LEU Trysil (pdf) - Eidsiva Nett AS

RapportLokal energiutredningforTrysil kommune2012Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS

Definisjoner og begrepsforklaringEffekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til en installasjon.Energi måles i Wh (Watt timer) og angir energibruken til en installasjon over et vissttidsrom. Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kW, er energibruken i løpet av etår 10 kW x 8.760 timer = 87.600 kWh.Biobrensel er brensel som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformestil varme og/eller elektrisitet.Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. Ensentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg somer tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett).Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk tilmobile formål (transport) inngår ikke i dette.2

7.1.3 Varmepumpe .....................................................................................337.1.4 Petroleumsprodukter ..........................................................................337.1.5 Spillvarme .........................................................................................337.1.6 Solenergi ..........................................................................................347.1.7 Naturgass .........................................................................................347.1.8 Vindkraft ...........................................................................................357.1.9 Kullkraft ............................................................................................357.1.10 Kjernekraft .....................................................................................364

1 Formål Lokal energiutredning og beskrivelse avutredningsprosessen1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energilovenEnergiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk avenergi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasertproduksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering avkraftforsyningen i Norge.I følge energilovens § 5 B – 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging.Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet.Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til åbygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografiskområde, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- ogenergidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energiinnenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder forfordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kV.Eidsiva Nett AS (EN) har områdekonsesjon for 5 kommuner i Oppland fylke og 14kommuner i Hedmark fylke, deriblant Trysil kommune.Departementene har myndighet gjennom energilovens § 7-6 å gi forskrifter tilgjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementethar gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte ikraft 1.1.2003. Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli 2008.1.2 Lokal energiutredning og formålet med denForskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalleskraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning.Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til enrasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatteroverføringsanlegg over 22 kV (66- 420 kV).Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes:Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennligeenergiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt.Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbårenvarme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige,kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger.Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som erinvolvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid.Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen.5

1.3 Forankring i EidsivaDe lokale energiutredninger for de kommuner som inngår i Eidsivas områdekonsesjonutarbeides av Eidsiva Nett AS. Hovedansvarlig for prosjektet er Ingeniør NettutviklingKjell Storlykken. Utredningen for den enkelte kommune utføres av den i Eidsiva Nett,seksjon Nettutvikling, som har ansvaret for langsiktig planlegging av elnettet ikommunen.Prosjektet rapporteres til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretareierforholdet til prosessen.1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredningEidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Trysilkommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreliggeminst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest to år etter atforrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen konkret datofrist for nårutredningen skal være ferdig.Første utgave ble utarbeidet og presentert i 2004. Eidsiva har valgt at neste versjon avsamtlige utredninger, inkludert for Trysil, skal ferdigstilles i løpet av vinteren 2012.Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningeni fylkene Oppland og Hedmark.Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gangannet hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den oppdaterteenergiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidigeenergiløsninger i Trysil kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres.Som områdekonsesjonær i Trysil kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokalenergiutredning blir utført for kommunen. Vi har valgt å gjennomføre lokalenergiutredning med egne ressurser. For Trysil kommune er det SivilingeniørNettutvikling Ian Norheim som utarbeider lokal energiutredning for kommunen.Den lokale energiutredningen for Engerdal kommune er lagt ut på hjemmesidene tilEngerdal kommune (www.trysil.kommune.no) og Eidsiva Nett (www.eidsivanett.no).Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004, og somvidereføres også nå i 2012. Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill tilutredningen, kan følgende kontaktes:Ian Norheim Eidsiva Nett AS Tlf. 62 56 10 00 email: ian.norheim@eidsivaenergi.noHans MartinAasTrysil kommune Tlf. 62 45 77 00 email:hans.martin.aas@trysil.kommune.noEt viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag omenergibruk og energisystemer i Trysil kommune. Dette materialet skal danne grunnlagfor videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedrebeslutningsgrunnlag for Eidsiva, Trysil kommune og andre lokale energiaktører.1.5 KlimaplanEnergi og klimaplan for Trysil kommune er utarbeidet og vedtatt av kommunestyret 18/92007. Planen beskriver energisystemet og tar for seg ulike scenario for utvikling av dettede neste 20 år. Man ser også på hvordan energi- og klimarelaterte spørsmål kan6

enyttes som verktøy for sysselsetting i kommunen. Trysil kommune ser behov for årevidere klimadelen i planen.1.6 Energiråd InnlandetEnergiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionaltkompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellomHedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionaleenergikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program.EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapenom riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering ogmiljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samthusholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innenenergieffektivisering og fornybar energi.Det er ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva vedr. utarbeidelse av denlokale energiutredningen. En slik kontakt vil vurderes ved utarbeidelse av senereutredninger og i forbindelse med energiutredningsmøtene i kommunen.7

2 Aktører og roller2.1 Eidsiva Energi2.1.1 GenereltEidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Trysil kommune.Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføringog salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskapmed en årlig omsetning på ca. 4,5 milliarder kroner. Videre har konsernet 153.000kunder, 1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,4 TWh i 20 heleide og 24 deleidekraftverk. Nettet omfatter 21.000 kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er OlaMørkved Rinnan.2.1.2 EierskapDe største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS(22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766 %), Ringsakerkommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %).Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %, mensLøten Energi Holding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,8 %) eies av 11 kommuner iHedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke.Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figurennedenfor.Figur 2.1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi.8

2.1.3 LokaliseringEidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark ogOppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS,Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og Eidsiva Bioenergi AS.Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner forproduksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernetskundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Forretningsområdene er vannkraftproduksjon,nettforvaltning, entreprenørvirksomhet og kraftsalg.2.1.4 Eidsiva Nett AS, divisjon NettforvaltningEidsiva Nett består av fire seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling, Drift og AMS.Selskapet ivaretar nettvirksomheten(monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomhetenomfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon,planlegging og bestilling, nettmarked og tekniskkundeservice.Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett.Eidsiva er Norges nest største nettselskap inettutstrekning, og tredje størst etter inntektsramme oghar ca. 21.000 kilometer med linjer og kabler i Hedmarkog Oppland. 5000 kilometer med linjer går gjennomskogsområder. Antall nettkunder er 139.000.Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommuneneGjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer,Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal,Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal,Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevntekommuner.Figur 2.2 Arbeid i linjenettetSiden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene.Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet ogderav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften.Den årlige omsetningen er på 1,2 milliarder kroner.Divisjon Nettforvaltning har 72 ansatte.2.1.5 Eidsiva BioenergiI oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde iEidsiva Energi. Selskapet har i dag ca 45 ansatte.Nesten 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og vedetablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid medskogeierandelslagene, står Eidsiva for Norges største bioenergisatsning.EB har som langsiktig ambisjon å oppnå 1 TWh bioenergiproduksjon. I 2011 produsererEB ca 150 GWh fjernvarme. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19% til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet.EB selger i dag varme i 8 byer og tettsteder, i Hamar, Brumunddal, Moelv, Trysil,Kongsvinger, Lillehammer, Gjøvik og Lena. Utvidelser av fjernvarmenettene pågår påflere av stedene, og det planlegges flere utvidelser. Utenfor Hamar ble TrehørningenEnergisentral satt i drift i løpet av 2011. Dette er Eidsivas største utbyggingsprosjektinnen bioenergi. Anlegget behandler over 70 000 tonn restavfall per år og produsere9

