fartøyet Sjø forsvaret<br />
ser for seg vil vera 15.000 tonn tungt og<br />
innehalda ei rekke kapasitetar.<br />
– Primæroppgåva blir å støtte havgåande<br />
operasjonar, kor først og fremst<br />
fregattar og motortorpedobåtar er involvert.<br />
Difor blir drivstoffkapasiteten<br />
viktig. I tillegg skal fartøyet ha helikopterdekk,<br />
verkstadkapasitet, sanitetsforhold<br />
som tilsvarar eit lite sjukehus<br />
med kirurgisk kapasitet og areal<br />
som kan ta i mot mindre køyretøy og<br />
småfartøy, fortel kommandørkaptein
STORT BEHOV: – Skal me få full<br />
effekt av den nye marinen, lyt ein<br />
ha logistikkstøtte der ein er, seier<br />
prosjektleiar Christian Irgens.<br />
Foto: VIDAR HOPE<br />
Christian Irgens, prosjektleiar for<br />
nye støtte- og logistikkfartøy i Flo.<br />
Fartøyet skal også gi etterforsyning<br />
av mat, vatn, ammunisjon og reservedelar,<br />
ha kommando-, kontroll- og informasjonssystem<br />
og eit mindre våpensystem.<br />
Dette skal syte for at<br />
Sjøforsvaret sine styrkar kan operere<br />
på havet over lang tid, både i heimlege<br />
farvatn og i internasjonale operasjonar.<br />
Dobbeltskrog. Prosjektet ser for seg<br />
at gjennomføringsoppdraget kan vera<br />
klart innan 1. september – så sant<br />
krava blir godkjent i Stortinget.<br />
Logistikkfartøy er ein etterspurd kapasitet<br />
i Nato, og det spesielt i ei tid<br />
kor fleire europeiske mariner er i ferd<br />
med å oppgradera logistikkflåten.<br />
DRIVSTOFF TIL SJØS: Dei nye fregattane i Fridtjof Nansen-klassa kan operera på havet over lengre tid når<br />
det nye logistikkfartøy kjem på plass. Illustrasjon: SJØFORSVARET<br />
– Det er eit stort pågåande program<br />
for å skifte ut støtte- og logistikkfartøy.<br />
For det første er fleire av fartøya<br />
gamle, og dessutan vert det stilt krav<br />
til at fartøy med drivstofflast må ha<br />
dobbeltskrog, noko fleire fartøy<br />
manglar, seier han.<br />
Liten erfaring. Det er første gang at<br />
Noreg investerer i ein logistikkapasitet<br />
som denne. Prosjektet har difor<br />
forhøyrt seg hos meir røynde nasjonar.<br />
– Me har hatt ein god dialog med<br />
England, Canada og Frankrike, i tillegg<br />
til Tyskland som er eit hovud<br />
framfor dei andre innan logistikk til<br />
sjøs. Tyskarane har blant anna gjort<br />
gode erfaringar med Berlin-klassa i<br />
Nato- og FN-oppdrag, seier Irgens.<br />
Eit av krava som vert stilt er at det<br />
nye fartøyet skal forsyne styrkane i<br />
fart. Dette er noko Sjøforsvaret har<br />
øvd på dei siste åra.<br />
– Me har etter kvart fått god erfaring<br />
som mottakar av drivstoff frå allierte<br />
logistikkfartøy, men det å stå på<br />
den andre sida og levera blir nytt for<br />
oss.<br />
Dilemma heime. Etter planen kan gigantfartøyet<br />
vera klart i 2014. Først<br />
året etter vil det vera operativt.<br />
Bruksområdet er omfattande, ifølgje<br />
Frode Løseth.<br />
– Det er alt frå operasjonar langs<br />
vår eigen kyst til Nato-oppdrag.<br />
Ettersom dette er ein etterspurd kapasitet,<br />
er det ikkje utenkeleg at Nato<br />
vil ha behov for å bruke fartøyet som<br />
ein sjølvstendig kapasitet. Dersom<br />
dette vil gå over lang tid blir dilemma<br />
«ME HAR ETTER<br />
KVART FÅTT GOD<br />
ERFARING SOM<br />
MOTTAKAR AV<br />
DRIVSTOFF FRÅ<br />
ALLIERTE LOGI-<br />
STIKKFARTØY, MEN<br />
DET Å STÅ PÅ DEN<br />
ANDRE SIDA OG<br />
LEVERA BLIR NYTT<br />
FOR OSS»<br />
CHRISTIAN IRGENS,<br />
PROSJEKTLEIAR<br />
vårt kva me skal gjera her heime, forklarar<br />
han.<br />
Han legg til at det med andre ord er<br />
behov for eit mindre støttefartøy i tillegg.<br />
– Fartøyet har også stort potensial i<br />
sivile katastrofar og ulukker. Det er<br />
store areal om bord, og fartøyet har ein<br />
vesentleg sanitetskapasitet som kjem<br />
til nytte i til dømes evakueringsoperasjonar,<br />
seier Løseth.<br />
Får full effekt. I kravdokumentasjonen<br />
er kjernebesetninga på 50 personar,<br />
men det er og plass til ein tilleggsbesetning<br />
på 70 personar.<br />
– Me skal kunne tilpassa besetninga<br />
etter behov, seier Irgens.<br />
Eit nytt logistikkfartøy vil kosta<br />
mellom 1 og 1,5 milliardar kroner. Det<br />
har vore forsvarspolitisk forståing for<br />
fartøybehovet, seier Irgens legg til at<br />
ein må sjå Sjøforsvaret sine styrkar i<br />
heilskap.<br />
– Skal me få full effekt av den nye<br />
marinen lyt me ei ha logistikkstøtte<br />
der styrkane er – anten det er i kystnære<br />
operasjonar eller på havet.<br />
Kravdokumentet som snart blir levert<br />
til FD har vore gjennom ein ekstern<br />
kvalitetskontroll. Der har kostnadsbilete<br />
og usikkerheitsbilete blitt<br />
lagt vekt på. Dokumentet er basert på<br />
krav frå brukarane av fartøyet. Prosjekt -<br />
gruppa tek høgde for at det nye fartøyet<br />
kjem inn i vårproposisjonen. Først etter<br />
avstemming i Stortinget vil Flo ta i mot<br />
gjennomføringsoppdraget.<br />
– Det er då prosjektet formelt startar,<br />
seier Irgens.<br />
VIDAR HOPE vh@fofo.no<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009 79
80<br />
ENGLAND: I tre uker ble fregatten<br />
testet langs Englands sørkyst.<br />
Arkivfoto: FREDRIK RINGE/FMS<br />
nyttig fra<br />
SJØ<br />
Britisk fregattest<br />
Som første nye fregatt ble KNM<br />
Fridtjof Nansen testet av britiske<br />
fagfolk.<br />
Tre uker med hektisk aktivitet på<br />
Englands sørkyst har gitt resultater for<br />
mannskapet om bord på fregatten KNM<br />
Fridtjof Nansen. En bedre forståelse for<br />
hvilke standarder som kreves i forbindelse<br />
med framtidig norsk deltakelse i<br />
Flag Officer Sea Training (FOST), er noe av<br />
det mannskapet sitter igjen med.<br />
– FOST er respektert og anerkjent av de<br />
fleste mariner som vi liker å sammenligne<br />
oss med. Øvelsen vil således gi oss et kvalitetsstempel<br />
som er kjent innen hele<br />
Nato, sier skipssjef på fregatten, kommandørkaptein<br />
Ole M. Sandquist.<br />
Andre øyne. Oppholdet utenfor<br />
Plymouth har ifølge skipssjefen vært meget<br />
lærerikt. Fregattvåpenet planlegger å<br />
benytte FOST i fremtiden på en årlig basis<br />
eller ved behov. Dette gjør man for å sikre<br />
en profesjonell og ekstern vurdering av<br />
fartøyene.<br />
– Royal Navy betjener opp til 16 ulike<br />
nasjoner på årsbasis. De har således et<br />
godt grunnlag for å måle kvaliteter innenfor<br />
de fleste disipliner en fregatt bedriver,<br />
mener Sandquist.<br />
Vegard Grøtt, vernepliktig journalist i<br />
Sjøforsvaret<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
Tilbake frå Nato-teneste. Etter ti veker med minerydding i<br />
regi av Nato, er KNM Karmøy no tilbake ved kai. Som Noregs<br />
bidrag til Nato si ståande mineryddarstyrke har Karmøy utført<br />
ein jobb i farvatn ulike stader i Europa. KNM Karmøy var<br />
med i styrken frå 14. august til 3. desember. Fartøya er frå<br />
ulike Nato-land. Noreg stiller jamleg eitt farty til styrken,<br />
som har operert i Middelhavet, frå Gibraltar til Hellas, samt i<br />
farvatnet utanfor Normandie i Nord-Frankrike.<br />
– Eg har fått rapport frå sjefen for styrken der han var heilt<br />
klar på at «Karmøy» har prestert veldig godt, både teknisk<br />
og besetningsmessig. Han var spesielt imponert over innsatsen<br />
til det unge mannskapet, seier skipssjef Tor Inge Lie.<br />
Øvde med toll og<br />
I øvinga Flotex Silver fekk<br />
Sjøforsvaret øvd saman med<br />
tollvesen og politi.<br />
Flåten hadde mellom anna ein samaksjon med<br />
tollvesenet og politiet i handtering av anløpsføreskriftene<br />
rundt Tromsø. Denne typen samhandling<br />
er ganske nytt. Forsvaret støttar tollvesen<br />
og politi på oppmoding. I tillegg øvde dei<br />
deltakande fartyga på maritim krigføring.<br />
– Vi er i ferd med å etablere samarbeidet med<br />
RYDDA FOR NATO: Skipssjef Tor Inge<br />
Lie og KNM Karmøy stilte i Nato si<br />
ståande mineryddarstyrke.<br />
rutinane som høyrer med. Dette er ganske nytt,<br />
og det tatt i betraktning vart gjennomføringa<br />
bra, seier kommandørkaptein Inge André<br />
Utåker i NorTG-staben.<br />
Søk etter sakna. Sjølv med uvanleg liten styrke<br />
kom Sjøforsvaret i mål med den årlege marineøvinga.<br />
I øvinga deltok fleire fartyg frå både kystvakta<br />
og marinen. Kystvaktfartyget KV Andenes<br />
fungerte som kommandofartyg under heile<br />
øvinga. Staben frå Norwegian Task Group<br />
(NorTG) styrte og koordinerte øvinga frå dette<br />
skipet.
