Valbergtårnet - Museum Stavanger

Jan Hendrich LexowEn gang var Stavanger bycn mellomdomkirken ogvalbergtårnet. Fremdeles erdet disse to bygg som fremfor noen andreer med å gi byen dens visuelle identitet.Som monumenter er deres verdi synkendei omgivelser med stadig hoyere bygg, mennied vcrdieiic knyttet til begrepet fortidsminneforliolder det seg tvert om. Allercgulcriiigsplancr som bcrorcr byens sentrummå vise pietet og hensyn når det gjclderde to byggverkenes plass i bybilledet.De har viert og er blant byens mest markantekjenncmcrker.Mens donikirkens historie strekker segover vel X60 år har Valbergtårnet bare 137år hiik seg. Men det hadde en forgjengersom fikk stå i 1Ot1 år.Det iiåvrrcndc tårncts fremtidige furiksjoner uviss. Det er dog helt klart :ithcgrunnclscri for å hygge det var at detskulle tjcric hr;innvaktcn og vare et sentrunifor vcktcrnc og horgervakten. Mendet er ikke uten videre gitt at brannvaktallcnc vilt foriiiilcdningen til at det forstctårrict hlc rcist. Slik kildene til bygningsliistoriciiforeligger er det nodvcndig å trekkeinn riksliistoriskc og datidens milii:crstr;itcgiskcovcrvciclscr for li forstå livorfor bycntok ilciiiic oppgivcri på seg.Spinrsniilct er on1 det forste Valbergtirneihlc rcist som ledd i laildets krigsforhc-rcdclscr eller som et braririv;ikttårn? Ellerom det skulle tjene begge formål?Når det gjelder det farste altcrnativetfor oppfaringen 1658 var situasjonen p3riksplanet preget av krig og krigsforbcredelser.Under krigen mellom Englarid og Nederland1651-1654 var D;itiinark-Norgealliert med Nederland. nicn etter frcricn iWestminster ble det sluttct cii etigelskdanskvennskapstraktat som i rciiliteteiivar et forberedende skritt til et rc\.;insjcoppgjormed Sverige etter deti ydmykendefreden i Brinmsehro 16-15 da h1.a.Norge mistet Jemtland og Herjedalen. Veditingarigen til 1657 blc niyiitliglictene iNorgc pålagt å forsere uthyggirigcii av fcirsvaret,og ny krig med Svcrigc hlc crklurtI. juiii siimme år. Rcsultatct iiv krigen v;irciinå iner forsmedelig etiti i l645 idet Norgcved freden i Roskilde 26. februar 1658 bledelt i to ved avståelsen av Troridlijcms len.Siininle høst brot krigcn ut pånytt og vedfrcclcn i Københavri 26. iii;ii IhhO fikkNorgc de grenser det har hclioldt til idag.Om forsvarstiltak i Stavaiigcr i de uroligeArctic under Kristi;iii IVog Frcdrik I11vet vi at iallfall fro 1635 hiidtlc hyeri eiircgular horgervcpriiiig. Mcii gciicrclt varforsvarsfc>rheredclseiie i hycii svake. Idesember Ih33 11Ie hefalt ;it Iiycii skulle

Valbcrgtårnct 1716. U. F. Aagaard del.Ulrik Frederik Aagaard var byskriver i Stavanger i 31 år og senrc sorcnskrivcr. Han var utdannetlandmåler og karttegner. Han målte opp brannstrøkct i Østcrvåg cttter brannen 28. mai 1716 der89 Iius strgk med. Tegningen av IArnet skriver seg fra dcnnc oppmålingen. Ti år senere levertehan dct forste kjente kart over Stavanger.byggc et blokkhus på Kuholmcn inncn 6uker, men fem år sener var dettc cnnå ikkegjort. Skansen på Kuliolmen ble oppførtmellom 1643 og 1648 med 17 kanoner ogiallfall 1644 var blokkhuset på plass.Under krigen mellom England og Nederlandgjorde JØrgen Bjelke en rundreiseangående norske festninger og innbcrcttct1653 til kongen at de gamle hovcdfcstningeneog blokkhusene i kystbyene straksmittc settes istand. Året cttcr bie det utlignet1 rd. pr. fullgård til festningsbygning ogadel, geistlighet og borgere ydct bidrag tilbyggning av skjærbåtene. Fredsavtalen1654 mcllom England og Holland satteimidlertid en stopper for alle videre forsvarsforberedelserinntil man ved inrigangcntil 1657 som nevnt igjen forscrtcrustningene med tanke på ny krig medSverige. 1 Det er grunn til å anta at beslutningcnom å byggc et vakttfirn fliklbergetvar ct av lcddcne i byens forsvarsforberedelseridet man også fryktet ny krig mcdEngland. Byen hadde både i 1656 og 1657en lonnet landvakt for ankomne skip, enmanil som slimtidig tjente som konstabel

