«Den blomstertid nå kommer» - Pensjonist-nytt

De drøye bakkeneHovedveiene ned til Drøbak – før og nåDrøbak er forholdsvis ung avalder. Riktignok var det ettingsted på Husvik på 1200-tallet.Her kunne «frie menn» i områdetrundt Folden – den nåværendeOslofjorden – samles og diskuteresaker av almen interesse, somfor eksempel rettstvister ogkrigshandlinger. Fra fjern og nær ivår del av landet kom tingmenneneseilende eller roende, og i buktainnenfor Husvikholmen var det enypperlig havn.Den gang var det ikke myebebyggelse i området. Kanskje lå detnoen fiskerhytter langs stranden.Derimot var det allerede på den tidenda tingstedet fantes, opprettet enfergeforbindelse tvers over fjorden.Den gikk fra Færgestad på Hurumsidentil en sundbrygge på Drøbaksiden– der hvor fergestedet foroverfarten til Oscarsborg Festningligger i dag. Etter hvert ble detbygget noen små hus i nærhetenav fergestedene på begge sider avfjorden, slik at de reisende kunneskaffes mat og husly. På Drøbaksidenlå de der hvor Solgry nåholder til. Denne eiendommensom i sin tid het Drøbak gård, blekjøpt av Niels Carlsen på midten avAv Bernhard Magnussen1700-tallet. Etter hvert fikk han oghans hustru Martha Zachariasdatterreist den praktbygningen som vigleder oss over å se den dag i dag.Bygningen ble pietetsfullt restaurert ibegynnelsen av 1920-årene.Andre sentrale personer iutviklingen av ladestedet i den tidligefasen, var Christen ChristiansenFrost, Niels Carlsens far JacobCarlsen, halvbroren Christen Carlsenog svigerinnen Anne Paludan.Fra ladested til kjøpstadDet var først på 1600-tallet at det foralvor ble liv og røre i Drøbak. Detvar da hollenderne begynte å kommeseilende med sine koffer for å kjøpetømmer og annen trelast av bøndene iFrogn. Noen fremsynte i Christianiaog i de nære bygdene så mulighetertil å ta seg av trelasteksporten selv,og på 1700-tallet var handelenog transporten til utlandet i fullgang. Seilskuteskippere og deresmannskaper slo seg ned i Drøbak, ogdet vokste fram en tettbebyggelse.Ladestedet Drøbak utviklet segraskt. Folk tjente penger og skaffetseg egne hjem. Bebyggelsen strakteseg etter hvert fra Røysebraaten isyd via Vennebekk og Drøbak gårdSeimbakken er den opprinnelige «drøye bakken» som ga Drøbak sitt navn. (Foto: S.L.)8 PENSJONIST-NYTT 2/2009 PENSJONIST-NYTT 2/2009 9

til Husvik i nord, og fra Bryggai syd til Seiersten i øst. Drøbakfikk kirke, skoler, hospital og nyenæringer. I 1842 hadde Drøbakfått kjøpstadsrettigheter, noe somga stedet bystatus. Drøbak var egenbykommune helt til 1962, da Scheikomiteenbestemte at byen skulleopphøre som egen kommune oginnlemmes i Frogn landkommune.Dermed hadde ikke lenger Drøbakbystatus i juridisk forstand. Etter etvedtak i kommunestyret i 2006 fikkDrøbak likevel tilbake sin bystatus,uten at dette har noen særlig praktiskbetydning i våre dager.Men kjøpstadsettighetenesom byen fikk i 1842, var særligeprivilegier som ble gitt til tettstederog havner som var sentrale forhandelen, og som dermed fikkstatus som kjøpstad. Borgere aven kjøpstad hadde rett til å drivenæringsvirksomhet. Iseksportentil utlandet overtok etterhvert dendominerende rollen som trelasthandelenhadde hatt for byen. Dennevirksomheten tok til omkring 1850og varte til rundt 1900. I tillegg bleOscarsborg Festning planlagt ogbygget, og befolkningen fortsatte åøke.Når det var strenge vintre, kunnefjorden fryse igjen fra Drøbak oginn til hovedstaden. I gamle dagerkunne derfor Drøbak fungere somvinterhavn for Oslo – med all dentrafikk dette medførte. Drøbak ble entid regnet som en av Norges driftigstesjøfartsbyer.Drjúgbakki – den drøye bakkenMen det var dårlig med skikkeligeveier ned til byen, og man slet medde bratte bakkene. HistorikerenOluf Rygh har forklart navnetDrøbak med det gammelnorske ordetdrjúgbakki i betydningen «den drøyebakken». Noen har også gjettet på atnavnet er av hollandsk opprinnelse,og at det kommer av ordet drögbacksom betyr «tørr bekk», men dennetolkningen er mindre sannsynlig.Drjúgbakki passer godt med tanke påde bratte og drøye bakkene som førtened til fjorden, og Oluf Rygh var selvikke i tvil om at hans tolkning avstedsnavnet var korrekt.Fra nabobygda Frogn gikk detto veier. Den ene gikk i syd overHaver, Odalen og Sogsti, gjennomThorkildsbyen og Bråtan ned tilbryggene og Tollboden. Den var – oger fremdeles – smal, bratt og utenfortau. Den andre veien gikk fraSeiersten bratt ned til Storgaten –nåværende Niels Carlsens gate – ogendte ved Gamlehjemmet, bygningensom rommer Eldresenteret i dag.Dette var hovedveien ned til Drøbak.Den ble benyttet av de fleste somhadde bygget seg hus i Bjergene iØst. Den brukte også bøndene vedlevering av sine landmanns-produkter– enten de skulle gå til kjøpmennenei Drøbak eller sendes videre tilhovedstaden med fjordbåtene. Hesterog etter hvert noen biler hadde kunen vei å bruke. Det var den «drøyebakken» som etter hvert fikk andrenavn, som Nebbenesbakken ogSeimbakken etter folk som boddeder.Før bilene kom måtte man rett ogslett ta bena fatt, dersom man ikkehadde hest og vogn til disposisjon.Da kunne man også bruke den brattegangveien fra Seiersten ned gjennomBjergene i Øst og ende opp nedersti Lindtruppen. Denne bakken –Buggebakken – har i alle år blitt kaltfor «Buggen».Nye veier kom tilDa Oscarsborg Festning rundtår 1900 satte i gang bygging avforsvarsanlegg på Drøbak/Frognsiden,anla man en solid vei fraVindfangerbukta til Seiersten.Den fikk navnet Batteriveien, fordiden ble brukt til å frakte kanonerog annet utstyr fra losseplassenei Vindfangerbukta opp til de nyeforsvarsanleggene. Denne veien varimidlertid kun til bruk for forsvaret.I dag går det bilvei fra Solgryopp til Grande Aldershjem og viderenordover. I våre dager heter denSorenskriver Ellefsens vei. I minungdom het den Grandeveien ogførte kun frem til privateiendommenGrande. Der var veien sperret meden stor jernport. Ingen andre ennbeboerne på Grande og deres gjesterDen øverste delen av Seimbakken er denbratteste. (Foto: S.L.)«Buggen» er så bratt at den har fåttrekkverk til hjelp om vinteren.(Foto: S.L.)10 PENSJONIST-NYTT 2/2009 PENSJONIST-NYTT 2/2009 11

En svermer i vår byKnut Hamsun og DrøbakDen 4. august 2009 er det 150år siden Knut Hamsun blefødt. Feiringen av dette jubileet erkonsentrert omkring fire nasjonalearrangementer som har blitt lagttil Lom, Hamarøy, Grimstad ogOslo. På selve 150-årsdagen åpnerHamsunsenteret på Hamarøyi Nordland. I tillegg til de firenasjonale arrangementene, vil det bligjennomført lokale markeringer overhele landet. Hamsuns forfatterskapvil også bli en del av profileringen avNorge i utlandet dette året.Var han et dikterisk geni eller enlandsforræder? Naturmystiker ellerdybdepsykolog? Vandringsmann ellerbonde? Han var alt og mere til.En vandrer av naturKnut Hamsun forble en vandrer avnatur, selv om han den siste delen avsitt liv var bonde på Nørholm vedGrimstad. Under rettssaken mot hametter krigen bodde jeg på Sørlandet ogfulgte intenst med i pressens referaterfra forhandlingene. Det lå gresktragedie i luften, nei – noe enda mergåtefullt. Svaret på gåten Hamsun, omden finnes, tok han med seg i graven.I sin mest rastløse periode haddeHamsun ved flere anledninger tilholdAv Øystein ØyståDen unge Knut Hamsun.i Follo: Fra 1896 og fremover helt til1904 bodde han i kortere perioderpå Berg Sanatorium i Ås, fortrinnsvissommerstid. Berg Sanatorium var etfinere rekonvalesenthjem som lå likepå østsiden av Årungen. Han boddegjerne i et lite hus på eiendommenog satt ofte ute på tunet og skrev.Fra 1904 til 1906 holdt han mye til iDrøbak og omegn, og han bygde seghus her. Det er fascinerende å oppleve– om så bare gjennom brevvekslingen– hans rastløshet, humørsvingninger,pengesorger, rangler og hverdagsliv idenne perioden av hans liv.«Ej Kjerring og ej Geit»«Nu vil jeg ikke gøre mange Bøgermer, men stikke mig væk fra Folk ogfaa mig en Kaalhave og ej Kjerring ogej Geit» skrev Knut Hamsun i et brevtil Gerda Welhaven i 1896. Han haddetruffet henne på Hammers Pensjonatpå Ljan. Han sto midt i den tids strid,ja han deltok i den med liv og lyst, lasjelden to fingre imellom og kunneforfekte de mest overraskende ogrespektløse synspunkter. «Han gjordeikke meget for å vinne popularitet»,skrev Tore Hamsun om sin far.Siden «Sult» hadde kommet ut i1890, var han et navn i litteraturen,utgitt på flere språk. «Mysterier»fra 1892 hadde fått hans lesere til åklø seg i hodet. Hva mente dennerare dikteren? Han var bekjent medBjørnson og Strindberg, ble portrettertav Edvard Munch; det stormet rundtham. Og i ham. Bondeguttens drømom «ej Kjerring og ej Geit» lå derlatent, men var nok helst noe hankoketterte med. Iallfall bosetter hanseg utenfor Oslo. Han flyttet somnevnt til Ljan, og derfra til BergSanatorium i Ås. Vi er i oktober 1896.«Alt er storartet her»«Her er en Skog, og her er et Hus. Etbitte, bitte lidet Hus. Og saa er herikke et Menneske at se eller høre. Ogsaa suser det i Træerne. Og her er ikketi Skridt til Vandet. Og der skrigerLommen. Alt er storartet her», skriverhan til pianistinne Erika Nissen. Likebegeistret er han i et samtidig brev tilGerda Welhaven: «Jeg har aldrig faaetleve slig i mit Liv før».Men rastløs som Knut Hamsunvar, og hele hans familie før ham,kunne denne idyllen ikke vare ved. PåHammers Pensjonat hadde han truffeten annen kvinne som hadde gjortet meget sterkt inntrykk. Hun hetBergljot Goepfert, var fra Trondheimog gift med en østerriker. Nå varhun rik og på vei ut av ekteskapet.Dessuten var hun 25 år gammel ogvakker. Hamsun ble umiddelbartforelsket. De forlovet seg, og den 16.mai 1898 giftet Bergljot Goepfertog Knut Hamsun seg i Oslo.Bryllupsreisen gikk til Oppegård.Det er antagelig henne vi møter igjensom den sorgløse lille prestefruen iromanen «Sværmere» som utkomnoen år senere. Da bodde Hamsuni Drøbak. Samlivet var imidlertiddømt fra begynnelsen av. De to passetoverhodet ikke sammen.«Sværmere» ble ferdig i Drøbaki juni 1904I april 1904 skriver Knut Hamsuntil Amandus Schibsted, Aftenpostenseier: «Det er forfærdelig slemt formig. Nu flytter vi til Drøbak, men jegkan i Øjeblikket ikke betale hverkenFlytning eller Husleie. Jeg vilde væreDem så taknemmelig om De vilde14 PENSJONIST-NYTT 2/2009 PENSJONIST-NYTT 2/2009 15