Heidra med Kongens medalje. Arne Olsen Børnes<br />
(bildet) deltok direkte i fjerning av rundt 450 miner<br />
på vestlandskysten i etterkrigstida. Den no pensjonerte<br />
orlogskapteinen vart i november heidra med<br />
Kongens fortenstmedalje i sølv for sin viktige innsats<br />
for nasjonen. Mineryddinga var svært farleg, og vart<br />
ofte utført med livet som innsats. I tillegg var Børnes<br />
med på å utvikle eksplosivryddetenesta, som har vore<br />
heilt avgjerande for å etablere stadig tryggare og<br />
meir forsvarlege seglingsforhold langs kysten.<br />
Foto: SJØFORSVARET<br />
For mer informasjon se www.mil.no/sjo<br />
politi<br />
Under øvingsperioden vart styrken<br />
med på søk etter sakna person, og assisterte<br />
skip med grunnberøring og motorstans.<br />
Dette var reelle hendingar<br />
som uføresett dukka opp. Reint øvingsmessig<br />
vart det mellom anna og utført<br />
skyteøvingar med luftvernkanon frå<br />
fleire av fartyga, samt sanitetsøvingar<br />
og vakt- og sikringsøvingar ved kai.<br />
– Alt i alt har øvinga vore vellukka. I<br />
år har vi hatt ei uvanleg liten styrke,<br />
dette sett i vurdering, har øvinga gått<br />
greit. Vi har oppnådd gode lærdomar<br />
Skribenten<br />
∞<br />
MARITIM KRIG:<br />
Øvinga Flotex<br />
Silver har som<br />
formål å trene<br />
kystvakta og<br />
marinen sine<br />
fartyg i maritim<br />
krigføring.<br />
Foto: FREDRIK EDÉN<br />
Jan Tore Remøy er vernepliktig<br />
journalist i Sjøforsvaret<br />
og observasjonar som vi skal bygge vidare<br />
på, seier Utåker.<br />
Til stade. – Flotex har som føremål å<br />
trene kystvakta og marinen sine fartyg<br />
i maritim krigføring. Samtidig vil vi vise<br />
oss til stade i Nord-Noreg, seier kommandørkapteinen.<br />
I tillegg hadde KV Andenes ei slepeøving,<br />
der fartyget slepte logistikkfartøyet<br />
KNM Valkyrien ei kort strekning.<br />
– Både kystvakta og marinen skal vere<br />
i stand til å slepe andre skip. Ein må ha<br />
litt trening for at alt skal gå etter planen,<br />
seier orlogskaptein Kenneth Zacha riassen,<br />
skipssjef på KV Andenes. ■<br />
her &nå<br />
SJØ<br />
Sjøforsvarets evne til omstilling<br />
gjør oss til et relevant og nyttig<br />
verktøy for våre myndigheter,<br />
skriver kontreadmiral Haakon<br />
Bruun-Hanssen.<br />
Sjøforsvaret i 2009<br />
De siste 20 årene har tydelig vist dette. Et endret<br />
sikkerhetsbilde og reduserte bevilgninger har tvunget<br />
organisasjonen til å tenke nytt gjennom effektivising<br />
og fokus på de viktigste oppgavene. Det har<br />
vært en sunn og fornuftig omstillingsfase, og vi har i<br />
dag et ganske annet sjøforsvar enn det vi hadde på<br />
slutten av 80-tallet.<br />
Sjøforsvarets leveranser de siste årene – hjemme og<br />
ute – bekrefter vår relevans som et sikkerheltspolitisk<br />
verktøy i en verden i stadig endring.<br />
Sjøforsvaret består i dag av moderne fartøyer med<br />
høyt kvalifisert personell. Vi arbeider daglig for en<br />
økt profesjonalitet, og våre skoler og utdanningsinstitusjoner<br />
er tilrettelagt for dette. Utdanningen på<br />
alle nivåer holder høy kvalitet og den er faglig relevant<br />
også i det sivile.<br />
Sjøforsvaret er et spennende sted å arbeide.<br />
Arbeidsdagen er variert med en rekke utfordringer<br />
på alle nivåer. Mulighetene for personlig utvikling<br />
og spennende arbeids- og fagområder er stor.<br />
«FORUTSIG-<br />
BARHET, KARRIE-<br />
REPLANER,<br />
REKRUTTERING<br />
ER NOEN AV<br />
OMRÅDENE JEG<br />
VIL FØLGE<br />
EKSTRA NØYE»<br />
Heldigvis har Sjøforsvaret<br />
alltid hatt et svært godt arbeidsmiljø,<br />
men det er selvfølgelig<br />
utfordringer, og disse<br />
har vi et høyt fokus på.<br />
Mitt mål er at<br />
Sjøforsvaret i 2009 skal<br />
fortsette å være en attraktiv<br />
og spennende arbeidsplass.<br />
Dette skal vi få til først og<br />
fremst gjennom fokus på<br />
personellet. Forutsigbarhet,<br />
karriereplaner, rekruttering<br />
er noen av områdene jeg vil<br />
følge ekstra nøye. I tillegg<br />
vil operative leveranser ha<br />
høyt fokus, men dette må<br />
balanseres med mottak og<br />
innfasing av nye fartøyer.<br />
KONTREADMIRAL HAAKON BRUUN-HANSSEN,<br />
GENERALINSPEKTØR<br />
FOR SJØFORSVARET<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
81
82<br />
Tjeneste under lupen<br />
Det nytter<br />
En måned før nyttår kom super-<br />
Herculesen Frigg på plass i hangaren<br />
på Gardermoen. Men begrenset operative<br />
blir ikke besetningene før tidligst<br />
1. juni.<br />
Det er i hvert fall planen. Det er<br />
rundt 80 personer fra 135 luftving<br />
og 335 skvadronen på Gardermoen<br />
som skal jobbe med de nye Herculesflyene,<br />
C130J-30.<br />
Konsentrert. Det første flyet ble døpt<br />
en måned før jul med stor festivitas.<br />
Men før besetningene blir operative<br />
og klare for oppdrag både her til lands<br />
og i internasjonale operasjoner, må de<br />
gjennomgå opplæring på flyet. Til nå<br />
har rundt en tredel av teknisk og operativt<br />
personell reist til USA og Little<br />
Rock for å gjøre dette.<br />
1. august 2010 skal 335 skvadronen<br />
vært fullt operative, med inntil<br />
ni besetninger. Målet er at skvadronen<br />
skal ha tre fly i snitt tilgjengelige<br />
hver dag og gjennomføre 3000 flytimer<br />
i året.<br />
– Vi vil også ha mye mer fokus rettet<br />
mot det taktiske og operative –<br />
som vi føler er blitt neglisjert tidligere.<br />
Vi skal ikke lenger bare brukes<br />
til frakt av paller fra nord til sør. Nå<br />
ser vi for oss mer taktiske og operative<br />
oppdrag, for eksempel med spesialkommandoen<br />
og styrkene i utlandet,<br />
sier Kolff.<br />
Forbedringer. Mye er nytt – og forbedret<br />
– i forhold til arbeidshesten<br />
de har hatt i 38 år – den gamle<br />
Herculesen C130.<br />
De største forbedringene er:<br />
■ Kraftigere motorer – nå kan de ta<br />
av fra kortere rullebaner, der det er<br />
høyere temperaturer, for eksempel i<br />
Afghanistan.<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
∞ ∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞ ∞<br />
∞<br />
∞<br />
LUFT<br />
AKTUELT FRA LUFTFORSVARET<br />
VINGSJEFEN: Luftvingsjef,<br />
oberst<br />
Diederik Willem Kolff,<br />
er storfornøyd over å<br />
ha det nye Herculesflyet<br />
på plass. – Nå vil<br />
vi mest av alt opp og<br />
fly så vi får trent<br />
personellet, sier han.<br />
Foto: PAAL RAVNAAS<br />
Først om fem måneder er Forsvarets<br />
første nye transportfly operativt.<br />
■ Brannhemmende «foam» i vingene,<br />
keflar rundt cockpit.<br />
■ Større kapasitet i volum – ikke i<br />
vekt.<br />
■ Nattbriller («Night vision goggles»)<br />
og såkalt headup-display i<br />
cockpit.<br />
■ GPS-styrt dropp av last i både lav<br />
og stor høyde («Presision Air<br />
Delivery System» – PADS)<br />
■ Landing, lossing og lasting i fullstendig<br />
mørke.<br />
■ Plass til 92 fallskjermjegere mot<br />
64 i det gamle flyet.<br />
■ Bedre plass til medisinsk evakuering.<br />
■ ...og ikke minst et helt nytt skrog å<br />
forholde seg til.<br />
«VI SKAL IKKE LENGER BARE<br />
BRUKES TIL FRAKT AV PALLER<br />
FRA NORD TIL SØR»<br />
LUFTVINGSJEF DIEDERIK WILLEM KOLFF<br />
Levere på rett sted. – I operasjoner<br />
der vi skal støtte styrker på bakken,<br />
er det nye flyet mye bedre. Med GPSstyrt<br />
dropp av utstyr til de på bakken,<br />
kan vi levere mye mer nøyaktig<br />
enn før, sier pilot Ronny Hovland.<br />
Og presisjonsdropp av utstyr, mat<br />
eller andre varer er viktige detaljer,<br />
for eksempel til norske styrker i<br />
Afghanistan – eller hvis flyet skulle<br />
bli hyret inn ved naturkatastrofer.<br />
Med de nye flyene holder det dessuten<br />
med to flygere og en lastemaster<br />
per mannskap. I de gamle flyene<br />
besto mannskapene også av navigatør<br />
og maskinist, men disse er nå er-<br />
Endelig<br />
Visste du?<br />
■ Ett av de gamle<br />
Herculesflyene står<br />
igjen i Norge – i flymuseet<br />
på<br />
Gardermoen. De<br />
fem andre er lagret<br />
i Tucson-ørkenen.<br />
Arizona – der de er<br />
forseglet i påvente<br />
av et eventuelt<br />
salg.<br />
stattet av elektronikk. De som er blitt<br />
overflødige har fått seg nye jobber, noen<br />
i stabsfunksjoner, andre som navigatører<br />
på Orion eller SeaKing.<br />
Utfordringer. Det nye flyet har bydd<br />
på utfordringer for folkene på<br />
Gardermoen. Det mest snodige var at<br />
Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo)<br />
måtte skru ut de fleste datamaskiner<br />
av flyet for å finne serienumrene på<br />
baksiden – slik at systemet i flyet kunne<br />
kommunisere med Forsvarets nye<br />
felles datasystem.<br />
– I mitt hode var det veldig trist at et<br />
fullt ferdig fly nærmest måtte skrus<br />
fra hverandre for å få det til å passe<br />
inn med våre datasystemer. Men nå<br />
har vi fått det til å virke, sier Kolff.<br />
Major Vidar Haukås er sjef for Flos<br />
produksjon på Gardermoen. Han utdyper<br />
problemene som oppstod:<br />
– I all enkelhet er det et dataverktøy
på vingene<br />
som følger opp hvert enkelt fly slik<br />
at vi til enhver tid vet hvilke deler<br />
som skal skiftes ut eller ha service.<br />
Vi trengte serienumrene for å legge<br />
disse inn i programmet som holder<br />
oppsikt med den enkelte komponent<br />
– i forhold til levetid og serviceintervall,<br />
forklarer Haukås.<br />
Overført til bilverdenen ville det<br />
blitt som å kjøre uten kilometerteller.<br />
Da ville du aldri visst når den<br />
neste servicen skulle utføres eller deler<br />
skiftes – før det kanskje var for<br />
sent. Den sjansen tar de ikke med et<br />
fly – for et fly stopper bare ikke opp i<br />
luften. Det faller.<br />
– Betyr dette at dere fikk flyet for tidlig?<br />
– Nei. Men vi fikk bøkene for sent,<br />
sier Haukås.<br />
Og nettopp derfor har det tatt tid<br />
for 335 skvadronen å komme på<br />
vingene med det nye flyet. Først<br />
mandag 12. januar – halvannen må-<br />
ned etter dåpen – ble det første treningstoktet<br />
gjennomført.<br />
Neppe til Tsjad. Ifølge luftvingssjefen<br />
blir det neppe <strong>aktuelt</strong> for Frigg å<br />
frakte det norske feltsykehuset til<br />
Tsjad. Mest sannsynlig må Forsvaret<br />
hyre inn et privat fly til oppdraget.<br />
– I teorien kan vi stille, men da vil<br />
all utdanning og egentrening med<br />
det nye flyet stoppe opp i Norge, noe<br />
som betyr at den operative kapasiteten<br />
blir forsinket. Vi må passe på<br />
hvilke oppdrag vi tar og hva som<br />
faktisk passer ut fra at vi er begrenset<br />
operative. Det må ikke gå ut over<br />
egentreningen på flyet. Skulle det<br />
hende noe med flyet underveis, om<br />
flyet for eksempel må settes på bakken<br />
der det er, har vi ikke noe reservefly<br />
å stille med, sier Kolff.<br />
PAAL RAVNAAS pr@fofo.no<br />
Navneboka<br />
■ Den nye Herculesen<br />
er døpt Frigg. De tre<br />
neste flyene kommer i<br />
2009 (ett) og i 2010<br />
(to). De får navnene<br />
Idunn, Nanna og Siv.<br />
Utfordringer for Flo<br />
Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), avdeling for<br />
produksjon på Gardermoen mangler viktig mannskap på<br />
bakken for å drifte de nye Hercules-flyene.<br />
– Normalt skal vi ha beredskap fra 05.00 til 23.00, men nå<br />
kjører vi kun ett skift i normal arbeidstid. Det har vært fete<br />
år i det sivile. Det har ført til at avionikere og annet teknisk<br />
personell har sluttet hos oss dels på grunn av høyere lønninger<br />
i sivile flyselskap og oljeindustrien, sier major Vidar<br />
Haukås i Flo Gardermoen. Per i dag mangler de tre avionikere<br />
og en flyelektriker.<br />
– Det er synd at Flo ikke klarer å ha ordninger<br />
som er gode nok slik at vi beholder<br />
personellet. Jeg tror vi må se på muligheten<br />
til å gi personellet andre fordeler og at<br />
Forsvaret må betale godt for viktig personell.<br />
I dag må vi jo bare håpe og tro at folk<br />
blir igjen i stillingene sine og ikke forsvinner<br />
til det sivile, sier Haukås (bildet).<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009 83
84<br />
∞<br />
nyttig fra<br />
LUFT<br />
42,5 timer<br />
■ Soldater inne<br />
til førstegangstjeneste<br />
skal ha<br />
42,5 timers arbeidsuke<br />
i snitt.<br />
SJEKKER FORHOLDENE: Luftforsvarets utviklings- og kompetansesenter har besøkt alle Luftforsvarets avdelinger for å sjekke hvordan de verne<br />
Tjeneste under lupen<br />
I fjor besøkte Luftforsvarets utviklings-<br />
og kompetansesenter (LUKS)<br />
samtlige avdelinger som har soldater<br />
i Luftforsvaret.<br />
– Hensikten er å bevisstgjøre befal<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
Kampfly-korrigering. I oversikten over<br />
Natos kampflypark i F12 2008 var rumenske<br />
fly ikke med i oversikten. Romania<br />
har 48 MIG-21 som de vurderer å bytte ut<br />
med 48 Eurofighter, alternativt JAS<br />
Gripen eller F-16 advanced. I tillegg skulle<br />
Storbritannia stå som Tornado-bruker<br />
(132) og Tyskland som Eurofighter-bruker<br />
(44 levert og 68 under levering av 180<br />
planlagte). USA har også F-18 i bruk.<br />
ARKIVFOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS<br />
Luftforsvaret vil ha rettferdig og lik belastning<br />
for alle soldater.<br />
og ledere på lover og regler i forhold<br />
til forvaltning av de vernepliktige, og<br />
ikke minst rekruttering til videre tjeneste,<br />
forteller brigader Øyvind<br />
Strandman, sjef for LUKS.<br />
Skribenten<br />
Stian Roen er<br />
presse- og informasjonsoffiser<br />
i<br />
Luftforsvaret<br />
Dialog og bevisstgjøring. Dialog om<br />
førstegangstjenesten i Luftforsvaret,<br />
sammen med avdelingene som forvalter<br />
soldatene, er viktig for LUKS.<br />
En av de største utfordringene er at<br />
det finnes et uttall av ulike tjenestestillinger<br />
og turnusordninger for soldatene<br />
i Luftforsvaret, noe som går ut<br />
over enkelte soldaters belastning.