på Skansen. Ved å bygge et vakttårn p6Valberget ville man på et tidligere tidspunktkunnc iaktta skip på vei inn til byen,og ved å utstyre tBmct med en såkalt "stormklokke"kunnc borgervepningen varslesumiddelbiirt. Samtidig kunne klokkenvarsle om brann.Det forste spor om beslutningen om åanskaffe en stormklokke finnes i byenskemnerregnskap for 1656. Her anforerrevisjonen at byskriver Sgren Pedersen.har levert 50 rd. til sin etterfølger byfogdHans Pedersen "til byens Stormklockc".Da denne året etter avlegger regnskapethar han ctter befaling utlevert 40 rd. tilklokken, og da regnskapet 1658 redegjorfor byggingen av thmet anføres at klokkenifolgc bronsestoperens hosliggende kvitteringkostet 110 rd. inklusive frakten. Desistc 20 rd. var hos borgermester HenrickHansen "riff Borgermester och Raads middel".3Klokken vrir fra forst av tiltenkt en langtbeskjednere og mindre effektiv plass enn iet eget t6rn. Byggeregnskapet fortellernemlig om en liten utgift på 15 sk. for"Gauleii pari Rriadstuen igjen at giore ferdigsom bleff udrcffuet, den tiid Klockenforste gring schulle veret hengt der. Forbord och Spigcr der til for Penge 0-0- 15".Det sier seg selv at slik bebyggelsen i byenvar fordelt på dette tidspunkt lå Valbergetlangt mere sentralt enn rådhuset ved sidenav clomkirken.Det cr ikke lett å folge bcslutningsprosesseni hycris Icdclsc på dette tidspunktidet rcttsprotokollcne fra 16.11 til 1662 ikkcer bevart. En avskrift av byens vedtekt frii16.14 fortcllcr clog at vaktholdet Iiver ririttskal bestå av fire "mondige karlc" hvoraven skal vxre hovedsmann og "svoren borger".-' Om vinteren skal det ringes pB vaktkl. 8 om kvelden og av igjen kl. 4 ommorgenen. Om sommeren skal vakten vareto timer mindre. På forordnete steder skalhver time ropes hva klokken er. Denneniittevakten var en personlig byrde forbyens borgere og man valgte vanligvis åsende stedfortredere eller avgjorde vaktpliktenved en fast årlig avgift. Dette borgervernetsplikter spaltes litt etter litt frahverandre til henholdsvis byvakt og byforsvar.men ennå skulle det gå mange år forbyvakten ble overtatt av lonnete vektereunderordnet byfogdeii.5 Byvakten fungertesom både politi og briirinv;ikt.Da man ikkc hadde egeri viiktklokke i1644 har antakelig markeringen iiv vakttidencskjedd ved hjelp averi iiv kirkcklokkene.Byvaktens plikter angitt i vedtektenefra 1644 er de samme som i byvedtektenefra 1594. hEn indikasjon på at man i de uroligcårene kanskje planla A opprette ct profesjoneltvekterkorps slik som i Bergen. Tensbergog Trondhjem 7 er ;it Viilhcrgtr"iriiet iregnskapet for 1658 kalles "Vcgtertornct"og klokken i 1657 krilles "Wrigtkloken".Videre at det i lensherre Henrik Belows tid(1663-1673) ble laget 5 morgenstjerner.som er vekterens våpen. 1670 viir der bare2 igjen. begge ubrukelige. *Ve tilgjengelige kildene foricllcr ellers;it hyeris fors\.arsforhcrcdclscr foregikk irykk og napp. Blokkhiisct p6 KallirinirncrenIiadde I(i44 17 kanoncr som 1665 bleovcrfflrt til Akershus. 'l Fflr l648 ble 4jernkarioner og 8 koppcrkiitioiicr ovcrfort

frri fengslet ved kirkcgr'irdsriiurcn påKongsgård til blokkhuset pQ Kuholmen. InKemnerregnskapet for 1656 opplyscr ombygging av vakthus pA Viilhergct og Kuholnienog om innkjøp i Bcrgcti iiv 15 pd. krutttil blokkhuset pi? Holmcii. 1(>58 settes stakittenepå Skansen isiaiid iiv Bjorn Timmcrmannetter at dc viir ~icdhl~st. ogsammc Gr blir irinkjc?pt c11 trornmc. Denblc brukt hvcr morgen og iiftcri iiv Hcrining13richniand i -i måncdcr frcrn til I. mrii 1659mot 1 rd. pr. mnd.Videre vct vi at i 1658. 1059 og 1660riir'itte 1,yens borgere hiise cri ilritgon-skva-dron på opptil 50 ryttere. 11 Etter freden iKøbenhavn 26. mai 1660 scr det ut til atgarnisoner1 hlc opplist.Når hycns Icdclse gikk inn for å byggcet tdrn for klokken istedenfor å henge deni gavlen på rådliusct loste man alarmproblemctvcdrørciidc ficndeangrep og brannpå sammc måte som påbudt i MagnusLagabgters hylov fra 1276. 1 Bergeii varbyens ildslukningsklokkc og to faste tårnvcktcreplassert i Nikolaikirkens tårn. 12 IKøbenhavn var hrannvakten plassert i kirketårnene.2. Vckicr CA. IXOI).k ;tv (i. L;iIidc cticr J.

Valbergibrnct 1829. Utsnitt fra E Fearnlcys malcri ;tv byen sett fra Ledaal. Foto: Siv Egcli.Rcgnsk;ipct fra 1658 angående byggingenav de førsteValt)ergtårnet er megetdetaljert og viser en samlet utgift inklusiveklokken p3 150 rd. 2 ort og 22 sk.Det ble hygget trapp opp mot det 8-karitetetåriict. og tårncts fundament ble solidoppmuri ;rv to mann i seks dager. Fundamentethlc pl;issert på det høyeste puiiktctpi hcrgct. litt syd for det nåvaereride ti'irii.Av ni;itcri;ilcr mcdgikk 15 store hjclkcr ogden iicdrc dclcii hlc tckt med 70 godekjøpniiiiirisl~orcl. Til tårniakct ga hyskrivcrSeren Pcdcrscri 12 sperrer a 9 nleii og titkcilile tckt med 48 tørkede Iiorcl. Dereri fikkjcriilås med 4 nuiklcr. og inni tårnet blelitget en trapp. Etter ilt klokker1 vilr Iierigtopp mi'itte Thomas Smed Icggc pi'i 14 merkerjern på kolveri da den viir for spinkel.Pil tilrncts topp ble aiihragt en stake medfley og knapp. Arbeidet gjorde sniedeiigr;rtis, og da smijernsarhcideiic var på plasshlc de itialt. Eii toriiie tj;erc niccigikk tilslutttil å ijxrehre tirnct.Det sier seg selv at et slikt i;'irri pil clennepliissen i det stavaiigcrskc kliriia villeireiigc stadig vecllikclioltl. 1 de 196 rfrciie