være så snil at give mig i Forskud 200Kroner til de jeg alt skylder Dem. Jeggiver ud en Diktsamling nu, De skalse jeg er en flink Mand...». Det varhans eneste diktsamling, «Det vildeKor», han viste til. Flere av diktenei denne samlingen står som søyler inorsk diktning, som for eksempel«Skjærgaardsø». Året før hadde hangitt ut hele tre bøker. Han var enstemme i tiden, et internasjonaltnavn. Likevel føler vi hvordan hankvier seg. Han er tvunget til hyppigetiggerbrev om håndpenger til det allernødvendigste.Direktør Peter Nansen i danskGyldendal hadde i 1904 bestilt en bokav Hamsun. Den skulle inngå i hans«Nordiske Bibliotek» og var tiltenktet større publikum. Boken måtte værerelativt kort, og måtte ikke ta opp noekontroversielt tema. Hamsun hadde i1903 fått et legat som satte ham i standtil å skrive noenlunde uforstyrret, ipendling mellom Hornbæk på Nord-Sjælland og Pedersens Hotel i Drøbak– i dag Reenskaug Hotell. Resultatetble «Sværmere» som representerte noenytt i hans diktning. Borte var defortidsløse og mystiske vandrerne fra1890-årene. «Sværmere» er en folkelig,spill levende og lett tilgjengelig kortroman,og Hamsun var selv megetfornøyd med at han hadde maktetogså denne formen, som var ny forham. Manuskriptet ble ferdig i Drøbaki juni 1904, og boken kom ut sammehøst.«Det er godt humør i den og jegtror ikke De skal kede Dem», skriverhan til Peter Nansen. Det er sagt om«Sværmere» at den «gjennomstrålesav Hamsuns humor og underfundigefortellerglede». En læremester i dennekunsten hadde vært selveste MarkTwain som Hamsun traff personlig iAmerika på 1880-tallet.Drøbak og «mit Paulun paaJorderige»Datteren Victoria var født i 1902,men ekteskapet med Bergljot haltet.Hamsun flakket rundt, skrev ogranglet, ranglet og skrev. Høsten 1904går et brev fra Hamsun i Drøbak tilen kunstinteressert forretningsmanni Kristiania som hadde bedt hamholde noen foredrag. «Død og Pine,giv mig en masse Penger for det, er dusnil, for jeg vil købe mig nogle MeterSkog her og bygge Hytte paa. Og denskal være mit Paulun paa Jorderige».Husplanene tar form, samtidigsom han er voldsomt engasjert iunionsstriden med Sverige. Hanskrev patriotiske artikler og kampdiktog meldte seg inn i skytterlaget iDrøbak. Ikke minst beundret hankommandanten på Oscarsborgfestning, oberst Georg Stang, somhadde vært forsvarsminister fra 1900til 1903. Han skrev endog et dikt tilham.«Jeg har i Kikkerten en vidunderligTomt: bak Stuevæggen sønderrevneKlipper med svære Furuer opad, tilbegge sider stor Skog, ret ned nogleStenkast Kristianiafjorden... Der vardet da Meningen at jeg skulde sætte open 1 Etages Stue, i Empire Stil, enkel,men rigtig tæt og gild. Dertil Udhussaasom Rulle, Vedskaale o.s.v. Jeg bornu her rent paa løst i et Hotel saalenge»,skrev han fra Drøbak til en venn imars 1905. Og nå går det fortere. Imai skriver han til Peter Nansen athan denne sommeren vil bygge seg ethus i Drøbak. «Jeg arbejder fredeligog stærkt her og her er mindre Skatterog billigere Mad». Han har funnet enlokal byggmester som skal ha ett tusenkroner året til huset er betalt. Dikterenber om forskudd, lover sikkerhet i husetog er dessuten i gang med en ny storroman – «Under Høststjernen» somkom ut i 1906.«Jeg har mottat et latterlig Brevfra Dem»Han fikk pengene og kunne kjøpetomten som var på noe over syv dekar.Kontrakten ble undertegnet sammedag som unionen ble oppløst, den7. juni 1905. Så skulle man tro attingene ville roe seg. Hamsun ønsketå bli bofast på sin drømmeeiendom,slutte med sitt oppslitendevagabondliv og la skaperkraften slå uti full blomst.Sånn gikk det ikke, som defleste vil vite. Først var det nå selvebyggingen. Hamsun var jo fraungdommen av noe av en altmuligmann,og han la seg opp i det meste.Det ble ikke helt problemfritt. Iboken «Norsk kunstnerliv» fortellerMentz Schulerud underholdendeom dette: «Det skulle være søylerog annet som han selv foreskrev idetalj. Med klokken i hånd stodhan og kontrollerte at håndverkernekom presis på minuttet tilbake efterhvilepausen, og slikt var de godeDrøbak-snekkere slett ikke vant til, ogenda mindre vant til slik tale: “Mineherrer! Hva fanden skal dette bety?!Her står jeg og venter og klokken eralt...”En dag hadde han bedt arbeidernemøte frem presis kl. 10, da skulle hankomme tilbake fra hovedstaden mednye instrukser. De var på pletten,men ingen byggherre kom – før medneste båt. Da steg snekkerformannAndersen frem foran fronten medklokken i hånden og sa efter besteforbillede: ’’Min herre, hva faen skaldette bety?! Her sitter vi og venter idet vide og det brede og klokken eralt...’’. Da storlo Hamsun – og bestiltechampagne for hele byggelaget».Byggmester var Kristian Brun,bror av professor Viggo Brun ogfølgelig svoger av fru Laura Brun– hun som uoppslitelig sto på forå verne bygningsmiljøet i Drøbak.Hamsun hadde lite penger også ibyggeperioden, og byggmester Brunvar derfor tilbakeholden med å krevebetaling som han rettelig tilkom forsitt prosjekteringsarbeid. Da Hamsunsenere kom til penger, sendte Kristian16 PENSJONIST-NYTT 2/2009 PENSJONIST-NYTT 2/2009 17

Brun ham et brev og minnet om sitttilgodehavende. Hamsun ble rasende.Det var da sannelig han selv somhadde tegnet huset! «Jeg har mottat etlatterlig brev fra Dem», skrev han, «ogønsker ingen flere. De vet meget godtat mit Hus i Drøbak ikke “kom tilUtførelse” efter nogen “Tegning’’ fraDem. Ærb. Hamsun».Søyler måtte det væreFra sitt nye hjem Maurbakken iVestbyveien hadde Hamsun sindaglige vandring ned til nærmestebutikk, rett opp for dampskipsbryggeni Drøbak. Her traff han ofte bekjente.Sine skjorter og snipper fikk hanvasket og stivet hos Kristiane Angelsglanstrykkeri, like ved butikken. Dertrappen fra bryggen kommer opp iJørnsebakken, sto det en vannpost.Den skal vi komme tilbake til.I artikkelen «Drøbaks by» i VerdensGang i juli 1909 skriver ChristianKrohg – som selv et par år tidligerehadde meldt flytting til Drøbak – omHamsuns Drøbak-eventyr: «En enestedigter slo sig ned i Drøbak, nemligKnut Hamsun. Men han skrev ikkenogen bok her. Og da hjelper det ikke.Han beskjæftiget sig med arkitektur,da han var i denne by. Han bygget sigen villa og gik aldeles op i arbeidet,han tegnet selv huset og studerte iden anledning meget ivrig i bøgerom denne kunst som han fandt påUniversitetsbiblioteket. Specielt la hansig efter den græske stil. Han vildenemlig bygge en søilesal. Og der erogså 9 søiler i det største rum. Han erKnut Hamsun leserdikt for arbeiderneunder kranselagetpå Maurbakken iVestbyveien. Året er 1905.(Foto: «Drøbak – 100 år ibilder»)Maurbakken – huset som Hamsun bygde seg nær Drøbak – fotografert våren 2009.(Foto: S.L.)siden den tid rent specialist hvad dendoriske, joniske og korintiske stilartangaar. Tal med ham om søiler, skalDe høre».Christian Krohg hadde ikke heltrett i dette. «Sværmere» ble dog gjortferdig i Drøbak, og Hamsun skrev påting hele tiden. At førnevnte vannpostskulle komme til å spille en rolle ihans senere forfatterskap, var Krohglovlig unnskyldt for ikke å ane, vel tiår i forveien.Den 7. desember 1905, på dagenet halvt år etter at han hadde kjøpttomten, ble den siste arbeidslønnenutbetalt, og Maurbakken var klar tilinnflytning. Men ingenting stemte.Bergljot og Victoria var begge syke,og hushjelpen hadde skadet seg. «Giftdig aldrig, Aanrud», skrev Hamsuntil sin fortrolige venn, forfatterenHans Aanrud like før jul. Ikke førhadde han etablert familie og hjem,så gikk begge deler i oppløsning.Allerede i mars 1906 hadde han solgtMaurbakken til en bekjent, advokatWaagaard, og flyttet til pensjonatUdsigten på Nordstrand. Til sin tyskeforlegger Albert Langen, BjørnstjerneBjørnsons svigersønn, skrev hansamme måned: «Mit Hjem er opløst,min Hustru og min lille Victoria skalbo i Kristiania; jeg har solgt mit nyedejlige Sted i Drøbak». Adskillelsen fraVictoria var spesielt tung for ham. «Jegblir sønderrevet naar jeg skal bort frahende hver Gang».Maurbakken ligger i «gamle»18 PENSJONIST-NYTT 2/2009 PENSJONIST-NYTT 2/2009 19