fjernvarme til Hamar by, elektrisitet og damp. Varmeleveransene i Gjøvik og Moelv skjerved hjelp av såkalte tidligfyringsløsninger, i påvente av permanent varmesentral.Lokale energikilder som restavfall, hageavfall, rivningsvirke, flis fra greiner og topper,vrakkorn, kornavrens og halm benyttes i fjernvarmeanleggene til Eidsiva Bioenergi.Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk),Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Nord-Odal, Sør-Odal og Eidskog.Analyse for årene 2020-2025 viser underskudd på kraft i vårt eget område på ca 2 TWh.Dette kan dekkes inn med 1 TWh ny vannkraft og 1 TWh bioenergi. Fjernvarme/bioenergi reduserer eller utsetter dermed også behovet for kostbar nettutbygging.Etter hvert vil fjernvarme/damp og kraft levert fra bioenergibaserte anlegg også føre tilat reinvesteringer i el-nettet kan utsettes. På kort sikt vil slike bioanlegg kunne reduserelevering/inntekter i allerede eksisterende elanlegg, da anlegg primært utbygd for el blirerstattet med bioenergi. Dersom nye anlegg, der det ikke er el-forsyningskapasitet,allerede fra starten av oppvarmes med biovarme, betyr den alternative energienreduserte nettinvesteringer. Biovarme er kommet for å bli, og er en faktor det må tashensyn til i investeringsplanene.2.2 Trysil kommuneTrysil kommune har et areal på 3.015 km2 hvorav 7,5 % er snaufjell, ca 1 % er dyrketmark og 60 % utgjør produktiv skog. Dette gjør Trysil til landets største skogkommuneregnet i produktivt areal.Klimaet i Trysil er tørt og stabilt med snørike vintre. Varmesum i veksttiden kansammenliknes med Porsanger og Alta i Finnmark.Per 1/1-11 bor det 6.754 innbyggere i Trysil kommune. For uten om i Trysil sentrum(Innbygda) bor de fleste i tilknytning til eller i de 7 grendesentrene Nybergsund, Plassen,Østby, Ljørdalen, Tørberget, Søre Osen og Jordet.Figuren under viser bosetningsmønsteret i kommunen (er fra 2001).10

Figur 2.3 – Bosetningsmønster i kommunenMed sin satsing på turisme er Trysil blitt en betydelig eksportkommune ved at over 60 %av betalende gjester kommer fra andre land. I tillegg kommer sagbruket Moelven AS sineksportandel.Som motto har Trysil kommune valgt: Stavtaket foran, noe som skal gjenspeilenødvendigheten av forandringer og forbedring av våre svake sider.Per 2011 ser det ut til at nedgangen i befolkningen har flatet ut noe og Statistisksentralbyrå antyder at man kan forvente en svak oppgang de neste 10 årene.2.3 Trysil fjernvarmeTrysil Fjernvarme er et selskap som produserer vannbåren varme. Salg og distribusjonav energien gjøres via en intern rørtrasè til Moelven og fjernvarmetrase til sentrum iTrysil.Det har vært varmeproduksjon fra ca 1955 og ble drevet av et heleid kommunalt selskapfram til 2002. Det ble bygget nytt fyringsanlegg med fjernvarmedistribusjon i 1980 ogdet var en avdeling under Trysil Skog AS frem til 2002. I 2008 kjøpte Trysil Fjernvarmeopp Mosanden fjernvarme, det oppkjøpte anlegget hadde en kapasitet på ca 3 GWh perår.Trysil Fjernvarme eies nå av Eidsiva Bioenergi AS med 65 % andel og Trysil kommunemed 35 % andel.11

I dagens situasjon produseres vel 40 GWh fra Trysil Fjernvarme årlig. I løpet av fem årtenker man seg å øke denne produksjonen til ca 48 GWh.Figur 2.4 – Moelven og Trysil fjernvarme12

3 Beskrivelse av dagens energisystemSamfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for åfungere. Energi har en kostnad og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Deter derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse.I dette kapittelet nevnes de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer idag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 7.1. Å ha oversikt overalternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter sombør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Dissemulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning.Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sistbeskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring ogproduksjon.3.1 De mest vanlige energiløsningeneEnergi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mangetilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derforoverføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mangetilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisiteter det bygget ut en infrastruktur som til en viss grad kan utnyttes ved videreutbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikkebygget ut nett for distribusjon.De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Disse er mer utførlig beskrevet ivedlegg 7.1. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes der fordeler og ulemper ved de ulikeløsninger.Elektrisk energi - vannDet aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennomvannkraftverk.BioenergiBioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall,ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg ogdeponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme.VarmepumperEn varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn,jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger såmye energi som den elektriske energien den forbruker.PetroleumsprodukterEnergi produsert ved forbrenning av oljeprodukter. Dominerende energikilde påverdensbasis.SpillvarmeEnergi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft ellervann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger.SolenergiFornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi tilelektrisitet i stor skala.13

Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk avstrøm.Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket.Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning medallerede etablerte løsninger.3.2.3 Bruk av alternativ energiVed å bruke noen av de alternative energikildene nevnt i kapittel 3.1 som for eksempelvarmepumper og bioenergi kan en redusere bruken av elektrisitet. Disse vil representereet supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som erpopulært ellers i Europa.Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene. Detviser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det ikke bare værekostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk.3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunenI dette kapitlet vises status for bruk, overføring og produksjon av ulike energiløsninger ikommunen.3.3.1 EnergibrukTrysil kommune er en innlandskommune med mange eneboliger og mye vinterturisme.Elektrisitet er den største energikilden, men fjernvarme til oppvarming er også utbredt itillegg til vedfyring.Statistikktallene er hentet fra REN (som baserer seg på SSB) og Eidsiva. Disse tallene ergjenstand for noe usikkerhet, men gir likevel en pekepinn på hvilket nivå energiforbruketligger på.Tabell 3.1 – Total energibruk i kommunen, dataene gitt i GWh og er temperaturkorrigerteSum forbruk (GWh)2005 2006 2007 2008 2009Elektrisitet 137,6 141,1 145,5 152,9 163,7Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 96,0 73,8 66,3 84,8 109,9Gass 3,1 4,0 3,3 3,4 2,7Bensin, parafin 2,8 2,5 2,1 1,8 1,6Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 7,8 9,3 7,3 6,0 7,4Tungolje, spillolje 1,0 0,0 0,0 0,0 0,5Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Sum 248,4 230,7 224,6 248,9 285,9Elektrisitetsforbruket er i fra distribusjonsnettet.Forbruket kan fordeles på ulike sluttbrukergrupper. De største forbrukerne i Trysilkommune er Husholdninger og Tjenesteyting. I tabellene nedenfor vises forbruket fordeltpå Husholdning, Tjenesteyting, Primærnæring og Industri. I husholdning er forbruk tilhytter og fritidsboliger inkludert. Grovt sett er prosentfordelingen av elforbruket mellomhusholdning og fritidsboliger 55/45.15

Tabell 3.2 – Temperaturkorrigert energibruk for husholdninger (ekskludert fjernvarme), dataene gitt iGWhHusholdninger (GWh)2005 2006 2007 2008 2009Elektrisitet 81,8 84,8 86,5 91,1 99,6Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 23,9 26,1 23,1 21,8 22,1Gass 2,2 2,2 1,8 1,9 1,9Bensin, parafin 2,7 2,4 2,0 1,7 1,5Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,2 1,4 1,0 0,9 1,2Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Tabell 3.3 – Temperaturkorrigert energibruk for Tjenesteyting (ekskludert fjernvarme), dataene gitt iGWhTjenesteyting (GWh)2005 2006 2007 2008 2009Elektrisitet 44,1 44,8 45,7 48,9 50,8Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 0,7 1,2 1,1 0,5 0,6Gass 0,9 1,7 1,5 0,2 0,8Bensin, parafin 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,8 6,5 5,6 4,0 5,3Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Tabell 3.4 – Temperaturkorrigert energibruk for primærnæring (ekskludert fjernvarme), dataene gitt iGWhPrimærnæringer (GWh)2005 2006 2007 2008 2009Elektrisitet 1,5 1,7 1,8 2,1 2,8Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Tabell 3.5 – Temperaturkorrigert energibruk for Industri (inkludert fjernvarme), dataene gitt i GWhIndustri, bergverk (GWh)2005 2006 2007 2008 2009Elektrisitet 10,3 9,8 11,6 10,7 10,6Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 71,3 46,5 42,1 62,5 87,2Gass 0,0 0,1 0,0 1,3 0,0Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,7 1,3 0,6 1,1 1,0Tungolje, spillolje 1,0 0,0 0,0 0,0 0,5Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,016

Tabellen under viser utviklingen i elektrisitetsforbruket i kommunen siden 2002. Dette erelektrisitet i fra distribusjonsnettet.Tabell 3.6 – Elektrisitetsforbruk i Trysil kommune i perioden 2000-2008Elektrisitet 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010Faktisk forbruk [GWh] 135,6 125,3 128,7 132,7 136,4 143,7 152,9 165,1 177,9Temp.korr. forbruk [GWh] 133,2 125,2 129,3 136,9 140,8 143,6 151,0 172 164Graddagstall 5 113 4 986 4 945 4 728 4 672 4 912 4 739 5070 5937Tilsvarende data er vist i følgende figur.190,0180,0170,0160,0150,0140,0130,0120,0110,06 5006 0005 5005 0004 500Faktisk forbruk [GWh]Temp.korr. forbruk[GWh]Graddagstall100,02002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 20104 000Figur 3.1 – Elektrisitetsforbruk og graddagstall, 2002- 2010.Som vist i tabellen over er det det tross en økende trend litt variasjoner ielektrisitetsforbruket fra 2002. Det kan være mange grunner til dette. Både været,tilgangen på vann og fokus på prisene har hatt betydning for forbruket. Noe usikkerhet iinnhentet statistikk må også tas med i denne sammenhengen. Det er likevel en trend atdet temperaturkorrigerte forbruket har vært betydelig økende. Trolig skyldes detteøkende last grunnet turisme og hytteutbygging. Imidlertid har det temperaturkorrigerteforbruket fra 2009 til 2010 blitt litt redusert. Økt bruk av fjernvarme er trolig en viktigårsak til dette. Trysil vil på grunn av turismen og hyttebelastningene ha etgjennomsnittelig høyt forbruk av elektrisitet per innbygger sammenlignet med kommunerder dette ikke er like utpreget. Tabell 3.7 illustrerer dette.17

Tabell 3.7 – Sammenligning mellom ulike kommuner i Eidsiva, forbruket er temperaturkorrigertKommune Folketall Areal Innbyggerepr arealForbrukhusholdninger2009 [MWh]Gausdal 6091 1 189 5,2 54 500 8948Trysil 6749 3 015 2,3 99 600 14758Forbrukhusholdninger prinnbygger[kWh/innb]3.3.2 EnergioverføringI dette kapitlet beskrives infrastrukturen for energioverføring.3.3.2.1 ElektrisitetEnergiforbruket i Trysil kommune blir i dag i all vesentlighet dekket av produksjonen ikraftverkene Sagnfossen og Lutufallet samt elektrisitet fra Trysil og Nybergsundtransformatorstasjon. Forsyning skjer delvis med 22 kV luftlinjer og delvis med 22 kVkabelforsyning. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsynes medbåde 230V og 400V.Lav- og høyspenningsnettet i Trysil er en blanding av nyere og eldre dato og det pågåren betydelig reinvestering på det eldste linjenettet.Figur 3.2 – Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet3.3.2.2 Andre energikilderDet er lagt infrastruktur for distribusjon av varme fra Trysil Fjernvarme som dekker delerav Innbygda sentrum. Man når også opptil det nye SAS hotellet (ved turistsenteret) medeksisterende infrastruktur.I tillegg er det infrastruktur for distribusjon av varme fra Mosanden Fjernvarme (nåovertatt av Trysil Fjernvarme) på Mosanden næringspark. Det finnes også nærvarme ogpunktvarme. For eksempel er Jordet skole (135 kW) og andre bygg basert på nærvarme.18