det fikk stå måtte byen gang på gangbevilge midler til repariisjorier og vedlikehold.Slaget på Bergens våg 318 1665 var en avårsakene til at det Iiøsten 1666 ble åpenkrigstilstand mellom Diiiimark-Norge ogEngland. I Stavanger råtlstucrett møttekiiptein von der Linde (281.1) med ordre frastattholderen om å befeste bycn, meniverksettelsen av denne bcfiiling trakk uttil 1011 1667. Da påtok borgerne seg bådee\*entuell innkvartering, viikthold og forsvar.12 mann skulle hevepnct med gevierog klar med 5 skudd gå viikt eliig og natt påSkansen. og kemnere11 fikk ordre om strakså hygge en vaktstuc, I0 x 10 ;il. '"mdenne vaktstuen ble bygget er uvisst. Krigstilstandensluttet nemlig siimmc Ar.Gyldcnløvcfeidcn 1075-79 mcdfgrtcikke endringer i bycris forsviirsbcredskap.l3orgervepnirigen Ii:idcle fri1 1606 borgerligoffiserer og et fast stadskaptcinven..Hva som til å begyririe med viircii byrdefullplikt ble senere en piirritlepost. Opprettlioltlclscnav rcttsorden iniicii hycn forble dogen viktigere oppgave enn fors~iir av byensornr5dc. Om ValbcrgtArrict er kildenetause inntil 1699. Dii opplyses ;it Aret forvar reparasjon av klokkcii tiikscrt til 14 rd..niens omkostningciic liikliisivc rcp;irasjoiiil\. t5rnct med bord. tjicrc. jcrii og Ignn iiltgminermann og smctl iiili koiii pA 50 rd. 1.'Reparasjonen av klokkcii viir iniidlcrtidforgjeves. for 1811 1703 hcvilgct bycn JOrd. til omstoping it\. klokken "dog atman fiirst skulle indhcntc. hv;id enhver aftlcririe bys ht5iforncmmc. soiii i rii;iiitlt;illetikke bliver iriddraget, siiii og de her tioeiidekgl. betjente godvillig til ilct s;irnriic viludgive. 1s3011 1705 bevilges 36 rd. tilomstøping av "den brostfeldige Valbergklokke- - - saasom samme klokke er ennødvendig ting for byen og aldeles umistelig".Måncdsl@ytniint Jakob Brun besørgetomstøpningcn i Holland. Han ville imidlcrtidikke utlevere den fdr han fikk erstattetsitt priviite utlegg på 31 rd. i tillegg til de58 gylden som lirin hadde fått med seg. IhEtter utbruddet av den nyc krig medSverige i oktober 1709 fikk borgernepålegg om å gjøre Skansen klar til forsvarog å forsyne seg med "en god flint, kårdesamt tilhorig krudt og kugler, at de. omnogen ruptur skuldc paakomme, altid kanvare frcrdig, niiitr ile af stadskapteinen bliveradviiret og trommen rores." Videreskulle veciviirdciic på Tasta og Randaberggjøres klare. 17Ovcrrådniaiiii Liiuritz Smith påtok seg imars 171 1 å swgc for reparasjon a~viilhergtarnctfor hc\.ilgctc d rd. Trengtes detmere. kunne hi111 legge ut mot refusjonneste dr cticr iivlioldt takst. IX Vctlutgangeri iiv irct Iiiidde han fått inn I rcl. 5ort B sk. foruten sin egen og ElisiihctliSechusciis del pii 2 rd. Lofte om ytterligereprivate hidritg pil ialt 9 rd. 3 ort forelå "tilValbergtaiirncts ophyggclse af nyt". 1' Ialtskulle iiltsA utgiftene til tårnet bli vel 26 rtl.Det cr tross tlcitc Iigyc beløpet ikke talcom et helt nytt tdrii. Utgiften 12 år tidligerevar jo tlohhelt sd stor. De bilder vi hiir iivtårnet fra 1710 og frcmovcr viscr ogå fullovercnsstcriirnclsc med opplysningene ibyggcrcpnskiipct 1658.Det er iisikkcrt fr;) hvilket ticlspiinkiborgcrvcpriingciis viiktplikt er ovcrfBrt tilkist iirisiittc vektere. FBrste gang iittclcii

dukker opp i kildene er 3/12 1691 dii HendrichBoudevin benevnes vcktcr. Han varmed i julcvaktcn bade 1685 og 1694. På St.Thomas-dagsmøtet 1697 er rådstuetjenerJ~rgen Vincentscn vaktmcstcr som sammenmed de andre vcktcrc skullc ha 1 ortav hver bofast mann i kvartalct.Samtidig med den storc rcparasjonen avt5rnct i 1711 fortcllcr bytingsprotokollen atvaktmester Vinccntscn "liavcr hcrcftcrsom tilforn om Nattcn stcdsc udi Viilbergtaarnetat contincrc med Ringcn paa og afVagt saavelsom Klokkcslag hver Time omNatten med videre han efter den gamleSkik og Sædvane bor at paagte. Og tilGadevagt herefter for at raabe Timernc.Byen over bekikkes hermed paa min hoygunstigsteOvrighedes Behag efterfolgcndcPcrsoncr. Jens Nilscn. Lars Olsenog Peder Berntsen, hvilke personer mig oghaver at være assisterlig. naar og da jegdem enten ved Justitien eller Politienkundc have fomodcn. hvorfor de niudcrenhver her i Byen 12.16,20 i 24 sk. diinskcom Aaret eftcr cnhvcrs Tilstand som scdvanligværet haver. De bor og flittig passcValbergt5riict under bygging. k1.W. Atkinsons litografi 1850. Stavanger kluseum.

paa at ingen Brogning, Bagning eller Vaskblifuer foretaget efter at der er ringet paaVagt, forend der i Taarnet med Vagtklokkener af Vagt ringet om Morgenen" .22Av dettc fremgår at vekterinstitusjonennå var fast etablert. To år senere haddeAbraham Nordmand påtatt seg å blåse itrompet fra tårnet p& alle høytidsdager "tilByens Honeur."23 N3r han gjorde dettemente lian at han kunne ha gratis plass pået pulpitur i kirken for seg og sin kjæreste.Han hadde tatt borgerskap 1712, menoppsa dette allerede 5. mai 1714 og forlotbyen. To år sener ble han inspekt~r overperlefangsten på Jaren.Brannen i Østervåg 2815 1716 forandledigetat borgerne forlangtc at vakten på Skansenog i Valbergtårnet om vinteren bare skullebestå av 5 mann da man måtte formode åvzre fri for fientlige anløb "allerhelst ogfor dcnd skadelig ildcbrand i en temmcligdeel av byen er ofvergaaen, saa dend partisindbyggere hidindtil for samme vagt harvacret fri formedelst dcris slette tilstand, ogresten som cr conserveret fra ildebrandenej magter stiirre vagt continuerlig at udredc."24Yttereligere detaljer angSende vakrtjenesteni tårnet gir vedtaket 1611 1720 ibytinget.25 Vaktmester Sakarias Rasmussenskal sammen med Peder Ommundscnvare vakt i tårnet. Når den ene av demroper ut klokkeslettet skal den annen forblii tårnet. Dcrncst oppnevnes Iver Nielsenog Ommurid Jakobsen til vektere. De skalviere gatcvakt om vintercn fra kl. 8 omkvelden til kl. 4 om morgenen og om sommerenfra kl. 9 om kvelden til kl. 3 ommorgcncn til hvilke tider vaktmesterenskal ringe på og av vakt. Hver timc skalklokken gjenta slagene fra domkirkens ur.Og i tilfelle brann skal han som vanlig"klocke" med klokken og gi tegn fra scg itårnet på hvilken side av tårnct brannen er.1736 får bycn en brannordning i henholdtil et reskript av 25/11 1735 som påleggerbyene å lage en ~lik.~WaIbergtårnets funksjonpresiscres i 8. post. I tilfclle brann skalnaboene være forpliktet til straks å varsletårnvektercn og ~vrigheten. Tårnvekterenskal om dagen vise med et flagg og omnatten ved en lykt på en stang hvor brannener og begynne å kime med klokken.Når de andre vekterne blir oppmerksompå alarmen skal de bruke sine vekterfl~yterog banke på dørene til braniimannskapene.Hvis brannen ikke er synlig, skal detikke ringes, barc varsles til øvrighctcn ognaboene. Om nødvendig kan myndighctenederetter beordre klcmting med bådeValbergklokken og kirkcns klokker og atbyens tambur mater opp og gjør alarmmed trommcslag.Egen vekteranordning fikk bycn i 1727med nøye atigivelse om når det skulleropes på Valbcrgtårnet og på gatene. Atden ikke alltid ble etterfulgt, er en annen~ak.2~I anledning Christian VI'S besøk i bycn1818 1733 ble både tårnct og Skansen reparert.Utgiftcnc til tårnet var en bagatell iforhold til de 173 rd, til Skansen. Det varbarc klokken som trcngtc ~tbedring.?~1 løpet av 1700-årene blir antallet fastcvektere 6, derav i 2 i tårnet og 4 p4 gatenc.29Kildene er ellers tause inntil manunder krigstilstanden i 1813 foretar enl~ovedreparasjon.~~~