Morgendagens luftledere. Kombinasjonen av teori<br />
og praktiske utfordringer etterfulgt av refleksjon og<br />
fokus på læring. Det skal være med på å gi kadettene<br />
på Luftkrigsskolen (LKSK) utfordringer som gjør<br />
at de utvikler seg selv – ikke bare på de teoretiske sidene.<br />
Mulighetene er mange både når det gjelder<br />
militær og sivil utdanning på LKSK. Søknadsfristen<br />
for opptak er 15. februar og søknadsskjema finnes på<br />
www.mil.no.<br />
For mer informasjon se www.mil.no/luft<br />
pliktige har det. Arkivfoto: PER ARNE JUVANG/FMS<br />
Noen får en uforholdsmessig stor belastning<br />
i førstegangstjenesten.<br />
– Ideelt sett skulle vi gjerne ha fått<br />
100 til 150 flere vernepliktige soldater,<br />
men det er dessverre ikke mulig, forteller<br />
Strandman.<br />
Omlegging av tjenesten. Derfor ser<br />
Strandman på en omlegging av hele<br />
tjenestemønsteret for soldatene.<br />
– Turnusordningen de har på Bodø<br />
og Ørland fungerer meget godt, så vi<br />
ser på om dette er mulig å overføre til<br />
store deler av de andre avdelingene i<br />
Luftforsvaret, sier Strandman.<br />
Brigaderen ønsker imidlertid å<br />
understreke at de vernepliktige generelt<br />
sett er fornøyd med førstegangstjenesten<br />
i Luftforsvaret, men at det<br />
finnes forbedringspotensial for å gjøre<br />
militærlivet til soldatene bedre.<br />
Større utfordring. Under besøkene<br />
kommer LUKS i kontakt med mange<br />
soldater de selv har fordelt.<br />
– Vi treffer igjen soldatene som vi har<br />
plukket ut på de forskjellige avdelingene<br />
og vi får snakket med arbeidskollegaer<br />
på en annen måte enn bare på telefon.<br />
Dette er viktig for å kunne kommunisere<br />
bedre – både med de vernepliktige<br />
og de som til daglig forvalter soldatene,<br />
forteller Liv Strædet i LUKS.<br />
Hun er hovedansvarlig for soldatforvaltningen<br />
i Luftforsvaret.<br />
Strædet forteller at gjennomgangstemaet<br />
på avdelingene er lite ressurser<br />
til å drive personellforvaltning, soldatutdanning<br />
og misnøye med lang klareringstid<br />
for soldatene.<br />
– Det er en større utfordring å drive<br />
personellforvaltning av soldater enn<br />
befal. Soldater trenger ofte mer hjelp,<br />
rettledning og en god samtale, forteller<br />
Strædet.<br />
«IDEELT SETT<br />
SKULLE VI GJERNE<br />
HA FÅTT 100 TIL 150<br />
FLERE VERNEPLIK-<br />
TIGE SOLDATER, MEN DET ER<br />
DESSVERRE IKKE MULIG»<br />
ØYVIND STRANDMAN<br />
Regelverket lite kjent. Brigader<br />
Strandman konkluderer etter besøkene<br />
at det er varierende kunnskap ute på avdelingene<br />
i forhold til hvordan man tar<br />
vare på de vernepliktige.<br />
Det gjeldende regelverk for forvaltning<br />
av vernepliktige er lite kjent. De<br />
vernepliktige kjenner heller ikke godt<br />
nok til regelverket og deres rettigheter.<br />
– Vi skal hjelpe til for å legge forholdene<br />
best mulig til rette. Det er første<br />
gang vi gjennomfører en slik besøksrunde,<br />
men helt sikkert ikke den siste,<br />
sier Strandman. ■<br />
her &nå<br />
LUFT<br />
900 kvinner og menn har søkt<br />
flyskolen. Det er bedre enn på flere<br />
år, skriver major Ola K. Christensen.<br />
Det nytter!<br />
Nå gjenstår det riktignok å se på søkernes kvaliteter,<br />
det vil si både innsats på skolebenken, høyde, magemål og<br />
ikke minst personlige egenskaper – før seleksjonen settes i<br />
gang. Det er imidlertid ikke poenget for undertegnede. At<br />
over 900 ungdommer søker seg til noe av den beste utdanning<br />
det norske samfunnet kan oppdrive – og der norske flyelever<br />
gjennom tidene har hevdet seg svært bra sammenliknet<br />
med sine fartsfylte utenlandske jevnaldrende, er ikke<br />
noe som gir seg selv. Bak tallene skjuler det seg mye – og<br />
mange.<br />
Et stikkord: kampanje. En målrettet, sådan. Mens<br />
Forsvaret til tider har vært «selvrekrutterende» der interesserte<br />
så å si stilte seg i kø foran portene automatisk og der<br />
den eneste markedsføringen stort sett bestod av glossy brosjyrer<br />
i noen hyllestativer og en landsdekkende annonse noen<br />
ganger i året, er det helt andre virkemidler som nå legges<br />
til grunn når ungdommens oppmerksomhet skal fanges.<br />
«OPPMERK-<br />
SOMHET<br />
GIR SEG<br />
IKKE SELV»<br />
Like før jul viste TV2 «Top Gun – oppdrag<br />
Norge». Som første TV-teamet i verden,<br />
hadde kanalen fulgt Europas beste jagerpiloter<br />
gjennom den mest krevende utdannelsen<br />
en F-16-flyger kan gjennomgå – bedre<br />
kjent i luftkretser som Fighter Weapons<br />
Instructor Training. Ingen tvil om at denne<br />
type innslag har en rekrutterende effekt.<br />
Akkurat som de forskjellige campene som gjennomføres.<br />
Som i eksempelvis Bodø og på Ørland, der flygere stiller opp<br />
og besvarer all verdens mulige og umulige spørsmål fra vitebegjærlig<br />
ungdom. Der noen har skjønt viktigheten av at<br />
fremtidens piloter kommer på skuddhold av dagens piloter.<br />
Får dem i tale. Hører om yrkets fortreffelighet. Men også<br />
medaljens bakside. På Kjevik kommer ungdom i kontakt<br />
med både befalselever og garvede teknikere. Direkte dialog<br />
gjennom et proft opplegg – som gir oppslag i mediene.<br />
Hva ønsker jeg så å si med disse linjer? At oppmerksomhet<br />
ikke gir seg selv. Tvert i mot kreves en planmessig og metodisk<br />
tilnærming – over tid – og på bred front. Over år!<br />
Dessuten at det å rekruttere koster tid og penger. Enkelte i<br />
vårt eget system stusser faktisk litt over det. Og tenker at disse<br />
midlene ville være bedre anvendt i form av flere timer i de<br />
høyere luftlag eller noen flere runder på skytebanen. Men<br />
skal vi i det hele tatt kunne fylle opp rekkene – med tilstrekkelig<br />
antall dugandes kvinner og menn – nettopp for å kunne<br />
fly eller være på skytebanen – må det altså graves i lommeboka.<br />
Det nytter! Men selvsagt ikke bare i form av kampanjer ene<br />
og alene. Et stikkord er vårt omdømme. Et positivt sådan.<br />
Her har vi alle et ansvar. Samtlige medarbeidere, faktisk! Det<br />
skader nemlig ikke å snakke positivt om arbeidsplassen sin.<br />
Om institusjonen vår. Det nytter! Det også!<br />
OLA K. CHRISTENSEN<br />
MAJOR, PRESSE- OG INFORMASJONSOFFISER<br />
I LUFTFORSVARSSTABEN<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009 85
86<br />
Håndbøker endret<br />
Begrenset trening<br />
Unntaksåret<br />
Fullt oppsatt skal innsatsstyrkene<br />
i HV telle nesten 5000 mann.<br />
Med 3500 mann nådde styrken i fjor<br />
omlag 75 prosent i snitt. I år skal dette<br />
økes merkbart, til opp mot 90 prosent.<br />
Da er det en utfordring at en<br />
del som har vært med i tre år nå kvier<br />
seg for å låse seg i tre nye år.<br />
Kan miste bonus. – De som har vært<br />
med fra starten for tre år siden, skal<br />
nå resignere kontraktene sine.<br />
Hensynet til familie og arbeidsgiver<br />
gjør at noen kvier seg og heller bare<br />
vil ta ett år av gangen. Dette er en ny<br />
problemstilling for oss. Vi har vurdert<br />
om vi skulle godta ettårskontrakter,<br />
men har kommet til at vi<br />
foreløpig bare ønsker treårskontrakter,<br />
sier major Roald Solholt i HV-staben.<br />
– Det har kanskje ikke så stor praktisk<br />
betydning om korte kontrakter<br />
blir godtatt, men det skaper mindre<br />
forutsigbarhet og ekstra arbeid i å<br />
administrere avtalene. Et alternativ<br />
var å lage treårskontrakter med klausul<br />
om mindre trening for dem som<br />
allerede hadde en kontraktsperiode.<br />
Men etter å ha vurdert dette, både i<br />
Heimevernsstaben og med noen av<br />
styrkesjefene, har vi inntil videre besluttet<br />
å holde på den eksisterende<br />
ordningen. Tross alt er det mulig å si<br />
opp en treårskontrakt, men da mis-<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
∞ ∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞ ∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞ ∞<br />
∞<br />
∞<br />
HV<br />
AKTUELT FRA HEIMEVERNET<br />
ter personellet bonusen på 30 000<br />
kroner, sier Solholt.<br />
Både bra og dårlig. I noen distrikter<br />
har ni av ti innsatssoldater valgt å<br />
fortsette, i andre distrikter er bildet<br />
annerledes. Det kan virke som om<br />
det er vanskelig å få folk til å binde<br />
seg til mye trening år etter år. Og det<br />
er ikke økonomi det står på, men<br />
heller hensyn til arbeidsgiver og familie.<br />
Status ved årsskiftet viser at innsatstyrkene<br />
sliter med å fylle styrkene i<br />
Finnmark og Sjøheimevernet.<br />
Derimot har blant annet HV-16<br />
(Bjerkvik), HV-03 (Kongsberg) og<br />
HV-01 (Oslo) god oppslutning. Det<br />
er spesialister som samband, sanitet<br />
og militærpoliti det skorter mest på.<br />
De som ender i innsatsstyrkene til<br />
HV må regne med inntil 30 dagers<br />
årlig trening, hundefolket noe mer.<br />
Rekrutteringen skjer internt i HV, og<br />
fra Hæren, dessuten via messer og på<br />
landsskytterstevnet. Annonser i avisa<br />
er i denne sammenheng et skudd i<br />
blinde.<br />
Sunn ungdom. Heimevernet<br />
gjennomfører flere opptak i året til<br />
sine innsatsstyrker, med en medisinsk<br />
og en fysisk test. Det stilles<br />
samme krav som til soldater flest.<br />
– De må kunne løpe fort og vise at<br />
Innsatsstyrken<br />
Sier nei til ett år<br />
Soldater i Heimevernets innsatsstyrke vil ha kontrakter<br />