Frogn kommune, et steinkast fragrensen mot Drøbak by. Hamsunvar ikke den første, og ble såvisst ikkeden siste, til å oppgi Drøbak sombosted selv om adressen lå utenforbygrensen. Etter at eiendommen varsolgt og forfatteren fraflyttet, oppstodet en årelang og tildels hissig krangelmellom politikere i Frogn og Drøbakom hvem som hadde krav på KnutHamsuns skatt; et beløp på under 200koner.«Konerne ved Vandposten»Så er kanskje siste kapittel omKnut Hamsun og Drøbak skrevet?Å nei. I 1920 utkom nemlig hansroman «Konerne ved Vandposten».Vannposten i Jørnsebakken haddeinteressert ham dengang hanbodde her; dit kom halve Drøbakfor å utveksle sladder og nyheter.Nå møter vi denne nyhetsbørsenigjen, i det småbybildet han tegner idenne romanen. Den er både bitterog morsom. Han utleverer miljøetnådeløst. Vi møter en forkvakletsmåby uten en eneste helstøptpersonlighet, preget av sladder ogforfengelighet. «Å, den lille maurtuve!Alle mennesker er optat med sit, dekrysser hverandres Veier, de pufferhverandre tilside, stundom gaar deover hverandre. Det kan ikke væreanderledes, stundom gaar de overhverandre...». Småbyens selvgodhetstilles til skue. Men er vi egentlig iDrøbak nå? Neppe. Allerede i denlille skildringen «Smaabyliv» som bleskrevet i Lillesand i 1890-årene, finnesopplegget til «hele den kravlende,lumre tilværelse under overflaten i ensladdersyk småby», skriver forfatterenssønn Tore Hamsun. Drøbak mådele den tvilsomme æren medbeslektede småbyer. Som også tilfelleter med Jacob Hilditchs udødelige«Trangvikposten». Drøbak er en avmodellene, men ikke den eneste.I desember 1920, bare to ukeretter at «Konerne ved Vandposten»var utkommet, fikk Knut HamsunNobelprisen i litteratur og mottokdenne i Stockholm. Fremfor noe vardet «Markens Grøde» det ble vist tili denne sammenheng – en romansom med sin positive grunntone er såstikk motsatt «Vandposten» at de tokan sies å representere ytterpunktene iHamsuns diktning.Familien ble herAllerede i 1908 hadde dikterentruffet den unge skuespillerinnenMarie Andersen. De giftet segåret etter, og forble gift, mer ellermindre sammen under regnbuen,inntil Hamsun døde i 1952. MenBergljot, hans første kone, vendtetilbake til Drøbak sammen meddatteren Victoria. De flyttet innhos kunstneren Brynjulf Bergslieni Husvikveien 29. Først da Victoriahadde tatt middelskoleeksamen heri 1918, flyttet de fra Drøbak. Åretetter dro Victoria til Paris og bosatteseg der. I 1976 kom hun på besøk tilNorge etter invitasjon fra sin gamleskolekamerat, høyesterettsadvokatOlav Tendeland. Han var født iApotekergården i Drøbak i 1904, somsønn av skolebestyreren ved Drøbakkommunale almenskole. Han haddefått nyss om at Hamsuns datter boddeunder kummerlige forhold i et katolskfattighus i den franske fiskerlandsbyenHonfleur. Nå inviterte Tendelandhenne til Norge. Det ble et gledeliggjensyn. – Hun var fremfor alt vakkerog elskelig, fortalte han ved denanledning til Østlandets Blad, menshan ennå ventet på at besøket skullefinne sted. – Men Victoria vil også blihusket som den blyge piken. Vi så opptil henne, mintes han.I Honfleur hadde Victoria truffetengelskmannen Didrick Charlesson.Det var kjærlighet ved første blikk.Men Knut Hamsun hatet alt somengelskmenn het, og da Victoriatrosset ham og giftet seg med sinengelskmann, ble hun forstøtt avHamsun, som aldri mer ville ha noemed sin datter å gjøre. Så galt bledet likevel ikke, men de to haddeen problemfylt kontakt som i 1932resulterte i en engangssum fra KnutHamsun til Victoria, mot at hunfraskrev seg alle krav i hans bo.Det var likevel de gode minnenehun ville snakke om, når hun førstvar på disse kanter. Besøket vaktenasjonal oppsikt. Til ØstlandetsBlad fortalte hun om skole og fritid iDrøbak, om klassens muntre umuliusOlav Tendeland, og om farensstore tålmodighet i et undertidenproblemfylt skolearbeid.Om hundre år er allting glemt...?Ennå synes Knut Hamsuns politiskevrangforestillinger fra 1930-åreneog under krigen å være et tema formange. I diktsamlingen «Det vildeKor» finnes et dikt som heter «Omhundrede Aar er alting glemt». Mondet? Hamsuns sympatier for nazi-Tyskland vil nok med årene om ikkebli helt glemt, så iallfall svinne inn tilen fotnote. Nevn en verdenskunstnersom var «normal» i medborgerligforstand! «I all sin humoristiske ogstorstilte fremstilling av menneskeligeHamsuns datter Victoria var 16 år i 1918.Hun flyttet fra Drøbak samme år. (Foto:«Drøbak – 100 år i bilder»)20 PENSJONIST-NYTT 2/2009 PENSJONIST-NYTT 2/2009 21

inkonsekvenser og motsetninger,tilskikkelser og fremtoninger – såer det en viss menneskeforakt hosham. Hamsun elsker livet og foraktermenneskene. Og denne forakt kan gåover i skadefro latter, i en fryd somnettopp er en bestanddel av frydeni hans stil som vi elsker. Det var enlatter han delte med leserne, en latterfolk satte i halsen under krigen – “vardet dette han mente...”. Kjærlighettil livet i alle dets fremtoninger ogforakt for menneskene; dette dilemmaer Hamsuns gåte i et nøtteskall»,skrev forfatteren Stein Mehren iAftenposten i 2002 under overskriften«Ingen sluttstrek for Hamsun-gåten».Livet er kort, kunsten lang. De erbegge deler av den samme symfoni.Gåtene lever videre både i KnutHamsuns diktning og i hans liv. Såkjedelig det ville være om alle gåter lotseg løse.Og var det idag jeg siste Gang saaMennesket, Jorden og Aftenrødentikker mit Hjerte inat istaa,er det farvel med alt – lat gaa.Intet er endt med døden.Kilder og videre lesning:Christophersen, Sverre. Hamsun syntesbyggmester Brun var en frekk fyr.Akershus Amtstidende, 8. februar 1988.Drøbak – 100 år i bilder. Utgitt avVerneforeningen Gamle Drøbak, 1991, s.12-13.Egge, Peter. Minner fra nord og syd. Oslo:Gyldendal, 1952.Ferguson, Robert. Gåten Knut Hamsun.Oslo: Dreyer, 1988.Hamsun, Knut. Det vilde Kor. Kristiania:Gyldendal, 1904.Hamsun, Knut. Konerne ved Vandposten.Kristiania: Gyldendal, 1920.Hamsun, Knut. Sværmere. Roman.København; Kristiania: Gyldendal, 1904.Knut Hamsuns brev 1896-1907. Harald S.Næss (red.). Oslo: Gyldendal, 1995.Kolloen, Ingar Sletten. Hamsun – svermeren.Oslo: Gyldendal, 2003.Krohg, Christian. Drøbaks by. VerdensGang, 29. juli 1909.Mehren, Stein. Ingen sluttstrek for Hamsungåten.Aftenposten, 28. februar 2002.Rottem, Øystein. Knut Hamsun. Norskbiografisk leksikon. Bind 4. Oslo:Kunnskapsforlaget, 2001.Røed, Liv. Ås-bygda rundt. Bind 3. Åshistorielag, 1997.Schulerud, Mentz. Norsk kunstnerliv. Oslo:Cappelen, 1960.Skavlan, Einar. Knut Hamsun. Oslo:Gyldendal, 1929.Viktoria Hamsun med bare gode minner frabarndommen i Drøbak. Intervju: TerjeKlausen. Østlandets Blad, 11. august 1976.Øystå, Øystein. Drøbak og dikterne.Follominne 1999, s. 125-132.Øystå, Øystein. Glade Drøbak. Bjørnemyr:Frifant, 1999.Øystå, Øystein. «Jeg har mottat et latterligBrev fra Dem...». Knut Hamsun og Follo.Follominne 2002, s. 38-50.Storgaten 15, 1440 Drøbak. Tlf. 64 93 46 55Norsk KunsthåndverkPersonlige gaveri de fleste prisklasser.Velkommen til en litenglad kunstopplevelse!Storgt. 15, DrøbakTelefon 64 93 46 55BRILLERKONTAKTLINSERSYNSPRØVERSentrumsbygget, DrøbakTelefon 64 93 15 89A.s Drøbak Mek.VerkstedautorisertrørleggerbedriftTelefon 64 93 04 43Storgaten 12-161440 DrøbakTelefon 64 93 10 60Telefon 64 90 59 20Niels Carlsensgt. 4, 1440 DrøbakTelefon 64 93 55 58Vi tar imot reparasjonerav smykker og bytter gullaamodt FysikalskeInstituttWienerbrødskjæringa 61440 DrøbakTelefon 64 93 20 11BrukthandlerneSaxebøl & VågeTorggt. 3, 1440 DrøbakSaxebøl mob. 938 65 167Våge mob. 930 90 122Ring om våreåpningstider22 PENSJONIST-NYTT 2/2009 PENSJONIST-NYTT 2/2009 23