Figur 3.3 – Trysil fjernvarme (Foto: Eiliv Sandberg)3.3.3 EnergiproduksjonI dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen.3.3.3.1 ElektrisitetI Trysil kommune er det to kraftverk, Sagnfossen og Lutufallet.Tabellen under viser en oversikt over kraftverkene i Trysil kommune med historiskeproduksjonsverdier.Tabell 3.8 – Elektrisk kraftproduksjon i kommunenKraftstasjon Maks Tilgj.Faktisk produksjon [GWh]effekt vintereff. 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010[MW] [MW]Lutufallet 14,7 2,3 65,1 76,7 49,6 17,1 63,3 69,7 74,7 69,2 65,7 69,3 65,9 71,4Sagnfossen 6,85 10,2 10,9 9,3 8,4 4,7 1,8 24,4 28,1 28,6 34,0 35,0 33,4Sum 75,4 87,6 58,9 25,4 68,0 71,5 99,1 97,3 94,3 103,3 100,9 104,83.3.3.2 Andre energikilderNår det gjelder Trysil Fjernvarme, har produksjonen av energi for de fleste av de sisteårene vært som vist i tabellen under.Tabell 3.9 – Varmeproduksjon Trysil fjernvarmeTrysil Fjernvarme 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2009 * 2010 *[GWh]27,5 27,5 28 28 28,6 29,6 29,6 Ca 31 Ca 36 Ca 41*Produksjon fra Mosanden er inkludert19

4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen4.1 Befolkningsutvikling i Trysil kommuneTrysill kommune opplever reell nedgang i befolkningen. Fra 1.1 2010 til 1.1 2011 blefolketallet svakt redusert fra 6763 til 6754. Prognosene til Statistisk Sentralbyrå indikereren at man frem mot 2031 totalt sett får en økning i befolkningen, og anslår det da vilvære 6816 innbyggere i Trysil (se tabell 4.1).4.2 Prognosert energiutvikling4.2.1 EnergibrukFor prognosering vises det til tabellene i kapittel 3.3.4.2.1.1 ElektrisitetGenerell utvikling for kommunen er vist i tabellen under, med utgangspunkt ibefolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå.I kommunen er det stor aktivitet, så det er stor sannsynlighet for økning i totaltelektrisitetsforbruk i årene fremover. Dette til tross for forventet nedgang i antallinnbyggere i kommunen. Årlig vekst i elektrisitetsforbruket er satt til 1 %.Tabell 4.1 – Prognose for elektrisitetElforbruk 2010Innbyggere 31.12.2010Elforbr. pr. innb. 2010Progn. årlig økn. pr. innb.ÅrFolketall -Middelsnasjonal vekstEnergiforbruk prinnbygger iMWh164 GWh6754 innbyggere24,3 MWh0,2 %Forbruk iGWh2011 6754 24,3 164,02016 6734 24,5 165,22021 6754 24,8 167,32026 6809 25,0 170,42031 6816 25,3 172,3Forbruket varierer veldig fra år til år siden det er avhengig av flere faktorer. Det har værtmye fokus på strømprisen og energiforbruk de siste årene, og dette vil ha en vissbetydning for forbruket. Likevel, i Trysil kommune er det fortsatt de nærmeste år venteten økning i forbruk av elektrisitet per innbygger. Dette pga utbygninger i turistnæringensom pågår eller trolig kommer. Man regner med økt varmeproduksjon fra bioenergi taropp noe av energibehovet fra økt turistvirksomhet, men at likevel vil være et svaktøkende behov for energi fra elektrisitet.4.2.1.2 Andre energikilderDet er i hovedsak kjeloppvarming (fjern-, nær-, eller punktvarme) og vedfyring som eralternativ energibærer til elektrisitet i Trysil kommune (se tabell 3.1). Når det gjelder20

energi fra vedfyring er det ikke usannsynlig at man vil få en svak økning av denneettersom man bygger ut nye hytter, og trolig opplever økte strømpriser. Det er her ikkegjort noe prognosering for å tallfeste en eventuell økning i vedfyring tilhusholdningsbruk. Økning fra fjernvarmeproduksjon er forventet, her tenker man segøkning de kommende 5 år slik at produksjonen kommer opp på ca 48 GWh (jmf tabell3.9).4.2.2 Energioverføring4.2.2.1 ElektrisitetI 2004 ble det montert ny hovedtransformator i Trysil transformator.Den nye transformatoren er en 132/66/22 kV treviklingstransformator som vil gi enbedre kontroll med spenningsforhold i nettet, og dobbel transformeringskapasitet mot 22kV fordelingsnettet.Kapasiteten i høy- og lavspentnettet i kommunen er generelt bra. Det er lagt nyetilførselskabler til Trysilfjellet sør og Fageråsen. Man planlegger enda en avgang fraTrysil transformatorstasjon til Trysilfjellet.Flaskehals mot Eltdalen har blitt utbedret. Forsterkning og nybygging av linje Mosseng-Flendalen har bedret overføringskapasiteten mot Flendalen og gitt mer robust forsyningmot Flendalen. Man har gjennomført en betydelig ombygging av linjenettet påstrekningen Østby-Flermoen. Alt dette sammen med andre prosjekter har vært med på åøke den generelle standarden av linjenettet i Trysil.Det meste av det som må gjøres i nettet blir utløst av nybygg og rehabiliteringer, ogdette må tas etter hvert som det kommer.4.2.2.2 Andre energikilderLedningsnettet til Trysil fjernvarme bygges ut ytterligere for tilknytning av enkeltkunder.4.2.3 Energiproduksjon4.2.3.1 ElektrisitetSagnfossen kraftverk har vært gjennom en omfattende opprusting. Det ”nye” kraftverkethar en maks effekt på 6,9 MW, mot tidligere 1,4MW. Det nye anlegget ble idriftssatt inovember 2004.4.2.3.2 Andre energikilderFjernvarmeproduksjonen til Trysil fjernvarme i 2009 var ca 41 GWh.21

Millioner tonn oljeekvivalenter5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak5.1 Internasjonale og nasjonale energirammer5.1.1 De internasjonale energirammeneFiguren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder.14000,0Verdens energiforbruk12000,010000,08000,06000,04000,02000,0FornybartAtomkraftVannkraftKullNaturgassOlje0,01999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010Figur 5.1 – Fordeling mellom ulike energikilder (bygger på data fraÅrCa 87 % av verdens totale energibruk i 2010 kom fra fossile energikilder, dvs. kull, oljeog naturgass. ca 5,2 % av verdens energiforbruk i 2010 kom fra kjernekraft, og ca 6,5 %av verdens energiforbruk kom i 2010 fra vannkraft. Andre alternative som sol, vind, bioosv. produserte ca. 1,3 % av verdens energiforbruk i 2010.IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henholdtil IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaketmesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet.Neste større rapport fra IPCC (som da blir IPCC Fifth Assessment Report) er forventet i2014.Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakk segfra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden 2008-2012. Senere i 2007 ratifiserteAustralia avtalen. Hensikten var for med tiden å begrense de samlede utslipp på globaltnivå. Utfordringene man ønsker å imøtegå på globalt nivå er å hindre mulige fremtidigemiljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikilder som olje og kull med energikildersom kan være bærende på lang sikt i fremtiden.På FNs klimaendrings konferanse i Durban i 2011 ble det enighet blant alle land at manskulle være del av en bindende avtale. Avtalen defineres innen 2015 og trer i kraft i22