som løper i ett år, men det vil ikke HV-staben tilby.<br />
«KORTE<br />
KONTRAKTER<br />
SKAPER MINDRE<br />
FORUTSIGBARHET<br />
OG EKSTRA ARBEID<br />
I Å ADMINIS-<br />
TRERE»<br />
MAJOR ROALD SOLHOLT<br />
■ Heimevernets innsatsstyrker ble<br />
opprettet i 2005 og består av fem<br />
prosent av personellgrunnlaget i<br />
hvert av de tretten HV-distriktene.<br />
■ En frivillig elitestyrke bestående<br />
av spesialister på utrykning, jeger,<br />
militærpoliti, hund og skarpskyttere,<br />
som har mer trening enn andre<br />
HV-folk.<br />
■ Nøkkelbefalet er stadig tjenestegjørende.<br />
■ Holdning, moral og etiske verdier<br />
vektlegges i tillegg til den fysiske<br />
kompetansen og motivasjonen.<br />
de har muskler. Altså sunn norsk ungdom.<br />
Det er få som stryker på opptaksprøvene,<br />
sier major Solholt.<br />
HV-16 i Bjerkvik er blant distriktene<br />
som sliter minst med å fylle styrkene<br />
– der nærmer innsatsstyrken<br />
Claymore seg 90 prosent, noe styrkesjef<br />
og major Trond-Magne Hansen er<br />
godt fornøyd med.<br />
– Vi må regne med et årlig gjennomtrekk<br />
på 30 til 50 personer. Selv om vi<br />
ikke praktiserer noen øvre aldersgrense,<br />
er flertallet i 20- og 30-årene. I staben<br />
kan vi ha de litt eldre, sier<br />
Hansen, som selv er 48.<br />
Aktiv rekruttering. 39 møtte til opptak<br />
for innsatsstyrken på Setermoen i<br />
november, og alle kom inn. I tillegg<br />
skal noen ha opptak før vinterøvelsen<br />
i mars.<br />
– Vi driver mye kameratrekruttering,<br />
men må være aktiv også mot<br />
dem som nylig er ferdig med vanlig<br />
førstegangstjeneste. Det er også et rimelig<br />
krav at områdesjefene våre er<br />
aktive og hjelper til. De kan se ut kandidater<br />
de kan låne oss noen år, og så<br />
få tilbake godt utdannede soldater<br />
som kan være i forsterknings- og oppfølgingsstyrkene,<br />
sier Hansen.<br />
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />
Kilde: Forsvarsnett
INNSATSLØP: Richard Myhre<br />
var en av dem som før jul løp<br />
seg til treårskontrakt med<br />
«Claymore» i HV-16.<br />
Foto: MARIUS PETTERSEN<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
87
88<br />
Foto: STIAN B. STØVLAND<br />
nyttig fra<br />
HV<br />
For mer informasjon se<br />
www.mil.no/hv<br />
NYE BØKER: Major Stein-Ove Kvatningen<br />
overrekker en av de nye bøkene til generalnajor<br />
Bernt Iver Ferdinand Brovold.<br />
Håndbøker endret<br />
De nye håndbøkene for Heimevernet<br />
er nå godkjent.<br />
Totalt skal 16 håndbøker for alle troppetypene<br />
i Heimevernet utgis i 2009. Arbeidet<br />
med bøkene startet i 2008, og rett etter nyttår<br />
ble bøkene godkjent. Håndbøkene inneholder<br />
både troppereglement og utdanningsprogram<br />
for de enkelte troppetypene.<br />
– Med dette beskriver vi de endringene vi<br />
har jobbet for siden 2003, sa generalinspektøren<br />
for Heimevernet, Bernt Iver Ferdinand<br />
Brovold til major Stein-Ove Kvatningen og<br />
oberstløytnant Kjell-Olav Myhre. De to har<br />
sitt daglige arbeid ved Heimevernets skoleog<br />
kompetansesenter på Dombås (HVSKS)<br />
og har arbeidet med endringene siden begynnelsen<br />
av 2008.<br />
Så langt er elleve håndbøker mer eller mindre<br />
ferdige. De resterende skal lages i løpet<br />
av året. Grafisk utforming og trykking gjenstår<br />
også.<br />
– Dette blir levende og dynamiske dokumenter<br />
som vil endres etter hvert, forteller<br />
Kvatningen.<br />
Stian B. Støvland, informasjonssjef i<br />
Heimevernet<br />
Følgende håndbøker er klare for<br />
utgivelse 1. februar<br />
■ Stabstropp Ikommando<br />
■ Sanitetstroppen<br />
■ Stabstropp HVområde<br />
■ Jegertroppen<br />
■ Skarpskytter -<br />
troppen<br />
■ Hundetroppen<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
■ CBRN-troppen<br />
■ Innsatstroppen<br />
■ Objektsikrings -<br />
troppen<br />
■ Utrykning -<br />
stroppen<br />
■ Militærpolititroppen<br />
■ SOP samling<br />
Bedre informasjonsflyt. Forsvarsdepartementet har gitt<br />
Forsvaret i oppdrag å etablere en ny felles operativ plattform<br />
for graderingsnivåene «Hemmelig» og «Nato Secret».<br />
Resultatet ble «FIS-BASIS Hemmelig». Den nye løsningen<br />
skal i første versjon rulles ut som erstatning for flere eksisterende<br />
systemer.<br />
– Dette er første gang vi er ute hos avdelingene og<br />
gjennomfører dette kurset, sier overingeniør Torstein<br />
Hedalen. Med seg hadde han grenader Tim Listein begge<br />
kommer fra Forsvarets kompetansesenter for kommando<br />
og kontroll og informasjonssystemer på Jørstadmoen.<br />
FULL INNSATS: Men for vanlige HV-mannskaper<br />
vil 2009 bli tilnærmet øvingsfritt.<br />
Arkivfoto: DANIEL SANNUM LAUTEN<br />
Illustrasjonsfoto: DANIEL SANNUM LAUTEN<br />
Begrenset tre<br />
2009-budsjettet gjør at mange av Heimevernets soldater ikke<br />
får trene. Det velger generalinspektøren å vri til noe positivt.<br />
Trening av innsatsstyrken og<br />
kursing av befal vil i 2009 gå som normalt,<br />
mens det ikke er midler til å<br />
trene vanlige mannskaper.<br />
Generalinspektøren for Heimevernet,<br />
generalmajor Bernt Iver Ferdinand<br />
Brovold, velger å se mulighetene dette<br />
gir ham i 2009.<br />
– For å gi kraft i endringsprosessene<br />
vil jeg sette fokus på kompetanseheving,<br />
kvalitetssikring av operative<br />
konsepter, styrking av sivilt-militært<br />
samarbeid og mottak av nytt materiell.<br />
På denne måten vil vi berede<br />
grunnen for økt aktivitet i 2010, sier<br />
generalen.<br />
Nye fartøy. Av nytt materiell som<br />
kommer, er det viet mye oppmerksomhet<br />
rundt de nye fartøyene.<br />
Sjøheimevernet vil få to nye store<br />
fartøy av Reine-klassen og seks fler-
Klar for praksis. Nye kull med utskrevet befal (UB) fra Heimevernets<br />
befalsskole (HVBS) er klare for praksisperiode ute i Forsvaret. Av 71 uteksaminerte<br />
elever skal 19 UB-korporaler tjenestegjøre i Luftforsvaret,<br />
og 12 elever skal fortsette sin utdanning ved Befalskolen for informasjonssystemer<br />
i Forsvaret.<br />
– Det er dere som er fremtidens ledere i Forsvaret, sa generalinspektøren<br />
for Heimevernet Bernt Iver Ferdinand Brovold, som delte ut vitnemål<br />
sammen med generalinspektøren for Luftforsvaret, Stein Erik Nodeland<br />
og sjefen for Forsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og<br />
informasjonssystemer, brigader Jon Ragner Krogstad.<br />
ning<br />
bruksfartøy av Shetland-klassen.<br />
– Disse fartøyene vil være en viktig<br />
faktor når vi ønsker å øke taktisk<br />
samvirke med land- og luftheimevernet.<br />
Samvirke er ikke noe<br />
nytt i HV, men med moderne materiell<br />
vil vi delta for fullt i det nettversbaserte<br />
forsvaret, sier Brovold.<br />
Færre HV-distrikter. Heime -<br />
vernet har fått mye skryt for omstillingen<br />
organisasjonen har vært<br />
gjennom de siste årene.<br />
Innstillingen som har preget organisasjonen<br />
i denne perioden øn-<br />
Skribenten<br />
Stian B. Støvland er informasjonssjef<br />
i Heimevernet<br />
sker generalen å ta med seg inn i<br />
neste langtidsperiode. Allerede i år<br />
skjer det store endringer.<br />
– Vi går fra 13 til 11 distrikter,<br />
legger ned vanlig førstegangstjeneste<br />
og flytter Heimevernets befalskole<br />
fra Værnes til Porsanger. Et<br />
vitnesbyrd om hvor offensivt<br />
Heimevernet møter disse påleggene<br />
er at Sjøheimevernet allerede<br />
er omorganisert i én kommando<br />
samt sjøheimeverngruppene Nord<br />
og Syd, forteller Brovold.<br />
Nedleggelsen av verneplikten i<br />
Heimevernet bekymrer ham ikke.<br />
– Det kommer ikke til å påvirke<br />
oss i stor grad. Vi har et behov på<br />
4500 personer årlig. Disse blir<br />
overført fra de andre forsvarsgrenene<br />
og valgt ut fra hvilken kompetanse<br />
vi har behov for, fortsetter<br />
han.<br />
Sjøen viktig. Sjøheimevernet blir<br />
en vesentlig brikke i Heimevernets<br />
satsingsområde.<br />
– Vi skal gjennomføre en kraftsamling<br />
mot kystsonen, rett og<br />
slett fordi det er der de viktigste<br />
samfunnsfunksjonene er å finne,<br />
forklarer Brovold.<br />
Heimevernets deltakelse i internasjonale<br />
operasjoner øker stadig.<br />
Nå er 95 personer ute i oppdrag. I<br />
desember reiste et rent<br />
Heimevernslag til Afghanistan.<br />
Laget skal fungere som et military<br />
observation team (MOT) og reiser<br />
som en del av Hæren.<br />
– Det er viktig for oss å ha folk<br />
ute. Det er med på å heve vår generelle<br />
kompetanse, sier Brovold.<br />
– Vi har trukket oss selv etter<br />
håret, og jeg synes det er imponerende<br />
hva vi har klart å få til med<br />
nøysom bruk av ressurser. Iblant<br />
går det så bra at det føles som å dirigere<br />
et symfoniorkester på<br />
50.000 personer, avslutter<br />
Brovold. ■<br />
her &nå<br />
HV<br />
Treningsaktiviteten for avdelinger i<br />
Heimevernet i 2009 blir meget begrenset,<br />
skriver oberst Knut Nytun.<br />
Unntaksåret<br />
Unntakene er Innsatsstyrkene og halvparten av sjøheimevernsområdene<br />
som trener med mannskaper. Dette er den meget uheldig<br />
konsekvens av manglende økonomiske ressurser.<br />
Hva så med 2009? Befalskompetanse er et nøkkelord. Våpenskolen<br />
på Dombås gjennomfører flere sentrale kurs enn noen gang tidligere.<br />
Utdanningen innenfor kommunikasjons- kontroll og informasjonssystemer<br />
(KKIS) intensiveres, utdanning for områdesjefer, troppssjefer<br />