Jeteen i Drøbaksundet ogmakrellfisket ved Verpenfjorden utenfor Drøbak liggerI jeteen, et unikt anlegg som blebygget for å tvinge skipstrafikkenlangs østsiden av Oscarsborg.Jeteen er 1.518 meter lang og bestårav steinblokker lagt i skrånendehelling. Den starter ved Færgestadpå Hurumlandet og går østover tilSmåskjær i en lengde på 726 meter.Fra Småskjær fortsetter den viderenordover til Søndre Kaholmen. Densiste delen er 792 meter lang. Detgigantiske anlegget sperrer fjordarmensom fører inn til Vestfjorden. Det blebygget i 1870-årene og var et stortnasjonalt løft.Festningen på Kaholmene skullehindre fiendtlige inntrengere i å nåKristiania. Den hadde en strategiskbeliggenhet i det forholdsvis trangeDrøbaksundet, men det var etproblem at festningen kunne passerespå begge sider. Under arbeidet medå oppgradere Oscarsborg i annenhalvdel av 1800-tallet, førte detteproblemet til utredninger og enomfattende debatt. Oppgraderingenav festningen hadde satt fart etter atnye, pansrede skipstyper var kommettil, og den tekniske utviklingen forøvrig tok fart i 1860-årene. Nye tiderAv Bernhard Magnussen og Sven Lindbladkrevde et bedre forsvar, og i 1867 bledet lagt fram en plan om å sperre detvestre innløpet til hovedstaden medstein. Dermed kunne man konsentrereforsvarsverkene om det østre løpetog slapp å bygge flere batterier medkanoner rettet mot vest.To steinbruddForslaget fikk etter hvert økendeoppslutning både fra politikere ogmilitært hold. Militærkomiteenmed Johan Sverdrup som formannutarbeidet innstillinger som førte tilat betydelige midler ble bevilget forå bygge ut og sikre forsvarsverkenei Drøbaksundet i 1870-årene.Etter grundige vurderinger vedtokStortinget den 5. juni 1874 i lukketmøte å bygge jeteen. Det ble i førsteomgang bevilget 70.000 spesidalersom skulle benyttes til mineleggingog «Paabegyndelse af en Stenjettee fraSundgaarden paa Hurumslandet tilSmaaskjær og derfra til Kaholmen».Dette stortingsvedtaket førte ogsåtil at slepebåten «Oscarsborg» blekontrahert hos Akers mek. Verksted.Den skulle brukes til å slepeprammer med stein ut på fjordenfra steinbruddene. Det var to slikeUtsnitt av kart fra 1905 utarbeidet av Norges Geografiske Oppmåling. Jeteen er tydeligavmerket.steinbrudd. Det ene lå mellomFærgestad og Nesset på Hurumlandet,mens det andre lå på SøndreKaholmen – der Nykasernen fra 1893senere ble bygd. Det var et svenskfirma som fikk kontrakten om uttakav stein, noe som ikke var unaturlig.Unionsstriden mellom Norge ogSverige var ennå ikke kommet igang for alvor, og denne tidlige faseni arbeidet med oppgradering avfestningen var ikke preget av frykt foren konflikt med svenskene.Det var planlagt å sprenge ut5.000 kubikkfavner stein pr. år. Trestore og to mindre nye prammer medluke i bunnen ble bestilt. Også noenbrukte prammer ble kjøpt fra Sverige.Arbeidet med å bygge jeteen pågikk iårene 1874 til 1879. Det var nærmestklondykestemning i Drøbak i disseårene. Ikke minst kom rallare fraSverige til å sette sitt preg på byen.Det ble gode tider for kjøpmenneneog for dem som hadde brennevin åselge. Men så var det hele over, ogmange av svenskene dro nordover forå jobbe med å legge jernbanen mellomKiruna og Narvik. Jeteen kostet overen million kroner og ble billigere enn24 PENSJONIST-NYTT 2/2009 PENSJONIST-NYTT 2/2009 25

det overslagene gikk ut på. Likevel vardette veldig mye penger den gangen.Enorme dimensjonerJeteen er et anlegg med ruvendedimensjoner. Olaf T. Engvig somnylig har utgitt en bok om slepebåten«Oscarsborg», skriver at anlegget villeha vært et nasjonalt minnesmerkeog en stor turistattraksjon dersomdet hadde ligget på land. Hansammenligner størrelsen på jeteenmed den berømte Golden GateBridge i San Francisco, men det ernok å ta hardt i. Den øverste kronenpå jeteen er fire meter bred og liggeri underkant av to meter undermiddelvannstand. En gammel tegningav anleggets tverrsnitt på det dypestekan minne litt om et tverrsnitt av destore pyramidene ved Giza i Egypt,selv om jeteen på det dypeste «bare»går ned til vel 30 meters dyp, eller omlag fjerdeparten av Kheopspyramidenshøyde. Men jeteen er noe flatere ennden berømte pyramiden – noe somøker volumet. Byggingen av jeteen varet nokså ensformig arbeid som pågikki fem år. Den kraftige slepebåten«Oscarsborg» som ble brukt til åtrekke prammer under byggingen, erutrolig nok fremdeles i drift, selv omden er noe endret siden den tid.Da anlegget var ferdigstilt i 1879,kunne man konstatere at det virketetter hensikten. I 1880 grunnstøtteet dampskip på jeteen og ble ståendei 33 timer innen det gled av. Iløpet av dette tidsrommet ville detblitt fullstendig ødelagt dersomdet var krig. I 1892 grunnstøtte etamerikansk orlogsfartøy på jeteenunder flåtebesøk. Skipet ble sittendebom fast i over et døgn. «Hadde viikke næret så vennlige følelser for dennordamerikanske republikk, kunne viskutt skipet sønder og sammen», skrevAkershus Amtstidende. I årenes løper det mange store og mindre fartøyersom har satt seg fast på jeteen, ikkeUtsikt fra Veisvingbatteriet våren 2009. Vi ser at strømstripen fra jeteen går fram tilSøndre Kaholmen (Foto: S.L.)minst seilbåter, til tross for at jeteen ertydelig avmerket på sjøkartene.To åpninger for mindre båterDet ble laget to åpninger i jeteenslik at lokaltrafikken kunne ta segfrem uhindret. Litt nord for detgamle fergestedet ved Slottet påHurumlandet ble jeteen utfylt overmiddelvannstand, og her ble enskinnegang anlagt for plasseringav lyskaster. I enden skrånet denneutfyllingen ned til en dybde på 3,8meter, og åpningen var 13 meter bredi bunnen. På yttersiden av renna bledet satt en jernstake i kanten av jeteen.Dermed kunne mindre båter klare åpassere like ved land. I nyere tid hardenne åpningen blitt utvidet betydeligslik at små båter lettere skal kunnepassere på en trygg måte.Den andre åpningen ble anlagtmellom Småskjær og SøndreKaholmen. Den er omkring ti meterdyp, og åpningen er vel 25 meterbred i bunnen. Her ble det plassertseilmerker på jernstenger som var sattUtsikt fraBrunskogenvinteren 2008. Vikan skimte strømstripenfra jeteenfra Hurum over tilSmåskjær. (Foto:S.L.)ned i løpene på kondemnerte kanoner.Gjennom denne renna er det plass tilrelativt store båter, men strømmenkan være stri, så den brukes vanligvisbare av småbåter. Åpningen liggersåpass nær festningen at en inntrengerneppe ville satse på å ta den veien.Endringer i makrellfisket langsHurumlandetPå grunn av sin rike vegetasjonog fauna er jeteen i våre dager etpopulært område for dykking og fiske.Men da den var ny, ble jeteen snartupopulær blant deler av befolkningen,enten det var lokale fiskere ellersjøfarende. Strømforholdene ble endretlangs Hurumlandet, og strømmen isundet kunne til tider være så voldsomat vannet sto og kokte som en foss, tilulempe og fare for mindre fartøyer.Like ille var det at jeteen virketinn på fisket. Flere grunneiere medfiskerettigheter led store tap.I september 1878 skrev DrammensBlad at det storartede makrellfisket– og til dels også laksefisket – som26 PENSJONIST-NYTT 2/2009 PENSJONIST-NYTT 2/2009 27