Valbcrgtårnct 1860. Utsnitt fra Monscns akv;rrcll. Stavanger Museum.Branntaksten 1817 gir en presis beskrivelseav tårnet: Dct cr Skantet av bindingsverk,har to etasjer og tak av bord medtakpanncr "og derover Seildugs Træk."Dette siste må vare en nødforanstaltningp.g.a lekkasjer. Taksten er på 300 rd.hvorav klokken alene utgjør 100 rd. Framalerier av byen vet vi at tåmets tjærefargeiallfall fra 1820-årene var erstattet med rødmaling.1837 er den samlete taksten 320spd. mens vakthuset på Skansen er takserttil 210 spd.32En fast utgift til tårnet er tran til nattvek-ternes lykter. FØr 1829 sto to brannkanonernedegfor tårnet, men dette året foreslobrannsjef Feldthus å plassere en 3. her.33 Ihans fortegnelse fra 1841 over byens brannredskaperopplyses at tårnet hadde lykt ogflagg på hver sin stang, en brannkanon gittav Jacob Kielland & Son til dette bruk, 3kardusladninger med krutt, et krutthom,cn ansetter med visk og noen forladninger.34Vekterne søkte 1829 om å få et par skoom året og om lønnspålegg, men beggedclcr ble nedstemt. Derimot vedtok man

året etter å utvide nattvakten i tiirnet omvinteren fra 8 til 13 timer etter forslag frahrannsjefen, og for deitc skulle vekterneha I spd. i tillegg pr mnd. Like etter okesbevilgningen til tran. 1833 søkte branninspektørFeldtliuus orn tlcrc gatevektere,men både denne saknaden og fire gatevektcreshØnn om Iioyere lønn hlc avslått. Datårnvekter Zacharias Sanne søkte om pensjoni 1829 etter 19 års tjeneste ble detteinnvilget med 24 spd. i årlig pensjon sålcngc hans hustru lcvcr.3sTårnvaktens effektivitet var noe tvilsomidet det het seg at storbrannen på Holmeni 1833 vesentlig skyldtes at vekterne varsovnet.xhDet hartc med til vekternes plikter åsynge vcktcrvcrscne i forbindelse medutropingen iiv klokkeslettene. De eldsteversene skrev seg fra 1683. I Stavanger hlcde sunget inntil juni 1851. Den variantensom Carl Lous denga i "En StavangcrskCicerone" 1868 er stort sett identisk medden kobenhavnske fra 1713.1 bortsett fra kl.10-verset. Hvorfra dette verset er hentet erdet ikke lykkes mcg S påvise."Viilbcrgtirnct 1916. Foto: G. W;irchcrg.

Versene var så populare at de både iKøbenhavn og i Bergen ble utgitt som 1Øsbladtrykki begynnelsen av 1800-Arcne.~~Lous gjengir versene slik:Kl. 9Kl. 10Kl. 11Kl. 12Nu skrider Dagcn underOg Natten vælder ud,Forlad for Jesu VundcrVor Synd, o milde Gud;Bevare Kongens HusSamt alle MandI disse LandFra FiendensVold og Knus!Fra Dagens Strid og Moic,Fra vilde Lysters StridI Jcsu Navn hvert oieTil Hvile lukker sig.Naar Dommens Klokke slaar:Skjank da. og Gud!Din frelste BrudDen Fred, som ei forgaar.Gud Fader os bevareDe Store med de Smiia!Hans hellig' EngleskareEn Skandse om ossstaa!Selv vogter Han Byen vel;Vort Hus og HjemHaver Gud i Gjem,Vort ganske Liv og Sjal.Det var ved MidiiritsTideVor Frelser Han blcv fødtTI Trøst alverden vide,Som ellers var foriidt.Vor Klokke er slagen Tal\:Med Tunge og MundAf Hjertens GrundBefaler Eder Gud iVold!Kl. 1Kl. 2Kl. 3Kl. JKl. 5Hjxlp os, o Jesu kjutre,Vort Kors iverden herTaalmodclig at bare:Dcr er ei Frelser flcr!Vor Klokke cr slagen EtRak os Din HaandOTrostermand.Saa vorder Byrdcn let!Du milde Jesu lille,Som haver os s;ia kjar,I Morket fijdcs vilde.Dig ske Lov, Pris og Ær'!Du værdig HelligaandOplys Du os Evindelig,At vi Dig skuc krin!Nu skrider Nattcn sorte,Og Dagen stunder til,Gud, lad dem blive borte,Som os bedrove vil!Vor Klokke er slagen Tre.O Fader fromTil Hjalp os kom,Din Naade os bete!Dig, evig Gud, skc Ærei hoie Himmclkor,SomVægter vildc vareFor os, paa Jorden bor!Det ringer nu af Vagt;For en god NatSig Herren Tak;Tag Tiden vel i Agt !O Jesu. Morgcnstjcrnc!Vor Kongc i DinVoldBefale vi saa r crnc,Bliv Du hans Sol og Skjold!Vor Klokkc er slagen Fem,