2020. Dette er første gang land som Kina, India og USA slutter seg til en bindendeklimaavtale.5.1.2 De nasjonale energirammeneNorges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med merenn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til 2012. I 2010 var utslippene 8 % over1990-nivået.Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene.Figur 5.2 – Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene (kilde: Statistisk sentralbyrå)Det observeres at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden.Elektrisitet ,hvor en stor andel kommer fra vannkraft, er dominerende med ca 50 % avforbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var ca 126 TWh i 2010).Energiforbruket i Norge var ca 247 TWh i 2010. Totalt forbruk pr. innbygger er på sammenivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende klimaforhold.Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årligproduksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvit produksjonen startetogså opp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk medmaksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet i Finnmark,men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mobile gasskraftverk i Møreog Romsdal med ytelse opp til 300 MW som reserve i tilfelle en svært anstrengtkraftsituasjon i Midt-Norge. Kraftvarmeverket på Mongstad med to gassturbiner på 140MW hver samt en dampturbin på 26 MW ble åpnet i 2010. Man har i tillegg idriftsatt i mai2008 en kabelforbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er flereutenlandsforbindelser i emning, for eksempel en fjerde kabel til Danmark (Skagerak 4)på 700 MW som planlegges idriftsatt i 2014. Man har til nå også hatt en relativt svakøkning i produksjonskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, og andre fornybareenergikilder. Denne vil trolig øke betydelig ettersom det er innført en ordning medgrønne sertifikater for elektrisitetsproduksjon som gir betydelig økonomisk incentiv for23

utbygging frem til 2020. Norske myndigheter anslår at sertifikatordningen vil gi ca 13TWh fornybar kraft i Norge (det samme er anslått for Sverige som Norge får fellessertifikatmarked med). Mer om grønne sertifikater kan man finne på internettsidene tilNVE (www.nve.no).Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av kraft i tørrår samtoverføringskapasitet, med den nye sertifikatordningen for elektrisk produksjon har manogså tatt økende hensyn til at ny produksjon skal gi lavere utslipp av drivhusfremmendegasser. Kabelforbindelsene til Nederland og Danmark gir Norge bedre forsyning av energii tørrår, og mulighet til økt eksport i år med mye nedbør.I Norge jobbes det også for en mer effektiv energibruk. Det er besparelser på å endreforbruksmønsteret for eksempel ved hjelp av ny teknologi. Enova er et statsforetak somfremmer tiltak for strøm/energibesparelser (for eksempel med å gi støtte til konkreteprosjekter).5.2 Potensial for småkraftverkNVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og10000 kW. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale ogdigitale kostnader for anleggsdeler.Kraftverkene er delt opp i ulike kategorier; samlet plan 1000-9999 kW, 50-999 kW under3 kr/kWh, 1000-9999 kW under 3 kr/kWh, 50-999 kW mellom 3 og 5 kr/kWh og 1000-9999 kW mellom 3 og 5 kr/kWh.I følge kartleggingen til NVE er det lite eller ingen potensial for småkraft i Trysilkommune.Tabell 5.1 – Potensial for småkraft i Trysil kommune50-999 kWmellom 3 og 5kr/kWh1000-9999 kWmellom 3 og 5kr/kWhSamlet plan50-999 kWunder 3 kr/kWh1000-9999 kWunder 3 kr/kWhSumStk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh1 4,9 23 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 4,9 23Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede.Potensialet viser en mulighet for utbygging av småkraft i kommunen, men er grundigereanalyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter.5.3 Oversikt over regulerte områderRevisjon av kommuneplanens arealdel ble vedtatt i kommunestyret 18.09.2007. Det harkommet inn en rekke innspill til planprosessen, og det er lagt inn flere nye hyttefelt rundtom i kommunene. I tillegg er det lagt til nye sengerammer for områdene i og rundtTrysilfjellet. Det henvises til reguleringsplanen for en detaljert oversikt overarealer/tomter for nye utbygginger. I nærværende utredning fokuseres mer på det storelinjen, selv om noen detaljer også er tatt med.For å se hvilke utfordringer som vil komme i fremtiden, er det nødvendig å vite hvor ognår det bygges og hvor store utbyggingene er. Dette kan by på visse utfordringer da det24

er vanskelig å fastslå dette år i forveien. I de påfølgende kapitler ses det på eventuellemulige betydelige utbygginger.5.3.1 Områder utenom Innbygda, Nybergsund og TrysilfjelletDet er ikke forventet at vanlig boligbygging utenom Innbygda og Nybergsund vil medførenoe betydelig lastøkning og dermed ingen vesentlig investeringer i distribusjonsnettet.Når det gjelder nye hytteområder er det ca 1100-1200 nye tomter i arealplan for Trysilkommune. Alle disse er kategorisert med standard slik at disse skal ha innlagt strøm.Forsyningssikkerheten bør vurderes fortløpende, men det er lite trolig at umiddelbaretiltak i distribusjonsnettet er nødvendig.5.3.2 Trysil sentrumInnbygda er det området der det forventes størst vekst bortsett fra Trysilfjellet ogFageråsen. Dette er leiligheter som er mest aktuelt her. Det forventes ikke en raskøkning. Det er lagt inn et anslag på 100 senger i nye sentrumsleiligheter i 2010/11.Dette utløser en kapasitetsøkning på nettstasjonene i nærheten, men ikke på høyerenivå. Ellers i sentrum er det fortetting, men disse vil ikke få stor betydning forenergiforsyningen i første omgang.5.3.3 Trysilfjellet sørDet er mange prosjekter på planstadiet og det foregår tilnærmet kontinuerlig bygging avhytter og/eller leiligheter.Ny kommuneplan viser en samlet utbygging på 20.250 sengeplasser innen dedelområder som ligger på sørsiden av Trysilfjellet. Av disse skal 9.120 ligge vedTuristsenteret og 11.130 innen hytteområdene sør og nord for Vestbyvegen.Ved Turistsenteret er det i dag bygd ca 4.500 senger. Det vil gi en fortsatt reserve på ca4.600 senger i dette delområdet.Hytteområdet sør for Vestbyvegen er ferdig utbygd. Nord for Vestbyvegen vil de flesteområdene være utbygd i løpet av et noen år. Det som da gjenstår vil være det blåutbyggingsområdet ved Skihytta med ca 450 senger, og et mindre hytteområde nedenforSkihytta på ca 350 senger.I området ved Håvi er det i gjeldene kommuneplan beregnet en utbygging tilsvarende540 senger.Man regner en samlet utbygging i Trysilfjellet sør de nærmeste årene til å bli ca 2000senger. Nettmessig bør man se på muligheter for seksjonering ved hjelp av fjernstyrtebrytere. Kapasitetsmessig er det ikke antatt at utbyggingene skaper problemer.5.3.4 FageråsenGjeldende kommuneplan viser en samlet utbygging på 13.550 sengeplasser innendelområdene i Fageråsen. Av disse skal 7.910 senger ligge i R/S-områdene 1 og 5.640 iordinære hytteområder. Det er fortsatt rom for utbygging av ca 3.000 senger iFageråsen.1 R = reiseliv, S = service25