tidligere ga betydelige inntekter, nå varinnskrenket til «en ren ubetydelighet».Avisen fastslo at årsaken til dette varat fisken ble stående utenfor jeteenog ikke gikk inn. Flere av de berørtevurderte å gå til erstatningssak motstaten. «En gårdeier som så godtsom ingen jordeiendom har, menhvis vesentligste inntekter har værtmakrellfiske, skal endog være nestenruinert», skrev Drammens Blad.Utbyttet av fisket dette året hadde værtomkring 80 spesidaler for fiskeren,mens den tidligere kunne være900-1000 spesidaler. I 1882 uttalteformannskapet i Hurum på foranledningav grunneier Johan Wærpen,at man med temmelig stor sikkerhetkunne anta at fisket hadde taptbetydelig i reell verdi.Det hadde vært et stort makrellfiskeved Slottet og Verpen. Fra1870-årene ble det vanlig med brukav vad (landnot), men da jeteen stoferdig, tok makrellen andre veierinnover fjorden. Før jeteen ble anlagt,kom makrell-stimene sigende innlangs Hurumlandet om våren. De tokveien innom Sandspollen og videregjennom det trange sundet innenforFuruholmen i Verpen. Her ble detgjennom tidene drevet et betydeliggarnfiske. Etter at jeteen var anlagt,merket fiskerne der inne at makrellenble skremt. Den dro over til den andresiden av Drøbaksundet og fortsatteinnover fjorden. Dette gikk fiskerneinne i Vestfjorden og ergret seg over.Et tidsbilde fra Verpen omkring 1895Så sent som i 1895, lenge etter atjeteen var på plass, var det problemermed makrellfisket. Detteåret søkte KristofferVærpen om dispensasjontil å drive vadfiske ettermakrell sommerstidved sin eiendom. Medsøknaden fulgte enerklæring fra lokale fiskereom jeteens innvirkningErklæring om endringer imakrellfisket ved Verpen iHurum datert august 1895.Den ble underskrevet avseks erfarne fiskere. (Kilde:Bernhard Magnussen)på makrellfisket: «Undertegnedefiskere der har personlig kjendskabtil fiskeforholdene ved Werpen ogDrøbak-siden især Hallangen framange aar før jeteens opførelseerklærer herved under Eds tilbud, atmakrellen før jeteeanlegget blev fisketved Werpen paa dens indgaaendei fjorden (og samtidig med fisket iHallangen eller paa Drøbaksiden,dog begyndte fisket i almindelighed5 a 8 dage senere i Werpen en paHallangen) medens makrellen efterjeteanlægget først kommer til Werpenved dens udgaaende, saaledes at nuWerpens fiske finder sted 2 a 3 ugersenere.Martin Kristiansen 72 aar gammelJohan Pedersen 68 Aar gammelChresten Hansen 70 Aar gammelFredrik Iversen 66 aar gammelKristian Pedersen 74 aar gammelEven Olsen 64 aar gammelWerpen i August 1895».Svaret på Kristoffer Værpens søknadble behandlet i Indredepartementet ogsendt fra fogden i Buskerud Amt tillensmannen i Hurum i juni året etter:«Hr. Lensmanden i Hurum, Aasheimi Buskerud. Ifølge Buskerud AmtsSkrivelse til Fogderiet af 2den dMhar Regjeringens Indredepartementunder 17de sM. tilskrevet Amtetsaaledes: Under Henvisning til Hr.Amtmandens Skrivelse til Bestyrelsenfor Foreningen til fremme af Fiskerieti Christianiafjorden indenfor Drøbakaf 29de April sidsleden meddeles, atDepartementet i henhold til kongeligResolution af 14de Juni 1893 samtykkeri, at Christoffer Værpen af Hurumindtil videre til Fangst af Makrel omSommeren, paa hans Eiendom vedVærpen ved Furuholmen benytter etham tilhørende Vad, der har en Dybdeaf 16 Meter i Brystet og 12 a 10 Meteri Gjennem[...] samt en Længde af 14Meter. – Tilladelsen gives paa Betingelseaf at Vadet ikke maa benyttes paa andenTid og Sted og til andet Fiske end tilFangst af Makrel om Sommeren paaden gamle Kosteplads ved Furuholmensamt at Fremleie af Drætten til andreVadfiskere med ulovelige Vad ikke finderSted. – Misligholdelse af de saaledesfor Dispensationen givne Betingelservil medføre dennes Tilbage-kaldelse.Hvilket herved meddeles til Efterretningog videre Kundgjørelse for KristofferVærpen. Buskeruds Fogedembede 23Juni 1896 L. Johansen».Kilder:Eier, Sigfred L. Hurums historie. Bind II:Bygdehistorie 1807-1940. Utgitt av Hurumbygdeboknemnd, 1969, s. 294-296.Engvig, Olaf T. Slepebåten Oscarsborg.Trondheim: Tapir, 2008, s. 9-21.Forvarsbygg. Verneplan Oscarsborg Festning.Bind 1. Oslo: Forsvarsbygg, NasjonaleFestningsverk, 2006, s. 284-285.Holm, Christian Hintze. Frogn bygdebokverk.Bind 3. Frogn kommune, 1996, s. 203-204.Korrespondanse vedr. makrellfiske ved Verpen1895-1896.28 PENSJONIST-NYTT 2/2009 PENSJONIST-NYTT 2/2009 29

Follo Oljeservice asLaurits Karlsen & Sønn – Øyvind LarsenOsloveien 170 – 1440 Drøbak – Tlf 64 93 17 55Parafin – Fyringsolje – AutodieselSmøremidler – ServiceGrete Moes KlærManufaktur – KonfeksjonTelefon 64 93 01 071440 Drøbakwww.bringebarlia.noTorget • 1440 DrøbakTlf 64 90 64 60 • Faks 64 93 56 29Åpningstider:Man. og Tors. 11-19Tirs., Ons., fre. 11-15Lør. 11-14Sommertid:Man. 11-19 Ons., Fre. 11-15, Lør. 11-14Stor utstillingAlt på ett sted– kan leveres ferdig montertKontakt Fagsenteret for peiser og ovnerDyrløkkeveien 27, 1440 DrøbakTlf 64 93 47 50, Fax 64 93 50 70En ny måteå bo på…Kontakt vårtDrøbakkontor iStorgaten 1Telefon63 00 10 60«Jeg har vært veldig hardtarbeidende»For vel hundre år siden skrevtyskeren Max Weber at denvestlige kapitalismens framgang varbasert på en «protestantisk etikk» somkombinerte hardt arbeid, rasjonelltankegang og personlig nøysomhet –gjerne koblet med en følelse av å ha «etkall». Vi kan legge til at en gründereller entreprenør bør ha en rekkeandre egenskaper for å lykkes godt.Det er en person som makter å gå fradrøm og visjon til praktisk handlingnår mulighetene byr seg. Gründerenbør ha en viss startkapital, samtidigsom vedkommende bør være en godadministrator som klarer å organiserede ulike sidene av en bedrift slik at devirker sammen på en effektiv måte.Vedkommende har gjerne kreativeog visjonære trekk i kombinasjonmed personlige ambisjoner. Vi harhatt enkelte lokale gründere av storbetydning for Drøbak og Frogn. En avdisse spesielle personene var IngeborgLane som gikk bort 18. februar2009. Hun har betydd svært mye forDrøbak og Frogn, og vi ønsker derforå hedre hennes minne.Hadde flere navnIngeborg Lane hadde flere navn somAv Sven LindbladIngeborg Lane i sitt hjem i Londonhøsten 2008. (Utsnitt. Foto:Ida Bergstrøm / Østlandets Blad)Gründeren IngeborgLane ga oss så myefølge av skiftende ekteskap. Hunhet opprinnelig Ihle, senere Torp,Drangsholt, Lacey og til slutt Lane.Hun var født 11. april 1909 og datterav brukseier Ragnvald Ihle. Detvar en relativt velstående familie. Ibarndommen tilbrakte Ingeborg ferieri Drøbak sammen med familien. Hun30 PENSJONIST-NYTT 2/2009 PENSJONIST-NYTT 2/2009 31

kom senere til å bo og drive fabrikkher, og hun fikk en sterk tilknytningtil Drøbak. Her følte hun seg hjemme,men som følge av sitt ekteskap medbriten Max Lacey flyttet hun tilEngland for godt i 1953. Hun fikk etlangt og begivenhetsrikt liv og ville hafylt hundre år på selveste påskeaften2009. Så seint som i oktober 2008hadde Ida Bergstrøm et intervjumed Ingeborg Lane i hennes hjem iLondon. Hun kunne ikke ha funnetet mer passende tidspunkt. Intervjuetble trykt i Østlandets Blad.Startet Ilni sammen med RolfNielsenIngeborg var fremdeles en ungjente da hun mistet sin mor. Detvar vanskelige økonomiske tider,men hun fikk likevel anledning tilIngeborg Lane iyngre år. (Foto:Ida Bergstrøm /Østlandets Blad)å reise litt utenlands. Hun haddeen sikker estetisk sans, og under enutenlandsreise kom hun over en stiligdrakt som hun tenkte kunne kopieres– og kanskje til og med selges. Detviste seg at drakten ble en suksess, ogsammen med sin fremtidige svoger,den temperamentsfulle selgeren RolfNielsen fra Søndre Spro på Nesodden,brukte hun nå resten av morsarven tilFra systua på Ilni.(Kilde: «Arbeiderbevegelsens Historielag i Akershus. Årbok 2006»)å starte konfeksjonsbedriften Ihle &Nielsen A/S, forkortet Ilni. IngeborgIhle sto for den daglige driften, ogRolf Nielsen tok seg av kundekontaktog salg. Han ble senere gift medIngeborgs søster. Bedriften holdt til ien toroms leilighet i Welhavens gatei Oslo, og den gikk overraskendegodt nesten fra starten. Året var1932. Ingeborg var 23 år gammel oghadde allerede begynt å tjene penger– til og med mer enn sin egen far,brukseieren. Hun kunne etter hvertkjøpe seg seilbåt og delta i regattaer iOslofjorden – hvor hun vant premier.Etter noen år flyttet Ilnifra Welhavens gate til lokaler iFredensborgveien i Oslo. Rolf Nielsenovertok driften, og han forble direktørfor Ilni helt til han overlot ansvaret tilsin sønn, Odd Nielsen, i 1962. Somvi vet, var det stor arbeidsledighet ogmange konkurser i 1930-årene, menden hjemlige klesproduksjonen klarteseg ganske bra. Etter frigjøringen stobedriften likevel igjen med nedslittemaskiner, lite folk og mangel påråvarer. Lokalene lå lite hensiktsmessigtil, og det var kamp om arbeidskraften.I 1947 flyttet derfor Ilniall kåpeproduksjon fra Oslo tilSeiersten i Frogn. Bak utflyttingenlå tanker om økt lønnsomhet medbillig og rasjonell produksjon i merhensiktsmessige lokaler utenforhovedstaden. På Seiersten sto detstore staller etter tyskerne, og detvar god plass rundt stallene. Etterat kåpeproduksjonen var etablertpå Seiersten, fulgte produksjonenav drakter og skjørt etter, og i1962 hadde hele Ilni – bortsett fraadministrasjon og salgsavdeling –flyttet til Frogn. Dette genererte etstort behov for kvinnelig arbeidskraftsom ble rekruttert fra hele landet, ogdet ble bygget flere hybelhus. Detvar Grøndahl i Lensmannssvingen,Einebu på Ullerud og huset hvorNorsk Luftambulanse senere holdttil. I landsmålestokk var Ilni enmellomstor bedrift med sine nærmere150 ansatte. I de beste periodenesysselsatte «Kåpa» rundt 200 personer,og fabrikken gikk lenge godt. I 1969var det likevel over. Fabrikken gikkkonkurs, og sportsklær-produsentenOdlo fra Oppegård overtok lokalenepå Seiersten i 1970. Senere brukteSvein Wilhelmsen lokalene tilmøbelforretning. I våre dager liggerFrogn rådhus på dette stedet, og barehybelhuset står igjen etter fabrikkenpå Seiersten. I 2006 hadde FolloMuseum en fin utstilling om Ilnifabrikkeni Frogn som bedrift ogarbeidsplass, og Silje Husemoenpubliserte en omfattende artikkel itilknytning til utstillingen.Ekteskap med Hans TorpIngeborg Ihle giftet seg første gangmed Hans Torp, og de fikk tre barn.Det var to døtre og en sønn. Men detble problemer i ekteskapet, og hunmislikte at ektemannen blandet seg32 PENSJONIST-NYTT 2/2009 PENSJONIST-NYTT 2/2009 33