Kom blide Solfra Naadens PolOplys vort Husog Hjem!Henimot midten iiv 1800-årene ble Valbergtårnetmer og mer skrapclig slik at detmåtte forsynes med stetter rundt omkringfor at både vekterne og beboerne i husenepå Skagen kunne føle seg trygge overfor enkatastrofe under vinter~tormenc.~'Brannalarmen ved bruk av kanoneneviste seg meget effektiv 27/12 1841 i anledningbrann i baker P. Engenats' hus påhjørnet mellom Urensgate og Seregaten.Det lyktes & begrense brannen til dette enehuset. Men i februar og mars neste år harStavanger Amtstidende en rekke innleggom hvor dårlig vaktholdet Det hevdesat vekterne ikke kommer ut kl. 3 fordi desover slik at man på grunn av brannvaktenslikegyldighet i de fleste kvarterer har opprettetprivate brannvakter, "det vil indjagelangt mindre Skræk, at blive opvakt afsaidan Patruille, end ved det frygteligeBrandskud."Det uttrykkes misngyc med hr;inrirundgangsvaktensom skal holde gate- og tårnvekternei aktivitet på sine poster. Det varvanlig å leie stedfortredere til denne plikttjenesten,og de besto ofte av "mislige Personer".Antallet vektere ble øket med 8 påprivat initiativ. Et innlegg i StavangerAmtstidende 15/12 1844 foreslår å opphevebrannrundvakten og istedenfor ansette 6nye gatevektere. Vekterne skulle ikke ropeklokkeslettene og synge vekterversenegående, men stå stille og hiire rope klokkeslcttct.Dessuten foreslås bruk av kontrollurnår brannrundvakten oppheves. Inn-senderen vil spare endel utgifter både tilnytt vakttårn og til vaktsiue for rundvakten.Når saken om eventuell ny vaktordningnå ble aktuell skyldtes det at Valbergtårnetnå var så skr@pclig at det ikke kunne nyttesinntil et nytt tårn ble bygget og at manderfor straks måtte foreta en foreløpigreparasjon. Branninnspektør Feldthuusforeslo i 1844 oppfering av nyttvalbergtårnledsaget av tegning med beskrivelse og kalkyle.Mens behandlingen av dette forslagetble utsatt inntil videre vedtok formannskapetden forclepige reparasjonen av detgamle tårnet. 22 spd. 48 sk. ble bevilget.Feldthuus foreslo også at man som tidligereskulle ha dagvakt i tårnet og at antalletvektere ble cnket fra 7 til 9. Derved oppnåddeman iit vekterne kunne passere toganger i timen i sitt "Raabedistrict.Forslaget om nytt tårn ble oversendtden bygningskyndige kaptein Georg Croger,men han kunne ikke godta tegningenog kalkylen. Man henvendte seg derfor tiltollinspektør Schive. Saken ble etterlyst påmotet 2713 1846, men først 27/11 1847 fikkmyndighetene beskjed om at Schive p.g.a.andre forretninger og sykelighet haddereturnert saksdokumentene. Imidlertidhadde kjapmann Christian Gabrielsenskaffet tilveie frii mellebygger P. Olsen enskisse til tårn "i Windglleform". Formannskapetsmedlemmer hadde fått se og4dcttc forslaget, men meningene var delteom tårnet skulle byges av stein eller trc.Begge alternativer ble sendt til nærmereutredning. 2811 1848 fikk Frederich Peterseni oppdriig il fremlegge utkast til nytttårn, og da dette forelå i møtet 43 dager

K. Kiiiidscris oppmåling avValbergtdrnct 1933. l-lldytlcn til spirets topp: 26.66 iti.17Ark 2 - >lureet

senere. fant man det "fuldkommcri tilfredsstillende."Mari vedtok å ovcrscridcutkastet gjennom ordfflrcrcn til byfogdHalvor Christensen, "for ved hans Bisiondunder hans Ophold i Lhristiiiniii ved Stortingetat faae den forn~dnc Tegning medOverslag og Udkast til de forriødric Coriditionerfor Taarriets Opførelse \,cd 1,icitiitionaffattet med en duclig Architcctit."Før der skjedde noe videre mcd det riådødsdomte tretårnet får vi vite at clct viirutstyrt med ei ur. Urmaker Torgcr Torgcrsenhadde nemlig i juni 1847 og i januarAret etter reparert "Uhret pna Wriltiergtaiiriiet."10112 1848 utbetales 3 spd. til siickkcrJoliari Balclieri for en riio

fullforcs samt overveie om det kunne laseg dare å anbringe en fyrlykt i tårnet og itilfelle komme med forsl;ig til de nødvendigeendringer i planen. 314 s.3. vcdtokman å anmode havnekommisjonen om åuttale seg om flytting av fyret på Tungenestil Valbergtårnet. Noen dager senere fikksmed Peder Oftedal i oppdrag å hentefyrapparatet for å prove det fra Valberget.Langberg hadde laget et forslag med flatttak med fyrlykt og dette ble vedtatt med 20mot 15 stemmer. Da dette ikkc ga endeligsvar i henhold til 839 i formannskapslovcnmåtte saken opp iden. Mot en stemmebesluttet man da å innhente arkitektensmening om forslaget. Dessuten ville manhøre hvad Iian mente om å bruke gråsteinistedenfor tegl øverst. Man var kommet tilat steinen som ble brukt ga så jevn sideflateai det ikkc skulle være nødvendig å sementpussetårnet. Et flatt tak villc innebærebesparelser og "afgive ret anstendigt ogsmagfuldt Udseendc", og vektergangenville bli rommeligere og friere. Det flcrtalletsom hadde gått inn for fyrlykten påtaket antok at det ville bli en rimelig Iøsningog "afgive et anstand'igt og ialfaldikke vanzirende Udseendc". Endelig 011sketman arkitektens mening om livorledestårnct på billigste og hensiktsmessigstemåte burde fullføres.Allerede en måned senere forelå svaretfra Grosch vedlagt 3 nye tegninger. I møte1217 1851 vedtok bystyret å godta hansforslag nr. 3 hvoretter tårnct fullfores medspir og lyktehus i spiret.Anslagene over utgiftene steg stadig. Iniars 1851 gjettet man på 5-6000 spd. og ifebruar året etter bevilget man 3000 spd. itillegg til den forste bcvilgiiingeii på 3200spd. Dette medfdrte to lange og megetspydige avisartikler om tårnct. Spesieltfikk tanken om fyrlykt gjennomgå. "Denskulde erstatte Mangelen af Solen. Maanenog Stjernene, og ved Hjaelp af Tryllclampenskulde den Vandrende finde Veiendennem Orkcnen og Stavanger Bys Gadermed deres Brolægnings uhyre Fordybningerog Vandp8scr."JlFør tårnet var ferdig døde IbytnantLangberg, og mens man ventet på approbasjonav det siste vedtaket om taket ble 8151852 kaptein Christian Torstrup valgt til nyoppsynsmann og regriskapsforer. Han oppdagetstraks at de bevilgete midler ikkevillc rekke, og ytterligere 80() spd. måttetil. Han fikk medhold i å bruke kleber tilbuene over vinduene og i :it kulen og de tomessingsirater på spiret skulle forgyldes.Y. november 1853 var tSrnct ferdig og rundvaktenkunne flytte inn.Det gamle tårnet ble deretter utbudt tilsalg for rivning. Salmaker Ole Olsens budpå 6 spd. 72 sk. ble forkastet mens et budpå 5 spd. fra tre av vekterne ble godkjentetter avholdt auksjon. Byfogd Christenscnsregning for auksjonen kom på 55 spd.60 sk., så dette var en dårlig forretning forbyen. Antakelig endte det 106 år gamletårnet som brensel hos de tre vekterne.Allerede to år før tårnet ble tatt i brukvar det slutt med vektcrncs sang i gatene.I bystyremøtet 2616 I851 fikk de avslag påsin soknad om vekterhus i gatene. mcn tilgjengield ble de fritatt for S syngc vekterversene.Av hensyn til deres helse - somdet tict - ble vcktcrropct innskrenket tilen kort angivelse av klokkcslcttet hver hele