Alle hyttefeltene er av såkalt høy standard og effektkrevende. Det vil si at de har strøm,vann og avløp.5.3.5 Bjønnåsen hytteområdeDette hytteområdet, som ligger øst for Trysil sentrum, er ikke medtatt i eksisterendekommuneplan. Området ble godkjent i 2005 og omfatter 134 tomter. Utbyggingenstartet opp våren 2007 og det er nå ca 35 utbygde hytter.5.3.6 Solskiva hytteområde I og IIDette hytteområdet ligger ved Nybergsund, øst for bebyggelsen i grenda, og omfatter 61tomter. Dette området var heller ikke med i eksisterende kommuneplan. Området blegodkjent i 2004 med byggestart i 2006. Området har noen ledige tomter igjen, men myeer bygd ut. Et nytt felt er lagt inn i kommunens arealplan med mulighet for bygging av ca50 hytter.5.3.7 Ramme for antall reiselivssenger i Trysilfjellet-Innbygda-NybergsundTabellen nedenfor viser rammene for reiselivssenger i områdene Trysilfjellet, Innbygda,og Nybergsund. Tabellen viser at det er vel 4.000 ledige senger for utbygging i disseområdene foruten de allerede eksisterende og godkjente senger i henhold tilreguleringsplanen. Når det gjelder antall eksisterende senger så er det ca 23.000 (kildeemail fra Erik Johan Hildrum i Trysil kommune 21/12 07) som er bygd ut, mens det vargodkjent 33 000 i gammel kommuneplan. Totalt sett er det altså rom for å bygge ut ca14.000 (10.000 ledige i henhold til kommuneplan pluss 4.000 nye) senger i områdeneTrysilfjellet, Innbygda og Nybergsund. Det er altså ventelig at økningen i belastningen vilfortsette å øke betydelig på grunn av turistnæringen. Dette må tas høyde for inettplanleggingen.Tabell 5.2: Ramme for reiselivssenger i Trysilfjellet, Innbygda, og NybergsundOmrådeRamme forantall senger iKommuneplan2000-2010Eksisterende og/ellergodkjente senger iht.reguleringsplan/bebyggelsesplan (1)Trysilfjellet sør:Eldre hytteområder mv. (tomt1-466, Smørøyet 1-10 ogR 1371 Storfurutunet)Teoretiskreserve jf.Kommuneplan2000-2010Ny ramme forantall senger iKommuneplan2007-20186976 7659 -683 7660HC 1511 1221 1170 51 1170HC 1512 330 330 0 330HC 1513-1514 og S 13651077 1077 0 1080(Skihytta - felles reg.plan)HC 1515 Skihytta (tidl. R 1372) 600 600 350HC 1516 Håvi (tidl. R 1367) 1100 1100 540Turistsenteret 8443 9120 -677 9120Sum Trysilfjellet sør: 19747 19536 391 20250Fageråsen:Eldre hytteområder (områdene4546 4546 0 4550M, R, H, T, J1, J2, D, L1)HC 1610-1611 480 520 -40 520HC 1612 530 570 -40 570Høyfjellssenteret (eldre del inkl.1550 1769 -219 2270Skurufjellet, S 1381)Høyfjellssenteret (ny del,S 1386)600 600 0 60026

R 1383-1384 (Setervollen,150 150 0 150Mayatunet)R 1385 (B-området) 600 360 240 600R 1387 Kvilsten 600 525 75 530R 1388 Trysil Høyfjellsgrend 500 542 -42 540R 1390, 1392, 1393 2050 1892 158 2970 (2)R 1394 250 250 250Sum Fageråsen: 11856 11474 382 13550Sum Trysilfjellet: 31603 30830 773 33800Innbygda/Nybergsund: 1397Norlandia Trysil Hotell 180Trysil-Knut Hotell 100Trysil Gjestegård 53Øråneset Hyttegrend 76Solskiva Hyttegrend 610 1110 (3)Bjønnåsen Hytteområde 1340 1340Trysil Utmarkssenter, Faldmo 100 (4)Trysil Sentrum – diverse 1350 (5)Sum Innbygda/Nybergsund 1397 2359 -962 3900Totalsum 33000 33189 -189 37700Ved utbygging av områdene er rammene for senger overordnet bestemmelser forutnyttelsesgrad iht. plan- og bygningslovenNoter til tabell 5.2:(1) Tallene som framkommer i denne kolonne er basert på en fullstendig gjennomgang av vedtatteregulerings- og bebyggelsesplaner etter Kommuneplan 2000-2010 ble vedtatt, samt oppgaver overeksisterende senger mottatt fra Trysilfjell Utmarkslag, Trysilfjellet Alpin AS og Vikinggruppen AS. Dethar i tillegg vært kontakt med enkeltaktører for å kvalitetssikre noen av tallene. Rammer vedtatt ireguleringsplan eller bebyggelsesplan er lagt til grunn med mindre mottatte data viser at det reelle talleter høyere. En del av de oppgitte sengene er dermed ikke bygget ennå, men anses avklart gjennomvedtatte planer. Spesielt i Skihyttaområdet og Turistsenteret i Trysilfjellet sør er det betydeligeubebygde reserver.(2) Økningen i ramme for disse områdene er øremerket Estatia sitt hotellprosjekt, og forutsatt at dette blirrealisert det tilhørende fjellandsbyprosjektet.(3) Økningen i ramme tilsvarer maksimalt 40 hytter i nytt område.(4) 100 senger er i samsvar med det tall som prosjektet har oppgitt som kommersielle utleiesenger rettetmot vintermarkedet.(5) Tallet som er foreslått som ramme i ny kommuneplan er forutsatt å dekke eksisterende senger forTrysil-Knut Hotell, Trysil Hotell, Trysil Gjestegård og Øråneset Hyttegrend (til sammen ca. 400senger), samt eventuelle senere utvidelser hos disse. I tillegg skal rammen på 1350 senger dekkeeventuelle andre etableringer av reiselivssenger i Trysil sentrum.5.4 Fremtidige utfordringer5.4.1 Generelle utfordringerHovedoppgaven til Eidsiva Energi er å frembringe strøm til alle som ønsker det. Fremovervil derfor utfordringen være å unngå kapasitetskrise i nettet i mer sentrale områder, ogpå den måten klare å dekke etterspørselen av elektrisk energi.I planleggingsfasen er det viktig at det tas hensyn til alle mulige løsninger. Det er mangeelementer som må tas med i vurderingen. Rammebetingelsene ligger i grunn, og det erderfor nødvendig å optimalisere energisystemet for å utnytte investeringene best mulig.27