og lagførere blir prioritert. Innfasing av ny angrepsrifle og skarpskytterrifle<br />
krever utdanning. Skyting er en basisferdighet i Forsvaret, og<br />
utdanning av dyktige instruktører er nødvendig. Ikke mindre en 30<br />
kurs gjennomføres for Heimevernet ved Forsvarets kompetansesentre.<br />
Distriktene, regionene og Sjøheimevernet vil jobbe på høygir<br />
innenfor befal og spesialistutdanning.<br />
Kompetanse for enkeltmann, lag og tropp er viktig, men uten<br />
kommandoer og staber med god evne til å planlegge og lede operasjoner,<br />
er vi på defensiven. Å løse felles oppdrag med én felles ledelse<br />
er noe vi skal bli gode på. Kurs for å kunne gå inn i en taktisk mobil<br />
samvirkekommando med ett heimevern i oppdragsløsing, er et stort<br />
tema dette året og vi skal bygge opp KKIS-kompetansen gjennom<br />
befalsskolen på Garnisonen i Porsanger.<br />
God utdanning krever håndbøker samt oppdaterte, tilgjengelige, og<br />
brukervennlige utdanningsprogrammer. Der vil HV i stor grad være i<br />
mål i 2009. I slutten av dette året vil vi ha prøvd ut nettbasert undervisning<br />
for minimum ett kurs. Gjennom trenings- og øvingsstudien<br />
forventer jeg at vi kan lokalisere kloke grep for ytterligere å optimalisere<br />
måten å gjennomføre utdanning, trening og øvelser på. Tilføring<br />
av moderne materiell er fortsatt en hovedingrediens i kvalitetsreformen.<br />
Sjøheimevernet vil bli ytterligere materiellmessig modernisert.<br />
Jeg ser frem til at de nye kommando- og logistikkfartøyene og de<br />
resterende flerbruksfartøyene er på plass. Disse vil være en utrolig<br />
styrking av evnen til å løse oppdrag i kystsonen.<br />
Felles oppdragsløsing krever at en kommando kan kommunisere<br />
effektivt med avdelinger til vanns og på land. Jeg ønsker også en<br />
styrket evne til raskt å kunne skaffe et tidsriktig bilde av lendet. Dette<br />
er særlig verdifullt i forbindelse med sikring av objekter. Vi fortsetter å<br />
prøve ut metoder og materiell for overføring av bilder til kommandoen.<br />
Kvalitetsreformen er også meget synlig innenfor for eksempel<br />
personlig bekledning, utrusting og sanitet for å nevne noe. Moderniseringen<br />
fortsetter. Heimevernet tar også organisatoriske grep.<br />
Områdene kan organiseres funksjonelt med et antall like tropper, og<br />
utdanningen i avdelingen kan effektiviseres.<br />
Til tross for at 2009 blir et unntaksår er det ingen grunn for Heimevernet<br />
å hvile. Heimevernet skal fortsette å utvikle høy fagkompetanse<br />
og gode ledere, samt få inn enda mer moderne materiell og<br />
dyktige kommandoer for å løse vår hovedoppgave: Verne om<br />
mennesker og viktige samfunnsinstallasjoner.<br />
OBERST KNUT NYTUN<br />
SJEF HEIMEVERNETS SKOLESENTER<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
89
90<br />
Viktig samarbeid<br />
Fregatt-bredbånd<br />
Siste dykk på Olavsvern<br />
Fram og tilbake<br />
– like langt?<br />
Nå skal ikke lenger Forsvarets logistikkorganisasjon<br />
ha ansvaret for avdelingenes støttefunksjoner.<br />
– Flo-soldater? Jo, det er vi. Det er<br />
det vi er vant til, sier Truls Even<br />
Norli (19), som bare har to måneder<br />
igjen som vaktsoldat på Akershus<br />
festning.<br />
Soldatene som kommer etter ham,<br />
vil derimot sannsynligvis oppleve å<br />
bytte arbeidsgiver – fra Forsvarets logistikkorganisasjon<br />
(Flo) til enten<br />
Hæren eller Luftforsvaret. Som del<br />
av omstillingsprosessen FriFlo<br />
(Fremtidig innretting av Flo) overføres<br />
blant annet de regionale støttefunksjonene<br />
(RSF) – og 900 årsverk<br />
med dem – fra Flo til største bruker.<br />
Overgangen skjer fra 1. januar 2010<br />
– drøyt fire år etter at støttefunksjonene<br />
gikk motsatt vei – fra største<br />
bruker til Flo.<br />
FriFlo. – Omstillingen vil sørge for<br />
en mer helhetlig – og enhetlig – styring<br />
av Forsvaret, sier oberst Kjell<br />
Skaugen.<br />
Han leder en arbeidsgruppe på åtte<br />
personer som har fått i oppdrag å se<br />
på de personellmessige konsekvensene<br />
av FriFlo. Innen påske skal de<br />
ha sin innstilling klar. Sammen med<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
∞ ∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞ ∞<br />
∞<br />
∞ ∞<br />
∞<br />
AKTUELT FRA FORSVARETS<br />
∞<br />
∞<br />
FLO<br />
LOGISTIKKORGANISASJON<br />
FriFlo<br />
■ Fremtidig innretting av Flo (FriFlo) er et<br />
todelt prosjekt som ble satt ned av<br />
Forsvarsdepartementet for å vurdere Flos<br />
fremtidige innretting og virksomhet.<br />
■ FriFlo I anbefalte en organisasjon bestående<br />
av en materiellenhet med 1100 ansatte,<br />
samt gjennomgående vedlikeholds- og forsyningssøyler.<br />
De regionale støttefunksjonene<br />
oberst Thorbjørn Mathiassen, som<br />
også sitter i arbeidsgruppen, forklarer<br />
Skaugen at det i første omgang er<br />
de regionale støttefunksjonene som<br />
flyttes på. Men at det ikke stopper<br />
der. Materiellforsyningen legges<br />
under forsvarssjefen. Det etableres<br />
kapasitetsområder innenfor land,<br />
luft, maritime og fellesmateriell. IKT<br />
blir også en kapasitet. Det opprettes<br />
egen forsyningssøyle. Og på sikt vil<br />
det bli <strong>aktuelt</strong> å flytte vedlikehold<br />
tilbake til Hæren og Luftforsvaret.<br />
Kort fortalt handler det om hva Flo<br />
skal drive med i fremtiden: mest mulig<br />
kjernevirksomhet – det vil si logistikk<br />
– og minst mulig administrative<br />
støttetjenester.<br />
1 200 ansatte. Rett før jul sendte<br />
sjefen for Flo Produksjon, brigader<br />
Frode R. Flølo ut et brev til sine ansatte.<br />
Der skrev han at «det er vanskelig<br />
å tro at slike endringer kan<br />
gjøres uten konsekvenser for arbeidsplasser,<br />
ansatte og arbeidsmiljø».<br />
– Hvilke personellmessige konsekvenser<br />
tror dere FriFlo vil få?<br />
overføres til generalinspektørene for eller<br />
∞<br />
største bruker. Samtidig overføres forsyningspersonell<br />
ved basene til Flo Forsyning.<br />
Dette skjer fra 1.1.2010.<br />
■ FriFlo II vurderer overføring av vedlikeholdstjenester<br />
fra Forsvarets logistikkorganisasjon<br />
til Hæren og Luftforsvaret.<br />
«80 PROSENT AV<br />
DE ANSATTE KAN<br />
OVERFØRES<br />
DIREKTE TIL DEN<br />
NYE STRUKTUREN<br />
UTEN AT DE BLIR<br />
BERØRT AV<br />
OMSTILLINGEN»<br />
KJELL SKAUGEN, OBERST<br />
– Det vi kan si allerede, etter en første<br />
analyse, er at vi tror at mer enn 80<br />
prosent av de ansatte blir uberørt og<br />
kan overføres direkte til den nye<br />
strukturen uten at de blir berørt av<br />
omstillingen, sier Skaugen.<br />
– Det etterlater opptil 20 prosent,<br />
men vi tror en del av disse vil kunne<br />
gjøre krav på sine stillinger i den nye<br />
strukturen, sier Mathiassen.<br />
Forsvarets logistikkorganisasjon har<br />
i dag drøyt 5 900 ansatte. Det betyr at i<br />
underkant av 1 200 kan bli berørt av<br />
omstillingen. Skaugen og Mathiassen<br />
snakker om hele firkanter. Om struktur.<br />
Om at de ønsker å flytte hele firkanter.<br />
Det vil redusere de personellmessige<br />
konsekvensene. Oberstene<br />
varsler likevel organisasjonsmessige<br />
endringer. Det kan bli mer vertikal, og<br />
mindre horisontal, styring – fra sjefen<br />
og ned, og ikke mellom avdelinger.<br />
Den mest synlige forandringen er i<br />
første omgang likevel flyttingen av de<br />
regionale støttefunksjonene.<br />
– Hvordan vil de merke omstillingen?<br />
– De aller fleste vil først og fremst<br />
merke at de får ny foresatt. Det kan bli<br />
noen endringer i ledelsesstabene, men
jeg tror mange vil se på det som positivt<br />
å bli flyttet tilbake. De føler tilhørighet<br />
til egen generalinspektør.<br />
Omstilling er derfor ikke nødvendigvis<br />
negativt for de tilsatte, sier<br />
Mathiassen, og legger til:<br />
– Når for eksempel støttefunksjonene<br />
på Bardufoss overføres til største<br />
bruker – som er general -<br />
inspektøren for Hæren – vil han også<br />
få ansvaret for soldatene og stillingene<br />
som tilhører Luftforsvaret.<br />
Dette vil kreve samhandling mellom<br />
forsvarsgrenene, sier Mathiassen.<br />
Mange småkonger. Det handlet om<br />
å spare, da Flo overtok de regionale<br />
støttefunksjonene i 2005. Fra Oslo er<br />
oberstløytnant Thorbjørn Nilsen sjef<br />
for RSF i Base Viken – et militært<br />
område som strekker seg fra<br />
Sessvollmoen i øst til Kolsås i vest og<br />
Rygge i sør. Til sammen har han ansvaret<br />
for drøyt 230 årsverk – de forvalter<br />
nærmere 400 soldater.<br />
– Bare fire år etter at RSF-ene ble plassert<br />
hos Flo, tas de ut igjen. Er det overraskende?<br />
– Både ja og nei. Vi blir omorgani-<br />
sert før organisasjonen har fått tid til<br />
å sette seg. Så snart vi har begynt å få<br />
folk på plass, skal vi omstilles på<br />
nytt. Samtidig er det åpenbare fordeler<br />
ved at støttefunksjonene får samme<br />
sjef som resten av avdelingen.<br />
Det kan gi større tilhørighet. Og kanskje<br />
det blir lettere for sjefen å styre.<br />
– Målsettingen er at funksjonene skal<br />
settes tilbake uten ytterligere kostnader?<br />
– Spørsmålet er om det er mulig, i<br />
alle fall med de personellrammene<br />
som er i dag. Vi er allerede på minimumsbemanning,<br />
sier Nilsen.<br />
Et pilotprosjekt har allerede blitt<br />
gjennomført på Haakonsvern. Der<br />
var generalinspektøren for<br />
Sjøforsvaret nødt til å ansette flere<br />