og halve time samt om vinden hver time.Det var dog de som savnet sangen. Eninnsender skrev i avisen 31/10 samme år:"Lad os fea hore som forvægternes Sang."Til gjengjeld for sangen som forsvantanordnet man musikk fra tårnet julaftenog nyttårsaften 1854, og dette forble imange år en fast tradisjon.Fordi ingen av arkitektens tegninger erbevart vet vi ikke hvorledes Iian opprinnelighadde tenkt tårnets tak. Som det fremgårav saksbehandlingen er forklaringenpS lantcrninen ønsket om at tårnet skullefungere også som fyr. Den 8-kantede formenskyltes nok ønsket om å bevare tradisjonenfra det gamle tårnet. Steinen somble brukt - amfibolitisk gneis og litt cdyegneis- overflødiggjorde den pussenGroscli Iiadde tiltenkt. Dette viste seg påsikt å vzrc cn visuell fordel.Vinduene fikk rundbuct overdel hvilketgir tårnet en tilniermet romansk holdning,men på takets skråflater anbragte Groschfire gotiserende fialcr av sink slik at tårnetsprofil ble noe livligere enn i dag. Fialenevar en av årsakene til de lekkasjene somforanlediget at taket måtte endres etter tiår. Spirets vindfløy har årstallet 1852. 1862forteller branninspektør 0. B. Helland ibrev til magistraten at han gang på ganghar påpekt at vann strgmmer gjennomtaket og inn gjennom vinduene slik at gulveti vektergangen oversvflmmes. Vannetrenner ned i rulidvaktstuen og derfra ned inederste etasje hvor det samler seg storepytter.Bystyret ba byarkitekt von der Lippeom snarest mulig å undersøke forholdeneog avgi et cimkostiiitigsoverslag for en repa-rasjon. Han påpekte at feilen dels skyldesvinduenes konstruksjon, dels den galemåten sinkdekningen var utført på. Hanforeslo å anskaffe nye vinduer til å åpnesutover og å fjerne sinktaket. Hele taketburde fA nytt bordtak tekket med engelskskifer. Dette var den samme sort taktekninghan hadde brukt på domkirken. Defire gotiserende fialene foreslo han støpt ijern "hvorved fremtidige Reparationerundgaas", men resultatet ble at fialene blesløyfet. Støpejern hadde Grosch tidligerebrukt til søylene i omgangens vinduer.Flytning av fyrlykten fra Tungenes tilValbergtårnets lanternin ble det ikke noeav i første omgang. Men i møte 20110 1862fore510 havnekommisjonen S flytte fyrappar~tetsom hittil hadde viert i bruk påTungenes til tårnets øverste vinduer motfjorden. Dette ble vedtatt, og iallfall i to årfremover fungerte tårnet med et såkaltsideralapparat som byens havnefyr mellom1519 og 1613.42I årene 18-58 og 1859 forsøkte man forskjelligeløsninger på problemet medbrannvakten i tårnet. B1.a. mente man atdet tok for lang tid for vekteren fra eneventuell brann var oppdaget fra tårnet tilbrannkanonene ble avfyrt. Lønnen var såbeskjeden at det var vanskelig å skaffemannskap som også kunne betjene kanonene.812 1861 skrev politimester Wettergreenat bare en av de nåvrcrende vekterneforstod i avfyre kanonene, og han haddesagt opp.Etter opprettelsen av eget brannvesen1866 og rådhuset var ombygget til brannstasjonskulle kontakten mellom vekterne ogbrannvakten formidles med en bokstavtc-

V:ilt~crglfirtiri iiiidcr sisie krig. Foto: S. voii Krogli.