Ved økning i kapasitet kan det være andre energiløsninger som egner seg ved siden av åkun bytte til en større transformator eller øke tverrsnittet på linja.Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk oppvarming.Dette kan for eksempel være varmepumpe eller jordvarme som kilde i vannbåretoppvarmingssystem. Ettersom nye energikilder kommer inn i vurderingen, blirutfordringen å få samspillet mellom de ulike energikildene til å fungere optimalt.Etter hvert som nye teknologier tas i bruk, synker investeringskostnadene etter en tid.Dette kan gjøre at andre oppvarmingskilder kan komme i betraktning ved siden avhelelektrisk oppvarming.Konsesjonsområdet til Eidsiva er av områdene i landet med mest tilgjengeligebioenergikilder på grunn av de store skogarealene. Dette benyttes i økende grad tilproduksjon av energi (fjernvarme og strøm).Det er satt i gang et prosjekt i forbindelse med toveiskommunikasjon til elektriskemålere. Det vil si at det skal være mulig å sende informasjon begge veier (mellom kundeog nettselskap), og det kan bli muligheter til å koble ut (og inn) enkeltabonnenter franettselskapets driftsentral. Dette kan gi muligheten til for eksempel å koble ut ”mindreviktige” belastninger fra driftssentralen i tunglastperioder for å kunne unngå enkapasitetskrise dersom det skulle være nødvendig. Her er selvsagt samarbeid med dekundene dette gjelder viktig, og det er viktig med ordninger som ivaretar kundenesinteresser ved slike utkoblinger. Toveiskommunikasjon med elektriske målere kan ogsåvære med på å utsette investeringer i nettet grunnet kapasitetsproblemer, og dermedføre til at man kan utnytte eksisterende nett bedre.5.4.2 Lokale utfordringerEidsiva Nett AS har leveringsplikt av elektrisitet i Trysil kommune. NVE har myndighet tilå gi dispensasjon fra leveringsplikten, dette er imidlertid kun aktuelt i ekstreme elleruvanlige tilfeller. En utfordring for Eidsiva er å opprettholde riktig kvalitet påstrømforsyningen til forbrukere som bor i utkantstrøk som opplever fraflytting.Kommunen kan bidra med å legge forholdene enda bedre til rette for biobrensel og biståi det videre arbeidet med energiplanlegging.I tillegg vil utbygningene i Trysilfjellet (og forsåvidt ellers i Trysil) kunne utløse et behovfor økt transformatorkapasitet i Trysil på sikt. Det er gjenværende kapasitet pr i dag,men dersom all utbygging som fremstilles i kommuneplanen realiseres, vil dette behovetkunne melde seg relativt fort.28

6 ReferanselisteRapporter:Beregning av potensial for små kraftverk i Norge, Rapport 19/2004, Torodd Jensen(red.), NVE, 2004Internettsider:Norges vassdrags- og energidirektorat - www.nve.noStatistisk sentralbyrå - www.ssb.noREN – www.ren.noTrysil kommune – www.trysil.kommune.noGrønn Varme – www.gronnvarme.noPersonlig kommunikasjon:Erik Lund, Trysil fjernvarme29

7 Vedlegg7.1 Ulike energikilderEnergi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mangetilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derforoverføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mangetilfeller blir for høye, og energiløsningen er vanskelig å forsvare økonomisk. Når detgjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som kan utnyttes ved videreutbygginger, mens for fjernvarme har man gjort større investeringer i senere år for å fåbygd ut infrastruktur. Situasjonen er likevel ikke ensartet. For eksempel kan man isolrike land få god utnyttelse av solenergi uten utbygd infrastruktur til oppvarming avvann.I dette kapitelet betraktes ulike aktuelle energikilder. Man ser på bruken av disse samtfordeler og ulemper med disse.7.1.1 Elektrisk energi – vannElektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. INorge er det i all hovedsak vann som anvendes gjennom vannkraftverk.Elektrisk kraft regnes som fornybar når den produseres i vannkraftanlegg, men ikkefornybar når den kommer fra termiske kraftverk som fyres med fossile brennstoff.Bildet under viser Lutufallet kraftverk i Trysil kommune.Figur 7.1 – Lutufallet kraftverkDen elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett, som igjen gir små taptil omgivelsene.Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm tilbelysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc.Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet somenergikilde. Dette er et særpreg i Norge i forhold til andre land i Europa.30

Mini- og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer og mer aktuelle de sisteårene.Fordeler: Allerede etablert en infrastruktur. God erfaring. Kostnadseffektiv metode. Med hensyn på utslipp av miljøfarlige gasser er dette en meget god løsning.Ulemper (gjelder ikke mini- og mikrokraftverk): Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes merelektrisk energi enn vi kan produsere, og det er per i dag ikke politisk stemning forå bygge ut nye, større vannkraftverk.7.1.2 BioenergiDenne energien er fornybar og produseres ved forbrenning av biomasse som foreksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass frakloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Varmen kan distribueres gjennomluft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg.Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonellved.Figur 7.2 – Trysil fjernvarme (Foto: Eiliv Sandberg)Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres tilboliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo dyrere blirdistribusjonen. En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvorvarmedistribusjonen er luftbåren. En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anleggi et bygg.31

Figur 7.3 – PelletskjelDet årlige uttaket av bioenergi i Norge ligger på ca. 16-17 TWh, noe som er ca 6% av detårlige energibehovet i Norge. Beregninger viser at det nyttbare potensialet - dvs. denmengden som det er teknisk, økonomisk og økologisk forsvarlig å ta ut - kan dobles til30-35 TWh per år.Figur 7.4 – Trysil fjernvarme og Trysil Skog (Foto: Eiliv Sandberg)Fordeler: Et miljømessig godt alternativ, basert på fornybare og lokale ressurser. Trevirke er CO2-nøytralt og trebasert bioenergi er i vekst. Et godt alternativ til olje- og elektrisitetsoppvarming. Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativtil elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. Forholdsvis rimelig.Ulemper: Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Kan bli mer konkurransedyktig først med økte priser på elektrisitet og olje. Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har, i dag,ofte en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludertboliger). Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrertilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag.32

Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold tilanleggets varmekunder.7.1.3 VarmepumpeEn varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn,jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. Det erviktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fraseg), slik som sjøvann og berggrunn.Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi.Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåreninstallasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindrelokale anlegg.Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket, og har blitt et populærtalternativ de siste 10 årene. Lave driftskostnader. Miljømessig et godt alternativ.Ulemper: Høye investeringskostnader i forhold til elektriske panelovner. Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader.7.1.4 PetroleumsprodukterOlje er en ikke-fornybar energikilde. Energien produseres ved forbrenning, og varmenkan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokaltdistribusjonsanlegg.Olje er et fossilt brensel, og dette medfører netto tilskudd av CO 2 til atmosfæren.Forbrenning av CO 2 gir også forurensning til omgivelsene som NO x , SO 2 , partikler ogstøv.Fordeler: Lave driftskostnader.Ulemper: Gir økt utslipp av klimagass Gir økt utslipp av forurensende partikler Gamle anlegg representerer en forurensning Begrensede reserver7.1.5 SpillvarmeUnder produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft ellervann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming avbygninger eller optimalisering av industriprosessen.Fordeler: Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur påspillvarmen.Ulemper:33

Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke detikke er bygget alternativ energiforsyning. Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere ennpotensielt tilgjengelig energimengde.7.1.6 SolenergiSola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve påjorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet istorskala har en ennå ikke lykkes med.Energiløsningen som typisk anvendes i dag: Elektrisitetsproduksjon. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem.Figur 7.5 - SolcellepanelFordeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, somfor eksempel vanlig elektrisitet på hytter og fritidshus.Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning.7.1.7 NaturgassNaturgass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge: sjøen)og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles tilforbruker via en utbygd infrastruktur eller transportmidler. Gassen forbrennes på stedetog produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjonssystem.Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner avvarme og elektrisitet.Fordeler: Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig ådistribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i storskala til utlandet i dag.34

Ulemper: Ikke fornybar energikilde. Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. Klimagassutslipp7.1.8 VindkraftVind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. En utfordring i Norge medvindkraft er at ressursene ofte ligger langt fra lastsentrene eller sterke punkt isentralnettet. Slik krever storstilt utbygging mange plasser store investeringer i kraftnett.Dette er investeringer som dels ser ut til å komme på plass ved at Statnett bygger nyeforbindelser i sentralnettet.Vindkraft sterkt voksende på verdensbasis. Ved utgangen av 2009 var det installert ca159 GW vindkraft i verden, ved utgangen av 2010 hadde installert vindkraft i verden økttil 194 GW.Figur 7.6 – Vindturbiner på HitraFordeler: Fornybar energikilde. Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge.Teoretisk verdi er tidligere antatt å være 76 TWh. Flytende offshore vindkraft er enteknologi under utvikling som har potensial for å øke mulig vindproduksjon drastiski forhold til teoretisk verdi på 76 TWh.Ulemper: Gir et inngrep i landskapet – estetisk innvirkning. Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knaptmarked og gunstigere rammebetingelser kan endre på dette.7.1.9 KullkraftKullkraft har vært den mest voksende energikilden i verden i en del år først på 2000tallet (se figur 7.7). Årsaken er stor tilgang på ressurser, store reserver, lett åtransportere, relativt lav kostnad og sterk økning i energibruk i folkerike land som foreksempel Kina og India. Det er forventet at bruken av kullkraft også i tiårene fremovervil øke men at veksten vil flate ut. Som med olje og naturgass benyttes kull til brensel ivarmekraftverk. Kullkraft slipper normalt ut betydelig mye mer CO2 som et tilsvarendegasskraftverk når man ser vekk i fra mulig CO2 håndtering. I en del tilfeller snakker mani størrelsesorden 2 ganger mer.35

Figur 7.7 – Prediksjon av bruk av energi fra ulike kilder frem til 2035 (reelle tall til og med 2008). Kilde:US Energy information administration (http://www.eia.gov/forecasts/ieo/world.cfm, gyldig 20/1 2012)Fordeler: Lave kostnader Store ressurser Lett å transportereUlemper: Gir økt utslipp (relativt sett mye større naturgass) av klimagass Gir økt utslipp av forurensende partikler Gamle anlegg representerer en forurensning7.1.10 KjernekraftKjernekraft har blitt mer aktualisert de siste år på grunn av sterkt økende utslipp avklimagasser i verden i dag og forventet økning i de neste tiårene (se figur 7.8). I praksiser det trolig bruk av alternativer til fossilt brennstoff som kan få bukt medklimagassutslippene. Det er lite trolig at man med økning i verdens befolkning ogøkonomisk utvikling i utviklingsland vil bruke mindre energi. Kjernekraft er derforaktualisert gjennom at disse i drift ikke slipper ut klimagasser som karbondioksid ellermetan og samtidig kan produsere elektrisk kraft i stor skala med etablert teknologi.Kjernekraft utnytter kjernefysiske prosesser til å produsere varme som igjen kan drive endampturbin og produsere elektrisitet. Et kjernekraftverk er altså et varmekraftverk medkjernefysisk materiale som brennstoff. Man er avhengig av god kjøling av reaktoren ogsterke sikkerhetstiltak for å hindre radioaktiv forurensing. Kjernekraft har et enormtforurensingspotensial både under drift og på grunn av avfallshåndtering, noe som erdeler av årsaken til at utbyggingen i det meste av den vestlige verden har stanset opp.36

Fordeler: Etablert teknologi Kan bygges i stor skala Kan gi nasjoner uavhengig energiforsyning (fjerner politiske pressmiddel fra andreland) Gir ikke klimagassutslipp i vanlig driftUlemper: Enorme konsekvenser om noe går helt galt under drift (slik man nesten fikk eteksempel på under tsunamien i Japan i 2011) Avfallshåndtering av radioaktivt materiale (både langtidslagring og sikring undertransport og lagring slik at materialet ikke kommer i gale hender) Vil alltid ha et potensial å gi muligheter for styresmakter eller andre med feilhensikter å kunne skade, enten ved forurensende materiale eller muligheter foratomvåpenFigur 7.8 – Prediksjon av utviklingen i utslipp av klimagasser. Kilde: US Environmental ProtectionAgency (http://www.epa.gov/climatechange/emissions/globalghg.html gyldig 20.01.2012)37