for å lykkes.<br />
– Fordelen med å være storbruker,<br />
som Flo har vært, er at vi har kunnet<br />
omdisponere når det har vært nødvendig.<br />
Hvordan vil det bli når det<br />
ikke er en storbruker, men mange<br />
småkonger i stedet?<br />
Spiller liten rolle. Vi er tilbake på<br />
Akershus festning – hos soldatene<br />
som fortsatt tilhører Flo, og som<br />
∞<br />
FLO 2010: Det er<br />
navnet på<br />
arbeidsgruppen som<br />
ledes av oberst Kjell<br />
Skaugen (foran) og har<br />
som målsetting å se på<br />
de personellmessige<br />
konsekvensene ved<br />
omstillingen. Bak,<br />
oberstløytnant<br />
Torbjørn Mathiassen.<br />
Aktuelt<br />
egentlig ikke tror det vil spille noen<br />
særlig rolle om de er hær-, luft- eller<br />
Flo-soldater.<br />
– Den største forskjellen for soldatene<br />
vil kanskje være nytt avdelingsmerke,<br />
sier Nilsen.<br />
– Utover det vil de ikke merke noen<br />
ting. De kommer til å beholde det<br />
samme befalet og få den samme soldatlønnen<br />
– uansett.<br />
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no<br />
Foto: ARNE FLAATEN<br />
■ Forsvarets logistikkorganisasjon<br />
skal bli mindre<br />
med redusert<br />
kompleksitet og<br />
forenklet styring<br />
og ledelse.<br />
Forenkling av styringslinjer<br />
vil ifølgestortingsproposisjon<br />
1 komme<br />
brukerne til gode<br />
«ved at de må forholde<br />
seg til færre<br />
aktører som har<br />
mer helhetlig ansvar<br />
og myndighet».<br />
Flo har i dag<br />
5 900 ansatte. På<br />
sikt skal Flo ned i<br />
4300 ansatte, omorganiseringen<br />
skal bidra til dette.<br />
MISTER<br />
ANSVARET: Fra 1.<br />
januar 2010 er det<br />
ikke lenger oberstløytnant<br />
Thorbjørn Nilsen<br />
i Forsvarets logistikkorganisasjon<br />
som skal<br />
forvalte vaktsoldatene<br />
på Akershus festning.<br />
Bak fra venstre:<br />
Markus Viggen (19),<br />
Markus Roang (20) og<br />
Truls Even Norli (19).<br />
∞<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
91
92<br />
nyttig fra<br />
FLO<br />
Viktig samarbeid<br />
Viktige avtaler før nyttår ble inngått<br />
med både politiet og den svenske<br />
hæren.<br />
Opsjonsavtalen på artillerisystemet<br />
Archer var en milepæl i forsvarssamarbeidet<br />
med Sverige. Begge land kjøper identiske<br />
artillerisystemer ned til minste detalj.<br />
Til og med fargen er den samme.<br />
Hensikten med samarbeidet er å få til to<br />
nasjonalt selvstendige kompetansemiljøer<br />
– gjensidig forsterket av hverandre.<br />
– Ved å velge identisk vil vi kunne samarbeide<br />
mer effektiv. For eksempel i utenlandsoperasjoner<br />
vil begge land kunne<br />
fylle samme rolle og trekke veksel på<br />
hverandre, sier brigader Asle Kjelsberg i<br />
Flo Investering.<br />
– Nå er utfordringen å operere likt også,<br />
slik at vi utnytter de mulighetene som finnes,<br />
fortsetter han.<br />
Støtter politiet. Nå kommer også et formalisert<br />
samarbeid med politiet.<br />
– Det er et viktig skritt for bedre utnyttelse<br />
av resursene mellom etatene. Så<br />
langt har vi hatt et godt samarbeid i forbindelse<br />
med blant annet avhending og<br />
kassering av våpen, samt anskaffelse av<br />
spesialvåpen, sier stabssjef i Forsvarets<br />
logistikkorganisasjon (Flo), flaggkommandør<br />
Lars Fleisje.<br />
Politiets data- og materielltjeneste og<br />
Flo har til hensikt å få til samarbeidsavtaler<br />
innen blant annet IKT-løsninger, vedlikehold-<br />
og verkstedløsninger, kjøretøy,<br />
våpen, intendanturmateriell og personlig<br />
bekledning og utrustning.<br />
Eskil Sand, Informasjonskonsulent i Flo<br />
SIGNERING: Direktør Lars Henrik Bøhler<br />
(t.v.) i Politiets data- og materielltjeneste<br />
og flaggkommandør Lars Johan Fleisje<br />
(t.h.) var godt fornøyd da avtalen ble<br />
signert. Bak står oberst Arve Raftevoll og<br />
oberstløytnant Truls Gussgard.<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
På nett i
fregatten<br />
INTERNETT PÅ BÅT: Nå<br />
skal fregattene få bredbånd<br />
om bord. Det er ikke minst<br />
et viktig velferdstiltak. Dette<br />
er fregatten Otto Sverdrup.<br />
Foto: ERIK DRABLØS/FMS<br />
Det siste innen satellittkommunikasjon<br />
skal gi de nye norske fregattene<br />
bredbånd.<br />
Fregattprosjektet har inngått kontrakt med Thales<br />
om leveranse av satellittkommunikasjon (SATKOM) til de<br />
nye fregattene.<br />
Dette vil bety svært mye for fartøyenes evne til å samvirke<br />
med nasjonale og allierte styrker, og dermed styrke fregattenes<br />
rolle i et fremtidig nettverksbasert forsvar.<br />
– Veldig enkelt forklart gir satellittkommunikasjon fartøyet<br />
bredbånd. Dermed får det tilgang til alle Forsvarets<br />
operative og administrative nettverk, i tillegg til en rekke<br />
taktiske nettverk og Nato-tjenester, forklarer delprosjektleder,<br />
orlogskaptein Magne Grimen.<br />
Også velferd. Han har flere eksempler på hvorfor et systemet<br />
er viktig.<br />
– Fregattene har en fantastisk radardekning som gir et<br />
veldig godt situasjonsbilde i sitt område. Med satellittkommunikasjon<br />
kan man veldig effektivt formidle dette bildet<br />
videre til hovedkvarteret og andre fartøy, fly eller landstyrker,<br />
sier han.<br />
Dessuten kan for eksempel leger om bord samarbeide<br />
med sykehus på land, eller skipssjefen kan ha videokonferanse<br />
med operativ myndighet i Norge.<br />
Tilgang til Internett er selvsagt viktig for velferden til<br />
mannskapet, som da lettere kan holde kontakt med de<br />
hjemme.<br />
Kontrakt. Thales vant kontrakten i hard konkurranse<br />
med andre leverandører. Moderne og fremtidsrettet teknologi<br />
i kombinasjon med lavere levetidskostnader var blant<br />
de viktigste grunnene til at Thales til slutt ble valgt.<br />
– Systemet er «state of the art». Leverandøren er langt<br />
fremme i utviklingen og legger til rette for å møte fremtidige<br />
utfordringer som eksempelvis elektronisk jamming,<br />
sier Grimen.<br />
Ferdig om fire år. Thales er en stor aktør i markedet, og<br />
har levert tilsvarende systemer til den nederlandske, belgiske<br />
og franske marine. Fellesoperasjoner med våre partnere<br />
i Nato og andre internasjonale sammenhenger var også<br />
viktig i valget av leverandør. Prosjektet omfatter også en<br />
større oppgradering og tilpasning av fartøyenes IKT-systemer,<br />
slik at disse kan dra full nytte av den nye kapasiteten,<br />
avslutter Grimen.<br />
Installasjon på første fartøy vil starte i 2010. Det siste<br />
fartøyet vil være ferdig tidlig i 2013. ■<br />
Skribenten<br />
Eskil Sand er informasjonskonsulent i Flo<br />
LAGT NED: Olavsvern er lagt ned, men<br />
det gjenstår likevel noe aktivitet.<br />
Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS<br />
Siste dykk på Olavsvern<br />
Det siste som skjer på marinebasen<br />
utenfor Tromsø er en stor dykker -<br />
øvelse i februar.<br />
Marinebasen har hatt som hovedoppgave<br />
å støtte norske undervanns- og missiltorpedobåter<br />
som har operert i Nord-Norge.<br />
Etter over 30 år legges den ned - og den enste<br />
aktiviteten vil fram mot sommeren være<br />
arbeidet med å legge ned basen.<br />
Har levert. Nedleggelsen ble markert før jul.<br />
– Det er med ydmykhet og respekt jeg legger<br />
ned en base som Olavsvern, sa flaggkommandør<br />
Lars Fleisje under seremonien.<br />
Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) overtok<br />
driften av basen fra Sjøforsvaret for syv<br />
år siden.<br />
– Gjennom hele perioden har Olavsvern levert<br />
med glans - med tilbakemeldinger fra<br />
både nasjonale og allierte enheter som kan<br />
få selv en nordlending til å rødme, sa han.<br />
Olavsvern har alltid vært sentrum for utenlandsk<br />
øvelsesaktivitet både ved å være vertskap<br />
for britiske spesialstyrkers vintertrening<br />
og ikke minst for anløpende fartøyer.<br />
Enestående anlegg. Sjef på Olavsvern, Geir<br />
Morten Bentzen, synes selvfølgelig det er<br />
synd at basen legges ned.<br />
– Olavsvern er en meget spesiell base med<br />
et integrert fjellanlegg. Det er den eneste basen<br />
i Nord-Norge som kan understøtte ubåter,<br />
sier han.<br />
Etter nesten 15 år ved basen er det nå bare<br />
måneder igjen til han stenger porten bak<br />
seg.<br />
– Vi skal ha en stor dykkerøvelse her i februar.<br />
Bortsett fra det er det bare nedleggingsaktiviteter<br />
som gjenstår. Vi regner med<br />
å være ferdig frem mot sommeren, sier<br />
Bentzen.<br />
Omstridt. Lokale politikere kjempet lenge<br />
mot nedleggelsen og mange stilte spørsmålstegn<br />
ved hvordan avgjørelsen kunne<br />
være i tråd med en økt satsing i nordområdene.<br />
– Praktisk sett går nedleggelsen greit, men<br />
det virker rimelig meningsløst for de som<br />
rammes. Likevel har alle de ansatte stått på,<br />
holdt fokus og klart å skille følelser og arbeid.<br />
Det skal de ha all mulig ros for, avslutter<br />
Bentzen.<br />
Eskil Sand, Informasjonskonsulent i Flo<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
93
94<br />
<strong>aktuelt</strong> fra<br />
FOHK<br />
TV-TEAM: Menig Thomas Kjemperud<br />
(t.v), korporal Vegard Oen Hatten og<br />
NRK-veteran Per Jarle Hellevik utgjør<br />
Norsk Krigskringkastning.<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
Nyheter på liksom<br />
De kaller seg Norsk krigskring -<br />
kasting (NKR). Under øvelse Gram<br />