inn i hennes forretningsdrift. Hunmente at hun var nødt til å sluttemed dette arbeidet, så hun solgte velsin eierandel i Ilni til svogeren RolfNielsen omtrent på denne tiden.Ekteskapet med Hans Torp endtemed skilsmisse. I 1941, da Ingeborgvar 32 år gammel, tok hun sine trebarn og barnepiken med seg og dro.Det var modig gjort, for på den tidenvar skilsmisse nærmest uhørt. Menhun hadde nå egne midler og vartilstrekkelig økonomisk uavhengig tilå kunne gjennomføre skilsmissen.Ekteskap med ErlingDrangsholtIngeborg hadde et hus ved siden avden kjente skuespilleren og sangerenErling Drangsholt på Tråkka nærØstre Holmen gård i Oslo. I 1943giftet de seg, og ekteskapet varte til1950 da Drangsholt døde. Ingeborgmintes ham som en morsom mann åvære gift med, og det var fra ham hunførste gang fikk ideen til å montere engallionsfigur foran på huset sitt. Menfor en som var «flink med penger»,kunne Erling Drangsholt til tider væreen utfordring å være gift med. Hankunne for eksempel sende henne 50røde roser, men noe senere mottokhun selv regningen for «gaven».Startet dukkefabrikken iVarmbadetEtter frigjøringen syntes den driftigeIngeborg at det var på tide å gjørenoe nytt. Faren døde i 1947, og arvenetter ham hjalp henne videre. Detvar mangel på leker etter krigen,og mange foreldre følte frustrasjonover dette. Årsaken var importstoppfor alt som ikke var nødvendig foroppbyggingen av landet. Men julen1947 var Ingeborgs døtre Ellen Karineog Anne Lise så heldige at de fikkhver sin staselige dukke fra Amerika.En kveld Ingeborg satt alene hjemmemens ektemannen Erling Drangsholtvar på teateret, kikket hun bort påde to flotte dukkene. Plutselig fikkhun ideen: Hun ville lage dukker foralle småjenter i Norge. Men hvordanskulle hun få det til?Hun hadde en søster som hetRagnhild som bodde i London.Søsteren hadde en venn som hetMax Lacey og drev dukkefabrikk.Tidlig på året 1948 dro Ingerborg tilEngland for å lære. Hun fikk jobbsom vanlig ansatt på Laceys fabrikkHolloway Dolls i Bayham Street,Camden Town, London. Max Laceyble imponert over den energiskeog målbevisste kvinnen fra Norge.Allerede våren 1948 var Ingeborgtilbake, og hun lagde sine førstedukker hjemme på kjøkkenet. Hundro så til Drøbak for å bistå sin søsterfru Nilsen på kåpefabrikken med detkreative arbeidet. Fabrikken haddenylig flyttet fra Oslo til Frogn. Det bletil at Ingeborg kjøpte «Dukkestuen»på Bråtan, syd i Drøbak for å bo der.Huset lå mellom eiendommene tilIngeborg Lane den gang hun het Drangsholt. Her med«Tullen», den første dukken av støpemasse. (Kilde: «Påjakt etter norske dukker»)Wilhelm Peters og Anton Thoresen.Senere kjøpte hun også det gamle«Lehmannshuset» i Båthavna og ethus i Filisterkroken. Hun kom etterhvert til å eie flere hus i Drøbak, og entid hadde hun i tillegg eiendommer iOslo og Holmsbu.Dukken «Bjørg»med blondekjoleslik den blepresentert i ensalgsbrosjyre.Den Norske Dukkefabrikkhadde lokaler iVarmbadet. (Foto: S. L.)Ingeborg ønsket å starte produksjonav dukker i Drøbak, og hunfikk hjelp av kommunen. Hunlånte kr. 1500,- og sammen medfarsarven muligjorde dette etableringav Den Norske Dukkefabrikk iVarmbadet i Badeparken. Hun bruktealuminiumsformer som var kopierav stålformer som hun hadde tattmed seg fra London. Massen var enblanding av pimpstein og Casco-limsom ble blandet med vann og varmettil en grøt, før den ble helt opp iformer. Disse ble så avkjølt med is oghengt til tørk. De første dukkene somble laget fram til 1953, var tunge ogklumpete.I starten var Ingeborg alene iVarmbadet, og det hendte at hun varredd når hun overnattet i bygningen.34 PENSJONIST-NYTT 2/2009 PENSJONIST-NYTT 2/2009 35

Hun startet arbeidsdagen klokkenfem om morgenen og arbeidet tillangt på kveld. Men etter hvert blefamilien – og deretter stadig flereav Drøbaks innbyggere – involvert idukkeproduksjonen og dens mangeulike gjøremål. Fabrikken fikk enrekke ansatte. Videre var det et stortantall kvinner i Drøbak som haddeinntekter ved å sitte hjemme medarbeid knyttet til produksjonen avdukkene.Karl Randin var tilknyttetdukkefabrikken i omkring 30 år.Han ble først ansatt som snekker ogskulle arbeide med vedlikehold avIngeborgs eiendommer. Men snartble han sendt til England for å læreå lage teddybjørner. Etter tre ukersopplæring startet produksjonen avteddybjørner i huset i Båthavna. Salgetav bjørner og dukker gikk så detsuste, ikke minst til tivoliene rundtom i landet som trengte premier.Noen av dukkene var kalt opp etterIngeborgs døtre, som «Anne Lise» –og «Tullen» etter Ellen Karine. Etterhvert ble dukkene lettere og mersofistikerte. De ble laget av hard plast,fikk parykk og soveøyne av metall. Frasovedukker gikk produksjonen over tilbunadsdukker, ikke minst for eksport.Dukkene fra Drøbak var etter hvert avlike fin kvalitet som de amerikanskedukkene som Ingeborgs døtre haddefått rett etter krigen. Dukkefabrikkenvar en stor suksess, og Max Laceyvar så imponert at han kom over fraKarl Randin fotografert i 1995. (Foto:Rolf Ottesen)England til Drøbak flere ganger for åhjelpe til med produksjonen.Ekteskap med Max Lacey ogflytting til LondonEtter at Erling Drangsholt døde i1950, giftet Ingeborg seg med MaxLacey. Sammen med de tre barnaflyttet hun til England i 1953. Hunbeholdt likevel fabrikken i Drøbaki ti år etter at hun hadde reist.Dukkeproduksjonen ble fjernstyrt fraLondon. Men i 1963 bestemte hun segfor å avvikle alle forretninger i Norge.Fabrikken ble solgt til plastfabrikkenLogos i Moss, og de drev videre medKarl Randin som bestyrer. Etter toår overtok Randin fabrikken, og handrev den fram til 1977. Da var detslutt, bare etterfulgt av en kortereperiode hvor Freddy og ReidunAndersen importerte dukker fra Italiaog kledde dem i norske bunader.Max Lacey døde på 1980-tallet,men Ingeborg Lane fortsatte åta ansvar for de ansatte i Laceysdukkefabrikk i Camden Towni London. Hun gikk over tilteppeproduksjon etter at salget avengelske dukker sviktet. Ingeborggiftet seg nå for fjerde gang og fikketternavnet Lane. Både hun og dennye ektemannen var i syttiårene.«Fruen fra havet»Alle eiendelene ble fraktet til Englandda Ingeborg giftet seg med MaxLacey og flyttet til Hampstead iLondon. Dette inkluderte den kjæregallionsfiguren som hadde hengt påvestveggen av «Lehmannshuset» iBåthavna. Hun hadde opprinneligkjøpt dette los- og fiskerhjemmettil bolig for noen av de ansatte pådukkefabrikken. Gallionsfigurenhadde hun kommet over i en låvenær Kristiansand. Den var dyptsavnet i Drøbak etter at den forsvant,så det ble til at Ingeborg fant en nygallionsfigur som kunne pryde frontenpå huset i England. Til glede formange sendte hun den opprinneligefiguren tilbake til Drøbak. Da figurenkom fram, var den ganske slitt ogtrengte ny maling. Dette tok KarlRandin seg av. Han tok den medseg hjem til Ringedammen, pussetden opp så den igjen ble blank ogfin – for så å montere den opp igjenpå «Lehmannshuset». BernhardMagnussen har i en artikkel kalt denflotte figuren «Fruen fra havet».Gallionsfigurer kan være renekunstverk. I Norge går tradisjoneni alle fall tilbake til vikingskipenesdragehoder, som med sine overnaturligekrefter skulle føre skipene velbergetgjennom ulike farer, som tåke,mørke og fiendtlige farvann. Men iseilskipenes storhetstid signalisertegallionsfigurene og den øvrige dekorensnarere skipenes status og estetiske nivå.«Fruen fra havet». (Foto: S. L.)36 PENSJONIST-NYTT 2/2009 PENSJONIST-NYTT 2/2009 37