Icgraf. For å angi Iivor det viir hriiiin skulleman beholde den gamle ordningen medflagg og lykt. men ved ;ivtiilt klokkcklemtingangi i hvilket clistrikt det viir brdnn.4'Dcttc tungvinte systeiiici Iivor også antalletkanonskudd fortiilte oiii hriiririeris stØrclseble snart rivlost av fwst en tclegraflinjeog deretter i IXXI iiv telefon. Kanoiicrieser ut til ii ha gått av hruk kort etterIXffl.Det var bybraniicri 1860 som foranlcdigctendringene her som pi så miingc andreområder i byens liv. Dcii horgcrhrannvaktensom haddc fitt sine regler i reskript av2017 1771 ble opphevet fwst 1872.Byviipnct i scmcrii over iiingiingsdøreiirnctl årstrillet I850 viir iiiiiligcns tenkt iklehcr. Ei1 s\~tcr klct.>crpliitc f'iiiirict uritlergulvet i tårnct har ncnilig tlct siiriinie moti-\,et med Arstall og b!iitlkriiii~, iiicii speil-\rciidt. og kan derfor virre blitt rcfuscri.I'liiten er signert RE soiii star for snekkerog trcskjarcr Rasmiis Eli;isscii (hrgsk. 30101856) hvis far viir vekter.Sluttregningen for hyggiiigcii iiv tårncthlc på 9000 spd. Nir dertil koiii iitgiftcrieveil tiyarkitekteris tiikrcpiiriisjoii p3 griiriiiiiV lekkasjene kriri niiiii iiok si ;it iiiyiitliglictciichiidde tatt seg viiriii over Iiodct ogs3 itiokstii~~clikg forstiiritl.Som I l-iring opplcvdc Alcsiiiitlcr Kicl-Iiirid storbrirnrieri pi l lolriicri IX(10. Ilciit)cskrivclscn Iiiiri pi ;i\. Iiriiiiii i k:ip. 5 i"Skipper \ii)rsc" sicriiiiicr i tlctiilj nicd for-Iioldciie i Stavarigr pii tlcii tid.*li) ;iv vcktcrnc fril tiycrc tiil er Iilitt kjcnii11 over en crigcrc krcis. M;irciis Friicliciiell( 1780 1872) var ffltli i Ilcrgcii og tilc fwsttiiittcnink~i- i Staviiiipcr i I815 og scricrctlirnvcktcr. Hiin var en godt likt skrclnemakerutstyrt med langkikk~rt.~~ Den sistevekteren i tårnct vrir Tobias Sandstøl (1856- 1945). iinsiitt 1904. Han var litt iiv enversemaker og skiltlrct sitt liv i 108 v~rs.~SDa tlirnct ikkc lenger liadde noen funksjoni byeiis hrannvcrn, ble det utstyrt medsignalanordning som varslet havnens skipom vindforholdene. Signalene haddc ft$rvairt gitt fra en miist på Skagenkaiens nordgstrctijørnc. 1 1032 ble var\~arslingsanordningcnflyttet til taket på Valhcrgtårnctfordi signalene tidligcrc bare var synligefra et nicgct begrenset område iiv Ii;ivrieiiog slett ikkc frii byen. Ordningen mcclfc$rtciiiiisettiiig iiv et nytt takvindu og en stålmastpå skr3 riiot nord fra taket. Sviirtckiilcr og kcglcr ;iiigii diigsignaleiic. og oinnatten hriikic miin 3 hlankc, 3 rode og Igrolin ~ iii~t~rii~.~'~Under krigcii hlc tårriet tritt i hruk iivden tyske niiirinc son1 ohscr\7;isjo~ispost.Miin bygget inn hclc skråtakct. laget crivaktgung I;ings gcsiriiscri og reiste en lodtirettsignalnirist.18. jiiiiiiiir I047 publiserte koiiscrviitorHclcri fiiigcl~tiitl en lang artikkel om tirncii Ste~iiiigcr Aftcrit~l;itl der huil gjorde segtil IiiI~~iiiiiiii li)r tlc niiingc som onskcttyskernes ovcrliygriiiig fjcrrict sniircsi.Allcrctlc i iiiigiist Arei k r Iiaddc hyiirkitcktenforctiitt c11 iiy oppmaling med hcnhlikkp3 igjen i'i trekke iiirrict inn i byens liv. I laiiforeslo iiiiirctlct ct iiiforrniisjonskoiiior ogcri u~sikisciii~~ riicil pcilcpilcr siiriit iitsiillirigi I. ctp. :itf cii hyrnodcll supplert riictlfotoiiioriti~sjcr. I:ortidsforcningcris Stiiviiiigcr-iivdcliiigI~cliiiiidlct oiiihypiiiiigsli)r~liigci1047 og Iiciistiltc til forniiiiiiiskii-

pet å la tårnet bringes tilbake til sin gamlestand for krigen. Riksantikvaren frarådetendringer som bla. gikk ut på å Ioftc takctog bygge på en hel ny etasje for å få stdrrcutsiktsvinduer. De antikvariske myndiglictergikk inn for å forc t5rnct tilbake til sinopprinnelige skikkelse og kunne bare g4med på ilt gulvet i 3. elg. ble senket noe.471 1952 foreslo den antikvariske bygningsnemndå frede tArnet, og bystyret sluttetseg til i mote 715 samme Ar. men sakentrakk ut helt til Miljsverndepartemenictfredet tårnct 1987. Årsaken til forsinkelsenvar konflikt med byggcplaner pil Skagen25-33.Arbeidet med rehabiliteringen kom igang i 1947 og hele takct ble nil tekket medkopper istedenfor med svart skifer. Turisttrafikkomitccnfikk tillatelse til å nytte tårnetgratis til informasjonskontor for turistenei sommersesongen, og etter at trappenvar delvis fornyet ble kontoret åpnet 31161948. 1 I. og 2. elg. var det kontorer, i 3.elg. lagerrom mens tårncts øverste romfikk retningsvisere i vinduspostene. Detvar planen at hermetikkindustrien herskulle vise byen som hermetikkby, mentanken ble ikke realisert.Da miiti fant at tårnet lå litt perifer1 forhovedstrommen iiv turister, ble informiisjonskontorctflyttet til den nye paviljongenved enden av Sørlandsbanen. Tårnetble deretter stillet til disposisjon for"KirkegatensVel" som så leiet ut til butikk.Intet iiv leien ble brukt på tårnet. Byrintikviircnfremmet sfi i 1987 tanken om å bruke2. og 3. ctg. til et lite byhistorisk museumfokusert omkring vekterne og bybrannetie.Skolekontoret uttalte at en slik utstillingtfille viere i tråd med deti nye mmstcrplanen.og byantikvaren tilrådet et samarbeidmellom liam. Arkeologisk museum i Stavanger,Stavanger Museum, hrnnnvesenetog kommunens modellverksted. Men tiltross for at både kulturstyret og kommunalutvalgetga sin tilslutning til pliinen om enslik rehabilitering og bruk ;iv tårnet harpolitikerne ennå ikke klart å lose saken.Tanken om en slik utnyttelse av t4rnet erslett ikke ny. Allerede i januar 1931 viir denfremme i en avisartikkel..'* MenValbergtårnethar ikke bare hatt venner. 1 1937 hevdeten innsender at "tårnet hiir gjort sin misjonog kan uten skade fjernes. Det er intetkunstverk.".'"Tvers overfor Valbergtilriict på denlindre siden av Vågen ligger arkitektGrosclis 10 år eldre Tollbod. De to fredetebygninger representerer arkiktektensutvikling fra klassisist til roniantiker. Hansreise til Berlin 1838 hadde gjort hiim kjentnicd den historisk-romrintiske retningensom gjorde seg gjeldende på kontinentet.Basarbygningen ved Vår Frclscrs kirke iOslo fra 1839 er hans forste iirbcidc i deniiyc retningen. ValbcrgtAriicts form Iiarsom nevnt en symbolfuiiksjoii vcrl å overta8-kririten fra det forste tårnct. Det endeligeresultatet avvek som nevnt frri dct opprinneligeutkastet med hensyn til ovcrfliitebehandlingenog takets utformirig. Men ettcrtidensstående dom er formulert av AndersBugge i hans verk om Grosch: "Det smukkcstemonument Grosch reiste utenforChristiania."si'Rivningen av tyskernes utbygg pP tårnetbegynte 9. april 1047. det fiiiii St;ivangerAftenblad den dagen "ikke sil lite syni-