forer de FOHK med oppspinn.<br />
– Vi mangler jo en del filmmateriale, i<br />
og med at ingenting vi rapporterer om er<br />
virkelig. Men det pleier å gå seg til, sier korporal<br />
Vegard Oen Hatten.<br />
Han utgjør, sammen med vernepliktig<br />
Thomas Kjemperud, redaksjonen i NKR. De<br />
har fått med seg lektor og NRK-veteran Per<br />
Jarle Hellevik.<br />
Det er NKR som driver spillet. I løpet av<br />
én uke skal de lage åtte nyhetssendinger<br />
basert på scenarioene til øvelsen. Det innebærer<br />
opptak, intervjuer, klipping og produksjon.<br />
Det blir ikke mye søvn.<br />
– Disse gutta er fenomenalt flinke. Det er<br />
helt eventyrlig hva de får til med så lite<br />
midler, sier Per Jarle Hellevik.<br />
Uken før var teamet i Oslo og gjorde en<br />
del intervjuer til sendingene. De fikk med<br />
seg flere profilerte politikere på leken,<br />
blant andre Siv Jensen, Odd Einar Dørum og<br />
Erna Solberg. Andre «kilder» ble spilt av familie<br />
eller venner av Hellevik. Oslo-studioet<br />
ble rigget på Perminalen – ved hjelp av et<br />
blått laken, og noen meter gaffa-tape.<br />
– Husk at sendingen bare skal vare fem<br />
minutter, sier Thomas Kjemperud på et redaksjonsmøte.<br />
– Drit i maksgrensen, her er det så mye<br />
nyheter, hvisker korporal Vegard Oen<br />
Hatten.<br />
– Jeg tenkte mer på nattesøvnen min, svarer<br />
Kjemperud.<br />
CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
Fellesoperative<br />
SKJERMTROLL<br />
Når det koker på Fellesoperativt hovedkvarter,<br />
sitter alle i videokonferanse.<br />
Det er fullt i operasjonsrommet i fjellet på<br />
Jåtta utefor Stavanger. Alle øynene er rettet<br />
mot det midterste av tre store lerret, der det<br />
vises en nyhetssending:<br />
– I de enorme havområdene i nord, som<br />
Norge rår over, utfordrer republikken Rohan<br />
norske interesser både militært og diplomatisk,<br />
oppsummerer nyhetsanker Per Jarle<br />
Hellevik. Alt han sier er oppspinn. Men det<br />
vekker likevel bekymring.<br />
På kommandoplassen. Vi er på øvelse Gram,<br />
en øvelse for Fellesoperativt hovedkvarter<br />
(FOHK) og Landsdelskommando Nord-Norge<br />
(LDKN). Her blir hovedkvarteret gitt et fiktivt<br />
sikkerhetspolitisk krisescenario, og<br />
øvelsen går ut på å simulere respons. Øvelsen<br />
varer en uke, og for å få større øvingsutbytte<br />
er de fiktive hendelsene komprimert ned fra<br />
fire uker. Det spinner rundt større krisesituasjoner<br />
i nordområdene, og inneholder trusler,<br />
suverenitetskrenkelser og terror. En fiktiv republikk<br />
som har fått navnet Rohan er den truende<br />
parten. En terroristgruppe som kaller<br />
seg Balrogen blander seg også inn.<br />
Barentshavet, delingsforhandlinger og Jan<br />
Mayen står sentralt.<br />
– Dette er en kommandoplassøvelse, og det<br />
er viktig å holde kommandoplassen ved like.<br />
Scenarioene er i år dessverre meget relevante,<br />
sier kommandørkaptein Svein Jarle Jacobsen.<br />
Slipper sikkerhet. Han er sjef for avdelingen<br />
som fasiliteter øvelsen. Det er de som klekker<br />
ut kinkige scenarioer.<br />
– Fordelen med simulert respons er at det<br />
faktisk blir mer realistisk for de som øver<br />
inne i fjellet enn det ville vært på en operativ<br />
øvelse. I fredstid er det mange sikkerhetstiltak<br />
man må ta hensyn til. Det slipper vi å tenke<br />
på når vi bare later som vi for eksempel<br />
sender F-16-fly hit og dit. I tillegg er dette også<br />
en relativt billig øvelse, sier han.<br />
– Men den store ulempen er jo at vi ikke får<br />
øvd sammen med de operative enhetene.<br />
Skjermøvelse. Og hvordan ser øvelsen ut på<br />
FOHK? Alle sitter i møter. Gjerne med LDKN<br />
på én skjerm, og forsvarssjefen (skuespiller)<br />
på en annen. Og diskusjonene ligger langt<br />
over soldatnivå. Ord som går igjen, er koordinering,<br />
bearbeide, håndtere, helhetsforståelse,<br />
instrukser, iverksettingsdirektiv, intensivering,<br />
synkronisering og situasjonsbilder.<br />
Alt skal drøftes, og etterpå åpnes det for en<br />
«rask runde» med tilbakemeldinger fra representantene<br />
for alle grenene.<br />
– Dette var en etterlengtet og nødvendig<br />
øvelse. Vi gjennomførte en «mini-Gram» i<br />
fjor, men har ikke gjennomført hele øvelsen<br />
siden 2004, sier generalmajor Finn Kristian<br />
Hannestad.<br />
Omlegging. Han mener Gram bør gjennomføres<br />
årlig.<br />
– Vi fikk trent interne prosedyrer, og drillet<br />
staben. Jeg vil gi honnør til dem som planla<br />
øvelsen, og de som drev spillet underveis.<br />
Den var glimrende planlagt, og det hadde<br />
mye å si for utbyttet vårt, sier han.<br />
Hannestad er også positiv til omleggingen<br />
som skal skje i år:<br />
– Gram viste oss at rutinene blir betydelig<br />
enklere når vi får opprettet Forsvarets operative<br />
hovedkvarter (FOH), 1. august i år, fordi<br />
den operative ledelsen da blir samlet på et<br />
sted, sier han.<br />
CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no<br />
Øvelse Gram<br />
■ En såkalt CPX-øvelse (Command post<br />
exercise).<br />
■ Hovedkvarteret blir gitt et fiktivt scenario.<br />
Øvelsen går ut på å simulere respons.<br />
■ Øvelsen ble også gjennomført i 2004,<br />
og i en miniversjon i 2007.
MØTEØVELSE: Slik<br />
ser en kriseøvelse ut<br />
inne i fjellet på Jattå.<br />
Her har de videokontakt<br />
med den perative<br />
ledelsen i LDKN.<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
95
96<br />
<strong>aktuelt</strong> fra<br />
Fellesstaben<br />
Visste du?<br />
■ Forsvarets sikkerhetsavdeling<br />
(FSA) har byttet<br />
navn. Nå heter<br />
den Forsvarets<br />
sikkerhetstjeneste.<br />
Avdelingen<br />
fikk nytt navn 1.<br />
januar 2009, som<br />
resultat av en anbefaling<br />
i<br />
Forsvarsstudie<br />
07 om å styrke<br />
den militære sikkerhetstjenesten.<br />
Bill. mrk.: Cyberkriger<br />
For å beskytte Forsvaret mot cyberangrep og<br />
fysiske innbrudd bygges et flunkende nytt<br />
alarmmottak på Jørstadmoen.<br />
Se for deg fienden Forsvarets senter<br />
for beskyttelse av kritisk infrastruktur<br />
(FSKI) bekjemper som en «pac-man»<br />
lignende figur – i fritt løp over dataskjermer.<br />
I realiteten er det nemlig ikke<br />
datavirus avdelingen på Jørstad moen<br />
skal forsvare oss mot. FSKI skal avsløre<br />
inntrengere som prøver å ramme<br />
forsvarets nettverk direkte.<br />
Adrenalin og kontroll. FSKI er en operativ<br />
enhet i Forsvarets sikkerhetstjeneste.<br />
Med tanke på at dette er en avdeling<br />
fylt av ansatte med over middels<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
interesse for data, er adrenalinnivået<br />
høyt på Jørstadmoen utenfor Lille -<br />
hammer. Det går daglig alarmer i sikkerhetssystemet<br />
som overvåker For -<br />
svarets nettverk. Det nye alarmmottaket<br />
skal også ta imot innbruddsalarm<br />
fra våpenlager og leire i hele Norge. Nå<br />
leter alarmmottaket etter flere ansatte.<br />
De menneskene FSKI er på leting etter<br />
til det nye mottaket må være høyst<br />
operative, kunne holde hodet kaldt og<br />
ha mer enn en grunnleggende forståelse<br />
for krig i den virtuelle verden.<br />
Operativ trening er en viktig del av<br />
Skribentene<br />
Hilde Lindboe og<br />
Sara Engan<br />
Johansen er kommunikasjonsrådgivere<br />
ved FK KKIS<br />
hverdagen for å sette cyberkrigere i<br />
stand til å delta i operasjoner i Norge og<br />
internasjonalt.<br />
Cyberalvor. Det er ikke lek, det som<br />
foregår over milevis med fiberkabler og<br />
trådløse nettverk. Sjefen for FSKI, major<br />
Roger Johnsen forteller om noen av situasjonene<br />
avdelingen kommer opp i.<br />
– Vi observerer etterretningstjenester<br />
og kriminelle nettverk som kartlegger<br />
og prøver å trenge inn i Forsvarets<br />
datasystemer. Metodene og teknologien<br />
som benyttes har blitt svært raffinerte<br />
og setter inntrengerne i stand til<br />
å forsere antivirusprogram, brannmurer<br />
og deteksjonssystemer. Sikkerhets -<br />
tjenesten videreutvikler derfor hele<br />
tiden sine egne deteksjonsmetoder,<br />
langt ut over det som finnes i det kommersielle<br />
markedet.<br />
– Vår jobb er å holde Forsvarets le-
delse orientert om sikkerhetstilstanden<br />
i cyberspace og bekjempe angrep<br />
på Forsvarets systemer. I tillegg stanser<br />
vi selvfølgelig også forsøk på tapping<br />
av bankkonti og gir råd til Forsvarets<br />
personell om hvordan de bør benytte<br />
internett. Vi har for eksempel sett at<br />
det gjøres forsøk på å stjele kredittkortinformasjon<br />
fra soldater i Afghanistan,<br />
forteller Johnsen.<br />
Facebook. Han beskriver det stadig<br />
voksende trusselbildet, som etter<br />
hvert har blitt en alltid tilstedeværende<br />
realitet. Dette ikke bare i Norge,<br />
men i hele verden. Spionasje, forvrenging<br />
av informasjon, sverting av enkeltpersoner<br />
og sletting av data er bare noen<br />
av metodene som tas i bruk i cyberkrig.<br />
Major Johnsen forteller hvordan<br />
det under presidentvalget i USA og<br />
konflikten i Georgia ble registrert en<br />
betraktelig økning av cyberangrep. På<br />
Facebook finner du kanskje mer dagligdagse<br />
eksempler på hvordan aktiviteten<br />
trappes opp i cyberverden<br />
under en politisk konflikt.<br />
– Et dags<strong>aktuelt</strong> eksempel er admi-<br />
For mer informasjon se www.mil.no/felles<br />
nistratorer for grupper som støtter<br />