«De tre havfruer»Ingeborg Lane ønsket å takkekommunen for måten hun ble mottattpå i Drøbak, og ikke minst ansatteog medarbeidere på dukkefabrikkenfor deres iherdige innsats. Derforga hun Reidar Finsrud i oppdrag ålage en bronseskulptur av havfruerfor plassering i Båthavna. Det harblitt et vakkert kunstverk med myeliv og bevegelse. Egentlig er det treskulpturer som er plassert sammender på Molo A. Det må ha værtkomplisert å få skulpturens deler tilå passe sammen til en helhet, menReidar Finsrud har løst oppgavenpå en glimrende måte – til glede for«De tre havfruer». (Foto: S. L.)alle som ferdes i Drøbak. «De trehavfruer» ble avduket 10. april 1999– dagen før Ingeborg Lane fylte 90 år.Etter hvert som skulpturen blir merkjent, vil den bli en stor severdighet,på samme måte som danskene harsin «Lille havfrue» på Langelinie iKøbenhavn.opprinnelig i hagen til Ingeborg ogErling Drangsholt, og det fulgte medtil London i 1953.Etter at fuglekassen ble gitt tilFrogn kommune, ble den først plassertpå et lager, men ble deretter satt oppved Frogn rådhus, nær stedet hvorsymaskinene i sin tid summet innei kåpefabrikken. Der var den litesynlig, og etter en tid ble den flyttet tilDrøbak sentrum, ikke langt fra bystenav selveste Niels Carlsen. IngeborgLane var ikke involvert i denneplasseringen. Vi mener at fuglekassenikke bør stå så nær bysten av NielsCarlsen. Dessuten vil tilreisendelett tro at dette er en modell av etopprinnelig utkast til Drøbak kirke,fordi den er plassert så nær kirken.Fuglekassen bør flyttes. Den kaneventuelt plasseres under trærnenærmere Varmbadet i Badeparken,der Ingeborg Lane i sin tid drev DenNorske Dukkefabrikk.«Det er morsomt å leve»Da Ingeborg Lane ble intervjuet avIda Bergstrøm for Østlandets Bladi London høsten 2008, var hun vel99 år gammel. «Jeg har vært flinkmed penger», sa hun, «men jeg harvært veldig hardt arbeidende». Hunhadde etter hvert fått problemer med åbevege seg. Det kunne bli litt kjedeligå sitte stille – og å sove såpass myesom hun gjorde nå. En må si til seg«Fuglenes katedral». (Foto: S. L.)«Fuglenes katedral»Den originale foringskassen forsmåfugler som for tiden står i parkenved Eldresenteret, er også en gavetil Drøbak fra Ingeborg Lane oghennes familie. Bjørn Cato Wiig harkalt den «Fuglenes katedral». Dettekunstverket ble tegnet av en arkitekti 1942 og bygget i Vestfold ikke lengeetterpå. Fuglekassen minner i formenom en stavkirke, og den har et finttårntak tekket med kobber. Tårnetsform har felles trekk med tårnet påRingebu stavkirke. Kunstverket stoIngeborg Lanes hus i London. (Utsnitt. Foto: Ida Bergstrøm / Østlandets Blad)38 PENSJONIST-NYTT 2/2009 PENSJONIST-NYTT 2/2009 39

selv at «jeg greier det», sa hun. Hvisman bestemmer seg for å greie det,så gjør man det. Hun ville gjernevite om intervjueren hadde bestemtseg for å kjøpe avisen hun jobbet for:«Det bør du gjøre. Det kan være noebarna dine kan arve». Så var det tidfor middag i det fine huset i Pilgrim’sLane, Hampstead i det nordligeLondon. På menyen sto suppe, and ogkaramellpudding. «Det er morsomtå leve», fastslo 99-åringen og ønsketvelkommen til bords.«Fruen fra havet», «De trehavfruer» og «Fuglenes katedral» vilfortsette å minne oss om IngeborgLane, hva hun har betydd – og fortsattbetyr – for Drøbak og Frogn. Hunvar et uvanlig menneske som liktebedre å gi enn å ta. Hun etterlater segdøtrene Anne Lise Martinsen og EllenKarine Hagen, mens sønnen døde førhenne. I tillegg etterlater hun seg seksbarnebarn og tre barnebarns barn.Kilder og videre lesning:Bergstrøm, Ida. Ingeborg Lane (99): – Deter morsomt å leve. Østlandets Blad. [Ogsåpublisert på Internett 5. oktober 2008].Davis, Katie. Ingeborg Lane. Ham &High24. [Publisert på Internett], 26.February 2009.Enevoldsen, Ruth. Drøbak-drømmen. – DenNorske Dukkefabrikk. I: På jakt etternorske dukker / Ruth Enevoldsen. Oslo:Allehånde, 1996, s. 58-69.Husemoen, Silje. ILNI som bedrift ogarbeidsplass. Fortellingen om Frogns sisteog største kvinnelige industriarbeidsplass.Arbeiderbevegelsens Historielag i Akershus.Årbok 2006, s. 37-77.Kubberød, Tore. Ingeborg Lane død.Østlandets Blad. [Også publisert påInternett, 24. februar 2009].Magnussen, Bernhard. Dukkene iVarmbadet. Pensjonist-nytt, 1/1995, s.28-29.Magnussen, Bernhard. Fruen fra havet.Pensjonist-nytt, 1/1999, s. 4-5.Magnussen, Bernhard. Ilni. Damekonfeksjonpå Seiersten. Pensjonist-nytt, 3/1995, s.22-23.Wiig, Bjørn Cato. Fuglenes katedral.Østlandets Blad. [Også publisert påInternett, 10. februar 2009].Winther, Kay Olav d.e. Havfruene iBåthavna. DrøbakNotater. [Publisert påInternett], 23. juni 2008.Winther, Kay Olav d.e. Ingeborg Lacey Laneer død. DrøbakNotater. [Publisert påInternett], 19. februar 2009.Øystå, Øystein. Ny frihet og nytt Frogn –1945-2000. Frogn kommune 2001. 346 s.(Frogn bygdebokverk; Bind 5).Drøbak, SentrumsbyggetTelefon 64 93 15 14Mer for pengeneg-sport drøbakdrøbak cityTlf. 64 93 09 84Torggt. 1, 1440 DrøbakTlf. 64 93 0140 – Fax 64 93 49 00E-post: ege.droebak@libris.noOASENHagelandStorgaten 22, 1440 DrøbakTelefon 64 93 03 59På Kumlegaarden spiser du godtTidligere og nye gjesterønskes velkommenNiels Carlsensgt. 11 – 1440 Drøbak – Telefon 64 93 15 04Drøbak GullsmieTore H. EriksenWienerbrødskjæringa1440 DrøbakVi restaurerer dine gamlefamiliebilderfotografenOsloveien 5, 1440 DrøbakTlf. 64 93 36 00www.esbjug.nomobler@esbjug.noMØBLER – GAVER – BELYSNING – GARDINERStorgaten 18, Drøbak, Tlf. 64 93 42 40 • Fax 64 93 51 33 • Mob 92 21 92 5640 PENSJONIST-NYTT 2/2009 PENSJONIST-NYTT 2/2009 41

Med prammen til StorskjærInntil jeg var 10 år var jeg ektenordstranding. Lekeplassenemine var Sundegata, Sagajordet ogVindfangerbukta. Faren min varjakteskipper og fraktemann. Jaktahans het «Karoline» og lå for anker iVindfangerbukta når den ikke var ifraktfart. Jakteprammen lå da fortøyetved den lille pælebrygga innerst iBukta. Så snart jeg hadde lært å ro og«vreke», fikk jeg lov å bruke den alene,men kun inne i Bukta. Da faren minfikk stilling som bryggeformann påLehmannsbrygga, solgte han jakta,men prammen beholdt vi. Det gikket års tid innen vi flyttet sydpå, ogprammen kunne jeg fortsatt bruke iBukta.En sommer glemmer jeg aldri.Mens jeg holdt på med fortøyningenfor å kaste loss, kom to unge damerbort til meg og spurte om jeg kunnero dem over til Storskjær. De haddehørt at det skulle være så fint å badeder ute. Jeg skulle få to kroner for åro dem dit. To kroner lød for megsom en svimlende sum, og jeg slotil. Jeg visste ikke riktig hva jeg gikktil, for jeg hadde aldri rodd utenforHusvikholmen. Damene kom seg ombord med sitt pikk og pakk, og jeggrep til årene. Det gikk litt trått tilå begynne med, men straks vi komutenfor Husvikholmen, fikk vi hjelp avAv Bernhard Magnussennordavinden. Jeg kan ikke huske omjeg fikk vannblemmer i fingrene, menjeg var temmelig sliten da vi endeligkom frem til den forgjettede øya.Damene var ikke lenge om å fåbadetøyet på og få seg en dukkert. Såble nistematen fortært, og de la seggodt til rette på berget for å sole seg.Og det tok tid. Det hadde jeg ikketenkt på. Og nordavinden begynte åfriske på. Nå må vi dra hjem igjen, sajeg. Å, ikke enda, sa damene. Her er joså deilig. Men jeg holdt på mitt, og tilslutt kom de.Jeg hadde ikke tatt mangeåretakene før jeg kjente at det verketi hendene. Jeg tok peiling på å ronordover mot Vindfangerbukta, menmed vinden sterkt imot, gikk det ikke.Jeg prøvde da å ro tvers over fjorden.Det gikk litt bedre, men samtidig såjeg at det bar sørover. Da jeg haddeslitt med årene i lang tid, begyntevi å nærme oss Drøbaksiden. Mendu verden hvor langt syd vi var fraLehmannsbrygga, som damene kjenteigjen. Kreftene mine begynte å ebbeut – det begynte å blø fra vablene, oggråten var ikke langt unna.Jeg ba damene gå i land for åspasere tilbake til Drøbak. De skjøntenok alvoret. Jeg fikk mine to kronerog kom i gang med roingen nordover.Jeg holdt meg kloss inntil land heletiden. Da gikk det litt bedre. Medforbruk av mine siste krefter nåddejeg omsider trappa på sydenden avLehmanssbrygga, fikk krabbet megopp på brygga med fanglinen ogfikk hjelp av en mann til å fortøyeprammen i en av bryggepælene. Nålegger du deg ned og hviler, formantehan meg. Men jeg visste at det varlang vei – forbi Torvet – og helt fremtil Bentsebakken – til mamma ogpappa. Men det gikk etter hvert detogså. Nå gikk vel foreldrene og letteetter meg? Jeg skalv av redsel. Ble detjuling å få?Endelig var jeg hjemme, og likeetterpå kom mamma og pappatilbake fra en håpløs leting. Jegtrodde det skulle bli kyss og klem.I stedet fikk jeg en overhaling avpappa, som ikke likte å ha en sliksønn som kunne være så dum å giseg ut på en så vanvittig rotur. Menpappa, sa jeg og holdt hånden minfrem. Du kan få de to kronene.Og så må du hente prammen! Dintullebukk, ropte han høyt og føysettil hånden min så pengestykkenedanset bortover stuegulvet. Og sågikk han – tok fatt på den langeveien ned til Lehmannsbrygga for åhente prammen og ro den tilbake tilVindfangerbukta.Da han hadde gått, ga moren minmeg en deilig klem! Men blemmenemine verket noe forferdelig.Prammen fikk snart båtplass ved Lehmannsbrygga. Jeg ble sterkere og flinkere til å ro ogmer og mer glad i livet på fjorden. Faren min ble mildere med årene. Her ser dere megen solskinnsdag i «voksen» alder ute ved Torkildsstranda, men uten damer i prammen!42 PENSJONIST-NYTT 2/2009 PENSJONIST-NYTT 2/2009 43