Viill~crgtfiriict i dag. 1:oIij: Siv ligcli.34

olsk."Gleden ved å få den gamle profilenfrem igjen ga seg uttrykk i "1. Mai" 21151947:Alt kommer seg med år'neog det kjære gamle tårnetsom under tyskertidenfikk endret sin profil,står nå som vi vil ha detuten noe som kan skadevår gode pietismeog v5r sans for tårn og stil.Når byen reguleresog de gamle hus raseresblir tårnet blant de kjæresteblant minner som vi har.Når nye byggverk reisesskal flagg på tårnet heisesog minne om hvor koseligStavanger engang var.KNEKTENvore erSiinil. slir for Siimlingcr til Stavangers Iiistoric.1-11 ed. A.E. Erichscn. Stvgr. 1903-06. 111cd. Erik S. Gundersen. Stvgr. 1953. IV cd.I-lniis E. Nass. Stvgr. 1971.I ) Oversikten over krigsforberedelsciic hyggerpfi Sverre Stccn: Dct norske folks liv oghistorie. b. V. 135. Andcrs Bjarne Ei)sscii:IIorgcrskapcts by 1536-1800. Bcrgsn bysIiistoric. b. Il. Bcrgcn 1979. l37 i. Knuthlykliind: Gjennom nodshr og krig 1648-'1720. Norgcs historie, 11.7Oslo 1977, 137 ff.2) Roar Tank: Trzk ;iv Stavangers vcdsligcIiistoric 1425- 1814. Stavanger 1125- 142.5-1025. Stvgr. 1925. 125.2) i\mimiinnsarkivci pk. 5 E. St;its;irkivci iSiitvanger. Johiinries Elgvin Iicvtlsi i "En11' i kamp". Stvgr. 1Y5h. 130. ni "Dcii giinileklokkcn blc hchaldi" mens iinitmiiiin deFint i 1745 skrev i11 stormklokkcn hlc kjrsptiiv Itycii i 1658 for 100 rd. n. C:.tlc Finc:Sliiviingcr Amptcs udførlige Beskrivelse.Stvgr. 1953-88.4) Siiml. I. 249 ff.5) Svcrrc Steen: Sliiviingcr Borgcrvcbning.Stvgr. 1925, 14 ff.. 28-47.6) Siiml. 11, 35.7) Sigurd Grieg: En bygftrd i middelalderen.Norsk kulturhistorie 1). 2 Oslo 1939, 90.8) J. 1.1. Lexow: Kongsgard. SMA 1960,59.9) Ciirl Lous: En Staviingcrsk Cicerone. Stvgr.1868.38.10) Lexow op. cit. 39.Il) 'Siink op. cit. 125. Kcmnerregnskiipct1658. Allcrede fra 1652 skal byen ha liiitten giirnisoii.12) Knut Hcllc: Koiigssctc og kjøpstad. Bcrgenbys historie, 1). I. Bergen 1982. 496,508. 540. 587.13) Siinil. 1. 343 i.. 361 i.14) Siinil. 11. 174.IS) siinil. 11, 543.16) Siinil. Il, 548 f.17) Siiml. 11. 562 ff.18) Siinil. 111, 260 f.19) Siiml. 111. 267.20) Siinil. 111. 203.21) S;inil. Ill. 108.22) Siinil. 111, 267.23) Siinil. 111. 316.24) Siinil. 111. 347.25) Siinil. 111. 402.26) Siinil. 11. 111 i.27) Elgvin op. cit. 287.28) Elgvin op. cit. 271 i.29) Siiiiil. 11. 179.30) Elgvin »p. cit. 380.31) Siiiiil. IV. 511.32) Bystyrets forhiiiidliiigcr 1837-1843. 33.33) Stvgr. rådstucprot»koll 1829-1851. utdragi Stiitsiirkivct.34) Bystyrets forliandliiigcr 1837-1843. 226.35) Sivgr. rddstucproiokoll 1829-1851.5.6. 16,31.54.36) 'I'. Stiivncni: Ol>tcgiiclscr vcdkoniniciideSt;iviingcr fortid. Stvgr. 1906. 38.37) tlcririk P. S. Stein: Vagteren. Aiirlius1808. 26. ff. C'. t\. Clcmmensen: Vagtcr-I3ogc'ii. Kbh. 1920.31 ff. Hans Brix (red.):Ile giinile danske v;cgtcrvcrs. Kbh. 1051.38) Axel Sicciishcrg (rcd.): Dagligliv i Ili~niiiiirki dct nittende og tyvcnde Brliiintlrc-

de. h. I. KhIi. 1003. Egil Eltcrsviiiig: EtI>ysiimfunn i litvikling 1800-1'120. Iicrperilys historie. h. Ill. Bergen 1982. 208.30) Stnvnem op. cit. 11.40) Frcmstillingeri i (let folgcndc il\' bygningshistorienhygger pA dc tryktc bystyrcforliandlingerhvortil gorfc registre forcliger.41 ) Stiivringer Amtstitlcndc og Adrcsscitvis 10.og 13.4.1852.42) boye Stroni: Stiiviiiigcr amt. Stvgr. 1888.108. C. F. Rode: Sorges Fyrvcscri gjennoni250 Ar. Oslo I')JI. 127.43) S. Evensen (red.): Stiivangcr hriiiirivcsenIXhh - 1966. Sivgr. 1066. 38.44) 'l'licodor Diilil: Ilycii og niciiiicskcnc.Stvgr. 1947. 48 f. J. E. Røys: Glitde glimtfrii det gamle Stiiv;iiipcr. Stvgr. 10.51. I05 C.45) Striviinger Aftciil>liid 414 1945.46) f3ystyrcts forh;iridliiiger 1932. 341 C.47) l~ortidsminncfore~ii~i~c~~s Arb. 1047-48.120. 133. Stiiviiripcr Aftciibln