ulike sider av konflikten i Gaza. Flere<br />
har opplevd at motstandere hacker<br />
seg inn, tar kontroll over gruppene<br />
deres og eksempelvis fjerner eller<br />
manipulerer innhold de er uenige i,<br />
forteller Johnsen.<br />
Han mener krig og politiske konflikter<br />
stadig oftere trigger grupperinger<br />
og nasjoner til å angripe andres<br />
datanettverk.<br />
– Det er derfor utrolig viktig å ha et<br />
godt apparat for å forsvare Forsvarets<br />
IKT-systemer. Den nye alarmsentralen<br />
vil innebære en vesentlig forbedring<br />
av vår evne til å oppdage, analysere<br />
og bekjempe slike angrep.<br />
Sikkerhet. Plasseringen av det nye<br />
alarmmottaket på Jørstadmoen er<br />
ifølge Johnsen ideell med tanke på<br />
synergi med øvrige informasjonsinfrastrukturavdelinger<br />
på basen. Han<br />
får støtte av plasskommandant og<br />
sjef for Forsvarets kompetansesenter<br />
KKIS (informasjonssystemer for<br />
kommando og kontroll), brigader<br />
Jon Ragnar Krogstad.<br />
«VÅR JOBB ER Å<br />
HOLDE FORSVA-<br />
RETS LEDELSE<br />
ORIENTERT OM<br />
SIKKERHETSTIL-<br />
STANDEN<br />
I CYBER-<br />
SPACE»<br />
ROGER JOHNSEN, MAJOR<br />
Forsvarets nye alarmmottak<br />
■ Alle Forsvarets sikkerhetsalarmer<br />
samles på felles, døgnbemannet<br />
senter på Jørstadmoen. Det er<br />
første gang Forsvaret samler sine<br />
sikkerhetsalarmer på ett sted.<br />
■ Omfatter alt fra beskyttelse av<br />
leirer og våpenlagre til overvåking<br />
og detektering av angrep på kommunikasjons-<br />
og IKT-systemer.<br />
■ Alarmmottaket er på utkikk etter<br />
nye cyberkrigere, både sivile og militære.<br />
TRENGER FLERE: Det nye alarmmottaket<br />
på Jørstadmoen utenfor<br />
Lillehammer er nå på leting etter<br />
flere ansatte for å beskytte<br />
Forsvaret mot cyberangrep.<br />
Foto: SARA ENGAN JOHANSEN<br />
– I FK KKIS utdanner vi blant annet<br />
telematikkingeniører og vi har informasjonssikkerhet<br />
som egen fagretning.<br />
Elevene drar nytte av instruktører<br />
fra Forsvarets sikkerhetstjeneste i<br />
tillegg til at de kan utplasseres og etter<br />
hvert gå rett inn i jobb på eksempelvis<br />
alarmmottaket, sier brigaderen.<br />
– FK KKIS samarbeider også med sikkerhetstjenesten<br />
når det gjelder håndtering<br />
av eventuelle cyberangrep.<br />
Milepæl. Krogstad beskriver det nye<br />
alarmmottaket som en viktig milepæl<br />
på veien mot et nettverksbasert forsvar.<br />
– For oss som jobber med informasjonsinfrastruktur,<br />
er det overordnede<br />
målet å gjøre Forsvaret nettverksbasert.<br />
Det er umulig å få til dersom ikke<br />
sikkerhetssystemene og overvåkingen<br />
er så god som vi kan få den. Man kan<br />
selv tenke seg hvilke konsekvenser det<br />
kan få dersom motstandere av våre<br />
styrker utenlands klarte å hacke seg<br />
inn i Forsvarets systemer og forvrenge<br />
informasjon, sier han. ■<br />
F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />
97
utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Redaksjonen har en fri og<br />
uavhengig stilling. Innholdet behøver derfor ikke være uttrykk<br />
for hva den politiske eller militære edelsen måtte mene.<br />
HOVEDREDAKSJONEN<br />
BESØKSADRESSE:<br />
Langkaia 1, Oppg. B. 2. etg.<br />
POSTADRESSE:<br />
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo<br />
TELEFON:<br />
Sivilt: 23 09 20 30<br />
Militært: 0510 2030<br />
TELEFAKS: 23 09 20 41<br />
E-POST: tips@fofo.no<br />
JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />
AVISEN MED EGEN PAKKEDISK<br />
Krafthopper fra Kuwait<br />
smadret mot furulegg!<br />
NORD-NORGE-KONTORET<br />
BESØKSADRESSE:<br />
Istindportalen, Heggelia<br />
POSTADRESSE:<br />
Postboks 1103, 9326 Bardufoss<br />
TELEFON:<br />
Sivilt: 77 89 60 30<br />
Militært: 0580 6030<br />
Mobil: 906 25 318<br />
E-POST: tl@fofo.no<br />
TIPS:<br />
TELEFON:<br />
23 09 20 30<br />
E-POST:<br />
tips@fofo.no<br />
ANNONSER:<br />
TELEFON:<br />
23 09 20 30<br />
E-POST:<br />
annonser@<br />
fofo.no<br />
I nesten 50 år laget<br />
Kjell Aukrust Flåklypa<br />
Tidende i Mannskaps -<br />
avisa, senere Forsvarets<br />
Forum. Her er det beste<br />
fra hver årgang.<br />
Denne gang:<br />
1972<br />
(Privat til Flåklypa Tidende) - Vintersportens første offisielle flaskerenn tok til kl. 13.15<br />
mandag, under ideelle vær- og føreforhold i Vikersundbakken.<br />
Det ble til sine tider vist god og til<br />
dels dristig hopping I skrukorkklassen.<br />
Her ledet flyttsame Juri<br />
Filipisjärvi, Karasjok etter et old<br />
Brandy-svev på hele 142 meter i<br />
første omgang. Da bergenseren<br />
Olram Slåpens portvin (Fuhr) på<br />
startnummeret etterpå landet i buljongkjelen<br />
på kulen, bestemte<br />
arrangørene seg for toppfart.<br />
Verst gikk, det utover en av favorittene,<br />
den langveisfarende krafthopperen<br />
fra Kuwait, sjeik Ben<br />
Redic Fy-Fasan, som smadret sin J<br />
& F Martell Medaillon V. S. 0. P. i<br />
furuleggen, snaue halvmeteren<br />
over hodet på hoppmåleren minkeier<br />
Jostein Kroksleiven, som stod<br />
plassert ved 154-metersmerket.<br />
Piltingsrud med interessante memoarer:<br />
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen<br />
Sportsredaksjon: Melvind Snerken<br />
Da så meieribestyrer Ollvar O.<br />
Kleppvolds finske multelikør etter<br />
et luftig svev traff Kroksleiven i<br />
skallen, ble deltakerne beordret en<br />
avsats ned.<br />
Klasse A. SKRUKORK<br />
1) Juri Filipisjärvi, Old Brand, 218:5<br />
2) Mysil Bergsprekken, Brandy<br />
Special, 214.2<br />
3) Bertram Nufsefjord,<br />
Dobbeltrenset 208.2<br />
Klasse B. ALKOHOLFRITT<br />
1) Baron von Wärenschiöld. Peter<br />
Møllers Levertran 198.9<br />
2) Nisse Dalberg, August Lindbloms<br />
Sockerdrycka 198.4<br />
3) Sindre Plltingsrud. Løytens<br />
Solbærsaft 169.8<br />
Om sidste Krig ikke havede kommet<br />
(Otta i går) Ved inngangen til det nye år har en rekke svart på forskjellige<br />
enqueter rundt omkring i landets aviser. Hobbyjurist<br />
Sindre Pilt ings rud ved Krok ryg gen gamlehjem har også vært i ilden.<br />
På spørsmålet «Dere største bragd» svarte hobbyjuristen til<br />
«Dagningen» - at det var hans fredsarbeide i perioden 1938<br />
- 1938, som ville ha båret de største frukter hvis ikke krigen<br />
hadde brutt ut, melder vår korrespondent på Otta.<br />
Hobbyjurist Piltingsrud: - Jeg haver,<br />
med Interesse studert Kapitlerne i<br />
Bogværket «Den store krigen», ud -<br />
givet paa Gylden dal Norsk Forlag i<br />
Aarene 1946-1948, til lige i tre Bind,<br />
og jeg haver, derigjennem kunnet<br />
konstatere at Bøgerne ikke behøvde<br />
at være trykket dersom Krigen ikke<br />
havede brudt ut.<br />
Svindel med<br />
kamferdrops<br />
Sesongarbeider Bertram Nufse -<br />
fjord i Selbu har i den senere tid<br />
ikke fått noen personlig publisitet<br />
i våre spalter. I går stakk han<br />
imidlertid oppom redaksjonen,<br />
hvor han høyrøstet fortalte om<br />
sitt nye «Landslotteri». Så langt<br />
vi kan forstå, er Bert rams «lotteri»<br />
hverken verre eller bedre enn<br />
andre tilbud av liknende art som<br />
vi får puttet i postkassene av fikse<br />
forretningsmenn som ønsker å<br />
gjøre penger på en lettvint måte.<br />
Bertram Nufsef jord følger stort<br />
sett gamle oppskrifter: Ved innsendelse<br />
av fødselsår og dato og 1<br />
krone i frimerker, er alle sikret<br />
gratis kamferdrops - som har<br />
bursdag i måneder som ender på<br />
e.<br />
Ved nærmere ettertanke er dette<br />
direkte svindel, Bertram!<br />
FRIMAND PLØSEN,<br />
Sjefredaktør.<br />
TRYKK<br />
AKTIETRYKKERIET – OSLO<br />
tappen<br />
strek<br />
Neste nummer:<br />
4. mars<br />
TELEFON<br />
23 09 20 30<br />
TIPS• DESK<br />
23 09 20 40<br />
LINJENUMMER I BLÅTT<br />
Ansvarlig redaktør<br />
TOR EIGIL STORDAHL<br />
23 09 20 31<br />
tes@fofo.no<br />
Redaktør<br />
ERLING EIKLI<br />
23 09 20 32<br />
ee@fofo.no<br />
Reportasjeleder<br />
JAHN RØNNE<br />
23 09 20 43<br />
jr@fofo.no<br />
Kontorleder/annonsesjef<br />
GUNN-HILDE KOLSTAD<br />
23 09 20 30<br />
ghk@fofo.no<br />
Utgavesjef<br />
OLE KÅRE EIDE<br />
23 09 20 35<br />
oke@fofo.no<br />
Utgavesjef<br />
PAAL RAVNAAS<br />
23 09 20 37<br />
pr@fofo.no<br />
Fotosjef<br />
ARNE FLAATEN<br />
23 09 20 36<br />
af@fofo.no<br />
Fotoreporter<br />
CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
23 09 20 38<br />
cn@fofo.no<br />
Kontorleder Nord-Norge<br />
TORBJØRN LØVLAND<br />
77 89 60 30<br />
tl@fofo.no<br />
Journalist<br />
VIDAR HOPE<br />
412 12 267<br />
vh@fofo.no<br />
Journalist<br />
GRO ANITA FURREVIK<br />
23 09 20 39<br />
gaf@fofo.no<br />
Journalist<br />
LEIF INGE SKAGEMO<br />
23 09 20 34<br />
lis@fofo.no<br />
Design<br />
NINA E. H. HAUGE<br />
23 09 20 42<br />
neh@fofo.no<br />
De Lillos synger om dem. Om bunkene med papir. De som ligger der måneder<br />
– og plager din hukommelse, men som du ikke klarer å kaste. Jeg har det<br />
sånn. Foran meg vokser papirbunkene. Det er brev, notater, presse -<br />
meldinger og blader. I begynnelsen var det orden. Tre pene bunker: blader,<br />
notater og privat. Nå er det kaos, men heldigvis er enden nær. Forsvarets<br />
forum skal flytte bare et steinkast av gårde, men nok til at bunkene må<br />
bort. Så da synger vi som Lars Lillo-Stenberg: Kast alle papiiiiiiiiirene. Det er<br />
så befriiiiiiiiiiiiende. Men jeg vet innerst inne at snart kommer nye papirbunker.<br />
(oke)