15 år gammel ble jeg innkalt tilSandvika politistasjon fordi jeg haddesyklet uten lykt. Før jeg møtte opp,grep jeg en tilfeldig «skinnrygg» frabokhylla, for jeg tenkte det ville gi etgodt inntrykk når den unge tiltaltevar en litterært interessert ungdom ogikke bare en villstyrig sandviksgutt!Men ventetiden trakk ut. Til sluttbegynte jeg av ren kjedsommelighetå lese i boka Landstrykere. Det blebegynnelsen til min fascinasjon avKnut Hamsuns forfatterskap. Hvergang jeg åpner Landstrykere begynnerlivet i den lille viken, Polden, å leve sitteget liv. Menneskene i dette smålåtnesamfunnet beskriver Hamsun sågodt, at jeg føler jeg kjenner demalle, på godt og vondt. Jeg lever medi omsorgen de har for hverandre,dyrene, naturen, og takknemlighetenfor det havet gir. I fortellingenfra dette noe isolerte miljøet hvorkjærlighet, omtanke, misunnelseog sjalusi får utfolde seg, oppstår enverden der vi alle får slippe inn og levemed i livet som lever.For meg er det vanskelig å gi etresymé av boka. Det måtte i enkelthetbli at mennesker fødes, lever og dørder inne i Polden. Men her er det atforfatteren Knut Hamsun tar tak ogKnut Hamsun:Landstrykeregir oss en opplevelse som rommeralle livets fasetter. Han skildrermenneskene så levende at jeg blir medi deres liv og levned og kjenner detsom om jeg er til stede. Jeg skriver«jeg», for jeg er med selv i Hamsunsverden. Hele tiden, som om jeg border, i Polden. Forfatteren leder oss sånennsomt inn at vi ikke merker at visetter bo på et fremmed sted.Først blir vi kjent med en ungmann, Edevard, og hans litt eldrevenn, August. Begge disse menneneblir beskrevet med slik varme at viblir venn med dem. På samme måtesom vi blir kjent med alle de andrepersonene vi tar del i livsløpet til.Når fiskerbøndenes forsiktige livblir utfordret av sjømannen Augustslivsbejaende påfunn, må vi le, gråte ogle igjen.Jeg kan selvfølgelig ikke gåLandstrykere etter i detaljer. Bokener mesterlig fylt av merkelige ogspennende episoder. Men en hendelsemå jeg nevne. Det er da Edevardtilfeldig møter den litt eldre LoviseMagrete Doppen og redder en avsauene hennes ned fra fjellet. Detkjærlighetsømme møtet er så vakkertog gripende fortalt, at jeg den dagi dag, 60 år senere, igjenkjenner desamme følelsene som jeg opplevdesom tenåring. Jeg ser det som heltsannsynlig at Hamsun, som varomtrent på min alder da han beskrevkjærlighetseventyret, gikk dypt i sittindre for å fremkalle den uskyldigeerotikken.Når boken er lest og lagt til side,blir den likevel ikke lagt bort. Denforblir på forunderlig vis værende hososs. – P.S. Som et apropos: Jeg harbenyttet meg av kursiv et par ganger.Jeg må være glad for at Hamsunikke leser dette – han mente det vartalentløst å ty til denne effekten.Til slutt vil jeg utdype mitt synpå forfatteren Knut Hamsun – ogprivatmennesket Knut Hamsun.Da den meget unge Knut ble fortaltom hvordan England, med sindominans over verdenshavene underNapoleonskrigene stengte norskehavner og skapte hungersnød i Norge,vokste et ulmende hat i ham. Detforble der livet ut. Det kan fra tid tilannen gjenkjennes i forfatterskapet.Etter hvert får Knut Hamsun et navnute i verden. Men verken USA ellerEngland viser særlig interesse. EtterMarkens grøde og Nobelprisen blirhan i engelsktalende land sett på somen «one-book-writer». Slik var detikke i Tyskland. Landet fikk i 1918Versaillesfreden mot seg, men da varforfatteren Knut Hamsun forlengsttatt vel imot der. I Tyskland ble hanpopulær. Etter nåtidens målestokk enprimakjendis.Landet kom raskt på fote.Tyskland fikk igjen en plass påeuropakartet. Men Hamsun ser ikkeden faretruende nazismen som byggesopp. Han ser lederskikkelsen Hitler –som trer frem med den autoritet somforfatteren Hamsun langt tidligerehadde lagt i noen av romanidealenesine. Knut Hamsun ble ikke nazist.Han hadde for så vidt, med sinebestemte holdninger, vært det helelivet. Så ble han innhentet av de tyskenazistiske ideene.Litteraturstafetten lar jeg gå videretil Strandveiens sjarmør, Finn RobertJensen, og håper han tar den imot.Finn Robert kan neppe fortelle fraboka Gunnar «Kjakan» Sønsteby, forden innrømmer han at han ikke harlest.Jeg takker Vera Olsnes foroppfordringen, for på grunn av denmåtte jeg med flid vurdere minfavorittroman.P.S. Landstrykere har to oppfølgere– August og Men livet lever.Gustav KramerStafettpinnen gårvideretil Finn RobertJensen44 PENSJONIST-NYTT 2/2009 PENSJONIST-NYTT 2/2009 45

Et funn for voksneDrøbakpatrioter«Du deilige Drøbak» er denforlokkende tittelen på en flott boksom nå foreligger. Undertittelen er«Viser og vers om og til småbyen»,og Drøbak Rotary Klubb står somutgiver.Redaksjonen består av tre gladesjeler fra Drøbaks aktive revymiljø,nemlig Øystein Øystå, OskarKvåle og Gerd Holtnæs. Bokenrommer over 150 viser inspirertav Drøbak-miljøet, og er det reneoppslagsverket for den som gjerne vilhuske tilbake og nynne med.– Her er tekster fra nesten 150år tilbake i tiden. Mange forfattereer representert, for eksempel erMacAndrew godt representert, ogmange vil huske signaturen oJo, OttarJohansen, sier Øystein Øystå, som tokinitiativet til utgivelsen.– Inspirasjonen kom fra enkonkurranse i Ni-timen i NRK, omhvilken norsk by som kunne skiltemed flest hyldningssanger. Drøbakdeltok ikke, men vi tok opp hanskeni ettertid, og har slått NRK-vinnerenÅlesund ganske klart.Riktignok er det ikke barehyldestsanger i «Du deilige Drøbak»,sier Øystå. –Mange av tekstene erhentet fra lokalrevyer, og der kanman jo være ganske hard i klypa.Men kjærligheten til vår egen småbyskinner igjennom hele veien. Deter nærmest merkelig at denne lillehusklyngen ved Oslofjorden harrommet så mange Pegasuser, menerhan.Og legger til at «Du deiligeDrøbak» er å få kjøpt i byens bokhandler,både hos Ege i Torggata oghos nb! på Drøbak City. Skulle salgetgi overskudd, vil dette bli brukt iutviklingsarbeidet Drøbak RotaryKlubb driver for ungdom.Også alles venn Olav Sandsmarkhar en finger med i denne utgivelsen,og han har en klar melding til allevoksne venner av Drøbak: – Løp ogkjøp!Ferie i Frogn eldresentersommeren 2009Frogn eldresenter blir stengt i 2 uker f.o.m mandag 20. juli– åpner igjen mandag 3. augustFotterapeut Marie Fayyaz har ferie i3 uker f.o.m mandag 6. juli – tilbaketirsdag 28. juli.Frisør Gunnveig Aasheim har ferie i4 uker f.o.m onsdag 1. juli – tilbaketirsdag 4. august.Aktivitør Sissel Johansen har ferie i 4uker f.o.m. mandag 20. juli – tilbakemandag 17.august.* * *Utvidet fotpleietilbudFotterapeut Marie Fayyaz utvidertilbudet sitt med flere timer iEldresenteret. Marie er autorisertfotterapeut og kan også behandlediabetikere.Tilbud om fotpleie i Eldresenteretgår til pensjonister og uføretrygdede.Timebestilling:Telefon 64 90 61 89 eller 64 90 61 85Kontortid 8.00 – 15.00Daglig leder Britt Marit Roxrud harferie i 4 uker f.o.m. mandag 13. juli –tilbake mandag 10. august.Leder for frivilligsentralen AnnikenUrianstad har ferie i 3 uker f.o.m.mandag 29.juni – tilbake mandag 20.juli.God sommer til alle!Frogn U3A høsten 2009Foredrag på Eldresenteret:3. september:Per Egil Hegge: «Russland»1. oktober:Thor Arne Prøis: «Thaliban»5. november:Jan Våge: «Drøbaks arkitektur ogstilhistorie»3. desember:Olav Njølstad: «Jens Chr. Hauge –mannen og myten»46 PENSJONIST-NYTT 2/2009 PENSJONIST-NYTT 2/2009 47

B-PostAbonnementReturpostadresse:Frogn EldresenterP.boks 328, 1441 DrøbakFROGN ELDRESENTERNiels Carlsens gate 20, Postboks 328, 1441 Drøbak, Tlf. 64 90 61 85Hårpleie: Tirsdag, onsdag, og fredag kl 09.00 – 14.00Fotpleie: Tirsdag, onsdag og fredag kl 09.00 – 15.00Retting av tøy: Onsdag kl 10.00 – 13.00Arbeidsstue: Tirsdag og onsdag kl 10.00 – 14.00Kafeteria: Mandag, tirsdag, onsdag og fredag kl 10.00 – 13.30Middag: Hver onsdag og fredag kl 12.30 – 13.00Bridge: Hver tirsdag, begynner kl 10.00Transporttjeneste: Onsdag: Påmelding i EldresenteretTurer: Annonseres spesieltKursvirksomhet, teater og konserter: Annonseres spesieltVeiledning i bruk og stell av høreapparater. 1. mandag i månedenHobbysenteret i Kirkegaten: kl 08.30 – 12.30Tiltakene tilbys alle pensjonister og uføretrygdede i FrognRing 64 90 61 85 eller kom innom EldresenteretKontortid: Man-fre 09.00-14.30. Torsdag stengtGrafisk produksjon: Trine Suphammer as • Trykk: Merkur Trykk AS